18. Bevaring av faste kulturminner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "18. Bevaring av faste kulturminner"

Transkript

1 18. Bevaring av faste kulturminner Tryggve Fett Gamle Bergen Museum Den eneste kunnskap vi som enkeltpersoner eller som samfunn har om fremtiden, er den erfaring vi har tatt med oss fra fortiden. Skal vi kunne møte fremtiden på en noenlunde hensiktsmessigmåte er det derfor viktig å ta vare på noe fra fortiden. Denne enkle sannhet er begrunnelsen for all bevaring. Tema for denne artikkelen er hvordan man har sett på vern opp gjennom tidene og hvordan man hele tiden drøfter organiseringen av vernearbeidet inn i en ukjent fremtid. Hva er et fast kulturminne? Først må vi finne ut hva vi snakker om, her brukes både begrepene kulturminner og faste kulturminner. De fleste har nok en viss forestilling om hva som ligger i disse begrepene, men en nærmere klargjøring og avgrensning kan helt sikkert være på sin plass. Kulturminner produserer vi hele tiden. Det er alle de forskjellige slags spor vi har etterlatt oss gjennom de ca år som det har bodd mennesker innenfor det området vi i dag kaller Norge. Det kan være hus og husgeråd, klær, våpen, redskap, verktøy. Men det kan også være spor etter dyrkning, fiske, fangst eller annen virksomhet i landskapet. Eller det kan være sposr etter hvordan fortidens mennesker hadde sitt forhold til de høyere makter, og ganske spesielt til sine avdøde. De fleste av disse kulturminnene er flyttbare, enten fordi de er løse gjenstander, eller fordi de er såkalte immmaterielle kulturminner som kunnskaper, 355

2 18. Bevaring av faste kulturminner tradisjoner og skikker. Men noen kulturminner kan ikke flyttes de er faste. Fra de eldste tider kan jeg nevne helleristninger og gravhauger, hustufter og bautasteiner. Fra noe senere tid finnes hus, forvarsanlegg, veier o.l. Det er videre blitt vanlig å skille mellom faste kulturminner fra det vi kaller forhistorisk tid (tiden før kristendommen ble innført) og kulturminner fra historisk tid (tiden etter kristendommens innføring). Faste kulturminner fra forhistorisk tid kalles gjerne fornminner, og ivaretaes av en egen faggruppe, arkeologene. De faller utenfor rammen av denne artikkelen. Den historisk tid deler vi gjerne videre opp i middelalderen som strekker seg fra kristendommens innføring omkring år 1030 e. Kr. til reformasjonens innføring i 1537, og det som gjerne kalles nyere tid fra reformasjonen og frem til i dag. Hvordan er faste kulturminner blitt vernet opp gjennom tidene? Frem til for omkring 150 år siden fantes det ikke noe organisert vern av faste kulturminner. Huset eller anlegget ble vedlikeholdt så lenge det var i bruk, og deretter sto det til forfalls inntil det falt ned eller ble revet fordi det sto i veien for noe nytt. Stavkirkene kan være et godt eksempel, bygget i første halvdel av middelalderen men i bruk og vedlikeholdt mange steder til langt opp på tallet. Enkelte avsides bygdelag ble imidlertid helt fraflyttet som følge av Svartedauden eller andre epidemier. Noe bygningstømmer ble kanskje tatt med, men de fleste husene og kirken med ble stående, og skogen vokste tett rundt dem. I andre bygdelag som ikke ble fraflyttet, rev man stavkirkene fordi de sto i vegen for ny kirke som skulle bygges. Nye lover påbød større kirker, og man forbandt kanskje noe uhyggelig ved den gamle mørke stavkirken. I dag er det vi har igjen av stavkirker, selvsagte verneobjekter. Bakgrunnen er utvilsomt den samfunnsmessige omveltning som landet vårt opplevde fra midten av 1800-tallet og fremover. Da kom industrialiseringen til Norge. Jernbaner og dampbåter revolusjonerte samferdselen, byer ble bygget opp fra intet, og de nye fabrikkene tiltrakk seg store grupper med ny arbeidskraft. Den moderne tid var i gang og det gamle bygde-norge var i full oppløsning. Dette skapte både fremtidstro og fortidsromantikk. De nye tekniske oppfinnelsene kunne tilsynelatende løse alle problemer, men folk opplevde at tryggheten i det gamle samfunn forsvant og uroen bredte seg verden ble usikker og farlig. Den nasjonale bevissthet våknet til live, og Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring ble dannet så tidlig som i Den sto for mesteparten av vernearbeidet helt frem til begynnelsen av 1900-tallet (og drives fortsatt som et viktig forum for almenhetens verneinteresser). 356

3 Tryggve Fett I 1905 kom den første vernelov i Norge. Den erklærte at alle kulturminner fra forhistorien og middelalderen automatisk ikke lenger tilhørte grunneieren, de var fra nå av å betrakte som nasjonens felles eiendom. Foranledningen var utgravingen av Osebergskipet sommeren før, som hadde vakt enorm interesse også utenlands, og man fryktet at store deler av de fremgravde praktgjenstandene skulle havne på utenlandske oppkjøpshender. I 1920 kom neste fase, da ble den første bygningsfredningslov vedtatt. Den fastslo at visse spesielt verdifulle bygninger også yngre enn reformasjonen kunne fredes ved offentlig vedtak. Men bygningene var her fortsatt grunneiers eiendom, men hans frie disposisjonsrett ble innskrenket, og bygningene derved sikret en fremtid om nødvendig mot eierens vilje. Eieren fikk til gjengjeld en viss skattelette og mulighet for å søke offentlige tilskudd til istandsettelse. Flere tusen bygninger ble etter hvert gitt denne form for fredningsstatus. Den første bølgen av fredningsvedtak gjaldt i stor grad stilfulle patrisierhus og laftede gårdshus med den norske innlandsbonden i høysetet. Først langt senere begynte også minner fra kystkulturen å bli interessante, så fulgte kvinnekultur, arbeiderkultur, teknisk kultur og til slutt vanlig bykultur. Etter hvert har lov- og regelverket tilpasset seg denne utviklingen. Hele den offentlige forvaltningen av feltet ble lagt inn under det nye Miljøverndepartementet opprettet i 1972, og de to lovene ble slått sammen til dagens Kulturminnelov i 1978 med flere nyere tillegg. Fra 1990 av ble mye av forvaltningen delegert over fra statlig nivå ved Riksantikvaren til fylkeskommunalt nivå ved Fylkeskonservatoren, og det nyeste nye er en forsøksordning der forvaltningsansvaret er delegert videre til noen kommuner, bl.a. Bergen ved Byantikvaren. Vi må også nevne den «vanlige» plan- og bygningsloven av 1965 og 1985 som gir mulighet for å regulere visse områder til spesialformål bevaring. Denne bevaringsgraden er normalt ikke så streng, og kan derfor være velegnet der enkeltobjekter kanskje ikke har så stor bevaringsverdi, men der det likevel er viktig å ta vare på helhetsmiljøet. Forvaltningen av det lovverket har hele tiden ligget på kommunalt nivå. Det må likevel fremheves så sterkt som mulig til tross for det store forvaltningsapparat som de siste årene er bygget ut på dette felt at alle bevaringstiltak starter med enkeltmenneskers initiativ og interesse for sine omgivelser og sin fortid. Det ville bety slutten for all videre bevaring om dette perspektivet gled ut av syne. 357

4 18. Bevaring av faste kulturminner Myndighetenes vernepolitikk i dag og i morgen I en kort artikkel som dette er det bare mulig å gi et sterkt forenkletriss av hvordan vernepolitikken her i landet har utviklet seg de siste 150 årene. Til gjengjeld kan vi kanskje gå litt dypere inn på dagens status innen feltet. Den første Bondevik-regjeringen satte i april 1999 ned et utvalg på 17 personer med en meget bred faglig og til dels politisk bakgrunn, leder av fylkesmann Tora Aasland, til å utrede grunnlaget for en ny offentlig kulturminnepolitikk. Da arbeidet ble avsluttet ved årsskiftet 2001/2002, hadde utvalget delt seg med et mindretall på to, mens utvalgets flertall la frem en utredning kalt «Fortid former framtid. Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk» (NOU 2002:1). Dette er foreløbig det siste dokument som på en autoritativ måte kan indikere hvordan myndighetene akkurat nå tenker om feltet. Utredningen bekrefter det inntrykk vi får også fra annet hold, nemlig at det foregår en sakte dreining av fokus innen den offentlige kulturminnepolitikken. Allerede for ti-femten år siden kunne vi spore de første tegn, siden er disse blitt gradvis tydeligere. Sterkt forenklet sagt går dreiningen ut på å ikke lenger bare se enkeltobjekter isolert, men heller som ledd i større miljøer. Typisk nok snakker man ikke lenger bare om kulturminner, men om kulturminner og kulturmiljøer i samme åndedrag. Videre fremheves at sikringen av disse kulturminnene og kulturmiljøene ikke lenger oppfattes som et mål i seg selv, men i stedet settes inn i en større samfunnsmessig og ressursmessig utvikling. Således sier utredningen selv: «Politikken avspeiler at kulturminner og kulturmiljøer i stigende grad regnes som en integrert del av det helhetlige miljøarbeidet, og ikke lenger som et til dels overskuddspreget og isolert tema, løsrevet fra den øvrige samfunnsutviklingen.» (s. 172) På dette grunnlag har utvalget formulert følgende visjon for den kommende kulturminnepolitikken: «Kulturminner og kulturmiljø kilder til opplevelse, utvikling og verdiskapning». Deretter er visjonen ført videre i følgende fem mål: 1. Kulturminner og kulturmiljøer viser et historisk, kulturelt og materielt mangfold. 2. Samvirket mellom mennesker og kulturminner skaper verdier, kunnskap og opplevelser. 3. Sammenhengen mellom natur og kulturminner stimulerer til bærekraftig ressursforvaltning. 4. Det er likeverd i samspillet mellom offentlige og private aktører. 5. De økonomiske rammene står i forhold til oppgavene. (s. 33) Disse målsetningene føres så enda videre i en rekke strategier for å nå hvert mål. Som strategi for å oppnå den nest siste målsetningen anføres f.eks. at det må 358

5 Tryggve Fett «legges til rette for en tilpasning mellom vernets formål og eiers/rettighetshavers/ brukers interesser, inkludert videreføring og utvikling av næringsvirksomhet» (s. 36). Det kan virke som om man her er tilbøyelig til å tilbakeføre til den private eier/rettighetshaver/bruker noe av de rettigheter som tidligere lovverk har fratatt disse. I omtalen av den siste målsetningen konstateres det innledningsvis at realverdien av de norske kulturminner utgjør en betydelig andel av vår nasjonalformue, og at denne andel må forvaltes slik at den ikke forringes. Videre konstateres det at slik forringelse likevel skjer, og at den vedlikeholdsmessige tilstanden ved en lang rekke av våre kulturminner langt fra er tilfredsstillende. Som strategi for denne målsetningen anføres således «en markant større økonomisk satsing og en rettferdig fordeling av omkostningene ved fredning og vern». I tråd med dette anbefales et nytt offentlig kulturminnefond som nå er i ferd med å etableres men konklusjonen er også at «offentlige midler må brukes på en måte som utløser større engasjement fra privat sektor» (s. 36). Dette synes å være typisk for tiden. Også en rekke andre offentlige dokumenter og planer, både på nasjonalt og lokalt nivå, går i samme retning. Bak et noen ganger litt uforståelig teppe av offentlig byråkratspråk finner vi de klare nye signalene om at kulturminnesektoren stadig er viktig å satse på, kanskje enda viktigere nå enn tidligere at man ønskerå se kulturminnenei samledemiljøer, og ikke bare som enkeltobjekter at begrunnelsen for vern nå hentes mer fra de samfunnsmessige verdier enn fra objektets egen kulturhistoriske bakgrunn at eiernes / brukernes interesser (deri også næringsinteresser) skal hensyntaes i større grad enn tidligere at man ønsker også privat engasjement og økonomisk medvirkning i istandsettelse og drift av kulturminner og kulturmiljøer. Hvilke farer står vi overfor? Vi har i det foregående sett på hva som er blitt oppfattet som kulturminner, og hvordan bevaring av disse har vært organisert. La oss nå se hvilke typer skade kulturminnene er utsatt for, eller hvilke farer de må vernes mot. Den åpenbart største faren er det vi gjerne kaller «tidens tann», det jevne forfall, den ofte umerkelige slitasjen forvoldt av alders bruk, klima, råte o.l. Tiltaket mot denne faren er vedlikeholdet, det å plukke løv og mose av pannetak, det å male eller impregnere trevegger, det å drenere ut vannsig fra undergrunn o.l. En forsiktig utskifting av nedslitt eller oppråtnet materiale kommer i samme 359

6 18. Bevaring av faste kulturminner kategori. I prinsippet er det dette enhver eier har plikt til å utføre på sine bygg og anlegg, enten de har vernestatus eller ikke. Men grensen mellom vedlikehold og fornyelse / rehabilitering er flytende. Et manglende vedlikehold over lang tid kan kreve tiltak så omfattende at de i praksis vil være som en fornyelse, og økonomisk må regnes som en investering. Klimaet varierer også så sterkt fra sted til sted, at det ikke er mulig å gi noen landsomfattende norm for gjennomsnittlige vedlikeholdstiltak. Felles for alle angrep av tidens tann er imidlertid at vi kan forsinke men ikke forhindre den type nedbrytning. Dette imotsetning til en del andre truende farer som vi kan forhindre. Jeg tenker på vandalisme, brann og andre plutselige skader forvoldt enten med vilje eller ved skjødesløshet av mennesker. Av disse er brann den mest utbredte og den mest fokuserte. Det er kanskje en overdrivelse å si at brann kan forhindres, men faren kan i alle fall reduseres vesentlig ved omtenksom sikring. Alle sikringstiltak må ta utgangspunkt i en analyse av risikobildet: hvordan kan brann oppstå? Feil på elektrisk installasjon, feil på elektrisk utstyr, lynnedslag, farlig bruk av levende varme, uforsiktig bruk av levende lys, bevisst påtenning o.l. Mange brannårsaker kan elimineres ved en slik systematisk analyse. Men uansett hvor mye man eliminerer, vil det alltid være igjen noen årsaker, og brann vil alltid kunne oppstå. Da er det viktig å vite at selv de største branner starter som små. To typer tiltak må følge: varsling og slukning. (Her ser jeg bort fra redning av liv og innbo, da det her er faste kulturminner det gjelder.) Prioriteringen mellom disse to typer tiltak må variere etter omstendighetene. I bystrøk med et profesjonelt brannvesen og få minutters utrykningstid, vil et godt og automatisk varslingssystem fortrinnsvis med direkte alarmering av brannvesenet være det viktigste. I områder med lenger tid for utrykning og svakere organisert brannvesen, bør etablering av egen slukkekapasitet prioriteres høyt. Her kan det være nødvendig å starte med å vurdere vanntilgangen, dernest anskaffe slukkeutstyr og til sist gjennomføre opplæring av eget personell. Som den mest avanserte form for slukning har man sprinkling og andre varianter av automatisk slukning. Tyveri som sådan trenger man normalt ikke frykte, men tyveri av løse gjenstander kan også lett føre til betydelige skader på faste kulturminner, f.eks. ved innbrudd i gamle hus. Tiltak mot dette må ta utgangspunkt i en tilsvarende risikoanalyse som ved brann: Man må stille seg i vandalens eller vinningsforbryterens sted, og vurdere hva som står i fare for å bli ødelagt. Når faren er konstatert, vil mottiltakene også her falle i to typer: varsling og fysisk sperring, men forholdet mellom disse to tiltakstypene vil være noe annerledes enn for brann. Her kan nemlig svært mye gjøres, og sikkerhetsnivået heves betydelig ved riktige men ofte forbausende enkle fysiske tiltak, mens automatiske og avanserte varslingsanlegg kan bli svært kostbare i forhold til den sikkerhetsmessige gevinsten. 360

7 Tryggve Fett Det kan være grunn til å påpeke at både fysisk vandalisme og påsatte branner (hvilket som regel egentlig er samme sak) har fått ny aktualitet den senere tid. Etter hvert som vår vestlige samfunnsform blir mer og mer komplisert, og kravene til enkeltmennesker større, opplever flere og flere at de faller utenfor den gjengse normen. Det ligger her en spire til frustrasjon og asosial opptreden, kanskje formulert som «hevn over et hardt og umenneskelig samfunn», som også kan komme til å gå ut over de samfunnssymboler som faste kulturminner også kan være. Dise forhold bør helt klart føre til øket innsats på området. Nye utfordringer nye løsninger Hvor går så veien videre? Myndighetene gir signaler om å se kulturminnene i en samfunnsmessig sammenheng, og derved gi dem økt betydning (slik det er beskrevet ovenfor). Men det er på den annen side også klart at myndighetene for fremtiden tenker seg en større deltagelse av private samarbeidsparter ved istandsettelse og drift av faste kulturminner. De aller fleste fredete bygninger og andre kulturminner er i privat eie, og myndighetene ser selvsagt i første rekke hen til disse eierne, rettighetshaverne og brukerne, når de skal finne økonomiske samarbeidsparter. Dette er ikke nytt eier har alltid hatt ansvar og vedlikeholdsplikt for sin eiendom. Men denne plikten har tradisjonelt vært knyttet sammen med den frie disposisjonsretten. I omkring ett hundre år har det nå vært lagt restriksjoner på eiers frie disposisjonsrett av sine kulturminner, samtidig som dette skulle kompenseres med visse skattemessige fordeler og muligheter for konkret støtte. I praksis har nok mange eiere og brukere opplevd at kompensasjonen ikke har stått i forhold til restriksjonene, og kulturminnenes ofte sørgelige vedlikeholdstilstand i dag, er nok ofte en følge av det. Formodentlig er det dette forhold som ligger bak myndighetenes nyorientering i retning av større hensyntagen til eiernes og brukernes interesser (ikke minst næringsinteresser) når vernebestemmelsene skal utformes. Til gjengjeld forvente det større økonomisk deltagelse nettopp fra eier og bruker. En slik kombinasjon av vern og næring har for så vidt hele tiden vært benyttet, bl.a. for å verne alle de kulturminner som ikke har formell vernestatus. For fortsatt å kunne eksistere, må de brukes til noe. For en del år siden ble til og med uttrykket «vern gjennom bruk» lansert nettopp for å beskrive denne type vernetiltak. Men slik bruk har ikke vært uproblematisk sett fra et vernesynspunkt, for all bruk medfører slitasje som over tid kan være uopprettelig. La meg bare nevne Borgund stavkirke som et av de mest kjente eksempler. Kirken ble så populær å besøke, at det originale middelalderinteriøret begynte å ta skade av all fuktigheten fra menneskene. Tilgjengeligheten måtte reguleres og 361

8 18. Bevaring av faste kulturminner reduseres. Både næringsmessig og vernemessig kunne man ellers komme i skade for sakte å sage over den grenen vi sitter på. Myndighetene ser derfor tydeligvis for seg at også andre typer private interesser kan inviteres inn som deltagere i det økonomiske spleiselag som norsk kulturminneforvaltning i stadig større grad er i ferd med å bli. Alle typer næringsutvikling kan gi et privatøkonomisk fundament, men næring er som bekjent så mangt det er egentlig bare fantasien og kreativiteten som setter grenser for hva det går an å tjene penger på. Myndighetenes rolle er her å sette rammer og de er tydeligvis innstilt på å sette litt videre rammer nå enn tidligere den økonomiske aktiviteten innen rammen må langt på vei de private aktørene selv fylle. Det er her man kanskje kan skimte verdier og verdivurderinger utenom det som hittil har vært vanlig. Man kan se muligheter for synergier og gevinster på tvers av tidligere samfunnsgrenser. Man kan se gjensidige nytteeffekter oppstå nye allianser kan opprettes. Noe erfaring fra dette kan hentes fra idretts- og musikkarrangementer o.l. der næringslivet de senere årene har gått inn med til dels betydelige beløp. Gevinsten tilbake til næringslivet har stort sett vært oppmerksomhet rundt annonsering på drakter, bane og scene, samt utdeling av prioriterte eller eksklusive billetter. For vern og drift av et kulturminne må situasjonen bli en annen, og man må finne frem til andre typer verdier. La oss ta et annet eksempel: Hvor mye betyr kulturminnet Bryggen for næringslivet i Bergen? Det varierer svært mye etter hvilken tid og hvilken bransje det gjelder. Like etter krigen var store deler av Bryggen som da het Tyskebryggen ren slum, og en assosiasjon med den ville sannsynligvis i de fleste tilfellene ha hatt en negativ effekt. I dag vil nok de fleste bransjer oppleve det som til dels sterkt positivt å assosieres med de verdier som Bryggens handelstradisjoner gir, og det vil være av interesse at Bryggen fortsatt vedlikeholdes og fremstår som det kulturminnet av verdensformat som det vitterlig er. For en del kan det til og med lønne seg å betale noe for denne assosiasjonen. For andre bransjer vil en slik assosiasjon være likegyldig, og en betaling vil være meningsløs. Her er det hverken verneobjektets direkte kommersielle potensiale for eier eller dets mulighet som populært annonsemedium som belyses, men dets indirekte verdi for en menings- og holdningsbærende assosiasjon. Dette innebærer altså å kvantifisere verdien av den assosiasjon som folk har til en virksomhet, og å bygge relasjoner på dette grunnlag. Hverken kulturvernsiden eller næringslivsiden synes så langt å ha tenkt særlig langt i disse retninger, så her ligger foreløbig mye upløyd mark. For meg står likevel dette feltet som en hovedutfordring for fremtiden. 362

9 Tryggve Fett Avslutning Det er vanskelig på et generelt grunnlag nå å gå videre langs denne veien. Den videre gange må skje i samarbeid mellom konkrete parter knyttet til konkrete verneprosjekter. Samfunnet forandrer seg hele tiden og i kanskje aksellererende tempo. I den grad også kulturminnevernet føres inn i denne forandringen, må veiene frem til sikring av disse verneobjektene stadig bli nye. Hensikten med denne artikkelen har vært å gi noen riss av det. Men om måten som vernet organiseres på, forandrer seg med samfunnet, skal likevel verneobjektene kulturminnene i seg selv gi oss erfaring og stabilitet til å møte fremtidens allehånde omskiftelige samfunnsforandringer. Det må vi heller ikke glemme. 363

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Planprogram Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Innhold: 1 Bakgrunn og mål 2 Rammer og føringer for planarbeidet 3 Aktuelle problemstillinger - avgrensing 4 Planprosess: organisering, medvirkning

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae KOMMUNEREFORMEN i Vestfold Fylkesmann Erling Lae Vestfold i dag Dagens kommuner i Vestfold Lardal Hof Larvik Andebu Svelvik Sande Holmestrand Re Stokke Sandefjord Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ca. 85

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 I presentasjoner av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket står det blant annet: Verdiene i jordbrukslandskapet er skapt

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Høring av forslag til revisjon og plan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder Nordland fylke. Høringsinnspill

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum»

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» foto: Slottsfjellmuseet Forvaltning av arkeologiske kulturminner»videre er det et uttrykt mål i norsk miljøpolitikk at et representativt utvalg

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 FORTIDSMINNEFORENINGEN HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 Fortidsminneforeningens arbeidsprogram er basert på de retningslinjer som er lagt i foreningens strategidokument for perioden 2005-2010, slik

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KHG-15/14677-1 86020/15 15.09.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 01.10.2015

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-242 13/1267 15/2676 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg

Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg Østfold fylkeskommune Ragnhild Hoel, Riksantikvaren, 19.09.2006 Februar 2005: Nationen 1 Historisk tilbakeblikk på jordbrukslandskapet Jordbruk i Norge

Detaljer

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturminne kulturmiljø kulturlandskap 1. Kulturminne spor etter menneskeleg virke Endres i topp-/bunntekst 06.03.2013

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer

Vedlegg: Tilskuddsordninger

Vedlegg: Tilskuddsordninger Vedlegg: Tilskuddsordninger Miljøverndepartementet (via Riksantikvaren eller fylkeskommunen) se www.odin.dep.no for det årlige rundskrivet for tilskuddsordninger under miljøverndepartementet Tilskudd til

Detaljer

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING! H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold...

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold... Østfold 20.10.2012 Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert PÅ VEI BORT? 'Kantringen' det ble varslet om tirsdag denne uka, viste seg å være kontrollert. Det jobbes med å sveise på nye plater

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

St. Olavs hospital Øya Kompleks

St. Olavs hospital Øya Kompleks Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St. Olavs hospital Øya Kompleks 9. april 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. GODKJENNING 3 2. BAKGRUNN 3 2.1. Forvaltningsplanens bakgrunn og formål

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE-242 13/1267 15/2676 Stian Skjærvik 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg

Detaljer

TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER

TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER Mie Berg Simonsen Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74 Februar 2005 1 Innhold Historien 3 Økonomiske rammer 4 Målgrupper og brukere

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner

Saksbehandlingsrutiner Saksbehandlingsrutiner Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for de bygningene, anleggene og uteområdene staten eier og som enten er fredet etter kulturminneloven

Detaljer

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke.

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Nyhetsbrev 8/2014 Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Det er flott at bystyret utsatte saken om støtte til ny Østre Porsgrunn kirke. Neste skritt bør være å gi utsettelsen mening

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 08.04.2014 019/14 Kommunestyret 09.04.2014 023/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 08.04.2014 019/14 Kommunestyret 09.04.2014 023/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-242 13/1267 14/1231 Sigridur Sigursveinsdottir 25.02.2014 Tiltaksfondets fremtid - retningslinjer for næringsfond Utvalg

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema

Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema 1. Prosjektnavn Legg inn et prosjektnavn. Her utfylles navn på objektet/anlegget/området. Bruk et kort beskrivende navn. F.eks: Naustet i Naustfjoren.

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Terminologi Man gjør et unntak Man gir en dispensasjon Man kan fravike en bestemmelse, men ikke gi et fravik

Detaljer

Bilde 1: Universell utforming er et overordnet begrep som vi i kulturminneforvaltningen ikke bestandig har synts det har vært så enkelt å arbeide

Bilde 1: Universell utforming er et overordnet begrep som vi i kulturminneforvaltningen ikke bestandig har synts det har vært så enkelt å arbeide Bilde 1: Universell utforming er et overordnet begrep som vi i kulturminneforvaltningen ikke bestandig har synts det har vært så enkelt å arbeide med. Universell utforming betyr jo, enkelt sagt, at hva

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kulturminneprosjektet 2011-2013 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 Røyken Tlf 31 29 60 00 postmottak@royken.kommune.no www.royken.kommune.no

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker MØTEINNKALLING DEL 3 Møtetid: 12.05.2014 kl. 16:30 Møtested: Møterommet Fraunar, rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

irte registreringer av

irte registreringer av Norsk kulturråd Norges almenvitenskapelige forskningsråd Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd irte registreringer av Registreringer fram til 1976 Hvem har registrert? Hva er registrert? Hvor i

Detaljer

OM INNOVASJON I OMSORG

OM INNOVASJON I OMSORG OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Utvalgsleder Kåre Hagen: Presentasjon av NOU 2011:11, Norges Sykepleierforbund,

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/1926 SAMLET SAKSFREMSTILLING - VINDUSPROGRAMMET 2014 I RØROS KOMMUNE Arkiv: GID L 42 Arkivsaksnr.: 13/1926 Saksbehandler: Marit Gilleberg Saksnr. Utvalg

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Notat Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Utkast 1, april 2013 1: Innledning planprogram I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag

Detaljer

PÅ TUR MED DANNING. KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie

PÅ TUR MED DANNING. KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie PÅ TUR MED DANNING KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie Avslutningskonferanse Barnehagen som lærings- og danningsarena 31.05.13 BAKGRUNN Erfaringer fra tidligere prosjektarbeider:

Detaljer

Lederutviklingsprogram 2015

Lederutviklingsprogram 2015 Lederskolen Lederutviklingsprogram 2015 Asker Mulighetenes kommune Hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER SKINNARSMOEN Gnr 103 Bnr 4,5,23,42 SONGDALEN KOMMUNE Figur 1: Flyfoto over Skinnarsmoen Rapport ved: Ann Monica

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer