Arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer i Helsedirektoratet

Transkript

1 Arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer i Helsedirektoratet 22. januar 2014 Linda Haugan, avdeling statistikk og kodeverk

2 Innhold Bakgrunn Nasjonalt kvalitetsindikator system (NKI system) Dagens indikatorgrupper Publisering Utviklingsstrategier (NKI-systemet - revisjon?) Kvalitetsindikatorgruppe PLO

3 Rapporten Rammeverk for nasjonale kvalitetsindikatorer i helsetjenesten kom i januar 2012 trådte ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft: «Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten, og som grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter.» Stortingsmelding 10 God kvalitet trygge tjenester Bakgrunn

4 System for nasjonale kvalitetsindikatorer Overordnet referansegruppe: C. Daae/C. Bergland (leder) Fagdirektørene fra RHFene Representanter fra primærhelsetjenesten Representant fra FHI Representant fra KS Referansegruppe (fag og bruker) Helsedirektoratet Divisjon EI Sekretariatet Ledermøtet Helsedirektoratet Kvalitetsindikatorgruppe Sekretariatet Sekretariatet Sekretariatet Modellen og rammeverket bygger på internasjonale erfaringer Valgte fagområder skal blant annet være av helsepolitisk betydning Modellen sørger for bred forankring i hele helsesektoren 4

5 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem formål og målgrupper Bidra til åpenhet og informasjon ut mot offentligheten Gi politisk ledelse grunnlag for prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten 5

6 Krav til kvalitetsindikatorer Kategorier m/ eksempler Betydningsfulle Vitenskapelig begrunnet Nyttige Gjennomførbare Publiseres jevnlig Strukturindikator Prosessindikator Resultatindikator Rammer og ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr, registre m.m. Eks: har et sykehus slagenhet? Aktiviteter i pasientforløpet Eks: diagnostikk, ventetid på utredning og behandling Komplikasjoner Pasienttilfredshet Helsegevinst Overlevelse Re-innleggelse 6

7 Første fase: utvelgelse av nye fagområder Forberede og beslutte Planlegge Utvikle Teste Innhente data Publisere Forslag til fagområder kan komme fra for eksempel politisk ledelse, helsetjenesten eller brukere. Forslag vurderes av en faglig referansegruppe og besluttes av ledermøtet (hvilke kvalitetsindikatorgrupper som skal opprettes). Andre pågående prosesser, som utarbeiding av nasjonale retningslinjer, veiledere og forskrifter kan også trigge behovet for å utvikle indikatorer på et bestemt område. Betydningen av fagområdet og datatilgjengelighet er en del av utvalgskriteriene for hvilke fagområder som skal prioriteres.

8 Utviklingsfase Forberede og beslutte Planlegge Utvikle Teste Innhente data Publisere Kvalitetsindikatorgruppen består av fagpersoner fra helsetjenesten, forskningsmiljøer, dataleverandører og Helsedirektoratet Kvalitetsindikatorgruppen skal skaffe en systematisk oversikt over eksisterende kunnskapsgrunnlag og praksis og presentere vitenskapelig dokumentasjon for potensielle indikatorer. Kvalitetsindikatorgruppen skal utarbeide en indikatordefinisjon (etter fastsatt mal) viktig med standardisering Overordnet referansegruppe vurderer forslagene til nye indikatorer før endelig beslutning om bruk av en indikator blir tatt av ledermøtet

9 Innhenting av data og publisering Forberede og beslutte Planlegge Utvikle Teste Innhente data Publisere Er data mulig å høste inn per i dag eller må det tilrettelegges for innhenting? Når data foreligger publiseres nye indikatorer i tråd med etablerte rutiner for publisering: Kvalitetssikring av resultatene med dataleverandører og fagavdelingene i Helsedirektoratet Orientering til sektoren (nyhetsbrev) Informasjon til, og koordinering med Helse- og omsorgsdepartementet om lansering av resultater.

10 10

11 Dagens indikatorgrupper Kreft Psykisk helse og rus spesialist Pleie- og omsorg (PLO) Psykisk helse og rus kommune Hjerte- og kar

12 Utviklingsstrategier Eksisterende indikatorer/ rapporteringer innlemmes i NKI system (for eksempel tannhelse og brukerundersøkelser) Koordinering/samarbeide med retningslinjearbeid, veileder og nasjonale strategier (for eksempel demens) Samarbeide med etablerte registre (for eksempel graviditet og fødsel, ortopedi)

13 Kvalitetsindikatorgruppe - PLO Oppstart 2012 Statusrapport januar 2013 Oppfølgingsrapport jan/feb 2014 Buttom-up Struktur og prosessindikatorer (før resultat) Brukerfokus (Ned på institusjonsnivå?)

14 Utfordringer. Det finnes i liten grad retningslinjer og veiledere innfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Begrenset med evidensbasert kunnskap, og mye er rettet mot det institusjonsbaserte tilbudet. Ingen etablerte kvalitetsregistre, og også begrenset med øvrige registerbaserte data. Utvikling av nye indikatorer vil i hovedsak bety at det legges til rette for nye registreringer i kommunenes journalsystemer. Lovverket og prinsippet om kommunalt selvstyre gir begrenset rom for statlige normeringer 14

15 Ernæring Andel pasienter/brukere med kartlagt ernæringsstatus Andel pasienter/brukere i ernæringsmessig risiko Andel sykehjem som kan dokumentere at nattfasten ikke overstiger 11 timer

16 Ernæring plan for implementering Tre faser: 1. Forprosjekt 2014: oversikt over dagens ernæringspraksis utforme funksjonell kravspesifikasjon (definere koder/terminologi) kartlegge kostnader og tidsløp for testing og utviklingsbehov i journalsystemene kost/nytte analyse, gevinstrealisering forslag til mandat og plan for gjennomføring av pilotprosjekt

17 Ernæring plan for implementering, forts. 2. Pilotprosjekt 2014/2015 teste ut indikatorene i ett eller flere fagsystem pilotprosjektet må evalueres med tanke på nytteverdi 3. Implementering 2015/2016 evaluering av piloten vil være grunnlag for beslutning om indikatorene skal implementeres nytteverdi må veie tungt i en slik beslutning tiltaket må være finansiert og fordeling av kostnader avklart

18 Legemidler Andel beboere med vedtak om langtidsopphold i institusjon ( 65 år) som har fått legemiddelgjennomgang, i henhold til Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998, siste seks måneder. Andel brukere i hjemmebaserte tjenester ( 65 år), med vedtak om medikamentadministrasjon, som har fått legemiddelgjennomgang, i henhold til Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998, siste tolv måneder. Andel eldre ( 65 år) som har fått foreskrevet 10 eller flere legemiddel Implementering: Plan som for ernæringsindikatorene Kommet lenger i prosessen i og med pasientsikkerhetskampanjens satsingsområde Riktig legemiddelbruk

19 Det er flere forhold knyttet til personell som kan være viktig for brukers opplevelse av trygghet, kontinuitet og forutsigbarhet. Nye indikatorer som arbeidsgruppen ønsker å jobbe videre med fra 2014: Indikatorbeskrivelse Personell Personell antall avlyste hjemmebesøk av totalt antall planlagte hjemmebesøk Status Følges opp i 2014 Personell andel egenmeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Personell gjennomsnittlig antall tjenesteytere per bruker i hjemmebaserte tjenester Personell gjennomsnittlig stillingsprosent for ansatte i brukerrettede tjenester uten fagutdanning Personell gjennomsnittlig stillingsprosent for ansatte i brukerrettede tjenester, med fagutdanning 19 Følges opp i 2014 Følges opp i 2014 Følges opp i 2015 (avventer ny datakilde) Følges opp i 2015 (avventer nye datakilde)

20 Måling av brukererfaringer Fra fjorårets statusrapport: «Det finnes i dag ulike verktøy for måling av brukertilfredshet, men det er både nasjonalt og internasjonalt uttrykt betydelig skepsis til hvor robuste disse er. Inntil det foreligger et mer omforent og avklart verktøy for måling av brukeropplevd kvalitet, foreslår arbeidsgruppen at brukerundersøkelser ikke inngår i et anbefalt indikatorsett i denne omgang. Samtidig er det viktig å jobbe videre med dette.» Kunnskapssenteret har gjort en begrenset kunnskapsoppsummering høsten Konkluderer med at det bør være mulig å gjennomføre brukererfaringsundersøkelser innenfor pleie og omsorg. Viktig å avklare problemstillinger knyttet til behov, formål, avgrensning av tjenesteområder og brukergrupper, pårørendes rolle, om nasjonal standard utviklingsog valideringsmetodikk skal benyttes samt hvordan slike data kan danne basis for nasjonale kvalitetsindikatorer. Videre prosess: Avholde et erfaringsseminar for en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget og en bred drøfting av relevante problemstillinger

21 Forslag til nye prioriterte områder i 2014 Rehabilitering Helsedirektoratet har fått følgende oppdrag fra HOD: «Direktoratet skal som ledd i oppfølging a v IS-1947 (Avklaring av ansvarsog oppgavedeling..) utarbeide veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator og foreslå nye kvalitetsindikatorer og aktivitetsdata». Beskrivelser at tjenester og faglige normeringer/anbefalinger i veilederen er et viktig utgangspunkt for arbeidet med kvalitetsindikatorer. Veilederen skal være ferdig sommeren Forslag til kvalitetsindikatorer utvikles parallelt

22 Forslag til nye prioriterte områder i 2014, forts. Demens Fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering : «at Helsedirektoratet i nært samarbeid med berørte parter utarbeider en kombinasjon av helhetlige nasjonale faglige retningslinjer og andre virkemidler for dette området». Arbeidsgrupper etableres og arbeidet starter opp januar 2014 Arbeidet planlagt ferdig innen utgangen av 2015 Implementering fra 2016 Utvikling av kvalitetsindikatorer skjer parallelt med arbeidet med retningslinje og veileder