Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

Transkript

1 Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting.

2 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Side 2 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

3 Innhold 1. Innledning 1.1. Randabergskolen 1.2. Nye verktøy til bruk i kvalitetsarbeidet i skolen 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale 2.2. Lærertetthet 2.3. Læringsmiljø 2.4. Resultater Nasjonale prøver Grunnskolepoeng 2.5. Kommunebarometeret 2.6. Gjennomføring 2.7. Spesialundervisning 2.8. Voksenopplæring 2.9. Særskilt språkopplæring Skolefritidsordningen (SFO) IKT informasjons- og kommunikasjonsteknologi Ungdomstrinn i utvikling Videreutdanning 3. System for oppfølging (internkontroll) 3.1. Kvalitetslosen 3.2. Kvalitetssamtalen 3.3. PULS 3.4. Kommunebarometeret Side 3 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

4 1 Innledning 1.1 Randabergskolen Randaberg kommune, ved rådmannen, har siden 2008 hatt politisk behandling av tilstandsrapport for Randabergskolen. Rådmannen er opptatt av at dette ikke bare skal være en tilstandsrapport, men en melding som har fokus på kvalitet og utvikling på ulike områder i Randabergskolen. Som ledd i dette har en dialogmøte i forkant av politisk behandling. Dialogmøtet er et møtepunkt for politikere, administrasjon, skoleledelse, lærerrepresentanter og representanter for foreldre og elever. Kvalitet i skolen angår mange elevene, foreldrene deres, alle ansatte i skolen, skoleadministrasjon og alle folkevalgte. Dialogmøtet vil være en arena der alle parter har mulighet for å treffes og sette skole på dagsorden. Gjennom alt vi gjør i Randabergskolen har vi Enkeltelevens læring som hovedmål.. Alle tiltak vi setter i gang skal ha som utgangspunkt at de betyr noe for elevenes læringsutbytte, deres læringsmiljø og utvikling av gode menneskelige kvaliteter. Randaberg kommune har tre 1-10 skoler med dyktige medarbeider på alle nivå. Kommunen jobber målbevisst med å utvikle Randabergskolen som et samlende begrep og har som målsetting at alle elevene i vår kommune skal oppleve like muligheter til å utvikle evner og talenter. Å øke kapasiteten til skolene i alle ledd, er en viktig målsetting i arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling og våre satsingsområder. Randabergskolen har denne plattformen som mål for arbeidet i skolen: Elevene i Randaberg har god språkutvikling, god matematikkforståelse, god leseutvikling og er flinke i grunnleggende ferdigheter. Elevene i Randaberg har et inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Klassene blir ledet av tydelige voksne med sterk vektlegging på gode relasjoner mellom voksne og barn og i elevgruppen. Elevene i Randaberg opplever mestring etter sine forutsetninger og skal oppleve aksept for at vi er ulike og arbeider i ulikt tempo/vanskegrad. Skolene i Randaberg har et godt og aktivt samarbeid med hjemmet om utviklingen til eleven. Personalet på skolene i Randaberg har god faglig kompetanse. Det legges vekt på kollegalæring og refleksjon over egen praksis for å kunne fremstå som et lærende fellesskap. Skolene i Randaberg har felles planer med satsingsområder og konkrete målsettinger. Side 4 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

5 For at denne plattformen skal være solid og bærekraftig har vi valgt ut satsingsområder for skolene våre. I 2015 har vi disse satsingsområdene felles: Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) med fokus på den lærende organisasjon. Organisasjonsutvikling, lesing og vurdering for læring har vært fokus i SKU-arbeidet IKT Tidlig innsats Læringsmiljø (videreføring av Respekt-programmet) Overgang grunnskole - videregående opplæring. Alle disse områdene er omtalt senere i denne meldingen. I virksomhetsplanen for skole er de ulike punktene i plattformen konkretisert med tiltak for gjeldende år. Satsingsområdene gjennomføres i tråd med verdiene i Randaberg kommune nær, åpen og aktiv. 1.2 Verktøy til bruk i kvalitetsarbeidet i skolen Randabergskolen har fra 2013 brukt kvalitetssystemet PULS fra Conexus. PULS forenkler arbeidet med å samle inn og sammenstille ulike kvalitetstall i skolen. Systemet gir kommunen rask tilbakemelding om hvilke områder vi gjør det bra og hvor vi har gode muligheter for videre utvikling. I hovedtrekk gis det tilbakemelding gjennom fire farger, grønn/gul+/gul-/rød. Conexus bruker disse fargene for å vise hvordan de forskjellige resultatene kan vurderes ut i fra det samlede tallmaterialet Conexus har tilgang til. Det er ikke alltid et tall forteller om vi gjør det bra eller ikke. Fargen som kommer frem på de ulike områdene vil derfor være til stor nytte for kommunen for å se hvilke områder vi bør arbeide videre med. Side 5 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

6 2 Hovedområder og indikatorer 2.1 Elever og undervisningspersonale Elever Elevtallet nådde en topp skoleåret og har siden vært på vei nedover. De siste årene har Grødem og Goa skole fått færre elever, mens Harstad skole har vokst. I 2015 er elevtallet 1478 elever. Hvis en bruker tall fra Folkeregisteret på hvor mange barn som bor i kommunen per dags dato, vil nedgangen fortsette. I kommuneplan legges det opp til å bygge 40 boliger i året i årene fremover. Dette vil medføre at det kommer en økning i elevtall, men ulikt fordelt mellom skolene. Det er Grødem skole og Harestad skole som, i følge kommuneplanen, vil få økningen i elevtall Undervisningspersonale Medarbeiderundersøkelse Det er 177 lærere i Randabergskolen per 1. oktober Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen i 2012 viste at det er høy trivsel blant lærerne i Randaberg og at de trives godt på skolen og med arbeidsoppgavene sine. Neste medarbeiderundersøkelse er i Sykefravær Skolene i Randaberg har et lavt sykefravær på rundt 4% i Sykefraværet varierer i ulike kvartal av året og målsetting for skolesektoren i kommunen er at sykefraværet skal være under 6%. Det jobbes målrettet på skolene for å fremme nærvær og forebygge sykefravær. Sykemeldte følges opp i henhold til rutiner for IA-bedrift. Side 6 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

7 2.2 Lærertetthet I Randaberg kommune har lærertettheten vært god (bedre enn landsgjennomsnittet). Det har vært fast tiltak i budsjettene de siste årene der en har redusert rammen med 1 million kroner for å gjøre kommunen i stand til å gjennomføre store investeringstiltak, bl.a. ny Harestad skole. I perioden ble innsparingen på lærertetthet i ordinær undervisning til sammen 7 millioner kroner. Samtidig har det vært reduksjon i elevtallet i Randabergskolen så reduksjonen i rammen har vært delvis begrunnet i dette. Dette medførte at det ble gjort en reduksjon på 8 lærerstillinger fra høsten I budsjett for 2015 var det en helårseffekt av innsparing i 2014 på kr 1,5 mill og 2 mill i ny innsparing. Dette har hatt betydning for lærertettheten på skolene på trinn og den ordinære undervisningen (se tabellene som kommer). Disse tallene viser også at skolene prioriterer høy lærertetthet på trinn, som gir gode tall for trinn i kommunen. Vi vet enda ikke om de andre tallene for Randaberg i er dårligere enn landsgjennomsnittet før tallene blir publisert februar 2016 i Skoleporten, men det blir antakeligvis det ut i fra tallene fra tidligere år. I rådmannen sitt budsjettforslag for 2016 var det lagt inn en ytterligere innsparing for skole, men denne ble ikke vedtatt. Det kommer også i 2016 statlige midler for å høyne lærertettheten på trinn, som allerede er høy i Randaberg. Begrepet lærertetthet og forståelsen av hva det betyr kan skape utfordringer. Det kan forstås som klassestørrelse. Det kan også forstås som mulighet for å styrke fag, dele i grupper, kunne gjennomføre intensivkurs for elevgrupper som trenger litt ekstra støtte. I Randabergskolen har en i stor grad små klasser. Mangel på rom har medført at det på Harestad skole har vært større klasser uten at det har redusert lærertettheten på småskoletrinnet. Mulighet for fleksibilitet og tilpasninger til elever/klasser sine behov er viktig. I tabellene i avsnittene under har Utdanningsdirektoratet funnet en måte å måle lærertettheten på som virker rimelig og er sammenliknbar fra kommune til kommune og skole til skole. De har tatt antallet undervisningtimer elevene får som elever (de tar da f.eks. 63 elever på 1. trinn og multipliserer det med antallet årstimer hver elev har, som er 684, og finner det samlede antallet elevtimer elevene har i løpet av skoleåret). Deretter deler de dette tallet på det antallet timer lærerne har undervist elever, som naturlig nok er et lavere tall. Da får vi et forholdstall som viser hvor mange elevtimer hver lærertime er ansvarlig for. Et lavt tall betyr stor lærertetthet og et høyt tall betyr lav lærertetthet. Det forteller ikke nødvendigvis noe om klassestørrelse, men sier noe om hvor mye undervisningsressurs som brukes. Side 7 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

8 2.2.1 Lærertetthet trinn Det er viktig å si at tallene i tabellen under ikke viser hvor mange elever det er i hver klasse, men en lav verdi betyr større lærertetthet enn ved en høy verdi. Randaberg Stavanger Sandnes Sola Gjesdal ,5 Publiseres i februar ,8 14,0 13,4 11,8 12, ,5 13,8 13,3 12,3 12, ,4 13,3 13,4 11,7 12, ,7 14,3 14,2 11,5 12, ,8 14,1 14,3 12,1 13,5 Som et ledd i tidlig innsats har skolene i Randaberg, i tråd med vedtak fra politikerne, hatt små klasser fra (4.) klassetrinn. Harestad skole har på grunn av økt elevtall og dårlig romkapasitet ikke klart å ha små klasser de første årene på skolen, men har beholdt lærertettheten på trinn. På Haresrad og Grødem skole har de, etter å ha gjort pedagogiske vurderinger, slått sammen små klasser på 3. trinn til færre og større klasser på 4. trinn. Den pedagogiske begrunnelsen har vært at overgangen fra klassetrinn er stor i seg selv og da har de erfart at arbeidet med å få elevene samkjørt og tilpasset ny klasse har vært greit å ta i overgangen klasse Lærertetthet trinn Randaberg Stavanger Sandnes Sola Gjesdal ,5 Publiseres i februar ,1 14,5 13,2 15,2 16, ,8 14,9 13,6 15,6 15, ,6 15,8 14,4 14,4 15, ,1 17,1 15,2 15,8 15, ,1 16,4 15,0 16,1 15,7 Også på ungdomstrinnet har lærertettheten i Randaberg vært god. I praktisk-estetiske fag som mat og helse og kunst og håndverk deles klassene i mindre grupper, samt at det for 2. fremmedspråk, fordypning i engelsk/norsk og valgfag også blir brukt flere delingstimer. Noen skoler har også hatt trinn med mange sped.ped.-timer, noe om også øker lærertettheten. Inneværende skoleår ser det ut til at dette er i endring og lærertettheten synker kraftig i Lærertettheten varierer fra skole til skole. En 1-10-struktur gjør at det kan bli en høyere lærertetthet enn i en struktur med barneskoler og ungdomsskoler. Side 8 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

9 2.2.3 Lærertetthet i ordinær undervisning trinn Randaberg Stavanger Sandnes Sola Gjesdal ,6 Publiseres i februar ,9 17,2 17,2 15,7 15, ,1 17,2 17,3 16,4 15, ,7 17,1 17,4 16,1 16, ,9 18,4 18,3 15,6 15, ,8 17,9 18,5 16,2 17,2 Den samme nedgangen i lærertetthet ser vi også når vi ser på lærertetthet etter at timer til spesialundervisning er tatt vekk. 2.3 Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med «læringsmiljø» mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Opplæringsloven 9a omhandler elevenes skolemiljø, der det i 9a-1 under generelle krav heter at: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Hvert år foretas elevundersøkelse for å gi elevene muligheter til å si sin mening om læring og trivsel i opplæringen. Det er obligatorisk for 7. og 10. trinn å delta i undersøkelsen. Temaene i elevundersøkelsen omhandler: Trivsel Motivasjon, arbeidsforhold og læring Samarbeid hjem-skole Støtte fra lærer Vurdering for læring Medvirkning Regler på skolen Trygt miljø Utdannings- og yrkesrådgivning Fysisk læringsmiljø Grunnleggende ferdigheter Utdanningsdirektoratet (Udir) har lagt om rutiner knyttet til Elevundersøkelsen og tidspunkt for når denne skal tas. Tidligere år har denne vært foretatt på våren, mens den fra dette skoleåret skal tas på høsten. Dette gjør det mulig for skolene å jobbe med klassemiljøet gjennom hele skoleåret. Det Side 9 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

10 betyr også at det ikke foreligger resultat fra Elevundersøkelsen for skoleåret Resultatene for vil ikke bli publisert før i januar Udir har også gjort store endringer i elevundersøkelsen. Endringene har gjort undersøkelsen mye bedre med tanke på at svarene i større grad viser hva elevene mener. Ulempen er at det på grunn av disse endringene ikke er mulig å sammenlikne elevundersøkelsen fra 2013 og fremover med tidligere elevundersøkelser. Snitt Nasjonalt (15-16) Randaberg (15-16) Randaberg (14-15) Randaberg (13-14) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,88 3,80 3,78 3, Innsats 4,22 4,25 4,25 4, Mestring 4,04 4,04 4,06 4, Faglig utfordring 4,15 4,12 4,12 4, Relevant opplæring 3,84 3,69 3,81 3,67 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,35 4,25 4,30 4, Trygt miljø 4,19 4,28 4,07 3, Mobbing på skolen 4,77 4,76 4,78 4, Krenkelser 4,67 4,66 4,68 4,59 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,33 4,33 4,35 4, Arbeidsro 3,61 3,84 3,89 3, Elevdemokrati og medvirkning 3,70 3,71 3,65 3, Felles regler 4,23 4,25 4,25 4, Læringskultur 4,03 4,18 4,18 3, Praktisk opplæring 3,16 3,28 3,20 2, Variert opplæring 3,86 3,90 3,89 3,57 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,97 3,95 3,97 3, Egenvurdering 3,35 3,29 3,31 3, Vurdering for læring (Skoleporten) 3,74 3,70 3,72 3,60 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,96 3,97 3,90 3, Rådgivning 3,72 3,90 3,82 3,83 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 4,29 4,30 4,24 4,19 Side 10 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

11 I tabellen over ser vi at Randaberg kommune stort sett ligger innenfor standardavviket på ±0,15 ift det nasjonale snittet. Fargekodene på rutene viser i hvilken hovedkategori resultater befinner seg i. Rutene med grått viser til at det enda ikke er laget noen kategorier for disse resultatene enda, men det er fullt mulig å sammenlikne tallene. Randabergskolen skiller seg positivt ut (med verdier på mer enn +0,15) på områder som arbeidsro, læringskultur og rådgivning. Dette var vi også gode på i fjor. På området Relevant opplæring ligger Randabergskolen -0,15 under det nasjonale snittet, som vi også gjorde i fjor. Det er ulikheter fra klasse til klasse i rapporteringen her. Det er av stor betydning at skolen analyserer resultatene, går gjennom resultatene med lærerne og at de igjen snakker med elevene om hva som gjør at de svarer som de gjør. I kvalitetsamtalen som skolesjefen har med skolene hvert år er dette et av temaene. Mobbing er et tema Randabergskolen har fokus på. Vi har null-tolleranse for mobbing og det skal reageres når mobbing skjer. Som tallene over viser så skiller vi oss ikke her ut fra resten av landet. Skolene i Randaberg har i 2015 behandlet 7 mobbesaker og fattet enkeltvedtak i hver sak. 2.4 Resultater Nasjonale prøver Utdanningsdirektoratet gjorde i 2014 en større endring i måten de vurderer og gir poeng på nasjonale prøver. Tidligere ble eleven vurdert til et nivå, 1-3 på barnetrinnet og 1-5 på ungdomstrinnet. Så ble snittet for skolen, kommunen og nasjonen regnet ut på grunnlag av den enkelte elevs nivå. Nå vektes spørsmålene i prøvene på en annen måte og eleven får en skår på en skala fra Gjennomsnittet regnes nå ut fra denne skåren. Eleven vil fremdeles få vite hvilket nivå en ligger på, men dette summeres hverken på skolen eller i skoleporten. I skoleporten publiseres gjennomsnittet for den enkelte skole og kommune. Gjennomsnittet for prøvene på 5. og 8. trinn på nasjonalt nivå ble satt til 50 poeng i Ut i fra dette snittet vil vi kunne sammenlikne andre trinn opp mot poengsummen gitt fra år til år. Gjennomsnittpoengene til skoler og kommuner kan fortelle om hvordan vi ligger ann i det store bildet, men avvikene fra gjennomsnittet på 50 er sjelden stort. Oslo, som alltid gjør det bra på nasjonale prøver, har f.eks. i år 53 poeng i gjennomsnitt. Det forteller at kommunen er bedre enn snittet, men det forteller lite om hva kommunen bør jobbe videre med. Det er mer interessant å se hvordan elevene fordeler seg på de ulike nivåene. Dette gir et bedre bilde av kvaliteten på undervisningen i skolen og hvordan skolene bør arbeide videre med elevene. Resultatene fra nasjonale prøver blir gjennomgått på den enkelte skole og resultatene på 5., 8. og 9. trinn blir analysert og drøftet også med trinnene under det der de tar prøvene. Gjennom dette arbeidet vurderer skolene om de legger om undervisningen på trinn, trinn og trinn alt etter hva prøvene viser at kan være nødvendig. Side 11 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

12 Nasjonale prøver 5. trinn Resultatene av nasjonale prøver på 5. trinn er at vi skårer på snitt med landet på alle prøver i forhold til poeng (50 poeng). Engelsk lesing 5. trinn Mørkeblått er nivå 1 (lavest), lyseblått er nivå 2 og oransje er nivå 3 (best). Lesing 5. trinn Side 12 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

13 Regning 5. trinn Vi har enda et godt stykke igjen for å nå målet om få eller ingen elever på nivå 1 på 5. trinn. Den enkelte skole arbeider videre med resultatet på prøvene for å justere arbeidet på trinn og hvordan lærerne arbeider med elevene på trinn. Nasjonale prøver for 8. trinn 8. trinn skårer 2 poeng (av 100) over landssnittet (50 poeng) på alle prøver. Engelsk lesing 8. trinn Blått til venstre er nivå 1 (lavest) og grønt til høyre er nivå 5 (best). Side 13 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

14 Lesing 8. trinn Regning 8. trinn Randabergskolen har gode resultater på nasjonale prøver på 8. trinn. 8. trinn på Harestad skole fikk ikke gjennomført nasjonale prøver i matematikk og engelsk lesing. Ut i fra Harestad skoles resultat i lesing på 8. trinn kan vi anta at elevene hadde trukket opp snittet i engelsk lesing og regning - om de hadde gjennomført prøvene. Nasjonale prøver 9. trinn 9. trinn skårer 1 poeng over landssnittet i lesing (50 poeng) og 2 poeng over landssnittet i regning (50 poeng). Side 14 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

15 Lesing 9. trinn Regning 9. trinn Randabergskolen gjør det også bra på nasjonale prøver på 9. trinn. Andre kommentarer til nasjonale prøver 2015 Målet vårt er at det skal være få eller ingen elever som skårer på det laveste mestringsnivået. Ut i fra analyseverktøy ser vi at dette har vi ikke oppnådd og at vi må jobbe enda mer målrettet for å nå målet. Vi ser av tallene skolene har tilgang til at det er store forskjeller både mellom skolene og de enkelte klassene. Dette blir drøftet på rektormøtene, skoleledersamlinger og på den enkelte skole. Side 15 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

16 2.4.2 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Om en sammenlikner tallene i tabellen under med tall i Skoleporten (både de nasjonale og de for Randaberg), vil en se at Skoleporten opererer med høyere verdier. Skoleporten har et system for å luke ut elevresultater basert på et sett ulike regler. PULS gjør ikke dette, den tar med alle elever, og dette gjør at det totale snittet ligger under det det gjør i Skoleporten. Nasjonalt (14-15) Randaberg (14-15) Randaberg (13-14) Randaberg (12-13) Grunnskolepoengsum 40,70 40,96 40,05 40,97 Engelsk skriftlig standpunktkarakter 3,91 3,99 3,91 4,06 Engelsk muntlig standpunktkarakter 4,21 4,24 4,19 4,26 Kunst og håndverk standpunktkarakter 4,37 4,23 4,22 4,30 Religion, livssyn og etikk standpunktkarakter 4,21 4,22 4,06 4,15 Kroppsøving standpunktkarakter 4,53 4,64 4,53 4,49 Matematikk standpunktkarakter 3,47 3,62 3,58 3,70 Mat og helse standpunktkarakter 4,47 4,57 4,56 4,40 Musikk standpunktkarakter 4,40 4,20 4,38 4,26 Naturfag standpunktkarakter 4,10 4,02 4,21 4,14 Norsk hovedmål standpunktkarakter 3,80 3,66 3,75 3,93 Norsk sidemål standpunktkarakter 3,63 3,41 3,55 3,69 Norsk muntlig standpunktkarakter 4,21 4,19 4,01 4,24 Samfunnsfag standpunktkarakter 4,24 4,31 4,15 4,25 Avvik standpunkt- og eksamen - Norsk -0,30-0,24 0,00-0,23 Avvik standpunkt- og eksamen - Matematikk -0,61-0,35-0,29-0,33 Avvik standpunkt- og eksamen - Engelsk -0,06-0,23-0,24-0,01 Ut av tabellen kan vi lese at standpunktkarakteren i matematikk nasjonalt er 3,47 og at avviket til eksamenskarakteren er -0,61. Det vil si at snittet på eksamen i matematikk nasjonalt er 2,86. I Randaberg er standpunktkarakteren i matematikk 3,62 og avviket til eksamen er -0,35 - altså et snitt på 3,27. Tabellen viser derfor at Randaberg har et markert mindre avvik mellom standpunkt og eksamen i matematikk enn nasjonen. Regnet andre veien betyr det at standpunktkarakteren i matematikk i Randaberg burde vært 3,88. I Randabergskolen jobber vi på ledelsesnivå aktivt med å endre på vurderingskulturen blant lærerne på ungdomstrinnene på skolene våre. Skolesjefens begrunnelse for å ha fokus her er at vi ser at våre elever gjør det godt på nasjonale prøver i 8. og 9. klassetrinn i forhold til landsgjennomsnittet. Elevene i Randaberg gjør det godt på sentralgitt eksamen, men har dårligere Side 16 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

17 grunnskolepoeng (standpunktkarakterer) enn gjennomsnittet i landet. Dette blir også påpekt som en pussighet på kommunebarometeret. Selv om vi er på rett vei viser tabellen oss at vi fremdeles må jobbe videre med dette området. Det kan være store forskjeller mellom skolene og mellom trinnene på den enkelte skole. Skolene er klar over dette og arbeider hver for seg med den aktuelle problemstillingen. For å gi lærerne redskap til å endre på vurderingskulturen gjennomfører skolene i Randaberg en kursrekke i forhold til vurdering for læring som alle lærere skal delta på. Dette er en del av SKU-satsingen vår som blir beskrevet senere i rapporten. 2.5 Kommunebarometeret Kommunebarometeret er en måling av alle kommuner, gjennomført av Kommunal Rapport. De bruker 127 ulike nøkkeltall for å rangere kommunene fra topp til bunn innen 13 ulike områder. Grunnskolen i Randaberg havnet i 2015 på 93. plass av alle kommuner. I tabellen under finner du tallene for område grunnskole. Side 17 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

18 Hva forteller tallene i følge Kommunebarometeret Avgangskarakterene på 10. trinn har vært ganske lave de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. I fjor var avgangskarakterene midt på treet. Nivået på nasjonale prøver ligger samlet sett klart over dette. Hvorfor er det så stor forskjell? Frafallet på videregående skole blant elever fra kommunen er litt lavere enn ellers i landet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Side 18 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

19 Andelen lærere med godkjent utdanning er middels. Andelen elever som får spesialundervisning er lavere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen var omtrent uendret. Andelen som får leksehjelp på de laveste trinnene falt en del i fjor. Relativt få ansatte i SFO har relevant utdanning. 2.6 Gjennomføring Om gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren. Fullført og bestått etter 5 år Indikatoren på om elever har gjennomført videregående opplæring er at de har fullfør og bestått opplæringen 5 år etter de begynte på den. Grafen under viser prosentgjennomsnittet for elever av dem som har fullført og bestått etter 5 år for elever som begynte på videregående opplæring i perioden Randaberg har et godt gjennomsnitt (nesten 76%) for perioden , som er bedre enn både Stavanger, Sandnes, Sola og Gjesdal. Dette gjenspeiles også i analysen fra Kommunebarometeret 2015, som påpeker at dette kan være en viktigere kvalitetsindikator enn karakterer i grunnskolen. Randaberg kommune er med i NyGIV og Glidelås -prosjektet for å følge opp de elevene som ligger i fare for å falle ut av videregående skole. Side 19 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

20 NyGIV var en nasjonal satsing over flere år. Resultatene av satsingen ser ut til å være så gode at Randaberg kommune, sammen med Rogaland fylkeskommune har valgt å fortsette med denne satsingen. En interessant endring i forhold til gjennomføring av videregående skole er at gjennomføringsprosenten på studiespesialiserende fag ser ut til å øke mens det er noen færre på studiespesialiserende linjer som fullfører. Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter. NyGIV er knyttet til skoleprestasjoner. Det er de lavest presterende elevene til jul i 10. klasse som får tilbud om å delta (elever med 3 eller mindre i karaktersnitt). Vi vet at halvparten av de elevene som slutter på videregående skole slutter av andre grunner enn skoleprestasjoner. Sammen med Rogaland fylke startet Randaberg kommune et pilotprosjekt høsten 2014 for å få ned frafallet i videregående skole også for denne gruppen. Dette er et spennende prosjekt som flere kommunale tjenester (NAV, SLT, skole, barnevern, PPT, tverrfaglig team og folkehelse) samarbeider med fylkeskommunen om. Prosjektet vekker interesse og skolesjefen har deltatt på flere konferanser og orientert om hva vi gjør i Randaberg. Kommunen har også fått prosjektmidler til dette prosjektet. 2.7 Spesialundervisning Skolene i Randaberg har i samarbeid med PPT og foresatte jobbet målrettet de siste årene for å få ned antall elever med behov for spesialundervisning. Gjennom å ha fokus på tilpasset opplæring, er målet at flere kan få undervisning innenfor ordinære rammer og læreplaner. Ressurser som eventuelt frigis fra spesialundervisningen kan brukes til å styrke den ordinære undervisningen, bl.a. ved ulike former for tilpasset opplæring som intensivkurs, deling i mindre grupper og lignende. På en slik måte kan en gi elever med ulike behov målrettet undervisning, men samtidig bevare tilhørighet og fellesskap til en klasse. Erfaring viser at dersom en reduserer ressurser til tilpasset opplæring, så øker behovet for spesialundervisning. For enkelte elever skal man fortsatt gi tilbud om spesialundervisning, men i så stor grad som mulig søke å gi dette så tidlig som mulig i skoleløpet. Hensikten er at flest mulig etter hvert skal loses inn mot det ordinære opplegget og kunne fungere her. Skolene har generelt fokus på tidlig innsats, som må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i elevens skolegang, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i løpet av grunnopplæringen. Selv om skolene arbeider aktivt i forhold til dette, vil det være elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og som har rett på spesialundervisning jfr. Opplæringsloven 5-1: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Side 20 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

21 I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Grafen ovenfor viser at antall elever med spesialundervisning går ned fra til Fra øker den frem til , før vi i år igjen ser en nedgang. Det er for inneværende skoleår mange elever med spesialundervisning både på høyeste og laveste trinn. I utgangspunktet er det viktig å sette inn både rett og tilstrekkelig med ressurser på de laveste trinnene, da dette er i tråd med intensjonen om tidlig innsats. Det betyr at det settes inn større ressurser i tidlig fase, slik at en ikke venter for å se om tiltak blir nødvendig seinere. Da er det større fare for at elevene lettere kan «falle av» og både motivasjon og mestring uteblir. Dette er viktige faktorer også med tanke på gjennomføring av videregående opplæring. Vi håper at det er arbeidet som gjøres på den enkelte skole med å redusere antall elever som har behov for spesialundervisning som gir positivt resultat i år, men vi vil fortsatt følge utviklingen tett. Fra PPT meldes det om at det er noe endring i hvilke elevgrupper som meldes opp, bl.a. er økt antall flerspråklige elever en utfordring i forhold til vurdering av læringsutbytte og spørsmål om spesialundervisning. Det kan også synes som om behovet for spesialundervisning i større grad enn tidligere er knyttet til forhold som ikke bare er skolefaglig relatert, bl.a. diagnoser, psykisk helse mv. Side 21 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

22 2.8 Voksenopplæring Randaberg voksenopplæring gir et tilbud om ordinær grunnskoleopplæring for de som trenger det, og spesialundervisning for voksne. I år er det 2 elever som får spesialundervisning, fra 1-3 timer per uke. En del av henvendelsene til voksenopplæringen har handlet om syn, hørsel eller rehabilitering etter slag. Vi mangler denne kompetansen i kommunen og kjøper derfor fra andre aktører i nabokommuner. Randaberg voksenopplæring tilbyr egenbetalingskurs for voksne som selv mener de trenger bedre norskkunnskaper. Norskkurs tilbys oftest som intensive kurs i 4 mnd. Kommunen får gode tilbakemeldinger på disse kursene. Det er få deltakere og derfor god mulighet for tett oppfølging og rask progresjon for deltakerne. 2.9 Særskilt språkopplæring Opplæringsloven 2-8 om særskild språkopplæring: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Det er viktig å gi elever med svært begrensede eller ingen norskkunnskaper intensiv norskopplæring for at de raskest mulig skal bli i stand til å følge ordinær opplæring i klassen på nærskolen. Som kjent har nyankomne elever sitt opplæringstilbud på Introbasen ved Grødem skole. Basen ble opprettet høsten 2009 og gir minoritetsspråklige elever den første intensive norskopplæringen i en innføringsgruppe. Tilbudet gis i inntil ett år. Deretter blir elevene overført til sine respektive nærskoler etter kartlegging. Per 1. oktober 2015 går det 7 elever i Introbasen, med variasjon i alder fra trinn. Det er også stor variasjon i forhold til hvilken skolegang de har hatt i hjemlandet. For elever som begynner på ungdomstrinnet uten særlig skolegang, er det spesielt utfordrende at de på kort tid skal utvikle muntlige ferdigheter i norsk, lære seg å lese og skrive på norsk og opparbeide seg grunnleggende ferdigheter og fagkunnskaper i alle fag. Seint ankomne med liten skolebakgrunn kan derfor ha store utfordringer med å mestre overgang til videregående opplæring. Opplæringen i grunnleggende norsk skal ivareta lese- og skriveopplæringen og bidra til å utvikle elevenes ordforråd og begrepsforståelse. De fleste elever som overføres til nærskolen vil ha behov Side 22 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

23 for videre opplæring i grunnleggende norsk og tospråklig fagopplæring. Det foreligger derfor en kartlegging av elevens behov i forkant av overføringen. Utgangspunktet for elever som har sitt opplæringstilbud i Introbasen i en periode, har fra første dag en tilhørighet i en klasse på nærskolen der eleven går 1 dag per uke. Dette betyr at overføring til ordinær klasse derfor kan planlegges på et tidlig tidspunkt. Inneværende skoleår er det 24 elever som får særskilt norskopplæring. Dominerende språk er polsk (10) og tigrinia (6). Totalt er det nå 5 ulike språk representert i skolene i Randaberg. Utfordringene knyttet til økt antall flyktninger og asylsøkere vil trolig også vise seg på skolesektoren. Kommunen har derfor igangsatt et arbeid for å se på hvordan vi best mulig kan gi et helhetlig og tilfredsstillende opplæringstilbud for disse gruppene Skolefritidsordningen (SFO) Skolefritidsordningen i Randaberg skal være et fritidstilbud for elever fra 1. til 4. trinn og for barn med særskilte behov fra 1. til 10. trinn, før og etter skolens undervisningstid. Skolefritidsordningen skal gi barna et trygt omsorgs- og fritidstilbud, og ta utgangspunkt i barns behov for omsorg, lek og sosial læring. Barn/ungdom mellom trinn har skolefritidstilbud ved avlastningssenteret i kommunen, og gjennom godt samarbeid med skolen sikres helhet og sammenheng gjennom barnas skoledag. Brukerundersøkelse Skolefritidsordningen i Randaberg skal etter beskrivelse i vedtektene gjennomføre brukerundersøkelse hvert annet år. Den forrige ble gjennomført i 2014, men fikk lav oppslutning. Det skal i vår gjennomføres en ny brukerundersøkelse, men det er ikke bestemt hvilken form denne skal ha for å få oppslutningen bedre. Oversikt over antall elever og plassfordeling i SFO skoleåret I kommunebudsjettet for 2015 ble tilbudet om 100% og 60% skoleår fjernet for skoleåret Goa skole Plassfordeling Antall elever 100% helår 59 60% helår 13 Grødem skole Plassfordeling Antall elever 100% helår 93 60% helår 33 Totalt 72 elever Totalt 126 elever Harestad skole Side 23 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

24 Plassfordeling Antall elever 100% helår % helår 47 Totalt 152 elever Omorganisering av SFO I oktober 2013 vedtok Hovedutvalg for oppvekst og levekår (HOL) retningslinjer for skolefritidsordningene i Randaberg. I det videre kvalitetsarbeidet på SFO vil det arbeides i forhold til punkt 4 om bemanning. Dette innbefatter anbefaling om ledelsesstruktur, og øvrig bemanning på SFO. I november 2014 ble det satt i gang et arbeid for å se på organiseringen av SFO-ene og arbeidet ble ferdig våren SFOene på hver skole har nå en felles leder for hver skole sin SFO IKT informasjons- og kommunikasjonsteknologi Randabergskolen er fremdeles blant landets ledende kommuner når det gjelder bruk og tilgjengelighet av IKT i skolen. De siste årene har PC-tettheten økt, men denne utviklingen har nå gått over i en annen fase. Høsten 2013 startet arbeidet med å planlegge utrulling av en bærbar digital enhet til alle elever og lærere på 8. trinn i Randabergskolen skolestart Løsningen for høsten 2014 ble en Windows-basert hybrid bærbar PC/nettbrett. Sammen med dette ble det også kjøpt inn og installert første del av et felles trådløst nettverk for skolene. Alle ansatte på skolene har fått opplæring i bruk av de nye maskinene og systemene rundt disse. Det skal deles ut en bærbar digital enhet hvert år på 8. trinn i årene fremover. I januar 2015 ble det laget en felles IKT-plan for Randabergskolen. I denne planen ble det bestemt at vi fra og med høsten 2015 deler ut en Chromebook som maskin til alle elevene på ungdomstrinnet. Randabergskolen er nå er av foregangskommunene i landet i bruken av Google Apps for Education og Chromebook. Kommunen har et uformelt samarbeid med andre kommuner, spesielt Sola og Trondheim, som også har gjort dette valget i ettertid med Randaberg som foregangskommune. Randaberg kommune har i samarbeid med Lesesenteret på UiS arbeidet med et større forskningsprosjekt rundt bruk av digitale enheter i skolen da spesielt på ungdomstrinnet. Dette arbeidet startet høsten 2014 og skal vare i 3 år. Det første året er Lesesenteret inne på skolene for å bli kjent med skolene, de ansatte og elevene og de gir også skolene tilbud om opplæring i god bruk av digitale tekstverktøy. Denne fasen er nå avsluttet og Lesesenteret bearbeider nå dataene de har samlet inn fra skolene. Side 24 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

25 2.12 Ungdomstrinn i utvikling Stortinget behandlet stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012, jf. Innst.145 S. Meldingen signaliserer videreutvikling av en mangfoldig og inkluderende fellesskole. Det sentrale budskapet er at et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn skal øke elevenes motivasjon og læring. Regjeringen tar tre hovedgrep som skal bidra til dette: innføringen av valgfag økt fleksibilitet gjennom endring i fag- og timefordelingen satsingene innenfor strategien Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Statistikk og forskning viser at elevenes motivasjon for læring er lavest på ungdomstrinnet. Mange elever opplever at skolehverdagen er kjedelig og monoton. Dette fører til at elever sakker akterut i læringen og at en del av dem aldri fullfører videregående opplæring. For å finne svaret på problemet med lav motivasjon, har Kunnskapsdepartementet hatt dialog med et høyt antall elever, lærere og foreldre på ungdomstrinnet. De har sagt sin mening om hvordan ungdomstrinnet bør fornyes. Det har vært et nært samarbeid med de ulike organisasjonene som er engasjert i å gjøre ungdomstrinnet bedre. I samtalene og tilbakemeldingene fra elever, lærere, foreldre og andre, kom det fram et klart og sterkt ønske om at arbeidsmåtene på ungdomstrinnet må bli mer praktiske og varierte. Samtidig er det viktig at undervisningen oppleves både relevant og utfordrende. Dette vil kunne være et viktig bidrag for å øke motivasjonen og innsatsen til elevene. I arbeidet med å variere arbeidsmåtene på ungdomstrinnet er klasseledelse, regning, lesing, og skriving prioriterte satsingsområder. Sentrale tiltak er: skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling er et av de sentrale virkemidlene i satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Alle kommuner i landet inviteres til å delta puljevis i den statlig initierte satsingen. Skolene i Randaberg kommune har deltatt i pulje 2, i perioden høst 2014 til januar 2016, og har hatt dette som satsingsområde i Randaberg viderefører denne satsingen også etter at den statlige støtteperioden er over. Side 25 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

26 Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Da skolene i Randaberg er 1-10-skoler, har vi valgt å la hele skolen ta del i den skolebaserte kompetanseutviklingen. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Arbeidet tar sikte på å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring. For å lykkes i dette arbeidet har skolene støttefunksjoner som skal bistå i prosessen. Dette innebærer samarbeid med: Universitetet i Stavanger som fram til januar 2016 har hatt ansvar for deler av det faglige innholdet i den skolebaserte skoleutviklingen for skolene i Randaberg. Utviklingsveileder Inger Sofie Hurlen bistår kommunen med å tilrettelegge den skolebaserte kompetanseutviklingen. Hovedressurslærer Mariann Straume (Grødem skole) skal være en ressurs for skolene og for nettverkene skolene i mellom. To ressurslærere på hver skole som skal være et bindeledd mellom hovedressurslærer og egen skole. Randaberg er med i et pilotprosjekt med såkalte lærerspesialister, og dette har tilført ressurser slik at hver skole har en av ressurslærerne med noe større tidsressurs for å kunne følge opp, tilrettelegge, veilede og bidra i kollegiet slik at tiltakene blir mest mulig praktiske og undervisningsrettede. Side 26 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

27 Et viktig mål med den skolebaserte kompetanseutviklingen er at lærere skal få videreutvikle kompetansen sin innenfor ett eller flere av de fire satsingsområdene klasseledelse, regning, skriving og lesing. Randaberg kommune har fokus på lesing som grunnleggende ferdighet. Å ha grunnleggende ferdigheter i lesing innebærer å kunne bruke lesing som et redskap i tekstbasert læring i alle fag, og er slik tett knyttet til læring i fagene. Elevene skal kunne forstå, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet. Gjennom satsingen og ut fra analysene av de nasjonale prøvene i lesing, så vi også behovet for å sette i system og sikre de ulike aspekt ved lesing og leseundervisningen, og det er derfor igangsatt et felles arbeid med en type kommunal plan for leseundervisningen. Lesing og skriving vil være sentrale områder i den skolebaserte kompetansehevingen videre. Vurdering for læring er et annet av de sentrale virkemidlene i satsingen. I Randaberg har vi tidligere hatt fokus på vurdering, og i denne skolebaserte kompetanseutviklingen vil Vurdering for læring og klasseledelse / Respekt videreføres som en del av satsingen. Dette handler om å sikre at den kunnskapen og kompetansen som er blitt utviklet på skolene blir varig og bærekraftig. Høsten 2015 er alle lærerne i Randaberg påmeldt et nettbasert kompetansehevingstiltak i regi av Høgskolen i Lillehammer, der de gjennom 8 moduler skal reflektere og arbeide med bl.a. hvordan vurdering kan bidra til økt læring, forståelse og motivasjon hos elevene. Denne kompetanseutviklingen ledes av skolelederne på hver skole i samarbeid med ressurslærerne, og vil være hovedfokus i skoleutviklingen neste år. 4 viktige prinsipper i vurdering for læring er at elevene: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. får råd om hvordan de kan forbedre seg. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet vurdere eget arbeid og utvikling. Les mer om vurdering for læring ved å følge denne lenken. Les mer om ungdomstrinn i utvikling på denne lenken Videreutdanning Strategien Kompetanse for kvalitet er utarbeidet i fellesskap av Kunnskapsdepartemenet, KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Skoleldereforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Målsettingen med strategien er: Side 27 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

28 Øke antall lærere som har faglig og didaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng Øke lærernes kompetanse gjennom etterutdanning på prioriterte fag og områder Styrke skolelederes kompetanse gjennom det nasjonale rektorprogrammet Skoleåret har Randaberg kommune 12 lærere som tar videreutdanning. 6 lærere har vikarordning og 6 lærere har stipendordning. For lærere i vikarordning som tar videreutdanning i matematikk og naturfag dekker staten vikarutgiftene. For kommunen knytter det seg kun kostnader i forhold til reise, opphold og læremidler. For andre fag dekker staten 60% av vikarutgiftene og kommunen må dekke 15%. 5 av våre lærere har fått kr ,- til dekning av 30 studiepoeng for å ta videreutdanning. den 6. læreren har fått kr ,- til dekning av 15 studiepoeng. Videreutdanning i år skjer i fagene matematikk, naturfag, lesing, engelsk, IKT og ledelse i skolen. Nye kompetansekrav i grunnskolen gjør at det blir stadig viktigere å få lærere på videreutdanning. Det vil også medføre at prioritering av fag, av lærere som må ta videreutdanning vil bli viktig å årene framover. Side 28 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015

29 3 System for oppfølging (internkontroll) 3.1 Kvalitetslosen Det er etablert en elektronisk håndbok for skole i Kvalitetslosen. Denne inneholder lover, rutiner og prosedyrer for å sikre god kvalitet i skolen. Håndboken ajourføres fortløpende og sikrer at det til en hver tid er den rette utgaven av et dokument som blir brukt på skolene. Håndboken inneholder også et system for melding av avvik og varsling. Det er utarbeidet en virksomhetsplan for Randabergskolen som er styrende for utviklingen i skolen. Virksomhetsplanen revideres årlig i et samarbeid med skolekontoret, rektorene og Utdanningsforbundet. 3.2 Veilederen Offentlige virksomheter er underlagt et omfattende regelverk. Som offentlig ansatte er vi pålagt å følge det. Veilederen hjelper oss med å orientere oss i kompliserte regler på en enkel måte. Gjennom tjenesten at vi tilgang til: Oppslagsverk for lover og regler Spørsmål og svar Nettbasert opplæringsmateriell Oversikt over nye regler og forskrifter Faglig svartjeneste Nyttige verktøy 3.3 Kvalitetssamtalen Det gjennomføres hver høst en samtale mellom den enkelte skole og skoleeier, Kvalitetssamtalen. Tema for samtalen kan være resultatene fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, standpunkt- og eksamenskarakterer, spesialundervisning, tidlig innsats, tilpasset opplæring, læringsutbytte og utfordringer skolen selv melder til skolesjefen. Det vil være ulikt fokus fra år til år. Det er også utarbeidet et årshjul for Randabergskolen, hvor en ivaretar alle viktig oppgaver som må gjøres i løpet av et skoleår. Rektormøtene er også et sentralt sted hvor saker tas opp. Det føres grundige referat fra møtene og sakene følges opp fra møte til møte. Side 29 av 30 - Tilstandsrapport for Randabergskolen 2015