TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING. Nummer 04/2012. TEMA: TANNHELSE I SYKEHJEM s. 9. EN REISE TIL PERU Stort behov for tannhelsehjelp s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING. Nummer 04/2012. TEMA: TANNHELSE I SYKEHJEM s. 9. EN REISE TIL PERU Stort behov for tannhelsehjelp s."

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING Nummer 04/2012 TEMA: TANNHELSE I SYKEHJEM s. 9 EN REISE TIL PERU Stort behov for tannhelsehjelp s. 27

2 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory INNHOLD I KJØLEVATNET AV SJØLVSTENDIG REFUSJONSRETT.. 4 PÅ PLAKATEN Begivenheter, informasjon, jubilanter 6 ODONTOLOGIBYGGET ÅPNET I BERGEN Norsk Tannpleierforening var tilstede under åpningen av det etterlengtede bygget i Bergen 9 TEMA: SYKEHJEM 10 TANNPLEIE OG ELDRE Fagartikkel fra tannpleierstudiet i Hedmark KUNNE HA VÆRT BEDRE Vi lever i verdens beste land. De som er friske har alle muligheter. Men samtidig er det forhold som ikke er bra nok. Det kan kanskje være vanskelige å få øye på. Før man befinner seg der selv. Men da blir det veldig tydelig. For selv om det norske helsevesenet er det beste i verden, innbyggerne har gratis behanding og den medisinske ekspertisen er i verdenstopp en, så er det forhold som gjør at man hodedrystende lurer på hvordan det er mulig. Maten, er et slikt forhold. Jeg opp daget det første gang da besteforeldrene mine lå på et sykehjem i De ble plassert på et hjem utenfor byen de bodde i, på grunn av plassmangel. Det gjorde det vanskelig å besøke dem ofte. Men de gangene jeg var der, registrerte jeg at maten de fikk 16 GIR OVERORDNEDE SAMARBEIDS- AVTALER BEDRE TANNHELSE FOR PASIENTER PÅ SYKEHJEM? Undersøkelse utført ved 11 sykehjem i Østfold 18 MAT SOM IKKE MÅ TYGGES Sykehjem og sykehus i Oslo og Stavanger får spesiallaget mat fra bedriften SoOft Meals 21 HYGIENE ER HALVE HELSA Sykepleier skriver om hvordan tilfredsstillende munnhygiene kan opprettholdes hos pasienter med KOLS. Fagartikkel. servert, ikke smakte dem. Den smakte ikke meg så godt heller, enda jeg var frisk og sulten. Melkesuppe for eksempel. Det er vel ikke mange av oss som foretrekker det til dessert i vår tid. Men TV på rommet hadde de. Der ble det sendt kokkeprogrammer over en lav sko. Der lå de og så hvordan det møreste kjøtt ble marinert og tilberedt på den deiligste måte. Og jeg tenkte: Hvordan kan det være slik at friske mennesker kan fråtse i herligheter, mens de som trenger det mest blir tilbudt fargeløs mat med ihjelkokte grønnsaker? Hvordan kan det være slik at pasienter i sykehus, som har et livsviktig mål, å komme seg på bena og få kreftene tilbake, får mat servert som de ikke liker eller greier å spise? Penger er selvfølgelig årsaken. Men likevel. Det virker ulogisk. For på den ene siden har de fått medisinsk behanding som koster en formue, mens det på den 27 VERDEN TRENGER TANNHELSEHJELP En reise til Peru endte også med et hjelpeprosjekt. 34 STILLINGSUTLYSNINGER 35 ORGANISASJON Norsk Tannpleierforening og Tannstikka. Kontaktinformasjon. annen side ikke er penger til at de kan få spesiallaget mat slik at de lettere kan spise seg friske. Denne utgaven av Tannstikka er et temanummer om tannhelse i sykehjem. Selv om den mye omtalte eldrebølgen ikke har slått inn over oss med full styrke ennå, betyr ikke det at vi har full kontroll og de beste forhold for de som er gamle nå. Tannhelsebehandlingen kan bli bedre. Det samme kan maten. Mye bedre. Så er dette mine siste redaktør-ord i Tannstikka. Tiden er kommet for et redaktør-skifte. Jeg vil gjerne takke for mange hyggelige fagkurs og for den smule innsikt i munnhulens myster ier som de fire årene som redaktør har gitt meg. Så vil jeg ønske Ingjerd Strøm Skreien velkommen og håpe på gode tider for dere alle! Ansvarlig redaktør: Anniken Schiøll E-post: Tlf: UTGIVER Norsk Tannpleierforening NTpF er tilsluttet Delta, en del av YS E-post: ISSN Signerte artikler gir ikke nødvendigvis uttrykk for redaksjonens eller NTpFs syn. HJEMMESIDE 6 utgivelser per år, opplag: 1200 DESIGN Awchat & Olsen Design ILLUSTRASJONSFOTO Shutterstock FORSIDEBILDE: Shutterstock Nr Materiellfrist Utgivelse innen Annonser bestilles to dager før materiellfrist. LAYOUT OG TRYKK Merkur-Trykk AS MERKUR-TRYKK ER GODKJENT SOM SVANE MERKET BEDRIFT. MERKUR-TRYKK ER PSO-SERTIFISERT VI TAR KVALITET PÅ ALVOR! Sommar går mot haust, og ei roleg tid i sekretariatet, blir erstatta med aktivitet på mange områder, - og aktivitetsnivået er høgt. Det er mange spennande og utfordrande oppgåver både foreininga og medlemmene våre går i møte og vi veit at «Tanken teller, men handlingen gjelder». NTpF si fanesak, sjølvstendig refusjonsrett for tannpleiarar, blir behandla i Stortinget i haust og NTpF ser fram til eit positivt resultat. NTpF førebur organisasjonen og medlemmene på iverksetjing av lovforslaget frå NTpF er i samarbeid med Norsk Helsenett, nettverk for elektronisk samhandling og HELFO, og NTpF førebur også oppdatering av tannpleiarar i bruk av elektronisk innsending av direkte oppgjer. Informasjonskanalen er nettsida vår, medlemsbladet og lokalavdelingane våre, og eg oppfordrar alle tannpleiarar til å følgja med og halda seg orientert. Eg går utifrå at dei fleste tannpleiarar er kjent med og gir refusjon i forhold til pasienten sine rettar overfor folketrygda. Det at tannpleiaren får sjølvstendig refusjonsrett, stiller også krav til yrkesutøvaren. Som autorisert helsepersonell, har den enkelte av oss ei plikt til å halda seg oppdatert og utøva yrket i tråd med dei retningslinjer som ligg føre. Ja, det kan vera ein utfordring å øva inn ny praksis, men NTpF vil i fellesskap med HELFO, gje medlemmene tilbod om nødvendig opplæring i direkte oppgjer med HELFO. Meir informasjon om HELFO/Norsk Helsenett finn du i dette nr. av Tannstikka. Som kjent, har Norsk Tannpleierforening vore representert i arbeidsgruppe som har jobba med forslag til prisopplysningsteneste for tannhelsetenester. Det er eit politisk ønskje om prisportal/ markedsportal som gjer det enklare for forbrukaren å samanlikna tenester og prisar hos tannlegen og hos oss tannpleiarar. Det er NTpF positive til og her er utarbeida prisgrupper på området for eksempel undersøkjing, enkel rens, meir omfattande rens. Utfordringa er å gjera det som står, publikumsvenleg og samanliknbart. Tannpleiarar som er sjølvstendig næringsdrivande eller tilsett i privat praksis, vil få tilsendt informasjon frå Forbrukarrådet om korleis dei skal levera informasjon til portalen. For tannpleiarar som er offentleg tilsette, ser eg det som naturleg at tenester og prisar blir markedsført gjennom den offentlege tannhelsetenesta. Ei ny prisopplysingsforskrift vil tre i kraft 1. oktober, og ifølgje forskrifta, er du pliktig til å innrapportera prisar på tenestene dine, til nettstaden. NTpF har gitt uttrykk for at vi er ueinig i navnet på portalen,- «hvakostertannlegen.no». Politiske dokument, rapportar og lovverk, understrekar tannpleiaren sin førstelinjeteneste. Det er eit klart politisk ønskje at vi skal arbeida mot ein betre arbeidsfordeling mellom tannpleiar og tannlege. Det er difor viktig at forvaltninga følgjer opp desse klare politiske signala og gjer både tannhelsepersonell og publikum bevisste i terminologien. Samtidig forstår NTpF at Forbrukarrådet skal vera på forbrukaren si side og vel namn som gjer det enkelt for publikum å finna fram. NTpF har gitt til kjenne overfor Forbrukarrådet og Helsedirektoratet vårt syn på saka og at i navnet «hvakostertannlegen» er tannpleiaren både glømt og gjømt. Du må også på dette området følgja med på nettsida, tannpleier.no og informasjon i dette nr. Som tradisjonen er, vil Norsk Tannpleierforening vera tilstades med stand på tannlegeforeininga sitt Landsmøte. Her vil du møta styret og organisasjonskonsultenten dersom du er på Landsmøtet og ønskjer ein prat med oss. God haust ønskjer OPPLAGSKONTROLLERT ledar 2 no

3 PÅ PLAKATEN FINN DIN TANNPLEIER PÅ Husk å sjekke oppføringen din jevnlig i tannpleier-søkebasen på NTpFs hjemmeside. Endringer kan meldes inn til oss i sekreteriatet: tlf , SMILEBÅND Disse gullkornene stammer fra pasientjournaler: Pasienten snakker ikke norsk, for øvrig frisk. Pasienten har i tillegg diabetes, men er i utmerket stand og ualminnelig vakker. HAR DU HUSKET Å MELDE OM ENDRINGER I: Send en mail til eller gå inn på og logg deg inn «Din side» på hjemmesiden delta.no. Ved første gangs registrering må du oppgi medlemsnummer (se navneetiketten på baksiden av Kommuniké), personnummer og e-postadresse. Her kan du rette opp adresse bl.a. SYMPOSIET I SØR-AFRIKA IFDH s 19. Symposium finner som tidligere meldt sted i Cape Town i Sør-Afrika, august Norsk Tannpleierforening jobber med å lage en pakke-løsning for norske tannpleiere som vil delta. Dette har imidlertid tatt litt mer tid enn planlagt, så vi kommer tilbake med mer informasjon og detaljer rundt den planlagte gruppereisen i neste nummer av Tannstikka. Symposiekostnaden til IFDH er ca kroner, dersom man melder seg på før 30. april, og det inkluderer lunsj, mottakelse og avslutningsseremoni. I tillegg kommer reiseutgifter og opphold som kan beløpe seg til om lag kroner. Det er jo et betydelig beløp, men det bringer en også helt til Sør-Afrika, og hvem vet, kanskje er det ditt livs sjanse til å besøke dette vakre og fargerike landet! Mer informasjon i neste nummer. Du kan også lese mer om symposiet på NTpF gratulerer! JUBILANTER 50 ÅR Bente Hoaas Nilsen, Alta ÅR May Arild, Leknes Tove Grunnvåg, Tromsø Anne Kristine Svanæs, Fredrikstad Britt Elise Sønnesyn, Sogndal Tannstikka får ny redaktør Anniken Schiøll sluttar som redaktør i Norsk Tannpleierforening sitt tidsskrift. Redaktørjobben har Anniken hatt sidan 2008, og Tannstikka har i den perioden fått ny og forbetra lay-out. Det har vore eit godt og tett samarbeid med Anniken, Landsstyret og meg i den perioden eg har site som ledar av NTpF. NTpF vil takka Anniken for den tida ho har vore engasjert av NTpF. Her har vore utfordringar som det naturlegvis vil vera når ein sit som øvste sjef for eit medlemsblad, og dei er blitt løyst på ein god måte. NTpF vil ønskja Anniken all lukka til vidare mot andre og nye arbeidsoppgåver. Vår nye redaktør er Ingjerd Strøm Skreien. Ingjerd har lang og brei journalistisk bakgrunn, ledarkompetanse og økonomisk og administrativ kompetanse. I dag sit Ingjerd som redaktør for bl.a. «Helsesekretæren». Ingjerd karakteriserar seg sjølv som engasjert og initiativrik, sjølvstendig med stor arbeidskapasitet i tillegg til at ho er ryddig og strukturert. Dette er eigenskapar som styret i NTpF såg på som nyttige og interessante, eigenskapar hos vår nye redaktør som vil styrkja vårt medlemsblad. NTpF ønskjer Ingjer velkommen som redaktør av «Tannstikka» og styret ser fram til eit konstruktivt og godt samarbeid! Dermed,- NTpF sine medlemmer, frå og med «Tannstikka» nr 5, er vår nye redaktør på plass. Dette blir spennande! Hilde Aga Viktig informasjon til alle tannpleiarar om sjølvstendig refusjonsrett og samarbeidspartnarar: HELFO NTpF har hatt møte med HELFO i samband med at tannpleiarane truleg får sjølvstendig refusjonsrett. I den samanheng må NTpF førebu medlemmene våre på samarbeid med HELFO. I dag samarbeider medlemmene våre med HELFO gjennom sin tannlege. Om vi får sjølvstendig refusjonsrett, må den enkelte tannpleiar inngå avtale om direkte oppgjer med HELFO. Denne avtalen er tilnærma lik for alle behandlargrupper. Hovudregel er at oppgjer vil bli levert over helsenett, men behandlar kan fortsatt levera oppgjer på diskett/cd. I dag er tannpleiarar som arbeider i privatpraksis, kopla opp mot helsenett gjennom den tannklinikken dei jobbar på, og den offentleg tannhelsetenesten er knytt opp mot helsenett. NTpF går utifrå at alle tannpleiarar i dag jobbar i elektronisk pasientjournal. Når/om vi får sjølvstendig refusjonsrett, må alle tannpleiarane som jobbar med eige driftansvar som har rett på refusjon, kobla seg opp mot helsenett. NTpF skal ha nytt møte med HELFO når/om Stortinget har vedtatt/vedtar dei nødvendig lovendringane, og tannpleiarane vil få kontinuerleg informasjon. Følg med på NTpF si nett side:www. tannpleier.no og HELFO si nettside: Norsk Helsenett Norsk Helsenett er eit statleg foretak og vart stifta hausten Bakgrunnen var at helsemyndigheitene ønskte eit sikkert nettverk for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Dersom NTpF får gjennomslag om direkte oppgjer med HELFO frå 1. januar 2013, må våre medlemmer bli knytt opp mot helsenettet. Alle fylkeskommunar er knytt opp mot helsenettet, og også dei fleste privatpraktiserande tannlegane har inngått avtaler. Gå inn på vår nettsida tannpleier.no, og les meir om saka. På får du meir informasjon om Norsk Helsenett Hilde Aga 4 no

4 OPNING AV NYTT ODONTOLOGIBYGG I BERGEN Av: Hilde Aga, leder Den 15. august deltok Norsk Tannpleierforening på opninga av nytt odontologibygg i Bergen. Bygningen er på ca kvadratmeter og skal huse 286 studentar og tilnærma like mange tilsette. Odontologibygget i Bergen er ett av Europas mest moderne tannhelsebygg Det vart ein høgtidleg og verdig åpningssermoni med taler og kulturelle innslag, omvising og servering. I tillegg til universitetsog fakultetsleiing, fylkesordførar og ordførar, var her taler ved statsrådane Kristin Halvorsen frå Kunnskapsdepartementet og Anne-Grete Strøm-Erichsen frå Helse- og omsorgsdepartementet. Bygget vart med god grunn, hylla med store ord denne dagen. Kristin Halvorsen innleia tala si med at ho hadde pussa tennene ekstra godt denne dagen, og statsråden smilte også ekstra flott. Det hadde øvste politiske ledar av Kunnskapsdepartement et all grunn til! Som statsråden sa, vil det nye odontologibygget med den teknologien vi har i dag, vera ein kunnskapsbase for mange fleire enn studentar og tilsette ved fakultetet. Eit så flott og innhaldsrikt bygg, vil gje inspirasjon og kreativitet både til tannpleiarstudenten og tannlegestudenten, i følgje statsråden. Med stor optimisme, gav statsråden uttrykk for avslutningsvis at dette moderne bygget, vil gje Karius og Baktus dårlege vilkår framover og dei «-vil bli skylt ut på det opne hav for evig og alltid». Helse og omsorgsministeren opna med at det var, den gong kunnskapsminist er, Tora Åsland som gav bevilling til oppstart på sitt første statsbudsjett i 2005, etter tjuge års venting. Behovet for nybygg har vore stort. Vidare la ministeren vekt på viktigheita av at her er ein samling både av utdanning, forsking og utøvande teneste, som i fellesskap vil vera med på og styrkja kvarandre gjensidig. Bygget har ein imponerande og moderne fasade, der arkitekten har tenkt både på tannkjøtt og tenner. Bygget er skrått, for å stå i stil med fjellet Ulriken som ligg like bak. Bygget er også utsmykka med vakker kunst. Kunsten skal gje inspirasjon til menneskeleg kreativitet og styrkja bygget sin identitet, i følgje den utsmykningsansvarlege. Her vil tannpleiar og tannlegestudentane finna inspirasjon både innvendig og i dei fine ute-omgjevnadane. Her var det godt å vera! Universitetet i Bergen og Statsbygg har all grunn til å vera stolte over eit spesielt bygg og eit bygg i tidsriktig stil. Gratulerar! 1. F rå venstre: Adm. direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen, rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo og kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Foto: Dorith Aase Eriksen 2. G jensidig glede over samling av tannlegeog tannpleierstudiet under same tak». Presidenten i tannlegeforeningen, Camilla Hansen Steinum og leder av NTpF, Hilde Aga. Foto: Dorith Aase Eriksen no

5 Corsodaily munnskyll bidrar til å holde tannkjøttet friskt TEMA: Blødende tannkjøtt er et tegn på gingivitt, som bør behandles for å unngå videre utvikling av periodontitt og i verste fall tap av tenner. Corsodyl (klorheksidin 0,2 %) er en effektiv behandling for å stanse akutt tannkjøttbetennelse. Men hva skjer etter avsluttet behandling? For å forsterke resultatet av en bedret munnhygiene lanserer GlaxoSmithKline (GSK) nå Corsodaily munnskyll, som inneholder 0,05 % NaF (250 ppm fluor) og 0,06 % klorheksidin, som gir god antibakteriell effekt og dermed reduserer risikoen for plakkdannelse. 1-2 DET NØTTÆR Bestill GRATIS vareprøver på Referanser: 1. Hoffmann T, Bruhn G, Richter S, et al. Clinical controlled study on plaque and gingivitis reduction under long-term use of lowdose chlorhexidine solutions in a population exhibiting good oral hygiene. Clin Oral Invest 2001; 5: Zimmer S, Kolbe C, Kaiser G, et al. Clinical efficacy of flossing versus use of antimicrobial rinses. J Periodontol 2006; 77: Corsodyl (klorhexidinglukonat), antiseptika for lokal behandling i munnhulen. Indikasjon: Brukes ved pre- og postoperativ desinfeksjon ved oral og parodontal kirurgi. Temporært ved protesstomatitt. Temporær bakterie- og plakkontroll ved kortvarig sykkdom, ulykkestilfeller, ekstrem kariesdannelse, gingivitt och pariodontitt. Løsningen er også indisert ved komplisert, fast ortodontisk apparatur. Advarsler og forsiktighets-regler: Unngå kontakt ned øyne og ører. Om Corsodyl komme i øyene ved et uhell, skyll omgående og grundig med vann. Status/tilbud/pris per : Ikke reseptbelagt, ikke tilbud: munnhulegel 1% munnhuleløsning 2 mg/ml. GlaxoSmithKline Consumer Healthcare, ArneJacobsens Allè 15, DK-2300 København S. Corsodyl er et varemerke som tilhører GlaxoSmithKline konsernet. Informasjonen er basert på produktresymé E /02 I dette nummeret av Tannstikka har vi satt fokus på gerodontologi. Mange tannpleiere rundt om i landet jobber med eldre, enten på sykehjem eller på klinikken. Vi har prøvd å finne stoff om emnet som ikke har vært på trykk hos oss før, og det har vært vanskelig å velge. Det er mange forskjellige prosjekter og tiltak rundt om, og det er imponerende å se hvor mye kreativitet som vises og den store innsatsviljen tannpleiere viser når det gjelder denne gruppen. Fokus er satt på eldretannpleie, og med eldrebølgen som kommer, er det masse arbeid som venter. Her er tannpleiere nøkkelpersoner, og vår innsats er uvurderlig. Mange ganger føler vi vel at vi ikke når frem, og at vårt arbeid ikke blir verdsatt nok. Mange ganger blir vi oppgitt over manglende fokus hos pleiepersonalet og dårlig fremmøte på undervisningene vi tilbyr. Nettopp da er det viktig ikke å gi opp, men prøve å se nye veier. Det er det vi håper disse artiklene i dette nummeret kan bidra til. Vi er blitt tipset om en artikkel om munnhygiene og kols, som vi fant veldig interessant. Selv om den har fokus på sykepleierens rolle, vil den være av interesse også for tannpleiere. Dessuten viser den jo at emnet er relevant for sykepleierstudenter. Sykehjems-undersøkelsen i Østfold er av interesse for flere. Den er ikke fullført, men opplegget og resultatene så langt kan være inspirerende for mange. Håper og tror vi. Elverum har uteksaminert sine første tannpleiere, og vi trykker en mappeoppgave som studenter skrev om eldretannpleie. Den skulle også inspirere mange, for som vi sier i Østfold : Det nøttær!. Kari Røine Redaksjonsmedlem i Tannstikka Registrer deg på vår web-side for tannhelsepersonell. GlaxoSmithKline (GSK) er et av verdens ledende forskningsbaserte legemiddelfirma. Gjennom vår skandinaviske avdeling GSK Dental tilbyr vi norsk tannhelsepersonell faktabasert informasjon og rådgivning for å hjelpe dem med å hjelpe pasientene. 9

6 TEMA: TEMA: TANNPLEIE FOR ELDRE «I min praksistid opplevde jeg tannhelse som et sårt punkt på sykehjem og institusjoner.» Tre mappeoppgaver skrevet av Therese Brekke, Hilde Klareng og Tabita Solstad, bachelorstudenter ved Høgskolen i Hedmark OPPGAVE 1 Vi erfarte at det ikke alltid var like enkelt å få samlet avdelingen når undervisning om tannstell sto på timeplanen. Selv om vi hadde avtalt og satt opp tidspunkt sammen med avdelingsleder for når undervisningen skulle foregå, var det likevel noen som uteble. De unnskyldte seg med at de ikke hadde tid. Årsaken til dette kan være den dårlige bemanningen i dagens helsevesen. Turnusordningen gjør det vanskelig å samle alle de ansatte til en gitt tid, og pleierne får ikke betalt for å møte til undervisning i fritiden. For å kunne forstå andres hverdag, i dette tilfellet pleiepersonalet ved sykehjemmet, er det en forutsetning at en har god kommunikasjon og er i dialog. På denne måten kan en bygge gode relasjoner og få til et godt samarbeid. Et slikt samarbeid som gjør kunnskapsformidlingen enklere (Lingås, 2008). Et faremoment vil alltid være negativ respons på det som formidles. Budskapet blir lett oppfattet som kritikk, i stedet for hjelp og veiledning. Dette kan skyldes de ansattes holdninger eller samvittighet. I vår praksistid opplevde vi tannhelse som et sårt punkt på sykehjem og institusjoner. Munnstell ble nedpriori tert i forhold til andre oppgaver pleiepersonellet syntes var lettere å få gjennomført. Kan dette være et resultat av manglende kunnskap? Dagens eldre beholder egne tenner lenger enn før, og vi ser et En tannpleiers oppgave er å drive utadrettet virksomhet. Denne virksomheten kan blant annet dreie seg om å lede og delta i opplæringsarbeidet til pleiepersonellet på sykehjem og institusjoner. Som tannpleiere plikter vi å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. Vi skal legge forholdene til rette, slik at forebyggende tiltak kan gjennomføres på best mulig måte (Norsk Tannpleierforening, 2011). Etter å ha vært seks uker i praksis med fokus på eldre og hatt undervisningsopplegg på sykehjem, ser vi at dette kan by på utfordringer. økende antall med egne tenner på sykehjemmene, ofte i kombinasjon med forskjellige tannerstatninger. Tannerstatninger kan ved et raskt overblikk virke svært naturtro og kan fort forveksles med egne tenner. For at pleiere skal vite hva de faktisk ser i munnen, kreves en viss kunnskap om emnet. I artikkelen: Mer kunnskap om de eldres tannhelse (2004) poengteres det at det stilles høyere krav til dagens helse- og omsorgspersonell, og at munnhelse ofte blir nedprioritert i forhold til resten av helsen, noe som bekrefter vårt tidligere utsagn. Dette gjelder også ved utdanning, finansiering og administrativ forankring. Her tydeliggjøres hvor viktig kommunikasjon er, og at en kjenner sitt publikum når en vil ha fram et budskap. Det er alltid en fare for at en eller flere mottakere tolker budskapet feil (Lingås, 2008). Det er derfor viktig å være oppmerksom på hvordan vi som tannpleiere legger fram undervisningsstoffet til pleiepersonellet. Hvis man ikke tar hensyn til dette, kan det fort oppstå misforståelser. LAV MOTIVASJON FOR TANNSTELL Pleiepersonalets motivasjon kan i enkelte tilfeller være en utfordring. Erfaringsmessig opplevde vi store variasjoner i interessen for vår undervisning blant personalet. Hvorfor er det så store forskjeller? Har de fått undervisning om tannhelse under utdanning, har de et godt forhold til tannhelse eller synes de det er ubehagelig å utføre tannstell på andre? Det er slike spørsmål vi stiller oss når motivasjonen er så sprikende. Det er ikke alltid like enkelt å få til et tverrfaglig samarbeid mellom sykehjem og tannhelsetjenesten. Skal pasienten få et tilbud som dekker alle behov, må de ulike tiltakene koordiner es til en helhet gjennom samarbeid på tvers av yrkesgrupper (ibid). Vi må få pleiepersonellet til å forstå at pasientens orale helse er avgjørende for den enkeltes allmenntilstand, noe som kanskje blir den største utfordringen for tannpleiere som jobber opp mot sykehjem. Samtidig ser vi at pleiepersonalet har sine utfordringer i den daglige pleiesituasjonen generelt og ved munnstell spesielt. OPPGAVE 2 I helsepersonelloven 4 står det blant annet at helsepersonell har et selvstendig ansvar for å yte forebyggende og helsebevarende hjelp på en faglig og forsvarlig måte. Også i Forskrifter om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten understrekes det at de ansatte i kommunens institusjoner har ansvaret for det forebyggende tannhelsearbeidet. Dette høres greit nok ut, men hvordan utføres det daglige munn- og tannstellet reelt på sykehjemspasienter? Pleiepersonalet står ovenfor mange utfordringer og faktorer som kan danne hinder for et godt munnstell. I følge Samson og Strand (2008) har flere undersøkelser konkludert med at mangel på tid, mangel på kunnskap og evner, fravær av munn- og tannpleieutstyr, manglende samarbeid fra kognitivt svekkede pasienter og manglende rutiner, er de vanligste årsakene til at munnstellet kan være en utfordring på sykehjem. Noen av pleierne vedgår at munnstellet er det første som blir nedprioritert ved stort arbeidspress. Andre opplever ubehag ved å utføre munnstell på pasienter, da de oppfatter munnhulen som en av kroppens mest intime soner (Samson & Strand, 2008). I 5. semester har vi arbeidet med et prosjekt, der vi har tatt BSI- index på et gitt antall pasienter og gitt ut et spørreskjema om munnstell til personalet ved tre sykehjem i Hedmark fylke. Et av spørsmålene i denne undersøkelsen dreide seg om hva som kan være til hinder for munnstell og var utformet slik: Å hjelpe beboere med munnstell kan være vanskelig. Hvilke hinder synes du at du har når du skal hjelpe brukere med munnstell? Under var det listet opp ni svaralternativer hvor hver enkelt deltager kunne krysse av inntil tre svar. Hele 74 % av de 131 deltagerne i spørreundersøkelsen svarte at: Beboeren vegrer seg for å ta imot hjelp til munn- og tannstell. 49, 6 % mente at det var et hinder at: pasienten selv ville ordne sin daglige munnhygiene og 28 % synes det var praktisk vanskelig å gjennomføre munnstell. Videre var det 16 % som savnet nødvendige hjelpemidler til å kunne gi munnstell og 9 % valgte å svare at de ikke hadde tid til munnstell. I vår undersøkelse var det bare to personer (1,5 %) som syntes det var ubehagelig å stelle andres munn og en person (0,8 %) som ikke syntes at munnstell var en del av sin arbeidsoppgave. Ut fra disse opplysningene stemmer vår datasamling ganske godt overens med det som Samson & Strand har nevnt i boken Geriatrisk Sykepleie (2008). En av de største utfordringene for pleiepersonell virker å være at pasienter motsetter seg hjelp uten å forstå konsekvensen av sitt valg. I de fleste tilfeller skyldes dette ulike demenssykdommer. Demens er: En ervervet hjerneorganisk sykdom hos eldre personer. Sykdommen kjennetegnes ved svekket mental kapasitet og medfører svikt i psykologiske prosesser som hukommelse, oppmerksomhet, læring, tenkning og kommunikasjon. Den kognitive svikten fører til sviktende evne til å klare dagliglivets aktiviteter. Endret adferd er vanlig. Tilstanden er kronisk, kan ikke kureres og forverrer seg ofte over tid. ( Berentsen, 2008, s 354). Forekomsten av demens øker med stigende alder og i aldersgruppen over 75 år regner en med at 15 % lider av en eller annen form for demens. I aldersgruppen over 90 år er tallet oppe i 35 %. Levealderen i Norge stiger stadig, noe som også medfører at antall personer med demens øker på sykehjem (Berentsen, 2008). Pasienter med demens er sårbare. De kan lett utvikle angst og vrangforestillinger. De kan også bli deprimerte, forvirrede, mistenksomme og ha en følelse av mangel på kontroll. Hjelpeløshet forsterkes ved at de har problemer med å huske, utrykke ønsker og å fastholde egne behov. Samtidig har de ofte et stort behov for hjelp. Disse faktorene kan føre til både verbal og fysisk motstand 10 no

7 TEMA: TEMA: «Har 4A blitt noe en kan gjemme seg bak dersom munnstell ikke blir utført?» «har de et godt forhold til tannhelse eller synes de det er ubehagelig å utføre tannstell på andre?» når pleiepersonell skal hjelpe dem i daglig stell og pleie, inklusiv munnstell. I slike situasjoner kan det lett oppstå uklarheter om hva som er frivillighet og hva som er tvang. En pleier i et studie beskriver grenselandet mellom frivillighet og tvang på denne måten: «hvor ofte skal du gå inn for å skifte eller stelle, hvor lenge skal du/ kan du vente, hvordan håndtere situasjonen, kan du gå ut og komme tilbake, er det forsvarlig at pasienten ikke vasker/ steller seg og hvor mange dager kan det gå før man må gjøre noe?» Situasjoner en er oppe i som pleiepersonell, kan også raskt snu eller vippe mellom frivillighet og tvang. Dette kan fort bli et problem i forhold til å håndtere det nye lovverket som krever at tvang bare kan ytes etter at det er fattet et lovlig vedtak (Hem, Gjeberg, Pedersen, & Førde, 2011). I 2009 kom det nye bestemmelser i Pasientrettighetsloven 4A. Denne bestemmelsen har som formål å sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Bestemmelsen skal også forebygge og begrense bruk av tvang ved strenge vilkår for å yte helsehjelpen og gjennom spesiell saksbehandling og overprøvingsregler (Helsedirektoratet, 2011). Har denne loven gjort hverdagen for beboere og helsepersonell ved sykehjem bedre, eller blir saksgangen så vanskelig at det er lettere å la være å handle i de situasjonene pasienten motsetter seg hjelp? Har 4A blitt noe en kan gjemme seg bak dersom munnstell ikke blir utført? Vi bare spør. En utfordring for pleiepersonalet i det daglige stellet er den i alle fall, slik vi ser det. I undersøkelsen vi gjorde, kom det frem at personalet syntes det var praktisk vanskelig å utføre munnstell (28 %) og at de savnet nødvendig kunnskap i å gi tann- og munnstell (3 %). Det til tross for at 106 av de 131 svarte at de hadde hatt opplæring i munnstell under utdannelsen. I artikkelen til Frenkel, Harvey & Needs (2002) hevdes det at det er for lite fokus på den orale helsen og munnstell ved de forskjellige utdanningsprogrammene innen pleie og omsorg. Det står videre at svært få benytter tannhelsepersonell i undervisningssammenheng. Rykkje, Gjellerstad & Wolden (2003) trekker frem det samme i sin rapport. Mangel på kunnskap og en stadig økende gruppe pasienter med egne tenner på sykehjem i dag, kan bli krevende for personalet (Willumsen, Wenaasen, Armingohar, & Ferreira, 2008). Dersom en ikke vet hva som er viktig, hva en skal se etter og hvordan en skal ta fatt i munnstellet, er det vanskelig å gjøre en god jobb. Å finne gode arbeidsstillinger og ordne det praktiske rundt tannpuss/ stell krever opplæring. 6 % av de spurte savnet nødvendige hjelpemidler og syntes dette var et hinder for munnstell. Uten adekvat og tilpasset utstyr er det vanskelig å få gjennomført godt stell i munn hulen. Det ønskelige er at sykehjemmene tilbyr gratis tannpleie materiell, men her praktiserer institusjonene forskjellig (Rykkje, Gjellestad, & Wolden, 2003). På et av sykehjemmene vi besøkte skulle hver enkelt beboer holde seg selv med tann børster, el- børster, interdentalbørster, tannkrem og fluor tilskudd. Pasientene hadde heller ikke tilgang på disse varene i kiosken. Slike ting vanskeliggjør det daglige stellet. Hjelpemidler blir et økonomisk spørsmål for pasienten og det enkelte sykehjem. Det viser også hva ledelsen prioriterer. Det er selvsagt at pasienter med treg mage får utdelt flytende lakserende midler i et lite glass. Skulle ikke utdeling av for eksempel fluortilskudd være like selvfølgelig? Dersom det ikke er opparbeidet gode prosedyrer og rutiner vedrørende munnstell på sykehjem, er det som tidligere nevnt lett for at dette blir nedprioritert i en travel hverdag. Lav bemanning, sparehensyn og krav om effektivisering kan være årsaken til tidspresset. Også personalets holdninger til stell av munn og tenner er avgjørende. Smitte- effekten kan slå inn dersom sterke personligheter eller ledere ved en avdeling har en likegyldig holdning til de orale forholdene. Pleiepersonalet ved sykehjem i dag står overfor mange og til dels store utfordringer i forhold til munnstell. Ikke minst med tanke på eldrebølgen i nær fremtid. Vi mener at tettere tverrfaglig samarbeid og påfyll av faglig kunnskap må prioriter es. Tannpleiere har i denne sammenhengen en viktig oppgave. Spørsmålet er hvilke ulike pedagogisk hjelpemidler vi kan benytte meg av i undervisning om munn- og tannstell ovenfor pleiepersonell på sykehjem? OPPGAVE 3 Undervisning kan kort defineres som formidling av kunnskap (Tveiten, 2008, s.116). Følgende faktorer kan fremme læring: Det er avgjørende med en godt planlagt undervisning og god tilrettelegging. Budskapet vi skal formidle må opp leves som meningsfull og nyttig. Organiseringen av mengden innhold/stoff og tid må være hensiktsmessig. Ordbruken må være forståelig og på et passelig nivå. Du kan selv være aktiv for eksempel gjennom dialog og stimulere flere sanser samtidig, som hørsel, syn, lukt og berøring (Tveiten, 2008). Vi vil på forhånd høre om det er noe pleiepersonellet ønsker at vi skal snakke om. Dette via fagansvarlig sykepleier eller tannhelsekontakt. Slik kan vi best vurdere deres behov, og hvilke utfordringer de står overfor. Ved planlegging av undervisning bør noen rammefaktorer vurderes: Hvilke rom er tilgjengelig? børster, interdentalbørster eller andre hjelpemidler tilgjengelig? sjyr er, billedbøker? Hvilke metoder man velger i undervisning er en vurderingssak. Rammefaktorene kan ha betydning for valg av metode. Ulike metoder kan føre til samme mål (ibid). PEDAGOGISKE PRINSIPPER Ordet prinsipp blir i pedagogikken brukt i sammenheng med presentasjonen av retningslinjer for praktisk undervisning eller læringsorganisering (REN, 2003). På 60-tallet ble de pedagogiske prinsippene MAKIS lansert i Skandinavia, og siden utviklet til MAKVIS. Disse prinsippene blir mye brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av tradisjonelle læringstiltak. Vi tenker at de også kan være gode redskap ved undervisning innen tannhelse (ibid). MAKVIS ER FORKORTELSE FOR: M Motivasjon er i pedagogisk teori regnet som kanskje den mest sentrale enkeltfaktoren for læring og utvikling. Målet er å motivere pleiepersonellet til påfyll av kunnskap om tannhelse og å videreføre dette til sin praksis. Ved forelesning formidler vi holdninger og verdier. Måten vi foreleser på vil påvirke pleie- 12 no

8 TEMA: «Hjelpemidler blir et økonomisk spørsmål for pasienten og det enkelte sykehjem.» DEMENTE TRYGGERE MED GPS Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for at regjeringen nå foreslår lovendringer som gjør det mulig å spore personer med demens via GPS, sier generalsekretær Lisbet Rugvtedt. Det har vært flere saker de siste årene der demenssyke har gått seg bort, og noen med svært tragiske utfall. GPS kan gi demenssyke økt trygghet, og mulighet til å bevege seg friere enn i dag. Men det er viktig at teknologien ikke erstatter personell og medmenneskelig pleie og omsorg, sier Rugtvedt. Både syke og pårørende får større frihet og trygghet med GPS som lokaliseringsverktøy. Nasjonalforeningen for folkehelsen har arbeidet for dette lenge og er glad for at det nå ser ut til å bli en god løsning. Når ny omsorgsteknologi gir oss muligheter til økt livskvalitet hos eldre og syke, er det viktig at vi tar disse i bruk så raskt som mulig, sier Rugtvedt. Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Najonalforeningen for folkehelsen personellet. Om vi er entusiastiske over det vi foreleser om, tar pleierne lettere til seg holdninger. Vår væremåte, kroppsspråk, ikke-verbale budskap og stemmeleie vil påvirke måten budskapet oppfattes (Tveiten, 2008). A Aktivitet. Kan foregå både mentalt og i praksis. Forelesningsmetoden er en læresentrert metode hvor man skiller mellom formell og uformell forelesning. I en formell forelesning velger man å fremføre budskapet uavbrutt. Ved en uformell forelesning er man åpen for spørsmål underveis. En uformell forelesning vil være med på å aktivisere tilhørerne og utdype det vi foreleser om. Spørsmål til pleiepersonellet kan bidra til refleksjon som igjen kan tydeliggjøre sammenhenger, eks munnhelsens påvirkning på resten av kroppen. Ved å aktivisere pleiepersonellet vil de følge bedre med, i stedet for å sitte passivt å lytte (ibid). K Konkretisering. Kan foregå ved hjelp av gjenkjennbare eksempler og illustrasjoner. Demonstrasjonsmetoden er en mye brukt metode når man skal lære bort praktiske prosedyrer som f.eks tannpuss på andre. Dette gir evne til å bruke kunnskap parallelt med handling. Etter å ha demonstrert på modell, kan pleiepersonellet prøve på hverandre. Denne metoden bør kombineres med veiledning. Handlingen bør forklares ut fra relevant teori, f.eks hvorfor man gjør slik og slik. Dette vil være med på å tydeliggjøre teori og praksis. Det er viktig at de får knagger å henge kunnskapen på. Vi må klargjøre og strukturere demonstrasjonen og ta hensyn til forberedelse, utstyr, hygiene, gjennomføring, opplevelse, økonomi, tidsbruk og arbeidsstilling (ibid). V Variasjon. Det kan ofte være hensiktsmessig å kombinere flere metoder. En kan fortelle eller forelese om temaet, kombinert med bilder, modeller, tegninger eller film. Snakkes det rundt forskjellige produkter, kan vi ha med prøver eller brosjyr er slik at det er enklere å huske hva som ble anbefalt i ettertid (ibid). Variasjon er nødvendig for å holde på oppmerksomheten. I Individualisering eller tilpasset opplæring. Vi kan tilrettelegge for samtale eller oppklarende spørsmål. Spørsmål bør så langt som det er mulig være planlagt slik at hensikten med dem kan oppnås (ibid). Eks på åpne spørsmål: Med dette kan vi individualisere og tilrettelegge etter pleiepersonellets behov i deres hektiske hverdag. S Samarbeid og spesielt tverrfaglig samarbeid er vesentlig. Vi spiller på lag og har de samme målene. Med en god dialog kan vi sammen komme frem til gode løsninger. På denne måten vil pleiepersonellet og pasientene få det best mulig, og vi kan skape gode tannhelserutiner på sykehjemmet. Det er om å gjøre dra nytte av begge yrkesrollers kunnskaper og erfaringer. For en god oppfølging kan det være lurt å ha en tannhelsekontakt på sykehjemmene, eller en i ledelsen, som tar ansvar for sykehjemmets tannhelserutiner samt kontakt med tannpleier. Ved å lage munnstellekort til pasientene vil det være letter for alle pleierne å følge opp pasientenes individuelle behov (Zellmer, 2000). Ved erfaring ser vi at om vi får ferdig utfylte helseskjemaer ved besøk på tannklinikken, kan vi ta hensyn til pasientens behov og ønsker. Sender vi med et skriv til personellet etter behandling vil personalet på sykehjemmet ha bedre oversikt over det løpende tannhelsebehovet til pasienten. Vi er der for å hjelpe hverandre. Listen til å ta kontakt med hverandre bør ligge lavt, slik kan alle parter kan yte best mulig helsehjelp. MANGLER BLODGIVERE Norge har veldig få blodgivere i forhold til innbyggertallet. For å komme tilbake på et forsvarlig nivå, trenger landet blodgivere de neste årene, skriver Tidende. Halvparten av alle nordmenn sier at de kunne tenke seg å gi blod, men få har gjort det, sier Elisabeth Rosvold som er avdelingsleder ved Blodbanken i Oslo. Hun advarer om at vi står foran en eldrebølge som betyr økt behov. To tredeler av alt blod går i dag til behandling av kreft og aldersrelaterte sykdommer, sier hun. Men om det er få som gir, så bidrar de som gjør det, med desto mer. Majoriteten av giverkorpset gir blod fire ganger i året, og det er oftere enn blodgiverne ellers i Europa. 14 no

9 TEMA: TEMA: TANNHELSEARBEID I SYKEHJEM I ØSTFOLD AV: Tiril Willumsen, forskningsleder (TKØ), Sissel Bjørntvedt, prosjektleder (TKØ) og Line Schrøder Karlsen, folkehelserådgiver, Tannhelsetjenesten i Østfold Et samarbeid mellom Tannhelsetjenesten og Tannhelsetetjenestens kompetansesenter for Østllandet (TKØ) HOLDNINGER Pleiernes holdninger var heller ikke vesentlig endret. Få synes at det er ubehagelig å gjøre munnstell på pasientene, de fleste ser det som en del av sin plikt og er godt kjent med praktiske prosedyrer. Ca halvparten mener at de er i stand til å påvirke pasienter som motsetter seg tannpuss/munnstell. KUNNSKAP Kunnskap om oral helse ble vurdert som viktig Ca. 30 % opplever av og til manglende kunnskap om utførelse av tannpuss/munnstell. Pleierne har vurdert de forskjellige punktene/tiltakene i samarbeidsavtalen. NYTTE AV TILTAK Alle tiltakene ble vurdert som nyttige av de aller fleste pleierne. Kun mellom 1-9 % svarte nei på nytteverdi. Det ser imidlertid ut som det tar litt mer tid enn ett år å få tiltakene integrert som rutine. De fleste tiltakene fungerte delvis som rutine etter ett år. Tannhelsekontakt på avdelingene virket vanskelig, og 44 % svarte nei på om dette var innført. Best fungerte tannbehandling som pasientene fikk på tannklinikk. Her svarte nesten 90 % at det fungerte bra. KONKLUSJONER Litt tidlig å si om samarbeidsavtalene har hatt effekt. Implementering hos tannhelsetjensten og kommunene tar tid. HVILKEN NYTTE HAR DETTE PROSJEKTET? Vi mener at prosjektet har bidratt til : synsing mot evidensbasert kunnskap bedre kan forbedre tilbudet tannhelsepersonell og pleiere. UTGANGSPUNKT Tannhelsetjenesten og kommunene i Østfold om brukere i Pleie- og omsorgstjenesten (gruppe C) Vi ønsket å se om slike forpliktende samarbeidsavtaler gir bedre tannhelse/munnhygiene til beboerne og om slike avtaler setter større fokus på tannhelse/munnhygiene på sykehjemmene. HVORDAN IMPLEMENTERE AVTALENE? og hjemmesykepleien. - Utarbeidet rutine er sendt ut til alle i Tannhelsetjenesten. HOVEDMÅLSETTING: Å vurdere/evaluere effekt av samarbeidsavtalene. Sidemålsetting er å utforske barrierer for god oral hygiene pleiernes holdninger og kunnskaper. pasientens tannstatus, kognitive funksjon og samarbeidsevne. Innhente forslag til forbedringer av avtalen. UNDERSØKELSEN 11 tilfeldig valgte sykehjem i Østfold pleierdel spørreskjema. pasientdel BSI (akseptabel/uakseptabel oral hygiene). godkjent av etisk komité. RESULTATENE PASIENTUNDERSØKELSEN Ca 40 % av pasientene hadde uakseptabel oral hygiene. Prediktorer for dårlig hygiene: Antall tenner og motstand mot hjelp. Vi fant ingen sammenheng mellom demens og uakseptabel oral hygiene. Heller ingen signifikante forskjeller i oral hygiene på de som pusser selv og de som får hjelp til munnstell. Ett år etter at avtale ble inngått var det mindre forandring er på hygienen enn det som var forventet. Noe av forklaringen kunne være at sykehjemspasientene var blitt eldre og flere var demente. PLEIERUNDERSØKELSEN Blant pleierne var også endringene små. Cirka halvparten opplevde fremdeles at munnstell ikke blir utført grundig når pasientene viser motstand og mer enn halvparten hadde aldri vurdert å fatte tvangsvedtak for å gjøre nødvendig munnstell. Borgen sykehjem i Sarpsborg Prosedyrebeskrivelse for munnhygiene for alle nye pasienter Det skal være en kontaktperson for tannhelse på hver avdeling eller sykehjem Det skal tilrettelegges fra avdelingen/sykehjemmet slik at alle pleiere mottar tannhelseundervisning Tannhelsetjenesten skal tilby opplæring i tannog munnstell en gang årlig. Tannhelsetjenesten skal gi tilbud om årlig undersøkelse og nødvendig tannhelsehjelp til pasientene Tannhelsetjenesten skal gi tilbakemelding om brukere som ikke klarer munnstellet godt nok selv. Pasientene får tilbud om tannbehandling på tannklinikk når avdelingen ber om det. Pasientene får ettersyn på avdelingene av tannpleier når avdelingen ber om det. 16 no

10 LEVERER MAT SOM IKKE MÅ TYGGES Tekst: Anniken Schiøll I Oslo leverer de om lag 300 porsjoner til sykehjemmene hver dag og Stavanger kommune står på kundelisten. Snart kan også privatpersoner bestille velsmakende retter på døren, av mat som ikke må tygges. Personer med dysfagi, er den viktigste kundegruppen til bedriften Sooft Meals, som ble etablert av far og datter for fire år siden. Far, Willi Brunner, er utdannet kokk i Østerrike, mens Heidi Brunner er utdannet siviløkonom. Hun er lidenskapelig opptatt av både matglede og mat som medisin. Noen sliter med å få i seg den næringen de trenger fordi de har problemer med å tygge og svelge maten, sier hun. Hun fremholder at pasientrettighetsloven har bestemmelser som skal sikre at pasienter med dysfagi kan få spesiallaget mat. Det var i 2008 at de ble presentert for den næringsrike, lettspiste maten av en tysk kollega. Siden den gang har de jobbet for å innføre den spesiallagde maten på det norske markedet. FOR DÅRLIGE TILBUD I INSTITUSJONENE Bedriftsbesøk i norske sykehjem har ført til at Heidi Brunner kan slå fast, at det er stor mangel på kunnskap og forståelse når det gjelder omfanget av tygge- og svelgeproblemer. Resultatet er at pasienter behandles uverdig, mener hun. Mange sentralkjøkken, i landets største kommun er, leverer ikke konsistens tilpasset mat. Kosthåndboken anbefaler at hver matvaregruppe legges for seg på tallerkenen, ikke slik at hele måltidet er sammenmost. Vær nøye med presentasjonen, slik at maten er appetittvekkende, både i form og farge. Helsedirektoratet har gjennom retningslinjer og ny versjon av kosthånd boken, lagt et godt grunnlag for at situasjonen for personer med tygge og svelgevansker skal bli bedret. Nå gjenstår informasjonsarbeid og kompetanseheving blant de som jobber tett opp mot pasientene, sier hun. UNDERERNÆRING OG DYSFAGI Årsaken til tygge- og svelge-problemer kan være sykdoms eller aldersbeting et, for eksempel etter slag, dårlige tannproteser eller svekket allmenntilstand som kan begrense tyggemusklenes og tungens bevegelighet. Det anslås at så mange som 50 % av norske sykehjemspasienter kan lide av underernæring, blant annet på grunn av dysfagi. En studie blant eldre over 70 år på en medisinsk avdeling i Oslo, viste at 60 % var i ernæringsmessig risiko ved innleggelse. En underernært person har i snitt tre ekstra ligge døgn på sykehus. GJENNOM GROSSISTER Sooft Meals, er laget på en egen patentert måte og slik at den er både smakfull, delikat og næringsrik. Tilberedningsmetoden sikrer at næringsstoffene tas vare på selv om maten er most. Produktene er også tilsatt fløte, krem ost og ekstra proteiner. En engangsporsjon (295 gram) er mindre enn en vanlig most middagsporsjon ( gram), men har likevel samme næringsinnhold. Pr. i dag er denne maten kun å få kjøpt gjennom grossister (Asko og alle grossister tilknyttet Servicegrossisten), ikke i butikk. Den respektive kommune må derfor hjelpe til med å skaffe maten. Med bakgrunn i den nye loven om kommunale helse - og omsorgstjenester, gjeldende fra og med 2012, har den respektive hjemkommune plikt til å hjelpe pasienter med å skaffe spesialmaten. Det arbeides med å få til en system for levering av mat også til enkeltpersoner som bor hjemme. For mer informasjon 18 no

11 FAGARTIKKEL: Ønsker du å vite mer om tannpleierens rolle før og etter implantatbehandling? Hvordan bidrar tannpleieren i forberedelsen til implantatbehandling og hvordan følger man pasienten opp etter avsluttet behandling? Kurset gir generell kunnskap om implantatbehandling. Hva bør og skal man som tannpleier, ha kunnskap om? Hvilke komplikasjoner kan oppstå? Prevalens av peri-implantitt? Tannpleieren har en viktig rolle, både før og etter implantatbehand lingen. Kurset legger vekt på tannpleierens opp gaver gjeldende kontroll, forebygging av komplikasjoner og individuell oppfølging av pasienten, for en varig god prognose av implantatbehandlingen. Implantatpasienten kontroll og hygiene Kurs 22. november, Dentalia Nydalen, Oslo Dato: 22. november 2012 Tid: 14:00-18:00 Sted: Dentalia Nydalen, Tannlegesenter, Oslo Kursgivere: - Annika Sahlin-Platt Spesialist i parodontologi - Merete Irene Andersen Tannpleier - Vivian Heiaas Distrikssjef DENTSPLY Implants Pris: 3 125,- inkl. mva. I kursavgiften inngår kurslitteratur, diplom og kaffe. Påmeldingsfrist: 11. oktober 2012 Påmelding: Av: Hege Jønholdt Stoldt MUNNHYGIENE HOS PASIENTER MED KOLS I min praksis jobbet jeg med en pasient som hadde flere diagnoser. Jeg velger kun å komme inn på sykdommen KOLS. Munnhygiene vil jeg beskrive ut fra situasjonen til pasienten jeg møtte i praksis. Da allmenntilstanden hans var meget svekket, og han nylig hadde hatt lungebetennelse, ble munnstell av denne pasienten viktig. Jeg var med min kontaktsykepleier for å utføre munnstell. Jeg synes jeg da visste for lite om dette emnet. PASIENTBESKRIVELSE Pasienten jeg traff i min praksisperiode var i slutten av 70-årene, og hadde Diabetes 1, cerebralt insult, KOLS og reflux øsofagitt, og han var tørrlagt alkoholiker. Han var for det meste sengeliggende, og hadde kontrakturer. Han hadde dårlig matlyst. MUNNENS OPPBYGNING Anatomisk består munnhulen av lepper, kinn, tenner og deres feste i kjeveben og tannkjøtt, tunge, hard og bløt gane, munngulvets muskulatur og spyttkjertler. Munnhulen er dekket av en slimhinne som er bygget opp av flerlaget plateepitel, hvor det finnes et stort antall sanseceller som er følsomme for smerte, berøring og temperatur. Munnslimehinnen beskytter underliggende vev mot ytre skader som kan forårsakes av gjenstander, Hygiene er et grunnleggende behov (Kristoffersen, Nortvedt, & Skaug, 2008), og munnhygiene kommer inn under dette. Munnhygiene har vært, og er fortsatt, en lite prestisjefylt sykepleieoppgave som ofte blir glemt eller forsømt. God munnhygiene er viktig for alle mennesker, syke eller friske ( Flovik, 2006). Hvordan kan sykepleieren opprettholde tilfredsstillende munnhygiene hos pasienter med KOLS? kjemiske stoffer eller mikrober i munnhulen (Sjølander, 1998, i Munnstell,Flovik 2006). MUNNHYGIENE Munnen er speil for organismens helsetilstand (Stordalen, 2005). Hensikten med munn og tannpleie er å holde pasientens munnstatus ved like. Pasientens tenner og munnhule skal bevares funksjonsdyktig. Munnpleie fremmer pasientens velvære. Det bedrer opplevelsen av maten og fremmer dermed appetitten. Munnen gjennomgår også aldersforandringer. I tungen på eldre kan man observere at tykkelsen av epitellaget reduseres med 1/3 i forhold til hos yngre. Det er tidligere blitt hevdet at smakspapillene er blitt redusert med stigende alder, og at dette har gitt endringer i smakssansen. Forskerne er ikke enige her (Karoliussen & Smebye, 2006). For å få en god oversikt av munnhulen bør man benytte seg av en lykt, et speil og en spatel. Slimhinnene i munnhulen, neseåpningen og tungen er normalt hele, rosa av farge, fuktige og uten belegg. Tungen vil vanligvis ha synlige papiller. Tannkjøttet skal være lyserødt, fast og uten ømhet og uten merker eller sår fra proteser. Tennene skal være rene og fuktet. Spyttet skal være vannaktig. Spytt har viktige funksjoner. Det skyller vekk matrester og bakterier, holder munnen ren DENTSPLY Implants er enheten av to fremgansrike og innovative selskaper innen området dentale implantater: DENTSPLY Friaden og Astra Tech Dental. 21

12 FAGARTIKKEL: Gi meg noe som fungerer raskt, så har du fanget interessen min. Pasient og fuktet, og det nøytraliserer den syren som produseres av bakteriene i munnen hver gang man har spist eller drukket. Plakk (belegg bestående av matrester og bakterier) på tennene, matrester mellom tennene, rødme i overgangen mellom tannkjøtt og tenner og blødning i tannkjøttet er tegn på utilstrekkelig stell av munnhule og tenner. Belegg i munnhulen kan også skyldes infeksjon med bakterier, virus eller sopp, som for eksempel med Candida albicans. Hvite, fløtefargete eller gule flekker i munnhulen kan være tegn på soppinfeksjon og bør sjekkes av lege. Ved sparsom spyttsekresjon blir slimet seigt og slimhinnene tørre munntørrhet (xerostomi). Munntørrhet øker faren for hull i tennene (karies), tannkjøttbetennelse (gingivitt) og candidainfeksjon. Det kan være mange grunner til munntørrhet. Den hyppigste årsaken er bivirkninger av legemidler (Flovik, 2006). Pasientens ånde skal ikke være sjenerende eller ubehagelig. Dårlig ånde (halitosis) kan skyldes dårlig munnhygiene og / eller infeksjoner i tenner, tannkjøtt og slimhinner. En spesiell lukt fra munnen kan også være tegn på sykdom, for eksempel acetonlukt hos pasienter med dårlig regulert diabetes mellitus. Sykepleieren må også undersøke om pasienten har egne tenner eller proteser. Har han del eller helprotese, må man undersøke om disse sitter godt, eller om det er noen problemer med dem. Proteser som er dårlig tilpasset gommene, kan forårsake lokal irritasjon som kan danne inngangsport for infeksjon (Kristoffersen et.al, 2007). Enkelte grupper pasienter er spesielt utsatt for komplikasjoner. Det er eldre mennesker som har redusert spyttsekresjon, pasienter med kjente sykdommer i munnhule eller tunge, alkohol ikere og røkere (Daeffler,I 1980, i Flovik,2006). I tillegg til pasientens fysiske plager vil dårlig munnhygiene også ha noe å si for det psykososiale aspektet. Munnen spiller en viktig rolle i kommunikasjon. Er man tørr i munnen, er det vanskelig å snakke (Flovik,2006). Munntørrhet på grunn av nedsatt spyttproduksjon kan føre til nedsatt eller manglende effekt av legemidler som skal løses opp i munnhulen og absorberes derfra for å virke (Nordeng & Spigset, 2007). KOLS OG GRUNNLEGGENDE BEHOV Kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS) er en folkesykdom i den vestlige verden. Man anslår at forekomsten av KOLS i Norge er opp mot 10% av den voksne befolkningen, det vil si mennesker (Gjengedal & Hanestad, 2007). Økt motstand mot luftstrømmen er et hovedproblem ved flere kroniske sykdommer i lungene, som ved et felles begrep kalles obstruktive. KOLS innebærer en permanent økning av motstanden mot luftstrømmen. Her blir ventilasjonen aldri helt normal. Motstandsøkningen hos KOLS-pasienter skyldes ikke bare forsnevring av luftveienes diameter, men også endringer av lungenes elastiske egenskaper. Resultatet blir omfattende forstyrrelser av ventilasjonen. Den klart viktigste årsaken til KOLS er tobakksrøyk. Tjærestoffer og nitrogenholdige gasser fører til celleskade både i bronkialslimhinnen og i alveolene, mens andre forbindelser i røyken aktiverer kjemiske reaksjoner som bryter ned bindevevsproteiner i alveoleveggen. Vevsødeleggelsen gir opphav til en kronisk betennelsesreaksjon, som i stor grad virker mot sin hensikt og forsterker tendensen til celleskade. Konsekvensen av disse selvforsterkende prosessene er alvorlige. store blærer kalt emfysem kalles kronisk bronkitt i vevet øker lungen blir slappere. Den økte slimsekresjonen i bronkiene hemmer ventilasjonen, bidrar til plagsom hoste og øker faren for bakterielle infeksjoner (Wyller, 2007). GRUNNLEGGENDE BEHOV Sirkulasjon, respirasjon, kroppstemperatur, væske og ernæring, eliminasjon, hygiene, aktivitet, og søvn og hvile inngår alle i begrepet grunnleggende behov. De har alle en sammenheng. Hygiene er som skrevet over en del av de grunnleggende behov. Det er viktig å se på hygiene som et forebyggende og helsefremmende tiltak. Aktuelle teoretikere for grunnleggende behov er Henderson og Orem. Henderson hevder at alle mennesker, friske som syke, har visse grunnleggende behov. Hun identifiserer dette som bla. : mat, hus, klær, kjærlighet, anerkjennelse, følelsen av å være til nytte og av gjensidig samhørighet og avhengighet av andre i den medmenneskelige sammenheng. Hun mener at sykepleie må ta utgangspunkt i pasientens egne behov og hvordan de på best mulig måte kan tilfredsstilles, for å oppnå det som pasienten oppfatter som god helse (Kirkevold, 2008). Orem og Henderson`s teori har mange likheter. Orem mener at sykepleie må ses på som erstatning for helserelaterte aktiviteter (egen omsorg) i situasjoner der pasienten ikke er i stand til selv å ivareta disse (Kirkevold, 2008 s. 128). Bestill GRATIS vareprøver på Nye Sensodyne Rapid umiddelbar lindring av smertene ved dental hypersensitivitet Hvordan fungerer Sensodyne Rapid? Sammensetningen med strontiumacetat danner en dyp okklusjon i dentinkanalene. 1,2 Sensodyne Rapid: 3,4 3 1,2 syrepåvirkning in vitro 2 Registrer deg på vår web-side for tannhelsepersonell. Referanser: 1. Banfield N och Addy M. J Clin Periodontol 2004; 31: Parkinson C och Willson R. J Clin Dent Mason S et al. J Clin Dent Hughes N et al. J Clin Dent * Ved bruk i henhold til instruksjonene på emballasjen E /02 22 no GlaxoSmithKline (GSK) er et av verdens ledende forskningsbaserte legemiddelfirma. Gjennom vår skandinaviske avdeling GSK Dental tilbyr vi norsk tannhelsepersonell faktabasert informasjon og rådgivning for å hjelpe dem med å hjelpe pasientene.

13 FAGARTIKKEL: Jordan tannkrem NYHET! Complete Protection SYKEPLEITILTAK Denne fasen i problemløsningen representerer de konkrete handlingene sykepleieren gjør. Sykepleierhandlinger og sykepleietiltak er av samme betydning. Tiltakene tar utgangspunkt i sykepleiediagnosen og er rettet mot målet. Det finnes få skrevne rutiner, og det er ingen tradisjon eller mal for at observasjoner og tiltak i forhold til munnhygiene skal dokumenteres før det har tilkommet en plagsom og behandlingstrengende situasjon ( Flovik, 2006,s 10). Sykepleieren har en viktig rolle i det å følge opp munnhygiene hos pasienter. Det er like viktig som å holde huden ren og fri for skade. Når vi foretar munn og tannpleie, kan vi også gjøre observasjoner av munnhulen (Stordalen, 2005) Det er viktig å huske på at munnstell er en grunnleggende del av stellet. KOLS-pasienten fra min praksisperiode slet med mye slim (ekspektorat). Store mengder slim kan medføre ubehag for pasienten, og jeg tenker det vil være viktig å forebygge dette så godt man kan. Det kan bla. gjøres ved å være påpasselig med å gi pasienten godt med drikke - 2L om dagen (Flovik, 2006). Det bidrar til å holde slimet mer flytende (Kristoffersen, Nortvedt, & Skaug, 2008). Denne pasienten hadde nedsatt allmenntilstand og hadde lite krefter til å hoste opp slimet. Slim som blir liggende i luftveiene, er god grobunn for bakterier, og pasienten kan få lungebetennelse. Slimet kan gjøre at pasienten får vond smak i munnen, og dårlig ånde (Kristoffersen et.al,, 2007). Å endre på liggestilling kan være med på å lette slimproduksjonen. Ofte vil KOLS-pasienter føle det mer komfortabelt med for eksempel thorax - leie, hvor pasienten sitter oppreist i sengen med puter plassert bak i rygg og nakke, og eventuelt under armene for å lette på respirasjonen. Varm drikke vil også hjelpe da varmen dilaterer bronkiene og virker generelt avspennende. Noen velger å avstå fra melkeprodukter, da dette kan være med på å gjøre sekretet seigere og vanskeligere å få opp. Tygging av mat gir massasje av tannkjøttet og økt spyttproduksjon. Det er med på å opprettholde normal fysiologi i munnen. Når pasienten ikke kan spise eller drikke, endrer den normale fysiologien seg, og hvis pasienten skal unngå å få komplikasjoner i munnhulen, må en være særdeles påpasselig med munnstellet. Det er da nødvendig at pasienten får pusset tenner flere ganger per dag. Pasienter som får oksygentilførsel, har behov for å få fuktet slimhinnene hyppig og regelmessig. Pasienter som har redusert immunforsvar er spesielt utsatt for å få infeksjoner som kan gi fatale utfall. Disse trenger at oppmerksomheten er spesielt rettet mot munnstell når de i tillegg får O per os ( Flovik,2006,s ). Denne pasienten hadde egne tenner, men det er viktig å passe på at de som har proteser får like godt munnstell, da det finnes like mange mikrober i en munn med proteser (Flovik, 2006). Munnsvamp er viktige redskaper til pasienter som selv ikke kan spytte ut. Den dyppes i vann og presses med et lett trykk mot tungen, tannkjøttet og innsiden av kinnene. På Hospice Louisenberg lærte vi at det kunne være forfriskende å ha oppi noen dråper sitron i vannet. Det har og en spyttstimulerende effekt, men må blandes ut med vann da det raskt kan føre til såre og uttørrede slimhinner (Flovik,2006). Det er samtidig viktig å holde leppene fuktige. Dette kan gjøres minimum ved hvert munnstell, og helst innimellom ellers. Tørre lepper er ubehagelig for pasienten og kan være en lett inngangsport for bakterier. Når det gjelder selve tannstellet, bør det gjøres med en myk barnetannbørste for ikke å skade tannkjøttet. Tungen og ganen bør også pusses, og det er viktig å pusse forfra slik at man ikke kommer borti brekningspunktet. Pasienten kan eventuelt tilbys sugerør dersom det er vanskelig for han å drikke av glass. Munnstell på denne KOLS-pasienten ble utført nøye hver morgen og kveld. Han fikk stadig tilbud om drikke, eller å få vætet munnen. Samtidig ble leppene hans smurt. JOYCE TRAVELBEE En grunntanke i boken til Travelbee er at sykepleieren har som oppgave å etablere et menneske til menneske forhold. Hun mener at for å nå inn til hverandre som individer, må sykepleier og pasient fjerne disse såkalte rollene sykepleier/pasient. Menneske -til- menneske -forhold i sykepleiesituasjonen er virkemiddelet som gjør det mulig å oppfylle sykepleiens mål og hensikt, nemlig å hjelpe et individ (eller en familie) med å forebygge eller mestre sykdom og lidelse, og med å finne mening ( Travelbee, 2001, s.171). Hun vektlegger empati for å imøtekomme pasienten, og mener det er viktig at sykepleieren har lignende erfaringer som pasienten. For at sykepleieren skal kunne komme den syke i møte kreves det også tillitt. I sympatifasen kreves det handling fra sykepleieren. I denne fasen vektlegger Travelbee følelser for den syke personen. Sympati betyr at sykepleieren bryr seg om pasienten. Det handler Hvitere tenner Sterkere tenner Tannstenkontroll Unik sammensetning av ingredienser: tannkremen som er snill TM triclosan Dermatologisk testet midler ingredienser 24 no

14 FAGARTIKKEL: HJELPEPROSJEKT: om å ha vilje til å handle for å avhjelpe lidelse. I den siste fasen; gjensidig forståelse og kontakt rapport, er en samling av relaterte tanker og følelser, interesse og omsorg for andre, empati, medfølelse og sympati, en ikke dømmende holdning, og respekt for hvert enkelt individ som et unikt menneske (Travelbee, 1963). Dette viser seg i handlinger som er både verbale og non-verbale. Rapport er det endelige målet for sykepleier pasient kontakten ( Slettebø 2002). Denne siste fasen blir ifølge Bjørk, Helseth og Nortvedt også kalt menneske til menneske-forholdet, som de beskriver som gjensidig forståelse og kontakt (Bjørk, Helseth og Nortvedt, 2002). REFLEKSJON Jeg fattet interesse for emnet munnhygiene etter å ha vært i praksis og sett denne pasienten med KOLS som fikk utført godt munnstell. Som skrevet før, følte jeg også på øvelsespost da vi hadde om dette emnet, at det var noe jeg følte meg litt usikker på. Vi skulle praktisere på hverandre, og jeg ble overrasket over hvor lite behagelig jeg syntes det var. Noen andre skulle inn i min munn. Det føltes veldig personlig og litt avslørende av hvor godt jeg utfører mitt munnstell. Med dette i tankene, ble valget lett da vi fikk vår eksamensoppgave. I følge Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, sies det at sykepleieren ivaretar en helhetlig omsorg for den enkelte pasient. Dette viser meg at jeg er forpliktet til å ivareta hygienen i munnen like mye som jeg skal observere huden for trykksår. Videre har jeg ifølge yrkesetiske retningslinjer ansvar for en sykepleiepraksis som lindrer lidelse (Norsk sykepleierforbund, 2007). Dette innebærer også slik jeg ser det, å forebygge mest mulig slik at lidelsen blir minimal. Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet (Slettebø, 2007). Jeg, som sykepleier, må vise pasienten respekt. I mitt møte med denne Kols-pasienten, ble det viktig for meg å opprette et menneske til menneske forhold slik som Travelbee beskriver. Det mener jeg ville gjøre at pasienten vil føle trygghet. Munnen er veldig personlig, og det er ikke alle som synes det er like greit å ha andre til å utføre munnstell. Jeg mener at dersom pasienten har tillitt og føler seg trygg med meg, vil han også føle selve munnstellet bedre. Travelbee mener jeg skal ta meg tid til å bli kjent med pasienten. At det er en del av prosessen. Jeg spør meg selv om det alltid vil være tid for det før et munnstell bør utføres? Jeg kan tenke meg det ikke alltid lar seg gjøre på en hektisk avdeling på et sykehus. I følge Helsepersonelloven, skal helsepersonell utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig (Helsepersonelloven, 1999). Jeg har prøvd å finne en artikkel som gikk på dette med munnstell, men fant ingen. Jeg gikk så inn på og fant litt fra en artikkel de hadde lagt ut som var interessant for min oppgave. Artikkelen beskriver resultatet fra en baselineundersøkelse utført på oppdrag fra Sosial- og Helsedirektoratet i forbindelse med prosjektet Tenner for livet. Undersøkelsen omfatter 3440 institusjonsbeboere på 188 utvalgte sykehjem fra hele landet. 46 % av beboerne er uten egne tenner. Det er store fylkesvise variasjoner, også når det gjelder munnhelsen og sykehjemmenes rutiner for munnstell hos sykehjemsbeboerne (Den norske tannlegeforeningen). Dette viser meg at de funn de har gjort bekrefter den litteraturen jeg har lest i forbindelse med denne oppgaven. Jeg spør meg selv om vi som helsepersonell fraskriver oss ansvaret litt når det gjelder munnstell? Er det slik at etter et stell, og pasienten er sliten, at det er altfor enkelt og bare gi pasienten et glass med vann for å skylle munnen? Vi er fokusert på å gi pasientene tilstrekkelig med drikke gjennom dagen slik at han ikke blir obstipert. Det er vel så viktig med vann for å holde munnen fuktet, som det er å smøre tarmene. Munnhulen er starten på GI-traktus, og endetarmen slutten på den. Jeg vil se det som viktig å se dette i sin helhet. «HYGIENE ER HALVE HELSA.» Libanesisk ordtak 50 KG TANNHELSE- PRODUKTER TIL PERU Tekst og foto: Anne M. Marca Potetens hjemland. Gruvedrift med utvinnelse av gull, sølv, kobber og kull. Kaffedyrking i stor skala. Ørkendominert kyst. Amazonasjungel i sitt mangfold, og de majestetiske Andesfjellene som snor seg fra nord til sør. Peru er et spennende land med alle sine naturlige rikdommer og geologiske variasjoner. Også i folkelivet gjenspeiles mangfoldet. Det finnes alt fra bydeler i hovedstaden Lima som ligner europeiske byer, til stammefolkene i hjertet av Amazonas. Kontrastene er store, og det gjelder også forskjellene i levestandard. Som i mange andre land, lever de rike i luksus, mens de fattigste fattige lever på søppelfyllinger. De har ikke de grunnleggende tingene vi her i Norge tar for gitt; husly, mat og klær. Og når situasjonen er slik, kommer helse- og hygieneprodukter lengst ned på prioriteringslisten. Ved tidligere opphold i Peru har jeg notert Over hele landet finnes det enkeltpersoner, foreninger, grupper og organisasjoner som driver ulike hjelpeprosjekter. Mat, klær og nødvendige artikler blir samlet inn og fraktet til mennesker som trenger hjelp i Europa eller utenfor. Denne historien handler om en reise til Peru. meg de skrikende behovene på dette området. Blant annet var jeg i 2009 heldig å møte en gruppe tannleger og andre frivillige fra USA, som reiste rundt i Peru med en tannhelsekampanje. Jeg fikk være sammen med dem en dag, og oppgaven var å ta imot så mange som mulig til gratis tannsjekk, med påfølgende fyllinger og trekking av tenner, eller ganske enkelt fjerning av tannsten og god rengjøring av tennene. Der fikk jeg se barn i alle aldre med kun brune tannstumper igjen, og mennesker i 30-årene som hadde behov for gebiss. Folk i de fattige områdene har ikke råd til tannprodukter, og verken de eller de som befinner seg litt høyere på den økonomiske stigen, har kunnskap om viktigheten av tannhygiene. DIABETES OG TANNHYGIENE Mannen min er fra Peru og kjenner samfunnet godt. Da vi skulle skulle besøke millionbyen Arequipa i sør-peru fra januar til mars i år, så vi begge muligheten og utfordringen i å kunne gjøre i hvert fall noe med noen problemområder. Vi vurderte flere felt innen helse, og kom frem til at vi kunne tenke oss å gjøre noe innen tannhygiene, samt noe når det gjelder diabetes. Få, eller ingen, av de dårligst stilte i befolkningen undersøker om de kan ha diabetes, og dette er en sykdom man enkelt kan diagnostisere og gjøre noe med. Med disse tankene i hodet, tok vi kontakt med forskjellige apoteker i Larvik, og responsen var virkelig god. Vi fikk blodsukker-apparater og annet materiell vi kunne ha med oss. Men tannproduktene manglet, og vi begynte å tvile på om vi skulle få tak i noe. Da var det at ei hyggelig dame på et apotek nevnte Tannpleierklinikken. Dit burde vi gå, mente hun, og det forsøkte vi. Vi troppet opp på klinikken, og responsen lot ikke vente på seg. Til vår store glede 26 no

15 HJELPEPROSJEKT: HJELPEPROSJEKT: tok de, med Svanhild Botnen i spissen, ansvaret for å skaffe til veie tannprodukter. Da begynte vi for alvor å tenke på hvordan vi skulle gjennomføre dette lille prosjektet, og vi havnet på idéen om å lage en tannhelse,- og diabetes-kampanje, med fokus på informasjon. Vi ville da måle blodsukker for å avsløre mulige diabetes-pasienter, og samtidig dele ut tannprodukter til trengende. Vi tok kontakt med Tannpleierklinikken før jul, og holdt kontakten mens Botnen gjorde sitt for å få tak i produkter. Vi fikk etter hvert flere gledelige mailer om kontakt med Jordan, Colgate og Oral-B, og stor respons. Da vi til slutt ble kontaktet for avhenting av produktene, fikk vi også en stor og gledelig overraskelse; det stod esker med ikke mindre enn 50 kg produkter til oss på klinikken! Vi var overveldet. Vi hadde forventet en del små prøveprodukter av forskjellig sortement, og fikk istedet flotte produkter som store tannkremtuber til barn og voksne, hundrevis av tannbørster til alle aldre, tanntråd og flere kilo med små barnetannkremtuber. Arequipa ligger på moh, og har i overkant av en million innbyggere. Fjellet på bildet er en aktiv vulkan, og den ruver over byen med sine majestetiske moh. SAMARBEID MED KIRKER I AREQUIPA Reisen til Peru gikk knirkefritt, da vi betalte for ekstra bagasje og hadde med bevis på at produktene var en donasjon, og ikke skulle gå til salg. Vi hadde også startet planleggingen av gjennomføringen på et tidlig tidspunkt. Vi er med i organisasjonen Evangelisk Luthersk Misjonslag, og tok kontakt med våre samarbeidskirker i Arequipa. Der er det stor forskjell på medlemmenes økonomi, de fleste har dårlig råd og mange lever under fattigdomsgrensen. Vi fikk tillatelse til å gjennomføre kampanjene i kirkens lokaler, som befinner seg på forskjellige steder i byen, og hadde kampanjen over mange dager. Gleden var stor over bidraget og informasjonen! Spesielt mange kom det når vi hadde kampanje i de største kirkene etter gudstjenestene på søndagene. Vi målte da blodsukker, og delte ut tannprodukter i puljer delt etter familie eller alder. Gleden var spesielt stor når vi besøkte noen av de fattigste byområdene. Der tok de imot hver 28 no

16 HJELPEPROSJEKT: «ORDFØREREN GIKK PÅ LUFTEN I RADIO KL 21 PÅ KVELDEN, OG SAMLET OVER 70 PERSONER TIL KL 08 NESTE MORGEN.» tannbørste som en skatt, og takket til vi gikk ut døren. Vi fikk gitt mye informasjon om riktig tannstell, og demonstrerte bruk av tanntråd, noe få hadde sett før. ORDFØREREN I ANDESFJELLENE Mellom familiebesøk og kampanjer, reiste vi en tur høyt opp i Andes-fjellene (4 000 moh) for å besøke ei gammel bestemor. Og der traff vi onkelen til min mann, som er ordfører i et stort distrikt. Han hørte om vår store kampanje og alt vi hadde hatt med, og ble veldig interessert. Vi hadde dessverre ikke hatt plass til å ta med tannprodukter opp dit, men en diabetes-kampanje ble iverksatt på få timer. Ordføreren gikk på luften i radio kl 21 på kvelden, og samlet over 70 personer til kl 08 neste morgen. De kom til kommunehuset, og fikk målt blodsukkernivået. Det som må nevnes, er at ordføreren uttrykte stor interesse for å ha en storstilt tannhelsekampanje i sitt distrikt. Der er befolkningen ekstremt fattig, og tannhelsen deretter. Han ønsker å bedre dette i sin periode som ordfører, og ønsker veldig gjerne kontakt med noen fra Norge eller andre land som kan bidra med informasjon og produkter! Tannpleierklinikken kan eventuelt formidle kontakt med undertegnede om noen som leser dette fatter interesse. Etter en, i våre øyne, vellykket kampanje, ønsker vi først og fremst å takke de som bidro til at dette kunne gjennomføres! Menneskene som var innom kampanjen sender også hilsener og takk til alle dere som deltok i prosjektet og ga produkter. NYHET Colgate Sensitive Pro-Relief Munnskyll Indikasjon: for pasienter med dentin hypersensitivitet som følge av børsteskader eller for pasienter som bruker produkter rettet mot andre orale sykdommer Klinisk dokumentert effektiv og varig lindring av dentin hypersensitivitet Pro-Argin Mouthwash Technology danner et beskyttende argininrikt lag på blottlagte dentinflater og blokkerer dermed overføring av smerteproduserende stimuli Før Etter Blottlagt dentin før og etter skylling med Colgate Sensitive Pro- Relief Munnskyll 3 Beskytter mot dentin hypersensitivitet etter kun 2 ukers regelmessig bruk 1,2 Alkoholfri formel med 225 ppmf - (NaF) Mild mintsmak For ytterligere informasjon kontakt Colgate Professional Oral Care på tlf Data on file; Colgate-Palmolive, Jan 2010, 2. Data on file; Colgate-Palmolive. Dec Data on file; Colgate-Palmolive 30 no www. colgateprofessional.no

17 NYHETSKLIPP ØKT RISIKO FOR MOBBING Barn med bittfunksjonsfeil har større risiko for å bli mobbet enn barn med normal tannstilling, melder Tidende i sitt augustnummer. Det er en britisk undersøkelse som er publisert i Journal of Orthodontics som viser dette. 336 barn i alderen 10 til 14 år med bittfunksjonsfeil deltok i undersøkelsen, som er den første som viser en sammenheng mellom mobbing og malokklusjon hos barn. 13 prosent av barna hadde opplevd å bli mobbet på grunn av tannstillingen sin, og barna ga uttrykk for at mobbingen hadde hatt negativ innflytelse på selvfølelsen. NEI TIL KJØNNSPOENG Universitetet i Oslo har avvist et forslag om å innføre kjønnspoeng for menn for å rette opp kjønnsubalansen i fag som medisin, psykologi og odontologi, skriver bladet Forskerforum. En arbeidsgruppe fra SV-fakultetet, medisinsk og odontologisk fakultet gikk inn for at gutter skulle få to ekstra poeng ved opptak. De fleste høringsinstanser gikk ikke inn for å bruke kjønnspoeng, og det ble også ledelsens endelige standpunkt i saken, sier prorektor Inga Bostad ved UiO til nettstedet Kjønnsbalanse i Forskning. PÅ VEI MOT MÅLET Universitetet i Tromsø kommer utvilsomt til å nå målet om 30 prosent kvinner i toppstillinger innen utgangen av 2013, hevder prorektor Curt Rice. Siden 2010 har Opprykksprosjektet ved Universitetet i Tromsø (UiT) gitt kvinner mulighet til å kvalifisere seg til professor eller dosent raskere enn de ellers ville gjort. Prosjektet går ut på å simulere opprykksprosessen ved at prosjektedeltakerne utformer en søknad om personlig opprykk. Søknaden blir så vurdert av en ekstern person som gir tilbakemelding på hvor mye hver enkelt mangler til opprykk. I alt 45 kvinner ved UiT har fått sine opprykkssøknader vurdert. Rice mener Opprykksprosjektet har avdekket svakheter ved opprykksprosessene generelt. Det lange svaret er at vi er inne på et enormt problem her. Mange opplever opprykksprosessen ved universitetet som uforutsigbar. Uansett hva slags instrukser vi gir, opplever vi at komitémedlemmene også bruker egne kvalitetskriterier, sier Rice. Nylig ble en reell søker ikke funnet kompetent av en komité, men komiteen viste til mangler som ikke var i instruksen. Vi gikk flere runder med komiteen, og de fant til slutt ut at hvis de forholdt seg til de faktiske kriteriene, var vedkommende kompetent likevel, sier han. Kilde: Nettstedet Kjønnsbalanse i forskning BEKYMRINGS- MELDINGER I TANN- HELSETJENESTEN En ny rapport viser at tannhelsepersonell for sjeldent melder fra til Barnevernet ved mistanke om overgrep og omsorgssvikt. Rapporten «Bekymringsmeldinger i tannhelsetjenesten» er utarbeidet av en ekstern arbeidsgruppe ledet av Anne Timenes Mathiesen og Nils Lunder ved Lillehammer tannklinikk på oppdrag fra Helsedirektoratet. Helsepersonell har opplysningsplikt til det kommunale barnevernet ved mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. - Det er grunn til å tro at denne plikten ikke overholdes fullt ut i tannhelsetjenesten, og at terskelen for å melde er høy, sier avdelingsdirektør Jon-Torgeir Lunke i Helsedirektoratet. Tannhelsetjenesten har en viktig rolle blant annet fordi de ser alle barn regelmessig gjennom hele oppveksten. Barneombudet anmodet i 2011 Helsedirektoratet om å vurdere nasjonale tiltak slik at tannhelsepersonell i alle fylker oppfyller sin opplysningsplikt. Rapporten vil nå bli sendt på høring til berørte parter. Helsedirektoratet vil deretter benytte innspillet fra prosjektgruppen i arbeidet med en veileder for tannhelsetjenester til barn og unge, som er i oppstartsfasen. Kilde: Helsedirektoratet UltraEZ En unik, langsomt frittslippende, 3% kaliumnitrat og 0.11 w/w natriumfluorid i en klebrig viskøs gel laget for å bruke i en individuell tilpasset skinne. UltraEz lindrer og forebygger ubehag, smerte fra rotsensibilitet, parodontale forhold, ising etter bleking og tannbørsteskader. Opalescence tannkrem Gavesett 1 Inneholder: 2 små tannkrem og 1 lipbalm, kr 100,- Gavesett 2 Inneholder: 2 store tannkrem og 1 lipbalm, kr 200,- Supertynne Plast tannstikkere Paro plasttannstikkere er ruglete med rund tupp, myk og elastisk. Kommer i praktisk forpakning. Sees på Nordental! Olivenhåndkrem En behagelig og skånsom håndkrem. Oliven-håndkrem + Lipbalm, Kr 100,- Benytt sjansen! Tilbudet gjelder kun på Nordental. Blek dine tenner trygt og sikkert med Opalescence Inneholder 4 x 1,2 ml Opalescence 10 % blekemateriale, Opalescence tannkrem og tannbørste. Kr 200,- (verdi kr 600,-). 32 no

18 STILLING LEDIG TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING 6.utgivelser per år Opplag 1200 eksemplarer Adresse: Lakkegata3, 7. etg. Boks 9202 Grønland, 0134 Oslo Tlf / Ingjerd Strøm Skreien Kari Røine Alfheimsgate 2A, 1707 Sarpsborg Tlf a Mob Lokalavd: Østfold Sonni McKenzie Margit Haslundsvei 4, 2614 Lillehammer Tlf p Mob Lokalavd: Oppland Ingjerd Strøm Skreien Linda Ludmann, NTpF Tlf a Kr 400 per år, utlandet kr 500 Format 4-farger Sort 1/ / / / Bakside 8500 Ved innrykk av tre helsides annonser per år gis fem prosent rabatt. Ved innrykk av seks helsides annonser per år gis 10 prosent rabatt. Kun stillingsannonser i svart/hvitt. Annonser må varsles to dager før materiellfrist! Utgivelsesplan s.2. Digitalt per post på cd eller per e-post, merket Tannstikka + aktuelt nummer. Merkur-Trykk AS Grep-Vapro AS, Bedriftsvn. 92, 3735 Skien Norsk Tannpleierforenings styre Waage tannlegesenter er en etablert, moderne klinikk i nye lokaler på klepp. Vi har en variert arbeidsdag og utfører alle typer av tannbehandling. Teamet vårt består av 3 tannleger og 5 tannhelsesekretærer. TANN- PLEIER søkes til 100% stilling. Søknad sendes til: Waage Tannlegesenter Kjøpmannsbrotet 5, 4352 Kleppe, tlf eller til e-post, TANNPLEIER.NO Ledige stillinger finner du også på nettsiden til NTpF, tannpleier.no. TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF LEDIGE STILLINGER Alle våre ledige stillinger i Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF annonseres på Lakkegt. 3, 7.etg. P.b Grønland, 0134 Oslo, Tlf / (kl.9-15), Kontonr: Hilde Aga Kverndalsgata 2 A, 3717 Skien Tlf a (tirs-tors) Tlf p Mob (hjemmekontor fredager) Lokalavdeling: Telemark Karin Johnsen tlf p tlf a Ragnar Håkstad tlf p tlf a Kristin Iversen tlf p tlf a Kirsten Karlsen p Gerd Reve Veungsdalsvn. 18, 3615 Kongsberg Tlf p Tlf a Mob Lokalavdeling: Buskerud Anne-Mai Nilssen Postboks 592, 9256 Tromsø Tlf a Mob Lokalavdeling: Troms NTpFs lokalavdelingsledere 2011 Christina Susegg tlf p Marianne Sætervik Rudi tlf p tlf a Mona Nilsen tlf p tlf a Bente Bakke tlf p tlf a / Sølvi Hanssen Postboks Surnadal Tlf a Mob Lokalavdeling: Møre og Romsdal Line Schrøder Karlsen Tunveien 10, 1890 Rakkestad Tel a Mobil Lokalavdeling: Østfold Monica Håland Flathauggate 40, 5523 haugesund tlf p tlf a / Marit Brynjulfsen tlf p: tlf a: Ruth Ingeborg Halvorsen tlf p Rita Hogefeld Islandsbotn, 9303 Silsand Tel a Mobil Lokalavdeling: Troms Kristin Holtan Saga tlf a tlf p Fi Emilie Långsjø tlf p Berit Retting tlf. p gmail.com Line Kalland tlf p tlf a Anne-Mai Nilssen tlf p Hilde Aga Kverndalsgata 2 A, 3717 Skien Tlf a (tirs-tors) Tlf p Mob (hjemmekontor fredager) Lokalavdeling: Telemark Hanne Løken tlf p tlf a Anne Kristin Svanæs tlf p tlf a / Sofia Resander tlf p tlf a

19 NO/LI/ % ALKOHOL NYE LISTERINE ZERO: MILDERE SMAK OG UTEN ALKOHOL Reduserer bakteriene som gir plakk, og beskytter tannkjøttet. Med høyt fluoropptak¹ som reparerer og styrker emaljen og beskytter mot hull. Nå uten alkohol det gir en mildere smak. I en undersøkelse sa 72 % av pasientene at smaken nå var «nesten helt perfekt» (n=150).² ¹Jf. studier utført av Johnson & Johnson, ²Jf. studier utført av Johnson & Johnson, 45348

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Appendix I. Appendix

Appendix I. Appendix Appendix I Appendix I Kort nr. 1 Egne tenner MUNNSTELL - daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Fjern større matrester. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs tannkjøttet på utside

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene. 1. LEGEMIDLETS NAVN Corsodyl 2 mg/ml munnskyllevæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 2 mg klorheksidindiglukonat For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

«God tannhelse er god omsorg»

«God tannhelse er god omsorg» «God tannhelse er god omsorg» Et Frie Midler-prosjekt i Kvæfjord kommune, Husby sykehjem 2015 Vårkonferansen 10.mars 2016 Bakgrunn for prosjektet Flere eldre med noen eller alle egne tenner økte utfordringer

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Tannhelseundervisning. Tannhelsetjenesten i Vestfold

Tannhelseundervisning. Tannhelsetjenesten i Vestfold Tannhelseundervisning Tannhelsetjenesten i Vestfold Prioriterte grupper A. Barn og ungdom fra 0-18 år B. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon C. Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

Tannhelsetilbod til rusmisbrukarar

Tannhelsetilbod til rusmisbrukarar Ein tydeleg medspelar Tannhelsetilbod til rusmisbrukarar Prosedyrar for samarbeid mellom tannhelsetenesta og kommunal rusomsorg/nav om tannhelsetilbodet til rusmiddelmisbrukarar under kommunal omsorg.

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

V.3.0. Moduloversikt. Norsk

V.3.0. Moduloversikt. Norsk V.3.0 Moduloversikt Norsk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse: 2 Faglige moduler: After: 3 Bleking: 3 Broer: 4 Børsteskader: 4 Dårlig ånde: 5 Gingivitt: 5 Graviditet og munnhygiene: 6 Graviditet og

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis

Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis Samarbeidsprosjekt fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Østfold og Peer Gynt Helsehus. Foregått i tidsrommet 01.01.- 01.10.2013 Munnstellprosjekt Moss

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem Informasjon til pasient og pårørende ved Mandal Sykehjem Velkommen Vi ønsker deg velkommen til Mandal sykehjem, og håper du vil trives her. Sykehjemmets hovedmålsetting er å gi tilpasset tilbud, når det

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Ernæring med ØNH kreft. Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud

Ernæring med ØNH kreft. Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud Ernæring med ØNH kreft Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud OM ØNH kreft 500-600 nye tilfeller i Norge hvert år (Sverige 1000, Danmark 1600) Tall fra Kreftregistret 2009:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle

Detaljer

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling Innføring i oralmotorikk gjennom sikling PTØ-foreningen 2. april 2011 Pamela Åsten logoped Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Dagens program Spytt og sikling- hva er det? Undersøkelse av sikling Behandlingsalternativer

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER. Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle

MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER. Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle DISPOSISJON Bakgrunn, to prosedyrer Kunnskapsbasert praksis Prosess Evidenskravet Utstyr Gjennomføring

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Epilepsi og tannhelse

Epilepsi og tannhelse S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene

Detaljer

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK Engerdal kommune Pleie og omsorg 1 Innhold Innledning Beskrivelse Meny uke 38 Bilder av middager i uke 38 Miljø bilder Inn på Tunet bilder Til slutt 2 Innledning Engerdal kommune

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

Nye krav til digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren Fokus: Samhandlingsreformen. Sesjonsleiar

Nye krav til digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren Fokus: Samhandlingsreformen. Sesjonsleiar Nye krav til digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren Fokus: Samhandlingsreformen Sesjonsleiar Førsteamanuensis Grete Netteland, HSF Arrangør: Knutepunkt for digital kompetanse i forvaltninga helse

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO»

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» Notat som vedlegg til evalueringsrapport; kommunestyre 31.10.2013 BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» 2013. «Bedre kommune.no» er en standardisert brukerundersøkelse i KS 1 regi, som benyttes av samtlige

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Når blir vi eldre?

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Tannhelse og barnevern, samhandling til beste for barnet.

Tannhelse og barnevern, samhandling til beste for barnet. UNIVERSITETET I BERGEN HEMIL-senteret Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil Tannhelse og barnevern, samhandling til beste for barnet. NTpF 22.05. 2014 Ingfrid Vaksdal Brattabø,

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Ta regien på refleksjonen

Ta regien på refleksjonen Veileder for rollespill Ta regien på refleksjonen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association og Local and Regional Authorities Del 1 Veileder til rollespillet «Drama skaper en trygg arena

Detaljer