Byvekstavtale Grenland - mandat for forhandlinger

Transkript

1 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Marie Ekelund Saksgang Hovedutvalg for teknisk sektor Hovedutvalg for klima, miljø, næring og friluftsliv Formannskapet Bystyret Møtedato Byvekstavtale Grenland - mandat for forhandlinger Rådmannens innstilling: 1. Grenland har ambisiøse mål for by- og transportutviklingen og det er behov for at statlige, regionale og lokale aktører samordner sine ressurser og virkemidler i en forpliktende avtale. Skien kommune gir sin tilslutning til at Grenland starter opp forhandlinger med staten om en mulig byvekstavtale så snart som mulig. Det etableres et politisk forhandlingsutvalg bestående av tre politikere fra hver av partene. Utvalget gis mandat til å forhandle frem et forslag til byvekstavtale. Fra Skien kommune deltar: xxx xxx, xxx xxx, xxx xxx. 2. Politisk forhandlingsutvalg bes starte forhandlinger med staten på grunnlag av porteføljen av prosjekter og tiltak som beskrevet i dokumentet Byvekstavtale Grenland Mandat for forhandlinger, datert Bystyret tar endelig stilling til om Skien kommune skal inngå byvekstavtale når resultatet fra forhandlingene med staten foreligger. 3. Følgende prioriteres i forhandlingene for byområdet: Stasjons- og knutepunktmidler Det forventes 40 mill. kr i planleggingsmidler og 110 mill.kr til investering i knutepunkt i Porsgrunn og Skien, gjennom midler til stasjons og knutepunktutvikling langs jernbane. Belønningsmidler Det forventes 150 mill. kr årlig i belønningsmidler til styrking av togtilbudet, videreutvikling av busstilbudet, felles billettering tog/buss, skille gående og syklende langs fylkes- og kommunal veg, styrke helårsdrift og vedlikehold langs viktige gang- og sykkelruter samt drive aktiv mobilitetsveiledning for smarte reisevalg. Programområdemidler Det forventes 200 mill. kr årlig i programområdemidler til kollektiv-, gang- og sykkeltiltak og fremkommelighetstiltak for næringstrafikken langs riksveg. Midlene skal bl.a. finansiere fremkommelighetstiltak for buss og å skille gående og syklende langs riksveg og veg med riksvegfunksjon. Planleggingsmidler Det forventes 60 millioner til planleggingsmidler til prioriterte vegprosjekter som omtalt i fase 2 og 3, inkludert oppdateringer i Byutredning Grenland. Staten må bidra til å sikre helheten i transportsystemet i byområdet og oppnå nullvekstmålet. Den pågående planleggingen av Rv36 fra Skyggestein til E18 i regi av Statens vegvesen er spesielt viktig, herunder tilknytning til viktige næringsområder i regionen. Planene skal bidra til posisjonering ved rullering av Nasjonal transportplan i 2022/2026 og være grunnlag for å avklare hvilke prosjekter som eventuelt skal prioriteres for utbygging etter 2022, jf kap 2.3 i «Mandat for forhandlinger». Dokumentnr.: 18/ side 1 av 9

2 Tilskuddsmidler arealtiltak Det forventes 2 mill. kr årlig til å gjennomføre prosesser og byutviklingstiltak som bidrar til en arealutvikling som bygger oppunder byvekstavtalens mål. 4. Det legges ikke opp til tiltak som vil gi økt bombelastning for innbyggerne. Finansiering av prosjektene skal være Bypakke Grenland fase 1 i tillegg til nye statlige bidrag i byvekstavtalen. Det er et mål at Rv 36 fullfinansieres av statlige midler. Det er en målsetting at ordningen med rushtidsavgift avsluttes eller at avgiften reduseres. 5. Bamble kommune er i en særstilling ved at de ikke er med i nåværende Bypakke Grenland eller er part i dagens belønningsavtale. Grenland som byområde er tjent med at alle kommuner deltar i samarbeidet. Dette må skje på like vilkår og forpliktelser fra alle partene. Staten krever at alle parter som skal starte forhandlinger om byvekstavtale tilslutter seg nullvekstmålet og nødvendig virkemiddelbruk. Saken sendes til høring i HOTS før den går videre til behandling i HOKMNF, formannskap og bystyret. Bakgrunn for saken Byvekstavtaler er navnet på regjeringens samferdselssatsing for de ni største byområdene fremover. Tidligere bypakker og belønningsavtaler skal samles i én gjensidig, forpliktende avtale mellom staten og byområdet. Før forhandlingene kan starte må byområdet sannsynliggjøre at nullvekstmålet kan nås, og kommunene og fylkeskommunen må gjennom vedtak gi et utvalg politikere mandat til å forhandle frem en byvekstavtale. Denne saken omhandler dette mandatet. Saken er felles for kommunene Skien, Porsgrunn, Siljan og Bamble og Telemark fylkeskommune. De felles vedtakene vil sammen med det samlede grunnlaget beskrevet i «Byvekstavtale Grenland mandat for forhandlinger» være byområdets utgangspunkt for den videre forhandlingsprosessen. Når det foreligger en fremforhandlet avtale vil det legges fram en ny sak for politisk behandling hos alle parter. Saksfremstilling/saksutredning Byvekstavtaler er en ny form for avtale som skal bidra til at lokale og nasjonale mål innenfor arealog transportområdet nås. Byvekstavtalene er omtalt i nasjonal transportplan (NTP ), og regjeringen har satt av 66,4 mrd. kr til byvekstavtaler i denne NTP-perioden. For å kunne forhandle om en byvekstavtale har staten satt følgende betingelser: At persontrafikken med bil ikke skal øke, og veksten i persontransport skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet) En porteføljestyrt tiltakspakke med balanse mellom prosjekter og finansiering Stortingsproposisjonen for Bypakke Grenland fase 1 oppfyller kravene om en porteføljestyrt tiltakspakke for bypakke-kommunene Skien, Porsgrunn, Siljan og Telemark fylkeskommune. Det er sannsynliggjort hvordan nullvekstmålet kan nås i hele regionen inkludert Bamble i byutredning Grenland og i en tilleggsutredning av Urbanet Analyse AS. Grenland søker å inngå byvekstavtale på grunnlag av eksisterende Stortingsvedtak av Bypakke Grenland fase 1 (Prop. 134 S ( )). Det innebærer at dagens system for brukerbetaling og rammene for bypakke Grenland fase 1 ikke vil endres ved å gå inn i en avtale. Byområdet ønsker å forhandle om nye belønningsmidler og programområdemidler for å sikre midler til busstilbudet og andre tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange i avtaleperioden. Innenfor rammen av byvekstavtalene er det også tilgjengelige midler til stasjons- og knutepunktutvikling og tilskudd til oppfølging av arealtiltak som Grenland ønsker å forhandle om. I tillegg er hensikten med avtalen å sikre statlige midler til planlegging av prioriterte prosjekter i byområdet. Planene skal bidra til posisjonering ved rullering av Nasjonal transportplan i 2022 og 2026, og være grunnlag for å avklare hvilke prosjekter som eventuelt skal prioriteres for utbygging etter Byvekstavtalen vil gjelde til og med I likhet med Bypakke Grenland fase 1 skal byvekstavtalen porteføljestyres, og vil følge rullering av nasjonal transportplan (NTP). Ved første hovedrevisjon av byvekstavtalen i 2022 vil Grenland ha mulighet til å gjøre endringer i rammene for prosjektporteføljen. Dokumentnr.: 18/ side 2 av 9

3 Mål Grenland har mål om å skape attraksjonskraft, byvekst og en bærekraftig areal- og transportutvikling. Byvekstavtalen skal være med og bidra til dette gjennom en helhetlig virkemiddelbruk. Målene som er foreslått for Byvekstavtale Grenland tar utgangspunkt i vedtatte mål i den regionale planen for samordna areal og transport (ATP Grenland) og Bypakke Grenland fase 1 (inklusiv belønningsavtalen), samt nasjonale mål for areal- og transportutvikling i byområdene. Målstrukturen ivaretar mål om trafikksikkerhet, bedre fremkommelighet, universell utforming, bymiljø og bedre klima. Dokumentnr.: 18/ side 3 av 9

4 Innhold i byvekstavtale Grenland Prosjekter og tiltak i byvekstavtalen er vist kortfattet i tabellen under. For nærmere beskrivelse vises det til dokumentet «Byvekstavtale Grenland Mandat for forhandlinger». 1. Revisjon av gjeldende regional plan for samordnet areal og transport i Grenland (ATP Grenland) Oppdatert/justert strategi for veg innenfor vedtatt KVU-konsept, spesielt med vekt på kobling mellom ny rv36 og resten av vegnettet og trafikkløsninger i sentrum Oppdaterte strategier for sykkel og gange Helhetlig strategi for kollektivtransport (buss + tog), inkl. ruteeffektivisering og tilbudsforbedringer Strategi for by- og næringsutvikling Modell for trinnvis* innføring av felles parkeringsordning (*ved behov i henhold til nullvekstmålet) 2. Prosjektporteføljen i Bypakke Grenland fase 1 Iht. St.prp. 134 S ( ) og Bypakke Grenland handlingsprogram Planlegging på kommunedelplan- og reguleringsplannivå av store prosjekter for gjennomføring etter 2022 Knutepunkt Porsgrunn Knutepunkt Skien Rv 36 fra Skyggestein til E18 Videre planlegging av trafikkløsninger i sentrum av Porsgrunn og Skien, prioriterte delstrekninger i vegsystemet og andre tiltak for gange og sykkel må ta utgangspunkt i nye oppdaterte strategier som vist under punkt Nye prosjekter og tiltak i byvekstavtalen Styrke togtilbudet Innføre felles billettsystem for buss og tog Videreføre og videreutvikle busstilbudet Gi bussene bedre framkommelighet Skille gående og syklene i bysentrum, lokalsentra og langs viktige hovedsykkelruter Styrke helårsdriften av viktige gang- og sykkelruter Drive aktiv mobilitetsveiledning for smarte reisevalg Utvikle sterke knutepunkt og attraktive byer gjennom rett lokalisering Dokumentnr.: 18/ side 4 av 9

5 Finansiering Byvekstavtale Grenland vil finansieres gjennom eksisterende Bypakke Grenland fase 1, i tillegg til nye statlige midler gjennom stasjons- og knutepunktmidler, belønningsmidler, programområdemidler, planleggingsmidler og tilskuddsmidler til arealtiltak i byvekstavtaler. De ulike finansieringskildene og hvor store statlige bidrag det er foreslått å forhandle om i 2019 er vist i tabellen nedenfor. Framtidige statlige investeringsmidler til gjennomføring av prioriterte prosjekter vil først kunne komme til syne i tabellen etter ny NTP , og er derfor kun vist med et spørsmålstegn i tabellen. Finansieringskilder i byvekstavtale Grenland Bypakke Grenland fase 1 Bompenger, statlige midler, egenandeler (180 fra kommunene, 530 fra fylkeskommunen) og Belønningsavtalen (240) og (250) Eksisterende midler som vil inngå i byvekstavtalen (Knutepunkt Porsgrunn) 2 (Knutepunkt Skien) Årlige regionale budsjettvedtak Statlige bidrag det skal forhandles om i byvekstavtalen i 2019 Statlige bidrag ved hovedrevisjon i 2022 Regionale planleggingsmidler Til oppdaterte helhetlige regionale strategier og planer for veg, sykkel, kollektivtransport og byutvikling. Etter behov Nye statlige midler: (NTP / statsbudsjett) Stasjons- og knutepunktmidler Årlig Totalt (7 år) 150 Belønningsmidler Programområdemidler Tilskuddsmidler arealtiltak i byvekstavtalen (KMD) 0, Statlige planleggingsmidler Til oppdaterte helhetlige regionale strategier og planer for veg, sykkel, kollektivtransport og byutvikling. 25 (KDP Rv.36) 6 (KDP sykkelrute vest) 60 SUM 3231, NTP Investeringer i jernbane og riksveg? Dokumentnr.: 18/ side 5 av 9

6 Beregninger av virkninger og måloppnåelse Det er gjennomført flere utredninger og beregninger av pågående Bypakke Grenland fase 1 og mulige prosjekter og tiltak i en byvekstavtale, som vurderer effekter og gir prognoser for sannsynlige virkninger på måloppnåelse. «Byutredning Grenland trinn 1» var ferdig i januar Dette er en faglig utredning utarbeidet av staten som må være gjennomført for å kunne inngå byvekstavtale. Byutredning Grenland erstatter det opprinnelige kravet i regjeringsvedtaket av KVU Grenland (konseptvalgutredning Grenland) om en revisjon før en kunne gå videre arbeid med fase 2 og 3. Trinn 2 av byutredningene ble gjennomført i 2018, og er en del av transportetatenes arbeid med bystrategi i kommende NTP Grenland var valgt ut som case, og resultatene er beskrevet i rapporten «Rolledeling mellom transportformene i et mellomstort byområde». Byutredning Grenland gjorde beregninger av ulike konsepter der det ble lagt til grunn en vesentlig større prosjektportefølje enn dagens Bypakke Grenland. Det er derfor gjort nye beregninger med en mindre prosjektportefølje. Resultatene er oppsummert i rapporten «Beregning av måloppnåelse i byvekstavtale Grenland» Resultatene viser at det er mulig for Grenland å nå nullvekstmålet med en byvekstavtale basert på eksisterende Bypakke Grenland fase 1, i kombinasjon med ytterligere tiltak for kollektivtransport, sykkel, gange og parkering. Dette innfrir statens krav til å starte forhandlinger om en byvekstavtale. Rapporten «Hva kjennetegner regioner som vokser?» gir faglige anbefalinger av tiltak for at Grenland skal nå målet om å være attraktiv for et mangfoldig næringsliv og høykompetent arbeidskraft. Indikatorsett for oppfølging av avtalen og prognoseverktøy Det er utarbeidet en egen rapport som samler og beskriver måleindikatorer som er aktuelle ved en byvekstavtale mellom Grenland og staten. Indikatorsettet er basert på Vegdirektoratets forslag til felles indikatorer for oppfølging av byvekstavtaler supplert med lokale indikatorer. Dersom det viser seg at målene ikke nås eller at resultatene uteblir, vil det være behov for å gjøre kvalifiserte vurderinger av hvilke grep som kan gjøres for å endre kurs. Det kan benyttes allerede etablerte transportmodeller til å beregne sannsynlig effekt av tiltak. I tillegg foregår det utviklingsarbeid på modellverktøy for å måle arealutviklingen som kan være aktuelt for Grenland. Styring og gjennomføring Byområdet foreslår i hovedsak å videreføre dagens system for styring av prosjekter og tiltak i en framtidig byvekstavtale. Organisering og styring gjennom Bystrategi Grenland-samarbeidet har sikret samordning og politisk forankring på tvers av aktører og virkemidler. Dette har vært en viktig suksessfaktor for lokal gjennomføringsevne og måloppnåelse i belønningsavtalen og Bypakke Grenland. Som følge av at samarbeidet omhandler lokal arealutvikling og består av flere kommuner, har det vært naturlig at samarbeidet ledes av fylkeskommunen. Dagens organisasjonsmodell i Grenland vil enkelt kunne tilpasses en byvekstavtale, og håndtere og samordne oppfølging av avtalen på en god måte også fremover. Dokumentnr.: 18/ side 6 av 9

7 Organisasjonen er underlagt ordinære saksbehandlingsrutiner og statlige føringer med bystyrer/kommunestyrer og Fylkesting som besluttende myndighet. I tråd med statens krav til styring vil overordnet politisk styringsgruppe for byvekstavtale Grenland ha ansvaret for den totale prosjektporteføljen i byvekstavtalen, og skal sikre at de overordnede målsettingene og rammene for avtalen overholdes. Den politiske styringsgruppen vil bestå av ordførere i deltakende kommuner, fylkesordfører og representasjon fra politisk ledelse i Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Denne styringsgruppen vil møtes to ganger i året og ledes av Samferdselsdepartementet. Politisk koordineringsgruppe i ny organisering vil ha ansvar for å samordne politiske prosesser innenfor areal- og transport for å skape mest mulig enighet i regionen og oppnå målene i avtalen. Politisk koordineringsgruppe gir rådgivende signaler til administrasjonen. Gruppen foreslås ledet av fylkesordfører for å sikre lokalpolitisk forankring og gjennomføringsevne for innholdet i avtalen slik praksis har vært i Bystrategi-samarbeidet over lang tid. Administrativ koordineringsgruppe vil ha ansvar for løpende oppfølging av innholdet i avtalen og forberedelse av felles politiske vedtak innenfor areal og transport, samt å forberede og legge frem saker for politisk koordineringsgruppe. Gruppen foreslås ledet av fylkeskommunen i tråd med dagens praksis og som en naturlig oppfølging av fylkeskommunens ansvarsområder, som også styrkes ytterligere gjennom regionreformen. Bystrategisekretariatet skal bistå alle partene, og ha sekretariatsfunksjon for politisk og administrativ koordineringsgruppe. Sekretariatet vil blant annet ha ansvar for å utarbeide forslag til årlig handlingsprogram for byvekstavtalen, koordinere initiering av tiltak i henhold til vedtatte handlingsprogram, kommunikasjon og informasjonsarbeid, og rapportere på måloppnåelse. Porteføljestyring Krav om porteføljestyring av byvekstavtalen skal sørge for at gjennomføringen av den samlede tiltakspakken bidrar til ønsket effekt. Det innebærer at innholdet i pakken kan justeres underveis i avtaleperioden og tilpasses nye behov og situasjoner. Byvekstavtalen vil både ha en årlig rullering av handlingsprogrammer som vedtas av kommunestyrer/bystyrer og Fylkesting og følge NTPprosessen med hovedrevisjon som sammenfaller med rullering av NTP hvert fjerde år. Rådmannens vurdering og konklusjon At Grenland er i posisjon til å forhandle om en byvekstavtale gir byområdet et fortrinn overfor byene som står utenfor denne ordningen. Fortrinnet handler både om muligheten til å få mer statlige midler til Grenland, og om en tettere dialog og gjensidige forpliktelser med staten om arealog transportutvikling i byområdet i framtiden. Samtidig er det en konkurranse mellom byområdene som kan forhandle om de tilgjengelige midlene til byvekstavtalene. Det er derfor viktig at Grenland gjør seg klar til å bli invitert til forhandlinger, slik at den videre prosessen kan starte. Dokumentnr.: 18/ side 7 av 9

8 Dokumentet «Byvekstavtale Grenland - Mandat for forhandlinger» er et felles grunnlag som tydeliggjør sentrale premisser og forventninger for byvekstavtaleforhandlingene med staten. Mandatet og innstillingen i denne saken er blitt til gjennom en prosess hvor et politisk forhandlingsutvalg for partene har samarbeidet tett med administrasjonen. Rådmannen mener det er en fordel at partene er samordnet i forkant av forhandlingene med staten, og anbefaler å legge fram innstillingen slik forhandlingsutvalget har blitt enige om. Et samordnet grunnlag gir også felles kunnskap og bidrar til tydeligere kommunikasjon i den videre prosessen. De felles vedtakene vil sammen med grunnlagsdokumentet være byområdets utgangspunkt for de politiske forhandlingene om en byvekstavtale. I den videre prosessen vil det fremkomme dersom staten krever justeringer eller presiseringer basert på regjeringens krav og rammer. En byvekstavtale gir mulighet for betydelige statlige midler til sykkel, gange og kollektivtransport. Belønningsmidler, programområdemidler og midler til stasjons- og knutepunktutvikling finnes kun innenfor rammen av byvekstavtalene. Belønningsavtalen i Grenland for perioden sikrer 250 mill. kroner fra staten til drift av busstilbudet, og investering i tiltak for sykkel, gange og kollektivtransport. Uten en byvekstavtale vil slike midler utgå etter Byvekstavtalen som en gjensidig, forpliktende avtale med staten gir en større mulighet til å kunne påvirke og posisjonere Grenland inn mot NTP-prosessen. Slik kan vi sikre at staten blir med på spleiselaget for gjennomføring av de store prosjektene i årene fremover, slik at det kan gjennomføres flere prosjekter totalt med tilgjengelige finansieringskilder. I dag innfrir Grenland statens krav om nullvekst i personbiltrafikken. I framtida kan det bli nødvendig å gjennomføre tiltak som demper bilbruk. De faglige utredningene har beregninger som viser at effekten av fremkommelighetstiltak og utvidelse av kapasitet for bussene er god, mens effekten av å gjennomføre parkeringstiltak er særlig stor. Rådmannen ser at utviklingen av biltrafikken må følges tett opp, og at byområdet må gjøre nødvendige forberedelser for å kunne innføre bildempende tiltak dersom biltrafikken begynner å vokse. Utredningene viser også betydningen av konsentrert arealbruk som et sentralt virkemiddel for å oppfylle nullvekstmålet. Hovedtyngden av boliger og arbeidsplasser bør etableres så sentralt som mulig. I tillegg bidrar økt tetthet i sentrum til en mer attraktiv by, fordi markedsgrunnlaget for handels- og tjenestetilbud blir bedre. Vesentlige kjennetegn på byer i vekst er at de har en høy andel konkurransedyktige, spesialiserte virksomheter, og høyt utdannet eller spesialisert arbeidskraft. Byer i vekst har også god tilgjengelighet med transport og høy befolkningstetthet og lokale og regionale myndigheter jobber aktivt for tilrettelegging og tilpasning av egne bygg og virksomheter. Som en del av byvekstavtalen kan det jobbes målrettet videre med å utvikle sterke knutepunkt og attraktive byer gjennom rett lokalisering i Grenland. Partene har et særlig ansvar for lokalisering av egne virksomheter som bidrar til å oppfylle målene i avtalen og å bidra til utvikling av kollektivknutepunkt i sentrum. Rådmannen anbefaler at det forutsettes at staten har en viktig rolle i å sikre helheten i transportsystemet i byområdet, og oppnå både nullvekstmålet og andre vedtatte mål for næring, areal- og transportutvikling i Grenland. Dette innebærer blant annet å sørge for god kobling mellom ny trase for rv36 og resten av vegnettet i byområdet. Riksveg 36 har en sentral rolle i hovedvegsystemet for byområdet, og utvikling av strekningen fra Skyggestein til E18 er viktig for fremkommeligheten og tilgjengeligheten i byområdet, og for næringslivet som er etablert her. Staten har satt av 25 mill. kr til planlegging av denne strekningen, og arbeidet med kommunedelplan er i igangsatt av Statens vegvesen. Det er viktig at det nå sikres tilstrekkelig med midler til planene som må ligge til grunn for posisjonering ved rullering av Nasjonal transportplan, med mål om at staten tar sin del av framtidige investeringsprosjekter i Grenland. Som en del av byvekstavtalen er det foreslått å oppdatere helhetlige regionale strategier og planer for veg, sykkel, kollektivtransport og byutvikling. For å sikre gjennomføring av dette arbeidet vil det både være behov for betydelig egeninnsats og ordinære plan- og utredningsmidler fra partene, i tillegg til planleggingsmidler avsatt i handlingsprogrammet til Bypakke Grenland. Bomsystemet for Bypakke Grenland fase 1 har nå vært i drift i over 3 år, og gjennom passeringstall og andre trafikktellinger i Grenland foreligger det et omfattende faktagrunnlag og erfaringer med bomsystemet. Dersom det er lokalpolitisk ønske om det senere i byvekstavtaleperioden, er det Dokumentnr.: 18/ side 8 av 9

9 mulig å endre de økonomiske rammene og justere bomsystemet gjennom en ny proposisjon til Stortinget. Dersom dette blir aktuelt anbefaler rådmannen at dagens bomsystem i forkant evalueres grundig, slik at framtidig system for brukerbetaling både utnytter ny teknologi og utformes mest mulig rettferdig og hensiktsmessig. Bruk og innretning av rushtidsavgift som virkemiddel vil inngå i en slik evalueringsprosess. Bamble kommune er ikke med i nåværende Bypakke Grenland eller er part i dagens belønningsavtale. Bamble er imidlertid part i Bystrategisamarbeidet, inngår i den regionale arealog transportplanen og var med i Byutredning Grenland. Det er sannsynliggjort hvordan nullvekstmålet kan nås i hele regionen inkludert Bamble i de faglige utredningene. Grenland som byområde med felles bo- og arbeidsmarked er tjent med at alle kommuner deltar i samarbeidet, på like vilkår og forpliktelser fra alle partene. Staten krever at alle parter som skal starte forhandlinger om byvekstavtale tilslutter seg nullvekstmålet og nødvendig virkemiddelbruk for å oppnå målet. Selv om Bypakke Grenland fase 1 inngår i en framtidig byvekstavtale vil ikke Bamble som part i avtalen ha styringsrett på den prosjektporteføljen som finansieres av nåværende bypakke. Rådmannen vil understreke at en byvekstavtale omhandler virkemidler og ressurser som i dag er fordelt på mange aktører. En samordnet innsats gjennom en forpliktende avtale mellom aktørene vil ha stor betydning for muligheten til å nå byområdets felles vedtatte mål for areal, transport- og byutvikling. Oppfølgingen av tiltakene i avtalen vil skje på ulike måter avhengig av om det er regionale planer og strategier, konkrete investeringsprosjekt eller driftstiltak. Uansett vil det være et stort behov for å se alle tiltakene og effekten av dem i sammenheng for å gi best mulig måloppnåelse totalt. Rådmannen vil derfor påpeke behovet for at alle parter bidrar med nødvendige personressurser og kompetanse inn i samarbeidets faggrupper, koordineringsgrupper og sekretariat. For å sikre politisk forankring og gjennomføringsevne er det viktig at arbeidet følges tett gjennom den politiske koordineringsgruppen. Dagens organisasjonsmodell for Bystrategisamarbeidet i Grenland vil enkelt kunne tilpasses oppfølgingen av en byvekstavtale. Erfaringene fra mange års samarbeid, og de siste årenes erfaringer fra gjennomføring og porteføljestyring av Bypakke Grenland må brukes til å videreutvikle samarbeidet på en best mulig måte. Effekten av saken Effekter av saken vurdert ut fra noen utvalgte hensyn (obligatorisk) Perspektiv Negativ Nøytral Positiv Ingen Konsekvens for klima på kort og lang sikt X Konsekvens for miljøet på kort og lang sikt X Økonomiske konsekvenser i et langt perspektiv X Konsekvens for folkehelsen X Målene for Byvekstavtale Grenland ivaretar hensyn til positiv konsekvens for klima, miljø og folkehelse. En byvekstavtale er Grenlands mulighet til å få tilgang på statlige midler til samferdselssatsing i regionen, uten å måtte endre bompengeordningen. Vedlegg: - Byvekstavtale Grenland - Mandat for forhandlinger, datert Dokumentnr.: 18/ side 9 av 9