Nasjonale kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer i helse- og omsorgstjenesten.

Transkript

1 Nasjonale kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer i helse- og omsorgstjenesten Mario Gaarder, Seniorrådgiver

2 Disposisjon Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet en kort introduksjon Hva er status for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet i dag? Når, hvor og hvordan publiserer vi kvalitetsindikatorene? Hvordan utvikler vi nye kvalitetsindikatorer? Hvilke utviklingsmuligheter ser vi? Diskusjon / tilbakemeldinger - bruttoliste

3 En kvalitetsindikator er et indirekte mål - en pekepinn - som sier noe om kvaliteten på det området som måles 3

4 Det nasjonale kvalitetsindikator-systemet en kort introduksjon Lovverket Instruks og tildelingsbrev fra HOD Helsedirektoratets strategi Handlingsplan Rammeverk

5 Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet en kort introduksjon Rammeverket

6 Nasjonalt system for kvalitetsindikatorer Tjenester av god kvalitet Visjon Målgrupper og formål Dimensjoner Fokusområder Eksempel på indikatorer Vise kvalitet i en helse- og omsorgstjeneste i utvikling Brukere kvalifiserte og informerte valg Ledere og eiere styringsgrunnlag og følge-med arbeid Virkningsfulle Trygge og sikre Involvere bruker Samordnet og preget av kontinuitet Effekt av behandling Mortalitet Funksjonsforbedring Krav til informasjon Pasientsikkerhet Implementert retn. linjer Tilgjengelig informasjon Brukerundersøkelser Brukermedvirkning Helhetlig pasientforløp Samhandling Overlevelse etter kreft Helsepersonell lokal kvalitetsforbedring Sykehusinfeksjoner, epikrisetid Brukerundersøkelser Pakkeforløp Reinnleggelse Politisk ledelse nasjonal prioritering Utnytte ressurser Forebygging Koordinering Tilgjengelig kapasitet Allmennheten demokrati åpenhet og informasjon Tilgjengelig og rettferdig fordelt Tilgang på tjenester Fordeling av tjenester

7 Krav og mål til nasjonale kvalitetsindikatorer Betydningsfull Vitenskapelig begrunnet Nyttige Gjennomførbare Publiseres jevnlig Stru ktur Pros ess Res ultat Rammer og ressurse r, kompeta nse, tilgjengel Aktivitete ig utstyr Eks r i Legetim pasientfo er rløpet per Eks: beboer pr ventetid, uke i sykehje vurderin m g av svelgfun Komplik ksjon hos asjoner pasiente og reinnleggel med r hjernesla se Pasienttil g fredshet Helsege vinst Overleve lse Generell fakta og helsestatistikk 7

8 Hva er status for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet i dag?

9 Når, hvor og hvordan publiserer vi kvalitetsindikatorene?

10 Når, hvor og hvordan publiserer vi kvalitetsindikatorene? Før hver publisering: Mottar data Kvalitets sikrer data Leser inn data i vårt system Setter opp visning Forankringsmøter «Alle» får tilsendt en ppt ca 7 dager før publisering Publisering på helsenorge.no

11 Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem Definisjon: Andel beboere ( 67 år eller eldre) på langtidsopphold på institusjon som har fått legemiddelgjennomgang i løpet av siste 12 månede. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2017 hadde 49,0 prosent av beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene. Oslo hadde høyest andel som hadde hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene på 79,9 prosent. Nord-Trøndelag hadde lavest andel som hadde hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene på 27,9 prosent. På landsbasis i 2017 var andelen beboere (67 år og eldre) som ikke har hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene på 3,0 prosent, mens andelen hvor legemiddelgjennomgang ikke har vært relevant var på 0,4 prosent. Andelen uten rapportering om legemiddelgjennomgang var på 47,7 prosent i I 2016 var andelen på 24,7 prosent. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre 2) Tall for behandlingsstedet er fjernet for å øke anonymisering av dataene. Antall pasienter for en eller flere variabler er mindre 11 enn eller lik 5.

12 Når, hvor og hvordan publiserer vi kvalitetsindikatorene? Helsenorge.no

13 Når, hvor og hvordan publiserer vi kvalitetsindikatorene? Helsenorge.no

14 Hvordan utvikler vi nye kvalitetsindikatorer? Far better an approximate answer to the right question, which is often vague, than an exact answer to the wrong question, which can always be made precise. (John Tukey, 1962) Goals Gone Wild: The Systematic Side Effects of Over-Prescribing Goal Setting by Lisa D. Ordóñez, Maurice E. Schweitzer, Adam D. Galinsky and Max H. Bazerman

15 Hvordan utvikler vi nye kvalitetsindikatorer? Initiativ til nye indikatorer Forslag til fagområder kan komme fra Politisk ledelse Helsetjenesten Kvalitetsregistre Brukere Nasjonale retningslinjer og veiledere (nyutvikling /revisjon) Forskrifter på et bestemt område Områder må prioriteres praktisk (ressurser) og faglig (Planlegge)

16 Hvordan utvikler vi nye kvalitetsindikatorer? Relevans Datakvalitet /reliabilitet Validitet / spesifisitet Sensitivitet Målsetting (Utvilke / teste) Relevans. Hvem er indikatoren viktig for? Hvorfor er indikatoren viktig? Datakvalitet / reliabilitet Finnes dataene vi trenger? Hvor god er dekningsgraden? Hvor enhetlig er rapportering /koding på området? Validitet /spesifisitet Får vi svar på det vi lurer på hvis vi måler dette? Måler vi tilstrekkelig andel av populasjonen? / Fanges de relevante tilfellene opp av indikatoren? Senisitiviet Fanger vi opp relevante endringer i tjenesten? Er en endring i resultat en endring i kvalitet? Målsetting Finnes det et definert resultatmål?

17 Hvordan utvikler vi nye kvalitetsindikatorer? Endelige data bestilles fra dataleverandører og det etableres avtaler om publisering og fremtidige dataleveranser Utviklingsprosessen Når resultatene foreligger, publiseres nye indikatorer i tråd med etablerte rutiner for publisering: Kvalitetssikring av resultatene med dataleverandører og fagavdelingene i Helsedirektoratet Informasjon til, og koordinering med Helse- og omsorgsdepartementet om lansering av resultater Endelig beslutning om publisering blir forankret helt opp til direktør. (Innhente data/ publisere)

18 Hvilke utviklingsmuligheter ser vi? SAMDATA Spesialisthelsetjenesten inneholder analyser og styringsdata på utvikling og variasjon i spesialisthelsetjenesten. Omorganisering i Helsedirektoratet Kvalitetsindikatorene i samme avdeling som SAMDATA* Analysene omfatter ressursinnsats, ressursutnyttelse, kapasitet og bruk av tjenester innen somatisk behandling, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Formålet med analysenotatene er å beskrive utviklingen i ressurser og bruk av spesialisthelsetjenester og gi svar på sentrale helsepolitiske spørsmål. Analysenotater samt tall og grafer publiseres fortløpende.

19 Eksempel på SAMDATA web

20 Virkningsfulle Trygge og sikre Tilgjengelig og rettferdig fordelt Involvere bruker Samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressurser Kvalitet (NKI) Styring (SAMDATA)

21 Hvor skal vi? Integrere nasjonalt system for kvalitetsindikatorer og SAMDATA til en mer helhetlig beskrivelse av utvikling og uberettiget variasjon i helse- og omsorgstjenestene. Styringsdata og publisering samles og tilpasses bedre til brukerens behov Bedre prioritering av nye kvalitetsindikatorer Systematisk revisjon av NKI

22 Hva innebærer endringen? Data publiseres uten at det skrives artikler/oppsummeringer for alle indikatorer, men det skrives en mer samlet oppsummering for grupper av indikatorer, eller for utvalgte indikatorer (data må likevel kvalitetssikres). Beskrivelsene skal fokusere mer på en vurdering av utvikling og variasjon i målene på omåder, enn på enkeltindikatorer. Mer analyse knyttet til kvalitetsindikatorene (status, utvikling og variasjon). Årlig oppsummeringsrapport/statusrapport i september som oppsummerer både kvalitet, aktivitet, tilgjengelighet og ressursbruk. SAMDATA data organiseres som faste indikatorer på aktivitet, ressursbruk, osv.

23 Hovedmål: Forbedre det nasjonale systemet for styringsinformasjon og informasjon til brukerene: Integrert system for styringsinformasjon som gjør at vi følger med på de riktige og viktige tingene, og gjør det enkelt for brukeren å finne den informasjonen han/hun trenger.

24 Forslag Formål / begrunnelse 1. Journalnotat,l fastlege e1er legevaktskonsultasjon Andel legevaktskonsultasjoner hvor det blir sendt journalnotat,l fastlege e1er legevaktskonsultasjon. 2. Gjennomføring av ROS-analyse Når legevakten sist gjennomførte ROSanalyse. (risiko og sårbarhetsanalyse) 3. Samtrening mellom helsepersonell på legevakt og ambulanse i) Andel leger ved legevakten som har delta1 i aku1medisinsk samtrening med ambulanse siste 12 mnd. ii) Andel annet helsepersonell ved legevakten som har delta1 i aku1medisinsk samtrening med ambulanse siste 12 mnd. Relevans Hvem er indikatoren viktig for? Hvorfor er indikatoren viktig? Datakvalitet / reliabilitet Finnes dataene vi trenger? Hvor god er dekningsgraden? Hvor enhetlig er rapportering /koding på området? 4. Sykebesøk ujørt på legevakt Antall sykebesøk per innbygger i kommunen 5. Tilgang på tolketjenester på legevakt Om legevakten har avtale om,lgang,l døgnkon,nuerlig aku1 tolketjeneste. 6. Tilgjengelig legevaktlege på dag,d Om kommunen har minst en lege utstyrt og,lgjengelig for utrykning,lgjengelig på dag,d som er utstyrt på en måte som muliggjør utrykning,l aku1medisinske pasienter. Validitet /spesifisitet Får vi svar på det vi lurer på hvis vi måler dette? Måler vi tilstrekkelig andel av populasjonen? Senisitiviet Fanger vi opp relevante endringer i tjenesten? Er en endring i resultat en endring i kvalitet? Målsetting Finnes det et definert resultatmål? 7. Triagering av oppmø1e pasienter på legevakt Om legevakten har system for triangering av oppmø1e pasienter på legevakten. 8. Utrykninger på rød respons Antall utrykninger av legevakt i kommunen per innbygger. Helsedirektoratet 24

25 9. Kjønn og aldersstandardisert rate for antall personer som har benyttet fastlege eller legevakt i løpet av et år Årlig bruk av fastlege i befolkningen bør være høy 17. Andel av de med diabetes type II hos fastlege som også fikk målt HbA1C hos fastlege (takst 709), Gjelder befolkningen 40 år. Regulering av blodsukker er viktig for diabetes-pasienter Andel konsultasjoner hos legevakt mellom kl 8 og 15 for befolkningen totalt 11. Andel konsultasjoner hos legevakt mellom kl 8 og 15 blant eldre 12. Antall innleggelser med astma og kols per innbyggere. Gjelder befolkningen 40 år. 13. Antall innleggelser med hjertesvikt per innbyggere Dersom mange (høy andel) oppsøker legevakt i fastlegens åpningstid, kan det indikere utfordringer med å få innpass hos fastlegen Dersom mange (høy andel) oppsøker legevakt i fastlegens åpningstid, kan det indikere utfordringer med å få innpass hos fastlegen General Practice Quality Indicators OECD. Astma og KOLS følges opp i primærhelsetjenesten. God kontroll gir færre innleggelser. General Practice Quality Indicators OECD. God oppfølging fra primærhelsetjenesten skal redusere omfanget av innleggelser. 14. Antall innleggelser med diabetes 2 per General Practice Quality Indicators OECD. God oppfølging fra innbyggere. Gjelder befolkningen primærhelsetjenesten skal redusere omfanget av innleggelser. 40 år. 15. Andel utskrivninger av kols-pasienter Nasjonal retningslinje for KOLS (IS-2029): I prioriterte fra sykehus med konsultasjon hos fastlege anbefalinger for allmennlegene står: innen 4 uker Oppfølgingsrutiner hos allmennlege: Minst en gang i året ved stabil mild til moderat kols. Minst to ganger årlig ved stabil alvorlig kols. Innen fire uker etter sykehusinnleggelser. 18. Antall uttak av antibiotika per 1000 innbyggere? Mål om redusert antibiotikabruk. General Practice Quality Indicators OECD 19. Andel med smalspektret antibiotika Mål om redusert bruk av bredspektret antibiotika. General Practice Quality Indicators OECD 20. Gjennomsnittlig antall leger per fastlegehjemmel gjennom året At innbyggerne skal ha en lege å forholde seg til (stabilitet i tjenesten) 21. Andel lister uten lege Andel av listene i en kommune som er uten fast lege 22. Andel personer med psykisk utviklingshemming med legemiddelgjennomgang hos fastlege 23. Andel personer med psyksisk utviklingshemming med helsekontroll hos fastlege 24. Andel hjemmeboende personer med demens med legemiddelgjennomgang hos fastlege 25. Andel hjemmeboende personer med demens med helsekontroll hos fastlege 26. Andel personer med utviklingshemming som har vært hos fastlege siste år 27. Andel personer med demensdiagnose som har vært hos fastlege siste år Personer med utviklingshemming bruker flere legemidler enn andre pasientgrupper og mange kan ikke selv rapportere om effekt av legemidlene de bruker. (...) En legemiddelgjennomgang kan være et svært godt tiltak for å optimalisere og kvalitetssikre legemiddelbehandlingen til personer med utviklingshemming. Kilde: Hdir er i ferd med å utvikle ny faglig retningslinje som vil anbefale årlig kontroll hos fastlege. Fastlegen skal ifølge fastlegeforskriften 25 vurdere å gjennomføre legemiddelgjennomganger for pasienter som bruker fire legemidler eller mer, eller når dette ansees nødvendig. Før det gjennomføres legemiddelgjennomgang må det være foretatt legemiddelsamstemming. Fra Nasjonal faglig retningslinje om demens, pkt. 15. Fra Nasjonal faglig retningslinje om demens, pkt : Fastlegen bør følge opp pasienten med demenssykdom minst hver måned1, og oftere ved behov. Alle med utviklingshemming bør benytte fastlege hvert år Alle med demensdiagnose bør benytte fastlege hvert år 16. Andel av pasienter med KOLS hos fastlege som også fikk utført spirometri hos fastlege (takst 507c). Gjelder befolkningen 40 år 28. Andel hjemmeboende over 80 år med helsetjenester i hjemmet som har hatt legemiddelgjennomgang hos fastlege Fastlegen skal ifølge fastlegeforskriften 25 vurdere å gjennomføre legemiddelgjennomganger for pasienter som bruker fire legemidler eller mer, eller når dette ansees nødvendig. eller for spesifikke pasientgrupper som har større behov samhandling 29. Andel fastlegekontakter som er Tverrfaglig samarbeid kan ta mange former og være en indikasjon på samhandlingstakster (enten i alt, eller for omfanget av kontakt med både kommunale omsorgstjenester, spesifikke diagnosegrupper) spesialisthelsetjenesten og også NAV. Indikatoren kan være generell, Helsedirektoratet for 25 på tvers av tjenester. Indikatoren kan identifisere kommuner hvor fastleger i mindre grad samarbeider tverrfaglig med andre.

26 Oversikt over eksisterende indikatorer pr februar 2019 (Vedlegg)

27 Oversikt over nasjonale kvalitetsindikatorer per (177) side 1 Område AMK AMK AMK Navn (ihht definisjon) Vellykket gjenopplivning etter hjertestans Hjerte-lunge-redning før ambulansen kommer frem til en hjertestans Tid fra AMK varsles til ambulanse er på hendelsessted AMK Svartid medisinsk nødnummer 113 Diabetes Diabetes 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 30-dagers overlevelse sykehusinnleggelse uansett årsak Re-innleggelse av eldre pasienter 30 dager etter utskrivning fra innleggelse for astma/kols Re-innleggelse av eldre pasienter 30 dager etter utskrivning fra innleggelse for hjerneslag Re-innleggelse av eldre pasienter 30 dager etter utskriving fra innleggelse for lungebetennelse Re-innleggelse av eldre pasienter 30 dager etter utskriving fra innleggelse for hjertesvikt Re-innleggelse av eldre pasienter 30 dager etter utskriving fra innleggelse for brudd Behandlet i slagenhet etter akutt hjerneslag Blodfortynnende behandling etter hjerneinfarkt hos pasienter med atrieflimmer Trombolysebehandling av hjerneinfarkt innen 40 minutter Blodpropphemmende behandling etter hjerneslag som skyldes blodpropp Vurdering og testing av svelgefunksjon etter hjerneslag. Lipidsenkende behandling etter hjerneinfarkt. Blodtrykksbehandling etter hjerneslag Invasiv utredning ved hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG Trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen Hoftebrudd operert innen henholdsvis 24 timer og 48 timer Barnediabetes: Alvorlige akutte komplikasjoner Barnediabetes: Nyrefunksjon 27

28 Oversikt over nasjonale kvalitetsindikatorer per (177) side 2 Graviditet og fødsel Brukererfaringer med fødsel og barsel Graviditet og fødsel Fødselsrifter grad 3 og 4 Graviditet og fødsel Graviditet og fødsel Graviditet og fødsel Graviditet og fødsel Graviditet og fødsel Graviditet og fødsel Graviditet og fødsel Graviditet og fødsel Hjerte- karsykdommer Hjerte- karsykdommer Hjerte- karsykdommer Hjerte- karsykdommer Infeksjon Infeksjon Infeksjon Infeksjon Infeksjon Infeksjon Infeksjon Infeksjon Infeksjon Infeksjon Infeksjon Infeksjon Dødelighet i nyfødtperioden Tilstand nyfødte barn Keisersnitt Fødsler uten større inngrep og komplikasjoner Dødfødte barn Igangsetting av fødsel Ristimulering under fødsel Selvbestemt abort gjennomført medikamentelt eller kirurgisk Legemiddelbehandling i tråd med nasjonale retningslinjer etter operasjon for innsnevring av halspulsåren (carotisstenose) Legemiddelbehandling i tråd med nasjonale retningslinjer etter operasjon for utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme) Legemiddelbehandling i tråd med nasjonale retningslinjer etter operasjon for trange blodårer til beina (åreforkalkning) Tid fra symptom til behandling av åreforkalkning i halspulsåren (symptomatisk carotisstenose) Prevalens av sykehusinfeksjoner Oppfølging av infeksjonsstatus 30 dager etter utført aortakoronar bypass Oppfølging av infeksjonsstatus 30 dager etter innsetting av hemiprotese (hofte) Oppfølging av infeksjonsstatus 30 dager etter innsettelse av totalprotese i hofte Oppfølging av infeksjonsstatus 30 dager etter keisersnitt Oppfølging av infeksjonsstatus 30 dager etter inngrep i tykktarmen (koloninngrep) Oppfølging av infeksjonsstatus 30 dager etter fjerning av galleblære (kolecystektomi) Dype og organ/hulrominfeksjoner etter aortakoronar bypass Dype og organ/hulrominfeksjoner etter innsetting av totaltprotese (hofte) Dype og organ/hulrominfeksjoner etter innsetting av hemiprotese (hofte) Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter fjerning av galleblære (kolecystektomi) Dype og organ/hulrominfeksjoner etter keisersnitt 28

29 5 års overlevelse etter brystkreft Oversikt over nasjonale kvalitetsindikatorer per (177) side 3 Re-innleggelse etter 30 dager per kommune Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder Mottakere av habilitering og rehabilitering i hjemmet med individuell plan Mottakere av habilitering og rehabilitering på institusjon med individuell plan Hjelpe til reise til og fra arbeid og utdanning Hjelpe til reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter Bistand til å delta i arbeid og utdanning Bistand til å delta i kultur, organisasjonsarbeid og fritid Ventetid på dagaktivitetstilbud Ventetid på støttekontakt Ventetid på sykehjemsplass Ventetid på hjemmetjenester Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem Oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem Oppfølging av ernæring hos hjemmeboende Legetimer per beboer i sykehjem Andel personell med fagutdanning i pleie og omsorgstjenesten Andel brukertilpassede plasser i enerom med bad/wc Andel egenmeldt og legemeldt sykefravær blant ansatte i pleie og omsorgstjenesten Dagaktivitetstilbud hos personer med psykisk utviklingshemming Dagaktivitetstilbud hos personer med demens og/eller stor kognitiv svikt 5 års overlevelse etter tykktarmskreft 5 års overlevelse etter endetarmskreft 5 års overlevelse etter lungekreft 29

30 Oversikt over nasjonale kvalitetsindikatorer per (177) side 4 Legemidler Legemidler Legemidler Legemidler Gjennomføring av Pakkeforløp for eggstokkreft innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Primær leverkreft innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Galleveiskreft innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Skjoldbruskkjertelkreft innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for hos barn innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Hjernekreft innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Metastaser med ukjent utgangspunkt innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Nevroendokrine svulster innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Føflekkreft innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Peniskreft innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Bukspyttkjertelkreft innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Myelomatose innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Akutt leukemi og høyrisiko myelodysplasi innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Kronisk lymfatisk leukemi innen maksimal anbefalt forløpstid Gjennomføring av Pakkeforløp for Sarkom innen maksimal anbefalt forløpstid Nye kreftpasienter i Pakkeforløp for alle 24 kreftformer Pakkeforløp for 26 organspesifikke kreftformer Gjennomføring av Diagnostisk pakkeforløp innen maksimal anbefalt forløpstid 5 års relativ overlevelse etter høy-risiko prostatakreft Brystbevarende operasjon for kvinner diagnostisert med brystkreft Kurativ behandling av lungekreft Forekomst av antibiotikabehandling Antibiotikabehandling ved urinveisinfeksjoner hos kvinner mellom 20 og 79 år Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos befolkning mellom år Antibiotikabehandling hos barn mellom 0-9 år 30

31 Rusbehandling Fristbrudd for pasienter som står på venteliste i TSB Oversikt over nasjonale kvalitetsindikatorer per (177) side 5 Psykisk helse barn og unge Psykisk helse barn og unge Psykisk helse barn og unge Psykisk helse barn og unge Psykisk helse barn og unge Psykisk helse barn og unge Psykisk helse barn og unge Psykisk helse og rus Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Psykisk helse voksne Rusbehandling Rusbehandling Rusbehandling Rusbehandling Oppdaterte ventetider i Velg behandlingsted- Psykisk helsevern for barn og unge (0-18 år) Registrering av hovedtilstand, psykisk helsevern barn og unge Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes i PHBU Fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp i PHBU Fristbrudd for pasienter som står på venteliste i PHBU Barne- og ungdomsgarantien, andel vurdert innen 10 dager Barne- og ungdomsgarantien, andel startet helsehjelp innen 65 dager Pasienterfaringer fra døgnopphold i psykisk helsevern Fastlegers erfaring med distriktpsykiatriske sentre (DPS) Oppdaterte ventetider i Velg behandlingsted- Psykisk helsevern for voksne Registrering av hovedtilstand, psykisk helsevern voksne Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes i PHV Fristbrudd for pasienter som har påbegynt behandling i PHV Fristbrudd for pasienter som står på venteliste i PHV Brudd på vurderingsgarantien for pasienter i PHV Epikrisetid ved utskrivning fra døgnbehandling i PHV Individuell plan med diagnose schizofreni i psykisk helsevern for vokske (PHV) Kompletthet i dokumentasjon og rapportering av henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne Tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern for voksne Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid Pasienterfaringer med tverrfaglig spesialisert rusbehandling Oppdaterte ventetider i Velg behandlingsted- tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes i TSB Fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp i TSB 31

32 Oversikt over nasjonale kvalitetsindikatorer per (177) side 6 Sykehusopphold Sykehusopphold Sykehusopphold Sykehusopphold Sykehusopphold Sykehusopphold Sykehusopphold Sykehusopphold Sykehusopphold Sykehusopphold Sykehusopphold Tannhelse Tannhelse Tannhelse Tannhelse Tannhelse Tannhelse Pasienters erfaringer med sykehus Re-innleggelser av eldre pasienter Oppdaterte ventetider i Velg behandlingsted- somatisk helsetjeneste Strykninger av planlagte operasjoner Korridorpasienter Epikrisetid ved utskriving fra somatisk helsetjeneste Individuell plan for barnehabilitering Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes i somatisk helse Fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp i somatisk helse Fristbrudd for pasienter som står på venteliste i somatisk helse Brudd på vurderingsgarantien for pasienter i somatisk helse Antall innbyggere per tannlege Antall innbyggere per tannlegespesialist Antall innbyggere per tannpleier Tannhelsetilstand og kariesforekomst blant 5-åringer Tannhelsetilstand og kariesforekomst blant 12-åringer Tannhelsetilstand og kariesforekomst blant 18-åringer 32

33 Legetimer per beboer i sykehjem Definisjon: Gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med flest og færrest gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2017 var landsgjennomsnittet for legetimer per uke per beboer i sykehjem på 0,6 timer. Det er uendret fra Hordaland hadde høyest antall legetimer per beboer per uke på 0,7 timer. Sogn og Fjordane hadde lavest antall legetimer per beboer per uke på 0,4 timer. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt 33

34 Oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem Definisjon: Andel beboere ( 67 år eller eldre) på langtidsopphold på institusjon som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2017 hadde 43,3 prosent av beboere på sykehjem på 67 år og eldre blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av de siste 12 måneder. Av disse er 35,5 prosent i ernæringsmessig risiko for underernæring. Oslo hadde høyest andel eldre som hadde blitt vurdert for ernæringsmessig risiko på 75,7 prosent. Finnmark hadde lavest andel eldre som hadde blitt vurdert for ernæringsmessig risiko på 20,0 prosent. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommuner og fylker kan skyldes høy grad av underrapportering. I 2017 var landsgjennomsnittet for manglende rapportering på 51,8 prosent. I 2016 var denne andelen på 25,7 prosent. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre 2) Tall for behandlingsstedet er fjernet for å øke anonymisering av dataene. Antall pasienter for en eller flere variabler er mindre 34 enn eller lik 5.