Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer

Transkript

1 Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer Oppdaterte resultater presentasjon for ledelsen Avdeling statistikk, Sekretariat for Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

2 Innhold Nytt ved publiseringen 30. juni 2016 Overordnede resultater for alle områder Resultater på nye kvalitetsindikatorer Resultater på resten av kvalitetsindikatorene som publiseres 30. juni 2016 Oversikt over alle nasjonale kvalitetsindikatorer 2

3 Antall Nasjonale kvalitetsindikatorer ( N KI) pr Samlet antall KI i NKI - systemet per Nye NKI Reviderte NKI NKI utfase Antall KI som publiseres Samlet antall KI i NKI - systemet per Somatisk helse generelle Somatisk helse fagspesifikke Psykisk helse og rus generelle Psykisk helse og rus fagspesifikk Kommunale helse - og omsorgstjeneste tjenestespesifikke Legemidler Akuttmedisinske tjenester SUM

4 Nye nasjonale kvalitetsindikatorer ( 9 ) N ytt ved publ iserin g jun i 2016 Område Navn på nasjonal kvalitetsindikator Type Publisering Dataleverandør AMK Vellykket gjenopplivning etter hjertestans Resultat Årlig Norsk hjertestansregister AMK Hjerte - lunge - redning startet før ambulansen kommer frem til en hjertestans Prosess Årlig Norsk hjertestansregister Fødsel Keisersnitt Resultat Årlig Medisinsk fødselsregister Fødsel Fødsler uten større inngrep og komplikasjoner Resultat Årlig Medisinsk fødselsregister Fødsel Antall dødfødte barn per 1000 fødte barn Resultat Årlig Medisinsk fødselsregister Pleie og omsorg Hjelpe til reise til og fra arbeid og utdanning Prosess Årlig IPLOS Pleie og omsorg Hjelp til reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter Prosess Årlig IPLOS Pleie og omsorg Bistand til å delta i arbeid og utdanning Prosess Årlig IPLOS Pleie og omsorg Bistand til å delta i kultur, organisasjonsarbeid og fritid Prosess Årlig IPLOS 4

5 Reviderte nasjonale kvalitetsindikatorer (1) N ytt ved publisering juni 2016 Område Navn på nasjonal kvalitetsindikator Årsak til revidering Fødsel Forekomst av fødselsrifter grad III og IV blant fødende Eksisterende kvalitetsindikator er revidert og lagt over fra gammel til ny KI - definisjon som forbedrer hva vi måler, hvorfor og hvordan. Utfasede nasjonale kvalitetsindikatorer (1) Område Navn på nasjonal kvalitetsindikator Årsak til utfasing Fødsel Keisersnitt Utviklet ny kvalitetsindikator med datagrunnlag fra Medisinsk fødselsregisteret med inndeling av fødende etter Robson gruppe. Robson - gruppene er et internasjonalt system (WHO) som kategoriserer fødende i 10 ulike grupper basert på karakteristika som antall fødsler en kvinne har hatt, fødselsstart, svangerskapslengde, fosterleie og antall barn. Dette datagrunnlaget var ikke mulig å få fra NPR. 5

6 Overordnet oppsummering av resultater Positiv eller stabil utvikling på de fleste nasjonale kvalitetsindikatorer: Norge er gode på å igangsette Hjerte - lunge - redning (HLR) før ambulanse kommer til stedet Det er gjennomgående de eldre (de over 67 år) som opplever å ikke får dekket sitt behov for å opprettholde en aktiv og meningsfull tilværelse (bistand for arbeid, utdannelse, fritid og kultur, samt hjelp til transport) Antibiotikabruken går ned på samtlige nasjonale kvalitetsindikatorer Stadig flere beboere på institusjon blir vurdert av lege eller tannlege i løpet av et år, og antall legetimer per beboer øker også Tannhelse: Stadig færre med karieserfaring Ny TSB brukerundersøkelse viser at brukerne gir lavest skår innen området erfaringer og tilfredshet med behandling og behandlerne. Negativ utvikling på: Individuell plan for tjenestemottakere i hjemmet og institusjon preges av dårlig datakvalitet og lite omfang 6

7 Nye og reviderte indikatorer innen kommunale helse og omsorgstjenester, fødsel og AMK 7

8 Vellykket gjenopplivning etter hjertestans Definisjon: Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus, som fikk tilbake egen hjerterytme. (Måles i prosent). Kilde: Norsk hjertestansregister i samarbeid med Nasjonalt register over hjerte - og karlidelser. Dimensjon av kvalitet : Virkningsfulle Resultater: 1. tertial 2015 viser indikatoren at 32,8 prosent av pasientene med hjertestans fikk tilbake egen hjerterytme på landsbasis Andelen vellykket gjenopplivninger varierer på tvers av helseregionene. I Helse Midt Norge RH F ble 41,8 prosent av pasientene med plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus initielt vellykket gjenopplivet Helse Sør Øst RH F ble 30,5 prosent av disse pasientene initielt vellykket gjenopplivet. Datakvalitet Den registrerte forekomsten av hjertestans per innbygger varierer på tvers av helseregionene. Forekomsten er høyest i Helse Nord RH F med 64 hjertestans per innbygger, og lavest i Helse Sør Øst RH F med 49 per innbygger. Selv om noe geografiske forskjeller i forekomst av plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus kan skyldes forskjellige demografiske forskjeller i befolkningen, er denne forskjellen såpass stor at mye mest sannsynlig skyldes forskjellig rapporteringsgrad fra helseforetakene til Norsk hjertestansregister. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet. 8

9 Hjerte - lunge - redning startet av tilstedeværende Definisjon: Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus hvor tilstedeværende har startet hjerte - lunge - redning før ambulansen ankommer stedet. Kilde: Norsk hjertestansregister i samarbeid med Nasjonalt register over hjerte - og karlidelser. Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre Resultater: I 1. tertial 2015 hadde tilstedeværende startet hjerte - lunge - redning før ambulansen ankom i 74,6 prosent av tilfellene på landsbasis. Det er forskjeller mellom regionene. Helse Midt Norge var helseregionen der tilstedeværende hadde startet hjerte - lunge - redning i størst andel av tilfellene med plutselig uventet hjertestans, med en andel på 80,2 prosent. Helse Nord RH F er helseregionen der tilstedeværende hadde startet hjerte - lunge - redning i lavest andel av tilfellene, 66,3 prosent. Datakvalitet Disse geografiske forskjellene må tolkes med varsomhet, fordi graden av rapportering til Norsk Hjertestansregister varierer på tver s av helseforetak. 9

10 3 nye nasjonale kvalitetsindikatorer innen fødsel fra Medisinsk fødselsregister Dødfødte barn Ukompliserte fødsler Keisersnitt Forekomst av fødselsrifter er revidert. Dødfødte barn: Andelen dødfødte barn i Norge er lavt sammenliknet med mange andre land Antall dødfødte har vært stabilt siden 2009 og frem til 2014 Ukompliserte fødsler (fødsler uten større inngrep og komplikasjoner): Nivået på ukompliserte fødsler har vært stabilt siden 2009, og det er liten variasjon mellom de regionale helseforetakene Keisersnitt: Det er variasjoner mellom de regionale helseforetakene hvor Helse Vest har den laveste andelen keisersnitt Fødselsrifter : Det er stadig nedgang i andelen store fødselsrifter både blant de førstegangsfødende og flergangsfødende 10

11 Dødfødte barn Definisjon: Antall dødfødte barn per 1000 fødte barn Kilde : Medisinsk fødselsregister Dimensjon av kvalitet : Virkningsfulle Resultater: Andelen dødfødte barn i Norge er lavt sammenliknet med mange andre land På landsbasis var andelen 4,3 dødfødte barn per 1000 fødte barn i Mellom 2009 og 2014 har andelen variert mellom 3,7 per 1000 fødte og 4,3 per 1000 fødte. Det er små variasjoner mellom de regionale helseforetakene, og i 2014 hadde Helse Vest RHF den høyeste andelen på 5,5 per 1000 fødte barn og Helse Nord RHF hadde den laveste andelen på 3,7 per 1000 fødte barn. Det er noe variasjoner mellom helseforetakene. Dette kan komme av seleksjon av risikofødende til større sykehus. Antallet varierer fra 6,6 i Helse Bergen til 1,5 hos Finnmarkssykehuset H F og Helgelandsykehuset H F per 1000 fødte barn. Tallene gjelder for 2014 Fødselsantallet varierer ved de ulike fødeinstitusjonene, og institusjoner med et lite antall fødsler kan få store utslag i statistikken. 11

12 Ukompliserte fødsler Definisjon: Andel fødsler uten større inngrep og komplikasjoner(dvs. uten keisersnitt, tang eller vakuum, uten blødning over 1500 ml eller transfusjon, uten fødselsrifter grad 3 eller 4, og med Apgar score fem minutter etter fødsel over 7 hos barnet ) hos fødende ( flergangsfødende og førstegangsfødende) Kilde : Medisinsk fødselsregister Dimensjon av kvalitet : Trygge og sikre Resultater: Målsetning: Redusere uønsket variasjon og øke andel av fødsler uten større inngrep og komplikasjoner På landsbasis for 2014 var det 66,5 prosent førstegangsfødende og 92,1 prosent flergangsfødende som hadde ukompliserte fødsel Variasjonene i andelen av førstegangsfødende med ukompliserte fødsel er relativt små blant regionene for Helse Nord RHF hadde høyest andel med 71 prosent og lavest andel i Helse Vest RHF med 64,7 prosent. Variasjonen blant regionene var enda mindre for andelen flergangsfødende med ukompliserte fødsel. Helse Vest RHF og Helse Nord RHF hadde høyest andel med 92,7 prosent og Helse Midt - Norge RHF hadde lavest andel med 91,7 prosent. Nivået på ukompliserte fødsler har vært stabilt siden 2009, og det er liten variasjon mellom de regionale helseforetakene Mellom helseforetakene er det større variasjon og dette kan komme av tilfeldigheter, risikosentralisering eller bl.a. ulik bruk av diagnostiske kriterier 12

13 Keisersnitt Definisjon: Andel keisersnitt hos fødende Kilde : Medisinsk fødselsregister Dimensjon av kvalitet : Virkningsfull 13

14 Keisersnitt Definisjon: Andel keisersnitt hos fødende Kilde : Medisinsk fødselsregister Dimensjon av kvalitet : Virkningsfull Resultater: På landsbasis ble 16,9 prosent av fødslene gjennomført med keisersnitt i 2014, noe som er tilnærmet uendret sammenlignet med De førstegangsfødender viktige når det gjelder keisersnitt av to grunner; som gruppe har de klart større risiko for keisersnitt enn de flergangsfødende og et keisersnitt ved første fødsel øker risikoen betydelig for keisersnitt ved senere fødsler. Andel akutte keisersnitt hos førstegangsfødende var 10,3 prosent i Andel keisersnitt hos førstegangsfødende var 14,7 prosent i 2014 Andelen keisersnitt varierte mellom regionene. I 2014 var andel keisersnitt høyest i Helse Nord RHF med 18,8 prosent, og lavest i Hel se Vest med 13,2 prosent. At Helse Vest har en betydelig lavere andel keisersnitt sammenlignet med de andre helseregionen er gjennomgående også bakover i ti d. Også i andelen akutte keisersnitt hos førstegangsfødende var det forskjeller mellom regionene i Helse Vest RHF hadde lavest and el med 7,8 prosent, og det var høyest andel i Helse Nord RHF med 11,5 prosent. Fødsler på fødestuer er ikke med i denne oversikten, da det normalt sett ikke er beredskap for keisersnitt på disse enhetene. Nå r en relativt sett høyere andel kvinner føder på fødestuer i Helse Nord RHF sammenlignet med andre regioner, vil det resultere i en noe kunstig høy forekomst av keisersnit i Helse Nord RHF i denne statistikken. 14

15 Forekomst av fødselsrifter (revidert ) Definisjon: Andel store rifter blant alle vaginalt fødende Kilde : Medisinsk fødselsregister Dimensjon av kvalitet : Virkningsfulle Tallene gjelder for

16 Forekomst av fødselsrifter (revidert) Definisjon: Andel store rifter blant alle vaginalt fødende Kilde: Medisinsk fødselsregister Dimensjon av kvalitet: Virkningsfulle Resultater: I 2014 fikk 1,9 prosent av alle vaginalt fødende store fødselsrifter. Dette er en nedgang på 24 prosent fra 2009 og frem til Det er små variasjoner mellom de regionale helseforetakene blant alle vaginalt fødende. Hos førstegangsfødende som ble forløst instrumentelt i 2014 oppsto det store fødselsrifter hos 5,6 prosent. Helse Nord RHF ha dde høyest andel med 10,6 prosent og det var lavest andel i Helse Sør - Øst RHF med 5,0 prosent. Blant helseforetakene varierte andel av store rifter blant førstegangsfødende som ble forløst instrumentelt fra 16,7 prosent i Finnmarkssykehuset H F til 2, 3 prosent hos S yke huset i Østfold H F. 16

17 Aktiv og meningsfull tilværelse - Personer med behov for omsorgstjenester har rett til sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 4 nye nasjonale kvalitetsindikatorer som måler dette: Hjelp til å reise til og fra arbeid og utdanning Hjelp til å reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter Bistand til arbeid og utdanning Bistand til organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter T iltaket som innfris hos flest brukere er bistand til arbeid og utdanning. Tiltaket som innfris hos færrest brukere er hjelp til å reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter Oslo er det fylket som i størst grad innfrir brukerens behov og ønsker, og mellom 70 og 80 prosent av brukerne får innfridd sine ønsker og behov på de 4 N KI ene Troms og Møre og Romsdal er fylkene som i minst grad innfrir brukerens behov og ønsker. 17

18 Aktiv og meningsfull tilværelse - Personer med behov for omsorgstjenester har rett til sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Store variasjoner mellom aldersgrupper De yngste får å større grad innfridd sine behov og ønsker for bistand til arbeid og utdanning 91,5 prosent av de mellom 0-17 år får innfridd sine behov mot 73,9 prosent for de mellom år og 61,6 prosent for de over 67 år De yngste får å større grad innfridd sine behov og ønsker for bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter 71,5 prosent av de mellom 0-17 år får innfridd sine behov mot 65,9 prosent for de mellom år og 48,2 prosent for de over 67 år De yngste får å større grad innfridd sine behov og ønsker for hjelp til å reise til arbeid og utdanning 83,9 prosent av de mellom 0-17 år får innfridd sine behov mot 74,1 prosent for de mellom år og 49,7 prosent for de over 67 år Det er mindre forskjell mellom aldersgruppene når det gjelder å få innfridd sine behov og ønsker for hjelp til å reise til organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter 65,2 prosent av de mellom 0-17 år får innfridd sine behov mot 64,4 prosent for de mellom år og 49,2 prosent for de over 67 år 18

19 Hjelp til å reise til og fra arbeid og utdanning Definisjon: Andel søkere/tjenestemottakere med innfridde behov og ønsker om transporttjeneste i forbindelse med arbeid og utdanning. Kilde : IPLOS Dimensjon av kvalitet : Samordnet og preget av kontinuitet Resultater: På landsbasis får 75,3 prosent av alle brukere innfridd sine behov og ønsker om hjelp til å reise til og fra arbeid og utdanning En svak nedgang fra 2009 da 78,6 prosent fikk innfridd sine behov og ønsker. Det er store variasjoner mellom fylker. I Oslo får 84 prosent av brukerne innfridd sine behov og ønsker men tilsvarende tall for Troms er 67,5 prosent. 19

20 Hjelp til å reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter Definisjon: Andel søkere/tjenestemottakere med innfridde behov og ønsker om transporttjeneste i forbindelse med organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter. Kilde : IPLOS Dimensjon av kvalitet : Samordnet og preget av kontinuitet Resultater: På landsbasis får 55,7 prosent av alle brukere innfridd sine behov og ønsker om hjelp til å reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter. En svak nedgang fra 2009 da 57,4 prosent fikk innfridd sine behov og ønsker. Det er store variasjoner mellom fylker. I Oslo får 78,9 prosent av brukerne innfridd sine behov og ønsker men tilsvarende tall for Møre og Romsdal er 47,3 prosent. 20

21 Bistand til å delta i arbeid og utdanning Definisjon: Andel søkere/tjenestemottakere med innfridde behov og ønsker om bistand til å delta i arbeid og utdanning. Kilde : IPLOS Dimensjon av kvalitet : Samordnet og preget av kontinuitet Resultater: På landsbasis får 76,9 prosent av alle brukere innfridd sine behov og ønsker om bistand til å delta i arbeid og utdanning. En svak nedgang fra 2009 da 79,4 prosent fikk innfridd sine behov og ønsker. Det er variasjoner mellom fylker. I Nord - Trøndelag får 83,1 prosent av brukerne innfridd sine behov og ønsker men tilsvarende tall for Rogaland er 69,2 prosent. 21

22 Bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter Definisjon: Andel søkere/tjenestemottakere med innfridde behov og ønsker om bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter. Kilde : IPLOS Dimensjon av kvalitet : Samordnet og preget av kontinuitet Resultater: På landsbasis får 59,4 prosent av alle brukere innfridd sine behov og ønsker om bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter. Dette er på samme nivå som 2009 da 60 prosent fikk innfridd sine behov og ønsker. Det er variasjoner mellom fylker. I Oslo får 72,1 prosent av brukerne innfridd sine behov og ønsker men tilsvarende tall for Møre og Romsdal er 51,3 prosent. 22

23 Legemidler 23

24 Oppsummering og hovedfunn: Bruk av antibiotika I følge handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten er det et mål å redusere bruken av antibiotika i befolkningen med 30 prosent sammenlignet med I 2012 ble det gitt 442 resepter med antibiotika per innbygger, og dette er redusert til 381 resepter per innbygger i Målet i handlingsplanen er å redusere den nasjonale forekomsten fra 450 til 250 i Forekomst av antibiotikabehandling viser at antall resepter med antibiotika per innbyggere har gått ned med 14 prosent i 2015 sammenlignet med Alle fylker har en reduksjon i bruken Det er til dels store fylkesvise forskjeller i reduksjonen i bruken av antibiotika. Oslo har den største reduksjon i bruk med 17 prosent siden 2012 Nord - Trøndelag og Telemark har den laveste reduksjonen med 9 prosent 24

25 Oppsummering og hovedfunn: Bruk av antibiotika Alle indikatorene viser at det har vært en nedgang i bruk av antibiotikabehandling de siste årene. Vi observerer en nedgang i generell bruk av antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjoner både blant barn og voksne. Det er i tillegg en økning i andel resepter for fenoksymetylpenicillin (penicillin V), som er et smalspektret antibiotikum, sammenlignet med andre luftveisantibiotika. Det er store variasjoner mellom fylkene i bruken av antibiotika 25

26 Forekomst av antibiotikabehandling Definisjon: Antall resepter for antibiotika per 1000 innbyggere i kommune i perioden Kilde : Reseptregisteret Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre Antall resepter med antibiotika per 1000 innbyggere per år Andel innbyggere i kommunen som får minst en resept med antibiotika i perioden Resultater og kommentarer: På landsbasis ble det skrevet ut 381 resepter for antibiotika per 1000 innbyggere i 2015, som er en nedgang fra 395 resepter per 1000 innbyggere i Antallet utskrevne resepter på antibiotika har gått betydelig ned i de siste seks årene. I 2014 har Østfold høyest antall på resepter for antibiotika per 1000 innbyggere med 438 resepter med antibiotika per 1000, mens Troms fylke hadde lavest antall på 320 resepter for antibiotika per 1000 innbyggere. A ndel innbyggere i kommunen som får minst en resept med antibiotika har gått ned til 22,0 prosent i En nedgang på 0,6 prosentpoeng fra

27 Antibiotikabehandling ved urinveisinfeksjoner hos kvinner mellom år Definisjon: Andel resepter for fluorokinoloner av alle foreskrevne resepter til urinveisantibiotika til kvinner mellom år Kilde: Reseptregisteret Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre Andel resepter for fluorokinoloner av alle urinveisantibiotika resepter til kvinner år Andel kvinner år i kommunen som får minst en resept med urinveisantibiotika i perioden Resultater og kommentarer: På landsbasis var 8,9 prosent av resepter for urinveisantibiotika til kvinner i 2015 fluorokinoloner. Dette er en nedgang fra 9,8 prosent i Andel resepter for fluorokinoloner til kvinner har hatt relativt stabil utvikling gjennom de siste fem år, men resultatene viser at det er variasjon mellom fylkene. I 2015 har Aust - Agder høyest andel med 12,0 prosent, mens Oppland og Telemark hadde lavest andel med 7,2 prosent. Andel kvinner som har fått minst en resept med urinveisantibiotika har ligget stabilt på 11 prosent de siste seks år. Det totale antall resepter på urinveisantibiotika har gått noe opp med resepter (fra til ) i perioden fra 2010 til

28 Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos befolkning mellom år Definisjon: Andel resepter for fenoksymetylpenicillin (penicillin V) av alle resepter med luftveisantibiotika hos befolkningen mellom år Kilde: Reseptregisteret Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre Andel av befolkning år i kommunen som får minst en resept av Andel resepter for fenoksymetylpenicillin (penicillin V) av alle resepter luftveisantibiotika i perioden med luftveisantibiotika til befolkning år Resultater og kommentarer: På landsbasis var 45,8 prosent av resepter for luftveisantibiotika til personer mellom 10 og 79 år i 2015 for fenoksymetylpenicillin, som er en økning på 0,7 prosentpoeng fra Det er noe variasjon mellom fylkene. I 2015 har Oppland høyest andel med 49,5 prosent, mens Aust - Agder fylke hadde lavest andel med 43,1 prosent. På landsbasis fikk 14,6 prosent av personer mellom 10 0g 79 år minst en resept av luftveisantibiotika i 2015, som er nedgang på 2,2 prosentpoeng fra Det totale antall resepter på luftveisantibiotika har gått ned i perioden fra 2010 til 2014, med resepter (fra til ). 28

29 Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos barn mellom 0-9 år Definisjon: Andel resepter for fenoksymetylpenicillin (penicillin V) av alle resepter med luftveisantibiotika forskrevet til barn mellom 0-9 år Kilde: Reseptregisteret Dimensjon av kvalitet: Trygge og sikre Andel resepter for fenoksymetylpenicillin (penicillin V) av alle resepter med luftveisantibiotika til barn 0-9 år Andel barn 0-9 år i kommunen som får minst en resept av luftveisantibiotika i perioden Resultater og kommentarer: På landsbasis var 55,9 prosent av alle resepter for luftveisantibiotika for barn under 10 år resepter for fenoksymetylpenicillin, som er en økning på 2,1 prosentpoeng fra Det er variasjoner mellom fylkene i bruk av fenoksymetylpenicillin. I 2015 har Finnmark høyest andel med 74,3 prosent, mens Nord - Trøndelag fylke hadde lavest andel med 44,8 prosent. På landsbasis var andel barn 0-9 år i kommunen som får minst en resept for luftveisantibiotika på 15 prosent i 2015, som er nedgang på 3,8 prosentpoeng fra Det totale antall resepter på luftveisantibiotika for barn under 10 år har gått betydelig ned i period en fra 2010 til 2015, med resepter (fra til ). 29

30 Kommunale helse og omsorgstjenester 30

31 Oppsum m erte resu l tater for in dividuel l pl an i in stitusjon el l er h jem m et Forbehold ved resultatene: Ulikheter mellom fylker og kommuner kan skyldes både manglende rapportering Resultater for Individuell plan i hjemmet: På landsbasis har 14 prosent av tjenestemottakerne individuell plan Tallene viser en økning over tid fra 10 prosent i 2009 til 14 prosent i 2015 Stor variasjon mellom fylkene der Oppland ligger høyest med 40,5 prosent og Oslo ligger nederst med 1,4 prosent I 2015 var landsgjennomsnittet for andel tjenestemottakere som ikke har individuell plan på 49,5 prosent. For 13 prosent av tjenestemottakerne var individuell plan ikke relevant Resultater for Individuell plan i institusjon : På landsbasis har 3 prosent av tjenestemottakere i institusjon en virksom individuell plan i 2015 Fra 2009 og frem til 2015 har andelen tjenestemottakere i institusjon med virksom individuell plan ligget på 3 prosent Det er små variasjoner mellom fylkene. I Finnmark har 9 prosent en individuell plan Aust - Agder, Møre og Romsdal, Nord - Trøndelag, Troms og Vestfold hadde ingen av tjenestemottakerne individuell plan i institusjon 62 prosent av tjenestemottakere i institusjon hadde ikke individuell plan i 2015 Det var ikke relevant med individuell plan for 24 prosent av tjenestemottakerne i

32 Mottakere av habilitering og rehabilitering i hjemmet med individuell plan Definisjon: Andel tjenestemottakere med vedtak om habilitering og rehabilitering i hjemmet som har virksom individuell plan (IP). Kilde: IPLOS Individbasert pleie - og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Samordnet og preget av kontinuitet 32

33 Mottakere av habilitering og rehabilitering i institusjon med individuell plan Definisjon : Andel tjenestemottakere med vedtak om tidsbegrenset opphold i institusjon for habilitering og rehabilitering som har en virksom individuell plan (IP). Kilde: IPLOS Individbasert pleie - og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Samordnet og preget av kontinuitet 33

34 Oppsummering Stadig flere beboere på institusjon blir vurdert av lege eller tannlege i løpet av et år. Oslo har høyest andel beboere på institusjon som blir vurdert av lege eller tannlege i løpet av et år. Finnmark og Vest - Agder har lavest andel beboere på institusjon som blir vurdert av lege eller tannlege i løpet av et år Det er fremdeles mange det mangler rapportering på. Legetimer per beboer øker på landsbasis. Andelen brukertilpassed enerom er stabilt. Oslo skårer lavest med bare 57,7 prosent brukertilpassed enerom. 34

35 Beboere på sykeh jem vurdert av l ege siste 12 mån eder Definisjon: Andel beboere på langtidsopphold i institusjon som er vurdert av lege siste 12 måneder. Kilde: IPLOS Individbasert pleie - og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt Resultater og kommentarer: Datagrunnlaget: I 2015 var landsgjennomsnittet for andel av sykehjemsbeboere uten opplysninger på om de er vurdert av lege siste 12 måneder på 21 %. Dette er en viktig årsak til variasjon i resultatene. Andelen manglende rapportering varierer I 2015 ble 50 % av sykehjemsbeboerne vurdert av lege i løpet av de siste 12 månedene på landsbasis. P ositiv utvikling over tid, med en økning fra 2009 da andel var 35% på landsbasis. Store variasjoner mellom fylkene. I 2014 hadde Oslo høyest andel med 79% og Vest - Agder lavest andel med 28%. 35

36 Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder Definisjon : Andel beboere på langtidsopphold i institusjon som er vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder. Kilde : IPLOS Individbasert pleie - og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt Resultater og kommentarer: Datagrunnlaget: I 2015 var landsgjennomsnittet for andel av sykehjemsbeboere uten opplysninger på om de er vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder på 41 %. Dette er en viktig årsak til variasjon i resultatene. Andelen manglende rapportering varierer På landsbasis ble 33 % av sykehjemsbeboerne vurdert av tannhelsepersonell i løpet av de siste 12 månedene. Det har vært en tilnærmet positiv utvikling over tid. I 2009 var andelen sykehjemsbeboere som ble vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder på 23%. Stor variasjoner mellom fylkene. I 2014 hadde Oslo høyest andel med 59% og Finnmark hadde lavest andel med 17%. 36

37 Legetimer for beboer i sykehjem Definisjon : Gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie. Kilde: IPLOS Individbasert pleie - og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt Resultater: På landsbasis var gjennomsnittlig antall legetimer per beboer per uke 0,53 timer. Det har vært en jevn økning i antall timer per beboer siden Det er geografiske variasjoner. Buskerud har flest gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer med 0,71 timer Sogn og Fjordane har færrest gjennomsnittlig antall legetimer per uke med 0,39 timer 37

38 Andel brukertilpassede enerom med bad/wc Definisjon: Andel plasser i brukertilpassede enerom i institusjon med eget bad og WC Kilde: IPLOS Individbasert pleie - og omsorgsstatistikk Dimensjon av kvalitet: Tilgjengelig og rettferdig fordelt Resultater: På landsbasis var 81,5 prosent av plassene i institusjon brukertilpassed enerom med eget bad og wc. Stabil utvikling siden 2010 Stor variasjon mellom fylkene. I Oslo er kun 57,7 prosent av plassene i institusjon brukertilpassede enerom med bad og wc I Vest - Agder er 98,7 av plassene i institusjon brukertilpassed enerom med bad og wc 38

39 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 39

40 En ny brukerundersøkelse viser at pasienterfaringer fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling har lavest score innen området erfaringer og til fredshet med behandling og behandlerne. Undersøkelsene ble gjennomført som tverrsnittsundersøkelser innenfor en gitt uke, i hhv 2014 og Inklusjon av pasienter begrenset seg derfor til de som var innlagt ved institusjonen på de aktuelle tidspunktene. Med relativt få pasienter, på varierende ste d i behandlingsforløpet og med ulike rusmiddeldiagnoser, blir variasjon i svar også stor. Dette medfører økt statistisk usikkerhe t. RHF - nivå Erfaringer og tilfredshet med behandlingen og behandlerne (skår) Det er ingen statistisk signifikant forskjell mellom de regionale helseforetakene Erfaringer og tilfredshet med miljøet. Helse Nord RHF har høyere skår enn gjennomsnittet. Opplevd utbytte av behandlingen. Det er ingen statistisk signifikant forskjell mellom de regionale helseforetakene HF - nivå Erfaringer og tilfredshet med behandlingen og behandlerne (skår) Det er ingen statistisk signifikant forskjell mellom helseforetakene. Erfaringer og tilfredshet med miljøet. Oslo universitetssykehus HF og Helse Stavanger HF har lavere skår enn gjennomsnittet Opplevd utbytte av behandlingen. Det er ingen statistisk signifikant forskjell mellom helseforetakene. Institusjonsnivå Erfaringer og tilfredshet med behandlingen og behandlerne (skår) Blå kors, Borgestadklinikken har lavere skår enn gjennomsnittet. Erfaringer og tilfredshet med miljøet Riisby behandlingssenter og Solliakollektivet har høyere skår enn gjennomsnittet. Stiftelsen Bergensklinikkene og Blå kors, Borgestadklinikken har lavere skår enn gjennomsnittet. Opplevd utbytte av behandlingen Stiftelsen Solliakollektivet har høyere score enn gjennomsnittet Blå kors Borgestadklinikken og Stiftelsen Bergensklinikkeneskårer lavere enn gjennomsnittet. 40

41 Pasienterfaring med tverrfaglig spesialisert rusbehandling Definisjon: Brukerundersøkelse blant pasienter i spesialisthelsetjenesten, 16 år og eldre, som var innlagt på døgnopphold i t ver rfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Dimensjon av kvalitet: Involverer bruker Måltallene i denne indikatorene er beregnede scorer. Scorene angis på en skala, der 100 er best. Skår er omregnet fra svaralternativer 1-5. Der: 1 = 0 2= 25 3 = 50 4 = 75 5 = 100 Eksempelvis kan en score på 60 statistisk sett være lavere enn gjennomsnitt på 65, men den rapporterte forskjellen (score på 5 hundredeler) har ikke nødvendigvis reell klinisk betydning. Tverrsnittsundersøkelser innenfor en gitt uke, i hhv 2014 og

42 Pasienterfaring med tverrfaglig spesialisert rusbehandling Definisjon: Brukerundersøkelse blant pasienter i spesialisthelsetjenesten, 16 år og eldre, som var innlagt på døgnopphold i t ver rfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Dimensjon av kvalitet: Involverer bruker Tverrsnittsundersøkelser innenfor en gitt uke, i hhv 2014 og

43 Pasienterfaring med tverrfaglig spesialisert rusbehandling Definisjon: Brukerundersøkelse blant pasienter i spesialisthelsetjenesten, 16 år og eldre, som var innlagt på døgnopphold i t ver rfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Dimensjon av kvalitet: Involverer bruker Tverrsnittsundersøkelser innenfor en gitt uke, i hhv 2014 og

44 Tannhelse 44

45 Tan n h el se stadi g færre m ed kari eserfari n g Et overordnet helsepolitisk mål er å redusere geografiske og sosiale ulikheter innen tannhelse Figuren viser andel 18 åringer med feilfrie tenner (DMFT=0) og 18 åringer med mange hull (DMFT=9). Kariessituasjonen hos 18 - åringer er forbedret seg siden 2008 ved andelen med mye hull har sunket. Andelen 18 - åringer uten hull har økt mye siden 2008, og det er en klar forbedring Det er fremdeles store geografiske og sosiale ulikheter innen tannhelse Finnmark har flest 18 - åringer med mange hull og skårer høyest på SiC - indeksen som måler gjennomsnittlig DMFT på den tredjedel av gruppen 12 - åringer med mest karies Hedmark og Akershus har færrest 18 - åringer med mange hull og skårer lavest på SiC - indeksen 45

46 Andel undersøkte 18 - åringer uten karies Definisjon: Prosent andel 18 - åringer i hvert fylke uten karieserfaring, DMFT = 0 Kilde: SSB Dimensjon av kvalitet: Resultater: På landsbasis blir det stadig flere 18 - åringer uten karieserfaring. En oppgang fra 15 prosent i 2008 til 22 prosent i I 2015 hadde 28,7 prosent av undersøkte 18 - åringer ingen karieserfaring i Hedmark. Færrest 18 - åringer med ingen karieserfaring finner vi i Finnmark med 11,4 prosent. 46

47 Andel undersøkte/behandlede 18 - åringer med DM FT >9 Definisjon: Andel av 18 - åringer undersøkt og behandlet siste år som har 9 eller flere tenner, av 28, med hull eller fyllinger, eller som er trukket på grunn av karies Kilde: SSB Dimensjon av kvalitet: Resultater: I 2015 hadde 14,8 prosent av undersøkte 18 - åringer i Finnmark en DMFT på over 9. I Buskerud og Akershus hadde kun 6,4 prosent av undersøkte 18 - åringer en DMFT på over 9. Sett over tid har Finnmark den største reduksjonen i andelen 18 - åringer med høy DMFT fra 23,5 prosent i 2008 til 14,8 prosent i En reduksjon på 8,7 prosentpoeng. 47

48 Tanntilstand for 12 - åringer med mest karies Definisjon: SiC - indeks på 12 - åringer. SiC Index = Signifikant karies indeks. Gjennomsnitt DMFT på den tredjedel av gruppen med mest karies Kilde: SSB Dimensjon av kvalitet: Resultater: I 2015 hadde Hedmark lavest gjennomsnittlig DMFT på 12 - åringer med mest karies med 1,9. Finnmark hadde den høyeste Sic - indeksen med 3,9. Ser vi utviklingen over tid har Oppland den største reduksjonen i 12 - åringer med mest karies. Finnmark har ligget høyest gjennom hele perioden og er høyt over det nasjonale gjennomsnittet. 48

49 Antall innbyggere per tannlege Definisjon : Antall innbyggere pr. yrkesaktive tannlege pr. fylke Kilde: SSB Dimensjon av kvalitet: Resultater: I 2015 var det innbyggere per yrkesaktive tannlege. Nivået har vært stabilt de siste 5 årene. Det er noen fylkesvise forskjeller Det er færrest innbyggere per tannlege i Troms og Oslo Det er flest innbygger per tannlege i Akershus og Sør - Trøndelag 49

50 Antall innbyggere per tannpleier Definisjon: Antall innbyggere pr. yrkesaktive tannpleier pr. fylke Kilde: SSB Dimensjon av kvalitet: Resultater: I 2015 var det innbyggere per yrkesaktive tannpleier. Nivået har vært stabilt de siste 5 årene. Det er noen fylkesvise forskjeller Det er færrest innbyggere per tannpleier i Troms og Finnmark Det er flest innbygger per tannpleier i Oppland og Østfold 50

51 Antall tannhelsespesialister i hvert fylke Definisjon: Antall yrkesaktive tannleger med spesialistkompetanse i hvert fylke Kilde: SSB Dimensjon av kvalitet: Resultater: I 2015 var det innbyggere per yrkesaktive tannlege. Nivået har vært stabilt de siste 5 årene. Det er noen fylkesvise forskjeller Det er færrest innbyggere per tannlegespesialist i Oslo og Troms Det er flest innbygger per tannlegespesialist i Nordland og Oppland 51

52 Oversikt N KI: somatisk helse, generelle, per (10) Opphold og behandling 1 Pasienters erfaringer med sykehus (2006/R) 2 Reinnleggelser av eldre pasienter per sykehus (2012/R) dagers overlevelse sykehusinnleggelse, uansett årsak (2011/R) 4 Epikrisetid ved utskriving (Somatikk)(2005/P) 5 Korridorpasienter (2005/P) 6 Strykninger av planlagte operasjoner (2005/P) Pasientrettigheter (ventetider og fristbrudd): 7 Brudd på vurderingsgarantien somatisk helsetjeneste (2014/P) 8 Fristbrudd for pasienter som står på venteliste (2014/P) 9 Fristbrudd for pasienter som har påbegynt behandling (2014/P) 10 Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes (2014/P) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Reviderte NKI. Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Nye NKI 52

53 Oversikt N KI: somatisk helse, fagspesifikke, per ( 60 stk ) Ark I Kreft - overlevelse: 1 5 års overlevelse etter tykktarmskreft (2000/R) 2 5 års overlevelse etter endetarmskreft (2000/R) 3 5 års overlevelse etter lungekreft (2000/R) 4 5 års overlevelse etter brystkreft (2000/R) 5 5 års overlevelse etter prostatakreft (2000/R) Pakkeforløp kreft 6 Nye kreftpasienter i Pakkeforløp for kreft (2015/P) 14 Pakkeforløp for hode - halskreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 15 Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 16 Pakkeforløp for livmorhalskreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 17 Pakkeforløp for livmorkreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 18 Pakkeforløp for lymfom innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 19 Pakkeforløp for testikkelkreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 20 Pakkeforløp for nyrekreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 7 Pakkeforløp for kreft (2015/P) 8 Pakkeforløp for brystkreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 9 Pakkeforløp for tykk - og endetarmskreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 10 Pakkeforløp for lungekreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 11 Pakkeforløp for prostatakreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 12 Pakkeforløp for blærekreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) 13 Pakkeforløp for eggstokkreft innen maksimal anbefalt forløpstid (2015/P) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Reviderte NKI. Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Nye NKI 53

54 Oversikt N KI: somatisk helse, fagspesifikke, per (60 stk ) Ark I Hjerneslag: dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag (2011/R) Hjerteinfarkt og hjertesvikt : dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt (2011/R) 22 Trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen (2011/P) 23 Behandlet i slagenhet (2015/P) 24 Antitrombotisk behandling etter hjerneinfarkt (2016/P) 25 Blodfortynnende behandling etter hjerneinfarkt hos pasienter med atrieflimmer (2016/P) Re - innleggelse (diagnosespesifikke) 26 Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre pasienter etter astma/kols (2015/R) 27 Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre pasienter etter lungebetennelse (2015/R) 28 Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre pasienter etter hjerneslag (2015/R) 29 Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre pasienter etter hjertesvikt (2015/R) 30 Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre pasienter etter brudd (2015/R) Diabetes: 31 Underekstremitetsamputasjoner blant pasienter med diabetes (2011/R) 33 Invasiv utredning ved hjerteinfarkt uten ST - elevasjon i EKG (2016/R) 34 Trombolysebehandling innen 40 min etter innleggelse (2016/P) Lårhalsbrudd / Hoftebrudd dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd (2011/R) 36 Pre - operativ liggetid ved lårhalsbrudd (2005/P) Barn og unge: 37 Individuell plan for barnehabilitering ( 2005/P) Fødsel: 38 Fødselsrifter grad 3 og 4 (2011/R) 39 Brukererfaringer med svangerskap, fødsel og barsel (2014/R) 40 Keisersnitt (2016/R) 41 Tilstand hos nyfødte (2016/R) 42 Dødelighet i nyfødtperioden (2016/R) 43 Fødsler uten større inngrep og komplikasjoner (2016/R) 44 Antall dødfødte barn per 1000 fødte barn (2016/R) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Reviderte NKI. Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Nye NKI 54

55 Oversikt N KI: somatisk helse, fagspesifikke, per (60 stk ) Ark III Infeksjon: 45 Prevalens av sykehusinfeksjoner (2005/R) 46 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, ved koloninngrep (2015/P) 47 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, ved kolecystectomy (2015/P) 48 Dype og organ/ hulromsinfeksjoner etter fjerning av galleblære (kolecystektomi)(2015/p) 49 Postoperative infeksjoner etter fjerning av galleblære (kolecystektomi)(2015/p) 50 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, ved innsetting av totalprotese (hofte) (2015/P) 51 Dype og organ/ hulromsinfeksjoner etter innsetting av totalprotese (hofte)(2015/p) 52 Postoperative infeksjoner etter innsetting av totalprotese (hofte)(2015/p) 53 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, ved innsetting av hemiprotese (ho fte) (2015/P) 54 Dype og organ/ hulromsinfeksjoner etter innsetting av hemiprotese (hofte) (2015/P) 55 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, per keisersnitt (2015/P) 56 Dype og organ/ hulromsinfeksjoner etter utført keisersnitt (2015/P) 57 Postoperative infeksjoner etter utført keisersnitt (2015/P) 58 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter operasjonsdato, etter aortakoronar bypass (2015/P) 59 Dype og organ/ hulromsinfeksjoner etter gjennomført aortakoronar bypass kirurgi (2015/P) 60 Postoperative infeksjoner etter gjennomført aortakoronar bypass kirurgi (2015/P) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Reviderte NKI. Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Nye NKI 55

56 Oversikt N KI: Psykisk helsevern og TSB per Generelle og fagspesifikke (23 stk ) Opphold og behandling: 1 Fastlegers erfaring med distriktpsykiatriske sentre (DPS)(2013/P) 2 Registrering av hoveddiagnose innen psykisk helsevern for voksne (PHV) (2011/P) 3 Epikrisetid ved utskrivning fra døgnbehandling innen psykisk helsevern for voksne (PHV)(2013/P) 4 Registrering av hoveddiagnose innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)(2011/P) 5 Registrering av hoveddiagnose i nnen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)(2013/P) 6 Epikrisetid ved utskrivning fra døgnbehandling i nnen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)(2013/P) 7 Andel tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne (2015/P) 8 Registrering av henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne (2015/P) 9 Pasienterfaringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (2016/R) Pasientrettigheter (ventetider og fristbrudd): 11 Brudd på vurderingsgarantien for pasienter innen psykisk helsevern for voksne (PHV)(2013/P) 12 Fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helsevern for voksne (PHV)(2013/P) 13 Fristbrudd for pasienter som har påbegynt behandling i innen psykisk helsevern for voksne (PHV)( 2013/P) 14 Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes innen psykisk helsevern for voksne (PHV)(2013/P) 15 Brudd på vurderingsgarantien for pasienter i nnen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)(2013/P) 16 Fristbrudd for pasienter som står på venteliste i nnen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)(2013/P) 17 Fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp i nnen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)(2013/P) 18 Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes i nnen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)(2013/P) Schizofreni: 10 Individuell plan for pasienter med diagnose schizofreni psykisk helsevern for voksne (PHV)(2015/P) 19 Barne - og ungdomsgarantien, andel vurdert innen 10 dager (2013/P) 20 Barne - og ungdomsgarantien, andel startet helsehjelp innen 65 dager (2013/P) 21 Fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)(2013/P) 22 Fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)( 2013/P) 23 Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)(2013/P) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Reviderte NKI. Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Nye NKI 56

57 Oversikt N KI: Kommunale helse - og omsorgstjenester per (20 stk ) Helse - og omsorgstjenester: 1 Andel legemeldt og egenmeldt sykefravær i pleie og omsorg (2014/S) 2 Legetimer per beboer i sykehjem (2013/S) 3 Andel personell med fagutdanning i pleie og omsorgstjenesten (2013/S) 4 Andel brukertilpassede plasser i enerom med bad/wc (2013/S) 5 Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre per kommune (2015/R) 6 Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder (2015/P) 7 Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder (2015/P) 8 9 Mottakere av habilitering og rehabilitering i hjemmet med Indi viduell plan (2016/P) Mottakere av habilitering og rehabilitering i institusjon med Individuell plan (2016/P) 10 Hjelp til reise til og fra arbeid og utdanning Psykisk helse og rusarbeid i kommunene: 14 Kommunale årsverk i psykisk helse - og rusarbeid (2015/R) Tannhelse: 15 Andel undersøkte / behandlede 18 - åringer med dårlig tanntilstand ( 2014 R) 16 Tanntilstand for 12 - åringer med mest karies ( 2014/R ) 17 Andel undersøkte / behandlede 18 - åringer uten karies ( 2014/R ) 18 Antall innbyggere pr tannlege ( 2014/S ) 19 Antall innbyggere pr tannpleier ( 2014/S ) 20 Antall innbyggere pr tannlege med spesialistkompetanse ( 2014/S ) 11 Hjelp til reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter 12 Bistand til å delta i arbeid og utdanning 13 Bistand til å delta i kultur, organisasjonsarbeid og fritid Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Reviderte NKI. Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Nye NKI 57

58 Oversikt N KI: Legemidler (4stk) og Akuttmedisinske tjenester (4stk ) per Legemidler: 1 Forekomst av antibiotikabehandling (2015/P) Antibiotikabehandling ved urinveisinfeksjoner hos kvinner 2 mellom år (2015/P) Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos befolkning 3 mellom år (2015/P) Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos barn 4 mellom 0-9 år (2015/P) Akuttmedisinske tjenester: Tid fra oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1 (2016/R) 2 Svartid medisinsk nødnummer 113 (2016/R) 3 Hjerte - lunge - redning startet av tilstedeværende (2016/P) 4 Vellykket gjenopplivning etter hjertestans (2016/R) Eksisterende NKI m/ oppdaterte tall Reviderte NKI. Eksisterende NKI ikke oppdaterte resultater Nye NKI 58

59 Status utvikling av nye kvalitetsindikatorer Fagområder der vi jobber med utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer: Graviditet og fødsel Hjerte - og karsykdommer Infeksjon og antibiotikabruk Psykisk helse og rus Pakkeforløp for kreft Rehabilitering og habilitering Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Kommunale helse - og omsorgstjenester Ortopedi Diabetes Kommende publiseringer 2016: 25. August november