Ytre Miljø i D/V. Astrid Skrindo Klima og miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Transkript

1 Ytre Miljø i D/V Astrid Skrindo Klima og miljøseksjonen, Vegdirektoratet

2 Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger og Statens vegvesens svar Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter

3 Christian IV ( ) Der skal byen ligge : Christiania, Christiansand, Konnigsberg Christian IV s lov 1604 Bøndene skal vedlikeholde vegene Kongens menn skal vise hvordan: Fogd Sorenskriver Lensmann

4 Hva vil Kongen: Instruks Instruks for Statens vegvesen Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 15. mars 2011 med hjemmel i veglov 21. juni 1963 nr første ledd og 10 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 27. mai 2005 nr Organisering Statens vegvesen er et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet. Driftsenhetene Vegdirektoratet og regionvegkontorene utgjør til sammen Statens vegvesen. Vegdirektoratet er den sentrale enheten i Statens vegvesen. Vegdirektoratet ledes av en vegdirektør som har styringsansvaret og er sjef for Statens vegvesen. Regionvegkontoret, under ledelse av regionvegsjefen, hører under fylkeskommunen i fylkesvegsaker, ellers under Vegdirektoratet. Regionvegsjefen i Region nord er ansvarlig for etatens oppgaver på Svalbard. 2 Formål og avgrensning Statens vegvesen skal arbeide for et sikkert, miljøvennlig, effektivt og universelt utformet transportsystem for å dekke samfunnets behov for transport og fremme regional utvikling. I samsvar med gjeldende rammebetingelser skal Statens vegvesen ivareta ansvar for riksveger, riksvegferjeforbindelser og vegtransport. Statens vegvesen har ansvar for en kompetent og effektiv felles vegadministrasjon i samsvar med veglov 10. Statens vegvesen har et samlet ansvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele vegtransportsystemet (sektoransvar), herunder delansvar på miljøområdet og for fagkompetanse på helhetlig bypolitikk og kollektivtransport. Sektoransvar innebærer også å bidra til at det blir utviklet ny kunnskap og bidra til at utdanningsinstitusjonene gjennomfører programmer som sikrer faglig kvalitet og rekruttering til sektoren.

5 Hva vil Kongen: Lover og forskrifter Forurensningsloven + forskriften Gjør det på en ren måte, uten å bråke, uten å slippe ut farlige stoffer og uten å bruke gift Næringsmiddelloven Gjør det uten å grise i matfatet eller drikkevannet Produktkontroll-loven Gjør det med det produktet/kjemikaliet som skader miljøet minst Naboloven Gjør det slik at det ikke blir dyrt for naboen Naturmangfoldloven Ikke gjør det i vernede områder. Overalt ellers: Gjør det kunnskapsbasert og hensynsfullt, bruk føre var-prinsippet. Vannforskriften Gjør det i samarbeid med andre og reparer gamle synder Kulturminneloven Gjør det uten å ødelegge kulturarven

6 Hva vil Kongen de neste 12 årene? Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser

7 Sektorenes selvstendige miljøansvar Statens miljøvernpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. skal ha oversikt over miljøvirkningene av virksomheten i sektoren. har selv ansvaret for å gjennomføre tiltak innenfor eget ansvarsområde. har ansvar for rapportering om miljø-utviklingen i sektoren, og om effekter og kostnader av gjennomførte tiltak.

8 R760 (Styring av vegprosjekter) Alle driftskontrakter skal ha en YM-koordinator. Dette kan være enten Byggeleder eller en utpekt person. YM-koordinatores ansvar (9.4): gjennomføre risikovurdering ved utarbeidelse av YMplanen påpeke kjente risikoforhold som er spesielle for den konkrete kontrakten, vurdere kritisk nivå påde enkelte forholdene, og angi tiltak for de mest kritiske forholdene sørge for at YM-planen er oppdatert til enhver tid følge opp YM krav i kontrakt Alle prosjekter skal ha en Ytre miljøplan før konkurransegrunnlaget lages. Tiltakene fra YM-planen skal inn i konkurransegrunnlaget

9 YM-planen følger hele livsløpet YM-planen endres fra fase til fase, alle miljøtiltak skal tas inn i konkurranse-grunnlaget i den fasen prosjektet er i Gamle veger har ikke YM-plan, må lages til driftskontraktene

10 YM-planmal og veileder Alt ligger her: at/veg/byggherre/styring+av+vegpro sjekter/hms/ytre+milj%c3%b8 YM-planmal YM-veileder Miljørisken + mer for eksempel undervisningsopplegg Systemet ligger hos HMS og kvalitetsstaben på Vegavdelingen.

11 Store ord i overordnede dokumenter Konkretiseres og siles i miljømål, styringssystem og håndbøker Samles i ytre miljø-planer Fokuseres i konkurransegrunnlag og kontrakter (lokale forhold) Fungerer! Kontrakten er nøkkelen! Kontrolleres! (her blir vi bedre!)

12 Lage YM-plan: hva skal beskrives? Oversikt over prosjektet (Kap 1 Prosj.) Hvem gjør hva (Kap 2 Organisering) Hvilke krav stilles (Kap 3) Hvor farlig er aktiviteten/inngrepet for miljøet? (Kap 3) Hva skal gjøres? (Kap 3) Når skal det gjøres? (Kap 4 Tids- og fremdriftsplan) Hvordan dokumenterer du at du har gjort det du skal? (Kap 5 Dokumentasjon) Vedlegg

13 Lage Ytre miljøplan Både prosess og dokument! Skaff deg kompetente medhjelpere! Det er din jobb å stille spørsmålene, de andre vet svarene! Ikke slik!

14 Noen hjelpemidler: I Vedleggene til YM-planmalen: Tiltaksplan for forurensede masser dersom tidligere utredet Miljøoppfølgingsprogram som vannprøver Svartelistede og rødlistede arter eller artsrike vegkanter (gjerne kart) Kart over områder i forbindelse med bruk av plantevernmidler Miljørisken Byggherrens kontrollplan for ytre miljø Reguleringsplan Avfallsplan Fylkesmannen godkjenning for utslipp Byggherrens miljøsaneringsplan Rigg- og marksikringsplan Økologisk vurdering, fremmede skadelige arter - beskrivelse Regional ressurs kan trolig bistå med: o Saltkart/miljøsonekart o Allékartlegging o Naturbase: naturvernområder, viktige naturtyper osv o Artsdatabanken sine naturdatabaser o Verneplan forvaltningsplaner/skjøtselsplaner o Skjøtselsplaner vegetasjon o Reguleringsbestemmelser (for eksempel støy, tunnelvask) o Driftsinstrukser rensebasseng o Forvaltningsplan/tiltaksliste Vannforskriften o Sikkert mer!

15 Summeoppgave ca 2 og 2 Hvilke miljøutfordringer er aktuelle i din kontrakt? Hvordan vet du hvilke miljøkrav som stilles? Er det noen tema som er utfordrende?

16 Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger og Statens vegvesens svar Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter

17 10 miljøtemaer: Støy (Vibrasjoner) Luftforurensning Forurensning av jord og vann Landskapsbilde/bybilde Nærmiljø, byliv og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Energiforbruk Materialvalg og avfallshåndtering Naturressurser Foto SVV Foto SVV

18 Ca tonn: Salthøyde (granulat): 30 meter Salthøyde (blokk): meter Spilleflate 7100 m2, høyde til tak 23 meter Hvordan reagerer naturen på dette?

19

20 Foto SVV

21 Effekter på vegetasjon NaCl-skader Foto: Per Anker Pedersen

22 Foto SVV

23 Foto SVV

24

25 Grunnvann forurenset med avisingsvæske og redusert jern/mangan Foto SVV

26 Foto SVV

27 Mikroplast i vegstøv og andre plastutfordringer Mikroplast fra veg Klima og miljøseksjonen, Kjersti Wike Kronvall Foto: David Pettersen Eidsvoll, NIVA Illustrasjon: Jon Opseth, Statens vegvesen

28 Hvordan har vi jobbet? Litteratursammenstilling Samarbeid med Miljødirektoratet Oppdrag fra KLD 1) Virkemidler for økt veivask og 2) Renseløsninger for overvann Utredning i forarbeidet til neste NTP Workshop NIVA: oppsummering av de viktigste funnene knyttet til mikroplast i vegstøv og forslag til FoU Sesjon på Teknologidagene Forprosjekt avsluttes Jon Opseth

29 Avgrensninger Mikroplast i vegstøv Andre kilder til plast fra veganlegg: Brøytestikker i plast Armeringsfiber i plast fra sprøytebetong (erstattet med stålfiber) Tennsystemer og skyteledninger i sprengsteinmasser Plastbaserte materialer som isopor, skum, plastfolie og presenninger, foringsrør, rørledninger etc. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

30 Bildekkslitasje er estimert å være den største enkeltkilden til mikroplast Hypotese om at kjøring i urbane områder resulterer i høyere utslipp enn rurale områder og motorveier Betydelig gap mellom estimert utslipp og det som måles Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

31

32 Vandringshinder og utbedring

33 «Frie fiskeveger» Statens vegvesens rapport 459,

34 Rekkefølgen i grøntskjøtslen -Hanne tar dette grundig! A)Kartlegg de ulike elementene som skal ha skjøtsel B) Avgjør hvilke områder som skal ha de ulike skjøtselsrutinene C)Bestill jobben D)Kontroller at jobben blir gjort E) Erfaringsoverføring

35 Naturlik (n) Parklik (p)

36 Ryddig av trær og skog, busker, kratt Hva kan stå og hva må ned? Regler for VEGENS FRIE ROM Ikke glem at naboen trolig eier og/eller har et sterkt forhold til treet 38

37 Rydding o.l. forts. Krattet blir SÅ høyt etter kun kort tid hvis det ikke tilrettelegges for kantklipp der skogen ryddes 39

38 Fremmede skadelige arter - mer enn grøntskjøtsel! Foto: A Skrindo Foto: Tore Felin Foto: I Solfjeld 40

39 B) Parkslirekne 41

40 Hurra! Den er borte. Eller er den det? 42

41 Kartlegger artsrike vegkanter for å ivareta rødlista arter og stort artsmangfold 43

42

43 Plantevernmidler Rødlistearter Fremmede arter Gyteperioder + vegetasjon & sikkerhet

44 KULTURMINNER!

45 1999 og 2011 Anmeldt for brudd på kulturminneloven

46 STØY

47

48 Luftkvalitet

49 Hva er viktig: God kunnskap Godt system Tydelige miljømål Tydelige tiltak inn i kontrakten som kan prises Viktigst av alt er gode folk: finn et speil!