Barentshavets glasiasjonshistorie; status og videre arbeid. Jan Sverre Laberg & Karin Andreassen

Transkript

1 Barentshavets glasiasjonshistorie; status og videre arbeid Jan Sverre Laberg & Karin Andreassen

2 1. STATUS: Database Sen Pliocene-Pleistocene paleomiljø Kronologi Utbyggingsmønster Seismisk facies Paleo-morfologi og prosesser Weichsel paleomiljø 2. VIDERE ARBEID: Seismisk tolkning Tokt

3 Database Tilgang til all 2D og 3D seismikk Lastes inn ved UiTø

4

5 Sen Pliocene-Pleistocene paleomiljø

6

7 Sen Pliocene-Pleistocene paleomiljø (Fiedler & Faleide (1996) + egne arbeid) Seismic unit GI: onset of extensive continental shelf glaciations, prograding clinoforms => parallel layering Seismic unit GII: marks an increase in the intensity of glaciations, giving rise to increased accumulation rates and the onset of largescale mass movement Seismic unit GIII: marks the end of net erosion in the outer parts of the Bjørnøyrenna, maximum thickness at the shelf edge. 8 internal regional seismic units dominated by stacked debris flow deposits.

8 Siden da: Ny 2D seismikk 3D seimiske data tilgjengelig Nye brønner (kommersielle + ODP)

9 Kronologi Gjennomgang av daterte brønner i det sørvestlige Barentshav Revisjon av publiserte resultater fra 7216/11-1S

10

11

12 Utbyggingsmønster og seismisk facies Utbyggingsmøsteret viser regionale variasjoner i seismisk facies Paleo-shelf og skrånings morfologi og prosesser kan studeres i detalj

13

14

15

16

17

18

19 Utbyggingsmønster og seismisk facies Prograderende kile med uniform utbyggingsmønster => enheter avtar i mektighet ned skråning, forset og topset bevart Små endringer i paleomiljø? Alder?

20

21

22

23

24

25

26

27 Utbyggingsmønster og seismisk facies Prograderende kile kan deles i tre hovedenheter med varierende utbyggingsmøster => GI GIII Endringer i paleomiljø: isdistalt storskala glasiasjoner Komplisert marginutvikling i enhet GII tid

28

29

30

31

32

33 Utbyggingsmønster og seismisk facies Prograderende kile med uniform utbyggingsmønster => bare forset bevart Øvre del består av glasigene debris flow avsetninger også nedre del? Små endringer i paleomiljø?

34 Endringer i utbyggingsmønster: Reflektorene R7 og R1 kan trolig defineres i mesteparten av studieområdet, R5 (og derved enhet GI) ser ut til å ha en mer begrenset utbredelse? => område med distale glasigene avsetninger begrenset?

35 Hva skyldes endringene i utbyggingsmønster? Variasjoner i isutbredelse? Variasjoner i isens tykkelse (basale egenskaper)? Variasjoner i innsynkning langs marginen (tid og rom)? En kombinasjon av faktorer?

36 Hva skyldes endringene i utbyggingsmønster? Varierende grad av glasial erosjon i kildeområdet

37 Rasmussen & Fjeldskaar (1996)

38 Rasmussen & Fjeldskaar (1996)

39 Hva skyldes endringene i utbyggingsmønster? Varierende grad av erosjon i kildeområdet

40 Hva skyldes endringene i utbyggingsmønster? Varierende grad av erosjon i kildeområdet når?

41 Hva skyldes endringene i utbyggingsmønster? I tillegg må våre modeller ta hesyn til at: 1) ~2Ma: tre-grensen 2500km lenger nord, ikke permanent isdekket Polhav (Funder et al. 1985), 2) Høydeområde i nordlige Fennoskandia av tidlig Paleogen alder (Lidmar-Bergstrøm, 1999) 3) Mid-Pleistocene (~1-0.8Ma) revolution (endret frekvens og størrelse av isdekkene) 4) Overgang fra subaeril til submarin Barentshav plattform (~1Ma) (Butt et al., 2002)

42 Hva skyldes endringene i utbyggingsmønster? I tillegg: 1) ~2Ma: tre-grensen 2500km lenger nord, ikke permanent isdekket Polhav (Funder et al. 1985), 2) Høydeområde i nordlige Fennoskandia av tidlig Paleogen alder (Lidmar-Bergstrøm, 1999) 3) Mid-Pleistocene (~1-0.8Ma) revolution (endret frekvens og størrelse av isdekkene) 4) Overgang fra subaeril til submarin Barentshav plattform (~1Ma) (Butt et al., 2002)

43 Hva skyldes endringene i utbyggingsmønster? I tillegg: 1) ~2Ma: tre-grensen 2500km lenger nord, ikke permanent isdekket Polhav (Funder et al. 1985), 2) Høydeområde i nordlige Fennoskandia av tidlig Paleogen alder (Lidmar-Bergstrøm, 1999) 3) Mid-Pleistocene (~1-0.8Ma) revolution (endret frekvens og størrelse av isdekkene) 4) Overgang fra subaeril til submarin Barentshav plattform (~1Ma) (Butt et al., 2002)

44 Hva skyldes endringene i utbyggingsmønster? I tillegg: 1) ~2Ma: tre-grensen 2500km lenger nord, ikke permanent isdekket Polhav (Funder et al. 1985), 2) Høydeområde i nordlige Fennoskandia av tidlig Paleogen alder (Lidmar-Bergstrøm, 1999) 3) Mid-Pleistocene (~1-0.8Ma) revolution (endret frekvens og størrelse av isdekkene) 4) Overgang fra subaeril til submarin Barentshav plattform (~1Ma) (Butt et al., 2002)

45 Tokt Tokt med hovedfokus på Nordkappbanken Glasimarin avsetning og/eller randtrinn? Implikasjoner for sen Weichsel isutbredelse og bre-dynamikk

46 Tokt 2006 Bjørnøyrenna Nordkappbanken

47 W Ice proximal wedge < ka ka ka Ice marginal deposit E R1: ~ 0.4 Ma R5: ~ 1.4 Ma R7: ~ 2.4 Ma

48 Ice proximal wedge Ice marginal deposit

49

50