Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer

Transkript

1 U n n t ta f o t n fe g i tl t e h Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer Oppdaterte resultater Avdeling statistikk, Sekretariat for Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

2 Innhold Nytt ved publiseringen 29. juni 2017 Overordnede resultater for alle områder Resultater på nye kvalitetsindikatorer Resultater på resten av kvalitetsindikatorene som publiseres 29. juni 2017 Oversikt over alle nasjonale kvalitetsindikatorer 2

3 Antall nasjonale kvalitetsindikatorer per 29. juni 2017 Totalt antall KI i NKI-systemet per Nye NKI Reviderte NKI NKI utfase Antall KI som publiseres Totalt antall KI i NKI-systemet per Somatisk helse generelle Somatisk helse fagspesifikke Psykisk helse og rus generelle Psykisk helse og rus fagspesifikk 6 6 Kommunale helse- og omsorgstjeneste 25 Legemidler 5 Akuttmedisinske tjenester 4 SUM

4 Nytt ved publisering juni 2017 Nye nasjonale kvalitetsindikatorer (3) Område Kommunale helse- og omsorgstjenester Kommunale helse- og omsorgstjenester Kommunale helse- og omsorgstjenester Navn på nasjonal kvalitetsindikator Type Publisering Dataleverandør Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem Prosess Årlig IPLOS Oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem Prosess Årlig IPLOS Oppfølging av ernæring hos hjemmeboende Prosess Årlig IPLOS 4

5 n U t a t n f o t n fe g i tl t e h Nye indikatorer innen kommunale helse og omsorgstjenester

6 Nye kommunale helse- og omsorgstjenester indikatorer, hovedtrekk: 57 % av sykehjemsbeboere hadde en legemiddelgjennomgang i løpet av siste 12 måneder. 50 % av sykehjemsbeboere (67 år og eldre) og 17 % av mottakere av helsetjenester i hjemmet (67 år og eldre) hadde en ernæringsmessig oppfølging i løpet av siste 12 måneder. Forsiktighet ved tolking pga. høy grad av manglende rapportering. 6

7 Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem Definisjon: Andel beboere ( 67 år eller eldre) på langtidsopphold på institusjon som har fått legemiddelgjennomgang i løpet av siste 12 månede. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 hadde 57,3 prosent av beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene. Oslo, fylke hadde høyest andel som hadde hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene på 75,5 prosent. Sør-Trøndelag hadde lavest andel som hadde hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene på 34,6 prosent. På landsbasis i 2016 var andelen beboere (67 år og eldre) som ikke har hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene på 15,4 prosent, mens andelen hvor legemiddelgjennomgang ikke har vært relevant var på 2,5 prosent. Andelen uten rapportering om legemiddelgjennomgang var på 24,7 prosent i Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre 2) Tall for behandlingsstedet er fjernet for å øke anonymisering av dataene. Antall pasienter for en eller flere variabler er mindre enn eller lik 5. 7

8 Oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem Definisjon: Andel beboere ( 67 år eller eldre) på langtidsopphold på institusjon som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 hadde 50,5 prosent av beboere på sykehjem på 67 år og eldre blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av de siste 12 måneder. Av disse er 36,1 prosent i ernæringsmessig risiko for underernæring. 70,7 prosent av de som er i risiko for underernæring har fått utarbeidet en ernæringsplan. Oslo hadde høyest andel eldre som hadde blitt vurdert for ernæringsmessig risiko på 78,1 prosent. Sør-Trøndelag hadde lavest andel eldre som hadde blitt vurdert for ernæringsmessig risiko på 17,9 prosent. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommuner og fylker kan skyldes høy grad av underrapportering. I 2016 var landsgjennomsnittet for manglende rapportering på 25,7 prosent. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre 2) Tall for behandlingsstedet er fjernet for å øke anonymisering av dataene. Antall pasienter for en eller flere variabler er mindre enn eller lik 5. 8

9 Oppfølging av ernæring hos hjemmeboende Definisjon: Andel personer (67 år eller eldre) som er mottakere av helsetjenester i hjemmet som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 hadde 16,7 prosent av hjemmeboende på 67 år og eldre som mottar helsetjenester i hjemmet blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av de siste 12 måneder. Av disse er 26,1 prosent i ernæringsmessig risiko for underernæring. 51,7 prosent av de som er i risiko for underernæring har fått utarbeidet en ernæringsplan. Troms hadde høyest andel eldre som hadde blitt vurdert for ernæringsmessig risiko på 29,1 prosent. Finnmark hadde lavest andel eldre som hadde blitt vurdert for ernæringsmessig risiko på 5,4 prosent. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommuner og fylker kan skyldes høy grad av underrapportering. I 2016 var landsgjennomsnittet for manglende rapportering på 31,5 prosent. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre 9

10 n U t a t n Tannhelse f o t n fe g i tl t e h

11 Tannhelse stadig færre med karieserfaring Et overordnet helsepolitisk mål er å redusere geografiske og sosiale ulikheter innen tannhelse Andel 18-åringer uten karieserfaring Andel 18-åringer med DMFT over Figuren viser andel 18 åringer med feilfrie tenner (DMFT=0) og 18 åringer med mange hull (DMFT=9). Kariessituasjonen hos 18-åringer har forbedret seg siden 2008 ved at andelen med mye hull har sunket. Andelen 18-åringer uten hull har økt mye siden Det er fremdeles store geografiske og sosiale ulikheter innen tannhelse. Finnmark har flest 18-åringer med mange hull og skårer høyest på SiC-indeksen som måler gjennomsnittlig DMFT på den tredjedel av gruppen 12-åringer med mest karies. Akershus og Hedmark har færrest 18-åringer med mange hull og Hedmark skårer også lavest på SiCindeksen. % 11

12 Gjennomsnittlig DMFT på 12-åringer med mest karies Andel 18-åringer undersøkt med DMFT over 9 Andel 18-åringer uten karieserfaring 12

13 Antall innbyggere per tannlegespesialistårsverk Antall innbyggere per tannpleierårsverk Antall innbyggere per tannlegeårsverk 13

14 Tanntilstand hos 12 åringer med mest karies Definisjon: SiC Index (Signifikant karies indeks): Gjennomsnitt DMFT (Decayed, Missing, Filled Teeth) på den tredjedel av 12-åringer med mest karies. Figuren viser historisk utvikling for landet og for de to fylkene som hadde høyest og lavest gjennomsnittlig antall i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 har den tredjedelen av 12-åringer med dårligst tanntilstand i gjennomsnitt 2,6 tenner med hull, fyllinger eller tenner som er trukket som følge av karies. I 2015 var antallet i gjennomsnitt 2,6 tenner. Gjennomsnittlig antall tenner med hull, fyllinger eller tenner som er trukket som følge av karies var høyest i Finnmark med 3,4 tenner. Gjennomsnittlig antall tenner med hull, fyllinger eller tenner som er trukket som følge av karies var lavest i Hedmark med 1,8 tenner. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Dimensjon av kvalitet: Utnytte ressurser 14

15 Andel undersøkte 18-åringer med dårligst tanntilstand Definisjon: Andelen av 18-åringer undersøkt og behandlet siste år som har 9 eller flere tenner, av 28, med hull eller fyllinger, eller som er trukket som følge av karies. Figuren viser historisk utvikling for landet og for de to fylkene som hadde høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 hadde 8,9 prosent av undersøkte eller behandlede 18-åringer ni eller flere tenner, av 28, med hull, fyllinger eller tenner som er trukket som følge av karies. I 2015 var andelen på 9,6 prosent. Finnmark hadde høyest andel undersøkte 18-åringer med dårligst tanntilstand med 14,5 prosent. Akershus hadde lavest andel undersøkte 18-åringer med dårligst tanntilstand med 6,1 prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Dimensjon av kvalitet: Utnytte ressurser 15

16 Andel undersøkte 18-åringer uten karieserfaring Definisjon: Andel undersøkte 18-åringer uten karieserfaring, DMFT (Decayed, Missing, Filled Teeth) = 0 Figuren viser historisk utvikling for landet og for de to fylkene som hadde høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 var 23,6 prosent av 18-åringer som var undersøkt eller behandlet helt uten karies. I 2015 var andelen på 21,9 prosent. Hedmark hadde høyest andel 18-åringer helt uten karies med 32,8 prosent. Finnmark hadde lavest andel 18-åringer helt uten karies med 14,8 prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Dimensjon av kvalitet: Utnytte ressurser 16

17 Antall innbyggere per tannlegeårsverk Definisjon: Antall innbygggere per avtalte tannlegeårsverk. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene som hadde flest og færrest innbyggere per tannlege i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 var det innbyggere per tannlege. I 2015 var antallet på innbyggere per tannlege. Troms hadde færrest innbyggere per tannlege med 852. Sør-Trøndelag hadde flest innbyggere per tannlege med Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt 17

18 Antall innbyggere per tannlegespesialistårsverk Definisjon: Antall innbyggere per avtalte årsverk tannlege med spesialistkompetanse. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene som hadde flest og færrest innbyggere per tannlege i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 var det innbyggere per tannlegespesialist. I 2015 var antallet på innbyggere per tannlegespesialist. Troms hadde færrest innbyggere per tannlegespesialist med Nord-Trøndelag hadde flest innbyggere per tannlegespesialist med Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt 18

19 Antall innbyggere per tannpleierårsverk Definisjon: Antall innbygggere per avtalte tannpleierårsverk. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene som hadde flest og færrest innbyggere per tannpleier i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 var det innbyggere per tannpleier. I 2015 var antallet på innbyggere per tannpleier. Troms hadde færrest innbyggere per tannpleier med Oppland hadde flest innbyggere per tannpleier med Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt 19

20 n U t a t n f o t n fe Kommunale helse- og omsorgstjenester g i tl t e h

21 Kommunale helse- og omsorgstjenester, hovedtrekk: Flere beboere på sykehjem blir vurdert av lege/tannhelsepersonell siste 12 mnd. Store variasjoner mellom fylker Ingen store endringer i andel med innfridde behov og ønsker mhp. samfunnsdeltakelse. De yngste tjenestemottakerne får i størst grad innfridd sine behov og ønsker. Oslo er det fylket som i størst grad innfrir ønsker og behov. Økning i antall legetimer per uke per beboer på sykehjem. Fortsatt lav andel om har IP av tjenestemottakere for rehabilitering/habilitering i hjemmet eller på institusjon. 21

22 Andel brukertilpassede plasser i enerom med bad/wc Andel personell med fagutdanning i pleie og omsorgstjenesten Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder 22

23 Bistand til å delta i arbeid og utdanning Bistand til å delta i kultur, organisasjonsarbeid og fritid Hjelp til reise til og fra arbeid og utdanning Hjelp til reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter 23

24 Legetimer per beboer i sykehjem Mottakere av habilitering og rehabilitering i hjemmet med individuell plan Mottakere av habilitering og rehabilitering på institusjon med individuell plan 24

25 Ventetid på hjemmetjenester Ventetid på støttekontakt Ventetid på sykehjemsplass Ventetid på dagaktivitetstilbud 25

26 Andel brukertilpassede plasser i enerom med bad/wc Definisjon: Andel plasser i brukertilpassede enerom i institusjon med eget bad og WC. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 var andelen enerom med eget bad/wc på 82,2 prosent. I 2015 var andelen på 81,5 prosent. Vest-Agder hadde høyest andel enerom med eget bad/wc på 98,7 prosent. Oslo, fylke hadde lavest andel enerom med eget bad/wc på 55,5 prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt 26

27 Fagutdanning i kommunale helse- og omsorgstjenester Definisjon: Andel årsverk i kommunal helse- og omsorgstjenesten som har helse- og sosialfaglig utdanning. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 var andelen årsverk med helse- og sosialfaglig utdanning på 74,0 prosent. I 2015 var andelen på 73,0 prosent. Andelen årsverk utført av ansatte med fagutdanning fra videregående skole var på 40,0 prosent, mens andelen årsverk utført av ansatte med høyere utdanning var på 19,2 prosent. Aust-Agder og Sør-Trøndelag hadde høyest andel ansatte med fagutdanning på 80,0 prosent. Troms og Finnmark hadde lavest andel ansatte med fagutdanning på 69,0 prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt 27

28 Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder Definisjon: Andel beboere på langtidsopphold i institusjon som er vurdert av lege siste 12 måneder. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 ble 55 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder. I 2015 var andelen på 50 prosent. Oslo, fylke hadde høyest andel vurdert av lege siste 12 måneder på 81 prosent. Akershus hadde lavest andel vurdert av lege siste 12 måneder på 33 prosent. På landsbasis i 2016 var andelen sykehjemsbeboere uten opplysninger på om de var vurdert av lege siste 12 måneder på 18 prosent. Andel manglende rapportering varierer fra 2 prosent i Nord -Trøndelag til 38 prosent i Akershus. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre 28

29 Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder Definisjon: Andel beboere på langtidsopphold i institusjon som er vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 ble 37 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder. I 2015 var andelen på 33. Oslo, fylke hadde høyest andel vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder på 59 prosent. Rogaland og Akershus hadde lavest andel vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder på 21 prosent. På landsbasis i 2016 var andelen sykehjemsbeboere uten opplysninger på om de var vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder på 35 prosent. Andel manglende rapportering varierer fra 15 i Nord-Trøndelag til 59 prosent i Akershus. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre 29

30 Bistand til å delta i arbeid og utdanning Definisjon: Andel søkere/tjenestemottakere med innfridde behov og ønsker om bistand til å delta i arbeid og utdanning. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 mener 76,5 prosent av brukerne (alle aldre) at de får innfridd sine behov og ønsker om bistand til å delta i arbeid og utdanning. I 2015 var andelen på 76,9 prosent. Nord-Trøndelag hadde høyest andel brukere (alle aldre) som fikk innfridd sine behov og ønsker om bistand til å delta i arbeid og utdanning på 83,5 prosent. Rogaland hadde lavest andel brukere (alle aldre) som fikk innfridd sine behov og ønsker om bistand til å delta i arbeid og utdanning på 65,8 prosent. 8,0 prosent av brukerne (alle aldre) mener de får delvis innfridd sine behov og ønsker, mens 14,1 prosent av brukerne (alle aldre) mener de ikke får innfridd sine behov og ønsker. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Samordnet og preget av kontinuitet 30

31 Bistand til å delta i kultur, organisasjonsarbeid og fritidsaktiviteter Definisjon: Andel søkere/tjenestemottakere med innfridde behov og ønsker om bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 mener 59,6 prosent av brukerne (alle aldre) at de får innfridd sine behov og ønsker om bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter. I 2015 var andelen på 59,4 prosent. Oslo, fylke hadde høyest andel brukere (alle aldre) som fikk innfridd sine behov og ønsker om bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter på 72,5 prosent. Møre og Romsdal hadde lavest andel brukere (alle aldre) som fikk innfridd sine behov og ønsker om bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter på 53,1 prosent. 9,1 prosent av brukerne (alle aldre) mener de får delvis innfridd sine behov og ønsker, mens 29,8 prosent av brukerne (alle aldre) mener de ikke får innfridd sine behov og ønsker. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Samordnet og preget av kontinuitet 31

32 Hjelp til reise til og fra arbeid og utdanning Definisjon: Andel søkere/tjenestemottakere med innfridde behov og ønsker om transporttjeneste i forbindelse med arbeid og utdanning. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 mente 75,1 prosent av brukerne (alle aldre) at de hadde fått innfridd sine behov og ønsker om hjelp til å reise til og fra arbeid og utdanning. I 2015 var andelen på 75,3 prosent. Oslo, fylke hadde høyest andel brukere (alle aldre) som hadde fått innfridd sine behov og ønsker om hjelp til å reise til og fra arbeid og utdanning på 84,0 prosent. Troms hadde lavest andel brukere (alle aldre) som hadde fått innfridd sine behov og ønsker om hjelp til å reise til og fra arbeid og utdanning på 68,0 prosent. 4,2 prosent av brukerne (alle aldre) mente de hadde fått delvis innfridd sine behov og ønsker, mens 19,0 prosent av brukerne (alle aldre) mente de ikke hadde fått innfridd sine behov og ønsker. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Samordnet og preget av kontinuitet 32

33 Hjelp til reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter Definisjon: Andel søkere/tjenestemottakere med innfridde behov og ønsker om transporttjeneste i forbindelse med organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 mente 56,1 prosent av brukerne (alle aldre) at de hadde fått innfridd sine behov og ønsker om hjelp til å reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter. I 2015 var andelen på 55,7 prosent. Oslo, fylke hadde høyest andel brukere (alle aldre) som hadde fått innfridd sine behov og ønsker om hjelp til å reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter på 79,3 prosent. Møre og Romsdal hadde lavest andel brukere (alle aldre) som hadde fått innfridd sine behov og ønsker om hjelp til å reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter på 48,4 prosent. 8,0 prosent av brukerne (alle aldre) mente de hadde fått delvis innfridd sine behov og ønsker, mens 34,5 prosent av brukerne (alle aldre) mente de ikke hadde innfridd sine behov og ønsker. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Samordnet og preget av kontinuitet 33

34 Legetimer per beboer i sykehjem Definisjon: Gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med flest og færrest gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 var landsgjennomsnittet for legetimer per uke per beboer i sykehjem på 0,55 timer. I 2015 var antallet på 0,53 timer per beboer per uke. Buskerud hadde høyest antall legetimer per beboer per uke på 0,75 timer. Sogn og Fjordane hadde lavest antall legetimer per beboer per uke på 0,38 timer. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt 34

35 Mottakere av habilitering og rehabilitering i hjemmet med individuell plan Definisjon: Andel tjenestemottakere med vedtak om habilitering og rehabilitering i hjemmet som har virksom individuell plan (IP). Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 hadde 13,6 prosent av tjenestemottakerne med vedtak om habilitering eller rehabilitering i hjemmet en virksom individuell plan. I 2015 var andelen på 14,4 prosent. Oslo, fylke hadde lavest andel tjenestemottakerne med en virksom individuell plan på 1,1 prosent. Oppland hadde høyest andel tjenestemottakerne med en virksom individuell plan på 38,9 prosent. På landsbasis i 2016 hadde 50,3 prosent av tjenestemottakerne med vedtak om habilitering og rehabilitering i hjemmet ikke en individuell plan. For 15,2 prosent av tjenestemottakerne ble individuell plan ansett til ikke å være relevant. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Samordnet og preget av kontinuitet 35

36 Mottakere av habilitering og rehabilitering på institusjon med individuell plan Definisjon: Andel tjenestemottakere med vedtak om tidsbegrenset opphold i institusjon for habilitering og rehabilitering som har en virksom individuell plan (IP). Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 hadde 2,8 prosent av tjenestemottakerne med vedtak om habilitering eller rehabilitering i institusjon en virksom individuell plan. I 2015 var andelen på 3,1 prosent. Østfold, Troms, Nord-Trøndelag og Aust-Agder hadde lavest andel tjenestemottakerne med en virksom individuell plan på 0,0 prosent. Finnmark hadde høyest andel tjenestemottakerne med en virksom individuell plan på 18,2 prosent. På landsbasis i 2016 hadde 62,6 prosent av tjenestemottakerne med vedtak om habilitering og rehabilitering i institusjon ikke en individuell plan. For 23,5 prosent av tjenestemottakerne ble individuell plan ansett til ikke å være relevant. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Samordnet og preget av kontinuitet 36

37 Ventetid (iverksettingstid) på dagaktivitetstilbud Definisjon: Andel vedtak i kalenderåret om dagakttivitetstilbud med iverksettingstid (tid fra vedtak er fattet til tjenesten er mottatt for første gang) på 0-15 dager (inkludert negativ iverksettingstid), dager eller 31 dager eller mer. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 hadde 82,5 prosent av tjenestemottakerne mottatt dagaktivitetstilbud 0-15 dager etter vedtaksdato. I 2015 var andelen på 83,2 prosent. Finnmark hadde høyest andel tjenestemottakere mottatt dagaktivitetstilbud 0-15 dager etter vedtaksdato på 95,6 prosent. Sør-Trøndelag hadde lavest andel tjenestemottakere mottatt dagaktivitetstilbud 0-15 dager etter vedtaksdato på 60,3 prosent. På landsbasis i 2016 hadde 5,8 prosent av alle vedtak om dagaktivitetstilbud en ventetid på dager, mens 11,6 prosent hadde en ventetid på 31 dager eller mer etter vedtaksdato. Ventetid fra 0-15 dager inkluderer negativ ventetid. På landsbasis i 2016 var 29,1 prosent av vedtakene i denne gruppen (0-15 dager) vedtak med negativ ventetid på mer enn 21 dager. 19,4 prosent av alle vedtak manglet opplysninger om enten vedtaksdato eller dato for tjenestestart. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt 37

38 Ventetid (iverksettingstid) på hjemmetjenester Definisjon: Andel vedtak i kalenderåret om helsetjenester i hjemmet med iverksettingstid (tid fra vedtak er fattet til tjenesten er mottatt for første gang) på 0-15 dager (inkludert negativ ventetid), dager eller 31 dager eller mer. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 hadde 95,4 prosent av tjenestemottakerne mottatt helsetjenester i hjemmet 0-15 dager etter vedtaksdato. I 2015 var andelen på 95,9 prosent. Rogaland hadde høyest andel tjenestemottakere mottatt helsetjenester i hjemmet 0-15 dager etter vedtaksdato på 97,8 prosent. Vestfold hadde lavest andel tjenestemottakere mottatt helsetjenester i hjemmet 0-15 dager etter vedtaksdato på 91,0 prosent. På landsbasis i 2016 hadde 1,9 prosent av alle vedtak om helsetjenester i hjemmet en ventetid på dager, mens 2,7 prosent hadde en ventetid på 31 dager eller mer etter vedtaksdato. Ventetid fra 0-15 dager inkluderer negativ ventetid. På landsbasis i 2016 var 29,1 prosent av vedtakene i denne gruppen (0-15 dager) vedtak med negativ ventetid på mer enn 21 dager. 15,7 prosent av alle vedtak manglet opplysninger om enten vedtaksdato eller dato for tjenestestart. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt 38

39 Ventetid (iverksettingstid) på støttekontakt Definisjon: Andel vedtak i kalenderåret om støttekontakt med iverksettingstid (tid fra vedtak er fattet til tjenesten er mottatt for første gang) på 0-15 dager (inkludert negativ iverksettingstid), dager eller 31 dager eller mer. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 hadde 83,9 prosent av tjenestemottakerne mottatt en støttekontakt 015 dager etter vedtaksdato. I 2015 var andelen på 84,8 prosent. Vest-Agder hadde høyest andel tjenestemottakere mottatt en støttekontakt 0-15 dager etter vedtaksdato på 94,4 prosent. Hordaland hadde lavest andel tjenestemottakere mottatt en støttekontakt 0-15 dager etter vedtaksdato på 76,6 prosent. På landsbasis i 2016 hadde 6,6 prosent av alle vedtak om støttekontakt en ventetid på dager, mens 9,6 prosent hadde en ventetid på 31 dager eller mer etter vedtaksdato. Ventetid fra 0-15 dager inkluderer negativ ventetid. På landsbasis i 2016 var 33,5 prosent av vedtakene i denne gruppen (0-15 dager) vedtak med negativ ventetid på mer enn 21 dager. 11,9 prosent av alle vedtak manglet opplysninger om enten vedtaksdato eller dato for tjenestestart. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt 39

40 Ventetid (iverksettingstid) på sykehjemsplass Definisjon: Andel vedtak om langtidsopphold i institusjon med iverksettingstid (tid fra vedtak er fattet til tjenesten er mottatt for første gang) på 0-15 dager (inkludert negativ iverksettingstid), dager eller 31 dager eller mer. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 hadde 89,1 prosent av tjenestemottakerne mottatt sykehjemsplass 0-15 dager etter vedtaksdato. I 2015 var andelen på 90,0 prosent. Rogaland hadde høyest andel tjenestemottakere mottatt sykehjemsplass 0-15 dager etter vedtaksdato på 94,7 prosent. Telemark hadde lavest andel tjenestemottakere mottatt sykehjemsplass 0-15 dager etter vedtaksdato på 70,6 prosent. På landsbasis i 2016 hadde 4,3 prosent av alle vedtak om sykehjemsplass en ventetid på 1630 dager, mens 6,5 prosent hadde en ventetid på 31 dager eller mer etter vedtaksdato. Ventetid fra 0-15 dager inkluderer negativ ventetid. På landsbasis i 2016 var 7,9 prosent av vedtakene i denne gruppen (0-15 dager) vedtak med negativ ventetid på mer enn 21 dager. 14,6 prosent av alle vedtak manglet opplysninger om enten vedtaksdato eller dato for tjenestestart. Kilde: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt 40

41 n U t a t n Legemidler f o t n fe g i tl t e h

42 Oppsummering og hovedfunn: Bruk av antibiotika I følge handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten er det et mål å redusere bruken av antibiotika i befolkningen med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med I 2012 ble det gitt 442 resepter med antibiotika per innbygger, og dette er redusert til 360 resepter per innbygger i Målet i handlingsplanen er å redusere den nasjonale forekomsten fra 450 til 250 i Forekomst av antibiotikabehandling viser at antall resepter med antibiotika per innbyggere har gått ned med 18,6 prosent i 2016 sammenlignet med Alle fylker har hatt en reduksjon forskrivningen av antall resepter per 1000 innbygger fra 2012 til Det er til dels store fylkesvise forskjeller. Oslo har den største reduksjon i bruk med 22,1 prosent siden Finnmark har den laveste reduksjonen med 15 prosent siden

43 Oppsummering og hovedfunn: Bruk av antibiotika Alle indikatorene viser at det har vært en nedgang i bruk av antibiotikabehandling de siste årene på landsbasis. Vi observerer en nedgang i generell bruk av antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjoner for både barn og voksne. Det er i tillegg en økning i andel resepter for penicillin V (fenoksymetylpenicillin), som er et smalspektret antibiotikum, sammenlignet med andre luftveisantibiotika. Det er store variasjoner mellom fylkene i bruken av antibiotika. 43

44 Antibiotikabehandling hos barn mellom 0-9 år Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos befolkning mellom år (smalspektret antibiotika) Antibiotikabehandling ved urinveisinfeksjoner hos kvinner mellom 20 og 79 år (bredspektrede antibiotika) Forekomst av antibiotikabehandling (smalspektret antibiotika) 44

45 Antibiotikabehandling hos barn mellom 0-9 år Definisjon: Andel resepter for fenoksymetylpenicillin (penicillin V) av alle resepter med luftveisantibiotika forskrevet til barn mellom 0-9 år Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 var 59,0 prosent av alle resepter for luftveisantibiotika for barn under 10 år resepter for penicillin V (fenoksymetylpenicillin). I 2015 var andelen på 55,9 prosent. Vest-Agder hadde lavest andel penicillin V (fenoksymetylpenicillin) av alle resepter for luftveisantibiotika for barn på 52,0 prosent. Finnmark hadde høyest andel penicillin V (fenoksymetylpenicillin) av alle resepter for luftveisantibiotika for barn på 71,9 prosent. På landsbasis i 2016 fikk 14,6 prosent av barn 0-9 år minst en resept for luftveisantibiotika. Kilde: Reseptregisteret Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre 45

46 Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos befolkning mellom år Definisjon: Andel resepter for fenoksymetylpenicillin (penicillin V) av alle resepter med luftveisantibiotika hos befolkningen mellom år. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 var 47,1 prosent av resepter for luftveisantibiotika til personer mellom 10 og 79 år resepter for penicillin V (fenoksymetylpenicillin). I 2015 var andelen på 45,8 prosent. Finnmark hadde lavest andel penicillin V (fenoksymetylpenicillin) av alle resepter for luftveisantibiotika til personer mellom 10 og 79 år på 43,7 prosent. Sør-Trøndelag hadde høyest andel penicillin V (fenoksymetylpenicillin) av alle resepter for luftveisantibiotika til personer mellom 10 og 79 år på 50,1 prosent. På landsbasis i 2016 fikk 13,7 prosent av personer mellom 10 og 79 år minst en resept for luftveisantibiotika. Kilde: Reseptregisteret Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre 46

47 Antibiotikabehandling ved urinveisinfeksjoner hos kvinner mellom 20 og 79 år Definisjon: Andel resepter for fluorokinoloner av alle foreskrevne resepter til urinveisantibiotika til kvinner mellom år. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med høyest og lavest andel i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 var 8,1 prosent av alle resepter for urinveisantibiotika til kvinner fluorokinoloner. I 2015 var andelen på 8,9 prosent. Troms hadde lavest andel fluorokinoloner av alle resepter for urinveisantibiotika til kvinner på 6,6 prosent. Vest-Agder hadde høyest andel fluorokinoloner av alle resepter for urinveisantibiotika til kvinne på 10,3 prosent. På landsbasis i 2016 fikk 10,6 prosent av kvinner minst en resept med urinveisantibiotika. Kilde: Reseptregisteret Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre 47

48 Forekomst av antibiotikabehandling Definisjon: Antall resepter for antibiotika per 1000 innbyggere i kommune i perioden. Figuren viser historisk utvikling for landet og for fylkene med flest og færrest antall resepter per 1000 innbygger i siste periode. Resultater og kommentarer På landsbasis i 2016 ble det skrevet ut 360 resepter for antibiotika per 1000 innbygger. I 2015 var antall utskrevne resepter per 1000 innbygger på 381. Troms hadde lavest antall utskrevne resepter per 1000 innbygger på 303. Østfold hadde høyest antall utskrevne resepter per 1000 innbygger på 417. Kilde: Reseptregisteret Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre 48

49 Oversikt NKI: somatisk helse, generelle, per (10) Opphold og behandling: 1 Pasienters erfaringer med sykehus (2006/R) 2 Reinnleggelser av eldre pasienter per sykehus (2012/R) 3 30-dagers overlevelse sykehusinnleggelse, uansett årsak (2011/R) 4 Epikrisetid ved utskriving (Somatikk) (2005/P) 5 Korridorpasienter (2005/P) 6 Strykninger av planlagte operasjoner (2005/P) Pasientrettigheter (ventetider og fristbrudd): 7 Brudd på vurderingsgarantien somatisk helsetjeneste (2014/P) 8 Fristbrudd for pasienter som står på venteliste (2014/P) 9 Fristbrudd for pasienter som har påbegynt behandling (2014/P) 10 Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes (2014/P) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Reviderte NKI Nye NKI. 49

50 Oversikt NKI: somatisk helse, fagspesifikke, per (91 stk) Ark I Kreft - overlevelse: 1 5 års overlevelse etter tykktarmskreft (2000/R) 2 5 års overlevelse etter endetarmskreft (2000/R) 3 5 års overlevelse etter lungekreft (2000/R) 4 5 års overlevelse etter brystkreft (2000/R) 5 5 års overlevelse etter prostatakreft (2000/R) Pakkeforløp kreft: 6 Nye kreftpasienter i Pakkeforløp for kreft (2015/P) 7 Pakkeforløp for kreft (2015/P) 14 Pakkeforløp for hode-halskreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 15 Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 16 Pakkeforløp for livmorhalskreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 17 Pakkeforløp for livmorkreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 18 Pakkeforløp for lymfom innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 19 Pakkeforløp for testikkelkreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 20 Pakkeforløp for nyrekreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 21 Gjennomføring av Pakkeforløp for Primær leverkreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2016/P) 8 Pakkeforløp for brystkreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 22 Gjennomføring av Pakkeforløp for Galleveiskreft innen maksimal anbefalt forløpstid 9 Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 23 Gjennomføring av Pakkeforløp for Skjoldbruskkjertelkreft innen maksimal anbefalt 10 Pakkeforløp for lungekreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 24 Gjennomføring av Pakkeforløp for Kreft hos barn innen maksimal anbefalt forløpstid (2016/P) forløpstid (2016/P) (2016/P) 11 Pakkeforløp for prostatakreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 12 Pakkeforløp for blærekreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 13 Pakkeforløp for eggstokkreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 25 Gjennomføring av Pakkeforløp for Hjernekreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2016/P) 26 Gjennomføring av Pakkeforløp for Metastaser med ukjent utgangspunkt innen maksimal anbefalt forløpstid (2016/P) 27 Gjennomføring av Pakkeforløp for Nevroendokrine svulster innen maksimal anbefalt forløpstid (2017/R) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Reviderte NKI Nye NKI Versjon

51 Oversikt NKI: somatisk helse, fagspesifikke, per (91 stk) Ark II Fortsettelse av Pakkeforløp 28 Gjennomføring av Pakkeforløp for Føflekkreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2016/P) 29 Gjennomføring av Pakkeforløp for Peniskreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2016/P) 39 Nye kreftpasienter i Pakkeforløp for alle 24 kreftformer (2017/R) 40 Pakkeforløp for 26 organspesifikke kreftformer innen maksimal anbefalt forløpstid (2017/R) 41 Gjennomføring av Diagnostisk pakkeforløp innen maksimal anbefalt forløpstid 30 Gjennomføring av Pakkeforløp for Bukspyttkjertelkreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2016/P) 31 Gjennomføring av Pakkeforløp for Myelomatose innen maksimal anbefalt forløpstid (2016/P) 32 Gjennomføring av Pakkeforløp for Akutt leukemi og høyrisiko myelodysplasi innen maksimal anbefalt forløpstid (2016/P) 33 Gjennomføring av Pakkeforløp for Kronisk lymfatisk leukemi innen maksimal anbefalt forløpstid (2016/P) 34 Gjennomføring av Pakkeforløp for Sarkom innen maksimal anbefalt forløpstid (2017/R) 35 Nye kreftpasienter i Pakkeforløp for 9 spesifikke kreftformer innført Gjennomføring av pakkeforløp for 9 spesifikke kreftformer innen maksimal anbefalt forløpstid innført (2016/P) 37 Nye kreftpasienter i pakkeforløp for 11 spesifikke kreftformer innført Gjennomføring av pakkeforløp for 13 spesifikke kreftformer innen maksimal anbefalt forløpstid innført Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Reviderte NKI Nye NKI Versjon

52 Oversikt NKI: somatisk helse, fagspesifikke, per (91 stk) Ark III Hjerneslag: dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag (2011/R) 43 Trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen (2011/P) 44 Behandlet i slagenhet (2015/P) 45 Antitrombotisk behandling etter hjerneinfarkt (2016/P) Blodfortynnende behandling etter hjerneinfarkt hos pasienter med 46 atrieflimmer (2016/P) 47 Pasienter som har fått vurdert/testet svelgefunksjon etter hjerneslag (2016/P) Re-innleggelse (diagnosespesifikke) : Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre pasienter etter astma/kols (2015/R) Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre pasienter etter lungebetennelse 51 (2015/R) Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre pasienter etter hjerneslag 52 (2015/R) Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre pasienter etter hjertesvikt 53 (2015/R) Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre pasienter etter brudd (2015/R) 48 Pasienter som har fått blodtrykksbehandling etter hjerneslag (2016/P) 49 Pasienter med hjerneinfarkt 80 år utskrevet med statiner/lipidsenkende behandling (2016/P) Diabetes: 55 Underekstremitetsamputasjoner blant pasienter med diabetes (2011/R) 56 Barnediabetes blodsukkerkontroll (2016/P) 57 Barnediabetes - akutte komplikasjoner (2016/P) 58 Barnediabetes - vurdering av risiko for senkomplikasjoner (2016/P) 59 Barnediabetes Nyrefunksjon (2016/P) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Reviderte NKI Nye NKI 52

53 Oversikt NKI: somatisk helse, fagspesifikke, per (91 stk) Ark IV Hjerteinfarkt og hjertesvikt: dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt (2011/R) 61 Invasiv utredning ved hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG (2016/R) 62 Trombolysebehandling innen 40 min etter innleggelse (2016/P) Lårhalsbrudd/Hoftebrudd: Fødsel: 66 Fødselsrifter grad 3 og 4 (2011/R) Brukererfaringer med svangerskap, fødsel og barsel (2014/R) Keisersnitt (2016/R) Tilstand hos nyfødte (2016/R) Dødelighet i nyfødtperioden (2016/R) 71 Fødsler uten større inngrep og komplikasjoner (2016/R) 72 Antall dødfødte barn per 1000 fødte barn (2016/R) dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd (2011/R) 73 Igangsetting av fødsler (Induserte fødsler) (2016/P) 64 Pre-operativ liggetid ved lårhalsbrudd (2005/P) 74 Ristimulering under fødsel (2016/P) Barn og unge: 65 Individuell plan for barnehabilitering (2005/P) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Reviderte NKI Nye NKI 53

54 Oversikt NKI: somatisk helse, fagspesifikke, per (91 stk) Ark V Infeksjon: 75 Prevalens av sykehusinfeksjoner (2005/R) 76 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, ved koloninngrep (2015/P) 77 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, ved kolecystectomy (2015/P) 78 Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter fjerning av galleblære (kolecystektomi) (2015/P) 79 Postoperative infeksjoner etter fjerning av galleblære (kolecystektomi) (2015/P) 80 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, ved innsetting av totalprotese (hofte) (2015/P) 81 Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter innsetting av totalprotese (hofte) (2015/P) 82 Postoperative infeksjoner etter innsetting av totalprotese (hofte) (2015/P) 83 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, ved innsetting av hemiprotese (hofte) (2015/P) 84 Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter innsetting av hemiprotese (hofte) (2015/P) 85 Postoperative infeksjoner etter innsetting av hemiprotese (hofte) (2017/P) 86 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, per keisersnitt (2015/P) 87 Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter utført keisersnitt (2015/P) 88 Postoperative infeksjoner etter utført keisersnitt (2015/P) 89 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, etter aortakoronar bypass (2015/P) 90 Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter gjennomført aortakoronar bypass kirurgi (2015/P) 91 Postoperative infeksjoner etter gjennomført aortakoronar bypass kirurgi (2015/P) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Reviderte NKI Nye NKI. 54

55 Oversikt NKI: PHV og TSB, generelle og fagspesifikke, per (25 stk) Pasientrettigheter (ventetider og fristbrudd): Opphold og behandling: 1 Fastlegers erfaring med distriktpsykiatriske sentre (DPS) (2013/P) 2 Registrering av hoveddiagnose innen psykisk helsevern for voksne (PHV) (2011/P) 3 Epikrisetid ved utskrivning fra døgnbehandling innen psykisk helsevern for voksne (PHV) (2013/P) 4 Registrering av hoveddiagnose innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) (2011/P) 5 Registrering av hoveddiagnose innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (2013/P) 13 Brudd på vurderingsgarantien for pasienter innen psykisk helsevern for voksne (PHV) (2013/P) 14 Fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helsevern for voksne (PHV) (2013/P) 15 Fristbrudd for pasienter som har påbegynt behandling i innen psykisk helsevern for voksne (PHV) (2013/P) 16 Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes innen psykisk helsevern for voksne (PHV) (2013/P) 17 Brudd på vurderingsgarantien for pasienter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (2013/P) 18 Fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (2013/P) 6 Epikrisetid ved utskrivning fra døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (2013/P) 7 Andel tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne (2015/P) 19 Fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (2013/P) 8 Registrering av henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne (2015/P) 20 Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (2013/P) 9 Pasienterfaringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (2016/R) 21 Barne- og ungdomsgarantien, andel vurdert innen 10 dager (2013/P) 10 Tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern for voksne (2017/P) 22 Barne- og ungdomsgarantien, andel startet helsehjelp innen 65 dager (2013/P) 23 Fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) (2013/P) 24 Fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) (2013/P) 25 Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) (2013/P) 11 Avbrudd i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (2017/P) Schizofreni: 12 Individuell plan for pasienter med diagnose schizofreni i psykisk helsevern for voksne (PHV) (2015/P) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Reviderte NKI Nye NKI. 55

56 Oversikt NKI: Kommunale helse- og omsorgstjenester per (28 stk) Helse- og omsorgstjenester: 1 Andel legemeldt og egenmeldt sykefravær i pleie og omsorg (2014/S) 18 Forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner i norske sykehjem (2017/P) 2 Legetimer per beboer i sykehjem (2013/S) 19 Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem (2017/P) 3 Andel personell med fagutdanning i pleie og omsorgstjenesten (2013/S) 4 Andel brukertilpassede plasser i enerom med bad/wc (2013/S) 20 Oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem (2017/P) 21 Oppfølging av ernæring hos hjemmeboende (2017/P) 5 Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre per kommune (2015/R) 6 Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder (2015/P) Psykisk helse og rusarbeid i kommunene: 7 Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder (2015/P) 22 Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid (2015/R) 8 Mottakere av habilitering og rehabilitering i hjemmet med Individuell plan (2016/P) 9 Mottakere av habilitering og rehabilitering i institusjon med Individuell plan (2016/P) 10 Hjelp til reise til og fra arbeid og utdanning (2016/P) 11 Hjelp til reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter (2016/P) 12 Bistand til å delta i arbeid og utdanning (2016/P) 13 Bistand til å delta i kultur, organisasjonsarbeid og fritid (2016/P) 14 Ventetid for helsetjenester i hjemmet (2016/P) Tannhelse: 23 Andel undersøkte / behandlede 18-åringer med dårlig tanntilstand (2014 R) 24 Tanntilstand for 12-åringer med mest karies (2014/R) 25 Andel undersøkte / behandlede 18-åringer uten karies (2014/R) 26 Antall innbyggere pr tannlege (2014/S) 27 Antall innbyggere pr tannpleier (2014/S) 28 Antall innbyggere pr tannlege med spesialistkompetanse (2014/S) 15 Ventetid for langtidsopphold i sykehjem (2016/P) 16 Ventetid for støttekontakt (2016/P) 17 Ventetid for dagsenteraktivitet (2016/P) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Reviderte NKI Nye NKI Versjon

57 Oversikt NKI: Legemidler (5 stk), Akuttmedisinske tjenester (4 stk) og Oppdaterte ventetider fra Velg behandlingssted (4 stk) per Legemidler: Forekomst av antibiotikabehandling (2015/P) Antibiotikabehandling ved urinveisinfeksjoner hos kvinner mellom år (2015/P) Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos befolkning mellom år (2015/P) Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos barn mellom 0-9 år (2015/P) Oppdaterte ventetider fra Velg behandlingsted: 1 Oppdaterte ventetider Velg behandlingssted somatikk (2016/R) 2 Oppdaterte ventetider Velg behandlingssted TSB (2016/R) 3 Oppdaterte ventetider Velg behandlingssted VOP (2016/R) 4 Oppdaterte ventetider Velg behandlingssted PHBU (2016/R) Forbruk av bredspektrede antibiotika i norske sykehus Akuttmedisinske tjenester: Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted (2016/R) Svartid medisinsk nødnummer 113 (2016/R) Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende (2016/P) Vellykket gjenopplivning etter hjertestans (2016/R) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Reviderte NKI Nye NKI 57

58 Status utvikling av nye kvalitetsindikatorer Fagområder der vi jobber med utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer: Graviditet og fødsel Hjerte- og karsykdommer Infeksjon og antibiotikabruk Psykisk helse og rus Pakkeforløp for kreft Rehabilitering og habilitering Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Kommunale helse- og omsorgstjenester Kommende publiseringer 2017: 31. August november