Tilstandsrapport for Askimskolen Skrevet av Mona Søbyskogen. og Jon Stanley Fredriksen

Transkript

1 Tilstandsrapport for Askimskolen Skrevet av Mona Søbyskogen og Jon Stanley Fredriksen

2 Mandag 3. desember, 2012 Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete Side 2 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

3 målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 3 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

4 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Spesialundervisning Flerkulturell skole Voksenopplæring Læringsmiljø Mestring Faglig utfordring Faglig veiledning Sosial trivsel Trivsel med lærerne Elevdemokrati Karriereveiledning (10. trinn) Mobbing på skolen Resultater Nasjonal regnetest Nasjonal lesetest Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Kvalitetsutvikling i Askimskolen Kvalitetsplan for skole og SFO IKT-plan Askimskolen Etter- og videreutdanning Ny ungdomsskole System for oppfølging (internkontroll) Side 4 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

5 4. Konklusjon Side 5 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

6 1. Sammendrag Askim kommune har de siste årene hatt et relativt stabilt elevgrunnlag. Historiske tall fra brukerundersøkelsene viser at elevene trives godt i Askimskolen og at det er relativt lite mobbing. Samlet sett viser de siste års resultater fra nasjonale prøver at Askimskolen fortsatt bør ha en klar ambisjon om å heve de elevene som burde klare å heve seg ett mestringsnivå høyere uten at det settes inn spesielle tiltak. Vi ønsker å ha mer fokus på å gi bedrer ViVi ønsker tilpasset opplæring til de middles sterke og sterke elevene. Vi har som hovedmål å øke antall elever på de øverste mestringsnivåene. Dette for å frigjøre ressurser til mer omfattende arbeid med elever som har større behov for tilpasset opplæring. Askimskolen har tradisjon for gode resultater i lesing på de lavere trinnene. Dette året ser vi at også 8,- og 9.trinn har bedring i resultatene for lesing. I tråd med Askimskolens satsningsområder må vi opprettholde et spesielt fokus på opplæringen i norsk, engelsk og matematikk på trinn. Vi ser med bekymring at det er stadig synkende resultater i engelsk på 5.trinns nasjonale prøver. Vi må sikre fokus på opplæringen i fremmedspråket, selvom vi satser bevisst på grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Dette ønsker vi å gjøre ved å løfte betydningen av faglærerrollen og utarbeide felles fagplner for skolene i alle fag. Når det gjelder eksamensresultater bør ungdomsskolene øke fokus på matematikkopplæringen spesielt. Dette la også politikerne inn føring for i budsjettet for Det arbeides med et samarbeid med Høgskolen i Østfold om dette. Oppstart høsten Økt samarbeid mellom ungdomsskolene og prosessen mot ny skole og sammenslåing bør gi en mer enhetlig vurderingspraksis. Det planlegges en pilotering skolebasert kompetanseheving etter ungdomsskolemeldingen Motivasjon, Mestring og Muligheter, og her har Askim kommune en plass i piloteringsperioden Vi har de siste årene sett at det er en nasjonal trend at det er en økning i antall elever som får spesialundervisning. De siste årene har denne trenden gjort sterkere utslag i Askim enn nasjonalt, men tallene fra 2011/2012 viser en nedgang. Det er en stor utfordring at en stor andel av elevmassen (8,5 %) har krav på spesialundervisning. Askimskolens dreining av fokus til tidlig innsats og arbeid med kartleggingsresultatene i de føreste skoleårene, har som mål å snu denne utviklingen. Det er et hovedmål å i større grad enn tidligere realisere satsingen på tidlig innsats. Hovedhensikten er å identifisere og iverksette tiltak så tidlig som mulig i barnas oppvekst for å minimere behovet for ressursinnsats senere i oppvekstløpet og gi det enkelte barn bedre forutsetninger for å fullføre et opplæringsløp. Familiens Hus, Askimbarnehagen og Askimskolen har fokus på tverrfaglig samhandling rundt barn i aldersgruppen 0-10 år. For å minske forskjellene i resultater mellom skolene, er det fokus på felles ledelse, mer åpenhet, kunnskap og samarbeid om resultater og tiltak i Askimskolen. Videre er det utarbeidet gode retningslinjer for oppfølging og kompetanseheving. Gjennom forrige skoleår har det vært lagt stor vekt på helhetlig felles utviklingsarbeid i tråd med Kvalitetsplan for skole og sfo, samarbeid på tvers av skolene, involvering av plangruppene i kompetanseheving og utviklingsarbeid gjennom veiledningskorpset (Udir) og Høgskolen i Vestfold (OFA). Det har vært høyt utviklingstrykk og målrettet fokus fra skoleledere og skolefaglig rådgiver. Systematisk arbeid med færre og tydeligere fokusområder har gjort at variasjonene mellom skolene er i ferd med å minske. Askimskolen jobber for å opprettholde et godt læringsmiljø som ivaretar elevmedvirkning og gir elevene et språk for læring og vurdering. Askim kommune har gode systemer for kvalitetskontroll og internkontroll. Disse har vært gjenstand for tilsyn ved flere anledninger (siste gang Opplæringslovens 8-2/13-10 i 2009) og fungerer meget tilfredsstillende. En viktig del av system for oppfølging, er årlige pedagogiske utviklingssamtaler som virksomhetsleder og skolefaglig rådgiver gjennomfører med den enkelte skoles ledelse og plangruppe. Side 6 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

7 Skolene repporterer årlig som en del av kvalitetssystemet gjennom en pedagogisk kvalitetsmelding. Den årlige utviklingssamtalen gjennomføres med bakgrunn i blant annet denne. Samtalene er dialogbaserte og har fokus på elevenes læring gjennom systemisk ledelse av Askimskolen på alle nivåer. Side 7 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

8 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Askim kommune ønsker å ivareta en god pedagogisk praksis, og har satt læringsmiljø, klasseledelse og vurdering som satsningsområder sammen med opplæring i de grunnleggende ferdighetene, særlig lesing og regning. For å sikre en positiv utvikling av Askimskolen må vi ha et pedagogisk personale som innehar høy kompetanse og er motivert for å jobbe sammen mot felles mål. Askim kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale ,1 144,5 154,8 163,1 158,1 156,6 153,1 158,3 Askim kommune skoleeier, Grunnskole Side 8 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

9 Vurdering Vi ser en svak nedgang i elevtall det siste året. Askimskolen hadde i 2011/ elever, mot 1827 elever i 2010/2011. Elevprognoser: Elevtallet er svakt synkende frem til høsten Da viser prognosene en jevn stigning i elevtall frem til Antall lærerårsverk de senere årene har vært synkende: 2007/2008: 163 lærere 2008/2009: 158 lærere 2009/2010: 156 lærere 2010/2011: 153 lærere 2011/2012: 158 lærere (Tallene er hentet fra GSI-rapportering oktober 2011, våren 2012 reduserte Askimskolen med ca 7,5 pedagogstillinger som konsekvens av budsjettet.) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Elevene skal deles i klasser som ivaretar læring og sosial tilhørighet, og gruppene skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlige, slik det er beskrevet i opplæringslovens 8.2. Side 9 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

10 Askim kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Askim kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

11 Side 11 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

12 Vurdering Elever pr. lærer i ordinær undervisning, sammenlignet Skoleporten Askim Kommunegr. 8 Østfold fylke Nasjonalt 08/09 18,3 18,3 16,6 16,9 09/10 17,7 17,0 17,8 16,7 10/11 18,5 17,3 18,3 17,0 11/12 18,0 17,3 17,8 17,0 Elever pr. lærer i ordinær undervisning, skolenivå Skoleporten Askimbyen Eid Korsgård Moen Rom Grøtvedt Løken 08/09 18,9 18,9 19,4 19,9 13,8 16, /10 16,8 17,1 16,7 18,7 17,6 18, /11 16,6 17,3 17,3 16,8 23,1 18,8 24,2 11/12 15,5 15,5 16,6 16,7 14, ,4 Merknad: Tallene for 11/12 er fra GSI-rapportering okt 2011.Våren 2012 ble det kuttet 7,5 pedagogstillinger i Askimskolen. Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet i ordinær undervisning. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer ikke timer til spesialundervisning eller andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Tallene viser store elevgrupper per lærer i normal undervisning på ungdomstrinnet, noe som gir lite rom for tilpasset opplæring. Gruppestørrelsen økte våren 2012 som følge av reduksjon i lærerstillinger. Dette vil fremkomme i tilstandsrapport for 2012/ Spesialundervisning Det har de siste årene vært en stor økning i antall enkeltvedtak. Fra skoleåret 2006/2007 til 2010/2011 økte antall enkeltvedtak med cirka 65 %. For samme periode var økningen nasjonalt vært på cirka 25 % og Østfold cirka 30 %. Vi ser nå en nedgang i antall enkeltvedtak for skoleåret 2011/2012, og er nå tilbake på samme andel vi hadde i 09/10. Dette tilsvarer 8,5 % av elevmassen i Askimskolen. Lokale mål Et hovedfokus i Kvalitetsplanen for skole og SFO og i målkartene for Askimskolen fra og med 2012 er å redusere antall vedtak med rett til spesialundervisning. Tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter er de sentrale fokusområdene i dette arbeidet. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) skal i større grad enn tidligere samarbeide med skolene på systemnivå for å bruke kartleggingsresultater i småskolen til å ivareta tilpasset opplæring og styrke de grunnleggende ferdighetene hos elevene. Målet er å fange opp elever i risikosonen, og sikre læring og utvikling tidlig for å unngå spesialundervisningsvedtak lenger opp i klassetrinnene. Det er viktig at tidlig innsats ikke kun begrenses til innsats på småskoletrinnet, men at vi inkluderer arbeidet med eldre elever i dette arbeidet. Sentrale føringer omtaler NyGiv og ungdomsskolesatsningen som viktige tiltak innenfor tidlig innsats for å forhindre frafall i videregående opplæring. Fra høsten 2012 vil PPT delta i klasserommet de tre første månedene på 1. trinn. Askimskolen skal høsten 2013 fremskynde innmelding av skolestartere. Det er viktig at tidlig innsats ikke begrenses til kun å omfatte arbeid på Side 12 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

13 smaåskoletrinnet, men at vi inkluderer arbeidet med eldre elever. Sentrale føringer omtaler NyGiv og ungdomsskolesatsningen (Mld. St. 22) som viktige tiltak for å forhindre frafall i videregående opplæring. Vurdering Utviklingstrekk Indikator (fra GSI) Hvor mange elever får spesialundervisning etter enkeltvedtak Spesialundervisning utenfor ordinær undervisning - hovedsaklig alene med lærer Spesialundervisning utenfor ordinær undervisning - hovedsaklig i grupper på 5 eller færre 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/ Antall elever som får tildelt timer med pedagog Antall elever som får tildelt timer med assistent Elevmassen har vært noenlunde stabil. En markant økning i andel elever med rett til spesialundervisning har parallelt med reduserte rammer til Askimskolen medført mindre ressurser til tilpasset opplæring (TPO) i ordinær undervisning. Lavere lærertetthet i ordinær undervisning medfører igjen at flere elever får rett til spesialundervisning fordi de ikke får god nok TPO til å dekke sine behov. For å møte og demme opp for denne utviklingen, har Askim kommune satt fokus på tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter i overordnede styringsdokumenter. Dette fokuset og tverrfaglig samhandling vil forsterkes fra skoleåret 2012/2013. Fokus på tidlig innsats vil i et langsiktig perspektiv gi en reduksjon av enkeltvedtak om spesialundervisning og/eller reduksjon i store enkeltvedtak om spesialundervisning på de høyere trinnene. Sammen med Askimbarnehagen og Familiens Hus har Askimskolen startet et samarbeidet for å snu faglig fokus, og styre ressurser fra PPT inn mot TPO på småskoletrinnet. Vi skal la kartleggingsresultater fra trinn være retningsgivende for hvor vi styrker fokuset tidlig i opplæringen. Målet må være å redusere antall henvisninger og vedtak om spesialundervisning senere i oppvekstløpet ved å styrke tilpasset opplæring de første årene på skolen. For å få et godt bilde av sammenhengen mellom ressurser til spesialundervisning og ordinær undervisning vises det til punktet Lærertetthet Flerkulturell skole Askim er Norges niende største innvandrerkommune. Hver askiming har røtter i andre land og kulturer. 250 elever i Askimskolen hadde vedtak om særskilt norskopplæring skoleåret 2011/2012. Ca. 190 av disse hadde også tilbud om tospråklig fagopplæring i tilsammen 24 språk. Askimskolens ansvar for å ivareta opplæring og sosial tilknytning til alle barn i skolealder fordrer at vi har fokus på å ivareta den flerkulturelle skolen Lokale mål Askimskolen skal gi tilbud om velkomstgruppe med intensiv norskopplæring for nyankomne flerspråklige elever. Dette er et fulltidstilbud. Elevene har tilknytning til gruppen i inntil to år (normalt ca. ett år). Dette tilbudet er lokalisert til Rom skole. Elevene skal settes raskest mulig i stand til å kunne følge undervisningen i en vanlig klasse. Askimskolen skal følge kommunale rutiner for arbeid med flerspråklige elever som har enkeltvedtak Side 13 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

14 etter 2 8 i opplæringsloven. Jevnlig kartlegging av elevenes språkferdigheter ved bruk av ulike kartleggingsverktøy og registrering av resultater i Vokal. Vurdering Utviklingstrekk Indikator (fra GSI) Hvor mange elever får særskilt norskopplæring etter enkeltvedtak 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/ Til tross for økende andel flerspråklige elever i Askimskolen, ser vi en tilbakegang i antall enkeltvedtak det siste året. Nettverk for særskilt norsk/ tospråklig opplæring ivaretar og evaluerer de kommunale rutinene for opplæringen. Det er utarbeidet rutiner som ivaretar enkeltvedtak og opphør av enkeltvedtak for særskilt norsk og tospråklig opplæring. Nettverket ledes av skolefaglig rådgiver som har 20% av stillingen satt av til oppfølging og veiledning innenfor området. Hver skole har en ansvarligsom følger opp og initierer arbeid på skolene, og kvalitetssikrer arbeidet med elevene. Velkomstgruppa fungerer etter intensjonen. Det inngås skriftlige avtaler som sikrer samarbeidet om opplæringen mellom kontaktlærere, faglærere og tospråklige lærere. De tospråklige lærerne har i tre år fått kompetanseheving i norsk ved Delta voksenopplæring. Denne opplæringen ble avsluttet ved skoleårets slutt da satsningen ble vurdert til ikke å ha ønsket effekt. Få av lærerne som deltok tok norskprøve på det nivået skoleeier ønsket. En av barneskolene (Korsgård) har hatt et toårig prosjekt for å vurdere effekten av styrket særskilt norsk fremfor tospråklig opplæring. Prosjektet er evaluert og presentert for rådmannen. Konklusjonen ble at Korsgård utvider prosjektet og fortsetter i to nye år, nå sammen med tre klassetrinn fra Askimbyen skole fra høsten Ca 40 lærere i Askim har fått videreutdanning i flerkulturell pedagogikk, så det er svært mye kompetanse i Askimskolen. Flere av disse lærere bør benyttes inn i mer konkrete prosjekter og kurs i samarbeid med PPT og ansvarlige ved skolene. Askim kommunes mangfoldsstrategi har satt innvandreres språkutvikling i fokus, og "Språktrappa" er utarbeidet for å skissere en tverrfaglig, helhetlig tiltaksrekke for språkopplæring fra fødsel til studier/arbeidsliv. Skolen er i denne sammenheng et svært viktig ledd. Side 14 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

15 Voksenopplæring Askim hadde juni elever ved Delta Voksenopplæring. Alle er innvandrere, og følger introduksjonsprogrammet, og får opplæring i norsk og samfunnsfag. 4 elever fikk ved samme tidspunkt grunnskoleopplæirng etter 4A i opplæringsloven. Opplæringen skjer på dagtid (20 og 30 timer pr. uke) og kveldstid (6 timer pr. uke). Det meste av opplæirngen dekkes av statstilskudd etter introduksjonsloven, noen få elever betaler opplæringen sin selv. Lokale mål Det er et mål at alle voksne innvandrere i kommunen skal kunne norsk, slik at de kan delta i arbeidsliv og samfunnsliv. De som ikke kommer i gang med opplæring i norsk og samfunnskunnskap, skal følges opp av kommunen ved henvendelse om rettigheter. Det er videre et mål at resultatene ved norskprøvene har en beståttprosent som samsvarer med myndighetenes mål. Delta Voksenopplæring tilbyr undervisning i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter Lov om Introduksjonsordning og grunnskoleeksamen for voksne etter 4a i opplæringsloven. Deltagruppens visjon og målsetning er: "Likeverd, inkludering og utvikling". Vurdering De fleste med rettigheter benytter seg av tilbudet om gratis norskopplæirng. De som ikke benytter seg av det, blir kontaktet av kommunen og gjort oppmerksomme på rettighetene og tilbudet i Askim. Opplæringen ved Delta Voksenopplæring tilpasses til enhver tid den elevgruppen som er der. Samarbeidet med Delta ivaretas av skolefaglig rådgiver. Det er jevnlig dialog omkring voksne med rett til grunnskoleopplæring, og vedtak om norskopplæring etter introduksjonsloven fattes av kommunen etter søknader fra Delta. Askim kommune hadde på nyåret 2012 tilsyn på opplæring etter 4a i opplæringsloven. Vi fant det problematisk å møte fylkesmannens dokuentasjonskrav, da samarbeidet med Delta ikke har sikret gode nok skriftlige rutiner, maler og beskrivelser av aktitvitet. Dette har gjort at vi har større bevissthet omkring formelle vedtak, dokumentasjon av vurdering og kartlegging omkring disse elevene. Når rapporten skrives, venter vi fortsatt på rapporten og et sluttmøte med fylkesmannen for å lukke evt. avvik Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Side 15 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

16 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Et viktig arbeid i skolen, er å sikre elevene utfordringer og mestring i hverdagen. Dette er en grunnleggende verdi og satsningsområde i kvalitetsplanen. Vårt nye vurderingsverktøy i Fronter, indivduell utviklingsplan, skal ivareta tilbakemelding og fremovermelding til elevene. Her skal utvikling og nye læringsmål beskrives. Eleven skal være aktiv i vurderingsprosessen gjennom all læringsaktivitet, og foresatte skal ha medvirkning i arbeidet ved halvårige utviklingssamtaler som tar utgangspunkt i elevenes IUP. Askim kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

17 Askim kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Grafene for mestring fra elevundersøkelsen viser at Askimskolen har gått tilbake i forhold til fremgangen vi så i fjor, og ligger nå marginelt bak lands- og fylkessnitt for 7.trinn. 10.trinn opprettholder nasjonalt nivå på målingen. I tillegg til IUP som nevnes ovenfor er leksehjelp et tilbud til elevene på 1. til 4. trinn for å sikre at alle elever har like muligheter for å yte, lære og oppleve mestring i skolen. Askimskolene har noe ulik praksis i organiseringen av tilbudet. I forbindelse med felles platform og ny pedagogisk utviklingsplan for Askimskolen skal vi sikre en felles organisering av skoledagen i Askim kommune fra høsten 2013, også med tanke på leksehjelptilbudet. Tidlig innsats, vurdering og tilpasset opplæring er også felles fokusområder som skal sikre like muligheter for alle elever i Askim Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Et viktig arbeid i skolen, er å sikre elevene utfordringer og mestring i hverdagen. Vårt nye vurderingsverktøy i Fronter, indivduell utviklingsplan, skal ivareta tilbakemelding og fremovermelding til elevene. Her skal utvikling og nye læringsmål beskrives. Eleven skal være aktiv i vurderingsprosessen gjennom all læringsaktivitet, og foresatte skal ha medvirkning i arbeidet ved halvårige utviklingssamtaler som tar utgangspunkt i elevenes IUP. Hovedområde 1.B. Kvalitetsplan for Askimskolen: Vurdering for læring Mål: Elevene i Askimskolen skal forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Side 17 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

18 Askim kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Askim kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Viser til satsningsområdene innenfor videre- og etterutdanning, vurdering, medvirkning. Satsningsområdene står i fokus i lærernes vurderingsarbeid gjennom hele skoleåret, og samles for foresatte i IUP/ halvårig utviklingssamtale. Elevene på 10. trinn i Askim scorer 0,2 foran nasjonalt og 0,1 fylkeskommunalt nivå i år. Det er en fremgang andre året på rad på 0,1. Side 18 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

19 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Det er et kommunalt mål å ligge på eller over nasjonalt nivå. Først og fremst er det et mål å kunne se utvikling i våre elevresultater, for å se at vår satsning på etterutdanning i vurdering og utvikling av nytt vurderingsverktøy i Fronter (IUP) gir resulater. Et viktig arbeid i skolen, er å sikre elevene utfordringer og mestring i hverdagen. Vårt nye vurderingsverktøy i Fronter, indivduell utviklingsplan, skal ivareta tilbakemelding og fremovermelding til elevene. Her skal utvikling og nye læringsmål beskrives. Eleven skal være aktiv i vurderingsprosessen gjennom all læringsaktivitet, og både elev og foresatte skal ha medvirkning i arbeidet ved halvårige utviklingssamtaler som tar utgangspunkt i elevenes IUP. Askim kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012

20 Askim kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Askimskolen skårer gjennomsnittlig eller litt over gjennomsnitt på faglig veiledning. På 7. trinn viser resultater fra elevundersøkelsen at vi ligger helt stabilt på 3,6 - med en nedgang foregående skoleår. Dette er uønsket, og det er gjort et betydelig arbeid på barnetrinnet gjennom 2011/2012 for å øke fokus på læringsledelse og vurdering. En svært viktig målsetning for neste år er å nå tidligere nivå på denne målingen. På 10. trinn viser historiske tall små svingninger. Inneværende skoleår har vi opprettholdt resultat fra 2010 med en score på 3,2. Dette er ett desimal over fylkesnivå og på nivå med det nasjonale resultatet. Vurderingsforskriften som trådte i kraft august 2009 fordrer en praksisendring hos lærerne, og er et hovedfokus Askimskolen har arbeidet med kontinuerlig. Sentrale punkter i den nye forskriften: Formålet med vurderingen er tydeliggjort - vurdering for læring Tydelige krav til underveisvurdering som har læring som mål Halvårsvurdering i hele grunnskolen Planmessig samtale med eleven minst hvert halvår Tydelige krav til elevens medvirkning i vurderingsarbeidet Side 20 av 58 - Tilstandsrapport for Askimskolen 2011/ desember 2012