Tilstandsrapport for Randabergskolen 2014

Transkript

1 Tilstandsrapport for skolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal

2 benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Side 2 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

3 Innhold 1. Innledning skolen Nye verktøy til bruk i kvalitetsarbeidet i skolen Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Læringsmiljø Resultater Kommunebarometeret Gjennomføring Spesialundervisning Voksenopplæring Særskilt språkopplæring Skolefritidsordningen (SFO) IKT informasjons- og kommunikasjonsteknologi Ungdomstrinn i utvikling Videreutdanning System for oppfølging (internkontroll) Kvalitetslosen Kvalitetssamtalen PULS Kommunebarometeret Side 3 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

4 1. Innledning 1.1. skolen kommune, ved rådmannen, har siden 2008 hatt politisk behandling av tilstandsrapport for skolen. Rådmannen er opptatt av at dette ikke bare skal være en tilstandsrapport men en melding som har fokus på kvalitet og utvikling på ulike områder i skolen. Som ledd i dette har en dialogmøte i forkant av politisk behandling. Dialogmøtet er et møtepunkt for politikere, administrasjon, skoleledelse, lærerrepresentanter og representanter for foreldre og elever. Kvalitet i skolen angår mange elevene, foreldrene deres, alle ansatte i skolen, skoleadministrasjon og alle folkevalgte. Dialogmøtet vil være en arena der alle parter har mulighet for å treffes og sette skole på dagsorden. skolen har denne plattformen: Plattform for skolen: Elevene i har god språkutvikling, god, matematikkforståelse, god leseutvikling og er flinke i grunnleggende ferdigheter. Elevene i har et inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Klassene blir ledet av tydelige voksne med sterk vektlegging på gode relasjoner mellom voksne og barn og i elevgruppen. Elevene i opplever mestring etter sine forutsetninger og skal oppleve aksept for at vi er ulike og arbeider i ulikt tempo/vanskegrad. Skolene i har et godt og aktivt samarbeid med hjemmet om utviklingen til eleven. Personalet på skolene i har god faglig kompetanse. Det legges vekt på kollegalæring og refleksjon over egen praksis for å kunne fremstå som et lærende fellesskap. Skolene i har planer med satsingsområder og konkrete målsettinger. For å kunne stå støtt på plattformen til skolen har vi disse satsingsområdene for skolene våre: Læringsutbytte Læringsmiljø Tilpassa opplæring Hjem-skolesamarbeid Kompetanseutvikling Side 4 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

5 Satsingsområdene gjennomføres i tråd med verdiene i kommune nær, åpen og aktiv. I virksomhetsplanen for skole er de ulike punktene i plattformen konkretisert med tiltak for gjeldende år Nye verktøy til bruk i kvalitetsarbeidet i skolen skolen har fra 2013 brukt PULS fra Conexus. PULS forenkler arbeidet med å samle inn og sammenstille ulike kvalitetstall i skolen. Systemet gir kommunen rask tilbakemelding om hvilke områder vi gjør det bra og hvor vi har gode muligheter for videre utvikling. I hovedtrekk gis det tilbakemelding gjennom fire farger, grønn/gul+/gul-/rød. Statistikk kan brukes til mangt og kan leses på mange måter. Fordelen med PULS er at her har personer med utdanning og kompetanse i statistikk gjort vurderinger som er viktige når en sammenlikner ulike og like tallmateriale. Fargen som kommer frem på de ulike områdene vil derfor være til stor nytte for kommunen for å se hvilke områder som bør satser videre på i neste omgang. Vi har i denne rapporten valgt å bruke rapporter fra PULS i stedet for Skoleporten. Da får vi en bedre vurdering av hvordan tilstanden faktisk er, enn om vi bare sammenlikner tall mot tall. Side 5 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Elever Elevtallet nådde en topp skoleåret og har siden vært på vei nedover. De siste årene har Grødem og Goa skole fått færre elever, mens Harstad skole har vokst. I 2014 er elevtallet 1482 elever. Neste skoleår er det Goa skole som får en kraftig reduksjon i elevtallet, men Grødem skole holder stand og Harestad skole går en god del opp. Hvis en bruker tall fra Folkeregisteret på hvor mange barn som bor i kommunen per dags dato, vil nedgangen fortsette. I kommuneplan legges det opp til å bygge 80 boliger i året i årene fremover. Dette vil medføre at det kommer en økning i elevtall, men ulikt fordelt mellom skolene. Grafen under viser elevutvikling med innbyggertall hentet fra Folkeregisteret på den enkelte skole de siste årene, i tillegg til de kommende 4 årene Elevutvikling hver skole Harestad Grødem Goa Grafen under viser elevutviklingen i kommunen de siste årene og de kommende 4 årene. Den blå linjen er innbyggertall per dags dato hentet fra det skoleadministrative Side 6 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

7 systemet og den rød linjen er elevutviklingen hentet fra kommunens fremskriving av tall. Den rød linjen er alltid et høyere tall enn elevtallet i kommunen, fordi noen av elevene går på private skoler Elevutvikling i kommunen Fra Visma Framskrevet Spriket fra mellom tall fra skolesystemet og framskrevne tall er knyttet til at kommunen forventer økt bosetting og innflytting. I de framskrevne tallene regner en med at det kommer en ny elevtopp på Grødem skole og Goa skole i , men at det så synker ned til dagens nivå innen Harestad skole vil ligge noenlunde stabilt frem til , for så å vokse til nesten dobbel størrelse innen Undervisningspersonale Medarbeiderundersøkelse Det er 175 lærere i per 1. oktober Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen i 2012 viste at det er høy trivsel blant lærerne i og at de trives godt på skolen og med arbeidsoppgavene sine. Neste medarbeiderundersøkelse er i Sykefravær Skolene i har et lavt sykefravær når en sammenligner med resten av kommunen. Sykefraværet varierer i ulike kvartal av året og målsetting for skolesektoren i kommunen er at sykefraværet skal være under 6%. Det jobbes målrettet på skolene for å fremme nærvær og forebygge sykefravær. Sykemeldte følges opp i henhold til rutiner for IA-bedrift. Side 7 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

8 2.2. Lærertetthet I kommune er lærertettheten fortsatt god. Det har vært tiltak i budsjett de siste årene der en har spart inn 1 million kroner for å gjøre kommunen i stand til å gjennomføre store invisteringstiltak, bl.a. ny Harestad skole. I 2014 ble innsparingen på 5 millioner kroner. Dette medførte at det er gjort en reduksjon på 8 lærerstillinger fra høsten I rådmannen sitt forslag til budsjett fpr 2015 er det en helårseffekt av innsparing i 2014 på kr 1,5 mill og 2 mill ny innsparing. Dette har hatt og vil få betydning for lærertettheten på skolene. Lærertetthet trinn Det er viktig å si at tallene i tabellen under ikke viser hvor mange elever det er i hver klasse, men en lav verdi betyr større lærertetthet enn ved en høy verdi. Stavanger Sandnes Sola Gjesdal Strand , ,5 15,1 13,3 12,3 12,4 14, ,4 14,0 13,4 11,7 12,2 14, ,7 14,6 14,2 11,5 12,1 14, ,8 12,4 14,3 12,1 13,5 14,1 Som et ledd i tidlig innsats har skolene i, i tråd med vedtak fra politkerne, hatt små klasser fra (4.) klassetrinn. Harestad skole har på grunn av økt elevtall og dårlig romkapasitet ikke klart å ha små klasser de første årene på skolen, men har beholdt lærertettheten på trinn. På Grødem skole har de, etter å ha gjort pedagogiske vurderinger, slått sammen små klasser på 3. trinn til færre og større klasser på 4. trinn. Den pedagogiske begrunnelsen har vært at overgangen fra klassetrinn er stor i seg selv og da har de erfart at arbeidet med å få elevene samkjørt og tilpasset ny klasse har vært greit å ta i overgangen klasse. Side 8 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

9 I arbeidet med budsjett for 2015 er et av tiltakene en ser på å ha større klasser også de første skoleårene. Det er ikke konkludert på dette, og det kan være vanskelig for Goa skole å gjennomføre det på grunn av elevtall på trinnene. Lærertetthet trinn Stavanger Sandnes Sola Gjesdal Strand , ,8 14,9 13,6 15,6 15,0 15, ,6 15,8 14,4 14,4 15,1 15, ,1 17,1 15,2 15,8 15,7 13, ,0 16,4 15,0 16,1 15,7 11,1 Også på ungdomstrinnet er lærertettheten i god. I praktisk-estetiske fag som mat og helse og kunst og håndverk deles klassene i mindre grupper, samt at det for 2. fremmedspråk, fordypning i engelsk/norsk og valgfag også blir brukt flere delingstimer. Lærertettheten varierer fra skole til skole. En 1-10-struktur gjør at det blir større lærertetthet enn dersom vi har barneskoler og ungdomsskoler. Side 9 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

10 2.3. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med «læringsmiljø» mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Opplæringsloven 9a omhandler elevenes skolemiljø, der det i 9a-1 under generelle krav heter at: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Hvert år foretas elevundersøkelse for å gi elevene muligheter til å si sin mening om læring og trivsel i opplæringen. Det er obligatorisk for 7. og 10. trinn å delta i undersøkelsen. Temaene i elevundersøkelsen omhandler: Trivsel Motivasjon, arbeidsforhold og læring Samarbeid hjem-skole Støtte fra lærer Vurdering for læring Medvirkning Regler på skolen Trygt miljø Utdannings- og yrkesrådgivning Fysisk læringsmiljø Grunnleggende ferdigheter Utdanningsdirektoratet (Udir) har lagt om rutiner knyttet til Elevundersøkelsen og tidspunkt for når denne skal tas. Tidligere år har denne vært foretatt på våren, mens den fra dette skoleåret skal tas på høsten. Dette gjør det mulig for skolene å jobbe med klassemiljøet gjennom hele skoleåret. Det betyr også at det ikke foreligger resultat fra Elevundersøkelsen for skoleåret Resultatene for vil ikke bli publisert før i januar Udir har også gjort store endringer i elevundersøkelsen. Endringene har gjort undersøkelsen mye bedre med tanke på at svarene i større grad viser hva elevene mener. Ulempen er at det på grunn av disse endringene ikke er mulig å sammenlikne elevundersøkelsen fra 2013 og fremover med tidligere elevundersøkelser. Vi har lagt ved PULS sin rapport for forrige skoleår (det første året med den nye undersøkelsen) og de to foregående undersøkelsene fra og PULS Side 10 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

11 viser at det er enkelte områder i elevundersøkelsen som kan sammenliknes på tvers av den eldre og den nye undersøkelsen. Nasjonalt (13-14) kommune (13-14) kommune (11-12) kommune (10-11) Snitt Snitt Snitt Snitt 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,84 3,75 3,66 3, Innsats 4,20 4,21 4,01 4, Mestring 3,99 4,03 3,87 3, Faglig utfordring 3,99 4,00 4,13 4, Relevant opplæring 3,71 3, Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,35 4,25 4,24 4, Trygt miljø 3,84 3, Mobbing på skolen 4,73 4,74 4,60 4, Krenkelser Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,22 4, Arbeidsro 3,35 3,63 3,48 3, Elevdemokrati og medvirkning 3,55 3,50 3,36 3, Felles regler 4,16 4, Læringskultur 3,69 3,84 3,48 3, Praktisk opplæring 2,88 2, Variert opplæring 3,47 3, Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,88 3, Egenvurdering 3,23 3, Vurdering for læring (Skoleporten) 3,64 3, Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,72 3, Rådgivning 3,64 3, Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 4,19 4, I tabellen over ser vi at kommune stort sett ligger innenfor standardavviket på ±0,15 ift det nasjonale snittet. Fargekodene på rutene viser i hvilken hovedkategori resultater befinner seg i. Rutene med grått viser til at det enda ikke er laget noen kategorier for disse resultatene enda, men det er fullt mulig å sammenlikne tallene. skolen skiller seg positivt ut (med verdier på mer enn +0,15) på områder som arbeidsro, læringskultur og rådgivning. Det er ingen områder hvor skolen ligger -0,15 under det nasjonale snittet. Side 11 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

12 For tiden er mobbing, og hva skolene gjør med dette, fremme i media. Skolene i har i 2014 behandlet 7 meldte mobbesaker og fattet enkeltvedtak i hver sak. Det er for tiden også 2 mobbersaker under behandling hvor det også kommer til å bli fattet et enkeltvedtak Resultater Om Resultatene Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Nasjonale prøver for 5., 8. og 9. trinn Resultatene for nasjonale prøver både på ungdomstrinnet og barnetrinnet blir ikke publisert før henholdsvis 2. og 9. desember Tallene for nasjonale prøver vil legges ved rapporten og blir oversendt HOL og kommunestyret til møtene i desember Når vi ser på de foreløpige resultatene ser det ut til at det er på 5. trinn vi har størst utfordringer. På 8. og 9. trinn skårer elevene litt bedre enn det nasjonale snittet. Målet vårt er at det ikke skal være elever som skårer på det laveste mestringsnivået. Resultatene viser at det har vi ikke oppnådd og at vi må jobbe enda mer målrettet for å klare det. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Om en sammenlikner tallene i tabellen under med tall i Skoleporten (både de nasjonale og de for ), vil en se at Skoleporten opererer med høyere verdier. Skoleporten har et system for å luke ut elevresultater basert på et sett ulike regler. PULS gjør ikke dette, den tar med alle elever, og dette gjør at det totale snittet ligger under det det gjør i Skoleporten. Side 12 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

13 Nasjonalt (13-14) kommune (13-14) kommune (12-13) kommune (11-12) kommune (10-11) Grunnskolepoengsum 40,35 40,11 40,97 38,47 38,46 Standpunktkarakterer Engelsk skriftlig 3,95 3,92 4,06 3,61 3,62 Engelsk muntlig 4,20 4,21 4,26 3,85 3,95 Kunst og håndverk 4,35 4,21 4,30 4,03 4,20 Religion, livssyn og etikk 4,18 4,06 4,15 3,86 3,71 Kroppsøving 4,49 4,53 4, Matematikk 3,54 3,57 3,70 3,52 3,49 Mat og helse 4,44 4,56 4,40 4,19 4,25 Musikk 4,37 4,39 4,26 4,29 4,47 Naturfag 4,07 4,22 4,14 3,92 3,89 Norsk hovedmål 3,84 3,76 3,93 3,7 3,54 Norsk sidemål 3,67 3,55 3,69 3,49 3,38 Norsk muntlig 4,19 4,03 4,24 4,03 3,96 Samfunnsfag 4,20 4,16 4,25 4,12 3,84 Avvik standpunkt- og eksamen Norsk -0,32-0,01-0,23-0,20 0,16 Matematikk -0,56-0,29-0,33-0,35-0,14 Engelsk -0,11-0,24-0,01 0,24 0,18 Det er en positiv utvikling de siste to årene. I skolen jobber vi aktivt med å heve snittet i grunnskolepoengene, fordi vi har sett at forskjellen mellom eksamensog standpunktkarakter i har vært mye lavere enn i resten av landet. Selv om vi er på rett vei viser tabellen oss at vi fremdeles må jobbe videre med dette området. Forskjellen mellom norsk standpunkt og norsk eksamen var i bare -0,01, men det på landsbasis var -0,32. Dette gjennspeiles også i at standpunktkarakterene i norskfagene var markert lavere enn snittet nasjonalt Kommunebarometeret Kommunebarometeret er en måling av alle kommuner, gjennomført av Kommunal Rapport. De bruker 127 ulike nøkkeltall for å rangere kommunene fra topp til bunn innen 13 ulike områder. Grunnskolen i havnet i 2014 på 74. plass av alle kommuner. I tabellen under finner du tallene for område grunnskole. Side 13 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

14 Karakter og plassering GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014 Kolonne Trend AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse ( trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Karakter år for år Plassering 2,9 2,4 2,2 2, ,5 3,5 2,1 2,2 4, ,4 4,7 5, , , ,7 5, ,2 5,0 4,8 4,7 4, ,1 4,3 4,5 5,5 4, TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 4,6 4,6 4, Trend TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 4,9 4,6 4, UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 5,1 5,1 5,5 5,9 5, ,3 4,9 5,0 5,2 5, ,8 3,9 4,5 4,0 4, «Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle, på grunn av manglende publisering av nye data i tallseriene. Utviklingen på nasjonale prøver sier ikke nødvendigvis noe om elevenes nivå, men måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Det er ganske god sammenheng mellom nasjonale prøver på ulike trinn og avgangskarakterene på 10. trinn i. Elevene presterer godt fra 5. trinn og oppover. På 10. trinn har nivået tidligere vært under middels, men i fjor var karakterene langt bedre. Andelen elever som får spesialundervisning var stabil i fjor, kommunen ligger ganske lavt målt mot resten av landet. Tilnærmet alle lærere har pedagogisk utdanning, mens andelen ansatte i SFO med relevant utdanning jevnt over er høy.» Side 14 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

15 Nasjonalt (12-13) Nasjonalt (11-12) Nasjonalt (10-11) Nasjonalt (09-10) Nasjonalt (08-09) Nasjonalt (07-08) Nasjonalt (06-07) kommune (12-13) kommune (11-12) kommune (10-11) kommune (09-10) kommune (08-09) kommune (07-08) kommune (06-07) Kommunebarometeret viser det vi stort sett ser fra andre kilder, men det gir oss også en plassering i forhold til andre kommuner. Vi vet ikke hvorfor resultatet på nasjonale prøver ikke er med for 2013 og 2014 og har kontaktet Kommunebarometeret om dette Gjennomføring Om gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. %-andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har fullført og bestått Vg1 87,5 85,9 87,9 87,1 85,9 92,3 92,7 fullført og bestått Vg2 0 69,6 75,8 82,5 71,2 77,6 81,1 fullført og bestått VgO ,6 63,2 71,2 72,4 68,9 %-andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har fullført og bestått Vg1 81,6 83,1 83,3 83,4 83,0 84,3 83,3 fullført og bestått Vg2 0,5 72,1 76,7 77,1 76,7 76,7 76,7 fullført og bestått VgO 0 0,1 48,7 60,8 66,3 68,4 69,0 kommune er med i NyGIV for å følge opp de elevene som ligger i fare for å falle ut av videregående skole. Tidligere tall fra NyGIV kan vise noe som ser ut som en nedgang i hvor mange elever som fullfører VgO fra 2002 og frem til i dag. Vi har vært i kontakt med fylkeskommunen og ser at dette er tilfeldige variasjoner i en ikke så stor gruppe Side 15 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

16 elever. Det er for eksempel ikke flere enn rundt 150 elever kullene har gått ut de sistene årene, så en elev til eller fra utgjør rundt 0,7% opp- eller nedgang. Tallene vi har med i tabellen over er hentet fra PULS. Hvis vi ser på tilsvarende tall fra fylkeskommunen ser vi at tallene er høyere. Vi har vært i kontakt med PULS og fylkeskommunen og har fått svar på hvorfor dette skjer. PULS henter tall direkte fra de skoleadministrative systemene i fylkeskommunene, mens fylkesmannen henter tallene fra SSB. PULS grupperer elevene etter det året de slutter i 10.-klasse, mens SSB grupperer elevne etter det året de begynner på videregående. PULS får heller ikke med seg elever som stryker et år, for så å ta en enkelt eksamen om igjen utenfor det skoleadministrative systemet i fylkeskommunen. Disse elevene får fagbrev/vitnemål og blir registrert i SSB, selv om de ikke finnes i fylkeskommunens datasystemer (og da ikke i PULS). I kommune kan dette lett utgjøre flere prosenter forskjell fra år til år, fordi vi som sagt ikke har mer enn elever per årskull Spesialundervisning Skolene i har i samarbeid med PPT og foresatte jobbet målrettet de siste par årene for å få ned antall elever med behov for spesialundervisning. Det jobbes gjennom å ha fokus på tilpasset opplæring, der flere kan få undervisning innenfor ordinære rammer. Her kan ressurser som eventuelt frigis fra spesialundervisningen brukes til ulike former for tilpasset opplæring som intensivkurs, deling i mindre grupper og lignende. Side 16 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

17 Erfaring viser at dersom en reduserer ressurser til tilpasset opplæring, så øker spesialundervisningen. Samtidig har skolene også fokus på tidlig innsats, som må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i elevens skolegang, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i løpet av grunnopplæringen. Til tross for at skolene jobber aktivt i forhold til dette, har elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen rett på spesialundervisning jfr. opplæringsloven 5-1: 5-1. Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og % 12% 10% 8% 6% 4% 2% Elever med IOP i skolen 0% Gutter Jenter Samlet Grafen ovenfor viser at antall elever med spesialundervisning går ned fra til Men fra øker den noe frem til , for så å øke ytterligere frem til inneværende skoleår. Økningen er imidlertid ikke stor nok til å nå tilbake til nivået i Det er for inneværende skoleår mange elever med spesialundervisning både på høyeste og laveste trinn. I utgangspunktet er det viktig å sette inn både rett Side 17 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

18 og tilstrekkelig med ressurser på de laveste trinnene, da dette er i tråd med intensjonen om tidlig innsats. Det betyr at det settes inn større ressurser i tidlig fase, slik at en ikke venter for å se om tiltak blir nødvendig seinere. Da er det større fare for at elevene lettere kan «falle av» og både motivasjon og mestring uteblir. Dette er viktige faktorer også med tanke på gjennomføring av videregående. Neste skoleår regner vi med at vi vil se en noe klarere trend i forhold til arbeidet som gjøres på enkelte skole med å få ned antall elever med spesialundervisning, og da særlig på ungdomstrinnet. Dersom en setter inn mer ressurser tidlig i skoleløpet, som nevnt ovenfor, er målet at en gradvis kan fase ut spesialundervisningen, og sørge for tilstrekkelig med ressurser gjennom tilpasset opplæring. Skolene, sammen med PPT, har fokus på dette og det vil i løpet av skoleåret være flere barn som «friskmeldes» og som da vil ha god nok utbytte av den ordinære opplæringen Voksenopplæring voksenopplæring gir et tilbud om ordinær grunnskoleopplæring for de som trenger det, og spesialundervisning for voksne. I år er det 2 elever som får spesialundervisning, fra 1-3 timer pr uke. En del av henvendelsene til voksenopplæringen har handlet om syn, hørsel eller rehabilitering etter slag. Vi mangler denne kompetansen i kommunen og kjøper derfor fra andre aktører i nabokommuner. voksenopplæring tilbyr egenbetalingskurs for voksne som selv mener de trenger bedre norskkunnskaper. Norskkurs tilbys oftest som intensive kurs i 3 mnd. Kommunen får gode tilbakemeldinger på disse kursene. Det er få deltakere og derfor god mulighet for tett oppfølging og rask progresjon for deltakerne Særskilt språkopplæring Opplæringsloven 2-8 om særskild språkopplæring: «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.. Side 18 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

19 Det er viktig å gi elever med svært begrensede eller ingen norskkunnskaper intensiv norskopplæring for at de raskest mulig skal bli i stand til å følge ordinær opplæring i klassen på nærskolen. Som kjent har nyankomne elever sitt opplæringstilbud på Introbasen ved Grødem skole. Basen ble opprettet høsten 2009 og gir minoritetsspråklige elever den første intensive norskopplæringen i en innføringsgruppe. Tilbudet gis i inntil ett år. Deretter blir elevene overført til sine respektive nærskoler etter kartlegging. Det går 8 elever per dd i Introbasen med variasjon i alder fra trinn. Det er også stor variasjon i forhold til hvilken skolegang de har hatt i hjemlandet. For elever som begynner på ungdomstrinnet uten særlig skolegang, er det spesielt utfordrende at de på kort tid skal utvikle muntlige ferdigheter i norsk, lære seg å lese og skrive på norsk og opparbeide seg grunnleggende ferdigheter og fagkunnskaper i alle fag. Seint ankomne med liten skolebakgrunn kan derfor ha store utfordringer med å mestre overgang til videregående opplæring. Opplæringen i grunnleggende norsk skal ivareta lese- og skriveopplæringen og bidra til å utvikle elevenes ordforråd og begrepsforståelse. De fleste elever som overføres til nærskolen vil ha behov for videre opplæring i grunnleggende norsk og tospråklig fagopplæring. Det foreligger derfor en kartlegging av elevens behov i forkant av overføringen. Utgangspunktet for elever som har sitt opplæringstilbud i Introbasen i en periode, har fra første dag en tilhørighet i en klasse på nærskolen der eleven går 1 dag pr uke. Dette betyr at overføring til ordinær klasse derfor kan planlegges på et tidlig tidspunkt. Inneværende skoleår er det 36 elever som får særskilt norskopplæring. Dominerende språk er polsk (10), rumensk (6), litauisk (4) og tigrinja (6). Totalt er det 13 ulike språk representert i skolene i Skolefritidsordningen (SFO) Skolefritidsordningen i skal være et fritidstilbud for elever fra 1. til 4. trinn og for barn med særskilte behov fra 1. til 10. trinn, før og etter skolens undervisningstid. Skolefritidsordningen skal gi barna et trygt omsorgs- og fritidstilbud, og ta utgangspunkt i barns behov for omsorg, lek og sosial læring. Barn/ungdom mellom trinn har skolefritidstilbud ved avlastningssenteret i kommunen, og gjennom godt samarbeid med skolen sikres helhet og sammenheng gjennom barnas skoledag. Brukerundersøkelse Skolefritidsordningen i skal etter beskrivelse i vedtektene gjennomføre brukerundersøkelse hvert annet år. Det ble derfor gjennomført brukerundersøkelse i forhold til foreldres tilfredshet med SFO-tilbudet våren Side 19 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014

20 Det har vært en utfordring for kommunen å få god nok oppslutning rundt denne undersøkelsen som gjør at resultatene kan brukes i videre utvikling av SFO-tilbudet. Våren 2014 var tredje gangen/året skolene gjennomførte den digitale formen for brukerundersøkelse, og på bakgrunn av den lave deltakelsen fra foreldrene, kan det være hensiktsmessig å finne frem til andre måter foreldre kan gi tilbakemelding på. Det er av denne grunn satt i gang et arbeid ute på den enkelte SFO, der de drøfter ulike metoder og former, i forhold til å gi foreldre muligheter til å medvirke til kvalitetsutvikling på SFO-tilbudet. Til dette arbeidet er foreldre viktige bidragsytere. Oversikt over antall elever og plassfordeling i SFO skoleåret Goa skole Plassfordeling Antall elever 100 % helår % helår % skoleår % skoleår 11 Totalt 79 elever Grødem skole Plassfordeling Antall elever 100 % helår % helår % skoleår 9 60 % skoleår 15 Totalt 107 elever Harestad skole Plassfordeling Antall elever 100 % helår % helår % skoleår % skoleår 17 Totalt 152 elever Plassfordelingen ovenfor viser at de fleste elevene i SFO benytter 100% helårstilbud. Ut fra totalt antall elever på den enkelte SFO ser vi at det er forholdsvis få elever som benytter 100% skoleårstilbud. Både på Harestad og Grødem skole er det i tillegg flere elever som benytter 60 % helårstilbud enn 100% skoleårstilbud. Rådmannen har i budsjettforslag foreslått å ta bort både 100% og 60% skoleårstilbud, men beholde helårstilbudet for tilsvarende plasstørrelser. Side 20 av 27 - Tilstandsrapport for skolen 2014