MØTEINNKALLING. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Ekstraordinært møte.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Ekstraordinært møte. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19 /22 eller til valg@karmoy.kommune.no. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 34/11 08/268 ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG 35/11 04/117 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKETID 1. OG 2. JULEDAG - GUTENBERG 36/11 11/445 RESTAURANTHUSET SØKNAD OM UTVIDET SKJENKETID 1. OG 2. JULEDAG 37/11 09/2742 MØTEPLAN HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG 38/11 11/2654 EVENTUELT Karmøy rådhus, Leif Malvin Knutsen Leder Reidar Bråtveit Helse- og omsorgssjef

2 Sak 34/11 ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/268 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 34/11 Hovedutvalg helse og omsorg ORIENTERING OM SAKEN FRAMTIDENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 2020 Helse- og omsorgssjefen vil orientere i møtet. 2. NOTAT FRA RO (RESSURSSENTER FOR OMSTILLING I KOMMUNENE) PLEIE OG OMSORG, STRUKTUR OG DRIFTSKOSTNADER SAMT GRAD AV OPTIMAL RESSURSUTNYTTELSE Dette notatet er en del av grunnlaget for saken i pkt. 1. Helse- og omsorgssjefen vil orientere i møtet.

3 1. FRAMTIDENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 40/11 Behandling: Ordfører foreslo at parentes i pkt 3 utgår. Innstillingen med ordførers redigering enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre slutter seg til framlagte Tiltaksplan for framtidens helse- og omsorgstjenester Planen skal være retningsgivende for det videre arbeidet med å utvikle framtidens helse- og omsorgstjenester i kommunen. Kommunestyret forutsetter at aktuelle tiltak vurderes i de årlige budsjett- og økonomiplanene. 2. Det må arbeides videre i planen med utredning av behov, rekruttering, organisering og ledelse av sykehjem, lokalmedisinske sentre og fastlegetjenester. I planen må tilsvarende forhold utredes for rehabiliteringstjenesten og pleietjenester innen helse- og omsorgsetaten. 3. Bostandard ved sykehjem skal som hovedregel være en-mannsrom. For psykisk utviklingshemmede uten spesielle behov skal hovedregelen være 4-6 boenheter i hver bolig og som helst er lokalisert i et vanlig bomiljø. 4. Kommunestyret ber rådmannen undersøke om det er grunnlag for etablering av en interkommunal legevakttjeneste med øyeblikklig hjelp-døgntilbud som kan være driftsklar innen Etter at omtalte forhold er avklart, vurderes framtidig organisering av legevakttjenester i budsjett- og økonomiplan

4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Reidar Bråtveit/Per A. Ulvedal Arkiv: G20 &30 Arkivsaksnr.: 11/980 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Hovedutvalg helse og omsorg Formannskapet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommunestyret FRAMTIDENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre slutter seg til framlagte Tiltaksplan for framtidens helse- og omsorgstjenester Planen skal være retningsgivende for det videre arbeidet med å utvikle framtidens helse- og omsorgstjenester i kommunen. Kommunestyret forutsetter at aktuelle tiltak vurderes i de årlige budsjett- og økonomiplanene. 2. Kommunestyret ber rådmannen undersøke om det er grunnlag for etablering av en interkommunal legevakttjeneste med øyeblikklig hjelp-døgntilbud som kan være driftsklar innen Etter at omtalte forhold er avklart, vurderes framtidig organisering av legevakttjenester i budsjett- og økonomiplan

5 SAKSFRAMSTILLING 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I mai sak nr 12/10 - vedtok Hovedutvalg helse og omsorg at det i løpet av høsten 2011 skulle foretas: en helhetlig vurdering av fremtidig driftstruktur innen omsorgstjenesten. Utgangspunktet var en krevende budsjettsituasjon med driftsreduksjoner og behovet for å få vurdert nødvendige og virkningsfulle grep. I juni 2010 inngikk helse- og omsorgsetaten avtale om rådgiverbistand med Ressurssenter for omstilling i kommunene RO. RO v/rådgiver Ottar Vist inngikk et strukturert samarbeid med en administrativ prosjektgruppe som inkluderte etatsledelse, stab, virksomhetsledere og tillitsvalgt. I august presenterte RO sine vurderinger og anbefalinger i notatet Pleie og omsorg, struktur og driftskostnader samt grad av optimal ressursutnyttelse. 1.2 Oppdrag og avgrensninger I sitt forslag til budsjett og økonomiplan for perioden la rådmannen fram notatet Framtidens omsorgstjenester i Karmøy kommune. I budsjettvedtaket - sak nr 67/10 - henvises det til dette notatet i pkt 8: I løpet av 1. halvår 2011 vil det bli utarbeidet en helhetlig sak med tiltaksplan for utforming av kommunens omsorgstjenester frem mot år Denne baseres på de strategier som er fastsatt og hovedgrep som er beskrevet Avgrensninger og struktur Saksomfanget er svært omfattende, og det har derfor vært nødvendig å avgrense sakens innhold til følgende tema: Heldøgns omsorgstjenester/hdo for eldre - kronisk syke/funksjonshemmede samt utviklingshemmede og mennesker med nedsatt funksjonsevne Samhandlingsreformen og nye kommunale oppgaver tilknyttet tjenesteyting/behandlingstilbud Videre er temaene Bygning/infrastruktur og kjøkken/vaskeri - samt ny teknologi Kompetansebehov/-utvikling omtalt først og fremst - i tilknytning til heldøgns omsorgstjenester. Saken er bygd opp med en innledning videre består den av to hoveddeler: Del I: Heldøgns omsorgstjenester status og utvikling fram mot 2020 Del II: Samhandlingsreformen nye oppgaver tilknyttet tjenesteyting/behandlingstilbud. Del II er tatt med fordi nye oppgaver i forbindelse med Samhandlingsreformen vil utgjøre en vesentlig del av helheten, når det gjelder den framtidige kommunale helse- og omsorgstjenesten. Avslutningsvis følger rådmannens vurderinger og anbefalinger.

6 1.3 Arbeidsprosessen Arbeidet med grunnlaget for saken har vært prosjektorganisert, og denne delen ble avsluttet 16. mars d.å. Underveis har det vært løpende informasjons- og dialogmøter med Hovedutvalget Prosjektorganisering Styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper Styringsgruppe har vært etatsledelsen, mens prosjektgruppen har bestått av brukerrepresentanter (Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne) samt ansatte og tillitsvalgte i helse- og omsorgsetaten. Det ble etablert 4 arbeidsgrupper med ansatte i både helse og omsorg samt teknisk, tillitsvalgte og brukerrepresentanter fra Norsk forbund for utviklingshemmede. Gruppene arbeidet ut fra gitt mandat innen områdene nevnt under pkt I arbeidet ble det fokusert på å konkretisere framtidsbilder minimum fram til år BESKRIVELSE AV STATUS OG FRAMTID MED TILTAKSPLAN Som vedlegg I til saken følger en utfyllende beskrivelse av de forhold som er omtalt under dette hovedpunktet, og en samlet tiltaksplan følger som vedlegg II. 2.1 Heldøgns omsorgstjenester status og utvikling fram mot 2020 I statusbeskrivelsen vedrørende heldøgns omsorgstjenester fremkommer følgende: Kommunen har 9 enheter med heldøgns omsorgtjenester for eldre og somatisk syke -totalt 265 plasser. Hele 90 % av disse plassene er i institusjon. Mellom 80-90% av brukerne er demente. Kommunen har en dekningsgrad når det gjelder heldøgns omsorgtjenester for omtalte brukergrupper, på 18 %. I tillegg har kommunen noen boligtiltak med tilnærmet heldøgns omsorgtjenester for de samme brukergrupper. Institusjonenes størrelse varierer fra 16 til 59 plasser. Det er etablert en rehabiliteringsenhet med 4 sengeplasser ved Kopervik bu- og behandlingsheim. Tilnærmet 20 % av institusjonsplassene brukes til korttidsopphold. Tilsynslege- og terapeutressursene er lavt dimensjonert ved institusjonene. Institusjonstilbudet er i liten grad tilpasset dementes behov. Kommunen mangler tilpassede heldøgns omsorgtilbud til yngre brukere. Gjennomsnittutgiften til institusjonsdrift var i 2010 kr per plass/år. 185 personer med utviklingshemming mottar tjenester fra kommunen. I tillegg er det registrert 90 barn og unge (0-25 år) med varig nedsatt funksjonsevne. Det er etablert 16 bofellesskap - hoveddelen av boligene er 4`er boliger (fire boenheter i ett bygg/bolig), men størrelsen varierer fra 3-12 leiligheter. Små enheter skaper utfordringer når det gjelder faglig kompetanse og utnyttelsen av denne. Flere boliger mangler fellesstuer og hensiktmessige personalbaser. Side 6 av 75

7 Gjennomsnittutgiften per boenhet til utviklingshemmede var i 2010 kr per plass/år. Det er foretatt en teknisk vurdering og funksjonalitetsvurdering av bygningsmassen (viser til vedlegg IV); Skudenes bu- og behandlingsheim, Solheim (boliger for eldre i Skudenes) samt boligtiltak for utviklingshemmede i Eideveien 13 og Granveien 27 foreslås nedlagt/sanert/avhendet. Åkra bu- og behandlingsheim må vurderes pga. omfattende maurproblemer. Omsorgstjenesten har godt kvalifisert personell, men det er muligheter for å bedre styring/utnyttelse av dagens kompetanse. Det er betydelige utfordringer tilknyttet rekruttering av leger. Når det gjelder framtidige utfordringer, strategier/hovedgrep og tiltak beskrives følgende: Fremtidens hovedutfordringer er blant annet knyttet til nye brukergrupper, økningen i antallet eldre og knapphet på omsorgsytere. Disse utfordringene må møtes med forebygging/tidlig innsats, kvalitetsutvikling, forskning, kompetanseutvikling, bedre samhandling, aktiv omsorg og partnerskap med familie og lokalsamfunn. Kommunestyret har tidligere gitt sin tilslutning til at omsorgstjenesten i Karmøy kommune skal baseres på følgende strategi og hovedgrep; Forebygging og mestring - Partnerskap med familie og lokalsamfunn Koordinerte tjenester/helhetlige forløp Helhetlig og fleksibel omsorgstrapp Bærekraftige strukturer Bredere og fleksibel bruk av kompetanse Ny teknologi og Forventningsavklaring i forhold til borgere og brukere. Det vises til vedlegg III for utfyllende informasjon. Dette innebærer blant annet at heldøgnstjenester i omsorgsbolig skal være en av bærebjelkene i framtidens omsorgstjeneste. Sykehjem/institusjoner skal vanligvis bare benyttes til korttidsopphold/korttidsbehandlingsopphold. Videre skal heldøgns omsorgstjenester etableres i større enheter både når det gjelder tiltak for eldre/demente, utviklingshemmede og andre bruker-/pasientgrupper. Antall eldre vil øke noe mot 2020, mens antall demente vil øke til 610 personer i 2020 (480 personer i 2010) og 880 i Antall personer med utviklingshemming/nedsatt funksjonsevne antas å øke med 60 personer mot Kommunen har som mål å oppnå en dekningsgrad sett i forhold til befolkningsgruppen 80 år og eldre på 25 %. Dette betyr at antall heldøgns omsorgstjenester må økes med 185 plasser innen Det legges opp til at en fjerdedel av kommunens omsorgsplasser for eldre/somatisk syke skal benyttes til korttidsopphold i framtiden. Videre planlegges det for å gi utviklingshemmede/barn og unge med nedsatt funksjonsevne nødvendig bistand i form av heldøgns omsorgstjenester. Kommunen eier eller har tildelingsrett til en rekke boliger (trygdeboliger, omsorgsboliger o.l) for eldre/funksjonshemmede. Det foretas en vurdering av disse boligene med hensyn til framtidig bruk herunder eventuell avvikling av avtaler med private aktører. Side 7 av 75

8 Sett på bakgrunn av det ovennevnte anbefales følgende tiltak fram mot 2020: A. Heldøgns omsorgstjenester til eldre/somatisk syke Nr Tiltak Ferdig innen Netto Driftskos. Netto invest.k. 1. Omlegging av drift til korttidsplasser Kopervik bu- og behandlingsheim som nå 42 plasser Norheim bu- og behandlingsheim - benytte flerbruksrom; økning i antall plasser fra 32 til mill Nybygg/ombygging Vea sykehjem, 2. byggetrinn. Nybygg 110 plasser - ca 60 av plassene til korttidsplasser - omsorgstjenesten demente/somatisk syke og resten Samhandlingsreformen. Kopervik bu- og behandlingsheim. Tilbygg 60 plasser Samhandlingsreformen Norheim bokollektiv/bofelleskap nybygg 64 enheter for demente/somatisk syke. Storesund alderspensjonat ombygging til HDO 12 enheter for demente/somatisk syke mill* 110 mill mill** 58 mill 64 mill mill 11 mill Skudenes bu- og behandlingsheim nybygg 48 HDOplasser/bofellesskap for demente/somatisk syke. Vurdering av framtidig drift Åkra bu- og behandlingsheim (inkl. boliger i Myrdalsvn). Maurproblemer - vurdering av dette forholdet før konklusjon vedr. framtidig drift. Mindre driftsenheter vurdere framtidig driftsform ; Fredheim bofellesskap, Løftentunet omsorgsboliger og Bygnestunet bokollektiv mill 1. halvår halvår 2012 Side 8 av 75

9 10. Omsorgsboliger tilnærmet heldøgnsbemanning vurdere framtidig omsorgsnivå; Storesund alderspensjonat, Alderspensjonat Skudeneshavn, omsorgsboliger Kopervik aldershjem og omsorgsboliger Vea. 1. halvår 2012 * bare driftskostnader tilknyttet drift korttidsplasser omsorgstjenesten er tatt med ** inkludere 10 mill til eventuell ombygging kommunal legevakt B. Heldøgns omsorgstjenester til utviklingshemmede og barn/unge med nedsatt funksjonsevne Nr Tiltak 11. Ferdig innen Netto driftskos. Netto invest.k. Nybygg større enheter med samdrift Vea bofellesskap; 2-3 boliger/totalt boenheter *** 17 mill 12. Hålandshøgda bofellesskap nybygg 6 boenheter 2015 *** 8,5 mill 13. Mosbronveien bofellesskap nybygg 2 boenheter 2015 *** 3 mill 14. Thomasveien bofelleskap nybygg 6 boenheter 2020 *** 8,5 mill Nybygg av omsorgsboliger/bofelleskap - inntil boenheter 2020 *** 45 mill 16 Avlastningstjenester Ressurstilførsel til avlastningstiltak ved Avlastningshjemmet og Rusvikveien totalt 15 plasser *** 17. Avvikling/salg/opphør av avtaler Granveien 27 og Eideveien 13 (omsorgsboliger) totalt 8 plasser avvikles/selger. Brukere flyttes til andre tiltak Det foretas en vurdering av boliger (trygdeboliger, omsorgsboliger og lignende) for eldre og utviklingshemmede/funksjonshemmede mht. framtidig bruk herunder avtaler med private aktører. Vurdering av framtidig drift ved mindre driftsenheter - samt vurdering av samdrift Følgende mindre driftsenheter vurderes mht. framtidig drift; Dalabrekkå og Løftentunet bofelleskap. Følgende enheter vurderes mht. til framtidig samdrift; Rusvikveien, Hålandshøgda/ Øygardshaugen, Thomasveien og Moseveien/Mosbronveien halvår 2012 Side 9 av 75

10 *** Ikke avklart framtidig sammensetning av brukere medfører problemer med å fastsette driftskostnader. Dagens(2010) gjennomsnittlige driftskostnad per boenhet/plass er 1,25 mill. per år. Noen brukere vil også flyttes fra enheter som avvikles. Det gjøres oppmerksom på at alle kostnadstall i tiltaksplanen er grove anslag. 2.2 Samhandlingsreformen nye kommunale oppgaver tilknyttet tjenesteyting/behandlingstilbud Regjeringen legger opp til at Samhandlingsreformen skal gjennomføres gradvis fra 1. januar og at lov om folkehelsearbeid, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester samt Nasjonal helse- og omsorgsplan behandles av Stortinget innen juni Samhandlingsreformen angir tre hovedutfordringer; 1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok, 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom og 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Samhandlingsreformen presenterer følgende hovedgrep som svar på disse utfordringene; 1. Klarere pasientrolle, 2. Ny framtidig kommunerolle, 3. Etablering av økonomiske insentiver, 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse, 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer og i tillegg andre strategiske tiltak (IKTsystemer, utvikling av en forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk). Kommunen vil få nye oppgaver i framtiden - idet nye pasientgrupper og behandlingsforløp vil bli overført fra spesialisthelsetjenesten. Regjeringen legger opp til at kommunen skal få ansvaret for - ferdigbehandlede/utskrivingsklare pasienter fra første dag. Planlagt gjennomføring er 1. januar øyeblikklig hjelp døgntilbud innen 1. januar videre vil kommunene fra få medfinansieringsansvar for medisinske pasienter som mottar tilbud fra sykehusene - og helseforetak og kommunen skal inngå avtaler om samarbeidsprosjekter/gradvis overføring av oppgaver til kommunen De nye pasientrettede oppgavene skal fullfinansieres - i vesentlig grad - gjennom overføring av ressurser fra helseforetakene. Karmøy kommune må - i samarbeid med helseforetaket planlegge etablering av tilbud om rehabilitering/habilitering, hastetilbud/øyeblikklig hjelp-døgntilbud, etterbehandling tidlig utskriving fra sykehus, lindrende behandling i livets sluttfase og lærings- og mestringstilbud. Side 10 av 75

11 Et hastetilbud/øyeblikklig hjelp-døgntilbud må bestå av en sengepost - og denne må tilknyttes legetjenester/legevakttjenester. I Samhandlingsreformen anbefales det at disse nye behandlingstilbudene samlokaliseres i lokalmedisinske sentre sammen med andre kommunale tiltak/tjenester - og at disse sentrene samtidig utvikles til gode samhandlingsarenaer mellom helseforetaket og kommunen. Det er vanskelig å anslå behovet for nye korttidsbehandlingsplasser i kommunen, men det antas at Karmøy kommune vil ha behov for korttidsbehandlingsplasser innen Kommunens legetjeneste/legevakttjeneste vil ha en sentral rolle i framtidens helse- og omsorgstjeneste. Det stilles spørsmål ved om dagens to-delte legevakttjeneste er bærekraftig i framtiden både ut fra forsvarlighetsbetraktninger og kostnadsvurderinger. Det anbefales at kommunen tar kontakt med omkringliggende kommuner og undersøker om det er grunnlag for etablering av en interkommunal legevakttjeneste med øyeblikklig hjelp - døgntilbud innen Dersom dette ikke lar seg realisere, anbefales det at Karmøy kommune etablerer en legevakttjeneste for hele kommunen i Kopervik. Dersom Samhandlingsreformen vedtas ut fra foreliggende tilrådninger, anbefales det at kommunen etablerer to lokalmedisinske sentre innen 2020 henholdsvis Vea lokalmedisinske senter (omsorgs- og kompetansesenter) og Kopervik lokalmedisinske senter med total sengeplasser for korttidsbehandling. Alle korttidsopphold korttidsplasser innen omsorgstjenesten og korttidsbehandlingsplasser/ Samhandlingsreformen - samles etter dette ved disse institusjonene. Videre anbefales det at det fremlegges Kommunal plan for rekruttering/ kompetanseutvikling Samhandlingsreformen innen 1. halvår Utvikling av helse- og omsorgstjenesten fra mot 2020 vil kreve en moderat bemanningsøkning og tilrettelegging innen kjøkken- og vaskerifunksjonen i kommunen. En sentral suksessfaktor tilknyttet Samhandlingsreformen er utviklingen innen IKT området og det anbefales en mindre investering til elektronisk meldingsutvikling. Sett på bakgrunn av det ovennevnte anbefales følgende tiltak fram mot 2020: C. Samhandlingsreformen - andre forhold Ferdig Netto Nr Tiltak innen driftskos Samhandlingsreformen - etablering av lokalmedisinsk senter Etablering av Kopervik lokalmedisinske senter. Det vises til tiltak nr. 1 og 4 i tiltaksplanen. Senteret vil ha totalt vel 100 plasser/herav 30 dobbeltrom. Primære pasientgruppe: yngre og kronikere. Etablering av Vea lokalmedisinske senter/omsorgs- og kompetansesenter. Det vises til tiltak nr. 3 i tiltaksplanen. Totalt vel 150 plasser/55 dobbeltrom. Primære pasientgruppe: eldre/demente **** 2015 **** Netto invest.k Side 11 av 75

12 Vurdering av framtidig legevakttjenester; interkommunal eller kommunal legevakttjenester. Det vises til tiltak nr. 4 i tiltaksplanen. Plan for rekruttering/kompetanseutvikling - Samhandlingsreformen 2. halvår halvår Andre forhold Moderat bemanningsøkning vaskeri/kjøkken IKT meldingsutveksling bruk av e-melding **** Driftskostnader tilknyttet nye pasientrettede oppgaver i forbindelse med Samhandlingsreformen forutsettes fullfinansiert gjennom overføringer til kommunen. 2,5 mill 0,5 mill 3 RÅDMANNENS VURDERINGER OG ANBEFALINGER Det er gjennomført en omfattende gjennomgang av kommunens heldøgns omsorgstjenester til eldre, somatisk syke, utviklingshemmede og barn/unge med nedsatt funksjonsevne. Fortsatt gjenstår vurderingen av den framtidig bruken av en del mindre driftsenheter, og det legges fram sak til politisk behandling når det gjelder disse forholdene, i løpet av 1. halvår Rådmannen konstaterer at kommunen står overfor betydelige utfordringer innen helse- og omsorgssektoren - både innen den tradisjonelle omsorgstjenesten og i forhold til den nye kommunerollen som følger av Samhandlingsreformen. Den framlagte tiltaksplanen er både omfattende og ambisiøs og vil kunne medføre betydelige kostnader for kommunen. Rådmannen mener derfor at aktuelle tiltak må ses i en helhet og avstemmes i forhold til kommunens økonomiske bæreevne. Det anbefales derfor at aktuelle tiltak vurderes under behandlingen av de årlige budsjett- og økonomiplanene. Rådmannen vil understreke at det ut fra utfordringsbildet er viktig at kommunen prioriterer følgende tiltak de nærmeste årene: Vea bofellesskap for utviklingshemmede Vea sykehjem, 2. byggetrinn/vea omsorgs- og kompetansesenter Etablering av et distriktsmedisinsk senter (Kopervik eller Norheim) med øyeblikklig hjelp-døgntilbud og herunder avklaring vedrørende framtidig organisering av legevakttjenestene (interkommunal eller kommunal) Rekruttering av kompetanse i tilknytning til Samhandlingsreformen rekruttering av leger må ha særskilt fokus, også ut fra situasjonen innen legetjenesten i kommunen. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 12 av 75

13 Vedlegg: Vedlegg I: Framtidens helse- og omsorgstjenester 2020 Vedlegg II: Tiltaksplan for framtidens helse- og omsorgstjenester 2020 Vedlegg III: Framtidens omsorgstjenester strategiens hovedgrep Vedlegg IV: Status institusjoner og boliger med heldøgns omsorgstjenester (HDO) Side 13 av 75

14 Vedlegg I: FRAMTIDENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER INNLEDNING I forbindelse med behandlingen av Budsjett- og økonomiplan fattet kommunestyret vedtak om at det skulle legges fram sak vedrørende kommunens omsorgstjenester frem mot 2020 i løpet av 1. halvår Etter at Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO) avga et notat vedrørende kommunens omsorgstjeneste, har det vært arbeidet med grunnlaget for saken i arbeidsgrupper og en prosjektgruppe - der brukerrepresentanter, tillitsvalgte og medarbeidere har vært deltagende. Dette vedlegget består av to hoveddeler: En del som beskriver og vurderer dagens situasjon og framtiden med fokus på heldøgns omsorgstjenester - først og fremst for eldre, demente, somatisk syke og utviklingshemmede. I tilknytning til dette har en også gitt beskrivelser og vurderinger tilknyttet bygningsmessige forhold, vaskeri/ kjøkken, teknologi og kompetanse. En annen del som omhandler Samhandlingsreformen og de nye oppgavene kommunen forventes å få innen området tjenesteyting/behandlingstilbud. Disse nye oppgavene vil utgjøre en så vesentlig del av framtidens helse- og omsorgstjenester at en har funnet det hensiktmessig å ta dette perspektivet med i saken - selv om nye lovforslag og Nasjonal helse- og omsorgplan ikke er behandlet av Stortinget. DEL I: HELDØGNS OMSORGSTJENESTER STATUS OG UTVIKLING FRAM MOT STATUSBESKRIVELSE 2.1 Status - heldøgns omsorgstjenester/hdo til eldre og somatisk syke Innledning Karmøy kommune har etter nedleggelsen av Kopervik aldershjem totalt 265 plasser med heldøgnstjenester fordelte på 9 institusjoner/boliger. Vel 90 % av heldøgnstjenestene drives som institusjoner og de resterende (Løftentunet og Bygnestunet) drives som omsorgsboliger med heldøgnstjenester. Vedlegg IV gir en oversikt aktuelle enheter (institusjoner og omsorgsboliger) Faktisk beskrivelse Brukergrupper Side 14 av 75

15 Både institusjoner og omsorgsboliger yter tjenester til brukere med ulike behov/diagnoser, og det er i liten grad lagt opp til spesialisert drift. Fredheim, Bygnestunet og Løftentunet er heldøgnstjenester som i hovedsak retter seg mot demente. 145 av plasser er organiserte i egne avdelinger for demente. Interne oversikter viser imidlertid at andelen demente beboere i institusjonene totalt sett, utgjør mellom 80 og 90 prosent. Flesteparten av disse brukerne er eldre, men demens kan også forekomme hos personer helt ned i 40 års alderen. Brukere i korttidsoppholdene er ofte personer som kommer rett fra et sykehusopphold. Mange av disse er svært syke, har gjerne flere diagnoser og kan ha omfattende behov for behandling, symptomlindring og pleie/omsorg. Mer enn halvparten av dødsfallene i institusjonene skjer i forhold til brukere som er tildelt korttidsopphold. Enhetenes størrelser og spesialisert enhet Institusjonenes størrelser varierer fra 16 plasser til 59 plasser. Med unntak av en egen rehabiliteringsenhet i somatisk avdeling ved Kopervik bu- og behandlingsheim (4 senger), er ingen av sykehjemmene/avdelingene spesialiserte med tanke på spesielle brukergrupper. Fordeling korttidsplasser langtidsplasser Ca 20 % av institusjonsplassene brukes til tidsavgrensede opphold. Resten av plassene brukes til langtidsopphold. I 2010 ble det tildelt 455 korttidsopphold av ulik varighet. I tillegg ble det tildelt vel 70 langtidsopphold. Flesteparten av de demente har langtidsplasser, og det har i mindre grad vært vanlig å tildele tidsavgrensede opphold til denne brukergruppen. Tilsynslege, fysio- og ergoterapi Tilsynslegene ivaretar en svært viktig funksjon i forhold til de som tildeles opphold i institusjonene. Omfanget av denne funksjonen har vært holdt på samme nivå i mange år. I gjennomsnitt tilsvarende 10 minutter pr. uke pr. bruker. Når det gjelder fysio- og ergoterapi, så er også dette tjenester med kapasitetsutfordringer og ytes med utgangspunkt i strenge prioriteringer. Kun et fåtall av de som er tildelt opphold i institusjonene mottar jevnlig disse tjenestene. Boliger med tilnærmet heldøgnsbemanning Ved noen av institusjonene er det i umiddelbar nærhet boliger som har tilnærmet heldøgnsbemanning. Felles for disse boligene er at de har eget personell på vakt store deler av dag/kveld - og nattevakt kan påkalles ved behov. Dette gjelder for følgende enheter: Storesund alderspensjonat med 12 boenheter. Alderspensjonatet i Skudeneshavn med 14 boenheter. Omsorgsboligene i tilknytning til tidligere i Kopervik aldershjem med 12 boenheter Omsorgsboligene på Vea med 17 boenheter Dette er boliger som vil bli vurdert - når det gjelder framtidig drift/bruk - i løpet av Det vil bli fremmet egen sak. Disse boligene er ikke medregnet i dekningsgraden Dekningsgrader grad av behovsdekning/ventelister Heldøgnstjenester i omsorgsbolig og institusjon er tjenester som rettes mot brukere med størst hjelpebehov. Mangelfull kapasitet i forhold til disse tjenestene kan utgjøre et betydelig problem. Med 265 plasser med heldøgnstjenester og vel 1440 i gruppen 80 +har Karmøy kommune en dekningsgrad på vel 18 %. Side 15 av 75

16 Over tid har det vært flest som venter på korttidsopphold. Oversikter fra bestillerkontoret viser at også venteliste i forhold til langtidsopphold øker. I forhold til korttidsoppholdene har personer som er ferdigbehandlet status fra helseforetakene høy prioritet. Oversikter fra bestillerkontoret viser at det etter 1.tertial i perioden i snitt var mellom 30 og 33 personer som ventet på korttidsplass og mellom 4-12 som ventet på langtidsplass. Ventelister korttids- og langtidsopphold 1. tertial tertial - korttidsopphold tertial langtidsopphold KOSTRA Karmøy kommune har valgt å satse på institusjoner fremfor omsorgsboliger. Sammenlignet med andre kommuner har Karmøy kommune derfor en lav andel innbyggere over 80 år som bor i boliger med heldøgnsbemanning. Sett i forhold til kommunegruppe 13 har Karmøy flere institusjonsplasser pr 100 i gruppen 80+ enn det kommunegruppe 13 har, mens gjennomsnittet for Rogaland er noe høyere enn nivået i Karmøy Kostnader tilknyttet dagens HDO Demente, kronisk syke og funksjonshemmede Sammenligninger mellom institusjoner viser at de største institusjonene har lavest driftskostnad pr seng, men for å oppnå gode driftsfordeler må byggets utforming være god. Mindre institusjoner får færre senger å dele felleskostnader på. Gjennomsnittlig driftsutgifter ved institusjoner i Karmøy var kr i I tillegg er det en del enheter for eldre (Løftentunet), organisert som bokollektive løsninger med fast bemanning, disse har en årlig driftskostnad rundt (basert på regnskap 2010) Vurdering av dagens HDO til eldre og somatisk syke Heldøgnstjenester til demente brukere Demente brukere utgjør en stor andel av de som tildeles heldøgnstjenester i institusjon eller i bemannet omsorgsbolig. Behovet for heldøgnstjenester for denne gruppen er stort, og demente må ofte plasseres i somatiske avdelinger i påvente av ledig plass i en demensavdeling. Ofte er dette lite gunstig både overfor de demente, men også i forhold til andre brukere. Mer enn halvparten av plassene er forbeholdt demente, men er i realiteten i liten grad tilpasset de dementes behov. Med unntak av Fredheim og omsorgsboligene Bygnestunet og Løftentunet er boenhetene i liten grad utformet slik at de dekker de dementes behov. Evalueringene av det totale tjenestetilbudet til disse brukere påpeker at enhetene/avdelingene i sykehjemmene er for store og er krevende å orientere seg i. I forhold til demente kan dette medføre uro og uønsket adferd. Mange av disse avdelingene ligger i tillegg i 2/3 etasje. Dette begrenser de dementes mulighet til å gå ut. I tillegg er utearealet i liten grad tilpasset de dementes behov. Dette bidrar til at tjenestene i for liten grad preges av aktivitet og opprettholdelse av ferdigheter/funksjonsnivå. Side 16 av 75

17 For demente med særlig vanskelig adferd er mulighetene for nødvendig skjerming svært begrensede. Dette medfører ofte utfordringer både i forhold til den demente selv, i forhold til andre beboere og i forhold til ansatte. Heldøgnstjenester til kronisk syke Heldøgnstjenester til somatisk syke og funksjonshemmede ytes hovedsakelig i form av tidsavgrensede opphold, men også som langtidsopphold i institusjon. Mange av de som utskrives fra sykehus er svært syke, har gjerne flere diagnoser og kan ha omfattende behov for behandling, symptomlindring og pleie/omsorg. Kapasitetsutfordring i kombinasjon med liten grad av oppgavefordeling mellom institusjonene medfører at brukere som har behov for flere korttidsopphold opplever å måtte forholde seg til forskjellige institusjoner. Dette medfører liten grad av kontinuitet i forløpet og blir krevende for både brukere/pårørende og ansatte. Tjenestetilbudet til brukere i langtidsopphold er i for liten grad preget av aktivitet og med fokus på mestring. Knapphet på fysio- og ergoterapeuter bidrar til at effekten av opptreningsog rehabiliteringsoppholdene ikke er optimale. Vurdering av heldøgnstjenestene til yngre brukere Spesielt yngre funksjonshemmede og yngre med kroniske lidelser etterspør tjenester som er spesialiserte og ellers tilpasset aldersgruppen. Mangel på denne form for tilpasning medfører at mange vegrer seg for å ta imot de heldøgnstjenestene som kan tildeles i Karmøy. Fra denne brukergruppen tilbakemeldes det særlig i forhold til manglende opptrening, rehabilitering og aktivitet generelt. 2.2 Status heldøgns omsorgstjenester/hdo for utviklingshemmede og barn/unge med nedsatt funksjonsevne Innledning Brukergruppen utviklingshemmede og barn og unge (0-25 år) med nedsatt funksjonsevne er sammensatt og har til dels svært ulike behov for tilrettelegging og tjenester i hverdagen Faktisk beskrivelse Det er ca 185 personer med utviklingshemming som mottar tjenester fra Helse- og omsorgsetaten. I tillegg er det registrert 90 barn og unge i alderen 0-25 år med varig nedsatt funksjonsevne uten diagnose utviklingshemming. Erfaringsmessig vil det i hvert årskull være ca 4 barn som har behov for omfattende tilrettelegging og tjenester. Det er 16 bofellesskap for personer med utviklingshemming i kommunen. Hoveddelen av boligene er 4`er boliger (fire boenheter i ett bygg/bolig), men størrelsen varierer fra 3-12 leiligheter. Det er boliger for utviklingshemmede i alle soner i kommunen. Institusjonsavlastning for barn og unge med utviklingshemming gis i dag på Avlastningshjemmet. Bo-/avlastningstilbud til barn som på grunn av medisinske problemstillinger eller utfordrende atferd har behov for et skjermet tilbud, gis i Rusvikveien. Etterspørsel etter tjenester til barn og unge med andre typer funksjonsnedsettelser er økende. Dette er barn som ikke har diagnosen utviklingshemming - eller er i grenseområdet for denne diagnosen. Barna identifiserer seg ikke med de andre brukerne i avlastningstilbudene og ønsker andre typer tilbud. Side 17 av 75

18 2.2.2 Dekningsgrader grad av behovsdekning/ventelister Det er 8 personer på venteliste for botilbud, derav 2 personer med omfattende behov. Det er også 8 personer på venteliste til tilbud på Avlastningshjemmet, Helgeavlastningen og i Barneboligen, Rusvikvn. 3a. I perioden frem til 2020 er det 55 barn som antas å ha et avlastningsbehov, derav 35 barn som har behov for så omfattende tilrettelegging at de antas å ha behov for avlastning i overfor nevnte tiltak Kostnader tilknyttet dagens HDO til utviklingshemmede I boliger for psykisk utviklingshemmede og andre mennesker med nedsatt funksjonsevne tildeles ressurser etter individuelle brukerbehov, disse kan derfor variere en del. Vanlig kostnadsbilde i en slik enhet er ca i årlige driftsutgifter pr. plass. Også innenfor slike boliger har størrelse noe å si for muligheten til kostnadseffektiv drift Vurdering av dagens HDO til utviklingshemmede Dagens organisering der de fleste botilbudene er små enheter i store og sammensatte virksomheter medfører små og sårbare fagmiljøer. Dette medfører at den faglige ledelsen av en del boliger blir svakere enn ønskelig. Det er i dag lite samdrift med tanke på systemutvikling, vikarutveksling, veiledning, opplæring og kompetanseheving boligene imellom. Fagområdene relatert mot mennesker med utviklingshemming er i rivende utvikling og krever kontinuerlig oppdatering. Det er mange ansatte med høy kompetanse i tjenestene, men det er en utfordring å få styrt kompetansen til der den trengs mest til enhver tid. Brukere med sammensatte funksjonsvansker og/eller utfordrende atferd har behov for særlig tilrettelegging og kompetanse i tjenestene. Andre grupper som krever spesiell kompetanse er eldre utviklingshemmede, samt barn og unge med psykiske lidelser og /eller utfordrende atferd. Lov om sosiale tjenester, Kap. 4a Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelt personer med psykisk utviklingshemming stiller store krav til utdanning, veiledning og kompetanse i tiltak rundt denne gruppa. De fleste boligene er 4`er boliger, der kun ca halvparten av boligene har fellesarealer i form av felles stue. Fellesstue er et viktig virkemiddel for sosial nettverksbygging for brukerne, og har også en positiv effekt med tanke på ressursutnytting og kostnadseffektiv drift. De fleste leilighetene er små med tanke på multifunksjonshemmede brukere med mange, store og plasskrevende tekniske hjelpemidler. Mange av botilbudene har også små og uhensiktsmessige personalbaser. I noen av boligene har dette medført krav om utbedring fra Arbeidstilsynet. Bemanningen i tjenestene kjennetegnes av tverrfaglig sammensatte personalgrupper. De siste årenes fokus på reduksjon av deltidsstillinger har hatt stor betydning for stabiliteten og kontinuiteten rundt brukerne. I enkelte boliger ser en som følge av dette en klar nedgang i utfordrende atferd. En ser at det kan være hensiktsmessig med noe større bofellesskap, samlokalisering av boliger og samdrift av boliger, enn det en har hatt tradisjon for hittil. NFU har gitt uttrykk for at de ikke ønsker større boliger enn 4-6 boenheter, og ikke flere enn 2 boliger samlokalisert. Det har i lengre tid vært behov for større differensiering av avlastningstilbudet enn det en kan få til ut fra dagens kapasitet. Det er behov for differensiering ut fra både aldersgrupper, funksjonsnivå og type tilbud. Nye brukergrupper stiller kommunen overfor nye krav til innhold og organisering av tjenester som en hittil ikke har klart å møte i tilstrekkelig grad. Det er behov for nytenking i tjenestene til både nye og tradisjonelle brukergrupper. Side 18 av 75

19 På brukerundersøkelsen høsten 2009 scorer kommunen dårlig på områdene brukermedvirkning og sosialt liv. Å gi brukerne mulighet til å fremme sine meninger om saker som har innflytelse på deres livssituasjon må ha økt fokus i tiden fremover. 2.3 Status bygninger heldøgns omsorgstjenester/hdo Innledning Grunnlaget for statusbeskrivelsen er en teknisk vurdering og funksjonalitetsvurdering av samtlige institusjoner og boliger med heldøgnsomsorg (HDO-boliger) innen helse- og omsorgsetaten. Det ble utarbeidet eget skjema der hvert enkelt bygg ble gjennomgått av en kommunal arbeidsgruppe og vurdert i forhold teknisk stand og funksjonalitet i forhold til brukerne. Mht teknisk stand ble det brukt oppdaterte resultater fra et landsomfattende prosjekt ( ) utført av Multikonsult på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund. Her ble alle kommunens bygg vurdert mht oppgraderingsbehov og vedlikeholdskostnader. Institusjoner og boliger med heldøgnsomsorg ble gjennomgått med hensyn til: bygningsmessig kvalitet størrelse på driftsenhetene ombyggingspotensiale utbyggingspotensiale bindingstid knyttet til Husbankfinansiering funksjonalitet i forhold til brukerne Husbankens krav til utforming av institusjoner og boliger Det er også foretatt en områdeanalyse som primært tar utgangspunkt i de bygninger det i dag er heldøgns tjenester og om det vil være mulig å etablere bærekraftige enheter basert på strategier og hovedgrep, jf. pkt Sentralt blir særlig størrelsen på området og beliggenhet ift til senterfunksjoner og kommunikasjon samt boligområder nåværende ev. framtidige. Noen av de beskrevne områder forutsetter endring av gjeldende kommuneplan eller utarbeidelse/endring av planer på et lavere plannivå Beskrivelse av bygningsmasse og områdebeskrivelse Kommunen har en bygningsmasse som fordeler seg på institusjoner og boliger med heldøgnsomsorg(hdo-boliger). Bygningene er spredt i samtlige 5 soner og er av ulik størrelse og kvalitet. Institusjonene er oppført i perioden fra 1948 fram til i dag, da Vea sykehjem på 46 plasser er under oppføring. De to eldste institusjonene Kopervik aldershjem (1948) og Avaldsnes aldershjem (1960) ble vedtatt avviklet jfr. kommunestyrets vedtak til budsjett og økonomiplan for Utbygging av 61 boliger med heldøgnsomsorg ble etter kommunestyrevedtak i 1998 gjennomført basert på offentlig/ privat samarbeid og bygningene eies i dag av private selskap. De øvrige 123 HDO-boligene eies av kommunen. HDO-boligene har for øvrig (i hovedsak) god standard. Det er behov for mindre forbedringer som støyisolering og noe tilrettelegging for funksjonshemmede ved noen av boligene. Mange HDO-tilbud består av få boenheter. Det henvises til vurdering pkt samt skjematisk oversikt over institusjoner og HDOboliger der kartleggingsdata, status og vurdering er medtatt. Jf. vedlegg 5. Områdebeskrivelse Utbyggingsmuligheter nær institusjoner/hdo-boliger og andre aktuelle områder: Side 19 av 75

20 Skudeneshavn: Det er noe areal ved Skudenes bu og behandlingsheim og potensielt mer ved f.eks. sanering av gamle trygdeboliger (Solheim). Nær HDO boligene på Hålandshøgda kan det på kommunal tomt bygges ut med boliger. Veakrossen/Vea Vest: Nær Vea sykehjem er det er muligheter for ytterligere utbygging av 55 institusjonsplasser og videre bygging av HDO-boliger/andre boliger i området. Kopervik: Ved Kopervik bu- og behandlingsheim er det er muligheter for ytterligere utbygging av institusjonsplasser. Bygnes Øst v/ Bygnes Hageby vurderes som et egnet område for HDO boliger. Det samme gjelder området sørøst for HDO boligene i Rusvikveien. Avaldsnes: Areal nær Løftentunet kan bygges ut med boliger. Dette krever reguleringsendring. Området er definert som LNF i kommuneplanen. Torvestad/Storesund: Sanering av trygdeboliger nær Storesund bu og behandlingsheim gir mulighet for utbygging av HDO-boliger, ellers begrenset areal i nærheten. Norheim: Areal nær Norheim bu- og behandlingsheim kan bygges ut med HDO - boliger/institusjonsplasser Kostnader - bygningsmasse Sammenholdt med å bygge nytt, er det forholdsvis høye kostnader knyttet til renovering og opprustning av institusjoner/boliger. En ombygging vil med dagens priser beløpe seg til kr pr. kvadratmeter, nybygg kr Et nybygg vil redusere tekniske driftutgifter på opp mot 2/3 og da særlig ift energi. Brukerkrav vil bedre kunne innfris ved nybygg og derved gi optimalisert drift. Det er derfor viktig at nytteverdien av ombygging vurderes opp mot avhending/sanering til fordel for nybygg Vurdering av bygningsmasse Institusjoner/HDO-boliger Følgende bygninger foreslås sanert eller avviket: Skudenes bu og behandlingsheim (59 plasser): Med grunnlag i statusbeskrivelse bør bygget saneres etter 2020 for å gi rom til bygging av HDO-boliger. Driften kan opprettholdes fram mot 2020 under forutsetning av at det utføres nødvendig ekstraordinert vedlikehold beregnet til 2 mill. Solheim Skudeneshavn (10 boenheter): Bør saneres for fristilling til ev. nye HDOboliger. Eideveien 13 (4 boenheter): Bygningen er lite egnet bør avhendes Granveien 27 (4 boenheter): Bygningen er lite egnet bør avhendes Følgende bygning bør vurderes særskilt Åkra bu og behandlingsheim (31 plasser): Et omfattende og gjentagende maurproblem krever at bygget snarest må gjennomgå en omfattende vurdering før endelig konklusjon levetid/ombygging/sanering. En slik vurdering er av eiendomsavdelingen kostnadsberegnet til kr Andre forhold Omsorgstjenestene kan drives mer rasjonelt dersom det bygges flere HDO-boliger på nærliggende tomter der dette er mulig. Det anbefales at videre utbygging skjer nær Side 20 av 75

21 institusjoner og HDO-boliger der det er utbyggingsmuligheter. Omsorgstjenestene kan da driveres mer rasjonelt. Kommunen eier eller har tildelingsrett til en rekke boliger (trygdeboliger, omsorgsboliger o.l.) til eldre/utvi9klingshemmede/funksjonshemmede. Innen utgangen av 2012 vurderes framtidig bruk av disse boligene. Privat eide omsorgsboliger som ikke er tilpasset framtidige behov, anbefales sagt opp når Husbankens krav til leietid opphører. 2.4 Status - støttetjenester Kjøkken Kommunens 4 institusjonskjøkken ble oppgradert og renovert i 2006/2007. Disse er lokalisert ved bu- og behandlingsheimene (Skudenes, Åkra, Kopervik og Storesund). Nykokt varm mat distribueres til institusjoner og hjemmeboende. Vaskeri Kommunens tre vaskeri ble renovert i De er lokaliser ved bu- og behandlingsheimene (Skudenes, Kopervik og Storesund). Vaskeriene vasker sengetøy, håndklær, uniformstøy og privat til samtlige beboere ved institusjonene. Videre vaskes for HDO-boligene Bygnestunet og Løftentunet (kun sengetøy og håndklær) Vurdering av støttetjenester Kjøkken I hovedsak fungerer kommunens kjøkken tilfredsstillende. Basert på dagens produksjon, har kjøkkenet ved Storesund bbh for lite areal knyttet til lager og uttransportering. Det er muligheter for økt produksjon under forutsetning av økt bemanning. Vaskeri Produksjonen fungerer totalt sett tilfredsstillende. Det er muligheter for økt produksjon ved samtlige 3 vaskeri under forutsetning av økt bemanning. 2.5 Status - teknologi Innledning Med omsorgsteknologi menes her IKT-baserte løsninger til bruk i omsorgstjenestene: Kroppssensorer eller biosensorer kan brukes til å overvåke helsetilstand. Måling og evaluering av f.eks. hjerterytme, lungekapasitet, blodverdier og anfall. Smarthusteknologi er teknologier installert i boliger kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Sporingsteknologi er utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon. Automatiserte maskiner eller roboter kan bidra til å løse praktiske oppgaver i hjemmet, som rengjøring, personlig service og hygiene, funksjonsstøtte og rehabiliteringshjelp. Administrativ teknologi er datasystemer kan brukes til å forbedre arbeidsflyt med tidsog funksjonsplanlegging, forenkle samhandling mellom ulike aktører, tilgjengeliggjøre og sammenstille informasjon. Bruk av bærbare enheter muliggjør økt mobilitet Status - teknologi Pasientalarmsystemer brukes ved institusjoner og noen bofellesskap. Videre benyttes trygghetsalarmer og administrativ teknologi (fagsystem, elektronisk oppslag m fl) Side 21 av 75

22 Helsenettet er på plass og klart/tilrettelagt for elektronisk meldingsutveksling mellom lege, omsorgstjeneste, sykehus og etter hvert apotek. Nye Vea sykehjem, Kopervik BBH, Norheim BBH og til dels Storesund BBH har infrastruktur for smarthusteknologi Trygghetsalarmsystemet har en begrenset mulighet for utvidet konsept - brann, fallalarm med mer Kostnader tilknyttet teknologi Dagens kostnader dekkes over driftsbudsjettet og ved nybygg/rehabilitering. Noen teknologihjelpemidler får brukerne dekket (ev. egenandel) etter vedtak ved NAV hjelpemiddelsentral eller kommunens bestillerkontor. Det må påregnes en forholdsmessig større økning av kostnadene, men da ut fra en kost/nyttevurdering ved at arbeidsinnsats kan i større grad rettes i direkte bruker/pasientkontakt. Den danske regjeringen har avsatt 3 milliarder danske kroner i perioden til økt bruk av arbejdskraftbesparende teknologi og nye arbeids- og organisationsformer. På bakgrunn av St. meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, har regjeringen nedsatt et utvalg som skal bl.a. utrede bruk av ny teknologi ift framtidens omsorgsutfordringer. Utvalgets utredning og innstilling skal leveres i løpet av 1. halvår Meld. St. 16 Nasjonal helse og omsorgplan ( ) fokusere på dette både i kapittel 5 og Vurdering av teknologi Kommunens overordnede IKT-strategi for har følgende visjon: Karmøy skal aktivt utnytte moderne informasjons og kommunikasjonsteknologi til å skape tilgjengelig og effektiv forvaltning og gode tjenester til innbyggere og næringsliv. Det et stort potensial ved økt bruk av ny teknologi: Dette vil kunne forbedre kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene. 2.6 Kompetanse Status - kompetanse i hjemmetjenesten, boliger heldøgnsomsorg og kort-/langtidsopphold Det er et solid bilde som tegner seg av grunnkompetansen i omsorgstjenesten. Hjemmetjenesten har flest høyskoleutdannede, mens andel i institusjoner og boliger heldøgnsomsorg er lavere. Det er få faste stillinger for ufaglærte, og disse omgjøres til fagarbeider- eller høyskolestillinger ved ledighet. Tilsynslegefunksjonen er organisert med små deltidsstillinger. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse (faste hjemler) i omsorgstjenesten er på 68,5 %. Spesialkompetanse En stor andel ansatte både med høyskoleutdanning og fagarbeiderutdanning har spesialisert seg innen ulike retninger som for eksempel eldreomsorg, psykisk helsearbeid, rehabilitering, kreftomsorg/lindrende behandling, pleie- og behandling av kroniske sår og rusproblematikk Rekruttering Periodevis er det problematisk å få tilstrekkelig sykepleierdekning i enkelte virksomheter. Det er merkbart lettere å rekruttere sykepleiere til hjemmetjenesten enn til institusjonene. Til fagarbeiderstillinger er rekrutteringen god med mange søkere til stillingene. Side 22 av 75

23 2.6.3 Organisering av kompetansen Omsorgstjenesten har en tradisjonell måte å organisere kompetansen på ved at ansatte i all hovedsak arbeider innenfor en virksomhet. Det er liten praksis på at personell flyter mellom flere virksomheter. Det er ikke system eller kultur for å samkjøre kompetansen mer fleksibelt og helhetlig Status mestringskompetanse Fagligheten i omsorgstjenesten har et sterkt fokus på å gjøre for og yte stor omsorg til brukerne. Dette er positivt, men tjenesten kan med fordel øke fokuset på å motivere tjenestemottaker til å mestre hverdagen ut fra egne forutsetninger Vurdering av dagens kompetanse Andelen av høyskoleutdannet personell og fagarbeidere, vurderes som god, men det er noe skjevfordeling mellom funksjonene. Både grunnkompetanse og spesialkompetanse kan man bli bedre på å styre dit behovet er størst og brukes på tvers av virksomheter. Det er generelt store utfordringer i forhold til rekruttering av leger. Fysioterapeuter, ergoterapeuter og miljøarbeidere som har kompetanse på mestring, er i for liten grad involvert i tjenestetilbudet da kapasiteten er for liten. 3 UTVIKLINGEN MOT Beskrivelse av framtidens utfordringer St. meld. 25 Omsorgsplan 2015 Denne meldingen fremhever følgende utfordringer: Nye brukergrupper Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne samt større spekter av helsemessige og sosiale problem. Helhetlig livsløpsperspektiv på tjenestetilbudet forutsettes. Aldring Behovsvekst som følge av økningen i antall eldre. Økt sykdomsforekomst blant eldre. En av de største omsorgsutfordringene vi vil stå overfor er knyttet til forekomst av demens. Knapphet på omsorgsytere Ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige Medisinsk oppfølging Personer med kroniske og sammensatte lidelser, demnes og psykiske problemer vil i økende grad ha behov for koordinerte tjenestetilbud fra både helseforetak og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Aktivitet Undersøkelser viser at dagens omsorgstilbud ikke dekke psykososiale behov, og at tjenestene må gis en mer aktiv profil. Spesielt viser undersøkelser svakheter knyttet til dagligliv, måltider, aktivitet samt kulturelle forhold. 3.2 Hvordan møte framtidens utfordringer - strategi og hovedgrep St. meld. 25 Omsorgsplan 2015 Meldingen presenterer disse strategiene/hovedgrepene: Side 23 av 75

24 Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Utfordringene i den lokale omsorgstjenesten forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer, personellinnsats, kompetansebehov og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser. I tillegg vektlegges en styrket brukerinnflytelse. Kapasitetsvekst og kompetanseheving En av de største utfordringene fremover blir å sikre tilgang på tilstrekkelig helse- og sosialpersonell. Å styrke den faglige kompetansen vil være en viktig strategi for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet. Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Både helseforetakene og kommunene har utfordringer som særlig knyttes til brukere som trenger langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. Et viktig organisatorisk grep vil være å ha en god balanse i tjenestetilbudet, bygge opp en fleksibel omsorgstrapp. Det vil være en god ressursutnyttelse å optimalisere balansen mellom sykehjem, omsorgsboliger, dagtilbud og hjemmetjenester. Fremtidige brukere vil være avhengige av samhandling mellom helseforetak og kommune og at tjenestene utgjør en sammenhengende behandlingskjede. Aktiv omsorg Aktivitet, kultur og trivsel er sentralt og må være grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Dette vil forutsette en større faglig bredde i omsorgssektoren. Partnerskap med familie og lokalsamfunn Pårørende, brukerorganisasjoner og ideelle organisasjoner gjør en betydelig innsats på omsorgsfeltet. Fremover må forholdene ytterligere tilrettelegges slik at denne innsatsen opprettholdes og videreutvikles Omsorgstjenester i Karmøy strategi og hovedgrep I budsjettvedtaket ( ), sak 67/10 i pkt 8 framgår det at helhetlig sak med tiltaksplan for utforming av kommunens omsorgstjenester frem mot år skal baseres på følgende: Framtidens omsorgs tjenester - strategi Forebygging og mestring Partnerskap med familie og lokalsamfunn Koordinerte tjenester/helhetlige forløp Helhetlig og fleksibel omsorgstrapp Bærekraftige strukturer Bredere - og fleksibel bruk av kompetanse Ny teknologi Forventningsavklaring borgere/brukere Framtidens omsorgs tjenester hovedgrep De ulike elementene i strategien er beskrevet nærmere i hovedgrep og disse angir fokus og ramme for tiltakene. Tiltakene skal samlet gi grunnlag for en helhetlig og bærekraftig utvikling av framtidens omsorgstjenester. Hovedgrepene gjengis i sin helhet i vedlegg III. 3.3 Fremtidens brukergrupper og tjenester heldøgns omsorgstjenester Innledning Side 24 av 75

25 Tjenestene som planlegges bør ha en mer aktiv profil, legge til rette for brukermedvirkning samt deltakelse fra pårørende/familie og lokalmiljøet Utvikling - omsorgstjenestenes brukergrupper og tjenestetilbud Sitat fra St.meld.nr. 25 ( ): Morgendagens brukere vil ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere, men også andre ressurser til å mestre dem. Fremtidas brukere vil både bestå av nye generasjoner eldre og flere yngre tjenestemottakere, som alle vil kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud Nye brukergrupper og deres pårørende stille andre krav til innhold og organisering av tjenestene enn det som gjelder for de tjenestene som er etablerte. Brukere/pårørende fremstår som rettighetsbevisst og forventer i større grad enn tidligere å kunne påvirke innholdet i tjenestene. Det stilles krav om tilrettelegging i forhold til egenmestring og økt grad av medvirkning/styring. Videre stilles det større krav til differensiering av tjenestene fra ulike brukergrupper som ikke identifiserer seg med hverandre. Foreldre etterspør i større grad veiledning i forhold til å forebygge og å håndtere utfordrende adferd hos barn/unge med ulike diagnoser/funksjonshemninger. Veiledningen ønskes gitt i egne hjem - eller der barnet ellers oppholder seg. I tillegg til økt etterspørsel fra yngre brukere øker også andelen av eldre brukere med utviklingshemming. Fra barn/unges foresatte stilles det krav om helhetlig tjenesteforløp i et livsløpsperspektiv. Dette er forhold som krever samarbeid på tvers av ulike etater internt i kommunen og samarbeid med spesialisthelsetjenesten Framtidige heldøgns omsorgstjenester i omsorgsbolig og institusjon Med utgangspunkt i ovennevnte strategier og hovedgrep - og framtidens brukergrupper og deres behov - er det nødvendig å etablere langt mer differensierte og fleksible heldøgnstjenester. Følgende retningslinjer legges til grunn for framtidig utbygging og drift innen omsorgstjenesten: Heldøgnstjenester i omsorgsbolig skal være en av bærebjelkene i framtidens omsorgstjeneste. Dette tiltaket vil legge til rette for en funksjonell bofunksjon og skape et aktivt miljø for brukerne. Sykehjem/institusjoner skal først og fremst ivareta funksjoner knyttet til behandling, rehabilitering og lindring. Heldøgnsbemannede omsorgsboliger skal samlokaliseres i større enheter med tanke på å utvikle gode og effektive samdriftsformer for å tilpasse tjenestene etter individuelle behov. Boligene skal bestå av enheter utformet som bokollektiv med personalbase, fellesarealer og tilpasset uteareal. I tillegg skal en tilstrebe samlokalisert av andre enheter slik at disse kan dra nytte av personalbasene. Brukerbehovene vil være varierende og med det som utgangspunkt kan det legges opp til ulik responstid(tid fra tilkalling til tjenesten ytes) ved påkalling av hjelp. For de med størst omsorgsbehov og lavt mestringsnivå bør ikke responstiden overgår 5 minutter Prognose/fremskriving eldre/somatisk syke og utviklingshemmende Eldre Side 25 av 75

26 Befolkningsutviklingen tilsier en økning i antallet kommunale tjenestemottakere. Både eldre og yngre. Fra 2010 til 2020 antas det at antall demente øker fra 480 til 610. I 2030 forventes denne gruppen å ha et omfang på ca 880. Det antas at minst halvparten vil ha behov for heldøgnstjenester, enten i form kortidsopphold eller langtidsopphold. Utviklingshemmede I perioden frem til 2020 er det ca 60 nye personer med behov for bolig i denne gruppa, derav ca 30 personer med behov for omfattende tjenester. Frem til 2020 er ca 50 % av behovet lokalisert til sør i kommunen, dvs. området fra Skudenes til Vedavågen. I perioden vil det være en større økning nord i kommunen. Erfaringsmessig vil det årlig komme ca 4 nye brukere med behov for tjenester Framtidig dekningsgrad - heldøgns omsorgstjenester Heldøgnstjenester i omsorgsbolig og institusjon er tjenester som rettes mot brukere med de største hjelpebehovene. Manglende kapasitet i forhold til disse tjenestene kan derfor utgjøre et betydelig utfordring for omsorgstjenesten. Sett i forhold til befolkningsgruppen 80 år og eldre legger en opp til en dekningsgrad på 25 %. Det kan opplyses at Stavanger kommune og Sandnes kommune har valgt samme dekningsgrad som mål for planlegging og utbygging av heldøgns omsorgstjenester. Videre anbefales det at ca ¼ av plassene brukes til korttidsopphold. Samlet sett og i forhold til alle brukergrupper som vil ha behov for heldøgnstjenester, anbefales en dekningsgrad opp mot 30 %. 3.4 Beskrivelse av heldøgns omsorgstjenester fram mot Framtidens heldøgns omsorgstjenester til eldre og somatisk syke For å oppnå en dekningsgrad på 25 % i forhold til aldersgruppen 80+ må det etableres 185 nye heldøgnsplasser innen 2020, og ytterligere 230 plasser innen Ønsket situasjon tiltak fram mot 2020 Nedenfor presenteres framtidige tiltak når det gjelder heldøgns omsorgstjenester. Utgangspunktet for dimensjoneringen av disse tiltakene er status og anbefalt dekningsgrad og det behovet som framkommer i det ovennevnte. Heldøgns omsorgstjenester til eldre og somatisk syke Det foreslås følgende tiltak omlegging av drift til korttidsopphold: Kopervik bu- og behandlingsheim Omlegging av drift til kun korttidsopphold innen plasser som i dag. Norheim bu- og behandlingsheim Omlegging av drift til kun korttidsopphold innen plasser i flersengsrom/dobbeltrom (32 plasser i dag). Korttidsplassenes hovedfunksjon vil rettes inn mot utredning, behandling, opptrening/ rehabilitering og symptomlindring. Korttidsopphold der formålet i hovedsak dreier seg om avlastning eller å få dekket behovet for pleie/omsorg, skal også kunne tildeles i andre enheter. Det foreslås følgende tiltak - nybygg/ombygging: Side 26 av 75

27 Vea sykehjem 2. byggetrinn Denne utbyggingen skal først og fremst dekke behovet for korttidsplasser innen omsorgstjenesten og korttidsbehandlingsplasser/samhandlingsreformen. Total 110 plasser i doble rom (55 rom). Planlagt ferdigstilles innen 2015 Netto investeringskostnad: ca 110 mill Vea sykehjem utvikles mot et kommunalt omsorgs- og kompetansesenter for eldre/demente. Kopervik bu- og behandlingsheim Denne utbyggingen skal først og fremst dekke behovet for korttidsplasser innen omsorgstjenesten og korttidsbehandlingsplasser/samhandlingsreformen Det bygges i umiddelbar nærhet/som utvidelse av eksisterende bygg. Total 60 plasser i doble rom planlagt ferdigstillelse innen Netto investeringskostnad: 70 mill (inkl. ombygging til kommunal legevakttjeneste) Kopervik bu- og behandlingsheim utvikles mot et lokalmedisinsk senter eventuelt med kommunal legevakttjeneste. Det vises til pkt Norheim bokollektiv/bofellesskap Denne utbygningen skal først og fremst dekke behovet for langtidsopphold for eldre/demente. Total ca 64 boenheter som ferdigstilles innen Investeringskostnad ca 64 mill. Storesund alderspensjonat ombygges til bokollektiv med HDO Denne ombygningen skal først og fremst dekke behovet for langtidsopphold for eldre/demente. Totalt 12 boenheter som ferdigstilles innen Netto investeringskostnad ca 11 mill. Alderspensjonatet ligger i umiddelbar nærhet til Storesund bu- og behandlingsheim. Skudenes bu- og behandlingsheim Målet er at denne institusjonen drives videre med 55 beboere fram til ca for så å saneres. Sanering av dette bygget samt Solheim(omsorgsboliger) vil gi tomteareal til nye heldøgns omsorgsboliger. Det bygges 48 boenheter som først og fremst benyttes til langtidsopphold eldre/demente. Netto investeringskostnad: ca 69 mill. Det foreslås følgende tiltak vurdering av framtidig drift: Åkra bu og behandlingsheim Et omfattende og gjentagende maurproblem krever at bygget snarest må gjennomgå en omfattende vurdering. En slik vurdering er av eiendomsavdelingen kostnadsberegnet til kr Etter at denne vurderingen er gjennomført, foretas endelig konklusjon vedr. levetid/ombygging/sanering inkl. bruken av omsorgsboliger Myrdalsveien. Mindre driftsenheter heldøgns omsorgstjenester demente Følgende enheter vurderes når det gjelder framtidig drift (brukergruppe/omsorgsnivå): - Fredheim bofellesskap med 16 plasser - Løftentunet omsorgsboliger med totalt 12 boenheter - Bygnestunet bokollektiv for demente 16 boenheter Side 27 av 75

28 Enhetene vurderes i løpet av 1. halvår Det vil bli fremmet egen sak til politisk behandling. Omsorgsboliger med tilnærmet heldøgnsbemanning (eget personell på dag/kveld og muligheter for tilkalling av nattevakt) Ved noen av institusjonene er det i umiddelbar nærhet boliger som har tilnærmet heldøgnsbemanning. Dette gjelder for følgende enheter: - Storesund alderspensjonat med 12 boenheter - Alderspensjonatet i Skudeneshavn med 14 boenheter - Omsorgsboligene i tilknytning til tidligere i Kopervik aldershjem med 12 boenheter - Omsorgsboligene på Vea med 17 boenheter Dette er boliger som vil bli vurdert - når det gjelder framtidig drift/bruk - i løpet av 1. halvår Det vil bli fremmet egen sak til politisk behandling Framtidens heldøgns omsorgstjenester til utviklingshemmede og barn/unge med nedsatt funksjonsevne Frem til 2020 er det ca 60 personer med behov for bolig i denne gruppa, derav ca 30 personer med behov for omfattende tjenester. Det er også 55 barn som antas å ha et avlastningsbehov frem til 2020, derav 35 barn som har behov for så omfattende tilrettelegging at de antas å ha behov for avlastning i institusjonsavlastning Ønsket situasjon tiltak fram mot 2020 Organisering av boenheter Det anbefales å etablere noe større bofellesskap enn dagens 4 er boliger. Bofellesskap med 6-8 leiligheter vil være å foretrekke. Størrelse og utforming må vurderes ut fra brukernes behov. Boliger med personalbase kan også yte tjenester til brukere med et lavere bistandsbehov når boligene er samlokaliserte. Samdriftsfordeler og samlokalisering må vurderes for den enkelte bolig. NFU har gitt uttrykk for at de ikke ønsker større boenheter enn 4-6 leiligheter, og at de ikke ønsker mer enn 2 boliger i nærheten av hverandre. Organisering av kompetanse Det er behov for å etablere kompetanseenheter for brukere med store og sammensatte funksjonsvansker som krever særskilt tilrettelegging og kompetanse i tjenesteilbudet. Dette gjelder særlig 3 brukergrupper: Personer med multifunksjonshemming Kompetanseenheten legges til Vea. Personer med utfordrende atferd. Kompetanseenheten legges til Rusvikveien. Utviklingshemmede med aldring/demensutvikling. Kompetanseenheten legges til Bygnestunet. Disse kompetanseenhetene vurderes samlokalisert sammen med andre forsterkede tiltak for andre brukergrupper i framtidige lokalmedisinske sentre. Kompetanseenhetene skal bistå andre virksomheter/boliger ved behov. Avlastning Avlastningstilbudet må styrkes med utgangspunkt i kommunens forventninger om at unge med varig nedsatt funksjonsevne blir boende i foreldrehjemmet lengst mulig. Det er behov for økning i avlastningskapasitet for brukere med omfattende behov. Det er også behov for Side 28 av 75

29 differensiering av avlastningstilbudet med tanke på alder, funksjonsnivå og type tilbud. Avlastningshjemmets fysiske utforming gir ikke mulighet for skjerming av brukere med utfordrende atferd. Ved tilføring av ressurser for bedre kapasitetsutnytting kan avlastningstilbudet totalt sett økes med ca 2000 liggedøgn. Avlastning kan da gis med utgangspunkt i Avlastninghjemmet og Rusvikveien 3a. Fremtidige avlastningstjenester vil bli behandlet i Plan for utviklingshemmede og andre personer med nedsatt funksjonsevne. Heldøgns omsorgstjenester/hdo til utviklingshemmede og barn/unge med nedsatt funksjonsevne HDO tjenester i forhold til denne målgruppen har som formål å skape et trygt og utviklende bomiljø, men tjenester tilpasset den enkeltes alder, behov og interesser. Målgruppen er svært sammensatt og har varierende hjelpebehov. HDO tjenester i forhold til denne målgruppen skal derfor etableres i form av bofelleskapsløsninger med personell i umiddelbar nærhet hele døgnet, eller i form av mer selvstendige boliger med noe lengre avstand til personalbaser. Det foreslås følgende tiltak nybygg: Vea bofellesskap Antall boenheter: 18 totalt - fordelte på 2-3 enheter (7-8 boliger for utbygging i regi av privatpersoner). Ferdigstilles innen Investeringskostnader: ca 17 mill Målgruppe: Multifunksjonshemmede og unge voksne med utviklingshemning eller annen funksjonshemning. Boligene oppføres i nærheten av Vea sykehjem - og med mulighet for samarbeid spesielt i forhold til målgruppen multifunksjonshemmede. Personalbase i umiddelbar nærhet i forhold til multifunksjonshemmede, utover dette ulik responstid ved behov for hjelp. Hålandshøgda bofellesskap Antall nye boenheter: 6 som ferdigstilles innen Samlokaliseres med eksiterende bolig og vil etter utvidelsen bestå av 12 boenheter Netto investkostnad: 8,5 mill. Ulik responstid ved påkalling av hjelp Tomasveien bofellesskap Antall nye boenheter: 6. Ferdigstilles innen Samlokaliseres med Tomasveien 16 og 17. Målgruppe: personer med omfattende bistandsbehov, utfordrende adferd. Kort responstid - og umiddelbar nærhet til personalbase. Investeringskostnad ca 8,5 mill. Mosbronveien Antall nye boenheter: 2 som ferdigstilles innen 2015 Samlokaliseres med eksiterende bolig og vil etter utvidelsen bestå av 8 boenheter. Målgruppe: Funksjonshemmede med omfattende hjelpebehov. Investeringskostnad: 2,8 mill Umiddelbar nærhet til personal base, kort responstid ved behov for hjelp. Nybygg bofellesskap fram til 2020 Ut fra usikre prognoser vil kommunen i perioden fram til 2020 måtte tilrettelegge for ytterligere ca 30 personer med utviklingshemming. Dette vil kreve vesentlige Side 29 av 75

30 investeringer (45 mill) og betydelige merutgifter til drift. Disse nye bofellesskapene vil i størst mulig grad bli samlokalisert med etablerte tiltak. Det foreslås følgende tiltak nedleggelse Granveien 27 Denne boligen er en av de eldste boligene bygd for målgruppen. Små og uhensiktsmessige boenheter. Dårlige personal fasiliteter. Avhendiges innen Består av 4 boenheter - og beboerne vil bli tilbudt boliger (Kopervik området, og Åkra/Vea) Eideveien 13 Denne boligen har 4 boenheter og dagens målgruppe er multifunksjonshemmede med omfattende hjelpebehov. Beboerne tilbys ny bolig/tjenester i Vea bofellesskap. Avhendiges innen 2015 Det foreslås følgende tiltak avlastningstjenester: Avlastningstjenester Nødvendig avlastningskapasitet i forhold til utviklingshemmede og multifunksjonshemmede kan ivaretas gjennom tilføring av personalressurser/driftsmidler til Avlastningshjemmet og Rusvikveien. Samlet sett kan dette utgjøre en økning på 2000 avlastningsdøgn pr. år. Utover dette vil det være behov for et differensiert avlastningstilbud for brukere som faller utenom ovennevnte brukergruppe. Framtidige avlastningstjenester vil bli vurdert i planarbeidet for målgruppen Utviklingshemmede og andre med nedsatt funksjonsevne Ferdigbehandlede/utskrivingsklare pasienter - endring av betalingsplikt Regjeringen legger opp at betalingsplikten innføres fra første dag. Ordningen innføres i første omgang i forhold til utskrivningsklare pasienter innen somatiske området. Betalingssatsen er satt til kr pr døgn fra 1. januar Kommune vil få overført midler for utskrivningsklare pasienter. Regjeringen legger opp til at midlene fordeles som frie inntekter. Det er da tatt utgangspunkt i utskrivningsklare liggedøgn/år. Karmøy kommunes andel av dette antas å utgjøre i underkant av en prosent. Karmøy kommune må planlegge for å etablere tjenester som dekker de nye brukerbehovene på en kvalitativ god måte. Det forutsettes at kommunen har tilstrekkelig kapasitet til å møte denne utfordringen. Forholdet vurderes nærmere i budsjett- og økonomiplan Andre støttetjenester Kjøkken Produksjonsvekst Planlagt økning i HDO og korttidsplasser forutsetter produksjonsøkning ved kjøkkener. Det må også tas høyde for en framtidig økning i antall dagplasser. Produksjonsøkning forutsetter moderat bemanningsvekst og noen investeringer -, utstyr og oppgradering av lagerfunksjon ved Kopervik bu- og behandlingsheim innen Investeringsanslag 2 mill. Nedleggelse av kjøkken ved Åkra bu- og behandlingsheim Side 30 av 75

31 Mht reduksjon av antall kjøkken vil det være naturlig å vurdere avvikling av kjøkkendriften ved Åkra bu- og behandlingsheim når Vea sykehjem åpner i Dette har sammenheng med planlagt tilrettelegging knyttet til økt produksjon til Vea sykehjem. Forventet økning av produksjonen kan gjennomføres selv om antall kjøkken reduseres fra 4 til 3 og det oppnås effektivitetsgevinst Vaskeri Produksjonen ved vaskeriene vil øke som følge av planlagt økning i HDO og korttidsplasser. En økning i produksjonen vil medføre behov for bemanningsvekst og investeringer i utstyr. Investeringsanslag 0,5 mill. Fram til 2020 vil det være behov for å opprettholde driften ved de 3 eksisterende vaskeri for å kunne møte produksjonsveksten. Støttetjenester kjøkken og vaskeri i perioden 2020 til 2030 I tråd med behov for økning HDO plasser vil det etter 2020 være nødvendig med ytterligere økning av produksjonskapasitet. Dette må sees sammenheng med eventuell sanering av produksjonskjøkken og vaskeri i Skudenes. Side 31 av 75

32 3.5.3 Teknologi Utfordringer Et økende antall eldre som utløser et større behov for arbeidskraft samtidig som tilgangen på arbeidskraft synker. For å kunne møte utfordringene, samtidig som et verdig omsorgstilbud opprettholdes, vil bruk av tilgjengelig og funksjonell omsorgsteknologi teknologi være et viktig virkemiddel. Stortingsmelding 25 ( ) påpeker muligheter ved bruk av med framhever at teknologi bare kan være et supplement til den menneskelige omsorgen: Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig kontakt. Det bør derfor legges opp til en teknologiutvikling som gjør at de ansatte kan bruke mer tid på de primære omsorgsoppgavene og mindre til transport, administrasjon, tilsyn og tunge løft. Teknologien kan også bidra til å hindre institusjonalisering, gi brukene større uavhengighet av hjelpeapparatet og et bedre lokalt medisinsk tilbud. I Meld. St. 16 ( ) heter det i kapittelet om kvalitet og kunnskap: Hensikten ved bruk av IKT er en sentral forutsetning for å nå målene om en helhetlig helseog omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen I løpet av 2012 bebudes en stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse og omsorgssektoren. Regjeringen ønsker å styrke den nasjonale styringen for å nå målene om elektronisk samhandling. I sin rapport Fremtidens alderdom og ny teknologi (2009) viser teknologirådet til at kommunene mangler kompetanse innen anskaffelse, bruk og konsekvenser av omsorgsteknologi og gir anbefalinger om å satse på utvikling og bruk av omsorgsteknologi. Kostnytteanalyser viser at bruk av omsorgsteknologi lønner seg. Muligheter og utviklingsperspektiv Allerede i dag er det skjedd store endringer i omsorgsteknologi og det gjelder å tilnærme seg mulighetene på en måte som er med på å sikre en bærekraftig utvikling. I tråd med strategi og hovedgrep bør det satses det på følgende tiltak: Tverrfaglig utvalg omsorgsteknologi Det oppnevnes et tverrfaglig utvalg som skal ha/tilegne seg særlig kompetanse og ha som hovedmandat å tilrettelegge for funksjonell utnyttelse av omsorgsteknologi innen de ulike underområdene. Meldingsutveksling bruk av e melding (Implementering) Det foreslås et prosjekt i to faser for innføring/implementering av meldingsutveksling mellom legetjeneste, fysio- og ergoterapitjeneste, omsorgstjeneste, sykehus og etter hvert apotek. Investeringsanslag 0,5 mill. Oppfølging ift kvalitetssystemet omsorgsteknologi Systematisk tilnærming i bruk av omsorgsteknologi må ivaretas/beskrives i kvalitetssystemet. Ansvar avdelingssjefer og stabsledere. Side 32 av 75

33 3.5.4 Kompetansebehov fram mot 2020 Utfordringer Meld. St. 16 opplyser at personell er den største og viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. Det blir viktig å lykkes med utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling for å nå målene i Samhandlingsreformen. Gjennom kompetanseløftet skal det sikres tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. Tilgangen på kompetent arbeidskraft innen kommunens omsorgstjeneste vil bli en større utfordring de kommende årene fordi kommunen mister mange av helse- og omsorgspersonellet i tiårsperioden mot Videre vil rundt halvparten av legene gå av med pensjon. Muligheter og utviklingsperspektiv Utviklingen av fremtidens tjenestetilbud, vil kreve en vesentlig styrking av lege-, fysio- og ergoterapeutressursene i kommunen og reorganisering/oppbygning av rehabiliteringskompetansen innen andre faggrupper. Videre oppbygning av kompetanse innen det forebyggende området og oppbygning/reorganisering av kompetanse innen lindrende behandling. Et framtidig kompetansebehov kan også delvis løses gjennom overføring av kompetanse fra spesialisthelsetjenesten, og dette vil være et forhold som må reguleres i framtidige avtaler mellom kommunen og helseforetaket. Innen 1. halvår 2012 utarbeides Kommunal plan for rekruttering/kompetanseutvikling Samhandlingsreformen. Kommunen vil bli nødt til å utvikle en mer effektiv og fleksibel bruk av kompetansen med utgangspunkt i brukerbehovet. Det innføres sykepleierteamorganisering, men kompetansen til fagarbeidergruppen må også nyttes der behovet er størst. Høyskolekompetanse generelt styres ytterligere inn der behovet er størst. Side 33 av 75

34 DEL II: SAMHANDLINGSREFORMEN OG NYE KOMMUNALE OPPGAVER TILKNYTTET TJENESTEYTING OG BEHANDLINGSTILBUD 4 SAMHANDLINGSREFORMEN NYE OPPGAVER Innledning I juni 2009 la regjeringen fram Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, Det overordnede målet med samhandlingsreformen er å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med god kvalitet. Meldingen ble behandlet av Stortinget i april Den 8. april 2011 avleverte regjeringen tilrådning til Nasjonal helse- og omsorgsplan, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid. Det tas sikte på behandling i Stortinget innen juni Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid fra 1. januar I Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan legger regjeringen den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire årene. Regjeringens utgangspunkt er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. I planen legger regjeringen en bred tilnærming til grunn. Gjennom en aktiv folkehelse-politikk og en trygg og moderne helse- og omsorgstjeneste legges grunnlaget for en friskere befolkning. Målet er et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet - med høy pasientsikkerhet, kort ventetid og med størst mulig nærhet til, og tilpasset den enkelte bruker. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet. 4.1 Hovedutfordringer Samhandlingsreformen påpeker tre hovedutfordringer: 1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. En videre utvikling av systemer som er rettet inn mot helheten i de tjenester som skal svare på pasientenes behov, er kanskje den største utfordringen som helse- og omsorgstjenesten står overfor. 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Helsetjenesten har stort fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner, framfor tilbud innrettet på å mestre og redusere kronisk sykdomsutvikling. 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Kols, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er sykdommer som er i sterk vekst - og utgjør samtidig grupper med store og dermed økende samhandlingsbehov. 4.2 Hovedgrep Kjernen i samhandlingsreformen er å søke å svare på de påpekte utfordringene og meldingen presenterer følgende hovedgrep: Side 34 av 75

35 Hovedgrep 1: Klarere pasientrolle Pasientmedvirkning og utvikling av gode helhetlige pasientforløp bør i større grad enn i dag bli en felles referanseramme for alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Hovedgrep 2: Ny framtidig kommunerolle Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken vurderes endret slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Hovedgrep 3: Etablering av økonomiske insentiver De økonomiske insentivene skal understøtte den ønskede oppgaveløsning og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter er de viktigste virkemidlene på dette området. Hovedgrep 4: Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse I samhandlingsreformen er det en ambisjon å styrke spesialisthelsetjenestens forutsetninger for å kunne levere gode spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Hovedgrep 5: Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Med de utfordringer som følger av demografiske endringer og utviklingen av sykdomsbildet, må det tilstrebes at flere av de framtidige prioriteringsbeslutningene rettes inn mot helheten i de pasientforløp som svarer på de aktuelle behovene. Andre strategiske tiltak Regjeringen ønsker å supplere de fem hovedgrepene med tiltak på flere områder. Tiltak som vurderes - er knyttet til utvikling av IKT-systemer, utvikling av en forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk. Side 35 av 75

36 5 Ny kommunerolle og ny kommunal tjenesteyting/ behandlingstilbud I Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen - og i tilrådningene til Nasjonal helse og omsorgsplan, ny lov om folkehelse og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester legger regjeringen opp til at kommunen skal ivareta nye oppgaver både når det gjelder tjenesteyting/behandlingstilbud og innen administrasjons- og systemarbeid (helseovervåking, folkehelsearbeid, planarbeid, avtaleinngåelse m.m.). Når det gjelder bruker-/pasientrettede oppgaver eller såkalte kompetansekrevende funksjoner som ofte er av tverrfaglig art og krever i noen grad spesialisert kompetanse for å sikre gode og effektive tjenester nevner meldingen som eksempler: Kommunale lærings- og mestringstjenester (tidlig intervensjon ved for eksempel type 2-diabetes, kols, demens og rus). Tverrfaglige team, herunder ambulante, med særskilt fokus på kroniske sykdommer som type 2-diabetes, kols, demens, rehabilitering/habilitering, lindrende behandling, psykisk helse og rus. Behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse; - behandling av eksempelvis pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer i stedet for innleggelse i sykehus - observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus - etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem I nær tilknytning til det ovennevnte understreker regjeringen betydningen av å styrke forebyggingsarbeidet samt bedre legetjenestene i kommunene. Under Stortingets behandling av Samhandlingsreformen var det enighet om følgende: Komiteen viser til at en ny rolle for kommunehelsetjenesten med utvidet ansvar for forebygging, diagnostikk, behandling og habilitering/rehabilitering er bærebjelken i samhandlingsreformen. Samhandlingsreformens intensjoner og foreliggende tilrådninger går i retning av at kommunene skal etablere/få ansvar for kommunale korttidsbehandlingstilbud før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse i form av observasjonsplasser, behandlings-/etterbehandlingstilbud samt tilbud om habilitering/rehabilitering. Dette betyr at nye pasientgrupper og behandlingsforløp skal overføres til kommunene fra spesialisthelsetjenesten. Ambisjonen er at ca 10 % av innleggelser og 10 % av poliklinisk behandlinger skal overføres til kommunene. Side 36 av 75

37 I tilrådningen til Nasjonal helse- og omsorgsplan - Meld. St. 16 ( ) presentere regjeringen en rekke virkemidler for å nå målene i Samhandlingsreformen: Rettslige virkemidler Lovendringer Forslag til ny folkehelselov og ny lov og kommunale helse- og omsorgstjenester samt endringer i en rekke andre lover. Lokale samarbeidsavtaler Videre lovfesting av samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner fra 1. januar Økonomiske virkemidler Kommunal medfinansiering Med kommunal medfinansiering etableres en økonomisk kobling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunene får et økonomisk medansvar for innbyggernes medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten tilsvarende 20 % av gjennomsnittskostnadene i spesialisthelsetjenesten for disse gruppene. Slik får kommunene et insentiv til å interessere seg for sammenhengen mellom bruk av egne ressurser og innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester. Kommunal medfinansiering planlegges gjennomført fra 1. januar Utskrivingsklare pasienter Kommunene får overført midler fra spesialisthelsetjenesten til å etablere tilbud til somatiske pasienter som er ferdig behandlet og utskrivingsklare. Dersom ikke kommunen kan ta imot ferdigbehandlede og utskrivingsklare pasienter, legger regjeringen opp til at kommunen må betale kr 4000 pr døgn fra første dag pasienten er utskrivingsklar. Betalingsplikten planlegges innført fra 1. januar Øyeblikkelig hjelp-døgntilbud i kommunene Erfaringer fra blant annet sykestuedrift, viser at ulike lokale tilbud kan bidra til å sikre observasjon, diagnostisering og behandling på en god og kostnadseffektiv måte. Det foreslås en plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud. Det foreslås en innfasingsperiode før plikten trer i kraft, der midler overføres gradvis fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, slik at etablering av tilbud fullfinansieres. Det tas sikte på ikrafttredelse fra Samarbeidsprosjekter Flere steder er det etablert samarbeidsprosjekter med delt finansiering mellom kommuner og regionale helseforetak. Slike spleiselag sikrer lokal forankring og legger til rette for konkret samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Departementet vil stille krav om at de regionale helseforetakene sammen med kommuner, kartlegger muligheter for kostnadseffektive, lokale samarbeidsprosjekter til erstatning for dagens behandling i sykehus. Investeringer Flere steder vil det være mulig å utnytte eksisterende bygningsmasse til nye aktiviteter. Dersom kommunene har behov for å investere i nye institusjonsplasser, kan de få tilskudd gjennom investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser, dersom kriteriene er oppfylt. I overføringene fra regionale helseforetak til kommunene, som skal gå til utskrivingsklare pasienter og etablering av øyeblikkelig hjelp-døgntilbud, er det lagt til grunn en døgnsats som inkluderer kapitalkostnader. Videre presenteres det faglige og organisatoriske virkemidler, og regjeringen påpeker blant annet nødvendigheten av å utnytte og etablere ny samhandlingsarenaer mellom tjenester og Side 37 av 75

38 forvaltningsnivåer. Lokalmedisinske sentre er et eksempel på en slik samhandlingsarena. Tjenester organisert i et lokalmedisinsk senter, muliggjør tverrfaglig tilnærming og tilrettelegging for tjenesteyting i en planlagt og uavbrutt kjede. Tjenestetilbudet kan blant annet omfatte habiliterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt (nedsatt evne til å tenke, huske, oppfatte og lære) og psykisk helsetilbud. Eierskap og driftsansvar reguleres i lokale avtaler. Lokalmedisinske sentre kan ha både dag- og døgntilbud 5.1 Karmøy kommune ny kommunerolle/nye oppgaver innen Nye kommunale bruker-/pasientrettede oppgaver fram mot 2020 Det som presenteres i det følgende må ses i lys av at Stortinget skal behandle omtalte lovforslag og Nasjonal helse- og omsorgsplan innen juni 2011 Allerede til høsten kan det derfor være nødvendig med ny vurdering/behandling av de omtalte forhold enten i egen sak eller som en del av budsjett- og økonomiplanen. Sett på bakgrunn av Samhandlingsreformen, lovforslag og tilrådning til Nasjonal helse- og omsorgsplan forutsettes det at Karmøy kommune vil få overført nye pasientgrupper og pasientforløp fra spesialisthelsetjenesten i framtiden og på bakgrunn av dette forventes det at kommunen vil ha ansvar for/har etablert følgende nye tilbud innen 2020: Tilbud om rehabilitering/habilitering Dette vil være et tilbud til pasienter som har behov for rehabilitering før og etter sykehusopphold. Dette vil være pasienter som vil dra nytte av hjemmenær rehabilitering med fokus på økt mestring av dagliglivets gjøremål. Hastetilbud/Øyeblikklig hjelp-døgntilbud Dette vil være et tilbud til pasienter som har behov for observasjon, vurdering og behandling ved lettere forverring av helsetilstanden. Etterbehandling tidlig utskriving fra sykehus Dette vil være et tilbud til pasienter som har behov for å videreføre/avslutte behandling som er påbegynt i sykehus. Aktuelle pasientgrupper i forhold til ovennevnte tilbud vil være eldre, kronisk syke (pasienter med KOLS, diabetes eller nevrologiske lidelser) eller pasienter etter operasjon/ulykker med nedsatt funksjonsevne/allmenntilstand. Videre et kommunalt tilbud tilknyttet lindrende behandling i livets sluttfase Dette vil være et tilbud til pasienter yngre og eldre som har behov lindrende behandling av smerter i livets sluttfase. Ovennevnte tilbud vil kunne organiseres i ambulante team som oppsøker pasienter der vedkommende bor/oppholder seg, i dagpost - eller i en egen sengepost. Et hastetilbud/øyeblikklig hjelp-døgntilbud må bestå av en sengepost - og denne bør tilknyttes legetjenester/legevakttjenester. I tillegg til ovennevnte korttidsbehandlingstilbud forventes det at kommunen innen 2020 også vil ha ansvar for lærings- og mestringstilbud Dette vil være tilbud til pasienter i en tidlig sykdomsfase der en bl.a. benytter kurstilbud og selvhjelpsgrupper som forebyggende innsats og for å øke mestringsevnen. Side 38 av 75

39 Samhandlingsreformen forutsetter en gradvis og planmessig oppbygning av nye tilbud i kommunene - videre at dette skjer i nært samarbeid med helseforetakene gjennom bl.a. lovpålagte avtalesystemer. Ut fra det en kjenner til i dag synes det mest hensiktsmessige at det i første fase planlegges for overføring av følgende pasientgrupper og forløp: Rehabilitering av eldre pasienter og pasienter med kroniske lidelser samt enklere rehabilitering av pasienter etter operasjon/ulykker. Forebyggende innsats i forhold til pasientgruppene eldre og kronisk syke. Målet må være å forhindre/redusere behovet for sykehusinnleggelse. Lindrende behandling i forhold til pasienter i livets sluttfase. Lærings- og mestringstilbud for pasienter med kroniske lidelser og pasienter med behov for bistand til økt mestring og bedret livskvalitet. Ovennevnte vurderinger er blant annet basert på hvilke bygningsmessige strukturer kommunen disponerer - og behovet og muligheten for utvikling/oppbygning av kompetanse de nærmeste årene. Alle de ovennevnte områdene kan være aktuelle samarbeidsprosjekter mellom helseforetaket og kommunen - og prioritering, framdrift og ansvar vil i så tilfelle være en del av de lokale samarbeidsavtalene mellom helseforetaket og kommunen. En ytterligere utbygging av korttidsbehandlingstilbudet i Karmøy kommune vil kreve en vesentlig styrking av legeressursene i kommunen og en avklaring vedr. legevakttjenester i regionen/kommunen. Gitt at disse forholdene er avklart vil det være hensiktmessig å etablere følgende tilbud: etterbehandling tidlig utskriving av eldre pasienter, pasienter med kroniske lidelser og pasienter etter operasjon/ulykker hastetilbud/øyeblikklig hjelp-døgntilbud i tilknytning til legevakttjenester Organiseringen av nye kommunale oppgaver I samhandlingsreformen (6.4.5) uttales det følgende: Suksesskriterier for å bygge opp døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling og rehabilitering og habilitering i kommunal sektor, synes å være samlokalisering av tjenestene. Det er derfor sentralt at kommunene vurderer om de framtidige tjenestetilbudene, bør samles i et lokalmedisinsk senter. Erfaringer fra ulike samhandlingstiltak, viser at det er hensiktsmessig med en befolkningsmasse på kanskje helt opp til om lag innbyggere for å sikre effektiv og god drift av døgnplasser som inkluderer observasjon, utredning, etterbehandling og lindrende behandling. Organiseringen av enheten og inntakskriteriene vil kunne være avgjørende for hvor mange senger som etableres, og for hvilket befolkningsgrunnlag som er nødvendig. I denne forbindelse vises det også til anbefalinger fra RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene) samt utarbeidet strategi og hovedgrep. I konsulentrapporten avgitt av RO anbefales det også at kommunen etablerer enheter som kan gi institusjonelle tilbud i form av tradisjonelle korttidsopphold innen omsorgstjenesten korttidsbehandlingstilbud som angitt i samhandlingsreformen Side 39 av 75

40 På bakgrunn av det ovennevnte anbefales det at alle korttidsopphold i kommunen samlokaliseres til et fåtall og store enheter. Erfaringer fra egen kommune når det gjelder bistandsbehovet hos korttidsbrukere innen omsorgstjenesten underbygger denne konklusjonen. Videre anbefales det også at kommunene vurderer å samlokalisere andre tjenester og tilbud i tilknytning til framtidige lokalmedisinske senter dette kan være ambulante tverrfaglige team og lærings- og mestringstilbud enhet for forebyggende arbeid forsterkede tiltak tiltak som krever kompetanse utover generell kompetanse innen rus- og psykiatriområdet (for eksempel lavterskeltiltak, boligtiltak m.m.), i forhold til utviklingshemmede og andre brukergrupper. opplærings- og utviklingsenhet (OU-enhet) og legetjenester/legevakttjenester En slik samlokalisering av kommunale oppgaver i lokalmedisinske sentra vil medføre etablering av robuste kompetansesentra som gir fortrinn ved rekruttering av personell, fleksibel og helhetlig tjenesteyting og som legger til rette for utvikling av det kommunale tjenestetilbudet. Samtidig vil en legge til rette for gode samhandlingsarenaer for spesialisthelsetjenesten og kommunens ulike tjenester Behovet for korttidsbehandlingstilbud i institusjon Det er per dato vanskelig å fremlegge en eksakt angivelse av behovet for institusjonsplasser til ovennevnte tilbud på grunn av uklarheter vedr. ansvarsforhold mellom helseforetak og kommunen (blant annet når det gjelder rehabilitering), men det antas at kommunene bør ha et korttidsbehandlingstilbud ( før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse ) som i størrelsesorden tilsvarer 5-7 % av aldersgruppen 80+. Alderssammensetning og tjenestetilbudet i kommunen for øvrig vil selvsagt - sammen med andre faktorer - påvirke behovet. Sett på bakgrunn av ovennevnte antas det at Karmøy vil ha behov for korttidsbehandlingsplasser innen og ytterligere korttidsbehandlingsplasser i institusjon innen I tillegg vil det være behov for vel 120 korttidsplasser innen omsorgstjenesten fram mot Dette betyr at det totalt bør etableres institusjonsplasser for korttidsopphold innen Samhandlingsreformen - interkommunalt samarbeid og legevakttjenester Innledning Gjennomføringen av Samhandlingsreformen vil med stor sannsynlighet avdekke behov for interkommunalt samarbeid på flere områder, men allerede i dag synes en framtidig legevakttjenester med nærhet til øyeblikklig hjelp-døgntilbud/observasjonssenger å være en utfordring for flere kommuner Dagens legevakttjeneste i Karmøy kommune Karmøy kommune har i dag en todelt legevakttjeneste: egen legevakt for midt- og Sør-Karmøy på ettermiddag, kveld og natt samt hele døgnet i helg/helligdager lokalisert til Åkrehamn. Side 40 av 75

41 interkommunal legevakt for Nord-Karmøy (samarbeidsavtale med Haugesund) på ettermiddag, kveld og natt samt hele døgnet i helg/helligdager. Videre har hele befolkningen i Karmøy tilgang (avgrenset tilbud) til legevakttjenester på dagtid gjennom denne avtalen. Totale årlige kostnader til legevakttjenester for Karmøy kommune er knappe 8 millioner. Kostnad pr innbygger/år for Karmøy er kr 197, mens kostnadene for Haugesund er kr 163 per innbygger/år. Dette betyr at Karmøy har forholdsvis høye utgifter til legevakttjenester samtidig som det i perioder har vært vesentlige utfordringer med å dekke vaktene for leger ved legevakten for midt- og Sør-Karmøy Framtidig legevakttjenester med øyeblikklig hjelp og døgntilbud I Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF blir ikke et felles akuttmottak (FAM) - der blant annet kommunal legevakt og akuttmottak ved sykehus samlokaliseres - vurdert som et aktuelt tiltak for Haugesund sjukehus og omkringliggende kommuner. Sett på bakgrunn av dette synes det å foreligge følgende framtidige alternativer til dagens lagevakttjeneste: Side 41 av 75

42 1. Interkommunal legevakttjeneste Dette vil være en legevakttjeneste som gir tilbud om tjenester hele døgnet gjennom hele året for befolkningen i hele Karmøy og flere av nabokommunene. Dette alternativet vil gi en robust legevakttjeneste med muligheter for utvikling av spisskompetanse og med rekrutteringsfordeler. Sett i forhold til framtidig bosettingsmønster vil naturlig lokaliseringen være i grenseområdet mellom Haugesund Karmøy. Det må være en forutsetning at det etableres et øyeblikklig hjelp-døgntilbud/observasjonsenhet tilknyttet dette alternativet. 2. En samlet kommunal legevakttjeneste En samlet kommunal legevakttjeneste med tilbud om tjenester hele døgnet gjennom hele året for befolkningen i hele Karmøy. Det må være en forutsetning at det etableres et øyeblikklig hjelp-døgntilbud/ observasjonsenhet tilknyttet dette alternativet. Videre vil det være en forutsetning at en kommunal legevakttjeneste delvis bemannes med leger i faste stillinger Vurdering av framtidige løsninger legevakttjenester Det kan stilles spørsmål ved om dagens todelte legevakttjeneste i Karmøy kommune vil være bærekraftig i fremtiden - både ut fra forsvarlighetsbetraktninger og kostnadsmessige vurderinger. En interkommunal legevakttjeneste med et øyeblikklig hjelp-døgntilbud vil være en god og framtidsrettet løsning, og Karmøy kommune bør stille seg positiv til å planlegge og etablere en interkommunal legevakttjeneste med et øyeblikklig hjelp-døgntilbud på Norheim innen 1. januar Haugesund kommune har en leieavtale når det gjelder lokalene for Haugesund legevakt, som løper ut om ca 10 år. Sett på bakgrunn av dette er det per dato uavklart om en interkommunal legevakttjeneste - der Karmøy og Haugesund er sentrale aktører - vil kunne realiseres i løpet av de nærmeste 10 årene. Dersom en interkommunal legevakttjeneste med øyeblikklig hjelp-døgntilbud ikke lar seg realisere innen 1. januar 2016, bør det vurderes om Karmøy kommune skal etablere en legevakttjeneste med øyeblikklig hjelp-døgntilbud/observasjonssenger. I så tilfelle kan en hensiktsmessig og naturlig lokalisering være Kopervik (Kopervik bu og behandlingsheim). Dette alternativet vil kunne gi en robust legevakttjeneste med nærhet til en sengepost, og en tjeneste som vil være tilgjenglig for hele befolkningen hele døgnet og hele året. Med nye/oppgraderte veiforbindelser vil det være akseptabel kjøretid for hele befolkningen. Et slikt alternativ vil kunne etableres på samme kostnadsnivå som utgiftene til dagens legevakttjeneste. Karmøy kommune bør være åpen for samarbeid med andre kommuner også med utgangspunkt i en slik lokalisering av legevakttjenesten. 5.3 Etablering og lokalisering av lokalmedisinske sentra samt beskrivelse av ønsket situasjon i Etablering og lokalisering av lokalmedisinske sentra Hensyntatt en hensiktsmessig anvendelse av eksisterende/planlagt bygningsmasse, befolkningsutviklingen og antatt framtidig bosettingsmønster samt forventede endringer i kommunikasjonsmønster som følge av T-forbindelsen - og eventuelt Rogfast - synes den mest hensiktmessige lokaliseringen fram til 2020 å være Side 42 av 75

43 et lokalmedisinsk senter tilknyttet Kopervik bu og behandlingsheim. Nåværende institusjonsdel beholdes, og kapasiteten økes ved at institusjonen utvides med nybygg. et lokalmedisinsk senter tilknyttet Vea sykehjem. Vea sykehjem utvides med nytt byggetrinn og utvikles mot et kommunalt omsorgs- og kompetansesenter for eldre/demente. I perioden bør det etableres ytterligere et lokalmedisinsk senter/helsehus på Norheim Ønsket situasjon i 2020 Den følgende beskrivelsen tar utgangspunkt i at det etableres en samlet kommunal legevakttjeneste i Kopervik. Dersom det etableres en interkommunal legevakttjeneste med øyeblikklig hjelp-døgntilbud på Norheim, vil vesentlige deler av tilbudet som beskrives i det følgende bli lokalisert til dette senteret. En ønsket situasjon - i kan realiseres gjennom etablering av: Kopervik lokalmedisinsk senter Enheten vil gi tilbud om korttidsopphold til brukere innen omsorgstjenesten pasienter - primært kronikere/yngre - som har behov for korttidsbehandlingstilbud i form av: - etterbehandlings- og rehabiliteringsplasser - enhet for lindrende behandling I tillegg et kommunalt hastetilbud/øyeblikklig hjelp-døgntilbud og legevakttjenester for ovennevnte pasientgrupper og eldre. Tilbudene vil bli organisert i ambulante team, dagpost og/eller sengepost. Lærings- og mestringstilbud vil også være tilknyttet enhet. Enheten vil ha en total sengekapasitet på 102 plasser (30 dobbeltrom i nybygg) og areal til legevakttjenester samt lokaler til blant annet mestrings- og læringstilbud, dagpost og ambulante tjenester. Denne enheten vil være lokalisert i nærheten av forsterkede tiltak/omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser (Østremtunet) og rusavhengige (Pilehagen) det vil derfor være naturlig at forsterkede tiltak for disse brukergruppene lokaliseres til dette helsehuset. Videre vil det være hensiktmessige å etablere en enhet for forebyggende tiltak og en utviklings- og opplæringsenhet i forhold til ovennevnte bruker-/pasientgrupper og tilbud. Netto driftskostnadene stipuleres til 1 mill per institusjonsplass/år. Det forutsettes at disse utgiftene fullfinansieres gjennom økte overføringer til kommunen. Netto investeringskostnader er stipulert til 70 mill dette på bakgrunn av at det påregnes statlige tilskudd til investeringer. Vea lokalmedisinske senter (omsorgs- og kompetansesenter for eldre/demente) Enheten vil gi tilbud om korttidsopphold til brukere innen omsorgstjenesten pasienter - primært eldre og demente - som har behov for korttidsbehandlingstilbud i form av etterbehandlings- og opptreningstilbud. Tilbudene vil bli organisert i ambulante team, dagpost og/eller sengepost. Side 43 av 75

44 Enheten utvides med ett nytt byggetrinn og vil etter dette ha en total sengekapasitet på vel 150 (minimum 55 dobbeltrom), og lokaler til blant annet mestrings- og læringstilbud, dagpost og ambulante tjenester. Videre vil det være hensiktmessige å etablere en utviklings- og opplæringsenhet i forhold til ovennevnte bruker-/pasientgrupper og tilbud. Netto investeringskostnader tilknyttet 2. byggetrinn er stipulert til 110 mill - det påregnes statlige tilskudd. Når det gjelder driftskostnader knyttet til nye oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen, vises det til omtale under Kopervik helsehus. Side 44 av 75

45 Vedlegg II: Tiltaksplan for framtidens helse- og omsorgstjenester 2020 Tiltaksplanen skal gi retning for utviklingsarbeid av heldøgns helse- og omsorgstjenester fram mot Det forutsettes at kommunestyret vurderer aktuelle tiltak under den årlige behandlingen av budsjett- og økonomiplanen. Det gjøres oppmerksom på at alle kostnadstall i tiltaksplanen er grove anslag. A. Heldøgns omsorgstjenester til eldre/somatisk syke Nr Tiltak Ferdig innen Netto driftskos. Netto invest.k. 1. Omlegging av drift til korttidsplasser Kopervik bu- og behandlingsheim som nå 42 plasser Norheim bu- og behandlingsheim - benytte flerbruksrom; økning i antall plasser fra 32 til mill 3. Nybygg/ombygging Vea sykehjem, 2. byggetrinn. Nybygg 110 plasser - ca 60 av plassene til korttidsplasser - omsorgstjenesten demente/somatisk syke og resten Samhandlingsreformen mill* 110 mill 4. Kopervik bu- og behandlingsheim. Tilbygg 60 plasser Samhandlingsreformen mill** 5. Norheim bokollektiv/bofelleskap nybygg 64 enheter for demente/somatisk syke mill 64 mill Storesund alderspensjonat ombygging til HDO 12 enheter for demente/somatisk syke. Skudenes bu- og behandlingsheim nybygg 48 HDOplasser/bofellesskap for demente/somatisk syke. Vurdering av framtidig drift Åkra bu- og behandlingsheim (inkl. boliger i Myrdalsvn). Maurproblemer - vurdering av dette forholdet før konklusjon vedr. framtidig drift. Mindre driftsenheter vurdere framtidig driftsform ; Fredheim bofellesskap, Løftentunet omsorgsboliger og Bygnestunet bokollektiv mill 11 mill mill 1. halvår halvår 2012 Side 45 av 75

46 10. Omsorgsboliger tilnærmet heldøgnsbemanning vurdere framtidig omsorgsnivå; Storesund alderspensjonat, Alderspensjonat Skudeneshavn, omsorgsboliger Kopervik aldershjem og omsorgsboliger Vea. 1. halvår 2012 * bare driftskostnader tilknyttet drift korttidsplasser omsorgstjenesten er tatt med ** inkludere 10 mill til eventuell ombygging kommunal legevakt B. Heldøgns omsorgstjenester til utviklingshemmede og barn/unge med nedsatt funksjonsevne Nr Tiltak 11. Ferdig innen Netto driftskos. Netto invest.k. Nybygg større enheter med samdrift Vea bofellesskap; 2-3 boliger/totalt boenheter *** 17 mill 12. Hålandshøgda bofellesskap nybygg 6 boenheter 2015 *** 8,5 mill 13. Mosbronveien bofellesskap nybygg 2 boenheter 2015 *** 3 mill 14. Thomasveien bofelleskap nybygg 6 boenheter 2020 *** 8,5 mill Nybygg av omsorgsboliger/bofelleskap - inntil boenheter 2020 *** 45 mill 16 Avlastningstjenester Ressurstilførsel til avlastningstiltak ved Avlastningshjemmet og Rusvikveien totalt 15 plasser *** 17. Avvikling/salg/opphør av avtaler Granveien 27 og Eideveien 13 (omsorgsboliger) totalt 8 plasser avvikles/selger. Brukere flyttes til andre tiltak Det foretas en vurdering av boliger (trygdeboliger, omsorgsboliger o.l) for eldre og utviklingshemmede/ funksjonshemmede mht. framtidig bruk herunder avtaler med private aktører. Vurdering av framtidig drift ved mindre driftsenheter - samt vurdering av samdrift Følgende mindre driftsenehter vurderes mht. framtidig drift; Dalabrekkå og Løftentunet bofelleskap. Følgende enheter vurderes mht. til framtidig samdrift; Rusvikveien, Hålandshøgda/ Øygardshaugen, Thomasveien og Moseveien/Mosbronveien halvår 2012 *** Ikke avklart framtidig sammensetning av brukere medfører problemer med å fastsette driftskostnader. Dagens(2010) gjennomsnittlige driftskostnad per boenhet/plass er 1,25 mill. per år. Noen brukere vil også flyttes fra enheter som avvikles. Side 46 av 75

47 C. Samhandlingsreformen - andre forhold Nr Tiltak Samhandlingsreformen - etablering av lokalmedisinsk senter Etablering av Kopervik lokalmedisinske senter. Det vises til tiltak nr. 1 og 4 i tiltaksplanen. Senteret vil ha totalt vel 100 plasser/herav 30 dobbeltrom. Primære pasientgruppe: yngre og kronikere. Etablering av Vea lokalmedisinske senter/omsorgs- og kompetansesenter. Det vises til tiltak nr. 3 i tiltaksplanen. Totalt vel 150 plasser/55 dobbeltrom. Primære pasientgruppe: eldre/demente. Ferdig innen Netto driftskos **** 2015 **** Netto invest.k Vurdering av framtidig legevakttjenester; interkommunal eller kommunal legevakttjenester. Det vises til tiltak nr. 4 i tiltaksplanen. Plan for rekruttering/kompetanseutvikling - Samhandlingsreformen halvår Andre forhold Moderat bemanningsøkning vaskeri/kjøkken IKT meldingsutveksling bruk av e-melding **** Driftskostnader tilknyttet nye pasientrettede oppgaver i forbindelse med Samhandlingsreformen forutsettes fullfinansiert gjennom overføringer til kommunen. 2,5 mill 0,5 mill Side 47 av 75

48 Vedlegg III: Framtidens omsorgstjenester strategiens hovedgrep Hovedgrep 1: Forebygging og mestring Daglig tjenesteyting innenfor alle kommunale velferdstjenester skal preges av å motivere den enkelte tjenestemottaker til å mestre ut fra egne forutsetninger. Forebygging og mestring gjelder hele livsløpet. ressursorientering tidlig innsats i form av: nye arbeidsmetoder; lærings- og mestringstjenester Hovedgrep 2: Partnerskap med familie og lokalsamfunn Kvalitet i omsorgstjenestene skapes der kommune og frivillige inngår partnerskap om tilbudet til den enkelte tjenestemottaker. samarbeid/avtaler med familie avtaler om bruk av ressurser i lokalmiljøet Hovedgrep 3: Koordinerte tjenester/helhetlige forløp Omsorgstjenesten skal bedre sin evne til å svare på brukerens behov for koordinerte tjenester, og det skal motiveres og stimuleres til bedret samhandling mellom enhetene. beskrive helhetlige forløp avklare oppgaver/ansvar - samhandle mot "sømløse / sammenhengende tjenester Hovedgrep 4: Helhetlig og fleksibel omsorgstrapp Utvikle en funksjonell balanse mellom heldøgnsomsorg i omsorgsbolig og institusjon. omsorgsboliger i bokollektiv skal være arenaer for å gi og motta trygg heldøgnsomsorg korttids- og behandlerfunksjoner legges til institusjon (jfr. Samhandlingsreformen behandling før, i stedet for og etter sykehusopphold.) Hovedgrep 5: Bærekraftige strukturer Antallet driftsenheter innenfor heldøgnsomsorg reduseres dette gjelder for alle brukergrupper. Korttids- og behandlerfunksjonene sentraliseres og spesialiseres. færre og større enheter (antall plasser reduseres ikke) flere spesialiserte enheter Hovedgrep 6: Bredere og mer fleksibel bruk av kompetanse Ledelse, organisering og rutiner skal innrettes slik at det motiverer for at kompetanse og ressurser brukes fleksibelt mellom deltjenester og driftsenheter, ut fra definerte behov og oppgaver. flere fysio- og ergoterapeuter, miljøarbeidere. kompetansen styres i forhold til brukerbehov og oppgaver Hovedgrep 7: Ny teknologi Vilje til å ta i bruk ny teknologi både som en del av og støtte for tjenesteytingen og innen administrative systemer. omsorgsteknologi Side 48 av 75

49 smarthusløsninger telemedisin/online - konsultasjoner elektronisk vikarsystem IKT elektronisk meldingsutveksling/journal Hovedgrep 8: Forventningsavklaring borgere og brukere Kommunens forpliktelse etter lov samt avklaring/tilsvar på borgernes/brukernes forventninger klarstilles gjennom kontinuerlig arbeid med tjenestebeskrivelser, som vedtas politisk som en forventningsavklaring og bestilling til tjenesten. tjenestebeskrivelser utarbeides tildelingspraksis fastsettes Side 49 av 75

50 Vedlegg IV: Status institusjoner og boliger med heldøgns omsorg (HDO) Institusjoner INSTITUSJON Skudenes bu- og behandlingsheim Åkra bu- og Behandlingsheim Fredheim bufellesskap Kopervik aldersheim Kopervik bu- og behandlingsheim Avaldsnes aldersheim Storesund bu- og behandlingsheim Norheim bu- og behandlingsheim Ant. Status pl. 59 Fortrinnsvis sanering enn ombygging til Husbankens standard grunnet bygningsmessig kvalitet, bokvalitet og bakkenærhet. Drift kan videreføres fram til 2020 dersom nødvendig vedlikehold av ventilasjon og heis ivaretas. 31 Maurproblemene er omfattende og truer framtidig bruk. Bakkenærhet med tilgjengelige uteområder gjør stedet egnet for personer med demensproblemer. En ombygging vil medføre reduksjon i antall rom. Bygningsmessig status bør utredes. 16 Bygningen er i god teknisk stand. Fungerer bra i forhold til personer med aldersdemens. Ingen utbyggingsmuligheter. 14 Det er ikke egne bad knyttet til beboerrom. Bygget må i framtiden benyttes med rominndeling som nå. 42 Bygget har ombyggingspotensiale og det er utbyggingsmuligheter. Det kan også bygges omsorgsboliger. Bygget er i teknisk god stand. Kjøkken har potensiale for større produksjon. Vaskeri har potensiale til større produksjon. 21 Gammelt tungvint bygg. Kan ha funksjon som midlertidig botilbud for kortere perioder eks. under ombygging av eksisterende institusjoner. 42 Bygget er i teknisk god stand. Bygget med omliggende boliger har en tilfredsstillende størrelse. Er ikke godt egnet for brukere med skjermingsbehov. Kjøkkenets kapasitet er maksimalt utnyttet. Vaskeri har mulighet for utvidet produksjon. 32 Beboerrommene er i 2.og 3.etasje. Ikke tilrettelagt uteareal utover en solplass. Ikke egnet for demente brukere. Potensiale for ombygging og bygging av HDOboliger i nærheten. Kommentar Bør saneres senest Bygningsmessige forhold utredes med tanke på framtidig bruk. Bygget er i teknisk god stand. Avviklet som heldøgnstilbud. Jf. vedtak om etterbruk. Kan ombygges. Det er muligheter for utbygging. Avvikles som medio 2012 Jf vedtak i kommunestyret. Bygg er renovert og fungerer tilfredsstillende. Kan ombygges. Muligheter for utbygging. Boliger: Målgruppe utviklingshemmede, personer med demens og andre funksj.h. (HDO) O= kommunal eie, P=privat eie BOLIG Hålandshøgda, Skudeneshavn Øygardshaugen, Skudeneshavn Engtunet, Åkrehamn Ant. Eier Status - kommentar 6 P Brukergruppe: Utviklingshemmede. Bygget er av god kvalitet. Er fysisk nær Øygardshaugen. Fungerer godt i forhold til brukerne. Området gir muligheter for totalt 14 til 16 boenheter med tillegg av 4-6 boliger på kommunal nabotomt 4 O Brukergruppe: Utviklingshemmede. Bygget ferdig renovert P Brukergruppe: Utviklingshemmede. Bygg av god kvalitet. Fungerer godt i forhold til brukerne. Beliggenheten er ikke optimal. Bygget må sees i sammenheng med de øvrige boliger som har en base i bygget. Moseveien, Åkrehamn 4 O Brukergruppe: Utviklingshemmede. God kvalitet på bygning. Relativt lite antall enheter boenheter. Mosbronveien, Åkrehamn 6 O Brukergruppe: Utviklingshemmede. God kvalitet på bygning. Fungerer godt i forhold til brukerne. Mulighet for ytterligere 2 boliger. Myrdalsveien, 4 O Brukergruppe: Utviklingshemmede. God kvalitet på bygning. Vurderes med tanke Side 50 av 75

51 Åkrehamn på eventuell ombygging eller annet ÅBBH. Granveien 27, Kopervik 4 O Brukergruppe: Utviklingshemmede. Boligene lite egnet i forhold til målgruppen. Ikke hensiktsmessig plassering av bygg med få boenheter. Vurderes avviklet. Eidev. 13, Kopervik 4 O Brukergruppe: Utviklingshemmede. Et bygg i 2 etg. Lite egnet for målgruppen. Vurderes avviklet Rusvikv. 3a, b, c, Kopervik 11 O/ P Brukergrupper: Utviklingshemmede barn og voksne. Behov for bygningsmessige forbedringer. (a og b). Betydelig potensiale for utbygging av HDO-boliger kommunal regulert område mot sørøst. 12 O Brukergrupper: Eldre f.h. God kvalitet på bygninger. Fungerer bra i forhold til brukerne. Sees i sammenheng med vedtatt etterbruk av Kopervik aldersheim. HDO-boliger ved Kopervik ald. hjem Bygnestunet, Kopervik 16 O Brukergruppe: Demente og eldre utviklingshemmede. Nyrenovert bygg i god stand. Fungerer godt i forhold til demente. Dalabrekkå, Avaldsnes 4 O Brukergruppe: Utviklingshemmede. God kvalitet på bygning. Lite bomiljø som fungere bra i forhold til brukerne. Litlabjørgveien, Torvastad Tomasveien 17, Norheim Tomasveien 16, Norheim 8 O Brukergrupper Utviklingshemmede. Boligene er godt tilrettelagt for brukerne. 4 O Brukergruppe: Utviklingshemmede. God kvalitet på bygning. Funger godt i forhold til utv.h. u/ behov rullest. Liten driftsenhet 4 O Brukergruppe: Utviklingshemmede. God kvalitet på bygning. Behov for støyisolering av 1 boenhet Liten driftenhet, men kan bygge ut 4 boenheter mot Th. veien.!7. Løftentunet, Avaldsnes 23 P Brukergrupper: Utv.hemmede, demens og andre f.h.. Boligene er for dårlig lydisolert. Færre brukergrupper ønskelig. Stort tilliggende areal utbyggingsmuligheter mht. HDO-boliger (forutsetter endring av kommuneplan). Hereidbygget, Vedavågen 17 P Brukergrupper: Demens, utviklingshemmede, eldre f.h., psyk. lidelser. God kvalitet på bygning og fungerer godt i forhold til brukerne. Solheim, Skudeneshavn 10 O Brukergrupper: Eldre f.h. Bygget er i dårlig stand. Dårlig egnet for brukerne Bygget bør saneres. Storesund ald. pensj., Storesund 12 O Brukergrupper: Eldre f.h.(8) demens (3) og psyk. (1). Bygget har behov for renovering. Har potensiale for å fungere godt i forhold til brukerne. Bygget bør Austbøvn. Norheim bu- og servicesenter ombygges. 19 O Brukergrupper: Utviklingshemmede og eldre. Bygget er dårlig lydisolert. Bygget fungerer bra for personer med lite bistandsbehov. Leilighetene er for små v/ behov for tekniske hjelpemidler. Bygget er tilpasset brukere med lite bistandsbehov. Side 51 av 75

52 2. Deres ref.: PAU Karmøy kommune Stjørdal, 18. august 2010 v/per Andreas Ulvedal Statsråd Vinjesgt KOPERVIK NOTAT PLEIE OG OMSORG, STRUKTUR OG DRIFTSKOSTNADER SAMT GRAD AV OPTIMAL RESSURSUTNYTTELSE Oppdraget Dette notatet fra RO beskriver ROs vurdering av pleie og omsorg i Karmøy sett utenfra, særlig hvorvidt dagens institusjonsstruktur, omsorgstrapp, kompetanseprofil og faktisk samhandling er hensiktsmessig eller ikke. Dette sett i lys av behovet for å sikre innbyggernes rettigheter til nødvendige pleie- og omsorgstjenester, og at dette skjer innenfor en bærekraftig ressursramme. Med andre ord, kommunen er ute etter å sikre at de ressurser som stilles til disposisjon, anvendes på en mest mulig effektiv måte. ROs oppdrag står angitt i tilbudet datert 4. mai 2010, nærmere presisert i brev fra Karmøy kommune datert 20. mai. ROs notat skal danne noe av det faglige grunnlaget for et videre arbeid i sammensatt arbeidsgruppe med oppstart 23. august, der resultatet skal være forslag til eventuell endret strategi og tiltak for å effektivisere drift og sikre nødvendig kvalitet på tjenestene i pleie og omsorg. Endelig forslag til strategi og tiltak beregnes ferdig for videre saksbehandling på vanlig måte, i slutten av september. Datagrunnlaget Til grunn for ROs vurderinger ligger følgende datakilder: o Tilgjengelig statistikk fra KOSTRA (reviderte tall per ) og IPLOS, blant annet brev som tilbakemelding til Karmøy fra SSB vedrørende kommunens registrering i IPLOS. o Befolkningsstatistikk fra SSB (framskrivingstall til 2030), samt Styrings- og informasjonshjulet fra Helsedirektoratet med informasjon om kompetansesammensetning, levekårsvariabler etc. Side 52 av 75

53 o Kommunens egen årsmelding, annen relevant skriftlig saksinformasjon fra Karmøy kommune, bemanningsoversikter, institusjonsoversikt etc. o 7. og 8. juni var rådgiver fra RO i kommunen for intervju og samtaler med ulike fagpersoner, ledere samt representanter fra brukerorganisasjoner og politisk fagutvalg. Det ble senere (24. og 25. juni) gjennomført telefonsamtaler med hovedtillitsvalgte for Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Disse var forhindret fra å møte til samtaler 7. og 8. juni på grunn av streik. o 7. juni ble det også foretatt korte driftsbesøk ved 7 av institusjonene i Karmøy for besiktigelse av de fysiske rammene samt en kort driftsorientering. o I tillegg til gjeldende lovverk for tjenesteområdet og tilhørende forskrifter, vises til aktuelle stortingsmeldinger og andre statlige føringer senere år. Særlig vises til Stortingsmelding nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen, og senere innstilling (Innst. 212 S) fra Helse- og omsorgskomiteen til Stortinget, og som ble lagt til grunn for plenumsbehandling o Resultater fra forskning, fra FoU i kommunene samt til ROs erfaringer etter oppdrag i over 80 % av landets kommuner innenfor helse og omsorg de siste 20 årene. Karmøy kommune har lagt meget godt til rette for at RO skulle få tilgang til nødvendig informasjon, og slik at intervjurunder og befaringer ble gjennomført effektivt. Alle parter som var invitert til samtaler, meddelte seg åpent og konstruktivt. Utfordringene for Karmøy kommune og kommunene generelt Demografi og økonomi I likhet med kommunene ellers i landet, får Karmøy kommune en vekst i eldrebefolkningen de nærmeste 10 til 20 årene. Veksten i Karmøy er i % høyere enn gjennomsnittlig, delvis fordi utgangspunktet i Karmøy er en relativt ung befolkning. Tall for 2008 viser at andelen innbyggere eldre enn 80 år i Karmøy er 3,7 %, mens landssnitt er 4,6 %. Gjennomsnitt for kommunene i kommunegruppe 13 i KOSTRA er tilsvarende på 4,4 %. Framskrevet folkemengde ut fra middel nasjonal vekst (MMMM), Karmøy, antall personer (økningen i % fra 2010) Aldersgrupper år (51) 4123 (83) år (15) 2304 (84) 90 år og eldre (66) 437 (120) (kilde: SSB) Den største økningen for aldersgruppen over 80 år (normalt den gruppen eldre som utvikler store behov for tjenester, særlig på grunn av demens) får Karmøy i perioden etter I perioden 2010 til 2020 vokser andelen innbyggere 80 år og eldre med 22 % (nasjonalt med 2 %), mens i perioden 2020 til 2030 vokser samme gruppe med over 55 % (nasjonalt med 50 %). Dersom en legger til grunn Karmøy kommunes netto driftsutgifter per innbygger 80 år og over for 2009 i KOSTRA, som er kr ,-, og kostnadsframskriver ut fra Side 53 av 75

54 veksten i gruppen 80+ fram til 2030, forutsatt samme profil og praksis som i dag, vil det kunne bety en kostnadsvekst på kr 340 mill. Til sammenligning utgjorde brutto driftsutgifter totalt, regnskapstall for 2008, for pleie og omsorg i Karmøy ca. kr 538 mill. Disse tallene kan indikere at kommunen må endre innretning og kostnadsstruktur i sine pleie- og omsorgstjenester dersom tjenestene skal operere innenfor en økonomisk bærekraftig ramme i årene som kommer. I følge KOSTRA bruker Karmøy i dag ikke stor andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg av kommunens totale netto driftsutgifter. I 2009 brukte Karmøy 33 %, Haugesund 38 %, snittet for kommunegruppe 13 var 44 %, mens snittet for kommunene i Rogaland var 32,9 %. Andelen netto driftsutgifter gjenspeiler delvis andelen innbyggere over 80 år. Dette fordeler seg i 2008 slik: Karmøy 3,7 %, Haugesund 5 %, kommunegruppe 13 4,4 % og Rogaland 3,8 %. Andre kostnadselementer i følge KOSTRA: Sykehjemsdekningen er ikke høyere enn landsgjennomsnittet, men innbyggere over 80 år som er i behov for omfattende bistand gjennom hele døgnet, tilbys dette stort sett bare i institusjoner. Dette er erfaringsmessig en kostnadsdriver (jfr. forskningsrapporter fra NOVA og Senter for økonomisk forskning, se St. melding nr. 25 ( ) s. 84). Andelen plasser i sykehjem øremerket for tilbud til demente er langt større i Karmøy enn i andre kommuner. 50 % av institusjonsplassene i Karmøy er øremerket skjermet enhet for demente, mens landssnitt og snitt for gruppe 13 er 23 %. Andelen brukere totalt med noe avgrenset bistandsbehov er høyt i Karmøy (48,7 %) sammenlignet med gjennomsnitt for kommunene i Rogaland som er 36,9 %. Tilsvarende er andelen brukere (av totalt antall brukere) som har omfattende bistandsbehov lavere enn gjennomsnittlig. Disse funnene kan indikere at terskelen for å få tjeneste i Karmøy kan være lavere enn i andre kommuner (drøftes mer inngående senere i notatet). Dette kan igjen indikere at i Karmøy er det relativt mange innbyggere som får tjeneste, sjøl om behovet er relativt lite. Karmøy har en relativt stor andel ansatte med fagutdanning, noe som er et kvalitetskjennetegn, men samtidig en kostnadsfaktor. IPLOS-tall viser at 30 % av de som er tildelt omsorgsbolig i Karmøy er vurdert til å ha lite bistandsbehov. Dette kan indikere at omsorgsboliger er et boligtiltak i første rekke, og ikke en arena for å kunne gi og motta heldøgns omsorg. 53 % av de som kun er tildelt praktisk bistand til daglige gjøremål er i IPLOS registrert til å ha lite bistandsbehov. Dette kan indikere en forventning og dermed praksis som betyr tildeling av praktisk bistand mer ut fra andre kriterier enn tilstrekkelig store behov. Rekruttering av kompetanse Innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen til plenum i Stortinget vedrørende samhandlingsreformen, understreker kanskje den største utfordringen, ikke bare for kommunene, men for hele offentlig sektor, nemlig kampen om arbeidskraften. Side 54 av 75

55 Karmøy har hittil vært heldig som har relativt rikelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft, delvis på grunn av nærhet til utdanningsinstitusjoner, og tilhold i en vekstregion. Kampen om framtidig arbeidskraft forsterkes nasjonalt av at samtidig som eldrebølgen inntrer, pensjoneres store kull av ansatte i kommunenes pleie og omsorg. Denne kampen kan ikke vinnes av enkeltkommuner, men noen kommuner kan komme bedre ut enn andre. De kommuner som per dato ser ut til å ha nok søkere til ledige stillinger i pleie og omsorg, kjennetegnes ut fra ROs erfaringer, blant annet av: De tar godt vare på sine ansatte i forhold til utviklingsmuligheter faglig, samt har en struktur som er rasjonell. Små driftsenheter som ikke i vesentlig grad samhandler med andre enheter, vil ikke lykkes i kampen om arbeidskraft i årene framover. De sentraliserer funksjoner, særlig i sykehjem, for å skape utviklende fagmiljø. Særlig omfatter dette sykehjemmets korttidsfunksjoner for behandling, rehabilitering etc. De er tydelige på hvordan faglig spisskompetanse blir benyttet. Særlig gjelder dette sykepleiere og terapeuter. Samhandlingsreformen Denne reformen vil bli gjennomført i en eller annen form. Alle politiske og faglige grupperinger er enige om at dagens arbeidsdeling mellom primærkommunene og spesialisthelsetjenesten ikke fungerer hensiktsmessig. Det vil skje en sentralisering og spesialisering av sykehusfunksjonene, samtidig som de store kronikergruppene (særlig eldre) vil profitere på å få et mer desentralisert tilbud. Framtidens lokalsykehus og forsterkede sykehjemsfunksjoner vil måtte ha en viktigere plass i helsetjenestene, der kommunene blir sentrale som tjenesteleverandører. Reformen vil kreve at kommuner samarbeider på tvers av grensene for å utvikle dette mer spesialiserte helsetjenestetilbudet, de færreste kommunene vil være store nok til å utvikle robusthet og kvalitet alene. Karmøy vil trolig være stor nok for å mestre noen av disse utfordringene, forutsatt sentralisering og spesialisering av sykehjemsfunksjonene. Nye brukergrupper og nye forventninger Framtidsforskning (ref. litteraturliste i St. melding nr. 25 ( ) indikerer at morgendagens brukergrupper innenfor kommunenes pleie- og omsorgstjenester har andre typer forventninger til kvalitet og tjenesteprofil enn hva dagens brukere har. Innenfor eldrepopulasjonen er takknemlighetsgenerasjonen på vei ut, mens rekordgenerasjonen er på full fart inn som brukergruppe. Tall tyder på at levealdersøkningen bare vil fortsette, i alle fall noen år til. Forskning har ulike vurderinger om hvor lang tid før død morgendagens eldre vil ha behov for omfattende tjeneste. Enigheten er større om at følgende mest sansynlig vil kjennetegne morgendagens eldregenerasjon: De har store finansielle ressurser. De utgjør en gruppe eldre med høy utdanning. Side 55 av 75

56 De er vant med og innstilt på fortsatt å bruke av egne ressurser for å realisere egne drømmer og bygge trygghet rundt seg. 68-er-generasjonen er en gjeng kollektivt innstilte superegoister, som er villige til å ta et tak for fellesskapet. Kommende eldregenerasjon vil være den friskeste eldregruppen i landet noen sinne. Dette gir Karmøy og andre kommuner både utfordringer og mange muligheter. Eldregruppen kan bety ressurser, dersom den utfordres og inviteres til å delta. Kommunen kan legge opp til partnerskap på en helt annen måte enn tidligere, for å gi friske eldre oppgaver som utfordrer deres kompetanse, som signaliserer at det er behov for dem. Dette vil kunne fungere som god primærforebygging, jfr. den viktigste strategien angitt i Samhandlingsreformen. Kostnadsveksten Som tidligere angitt vil veksten i gruppen eldre over 80 år i Karmøy være meget omfattende, særlig etter Dette vil i seg selv være en vekstfaktor for tjenestene, og kreve at kommunen tenker nytt både når det gjelder struktur, profil på omsorgstilbudet, og terskel for tildeling etc. De siste 10 årene har veksten vært størst i kommunene når det gjelder behov for helse- og omsorgstjenester, innenfor aldersgruppene under 67 år. Dette gjelder både typer tjenester, omfang på tjenester og antallet tjenestemottakere. I mange kommuner har veksten vært særlig stor innenfor brukergrupper med skader på grunn av langvarig rusavhengighet, psykiske lidelser eller kombinasjon av flere diagnoser. Likeledes har veksten vært stor når det gjelder behov for omfattende tjenester i familier med funksjonshemmede barn. Denne utviklingen vil trolig fortsette. Pleie og omsorg vil være noe langt mer enn eldreomsorg. En undersøkelse som RO gjorde på oppdrag fra KS i 2007 (Kostnadsbilder i pleie og omsorg, KS FoU, RO-april 2007) viste at ca. 1/3 av mottakere av hjemmetjenester var under 67 år, men de representerte samtidig 2/3 av ressursbruken i hjemmetjenestene. Når Karmøy skal planlegge eventuelle endringer av sine pleie- og omsorgstjenester, for å sikre også kostnadseffektiv drift, bør kommunen ha minst 3 perspektiv som føringer (ref. blant annet lovgivning og St. melding nr. 47): 1. Helse- og omsorgstjenesten skal omfatte hele befolkningen, ikke i hovedsak eldre. 2. Samhandlingsreformen vil kreve nye målområder, mer vekt på forebygging samt spesialisering av behandlingsfunksjoner. 3. Veksten i ressursrammene vil trolig ikke følge endringer i demografien, så struktur, organisering, arbeidsformer, tildelingspraksis etc. bør endres dersom kommunen skal kunne oppfylle lovkravene innenfor tilgjengelige rammer. Institusjonsstruktur, struktur på boformer med tilknyttet tjeneste Det er lett for RO å se at Karmøy har en desentralisert struktur, også innenfor tilbudene til innbyggerne i pleie og omsorg. Dersom en ser på bolig- og tjenestetilbudene samt behandlingstilbudene til eldre i kommunen, til barn og til yngre Side 56 av 75

57 med ulike funksjonsnedsettelser, tilbudene innenfor psykiatrien og innbyggere med kognitiv svikt, er funnene kort oppsummert slik: a) Syke- og aldershjemstilbudene er spredt ut over 8 institusjoner i dag, der 1 (Fredheim) er et institusjonelt bofellesskap for innbyggere med diagnosen demens. b) Av de 7 andre institusjonene har 6 et skjerma tilbud til demente, 6 har både langtids- og korttidsplasser for avlastning og behandling samt 2 av institusjonene har øremerka plasser for medisinsk rehabilitering. c) Karmøy har påbegynt bygging av den niende institusjonen på Vea, en institusjon som er planlagt skal ha alle funksjoner (langtid, korttid, demensavsnitt, rehabilitering etc.). d) Dagens alders- og sykehjem er relativt små driftsenheter, 4 av 8 institusjoner har mindre enn 40 plasser, 2 av 8 har mindre enn 20 plasser eller boenheter. e) Bo- og tjenestetilbudene til innbyggere i Karmøy med utviklingshemming (og/eller psykiske lidelser), og som ikke lenger bor sammen med familien/foresatte, er på samme måte desentralisert. Ut fra kommunens eget oppsett, utgjør tilbudet totalt ca. 90 boligenheter fordelt på 18 ulike adresser i 5 soner. Tjenestene, selv om de er døgnkontinuerlig, defineres som hjemmetjenester. Unntak her er de botilbud hvor det i forbindelse med tjenesteutforming fattes tvangsvedtak etter egen forskrift (tilbakeholdelse for behandling), eller der boligen er definert som barnebolig. Hovedinntrykket er med andre ord at kommunen har en meget spredt institusjonsstruktur og spredte, små bokollektiv der flesteparten er areal for 2 til 4 beboere. Den spredte boligmassen er i tråd med intensjonen med ansvarsreformen, personer med utviklingshemming skal kunne bosette seg hvor de vil. Men, det kan ofte være spørsmål om balanse, og om at dette prinsippet skal kunne gjelde alle i samfunnet. I så fall reises både ressursmessige og kvalitative dilemmaer. Spørsmålet vil være om denne strukturen understøtter utvikling av kvalitet og en effektiv ressursbruk, eller om strukturen i seg selv hemmer kvalitet og effektivitet? Generelt kan en si at små driftsenheter kan medføre følgende utfordringer: Smådriftsulemper ved at fagmiljøet blir begrenset, lite av faglige utfordringer særlig for sykepleiere. Dette kan erfaringsmessig gjøre det vanskeligere å rekruttere nødvendig fagkompetanse. Ulemper ved at ansattegruppen blir sårbar ved sykefravær, fravær ved kursing og andre organisasjonsinterne tiltak. Erfaringsmessig vil slike små driftsenheter bli enda mer lukket enn større driftsenheter, delvis fordi arbeidsmiljøet blir lite og dermed kan bygge opp introverte kulturtrekk. Det samme kan en finne i avdelinger ved større institusjoner. Robustheten på fag og evnen til å mestre faglig krevende utfordringer kan bli begrenset. Dette kan resultere i raskere påkalling av legevakt, tidligere innleggelser ved sykehus eller flytting av beboeren lenger opp i omsorgstrappa. Små driftsenheter kan (ikke nødvendigvis eller automatisk, men avhengig av funksjoner) være en trussel for kvaliteten. Side 57 av 75

58 RO vil minne om at Stortingsmelding nr. 47 berører samme tematikk i forbindelse med at når kommunene skal gjøres i stand til å sikre kvalitet i helsetjenestene framover, kreves et visst befolkningsgrunnlag slik at tjenesteenheten kan bli stor og robust nok til å sikre rekruttering og utvikling av nødvendig kompetanse. De samme mekanismene vil gjelde i stor grad i de kommuneinterne strukturene innenfor pleie og omsorg. Små og desentraliserte enheter kan bli en ulempe både for kvalitet og effektivitet. Særlig kritisk kan det være for Karmøy at spesialfunksjonene er spredt rundt på nesten alle institusjonene. RO fikk melding fra informanter om at dette var et resultat av en mangeårig politisk strategi om at alle bygdelag skulle ha like tilbud. De sårbare funksjonene som RO mener bør sentraliseres, om kommunen ikke vil redusere antallet institusjoner, er blant annet: o Korttidsplassene som benyttes til etterbehandling, observasjon, behandling i stedet for sykehusinnleggelse, rehabilitering etc. Her bør kommunen vurdere å samle funksjoner til 1 eller maksimalt 2 driftsenheter. o Karmøy har i dag skjerma enheter for demente ved flere av institusjonene (6) i tillegg til institusjonen Fredheim bofellesskap. RO vil tilrå samlokalisering av mer av den døgnbaserte demensomsorgen til færre driftsenheter. Dette av minst 2 grunner: For det første at flere av dagens skjerma enheter er i bygg som ikke egner seg for demente å bo i eller motta tjenester i (eks. 3 etg. uten adgang til tilpassa uteareal). Demensomsorgen på institusjonsnivå er faglig krevende og vil kunne profitere kompetansemessig på samlokalisering av slik spisskompetanse og personell. o Samhandlingsreformen vil kreve spesialisering av sykehjemsfunksjoner for at helsetilbudene skal kunne framstå faglig troverdige, og gi trygghet for tilstrekkelig kvalitet. Morgendagens innbyggere som mottakere av tjenester vil i større grad fokusere på kvalitet i tilbudet, ikke hvor det er lokalisert. Det finnes ingen eksakt angivelse av størrelse på driftsenhet som vil, ut fra størrelse, være den mest effektive å drifte. Likevel er erfaringer fra andre kommuner at drift av institusjoner på under plasser er mer kostnadskrevende enn større enheter, driftet som institusjoner. Dette har også sammenheng med at små institusjoner må ha de samme infrastruktur- og støttefunksjonene som større enheter (lager, ekspedisjoner, administrasjon/ledelse, skyllerom etc.). Ingen av institusjonene i Karmøy er av en størrelse oppad som skulle tilsi stordriftsulemper som skyldes uoversiktlighet, getto-opplevelse etc. Men, flere av institusjonene har en fysisk utforming som i løpet av noen år ikke vil være akseptable som boformer, der innbyggere skal bo over lengre tid. Den største ressursmessige og kvalitative utfordringen ved desentralisert struktur innenfor heldøgns omsorg, vil være: o Vanskelighet med samordna bruk av større personalgruppe og breiere faglighet, fordi enhetene framstår som autonome og med en geografisk avstand som hemmer samordning. o Mindre fleksibilitet til å sette inn målretta ressurser i korte perioder på grunn av temporære behovsendringer. Side 58 av 75

59 o Å fortsette med spredt drift av spesialfunksjonene i sykehjem innenfor så mange enheter som i dag, vil ikke kunne være bærekraftig for kommunen, verken kvalitativt eller ressursmessig. o Større driftsenhet har større kompetansebredde, og i tillegg større mulighet til å kompensere fravær med intern omdisponering, sammenlignet med mindre driftsenheter. o Mange driftsenheter og bokollektiv for innbyggere med utviklingshemming, som i tillegg er spredt rundt i kommunen, reduserer muligheter for felles vaktordninger, felles bruk av kompetanse og balansert veksling mellom personell og bruker-nærhet. Dette kan føre til utbrenthet i personalgruppen, isolasjon av de ulike driftsenhetene, manglende fellesstrategier for kvalitetsutvikling og endringsbehov, etc. Det er likevel ikke ønskelig å endre tilbake til de tidligere institusjonslignende enhetene. Det finnes i dag eksempler på flerboligløsninger uten at dette medfører institusjonell utforming og praksis. Krav til individualitet i tjeneste og boform kan godt ivaretas innenfor en større kollektiv boform og driftsenhet. RO har i tillegg erfaringer fra flere kommuner som tilsier at desentralisert struktur i en nedskjæringsperiode der en ikke er villig til å endre strukturen, kan resultere i at ostehøvelen brukes for å redusere driftsutgiftene. Det fører til at alle enhetene får like smerter, og at kvaliteten kan rammes over alt. I så fall er dette eksempel på manglende faglig og politisk mot til å prioritere, samt at en går glipp av mulig gevinst ved å sentralisere funksjoner og legge opp til en mer hensiktsmessig struktur, særlig innenfor heldøgnsomsorgen. De ambulante hjemmetjenestene har en helt annen dynamikk sjøl om de er organisert i soner eller arbeidslag. Hjemmetjenestene kan ofte være hemmet av at de ikke opplever tilstrekkelig reell samhandling med institusjonelle tjenester. Innbyggeren blir den tapende parten i så fall, og kan oppleve ulike holdninger, ulike arbeidsformer og metoder alt etter hvor i organisasjonen og omsorgstrappa tjenesten ytes. Karmøy har, etter ROs oppfatning, en vei å gå for å samordne fag og ressursbruk mellom ulike nivå i omsorgstrappa. Dette ut fra signal gitt av informanter i Karmøy. Omsorgstrappa Omsorgstrappa er oppsett som framstiller profilen på kommunens pleie- og omsorgstjenester, hvordan de ulike tiltakene på ulike nivå henger sammen og utgjør helheten i tiltakskjeden. Framstillingen nedenfor viser omsorgstrappa med stipla linje for hvordan KOSTRA og IPLOS-data indikerer at omsorgstrappa er satt sammen i Karmøy for brukerne med størst bistandsbehov. Når behovet for heldøgns tjeneste (særlig for eldre innbyggere) melder seg, flyttes de inn i institusjon eller settes på venteliste for langtidsplass i institusjon, eller tilbys rullerende korttidsopphold i påvente av plass i institusjon. Dette fører til at, i innbyggernes bevissthet, det er stort sett sykehjemmet eller institusjonen som er ensbetydende med heldøgns trygghet. Å bo i omsorgsbolig for å motta heldøgns trygghet, synes ikke å bli oppfattet på like linje med å bo på institusjon. Sjøl Fredheim bofellesskap, som er et utmerket eksempel på Side 59 av 75

60 omsorgsbolig i bokollektiv form, er hjemlet som institusjon. Denne typen bofellesskap finnes det mange av i kommunene, også for innbyggere med diagnosen demens, uten at de er hjemlet som institusjon, men benevnes som omsorgsboliger. Omsorgsboliger i Karmøy, blir ut fra tallene i innrapportert statistikk, for det meste oppfattet som mellomstasjon mellom egen bolig og sykehjem, ikke som et alternativ til langtids plass i sykehjem. Andelen innbyggere over 80 år i Karmøy i bolig med heldøgns bemanning er lavere enn i andre kommuner, 1,4 % mot 4,8 % for landet som helhet. Omsorgtrappa med HDO (Omsorgsbolig med heldøgns omsorgstjenester) Bedre tjenestetilbud til de svakeste i sykehjem (korttidsopphold) Timer hjelp pr. uke Færre på sykehjem (Flere i omsorgsbolig med heldøgns hjemmetjenester) Færre misfornøyde hjemmeboende Funksjonsnivå-gruppe 1-16 Dersom kommunen hadde en strategi om å oppgradere sykehjemsfunksjonen, reindyrke sykehjemmet som behandlingsinstitusjon, ville det føre til en mer hjemmetjenesteorientert tjeneste både i metode og tildelingspraksis. Kommunen kjenner godt til at det (foreløpig) er ulike regelverk for både finansiering, arealutforming og forvaltningsrollen samt drift hvorvidt heldøgns tjeneste ytes i omsorgsboliger/bokollektiv hvor boformen ikke er hjemla, sammenlignet med om samme tjenestetrygghet er hjemla som institusjon. Har denne forskjellen betydning for opplevd kvalitet og ressursbruk? ROs erfaring er at hjemling eller ikke hjemling trenger ikke å ha betydning for brukerens opplevelse av kvalitet, eller hvorvidt tjenesten er ressurseffektiv eller ikke. Men, RO har erfaringer fra mange kommuner gjennom flere år som indikerer at et målretta utviklingsarbeid for å endre driftsmåter, arbeidsform og daglig tjenesteatferd når heldøgns tjeneste ytes i boliger/bokollektiv, fører til bedre opplevd individuell kvalitet innenfor en lavere ressursramme. Tall fra kommunene selv viser en ressurssparing som varierer fra ca. kr ,- til ca. kr ,- per heldøgns plass per år. Dette skjer ikke automatisk, men som et resultat av målretta metodeutvikling og holdningsendring i tjenesten og en aksept hos brukere og pårørende på at tjenesten skal være individuelt retta, alle med behov for heldøgns tjeneste skal ikke ha det samme. Side 60 av 75