Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 2015

Transkript

1 Rapport IS-2465 Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 1

2 Publikasjonens tittel: Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Utgitt: 04/2016 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2465 Helsedirektoratet Sekretariatet for Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Avdeling statistikk Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Forsidefoto: Tilgjengelig elektronisk på Janne Lind Salma Shahzadi Malte Danielsson/ Johnér 2

3 INNLEDNING Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI-systemet) ble etablert i mars 2012, etter at Helsedirektoratet fikk et lovpålagt 1 ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer. Nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten skal være et hjelpemiddel for kvalitetsstyring og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, og gi pasienter og brukere et grunnlag for å kunne foreta informerte og kvalifiserte valg. I løpet av har det overordnede fokuset vært implementering og gjennomføring av den treårige handlingsplanen som ble vedtatt i Tiltakene i treårig handlingsplan skulle blant annet effektivisere utviklingen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer. Ved utgangen av er det tydelig at tiltakene har hatt effekt. I løpet av ble det utviklet 37 nye kvalitetsindikatorer, og totalt gikk systemet fra å bestå av 66 indikatorer til 97 indikatorer. Dette har også ført til at det på flere fagområder nå er mulig å sette sammen pakker av ulike kvalitetsindikatorer for å si noe om ulike dimensjoner av kvalitet i tjenestene. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet har mange målgrupper: pasienter, brukere og pårørende, ledere og eiere, helsepersonell, politisk ledelse og sist, men ikke minst offentligheten for å bidra til åpenhet om kvalitet i helse og omsorgstjenestene. Gjennom har det blitt jobbet systematisk for å få bedre kjennskap til målgruppenes ulike behov. Det er gjennomført kvalitative dybdeintervjuer av 25 representanter som sammen dekker alle målgruppene. ene fra disse dybdeintervjuene legges til grunn for å utarbeide et eget målbilde for visning av indikatorene tilpasset de enkelte målgruppene. Et satsningsområde i 2016 for sekretariatet vil være arbeidet med å implementere en ny teknisk løsning for de nasjonale kvalitetsindikatorene, slik at målgruppene kan benytte kvalitetsindikatorene i tråd med sin intensjon. Hanne Narbuvold Avdelingsdirektør Statistikk Janne Lind Sekretariatsleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3

4 INNHOLD INNLEDNING... 3 INNHOLD... 4 Sammendrag Utvikle nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Justert styringsmodell Måleområder innen kvalitetsdimensjonene Generiske kvalitetsindikatorer er for å utvikle, revidere og publisere nasjonale kvalitetsindikatorer Forprosjekt: Systemstøtte for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer Forprosjekter/ piloter Publisere nasjonale kvalitetsindikatorer Dataleverandører Revidere nasjonale kvalitetsindikatorer Utfasede kvalitetsindikatorer Kommunikasjon Nyhetsbrev i forbindelse med publisering Presentasjoner på eksterne møter og konferanser Helsenorge.no Velg behandlingssted Helsedirektoratet.no Helhetlig målbildearbeid Bruk av nasjonale kvalitetsindikatorer Utfordringer knyttet til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer Veien videre Vedlegg

5 SAMMENDRAG I løpet av har 6,75 årsverk vært knyttet til Sekretariatet for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet, hvorav 0,5 årsverk har vært dedikert til forprosjekter. I har sekretariatet jobbet videre for å oppfylle treårig handlingsplan. Det ble etablert overordnede KI-grupper innen henholdsvis somatisk helse, psykisk helse og rus og kommunale helseog omsorgstjenester. Videre ble det etablert flere fagspesifikke KI-grupper og totalt var det 11 grupper hvorav 3 grupper utviklet måleområder innen kvalitetsdimensjonene og 8 grupper utviklet kvalitetsindikatorer. Arbeidet resulterte i publisering av totalt 37 nye og 11 reviderte nasjonale kvalitetsindikatorer i løpet av, hvorav 6 nye innen pakkeforløp for kreft. I tråd med plan for hadde Helsedirektoratet fem publiseringer av oppdaterte resultater på de nasjonale kvalitetsindikatorene. Disse var i februar, mai, juni, august og november. Dette er en økning fra fire publiseringer i 2014 til fem i. Tabellen under oppsummerer resultatene overordnet for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Områder Mål Mål Totalt antall (+/-10) (+/-10) kvalitetsindikatorer Totalt antall publiseringer 4 5 (+/-0) 5 5 (+/-0) Totalt antall reviderte KI 4 47 (+/-30) (+/-2) Totalt antall KI-grupper 9 11 (+/-8) (+/-2) Totalt antall dataleverandører (+/-2) Rammeverk og metodikk for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet Revidert styringsmodell Treårig handlingsplan Implementert styringsmodell Revidert prosesser og mal KIdefinisjon Forprosjekt: Systemstøtte NKI-system Definerte måleområder Generiske kvalitetsindikatorer Tabell 1: Oversikt over leveranser fra NI-systemet med resultater for 2014 og og mål for 2016 Tross en del utfordringer i har det overordnet vært en positiv utvikling av NKI-systemet på de fleste områdene. 5

6 1. UTVIKLE NASJONALT KVALITETSINDIKATORSYSTEM Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI-systemet) ble etablert i mars 2012, i tråd med det vedtatte rammeverket for et kvalitetsindikatorsystem i spesialist- og primærhelsetjenesten 2. I 2014 ble det gjennomført en evaluering av erfaringene fra arbeidet i 2012 og 2013, og disse erfaringene ble lagt til grunn for videreutvikling av NKI-systemet i form av mål, satsningsområder og tiltak i en treårig handlingsplan for Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem ( ). Denne ble vedtatt 22. april 2014 i Helsedirektoratets ledermøte, og i har det blitt jobbet videre med implementering og gjennomføring av den vedtatte handlingsplanen. 1.1 Justert styringsmodell Justert styringsmodell for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem ble godkjent i ledermøtet og implementert i løpet av. Det medførte opprettelse av tre overordnede KI grupper og en operativ referansegruppe, samtidig som vi la ned mange mindre referansegrupper. Formålet var å etablere felles måleområder for å sikre at vi måler kvalitet på helse og omsorgstjenester på samme måte uavhengig av de ulike fagområdene i helsesektoren. I tillegg bidrar de til mer effektiv og helhetlig tilnærming til å utvikle og revidere nasjonale kvalitetsindikatorer. I tillegg til de overordnede KI-gruppene, ble det etablert og videreført ulike faggrupper for å jobbe frem kvalitetsindikatorer på prioriterte områder. Justert styringsmodell er beskrevet i Figur 1 nedenfor, der den interne styringslinjen i helsedirektoratet er markert med grønne bokser, mens den eksterne samarbeidslinjen er markert med blå bokser. Figur 2: Styringsmodellen for Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 2 Rammeverk for et kvalitetsindikatorsystem i helse- og omsorgstjenesten 6

7 1.2 Måleområder innen kvalitetsdimensjonene Implementering av justert styringsmodell for Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem, og påfølgende etalering av tre overordnede kvalitetsindikatorgrupper (overordnede KI-grupper), førte til at det ble utarbeidet og anbefalt måleområder innen de seks kvalitetsdimensjonene i kvalitetsstrategien «Og bedre skal det bli 3». De seks dimensjonene beskriver tjenester av god kvalitet som følgende: Er virkningsfulle Er trygge og sikre Involverer brukere og gir dem innflytelse Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelige og rettferdigfordelt Innenfor hver dimensjon ble det definert 3-5 måleområder for å standardisere og effektivisere utviklingsprosessen av nasjonale kvalitetsindikatorer. Måleområdene definerer hva som må ses på for å kunne si om tjenestene er virkningsfulle, er trygge og sikre etc., og er en operasjonalisering av kvalitetsbegrepet i kvalitetsstrategien. 1.3 Generiske kvalitetsindikatorer Innen måleområdene som ble definert av de overordnede KI-gruppene, ble det også definert flere områder for generiske kvalitetsindikatorer i. De generiske kvalitetsindikatorene skal så langt som mulig utarbeides på en måte som gjør at de er sammenliknbare på tvers av ulike fagområder. I tråd med metodikken for utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer er det de overordnede KIgruppene som har utarbeidet og anbefalt generiske kvalitetsindikatorer for NKI-systemet. Utvikling, test og godkjenning av generiske KI skal følge sekretariatets etablerte prosess for utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer. Hvis det anbefales generiske KI innenfor områder som mangler data, medfører dette etablering av forprosjekter for å utarbeide hva som skal registreres (strukturert informasjon), som igjen kan får konsekvenser innen elektronisk pasientjournal, helsefaglig kodeverk, digital meldingsutveksling og register. 1.4 er for å utvikle, revidere og publisere nasjonale kvalitetsindikatorer De standardiserte arbeidsprosessene for å utvikle, revidere og publisere nasjonale kvalitetsindikatorer ble revidert i løpet av. De reviderte prosessene har medført at prosessene er blitt effektivisert, blant annet med bedre kjennskap til prosessene for eksterne og interne samarbeidspartnere, rolleavklaringer i gjennomføringen, samt tilgjengelige dokumenterte prosesser. 3 Og bedre skal det bli Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 2005, IS

8 De ulike prosessbeskrivelsene er beskrevet i Figur.2 nedenfor. for å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer: Planlegge Utrede og definere Teste og vurdere Ferdigstille Overlevere til publisering Publiseringsprosessen for å publisere nasjonale kvalitetsindikatorer: Forberede Kvalitetssikre Tilrettelegge og analysere Forankre og orientere Publisere for å revidere nasjonale kvalitetsindikatorer: Definere avvik Redefinere Teste og vurdere Ferdigstille Overlevere til publisering Publiseringsprosessen Figur. 2: beskrivelsene som benyttes for å utvikle, publisere og revidere nasjonale kvalitetsindikatorer. 1.5 Forprosjekt: Systemstøtte for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Da Helsedirektoratet i 2012 fikk et lovpålagt oppdrag med å utvikle, publisere og forvalte nasjonale kvalitetsindikatorer, ble det etablert en egen løsning for dette på helsenorge.no. Systemløsningen ivaretar innlesing, lagring og publisering av resultater. Løsningen ble dimensjonert for et omfang på om lag 50 nasjonale kvalitetsindikatorer, mens det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet allerede per bestod av 97 nasjonale kvalitetsindikatorer. Den treårige handlingsplanen for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem pekte på behov for blant annet effektivisering av publiseringsprosessen og etablering av vising tilpasset systemets ulike målgrupper. For å følge opp handlingsplanen ble det etablert et eget forprosjekt for å utarbeide behovet for system støtte. Formål var å ivareta det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet, inkludert et overordnet målbilde for visning og sammenligning av nasjonale kvalitetsindikatorer. Forprosjektet hadde følgende leveranser i løpet av : Innsiktsundersøkelse med dybdeintervju av alle målgruppene for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Dashboard for styringsparameterne i pasientsikkerhetsprogrammet. Dette fungerte også som pilot for bruk av visningsverktøyet Dundas. Gjennomgang av funksjonelle og tekniske behov for effektivt å utvikle, publisere og forvalte nasjonale kvalitetsindikatorer. Sekretariatstyret for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet vedtok i møte å støtte behovet for en systemløsning for videreutvikling og forvaltning av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Som oppfølging av dette ble det etablert et prosjekt for ny teknisk løsning for nasjonale kvalitetsindikatorer. Ved utgangen av var prosjektet i en konseptfase. 8

9 Prosjektet har fått følgende mandat: Etablere en ny teknisk løsning for de nasjonale kvalitetsindikatorene. Løsningen skal ivareta: Innlastingsfunksjonalitet, både manuell og automatisk, avhengig av kilde Lagringsfunksjonalitet av resultater for eksisterende og kommende nasjonale kvalitetsindikatorer Forvaltningsbehov for nasjonale kvalitetsindikatorer, med oversikt over metadata for hver kvalitetsindikator Funksjonalitet for å trekke ut data til gjennomføring av statistiske analyser Funksjonalitet for å gi eksterne aktører mulighet til å trekke ut utvalgte deler av datagrunnlaget Visning til alle målgruppene i tråd med målbildet for visning av nasjonale kvalitetsindikatorer 9

10 2. UTVIKLE NASJONALE KVALITETSINDIKATORER Strategiene for å utvikle nye nasjonale kvalitetsindikatorer ble revidert i som et ledd i gjennomføringen av den treårige handlingsplanen. Målet var blant annet å effektivisere utviklingen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer. Ved utgangen av er det tydelig at tiltakene har hatt effekt. I løpet av ble det utviklet 37 nye kvalitetsindikatorer, og totalt gikk systemet fra å bestå av 66 indikatorer til 97 nasjonale kvalitetsindikatorer. Kvalitetsindikatorgruppene (KI-grupper) som utvikler kvalitetsindikatorer er fortsatt sammensatt med fagleder fra sektor, prosjektleder fra sekretariatet for NKI-systemet, representanter fra helse- og omsorgssektor, aktuelle dataleverandører, brukerrepresentanter og representanter fra ulike avdelinger i Helsedirektoratet. Kompetanse fra helsefaglig kodeverk og jurist innhentes ved behov. Tilgang og kompletthet på data er faktorer som har stor betydning for utvikling av nye kvalitetsindikatorer. Dette kan illustreres med nye kvalitetsindikatorer innen kommunale helse og omsorgstjenester med datagrunnlag fra IPLOS-registeret, som ble implementert i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet i. Datagrunnlaget var tilsted, men det var dårlig rapportering på lokalt nivå. Det ble vedtatt å publisere disse kvalitetsindikatorene på helsenorge.no, men med en presisering av hvordan resultatene kunne benyttes, samtidig som den mangelfulle rapporteringsgraden kom til syne. I tabell 2 nedenfor vises en oversikt over de etablerte KI-gruppene i NKI-systemet og hvilke leveranser de ulike gruppene har hatt siden oppstart og i. Vedlegg 3 gir en oversikt over hvem som har vært involvert i de ulike kvalitetsindikatorgruppene i løpet av. 10

11 Kvalitetsindikatorgruppe Etablert Totalt antall KI (per ) KI faset ut i Nye KI publisert i Annet Hjerte og karsykdommer (somatikk) Videreføres i 2016 Akutt medisinsk kommunikasjonssentraler (AMK) 2014 Videreføres i 2016 Graviditet og fødsel Videreføres i 2016 Infeksjon og antibiotika Videreføres i 2016 Kreft/pakkeforløp for Kreft Reetablert i Videreføres i 2016 Overordnet Psykisk helse og rus ** 25 2 Overordnet Kommunale helse og omsorgstjenester * Overordnet Somatisk helse Aktiv og meningsfylt tilværelse* Videreføres i 2016 Bruker- og pårørendeundersøkelse kommunale helsetjenester Videreføres i 2016 Rehabilitering/habilitering Avsluttes. 1 Innlemmes i andre grupper Diabetes, Astma/Kols, Ortopedi, Ikke etablert pga 1 Allmennlegehelsetjeneste ressursutfordring Andre eksisterende KI 22 *) Pleie og omsorgsgruppen inngår her **) Psykisk helse og rus spesialist- og primærhelsetjeneste inngår her Tabell 1 Status på utvikling av nye kvalitetsindikatorer fordelt på område 2.1 Forprosjekter/ piloter Det ble i jobbet videre med de to forprosjektene innen henholdsvis legemiddelgjennomgang og ernæringsmessig risiko i kommunale helse- og omsorgstjenester. Forprosjektene var planlagt å kartlegge dagens praksis og anbefale standardisert klinisk dokumentasjon av ernæringsmessigrisiko og legemiddelgjennomgang i hjemmetjenester og sykehjem. Dette kunne medføre endringer i elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ-systemer), helsefaglige kodeverk, elektronisk meldestandard og registre. Det fantes ikke strukturerte nasjonale data på disse områdene, og utredningen skulle vise hvilke muligheter som finnes for å implementere dette på en effektiv måte. Forprosjektet anbefalte nye variabler til IPLOS, som er planlagt implementert fra Behov for nye helsefaglige koder, tilpasning i PLO-melding og EPJ-systemer ble ikke prioritert i NUFA og NUIT. De ble også gjennomført en pilot for test av forbedrede koder i innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), for bedre å kunne måle avbrudd i behandling i TSB. Disse presiseringene i NPR-melding blir implementert i NPR melding fra

12 3. PUBLISERE NASJONALE KVALITETSINDIKATORER I henhold til planen for ble det gjennomført fem publiseringer i løpet av året, i mars, mai, juni august og siste i november. Ved inngangen til bestod det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet av 66 kvalitetsindikatorer. I løpet av økte dette til totalt 97 kvalitetsindikatorer. Tabellen under viser en oversikt over alle publiseringer og antall nasjonale kvalitetsindikatorer publisert ved hver publisering. Vedlegg 6 gir en oversikt over alle publiserte kvalitetsindikatorer. Publiserte kvalitetsindikatorer 26. mars 07. mai 30.juni 27. aug. 26. nov Antall eksisterende kvalitetsindikatorer Antall nye kvalitetsindikatorer Antall utfasede kvalitetsindikatorer Antall reviderte kvalitetsindikatorer Totalt antall publiserte kvalitetsindikatorer Tabell 2 Oversikt over publiseringer i og endringer innen forvaltning av kvalitetsindikatorer Førstegangspublisering av nye kvalitetsindikatorer er utviklet og forbedret. Det er gjennomført statistisk analyse på flere kvalitetsindikatorer og NKI-sekretariatet vil jobbe videre med å analysere resultatene på flere kvalitetsindikatorer. Videre vil også en forenkling av publiseringsprosessen og enda bedre tilpasning og visning til målgruppene bli prioritert, som en del av forprosjekt: Systemstøtte for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. 3.1 Dataleverandører I dag er det 14 ulike dataleverandører som leverer data til kvalitetsindikatorene i det NKI-systemet. I tillegg rapporterer 19 helseforetak manuelt (særrapportering) på to indikatorer direkte til NKIsekretariatet; Korridorpasienter og Utsettelse av planlagte operasjoner. I reviderte vi individuell plan for barnehabilitering, og dette medførte at særrapportering utgikk for denne kvalitetsindikatoren. Tabellen under viser en oversikt over alle dataleverandører og hvor mange kvalitetsindikatorer de ulike leverandørene leverer data til. Vedlegg 6 viser også oversikten over alle eksisterende indikatorer, samt hvilken dataleverandør som leverer data til de ulike indikatorene. 12

13 Dataleverandør/register Antall KI de leverer data til (NPR) 36 Nasjonalt folkehelseinstituttet 1 Kunnskapssenteret for helsetjenesten i 14 Folkehelseinstituttet Individbasert pleie og omsorgsstatistikk (IPLOS 2 registeret) Norsk hjerneslagregister 1 Kreftregisteret 5 Fritt sykehusvalg (Velg behandlingssted) 4 Statistisk sentralbyrå (SSB)/KOSTRA 9 IS-skjema bearbeidet og behandlet ved SINTEF 1 Medisinsk fødselsregister (MFR) 1 Reseptregisteret 5 Personal-administrativt informasjonssystem 1 (PAI-registeret) Manuell rapportering fra helseforetakene 2 Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og 15 helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) Tabell 3 Oversikt over dataleverandører som sekretariatet for NKI-systemet samarbeider med Dataleverandørene er også fremstilt grafisk i figuren under Figur 3: Grafisk fremstilling av dataleverandører og hvor mange kvalitetsindikatorer de leverer 13

14 4. REVIDERE NASJONALE KVALITETSINDIKATORER For å sikre at de nasjonale kvalitetsindikatorene måler og viser det de etter intensjonen skal, er det med jevne mellomrom behov for å vurdere og eventuelt revidere eksisterende indikatorer. Revisjonsbehovet knytter seg for eksempel til endringer i helsefaglig kodeverk, elektronisk melding, endringer i lovverk, nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. I ble 11 kvalitetsindikatorer revidert. I tillegg ble det påbegynt revisjon av flere andre indikatorer, der reviderte indikatorer først publiseres i Vedlegg 5 gir en oversikt over alle reviderte nasjonale kvalitetsindikatorer. 4.1 Utfasede kvalitetsindikatorer Totalt ble det faset ut 5 kvalitetsindikatorer i. Ved publisering i august ble følgende 3 kvalitetsindikatorer faset ut; Startet behandling for tykktarmskreft-, Startet behandling for lungekreft- og Startet behandling for brystkreft innen 20 arbeidsdager. Bakgrunnen for dette var innføring av pakkeforløp for de ulike kreftbehandlingene. To kvalitetsindikatorer ble utfaset ved publisering 26. november: Kompetanse i psykisk helsearbeid i kommunene og Kompetanse i rusarbeid i kommunene. Disse to ble erstattet av den nye kvalitetsindikatoren Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid. Bakgrunnen for dette var revisjon av IS-24 og IS-8 skjemaet, samt at datainnsamling ble overført fra Rambøl til Sintef. 14

15 5. KOMMUNIKASJON Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem er et komplekst system med mange målgrupper, og flere ulike formål. I alle arbeidsprosesser som pågår er det mange involverte parter, både internt i Helsedirektoratet og eksternt mot sektor, pasienter og brukere, politiske myndigheter og allmenheten generelt. For at systemet skal lykkes med å leve opp til formålet, må det jobbes aktivt med kommunikasjon for å formidle systemet, resultater, prosesser og nytten av kvalitetsindikatorene. Nedenfor oppsummeres de viktigste kommunikasjonsaktivitetene i. 5.1 Nyhetsbrev i forbindelse med publisering I forbindelse med hver publisering sender NKI-sekretariatet ut et nyhetsbrev. Nyhetsbrevet sendes til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), de regionale helseforetakene (RHF), helseforetakene (HF), Kommunesektorens organisasjon (KS), Fylkesmenn og dataleverandørene som leverer data til kvalitetsindikatorene. I ble det sendt ut fire nyhetsbrev, der unntaket var publisering i juni, der det kun ble publisert ni eksisterende kvalitetsindikatorer. 5.2 Presentasjoner på eksterne møter og konferanser I har sekretariatet blant annet presentert NKI-systemet på følgende større møter og konferanser: Kontaktmøte med Helse- og omsorgsdepartementet og KS, april Brukerutvalget i Helse Sør-Øst, april ACOS Brukerseminar, april Antibiotikakomite, mai Arbeidsgiver organisasjonene for private rehabiliteringsinstitusjoner, mai Virke og ideelle sykehjem, september Helse Sør-Øst, Digital fornying, oktober 5.3 Helsenorge.no et på nasjonale kvalitetsindikatorer vises på helsenorge.no. Løsningen på helsenorge.no ble lansert i 2013, og var dimensjonert for et omfang på om lag 50 indikatorer. Ved utgangen av består det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet av 97 indikatorer, og behovet for å oppgradere løsningen har blitt tydelig i løpet av året. En oppgradering er nødvendig både for å sikre en visning som er bedre tilpasset de ulike målgruppene, og for å adressere ulike tekniske utfordringer med dagens løsning som følge av det stadig økende antallet nasjonale kvalitetsindikatorer. I løpet av har det blitt gjort endringer i løsningen, for å støtte opp om forvaltning og visning av resultater på kvalitetsindikatorer. 5.4 Velg behandlingssted I ble det gjennomført en integrasjon mellom Velg behandlingssted og Nasjonale kvalitetsindikatorer, som et ledd i tilrettelegging av Velg behandlingssted på Helsenorge.no. Ved lansering av Fritt behandlingsvalg 4 1.november. ble integrasjonen gjort tilgjengelig for

16 allmenheten på Helsenorge.no. Denne integrasjonen skal forbedres og jobbes videre parallelt med økning av nasjonale kvalitetsindikatorer og flere behandlingstjenester på Velg behandlingssted. 5.5 Helsedirektoratet.no På helsedirektoratet.no ligger informasjon til helse- og omsorgssektoren om nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Her er blant annet treårig handlingsplan for NKI-systemet publisert, og detaljerte beskrivelser av hver enkelt indikator. Fra og med siste publisering i november publiseres også nyhetsbrevene fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet her Helhetlig målbildearbeid I 2014 ble det besluttet å utarbeide et målbilde for visning av nasjonale kvalitetsindikatorer tilpasset de ulike målgruppene. Arbeidet med å kartlegge de ulike målgruppenes forskjellige behov og det helhetlige målbildet ble ferdigstilt i. Dette er omtalt nærmere i kapittel 1.5 Forprosjekt: System støtte for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

17 6. BRUK AV NASJONALE KVALITETSINDIKATORER Årlig melding til stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet I november ble den årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet 2014 lagt frem. Nasjonale kvalitetsindikatorer var en av flere kilder som inngikk i meldingen. Ettersom omfanget av indikatorer i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet øker, er det nå mulig å gruppere indikatorene langs de ulike dimensjonene av kvalitet, og sette sammen pakker av indikatorer innenfor enkelte fagområder, som til sammen kan si noe om kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene innen et gitt område. I analysen av kvalitet og pasientsikkerhet for 2014 inngikk 85 indikatorer og av disse var det positiv utvikling eller godt resultat på omtrent 58 prosent av indikatorene. Kvalitetsbasert finansiering I inngikk 33 av de nasjonale kvalitetsindikatorene i kvalitetsbasert finansiering (KBF). Kvalitetsbasert finansiering skal gi spesialisthelsetjenesten et økonomisk incentiv til å jobbe målrettet med kvalitet og brukertilfredshet. I kvalitetsbasert finansiering er prosess og resultatindikatorer inkludert i beregningsmodellen. Sekretariatet for NKI-systemet har gitt innspill til evaluering av modellen i, slik at den tilpasses utviklingen av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Forsøksordningen for kvalitetsbasert finansiering løper fra -2017, vedlegg 7 viser alle kvalitetsindikatorer som inngår i KBF. Pakkeforløp for kreft Helsedirektoratet utviklet Pakkeforløp for kreft i samarbeid med Helse- og omsorgssektoren i 2014, hvorav sekretariatet for NKI-systemet deltok i form av et delprosjekt som hadde ansvar for måling av kvalitet og effektmål. Pakkeforløp for kreft trådte i kraft fra 1.1. innen de fire største kreftformene lungekreft, brystkreft prostatakreft og tykktarmskreft. De første overordnede resultatene ble publisert i august, og i november ble det publisert resultater som viste andel pakkeforløp som gjennomføres innenfor anbefalt forløpstid for hver av de fire største kreftformene brystkreft, lungekreft, prostatakreft, tykk- og endetarmskreft. ene viser at helsetjenesten har jobbet godt med innføring av pakkeforløp. Over 70 prosent av pasientene blir innlemmet i pakkeforløp og over 60 prosent av pakkeforløpene blir gjennomført innenfor anbefalt forløpstid. Fritt behandlingsvalg I forbindelse med at rettigheten Fritt sykehusvalg ble endret til Fritt behandlingsvalg, ble det også etablert nye nettsider på helsenorge.no med en egen løsning «Velg behandlingssted». Her kan pasienter selv gå inn og velge behandlingssted, og det er lagt inn en integrasjon mot de nasjonale kvalitetsindikatorene. 17

18 7. UTFORDRINGER KNYTTET TIL UTVIKLING AV NASJONALE KVALITETSINDIKATORER I arbeidet med å utvikle nye nasjonale kvalitetsindikatorer støter man også på utfordringer som ligger utenfor mandatet til nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Dette gjelder særlig: Helsefaglig kodeverk og prosedyrekoder: Noen av forutsetning for å utvikle pålitelige kvalitetsindikatorer er tilgang til strukturert klinisk dokumentasjon. Dette er utfordrende da det avhenger av entydig kodeverk på aktuelle fagområder og enhetlig forståelse og bruk av kodeverk for å sikre lik registreringspraksis ute i tjenesten. I desember har det skjedd endringer i medisinsk kodeverk, på grunn av disse endringene vil det utføres revisjoner av berørte kvalitetsindikatorer i løpet Det er også etablert et Program for kodeverk og terminologi, som skal gå i perioden Videre har utvikling av kvalitetsindikatorer bidratt til forbedring av variabler i IPLOS og NPR ref. Kap 2.1 Forprosjekter/piloter. Administrative kodeverk: Noen av forutsetningene for å benytte resultatene til lokalt forbedringsarbeid, er å innhente data og identifisere tjenesteytere på laveste nivå til de ulike helsetjenestene. Vi ser at utviklingen går i riktig retning ved etablering av helsetjenestekatalog og oppdatering av RESH som følge av implementering av Velg behandlingssted. På tross av dette er det fortsatt ikke mulig å publisere kvalitetsindikatorer ikke ned til ønskelig tjenestenivå. Rapportering og dobbeltrapportering: Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem benytter primært eksisterende data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre og sentrale helseregistre til kvalitetsindikatorer i har vi redusert en særrapportering innen individuell plan i barnehabilitering som en følge av forbedringer av NPR koder. Manglende kompletthet i registre: Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet kan bistå til å rette oppmerksomheten på behovet for å bedre registreringspraksis, tilgjengelighet på data, datakvalitet og datakompletthet. I har vi deltatt i arbeidsgrupper og gitt innspill til prosjekt for Kommunalt helse- og omsorgsregister på hvilken strukturert klinisk dokumentasjon det er behov for i arbeidet med måling av kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Vi har i samarbeider med flere sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre for utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer, og på denne måten har vi bidratt til å synliggjøre utfordringer i dagens registreringspraksis i helse- og omsorgssektoren

19 8. VEIEN VIDERE I ble det foretatt viktige grep for å videreutvikle og forbedre det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet i tråd med den treårige handlingsplanen. Justert styringsmodell ble implementert, måleområder innen kvalitetsdimensjonene ble definert, utviklingsprosessen ble effektivisert og prinsippene for visning av indikatorene tilpasset målgruppene ble formulert i et eget målbilde. I 2016 skal arbeidet med å forbedre visning tilpasset målgruppen fortsette og den tekniske løsningen for forvaltning og publisering av indikatorene skal oppgraderes. I tillegg vil det bli lagt vekt på å videreutvikle analysene av resultatene på kvalitetsindikatorene. Dagens rammeverk for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet skal revideres, og det skal utarbeides en egen kommunikasjonsstrategi for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Målet er å tilrettelegge resultatene på de nasjonale kvalitetsindikatorene på en slik måte at de kan benyttes i tråd med intensjonen, samtidig som vi arbeider for å være mer synlige i ulike faglige fora, både nasjonalt og internasjonalt. 19

20 VEDLEGG Vedlegg 1 Oversikt over NKI-sekretariatets medlemmer i Vedlegg 2 Oversikt over utvikling i status for NKI-systemet Vedlegg 3 Deltakere i kvalitetsindikatorgrupper og overordnet referansegruppe i Vedlegg 4 Nye kvalitetsindikatorer som ble publisert for første gang i Vedlegg 5 Reviderte kvalitetsindikatorer i løpet av anført etter første publisering Vedlegg 6 Oversikt over eksisterende kvalitetsindikatorer per alfabetisk Vedlegg 7 Alle kvalitetsindikatorer i Kvalitetsbasert finansiering (KBF) - alfabetisk Vedlegg 1 Oversikt over NKI-sekretariatets medlemmer i Navn Stillingsprosent i NKIsekretariatet Periode Janne Lind, sekretariatsleder 100 % Hele året Tonya Moen Hansen, publiseringsansvarlig 100 % Januar-juli Therese Sundell, publiseringsansvarlig 100 % Oktober - desember Marie Naalsund Ingvaldsen, prosjektleder 100 % Hele året Mario Gaarder, prosjektleder 100 % Hele året Marit Kveine Nygren, prosjektleder 100 % Mai desember Olga Kristiansen, prosjektleder 100 % Hele året Salma Shahzadi, prosjektkoordinator 100 % November-desember Mette Matheson Astad, prosjektkoordinator 100 % Mai desember Tuva Narbuvold, prosjektkoordinator 100 % Februar-juni 20

21 Vedlegg 2 Oversikt over utvikling i status for NKI-systemet Områder Antall kvalitetsindikatorer Antall publiseringer pr år Antall revideringer Antall KIgrupper Mål/ avvik (+/- 10) (+/- 0) 0 Ikke kartlagt Rammeverk Ikke kartlagt Rammeverk og metodikk for NKIsystemet Styringsmodell og metodikk (+/- 30) (+/- 8) Publiseringsløsning Helsenorge.no KI for pleie og omsorg publisert på helsenorge Revidert styringsmodell 3-årig handlingsplan Implementert justert styringsmodell Målbilde for visning av KI Dashbord Pasientsikkerhets programmet Krav til visning tilpasset målgruppene for forvaltning av NKI Helsenorge.no * På grunn av ressursmangel fikk vi ikke revidert rammeverket og startet forprosjekt for metode for måling og sammenligning *) Følgende ble utført på Helsenorge.no: administrasjonsgrensesnitt, link til Fritt behandlingsvalg og tilpasning til ny mal definisjon og artikler Vedlegg 3 Deltakere i kvalitetsindikatorgrupper og overordnede referansegrupper i Navn Rolle Kompetanse/stilling Virksomhet Hjerte og karsykdommer Olga Kristiansen Prosjektleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet Marta Ebbing Fagleder Leder for nasjonalt hjerte- og kar Folkehelseinstituttet register Ole Tjomsland Medlem Director of Quality and Specialist Helse Sør-Øst RHF Areas Bent Indredavik Medlem Professor NTNU, Norsk hjerneslagregister Jon Helgeland Medlem Seksjonsleder Kunnskapssenteret Kaare H Bønaa Medlem Professor NTNU, Overlege St. Olav Helse Midt Randi Selmer Medlem Senior researcher Folkehelseinstituttet Stig Slørdahl Medlem NTNU Sirill Jonassen Medlem Jurist Helsedirektoratet Stian Thoresen Aspnes Medlem Seniorrådgiver Helsedirektoratet Gunnar Misvær Medlem Senior rådgiver (lege) Helsedirektoratet 21

22 Navn Rolle Kompetanse/stilling Virksomhet Akutt medisinsk kommunikasjonssentraler (AMK) Marie N. Ingvaldsen Prosjektleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet Per Christian Juvkam Fagleder Seksjonsoverlege/Faglig leder for AMK Møre og Romsdal / Fagsjef Felles servicefunksjon for ambulansetjenesten i Midt-Norge Klinikk for akutt- og Helse Møre og Romsdal HF/ St. Olavshospital HF mottaksmedisin, St Olavs Hospital HF Jan Erik Nilsen Medlem Daglig leder / overlege Oslo universitetssykehus HF Theresa M. Olasveengen Medlem Seniorforsker/ Lege PhD Oslo universitetssykehus HF Janne Kristin Kjøllesdal Medlem Seniorrådgiver Helsedirektoratet Håkon Haaheim Medlem Seniorrådgiver Helsedirektoratet Graviditet og fødsel Olga Kristiansen Prosjektleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet Henrik Erdal Tollånes, Mette Christophersen Fagleder Medlem Overlege Lege, forsker Helse Møre og Romdal/Helse Midt-Norge Medisinsk fødselsregister/ Folkehelseinstituttet Ingunn Almås Medlem Overlege OUS/Helse Sør-Øst Astrid Rygh Medlem Overlege Stavanger /Helse Vest Aase Serine Devold Pay Medlem Seniorrådgiver Ellen Blix Medlem Jordmor, professor HiOA Avdeling sykehustjenester/ Helsedirektoratet Tom Guldhav Medlem Overlege Helse Førde/ helse Vest Gunnbjørg Andreassen Medlem Jordmor Tromsø/Helse Nord Infeksjon og antibiotika Olga Kristiansen Prosjektleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet Per Espen Akselsen Fagleder Pasientsikkerhet, Smittevern Helse Bergen HF Hanne Merete Eriksen Medlem Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet Oliver Kacelnik Medlem Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet Lilian Leistad Medlem Norsk Pasientregister Helsedirektoratet Jon Birger Haug Medlem Smittevern, Antibiotikabruk Sykehuset Østfold HF Hilde Fjeld Medlem Smittevern, sykehusapotek Oslo Universitetssykehus HF Torni Myrbakk Medlem smittevern, mikrobiologi Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Anita Wang Børseth Medlem smittevern St. Olavs Hospital HF Ellen Brustad Medlem smittevern Vestre Viken HF Anne Mette Koch Medlem smittevern Helse Bergen HF Håvard Dale Medlem Ortopedi Helse Bergen HF Christian Tappert Medlem Gynekologi St. Olavs Hospital HF Hartwig Kørner Medlem Gastrokirurgi Helse Stavanger HF 22

23 Navn Rolle Kompetanse/stilling Virksomhet Sverre Harbo Medlem avd. sykehustjenester Helsedirektoratet Siril Jonassen Medlem avd. ehelse, Juridisk Helsedirektoratet Kreft/pakkeforløp Olga Kristiansen 7 Prosjektleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet Janne Lind Medlem Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet Anne Hafstad Prosjektdirektør Hovedprosjekt pakkeforløp kreft Helsedirektoratet Kjell Magne Tveit Strategidirektør Hovedprosjekt pakkeforløp kreft Helsedirektoratet/OUS Stein Olav Gystad Medlem (NPR) Helsedirektoratet Leif Nordbotten Medlem Sykehustjenester Helsedirektoratet + 27 arbeidsgrupper under hovedprosjektet pakkeforløp kreft Overordnet Psykisk helse og rus Janne Lind Prosjektleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet Mario Gaarder Gruppeleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet, Pål Sandvik Fagleder Leder St. Olavs Hospital Audun Pedersen Medlem Spesialrådgiver Bergen kommune Kristen Braatveit Medlem Psykologspesialist Helse Vest Anne Aasen Medlem Spesialrådgiver Helse Sør-Øst Kari Aanjesen Dahle Medlem Seniorrådgiver Helsedirektoratet Ragnar Nesvåg Medlem Forsker, Spesialist i psykiatri Folkehelseinstituttet Anja Schou Lindman Medlem Seniorforsker/ Nasjonalt kunnskapssenter Dr.philos for Helsetjenesten Pernille Næss Medlem Kommunesektorens Prosjektleder organisasjon (KS) Overordnet Kommunale- helse og omsorgstjenester Janne Lind Prosjektleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet Marit Kveine Nygren Gruppeleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet Arild Hammerhaug Fagleder Kommunaldirektør Skedsmo kommune Bente Kne Haugdahl Medlem Fylkesmannen i Nord- Prosjektleder Trøndelag Kathrine Cappelen Medlem Høgskolelektor Høyskolen i Telemark Anne Gamme Medlem Fagleder, myndighetskontakt helse Kommunesektorens og velferd organisasjon Ann-Kristin Brændvang Medlem Seksjonssjef Statistisk sentralbyrå Elisabeth Vatten Medlem Seniorrådgiver Helsedirektoratet Michael Kaurin Medlem Seniorrådgiver Helsedirektoratet Anders Vege Medlem Nasjonalt kunnskapssenter Seksjonsleder for Helsetjenesten Tove Hanche-Olsen Medlem Pasientrådgiver Norsk pasientforening Paul Christian Medlem Kvalitetssjef Helse Nord RHF Overordnet Somatisk helse Janne Lind Prosjektleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet Olga Kristiansen Gruppeleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet Ole Tjomsland Fagleder Dr. med. Direktør Helse Sør-Øst Aase Lode Kalberg Medlem Overlege i stab Helse Vest Terese Folgerø Medlem Kommuneoverlege Lindås Kommune 7 Tonya Moen Hansen har vært prosjektleder til vår. 23

24 Navn Rolle Kompetanse/stilling Virksomhet Eirik Abildsnes Medlem Ass. Kommuneoverlege og forskningsrådgiver Kristiansand kommune Julia Németh Medlem Seniorrådgiver Helsedirektoratet Bjørnar Alexander Medlem Helsedirektoratet, Andreassen Spesialistdivisjonen Helsedirektoratet Heidi Lyshol Medlem Seniorrådgiver Folkehelseinstituttet Aktiv og meningsfull tilværelse sammen med andre Janne Lind Prosjektleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet / avd, statistikk Marit Kveine Nygren Medlem/ prosjektleder Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet / avd, statistikk Thorstein Ouren Fagleder Seniorrådgiver Helsedirektoratet / avd. omsorgstjenester Michael Kaurin Medlem Seniorrådgiver Helsedirektoratet / avd. omsorgstjenester Elise Gustavsen Medlem Kommunalsjef, Øksnes kommune helse/sos./omsorg Yvonne Solberg Medlem Seniorrådgiver Helsedirektoratet / avd, statistikk Bente Gunnarshaug Medlem Spesialrådgiver Stavanger kommune Birgit Sannes Medlem Kommunalsjef helse og omsorg Balme kommune Laila Tingvold Medlem Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Medlem Avd. oppvekst og aldring, Eva Irene Holt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Eiliv Mørk Medlem Seniorrådgiver SSB Marit Holm Medlem Nestleder Råd for funksjonshemmede, Bærum kommune Aud Rigmor Thokle Medlem Eldrerådet, Asker kommune Linda Allertsen Medlem Seniorrådgiver SSB Bruker og pårørendeundersøkelse kommunale helsetjenester Marit Kveine Nygren Prosjektleder Seniorrådgiver Helsedirektoratet Janne Lind Medlem Spesialrådgiver Helsedirektoratet Michael kaurin Medlem Seniorrådgiver Helsedirektoratet Gretje Refvem Medlem Fagsjef KS Silje Nygård Medlem Spesialkonsulent, Helseetaten Oslo kommune Ingeborg Strømseng Sjetne Medlem Seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ole Martin Vangen Medlem Teknisk kundekonsulent Kommuneforlaget 24

25 Vedlegg 4 Nye kvalitetsindikatorer som ble publisert for første gang i # Kvalitetsindikator Fagområde Publisert første gang Hyppighet på publisering Psykisk helse og rus 1 IP schizofreni PHV Psykisk helse og rus 26.mar.15 2 Registrering av henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne (PHV) Psykisk helse og rus 27.aug.15 3 Kompetanse i psykisk helse- og rusarbeid i kommunene Psykisk helse og rus 26.nov.15 Årlig Infeksjon og antibiotika Andel pasienter vurdert for infeksjon i 4 operasjonsområdet innen 30 dager etter Infeksjon 26.mar.15 by-pass operasjon Andel pasienter vurdert for infeksjon i 5 operasjonsområdet innen 30 dager etter Infeksjon 26.mar.15 hemi-hofte operasjon Andel pasienter vurdert for infeksjon i 6 operasjonsområdet innen 30 dager etter Infeksjon 26.mar.15 total hofte operasjon Andel pasienter vurdert for infeksjon i 7 operasjonsområdet innen 30 dager etter Infeksjon 26.mar.15 keisersnitt operasjon Andel pasienter vurdert for infeksjon i 8 operasjonsområdet innen 30 dager etter Infeksjon 26.mar.15 koloninngrep operasjon Andel pasienter vurdert for infeksjon i 9 operasjonsområdet innen 30 dager etter Infeksjon 26.mar.15 kolecystectomy operasjon 10 Forekomst av antibiotikabehandling Antibiotika 27.aug.15 Årlig 11 Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon Antibiotika 27.aug.15 hos befolkningen mellom år (NY) Årlig Antibiotikabehandling ved 12 urinveisinfeksjoner hos kvinner mellom 20- Antibiotika 27.aug år (NY) Årlig 13 Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon Antibiotika 27.aug.15 hos barn mellom 0-9 år (NY) Årlig 14 Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter Infeksjoner 26.nov.15 gjennomført aortakoronar bypass kirurgi 15 Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter Infeksjoner 26.nov.15 innsetting av totaltprotese (hofte) 16 Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter Infeksjoner 26.nov.15 innsetting av hemiprotese (hofte) 17 Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter Infeksjoner 26.nov.15 fjerning av galleblære (kolecystektomi) 18 Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter Infeksjoner 26.nov.15 utført keisersnitt 25

26 19 Postoperative infeksjoner etter Infeksjoner 26.nov.15 gjennomført aortakoronar bypass kirurgi 20 Postoperative infeksjoner etter innsetting Infeksjoner 26.nov.15 av totaltprotese (hofte) 21 Postoperative infeksjoner etter utført Infeksjoner 26.nov.15 keisersnitt 22 Postoperative infeksjoner etter fjerning av Infeksjoner 26.nov.15 galleblære (kolecystektomi) Sykehusopphold 23 Re-innleggelse av eldre pasienter per kommune Sykehusopphold 26.mar.15 Reinnleggelse innen 30 dager for eldre 24 pasienter etter sykehusinnleggelse for Sykehusopphold 07.mai.15 astma/kols Årlig Reinnleggelse innen 30 dager for eldre 25 pasienter etter sykehusinnleggelse for Sykehusopphold 07.mai.15 brudd Årlig Reinnleggelse innen 30 dager for eldre 26 pasienter etter sykehusinnleggelse for Sykehusopphold 07.mai.15 hjerneslag Årlig Reinnleggelse innen 30 dager for eldre 27 pasienter etter sykehusinnleggelse for Sykehusopphold 07.mai.15 hjertesvikt Årlig Reinnleggelse innen 30 dager for eldre 28 pasienter etter sykehusinnleggelse for Sykehusopphold 07.mai.15 lungebetennelse Årlig Kreft 29 Andel pakkeforløp gjennomført innen Kreft 27.aug.15 standardforløpstid 30 Andel kreftpasienter i pakkeforløp Kreft 27.aug Gjennomføring av pakkeforløp for Kreft 26.nov.15 brystkreft innen standard forløpstid 32 Gjennomføring av pakkeforløp for tykk- og Kreft 26.nov.15 endetarmskreft innen standard forløpstid 33 Gjennomføring av pakkeforløp for Kreft 26.nov.15 lungekreft innen standard forløpstid 34 Gjennomføring av pakkeforløp for Kreft 26.nov.15 prostatakreft innen standard forløpstid Hjerte- og karsykdommer Somatisk helse - 35 Behandlet i slagenhet behandling av 26.nov.15 sykdom Årlig Kommunale helse- og omsorgstjenester 36 Beboere på sykehjem vurdert av lege siste Pleie og omsorg 26.nov måneder Årlig 37 Beboere på sykehjem vurdert av Pleie og omsorg 26.nov.15 tannhelsepersonell siste 12 måneder Årlig 26

27 Vedlegg 5 Reviderte kvalitetsindikatorer i løpet av anført etter første publisering Reviderte kvalitetsindikatorer Fagområde Første publisering etter revisjon Pre-operativ liggetid ved hoftebrudd: Andel operert innen 24 og 48 timer Tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne Kommentar Somatisk helse Mai Utvidet med måling innen 24 timer Psykisk helse og rus August Nytt forbedret uttrekk Individuell plan i barnehabilitering Somatisk helse August Epikrisetid ved utskrivning fra somatisk helsetjeneste Somatisk helse August Manuell rapportering utgår, benytter nye koder fra NPR Mindre justering ekskludert populasjon fødsler, nyfødte Brudd på vurderingsgarantien for pasienter i somatisk helse Somatisk helse August Definisjonen endret fra 14 løpedager til 10 virkedager (nasjonalt ventelisteforum) Brudd på vurderingsgarantien for pasienter i PHV Psykisk helse og rus August Definisjonen endret fra 14 løpedager til 10 virkedager (nasjonalt ventelisteforum) Brudd på vurderingsgarantien for pasienter i TSB Psykisk helse og rus August Definisjonen endret fra 14 løpedager til 10 virkedager (nasjonalt ventelisteforum) Barne- og ungdomsgarantien, andel vurdert innen 10 dager Barne- og ungdomsgarantien, andel startet helsehjelp innen 65 dager Somatisk helse August Somatisk helse August Definisjonen endret fra 14 løpedager til 10 virkedager (nasjonalt ventelisteforum) Definisjonen endret fra 14 løpedager til 10 virkedager (nasjonalt ventelisteforum) Nye kreftpasienter i Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft innen normert tid Somatisk helse November Nye KI fra aug som er presisert Somatisk helse November Nye KI fra aug som er presisert 27

28 Vedlegg 6 Oversikt over eksisterende kvalitetsindikatorer per alfabetisk # Kvalitetsindikator Type Dataleverandør Første publisering 1 12 åringer med mest karies SSB åringer med dårligst tanntilstand SSB åringer uten karies SSB dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 5 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 6 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 7 30-dagers overlevelse sykehusinnleggelse uansett årsak 28 Kunnskapssenteret 2011 Kunnskapssenteret 2011 Kunnskapssenteret 2011 Kunnskapssenteret års overlevelse etter brystkreft Kreftregisteret års overlevelse etter endetarmskreft Kreftregisteret års overlevelse etter lungekreft Kreftregisteret års overlevelse etter prostatakreft Kreftregisteret års overlevelse etter tykktarmskreft Kreftregisteret Andel brukertilpassede plasser i enerom med bad/wc 14 Andel egenmeldt og legemeldt sykefravær blant ansatte i pleie og omsorgstjenesten Struktur SSB 2013 Struktur Kommunenes sentralforbund Andel keisersnitt Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter bypass operasjon 17 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter hemi-hofte operasjon 18 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter keisersnitt operasjon 19 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter kolecystectomy operasjon 20 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter koloninngrep operasjon 21 Andel pasienter vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 dager etter total hofte operasjon 22 Andel personell med fagutdanning i pleie og omsorgstjenesten Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner Struktur SSB Antall innbyggere per tannlege Struktur SSB Antall innbyggere per tannlegespesialist Struktur SSB Antall innbyggere per tannpleier Struktur SSB 2014

29 # Kvalitetsindikator Type Dataleverandør Første publisering 26 Antibiotikabehandling hos barn mellom 0-9 år 27 Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos befolkning mellom år 28 Antibiotikabehandling ved urinveisinfeksjoner hos kvinner mellom 20 og 79 år 29 Barne- og ungdomsgarantien, andel startet helsehjelp innen 65 dager 30 Barne- og ungdomsgarantien, andel vurdert innen 10 dager 31 Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder 32 Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder Reseptregisteret Reseptregisteret Reseptregisteret Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Behandlet i slagenhet etter akutt hjerneslag Hjerneslagsregister 34 Brudd på vurderingsgarantien for pasienter i PHV 35 Brudd på vurderingsgarantien for pasienter i somatisk helse 36 Brudd på vurderingsgarantien for pasienter i TSB Brukererfaringer med fødsel og barsel Kunnskapssenteret Dype og organ/hulrominfeksjoner etter keisersnitt 39 Dype og organ/hulrominfeksjoner etter aortakoronar bypass 40 Dype og organ/hulrominfeksjoner etter innsetting av hemiprotese (hofte) 41 Dype og organ/hulrominfeksjoner etter innsetting av totaltprotese (hofte) 42 Dype og organ/hulromsinfeksjoner etter fjerning av galleblære (kolecystektomi) 43 Epikrisetid ved utskriving fra somatisk helsetjeneste 44 Epikrisetid ved utskrivning fra døgnbehandling i PHV 45 Epikrisetid ved utskrivning fra døgnbehandling i TSB 46 Fastlegers erfaring med distriktpsykiatriske sentre (DPS) Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner Kunnskapssenteret Forekomst av antibiotikabehandling Reseptregisteret 48 Fristbrudd for pasienter som har påbegynt behandling i PHV 49 Fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp i PHBU Fristbrudd for pasienter som har påbegynt