Har Jæren vært dekket av en Skagerak-bre? Er «Skagerak-morenen» en marin leire?

Transkript

1 Har Jæren vært dekket av en Skagerak-bre? Er «Skagerak-morenen» en marin leire? Av Bjørn G. Andersen Abstract. Jæren is a low plain on the coabt of southwestern Norway. I nib plain is coveret witn relatively thick Quaternary deposits including a very bouldery Wiirra till on rop of cal careous clays and stratified sand and gravel. In some areas the calcareous clay contains stones from the Baltic and the Oslofjord regions, and crushed shells. the clay has there fore previoubi^ deen interprete6 as a till 6epoBlte6 by a Skagerak-glacier which moved westward from the Oslofjord and the Baltic regions during the Riss Glaciation. Information obtained during reconnaisance investigations and through a thorough study of the literature BUBZeBtB that "the Skagerak till" is more likely a marine (glacio marine) clay deposited during the late part of the Riss Olaciation (or the (-ottwei^er Interstadial) when sea level at Jæren was at least 200 m kinner tnan to6a^. The BtoneB in the cla> were most likel^ ice rakte6, and the BnellB- were crubke6 by the overriding Wurm ice sheet which also imbedded marine clay in its till. Så tidlig som i 1885 fremsatte Helland (1885 s. 40) teorien om en Skagerak-bre som gikk langs kysten rundt Lindesnes og skjøv morene materiale innover Jæren. Siden har en rekke forskere sluttet seg til denne teorien (Reusch, 1895 s. 226; Brøgger, s. 226; Bjørlykke 1908; Isachsen, 1942, osv.). Helt frem til idag har det vært den rådende teori, og det har vært reist liten kritikk mot den. 1 I en årrekke nar na koretatt ob3erv2b^oner un6er rekofno3erinzß turer pa åkeren 0F omkrinflifzen^e omrader, o^ etternvert er det dlitt klart kor mef at teorien om en Lkazerak-dre pa Btar me^et Bvakt. Hva dlir teorien om en Lka^erak-dre pa åkeren bv^fet pa? Over Btore 6eler av liffer 6et en kalknol6if leire, en mer^elleire. >loen Bte6er Etterat 6ette manubkriptet var innlevert, kar 6r. k'evlinb>l^2nbben i en prsvekorelebninz IcritiBert teorien.

2 6 ligger denne leiren blottet i dagen (se fig. 1), mens den på andre steder er dekket av fluviale (glacifluviale) lag og en blokkrik morene. Den blokk rike morenen inneholderi detvesent lige flyttblokker fra fjellområdene i øst (nordøst), og den er utvilsomt avsatt av en bre fra disse områdene. I mergelleiren er det funnet knuste skjell, stein ifra Oslo-feltet, flint, kritt og kullbiter o.s.v. På grunn av steininnholdet har mergelleiren vært tolket som en moreneleire avsatt av en Skagerak-bre som fulgte Norskerennen mot vest. De knuste skjell antok man at breen hadde ført med seg fra havbunnen i Skagerak. Mergelleiren med det langtrans porterte materialet er funnet på Høg-Jæren til en høyde av minst 200 m o. n., og dette har også vært ført som argument for at den må være skjøvet opp av en bre. Den marine grense (MG) ligger nemlig bare 8-10 m o. h. på sydlige Jæren, og det syntes vanskelig å forene dette med en tidligere havstand på over 200 m o. n. I^inneB det 8a noe brukbart alter nativ til teorien om en 3ka^erak-bre pa? Bvaret pa dette Bp«r3rnal rna bli et übetinget kan vzere avbatt i navet pa åkeren i Fig. 1. Jordbunn med leirjordkarakter på Jæren. Etter A. Grimnes (1910), noe for enklet. De skraverte feltene på Syd-Jæren representerer stort sett områder hvor man har ment at «Skagerak-morenen» ligger blottet.

3 7 en periode da havnivået sto minst 200 m høyere enn idag. Det lang transporterte steinmateriale i leiren kan være ført med isfjell (drivis) langs kysten, og de funne skjell kan representere en fauna som levde i havet på Jæren under arktiske til boreoarktiske forhold. I en følgende periode rykket innlandsisen fra fjellområdene i øst (nordøst) utover Jæren og avsatte den blokkrike unge morenen, samtidig som den forstyrret øvre del av de marine avsetningene, knuste skjellene og tildels knadde sin egen bunnmorene sammen med øvre del av de eldre marine avsetningene. tolkningen av leirene som gar un6er detegneißen «skazerak-morenen» rna bli et av novedpunktene i 6ißkusjonen om nvilken teori man vil tore trekke. Ve 6 av litteraturen kommer det tvdelig krem at dåre Syre sone av «skagerakmorene-leirene» nar tv6elig morenekarakter. I denne Bonen er det tunnet usortert moreneleire og sterkt toldete marine lag. Llokkinnnoldet er lier dominert av klvttdlokker tra hellomradene i sst. Det koreligger også deßkrivei3er av dvpere Bkjkeringer i «skagerak-morenen», og di3be peker stort sett i retning av at nedre del destar av marin leire og ikke av moreneleire. Hsrlvkke (1908, s. 26) deskriver «Lkagerak-morenen» i leirtaket pa Opstad pa tolgende mate : «I^eret indenolder enkelte grußkorn og Bmaaßtene, men er dog i almindeligned et tint ler, der kan anvendes til teglsten uden narping; i den lavere del dlir det end mere seigt og rent; nærmest overklaten indenolder det enkelte spredte dlokke». Videre dlir det opplyst at leiren er kalklioldig, sk^ellkorende (druddstvkker) og at det er kunnet langtransportert stein i den. Orimnes (1910, s. 11) deskriver leiren kra samme sted pa kolgende mate: «Iveren er ulaget, dog iagttages like ved verket et mindre parti med tvdelig regelmeßsig lagning - naiv centimeter tykke lag destaaende av graa og drunkarvet ler», ven leiren som ner er deskrevet er mest sannsvnlig en marin leire. Også kra andre omrader pa ågeren er det deskrevet «skagerak-morener» som destar av kornoldsvis ren leire. k'. ekß. er det i et leirtak ved time (^2Bland tegl verk) kunnet en kalklioldig, Bhellk6rende leire som Horlvkke deskriver slik: «I^eret er meget kint og plastißk og Bvnes ikke at indenolde stene; det gaar lige op i overklaten nvor det»verßt er lidt sandnoldigt». I^ra traktene omkring time nar også odßervert kornoldßvis rene leirer i klere grskteskjzeringer. Ved Landnes ligger det en leire som nar veert tolket Bom en marin leire avsatt i en kald kase sannsynligvis av siste interglacial tid (Isacnsen, 1944). venne leiren inneliolder neie Bkjell av dl. a. /^t/a«h'a a^ctica, og den kan derkor vanskelig tolkes som noe annet enn en marin leire. Vortsett kra de neie skjellene og en tauna med et noe kaldere preg enn kaunaen i «Lkagerak-morenen», sa skiller imidlertid Bandnesleiren seg

4 8 lite ut kra leiren i «Bkagerak-morenen». Også Bandnesleiren er kalknoldig, innenolder langtransporterte blokker, er påvist novt uver IVIL, og ovre del er sterkt koldet av eri overskridende bre. Videre er «Bkagerak-morenen» påvist i omrader kornoldsvis na?r 3andnes. Den enkleste og mest rime lige tolkning lor Bandneß-leiren synes derkor a vlere at den norer til samme kompleks som leiren i «Bkagerak-morenen», men at den kan veere avsatt i en noe kaldere kase.^ Det er tvdelig at innnoldet av sprekte stein i leiren pa /eeren nar va:rt brukt som et devis lor at den er en morene-leire. spredte stein, okte med noe sand o^ Irus, i marine leirer er karakteristisk kor 6e Flaci-marine leirene. Det er leirer som er avsatt i navet utenior dreene, o^ Zrus OF stein er dlitt transportert me6iskjell (6rivis) 0F avb2tt i leirene, ve debkrivelber som er zitt av man^e av leiretorekomstene i «BkaFerak-morenen» pa stemmer fullkomment me66en vanlige karakteristikk kor Zlaci marine leirer, 0F 6et lanftransporterte steinmateriale kan vlere kort me6 iskjell (6rivis) lan^s kysten. Det er k. ekb. kjent kra 6e sen^laciale avset nin^ene at 6et nar lore^att en detv6eli^ transport av Oslo-blokker o. 8. v. lanfs kysten i siste 6el av siste isti6 (I^olte^anl, 1953 s. 721). Den korstvrre^e ovre 6el av «Lka^erak-morenen» me 6et innnol6 av knuste skjell kan enklest korklares ve6at dreen kra kjellene i SBt (nor6sbt) nar utover 6e marine avsetningene. Det er nemlig meget vanskelig a tenke seg at 6e kornol6bvib go6t devarte, riktignok noe knuste, skjellene kan vxre kort over store avstander me6en 3kagerak-bre. Vi6ere er 6et vanskelig a korebtille seg at breen kra 08l0^0r6-«3BterB^-omra6et kan na vzert sa meget stsrre enn breen over 6et sv6ligbte Klorge at 6en nar klart a trenge inn over 7a?ren. Det nar neller ikke lvkkes a kinne skuringsmerker eller kjellkormer etter en Bkagerak-bre langs kysten av sv6vebtligbte 3kuringBstriper i SMV-lig retning pa Utsira nor6kor nar riktignok vzert tolket som dannet av en Bkagerak-bre, men 6e kan like gjerne va?re dannet ved k. eks. en avbsvning av nordlige del av en Kv kvlke-bre. hvordan er det sa med Den norske renne, er ikke den utkormet av en Bkagerak-bre? Den norske renne er utvilsomt i vesentlig grad glaoial erodert, og kormen og beliggenheten p2bber korbavidt godt med at den kan vzere erodert av en 3kagerakbre. IVlen kormen og beliggenbeten av rennen avnenger korst og kremst av BvaknetBlin^er (korkabtningblin^er) 1 Under feltarbeidene sommeren og høsten 1964 ble det påvist marine avsetninger under et øvre morenedekke flere steder på sydlige Jæren. Syd for Varhaug ligger skjellførende sandlag under en 5-15 m tykk «Skagerak-morene», ca. 30 m o. h.

5 9 langs kysten (Holtedahl 1953, s. 592), og det er ikke mulig å avgjøre med sikkerhet om det er breer ifra sydligste Norge eller breer ifra Oslofjord-Østersjø-områdene 3om har utført erosjonen. Beiv om det har gått en bre langs kysten i Den norske renne så er det sannsynlig at denne breen har fått betydelige tilskudd fra innlandsisen over sydligste Norge, og det er lite sannsynlig at brestrømmer fra Oslofjord-Østersjø områdene kan ha trengt innover Jæren. Det foreslåtte alternativ til teorien om en Skagerak-bre på Jæren krever at havnivået på Jæren var mer enn 200 m høyere enn idag, dengang de kalkholdige leirene ble avsatt, og man må derfor spørre om det virkelig er mulig at havet kan ha stått så høyt. Det foreligger faktisk ganske mange observasjoner som viser at havnivået engang må ha vært meget høyt, og betydelig høyere enn de høyeste sen- og postglaciale marine nivåene (MG), i det sydvestligste Norge. Ved undersøkelser av leirene på Høg-Jæren trakk Grimnes (1910, 8. 93) den slutning at de måtte være marine. Han skrev: «Det har staat for mig, at disse lermasser maa, som det før ble nævnt, være avsat i et hav, der gik 200 m eller noget mer høiere end det nuværende, at ler grænsens Ksi6e over havet maa vise en gammel strandlinje. - Paa tte»i jæderen Faar leren i det store og hele tat overalt op til samme høide, 200 m o. k.». Grimnes trakk denne slutningen tiltrods for at han selv aksepterte teorien om Skagerak-breen og 2t leiren på Høg-Jæren tidligere var tolket Bom en Skagerak-morene. En marin Portlandia arctica-førende leire ved Sandnes ligger ifølge Isachsen (1942, 8. 24) opptil mo.k. og viber 2t havnivået må ka vært minst m høyere enn idag dengang leiren der die avsatt. ven marine grense ved Sandnes er ca. 20 m o. h. Ve6H.na-3ira, Bv6e»Bt lor /Xren, li^fer 6en velkjente Lru^ell-3tr2n6. linjen C2. 20 m o. k., menß 6en M2rine Frenße like ve6h.n2-3ira (pa Lißta) er 8-10 mo. k. (^n6erßen, 1960, 8. 81). er 6et pa tiere Bte6er I2NFB Bv6ve3tkvßten av p2vißt ksvtiif^en^e terr2bßer Bom K2N v^re marine terraßßer.?. ekß. pk 1.!8t2 ve6llle, Bt2ve, Vere liffer 3tore tv6eliz6 terraßßeavß2tßer m o. k. Gven (1926) 2MOK 2t 6iß3e ter r2bßene V2l M2rine o^ Benßi2ci2le. IVlen terr2bßene er 6ekket 2V morene- M2teri2le 03 k. ekß. V2nielßen (1912, ) antok at 6e var interziaciaie. I^i eiißi6en kvor terr2bßeavß2tßene kinneß ven6er ut mot kpent kav, 82 kor- Kol6ene lif^er me^et Funßti^ til lor 62nnei8er av adraß^on3terr2b3er under en eventuell ksv Kavßtan6. ven marine Frenß6 pa I^ißta er 8-10 m o. k. Hva er 82 6en meßt Bannßvnli3e ti6tor en eventuell ke»v Kavßtan6 i

6 10 sydvestlige Norge? Morenen som ligger oppå de marine avsetningene på Jæren viser klart at de må være eldre enn det siste store brefremstøtet. En radiologisk datering av skjell fra en moreneleire på Karmøy nord for Jæren ga alderen ± år. Dr. Hans Holtedahls kommentar til denne dateringen var følgende: "the age of the shell fragments imbedded in the till is not late-glacial as earlier assumed, but probably interstadial. The till was deposited by a glacier which moved in 2 westerly direction" (i Nydal 1960, 8. 89). Forutsatt at den radiologiske datering ga en noen lunde riktig alder på skjellene, så må Karmøy-området ha vært isfritt for omlag ar siden, og i så fall er det grunn til å tro at også Jæren var isfritt på den tid. Det er derfor mulig at Jæren var isfritt under den store Gottweiger interstadial-perioden før nåtid (Gross 1960, 8. 99) og at leiren på Jæren kan være avsatt i denne perioden. Men det er også mulig å peke på forhold som tyder på at leiren på Jæren kan være avsatt i slutten av nest siste istid, Riss-istiden. Innlands isen over Skandinavia hadde nemlig en meget stor utbredelse i Riss-istiden, mens isutbredelsen i første halvdel av siste istid, perioden før Gott weiger-interstadialen, sannsynligvis var liten (Wright, 1961, s. 960, Woldstedt, 1960, ). Det er derfor grunn til å tro at den isostatiske landsenkningen, p. g. a. istrykket, var meget stor i sydvestligste Norge ved slutten av Riss-istiden (begynnelsen av Eem-interglacialen), og at den var relativt liten i Gottweiger-interstadialperioden. Også Isachsen (1944, s. 23) antok at leiren ved Sandnes mest sannsynlig ble avsatt ved slutten av Riss-istiden. I det foregående er det forsøkt å vise at det på grunnlag av de be skrivelser som foreligger og de enkle feltundersøkelser som jeg selv har utført, ikke har lykkes 2 påvise noe som krever en slik løsning som er foreslått i teorien om en Skagerak-bre på Jæren. Det er tvert imot påvist mange forhold som passer dårlig med denne teorien. Som en alternativ teori er det foreslått 2t de kalkholdige leirene på Jæren er avsatt i en periode da havet sto minst 200 m høyere enn idag og 2t morenene er 2VB2tt i en følgende periode av en dre fra fjellområdene i øst (nordøst). Den mest sannsynlige tid for et høyt havnivå er slutten pa Riss-istiden, eventuelt Gottweiger-interstadialperioden i siste istid. ve fleste forhold som hittil er påvist på Jæren synes å p2bbe best med denne teorien. "lil troßß kor 2t 6et er Bkrevet rn2n^e detv6eli^e pudlika3joner om Kv2rt2eravß6tnin^er, Btar ennå ine^et i^en a un6erße»ke. vet er mot denne dakzrunn 2t 82lninen ine6 nove6lafßßtu6enter ve6

7 11 Institutt for geologi, Blindern, skal begynne et større kartleggingsarbeide på Jæren sommeren Kartleggingen vil bli utført for Norges Geo logiske Undersøkelse som et ledd i den nye store kartleggingsplanen. Llin6ern 25. mai Litteratur-liste. Andersen, B. G. (1960). Sørlandet i sen- og postglacial tid. NGU 210. Bjørlykke, K. O. (1908). Jæderens Geologi. NGU, 48. Brøgger, W. C. ( ). Om de senglaciale og postglaciale nivåforandringer i Kristianiafeltet. NGU, 31. Danielsen, D. (1912). Kvartærgeologiske streiftog paa Sørlandet. Nyt Mag. f. Naturvid., 50. Grimnes,A. (1910). Jæderens Jordbund, NGU, 52. Gross, H. (1960). Die Bedeutung des Gottweiger Interstadials im Ablauf der Wurm- Eiszeit. Eiszeitalter un6 (3eZenxvart, 11. s. 99. Helland, A. (1885). Om Jæderens løse afleiringer. Meddelelser fra den Naturhistoriske Forening i Kristiania. Holtedahl, O. (1953). Norges Geologi, Bd. 11. NGU, 164. Isachsen, F. og Horn, G. (1944). Et kullfund i Skagerrak-morenen på Jæren. N. Geol. T. 22. Nydal, R. (1960). Trondheim Natural Radiocarbon Measurements 11. American Journal of Science. Radiocarbon Supplement. 2. s. 89. Reusch, H. (1895). Hvorledes er Jæderen bleven til. Naturen 1895, s I^oitkte</i, P. (1960). Die letzte Eiszeit in Nordamerika und Europa. Eiszeitalter und Gegenwart, Wright,H. E. (1961). Late Pleistocene Climate of Europe: A Review. Geol. Soc. of America Bull., 72, s Øyen, P. A. (1926). Fjeldgrund og jordbund. «Bygdebok for Lista» ved A. Berge.