Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet"

Transkript

1 Et tynt sandlag og en vulkansk Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen på Grønland, i Atlanterhavet og i Europa. 28 GEO Mars 2011

2 Foto: David Karnå?? ASkesky GEO Mars

3 Tekst: Jan Mangerud, professor emeritus, Universitetet i Bergen Da askeskyen fra Eyafjallajøkull nådde Europa og stoppet flytrafikken våren 2010 kom det snart spørsmål om dette var en enestående hendelse eller om det hadde skjedd før og om vi kunne vente mer i framtiden. Jeg kunne fortelle aviser og fjernsyn at dette hadde hendt flere ganger i historisk tid, altså de siste tusen år, og at noen av askened fallene hadde vært mye større enn dette. Ett av dem (1875), som ble beskrevet av den norske forskeren Henrik Mohn, omtalte jeg i siste nummer av GEO. Her skal jeg fortelle om det største askenedfallet fra Island på minst år, også dette først oppdaget av norske forskere nesten. Foto: Marte Mangerud Et annerledes sandlag Vulkansk aske kan brukes til mange slags studier for å forstå geologiske prosesser og Jordas historie. For oss kvartærgeologer, som arbeider med å korrelere hendelser med en presisjon på ned til ti år, er askelag avsatt i løpet av ei uke eller to derfor et fantastisk verktøy. I september 1978 sto jeg med studenter på en flåte på Gjølvatnet på Sula, rett over fjorden fra Ålesund. Vi skulle bore gjennom sedimentene på bunnen av vannet. Det var Inger-Lise Kristiansen og Sven-Erik Lie på bore-flåten på Endrevatn nær Vedde i jo ikke akkurat noen high-tech oljeplattform vi brukte, men riggen ga kontinuerlige og helt uforstyrrete borkjerner med dia meter 11,5 cm, så vitenskapelig sett var det et utmerket utstyr, og vi benytter det frem deles med stort vitenskapelig utbytte. Vi boret først gjennom noen meter med ferskvannsgytje (et brunt, organisk sediment). Under dette fant vi det vi var ute etter, nemlig et tynt lag med brakkvannsedimenter som demonstrerte for oss at havet gikk inn i dette bassenget på flo sjø. Under her igjen ligger marin leire som viser at havnivået var enda høyere på et tidligere tidspunkt. Gjølvatnet ligger 23,3 m o.h., og vi hadde altså nå materiale til å datere når havet på flo sjø sto akkurat så høyt ved ålesund. Det var hovedformålet med å bore. Vi fortsatte likevel å bore nedover i den marine leira i håp om å finne skjell dypt nede som vi kunne bruke til å datere når innlandsisen forsvant her. På 10,78-10,80 m dyp støtte vi på et sandlag som var annerledes enn de andre sedimentene, og jeg noterte svart sandlag. Det samme laget fant vi igjen på forskjellig dyp i alle kjernene i Gjølvatnet, og vi benyttet det til å korrelere mellom kjernene for å konstruere et profil av lagene i bassenget. Sommeren etter boret vi flere andre vann og myrer rundt Ålesund. For å finne hvordan havnivået hadde forandret seg gjennom Foto Jan Mangerud 5,3 m Foto: Øystein S. Lohne Foto: Jan Mangerud Veddeasken 5,4 m 5,5 m Foto av Vedde Askelag i Dalevatn på Gurskøy, Sunnmøre. Mikroskopfoto av Veddeasken. De klare kornene som ser ut som knust vindusglass er sure (rhyolittiske) og de er deler av glassbobler som kom opp av lavaen og sprakk. De brune kornene er basaltiske. JMa_2010_GEO2.ai 30 GEO Mars 2011

4 tid, var det jo ikke nok å bestemme når det sto 23 m o.h. Vi boret derfor innsjøer både høyere og lavere enn Gjølvatnet, og vi fant et lignende sandlag i de fleste. Viktigst for forståelsen var at vi fant sandlaget i innsjøer som lå høyere og hvor det lå i ferskvannsedimenter. Det svarte sandlaget kunne altså ikke ha blitt avsatt av en prosess bare i havet. Under feltarbeidet moret vi oss med hypoteser om den store sandstormen på Sunnmøre og om vulkanen på kontinentalsokkelen utenfor Ålesund. Vi forkastet imidlertid begge ideene fordi det er lite sand på Sunnmøre, og en vulkan for ca år siden på sokkelen? Nei, den gikk ikke. Sandlaget var på det meste oppunder 25 cm tykt, så tanken på Island var enda fjern. Det var bare helt i nærheten av vulkanene på Island jeg hadde sett så tykke askelag. Vedde Askelag fra Island Sandlaget vakte vår nysgjerrighet, men vi var ute etter å bestemme landhevningen og datere isavsmeltingen, så en nærmere undersøkelse ble utsatt enda en stund. Men endelig kom sanden under mikroskop, og stor var forundringen og begeistringen over at mesteparten så ut som knust glass. Det var altså virkelig vulkansk aske, men ikke fra en vulkan på sokkelen. Så i og for seg hadde vi rett i å forkaste den hypotesen. Vi kalte det Vedde Askelag, etter gårdene nær Langevåg på Sula der asken først ble funnet, og hvor laget er veldig tydelig i tre innsjøer og myrer 1. Da jeg var stipendiat ved Universitetet i Stockholm våren 1965 lette Christer Persson som førstemann systematisk etter aske i holosene lagfølger i Norge. Han brukte lysbrytningsindeksen av glasskornene som viktigste karakteristikk og fant flere askelag, bl.a. fra Askjautbruddet i I mellomtiden hadde det skjedd en rivende utvikling av instrumenter, og i Bergen hadde vi nå en mikrosonde hvor vi kunne få en full kjemisk analyse av hvert enkelt glasskorn, helt ned til 0,1 mm i diameter. Det ble fort klart at asken kom fra Island. Nå fikk jeg også glede av mitt gode vennskap med Sigurdur Thorarinsson. Vi fikk både publiserte og upubliserte resultater fra islandske vulkaner. Veddeasken består 1 Mangerud, J., Lie, S.E., Furnes, H., Kristiansen, I.L. and Lømo, L. (1984). A Younger Dryas ash bed in Western Norway, and its possible correlations with tephra in cores from the Norwegian Sea and the North Atlantic. Quaternary Research 21, Persson, C. (1967): Försök till tefrokronologisk datering i tre norske myrar. GFF 89, Grønland ASKE DRYSSER FRA SMELTENDE SJØIS Katla av to populasjoner, en sur (rhyolittisk) og en basaltisk, og den kjemiske sammensetningen viste at de kom fra Katla, i alle fall hvis begge kom fra samme utbrudd, noe som er bekreftet JMa_2010_GEO1.ai av senere undersøkelser. Nå burde jeg vel være flau for at det gikk to år før vi fant ut at dette laget var vulkansk aske. Men vi forskere finner dessverre altfor ofte bare det vi leter etter. Vulkansk aske hadde jeg den gang nesten bare sett under en ekskursjon på Island ledet av Sigurdur Thorarinsson, og det var ikke noe jeg lette etter i Norge. Veddeasken er vidt utbredt Da vi arbeidet med analysene fikk vi fra amerikanske kolleger prøver fra et lag som kalles Ash Zone I i borkjerner fra Nord- Atlanteren. Sandkornene i dette laget er droppet fra isfjell og sjøis som hadde drevet fra Grønlandshavet-Norskehavet, ut mellom Grønland og Island og så smeltet i Nord- Atlanteren. Dette laget kan ikke sees som et askelag, en kan bare finne spredte askekorn Diagram viser sammensetning av vulkansk aske og lava fra Island, Jan Mayen og Laacher See distriktet i Tyskland. De to mørke feltene viser de to populasjonene i Veddeasken. Det er tydelig at Vedde er fra Island. Fra Mangerud at al Yngre Dryas isbre Utvalgte funnsteder og utbredelsen av Veddeasken. I Norskehavet og den viste sonen med isflak i Nord- Atlanteren finnes den i nesten alle borkjerner. Modifisert etter Vorren og Mangerud 2006 (i Hvordan landet vårt blir til Norges geologi). i mikroskop. Vi fant at Ash Zone I inneholder aske fra utbrudd av flere forskjellige vulkaner på Island, men vi fant også mye Veddeaske. Vi var altså ikke de aller første til å påvise Veddeasken, men Ash Zone I egner seg ikke som referanse siden det inneholder flere asker avsatt over noen hundre år. På grunn av problemer med radiokarbondatering av marine prøver (bioturbasjon og reservoaralder) hadde de også fått for unge aldre på Ash Zone I. Vedde er derfor blitt stående som navnet på asken, og ved et søk på Google for Vedde Ash fikk jeg 3400 treff; Veddeasken ga 53 treff. Veddeasken er senere funnet i borkjernene gjennom inn landisen på Grønland, som på mange måter er blitt den nye tids skalaen for sen kvartær, altså de siste år. Den er for eksempel funnet på 1506,14 m dyp i NGRIP- kjernen, og her har de talt årslag fra toppen og ned og funnet at Veddeasken falt for år siden (regnet fra 1950) med en usikkerhet på ± 57 år. Grafikk: Eva Bjørseth GEO Mars

5 I det venstre diagrammet viser de små firkantene sammensetningen av basaltiske askekorn vi fant i samme lag (Ash zone I) i borkjerner i Nord-Atlanteren. Vi har delt de i tre grupper som vi har sirklet inn, tholeittisk (THOL) -1 og -2 og transitional alcalic basalts (TAB-1). De rette linjene viser trender i sammensetning av lava fra noen vulkaner på Island. I det høyre diagrammet er den basaltiske populasjonen i Vedde plottet mot de tre fra venstre diagram. Dette viser at is som på den tiden drev ut i Atlanteren bar med seg aske fra flere forskjellige utbrudd og et av disse var Vedde. Som middel for flere av de norske prøvene av Veddeasken har vi fått en alder på ± C år, som kalibrert til kalender år gir 95 prosent sannsynlighet for at alderen er mellom og år, med midtpunkt år (igjen regnet før 1950, som er nullåret for 14 C-datering). Vi ser at det er bare fem års forskjell på midtpunktene for aldersbestemmelsene ved telling av årslag på Grønland og våre 14 C-dateringer. Nå er jo usikkerheten betydelig større enn det, men uansett usikkerhet i reell alder så vet vi at asken falt samtidig på Grønland, i Norge og alle andre steder. Funnet av Veddeasken utløste en intens jakt på askelag i Europa og i havet mellom Island og Europa. Engelske forskere utviklet en metode med tyngde separering for å finne rhyolittiske askekorn som ikke kan sees som et lag. Slik er både Veddeasken og andre askelag funnet vidt utover. Flest askelag er naturlig nok funnet nær Island. Etter utbredelse og tykkelse av asken regnes Vedde-utbruddet av Katla for å være det største utbruddet på Island de siste år. Vi må altså minst to istider tilbake i tid for eventuelt å finne et større utbrudd. Hva kan askelaget brukes til? Det viktigste er at askelaget kan brukes til å bestemme hvilke nivåer i forskjellige lagfølger som er avsatt samtidig og derved til å korrelere hendelser. For å avgjøre rekkefølge, eller samtidighet, av hendelser mellom forskjellige regioner eller miljøer over så korte tidsrom som noen få tiår er presis korrelasjon avgjørende. Vedde-asken falt i siste del av yngre dryas. Denne tiden, som i Norge er mest kjent for avsetningen av Raet gjennom Østfold og Vestfold, representerer én av de svære og raske klimaendringene ved slutten av siste istid. Som kartet viser er Veddeasken nå funnet i Europa helt ned til Alpene og inn i Russland. I Norskehavet finnes Veddeasken i praktisk talt alle borkjerner. Aske ble også som nevnt over transportert på isflak sørover til Nord- Atlanteren der isen smeltet og asken falt til bunns. Men her ble aske fra flere utbrudd blandet (se diagrammene). På Vestlandet er Veddeasken blitt et meget nyttig verktøy for å kartlegge isfrontens beliggenhet i yngre dryas. Vi finner tydelige askelag i lakustrine (innsjø) og marine lag følger utenfor isgrensen i yngre dryas, men ikke innenfor. Noe Veddeaske finnes riktignok også i lag i innsjøer som ligger innenfor posisjonen til brefronten i yngre dryas. årsaken til dette er at hele innlandsisen fikk et svart teppe av Veddeaske. Asken ble begravd av snøfallet den neste vinteren og derved lagret i isen. For hvert år ble den begravd dypere og etter hvert ble den transportert med isbevegelsen mot brefronten. Her ble den vasket ut med alt det andre breslammet, så selv om vi kan finne askekorn så blir det ikke så vel definerte lag som det vi finner utenfor brefronten under yngre dryas. Vi fant opprinnelig Veddeasken mens vi studerte endringer i havnivået. Senere har asken fått betydning for nettopp slike undersøkelser. Det relative havnivået steg nemlig ti meter i Hordaland under yngre dryas, mens det nesten ikke forandret seg på kysten av Sunnmøre og det sank i Trondheimsfjorden. Veddelaget blir derfor en viktig referansehorisont for havnivået på forskjellige steder i landet. Et eksempel fra Vestlandet Innlandsisen vokste og brefronten rykket fram i yngre dryas. Havet utenfor ble grått og grumsete av breslam. I området utenfor Herdla-Halsnøymorenen i Hordaland ble det gjennom mye av yngre dryas avsatt normale marine sedimenter uten breslam, noe som viser at brefronten lå lenger inne i landet. Breslam-sedimenter, det vi kaller glasimarine sedimenter, finnes i borkjernene først et stykke over Vedde asken. Dette viser at isfronten i yngre dryas avsatte Herdla-Halsnøy-morenen etter at Vedde ble avsatt og altså nådde sin ytterste posisjon helt i slutten av yngre dryas. GEO Mars

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard NORGES LENGSTE: Jeg har gått toppturer rundt omkring i hele verden de siste femten årene. Jeg har kjørt ski fra flere vulkaner. Dette var en

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

og løsningen på et istidsproblem En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant

og løsningen på et istidsproblem En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant En fjelltur og løsningen på et istidsproblem En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant fra Hardangerfjorden. Det gikk fortere enn det nesten er mulig å

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 25.11.2016 Klokkeslett: 15.00-19.00 Kvartærgeologi GEO-2003 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Type innføringsark

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål.

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål. SNITTSKJEMA Dato Initialer Prosjekt Gård Gnr/bnr Kommune Fylke Sjaktnr Plantegning: 1: Anleggsnr Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: Dybde: 14 c prøve nr Profiltegning:

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Strømmer og drivgods langs norskekysten Roald Sætre

Strømmer og drivgods langs norskekysten Roald Sætre Havforskningsinstituttet "Havets miljø 2000" Strømmer og drivgods langs norskekysten Roald Sætre Alle som ferdes langs kysten har lagt merke til drivende avfall som plastposer og melkekartonger, som må

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING?

HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING? HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING? Anders Hobæk, Jarl Eivind Løvik og Thomas Rohrlack (alle NIVA) Med bidrag fra: Helen Bennion (University College London) og Peter Appleby (University of Liverpool)

Detaljer

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik FORSKNINGSRESULTATER Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik Modeled balance velocities from Jonathan Bamber, Uni. Cambridge

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Løkka Skinsnes Gnr 39 Bnr 123, 130 Mandal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1 R A P P O RT F R A

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html Sivu 1/6 Innhold 2 kart (spillebrett), 2 gjennomsiktige plastark (som legges oppå spillebrettene), Sjekkometer, 28 sjekkometerkort, 18 utstyrskort, 210 terrengbrikker, 2 tusjpenner. Hvem vinner? I Discovery

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.

Detaljer

Refleksjonsnotat for oktober 2013

Refleksjonsnotat for oktober 2013 Refleksjonsnotat for oktober 2013 Nå er vi godt inne i jobbingen med «Kroppen». Vi har fått til mye spennende sammen med barna denne perioden, det meste har skjedd på grunnlag av barnas spørsmål og samtaler

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

NGU Rapport 2011.029. Beskrivelse av sedimentkjerner tatt med gravitasjonsprøvetaker av Oljedirektoratet i sørlige Barentshavet i 1976-1978

NGU Rapport 2011.029. Beskrivelse av sedimentkjerner tatt med gravitasjonsprøvetaker av Oljedirektoratet i sørlige Barentshavet i 1976-1978 NGU Rapport 2011.029 Beskrivelse av sedimentkjerner tatt med gravitasjonsprøvetaker av Oljedirektoratet i sørlige Barentshavet i 1976-1978 NGU Norges geologiske undersokelse GttiogkI1ISun-eyufNorl.'IJf

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

FYLKESKOMMUNE Kulturminner i Nordland

FYLKESKOMMUNE Kulturminner i Nordland t Nordltvld FYLKESKOMMUNE Kulturminner i Nordland Arkivsaknr.: Befaringsdato: 24-29.05 og 23-27.09.2013 Kommune: Alstahaug Gård: Sandnes Gnr: 38 Bnr: Formål: Sjakting av reguleringsområder Rapport skrevet

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no «Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage «Evigheten» Om prosjektet. Jeg har blitt spurt om å delta i et kunstprosjekt med førskolebarn. Oppdraget vårt er å dekorere

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i

Detaljer

Utgave 2 19.03.2015. En god lærer må se det som individual først. Å stiller kraf. Jeg forventer fra deg samme må du forventer for meg.

Utgave 2 19.03.2015. En god lærer må se det som individual først. Å stiller kraf. Jeg forventer fra deg samme må du forventer for meg. Utgave 2 19.03.2015 Fornige uke gikk alle vokseopplærin på tur.det var veldig spennende. På tur hadde vi en kunkoranse Somalia med Eritrea, men somalia vant. Etterpå lærere med somalia da lærere vant.

Detaljer

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

Det blir varmt! Eller iskaldt!

Det blir varmt! Eller iskaldt! FRIPENN Det blir varmt! Eller iskaldt! Vinteren blir rekordkald eller riktig fin og mild. Oljeprisen skal opp eller ned, det samme skal boligprisene. Dette er ganske sikkert, vi har spurt ekspertene. PUBLISERT:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014. Svein Olaf Dahl

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014. Svein Olaf Dahl Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014 Svein Olaf Dahl Geographical extent of NW European ice sheets during the last glacial maximum (LGM), about 20 ka BP (Svendsen et al., 2004). Jostedalen

Detaljer

Turister redder og truer kulturminner

Turister redder og truer kulturminner Turister redder og truer kulturminner Av Ann-Mari Gregersen. Foto: Alf Ove Hansen 30.03.2009 16:41 Plyndringen av Kambodsjas kulturminner har vært enorm, men bedre sikkerhet og en stadig økende turiststrøm

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006.

Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Prosjektet er støttet av Helse og Rehabilitering. N Oppdrag

Detaljer

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Islands geologi og tunneler

Islands geologi og tunneler Islands geologi og tunneler Matthías Loftsson Islands geologi og tunneler plate tectonic Island sitter midt på Atlanterhavsryggen Heimild :Jóhann Ísak Pétursson og Jón Gauti Jónsson, 2001 Hot spots ligger

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN Roman forlaget oktober 2010 Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316 Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1316 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Bergen

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Kurskveld 7: Hvorfor så mye lidelse?

Kurskveld 7: Hvorfor så mye lidelse? Kurskveld 7: Hvorfor så mye lidelse? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Skriv en historie Del opp i grupper på ca. 6 personer. Hver person i gruppen

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/1700-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 25.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015 Søknad om dispensasjon for bruk av snøskuter for transport

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

Ditt nærmiljø en geotop

Ditt nærmiljø en geotop Ditt nærmiljø en geotop Hva finnes der? Michael Heim Inst. for miljøvitenskap - NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Geotop-arbeid på flere nivå Grunnleggende inventar Berggrunn Løsmasser

Detaljer

Frankies magiske fotball

Frankies magiske fotball Frank Lampard Frankies magiske fotball Frankie vs. Ridder FK Oversatt av Aleksander Melli Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i hele huset, og som

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Hva skjedde med isbreen?

Hva skjedde med isbreen? Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk? Den kulturelle skolesekken Arkitekturprosjekt - Kunsten å bygge Ansvarlige: Hilde Henriksen og Solfrid Sakkariassen For ytterligere informasjon om prosjektet, ta kontakt med Solfrid Sakkariassen, tlf.

Detaljer

Geologiske verdier i Raet nasjonalpark

Geologiske verdier i Raet nasjonalpark Geologiske verdier i Raet nasjonalpark + litt om verneverdig kvartærgeologi i Agder Møte om kvartærgeologisk kartlegging i Vest-Agder Kristiansand 12.februar 2015 Ivar J. Jansen, GEOINFO Bakgrunn I Kartlegging

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer