FRAMTIDENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

Transkript

1 FRAMTIDENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Fra møtet i kommunestyret den , saksnr. 40/11. Enstemmig vedtak: 1. Karmøy kommunestyre slutter seg til framlagte Tiltaksplan for framtidens helse- og omsorgstjenester Planen skal være retningsgivende for det videre arbeidet med å utvikle framtidens helse- og omsorgstjenester i kommunen. Kommunestyret forutsetter at aktuelle tiltak vurderes i de årlige budsjett- og økonomiplanene. 2. Det må arbeides videre i planen med utredning av behov, rekruttering, organisering og ledelse av sykehjem, lokalmedisinske sentre og fastlegetjenester. I planen må tilsvarende forhold utredes for rehabiliteringstjenesten og pleietjenester innen helse- og omsorgsetaten. 3. Bostandard ved sykehjem skal som hovedregel være en-mannsrom. For psykisk utviklingshemmede uten spesielle behov skal hovedregelen være 4-6 boenheter i hver bolig og som helst er lokalisert i et vanlig bomiljø. 4. Kommunestyret ber rådmannen undersøke om det er grunnlag for etablering av en interkommunal legevakttjeneste med øyeblikklig hjelp-døgntilbud som kan være driftsklar innen Etter at omtalte forhold er avklart, vurderes framtidig organisering av legevakttjenester i budsjett- og økonomiplan

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Reidar Bråtveit/Per A. Ulvedal Arkiv: G20 &30 Arkivsaksnr.: 11/980 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Hovedutvalg helse og omsorg Formannskapet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommunestyret FRAMTIDENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre slutter seg til framlagte Tiltaksplan for framtidens helse- og omsorgstjenester Planen skal være retningsgivende for det videre arbeidet med å utvikle framtidens helse- og omsorgstjenester i kommunen. Kommunestyret forutsetter at aktuelle tiltak vurderes i de årlige budsjett- og økonomiplanene. 2. Kommunestyret ber rådmannen undersøke om det er grunnlag for etablering av en interkommunal legevakttjeneste med øyeblikklig hjelp-døgntilbud som kan være driftsklar innen Etter at omtalte forhold er avklart, vurderes framtidig organisering av legevakttjenester i budsjett- og økonomiplan

3 SAKSFRAMSTILLING 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I mai sak nr 12/10 - vedtok Hovedutvalg helse og omsorg at det i løpet av høsten 2011 skulle foretas: en helhetlig vurdering av fremtidig driftstruktur innen omsorgstjenesten. Utgangspunktet var en krevende budsjettsituasjon med driftsreduksjoner og behovet for å få vurdert nødvendige og virkningsfulle grep. I juni 2010 inngikk helse- og omsorgsetaten avtale om rådgiverbistand med Ressurssenter for omstilling i kommunene RO. RO v/rådgiver Ottar Vist inngikk et strukturert samarbeid med en administrativ prosjektgruppe som inkluderte etatsledelse, stab, virksomhetsledere og tillitsvalgt. I august presenterte RO sine vurderinger og anbefalinger i notatet Pleie og omsorg, struktur og driftskostnader samt grad av optimal ressursutnyttelse. 1.2 Oppdrag og avgrensninger I sitt forslag til budsjett og økonomiplan for perioden la rådmannen fram notatet Framtidens omsorgstjenester i Karmøy kommune. I budsjettvedtaket - sak nr 67/10 - henvises det til dette notatet i pkt 8: I løpet av 1. halvår 2011 vil det bli utarbeidet en helhetlig sak med tiltaksplan for utforming av kommunens omsorgstjenester frem mot år Denne baseres på de strategier som er fastsatt og hovedgrep som er beskrevet Avgrensninger og struktur Saksomfanget er svært omfattende, og det har derfor vært nødvendig å avgrense sakens innhold til følgende tema: Heldøgns omsorgstjenester/hdo for eldre - kronisk syke/funksjonshemmede samt utviklingshemmede og mennesker med nedsatt funksjonsevne Samhandlingsreformen og nye kommunale oppgaver tilknyttet tjenesteyting/behandlingstilbud Videre er temaene Bygning/infrastruktur og kjøkken/vaskeri - samt ny teknologi Kompetansebehov/-utvikling omtalt først og fremst - i tilknytning til heldøgns omsorgstjenester. Saken er bygd opp med en innledning videre består den av to hoveddeler: Del I: Heldøgns omsorgstjenester status og utvikling fram mot 2020 Del II: Samhandlingsreformen nye oppgaver tilknyttet tjenesteyting/behandlingstilbud. Del II er tatt med fordi nye oppgaver i forbindelse med Samhandlingsreformen vil utgjøre en vesentlig del av helheten, når det gjelder den framtidige kommunale helse- og omsorgstjenesten. Avslutningsvis følger rådmannens vurderinger og anbefalinger.

4 1.3 Arbeidsprosessen Arbeidet med grunnlaget for saken har vært prosjektorganisert, og denne delen ble avsluttet 16. mars d.å. Underveis har det vært løpende informasjons- og dialogmøter med Hovedutvalget Prosjektorganisering Styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper Styringsgruppe har vært etatsledelsen, mens prosjektgruppen har bestått av brukerrepresentanter (Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne) samt ansatte og tillitsvalgte i helseog omsorgsetaten. Det ble etablert 4 arbeidsgrupper med ansatte i både helse og omsorg samt teknisk, tillitsvalgte og brukerrepresentanter fra Norsk forbund for utviklingshemmede. Gruppene arbeidet ut fra gitt mandat innen områdene nevnt under pkt I arbeidet ble det fokusert på å konkretisere framtidsbilder minimum fram til år BESKRIVELSE AV STATUS OG FRAMTID MED TILTAKSPLAN Som vedlegg I til saken følger en utfyllende beskrivelse av de forhold som er omtalt under dette hovedpunktet, og en samlet tiltaksplan følger som vedlegg II. 2.1 Heldøgns omsorgstjenester status og utvikling fram mot 2020 I statusbeskrivelsen vedrørende heldøgns omsorgstjenester fremkommer følgende: Kommunen har 9 enheter med heldøgns omsorgtjenester for eldre og somatisk syke -totalt 265 plasser. Hele 90 % av disse plassene er i institusjon. Mellom 80-90% av brukerne er demente. Kommunen har en dekningsgrad når det gjelder heldøgns omsorgtjenester for omtalte brukergrupper, på 18 %. I tillegg har kommunen noen boligtiltak med tilnærmet heldøgns omsorgtjenester for de samme brukergrupper. Institusjonenes størrelse varierer fra 16 til 59 plasser. Det er etablert en rehabiliteringsenhet med 4 sengeplasser ved Kopervik bu- og behandlingsheim. Tilnærmet 20 % av institusjonsplassene brukes til korttidsopphold. Tilsynslege- og terapeutressursene er lavt dimensjonert ved institusjonene. Institusjonstilbudet er i liten grad tilpasset dementes behov. Kommunen mangler tilpassede heldøgns omsorgtilbud til yngre brukere. Gjennomsnittutgiften til institusjonsdrift var i 2010 kr per plass/år. 185 personer med utviklingshemming mottar tjenester fra kommunen. I tillegg er det registrert 90 barn og unge (0-25 år) med varig nedsatt funksjonsevne. Det er etablert 16 bofellesskap - hoveddelen av boligene er 4`er boliger (fire boenheter i ett bygg/bolig), men størrelsen varierer fra 3-12 leiligheter. Små enheter skaper utfordringer når det gjelder faglig kompetanse og utnyttelsen av denne. Flere boliger mangler fellesstuer og hensiktmessige personalbaser. Gjennomsnittutgiften per boenhet til utviklingshemmede var i 2010 kr per plass/år. Det er foretatt en teknisk vurdering og funksjonalitetsvurdering av bygningsmassen (viser til vedlegg IV);

5 Skudenes bu- og behandlingsheim, Solheim (boliger for eldre i Skudenes) samt boligtiltak for utviklingshemmede i Eideveien 13 og Granveien 27 foreslås nedlagt/sanert/avhendet. Åkra bu- og behandlingsheim må vurderes pga. omfattende maurproblemer. Omsorgstjenesten har godt kvalifisert personell, men det er muligheter for å bedre styring/utnyttelse av dagens kompetanse. Det er betydelige utfordringer tilknyttet rekruttering av leger. Når det gjelder framtidige utfordringer, strategier/hovedgrep og tiltak beskrives følgende: Fremtidens hovedutfordringer er blant annet knyttet til nye brukergrupper, økningen i antallet eldre og knapphet på omsorgsytere. Disse utfordringene må møtes med forebygging/tidlig innsats, kvalitetsutvikling, forskning, kompetanseutvikling, bedre samhandling, aktiv omsorg og partnerskap med familie og lokalsamfunn. Kommunestyret har tidligere gitt sin tilslutning til at omsorgstjenesten i Karmøy kommune skal baseres på følgende strategi og hovedgrep; Forebygging og mestring - Partnerskap med familie og lokalsamfunn Koordinerte tjenester/helhetlige forløp Helhetlig og fleksibel omsorgstrapp Bærekraftige strukturer Bredere og fleksibel bruk av kompetanse Ny teknologi og Forventningsavklaring i forhold til borgere og brukere. Det vises til vedlegg III for utfyllende informasjon. Dette innebærer blant annet at heldøgnstjenester i omsorgsbolig skal være en av bærebjelkene i framtidens omsorgstjeneste. Sykehjem/institusjoner skal vanligvis bare benyttes til korttidsopphold/korttidsbehandlingsopphold. Videre skal heldøgns omsorgstjenester etableres i større enheter både når det gjelder tiltak for eldre/demente, utviklingshemmede og andre bruker-/pasientgrupper. Antall eldre vil øke noe mot 2020, mens antall demente vil øke til 610 personer i 2020 (480 personer i 2010) og 880 i Antall personer med utviklingshemming/nedsatt funksjonsevne antas å øke med 60 personer mot Kommunen har som mål å oppnå en dekningsgrad sett i forhold til befolkningsgruppen 80 år og eldre på 25 %. Dette betyr at antall heldøgns omsorgstjenester må økes med 185 plasser innen Det legges opp til at en fjerdedel av kommunens omsorgsplasser for eldre/somatisk syke skal benyttes til korttidsopphold i framtiden. Videre planlegges det for å gi utviklingshemmede/barn og unge med nedsatt funksjonsevne nødvendig bistand i form av heldøgns omsorgstjenester. Kommunen eier eller har tildelingsrett til en rekke boliger (trygdeboliger, omsorgsboliger o.l) for eldre/funksjonshemmede. Det foretas en vurdering av disse boligene med hensyn til framtidig bruk herunder eventuell avvikling av avtaler med private aktører.

6 Sett på bakgrunn av det ovennevnte anbefales følgende tiltak fram mot 2020: A. Heldøgns omsorgstjenester til eldre/somatisk syke Nr Tiltak Ferdig innen Netto Driftskos. Netto invest.k. 1. Omlegging av drift til korttidsplasser Kopervik bu- og behandlingsheim som nå 42 plasser Norheim bu- og behandlingsheim - benytte flerbruksrom; økning i antall plasser fra 32 til mill 3. Nybygg/ombygging Vea sykehjem, 2. byggetrinn. Nybygg 110 plasser - ca 60 av plassene til korttidsplasser - omsorgstjenesten demente/somatisk syke og resten Samhandlingsreformen mill* 110 mill 4. Kopervik bu- og behandlingsheim. Tilbygg 60 plasser Samhandlingsreformen mill** Norheim bokollektiv/bofelleskap nybygg 64 enheter for demente/somatisk syke. Storesund alderspensjonat ombygging til HDO 12 enheter for demente/somatisk syke. Skudenes bu- og behandlingsheim nybygg 48 HDOplasser/bofellesskap for demente/somatisk syke. Vurdering av framtidig drift Åkra bu- og behandlingsheim (inkl. boliger i Myrdalsvn). Maurproblemer - vurdering av dette forholdet før konklusjon vedr. framtidig drift. Mindre driftsenheter vurdere framtidig driftsform ; Fredheim bofellesskap, Løftentunet omsorgsboliger og Bygnestunet bokollektiv. Omsorgsboliger tilnærmet heldøgnsbemanning vurdere framtidig omsorgsnivå; Storesund alderspensjonat, Alderspensjonat Skudeneshavn, omsorgsboliger Kopervik aldershjem og omsorgsboliger Vea mill 64 mill mill 11 mill mill 1. halvår halvår halvår 2012 * bare driftskostnader tilknyttet drift korttidsplasser omsorgstjenesten er tatt med ** inkludere 10 mill til eventuell ombygging kommunal legevakt

7 B. Heldøgns omsorgstjenester til utviklingshemmede og barn/unge med nedsatt funksjonsevne Nr Tiltak 11. Ferdig innen Netto driftskos. Netto invest.k. Nybygg større enheter med samdrift Vea bofellesskap; 2-3 boliger/totalt boenheter *** 17 mill 12. Hålandshøgda bofellesskap nybygg 6 boenheter 2015 *** 8,5 mill 13. Mosbronveien bofellesskap nybygg 2 boenheter 2015 *** 3 mill 14. Thomasveien bofelleskap nybygg 6 boenheter 2020 *** 8,5 mill Nybygg av omsorgsboliger/bofelleskap - inntil boenheter 2020 *** 45 mill 16 Avlastningstjenester Ressurstilførsel til avlastningstiltak ved Avlastningshjemmet og Rusvikveien totalt 15 plasser *** 17. Avvikling/salg/opphør av avtaler Granveien 27 og Eideveien 13 (omsorgsboliger) totalt 8 plasser avvikles/selger. Brukere flyttes til andre tiltak Det foretas en vurdering av boliger (trygdeboliger, omsorgsboliger og lignende) for eldre og utviklingshemmede/funksjonshemmede mht. framtidig bruk herunder avtaler med private aktører. Vurdering av framtidig drift ved mindre driftsenheter - samt vurdering av samdrift Følgende mindre driftsenheter vurderes mht. framtidig drift; Dalabrekkå og Løftentunet bofelleskap. Følgende enheter vurderes mht. til framtidig samdrift; Rusvikveien, Hålandshøgda/ Øygardshaugen, Thomasveien og Moseveien/Mosbronveien halvår 2012 *** Ikke avklart framtidig sammensetning av brukere medfører problemer med å fastsette driftskostnader. Dagens(2010) gjennomsnittlige driftskostnad per boenhet/plass er 1,25 mill. per år. Noen brukere vil også flyttes fra enheter som avvikles. Det gjøres oppmerksom på at alle kostnadstall i tiltaksplanen er grove anslag. 2.2 Samhandlingsreformen nye kommunale oppgaver tilknyttet tjenesteyting/behandlingstilbud Regjeringen legger opp til at Samhandlingsreformen skal gjennomføres gradvis fra 1. januar og at lov om folkehelsearbeid, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester samt Nasjonal helseog omsorgsplan behandles av Stortinget innen juni 2011.

8 Samhandlingsreformen angir tre hovedutfordringer; 1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok, 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom og 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Samhandlingsreformen presenterer følgende hovedgrep som svar på disse utfordringene; 1. Klarere pasientrolle, 2. Ny framtidig kommunerolle, 3. Etablering av økonomiske insentiver, 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse, 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer og i tillegg andre strategiske tiltak (IKTsystemer, utvikling av en forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk). Kommunen vil få nye oppgaver i framtiden - idet nye pasientgrupper og behandlingsforløp vil bli overført fra spesialisthelsetjenesten. Regjeringen legger opp til at kommunen skal få ansvaret for - ferdigbehandlede/utskrivingsklare pasienter fra første dag. Planlagt gjennomføring er 1. januar øyeblikklig hjelp døgntilbud innen 1. januar videre vil kommunene fra få medfinansieringsansvar for medisinske pasienter som mottar tilbud fra sykehusene - og helseforetak og kommunen skal inngå avtaler om samarbeidsprosjekter/gradvis overføring av oppgaver til kommunen De nye pasientrettede oppgavene skal fullfinansieres - i vesentlig grad - gjennom overføring av ressurser fra helseforetakene. Karmøy kommune må - i samarbeid med helseforetaket planlegge etablering av tilbud om rehabilitering/habilitering, hastetilbud/øyeblikklig hjelp-døgntilbud, etterbehandling tidlig utskriving fra sykehus, lindrende behandling i livets sluttfase og lærings- og mestringstilbud. Et hastetilbud/øyeblikklig hjelp-døgntilbud må bestå av en sengepost - og denne må tilknyttes legetjenester/legevakttjenester. I Samhandlingsreformen anbefales det at disse nye behandlingstilbudene samlokaliseres i lokalmedisinske sentre sammen med andre kommunale tiltak/tjenester - og at disse sentrene samtidig utvikles til gode samhandlingsarenaer mellom helseforetaket og kommunen. Det er vanskelig å anslå behovet for nye korttidsbehandlingsplasser i kommunen, men det antas at Karmøy kommune vil ha behov for korttidsbehandlingsplasser innen Kommunens legetjeneste/legevakttjeneste vil ha en sentral rolle i framtidens helse- og omsorgstjeneste. Det stilles spørsmål ved om dagens to-delte legevakttjeneste er bærekraftig i framtiden både ut fra forsvarlighetsbetraktninger og kostnadsvurderinger. Det anbefales at kommunen tar kontakt med omkringliggende kommuner og undersøker om det er grunnlag for etablering av en interkommunal legevakttjeneste med øyeblikklig hjelp - døgntilbud innen

9 Dersom dette ikke lar seg realisere, anbefales det at Karmøy kommune etablerer en legevakttjeneste for hele kommunen i Kopervik. Dersom Samhandlingsreformen vedtas ut fra foreliggende tilrådninger, anbefales det at kommunen etablerer to lokalmedisinske sentre innen 2020 henholdsvis Vea lokalmedisinske senter (omsorgs- og kompetansesenter) og Kopervik lokalmedisinske senter med total sengeplasser for korttidsbehandling. Alle korttidsopphold korttidsplasser innen omsorgstjenesten og korttidsbehandlingsplasser/ Samhandlingsreformen - samles etter dette ved disse institusjonene. Videre anbefales det at det fremlegges Kommunal plan for rekruttering/ kompetanseutvikling Samhandlingsreformen innen 1. halvår Utvikling av helse- og omsorgstjenesten fra mot 2020 vil kreve en moderat bemanningsøkning og tilrettelegging innen kjøkken- og vaskerifunksjonen i kommunen. En sentral suksessfaktor tilknyttet Samhandlingsreformen er utviklingen innen IKT området og det anbefales en mindre investering til elektronisk meldingsutvikling. Sett på bakgrunn av det ovennevnte anbefales følgende tiltak fram mot 2020: C. Samhandlingsreformen - andre forhold Ferdig Netto Nr Tiltak innen driftskos Samhandlingsreformen - etablering av lokalmedisinsk senter Etablering av Kopervik lokalmedisinske senter. Det vises til tiltak nr. 1 og 4 i tiltaksplanen. Senteret vil ha totalt vel 100 plasser/herav 30 dobbeltrom. Primære pasientgruppe: yngre og kronikere. Etablering av Vea lokalmedisinske senter/omsorgs- og kompetansesenter. Det vises til tiltak nr. 3 i tiltaksplanen. Totalt vel 150 plasser/55 dobbeltrom. Primære pasientgruppe: eldre/demente. Vurdering av framtidig legevakttjenester; interkommunal eller kommunal legevakttjenester. Det vises til tiltak nr. 4 i tiltaksplanen. Plan for rekruttering/kompetanseutvikling - Samhandlingsreformen 2015 **** halvår halvår 2012 **** Netto invest.k Andre forhold Moderat bemanningsøkning vaskeri/kjøkken IKT meldingsutveksling bruk av e-melding 2,5 mill 0,5 mill **** Driftskostnader tilknyttet nye pasientrettede oppgaver i forbindelse med Samhandlingsreformen forutsettes fullfinansiert gjennom overføringer til kommunen. 3 RÅDMANNENS VURDERINGER OG ANBEFALINGER Det er gjennomført en omfattende gjennomgang av kommunens heldøgns omsorgstjenester til eldre, somatisk syke, utviklingshemmede og barn/unge med nedsatt funksjonsevne. Fortsatt gjenstår

10 vurderingen av den framtidig bruken av en del mindre driftsenheter, og det legges fram sak til politisk behandling når det gjelder disse forholdene, i løpet av 1. halvår Rådmannen konstaterer at kommunen står overfor betydelige utfordringer innen helse- og omsorgssektoren - både innen den tradisjonelle omsorgstjenesten og i forhold til den nye kommunerollen som følger av Samhandlingsreformen. Den framlagte tiltaksplanen er både omfattende og ambisiøs og vil kunne medføre betydelige kostnader for kommunen. Rådmannen mener derfor at aktuelle tiltak må ses i en helhet og avstemmes i forhold til kommunens økonomiske bæreevne. Det anbefales derfor at aktuelle tiltak vurderes under behandlingen av de årlige budsjett- og økonomiplanene. Rådmannen vil understreke at det ut fra utfordringsbildet er viktig at kommunen prioriterer følgende tiltak de nærmeste årene: Vea bofellesskap for utviklingshemmede Vea sykehjem, 2. byggetrinn/vea omsorgs- og kompetansesenter Etablering av et distriktsmedisinsk senter (Kopervik eller Norheim) med øyeblikklig hjelpdøgntilbud og herunder avklaring vedrørende framtidig organisering av legevakttjenestene (interkommunal eller kommunal) Rekruttering av kompetanse i tilknytning til Samhandlingsreformen rekruttering av leger må ha særskilt fokus, også ut fra situasjonen innen legetjenesten i kommunen. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign.

11 Vedlegg: Vedlegg I: Framtidens helse- og omsorgstjenester 2020 Vedlegg II: Tiltaksplan for framtidens helse- og omsorgstjenester 2020 Vedlegg III: Framtidens omsorgstjenester strategiens hovedgrep Vedlegg IV: Status institusjoner og boliger med heldøgns omsorgstjenester (HDO)

12 Vedlegg I: FRAMTIDENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER INNLEDNING I forbindelse med behandlingen av Budsjett- og økonomiplan fattet kommunestyret vedtak om at det skulle legges fram sak vedrørende kommunens omsorgstjenester frem mot 2020 i løpet av 1. halvår Etter at Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO) avga et notat vedrørende kommunens omsorgstjeneste, har det vært arbeidet med grunnlaget for saken i arbeidsgrupper og en prosjektgruppe - der brukerrepresentanter, tillitsvalgte og medarbeidere har vært deltagende. Dette vedlegget består av to hoveddeler: En del som beskriver og vurderer dagens situasjon og framtiden med fokus på heldøgns omsorgstjenester - først og fremst for eldre, demente, somatisk syke og utviklingshemmede. I tilknytning til dette har en også gitt beskrivelser og vurderinger tilknyttet bygningsmessige forhold, vaskeri/ kjøkken, teknologi og kompetanse. En annen del som omhandler Samhandlingsreformen og de nye oppgavene kommunen forventes å få innen området tjenesteyting/behandlingstilbud. Disse nye oppgavene vil utgjøre en så vesentlig del av framtidens helse- og omsorgstjenester at en har funnet det hensiktmessig å ta dette perspektivet med i saken - selv om nye lovforslag og Nasjonal helse- og omsorgplan ikke er behandlet av Stortinget. DEL I: HELDØGNS OMSORGSTJENESTER STATUS OG UTVIKLING FRAM MOT STATUSBESKRIVELSE 2.1 Status - heldøgns omsorgstjenester/hdo til eldre og somatisk syke Innledning Karmøy kommune har etter nedleggelsen av Kopervik aldershjem totalt 265 plasser med heldøgnstjenester fordelte på 9 institusjoner/boliger. Vel 90 % av heldøgnstjenestene drives som institusjoner og de resterende (Løftentunet og Bygnestunet) drives som omsorgsboliger med heldøgnstjenester. Vedlegg IV gir en oversikt aktuelle enheter (institusjoner og omsorgsboliger) Faktisk beskrivelse Brukergrupper Både institusjoner og omsorgsboliger yter tjenester til brukere med ulike behov/diagnoser, og det er i liten grad lagt opp til spesialisert drift. Fredheim, Bygnestunet og Løftentunet er heldøgnstjenester som i hovedsak retter seg mot demente. 145 av plasser er organiserte i egne avdelinger for demente. Interne oversikter viser imidlertid at andelen demente beboere i institusjonene totalt sett, utgjør mellom 80 og 90 prosent. Flesteparten av disse brukerne er eldre, men demens kan også forekomme hos personer helt ned i 40 års alderen.

13 Brukere i korttidsoppholdene er ofte personer som kommer rett fra et sykehusopphold. Mange av disse er svært syke, har gjerne flere diagnoser og kan ha omfattende behov for behandling, symptomlindring og pleie/omsorg. Mer enn halvparten av dødsfallene i institusjonene skjer i forhold til brukere som er tildelt korttidsopphold. Enhetenes størrelser og spesialisert enhet Institusjonenes størrelser varierer fra 16 plasser til 59 plasser. Med unntak av en egen rehabiliteringsenhet i somatisk avdeling ved Kopervik bu- og behandlingsheim (4 senger), er ingen av sykehjemmene/avdelingene spesialiserte med tanke på spesielle brukergrupper. Fordeling korttidsplasser langtidsplasser Ca 20 % av institusjonsplassene brukes til tidsavgrensede opphold. Resten av plassene brukes til langtidsopphold. I 2010 ble det tildelt 455 korttidsopphold av ulik varighet. I tillegg ble det tildelt vel 70 langtidsopphold. Flesteparten av de demente har langtidsplasser, og det har i mindre grad vært vanlig å tildele tidsavgrensede opphold til denne brukergruppen. Tilsynslege, fysio- og ergoterapi Tilsynslegene ivaretar en svært viktig funksjon i forhold til de som tildeles opphold i institusjonene. Omfanget av denne funksjonen har vært holdt på samme nivå i mange år. I gjennomsnitt tilsvarende 10 minutter pr. uke pr. bruker. Når det gjelder fysio- og ergoterapi, så er også dette tjenester med kapasitetsutfordringer og ytes med utgangspunkt i strenge prioriteringer. Kun et fåtall av de som er tildelt opphold i institusjonene mottar jevnlig disse tjenestene. Boliger med tilnærmet heldøgnsbemanning Ved noen av institusjonene er det i umiddelbar nærhet boliger som har tilnærmet heldøgnsbemanning. Felles for disse boligene er at de har eget personell på vakt store deler av dag/kveld - og nattevakt kan påkalles ved behov. Dette gjelder for følgende enheter: Storesund alderspensjonat med 12 boenheter. Alderspensjonatet i Skudeneshavn med 14 boenheter. Omsorgsboligene i tilknytning til tidligere i Kopervik aldershjem med 12 boenheter Omsorgsboligene på Vea med 17 boenheter Dette er boliger som vil bli vurdert - når det gjelder framtidig drift/bruk - i løpet av Det vil bli fremmet egen sak. Disse boligene er ikke medregnet i dekningsgraden Dekningsgrader grad av behovsdekning/ventelister Heldøgnstjenester i omsorgsbolig og institusjon er tjenester som rettes mot brukere med størst hjelpebehov. Mangelfull kapasitet i forhold til disse tjenestene kan utgjøre et betydelig problem. Med 265 plasser med heldøgnstjenester og vel 1440 i gruppen 80 +har Karmøy kommune en dekningsgrad på vel 18 %. Over tid har det vært flest som venter på korttidsopphold. Oversikter fra bestillerkontoret viser at også venteliste i forhold til langtidsopphold øker. I forhold til korttidsoppholdene har personer som er ferdigbehandlet status fra helseforetakene høy prioritet. Oversikter fra bestillerkontoret viser at det etter 1.tertial i perioden i snitt var mellom 30 og 33 personer som ventet på korttidsplass og mellom 4-12 som ventet på langtidsplass. Ventelister korttids- og langtidsopphold 1. tertial tertial korttidsopphold

14 1. tertial langtidsopphold KOSTRA Karmøy kommune har valgt å satse på institusjoner fremfor omsorgsboliger. Sammenlignet med andre kommuner har Karmøy kommune derfor en lav andel innbyggere over 80 år som bor i boliger med heldøgnsbemanning. Sett i forhold til kommunegruppe 13 har Karmøy flere institusjonsplasser pr 100 i gruppen 80+ enn det kommunegruppe 13 har, mens gjennomsnittet for Rogaland er noe høyere enn nivået i Karmøy Kostnader tilknyttet dagens HDO Demente, kronisk syke og funksjonshemmede Sammenligninger mellom institusjoner viser at de største institusjonene har lavest driftskostnad pr seng, men for å oppnå gode driftsfordeler må byggets utforming være god. Mindre institusjoner får færre senger å dele felleskostnader på. Gjennomsnittlig driftsutgifter ved institusjoner i Karmøy var kr i I tillegg er det en del enheter for eldre (Løftentunet), organisert som bokollektive løsninger med fast bemanning, disse har en årlig driftskostnad rundt (basert på regnskap 2010) Vurdering av dagens HDO til eldre og somatisk syke Heldøgnstjenester til demente brukere Demente brukere utgjør en stor andel av de som tildeles heldøgnstjenester i institusjon eller i bemannet omsorgsbolig. Behovet for heldøgnstjenester for denne gruppen er stort, og demente må ofte plasseres i somatiske avdelinger i påvente av ledig plass i en demensavdeling. Ofte er dette lite gunstig både overfor de demente, men også i forhold til andre brukere. Mer enn halvparten av plassene er forbeholdt demente, men er i realiteten i liten grad tilpasset de dementes behov. Med unntak av Fredheim og omsorgsboligene Bygnestunet og Løftentunet er boenhetene i liten grad utformet slik at de dekker de dementes behov. Evalueringene av det totale tjenestetilbudet til disse brukere påpeker at enhetene/avdelingene i sykehjemmene er for store og er krevende å orientere seg i. I forhold til demente kan dette medføre uro og uønsket adferd. Mange av disse avdelingene ligger i tillegg i 2/3 etasje. Dette begrenser de dementes mulighet til å gå ut. I tillegg er utearealet i liten grad tilpasset de dementes behov. Dette bidrar til at tjenestene i for liten grad preges av aktivitet og opprettholdelse av ferdigheter/funksjonsnivå. For demente med særlig vanskelig adferd er mulighetene for nødvendig skjerming svært begrensede. Dette medfører ofte utfordringer både i forhold til den demente selv, i forhold til andre beboere og i forhold til ansatte. Heldøgnstjenester til kronisk syke Heldøgnstjenester til somatisk syke og funksjonshemmede ytes hovedsakelig i form av tidsavgrensede opphold, men også som langtidsopphold i institusjon. Mange av de som utskrives fra sykehus er svært syke, har gjerne flere diagnoser og kan ha omfattende behov for behandling, symptomlindring og pleie/omsorg. Kapasitetsutfordring i kombinasjon med liten grad av oppgavefordeling mellom institusjonene medfører at brukere som har behov for flere korttidsopphold opplever å måtte forholde seg til forskjellige institusjoner. Dette medfører liten grad av kontinuitet i forløpet og blir krevende for både brukere/pårørende og ansatte.

15 Tjenestetilbudet til brukere i langtidsopphold er i for liten grad preget av aktivitet og med fokus på mestring. Knapphet på fysio- og ergoterapeuter bidrar til at effekten av opptrenings- og rehabiliteringsoppholdene ikke er optimale. Vurdering av heldøgnstjenestene til yngre brukere Spesielt yngre funksjonshemmede og yngre med kroniske lidelser etterspør tjenester som er spesialiserte og ellers tilpasset aldersgruppen. Mangel på denne form for tilpasning medfører at mange vegrer seg for å ta imot de heldøgnstjenestene som kan tildeles i Karmøy. Fra denne brukergruppen tilbakemeldes det særlig i forhold til manglende opptrening, rehabilitering og aktivitet generelt. 2.2 Status heldøgns omsorgstjenester/hdo for utviklingshemmede og barn/unge med nedsatt funksjonsevne Innledning Brukergruppen utviklingshemmede og barn og unge (0-25 år) med nedsatt funksjonsevne er sammensatt og har til dels svært ulike behov for tilrettelegging og tjenester i hverdagen Faktisk beskrivelse Det er ca 185 personer med utviklingshemming som mottar tjenester fra Helse- og omsorgsetaten. I tillegg er det registrert 90 barn og unge i alderen 0-25 år med varig nedsatt funksjonsevne uten diagnose utviklingshemming. Erfaringsmessig vil det i hvert årskull være ca 4 barn som har behov for omfattende tilrettelegging og tjenester. Det er 16 bofellesskap for personer med utviklingshemming i kommunen. Hoveddelen av boligene er 4`er boliger (fire boenheter i ett bygg/bolig), men størrelsen varierer fra 3-12 leiligheter. Det er boliger for utviklingshemmede i alle soner i kommunen. Institusjonsavlastning for barn og unge med utviklingshemming gis i dag på Avlastningshjemmet. Bo-/avlastningstilbud til barn som på grunn av medisinske problemstillinger eller utfordrende atferd har behov for et skjermet tilbud, gis i Rusvikveien. Etterspørsel etter tjenester til barn og unge med andre typer funksjonsnedsettelser er økende. Dette er barn som ikke har diagnosen utviklingshemming - eller er i grenseområdet for denne diagnosen. Barna identifiserer seg ikke med de andre brukerne i avlastningstilbudene og ønsker andre typer tilbud Dekningsgrader grad av behovsdekning/ventelister Det er 8 personer på venteliste for botilbud, derav 2 personer med omfattende behov. Det er også 8 personer på venteliste til tilbud på Avlastningshjemmet, Helgeavlastningen og i Barneboligen, Rusvikvn. 3a. I perioden frem til 2020 er det 55 barn som antas å ha et avlastningsbehov, derav 35 barn som har behov for så omfattende tilrettelegging at de antas å ha behov for avlastning i overfor nevnte tiltak Kostnader tilknyttet dagens HDO til utviklingshemmede I boliger for psykisk utviklingshemmede og andre mennesker med nedsatt funksjonsevne tildeles ressurser etter individuelle brukerbehov, disse kan derfor variere en del. Vanlig kostnadsbilde i en slik enhet er ca i årlige driftsutgifter pr. plass. Også innenfor slike boliger har størrelse noe å si for muligheten til kostnadseffektiv drift.

16 2.2.4 Vurdering av dagens HDO til utviklingshemmede Dagens organisering der de fleste botilbudene er små enheter i store og sammensatte virksomheter medfører små og sårbare fagmiljøer. Dette medfører at den faglige ledelsen av en del boliger blir svakere enn ønskelig. Det er i dag lite samdrift med tanke på systemutvikling, vikarutveksling, veiledning, opplæring og kompetanseheving boligene imellom. Fagområdene relatert mot mennesker med utviklingshemming er i rivende utvikling og krever kontinuerlig oppdatering. Det er mange ansatte med høy kompetanse i tjenestene, men det er en utfordring å få styrt kompetansen til der den trengs mest til enhver tid. Brukere med sammensatte funksjonsvansker og/eller utfordrende atferd har behov for særlig tilrettelegging og kompetanse i tjenestene. Andre grupper som krever spesiell kompetanse er eldre utviklingshemmede, samt barn og unge med psykiske lidelser og /eller utfordrende atferd. Lov om sosiale tjenester, Kap. 4a Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelt personer med psykisk utviklingshemming stiller store krav til utdanning, veiledning og kompetanse i tiltak rundt denne gruppa. De fleste boligene er 4`er boliger, der kun ca halvparten av boligene har fellesarealer i form av felles stue. Fellesstue er et viktig virkemiddel for sosial nettverksbygging for brukerne, og har også en positiv effekt med tanke på ressursutnytting og kostnadseffektiv drift. De fleste leilighetene er små med tanke på multifunksjonshemmede brukere med mange, store og plasskrevende tekniske hjelpemidler. Mange av botilbudene har også små og uhensiktsmessige personalbaser. I noen av boligene har dette medført krav om utbedring fra Arbeidstilsynet. Bemanningen i tjenestene kjennetegnes av tverrfaglig sammensatte personalgrupper. De siste årenes fokus på reduksjon av deltidsstillinger har hatt stor betydning for stabiliteten og kontinuiteten rundt brukerne. I enkelte boliger ser en som følge av dette en klar nedgang i utfordrende atferd. En ser at det kan være hensiktsmessig med noe større bofellesskap, samlokalisering av boliger og samdrift av boliger, enn det en har hatt tradisjon for hittil. NFU har gitt uttrykk for at de ikke ønsker større boliger enn 4-6 boenheter, og ikke flere enn 2 boliger samlokalisert. Det har i lengre tid vært behov for større differensiering av avlastningstilbudet enn det en kan få til ut fra dagens kapasitet. Det er behov for differensiering ut fra både aldersgrupper, funksjonsnivå og type tilbud. Nye brukergrupper stiller kommunen overfor nye krav til innhold og organisering av tjenester som en hittil ikke har klart å møte i tilstrekkelig grad. Det er behov for nytenking i tjenestene til både nye og tradisjonelle brukergrupper. På brukerundersøkelsen høsten 2009 scorer kommunen dårlig på områdene brukermedvirkning og sosialt liv. Å gi brukerne mulighet til å fremme sine meninger om saker som har innflytelse på deres livssituasjon må ha økt fokus i tiden fremover. 2.3 Status bygninger heldøgns omsorgstjenester/hdo Innledning Grunnlaget for statusbeskrivelsen er en teknisk vurdering og funksjonalitetsvurdering av samtlige institusjoner og boliger med heldøgnsomsorg (HDO-boliger) innen helse- og omsorgsetaten. Det ble utarbeidet eget skjema der hvert enkelt bygg ble gjennomgått av en kommunal arbeidsgruppe og vurdert i forhold teknisk stand og funksjonalitet i forhold til brukerne. Mht teknisk stand ble det brukt oppdaterte resultater fra et landsomfattende prosjekt ( ) utført av Multikonsult på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund. Her ble alle kommunens bygg vurdert mht oppgraderingsbehov og vedlikeholdskostnader. Institusjoner og boliger med heldøgnsomsorg ble gjennomgått med hensyn til: bygningsmessig kvalitet størrelse på driftsenhetene

17 ombyggingspotensiale utbyggingspotensiale bindingstid knyttet til Husbankfinansiering funksjonalitet i forhold til brukerne Husbankens krav til utforming av institusjoner og boliger Det er også foretatt en områdeanalyse som primært tar utgangspunkt i de bygninger det i dag er heldøgns tjenester og om det vil være mulig å etablere bærekraftige enheter basert på strategier og hovedgrep, jf. pkt Sentralt blir særlig størrelsen på området og beliggenhet ift til senterfunksjoner og kommunikasjon samt boligområder nåværende ev. framtidige. Noen av de beskrevne områder forutsetter endring av gjeldende kommuneplan eller utarbeidelse/endring av planer på et lavere plannivå Beskrivelse av bygningsmasse og områdebeskrivelse Kommunen har en bygningsmasse som fordeler seg på institusjoner og boliger med heldøgnsomsorg(hdo-boliger). Bygningene er spredt i samtlige 5 soner og er av ulik størrelse og kvalitet. Institusjonene er oppført i perioden fra 1948 fram til i dag, da Vea sykehjem på 46 plasser er under oppføring. De to eldste institusjonene Kopervik aldershjem (1948) og Avaldsnes aldershjem (1960) ble vedtatt avviklet jfr. kommunestyrets vedtak til budsjett og økonomiplan for Utbygging av 61 boliger med heldøgnsomsorg ble etter kommunestyrevedtak i 1998 gjennomført basert på offentlig/ privat samarbeid og bygningene eies i dag av private selskap. De øvrige 123 HDO-boligene eies av kommunen. HDO-boligene har for øvrig (i hovedsak) god standard. Det er behov for mindre forbedringer som støyisolering og noe tilrettelegging for funksjonshemmede ved noen av boligene. Mange HDOtilbud består av få boenheter. Det henvises til vurdering pkt samt skjematisk oversikt over institusjoner og HDO-boliger der kartleggingsdata, status og vurdering er medtatt. Jf. vedlegg 5. Områdebeskrivelse Utbyggingsmuligheter nær institusjoner/hdo-boliger og andre aktuelle områder: Skudeneshavn: Det er noe areal ved Skudenes bu og behandlingsheim og potensielt mer ved f.eks. sanering av gamle trygdeboliger (Solheim). Nær HDO boligene på Hålandshøgda kan det på kommunal tomt bygges ut med boliger. Veakrossen/Vea Vest: Nær Vea sykehjem er det er muligheter for ytterligere utbygging av 55 institusjonsplasser og videre bygging av HDO-boliger/andre boliger i området. Kopervik: Ved Kopervik bu- og behandlingsheim er det er muligheter for ytterligere utbygging av institusjonsplasser. Bygnes Øst v/ Bygnes Hageby vurderes som et egnet område for HDO boliger. Det samme gjelder området sørøst for HDO boligene i Rusvikveien. Avaldsnes: Areal nær Løftentunet kan bygges ut med boliger. Dette krever reguleringsendring. Området er definert som LNF i kommuneplanen. Torvestad/Storesund: Sanering av trygdeboliger nær Storesund bu og behandlings-heim gir mulighet for utbygging av HDO-boliger, ellers begrenset areal i nærheten. Norheim: Areal nær Norheim bu- og behandlingsheim kan bygges ut med HDO - boliger/institusjonsplasser.

18 2.3.2 Kostnader - bygningsmasse Sammenholdt med å bygge nytt, er det forholdsvis høye kostnader knyttet til renovering og opprustning av institusjoner/boliger. En ombygging vil med dagens priser beløpe seg til kr pr. kvadratmeter, nybygg kr Et nybygg vil redusere tekniske driftutgifter på opp mot 2/3 og da særlig ift energi. Brukerkrav vil bedre kunne innfris ved nybygg og derved gi optimalisert drift. Det er derfor viktig at nytteverdien av ombygging vurderes opp mot avhending/sanering til fordel for nybygg Vurdering av bygningsmasse Institusjoner/HDO-boliger Følgende bygninger foreslås sanert eller avviket: Skudenes bu og behandlingsheim (59 plasser): Med grunnlag i statusbeskrivelse bør bygget saneres etter 2020 for å gi rom til bygging av HDO-boliger. Driften kan opprettholdes fram mot 2020 under forutsetning av at det utføres nødvendig ekstraordinert vedlikehold beregnet til 2 mill. Solheim Skudeneshavn (10 boenheter): Bør saneres for fristilling til ev. nye HDO-boliger. Eideveien 13 (4 boenheter): Bygningen er lite egnet bør avhendes Granveien 27 (4 boenheter): Bygningen er lite egnet bør avhendes Følgende bygning bør vurderes særskilt Åkra bu og behandlingsheim (31 plasser): Et omfattende og gjentagende maurproblem krever at bygget snarest må gjennomgå en omfattende vurdering før endelig konklusjon levetid/ombygging/sanering. En slik vurdering er av eiendomsavdelingen kostnadsberegnet til kr Andre forhold Omsorgstjenestene kan drives mer rasjonelt dersom det bygges flere HDO-boliger på nærliggende tomter der dette er mulig. Det anbefales at videre utbygging skjer nær institusjoner og HDO-boliger der det er utbyggingsmuligheter. Omsorgstjenestene kan da driveres mer rasjonelt. Kommunen eier eller har tildelingsrett til en rekke boliger (trygdeboliger, omsorgsboliger o.l.) til eldre/utvi9klingshemmede/funksjonshemmede. Innen utgangen av 2012 vurderes framtidig bruk av disse boligene. Privat eide omsorgsboliger som ikke er tilpasset framtidige behov, anbefales sagt opp når Husbankens krav til leietid opphører. 2.4 Status - støttetjenester Kjøkken Kommunens 4 institusjonskjøkken ble oppgradert og renovert i 2006/2007. Disse er lokalisert ved bu- og behandlingsheimene (Skudenes, Åkra, Kopervik og Storesund). Nykokt varm mat distribueres til institusjoner og hjemmeboende. Vaskeri Kommunens tre vaskeri ble renovert i De er lokaliser ved bu- og behandlingsheimene (Skudenes, Kopervik og Storesund). Vaskeriene vasker sengetøy, håndklær, uniformstøy og privat til samtlige beboere ved institusjonene. Videre vaskes for HDO-boligene Bygnestunet og Løftentunet (kun sengetøy og håndklær) Vurdering av støttetjenester Kjøkken

19 I hovedsak fungerer kommunens kjøkken tilfredsstillende. Basert på dagens produksjon, har kjøkkenet ved Storesund bbh for lite areal knyttet til lager og uttransportering. Det er muligheter for økt produksjon under forutsetning av økt bemanning. Vaskeri Produksjonen fungerer totalt sett tilfredsstillende. Det er muligheter for økt produksjon ved samtlige 3 vaskeri under forutsetning av økt bemanning. 2.5 Status - teknologi Innledning Med omsorgsteknologi menes her IKT-baserte løsninger til bruk i omsorgstjenestene: Kroppssensorer eller biosensorer kan brukes til å overvåke helsetilstand. Måling og evaluering av f.eks. hjerterytme, lungekapasitet, blodverdier og anfall. Smarthusteknologi er teknologier installert i boliger kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Sporingsteknologi er utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon. Automatiserte maskiner eller roboter kan bidra til å løse praktiske oppgaver i hjemmet, som rengjøring, personlig service og hygiene, funksjonsstøtte og rehabiliteringshjelp. Administrativ teknologi er datasystemer kan brukes til å forbedre arbeidsflyt med tids- og funksjonsplanlegging, forenkle samhandling mellom ulike aktører, tilgjengeliggjøre og sammenstille informasjon. Bruk av bærbare enheter muliggjør økt mobilitet Status - teknologi Pasientalarmsystemer brukes ved institusjoner og noen bofellesskap. Videre benyttes trygghetsalarmer og administrativ teknologi (fagsystem, elektronisk oppslag m fl) Helsenettet er på plass og klart/tilrettelagt for elektronisk meldingsutveksling mellom lege, omsorgstjeneste, sykehus og etter hvert apotek. Nye Vea sykehjem, Kopervik BBH, Norheim BBH og til dels Storesund BBH har infrastruktur for smarthusteknologi Trygghetsalarmsystemet har en begrenset mulighet for utvidet konsept - brann, fallalarm med mer Kostnader tilknyttet teknologi Dagens kostnader dekkes over driftsbudsjettet og ved nybygg/rehabilitering. Noen teknologihjelpemidler får brukerne dekket (ev. egenandel) etter vedtak ved NAV hjelpemiddelsentral eller kommunens bestillerkontor. Det må påregnes en forholdsmessig større økning av kostnadene, men da ut fra en kost/nyttevurdering ved at arbeidsinnsats kan i større grad rettes i direkte bruker/pasientkontakt. Den danske regjeringen har avsatt 3 milliarder danske kroner i perioden til økt bruk av arbejdskraftbesparende teknologi og nye arbeids- og organisationsformer. På bakgrunn av St. meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, har regjeringen nedsatt et utvalg som skal bl.a. utrede bruk av ny teknologi ift framtidens omsorgsutfordringer. Utvalgets utredning og innstilling skal leveres i løpet av 1. halvår Meld. St. 16 Nasjonal helse og omsorgplan ( ) fokusere på dette både i kapittel 5 og 8.

20 2.5.3 Vurdering av teknologi Kommunens overordnede IKT-strategi for har følgende visjon: Karmøy skal aktivt utnytte moderne informasjons og kommunikasjonsteknologi til å skape tilgjengelig og effektiv forvaltning og gode tjenester til innbyggere og næringsliv. Det et stort potensial ved økt bruk av ny teknologi: Dette vil kunne forbedre kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene. 2.6 Kompetanse Status - kompetanse i hjemmetjenesten, boliger heldøgnsomsorg og kort- /langtidsopphold Det er et solid bilde som tegner seg av grunnkompetansen i omsorgstjenesten. Hjemmetjenesten har flest høyskoleutdannede, mens andel i institusjoner og boliger heldøgnsomsorg er lavere. Det er få faste stillinger for ufaglærte, og disse omgjøres til fagarbeider- eller høyskolestillinger ved ledighet. Tilsynslegefunksjonen er organisert med små deltidsstillinger. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse (faste hjemler) i omsorgstjenesten er på 68,5 %. Spesialkompetanse En stor andel ansatte både med høyskoleutdanning og fagarbeiderutdanning har spesialisert seg innen ulike retninger som for eksempel eldreomsorg, psykisk helsearbeid, rehabilitering, kreftomsorg/lindrende behandling, pleie- og behandling av kroniske sår og rusproblematikk Rekruttering Periodevis er det problematisk å få tilstrekkelig sykepleierdekning i enkelte virksomheter. Det er merkbart lettere å rekruttere sykepleiere til hjemmetjenesten enn til institusjonene. Til fagarbeiderstillinger er rekrutteringen god med mange søkere til stillingene Organisering av kompetansen Omsorgstjenesten har en tradisjonell måte å organisere kompetansen på ved at ansatte i all hovedsak arbeider innenfor en virksomhet. Det er liten praksis på at personell flyter mellom flere virksomheter. Det er ikke system eller kultur for å samkjøre kompetansen mer fleksibelt og helhetlig Status mestringskompetanse Fagligheten i omsorgstjenesten har et sterkt fokus på å gjøre for og yte stor omsorg til brukerne. Dette er positivt, men tjenesten kan med fordel øke fokuset på å motivere tjenestemottaker til å mestre hverdagen ut fra egne forutsetninger Vurdering av dagens kompetanse Andelen av høyskoleutdannet personell og fagarbeidere, vurderes som god, men det er noe skjevfordeling mellom funksjonene. Både grunnkompetanse og spesialkompetanse kan man bli bedre på å styre dit behovet er størst og brukes på tvers av virksomheter. Det er generelt store utfordringer i forhold til rekruttering av leger. Fysioterapeuter, ergoterapeuter og miljøarbeidere som har kompetanse på mestring, er i for liten grad involvert i tjenestetilbudet da kapasiteten er for liten. 3 UTVIKLINGEN MOT 2020

21 3.1 Beskrivelse av framtidens utfordringer St. meld. 25 Omsorgsplan 2015 Denne meldingen fremhever følgende utfordringer: Nye brukergrupper Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne samt større spekter av helsemessige og sosiale problem. Helhetlig livsløpsperspektiv på tjenestetilbudet forutsettes. Aldring Behovsvekst som følge av økningen i antall eldre. Økt sykdomsforekomst blant eldre. En av de største omsorgsutfordringene vi vil stå overfor er knyttet til forekomst av demens. Knapphet på omsorgsytere Ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige Medisinsk oppfølging Personer med kroniske og sammensatte lidelser, demnes og psykiske problemer vil i økende grad ha behov for koordinerte tjenestetilbud fra både helseforetak og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Aktivitet Undersøkelser viser at dagens omsorgstilbud ikke dekke psykososiale behov, og at tjenestene må gis en mer aktiv profil. Spesielt viser undersøkelser svakheter knyttet til dagligliv, måltider, aktivitet samt kulturelle forhold. 3.2 Hvordan møte framtidens utfordringer - strategi og hovedgrep St. meld. 25 Omsorgsplan 2015 Meldingen presenterer disse strategiene/hovedgrepene: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Utfordringene i den lokale omsorgstjenesten forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer, personellinnsats, kompetansebehov og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser. I tillegg vektlegges en styrket brukerinnflytelse. Kapasitetsvekst og kompetanseheving En av de største utfordringene fremover blir å sikre tilgang på tilstrekkelig helse- og sosialpersonell. Å styrke den faglige kompetansen vil være en viktig strategi for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet. Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Både helseforetakene og kommunene har utfordringer som særlig knyttes til brukere som trenger langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. Et viktig organisatorisk grep vil være å ha en god balanse i tjenestetilbudet, bygge opp en fleksibel omsorgstrapp. Det vil være en god ressursutnyttelse å optimalisere balansen mellom sykehjem, omsorgsboliger, dagtilbud og hjemmetjenester. Fremtidige brukere vil være avhengige av samhandling mellom helseforetak og kommune og at tjenestene utgjør en sammenhengende behandlingskjede. Aktiv omsorg Aktivitet, kultur og trivsel er sentralt og må være grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Dette vil forutsette en større faglig bredde i omsorgssektoren. Partnerskap med familie og lokalsamfunn

22 Pårørende, brukerorganisasjoner og ideelle organisasjoner gjør en betydelig innsats på omsorgsfeltet. Fremover må forholdene ytterligere tilrettelegges slik at denne innsatsen opprettholdes og videreutvikles Omsorgstjenester i Karmøy strategi og hovedgrep I budsjettvedtaket ( ), sak 67/10 i pkt 8 framgår det at helhetlig sak med tiltaksplan for utforming av kommunens omsorgstjenester frem mot år skal baseres på følgende: Framtidens omsorgs tjenester - strategi Forebygging og mestring Partnerskap med familie og lokalsamfunn Koordinerte tjenester/helhetlige forløp Helhetlig og fleksibel omsorgstrapp Bærekraftige strukturer Bredere - og fleksibel bruk av kompetanse Ny teknologi Forventningsavklaring borgere/brukere Framtidens omsorgs tjenester hovedgrep De ulike elementene i strategien er beskrevet nærmere i hovedgrep og disse angir fokus og ramme for tiltakene. Tiltakene skal samlet gi grunnlag for en helhetlig og bærekraftig utvikling av framtidens omsorgstjenester. Hovedgrepene gjengis i sin helhet i vedlegg III. 3.3 Fremtidens brukergrupper og tjenester heldøgns omsorgstjenester Innledning Tjenestene som planlegges bør ha en mer aktiv profil, legge til rette for brukermedvirkning samt deltakelse fra pårørende/familie og lokalmiljøet Utvikling - omsorgstjenestenes brukergrupper og tjenestetilbud Sitat fra St.meld.nr. 25 ( ): Morgendagens brukere vil ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere, men også andre ressurser til å mestre dem. Fremtidas brukere vil både bestå av nye generasjoner eldre og flere yngre tjenestemottakere, som alle vil kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud Nye brukergrupper og deres pårørende stille andre krav til innhold og organisering av tjenestene enn det som gjelder for de tjenestene som er etablerte. Brukere/pårørende fremstår som rettighetsbevisst og forventer i større grad enn tidligere å kunne påvirke innholdet i tjenestene. Det stilles krav om tilrettelegging i forhold til egenmestring og økt grad av medvirkning/styring. Videre stilles det større krav til differensiering av tjenestene fra ulike brukergrupper som ikke identifiserer seg med hverandre. Foreldre etterspør i større grad veiledning i forhold til å forebygge og å håndtere utfordrende adferd hos barn/unge med ulike diagnoser/funksjonshemninger. Veiledningen ønskes gitt i egne hjem - eller der barnet ellers oppholder seg. I tillegg til økt etterspørsel fra yngre brukere øker også andelen av eldre brukere med utviklingshemming. Fra barn/unges foresatte stilles det krav om helhetlig tjenesteforløp i et livsløpsperspektiv. Dette er forhold som krever samarbeid på tvers av ulike etater internt i kommunen og samarbeid med spesialisthelsetjenesten.