MØTEINNKALLING SAKSLISTE 39/11 08/268 ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19 / 22 eller til valg@karmoy.kommune.no. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 39/11 08/268 ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG 40/11 08/476 DELEGASJONSREGLEMENT FOR KARMØY KOMMUNE - REVISJON INNEN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN 41/11 11/980 FUNKSJONSDELING INNEN INSTITUSJONSTJENESTENE 42/11 10/17 REFERATSAKER 43/11 11/2720 EVENTUELT Karmøy rådhus, Leif Malvin Knutsen (s) Leder Reidar Bråtveit Helse- og omsorgssjef

2 Sak 39/11 ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/268 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 39/11 Hovedutvalg helse og omsorg AVDELING HELSE STATUS OG UTFORDRINGER Avd.sjef helse Aslaug I. Skjold orienterer i møtet.

3 Side 3 av 15

4 Sak 40/11 DELEGASJONSREGLEMENT FOR KARMØY KOMMUNE - REVISJON INNEN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 08/476 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 40/11 Hovedutvalg helse og omsorg / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar å justere kommunens delegasjonsreglement i tråd med denne sakens pkt. 3.

5 SAKSFRAMSTILLING 1. BAKGRUNN Kommunestyret behandlet i sak 54/11 sak vedr. kommunens delegasjonsreglement og fattet i den forbindelse slikt vedtak i pkt. 2: Delegasjonsreglene innen helse- og omsorgssektoren vil bli revidert i egen sak før årsskiftet - i forbindelse med ny folkehelselov og helse- og omsorgstjenestelov. I tilknytning til samhandlingsreformen er det vedtatt to nye lover lov om folkehelse lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - og videre er det vedtatt endringer i vel 40 andre lover. Disse vedtatte lovene/lovendringene trer i kraft fra Fra samme dato oppheves sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. 2. KORT OMTALE AV NYE LOVER OG SENTRALE LOVENDRINGER. 2.1 Folkehelseloven Ansvaret etter ny folkehelselov er lagt til hele kommunen; det understrekes at alle etater/sektorer i kommune - i samarbeid med frivillige - skal bidra til at den helsefremmende og forebyggende innsatsen styrkes. I dette arbeidet skal kommunen samarbeide med fylkeskommunen og staten. Kommunen skal arbeide systematisk med kartlegging av helseutfordringene i kommunen og integrere dette arbeidet i kommuneplanarbeidet/kommunens planstrategi. Videre skal kommunen i denne sammenheng fastsette overordnede mål og strategier samt planlegge og iverksette folkehelsetiltak. Folkehelseloven kapittel 3 omhandler miljørettet helsevern. Bestemmelsene i dette kapittelet er en videreføring av bestemmelsene som finnes i dagens kommunehelsetjenestelov. I lovens 9 heter det vedr. oppgaver innen miljørettet helsevern: Kommunens myndighet kan utøves av kommunelegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver etter dette kapittel skal kunne utføres. 2.2 Helse- og omsorgstjenesteloven og forholdet til andre lover Ny helse- og omsorgstjenestelov er en videreføring og oppdatering av bestemmelser i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Tvangsbestemmelsene overfor personer med psykisk utviklingshemning og bestemmelsene om tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige er videreført med enkelte begrepsmessige oppdateringer. Videre er det kommet til en del nye bestemmelser som har vært/er tema i samhandlingsreformen herunder plikt til samhandling, øyeblikklig hjelp og døgnopphold, styrket brukermedvirkning, økt krav til kvalitet og forsvarlighet og samarbeid mellom kommune og helseforetak herunder lovpålagte avtaler. Videre skal kommunen ved langvarige og sammensatte behov hos brukere tilby koordinator. Bestemmelser vedr. kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester og finansieringsansvar for utskrivingsklare pasienter er også tatt inn i loven. Side 5 av 15

6 Innen den kommunale helse- og omsorgsektoren er det nå vedtatt et tre-sporet system : - Helse- og omsorgstjenesteloven som inneholder kommunens plikter - Pasient- og brukerrettighetsloven som inneholder pasientens/brukerens rettigheter - Helsepersonelloven som regulerer tjenesteutøvelsen for alt personell som utfører oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det vises til internettsiden Lovdata og søk på de aktuelle lovene (folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven) for nærmere informasjon om lovene. 3. KOMMUNENS DELEGASJONSREGLEMENT OG MYNDIGHETSUTØVELSE 3.1 Delegasjonsregler etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven Alle delegasjonsregler etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven i vedtatt delegasjonsreglement oppheves per Folkehelseloven og myndighetsutøvelse Hovedutvalg helse og omsorg gis myndighet til - i henhold til 15 å ilegge tvangsmulkt ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg om retting av forhold etter 14 - i henhold til 16 å stanse virksomhet eller aktivitet inntil forholdene er rettet eller faren for helseskade er over - i henhold til 17 ilegge overtredelsesgebyr Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak/beslutninger i tilknytning til alle oppgaver/tiltak hvor ikke hovedutvalg helse og omsorg har slik myndighet. Det er kommunestyret selv som kan begjære tiltale etter lovens Helse- og omsorgstjenesteloven og myndighetsutøvelse Rådmannen gis myndighet til å tildele tjenester/iverksette tiltak i enkeltsaker og fatte enkeltvedtak etter loven og gjeldende forskrifter. Rådmannen gis myndighet til å fremforhandle avtaleforslag mellom kommune og helseforetak jf Kommunestyret selv skal vedta avtaler mellom kommune og helseforetak. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 6 av 15

7 Sak 41/11 FUNKSJONSDELING INNEN INSTITUSJONSTJENESTENE Saksbehandler: Tove Rosseland Arkiv: G20 &30 Arkivsaksnr.: 11/980 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 30/11 Hovedutvalg helse og omsorg /11 Eldrerådet / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Hovedutvalg helse og omsorg Forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg vedtar følgende: 1. De somatiske avdelingene ved Norheim og Kopervik bu- og behandlingsheim omgjøres til korttidsavdelinger. - Andel langtidsplasser skal utgjøre ca 80% - korttidsplasser ca 20%. Avvik i forhold til denne fordelingen skal samsvare med prioriterte brukerbehov. - Antall korttidsplasser økes med inntil 6 plasser gjennom omgjøring av 6 store rom på Norheim til tosengsrom. - Kortidsopphold i doble rom skal avgrenses til maksimum 4 uker pr. beboer. Brukere som jevnlig er inne på korttidsopphold skal ikke tilbys dobbeltrom hver gang. - Alvorlig syke / terminale skal ikke tilbys opphold i doble rom 2. Etablering av nye korttidsavdelinger kan innebære flytting av brukere som har vedtak på langtidsopphold i institusjon. - Det forutsettes at brukere flyttes til andre institusjoner med heldøgnstjenester. - I noen tilfeller kan også omsorgsboliger med heldøgnstjenester være aktuelle når beboeren ønsker det. - Når det er aktuelt med flytting skal beboere og pårørende så tidlig som mulig inviteres til samtale for å avklare ønsker og behov. Reell innflytelse og tilstrekkelig tid er viktig i denne sammenheng. 3. Ny funksjonsdeling evalueres fortløpende og med notat til hovedutvalget høsten 2012.

8 Bakgrunn for saken Hovedutvalg helse og omsorg fikk i møtet den fremlagt saken Funksjonsdeling innen institusjonstjenestene. Saken ble vedtatt utsatt for nærmere utredning. 1. Tilbakeblikk I juni 2011 vedtok kommunestyret planen Fremtidens helse- og omsorgstjenester. I denne planen beskrives til sammen 8 hovedgrep. Et av disse hovedgrepene omhandler institusjonene, og dreier seg om følgende; - redusere antall driftsenheter - korttids- og behandlerfunksjonene sentraliseres og spesialiseres. - færre og større enheter (antall plasser reduseres ikke) - flere spesialiserte enheter I planens tiltaksdel er Norheim bu- og behandlingsheim og Kopervik bu og behandlingsheim de institusjonene som er foreslått til å ivareta drift av korttidsplasser. I samme plan ligger det også tiltak om å bygge omsorgsboliger med heldøgnsbemanning i de samme områdene. Bakgrunn for å ha valgt ut disse institusjonene til å drive korttidsplassene tok utgangspunkt i bl.a følgende forhold: - Forutsetninger for å kunne håndtere varierende/økt behov for korttidsopphold; Norheim bu- og behandlingsheim har store rom og har med det et hensiktsmessig utgangspunkt til også å kunne drive med doble rom på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. - Tilgjengelighet til sykehus / legetjeneste; Begge sykehjemmene vil ha kort transporttid til/fra sykehuset. Videre ligger det til rette for å øke omfanget av tilsynslegefunksjonen ved begge institusjonene. - Tilgjengelighet / beliggenhet - Rekruttering og styring av nødvendig kompetanse - Institusjonene er i mindre grad egnet til langtidsplasser for den største brukergruppen med langtidsopphold dvs de demente. 2. Status høsten 2011 Totalt, dvs plasser i insititusjonene og omsorgsboliger med heldøgnstjenester, er det i Karmøy 266 plasser/ enheter. I 2011 har det i tillegg vært 7 ekstraplasser i drift. Pr november 2011 var totalt 204 av alle plassene i sykehjemmene tildelte som langtidsopphold dvs i overkant av 80 % Side 8 av 15

9 Mange av de som kommer inn i korttidsplasser kommer direkte fra sykehus. De er ofte svært syke og pleietrengende og mange skal fortsette med ulike behandlingsopplegg og/eller treningssopplegg. De som innlegges fra egne hjem tildeles plass på grunn av akutt funksjonsfall, økende pleieomsorgsbehov eller behov for avlastning hos omsorgsyter. I Karmøy har andelen korttidsplasser vært mellom 18% og 22% de siste årene Pr. november 2011 er plassene ved de ulike institusjonene fordelt som tabellen nedenfor viser. Antall plasser brukt til korttidsopphold på dette tidsspunktet utgjør med dette vel 18% Institusjon Antall plasser Somatisk Demens Korttidsplasser Skudenes Åkra Fredheim Kopervik Avaldsnes Storesund Norheim Totalt I tillegg kommer 23 omsorgsboliger med heldøgnstjenester. 3. Utfordringer og konsekvenser knyttet til nåværende organisering av korttidsplasser Dagens organisering av korttidsplasser vurderes som faglig krevende og kostnadsdrivende; - Forutsetter lik kompetanseoppbygging/spesialisering av personell ved alle institusjonene. Samtidig kan det gå lang tid mellom hver gang den enkelte institusjons ansatte skal ivareta spesielt krevende oppgaver. Dette resulterer i at personalet kan oppleve seg usikre på oppgavene. De får i liten grad innarbeidet erfaringer og rutiner i forhold til spesialiserte oppgaver og tilbakemelder dermed om økende grad av stress. Det antas at noe av sykefraværet i institusjonene er relatert til dette stresset. Sykefravær blant sykepleiere medføre økt bruk av overtid og bakvakter. Dette er belastende i seg selv, og dette medfører betydelige merkostnader. - Tilsynslegene ved sykehjemmene har små deltidsstillinger. Oppfølging av svært syke brukere kan medføre behov for ekstra innleie av tilsynslege i den grad det er mulig. I tillegg kommer også ekstra bruk av legevakt. - Enkelte lidelser/behandlinger forutsetter bruk av spesielle legemidler og annet utstyr.dette medfører at samtlige institusjoner må ha et forholdsvis omfattende lager av ulike medikamenter og annet utstyr. Andre forhold som utfordrer er at brukere som har langtidsopphold ofte har behov for en annen tilnærming og andre aktiviteter i det daglige enn det brukere i korttidsopphold har. Side 9 av 15

10 Tilbakemeldinger fra institusjonene uttrykker bekymring for at brukere i langtidsplasser til en viss grad nedprioriteres for å kunne håndtere mer akutte hjelp-/ behandlingsbehov hos andre brukere. For å reduseres på omfanget av denne utfordringen leies det inn ekstra personell. 4. Tiltak mot målet Vi begynner å gå i riktig retning Samhandlingsreformen iverksettes og har som et av formålene å redusere liggetiden i sykehus. Kommunene må være beredt på å håndtere utskrivelser kontinuerlig og innenfor kortere frister enn det som har vært praksis tidligere. Mange brukere har sykehusopphold bak seg når de får vedtak om korttidsopphold i institusjon. I noen tilfeller vil det være usikkerhet både i forhold til prognose, fastsettelse av mål for rehabilitering og behov for videre tjenester. 4.1 Fordeling av korttidsplasser og langtidsplasser Både ut fra faglige og økonomiske hensyn er det ønskelig å kunne sentralisere og spesialisere driften av korttidsplassene. Følgende fordeling av korttidsplasser og langtidsplasser foreslås innført i løpet av Etablering av egne korttidsavdelinger vil måtte skje gradvis og med tilsvarende nedtrapping ved de andre institusjonene. Institusjon Antall plasser Somatisk Demens Korttids- Plasser Skudenes Åkra Fredheim Kopervik Avaldsnes (frem til vedtatt nedleggelse ) Storesund Norheim Totalt Fordelingen legger opp til at ca 80 % av plassene brukes som langtidsopphold. Dette tilsvarer nivået i november Resten brukes som korttidsopphold. Ved Norheim bu- og behandlingsheim legges det opp til inntil 6 ekstraplasser i dobbeltrom dvs at vel 2 % av institusjonsrommene i kommunen brukes som tomannsrom. 4.2 Bruk av korttidsplasser ved Norheim og Bygnes bu- og behandlingsheim Brukere som tildeles korttidsopphold vil bli innlagt fra egne hjem eller etter en innleggelse i sykehus. Det vil bli fattet vedtak om tidsbegrensede opphold med utgangspunkt i individuelle behov. Oppholdenes varighet vil dermed variere. Side 10 av 15

11 Tjenestene kan ha følgende formål: - følge opp / videreføre iverksatt behandling - rekonvalesent etter sykehusopphold - rehabilitering - avklare videre forløp - diagnostisering og behandling - lindrende behandling Ved Bygnes bu- og behandlingsheim har det vært avsatt senger til opptrening etter slag etc. Dette videreføres, utover dette vil tjenestetilbudet være likt ved disse institusjonene. Brukere som ikke kan reise hjem etter endt korttidsopphold vil bli overført til andre institusjoner. 4.3 Retningslinjer for korttidsopphold i doble rom Bruk av doble rom innføres som et tiltak for å opprettholde tilstrekkelig kapasitet. Retningslinjer for bruk av doble rom: - I den grad kapasiteten tillater det og at det er praktisk mulig, skal det tilbys enkelt rom. - Doble rom tildeles først og fremst brukere som har behov for kortvarige opphold. - Opphold i dobbelttrom skal som hovedregel ikke overstige 4 uker. Opphold i dobbeltrom utover 4 uker skal avklares med brukeren. - Brukere som har vedtak om jevnlige korttidsopphold skal i hovedsak tilbys opphold i enkeltrom. - Doble rom skal ikke tilbys brukere som er i en livsavsluttende fase. 4.4 Prioriterte brukergrupper for opphold i enkeltrom I den grad kapasiteten tillater det skal det som hovedregel tilbys enkeltrom til alle. Retningslinjer for bruk av enkeltrom: - Brukere som er svært syke / i en livsavsluttende fase skal tilbys enkeltrom. - Enkeltrom skal brukes der det er påkrevd for å begrense smitte. - Brukere som av ulike grunner kan forårsake uro for andre beboere skal prioriteres til opphold i enkeltrom. 5. Forrventet effekt ved å sentralisere korttidsplassene Etablering av egne korttidsavdelinger forventer å gi positive effekter på flere områder: - Egne korttidsavdelinger vil i langt større grad sikre nødvendig kompetanse i forhold til mer krevende pleie- og behandlingsoppgaver. Med en slik inndeling vil det også legges til rette for at faggrupper som ønsker denne for oppgaver kan bli gitt anledning til å konsentrere seg om dette. Med en mer rasjonell drift og forutsigbare oppgaver antas det at også behovet for ekstra innleie reduseres - De fleste brukerne vil ha en felles målsetning om å komme hjem. Avdelingene vil ha en tydligere strategi i forhold egenmestring for å kunne skrive brukeren ut til eget hjem. Dette vil lette utskrivningsprosessen og bidra til å opprettholde god sirkulasjon i korttidsplassene. - Vil forenkle samarbeidet internt i kommunen og i forhold helseforetaket. Side 11 av 15

12 - Andre institusjoner vil få en mer forutsigbar drift. Dette vil gjøre det enklere når det gjelder å planlegge kompetansesammensetning og den daglige driften ved resten av institusjonene. Beboere i langtidsavdelingene vil med dette en roligere hverdag. Tjenestene vil i større grad kunne preges av å være botilbud, og aktiviteten i avdelingene vil i større grad kunne tilpasses dette. Samarbeid med pårørende og frivillige kan i større grad prioriteres. 6. Flytting av brukere for å fristille plasser til korttidsopphold Fristilling av plasser for å etablere korttidsavdelinger kan enten skje ved naturlig avgang eller ved at brukere flyttes. For enkelte brukere kan det være aktuelt med overflytting til annen avdeling i samme institusjon, andre vil måtte flytte til andre institusjoner/boliger med heldøgnstjenester. I den grad det blir nødvendig å flytte brukere med langtidsopphold vil dette bli håndtert i nært samarbeid mellom aktuell virksomhet og bruker/pårørende. 7. Helse- og omsorgssjefens kommentar Ovennevnte funksjonsdeling vurderes til å være et sentralt virkemiddel for å kunne ivareta både nye og kjente og oppgaver på en god og hensiktsmessig måte. En slik organisering legger i større grad til rette for nødvendig spesialisering og i tillegg legges det med dette bedre til rette for tverrfaglig samarbeid både internt og mellom kommunen og helseforetaket. De resterende institusjonene vil kunne bemannes og planlegge kompetansebehovet i forhold til en mer forutsigbare og stabile oppgaver. Dette vil redusere behovet for ekstrainnleie av personell og er i seg selv et tiltak for å holde driftsutgiftene innen vedtatt budsjettramme. Helse- og omsorgssjef, Reidar Bråtveit Side 12 av 15

13 Sak 42/11 REFERATSAKER Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/17 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 42/11 Hovedutvalg helse og omsorg Kari Solhaug Søknad om økonomisk støtte til kurs i frivillighetsarbeid

14 Sak 43/11 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/2720 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 43/11 Hovedutvalg helse og omsorg

15 Side 15 av 15