Fridtjof Nansen Nytt

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Odd Fellow Loge nr 20 Fridtjof Nansen Redaksjon Petter A. Knudsen Redaktør Tore Solgård Per Bredo Østby Korrektur Trygve Kierulf Anders Eggum Layout

2 Innholdsfortegnelse Overmesters spalte...3 Undermesters spalte...5 Sekretærens spalte...6 Nytt fra Storlogen...7 Styrkelse og ekspansjon...9 Dagens dikt...11 Intervju med en yngre bror - Håvard Markussen...12 Intervju med en eldre bror - Trygve Kierulf...14 Samtale med Egil C. Eide - tildelt 60 års Veteran Juvel 21. mai i år...16 Sommerfestene...18 Refleksjoner som Eks OM...19 Informasjon om rehabiliteringen av Odd Fellow gården (Stortingsgt. 28) Etablering av prosjektgrupper...21 Hudøy...23 Samarbeidsutvaltet SU - hva driver vi med?

3 Overmesters spalte OM Lars Øivind Stenersen Sommeren er over og vi er i gang med logelivet. Vi er inne i ny valgperiode og et nytt embedskollegium ble installert 27. august. Det var en stilfull seremoni, gjennomført av DSS Snorre Østlund. Jeg vil på vegne av de nye embedsmennene takke dere brødre for tilliten som er vist oss. Vi skal gjøre vårt beste for å vise at vi er tilliten verdig. Vår Loge har alltid hatt fokus på kvalitet i arbeidet og det skal vi videreføre. Blant Logens medlemmer er det mange som besitter en bred logekompetanse. Vi embedsmenn som nå går på og som skal drive Logen, er trygge på at vi kan søke råd hos erfarne brødre når det er behov for hjelp og veiledning. Et logemøte skal være en god opplevelse og et avbrekk fra en travel hverdag. Eller så enkelt som å komme sammen med trivelige brødre og kunne nyte musikk og høre fine tekster. Men da er det også viktig at alt som skjer i vår logesal blir gjennomført riktig og med stil. Logen drives ikke bare av et valgt Embedskollegium, men også av utnevnte embedsmenn. I tillegg har vi brødre som er med i våre gradspill. Alle har en rolle som er viktig for at vår loge skal leve opp til sitt rykte. Det også viktig at brødrene stiller opp og tar på seg de verv og oppgaver som man blir spurt om. Sitt ikke og vent på en oppgave, ta aktiv kontakt og spør om det er noe dere kan bidra med i logearbeidet. Logen har en rekke valgte og utnevnte nevnder som gjør mange forskjellige oppgaver både i og uten for Logen. Alt arbeid som her gjøres, er av stor betydning. De siste årene har vår Loge hatt en fin tilvekst av nye brødre. Dette må vi gjøre alt vi kan for å opprettholde. Logen er helt avhengig av rekrutering. Vår Loge er en av få Loger i Oslo som holder Informasjonsmøte to ganger i året. Dette vil vi fortsette med. Statistikken viser at et stort antall nye brødre blir anbefalt av en bror fra vår Loge. Derfor ta med familie, venner eller kollegaer til våre informasjonsmøter. Jeg vil berømme nevnden for styrkelse og ekspansjon som arbeider målbevisst for at nye brødre skal finne seg til rette i vår Loge. Nye brødre møtes sammen med sine faddere til uformelle sammenkomster. Her blir det rom for å stille spørsmål og diskutere alle sider ved å være medlem i Odd Fellow. Logen vår er den største Loge i Oslo, og vi blir til stadighet trukket frem som en mønsterloge. For å opprettholde dette kvalitetsstemplet må vi tiltrekke oss yngre brødre og involvere dem i logearbeidet så tidlig som mulig. Vi er heldige som får inn nye brødre som tar ansvar. De viser engasjement og god Odd Fellow ånd. Vår Loge kan se lyst på fremtiden. Vi har gode ressurser som kan videreføre vårt arbeid. Jeg vil også trekke frem vårt gode samhold i Logen. Dette samholdet gir brødrene trygghet. De tekster som blir lest og det vi lærer på våre logemøter tar vi med oss ut på ettermøtene og der knyttes vennskap. Logen har både nye og eldre brødre som vi dessverre ikke ser så ofte som vi burde. Årsakene til at brødre ikke møter er mange. Men ta kontakt med en bror du ikke har sett på en stund. Jeg ønsker og håper å se mange av dere på våre møter fremover. Vår Loge har tre møter i måneden og det trenger vi. Skal vi rekke alt vi må gjøre, vil det noen ganger være en utfordring å få inn alle oppgavene i vårt møteprogram. I høst skal vi gjennomføre Informasjonsmøte, sosialaften, brødre skal opp i Den Edle Kjærlighets Grad og en bror skal opp i Det Gode Vennskaps Grad, og vi håper at vårt Informasjonsmøte gir Logen mulighet til en Innvielse i november, Logens årsdag feires med Festloge 1, og det skal tildeles både 60 og 25 års Veteranjuvel. Alle disse møtene vil gi brødrene et innblikk i og en fin vandring gjennom mye av Logens indre liv. I november vil vår dyktige Privatnevnd ha sin aften på ettermøte, hvor UM og hans stab vil gi brødre som vanlig et hyggelig brodermåltid med noe ekstra innslag. Årets siste møte er julemøtet. Det er flott at Logen kan avslutte året med et møte hvor brødrene virkelig 3

4 stiller opp. Med dette møte viser brødrene samholdet og styrken i Loge nr. 20 Fridtjof Nansen. Brødre, vi har mange fine møter å se frem til denne høsten. Møt så ofte dere kan. Embedskollegiet vil gjøre sitt til at møtene får et innhold med gode opplevelser. Vel møtt. Bilder fra Hudøy 4

5 Undermesters spalte UM Torbjørn Jensen En ny embetsperiode med mange spennende oppgaver er i gang. Det er godt å være i gang igjen etter en «lang» sommer. Jeg vil få takke Logen for den tillit som er vist meg ved valg av meg som ny Undermester, og jeg lover å gjøre mitt aller beste i mitt nye embede og mine nye logeoppgaver. Det blir en meget spennende og innholdsrik høst med både gradpasseringer (DGVG + DEKG) og Innvielse. Vi skal også som vanlig feire Logens årsdag. Denne gang med Festloge til ære for våre Veteraner. Vi skal vise et nytt spill fra S & E og vi skal ha Privatnevndens aften. Videre skal vi ha 2 Veteranjuvel tildelinger ( år). Og vi skal avslutte det hele med et flott julemøte. Ny Privatnevnd under kyndig ledelse av Erik Thorbjørnsen er på plass og fungerer bra. Menyen i høst ser meget bra ut og jeg ser frem til hvilken overraskelse som kommer på Privatnevndens aften. Det er meget god stemning i Privatnevnden og samarbeidet med Erik Thorbjørnsen fungerer utmerket. Prisene på smørbrød er nå 70 kroner med unntak av brie som er priset til 45 kroner. Kaffe og te på våre møter er fortsatt gratis og det vil være en godbit til kaffen etter taffelet. Det er hyggelig og se at brødrene sitter igjen etter brodermåltidet og prater godt sammen. At brødrene har tid til hverandre og har gode samtaler er viktig for et godt indre liv i Logen. Det er også godt å se at alle brødrene blir invitert inn i samtalene rundt bordet slik at ingen blir sittende utenfor. Det varmer meg å se at brødrene smiler og er i godt humør på logekveldene. Sosialaften er rett rundt hjørnet, og vår Nevnd for Utadvendt arbeide (tidl. Sosialnevnden) har allerede hatt sitt første møte og er godt i gang med forberedelsene og vi håper på skikkelig bidrag fra brødrene slik at det blir en vellykket aften. Erik Thorbjørnsen er Loge Fridtjof Nansens leder for Oslo-logenes fellesprosjekt Sirius. Sirius er et av Logens meget viktige sosiale prosjekter hvor det drives en pasientkafé i det nye strålebygget på Radiumhospitalet. Sirius i Oslo ble startet i 2007 og har vært et meget godt fellesprosjekt for alle Oslologene. Det har også vært en trivelig oppgave å lede prosjektet fordi mange brødre har meldt seg som frivillige på vaktene. Vår Loge har i 2015 blitt satt opp med vakter i 5 forskjellige uker hvor vi skal stille med en mann fra mandag til fredag i disse ukene. Det vil si til sammen 25 vakter. I 2015 har det skjedd en endring sier Erik Thorbjørnsen. Dessverre er det ikke lenger så lett å få brødrene til å melde seg som frivillig til Siriusvakter. Vi oppfordrer derfor alle brødre som har mulighet til å delta til å hjelpe Erik Thorbjørnsen med denne viktige og takknemlige oppgaven. Møtenevnden har startet sitt arbeide og har allerede snakket med eksterne interessante potensielle foredragsholdere. Dessverre er møteprogrammet i høst er så tett at det er vanskelig å få plass til foredrag. Vi lover derfor å komme sterkere tilbake med dette i vårterminen. Vi lover å bidra så godt vi kan i Logen og håper at logebrødre kommer til å trives på alle våre møter. Jeg vil med dette ønske brødrene en flott logehøst der vi håper å se så mange som mulig på møtene i denne spennende terminen. 5

6 Sekretærens spalte Sekr Erik M. Ansnes Det har vært og det blir en begivenhetsrik høst med nytt Embetskollegium for perioden 2015 til I tillegg blir det forfremmelser, innvielser og tildeling av både 25 års og 60 års Veteranjuveler. Frammøtet i Fridtjof Nansen har en stabil kurve. Så langt i år er frammøteprosenten på 37,72. NYTT SIDEN SIST : NYE BRØDRE: 23. April 2015 ble Christian Mo Johansen og Geir Kristian Vervik opptatt i Ordenen og vår loge. Vi ønsker våre nye brødre hjertelig velkommen. GRADSPASSERING: Lasse Andersen, Ketil Lyng og Karl Johan Bruun- Olsen ble forfremmet til DHSG den Alf Paus, Morten Gunnar Thorsholt og Asbjørn Kåre Semb ble forfremmet til DEKG den VETERANJUVEL: 21. mai 2015 ble Egil C. Eide tildelt 60 års VeJu. Denne høsten vil vi ha utdeling av 25 års VeJu den 3. desember. 60 årsveju er flyttet til den 21. januar neste år. PERSONALIA: I løpet av sommeren har følgende brødre fått ny adresse: Reidar Meinstad Slengåsen SKEDSMOKORSET Jan Schäffer Arne Høylandsvei SKIPHELLE Eirik Ansnes Skeievegen 2 b 3560 HEMSEDAL Arve Aasbak Hoppern 5 h 1517 MOSS John-Kristian Jacoby Losveien TJODALYNG RUNDE FØDSELSDAGER: Gunnarsrud, Tore Martin 80 År Johansen, Trygve Sigurd 75 År Otterbeck, Kaare 80 År Østby, Per Bredo 75 År Meinstad, Reidar 50 År Vi gratulerer med vel overstått feiring.. 6

7 Nytt fra Storlogen Storlogerepresentant Ole W. Tveitan Så er vi endelig i gang igjen! Etter en lang og forhåpentligvis fin sommer for dere alle er det godt å komme i gang igjen, møte brødre og samles i hyggelige lag. Og igjen skal vi rette fokus mot vårt logearbeid og skape samhold og glede blant brødrene. Her kan alle bidra ved å møte i Logen og ta del i det som skjer. At alle bidrar på sin måte, er den sterkeste kraften vår Loge har for å opprettholde en aktiv og bærekraftig drift. Vårt nye Embedskollegium som nylig ble installert skal fronte vår Loge og gjøre sitt til at medlemmene vil engasjere seg og trives i Logen. Jeg har full tillit til at dette kollegiet vil klare de oppgaver som pålegges det, og at vi går en spennende ny periode i møte. Det har alltid vært kvalitet over det rituelle arbeidet i vår Loge, og det vet jeg vil fortsette med samme høye standard. Det etiske arbeidet blir kanskje enda viktigere enn før; skal vi rekruttere nye medlemmer, vil dette være en av de viktigste fortrinn en Orden som vår har for å kunne selge seg i dag. Tilsvarende viktig tror jeg det blir å gi våre ettermøter et balansert innhold. Ettermøtet er en like viktig del av en logekveld, og det er derfor like viktig at dette blir organisert og gjennomført på en godt forberedt og gjennomtenkt måte og med et innhold som gir god mening. Brødrene skal begynne å glede seg til neste logemøte allerede når de forlater det forrige! Distriktsrådet gjennomførte i forkant av Installasjon i Logene et kurs i Stortingsgaten 28 for alle nyvalgte embedsmenn - Kapellan og Inspektør inkludert - i distriktene 1, 21 og 25. Til sammen møtte nesten 150 embedsmenn til opplæring i sine nye embeder. Dette naturligvis for å gi de nyvalgte en best mulig start på sine oppgaver, og for å sikre at de respektive oppgaver gjøres så likt og ensartet som mulig i de forskjellige Loger. De såkalte Gradgivningsmøter der alle logegradene ble vist fra begynnelse til slutt er nå erstattet med det ovennevnte kurset. Storrepresentanten i hver Loge har nå ansvaret for at den rituelle og seremonielle gjennomføringen av gradsarbeid blir gjort korrekt og verdig. Vår DSS har som ambisjon også å overvære gradspasseringer i de enkelt Loger. Distriktsrådet har i våres jobbet med planer om å gjennomføre et såkalt Distrikt Storlogemøte, etter modell av det som er gjort i Distrikt 8 Vestfold. Tanken er å samle alle Eks Overmestre i distriktets Loger til åpen meningsutveksling og tolkning rundt et gitt tema eller tekst. I vårt distrikt føler vi behov for å rette fokus mot innholdet i Leirens tekster på denne samlingen. Det vil bli foredrag og innledet til debatt rundt ett av gradspillene i Leiren, samt gruppearbeid og oppsummering. Til dette er det avsatt èn kveld i november. (Invitasjon blir sendt til alle aktuelle deltakere.) Distriktsrådet er av den oppfatning at det arbeides godt i Logene når det gjelder forståelsen av innholdet i Logens forskjellige gradspill gjennom fordypningssamtaler og andre tiltak. I Leirsammenheng tror vi derimot at engasjementet blant patriarker kan stimuleres ytterligere gjennom meningsutvekslinger og en grundigere forståelse av de tekster som blir brukt der. Det er uten tvil en betydelig kompetanse og erfaring blant våre engasjerte Eks Overmestere som kan komme andre og nyere generasjoner til gode og nytte, i tillegg til at de kan dele erfaringer med hverandre og ta med hjem nye impulser og innspill til egne Loger. Disse brødrene har gjennom mange år vist sin interesse og utviklet et godt kjennskap til mange sider av vår Orden. For enhver Loge er det et aktivum å ha brødre som er i stand til å bringe vårt budskap videre ved positive og innholdsrike samtaler rundt ritualenes innhold. Den norske Storloge er svært tydelig på at fokus i denne perioden skal være rettet mot styrkelse og ekspansjon i alle ledd og på alle nivåer. Det er også tydelig uttalt at man ikke lenger skal ekspandere i antall Loger, men styrke de eksisterende i antall medlemmer. Det er dessverre 7

8 en del Loger der medlemstallet er så lavt at det for eksempel er vanskelig å gjennomføre det rituelle arbeidet fullt ut. Selv om brødrene er aktive med godt fremmøte, er utgangspunktet for spinkelt. Heldigvis er denne trenden nå snudd, det er nok av eksisterende Loger som trenger påfyll av nye, aktive brødre som kan bidra til Ordenens beste. Det vurderes også nå i Storlogen hvordan Ordenen kan synliggjøres i samfunnet, og hvordan gjøre Odd Fellow kjent blant våre medmennesker. Vi har som tidligere nevnt et unikt produkt å selge og som burde bli gjort bedre kjent. Det blir spennende å se om Storlogen nå klarer å finne gode kanaler og måter å presentere seg på som kan gjøre Ordenen interessant og attraktiv blant folk flest. God Loge-høst! Bilder fra Hudøy 8

9 Styrkelse og ekspansjon Eks OM Sven Atle Johannesen I Odd Fellow Ordenen er begrepene styrkelse og ekspansjon stadig framme. StorLogen framhever styrkelse og ekspansjon som et av de sentrale satsingsområdene, og det poengteres stadig at Logene må arbeide aktivt med dette. Hva er styrkelse, og hva er ekspansjon? Å styrke er å gjøre noe mer solid, sørge for at noe blir bedre. Det som blir sterkere blir mer robust og holdbart. Ordet kan også brukes i overført betydning. Gjennom å bli sterkere kan vi bli tryggere, mer selvsikre, mer bevisste. Å ekspandere betyr egentlig å utvide. Det som ekspanderer tar da større plass. Men det kan også innebære økt aktivitet, større mangfold, større variasjon. Styrkelse og ekspansjon er viktig for vår Loge, og det er viktig for vår Orden. Selv om vi i Fridtjof Nansen nå har opplevd et godt tilsig av nye brødre er det ikke til å komme forbi at vår gjennomsnittsalder er høy, og at vi trenger fortsatt nyrekruttering for å kunne videreføre vår rike og mangfoldige virksomhet. Ordenen som helhet opplever ikke bare stagnasjon, men også tilbakegang i antall medlemmer. Med det verdigrunnlag Odd Fellow Ordenen har bør en økt oppslutning om Ordenens formål og budord bli ønsket varmt velkommen. Men da må vi gjøre dem kjent! Også i et Logeperspektiv er styrkelse og ekspansjon vesentlig. Det grunnleggende er hver enkelt bror personlige utvikling. For at vi så skal oppleve videreutvikling av vår Loge, med enda bedre Logemøter, flere aktive brødre, høynet kvalitet på våre spill og økt mangfold, trenger vi rekruttering. Det er hver enkelt Logebrors ansvar å sørge for nye brødre gjennom å bli fadder. Og det er hele Logens ansvar å holde på de nye, slik at de opplever Loge Fridtjof Nansen som en viktig og selvfølgelig grunnpilar i tilværelsen. Styrkelse og ekspansjon innebærer altså nye brødre. For at vi skal få til dette må vi alle være forberedt. I FNN nr. 1/2014 skrev jeg som Overmester om at du må være bevisst hvorfor du er en Odd Fellow, slik at du har svaret på rede hånd når du blir spurt. En Odd Fellow kjenner selvsagt Ordenens formål, Ordenens budord og de plikter man har som Ordensbror. Men har du det framme i bevisstheten? Vet du hva du bør si, og hva du kan si om Ordenen? Hvis du ikke på forhånd vet hvorfor du er en Odd Fellow blir du fort svar skyldig om du skulle få et spørsmål. Og hvis du famler og leter etter argumenter framstår du ikke som solid og trygg, men mer som et passe ubevisst og overflatisk medlem av en hvilken som helst forening. Og det er du vel ikke? I kort-versjon: Har du fadderbrosjyren, og har du lest den? Har du rekrutteringsbrosjyren lett tilgjengelig, slik at du kan gi den til en potensiell ny bror? Styrkelse og ekspansjon innebærer også økt kunnskap og forståelse. I vår Loge har vi de senere årene fornyet fordypningsprogrammet. Framfor en modell der nye brødre passivt blir belært gjennom høytlesing fra et materiale man godt kan studere på egen hånd, har vi nå utarbeidet en modell der vi lar nye brødre bevisstgjøres sammen med sine faddere og erfarne brødre. I stedet for å være passive mottakere blir de nye brødrene trukket inn som aktive samtalepartnere. På mange måter kan vi si at vi har nærmet oss det som i pedagogisk veiledning har blitt kalt «handlings- og refleksjonsmodellen». Denne modellen har som mål å skape større bevissthet rundt verdigrunnlaget som ligger bak kunnskapen. Målet er å få større innsikt i hvor man selv står, og hvilken identitet man har. Hvorfor er denne måten å drive styrkelse og ekspansjon riktig og viktig? 9

10 Vår Orden ble grunnlagt i 1819, og nærmer seg således 200 år. Vi betrakter formålet og budordene som tidløse og like gyldige i dag som da Ordenen ble grunnlagt. Men den verden vi lever i har endret seg kolossalt siden 1819, og den er fortsatt i kontinuerlig forandring i et stadig raskere tempo. Hvordan skal vi da forstå verdigrunnlaget i dag? Om vi skal se det grunnleggende og evigvarende i vår virksomhet må vi ha hjelp av hverandre. Det kan dreie seg om definisjoner: Hva er vennskap? Det kan dreie seg om forståelse: Hva betyr det egentlig å hjelpe de trengende i 2015? Det kan dreie seg om plikter: Hva gjør jeg for å tjene Logen? Det kan dreie seg om praksis: Hvordan bidrar jeg til å oppdra de foreldreløse? Det kan dreie seg om etikk: Når, hvordan og hvorfor skal jeg vise en bror til rette fordi han er i ferd med å begå en uverdig handling? Og ril syvende og sist: Hvilke konsekvenser får alt dette for mitt liv? For eksempel, hvordan oppfører en Odd Fellow seg i de nye sosiale medier? Uten at vi sammen arbeider med disse spørsmålene kommer vi ikke framover. Det opprinnelige grunnlaget, det «gamle», finner vi i våre ritualer og i våre gradspill. Men når vi skal aktualisere, arbeider vi med stoffet gjennom samtale og refleksjon, og gjennom nyskrevne spill der de nye brødrene engasjeres både som aktører og forfattere. Slik lar vi gammelt møte nytt, til utvikling og dypere forståelse for alle. Yngre brødre må føle seg velkommen i vår Loge. De må føle seg verdsatt, og oppleve at de er nødvendige. De må få sette sitt preg på Logens virksomhet. Eldre brødre må kjenne seg igjen. De må få oppleve at Logens tradisjoner forvaltes rett, og at deres kunnskap og erfaring respekteres. Særpreg i Loge og Orden må bevares. Det er viktig å finne den rette balansen mellom tradisjon og fornyelse. Og dette er i dette spennende feltet Nevnd for Logens styrkelse og ekspansjon arbeider. Nevnden ser frem til et verdifullt arbeid også i denne embedsperioden. Alle Logemøter er viktige Logemøter. Men jeg ber deg være spesielt oppmerksomme på møtet 19. november. Det blir en spennende aften, en aften du ikke har råd til å gå glipp av! Bilder fra Hudøy 10

11 Dagens dikt Petter A. Knudsen Nils Collett Vogt ble født i Oslo i 1864 og debuterte 1887 med Digte, som i muntre og syngende rytmer tolket stemninger og følelser hos 1880-årenes opposisjonelle ungdom. Som dramatiker viste Vogt et særpreget talent i ulike teaterstykker som bla. Spændte sind, Moren og De Skadeskudte. Et sterkt patriotisk innhold har Smaa breve fra Finnmarken. Vogts betydeligste prosaverk er den selvbiografiske Fra gutt til mann et interessant bidrag til 1880-årenes historie. Alt 1908 sendte Vogt ut en samling Digte i udvalg som kom i nye økte utgaver frem til hans død i Vogt var formann i Forfatterforeningen og fikk kunstnerlønn fra Diktet «Var jeg blot en gran i skogen» er fra 1887, og passer vel godt til den høststemning som er på vei for oss alle. Var jag blot en gran i skogen Det er alt blit sent paa høsten. Luften dirrer ikke mer. Isblaa staar den nu og ser paa de søileslanke birke, der lik gule altarblus lyser op i skogens kirke. Naar saa vinterstormen kommer - hele skogen farer sammen, og de gule altarlys slukkes ut ved første gys, blade fyker om som gnister, luften blekner, sneen falder, - er det kun de høie graner, der lik store, sorte faner suser gjennem skogens haller. Og da driver jeg i skogen, og jeg hører vinden sukke, slite i de gamle toppe, tute om det svarte fjeld, som staar like steilt deroppe. Og jeg tænker med mig selv: Du er intet skillingslys, som det første gufs skal slukke! Var jeg blot en gran i skogen, som, naar vinterstormen kommer - luften blekner, sneen falder - suser gjennem skogens haller lik en vidt utslagen fane, til det grønnes nærste sommer!. 11

12 Intervju med en yngre bror - Håvard Markussen Tore Solgård Hvordan kom du i kontakt med vår Loge? Det var egentlig ikke helt tilfeldig, da min gode venn gjennom mange år, og min fadder Tore Solgård (intervjuer) snakket varmt for Loge Fridtjof Nansen. Og etter en kvalitetsvurdering fra min side kom jeg fram til at det ikke var noe å tape på å prøve hva dette innebar, selv om jeg visste lite på forhånd om hva jeg egentlig kastet meg ut i. Hvordan ble du mottatt og hvordan opplevde du den første tiden som nytt logemedlem? Jeg følte at jeg ble veldig godt mottatt og det var veldig lett å komme i kontakt med de gamle. Spesielt vil jeg nevne introduksjonsprogrammet, at jeg aktivt ble trukket med i ulike arrangementer og ikke minst gleden av å kunne delta aktivt på Hudøy. Når du ser tilbake på tiden i Logen så langt hvilke tanker gjør du deg? Jeg har ikke hatt så mange oppgaver, muligheter og tid til å delta så aktivt som jeg kunne ha ønsket. Jobben innen offshorebransjen har krevd mye reising og pendling over flere år på ulike prosjekter både innenlands og utenlands. Dette har etter min mening ikke vært forenlig med å påta seg oppgaver som krever aktiv tilstedeværelse. For øvrig har jeg meget stor respekt for alle brødre som påtar seg krevende oppgaver, spesielt i Embetskollegiet. Når jeg tenker på tiden i Logen siden jeg startet i 2003 opplever jeg det etiske arbeidet sammen med vennskapet og kameratskapet som det givende med losjelivet. Når jeg ser bakover må jeg vel kunne si at det er få i min omgangskrets som har en tilknytning til Logen, og i flere sammenhenger hatt følelsen av å bli sett på som en fremmed og litt rar det har ikke alltid vært like lett å være fanebærer for logesaken. Hvordan tror du dette kan ha påvirket deg? I mine yngre dager var jeg ateist og kulturradikaler, uten noe særlig interesse og tanker for kirke og katedral. Nå for tiden tror jeg på at etiske og verdibaserte holdninger er en modningsprosess og en viljeserklæring. Denne erkjennelsen er et resultat av mitt losjeliv. Jeg må virkelig fremheve den jordnære måten Logen arbeider med etiske verdier og spørsmål på med sine foredrag, spill og temakvelder. Jeg inspireres av måten mange av brødrene i Fritjof Nansen viser dette på også i praksis. Denne gamle ateisten utfordres på en fruktbar måte av å måtte forholde seg til det høyeste vesen. Alt dette gir meg mye å reflektere over. Det er ikke mange steder i samfunnet i dag hvor man har muligheter til å arbeide med seg selv i forhold til etiske dimensjoner knyttet til vennskap, kjærlighet og sannhet. Hvilke tanker har du om Logens framtid i vårt samfunn? For meg er det en utfordring at Logen framstår som gammeldags og pompøs. Enkelte ritualer er langdryge og av og til påpekes det minste brudd på ritualer og etiketten. For meg har dette vært et oppdragene element som jeg har tatt med meg. Jeg erfarer at Losjens ritualer og tradisjoner er nyttige rammer og virkemidler for vårt arbeid, men jeg tror det er en grense for alt. Når jeg ser bakover må jeg si at det er få i min omgangskrets som har en tilknytning til logen, og i flere sammenhenger har jeg hatt følelsen av å bli sett på som en som har en fremmed og litt rar hobby det har ikke alltid vært like lett å være fanebærer for logesaken. 12

13 Rammene våre kan bli utfordret av at mange av mennesker i dag er lært opp i en tradisjon for å stille spørsmål og ha et kritisk perspektiv kall dem gjerne for det utforskende menneske. De aksepterer neppe å bli servert sannheter formulert av andre, de må kanskje i større grad har tiltro til prosessen fram til erkjennelsen? Uansett påhviler det oss alle et ansvar for å foredle og bringe Logens verdier og tanker videre i vårt sekulariserte samfunn. Jeg tror nok at det i framtiden blir enda viktigere med verdier og holdninger, nå som både humanismen og kristendommen blir utfordret. Situasjonen til Romfolket og folket i Syria er vel gode eksempler på den brytningstid vi lever i. Her tror jeg Logen ved sine verdier og arbeidsform har en utfordring i å motvirke uønskede verdimotkrefter på individnivå. Noe jeg håper kan løftes fram og bevisstgjøres kontinuerlig. menneske. Samtidig skal den klare å beholde de verdimessige substanser (VKS). Kanskje kan det bli behov for å levere og jobbe med budskapet på en nyere måte. Hva dette skulle være og hvordan er ikke lett å uttrykke her og nå. Hva med din egen framtid i Logen? Jeg synes vel fortsatt at det av og til er krevende å tilpasse meg til Logens krav og forventninger. Enda yngre brødre vil vel oppleve denne utfordringen i enda større grad enn meg kanskje. Det framheves at det er viktig å tjene Logen det er ikke lett å finne måten. I sum er jeg fornøyd med å være med i Logen, jeg håper nå at Leiren med vekt på sine verdier vil kunne gi meg nye impulser og tanker. Framover blir Leiren arenaen for meg, jeg har et behov for nye tanker og impulser til min videre vekst i Logen. I sum tror jeg tiden vi lever i er utfordrende for Logen, både sett i forhold til det høytidelige og pompøse og ved at det muligens kan bli krevende å tilpasse seg det moderne Tusen takk for at du delte dine tanker med oss Håvard. Bilder fra Hudøy 13

14 Intervju med en eldre bror - Trygve Kierulf Trygve Kierulf Trygve Kierulf føler seg som en ung bror, han er bare halvveis til å bli veteran. Han har engasjert seg i Logen, først og fremst som medlem i flere nevnder, men også som embedsmann som kasserer i en periode. FNN vil gjerne høre om hvordan en i logesammenheng halvgammel bror ser på logelivet. Først litt om deg selv. Hvor kommer du fra? Hvilken utdannelse har du, og hva har du jobbet med? Jeg er født og oppvokst, samt utdannet i Trondheim, på NTH (nå NTNU). I hovedsak har jeg senere drevet med automatisering og fjernkontroll innen elektrisitetsforsyningen, sist som direktør i Statnett med ansvar for IKTdivisjonen (all IT-virksomhet og telekommunikasjon). Jeg synes fremdeles det er fascinerende at man kan sitte i Sunndalsøra og styre brytere i kraftnettet i Oslo, og at dersom en kraftlinje til Sverige faller ut, kobles kraftverk på Vestlandet automatisk fra nettet så det ikke bryter sammen. Hvordan kom du i kontakt med Logen, hva fikk deg til å søke om opptagelse? Jeg var godt kjent med min fadder Ole Myrvold da han ved en anledning spurte om jeg kunne være interessert i medlemskap i Odd Fellow. Jeg hadde på den tid i underkant av ti år igjen som yrkesaktiv og var kommet til at det å være med i et nettverk av sosial karakter som «tar vare på en» også i pensjonsalderen, ville være betryggende. Så jeg sa ja på strak arm. Og har ikke angret, logen svarer så absolutt til forventningene i så henseende. Den spesielle broderfølelsen, at noen virkelig bryr seg, opplevde jeg til gagns ved min kones plutselige død, det tok 12 timer (hvorav 8 i koma) fra hun klagde over hodepine til hun døde. I etterkant var det godt å møte i Logen. Hva ønsker/håper du å få ut av ditt medlemskap? I tillegg til deltagelse i et sosialt nettverk, synes jeg Logens formål, at vi skal bli mer menneskekjærlige, er forlokkende. Min mor sa alltid at vi må være snille med hverandre, vi har så kort tid her på jorden at det er bortkastet tid å gå rundt og være sint og sur. Så det å forsøke å leve etter vår lære om vennskap, kjærlighet og sannhet passer godt inn i hvordan jeg ønsker min tilværelse skal utvikle seg. Logemøtene hvor disse tema settes i forskjellige sammenhenger gir grøde til egen tankevirksomhet, som jeg forsøker å omsette i handling. Hvordan opplevde du ditt første møte med vår Loge? Alle husker vi vel vårt første møte, Innvielsen. Det ga et mektig inntrykk. Jeg har bestandig hatt sansen for ritualer og formaliteter, vi mennesker trenger noen rammer som gir trygghet og gjenkjennelighet i tilværelsen. Logens grader og møter gir nettopp slike rammer. Mitt første møte sa meg at jeg var kommet til riktig sted. Logen skal hjelpe oss til å bli bedre medmennesker; hva synes du om møtene, gradspillene og ettermøtene i et slikt perspektiv? Jeg synes kombinasjonen av de formelle møter i salen og det (nesten) uformelle ettermøte er veldig god. Jeg oppfordrer alle til å delta også på ettermøtene, det er jo ikke nødvendig å spise for å gjøre det. (Selv om maten nå er blitt meget god og kan anbefales.) Deltagelse her er viktig for den sosiale tilhørighet jeg tidligere omtalte, her lærer man hverandre å kjenne som «vanlige» mennesker. Broderskapet styrkes gjennom dette. Jeg er en mann av (stort sett) godt humør og liker å spøke med og å le av det meste. Det kan jeg jo ikke gjøre inne i salen. 14

15 Jeg har i alle år savnet fordypningsmøter i gradene. At vi en gang i året tilegner et møte til hver grad hvor innhold og mening utdypes. Jeg observerer med tilfredshet at Nevnd for Styrkelse og ekspansjon nå har startet fordypningsmøter med de nye brødre, en god begynnelse. Men jeg mener vi alle vil ha godt av å få repetert og diskutert hva gradene skal lære oss. Ordenen har mange etiske epistler som med fordel kan leses gjentagne ganger. Du har selv vært embedsmann og sitter i flere nevnder, har du noe du vil si om ditt engasjement? Jeg har hovedsakelig sagt ja hver gang jeg har blitt spurt om å ta et verv. Det oppfordrer jeg alle til å gjøre. Men det er ikke til å komme forbi at flere posisjoner krever nærmest kontinuerlig oppmøte, gjerne over flere år hvis «normal karrierevei» skal følges. Jeg tenker spesielt på løpet fra UM til OM til Eks OM som betyr seks sammenhengende år. Og det er det sikkert for mange, som for meg, Fridtjof Nansen Nytt vanskelig å binde seg til. Særlig kanskje for oss som nylig er blitt pensjonister og er rimelig spreke; vi vil gjerne reise og nyte livet mens vi er i stand til det. Min oppfordring går derfor til de brødre som fremdeles er yrkesaktive og som stort sett arbeider i byen, påta dere disse embeder når dere likevel må være så mye hjemme. For det er ingen tvil om at logelivet får et enda bredere perspektiv gjennom slikt arbeid. Nevndarbeid er noe enklere, flere nevnder bestemmer selv hvordan arbeidet skal legges opp og når det skal gjøres. Også gjennom nevndarbeid får man dypere innsikt i det totale logelivet. Jeg opplever i de nevnder jeg er medlem av både reelle, saklige og ufiltrerte diskusjoner av stor interesse. Noen sluttord? Ja, som UM sier: Møt så ofte dere kan, det gjør jeg. Det er ALLTID hyggelig i Logen. Bilder fra Hudøy 15

16 Samtale med Egil C. Eide - tildelt 60 års Veteran Juvel 21. mai i år Petter A. Knudsen Kveldens jubilant Egil C. Eide omkranset av OM Sven Atle Johannessen, Eks Stororganist Erland Sætrang, DSS Snorre Østlund, Eks Europeisk Stor Sire Harald Thon, Eks DSS Per Bredo Østby og Storrepresentant Ole Weyer Tveitan. Egil C. Eide har gjennom et langt liv, 94 år og 60 år i logen, praktisert det å være en sann Odd Fellow bror. Han har gjennom aktiv deltakelse i «Venner av Diakonhjemmet» arbeidet med de som er rammet av sykdommen Alzheimers. Han pleide sin kjære kone gjennom 10 år frem til hennes død i 1999, og hans erfaringer med dette har vært til stor nytte for andre pårørende til sykehusets pasienter. Han besøkte sin kone hver dag, og fordi hun hadde problemer med å snakke var det viktig å finne andre former for kontakt slik at kjærlighet og omsorg kunne utrykkes på en like effektfull måte. Egil erfarte at sang og håndtrykk var viktig og at ømhet og ble respondert fra den syke gjennom øynene ved et blikk og et smil som gav glede tilbake til ham. Han erfarte at det er de små ting som er av stor betydning for forholdet mellom mennesker og at alle alzeimersrammede mennesker har mulighet for å gi tilbakemeldingssignaler selv under de siste faser av sykdommen. Under hele denne perioden med oppfølging av sin kjære kone hadde Egil meget god kontakt med ledelsen og overlegen ved Diakonhjemmet. Men Egils hjelpende ånd og sosiale aktivitet har kommet frem også på andre områder. I sin tidligere mer aktive logeperiode fikk han og flere andre brødre av Loge Fridtjof Nansen kontakt med en flyktningfamilie bestående av bestemor, mor og et lite barn. Det startet etter at Egil hadde holdt et foredrag i logen om logeånd og flyktninger. Gruppen av aktive og engasjerte brødre fikk gjennom Flyktningrådet kontakt med den trengende familien. De fant frem til en liten leilighet som de kunne disponere. Denne ble pusset opp, og etter en tid med mye arbeide, kunne den overleveres til den trengende familien. 16

17 Familien ble fulgt opp senere med besøk og annen hjelp, noe som gjorde dem til gode borgere av det norske samfunnet. Gjennom mange år drev også Egil organisert matutdeling av frukt til trengende mennesker i Oslo gjennom sitt virke i fruktbransjen. I dialogen med Egil under intervjuet gjorde vi oss begge noen refleksjoner om hva Odd Fellow som organisasjon, og med sitt verdigrunnlag «hjelpe de trengende», burde iverksette i dagens flyktningsituasjon. Kunne det være en tanke at Odd Fellow engasjerte seg for de trengende når de kommer til vårt land? Dette dreier seg ikke om penger, men om medmenneskelig støtte. Som Egil under intervjuet sa det klart: «hvor mange minutter bruker vi på logemøtene til å diskutere og finne ut hvordan vi skal hjelpe de som trenger det mest i vårt land». Her snakker en erfaren bror som har levd et langt liv og som gjennom sitt virke har vist en sann logeånd. Han avsluttet intervjuet med å takke logen og alle brødrene som deltok under den store aftenen med tildeling av 60 års Veteran Juvel. Pga. av alder og litt dårlig til bens har det ikke vært mulig å møte så ofte man skulle ønske de siste årene, men vi andre kan kanskje bruke hans tanker og virke til inspirasjon fremover for vårt sosiale arbeide. Bilder fra Hudøy 17

18 Sommerfestene Lars Øivind Stenersen Sommermøte I På årets sommermøte I 11.juni, med ledsagere, ble det lagt opp til guidet vandring nedover langs Akerselven Vi var 40 brødre og ledsagere, som fikk oppleve en solfylt ettermiddag og kveld med historiefortellinger om livet langs elven. Ikke alle valgte å møte i Nydalen hvor det ble et par timers vandring før vi var ferdig. Noen møtte vi ved Bentsebrua, og de resterende ventet på oss ved enden av turen Mathallen. Det var såpass mange som startet i Nydalen, at vi ble delt inn i to grupper. Der fikk vi en grundig gjennomgang av stedets utvikling. I og rundt Nydalen har det skjedd utrolig mye. Fra å være et stort industriområde med flere tusen i arbeid, og nå til å være et område fylt med bl.a. universitet, utrolig mange bedrifter, store og små, et hotell og ikke minst alle de boliger som er blitt bygget. Alt dette har skjedd i løpet av de siste tiårene. Videre nedover elven ledet guidene oss gjennom det ene nye boligfeltet etter det andre. Tidligere verksteder og produksjonslokaler var gjort om til boliger. Vi hadde noen stopp hvor vi fikk historier om hva som hadde vært rundt om i de forskjellige bygningene og hvordan livet var før i tiden. Akerselven har i de senere år blitt ryddet og renset og er en idyll å gå langs. En tur langs Akerselven kan så absolutt anbefales. Det er ikke langt mellom stedene man kan sette seg ned for å få noe å spise eller drikke. Turen vår stoppet ved Mathallen som ligger ved Vulkanhallen og en plass som kalles Kuba. Mathallen er et meget populært handle- og spisested. Det var reservert 2 langbord i restauranten, hvor vi fikk servert tapas. En hyggelig avslutning på et godt gjennomført arrangement og en stor takk til vår bror Hans Nilsen for alt han hadde tilrettelagt. Sommermøte II Årets sommermøte II ble avholdt 13. august, og på det møte var det lagt opp til litt sportslig aktivitet. Vi var 19 brødre og bror Røgebergs sønn som møttes på Solli Bowling. Bowlingbanen ligger i kjelleren til Peppes Pizza på Solli Plass. Der var det 5 baner som stod klar for oss. Vi måtte finne riktig skostørrelse og bowlingkule. Bruk av ytterskog eller joggesko er ikke tillatt, det er egne sko som må benyttes for bowling. Brødrene viste stor spiller glede, selv om kulen ofte gikk i renna og dermed ikke traff kjeglene. Det viste seg at det var ujevn erfaring med spillet blant brødrene. Fra ikke å ha spilt i det hele tatt, til de som spilte av og til. Det ble mye latter og kommentarene satt løst. Det viktigste var ikke å vinne, men å delta. Vi ble enige om at et slikt arrangement burde vi kunne gjennomføre en gang i blant. Hyggelig å treffe brødrene også i andre omgivelser enn i våre logelokaler og i logeantrekk. Undertegnedes far, Arne Stenersen, var medlem av vår Loge. I en årrekke på tallet arrangerte vår Loge bowlingmesterskap bare for vår Loges medlemmer på Veitvet Bowlinghall, som vår avdøde bror Carsten Christensen var daglig leder for. Jeg kan huske far fortalte at det var noen år så mange brødre som ville være med å spille, at brødrene måtte spille en runde for å kvalifisere seg til å være med. Da var det skikkelig konkurranse og med premier. Tidene forandrer seg. Vårt spill ble avsluttet med noen gode pizzabiter og litt drikke på Peppes. Brødrene er gode til å holde praten og det var som vanlig trivelig stemning rundt bordet. 18

19 Refleksjoner som Eks OM Eks OM Sven Atle Johannesen Som vår Loges ferskeste Eks Overmester er det kanskje vågalt å skulle begi seg ut på en slik refleksjon. Fallhøyden kan være stor; Logen har mange erfarne Eks Overmestere som selvsagt vet hva den «tittelen» vil si, og som godt husker hva de selv foretok seg i embedsperioden. Men det er jo også mange brødre som ikke er Eks Overmestere, og som dermed ikke har den erfaringen. Og for meg kan det også være sunt å avklare hva jeg nå egentlig skal foreta meg, siden jeg ikke lenger skal lede Logen. Som fungerende Eks Overmester har jeg på en måte «passert toppen». Etter Innvielsen gjennomgår vi brødre et utviklingsprogram som fører til gradpasseringer: via Det Gode Vennskaps Grad og Den Edle Kjærlighets Grad mottar man Den Høye Sannhets Grad, og deretter kan man utnevnes til embeder. Etter å ha hatt høyeste logegrad i minst ett år kan man så velges til Embedskollegiet. En utenforstående kan lett tro at vi snakker om en «karrierestige» der vi på vanlig måte «stiger i gradene» og der målet er å bli Overmester (hvis man da ikke har ambisjoner om et embede i Storlogen). Imidlertid er begrepet «karriere» noe vi bør unngå å bruke i ordenssammenheng. De fleste assosierer dette med higen etter makt og innflytelse, jakt etter posisjoner og ære, en streben etter materielle goder. Den som minnes godt vet imidlertid at man ved inntreden i Ordenen fikk presentert helt andre ting som skulle stå i sentrum for en god Odd Fellow. Som Overmester er man Logens øverste leder, den som på alle måter styrer Logens arbeid, innad som utad, og som har ansvaret for virksomheten. Slik sett er det å bli fungerende Eks Overmester å tre noe tilbake. Kanskje vil noen rett og slett kalle det en «retrettstilling», siden man besitter en viss verdighet og har rettigheter, men ikke lenger innehar lederansvaret for Logen. Betyr det at man som fungerende Eks Overmester kan ta lett på sakene, og kanskje ikke behøver å møte hver gang? Om man forfekter tanken om at man kan møte sjeldnere og engasjere seg mindre når man har blitt fungerende Eks Overmester, har man feil fokus! Her er det flere plikter som gjør at dette overhode ikke er en posisjon der man utelukkende nyter sitt otium. En ting er at man skal være veileder og rådgiver for Overmester, når han søker råd. (Det er nok mulig at det blir gitt råd uoppfordret også, men det står nå en gang skrevet at Overmester skal be om det.) Å være en pålitelig rådgiver og veileder kan man kun være hvis man er aktivt deltagende og bevisst på hva som skjer i Loge og Embedskollegium. Og for å sette litt flere ord på det å være rådgivende: Fungerende Eks Overmester skal være støttende, bidra til å ivareta Logen og Ordenens arv, hjelpe til med å forvalte tradisjonen og virke samlende. Når den nye Overmester og hans embedsmenn kommer med sine ideer og visjoner, sine nye tanker og planer, skal Eks Overmester være støttende og konstruktiv. Kanskje han bør være et modererende element, for det kan jo hende at den nye Overmester og hans kollegium vil endre etablert praksis eller kommer med helt nye ideer. Men modererende betyr ikke nødvendigvis bremsende, og i alle fall ikke bakstreversk negativ. Selvsagt kan det være fristende for en Eks Overmester nærmest automatisk å protestere hvis noe nytt er på gang. Men det som er viktig er å passe på at arven fra fortiden på en naturlig og god måte videreutvikles i riktig retning, i god Odd Fellow ånd. For vi vet alle at det er Ordenen, gjennom sitt verdigrunnlag og gjennom lover og forskrifter, som setter rammene for virksomheten, ikke den enkelte bror eller embedsmann. Og i alle fall ikke den enkelte Eks Overmesters egne ideer. 19

20 For øvrig er det tre viktige områder der fungerende Eks Overmester har et særlig ansvar, og som krever stor oppmerksomhet og bevissthet: Logens Undersøkelsesnevnd. Fungerende Eks Overmester er leder av Undersøkelsesnevnden, og har dermed det øverste ansvaret for rekruttering av nye brødre til Logen. Når en søknad kommer, er det viktig å få avklart om en eventuell ny bror «passer inn». Men like viktig er det at den potensielle nye bror finner ut om Logen og Ordenen passer ham! Det må være en gjensidig forståelse av hva som er riktig og viktig, hva som må prioriteres, hva som skal til for å skape et godt logeliv. Undersøkelsesnevndens arbeid er av største betydning, både for Logen og for resipiendene. Og det er altså fungerende Eks Overmester som sitter med det øverste ansvaret her. Logens styrkelse og ekspansjon Formelt er det Storrepresentanten som leder Nevnd for Logens styrkelse og ekspansjon. Fungerende Eks Overmester er likevel sentral i nevnden, ikke minst fordi han er bindeleddet mellom nevnden og Embedskollegiet. Jeg går ikke i detalj om nevndens virke her, siden dette er tema for en egen artikkel i denne utgaven av FNN, men minner bare om det at det sentrale er å utvikle brødrenes kunnskap og forståelse. Nominasjonsnevnden Hvert annet år skal Logen velge nytt Embedskollegium. Det er selvsagt av aller største betydning at de valgte embedsmenn har kompetanse på sine felt og har vilje og evne til å oppfylle sine plikter. Men minst like viktig er det at embedsmennene samlet evner å drive Logen og utvikle den videre. Et Embedskollegium som samarbeider godt vil føre Logen framover og gjøre den til et rikere og bedre sted. Et Embedskollegium som ikke drar i samme retning, virker nedbrytende og vil kunne rive en Loge fra hverandre. Derfor er det av aller største betydning at nevnden klarer å nominere gode kandidater til et funksjonsdyktig Embedskollegium. Som fungerende Eks OM har jeg overlatt ansvaret for Logens arbeid innad som utad til bror OM. Men jeg er meg bevisst det ansvar og de plikter som tilligger meg i denne embedsperioden, og skal gjøre mitt ytterste for å tjene Logen og arbeide til Ordenens beste. Bilder fra Hudøy 20

21 Informasjon om rehabiliteringen av Odd Fellow gården (Stortingsgt. 28) Etablering av prosjektgrupper Petter A. Knudsen Arbeidet med planen rundt rehabiliteringen av Odd Fellow gården er i full gang. I første omgang dreier det seg nå om etablering av nødvendige prosjektgrupper som skal gi innspill til Prosjektledelsen og deretter styret i STG AS om rammene for videre fremdrift. Som styremedlem i STG 28 AS skal jeg her kort gi brødrene av vår Loge litt oppdatert informasjon om hva det jobbes med og hvem som sitter i de ulike prosjektgruppene. Det er viktig at alle føler trygghet for en god prosess, og at vi finner frem til gode løsninger før den endelige beslutning om bygging skal tas. Generalforsamlingen i 2016 i STG 28 AS vil omfatte beslutning om generalplanen, mens det er først i 2018 at hovedprosjektet skal vedtas med endelig beslutning byggestart i Styret i STG 28 AS har derfor utnevnt tre viktige prosjektgrupper med følgende mandater: Byggutvikling Gruppen skal utvikle rehabiliteringsprosjektet via skisseprosjekt til ferdig forprosjekt og være ansvarlig for at planer og løsninger er satt opp iht. mål og forutsetninger gitt av styret. Det er etablert et plansamarbeid med Saga Kino om mulig kinodrift i nytt bygg. Dette er en viktig avklaring mht. bygg og fundamentering. Avklaring med rammene fra Byantikvaren er også helt avgjørende. 21

22 Ing. Vedal, DARK Arkitekter og Hadrian Eiendom er de rådgivere STG 28 AS har tilknyttet seg i denne fasen av prosjektet. Ordensvirksomheten Under bygging av nytt bygg vil det ikke være mulig å drive logevirksomhet. Informasjon om dette vil bli sendt ut til alle brødrene direkte fra Stor Sire, slik at alle i Odd Fellow Oslo er innforstått med at vi må finne en praktisk og god løsning for midlertidig logedrift utenfor Stortingsgaten 28 i en periode på to år Før vi kommer dit, er det mange praktiske forhold som må avklares og løses. Denne prosjektgruppen skal finne midlertidige lokaler i Oslo til Ordensvirksomheten. Samtidig skal gruppen avklare rammene for utforming av fremtidige ordenslokaler i den nye Odd Fellow gården. Vår egen Eks OM Erik Holmen sitter i denne gruppen og vil være en viktig bidragsyter. Kommunikasjon Kommunikasjonsgruppen skal frembringe og profesjonalisere korrekt informasjon om formål og hensikt vedr. byggeprosjektet Rehabilitering av Odd Fellow gården. Gruppen skal formidle rettidig informasjon til eksterne og interne målgrupper. Dette omfatter interne målgrupper som de 20 Oslologene som eiere av STG 28 AS, alle medlemmer av Odd Fellow i Oslo og Storlogen. Eksternt omfattes målgrupper som Byantikvaren, Oslo Kommunes politikere spesielt i Plan & Bygg komiteen, nåværende og potensielle leieboere i gården samt samfunnet generelt gjennom media. Gruppen har tilknyttet seg Hans Geelmuyden fra informasjonsbyrået Geelmuyden& Kiese, som skal hjelpe oss med å profesjonalisere arbeidet med informasjonen. Den nye Odd Fellow gården vil kunne være en fantastisk mulighet til å bevisstgjøre og profilere Ordenen utad i Oslo og ikke minst overfor nye medlemmer i fremtiden. Det er, som dere forstår, mange brikker som skal på plass før det gjøres noen endelig beslutninger, men vi har rimelig god tid i prosessen. Det vil bli planlagt tid for en intern presentasjon til vår Loge Fridtjof Nansen i nær fremtid slik at alle brødre kan få tilgang til å stille spørsmål og forhåpentligvis få noen oppklarende og gode svar.. 22

23 Hudøy Noen bilder fra vårens vakreste eventyr, til stor glede for liten og stor, søster og bror... 23

24 24

25 Samarbeidsutvaltet SU - hva driver vi med? Trygve Kierulf "Samarbeidsutvalget (SU) for Logene og Leirene tilhørende Stg 28 i Oslo" består av to valgte representanter fra hver Loge og hver Leir som har sin aktivitet i huset. Undertegnede sitter som en av vår Loges to representanter i SU. I utvalgets møter deltar alltid Huskomitéens medlemmer, Intendant, representant for kjøkkenet samt representant for styret i Stg 28 AS. Etter behov deltar representanter for garderoben og administrasjonen i Stg 28 AS. SU holder normalt fire møter i året (februar, april, september, november). SU kan innkalles ekstraordinært hvis mer enn halvparten av representantene ber om det. SUs oppgaver er å være et organ der saker av felles interesse for alle som sogner til Stg 28 som leietagere av ordenslokalene, kan tas opp. SU er således et organ som har innflytelse på driften av Stg 28, dog begrenset til ordenslokalene. I dette ligger også ansvaret for Huskomitéen og intendanten. Alle utnevnes av SU, og deres aktiviteter følges opp. Huskomitéen er den aktive part hva gjelder vedlikehold, tekniske hjelpemidler og endringer i ordenslokalene, både for salene og for lobbyene. Komiteens budsjetter skal godkjennes av SU før de overleveres Stg 28 AS, som er den formelle byggherre for alle arbeider i huset. Fra Huskomitéen får SU informasjon om fremdriften i alle arbeider og at alt gjennomføres i henhold til Lov for Loger. Intendanten skal ivareta de ordensmessige forberedelser av Loge- og Leirmøtene. Alt skal være klart innen kl 1630 de dager det er møtevirksomhet. SU sørger videre for at heftet for møteprogrammene for Loger og Leire i distrikt 1 og 21 utarbeides. Her er det frister for når programmene må være ferdige. Det er dog alltid noen som det må mases på for å rekke nødvendige tidsfrister for trykkeriet. SUs møter har som fast agenda følgende saker: (Underpunktene er konkrete eksempler, ikke nødvendigvis aktuelle akkurat nå) Referat fra forrige møte Saker angående kjøkkenet o Kjøkkenet vil arrangere oktoberfest lørdag 2.oktober i A-sal Saker angående Huskomitéen o C-lobby skal få nye bord o Nye spotter i A og B sal o Inngangspartiet endres i 2 etg slik at postkassene kommer på innsiden o Røykerommet vil få ny plassering Saker angående intendanten o Kostnader ved bruk av betalingsterminalene o Salfordeling o Bordoppsett lobby Innkomne skriv o Parkeringsavtaler Eventuelt Som det fremgår er det både prinsipielle saker og saker av svært dagligdags natur. Felles for alle er at de berører vårt samarbeid i huset, de danner rammen og forutsetningene for at våre Logemøter skal kunne gjennomføres som forutsatt uten uventede vanskeligheter. SUs oppgaver er således viktige og må løses. Ser vi det hele i et større perspektiv, stiller jeg imidlertid et spørsmål ved om organiseringen kan gjøres enklere og tydeligere. Forvaltning og drift av Stg 28 er en viktig jobb og må skje på formelt korrekt måte. Som aksjeselskap har Stg 28 AS sine lovpålagte styringsorganer. Når det i tillegg til disse og SU også er møter på både StorLoge- og OM-nivå som selvsagt av og til drøfter saker med konsekvenser for huset, kan det kanskje spørres om styringsstruktur og ansvarsfordeling er riktig og hensiktsmessig lagt opp. Kanskje noen bør se på dette i en totalsammenheng. 25