Fylkesutvalsalen, 3. etasje, Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt. 5, Bergen

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Møtestad: Utval for opplæring og helse Fylkesutvalsalen, 3. etasje, Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt. 5, Bergen Dato: Tid: 10:00 Program Kl. 10:00 Presentasjon av Ungt entreprenørskap v/gry Sæterdal Kl. 10:15 Sakshandsaming Kl 12:00 Lunsj i kantina Kl. 12:30 Sakshandsaminga held fram Til dette møte har Linda Haugland Jondahl meldt forfall vara vert kalla inn. Oppmodar om at avklaring om habilitet vert meldt i forkant av møtet. Dersom nokon av utvalet sine medlemer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på Innkallinga gjeld valde medlemer i utval for opplæring og helse. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Emil Lennart Pålikoff Gadolin utvalsleiar 1

2 Sakliste Utvals- saknr PS 44/19 PS 45/19 PS 46/19 PS 47/19 Innhald Godkjenning møteinnkalling og saksliste Godkjenning møteprotokoll forrige møte Referatsaker (meldingar) Innkomne spørsmål frå politikarane RS 22/19 Internasjonale aktivitetar ved dei vidaregåande skulane - Rapport 2018 Arkiv- saknr 2014/10200 RS 23/19 Lokale til Bergen katedralskole avdeling Kyrre 2017/15373 RS 24/19 Tidstjuvar i skulen - løypemelding 2019/11703 RS 25/19 PS 48/19 PS 49/19 PS 50/19 PS 51/19 PS 52/19 PS 53/19 Kompetanse og utdanning i Nordhordland - Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen (rapport frå UiB) Ymse Samarbeid mellom fagskulane i komande Vestland og Høgskulen på Vestlandet Høyringsfråsegn om endringar i "forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning" Oppfølging av verbalpunkt frå fylkestinget - internkontroll i lærebedrifter Oppfølging av skulebruksplanen (SBP) - løypemelding vår 2019 Høyring - endringar i forskrift til opplæringslova og forskrift til friskoleloven 2014/ / / / / /10609 PS 54/19 Samlokalisering av Kvam vidaregåande skule 2019/429 U.Off. 2

3 PS 44/19 Godkjenning møteinnkalling og saksliste PS 45/19 Godkjenning møteprotokoll forrige møte PS 46/19 Referatsaker (meldingar) PS 47/19 Innkomne spørsmål frå politikarane 3

4 OPPLÆRINGSAVDELINGA Skule - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: lenfjel Til: Utval for opplæring og helse Fylkesutvalet Frå: Fylkesrådmannen Internasjonale aktivitetar ved dei vidaregåande skulane i Hordaland Rapport 2018 Hordaland fylkeskommune har gjennomført kartlegging av dei internasjonale aktivitetane ved dei vidaregåande skulane sidan Målet med kartlegginga er å få oversikt over aktivitetar og aktivitetsnivået til skulane, og dessutan motivasjonen bak og eventuelle hindringar for det internasjonale arbeidet. Kartlegginga er viktig for på best mogleg vis å kunne følgje opp skulane på ein systematisk måte i arbeidet med internasjonalisering i opplæringa. Vedlagt er rapport om den internasjonale aktiviteten i dei vidaregåande skulane for

5 Kartleggingsrapport 2018 Internasjonale aktivitetar ved dei vidaregåande skulane i Hordaland fylkeskommune 5

6 OM RAPPORTEN Ansvarleg avdeling/eining: Opplæringsavdelinga Kontaktinformasjon/ e-post: Lene Fjeldsbø Dato/ev. versjonsnr. 2 6

7 INNHALD 1 BAKGRUNN GJENNOMFØRING AV KARTLEGGINGA TOPP 3 AV DEI VIKTIGASTE FUNNA TILBAKEMELDINGAR OM AKTIVITETAR I Aktivitetsnivå: Typar internasjonale aktivitetar deltaking: «Internasjonale aktivitetar innan alle utdanningsprogram» Geografisk fordeling gjennomføring av aktivitetane førebuing av internasjonale prosjekt INTERNASJONALISERING «HEIME» PLANLAGDE AKTIVITETAR FOR HINDRINGAR FOR INTERNASJONALISERING MOTIVASJONEN BAK OG EFFEKTAR AV INTERNASJONALISERING Motivasjon for internasjonalisering effektane av internasjonalisering INFORMASJON OG OPPFØLGING

8 Figur 1: Aktivitetsnivå Figur 2: Prosentdel av skular som har hatt internasjonale aktivitetar Figur 3: Elevutveksling: EU-program samanlikna med "elevturar"... 8 Figur 4: Aktivitet fordelt på utdanningsprogram Figur 5: Aktivitet i samarbeidsregionane Figur 6: Topp ti europeiske samarbeidsland Figur 7: Samarbeid i Afrika, Asia og Nord-/Sør-Amerika Figur 8: Planlagde aktivitetar som ikkje vart gjennomført Figur 9: Hjelpemiddel i planlegging og oppfølging av internasjonale prosjekt ( ) Figur 10: Internasjonalisering heime ( ) Figur 11: Planlagde aktivitetar for Figur 12: Hindringar for internasjonaliseringsarbeidet ( ) Figur 13: Hovudmotivasjon for internasjonalisering Figur 14: Informasjon

9 1 Bakgrunn Hordaland fylkeskommune ønskjer at internasjonalt arbeid skal vere ein integrert del av fylkeskommunen sin innsats for å utvikle hordalandssamfunnet. Internasjonaliseringsarbeidet inkluderer dermed skulane våre, og frå har det vore gjennomført kartlegging av dei internasjonale aktivitetane ved dei fylkeskommunale vidaregåande skulane i Hordaland. Fram til 2014 var kartlegginga årleg, deretter annakvart år. Målet med kartlegginga er å få ei oversikt over aktivitetsnivået til skulane og kva for aktivitetar dei har og deltek i. Kartlegginga gir i tillegg innsyn i kva som er motivasjonen bak og eventuelle hindringar for det internasjonale arbeidet, samt nokre spørsmål om oppfølgingsarbeid og tilrettelegging. Kartleggingsrapporten presenterer ei oversikt over internasjonale aktivitetar som skulane melder om at dei har hatt i Rapporten vil, der det er muleg og relevant, samanlikne resultata med tidlegare års kartleggingar. Med bakgrunn i kartlegginga vil opplæringsavdelinga kunne fortsetje å følgje opp skulane på ein systematisk måte i arbeidet med internasjonalisering. 2 Gjennomføring av kartlegginga 2018 Kartlegginga 2018 er utarbeidd av opplæringsavdelinga med utgangspunkt i tidlegare års undersøkingar og rapportar. Verktøyet som er brukt til utarbeiding av den elektroniske undersøkinga samt uthenting av data er SurvveyXact. Den 29. januar 2019 vart det sendt ut ein e-post til offisielt postmottak ved dei vidaregåande skulane med lenke til ei elektronisk undersøking. Ved utgangen av februar hadde 33 av 33 vidaregåande skular svart på undersøkinga. Dette representerer ein svarprosent på 100%. Skular som Fagskulen i Hordaland, Hyssingen produksjonsskule og Manger folkehøgskule er ikkje med i undersøkinga. Vi gjer også merksam på at ein av skulane som har svart på undersøkinga har meldt at dei berre svarer for den yrkesfaglege delen av skulen, og dermed ikkje rapporterer på aktivitet som kan ha funne stad innan studiespesialiserande eller førebuande fag. Det er ikkje gjort store endringar i spørjeskjema samanlikna med tidlegare år. Dersom det er endringar som er viktig for resultatet, vil det opplysast om det i teksten. Vi gjer og merksam på at det kan vere ein overlapping av nye og gamle EU-program i samanlikningsmaterialet. 3 Topp 3 av dei viktigaste funna 97% av skulane har hatt internasjonale aktivitetar i 2018 Internasjonal aktivitet på alle utdanningsprogram 94% av skulane meiner det er ein viktig motivasjonsfaktor for internasjonalisering at elevane får internasjonal erfaring 1 I 2010 gjennomførte Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) ein nasjonal kartlegging. 5 9

10 4 Tilbakemeldingar om aktivitetar i AKTIVITETSNIVÅ: Dei vidaregåande skulane i Hordaland har eit høgt internasjonalt aktivitetsnivå, og på spørsmål om skulane har hatt internasjonale aktivitetar i 2018, svarer 97% av skulane «ja». Det er berre ein skule som melder om at dei ikkje hadde internasjonale aktivitetar i fjor. På spørsmål om kva som er årsaka til at det ikkje er gjennomført internasjonale aktivitetar, er det gitt tilbakemelding om at dette ikkje har vore prioritert på skulen. Det er viktig å presisere at dette spørsmålet berre krev eit «ja», «nei» eller «veit ikkje» svar, og at skulane sjølve står fritt til å definere kva dei reknar som internasjonale aktivitetar. Har skulen hatt internasjonale aktivitetar i 2018? 3 % 97 % ja nei Figur 1: Aktivitetsnivå 2018 Det er gledeleg å sjå at det høge aktivitetsnivået på skulane held fram, og at alle bortsett frå ein skule har hatt eller deltatt i aktivitetar dei klassifiserer som internasjonale. 120% 100% 80% 60% 40% 20% Prosentdel av skular som har hatt internasjonale aktivitetar % ja nei Figur 2: Prosentdel av skular som har hatt internasjonale aktivitetar

11 Resultata frå dette spørsmålet over tid, frå 2007 til 2018, viser at skulane i Hordaland har høg aktivitet innan internasjonalisering jamt over. Figur 2 viser at gjennomsnittleg 90% av skulane har internasjonaliseringsaktivitetar i heile perioden. Desse resultata indikerer at det er tradisjon for å arbeide internasjonalt i Hordaland, og at dette arbeidet i høg grad er systematisert. 4.2 TYPAR INTERNASJONALE AKTIVITETAR Det finst mange ulike internasjonale aktivitetar ein kan delta i. Basert på erfaringar og tidlegare undersøkingar er det i undersøkinga laga 15 faste kategoriar av aktivitetar, med små variasjonar frå år til år. I tillegg har spørsmålet ein open kategori kor skulane sjølv kan legge til aktivitetar som ikkje passer inn i dei fast oppsette kategoriane. Tabell 1 viser ei oversikt over prosentdelen av skular som har tatt del i dei ulike fast oppsette kategoriane med aktivitetar. Dei tre mest vanlege aktivitetane i 2018 var «Elevtur/studietur (kortare studieturar)» (84%), «Erasmus+: sendt ut elevar» (78%) og «Erasmus+: strategiske partnarskap» (53%). Type internasjonale aktivitetar skulane har hatt i 2018 % Elevtur/studietur (kortare studieturar) 84 % Erasmus+ sendt ut elevar 78 % Erasmus+ strategisk partnarskap 53 % OD-dag 47 % Erasmus+ tatt imot elevar 44 % Erasmus+ lærarutveksling 41 % Elevutveksling - sendt ut avtaleelevar (Vg2 i utlandet gjennom HFK) 34 % Elevutveksling - tatt imot elevar gjennom utvekslingsorganisasjonar (t.d ASF, YFU, EF) 25 % Elevutveksling - sendt ut elevar gjennom utvekslingsorganiasjonar (t.d ASF, YFU, EF) 22 % Språkassistent 19 % Elevutveksling - tatt imot avtaleelevar gjennom HFK 16 % Deltaking i Nordplus-prosjekt 13 % Lærarutveksling (utanom EU-programma) 9 % Deltaking i Gjør det!-programmet 3 % Deltaking i EØS-prosjekt 0 % Andre aktivitetar 47 % Tabell 1: Type internasjonale aktivitetar skulane har hatt i 2018 Aktiviteten «Elevtur/Studietur» har vore den mest nytta av aktivitetane innan internasjonalisering frå starten av kartleggingane, med unntak av førre kartlegging då denne aktiviteten var nummer to, etter aktivitetar i Erasmus+ programmet. Figur 3 viser også at akkurat denne aktiviteten, elevturar/studieturar, har hatt ein markant auke frå 2016 til 2018, og til samanlikning med tidlegare år. Det er vanskeleg å spekulere i årsakene til dette. 7 11

12 100% Elevutveksling: EU-program samanlikna med "elevturar" 80% 60% 40% 20% 0% Leonardo da Vinci - sendt ut elevar Erasmus+ sendt ut elevar Elevtur/studietur (kortare studieturar) Figur 3: Elevutveksling: EU-program samanlikna med "elevturar" EU-programmet Erasmus+ VET mobilitet 2 (Leonardo da Vinci fram til 2014) har vore populær innan yrkesfag i fleire år, og vi ser at det har vore ein auke i buken av programmet frå år til år. Det er positivt at skulane nytter seg av denne ordninga, då slike mobilitetsprosjekt representerer langvarige relasjonar, i tillegg til at dei bidreg med ekstern finansiering av aktivitetane. Interkulturell kompetanse er eit av utviklingsområda i «Plan for kompetanseutvikling », og planen har mellom anna som mål å bidra til å auke den internasjonale kompetansen blant lærarar og skuleleiarar. Tilsette på skulane kan søkje om utdannings- og reisestipend til slike aktivitetar frå internasjonaliseringsbudsjettet til opplæringsavdelinga. I tillegg er eit av måla i opplæringsavdelinga si handlingsplan for internasjonalisering at vi skal bidra til lærarutveksling gjennom Erasmus+. Det er derfor gledeleg å sjå at 41% av skulane nyttar seg av Erasmus+midlar til lærarutveksling, samt at 9% gjennomfører lærarutveksling også utanom Erasmus+programmet. Lærarutveksling kan involvere fleire ulike aktivitetar, t.d. erfaringsutveksling, kurs, hospitering og undervisning i utlandet, men også som følgjepersonar til elevar som er på praksisopphald i utlandet. Lærarutveksling kan og innebere at skulen tar imot utanlandske lærarar på skulen. Vi har sett ein auke i denne typen samarbeid dei siste åra. Resultata tyder på at det er ønskeleg med meir samarbeid mellom lærarar samt at det er interesse for å utvide den internasjonale kompetanse til å famne heile skulefellesskapet. Dette ser vi på som ei positiv utvikling då det vil komme den einskilde lærar, samt skulen og elevane til gode i det lange løp. Tabell 1 viser også at det er seks skular (19%) som har hatt språkassistent på skulen i Ein del av den internasjonale strategien og handlingsplanen til opplæringsavdelinga er å prioritere språkopplæring, og det er derfor gledeleg at skulane nyttar seg av mulegheita til å ha ein språkassistent som kan vere med på å bidra i språkopplæringa. Arbeid med resiprositet er også eit av punkta i handlingsplanen til opplæringsavdelinga for internasjonalisering. Gjennom mange år med internasjonalt arbeid har vi observert at mottak av elevar frå utlandet har vore i mindre skala enn utsending av elevar. Når det gjeld Erasmus+ programmet tek skulane imot litt over halvparten av det dei sender ut totalt. Det har vore ein positiv utvikling dei siste åra. I 2014 tok 24% av skulane imot Erasmus+elevar frå utlandet, medan dette talet auka til 44% i I tillegg har det vore ein auke i talet på skular som har tatt imot elevar gjennom ulike utvekslingsorganisasjonar, frå 18% i 2016 til 25% i Auken i mottak av elevar kan ha samanheng med at vi opplever ein auke i utsending av norske elevar 2 VET = Vocational Education and Training. 8 12

13 gjennom elevturar, Erasmus+ mobilitet og Erasmus+ partnarskap. Når det er høgare aktivitet og det blir sendt ut fleire elevar, er det naturleg å forvente også å ta imot fleire. Resultata framstilt i Tabell 1 viser også at det framleis er moglegheiter å hente ut meir finansiering til internasjonale aktivitetar gjennom større deltaking i andre program enn Erasmus+, som t.d. Nordplus, EØS-midlane og Gjør det!-programmet. I motsetning til Erasmus+ mobilitetsprogrammet og Gjør det!, opnar både Nordplus og EØS-midlane, samt andre delar av Erasmus+programmet, også for andre deltakarar enn dei innan yrkesfaglege utdanningsprogram. Det er 47% av skulane som svarer at dei har ulike andre aktivitetar som ikkje passer inn i dei faste oppsette kategoriane. Mange skular melder om aktivitetar innan bistands- og solidaritetsprosjekt. Slike type prosjekt er ofte eit alternativ til deltaking på OD-dagen. Elles nemner dei einskilde skulane t.d. deltaking i nordisk samarbeid gjennom Vennskapsbyenes Ungdomskonferanse (VUK), førebuande møte for deltaking i EU-programma, internasjonale samlingar og mottak av skuleleiarar frå utlandet. 4.3 DELTAKING: «Internasjonale aktivitetar innan alle utdanningsprogram» Figur 4 viser ei oversikt over prosentdelen av skular som har hatt, eller ikkje hatt, internasjonale aktivitetar fordelt på dei ulike utdanningsprogramma som skulane har oppgitt at dei tilbyr på skulen. Talet på skular som tilbyr dei ulike utdanningsprogramma står i parentes. Det er positivt at den internasjonale aktiviteten til skulane er spreidd på alle utdanningsprogramma. Dei fire utdanningsprogramma som har høgast aktivitetsnivå er; Musikk, dans og drama, Naturbruk, Restaurant- og matfag, og studiespesialiserande. Med unntak av studiespesialiserande utdanningsprogram, er det relativt få skular som tilbyr dei tre andre utdanningsprogramma og det skal derfor ikkje så mange skular til før dei oppnår høg utteljing. Samstundes er alle desse tre utdanningane sterkt knytt til internasjonale trendar, og det er naturleg at dei bør ha høg aktivitet innan internasjonalisering. Studiespesialiserande utdanning har tradisjonelt sett vore svært aktive innan internasjonalisering, og det er kanskje naturleg med tanke på at det er eit generelt og allmenndannande studium, som inkluderer både språk- og samfunnsfag. Undersøkinga viser ikkje kva for aktivitetar kvart utdanningsprogram har gjennomført, og det er dermed vanskeleg å konkludere med om det er ulike typar internasjonale aktivitetar som skil seg ut for einskilde utdanningsprogram. Studiespesialiserande utdanningsprogram er gjerne mest aktive på dei «tradisjonelle» språk- og studieturane, medan dei ulike yrkesfaglege utdanningsprogramma i stor grad nytter seg av EU-programma i internasjonaliseringsarbeidet. Alle dei yrkesfaglege utdanningsprogramma har særs gode moglegheiter for finansiering gjennom EU-programma samanlikna med tilbod som er tilgjengeleg for studiespesialiserande og førebuande utdanningar. Det at 91% av skulane som tilbyr studiespesialiserande, har internasjonale aktivitetar, vitnar om at det er mogleg å ha eit høgt aktivitetsnivå sjølv med avgrensa finansieringsmoglegheiter. 9 13

14 Aktivitet fordelt på utdanningsprogram Musikk, dans og drama (4) Naturbruk (4) Restaurant- og matfag (6) Studiespesialisering (inkl. st.spes med Idrettsfag (6) Helse- og oppvekstfag (21) Kunst, design og arkitektur (4) Medium og kommunikasjon (5) Elektrofag (16) Teknikk og industriell produksjon (18) Design og handverk (6) Service og samferdsel (10) Bygg- og anleggsteknikk (13) Innføringskurs for minoritetsspråklege (7) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Har hatt aktivitet Har ikkje hatt aktivitet Veit ikkje om det har vore aktivitet Figur 4: Aktivitet fordelt på utdanningsprogram 4.4 GEOGRAFISK FORDELING «12 skular har samarbeid i samarbeidsregionane» Hordaland fylkeskommune og opplæringsavdelinga har formalisert samarbeid med fleire europeiske regionar, og har over lengre tid opparbeidd god kontakt med nøkkelpersonar i samarbeidsregionane som har gitt eit godt og stabilt samarbeid. Opplæringsavdelinga har vidare målsetting om å etablere fleire skulesamarbeid i dei regionane og byande der vi allereie har elevar som tek Vg2 i utlandet (Hordalandsklassar). Figur 5 viser ei oversikt over talet på skular som har hatt samarbeid i eit utval samarbeidsregionar over ein periode på fire år. Det er 12 skular som melder om ulike samarbeidsprosjekt i fem av samarbeidsregionane til fylkeskommunen i Tre av skulane har samarbeid med fleir enn ein av regionane. Det er gledeleg at 12 skular har samarbeid i samarbeidsregionane våre, og resultata i figur 5 viser at dei fleste prosjekta er i dei prioriterte samarbeidsregionane: Cardiff (3), Thüringen (3) og Normandie (7). Dersom ein ser på utviklinga over fleire år er det tydeleg at dei samarbeida som er etablert er gode og stabile, men at vi framleis har mulegheita til å vidareutvikle samarbeidet til å involvere fleire skular

15 Aktivitet i samarbeidsregionane Orknøyane Edinburgh Cardiff Kaunas Normandie Thüringen Figur 5: Aktivitet i samarbeidsregionane «Samarbeid i 31 land i Europa» På spørsmål om samarbeid i andre europeiske regionar/land opplyser skulane at dei samarbeider med skular, læreverksemder eller liknande i til saman 31 land i Europa. Talet på land som skulane har samarbeid med er om lag det same som ved kartlegginga i Figur 6 viser ei oversikt over dei ti mest brukte samarbeidsland i I undersøkinga blir det ikkje spurt om kva for aktivitetar ein har i dei ulike landa, så det er vanskeleg å seie noko konkret om kvifor akkurat desse landa er dei mest brukte. Det at Storbritannia, Tyskland, Spania og Frankrike er heilt på topp kan likevel ha samanheng med språk og språkreiser, då det hovudsakeleg er tysk, fransk, spansk og engelsk som blir tilbydd av framandspråk på skulane. Top 10 samarbeidsland i Europa Figur 6: Topp ti europeiske samarbeidsland 2018 Tyskland, Spania, Frankrike og Danmark er tradisjonelt sett også viktige samarbeidsland når det gjeld yrkesfag. Det er land som har mykje god kunnskap og kompetanse innan særskilde 11 15

16 yrkesfag og område, t.d. matfag i Frankrike, helsefag i Danmark og Spania, og teknologi og handverk i Tyskland. Det at det er flest samarbeid med Storbritannia kan og ha samanheng med språk. Storbritannia omfattar samarbeid i fleire land; England (11), Skottland (5), Wales (3) og Shetland (4). Det kan vere lettare å få til samarbeid i Storbritannia fordi terskelen for å ta kontakt er lågare når det er eit språk fleire meistrar. For nokre av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma, t.d kontorfag og nokre område innan helsefag, har språk og kommunikasjonsferdigheiter stor innverknad på praksis mulegheitene og då kan det, av praktiske omsyn, vere meir tenleg å ha samarbeid i engelsktalande land. «Samarbeid i Asia, Afrika og Amerika» Skulane i Hordaland har og samarbeid med land utanfor Europa. Det er til saman 12 skular (63%) som opplyser at dei har samarbeid i 11 ulike land i Afrika, Asia eller Nord/Sør Amerika. Figur 7 viser ei oversikt over landa skulane opplyser om samarbeid med: Japan, Uganda, Kina, Tanzania, Ghana, Kenya, Etiopia, Nepal, Kamerun og Brasil. I tillegg er det ein skule som har samarbeid i Fransk Martinique. 4 Samarbeid med land i Afrika, Asia og Nord- /Sør-Amerika Figur 7: Samarbeid i Afrika, Asia og Nord-/Sør-Amerika GJENNOMFØRING AV AKTIVITETANE På spørsmål om det var nokre aktivitetar som var planlagde, men som ikkje blei gjennomførte, svarte 30 skular «nei» (94%) og 2 skular «ja» (6%). Årsaker skulane nemner for at aktivitetar ikkje er blitt gjennomførte, er i det eine tilfelle at det ikkje var nok interesse frå elevane i det aktuelle utdanningsprogrammet som ynskte seg til utlandet i praksis. I det andre høvet viste det seg at det vart for kort tid til planlegging

17 Var det nokre aktivitetar som var planlagde, men som ikkje vart gjennomførte? 6 % Nei, alt gjekk som planlagt 94 % Ja, nokre aktivitetar vart ikkje gjennomførte Figur 8: Planlagde aktivitetar som ikkje vart gjennomført FØREBUING AV INTERNASJONALE PROSJEKT Skulane tar i bruk ulike hjelpemiddel og verktøy i førebuing av internasjonale prosjekt. I undersøkinga er det sett opp seks førehandsbestemte kategoriar og eit ope spørsmål kor dei kan legge til andre hjelpemiddel. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Hjelpemiddel i planlegging og oppfølging av internasjonale prosjekt 0% Førebuande reise/møte Videokonferansar Nettsamfunn etwinning Google docs e.l School Education Gateway 2014 (N=38) 2016 (N=31) 2018 (N=27) Figur 9: Hjelpemiddel i planlegging og oppfølging av internasjonale prosjekt ( ) Ut frå resultata framstilt i figur 9, ser vi at teknologi og ulike digitale hjelpemidlar blir brukt meir hyppig no enn tidlegare. Bruken av videokonferansar og ulike nettbaserte løysingar har auka dei siste fire åra. Bruken av videokonferanse har auka frå 37% av skulane som brukte dette verktøyet i 2014, til 48 % i Bruken av etwinning har auka frå 21% i 2014 til 41% i 2018, og Google Docs frå 26% i 2016 til 48% i Den auka bruken av etwinning kan ha 13 17

18 samanheng at det i nyare Erasmus+ samarbeidsprosjekt er krav om at denne plattforma nyttast i prosjekta. Førebunande reiser er framleis ein av dei mest populære førebuingsaktivitetane til skulane, sjølv om vi observerer ein liten nedgang frå år til år. Dette er ein aktivitet som kan vere særs nyttig, men som krev økonomiske ressursar. I tidlegare EU-program var det høve til å søkje om midlar også til førebuande reiser, men dei siste åra har denne mulegheita blitt betrakteleg avgrensa. Ettersom førebuande reiser er eit viktig middel for vellukka prosjektsamarbeid har skulane framleis høve til å søkje om økonomisk støtte til dette gjennom internasjonaliseringsbudsjettet til opplæringsavdelinga. I tillegg til dei faste kategoriane av hjelpemiddel, er det bruk av telefon og e-post som blir nemnt under «Anna». 5 Internasjonalisering «heime» Internasjonalisering heime er eit av satsingsområda i den internasjonale handlingsplanen til opplæringsavdelinga. Føremålet er å bevisstgjere skulane på at skulen kan delta i internasjonale aktivitetar eller prosjekt utan at alle må reise utanlands, og få skulane til å bruke den internasjonale kompetansen som fins på skulen og i nærmiljøet tydeleggjere det fleirkulturelle aspektet i opplæringa. På spørsmål om skulane har hatt aktivitetar som dei definerer som internasjonalisering heime, svarer 20 (61%) av skulane «ja», 9 (27%) «nei», medan 4 (12%) ikkje var sikre. 70% 60% 50% Har skulen hatt aktiviteter som definerast som internasjonalisering heime? 40% 30% 20% Ja Nei Veit ikkje 10% 0% Figur 10: Internasjonalisering heime ( ) Figur 10 viser at det er fleire skular som har aktivitetar dei definerer som internasjonalisering heime enn tidlegare år. Skulane står fritt til å definere og skrive kva type aktivitetar dei ser på som internasjonalisering heime. Dette kan resultere i at ikkje alle aktivitetar som kan høyre innunder denne kategorien blir rapportert, men skulane som melder om internasjonale aktivitetar heime, har mange gode tiltak og aktivitetane viser eit stort mangfald

19 Tilbakemeldingane frå skulane viser at nokre av aktivitetane kan knytast til fagundervisning og kompetansemål. Aktivitetar som nemnast er til dømes det å arbeide tverrfagleg med språkfaga, eller ha fagleg kontakt med lærarar og andre skuleklassar i utlandet via internett. Mange av aktivitetane og prosjekta som skulane har i utlandet, fører også med seg aktivitetar som kan klassifiserast som internasjonalisering heime. Først og fremst i form av førebuing og oppfølging av aktivitetane og prosjekta skulen deltar i. Skulane nemner aktivitetar som presentasjonar av og om opphalda, dele erfaringar med medelevar og lærarar. Det kan også arrangerast spesielle dagar som er knytt til ulike prosjekt (t.d. miljøprosjekt som bidrog i samband med miljødag). I tillegg fører slikt arbeid ofte til meir internasjonalt nærvær på skulane då dei tar imot elevar og lærarar frå samarbeidsskular i utlandet. Det kan t.d. vere at skulane er vertskap og arrangerer ulike aktivitetar for utanlandske grupper av lærarar, skuleleiarar, studentar og/eller elevar, eller dei tar i mot lærar- eller språkassistentar frå utlandet. Desse aktivitetane involverer gjerne større delar av skulen sine tilsette og elevar enn dei som får moglegheita til å reise ut. Mange av skulane organiserer og arrangerer også internasjonale dagar og/eller andre enkeltståande aktivitetar. Her nemnast aktivitetar som OD-dag, internasjonal dag (ulike stasjonar knytt til internasjonalisering og miljø), internasjonal frukost for alle elevar og tilsette ved skulen, internasjonal veke, språk kafé med fokus på integrering og språktrening for minoritetsspråklege, taste my country, «OL», internasjonal julesangkonkurranse, samt ulike innsamlings- og solidaritetsaksjonar. Mange av aktivitetane skulane gjennomfører vitnar om at skulane er flinke og medvitne på å synleggjere det fleirkulturelle i opplæringa. 6 Planlagde aktivitetar for 2019 For å få ei oversikt over kva for planar skulane har framover for internasjonaliseringsarbeidet, er det lagt til spørsmål om dei har planar om å gjennomføre internasjonale aktivitetar neste år, og kva type aktivitet dei planlegg. Det var 32 skular (97%) som svarte at dei har planar om å gjennomføre internasjonale aktivitetar i 2019, 1 skule (3%) svara at dei ikkje har konkrete planar. Resultata framstilt i Figur 11, viser at skulane først og fremst planlegg å sende ut elevar gjennom Erasmus+programmet (84%). Andre aktivitetar er «Elevtur/Studietur» (69%), «Erasmus+: søkje nye midlar» (66%), «Erasmus+ lærarutveksling» (63%) og «Erasmus+ ta imot elevar» (59%). I kategorien «Andre aktivitetar», nemner skulane aktivitetar som elevutveksling gjennom eigne avtalar på skulen (Vg2), internasjonale dagar, solidaritetsarbeid, vertskap for utanlandsk studiegruppe, NORAD-prosjekt i Nepal, deltaking i Erasmus+ Aktiv Ungdom-programmet og Europeisk ungdomsparlament

20 Planlagde aktivitetar i 2019: Erasmus+: sende ut elevar Elevtur/studietur (kortare opphald) Erasmus+: søkje om nye midlar Erasmus+: lærarutveksling Erasmus+: ta imot elevar Erasmus+: Strategisk partnarskap Andre aktivitetar OD-dag Elevutveksling - avtaleelevar (Vg2 i utlandet gjennom Språkassistent Elevutveksling - utvekslingsorganisasjonar (t.d AFS, Lærarutveksling (utanom EU-programma) Nordplus-prosjekt Gjør det!-programmet EØS-prosjekt 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 2018 (N=32) Figur 11: Planlagde aktivitetar for Hindringar for internasjonalisering I undersøkinga er det lagt opp til at skulane kan gi tilbakemelding om ulike hindringar i samband med internasjonaliseringsarbeidet. Spørsmålet hadde seks fastsette kategoriar og eit ope spørsmål. Sjølv om mange av skulane får økonomisk støtte gjennom internasjonaliseringsbudsjettet til opplæringsavdelinga og EU-programma til å gjennomføre aktivitetar, dekker ikkje dette alle kostnadene eller tidsbruken i samband med planlegging og gjennomføring av prosjekta. Resultata viser at skulane ser tid og pengar, heller enn kunnskap, som dei største hindringane for internasjonaliseringsarbeidet. Figur 12 viser at det er spesielt to faktorar som opplevast som hindringar for internasjonaliseringsarbeidet, mangel på økonomiske ressursar og tid til planlegging/ gjennomføring. Desse to faktorane har vore dei største hindringane i alle åra kartlegginga har vore gjennomført. Resultata i 2018 viser at det for første gang er «manglande tid til planlegging/gjennomføring» som oppfattast som det størst hinderet heller enn «økonomiske ressursar». Det var få skular som la inn kommentar under den opne kategorien «Anna». Nokre av skulane presiserte dette med manglande kapasitet og tidsressurs til arbeidet

21 Ein skule uttrykte at dei opplever at økonomi også kan vere eit hinder for mottak av utanlandske elevar. Då gjeld det ikkje økonomien på eigen skule, men heller at bukostnadene i Norge er så høge at utanlandske elevar ikkje finn eigna bustad for opphalda sine og resulterer i at dei må takke nei til opphald i Norge. Ein annan problemstilling som blir løfta fram er at skulane opplever at det kan vere vanskeleg å finne elevar som faktisk ønskjer å delta og reise på utanlandsopphald. 90% Hindringar for internasjonaliseringsarbeidet 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Økonomiske ressursar Manglande tid til planlegging/gjennomføring Språkkunnskapar Kunnskap om konkrete program og tilbod Manglande engasjement på skulen Konkrete aktivitetar/gode idear 0% Figur 12: Hindringar for internasjonaliseringsarbeidet ( ) 8 Motivasjonen bak og effektar av internasjonalisering 8.1 MOTIVASJON FOR INTERNASJONALISERING På spørsmål om kva som er hovudmotivasjonen bak internasjonaliseringstiltaka på skulane, viser resultata at dei fem viktigaste grunnane er; «å gi elevane internasjonal erfaring», «interkulturell kompetanse», «lære av erfaringane til skular i andre land», «gi elevane ei ny tilnærming til faget» og «betre språkkunnskap». Figur 13 viser resultata av tilbakemeldingane frå skulane på alle dei 11 fastsette motivasjonsfaktorane. Det at over halvparten av kategoriane innan motivasjonsfaktorar har verdi over 50%, tyder på at det er mange faktorar som speler inn i internasjonaliseringsarbeidet, og at dei ulike aktivitetane har ulik motivasjon

22 Hovudmotivasjon for internasjonalisering 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% Gi elevane internasjonal erfaring Interkulturell kompetanse Lære av erfaringane til skular i andre land Gi elevane ei ny tilnærming til faget Betre språkkunnskap Profilering av eigen skule Gi lærarane internasjonal erfaring Utvida fagkunnskap Styrke miljøet i elevgruppa Lære nye arbeidsmetodar Lære nye undervisningsmetodar Anna 2018 Figur 13: Hovudmotivasjon for internasjonalisering 2018 Det å gi elevane internasjonal erfaring har vore den viktigaste motivasjonsfaktoren sidan 2008 og har halde seg relativt stabil gjennom heile periode. Interkulturell kompetanse har utvikla seg jamt til å bli ein viktigare motivasjonsfaktor, frå 79% av skulane i 2014 til 94% i Opplæringsavdelinga har, gjennom handlingsplanen for internasjonalisering, hatt fokus på interkulturell kompetanse, og tilbakemeldingane frå skulane viser at dette arbeidet ber frukter. Betre språkkunnskapar er framleis viktig for mange av skulane, men denne faktoren er ikkje like stor motivasjonsfaktor som tidlegare. Vi observerer ein nedgang frå 84% av skulane i 2014 som meinte dette var ein viktig motivasjonsfaktor til 69% av skulane i Det at internasjonal erfaring, interkulturell kompetanse og betre språkkunnskapar er blant dei viktigaste motivasjonsfaktorane understreker at den internasjonale dimensjonen i utdanninga og opplæringa er viktig for skulane. Det er positivt at 72% av skulane meiner at det å lære av erfaringane til skular i andre land er ein viktig motivasjonsfaktor. Det tyder på at skulane prioriterer skuleutvikling, og at det er mulegheiter for å hente inn erfaring frå andre for å løyse utfordringar som er felles for alle. Resultata frå 2018 viser også at det å kunne gi elevane ei ny tilnærming til faget sitt er ein viktig motivasjonsfaktor. Dette antyder at internasjonal erfaring er med på å bidra med fagleg utvikling og motivasjon i tillegg til generell internasjonal kompetanse. Det er fem skular som melder om andre motivasjonsfaktorar i den opne kategorien «Anna», nokre av tilbakemeldingane er overlappande og kan vere både ein motivasjonsfaktor og ein effekt. Ein skule trekker fram ein viktig fagleg motivasjonsfaktor, at utanlandsopphald gir elevane mulegheita til å bruke nytt utstyr og ny teknologi. Ein annan skule trekk fram viktigheita med 18 22

23 nordisk samarbeid for å fremme felles nordisk identitetsbygging. Det at internasjonalt arbeid bidreg til haldningsskapande samarbeid er også ein motivasjonsfaktor som er nemnd. Andre skular melder at Europakunnskap og demokratiforståing er viktige motivasjonsfaktorar, spesielt i samband med deltaking i European Youth Parliament (EYP). 8.2 EFFEKTANE AV INTERNASJONALISERING Den internasjonale strategien til Hordaland fylkeskommune har som mål at internasjonalt arbeid skal bidra til ei berekraftig utvikling av Hordaland som ein attraktiv og konkurransedyktig region, og at ungdom får internasjonal kompetanse, erfaring og medansvar. I tillegg har opplæringsavdelinga mellom anna som mål at internasjonale aktivitetar skal vere ein integrert del av det daglege arbeidet på skulane. På spørsmål om effektane av internasjonaliseringstiltaka, la kartlegginga opp til eit ope spørsmål der skulane kunne svare fritt. Resultata viser at internasjonaliseringsarbeidet gir effektar som er i tråd med målsettinga til Hordaland fylkeskommune og opplæringsavdelinga. Skulane melder om mange positive effektar av internasjonaliseringsarbeidet. Dei melder om effektar for den einskilde deltakar (både elev eller lærar), men og positive effektar for skulen som heilheit gjennom undervisning, miljø og samhald. I mange av tilbakemeldingane er det tydeleg at personlege effektar og overordna effektar for skulen som organisasjon ofte går hand i hand, og at dei er avhengig av kvarandre. Internasjonaliseringsarbeidet gir både elevar og lærarar auka språkkompetanse, utvida kulturforståing og internasjonal erfaring. Spesielt språkreiser gir elevane høve til å bruke og forstå framandspråk i ein naturleg kontekst. I tillegg trekkjer skulane fram at elevar og lærarar både erfarer og lærer språk parallelt med at dei får innsikt i europeisk historie og kultur. Ein skule trekker også fram nytta av nordisk samarbeid, at denne type samarbeid bidreg til utvida språkkunnskap om dei nordiske språka og at dette gir meirverdi. Dette er i tråd med opplæringsavdelinga si målsetting og satsing på Nordisk samarbeid (inngår i opplæringsavdelinga sitt samarbeid med Bergen kommune). Mange av skulane seier også at internasjonaliseringsarbeidet har ein motiverande effekt på både elevar og lærarar. Deltaking i slike aktivitetar gir positive opplevingar, og nye perspektiv på skule og læring. Både elevar og lærarar får med seg verdfulle opplevingar, og får løfta blikket ut i verden. Dette gir viktige perspektiv på eigen læring og undervisning. Internasjonaliseringsarbeidet kan og vere med å bidra til auka trivsel for elevane, og at det gir eit grunnlag for eit godt læringsmiljø i klassane. Det er også gitt tilbakemeldingar om at faglege diskusjonar på skulen blir betre og at ein er meir open for nye idear. I tillegg melder ein skule at internasjonaliseringsarbeid bidreg til eit framtidsperspektiv på utdanning. Yrkesfagelevane får utvida fagkunnskap og nytt fagleg perspektiv på eiga utdanning. Dei får eit anna innsyn i yrket sitt, og får prøve seg i praksisplasser som er annleis enn det dei ville fått i Norge gjennom Yrkesfagleg fordjuping (YFF). Vg2 byggfagelevar som får høve til å lære om sør-europeiske byggtradisjon og konstruksjonsmåtar, eller elektrofagelevar som får arbeide innan fagområde som er store i Europa, men små fagområde i Nore er nokre eksemplar på dette. I tillegg til den yrkesfaglege erfaringa og kompetansen vil yrkesfagelevar også få interkulturell kompetanse gjennom å måtte arbeide saman med fagpersonar i ei bedrift med eit anna språk og tradisjon

24 Dei positive effektane for skulen understrekast av mange. Internasjonaliseringarbeidet skaper engasjement og samhald. Fleire skular trekk fram at arbeidet bidreg til eit positivt arbeids- og læringsmiljø, og at det gir kompetanseheving. Skulane nemner også at internasjonaliseringsarbeidet er blitt meir integrert i det daglege arbeidet og viser til at det er med i utviklingsplanane til skulen. Dette tyder på at internasjonaliseringsarbeidet er viktige satsingsområde for skulane. Andre tilbakemeldingar tyder på at det å delta i internasjonale aktivitetar og utanlandsopphald kan gi kjennskap og tryggleik i det å ha kontakt med andre nasjonalitetar, og at aktivitetane er med på å skape eit grunnlag for større forståing for korleis andre tenkjer og løyser utfordringar som er felles for alle og seg sjølv. Gjennom å lære av andre, lærer ein og om seg sjølv. Elevane opplever meistring både fagleg og sosialt, og dette gir personleg styrke. Ein skule melder at internasjonalisering er med på å bidra til å gjere elevane til betre medelevar og hindre utanforskap. 9 Informasjon og oppfølging På spørsmål om skulane får tilstrekkeleg informasjon om tilboda som finst i høve til internasjonale aktivitetar, svarar 27 skular «ja» (82%), ein skule «nei» (3%) og fem skular «veit ikkje» (15%). Figur 14 illustrerer tilbakemeldingane frå skulane om dei får tilstrekkeleg informasjon frå 2009 til Samanliknar vi resultata på dette spørsmålet frå 2009 fram til i dag ser vi at det er ein positiv utvikling. Det er færre skular som meier at dei ikkje får tilstrekkeleg informasjon. Dette resultatet forsterkar dermed funnet om at er andre faktorar enn kunnskap som er til hinder for internasjonaliseringsarbeidet. 90% 80% 70% 60% Får de tilstrekkeleg informasjon om tilboda som finst? 50% 40% 30% Ja Nei Veit ikkje 20% 10% 0% Figur 14: Informasjon I tidlegare undersøkingar har vi i samband med dette sprøsmålet også bedt skulane om å krysse av på ulike informasjonskanalar dei ønskjer å få informasjon igjennom. I år gjorde vi dette spørsmålet om til eit ope spørsmål for å ikkje avgrense svara til våre førehandsbestemte kategoriar. Svara blei likevel i stor grad dei same som ved tidlegare år, ein blanding av det digitale og det personlege

25 Mange ønskjer å få informasjon via e-post, men nesten like mange ønskjer også å få tilbod om å delta på kurs, seminar og informasjonsmøte. Mange nemner at ordninga med eige fag på it s learning fungerer godt og ønskjer at dette blir brukt i framtida også. I tillegg melder skulane at dei kunne tenkje seg informasjon via nettsider, intranett eller facebook, ein skule ønskte eit eige område på intranett. Mange av tilbakemeldingane er ei blanding av fleire informasjonskalanar. I årets undersøking vart det lagt til eit ekstra spørsmål i denne delen, eit ope spørsmål om korleis opplæringsavdelinga best kan støtte og legge til rette for at skulane i best muleg grad skal kunne lukkast i internasjonaliseringsarbeidet. Skulane kom med mange gode tilbakemeldingar, og ein del av svara går igjen. Hovudsakeleg er dei nøgde med den oppfølginga dei får, men har i tillegg nokre gode forslag og tilbakemeldingar. Skulane ønsker at opplæringsavdelinga skal fortsette med å vere tilgjengeleg for spørsmål og rettleiing, og dei er nøgde med bruken av it s learning faget. Eit konkret forslag var ønske om ei fast ordning der opplæringsavdelingane besøker utvalde skular i løpet av skuleåret. Eit anna ønske omhandlar å skape møteplasser til erfaringsutveksling mellom skulane, både fysisk og digitalt. Skulane nemner også at dei ønsker at opplæringsavdelinga skal vere ein pådrivar for strukturert erfaringsutveksling for skulane som har lukkast med ulike formar for internasjonalisering. Det er også uttrykt ønske om at arbeidet i større grad koordinerast med den yrkesfaglege delen av opplæringsavdelinga, slik at ein på den måten kan få eit tettare samarbeid også med bedrifter. Mange presiserte at dette med informasjonsmøte og støtte til søknadsskriving er viktige element i oppfølginga av skulane. Vidare ønsker dei å kunne delta på kurs og seminar i samband med internasjonaliseringsarbeidet. Skulane melder også at det er ønskeleg at informasjonsmøte og seminar blir planlagt i god tid, for å gi fleire mulegheit til å delta. Her kommenterer også ein skule at nokre av møte skulle vore opne for fleire ved skulen enn internasjonal kontaktperson

26 Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. 26

27 OPPLÆRINGSAVDELINGA Fellestenester - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2017/ Saksbehandlar: birhau Til: Frå: Utval for opplæring- og helse Fylkesutvalet Fylkesrådmannen Lokale til Bergen katedralskole avdeling Kyrre Fylkesrådmannen viser til Rapporten «Framtidig tilbod til elevar med psykiske vanskar», som vart handsama i fylkesutvalet i sak PS 239/18 4.september I rapporten vart det mellom anna anbefalt ei rekke tiltak retta mot elevgruppa med behov for ekstra tilrettelegging. Det vart mellom anna anbefalt at: «...framtidig tilbod bør utviklast vidare slik at o elevane i målgruppa får tilbod innanfor alle programfag o elevane i større grad får tilbod nærmare eigen bustad (ikkje geografisk avhengig av om du får tilbod) tilbod for grupper ved fleire skular o tilboda er sterkare knytt til dei vidaregåande skulane i HFK der ein styrkar kompetanse og rammer for tilrettelegging og inkludering der enkelte skular vert utvikla som «baseskular» (omgrepet er nytta i sak om oppretting og evaluering av psykologteamet) der det vert organisert eit forpliktande samarbeid/nettverk mellom avdelingar/skular som har spesielt tilrettelagte tilbod, og mellom skulane og skuleeigar. Samarbeidet skal sikre gode og fleksible tilbod for elevane etter lov og forskrift.» Pr i dag er det avdeling Kyrre som står for hovuddelen av tilbodet til denne målgruppa. Lokala som avdeling Kyrre disponerer er nedslitne. Fylkesrådmannen har i lang tid sett etter nye eigna lokale. I mai i år vart det inngått avtale om leige av nye lokale i Åsegaarden i delar av Skyss sine noverande lokale. Avdeling Kyrre vil få tilpassa eit areal på om lag 700 m 2. Lokala skal vere klare til innflytting ved påsketider i Leigekontrakten er inngått for 5 år med opsjon på 2+2 år. Dette vil sikre at avdeling Kyrre har hensiktsmessige lokale medan ein jobbar vidare med målsettinga om å gje elevar i målgruppa tilbod innan alle programfag og å knytte tilbodet tettare til dei vidaregåande skulane i fylket. 27

28 OPPLÆRINGSAVDELINGA Skule - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2019/ Saksbehandlar: asthje Til: Frå: Utval for opplæring og helse Fylkesrådmannen Tidstjuvar i skulen - løypemelding Fylkesrådmannen viser til vedtak i fylkestinget : «Fylkestinget ber fylkesrådmannen kome tilbake med ei sak der det skal nedsettast ei arbeidsgruppe som skal gjennomgå tidstjuvar i skulen. Gruppa skal vere breitt samansett med representasjon frå arbeidstakarorganisasjonane, samt administrativt og politisk nivå på fylket. Dei siste åra har det vore eit stort fokus på tidstjuvar i skulen. Politikarane har over lang tid fått tilbakemeldingar om at tilsette i skulen må bruke mykje tid på arbeidsoppgåver som berre i mindre grad kjem elevane til gode.» I PS 33/ kom fylkesrådmannen tilbake med ei sak til Utval for opplæring og helse, der utvalet vedtok følgjande: 1. Fylkesrådmannen ber fylkesdirektør opplæring setje ned ei arbeidsgruppe med ein representant frå arbeidstakarorganisasjonane, ein skuleleiar, ein lærar og to representantar frå opplæringsavdelinga. 2. Utval for opplæring og helse oppnemner Torgeir Toppe (A) og Ragnhild Fagerbakke (H) til arbeidsgruppa». I PS 91/ vart vedtaket overfor (PS 33/2018) samrøystes vedteke i Fylkesutvalet. I RS 68/ vart det lagt fram eit oppfølgingsnotat frå Fylkesrådmannen. Utdrag frå notatet: «Fylkesrådmannen føreslår at det i tillegg til representasjonen som går fram av vedtaket, vert opna opp for at det skal vere to representantar for skuleleiinga i arbeidsgruppa. Arbeidet vil starte opp i januar 2019.».. «Arbeidsgruppa har stor fridom til å definere og avgrense tema innanfor dei rammene som er gitt i sak PS 33/2018. Det kan dreie seg om interne eller eksterne faktorar i HFK som gruppa meiner kan definerast som tidstjuvar og som dei meiner er til vesentleg hinder for effektiv gjennomføring av skulen sitt kjerneoppdrag. Arbeidet skal ta utgangspunkt i funn og tilrådingar frå rapporten Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skulesektoren (Ideas2Evidence Rapport 12:14 ) Arbeidsgruppa skal i tillegg vurdere om det er behov for nye kartleggingar, og eventuelt kome med framlegg til eksterne kompetansemiljø som kan bidra i eit slikt arbeid. Nye kartleggingar bør byggje vidare på funn frå rapporten frå Fylkesrådmannen ber arbeidsgruppa kome med ei løypemelding til Utval for opplæring og helse innan juni 2019.» 28

29 Side 2/4 Arbeidsgruppa er samansett av følgjande medlemmar: 1. Sissel Øverdal regionleiar og leiar for arbeidsgruppa 2. Torgeir Toppe A 3. Ragnhild Fagerbakke H 4. Heidi R. Høyforsslett arbeidstakarrepresentant 5. Eivind Storli arbeidstakarrepresentant 6. Oddvar Skråmestø skuleleiarrepresentant 7. Anita Jensen Ystebø skuleleiarrepresentant 8. Astrid Hjellbakk opplæringsavdelinga Gjennomførte møter i arbeidsgruppa våren 2019: , kl , rom , kl , rom , kl , rom 932 Arbeidsgruppa har gjennomgått funn og tilrådingar frå rapporten Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skulesektoren (Ideas2Evidence Rapport 12:14) og diskutert ulike interne og eksterne faktorar i HFK som representantane i arbeidsgruppa har påpeika som tidstjuv i skulen. Mange av sakene omhandla handtering av personsensitive opplysningar, særleg knytt til fråværsoppfølging og bruk av ulike skuleadministrative system som ikkje samsnakkar godt nok. Med innføringa av GDPR (General Data Protection Regulation) kom det i tillegg større krav enn tidlegare til å vurdere personvernkonsekvensar ved handsaming av personopplysningar. Denne løypemeldinga viser område som gruppa i fellesskap har valt å arbeide vidare med for å få reduksjon av tidstjuvar i skulekvardagen. Opplæringsavdelinga har diskutert interne og eksterne faktorar, og samarbeidd med fagpersonar i HFK innan det skuleadministrative systemet SkoleArena og fagpersonar som kan gje råd innan GDPR-spørsmål. Erfaringa med arbeidet tilseier at det er dei interne faktorane som er lettast å løyse på kort sikt. 1. SkoleArena behov for opplæring og avklaring kring felles praksis Alle dei vidaregåande skulane i HFK nyttar det skuleadministrative systemet SkoleArena til lovpålagte oppgåver som fråværsføring, karakterføring og varsling. I skuleåret 2018/19 tok skulane i bruk ein ny versjon av SkoleArena med funksjonar som - registrering av gjennomførte undervisningstimar for eleven, medan det i tidlegare versjon var elevfråværet som blei registrert. - automatisk sending av e-post til føresette dersom eleven (under 18 år) ikkje møter til timen. - oversikt over eleven sin prosent fagfråvær. - moglegheit for innlogging for føresette med oversikt over fråvær og vurderingsresultat for elevar under 18 år. - tilgjengelege varsel om fare for manglande vurdering eller nedsett karakter i orden eller åtferd, jf Arbeidsgruppa har påpeikt følgjande: - Det er behov for tilstrekkeleg brukaropplæring i ny versjon av SkoleArena. Ein del lærarar manglar tilstrekkeleg opplæring i bruk av SkoleArena, noko som kan føre til feil og mangelfull bruk. Tiltak: Våren 2019 er det gjennomført fleire kurs i bruk av SkoleArena og det er lagt til rette for individuell rettleiing for den einskilde skule ved behov. - Det er behov for avklaringar kring handsaming av varsel Jf. forskrift til opplæringslova 3-7: Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag. Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven i halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få 29

30 Side 3/4 karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd. Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd. Talet på varsel som blir sendt ut frå skulane er stort, og det trengst avklaringar kring korleis ein skal handtere varsel internt på skulen. Det er behov for ein felles praksis som gir ei enkel, rasjonell og sikker varselhandtering for lærarane og administrasjonen ved skulen. Varselet blir utforma i SkoleArena og skal lagrast i eleven si mappe i Ephorte før det blir sendt til elev/føresette som digipost. Tiltak: Det er laga felles retningslinjer til alle skulane for lik praksis for handtering av varselsbrev. Felles praksis er at lærar framleis skal generere varsel til eleven i SkoleArena, medan skulen sin administrasjon skal legge varselet inn i arkivsystemet Ephorte for utsending til elev og til føresette for elevar under 18 år. Elektronisk signering fører til ein enklare prosess ved å unngå utskrift, signering og skanning. Ytterlegare forbetring av prosessen, som til dømes direkteoverføring av varsel frå SkoleArena til Ephorte, er rapportert til DP 1,7 (delprosjekt 1.7, Vlfk) for handsaming. I 2021 skal Vestland fylkeskommune inn i nytt skuleadministrativt system VIS (Visma inschool). Her er det lagt opp til ein god og effektiv prosess som også omhandlar lagring av varsel. 2. Fråværsregelen har ført til meirarbeid for skulane Skulane opplever at fråværsregelen sine krav til elevdokumentasjon har skapt meirarbeid for skulane etter innføringa i Ein del legeerklæringar er uklare og det er tidkrevjande for skulen å godkjenne og etterspørje dokumentasjon. Skulen opplever ei auka mengde personsensitiv dokumentasjon som må handsamast. Elevdokumentasjon i papirformat må skannast inn i eleven si mappe i Ephorte. Tiltak: Opplæringsadvdelinga arbeider med å finne sikre og rasjonelle måtar å handtere elevsensitiv dokumentasjon på, frå lærar tek imot elevdokumentasjon til dokumentasjonen er sikkert lagra i eleven si mappe i Ephorte. 3. Lærarane har ikkje tilgang til elevdokumentasjon for sine elevar Etter at det blei innført elektroniske elevmapper i Ephorte har ikkje lærarane direkte tilgangar til elevmappene til sine elevar. Det må avklarast korleis lærarane skal få moglegheit til å få innsyn i naudsynte elevdokument på ein sikker måte og som ikkje kjem i konflikt med GDPR-krav. Tiltak: Det blir arbeidd med å finne gode og sikre løysingar på utfordringa, slik at lærarane får tilgang til naudsynt elevdokumentasjon utan å gå måtte gå igjennom mange ledd. 4. Skuleadministrative system snakkar ikkje saman: Det har oppstått problem i bruk av Extens etter innføring av Windows10. Tiltak: Opplæringsavdelinga og IT-avdelinga har funne ei god løysing som er tilgjengeleggjort for skulane, og ønska resultat om større stabilitet er oppnådd og tidsbruken er kraftig redusert. 5. Innhaldet i kontaktlæraroppgåva er uklar: Det er uklart kva oppgåver som er knytt til kontaktlærarfunksjonen. Det er ein del kontaktlærarar som får mange tidkrevjande oppgåver i høve til kontaktlærarressursen. Dersom oppgåvene blir mange, kan det gå ut over læraren si undervisning i klassen der ein er kontaktlærar. Tiltak: Felles avklaring av kontaktlæraroppgåver kan takast med inn i nye Vestland fk. 30

31 Side 4/4 6. Tal undersøkingar som skulen skal svare på opplevast stort. Lærarar opplever at det generelt er mange obligatoriske undersøkingar skulane må svare på. Tiltak: HFK er restriktive med å tillate undersøkingar ved skulane. Ved problem bør dette takast opp på den enkelte skule. 31

32 OPPLÆRINGSAVDELINGA Fellestenester - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: torsan12 Til: Utval for opplæring og helse Frå: Fylkesrådmannen Kompetanse og utdanning i Nordhordland - Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen (rapport frå UiB) Fylkesrådmannen viser til møte i utval for opplæring og helse, under orientering frå Baste Tveito, leiar av Nordhordland næringslag, om rapporten «Kompetanse og utdanning i Nordhordland Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen» Rapporten er eit produkt av prosjekt som har som mål å få fram kunnskap om eksisterande kompetansestruktur og framtidige kompetansebehov i ulike delar av arbeidslivet i Nordhordland. Prosjektet starta i april 2018 og har vore leia av Universitetet i Bergen. Det empiriske materialet omfattar eit omfattande datamateriale om den vidaregåande opplæringa og korleis utdanning og opplæring kan knytast opp mot arbeidsmarknaden sitt behov i eit kort- og langsiktig perspektiv. Studien er basert på ei rekke intervju blant ulike verksemder i Nordhordland, dei vidaregåande skulane, kommunane og andre organisasjonar. Datainnsamlinga blei utført april til november 2018 og inkluderer 93 intervju blant offentlege og private verksemder, samt ni fokusgruppe- og nøkkelinformantintervju blant kommunar og andre institusjonar. Rapporten Kompetanse og utdanning i Nordhordland Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen» ligg som vedlegg til denne referatsaka. Vedlegg 1 Kompetanse og utdanning i Nordhordland - Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen 32

33 Kompetanse og utdanning i Nordhordland Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen Grete Rusten, Kari Elida Eriksen og Gro Marit Grimsrud 33

34 * Alle bilder Kari Elida Eriksen. Alle bilder er publisert etter avtale. Grete Rusten, Kari Elida Eriksen og Gro Marit Grimsrud Kompetanse og utdanning i Nordhordland: Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen Institutt for geografi, Universitetet i Bergen (2019) ISBN (Digital) 34

35 FORORD Dette prosjektet har som siktemål å få fram kunnskap om eksisterende kompetansestruktur og framtidige kompetansebehov i ulike deler av arbeidslivet i Nordhordland. Prosjektet er ledet av Grete Rusten, og med i teamet er Kari Elida Eriksen (UiB) og Gro Marit Grimsrud (Norwegian Research Center AS (NORCE). Prosjektet ble igangsatt i april 2018, og ble utført på oppdrag for Nordhordland Næringslag og Regionrådet i Nordhordland. I finansieringen av prosjektet er også Hordaland fylkeskommune med, og de har også bistått med å skaffe og gjøre noen av dataene tilgjengelig for oss. Det empiriske materialet omfatter et omfattende datamateriale om den videregående utdanningen, og hvordan utdanning og opplæring kan knyttes opp mot arbeidsmarkedets behov nå og i tida framover i Nordhordland. Studien baseres på en rekke intervjuer blant ulike virksomheter i Nordhordland, de videregående skolene, kommuner og en rekke andre organisasjoner. Datainnsamling ble utført i perioden april-november 2018, og inkluderer 93 intervjuer blant virksomheter i næringsliv og offentlige institusjoner, og i tillegg 9 fokusgruppe- og nøkkelinformant-intervjuer blant kommuner og andre institusjoner. De ulike datakildene har gitt oss god innsikt på mange felt, men samtidig en nøktern erkjennelse om at vi burde hatt enda mer tid til fordypning. Vi skriver for lesere i Nordhordland, men også med detaljer i innhold for de som ikke kjenner regionen så godt. Vi takker alle de virksomheter som har stilt opp til intervjuer, og alle andre som har bidratt med informasjon i ulike faser av utredningsarbeidet. Analyser og konklusjoner er fullt ut forskernes egne. Bergen Grete Rusten Kari Elida Eriksen Gro Marit Grimsrud (prosjektleder) i 35

36 ii 36

37 Innhold 1. KOMPETANSE OG UTDANNING I NORDHORDLAND: Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen Definisjoner og datakilder STRUKTURELL BESKRIVELSE AV NORDHORDLAND Befolkning, utdanning og arbeidsplassdekning Næringsstrukturen i Nordhordland Yrkesstrukturen i Nordhordland LÆREBEDRIFTER I NORDHORDLAND Lærebedrifter og næringer Lærebedrifter og størrelser Lærebedrifter og lokalisering Aktivitetsnivå sammenlignet med nasjonalt og Hordaland Hva forklarer virksomheters motivasjon og muligheter for å ha lærlinger UTDANNINGER OG SKOLER Utdanningsveier Skolene Skolene i en regional opplæringskontekst Økt etterspørsel etter yrkesfag Institusjoner som er involvert i samarbeidet mellom skole og arbeidsliv AKTIVITETER OG SAMARBEID LÆRLINGELØPET Lærekontrakter og lærefag Rekruttering av lærlinger Organisering Oppfølging Faglig innhold i utdanningen før læretiden Organisering av fagprøvene TAF-utdanningen Borteboende lærlinger Erfaringer med lærlingeordningen REKRUTTERING AV ARBEIDSKRAFT Geografi og rekruttering Rekrutteringskanaler: Hvordan når virksomheter fram til potensielle arbeidstakere? Sosial rekrutteringsprofil KOMPETANSE OG ARBEIDSKRAFT FOR FRAMTIDA iii 37

38 8.1. Nye teknologier og omlegging av arbeidsoppgaver Hvordan vil økt automatisering og digitalisering påvirke arbeidsmarkedet? Framtidas næringer og kompetansebehov Forventer sterk vekst i behovet for helsefagarbeidere Barne- og ungdomsarbeider: Regional variasjon i forventninger om vekst Behovet for nye fagkombinasjoner Behovet for nye opplæringsarenaer UTDANNINGSTILBUD, ETTERSPØRSEL OG REGIONAL ROBUSTHET Yrkesstruktur og behov for framtidig rekruttering Utdanningssystemets robusthet Regionens robusthet LITTERATURLISTE VEDLEGG Vedlegg A: Metode og datapresentasjon Vedlegg B: Framskrivinger av folketallet etter aldersgrupper for hver av kommunene i regionen Vedlegg C: Indekstall for yrker og yrkesgrupperinger Vedlegg D: Antall lærekontrakter per lærefag Vedlegg E: Lærebedrifter etter tettsted i Nordhordland (status per okt. 2018) Vedlegg F: Lærefag uten godkjente lærebedrifter i Nordhordland Vedlegg G: Intervjuguide iv 38

39 1. KOMPETANSE OG UTDANNING I NORDHORDLAND: Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen Dette prosjektet tar for seg kompetanse og utdanning i Nordhordland. Studien tar for seg strukturelle forhold knyttet til befolkning, næringsliv og sysselsetting. Dessuten omhandler den utdanningstilbudet i den videregående skolen, og hvordan videregående opplæring involverer skoler og virksomheter i ulike former for opplæringssamarbeid, og erfaringene omkring dette. En viktig problemstilling er i hvilken grad utdanningen møter arbeidslivets kompetansebehov, en annen omhandler private og offentlige virksomheters bidrag til utdanning og opplæring. Bestillerne av kompetanse er i den sammenheng både det arbeidslivet regionen har nå, men også behovene for framtiden. Det handler om kompetanse til å videreutvikle, omstille og skape nye virksomheter og jobber. Sentralt i alt dette er forutsigbarhet i form av kontinuitet og langsiktighet, i tillegg til kvalitet i utdanningsinnhold og pedagogiske opplegg. Utdanningstilbyderne i regionen har et spesielt ansvar for å dekke regionens kompetansebehov, men samtidig skal de representere en plattform for utdanning som også gjør elevene attraktive for jobber andre steder. Et regionalt behov med forankring, hvor flere parter bidrar til et kollektivt løft, gir eierskap og engasjement. Studien viser klart at det regionale perspektivet er en viktig sosial kapital som bør tas på alvor i forståelsen av motivasjoner, betingelser og implementering av opplæringssamarbeid. For utdanningen handler det om å være relevant, attraktiv og med orientering mot samfunnets ulike behov. Deriblant handler det om å utdanne framtidas arbeidskraft. SKOLE INDIVID ARBEIDSLIV Figur 1: Regionalt samspill i utdanning og opplæring Kilde: Kompetanseprosjektet for Nordhordland 1 39

40 Figur 1 gir en forenklet framstilling av relasjoner mellom de ulike aktørene, hvor individet representerer elever, lærere, arbeidskraft og innbyggere som hver for seg og sammen bidrar til å forme lokalsamfunnet, utdanningene og de opplæringsaktivitetene som inngår. Arbeidslivet utgjør virksomheter både innen offentlig og privat sektor, med næringsliv og institusjoner, i tillegg til organisasjoner som bidrar til kompetanseutvikling og opplæring i regionen. Skolen utgjør med referanse til mandatet først og fremst opplæring knyttet til de tre videregående skolene i regionen, som omfatter studiespesialisering og yrkesfag. Mandatets avgrensing tematisk og størrelsesmessig, har gjort at arbeidslivsperspektivet har fått større oppmerksomhet enn de to andre dimensjonene. Elev- og arbeidskraftperspektivet er dekket dels gjennom sekundærdata, dels indirekte gjennom intervjudata, men ikke gjennom egne elevintervjuer. Detaljene omkring skolenes ulike gjøremål og prosjekter er av hensyn til omfanget ikke komplett, men fokusert på de koblinger som direkte knyttes til relasjoner og samarbeid med arbeidslivet. Utdanning som verktøy for en bærekraftig samfunnsutvikling har klart vært mest opptatt av høyere utdanning. Verdien av videgående utdanning i samfunnsutvikling er klart underkommunisert, og har dessuten gjerne hatt en slagside med mye fokus på frafallsproblematikk. I dette prosjektet prøver vi å få fram detaljert status og erfaringsbasert analyse. I dette ligger det også et behov for å reflektere over de spesielle forutsetninger og betingelser som kan knyttes til denne regionens geografiske kontekst og størrelse, med sine spesielle ressurser både i forhold til topografi og avstander, demografi og næringsutvikling. Vår metodikk i studien har vært å produsere oppdaterte analyser basert på kombinasjoner av ulike datakilder og perspektiver. Dette inkluderer sekundærstatstikk i form av data vi har fått gjort tilgjengelig gjennom spesialkjøringer fra Statistisk sentralbyrå, data som tar utgangspunkt i Brønnøysundregistrene, Hordaland fylkeskommune og FinnLærebedrift fra utdanning.no. Datainnsamling ble utført i perioden april-november 2018, og inkluderer 93 intervjuer blant foretak og offentlige institusjoner, og i tillegg 9 fokusgruppe- og nøkkelinformant-intervjuer blant kommuner og andre institusjoner. De ulike datakildene har gitt oss god innsikt på mange felt, men samtidig en nøktern erkjennelse om at vi burde hatt enda mer innsikt og tid til fordypning. Vi skriver for lesere i Nordhordland, men også med innhold for de som ikke kjenner regionen så godt. Etterfulgt at denne korte innledningen som også gir en kortfattet oversikt over definisjoner og datakilder, har vi i vedlegget en mer detaljert oversikt over datakilder, metode og utvalg. Kapittel 2 tar for seg den strukturelle oversikten av befolkning, utdanningsnivå, arbeidsmarked med næringer og yrker i regionen. Kapittel 3 omhandler lærebedrifter i Nordhordland basert på kvantitative datakilder, men også informasjon om virksomheters motivasjoner og strategier knyttet til det å utdanne lærlinger. I kapittel 4 har vi tatt for oss utdanninger og institusjoner, før vi i kapittel 5 analyserer møteplasser og samarbeidsformer mellom skole og virksomhet. Et dypdykk i lærlingeløpet omfattes av kapittel 6, mens kapittel 7 ser på den generelle rekrutteringssituasjonen og virksomheters sosiale engasjement. Kapittel 8 tar opp spørsmålet om kompetanse og arbeidskraften for framtida slik vi kan lese det ut fra vårt materiale. I kapittel 9 bringer vi det hele sammen under tittelen utdanningstilbud, etterspørsel og regional robusthet. Her sammenfattes 2 40

41 viktige funn knyttet til status, dynamikk og erfaringer, før vi avslutter med noen praktiske råd og anbefalinger. Kapittel 9 kan leses både som et selvstendig sammendrag og konklusjon av studien. Spesielt interesserte vil i Appendiks få innsikt i oversikter over kilder, datadetaljer og den intervjuguiden vi har anvendt. 3 41

42 4 42

43 1.1. Definisjoner og datakilder Flere detaljer om definisjoner, data, utvalg, kilder og analyser er gjengitt i vedlegg A. Geografisk studieområde er Nordhordland, derunder kommunene Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, og Solund. Videregående skoler ligger i Austrheim, Lindås og Osterøy. Skolenære kommuner i denne sammenheng er Austrheim, Lindås, Meland og Osterøy. Disse har under en time reisevei med offentlig transport fra kommunesentrum til en videregående skole i regionen. Øvrige kommuner (Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund) har over en time reisevei til videregående skole. Data brukt i rapporten omhandler befolkning, bedrifter, yrker og sysselsetting etter arbeidssted (inndeling etter STYRK-08), lærebedrifter, lærekontrakter og praksisplasser i regionen. Data kommer fra kilder som SSB, Brønnøysundregistrene, Utdanning.no, Opplæringskontoret for Nordhordland. Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. FinnLærebedrift-registeret har vært utgangspunkt for mange av analysene. Det er noen svakheter i hvordan registeret er bygget opp, som blant annet fører til en feilaktig lav ratio mellom aktive og sovende lærebedrifter hvis man ikke korrigerer for feilkilder i offentlig sektor. For at dette skal bli riktig har vi tatt ut offentlig sektor fra analysene av regionen. Virksomhetsstørrelser defineres etter antall ansatte som små (0-19 ansatte) eller store (20 eller flere ansatte). Bedrifter er i rapporten synonymt med virksomheter. En virksomhet er av SSB definert som «en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver virksomhet innenfor en bestemt næringsgruppe (Standard for næringsgrupperinger)». Det betyr at i denne studien vil et foretak være registrert per virksomhet i materialet. Lærebedrifter klassifiseres som aktive (godkjent lærebedrift med lærling), sovende (godkjent, uten lærling) og ikke godkjent. Intervjuutvalget består av virksomheter i både privat og offentlig sektor i kommunene, innen spekteret av næringer og størrelser. Utvalget omfatter i alt 77 private virksomheter (hvorav 51 har lærlinger), 16 offentlige virksomheter og personer (hvor alle kommuner har lærlinger), samt 9 intervjuer med andre relevante aktører. Næringsinndelingen brukt i rapporten kan leses i Tabell 1. Forkortelsene vil brukes gjennomgående i alle relevante tabeller i rapporten. 5 43

44 Tabell 1: Gruppering av næringskoder fra SSB FORKORTELSE NÆRINGSKODE NÆRING Primær Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Bergverk, utvinning og industri Bygg mm Bygg og anlegg, el. og vannforsyning. Transport mm Transport og lagring Forr/tekn.tj Forretningsmessig tj. IKT, finans og tekniske tj. Handel mm , Varehandel, overnatting, servering Off.adm. 84 Offentlig administrasjon mm. Helse.sos Helse- og sosialtjenester Utdanning 85 Undervisning Pers.tj Personlig tjenesteyting Uoppgitt Virksomheter med manglende registrering 6 44

45 2. STRUKTURELL BESKRIVELSE AV NORDHORDLAND Hensikten med dette kapitlet er å vise hvordan Nordhordland ligger an når det gjelder viktige bakgrunnsfaktorer for regional utvikling. Kapitlet tar først for seg befolkningsstruktur som bl.a. er viktig for framtidig tilgang på elever og arbeidskraft, og for etterspørsel etter tjenester. Deretter undersøkes befolkningens utdanning mht. nivå og fagfelt, og deretter viser vi arbeidsplassdekning og pendling ut og inn av regionen. Siste del av kapitlet omhandler nærings- og yrkesstruktur. Det gir en kortfattet gjennomgang av næringsstrukturen i Nordhordland, med fokus på virksomheters størrelse, næringssammensetning og lokalisering. Virksomheter i offentlig sektor er ikke med i tallmaterialet i dette kapittelet, med unntak av der hvor det er spesifisert. Deretter vises trender for ulike yrker, hvor vi spesifikt har sett på aldersprofilen til yrkesgruppene for å identifisere hvor det er mest behov for generasjonsskifter. Kapitlet kommer også inn på hvordan yrkestallene har vært påvirket av markedskonjunkturer som nedgangen i oljeindustrien, mer turbulente tider for bygg-næringen og omlegginger av oppgavefordeling for offentlig sektor. I sum gir disse analysene innspill til forståelsen av elevgrunnlag, utdanningsnivå og kjennetegn ved arbeidsmarkedet. Noen av tallene har dessuten vært viktig for dimensjonering og sammensetning av utvalg for intervjuundersøkelsen som gjennomgås i senere kapitler. 7 45

46 2.1. Befolkning, utdanning og arbeidsplassdekning Folketall og bosettingsmønster Regionen består av 10 kommuner (pr 2018) som til sammen har et folketall på nær Lindås er størst med nær innbyggere og deretter kommer Meland og Osterøy med ca hver. De minste kommunene er Modalen, Solund og Fedje, som hver har færre enn 1000 innbyggere (se Figur 2). Fra blir Radøy, Meland og Lindås slått sammen til Alver kommune som da blir den klart største kommunen med til sammen innbyggere altså over 60 prosent av regionens befolkning Folketallet i kommunene Lindås Osterøy Meland Radøy Austrhei m Gulen Masfjord en Solund Fedje Modalen Endring % Figur 2: Folketallet etter kommune 2000 og 2018, og prosentvis endring Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Regionen har 25 tettsteder som til sammen huser innbyggere, dvs. halvparten av regionens folketall. Regionen er dermed langt mindre urbanisert enn landet som helhet; i Norge bor 82 prosent av befolkningen i tettsteder 2. Regionsenteret Knarvik er det største tettstedet med om lag 6000 innbyggere. Bare sju kilometer unna ligger det nest største tettstedet Frekhaug med ca innbyggere. Andre større tettsteder er Lindås, Leknes, Manger og Valestrandsfossen. De øvrige tettstedene er ganske små, og i Modalen og Masfjorden er det ingen tettsteder ifølge SSB sin definisjon 3. Siden år 2000 har folketallet i regionen vokst med 20 prosent - noe som er to prosentpoeng mer enn landet som helhet. Figur 2 viser at veksten ikke har vært like stor i hele regionen pr , ifølge SSB 2 Kilde: SSB, Befolkning i tettsteder pr Definisjon av tettetsted: Minimum 200 innbyggere, og ikke mer enn 50 m mellom husene i klyngen. 8 46

47 Nabokommunene til Bergen (Meland, Lindås, Osterøy) har vokst raskest, mens kommunene lengst unna Bergen har krympet. Også internt i hver kommune har veksten vært størst i de mest sentrale delene. Denne skjeve utviklingen kommer av et sentraliserende flyttemønster som har pågått i flere årtier. Dette har gradvis tappet utkantene for unge voksne og dermed bidratt til å redusere vekstpotensialet i disse delene av regionen. Vekstpotensial: alderssammensetning og flytting Grunnen til at folketallet i Nordhordland har vokst kraftigere enn landet som helhet, er først og fremst at aldersstrukturen har vært gunstig, og at fruktbarheten har ligget over landsgjennomsnittet. Regionen har dermed hatt fødselsoverskudd (flere fødsler enn dødsfall) i mange år (se Figur 3), og de siste 10 år har denne naturlige tilveksten ligget på gjennomsnittlig 171 personer pr år. Det er de største kommunene Lindås, Meland, Osterøy og Radøy som bidrar til overskuddet. Austrheim har så vidt gått i pluss de senere årene, mens de øvrige kommunene har en aldersstruktur som gjør at fødselsoverskuddet har blitt negativt. Fruktbarheten i Norge er på veg ned; i 2008 fikk hver kvinne i gjennomsnitt 1,96 barn, i 2017 var dette tallet sunket til 1,62. Til sammenlikning var tilsvarende tall for Hordaland 2,01 og 1,67 4. For at det ikke skal bli nedgang i befolkningen på lang sikt, må dette tallet ligge på ca. 2,07 (da ser man bort fra vekst grunnet innvandring). Innvandring har bidratt mye til folketallsvekst og til foryngelse av befolkningen, men ikke mer her enn for landsgjennomsnittet. Innvandringen har kommet alle kommunene i regionen til gode, - også de kommunene som i mange år har hatt netto innenlandsk flyttetap. Innvandringen har til en viss grad kompensert for fraflytting i fraflyttingskommunene samtidig som den har forsterket veksten i tilflyttingskommunene. Utviklingen de siste 3-4 årene tilsier at dette tilskuddet til befolkningsveksten er på veg ned. For regionen som helhet ble nettoinnvandringen redusert fra 429 personer i 2009 til 82 personer i Regionen har i gjennomsnitt blitt tilført 250 innvandrere netto pr år de ti siste årene. Til sammenlikning har den innenlandske flyttingen bidratt med 100 pr år i gjennomsnitt. Regionen samlet har hatt netto innenlandsk tilflytting flesteparten av årene; først og fremst på grunn av at mange har flyttet fra Bergen til Meland og Osterøy 5. I 2017 hadde imidlertid regionen for første gang de siste ti år netto fraflytting (se Figur 3). Dette kommer av at Radøy, Lindås, Gulen og Fedje hadde større tap enn årene før, samtidig som Meland ikke bidro like sterkt til vekst som tidligere år. Det er for tidlig å si om den svakere utviklingen for Lindås, Meland og Radøy vil fortsette. For disse kommunene vil utviklingen på boligmarkedet i Bergensområdet og nye Alver kommune spille inn. Forbedrede samferdselsløsninger vil kunne øke regionens attraktivitet både med tanke på bosetting og lokalisering av næringsvirksomhet fra Bergen som opplever arealknapphet. 4 Kilde: SSB, tabell Fruktbarhetstall presenteres ikke på kommunenivå. 5 Tall for dette finnes i fylkeskommunens flyttematrise (2016)

48 Vekstkomponenter Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting, innenlands Befolkningsvekst Figur 3: Dekomponert befolkningsutvikling i regionen etter fødselsoverskudd, nettoinnvandring og netto innenlandsk innflytting. Antall. Kilde: SSB Statistikkbanken tabell og Siste tiårsperiode er det bare Meland og Osterøy som har hatt netto tilflytting hvert år. Hadde det ikke vært for siste året (2017), hadde også Lindås vært i denne situasjonen. De minste kommunene Modalen, Fedje og Solund har flere år med flyttetap bak seg, mens de øvrige kommunene kommer i en mellomstilling. Regionen ser ut til å ha samme flyttedynamikk som landet som helhet, der tommelfingerregelen lenge har vært at jo mer sentralt en kommune er lokalisert, jo større vekst. Flyttemønsteret har sterk innvirkning på aldersstrukturen i befolkningen siden de aller fleste som flytter er i aldersgruppen mellom 20 og 35 år. Det følger av dette at også aldersgruppen 0-5 år flytter mye. Når barna begynner på skolen er det langt færre som flytter fra den kommunen de bor i. Dermed varierer aldersstrukturen og vekstpotensialet kraftig mellom kommunene i regionen. Som helhet er regionen likevel del av et område som har hatt sterk vekst, og som kommer til å vokse fortere enn landsgjennomsnittet framover, ifølge SSB sine prognoser

49 Framskrivinger SSBs hovedframskrivning viser at i 2040 vil regionen ha vokst med ca personer til Det tilsvarer en vekst på 18 prosent, noe som er svakere enn foregående 20-årsperiode men dog betydelig sterkere enn det Norge som helhet er forventet å vokse med (14,3 prosent). Det er store usikkerheter forbundet med framskrivinger, særlig knyttet til nivået på ut- og innvandring. Alt annet likt, vil veksten halveres til ni prosent uten ut-/innvandring. Dersom vi i tillegg ser bort fra innenlandsk flytting (eller med andre ord forutsetter balanse mellom ut- og innflytting), vil regionen som helhet bare vokse med 3,5 prosent. Det er likevel verd å merke seg at ikke alle regioner har en aldersstruktur som innebærer «egenprodusert» vekst Framskrevet folkemengde [SERIES NAME] Meland Osterøy Lindås Austrheim Gulen Radøy Masfjorden Sollund Fedje Figur 4: Framskrivinger av folkemengden basert på MMMM-alternativet (se tekstboks) tallene er faktisk folketall, og er satt lik 100. Kilde: SSB, tabell Forutsetninger i SSBs hovedframskrivning MMMM (2018): Nedgang i fruktbarhet fra dagens 1,62 til 1,6 barn, og deretter økning til 1,76 fra Det tas hensyn til at vår region er mer fruktbar enn landsgjennomsnittet Økt levealder Flyttemønster tilsvarende 10 siste år, dvs. sentralisering Nedgang både i inn- og utvandring (nedgang på kort sikt, en svak økning fra 2030). 6 Basert på hovedalternativet MMMM i SSBs framskrivinger, tabell

50 Både for den totale folkemengden og for enkelte aldersgruppene er det store variasjoner i vekstanslagene mellom kommunene i regionen (se Figur 4). Mens Meland forventes å ha en fortsatt sterkt vekst, er utsiktene mer moderate for de øvrige kommunene. Merk likevel at det bare er Solund og Fedje som har negativ vekst i denne framskrivingen. I forrige 20-årperiode hadde også Gulen og Masfjorden nedgang. Nedgang til tross, også disse kommunene kommer til å ha sterk vekst i antall eldre framover (se Figur 5). Aldersgruppen fra 67 år og oppover kommer til å vokse i alle kommunene, og aller mest i Lindås og Radøy; sterk vekst blir det også i Osterøy. I disse kommunene bidrar bl.a. tidligere «bølger» av unge innflyttere sterkt til at de framover får en kraftig vekst i den eldste aldersgruppen. Meland som fikk sine innflyttingsbølger senere, har langt fra like sterk vekst i denne aldergruppen. (Prognoser for den enkelte kommune finnes i vedlegg B). Med tanke på at antall eldre har betydning for dimensjonering av pleietjenester framover, kan vi nevne at veksten i aldersgruppen 80+ antas å bli svakere i Nordhordland enn for landet som helhet, med vekst på hhv. 43 og 46 prosent i samme prognoseperiode. For regionen sett under ett vil denne aldersgruppen ha vokst med nær 5000 personer eller 65 prosent til 2040 (se Figur 5). De eldste kommer med andre ord til å stå for omtrent 58 prosent av den forventende tilveksten i regionen. Siden denne aldersgruppen bare i beskjeden grad flytter på seg, er det all grunn til å tro at anslagene for denne framskrivingen er nokså sikre dersom det ikke skulle bli drastiske endringer i dødelighet eller i flyttemønsteret til de eldre Framskrevet aldersstruktur 0-5 år 6-15 år år år 67 år eller eldre Endring antall Endring % Figur 5: Framskrevet folkemengde for utvalgte år for regionen etter aldersgrupper, og endring tallene er registrert folkemengde, mens tall for øvrige årstall er prognoser basert på MMMMalternativet. Antall. Kilde: SSB, tabell

51 Utviklingen i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 har bl.a. betydning for mange som kommer til å gå i barnehage og grunnskole i regionen i årene framover. For begge disse aldersgruppene er det ventet nedgang i Radøy, Fedje, Masfjorden, Solund og Modalen, og vekst i de øvrige slik at totalt sett blir det vekst i regionen på hhv. 2 og 8 prosent i regionen. Sterkest vekst blir det på Osterøy, der disse aldersgruppene ventes å vokse med hhv 4 og 22 prosent fra i dag til Fedje står overfor en halvering av antall barn i grunnskolealder, og i Solund og Modalen kan nedgangen bli på rundt 30 prosent. Nedgangen i antall barn i barnehagealder forventes å blir størst i Radøy og Fedje. Aldersgruppen år representerer den yrkesaktive befolkningen, og størrelsen på denne er viktig bl.a. med hensyn til verdiskaping, skatteinngang, kjøpekraft og boligbygging. Det er derfor ikke et godt tegn at det ventes nedgang i sju av regionens 10 kommuner for denne aldersgruppen. Forventet vekst i Meland, Lindås, Austrheim og Osterøy gjør likevel at denne aldersgruppen i regionen samlet antas å vokse med 11 prosent, eller med 2900 personer, fra i dag til Meland vil alene bidra med vel 2000 av dem. Når det gjelder aldersgruppen år der flesteparten går i videregående skole, så er dette den eneste aldersgruppen det forventes nedgang i for regionen som helhet fram mot Regionen har i dag ca ungdommer i denne aldersgruppen, og i nærmeste framtid vil antallet falle til ca (år 2022), for deretter å stige sakte igjen mot Figur 6 viser at utviklingsbanene vil være forskjellig for de ulike kommunene, og for flere av dem vil utviklingen gå i bølger fram mot Meland, Osterøy og Masfjorden vil få vekst i denne aldersgruppen, mens de øvrige kan vente nedgang. Fedje står overfor en ventet halvering av denne ungdomsgruppen, og i 2040 er prognosen ikke på mer enn 16 personer. Også i Modalen, Solund og Masfjorden vil tallet på ungdommer år være svært lavt med hhv. 18, 28 og 91 personer. Slår dette til, vil det begrense rekrutteringsgrunnlaget til de videregående skolene i området, og ikke minst tilgangen på lærlinger til arbeidslivet i disse kommunene. I regionen er det er normalt «bare» om lag 85 prosent som rekrutteres til videregående skole, og bare halvparten velger i yrkesfag (jf. Skolebruksplan , Hordaland fylkeskommune, i.d.). I tillegg velger en økende andel å gå videre til høyere studier. Dette er utviklingstrekk som er med på å redusere antallet potensielle lærlinger framover, særlig i de minste kommunene i regionen. Kommunene i region kan grupperes i tre etter vekstkraft. Størst vekst vil Meland, Osterøy, Lindås og Austrheim få; de har vekst i alle aldersgrupper, med unntak av at Lindås og Austrheim forventes å få nedgang i aldersgruppen år. Deretter er Masfjorden og Gulen - en duo som begge forventes vekst i de yngre aldersgruppene, men samtidig nedgang blant de som er i yrkesaktiv alder. Den siste gruppen har svake utsikter til vekst, med nedgang i alle aldersgrupper bortsett fra aldersgruppen 67 år og eldre, og består av Modalen, Fedje, Solund og Radøy. I denne sammenheng kan det være interessant at dersom vi forutsetter stopp i all flyttevirksomhet, er det bare de fire sistnevnte kommunene som ville hatt vekst i den yngste aldersgruppen fram mot Det speiler hvem som vinner og hvem som taper i flytteregnskapet. 7 Det tilsvarer SSBs MM00-alternativ. Statistikkbanken, tabell

52 200 Aldersgruppen år - minste kommuner 180 Antall personer Austrheim Gulen Masfjorden Solund Modalen Fedje Aldersgruppen år -største kommuner Antall personer Lindås Meland Osterøy Radøy Figur 6: Utvikling i folketall (hele linjer) og framskriving (stiplete linjer) for aldersgruppen år. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell MMMM-alternativet

53 Utdanningsnivå og fagfelt Samlet sett har regionen et lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet, fylkesgjennomsnittet og noen av de nærmeste regionene. Det kommer til syne gjennom en litt høyere andel som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, og en lavere andel som har utdanning på høyskole/universitetsnivå (se Tabell 2). Tabell 2: Befolkningen over 16 år etter høyeste fullførte utdanningsnivå. Andel Utvalgte regioner. Kilde: Statistikk i Vest. Grunnskole Vgs. Fagskole Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå,lang «Nordhordland», (rapportens studie-område 10 komm.) Norge Hordaland Sogn og Fjordane Bergen Sunnhordland Vest Hardanger Bjørnefjord Osterfjorden* HAFS* * Modalen og Osterøy er inkludert i tallene for Osterfjorden, Gulen og Solund er inkludert i tallene for HAFS-regionen. (i tillegg til at de inngår i Nordhordland) Nordhordland utmerker seg med en høy andel som har videregående skole (og fagskole) som høyeste fullførte utdanningsnivå (se detaljer i figur 2.6 og 2.7). Kjønnsforskjellene er store. Når vel halvparten av regionens menn har videregående eller fagskole som høyeste utdanningsnivå, gjenspeiler det i stor grad at arbeidsmarkedet i regionen har et større innslag av arbeidsplasser der etterspørselen etter håndverksfag og tekniske fag (i statistikken gruppert som Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag) der mannsandelen er veldig høy. Vel halvparten av befolkningen har videregående utdanning innen dette fagområdet (se Tabell 3). Som blant annet denne rapporten vil vise, har regionen satset betydelig på fagopplæring tilpasset et arbeidsmarked preget av at oljeindustrien har hatt høyt aktivitetsnivå over lang tid

54 Tabell 3: Fagområder etter utdanningsnivå. Prosent av «sysselsatte etter bosted», år. Merk at bare de som er i arbeid er inkludert her. 4. kvartal Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Allmenne fag 15 Vgs. Høysk/uni, kort Høysk./uni, lang Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskaps fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag N= De store forskjellene i utdanningsnivå blant kvinner og menn som kommer til syne i Figur 7og Figur 8 er ikke spesiell for Nordhordland. Når det er langt flere kvinner enn menn med kort høyskoleutdanning, så henger det sammen med at de store «kvinneyrkene» sykepleiere, vernepleiere, lærere og førskolelærere er utdanninger på dette nivået, og det er yrker som finnes i alle kommuner. Ingeniører og liknende kompetanseområder på dette utdanningsnivået er i større grad valgt av menn, og slike yrker er ikke like geografisk spredd som «kvinnejobbene» på dette utdanningsnivået; de er oftere konsentrert til større byer og næringsklynger. Når det gjelder lang høyskole-/universitetsutdanning (master eller høyere), så er det bedre kjønnsbalanse. Den største faggruppen også på dette nivået er Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (sivilingeniører o.l.) med overvekt av menn, og deretter kommer Helse-, sosial- og idrettsfag med en moderat overvekt av kvinner (Tabell 3)

55 Videregående og fagskole Modale n Osterøy Meland Radøy Lindås Austrhei m Fedje Masfjor den Gulen Solund REGION NORGE Menn Kvinner Fags. M Fags. K Figur 7: Andel av befolkningen over 16 år som har videregående skole eller fagskole som høyeste fullførte utdanningsnivå etter kjønn og kommune. «Region» angir andelene for de 10 kommunene samlet sett Søylene og de to øverste linjene i tabellen viser summen av de med videregående og fagskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, mens de to nederste linjene i tabellen angir hvor mange prosentpoeng av disse som har fagskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. Kilde: SSB, statistikkbanken tabell Høgskole-/universitet kort og lang Modale n Osterøy Meland Radøy Lindås Austrhe im Fedje Masfjor den Gulen Solund REGION NORGE Menn Kvinner Lang (M) Lang (K) Figur 8: Andel av befolkningen over 16 år som har kort eller lang høgskole- /universitetsutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå etter kjønn og kommune. «Region» angir andelene for de 10 kommunene samlet sett Søylene og de to øverste linjene i tabellen viser summen av kort og lang høgskole-/universitetsutdanning, mens de to nederste linjene angir hvor mange prosentpoeng av disse som har lang høgskole-/universitetsutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå (dvs. har mastergrad eller høyere grad). Kilde: SSB, statistikkbanken tabell

56 Utviklingen har gått i retning av at stadig flere tar utdanning på høyskole-/universitetsnivå. Det har resultert i at alle kommunene i regionen har hatt vekst i andelen som har høyskole- /universitetsutdanning. Vi vil likevel påpeke at til tross for at andelen høyutdannede har vokst, så har den ikke vokst like sterkt som i mer sentrale deler av landet. Faktisk er forskjellen til Bergen bare blitt større og større. Det gjelder spesielt for de med lang høyskole-/universitetsutdanning (se Figur 9). Lang høyskole-/universitetsutdanning Vår region Bergen Lineær (Vår region) Lineær (Bergen) Figur 9: Utvikling i andel av befolkningen over 16 år som har fullført lang høyskole- /universitetsutdanning i Nordhordland sammenliknet med Bergen. Lineære trendlinjer er satt inn. Merk stort hopp i periode fra første til andre stolpesett. Kilde: SSB statistikkbanken, tabell Også for kort høyskole-/universitetsutdanning har gapet til Bergen økt år for år, men økningen er så liten at den knapt er merkbar (se Tabell 4). På videregående nivå har andelen ligget stabilt på prosent over flere år i regionen, mens den har gått betydelig ned i Bergen. Når det gjelder de med grunnskole som høyeste utdanningsnivå så har denne andelen vært på nedtur i begge områder, og raskere i Nordhordland enn i Bergen. Her kan en bemerke at andel innvandrere spiller inn. Mange innvandrere har vært registrert med «uoppgitt utdanning», men fra 2014 har SSB fordelt disse på utdanningsnivå. Det har medført at andelen med grunnskole (og i noe mindre grad for øvrige nivå) økte noe dette året. Det er knapt merkbart i Tabell 4, men nevnes fordi denne lille økningen ikke må tolkes som en økning i tendensen til ikke å ta utdanning

57 Tabell 4: Utvikling i ulike utdanningsnivå i Nordhordland og i Bergen. Prosent. Merk stort hopp i periode fra første til andre kolonne. Kilde: SSB statistikkbanken, tabell Grunnsk Nordh 37,1 32,0 31,2 30,5 30,0 29,6 29,2 29,2 28,7 28,6 28,2 Berg. 28,8 25,0 24,5 24,1 23,6 23,2 22,7 23,0 22,5 22,4 22,1 Vgs. Nordh 48,5 48,5 48,2 48,2 48,4 48,1 47,9 48,9 48,7 48,4 48,5 Berg. 41,6 38,6 38,3 37,9 37,5 36,9 36,3 37,3 36,9 36,5 36,1 H/U, kort Nordh 11,9 15,1 15,5 15,8 16,3 16,6 16,8 17,6 18,1 18,3 18,6 Berg. 21,1 23,7 24,1 24,3 24,6 24,9 25,1 26,3 26,6 26,9 27,3 H/U, lang Nordh 1,8 2,6 2,8 2,9 3,1 3,2 3,3 3,8 4,0 4,3 4,3 Bergen 7,0 9,6 9,9 10,3 10,8 11,2 11,5 12,7 13,4 13,6 13,9 Oppsummert har regionen en solid arbeidsstyrke med utdanning på videregående nivå. Regionen ligger en god del etter når det gjelder andel med det høyeste utdanningsnivået. Dette betyr ikke nødvendigvis at folk oppvokst i regionen tar mindre utdanning enn i andre regioner, men det er et eksempel på at flyttemønsteret blant høyt utdannede skaper store regionale forskjeller i befolkningens utdanningsnivå. Høyt utdannede finner seg lettere relevant arbeid i større byer. I den forbindelse er pendling en mulighet. Arbeidsmarkedsdekning og pendling I regionen er det bare Modalen og Gulen som er netto innpendlingskommuner, de øvrige har en «underdekning» av arbeidsplasser (se Tabell 11). Sett under ett har regionen om lag arbeidsplasser og arbeidstakere; tilsvarende en arbeidsplassdekning på 76 prosent. Samlet sett pendler ut av regionen og 6000 inn. Mer eksakt 9 : sysselsatte bor i regionen pendler inn til regionen, 43 prosent er kvinner pendler ut av regionen, 39 prosent er kvinner har sitt arbeidssted i regionen Pendlingsstrømmene gjenspeiler i stor grad hvor lett det er å komme seg til store arbeidsplasskonsentrasjoner. Det er få som pendler til og fra øykommunene Solund og Fedje, mens det er mange pendlingsstrømmer ut og inn og på tvers mellom Meland, Lindås og Austrheim. Tabell 5 viser at det likevel er mest pendling til Bergen, vel 5500 sysselsatte i vår region har sitt 8 Statistikken forteller bare hvem som har arbeidsplassen sin i en annen kommunen enn de bor i, ikke hvor mange som fysisk reiser mellom kommunene (folk kan f.eks. ha hjemmekontor). 9 Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell kvartal 2017 for befolkningen år

58 arbeidssted i Bergen. Omvendt har 1689 bergensere arbeidssted i vår region. Videre har om lag 500 i regionen arbeidsplassen sin på sokkelen. Pendling og arbeidsplassdekning Moda len Gulen Fedje Solun d Oster øy Masfj orden Lindå s Radøy Austr heim Innpendlere Utpendlere Arbeidsplassdekning Mela nd 0 Figur 10: Figuren viser innpendlere i prosent av arbeidsplasser i innpendlingskommunen (sysselsatte etter arbeidssted) og utpendlere i prosent av sysselsatte i utpendlingskommunen (sysselsatte etter bosted). Tabellen viser også arbeidsplassdekning, målt som sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen i prosent av sysselsatte personer bosatt i kommunen. Dekningsgrad under 100 betyr at kommunen har «underskudd» av arbeidsplasser, slik at noen arbeidstakere «må» pendle til arbeid i andre kommuner. 4. kvartal 2017, sysselsatte i alder år. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Bergen er største arbeidssted for pendlere fra Fedje, Solund, Osterøy, Meland og Lindås. Lindås, med regionsenteret Knarvik, får hele 2500 pendlere fra regionen og Bergen, og er største arbeidssted for pendlere fra Radøy og Austrheim og Modalen. Masfjorden og Gulen har stor utveksling med hverandre, men der Gulen er største mottakerkommune. En kan ellers merke seg at det er mye pendling ut av Osterøy og Radøy, men lite innpendling

59 Tabell 5: Pendlingsmatrise 4. kvartal 2017 for sysselsatte år. Bostedskommune vertikalt og arbeidskommune horisontalt. Diagonalen viser hvor mange som arbeider i egen bostedskommune og disse er ikke tatt med i summen i nederste rad. Merk at matrisen ikke gir hele pendlingsbildet for regionen, da det også pendles til og fra kommuner som ikke er med i denne tabellen. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Bosted Bergen Arbeidssted Bergen Modale n Osterøy Meland Radøy Lindås Austrh Fedje Masfj Gulen Solund Sum* Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Gulen Solund Det er forbausende små forskjeller mellom de som pendler ut og de som pendler inn med hensyn til utdanning og næringstilhørighet når vi ser regionen under ett. Det er likevel relativt flere utpendlerne (35prosent) enn innpendlere (26prosent) som jobber innen næringsgruppen Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenenster, forretningsmessig tjenesteyting, eiendom. På den andre siden er det flere innpendlere enn utpendlere som jobber innen Undervisning (10 vs. seks prosent) og Helse- og sosialtjenester (19 vs. 15 prosent). Når det gjelder utdanningsnivå er arbeidsplassdekningen 10 : 78 prosent for de med grunnskoleutdanning 73 prosent for de med videregående skole eller fagskole 82 prosent for de med kort høyskole-/universitetsutdanning 80 for de med lang høyskole-/universitetsutdanning Det er altså de med høyskole-/universitet som i minst grad «må» ut av regionen for å jobbe. I neste delkapittel går vi nærmere inn på nærings- og yrkesstruktur i regionen. 10 Det gis ikke statistikk over utdanningsnivå til pendlere, derfor brukes arbeidsplassdekning i stedet, regnet som antall «sysselsatte etter arbeidssted» delt på «sysselsatte etter bosted» for hvert utdanningsnivå

60 2.2. Næringsstrukturen i Nordhordland Virksomhetsstørrelser og næringer Figur 11 viser sammensetningen av virksomhetsstørrelser i Nordhordland blant privateide virksomheter. Figuren viser at store deler av næringslivet i regionen (62 prosent) kan kategoriseres som små virksomheter 11. Nesten halvparten av virksomhetene (47 prosent) har 9 eller færre ansatte. Samtidig er det er 57 virksomheter i regionen (4,6 prosent) som har 50 ansatte eller mer, og av disse er det kun 12 som har 250 ansatte eller mer. Blant disse 12 finner vi både store, nasjonale aktører som har produksjon eller annen virksomhet i Nordhordland, og lokale aktører. Antall virksomheter Antall virksomheter etter størrelse < Uoppgitt TOTAL PROSENT 20,5 39,3 18,8 13,0 4,6 1,3 2,6 Figur 11: Antall og andel virksomheter i Nordhordland etter størrelse (ekskl. off. sektor) per jan (N=960) Kilde: FinnLærebedrift, PROFF og Brønnøysundregisteret. Videre er næringssammensetningen i regionen vist i Figur 12. Vi har delt inn regionen i ti næringsgrupper (jf. Tabell 1) hvorav ni brukes i analysene. I disse kjøringene er det ingen offentlige virksomheter. Kategorien «helse og sosial» inneholder dermed kun privateide helsevirksomheter, barnehager og lignende. På samme måte inkluderer «utdanning» kun private utdanningsinstitusjoner. Figur 12 viser at Handel, bygg og forretningsmessig tjenesteyting er de tre næringene i regionen med flest virksomheter, henholdsvis 244, 242 og 112. Alle disse har også mellom 84 og 87 prosent små virksomheter, og er dermed de næringene med høyest andel små (jf. Næringsdataen viser få virksomheter innen helse og sosial (64), og av disse er vel halvparten små virksomheter. Helse og sosial-sektoren er likevel den næringen med desidert flest sysselsatte i regionen (jf. Tabell 7), men disse er stort sett offentlig ansatte. De tre næringene med flest sysselsatte er helse, industri og 11 Små virksomheter er i denne studien definert som virksomheter med 19 ansatte eller færre. Store virksomheter har 20 ansatte eller flere

61 bygg. Det er til sammen omtrent 9000 ansatte i disse tre næringene. Dette utgjør over halvparten av de sysselsatte i regionen. Det er færrest virksomheter innen utdanning (18), personlig tjenesteyting (51), primærnæringer (54) og transport (68). Av private utdanningsinstitusjoner i regionen er omtrent halvparten (55 prosent) store virksomheter med over 19 ansatte. Tallet for de øvrige tre er omtrent 20 prosent (jf. Tabell 6). 300 Antall virksomheter etter næring Primær Industri Bygg mm. Transport mm. Forr.tj. Handel mm. Helse.sos. Utdannin g Pers.tj. Uoppgitt ANTALL PROSENT 5,6 10,8 25,2 7,1 11,7 25,4 6,7 1,9 5,3 0,3 Figur 12: Antall virksomheter etter næring i Nordhordland (ekskl. off. sektor) Figuren viser antall virksomheter etter næring i Nordhordland per januar 2019, samt prosentandeler av totalt antall på 960 virksomheter. Offentlige virksomheter er ikke inkludert. Kilde: FinnLærebedrift, PROFF og Brønnøysundregisteret. Næringsdataene viser få virksomheter innen helse og sosial (64), og av disse er vel halvparten små virksomheter. Helse og sosial-sektoren er likevel den næringen med desidert flest sysselsatte i regionen (jf. Tabell 7), men disse er stort sett offentlig ansatte. De tre næringene med flest sysselsatte er helse, industri og bygg. Det er det til sammen omtrent 9000 ansatte i disse tre næringene (jf. Tabell 7). Dette utgjør over halvparten av de sysselsatte i regionen

62 Tabell 6: Antall bedrifter etter størrelse fordelt på næring (ekskl. off. sektor) Tabellen viser antall virksomheter etter størrelse (antall ansatte) per næring i Nordhordland i januar Kilde: FinnLærebedrift, PROFF og Brønnøysundregisteret NÆRING < UOPPGITT TOTAL Primær Industri Bygg mm Transport mm Forr.tj Handel mm Helse.sos Utdanning Pers.tj Uoppgitt Total Tabell 7: Tabellen viser sysselsetting etter arbeidsted i Nordhordland basert på sysselsetting etter arbeidssted inndelt etter næring per 4 kvartal Se vedlegg A (Yrker) for tekniske merknader til tallene, samt informasjon om yrkesklassifiseringen STYRK-08. Kilde: SSB-registerdata, spesialkjøring for Kompetanseprosjektet Nordhordland-Rusten et al NÆRING ANTALL PROSENT Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverk, utvinning og industri Bygg og anlegg, el. og vannforsyning Transport og lagring Forretningsmessig tj. IKT, finans og tekniske tj Varehandel, overnatting, servering Offentlig administrasjon mm Helse- og sosialtjenester Undervisning Personlig tjenesteyting (inkl. uoppgitt) Total

63 Helse og sosial, som er den største næringen, målt i antall sysselsatte, er med sine vel 4000 ansatte omtrent av samme størrelse som industri og bygg og anlegg er til sammen. Disse to sistnevnte er omtrent jevnstore. 450 Nyetableringer i Nordhordland Antall virksomheter Figur 13: Antall nyetableringer av foretak i Nordhordland Kilde: SSB statistikkbanken, tabell Figur 13 viser at takten på nyetableringer har økt noe siden 2008, og har økt sterkt etter en dramatisk nedgang i kjølvannet av konjunkturendringer i oljenæringen i I 2018 sank antallet nyetableringer fra toppåret 2017, men takten er likevel fortsatt økende. Figur 14 viser trenden i nyetableringer per kommune. Kommunene med flest virksomheter har også flest nyetableringer hvert år. Kommunene med lavest folketall har relativt stabilt antall nyetableringer fra år til år, mens kommunene med høyere folketall varierer noe mer. Nyetableringer kommenteres også kort under omtale av kommunene. Industri på Mongstad 25 63

64 Antall nyetableringer per kommune Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Gulen Solund Figur 14: Nyetableringer av foretak fordelt på kommune Kilde: SSB statistikkbanken, tabell Næringsstrukturen i kommunene Kommunene i Nordhordland er i ulike størrelser, både befolkningsmessig, arealmessig og næringsmessig. Det er likevel en tydelig sammenheng mellom folketall per kommune (se kapittel 2.1) og antall virksomheter, hvor kommuner med flere innbyggere har flere virksomheter enn kommuner med få innbyggere. Dette forholdet er konstant gjennom analysene, og vi ser flere fellestrekk innad mellom kommunene som er små og de som er store, enn mellom gruppene Antall virksomheter per kommune (ekskl. off.sektor) Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås 66 Austrhei m Fedje Masfjord en Gulen Solund ANTALL PROSENT Figur 15: Antall og andel virksomheter per kommune i Nordhordland (ekskl. off. sektor) per jan (N=960). Kilde: FinnLærebedrift og Brønnøysundregisteret 26 64

65 Figur 16 viser antallet offentlige virksomheter per kommune (ekskl. off. sektor). I hovedsak er de offentlige virksomhetene innen næringsområdene undervisning og helse og omsorg, men blant de offentlige virksomhetene finner vi blant annet barnehager, sykehjem, offentlig administrasjon, teknisk drift, kjøkkentjenester og regnskap. Antall offentlige virksomheter per kommune Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Gulen Solund Figur 16: Antall offentlige virksomheter per kommune per januar 2018 (N=259) Kilde: FinnLærebedrift og Brønnøysundregisteret Tabell 8 viser antall virksomheter etter størrelse per kommune, og Figur 16 viser antall virksomheter etter næring per kommune. Her ser vi at sammensetningen varierer, og vi går derfor noe nærmere inn på hver kommune. I denne gjennomgangen har vi også et blikk på befolkningsutvikling, nyetablering og andre faktorer som spiller inn på strukturen i kommunene, og vi og trekker ut det som er særegent for hver kommune. Tabell 8: Antall bedrifter etter størrelse fordelt på kommune Tabellen viser antall virksomheter etter størrelse (antall ansatte) for hver kommune i Nordhordland i januar Kilde: FinnLærebedrift, PROFF og Brønnøysundregisteret KOMMUNE < UOPPGITT TOTAL Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Gulen Solund Total

66 Modalen er kommunen med lavest folketall og nest færrest virksomheter. Det er kun registrert 11 offentlige og 15 andre virksomheter i kommunen, noe som utgjør ti prosent av totalen regionen. Modalen kommune har flest virksomheter innen byggenæringen og kommunalt eide virksomheter, og er opprinnelse for to større IT-bedrifter hvorav en har flyttet ut av kommunen. Den andre har hovedkontor og driftsavdeling i Modalen, og opererer dessuten fra en rekke lokaliteter rundt om i landet. Kommunen er en av to i regionen som har netto innpendling. Osterøy er den nest største kommunen i regionen i folketall og antall virksomheter. Her er det 28 offentlige og 177 andre virksomheter, 17 prosent av totalt antall virksomheter. Osterøy har åtte av de 12 virksomhetene i regionen med 250 eller flere ansatte, som en av tre kommuner i regionen som har virksomheter i denne størrelsesklassen. De tre største næringene i antall virksomheter er bygg, handel og industri. Osterøy skiller seg ut med en del småindustri i små bygder. Dette har sin opprinnelse i at disse virksomhetene ble etablert som attåtnæringer til gårdsdrift. Ellers har kommunen en større næringsklynge rundt Lonevåg og en annen rundt Valestrandsfossen. Disse omfatter et bredt spekter av næringer. Meland er den tredje største kommunen i folketall og antall virksomheter. Meland er også kommunen som ifølge prognosene i kapittel er forventet å få en 45 prosents økning i folketall fram til Det er 27 offentlige og 111 andre virksomheter i kommunen, og de fire største næringene i antall virksomheter er bygg, handel, helse og sosial, samt forretningsmessig tjenesteyting. Flatøy i Meland er del av vekstområdet rundt Knarvik og kommunen planlegger næringsutvikling der framover (Meland kommune, 2018). Meland vil fra 2020 bli del av nye Alver kommune. Radøy er den fjerde største kommunen i folketall og antall virksomheter. I følge prognosene i kapittel kan Radøy forvente stabilt folketall fram mot Kommunen har 37 offentlige og 90 andre virksomheter, noe som utgjør ti prosent av totalen i regionen. Kommunen har hatt nedgang i antall nyetableringer siden De tre største næringene i antall virksomheter er bygg, handel og industri, og næringslivet på Radøy er i stor grad samlet på Manger og i Bøvågen. Radøy vil fra 2020 bli del av nye Alver kommune. Lindås er kommunen med flest innbyggere og flest virksomheter, og er i en vekstsituasjon. Det er 68 offentlige og 397 andre virksomheter i kommunen, noe som utgjør omtrent en tredjedel av totalen i regionen. 34 prosent av virksomhetene er små (3-9 ansatte), og kommunen har tre virksomheter med 250 ansatte eller mer. De tre største næringene i antall virksomheter er handel mm., bygg og forretningsmessig tjenesteyting (se Figur 17). Næringslivet er spredt, men med en større klynge rundt Knarvik, samt at deler av Mongstad industriområde ligger i Lindås. Lindås vil fra 2020 bli del av nye Alver kommune

67 Austrheim ligger midt på treet i folketall og antall virksomheter. Kommunen er forventet en svak økning i folketall mot Det er 18 offentlige og 66 andre virksomheter i kommunen (syv prosent av total) og Austrheim er en av tre kommuner som har hatt en liten oppsving i antall nyetableringer siden De fire største næringene i antall virksomheter er handel og transport, samt bygg og forretningsmessig tjenesteyting. Austrheim er dermed den eneste kommunen hvor transport er en av de største næringene, dette omfatter både transport på vei og sjø. Deler av Mongstad industriområde ligger i Austrheim. Fedje er den nest minste kommunen i folketall, og den med færrest virksomheter. Kommunen har ti offentlige og 14 andre virksomheter, totalt to prosent av regionens total. Befolkningsframskrivingene viser en forventet befolkningsnedgang på over 20 prosent fram mot De to største næringene i antall virksomheter er bygg og handel, etterfulgt av transport og forretningsmessig tjenesteyting. All næring er samlet på tettstedet på Fedje. Masfjorden er den fjerde minste kommunen i folketall og den tredje minste i antall virksomheter. Det er 19 offentlige og 30 andre virksomheter i kommunen, omtrent fire prosent av totalen. Framskrivinger antyder at Masfjorden vil ha stabilt folketall fram mot 2040, men etablering av nye virksomheter har hatt en nedgang på to tredjedeler siden Kun fire næringer er representert blant virksomhetene i kommunen (sett bort fra offentlig sektor), og en overvekt av disse er innen handel. Gulen ligger også midt på treet i folketall og antall virksomheter. Det er 28 offentlige og 87 øvrige virksomheter (ni prosent av total) i kommunen. De største næringene i antall virksomheter er bygg og handel, etterfulgt av primærnæringer og forretningsmessig tjenesteyting. Gulen er dermed en av to kommuner hvor primærnæringer er representert med en så høy andel virksomheter. Virksomheter er i stor grad samlet i Eivindvik og i Sløvåg-området over fjorden fra Mongstad industriområde. Kommunen er en av to i regionen som har netto innpendling. Solund er den tredje minste kommunen i folketall, og den fjerde minste i antall virksomheter. Kommunens virksomheter utgjør fem prosent av total i regionen. Kommunen har kun fire virksomheter med over 19 ansatte, og er den eneste kommunen med flest virksomheter innen primærnæringer. De nest største næringene er industri og handel. Solund er forventet å ha nedgang i folketall fram mot 2040, men er en av tre kommuner som har hatt oppgang i antall nyetableringer siden Alt i alt viser næringsanalysen et nokså stort spenn i struktur og skala når de ulike kommunene sammenlignes. Meland, Lindås, Osterøy, Austrheim og Gulen har den mest diversifiserte næringsstrukturen, og en større samling av virksomheter, mens spekteret av næringer og antallet virksomheter er langt smalere for de øvrige

68 Virksomheter per kommune, etter næring Primær Modalen Osterøy Meland Radøy Industri Bygg mm Transport mm Forr/tekn.tj. Handel mm. Off.adm. Helse.sos Utdanning Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Gulen Solund Masfjord Austrhei Solund Gulen Fedje Lindås Radøy Meland Osterøy en m Primær Modalen Industri Bygg mm Transport mm Forr/tekn.tj Handel mm Off.adm. 2 1 Helse.sos Utdanning Pers.tj Uoppgitt 2 1 Figur 17: Antall virksomheter per kommune inndelt etter næring (ekskl. off. sektor) per jan Kilde: FinnLærebedrift og Brønnøysundregisteret

69 2.3. Yrkesstrukturen i Nordhordland Som ledd i den strukturelle analysen av arbeidsmarkedet i Nordhordland har vi tatt for oss tallene med ulike yrkeskategorier. I den sammenheng har vi rangert de 20 viktigste yrkene hos de arbeidsplassene som finnes i regionen, samt kartlagt yrkenes aldersstruktur. Tallene som er gjengitt i Tabell 9 viser at pleie- og omsorgsarbeidere, sammen med undervisningsyrkene, prosessog maskinoperatører utgjør de tre desidert største yrkeskategoriene. I sum utgjør disse tre yrkeskategoriene hele 38 prosent av arbeidsstokken i virksomheten i regionen. Tabellen inneholder for øvrig næringskodene som viser grunnlaget for å klassifisere yrkene etter ledelse/utdanningsnivå (på 1-siffernivå; 1=ledere, 2 akademiske yrker og 3 høyskoleutdanningsyrker ref. kapittel 1.). Analysen viser da at yrkeskategoriene utenom disse sistnevnte og som vanligvis baseres på kortere utdanninger (fagskolenivå eller videregående skolenivå) utgjør hele ¾ av de yrkesaktive. Det er med andre ord en nokså god korrespondanse mellom den bosatte befolkningens utdanningsnivå (se kapittel 2.2), og kvalifikasjonskravene til de jobbene som finnes her. Et annet viktig forhold som kan leses ut av Tabell 9 er yrkenes aldersstruktur, noe som indikerer framtidas bestilling til utdanning i årene som kommer. Her har vi valgt å måle andelen 50 +, for dermed å identifisere de yrkeskategoriene som står overfor et betydelig generasjonsskifte ikke altfor langt fram i tid. Utenom lederkategoriene (kode 11 og 13) som nokså forventet har en del arbeidstakere med lang fartstid, er det også administrative yrker som har høyest andel eldre. Det gjelder henholdsvis yrkeskategoriene kode 41 kontormedarbeidere, kode 33 Øk-adm. salgsmedarbeidere, og kode 43 Økonomi- og logistikkmedarbeidere som alle har vel 40 prosent av sine arbeidstakere i dette øvre alderssegmentet. Innenfor disse yrkene vil det dermed etter all sannsynlighet bli en del ledige jobber i årene som kommer. Vi vil imidlertid også kunne oppleve at noe innslag av automatisering slår inn (jf. kapittel 9). Analysen så langt har tatt for seg hvordan vi kan observere generasjonsskifte basert på statistiske data. En bør imidlertid være oppmerksom på at tallene tilslører betydelige individuelle variasjoner innen en og samme yrkesgruppe, eller virksomhet. En rekke virksomheter i intervjumaterialet har vært opptatt av å ta opp dette. Blant annet skyldes betydelige generasjonsskifter at det var svært omfattende rekrutteringer fra rundt 2000-tallet når aktiviteten innen oljevirksomheten var på topp, og at det er disse generasjonene av rekrutteringer som nå begynner å nærme seg pensjonsalder. Intervjudataene tyder på at helse- og omsorgsektoren også vil ha en hel del arbeidstakere som vil gå ut i pensjon de nærmeste årene. Dette kommer imidlertid ikke spesielt godt fram i de statistiske tallene fordi tallene for denne gruppen gjemmes av mange unge lærlinger og andre nytilsatte (red. merk: regionale tall med små utvalg tillater imidlertid tilgang på detaljert informasjon om alderssammensetninger i SSB-dataene). Sektoren er dessuten preget av høy grad av turnover, og det sammen med mer pleietilbud for stadig flere eldre og pleietrengende, innebærer et omfattende rekrutteringsbehov i årene framover

70 Tabell 9: De 20 største yrkene (2-sifret yrkestittel) basert på sysselsetting etter arbeidssted i Nordhordland, 4 kv. 2017, og andelen aldersgruppen 50+ innen disse yrkene. Se vedlegg A (Yrker) for tekniske merknader til tallene, samt informasjon om yrkesklassifiseringen STYRK-08. Kilde: SSB-registerdata, spesialkjøring for Kompetanseprosjektet Nordhordland-Rusten et al 2019 YRKESKODE OG TITTEL ANTALL ANDEL Pleie og omsorgsarbeidere ,0 23 Undervisningsyrker ,0 81 Prosess- og maskinoperatører ,2 52 Salgsyrker ,8 31 Ingeniører mv ,3 83 Transportarbeidere ,8 22 Medisinske yrker ,6 72 Metall- og maskinarbeidere ,0 71 Byggearbeidere ,3 13 Ledere vareproduksjon og tj ,3 21 Sivilingeniører og realister ,2 33 Øk-adm,salgs-medarbeidere ,8 91 Renholdere mv ,1 51 Yrker innen personlig tj ,3 41 Kontormedarbeidere ,7 93 Hjelpearbeidere industri, bygg anlegg og transport ,9 43 Økonomi- og logistikkmedarbeidere ,6 24 Rådgivere innen øk,adm.salg ,2 74 Elektrikere, elektronikere ,7 11 Toppledere og politikere i offentlig forvaltning I alt

71 Yrkesstruktur og konjunkturer Tallene så langt i yrkesstrukturanalysen har omfattet status for året Med en region som Nordhordland har vi også vært opptatt av å finne ut hvordan konjunkturer og reformer har påvirket arbeidsmarkedet. Som innledning til denne delen av analysen har vi en viktig metodisk merknad som leseren bør være kjent med. SSBs yrkesstatistikk hadde en omfattende omlegging av sine inndelinger i 2015, og dermed blir det vanskelig å sammenligne situasjonen før det året. Analysen har derfor basert seg på en spesialkjøring for hvert av årene i perioden (4kv.). Perioden dekker dermed nokså godt hendelser som nedgangen i petroleumssektoren og til dels turbulente tider innen bygg og anlegg. Vi bør også nevne helse- og pleiesektoren i kommunene som i perioden opplever oppgaver overføres til dem. Analysen er framstilt som indekser i Figur 18, Figur 19 og Figur 20, mens tallgrunnlaget for dette er gjengitt i tabellene vedlegg 2.2. I Figur 18 har vi samlet yrker som med unntak av deler av topplederkategorien for det meste er knyttet til offentlig sektor. Det er også nettopp denne kategorien som viser en markant nedadgående trend i forhold til utgangsnivået i For utdanningsyrkene er situasjonen i perioden derimot nokså stabil, mens pleie- og omsorg sammen med medisinske yrker viser mest markant vekst. Pleie og omsorgssektoren er som det framgår av tallene i Tabell 9 den største av yrkesgruppene i dette bildet. 120 Indeks offentlig dominerte yrker Pleie og omsorgsarbeidere 23 Undervisningsyrker Medisinske yrker Toppledere og politikere i offentlig forvaltning Figur 18: Sysselsettingsutvikling innen utvalgte offentlig dominerte yrker i Nordhordland Kilde: SSB-registerdata, spesialkjøring for Kompetanseprosjektet Nordhordland- Rusten et al

72 Indeks industri og tekniske tjenester 81 Prosess- og maskinoperatører 31 Ingeniører mv Metall- og maskinarbeidere 71 Byggearbeidere 13 Ledere vareproduksjon og tj. 21 Sivilingeniører og realister Hjelpearbeidere industri, bygg anlegg og transport 74 Elektrikere, elektronikere Figur 19: Sysselsettingsutvikling innen utvalgte yrker innen industri og tekniske tjenester i Nordhordland Kilde: SSB-registerdata, spesialkjøring for Kompetanseprosjektet Nordhordland-Rusten et al Indeks tjenesteyting Salgsyrker 83 Transportarbeidere 33 Øk-adm,salgsmedarbeidere 91 Renholdere mv Yrker innen personlig tj. 43 Økonomi- og logistikkmedarbeidere 24 Rådgivere innen øk,adm.salg 41 Kontormedarbeidere Figur 20: Sysselsettingsutvikling innen utvalgte yrker innen tjenesteyting i Nordhordland Kilde: SSB-registerdata, spesialkjøring for Kompetanseprosjektet Nordhordland- Rusten et al

73 Indeks tre hovedgrupper Offentlig dominerte yrker Industri og tekniske tjenester Tjenesteyting Figur 21: Sysselsettingsutvikling for tre hovedgrupper av yrker (offentlig, industri/teknisk tjeneste, tjeneste) i Nordhordland Kilde: SSB-registerdata, spesialkjøring for Kompetanseprosjektet Nordhordland-Rusten et al 2019 Spekteret hva angår utviklingsforløp er mer varierende innen utvalget av yrker i kategorien industri og tekniske tjenester enn hva utviklingen for yrker i Figur 18 er. Kurven for prosess- og maskinoperatører viser en berg og dalbaneeffekt med en markant vekst etter Dette er dessuten den største av yrkesgruppen i dette knippet av yrker. Noe tilsvarende utviklingsbane ser vi innenfor kategorien sivilingeniører og realister men på et litt lavere nivå enn hva som gjaldt for prosess og maskinoperatørene. Av de som har hatt nedgang i forhold til nivået i 2015, var nedgangen mest markant for elektrikere og elektronikere, men også disse synes mot slutten av perioden å være på vei opp. Når det så gjelder kategoriene av tjenester og administrative yrker framstilt i Figur 20, er det rådgiverne og transportyrkene som kan vise til gjennomgående framgang, mens øk-adm, salgsmedarbeider samt økonomi og logistikkmedarbeidere, og dessuten salgsyrkene som viser klar nedgang. Den siste av disse er dessuten den største av yrkeskategoriene i dette knippet. I Figur 21 har vi så til slutt kjørt offentlig sektor, industrien og tjenesteyting (dvs. tilsvarende fordelingen på de tre foregående figurene samlet). Da ser vi hvordan den offentlige sektoren viser en svakt stigende tendens for perioden Industriyrkene derimot får seg en knekk, men er så på vei opp igjen. For tjenesteyrkene viser utviklingen fortsatt en svakt nedadgående trend. I den sistnevnte gruppen kan det kanskje se ut som at en svakere markedsutvikling skjer samtidig som en del arbeidsoppgaver rasjonaliseres vekk. Til sist i dette avsnittet om yrkesstruktur har vi valgt å gi en mer detaljert faktapresentasjon av noen yrkeskategorier som alle er representert som utdanninger på de tre videregående skolene i regionen. Disse er henholdsvis byggfag, elektrofag, og helse- og oppvekstfag. De sistnevnte er inndelt i kategoriene helsefagarbeidere, og barne- og ungdomsarbeidere

74 36 74

75 3. LÆREBEDRIFTER I NORDHORDLAND Kapitlet omfatter en analyse av lærebedriftene i Nordhordland basert på uttrekk av fra databasen over registrerte lærebedrifter (FinnLærebedrift status per oktober 2018). Analysen tar utgangspunkt i en klassifisering av aktive lærebedrifter (som har lærling), godkjente lærebedrifter som ikke har lærling (og som vi har kalt «sovende»), og virksomheter som ikke er godkjente lærebedrifter. Dataene omfatter alle virksomheter i regionen med 3 eller flere ansatte, som er minstekravet for å bli godkjent som lærebedrift. (for 2 virksomheter er antallet ansatte uoppgitt) Mer detaljerte analyser omfatter næring, størrelse og lokalisering hos virksomhetene. Vi har også detaljer om hvilke lærefag som inngår og antallet kontrakter knyttet til disse. Drøftingen om deltagelsesstrategier og årsaker til ikke-deltagelse som er med på å forklare aktivitetsnivået som framkommer i analysen, baseres også på kunnskap vi har fått gjennom intervjuundersøkelsen

76 Vi starter analysen med gi en oversikt over de 960 virksomhetene som inngår i registeret fra Nordhordland og som fordeler seg på henholdsvis de er godkjente lærebedrifter, de som er uten godkjenning, men som oppfyller størrelseskravet, og restkategorien som ikke oppfyller størrelseskravet (Figur 22) 12. Det teoretiske potensialet for å rekruttere antall befinner seg dermed blant de 494. Blant de 288 godkjente finnes det både aktive og sovende, med tanke på om virksomheten er involvert i opplæring av lærlinger. Figur 22 viser godkjente og ikke godkjente lærebedrifter i Nordhordland. Det er 288 bedrifter som er godkjente. Av disse er det 122 aktive lærebedrifter (godkjente og har lærling), 166 sovende (godkjente, men har ikke lærling) (se Tabell 10). Av de som ikke er godkjent som lærebedrift er det 494 som oppfyller kravet om minst 3 ansatte i bedriften, og 178 som ikke gjør det. Godkjenningsstatus Godkjent Uten godkjenning Oppfyller ikke kravene Figur 22: Antall godkjente og ikke godkjente lærebedrifter (ekskl. off. sektor) per okt (N=960) «Oppfyller ikke kravene» er virksomheter med færre enn 3 ansatte. Kilde: FinnLærebedrift. VIKTIG I analysen i dette kapittelet er ikke godkjent kun de som ut fra størrelse oppfyller kravene til å bli lærebedrift, og dermed kan søke godkjenning. Virksomheter som ikke oppfyller kravene i Figur 22 er ikke med i de videre analysene. Utvalget videre er derfor 782 virksomheter. 12 Offentlig sektor (og som i de aller fleste tilfeller i regionen dreier seg om kommunale virksomheter) er ufullstendig registrert i databasen FinnLærebedrift hva angår enhetsnivå, Disse er derfor utelatt fra i analysene i dette kapitlet. Informasjon innhentet fra kommunene omfatter antall læringer både i form av beholdningstall og fordeling på lærefag. Dette er samlet i den delen av analysen som handler om lærekontrakter i kapittel

77 Tabell 10: Antall og andel aktive, sovende og ikke godkjente lærebedrifter av totalt antall virksomheter med 3 eller flere ansatte i Nordhordland (ekskl. off. sektor) per okt (N=782) Kilde: FinnLærebedrift. STATUS ANTALL PROSENT Aktiv ,60 Sovende ,23 Total godkjente 288 Ikke godkjente ,17 Total , Lærebedrifter og næringer Bygg- og anlegg, industri og transport er de tre næringene som kan vise til best utnyttelsesgrad (andel aktive av alle som har godkjenning), mens andelen for ulike kategorier av handel og tjenester kommer lengre ned på listen. Målt i absolutte tall er også bygg- og anlegg og industri gjengangerne. Handel, derimot, er den tredje største lærebedriftsnæringen men har samtidig langt mer å gå på når det gjelder å få utnyttet denne muligheten bedre. Det at virksomhetene er små, og gjerne relaterer inntaket til når et rekrutteringsbehov melder seg, er en del av forklaringen på den lave utnyttelsen. Kategorien «helse og sosial» inneholder kun privateide helsevirksomheter, barnehager og lignende. På samme måte inkluderer «utdanning» kun private utdanningsinstitusjoner. Aktive, sovende og ikke godkjente lærebedrifter etter næring Antall virksomheter Primær Industri Bygg mm. Transp. mm. Forr.tj. Handel mm. Helse. sos. Utdann. Pers.tj. Uoppg. AKTIVE SOVENDE IKKE GODKJENT Figur 23: Antall aktive, sovende og ikke godkjente lærebedrifter etter næring (ekskl. off. sektor) per okt (N=782) Kilde: FinnLærebedrift, PROFF og Brønnøysundregisteret

78 Tabell 11: Prosentandel aktive lærebedrifter av totalt antall virksomheter (ekskl. off. sektor) etter næring (status per okt. 2018) (N=782) Helse og sosial omfatter her kun privateide virksomheter. Kilde: FinnLærebedrift, PROFF og Brønnøysundregisteret. NÆRING AKTIVE PROSENT AKTIVE TOTAL Primær Industri Bygg mm Transport mm Forr.tj Handel mm Helse.sos Utdanning Pers.tj Uoppgitt 0 2 Total Tabell 12: Utnyttelsesgrad blant godkjente lærebedrifter etter næring (ekskl. off. sektor) per okt (N = 288) Helse og sosial omfatter her kun privateide virksomheter. Kilde: FinnLærebedrift, PROFF og Brønnøysundregisteret. NÆRING AKTIVE PROSENT AKTIVE TOTALT ANTALL AV GODKJENTE GODKJENTE Bygg mm Industri Transport mm Forr.tj Handel mm Pers.tj Primær Helse.sos Utdanning Uoppgitt Total Lærebedrifter og størrelser Antallet aktive lærebedrifter er relativt likt for de de minste størrelseskategoriene for virksomheter. Figur 23 viser imidlertid at det er flest potensielle lærebedrifter i størrelseskategoriene 3-9 og ansatte. Her er det stor andel ikke godkjente virksomheter, som dermed utgjør et potensiale for framtidig rekruttering. Flerlokaliseringsforetak har flere enheter/virksomheter registrert her

79 Antall aktive, sovende og ikke godkjente lærebedrifter etter størrelse (antall ansatte) 300 Antall bedrifter < Uoppgitt AKTIVE SOVENDE IKKE GODKJENT TOTAL Figur 24: Aktive, sovende og ikke godkjente lærebedrifter etter størrelse (antall ansatte) (ekskl. off. sektor) per okt (N=782) Kilde: FinnLærebedrift, PROFF og Brønnøysundregisteret Lærebedrifter og lokalisering Elleve prosent av alle bedrifter i Nordhordland har lærling per oktober Om derimot alle virksomheter som har godkjenning, hadde benyttet denne muligheten, ville andelen vært 45 prosent. Senere i dette kapitlet vil vi komme in på motivasjoner og strategier som gir en viktig forklaring på hvorfor aktivitetsnivået er ulikt. Vi har også sett på oppfyllingsgrad på kommunenivå for de seks største kommunene (målt i antall virksomheter), og finner da at Meland rangerer høyest, tett etterfulgt av Austrheim mens Gulen og Radøy scorer lavest i forhold til det som hadde vært teoretisk mulig. Med tanke på mobilisering til innsats hos godkjente lærebedrifter viser Lindås, Osterøy, Radøy og Gulen. Tabell 13 viser at det er flest potensielle bedrifter i Lindås, Osterøy, Radøy og Gulen. Tabell 13: Antall aktive, sovende og ikke godkjente lærebedrifter per kommune (ekskl. off. sektor) per okt (N=782) Kilde: FinnLærebedrift KOMMUNE AKTIV SOVENDE IKKE GODKJENT TOTAL Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Gulen Solund Total

80 Lærebedriftstatus i Nordhordland (status per okt. 2018) Figur 25: Lærebedriftstatus i Nordhordland (status per okt. 2018) Kommunesentre og enkelte større tettsteder er markert ved navn. Lokalisering av andre tettsteder er markert i Figur 26. Originaltabell i vedlegg E. Kilde: Kartverket, FinnLærebedrift, Brønnøysundregisteret og Kompetanseprosjektet for Nordhordland

81 Tettsteder og bygder i Nordhordland Figur 26: Tettsteder i Nordhordland Kartet viser tettsteder og bygder hvor det finnes virksomheter. Tettsteder uten registrerte virksomheter er ikke markert. Kilde: Kartverket, Brønnøysundregisteret og Kompetanseprosjektet for Nordhordland

82 Tabell 14: Utnyttelsesgrad av godkjente lærebedrifter per kommune (ekskl. off. sektor) per okt (N=288) Utnyttelsesgrad av godkjente lærebedrifter per kommune (status per okt. 2018). Tabellen er basert på Tabell 13 og viser prosentandel aktive virksomheter av totalt antall godkjente (aktive og sovende) lærebedrifter i hver kommune. Kilde: FinnLærebedrift og Brønnøysundregisteret. KOMMUNE AKTIV SOVENDE TOTAL PROSENT Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Gulen Solund Total Figur 27: Utnyttelsesgrad av godkjente lærebedrifter per kommune (ekskl. off. sektor) per okt Kilde: Kartverket, FinnLærebedrift og Kompetanseprosjektet for Nordhordland

83 Ser vi nærmere på aktivitetsnivået blant populasjonen av virksomheter som finnes i den enkelte kommune, kan dette måles i absolutte tall. Vi finner da at de kommunene som har videregående skole, sammen med Meland er de fire kommunene som har det høyeste antallet lærebedrifter. De høyeste prosentandelene finner vi imidlertid i Austrheim, Meland og Osterøy. Ser vi tilbake til Tabell 13, finner vi at Austrheim og Meland har relativt sett høyest aktivitetsnivå, For Austrheim og Meland er nok nærheten til de videregående skolene en del av forklaringene, men også strukturelle forklaringer som blant annet at disse kommunene har mange bedrifter tangerer med det fagutdanningstilbudet som de videregående skolene har. Lindås som lokaliteten til Knarvik vgs. har en noe lavere andel enn disse to. Strukturelt har nok dette blant annet sammenheng med at Lindås har relativt sett høyere andeler av små virksomheter innen handel og tjenesteyting som gjennomgående er mindre aktive som lærebedrifter enn industri, bygg og anlegg enn Austrheim og Meland. Fedje og Modalen har lavest andel. Med små bedriftspopulasjoner, vil utslagene rent tilfeldig kunne bli nokså store. For de to førstnevnte vil nok små tall nokså tilfeldig gjøre store utslag. For Radøy derimot synes å være litt mer sammensatte årsaker. For de to førstnevnte vil nok små tall nokså tilfeldig gjøre store utslag. For Radøy derimot synes å være litt mer sammensatte årsaker. Det kan blant annet antas at det at kommunen ikke er med som en del av Opplæringskontoret i Nordhordland har noe å si Aktivitetsnivå sammenlignet med nasjonalt og Hordaland Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 73 prosent av alle bedrifter i Norge som er godkjent har lærlinger i 2017, mens tilsvarende andel blant godkjente lærebedrifter i Hordaland er hele 80 prosent (Utdanningsdirektoratet, 2018). Utnyttelsesgraden for tilsvarende godkjente virksomheter i Nordhordland er langt lavere ifølge våre analyser. Våre analyser basert på tall fra 2018 viser at bare 42 prosent av virksomhetene som er godkjent for å ha lærlinger, har dette. I datagrunnlaget til Utdanningsdirektoratet er imidlertid registreringen av offentlig sektor litt uklar. Det er ikke dokumentert hvordan de har registrert godkjente lærebedrifter og lærlinger på virksomhetsnivå innen offentlig sektor (se vedlegg A (Lærebedrifter)). I FinnLærebedrift-registeret (som er basert på Utdanningsdirektoratets kilde, VIGO) er alle lærlinger registrert på kommunens sentraladministrasjon, og alle kommunale virksomheter er registrert som underlagt en godkjent lærebedrift men ikke selvstendig godkjent eller med lærling. Det er derfor ikke mulig å etterprøve Utdanningsdirektoratets analyse med dette tallmaterialet, og vi har av den grunn valgt å holde offentlig sektor ute fra kjøringene på lærebedrifter. Det er flere årsaker til at aktivitetsnivået i Nordhordland er lavere. Regionen har en høy andel små virksomheter som dermed av kapasitetsårsaker ofte ikke har anledning/eller finner det relevant å delta. Dessuten slår nok dårligere tider for oljeindustrien hardere inn her enn i f.eks. Bergen, og midtre og indre deler av fylket. For de store foretakene i Nordhordland viser denne delen av 45 83

84 analysen og intervjudataene, at det gjerne ikke dreier seg om skifte i status fra deltagelse til ikke deltagelse når en dårligere markedssituasjon slår inn på bunnlinjen. I stedet har en del av de større virksomhetene lagt opp til en lavere inntakstakt i tråd med at dette tross alt dreier seg om langsiktige investeringer hvor avkastningen ligger en del år fram i tid. For de mindre virksomhetene er det mer av og på når det gjelder engasjementet i dårligere tider. Relatert til dette er selvsagt også at søkertrykket reduseres og kanskje til og med helt uteblir hvis framtidsutsiktene framstår som usikre. Alt i alt vil derfor det generelle nivået på andel aktive lærebedrifter gjerne være en del lavere i Nordhordland, og svinge mer i takt med konjunkturene. Dette slår allikevel ikke dramatisk ut for Hordalandstallene totalt sett, da Nordhordlandsandel (utenom offentlig sektor) bare utgjør rundt 5 prosent av alle virksomheter i fylket. En bør i det hele tatt være litt varsom med å bruke den nasjonale eller fylkesscore som måltall for regioner på lavere geografisk nivå. For Nordhordland er det jo med den spesielle rolle som TAFnode for utdanningen også utover egen region (se kapittel 6.1), også lærebedrifter utenfor kommunen involvert. Enkelte lærlinger hjemmehørende i Nordhordland (ordinære og TAF) reiser til arbeidsplasser f.eks. rett over broen fra der de bor, som fra Knarvik til Hordvik (Bergen), eller fra Osterøy til Arna (Bergen). Endelig bør lærlingeplassene sees litt i sammenheng med utsiktene til jobb. Hvis det f.eks. er slik at en virksomhet jevnlig rekrutterer lærlinger men på grunn av stabil eksisterende bemanning så å si aldri kan tilby nye jobber, blir det kanskje ikke så motiverende å ta opplæringen der. Regionale forskjeller i turnover kan følgelig påvirke rekrutteringsmotivet. Det er derfor viktig å se rekrutteringen av lærebedrifter litt i forhold til søketrykket

85 3.5. Hva forklarer virksomheters motivasjon og muligheter for å ha lærlinger Resultatene fra intervjuundersøkelsen gir et nokså sammensatt bilde når det gjelder forklaringer på hvorfor deltar i opplæring av lærlinger eller ikke. Ofte vil forklaringen på aktivitetsnivå være sammensatt. Nedenfor finnes en oversikt over ulike faktorer som forekommer i materialet. ÅRSAKER SOM FORKLARER DELTAGELSE: Overordnede deltagelsesmotiver Inngår i virksomhetenes rekrutteringsstrategi Samfunnsoppdrag Lokalsamfunnsbidrag Normer/forskrifter Tilleggseffekter Gir muligheter til å påvirke fagets innhold Gir verdiskaping ÅRSAKER SOM FORKLARER HVORFOR VIRKSOMHETEN IKKE DELTAR: Eksterne forhold Svak kobling til lokal/regionalt arbeidsmarked Fagområdet dekkes ikke av utdanninger lokalt Det finnes ikke lærekandidater lokalt Et snevert geografisk mandat for rekruttering av lærlinger Interne forhold Deltagelse i opplæring er ikke prioritert Har ingen erfaring med opplæring Mangler intern kapasitet fordi en er i en oppbygging/ekspansjonsfase Mangler kapasitet fordi virksomheten er i en stagnasjonsfase På et overordnet nasjonalt politisk nivå er deltagelse i opplæring knyttet til de normer og praksiser som partene i arbeidslivet har blitt enige om gjennom det såkalte trepartssamarbeidet. Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) som ble signert av partene i 2012, inneholdt en forpliktelse til forankring av fagopplæringen til alle relevante bransjer og sektorer, nasjonalt og lokalt. Ordningen ble videreført gjennom Samfunnskontrakt ( ) og skulle sikre alle elever som ønsket det en læreplass. Det er etablert en nasjonal ressursgruppe som møtes årlig for å diskutere status og initiere aktiviteter. I tilknytning til dette arbeidet kom blant annet initiativer som hospitering (jf. kapittel 5) og vekslingsmodellen (jf. kapittel 4), og flere andre prosjekter initieres lokalt. En lærebedrift skal gi opplæring i Vg3-læreplanen for faget. Ordningen forvaltes av Fagopplæringen i fylket, mens Opplæringskontor eller bransjekontor står for det praktiske opplegget med å bistå bedriftene underveis. Gjennomgående er engasjementet som lærebedrift å anse som en investering i langsiktig rekruttering til egen virksomhet. Gjennom opplæringen får en dessuten muligheter til å påvirke innholdet i faget, og sørge for at lærlingen tilegner seg ferdigheter og oppgaver som 47 85

86 utdanningssystemet ikke har nok utstyr eller tilstrekkelig kompetanse til å ivareta selv. Typisk vil dette skje på felt som krever betydelige utstyrsinvesteringer og oppdatert ekspertise på et svært avansert nivå. Også erkjennelsen om at lærlinger faktisk kan bidra positivt i verdiskapingen er et moment som teller for at virksomheter skal delta i opplæring. Nye, unge arbeidstakere kan dessuten bringe inn ny kompetanse og en sosial kultur som er positivt for arbeidsmiljøet, og som gir en fornyet forståelse av samfunnet utenfor virksomheten. Blant annet er det flere som nevner hvordan den unge generasjonen er overlegne i sin beherskelse av digital teknologi. Som ledd i en felles samfunnsdugnad vil deltagelse innebære å bidra til kompetanse, arbeidskvalitet og kapasitet som gagner samfunnet på en rekke samfunnsområder. Det handler om muligheter for verdiskaping, arbeidsplasser, og det å ha tilgang til fagutdannet personell som sikrer velferdstjenester av høy kvalitet. I noen store foretak, både de med offentlige eierandeler, men også noen kommersielle, vil deltagelse i opplæring være å betrakte som et forventet samfunnsoppdrag. Det kan også være et ledd i virksomhetens merkevarebygging og renommé inn mot marked og arbeidskraft, samt en gjenytelse til samfunnet mer generelt. Noen av de store foretakene har det som et konserndedikert oppdrag å ha opplærling av lærlinger. I intervjumaterialet finner vi både eksempler hvor opplæringen involverer mer eller mindre alle enheter i selskapet, mens i andre er rekrutteringen og deler av opplæringen lagt til et eget område (et slags Centre of Excellence på opplæring). På den måten får virksomheten anledning til å bygge opp en egen stab og rutiner til å ivareta disse oppgavene på vegne av konsernet, og lærlingene blir etter en introduksjonsfase utplassert på ulike operative anlegg. Blant annet ser vi denne type organisering praktisert hos BKK, Havforskningen og Equinor. Lærlingerekruttering skjer ellers vanligvis lokalt, hvor kombinasjonen av geografisk og sosial nærhet gjør det lettere for bedrift og elev å vite om hverandre. Virksomheten har med dette hatt muligheten til å sjekke ut på forhånd om eleven har den rette innstillingen og de sosiale kvalifikasjoner som skal til. Rent praktisk handler det om at elevene ikke bør ha for lang reisevei. Virksomheter som rekrutterer regionalt og nasjonalt har gjerne hybelhus for lærlingene for å sikre dem bosted. Flere virksomheter framhever at med en lærling med lokal tilhørighet, øker sjansen for avkastning i form av framtidig rekruttering. En av opplæringsaktørene sa det slik: «Det med geografien er veldig viktig. De som tar utdanning i Bergen kommer nemlig sjelden tilbake.» Det handler også om tilgang. Særlig blant en del av de mindre virksomhetene er det de som rapporter at de bare oppretter en læreplass når de vet om en potensiell kandidat, men at de ellers ikke finner det hensiktsmessig å bruke tid på å utlyse ledige læreplasser. Det kan neves at det finnes et par eksempler på styrevedtak hvor lærlingeengasjement bare skal skje hvis en kan få lokale kandidater. Begrunnelsen for kriteriet er at opplæringsinvesteringen på den måten skal gi større sjanse for uttelling for dem. I forlengelsen av forventninger om at virksomheter skal delta, kan vi også regne med et visst innslag av sosial kontroll. Det innebærer at det blir lagt merke til om virksomheten skiller seg ut ved velge ikke å delta i «utdanningsdugnaden»

87 Noen «sovende» lærevirksomheter har uttalt at de ikke har hatt lærlinger eller elever på utplassering i år fordi de ikke har blitt kontaktet av skolen om å ta inn noen. «Men vi har ikke vært aktive selv heller,» føyer en virksomhet til. Det viser kanskje at det viktigste for å få opp andelen lærlinger og utplasseringselever, er at skolene har gode rutiner for å kontakte virksomheter jevnlig. I områder med få ungdommer, som f.eks. Fedje, Modalen og Solund, kan sovende virksomheter ha å gjøre med at det ikke var noen av kommunens egne ungdommer som ville bli lærlinger det året, og det er liten grad av tilflytting av lærlinger til disse kommunene. Flere virksomheter peker på at enkeltpersoner innen skole, opplæringskontor og «lærlingesystemet» som de kjenner og har tillit til er viktige faktorer for at de ble motivert til å ta inn lærlinger. Flere virksomheter peker dessuten på viktigheten av at et godt samarbeid med lærere øker sjansen for at læreren anbefaler virksomheten som læreplass for egnede elever. Både for skoleleie elever i ungdomsskolen og videregående skole kan det være viktig å få praksis innen et yrke de er motiverte for, i stedet for å gå videre på videregående skole (se kapittel 4). Som ledd i den nasjonale satsingen på å få flere lærlinger er det opprettet en egen merkeordning som kan brukes av alle virksomheter som har minst en lærekandidat. Dette kan markedsføres gjennom klistremerker på inngangen, bilen, sosiale media, hjemmesider og lignende. Forventninger om å delta finner vi blant annet i kommunal sektor, hvor Kommunenes sentralforbund anbefaler sine medlemmer å ha 2 lærlinger per 1000 innbyggere i kommunen. Oversikten nedenfor (Tabell 15) viser de offentlige læreplassene relatert til normen for kommunene i Nordhordland. Selv om også kommunene bruker lærlingeordningen som en rekrutteringskanal, er ikke det å delta like tett knyttet opp mot konkrete bemanningsbehov som det kan være i privat sektor. Ofte er det samfunnsoppdraget og kommuneøkonomien som er styrende. Hvor mange lærlinger kommunen ønsker seg, og tar seg råd til å lønne, blir bestemt sentralt i kommunen. De enhetene som til slutt tar imot lærlingene (i dette prosjektet sykehjem, hjemmetjeneste og barnehager), utgjør rene opplæringssteder som ikke direkte lønner lærlingene, men får verdiskapningen (forstått som arbeid) lærlingene bidrar med gratis. Tabell 15: KS-normen og antall lærlinger per kommune Tabellen viser hvor mange lærlinger kommunene forventes å ha i henhold til KS-normen, samt vor mange de ifølge våre informanter - reelt sett hadde per okt I tillegg til disse lærlingene, har kommunene praksiskandidater som er i løp for å ta fagbrev. Det er 3 kommuner med færre enn 1000 innbyggere, og der har vi satt normen til 1 lærling. Kilde: KS-normen og intervjumateriale. KOMMUNE NORMTALL LÆRLINGER Lindås Osterøy 14 7 Meland Radøy 8 7 Austrheim 4 8 Gulen 4 4 Masfjorden 2 5 Modalen 1 2 Fedje 1 1 Solund

88 Lærlingene blir med dette et ressursmessig supplement til ordinær bemanning. Det synes å være enighet om at det å ha lærlinger bidrar til økt kvalitet i tjenesten, dels gjennom at de representerer «flere hender» (de går på toppen av ordinær bemanning) og dels gjennom at de fast ansatte må «skjerpe seg» og sørge for at det de lærer bort er riktig. I sammenheng med rekruttering må en også ta med i betraktning at nær halvparten av de som tar fagbrev som helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider er voksne som ikke går lærlingevegen. Det kan virke som at rekruttering til de kommunale enhetene i større grad skjer gjennom at allerede ansatte (voksne) tar fagbrev, enn at de ansetter lærlinger når de er ferdige med læretiden. Sektoren er dessuten preget av mange deltidsansatte. Normen om inntak sikrer kontinuitet i opplæringen, men en opplever noen ganger at lærlingeløftet kan svekke sjansen for fast jobb. For eksempel opplever en i enkelte av de kommunale virksomhetene at lærlingene legger beslag på stillingsressurser som ellers ville ha gjort at personer i deltidsstillinger kunne ha fått full jobb. Forpliktelsen om å ha lærlinger er også knyttet til offentlige innkjøp. Det er det plikt om å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. I kontrakter med statlige myndigheter gjelder dette alle kontrakter anslått til minst 1.3 mill NOK og av minst 3 måneds varighet. For andre offentlige oppdragsgivere er verdien satt til 2 mill. NOK (Forskrift nr 533. Norsk Lovtidend). Store offentlige veianleggskontrakter har dermed krav om at en viss andel av arbeidstimene skal utføres av lærlinger. Intensjonen er at dette skal få opp antallet lærlinger. Det gjør sitt til at disse kandidatene blir svært ettertraktet, og store foretak kan lettere konkurrere om dem ved å gi bedre betingelser enn hva de mindre virksomhetene har anledning til. Kravet om at 10 prosent av arbeidsinnsatsen skal dekkes gjennom lærlinger skaper betydelige behov for lærlinger, men også knapphetsproblemer for denne type bemanning. Uten tilgang på nok lærlinger kan dermed enkelte virksomheter få problemer med å kunne delta i anbudskonkurranser. En annen mulig uheldig effekt er at stadig påfyll med nye lærlinger for å dekke andelen som er pålagt, kan begrense mulighetene for fast jobb etter avlagt læretid. Vi må også gå litt nærmere inn på hvorfor virksomheter ikke har lærlinger. En del virksomheter baserer seg stort sett på utenlandsk arbeidskraft (blant annet gjelder dette fiskeforedling, skipsverft og standardiserte tekniske tjenester som montasje, vedlikehold og renhold). Årsakene til dette rekrutteringsmønsteret er flere. For det første finnes det ikke fagopplæring i skolene i regionen. For det andre søker lokal ungdom seg heller til godt betalte jobber i oljen. Blant disse virksomhetene anses behovet for å styrke koblingen til det lokale arbeidsmarkedet gjennom opplæring mindre relevant. For noen av disse er det imidlertid aktuelt å delta i ordninger som innebærer at ansatte i arbeid kan ta fagbrev. Andre årsaker til at virksomheter ikke deltar har sammenheng med at faget de etterspør ikke dekkes av opplæringstilbudet som finnes lokalt. Vi er blitt fortalt at det gjelder for fag som brønnboring, tekstil og bekledning, matfag, kokk og restaurantfag

89 Riksrevisjonsrapporten nevner kapasitet som et viktig moment for om en virksomhet har læreplasser eller ikke. I den sammenheng tenker en gjerne på kapasitetsbegrensninger hos virksomheter som er små og dermed har begrensede ressurser til å ta på læreoppgaver. Dårlig inntjening vil selvsagt også ha betydning, slik vi kan lese ut fra våre intervjuer. Selv om situasjonen ikke er så dramatisk at en frykter for virksomhetens eksistens, så kan en likevel finne at en må bruke alle ressursene på den daglige driften. Utfordringer på grunn av kapasitet kan dessuten være mer situasjonsbestemt. F.eks. gjelder det for et par virksomheter som holder på med omfattende oppbemanning, og som derfor har mer enn nok med å håndtere nytilsettinger. Andre tilfeller er knyttet til omlokalisering og omfattende investeringer i ny teknologi. I en slik situasjon må gjerne intern opplæring av eksisterende personell ha all oppmerksomhet. Informantene i begge disse virksomhetene uttrykker imidlertid at de ønsker å ha lærlinger etter at disse andre komponentene har kommet på plass. Også det motsatte av ekspansjon, altså virksomheter som opplever nedgangstider eller som planlegger avvikling, vil velge å unnlate å ta inn nye ansatte og lærlinger. Heller ikke små virksomheter som ikke har utsikter til å foreta nye ansettelser i virksomheten med det første, velger å delta. I vårt intervjumateriale finner vi også andre faktorer som begrenser mulighetene eller motivasjonen til å delta i opplæring av lærlinger. Blant annet er det noen som vegrer seg å ta tak i det fordi det er nytt for dem. Virksomheter hvor ledelsen eller andre nøkkelansatte selv har deltatt i denne utdanningen, synes gjennomgående lettere å være motivert til å delta, enn der hvor dette med lærlinger er noe helt nytt. Vi har også vært borti virksomheter som selv ikke har tatt initiativ til å søke om godkjennelse som lærebedrift, men som kan tenke seg å vurdere dette om de blir spurt. Og endelig er det etter all sannsynlighet mer tilfeldige eller andre årsaker til manglende engasjement

90 52 90

91 4. UTDANNINGER OG SKOLER Kapittelet gir først en kortfattet oversikt over de mest vanlige utdanningsveiene fra VG1 til høyere utdanning eller mesterbrev, og presenterer deretter de tre skolene i regionen og deres fagtilbud og prosjekter. Det har ikke vært innenfor prosjektets rammer å gjøre en fullstendig analyse av skolenes plass i regionen, men kapitlet tematiserer den tette koplingen mellom skole og arbeidsliv i regionen. Til slutt presenteres status og framtidsutsikter for viktige fagområder: kontorfag, byggfag og elektrofag, samt helse og oppvekstfag

92 4.1. Utdanningsveier De to hovedmodellene for videregående opplæring er 3-årig studiespesialiserende og 4-årig yrkesfaglig opplæring. Elever som følger disse modellene ender opp med henholdsvis studiekompetanse som gir opptak til høyere utdanning og fagbrev som gir yrkeskompetanse. Det finnes også en rekke alternative veier til studiekompetanse og fagbrev, som vist i Figur 28. Flere av disse er mye i bruk i Nordhordland. Studiespesialisering 3-årig studiespesialiserende opplæring gjennomføres i skole. Avhengig av valg av studieretninger får elevene generell eller spesiell (realfags-) studiekompetanse, som kreves for opptak til høyere utdanning. Man kan også ta ordinær studiespesialisering i kombinasjon med spesialisering i andre programfag som idrett; musikk, dans og drama; kunst, design og arkitektur; og medier og kommunikasjon. Da får man generell studiekompetanse og har fem skoletimer ekstra hver uke med fordypning i programfag. Personer som ikke har tatt videregående opplæring, men er over 23 år og har 5 års yrkeserfaring omfattes av 23/5-regelen. Under denne regelen trenger de kun å bestå kjernefagene i videregående skole for å oppnå generell studiekompetanse (Utdanning.no, 2018a). Yrkesfag 48 prosent av elevene i Norge som tar videregående skole velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Av elever bosatt i Hordaland velger 51 prosent yrkesfag. 4-årig yrkesfaglig opplæring gjennomføres i skole og bedrift. Den følger 2+2-modellen, med to år opplæring i skole og to år opplæring i bedrift som lærling (NOU 2008:18 og Udir.no). Etter to år som lærling avlegges fagprøve som gir yrkeskompetanse. Det finnes per 2018 åtte yrkesfaglige linjer. I Nordhordland finnes det linjer på bygg og anlegg, elektro, helse og oppvekst, service og samferdsel, samt teknikk og industriell produksjon. Fra 2020 skal sammensetningen endres, og man vil få flere linjer med endret sammensetning. Elever som ikke ønsker å gå videre til læretid etter to år i skole kan gå såkalt «studiespesialiserende påbygg», et tredje år med opplæring i skole for å oppnå samme kompetanse som elever som tar ordinær studiespesialisering, men uten spesialisering i programfag. Dette gir generell studiekompetanse, men disse elevene kan ikke gå opp til fagprøven uten først å avlegge læretid. TAF Blant de alternative veiene til studie- og yrkeskompetanse finnes TAF (Tekniske- og allmenne fag, i offentlige dokumenter også benevnt som YSK Yrkes- og studiespesialiserende kompetanse). TAF er en 4-årig opplæringsmodell som kombinerer studiespesialiserende og yrkesfaglig opplæring i skole og bedrift gjennom hele utdanningsløpet (VilBli.no, n.d.). TAF-elever får både spesiell studiekompetanse (realfag) og fagbrev. TAF ble i sin tid utviklet i Nordhordland og har en sterk 54 92

93 posisjon som en tilleggsmodell til det ordinære lærlingeløpet. En mer utfyllende omtale om ordningen finnes i kapittel 6. Fagbrev gjennom praksis For personer som er i jobb og ønsker å ta fagbrev, men som ikke har relevant videregående utdanning eller læretid, finnes det to veier. Disse kalles Fagbrev på jobb og Praksiskandidat. Fagbrev på jobb er en ny ordning av 2018, hvor ufaglærte personer etter ett år i jobb kan søke om oppfølging og veiledning til fagprøve. Man har full lønn i perioden fram til fagbrevet (Utdanning.no, 2018b). Praksiskandidater er personer som har jobbet som ordinære ansatte i et yrke i 5 år eller mer, og deretter går opp til teori- og fagprøve som privatister (Utdanning.no, 2018c). Praksisbrev og lærekandidat Det finnes også ordninger som Praksisbrev og Lærekandidat/kompetansebevis for personer som ønsker å ta yrkesfaglig opplæring, men av ulike grunner ikke skal ta full videregående opplæring i skole og fagbrev. Disse ordningene er særlig rettet mot personer som har fullført ungdomsskole, men ikke er motiverte for videregående opplæring. Disse ordningene gir personer mulighet til å ha læretid i en bedrift, selv om de ved endt læretid ikke skal oppnå et fagbrev. De får da et kompetansebevis. Vekslingsmodellen I perioden har utdanningsmyndighetene prøvd ut alternativer til den klassiske organiseringen med to års opplæring i skole etterfulgt av to år ute i bedrift, med en ordning som innebærer en veksling av de to opplæringsarenaene gjennom hele løpet. Modellen er innført som forsøk innen helse- og omsorg, salg og service og byggfag etterhvert også andre bransjer. En omfattende evaluering utarbeidet av Fafo viser at modellen gjerne anvendes som et supplement til de andre lærlingeløpene tilpasset spesielle behov hos elev eller virksomhet. Innen byggfag konkluderer rapporten med at virksomhetene ser det som en fordel at elevene kommer ut i lære allerede etter andre år. Innen salg- og service var tanken at ordningen skulle styrke grunnlaget for å ta inn lærlinger, da deltagelse i slik opplæring er svakere enn for andre næringer. Erfaringene er imidlertid at ordningen blir svært arbeidskrevende for skole og virksomheter og synes ikke å påvirke omfanget av inntak. Innen helse- og oppvekst har skolene vært mest positive til ordningen, mens kommunene som deltar er mer skeptiske. Det siste har nok dels sammenheng at elevene er svært unge i de første årene av løpet. Og det er en krevende øvelse og tilpasse løpet til turnuser etc. innenfor helse- og omsorgssektoren. Fafo konkluderer med også at en del virksomheter finner modellen for arbeidskrevende og at de mister en del av styringen på opplæringsansvaret. I våre intervjuer med skolene og virksomhetene hører vi om enkelttilfeller hvor vekslingsmodellen er blitt praktisert. Gjerne gjelder dette for elever som har bedre praktiske anlegg enn teorievner. Vår studie har imidlertid ikke nok systematisk informasjon til å vurdere ordningen egnethet utover de resultatene vi kan lese i Fafo-rapporten

94 Figur 28: Utdannings- og opplæringsveier. Kilde: utdanning.no 56 94

95 4.2. Skolene Videregående skoler er underlagt Fylkeskommunen, som tar seg av søkere og inntak til skolene. Det er fylkeskommunen som bestemmer hvilket fagtilbud som til enhver tid skal finnes på de ulike skolene, hvor mange klasser hver skole skal få, og hvilke elever som kommer inn på hvilken skole. Siden flere skoler i Hordaland har de samme linjene, opplever skolene i Nordhordland både at de får for mange og at de får for få søkere til klassene sine, og de kan bli tildelt søkere fra andre fylker i de tilfellene der eleven ikke kom inn på en skole i sitt nærmiljø. For å opprette en klasse på yrkesfag kreves det 15 elever. Det holder imidlertid med 85 prosent oppfyllelsesgrad, og dermed betyr det at man i praksis må ha minst 13 elever for å opprette en klasse. Men om en skole får 26 søkere så er ikke det nok til å opprette to klasser. Da må de ha 30 eller flere søkere. Et dilemma for de små skolene er at de ikke får uttelling for å ha mange søkere; enten det er 13 eller 26 så blir det bare en klasse. Om det derimot blir færre enn 13 elever må klassen legges ned og lærere sies opp. Det er noe samarbeid mellom skolene i regionen. Fylkeskommunen har fordelt utdanningstilbudet (spesialisering på VG2) mellom skolene, og skolene har blant annet samarbeid om overføring av maskiner fra linjer som legges ned og rullering på når skolene har utplasseringsuker, slik at ikke alle skolene i både Nordhordland (og Bergensregionen) forsøker å utplassere elever samtidig. Skolene er også med i ulike samarbeidsorganer innad i regionen, sammen med næringsliv og det offentlige. Skolene i regionen har en aktiv strategi på å ha gode relasjoner til arbeidslivet i regionen. Skolene har mange møteplasser både mellom seg, og med kommune og fylke, næringsliv og andre interesseorganisasjoner. De har også store og gode nettverk, både som institusjon og gjennom de enkelte lærernes nettverk. Disse brukes aktivt for å få elever ut i utplassering og læretid. Selv om skolene har fokus mot arbeidslivet, er det også deres samfunnsoppdrag å gi en robust og omsettelig utdanning som elevene senere kan omsette i arbeidslivet

96 Austrheim videregående skole Austrheim videregående skole ligger i Mastrevikane. Per høstsemesteret 2018 har skolen 216 elever fordelt på sju ordinære linjer, samt elever med tilrettelagt undervisning 13 (se Figur 29). 40 prosent av skolens elever går ordinær studiespesialiserende linje eller studiespesialiserende påbygg, 57 prosent går yrkesfag. De sju linjene på Austrheim videregående kan finnes i Tabell 16. Det har ikke vært opptak på klassene innen elektrofag, restaurant og matfag og TAF de siste årene. På TAF-linjen er det en residual på to elever i siste årskull (se Figur 29). Tabell 16: Fagtilbud på Austrheim videregående skole høst 2018 Kilde: Austrheim videregående skole Linje Fag VG1 Fag VG2 Fag VG3 Bygg- og Bygg- og anleggsteknikk anleggsteknikk VG1 Byggteknikk VG2 Elektrofag Elektrofag VG1 Automatisering VG2 Automatisering VG3 Barne- og Helse- og Helse- og oppvekstfag ungdomsarbeiderfag oppvekstfag VG1 VG2 Restaurant og matfag Restaurant og matfag VG1 Påbygg til generell Studiespesialisering Studiespesialisering studiekompetanse Teknikk og industriell produksjon Teknikk og industriell produksjon VG1 Industriteknologi VG2 Kjøretøy VG2 TAF TAF TAF TAF TAF Annet Fag VG4 Complete, Drømmeskolen og Nærværsteamet Austrheim videregående skole er med på forskningsprosjektet Complete. Prosjektet går over tre år ( ) og studerer tiltak for å forhindre frafall i videregående skole og forbedre psykososialt miljø (Austrheim vidaregåande skule, i.d. a). Austrheim har innført to tiltak, Drømmeskolen og Nærværsteam. Drømmeskolen er en ordning hvor andre- og tredjeårselever er mentorer for førsteårselever, og bidrar med opplæring og trivselstiltak gjennom skoleåret for å forbedre sosialt miljø. Mentorene introduseres tidlig i det første skoleåret, når elever fra hele Nordhordlandsregionen begynner på ny skole uten å kjenne noen, og fortsetter arbeidet gjennom året (Hansen, 2018). Nærværsteamet består av ressurspersoner i skolen som rådgiver, helsesøster og fylkeskommunens oppfølgingstjeneste (OT/PPT). Disse jobber spesifikt med elever med mye fravær (Austrheim vidaregåande skule, i.d. b). Forskjellen fra vanlig rådgiverordning er blant annet at ressursene kobles inn tidligere, så man tar tak i problemene før eleven slutter på skolen, samt at nærværsteamet kan hjelpe med tilrettelegging av undervisningen. Foreløpige resultater fra en evaluering viser at skoler som har innført et eller begge tiltakene har hatt positiv effekt på det sosiale miljøet (Hansen, 2018). 13 Dette kategoriseres som annet eller «andre linjer» på de tre skolene, og inkluderer tilpasset undervisning, arbeidstrening, deltidsutdanning og lignende

97 Andel elever per linje på Austrheim videregående Studiespesialisering 30,6 Teknikk og industriell produksjon Bygg- og anleggsteknikk 20,4 22,7 Helse- og oppvekstfag 13,9 Studiespesialisering: Påbygg 9,7 Andre linjer TAF 1,9 0,9 Elektrofag Restaurant og matfag 0 0 Figur 29: Andel elever per studielinje ved Austrheim videregående skole høst 2018 (N=216) Kilde: Austrheim videregående skole Ambulerende verksted Byggfag på Austrheim har også det man kan kalle et ambulerende verksted. Lærerne på linjen har buss-sertifikat og tar med seg elever ut på oppdrag rundt i regionen (se kapittel 5). Med det ambulerende verkstedet tar byggfag-elevene byggeoppdrag for privatpersoner, i en reell arbeidssituasjon. Bussen fungerer da som en brakke med pauserom, mat, toalett og lignende. Byggebransjen i regionen er positive til prosjektet. Lektor 2 Austrheim videregående har også tilknyttet seg en ressursperson via Lektor 2-ordningen, hvor en ansatt fra en virksomhet i nærmiljøet er lektor på skolen. Se mer informasjon om ordningen i kapittel 5. Samarbeid med ungdomsskole Skolen samarbeider også med ungdomsskolen i regionen om utdanningsvalg, men også ved at elever i ungdomsskolen kan ta fag ved videregående på helse og oppvekst, TIP og bygg. De tar teorien i ungdomsskolen og praksisen i videregående. I tillegg har lærere ved videregående også klasser i ungdomsskolen (spansk)

98 Knarvik videregående skole Knarvik videregående skole ligger i Knarvik. Per høstsemesteret 2018 har skolen 988 elever fordelt på 8 ordinære linjer, 4 TAF-linjer og 3 linjer med tilrettelagt undervisning (se Figur 30). 31 prosent av skolens elever går ordinær studiespesialiserende linje eller studiespesialiserende påbygg, 38 prosent går yrkesfag og 21 prosent går TAF. Linjene på Knarvik videregående kan finnes i Tabell 17. Tabell 17: Fagtilbud på Knarvik videregående skole høst 2018 Kilde: Knarvik videregående skole. LINJE FAG VG1 FAG VG2 FAG VG3 FAG VG4 Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Byggteknikk Design og handverk Design og handverk Elektrofag Elektrofag Elenergi Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Helsearbeidarfag Service og samferdsel Salg, service og Service og samferdsel trygghet Transport og logistikk Studiespesialisering Studiespes. Studiespes. Studiespes. Påbygg til generell studiekomp. Teknikk og industriell produksjon TAF Andre linjer Teknikk og industriell produksjon Kjemiprosess Produksjons- og industriteknikk TAF Bygg- og anleggs-teknikk TAF Byggteknikk TAF Byggfag TAF Data og TAF Elektrofag elektronikk TAF Elektrofag TAF Helse- og oppvekstfag TAF Teknikk og industriell produksjon TAF Helsearbeidarfag TAF Helsearbeidar TAF Produksjons- og industriteknikk TAF TIP TAF Byggfag TAF Elektrofag TAF Helsearbei dar TAF Mekaniske fag Erasmus+ / VET Mobility Charter Knarvik tar del i ERASMUS-utvekslingsprosjekter. Erasmus-prosjekter gir penger til tilrettelegging av elev- og lærermobilitet (besøk og utvekslingsopphold fra to uker til 12 måneder). Elever på studiespesialiserende linje kan ta VG2 i Wales i Storbritannia (Knarvik vidaregåande skule, i.d.). Skolen er også involvert i utveksling på yrkesfag (Vocational Education and Training/VET), hvor man kan søke om utveksling for elever, lærlinger og lærere. Fokuset er på faglig samarbeid med institusjoner i andre land, men en annen effekt er at elevene og lærerne får utviklet det engelske fagspråket sitt i løpet av prosjektet

99 Andel elever per linje på Knarvik videregående Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Andre linjer Helse- og oppvekstfag Elektrofag Service og samferdsel TAF Bygg TAF Helse TAF TIP Bygg- og anleggsteknikk TAF Elektro Studiespesialisering: Påbygg Design og handverk 10,5 9,4 8,7 7,2 6,1 6,0 5,9 5,8 3,9 3,5 2,8 1,4 28,7 Figur 30: Andel elever per studielinje ved Knarvik videregående skole høst 2018 (N=988). Kilde: Knarvik videregående skole. Knarvik er her med på et prosjekt med en skole i Hamburg, hvor elevene jobber med å bygge systemer for deling av miljøvennlig elektrisitet over landegrenser. I prosjektet jobber studentene med energideling, programmering og 3D-printing. Skolen også hatt en del kontakt med INSA (Institut National de Sciences Applicee) i Toulouse i Frankrike. Ved denne skolen tilbys et femårig studie innen ingeniørfag. Det er opprettet en klasse med integrert franskundervisning tilrettelagt for norske studenter. Flere med bakgrunn fra TAF har tatt videre studier her. Fire fra regionen tar denne utdanningen nå, og flere planlegger å søke. Lektor II Knarvik videregående har også tilknyttet seg en ressursperson via Lektor 2-ordningen, hvor en ansatt fra en virksomhet i nærmiljøet er lektor på skolen. (Se mer informasjon om ordningen i kapittel 5 avsnitt Hospitering). Tilrettelagte linjer Knarvik har også tre spesiallinjer for personer med behov for tilrettelegging i undervisningen. Disse linjene spenner fra opplæring for personer med hjelpebehov i hverdagen, fagopplæring for personer som skal inn i varig tilrettelagt arbeid, og til yrkesfaglig grunnutdanning med mål om kompetansebevis etter læretid. På disse linjene får hver elev en individuell opplæringsplan, undervisning i små grupper og mer oppfølging

100 Osterøy videregående skole Osterøy videregående skole ligger i Lonevåg. Per høstsemesteret 2018 har skolen 176 elever fordelt på 4 ordinære linjer, samt tilrettelagt opplæring (se Figur 31). I alt 42 prosent av skolens elever går ordinær studiespesialiserende linje og 50 prosent går yrkesfag. Linjene på Osterøy videregående kan finnes i Tabell 18. Osterøy har også søkt om å få en klasse på helsearbeiderfag på VG2. Tabell 18: Fagtilbud på Osterøy videregående skole høst 2018 Kilde: Osterøy videregående skole LINJE FAG VG1 FAG VG2 FAG VG3 Elektrofag Elektrofag VG1 Elenergi VG2 Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag VG1 Studiespesialisering Studiespesialisering Studiespes. Studiespes. Teknikk og industriell Teknikk og industriell produksjon Industriteknologi produksjon VG1 VG2 Annet Andel elever per linje på Osterøy videregående Studiespesialisering 42,0 Teknikk og industriell produksjon 23,9 Elektrofag 16,5 Helse- og oppvekstfag 9,7 Annet 8,0 Figur 31: Andel elever per studielinje ved Osterøy videregående skole høst 2018 (N=176) Kilde: Data selvrapportert fra Osterøy videregående skole

101 CNC-parken Osterøy videregående skole drifter Kompetansesenter for CNC og robot hvor næringsliv og skole har gått sammen om en felles utstyrspark rettet mot CNC og robotteknologi. Når næringslivet bytter ut maskiner gir de de gamle videre til utstyrsparken, så skolen kan bruke lokalene til opplæring med nyere maskiner enn skolen ellers ville hatt mulighet til å skaffe. Skolene henter inn instruktører fra næringslivet for å undervise. Man ønsker også i framtiden at næringslivet i regionen kan bruke parken som en arena for etter- og videreutdanning. Per i dag er det skolen som betaler for drift av utstyrsparken, men i framtiden ønsker man en ordning hvor maskinparken blir selvfinansierende og del av Katapult-prosjektet (se kapittel 8). Erasmus+ Osterøy videregående tar også del i ERASMUS-utvekslingsprosjekter på yrkesfag (se kapittel ) for mer informasjon om Erasmus-prosjekter). De siste 10 årene har skolen hatt samarbeid i Mulhausen, Tyskland, sammen med en rekke andre land. I 2018 har de søkt støtte til å sende elever fra elektro og TIP, og de har hatt to studieturer. I disse prosjektene utveksler man mellom land og virksomheter og har praksis i bedrifter. Slik lærer elever og lærere nye praksiser, og får muligheter til å oppdatere sitt fagspråk på engelsk. Osterøy ser også på muligheter for internasjonal utveksling på helsefag

102 4.3. Skolene i en regional opplæringskontekst Vi ser at skolene i stor grad er rettet inn mot næringslivet i regionen og virksomhetene i sitt lokalmiljø, samtidig som de har en arbeidsdeling mellom seg. Skolene tilbyr flere av de samme VG1-linjene, men videre spesialisering på VG2 er fordelt mellom de tre skolene i regionen, slik at de skolene har tilbyr forskjellige spesialiseringer. Skolene og linjene i regionen er alle utsatt for konjunktursvingninger på samme måte som arbeidslivet. Dette gjelder både antall søkere til enkeltlinjer, og hvor lett det er for skolene å utplassere elever og lærlinger i løpet av utdanningen. Skolene påpeker selv at antall elever på linjene er relativt til hverandre, slik at enkelte linjer får flere søkere i perioder der andre linjer får færre søkere. Dette følger i stor grad arbeidsmarkedet eller hvor risikabelt et yrke oppfattes. Linjer kan legges ned fra et år til et annet, noe som avgjøres etter at man har fått inn søkertallene for neste skoleår. Skolene oppgir at de ser at mange elever søker seg inn på den skolen som ligger i deres lokalmiljø, og at utdanningsvalg avhenger av hvilke linjer som finnes på skolen. Ved en undersøkelse gjort på Osterøy videregående svarte omtrent halvparten av elevene at de hadde valgt det studieprogrammet de gikk på nettopp fordi det fantes på nærskolen. Samtidig ser også skolene en tendens til at mange av ungdommene velger de «tradisjonell» yrkene som alle kjenner til, men at det også er mange som velger det som er populære studievalg i øyeblikket. Det er enkelt å legge ned en linje eller klasse, men det er krevende å bygge opp nettverkene som trengs for å drive linjene. Både skoler og næringsliv peker på viktigheten av å bygge lokale nettverk og opprettholde kontakt og tillit for å få elever ut i utplassering og læretid. Det å «flytte» linjer fra en skole til en annen oppleves fra skolene og næringslivet heller som at man legger ned og oppretter linjene på nytt et annet sted, siden nettverkene mellom skoler, lokale bedrifter og interesseorganisasjoner må bygges opp på nytt. Ikke minst må lærere, som av næringslivet pekes på som viktige for å få «rett lærling ut i rett virksomhet», sies opp ved nedleggelse av linjer. Mange peker også på at en spesialtilpasset og spesialisert linje på et sted med tilsvarende spesialisert næringsliv kan være utfordrende å flytte ettersom det spesialiserte nettverket kanskje ikke finnes andre steder. Alle skolene har innslag av tilpasning av innhold på linjer til eksisterende næringsliv i regionen. Dette har dels sammenheng med at skolene i noen tilfeller får økonomisk støtte fra næringsliv eller nasjonale eller lokale prosjekter til å utrede og utvikle nye fagområder, dels at skolene kan trekke på ressurser i nærområdet og dels et ønske om å utdanne arbeidskraft som blir relevant i nærområdet. Samtidig er skolene også bundet av nasjonale læreplaner, som tidvis er svært detaljerte, siden eksamener i alle fag er nasjonalt bestemte. Læreplanene vil endres med den nasjonale læreplanfornyelsen planlagt til Både skoler og bedrifter peker på utfordringer knyttet til å følge nasjonale fagplaner og samtidig tilpasse læringsopplegg til lokale bedrifter. Særlig for små bedrifter innen næringer som ikke har utdanning i regionen, kan det være ressurskrevende å lage opplæringsopplegg. Samtidig ser skolene at det er lite rom for å endre fagplaner for å følge utviklingen i markedet og regionen. Det

103 å kombinere fagplaner fra flere fag til et nytt fag er vanskelig, og dermed er det utfordrende å få til et økt samarbeid mellom fagretninger for å skape mer tverrfaglig og nyskapende utdanningsprogram. Felles for skolene er at de ser økt konkurranse fra Bergensregionen, samt private aktører utenfor regionen. Det er mer ressurser i Bergensskolene, noe som gjør at de lettere kan koordinere for eksempel utplassering. I Nordhordland er det i hovedsak Næringslaget som er bindeledd mellom næringslivet og skolene, og som har tatt på seg rollen som koordinator. Dette pekes på som en viktig og etterspurt, men sårbar ordning, i det at koordineringsansvaret per i dag hviler på en enkelt person. Ordningen bygger således på en slags ildsjelsstrategi. Mange virksomheter ønsker flere ordninger som krever koordinering, blant annet for rullering av utplasseringselever og lærlinger. Det største spørsmålet er hvem som skal koordinere dette, og hvor de økonomiske midlene skal komme fra. Til sist etterspørres det fra næringslivets side at elevene lærer mer fagterminologi, både i norsk og engelsk. Her finnes det muligheter for mer tverrfaglig samarbeid i skolen, hvor man kan ha fellesprosjekter i programfag og språkfag for å øke kompetansen innen fagspråk Økt etterspørsel etter yrkesfag NHOs Kompetansebarometer 2018 og som baserer seg på en nasjonal spørreundersøkelse blant 6409 medlemsbedrifter, rapporterer om stor etterspørsel etter håndverksfag med kompetanse på videregående skolenivå. Av de vel 4400 (70 prosent av utvalget) som rapporterte om et slikt behov er det spesielt teknikk og industriell produksjon (37 prosent av de 4400), etterfulgt av bygg- og anleggsteknikk (35 prosent som etterspørres) og elektrofag (31 prosent som etterspørres). I tillegg viser framskrivinger at vi vil få behov for flere helsefagarbeidere i framtiden

104 Byggfag Byggfag, som inkluderer tømrer, murer og betongfag, er en viktig bransje i regionen, med et høyt antall virksomheter og arbeidsplasser. Markedet er private utbygginger, næringsliv og offentlig sektor. Bransjen har opplevd noe nedgang i aktiviteten i forbindelse med mindre oppdrag i petroleumssektoren, men synes nå å oppleve bedre tider med økte investeringer i alle de tre nevnte markedssegmentene i regionen. Samtidig er konkurransen om jobbene fra utenlandsk arbeidskraft blitt mindre. I tillegg ser bransjen betydelige oppdragsmuligheter knyttet til oppgradering og forsterking av eksisterende bygg og infrastruktur (f.eks. drenering), som følge av klimaendringer som følge av økt nedbørintensitet. Bransjen opplever innslag av nye teknologier som f.eks. droner knyttet oppmålingsoppgaver, 3D-modellering av bygningsmodeller, bruk av moduler, moderne faktureringsverktøy mm. Skjerpede byggetekniske krav (TEK 17), utforming av bærekraftige byggeplasser med blant annet bedre energieffektivisering og god avfallshåndtering er også viktige kompetansefelt for bransjen. En rekke tema er dessuten knyttet til anbudshåndtering og prosjektering. Det stilles av og til krav om andel arbeid utført av lærlinger i anbud for store offentlige kontrakter. Bygg- og anlegg sammen med elektro er den næringsgruppen i regionen som har flest godkjente lærebedrifter, og høyest utnyttelsesgrad av disse. Virksomhetene oppgir i intervjumaterialet at de i stor grad tar inn lærlinger for å ansette dem etter endt læretid. I byggbransjen ytrer også mange virksomheter ønske om å ansette lokal arbeidskraft, noe som viser et behov for lokal forankring av arbeidskraften framover. Utdanning finnes ved Knarvik og Austrheim videregående skole. UTDANNING Ordinære lærlinger ute pr okt Praksiskandidater ANTALL Tømrer: 17 Murer: 1 Betong: 3 Tømrer: 8 Murer: 0 Betong: 4 TAF Bygg- og anleggsteknikk + Byggteknikk 59 Byggteknikk-elever vg2 (Austrheim, Knarvik) 29 (henholdsvis 14 og 15) Vg1-elever på Bygg- og anleggsteknikk (Austrheim, Knarvik) 54 (henholdsvis 30 og 24) YRKESAKTIVITET ANTALL Antall personer på arbeidsplasser i Nordhordland totalt* 651 Andel yrkesaktive ,3 Dette antallet inkluderer alle typer byggearbeidere (også malere, feiere, taktekkere og lignende) under yrkesstandsstandard STYRK-08 kode 71. Kilde: Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommunessb yrkesstatistikk, Opplæringskontoret for Nordhordland, Austrheim, Knarvik og Osterøy videregående skoler

105 Elektrofag (el-energi) El-energi består av en rekke fag som inkluderer yrkene elektriker, energimontør, heismontør og signalmontør. Utdanningene som leverer lærlinger til virksomheter i Nordhordland er hovedsakelig innenfor de to første gruppene. Utdanning ved Knarvik og Osterøy videregående skole. Austrheim tilbyr vg1 elektrofag, samt automatiseringsfag (VG2). Yrkene i faget er knyttet til flere sentrale tema som alle utgjør viktige brikker i det å kunne ivareta en solid, framtidsrettet og mer bærekraftig utvikling på en rekke felt. Eksempler er energieffektivisering og satsing på nye eller kombinerte energibærere til elektrisitet og oppvarming, smartbygg-løsninger og sensorteknologi på utallige områder. Elektro sammen med bygg- og anlegg er den næringsgruppen i regionen som har flest godkjente lærebedrifter, og høyest utnyttelsesgrad av disse. Virksomhetene oppgir i intervjumaterialet at de i stor grad tar inn lærlinger for å ansette dem etter endt læretid. Samtidig har skolene opplevd utfordringer med å få læreplass til alle elevene de siste årene. Dette kan både skyldes en nedgangstid i bransjen som nå ser ut til å være på vei opp igjen (videre utdypet under), samt at mange elever velger tradisjonelt i yrkesvalg og ønsker å bli elektriker. Intervjuundersøkelsen avdekker imidlertid at el-kompetanse som krysskobling med andre fagfelt er et behov, og nytenking rundt elektrofag og fagkombinasjoner hos skole, virksomheter og lærlinger kan bidra til å løse denne utfordringen. UTDANNING Ordinære lærlinger ute pr okt Praksiskandidater ANTALL Elektriker: 16 Energimontør: 5 Heismontør: 1 Elektriker: 4 Energimontør: 0 Heismontør: 0 TAF 34 Elenergi-elever vg2 (Knarvik, Osterøy)* 42 (henholdsvis 28 og 14) Vg1-elever på Elektrofag (Austrheim, Knarvik, Osterøy) 58 (henholdsvis 43, 0, 15) YRKESAKTIVITET Antall personer på arbeidsplasser i Nordhordland totalt* Andel yrkesaktive 50 + ANTALL 246 (hvorav 46 er i industrien) 16,7 prosent Dette antallet inkluderer alle typer elektrikere og elektronikere under yrkesstandsstandard STYRK-08 kode 74. *Omfatter ikke BKK da sysselsettingstallene er registrert under foretaksadressen i Bergen Kilde: Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune, SSB yrkesstatistikk, Opplæringskontoret for Nordhordland, Austrheim, Knarvik og Osterøy videregående skoler Fagets relevans er blant annet knyttet til automatisering og digitalisering innen produksjon, transport og en rekke andre bransjer. Roboter og sensorer knyttet til velferdsteknologi er et

106 annet felt i omfattende vekst. Felles for alle disse samfunnsområdene er avhengigheten av elektrisk kraft. Fagområdet er dermed også essensielt i det å ivareta samfunnssikkerhet, hvor det både handler om å vedlikehold og det å utvikle robuste teknologiløsninger. Faget vil dekke en lang rekke felt i årene som kommer. I følge bransjen selv vil det både kreve spesialisert fagspesifikk kompetanse, men også arbeidskraft som dekker kombinerte ferdigheter på tvers av involverte teknologiområder. Bransjen sett under ett har i Nordhordland en nokså ung aldersstruktur, men det rapporteres at innen underkategorier som el-montasje er bransjen inne i et generasjonsskifte. Ledighetstallene for elektrofag har fått en del oppmerksomhet hvor NRK nylig hadde et innslag med rapporter om betydelig ledighet blant de ferdig utdannede innen denne yrkesgruppen (1300 på landsbasis). Antall ansatte med dette yrket har i Nordhordland hadde en nedgang på ti prosent fra 2015 til 2016, men er nå på vei opp igjen (jf. Figur 20). I dag er det rundt 250 sysselsatte i yrket (jf. Tabell 9). Men hva med ledighetsnivået? I samarbeid med NAV Nordhordland fikk vi utarbeidet en egen analyse for perioden ( ), og resultatet viser beskjedne ledighetstall og en klart fallende tendens i perioden. Tallene viser at 17 innen elektrofag var ledige i , mens tilsvarende tall var 14 i 2017 og helt ned i 4 ledige i Gjennomgående lavest ledighet innen feltet gjelder energimontørene med en ledighet på beskjedne 1-2 ledige per år. Elektromontørene opplever stor aktivitet med mange prosjekter innen oppgraderinger og helt nye linjeføringer for elektrisk kraft i regionen. Fagfeltet er dessuten inne i et generasjonsskifte med en del eldre arbeidstakere som nå går av i de nærmeste årene, og de må erstattes av nye folk. Vårt kjennskap til denne type kompetanse basert på bransjerapporter (NELFU, 2016, NIFU, 2018), og informasjon innhentet fra intervjuene, gir klare indikasjoner på at elektro kommer til å bli et stort fagfelt som vil bli etterspurt innen en rekke samfunnsområder i årene framover

107 Helsefagarbeider Helsefagarbeidere arbeider i hovedsak med eldreomsorg, ved sykehjem, hjemmehjelpstjenesten og i omsorgsboliger. Behovet for pleie- og omsorgstjenester vil være økende ettersom antallet eldre i Nordhordland øker i årene framover (se kapittel 2.1). Økte krav til kvalitet i tjenestene gjør at kommunene stiller i krav om helsefaglig utdanning (fagbrev eller høyskoleutdanning) for å kunne gi fast ansettelse innenfor pleie- og omsorgsyrkene. Det antas å være stort behov for helsefagarbeidere framover. Samtidig har samhandlingsreformen ført til at behovet for sykepleier- og spesialistutdanning i sykehjemmene har blitt større fordi beboerne er sykere enn før når de kommer inn på sykehjem. I hjemmehjelptjenesten er det i tillegg til helsefagarbeidere forventet etterspørsel etter kompetanse innen «hjelp til selvhjelp», f.eks. aktivitører, fysioterapeuter o.l. som gjør at eldre kan bli boende hjemme lenger. Kanskje kan ny omsorgsteknologi også forme kompetansebehovet framover. Høsten 2018 var det til sammen 30 elever inne på VG2 helsearbeiderfag i regionen, samt 58 elever på TAF-helsefag. I oktober 2018 var det imidlertid kun 23 ordinære lærlinger ute innen faget (fordelt på første- og andreårslærlinger), i tillegg til 15 praksiskandidater (se vedlegg C). Vi har ikke grunnlag for å si hvorfor bare halvparten av elevene har valgt å ta sin læretid, men det betyr at det kan finnes et potensiale for å øke antallet lærlinger innen faget for å øke den generelle rekrutteringen til helsearbeideryrket. Utdanning ved Knarvik. Osterøy og Austerheim tilbyr vg1 Helse og oppvekstfag. UTDANNING ANTALL Ordinære lærlinger ute pr okt Praksiskandidater 15 TAF (alle 4 nivå) 63 Helsefagarbeiderelever vg2 (Knarvik) 30 Vg1-elever på helse- og oppvekst (Austrheim, Knarvik, Osterøy) 89 (henholdsvis 16, 56, 17) YRKESAKTIVITET Antall personer på arbeidsplasser i Nordhordland totalt Andel yrkesaktive 50 + ANTALL 2548* 33 prosent * Dette antallet inkluderer alle typer pleie- og omsorgsarbeidere, samt barnehage- og skoleassistenter, se yrkesstandsstandard STYRK-08 kode 53. Kilde: Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune, SSB yrkesstatistikk, Opplæringskontoret for Nordhordland, Austrheim, Knarvik og Osterøy videregående skoler

108 Barne- og ungdomsarbeider Barnehager, skoler og skolefritidsordninger er viktige arbeidsplasser for Barneungdomsarbeidere. Etterspørselen etter barne- og ungdomsarbeidere er ventet å gå noe ned på grunn av at barnetallet er ventet å gå ned. Dette blir spesielt merkbart i regionens mer perifere deler. Samtidig er kravene til utdanning innenfor denne sektoren er økende. Kommunen har ikke stillingshjemler for ufaglærte innen denne sektoren slik at fagbrev eller høyere utdanning må til for å få fast ansettelse. Det er signaler om at skole, SFO og barnehager i større grad vil etterspørre kompetanse på høgskolenivå, og at dette kan gå ut over behovet for ansatte med fagbrev. Det er innført ny bemanningsnorm i barnehagene som vil kreve økt pedagogtetthet. Videre mener våre informanter at det er ønskelig med kompetanse innen spesialpedagogikk, foreldreveiledning, lærere i fremmedspråk, idrettspedagog og vernepleiere innen denne sektoren. Høsten 2018 var det 14 elever på barne- og ungdomsarbeiderfag VG2, samt 16 lærlinger (fordelt på første- og andreårslærlinger). Det betyr at bare halvparten av elevene går ut i læretid etter endt opplæring i skole. Utdanning ved Austrheim. Knarvik og Osterøy tilbyr vg1 Helse og oppvekstfag. UTDANNING ANTALL Ordinære lærlinger ute pr okt Praksiskandidater 22 Barne- og ungdomsarbeiderelever vg2 (Austrheim) Vg1-elever på helse- og oppvekst (Austrheim, Knarvik, Osterøy) (henholdsvis 16, 56, 17) YRKESAKTIVITET Antall personer på arbeidsplasser i Nordhordland totalt Andel yrkesaktive 50 + ANTALL 2548* 33 prosent * Dette antallet inkluderer alle typer pleie- og omsorgsarbeidere, samt barnehage- og skoleassistenter, se yrkesstandsstandard STYRK-08 kode 53. Kilde: Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune, SSB yrkesstatistikk, Opplæringskontoret for Nordhordland, Austrheim, Knarvik og Osterøy videregående skoler

109 4.5. Institusjoner som er involvert i samarbeidet mellom skole og arbeidsliv Figur 32 nevner kort de andre involverte institusjonene som er aktuelle i samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Her kan en spesielt være oppmerksom på at virksomhetene i Nordhordland fordeler seg på tre ulike opplæringstjenester. Små- og mellomstore virksomheter (113 per des. 2018) er med unntak av de hjemmehørende på Radøy eiere av Opplæringskontoret i Nordhordland som drar rundt til skolene og virksomhetene og informerer om ordningen, samarbeider om profilering som utdanningsmessen og lignende, og som ellers står for all praktisk organisering og oppfølging av og i lærlingeløpet. De følger opp eleven ute på virksomhetene og sørger for oppmelding til fagprøvene. Kontorets finansiering baseres på 30 prosent av lærling-tilskuddet hos medlemsbedriftene. Geografisk dekningsområde inkluderer de tradisjonelle Nordhordlandskommunene, i tillegg Gulen og Osterøy om virksomhetene ønsker det. Virksomheter i Solund sokner til bransjekontorer i Sogn og Fjordane. NÆRINGSLAG OPPLÆRINGS- KONTOR SKOLEN UTDANNING/ OPPLÆRING BRANSJE- KONTOR ARBEIDS- LIVET KOMMUNER/ REGIONRÅD Figur 32: Regionale aktører i utdanning og opplæring Kilde: Kompetanseprosjektet for Nordhordland Noen fagområder sokner til egne bransjekontorer, blant annet gjelder dette for flere av håndverksfagene (lokalisert til Bergen) og maritim sektor (lokalisert til Haugesund). Generelt kan virksomhetene velge om de vil være medlem i et bransjekontor eller opplæringskontoret, og av og til melder noen overgang. Opplæringskontoret jobber også med rekruttering av nye bedrifter, men rapporterer at dette kan være en litt langsiktig prosess. Fra første kontakt til realisering kan det ta opptil 2-3 år. Det trengs gjerne en intern modning i organisasjonen, og dessuten er det de som tar tak i dette når de ser at de kan rekruttere de rette kandidatene. Initiativet til å ta tak i det med opplæring er gjerne litt personavhengig. Opplæringskontoret tar seg av alt det formelle knyttet til oppmelding av fagprøven som avvikles av Prøvenemden som er ansvarlig for den biten. Innen elektro og rørleggerfaget tas fagprøven på prøvestasjon i Bergen. De som tar mesterbrev gjør dette gjennom bransjekontoret. Den tredje formen for støtteapparat er knyttet til TAF ved Knarvik som har koordinatorer som følger opplæringen på arbeidsplassen. Elevene får veiledning underveis

110 og de bistår virksomhetene med rådgivning og oppfølging underveis. Opplæringskontoret har også mye kontakt med Austrheim og Knarvik videregående, og holder presentasjoner om opplæringstilbudet et par ganger i året. Elevene får her også høre at virksomhetene vektlegger fravær, orden og gymkarakterer som kriterier til opptak. Opplæringskontoret har også hatt spesielle tiltak for å rekruttere praksiskandidater. Dette er en ordning innrettet mot personer som allerede er ute i arbeid, men som gjerne trenger få formalisert deler av sin kompetanse. Andre tiltak er dessuten innrettet for å ta inn grupper med særskilte behov. F.eks. kan dette omfatte rådgivning til bedrifter som gjennom Utlendingsdirektoratet vil søke opptak og finansiell støtte. Endelig er det viktig å framheve beredskapsordningen, hvor opplæringskontoret bistår i tilfeller hvor virksomheter står overfor en konkurs. Et godt etablert nettverk gjør det da mulig å finne en alternativ vertskapsbedrift som kan over opplæringsansvaret for eleven, slik at denne blir minst mulig rammet av endringen. Etablerte næringskontakter er dessuten avgjørende for å få dekke faginnholdet på områder hvor virksomheter ikke dekker hele fagområdet selv. I den forbindelse har en utviklet rutiner for betaling av vederlag som innebærer at en bedrift som har «lånt ut» sin lærling kan få noe av verdiskapingskomponenten tilbake. Den andre organisasjonen som særlig aktivt jobber med samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv, og som synes å være nokså unikt for Nordhordland, er Næringslaget. Denne organisasjonen har blant annet en øremerket stilling som skal jobbe med utdanning og opplæringsprosjekter som involverer arbeidslivet. Lønnskostnadene til denne stillingen er dekket 50/50 mellom Hordaland fylkeskommune og kommunene i regionen (Regionrådet). Listen over aktiviteter er lang, og dekker alt blant annet arbeidet med å få opp lærlingeandelen. I den forbindelse er det nylig initiert et tiltak hvor en tar sikte på at virksomheter signerer en samarbeidsavtale med de videregående skolene i regionen med siktemål å delta i opplæringen av læringer. Andre prosjekter organisering av den årlige utdanningsmessen. Vi kan også nevne et samarbeidsprosjekt mellom skolen, NAV og næringslaget som tar sikte på å etablere en støttekontakt og muligheter for jobbpraksis for skoleleie, som ellers kunne blitt gående ledige. Næringslagets organisering av Næringskonferansen annet hvert år er eksempel på tiltak som styrker næringslivsnettverkene. Vi kan også nevne ressursteamet kompetanseforum NORD som utgjør et felles møtepunkt mellom ledere fra skolene, næringslivet, kommuner, NAV og utviklingsselskap

111 5. AKTIVITETER OG SAMARBEID Større nasjonale målinger som blant annet NHOs kompetansebarometer har tatt opp spørsmålet om behovet for prioriteringer i former for samarbeid som skjer mellom skole og næringsliv (NIFU, 2014), og framhever spesielt hospitering tilknyttet fagopplæring, nasjonale satsinger innen realfag, og veiledning i elevbedrifter. Det vi derimot kan lese utfra resultatene fra Nordhordland, er en betydelig bredde av aktiviteter som hver for seg representerer ulike spennende tilnærminger til det å skape gode betingelser for utdanning og læring i tråd med arbeidsmarkedets behov. Tiltakene er alle med på å utvikle interesse og innsikt i fagområder og fremme rekruttering. Også det å få elever til å finne sitt interesseområde og ta utradisjonelle utdanningsvalg er viktige effekter av noe av dette. Omfang og type samarbeid må dessuten være tilpasset type virksomhet og hvilke ressurser de har, og vil stille til rådighet

112 Drøftingen nedenfor tar for seg noen detaljer og eksempler på andre samarbeidsaktiviteter som vi har registrert blant virksomhetene i utvalget. Utplassering og opplæring av læringer er de store satsingsområdene, med en egen omtale gjennom kapittel 6. Utplassering/ opplæring av lærlinger VIRKSOMHET Hospitering Utdanningsmessen Prosjektoppgaver /fagkonkurranser Opplæringsutstyr Bedriftsbesøk Figur 33: Samarbeid mellom skole og arbeidsliv Figuren beskriver de viktigste aktivitetsformene blant virksomhetene i utvalget

113 Utplassering Utdanningsmessen Prosjektoppgaver i skolen Elever besøker ifbm yrkesvalg Virksomhetsbesøk Ansatte presenterer i skolen Gitt utstyr til skolen Studieveiledere på besøk Ansatte underviser i skolen Andre samarbeid Lærere hospiterer Markedsføring av studielinjer Mentor Total Prosentandel av virksomheter i utvalget som deltar i hver aktivitetsform Figur 34: Prosentandel av virksomheter i utvalget som deltar i hver aktivitetsform Figuren er basert på multirespons fra 77 virksomheter (intervjuutvalget). Det betyr at hver virksomhet kan være oppført flere ganger. Kilde: intervjumateriale

114 Utdanningsmessen Både Knarvik og Osterøy arrangerer en utdannings- og opplæringsmesse på senhøsten vanligvis i november. I Knarvik er det Regionrådet, kommunene og Næringslaget som er ansvarlig for arrangementet. Messen henvender seg spesielt til elever i ungdomskolen og elever ved de videregående skolene i Knarvik og Austrheim, men også andre interesserte fra regionen ellers kan fritt delta. Adgangen er gratis både for utstillere og besøkende, og baseres på et velkoordinert opplegg. På Osterøy arrangeres messen som et samarbeid mellom Rotary og den videregående skolen. For Vg1 elevene er frammøte obligatorisk, men også VG2 og VG3 oppfordres til å delta. Nord i regionen er det dessuten en del som deltar på utdanningsmesse i Dale i Sunnfjord. I alt 31 (40 prosent) av 77 bedrifter i utvalget deltar på minst en av utdanningsmessene, og de kommunale virksomhetene er også i regelen representert på disse messene. I tillegg er alle skolene representert. Med et par unntak er alle disse virksomhetene også utplasseringsvirksomheter. På messen finner vi virksomheter innen næringslivet, offentlige etater, bransjeorganisasjoner, NAV og andre organisasjoner knyttet til arbeidsmarkedet. De videregående skolene i regionen profilerer sine utdanningstilbud på messen, og det gjør også andre utdanningsinstitusjoner i regionen. Skoler i andre deler av landet kan også delta så fremt deres tilbud ikke konkurrerer med de lokale skolene. Dette gjelder stort videregående utdanning, men noen fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner er også med. Knarvik vgs. presenterer således TAF på Osterøymessen. I tillegg er opplæringskontorer, bransjeorganisasjoner med. Begge messene opplever mange besøkende både blant elever, og blant foreldre og arbeidsliv når messene arrangeres på kveldstid. En uformell stemning og muligheter til å ta en kaffe eller kjøpe mat er også positive innslag. Arrangementet er også en møteplass blant utstillerne. En del av elevene har som ledd i det å orientere seg på messen, fått i oppgave å lage notater med eksempler på utdanningsveier. Deltagelse på utdanningsmessen var blant spørsmålene i intervjuundersøkelsen. Vel halvparten av utvalget deltar ikke. De oppgir ofte at de ikke har kapasitet til å dette. Bedrifter som allerede får svært mange henvendelser om utplassering og læreplasser, velger heller ikke alltid å prioritere arrangementet. Det er også noen få som sier de kunne ha vurdert å delta om de hadde fått en henvendelse om dette. Virksomheter som ikke aktivt deltar i noen form for opplæringssamarbeid, og som gjerne heller ikke rekrutterer lokalt, er også blant de som ikke finner det relevant å stå på stand. Noen vurderer det dessuten slik at mange av elevene er for unge og umodne til å kommunisere med, mens andre mener at en med fordel kan til og med begynne yrkesrettledningen enda tidligere. De som deltar har en del interessante refleksjoner i forhold hvordan de profilerer seg, og erfaringer med arrangementet. Blant annet er det en del som vektlegger det å ta med seg lærlingene slik at de kan fortelle mer om hva de holder på med. Synlighet er viktig, og biler, arbeidstøy, ulike typer utstyr og simulatorer som demonstrerer arbeidsprosesser gir oppmerksomhet. I tillegg er postere og brosjyrer viktige profileringskomponenter. Enkelte av virksomhetene mener de har vanskeligheter med å få framstilt sine yrker på en god måte, nettopp fordi det er begrenset hva de kan ta med seg av «ting» å vise fram

115 Prosjektoppgaver i skolen Prosjektoppgaver nevnes av 1/3 av bedriftene, men en hel del av dette er samarbeider om forretningsstrategier, markedsanalyser og mindre praktiske oppgaver utført av studenter ved høyskoler i regionen. Innimellom finnes det imidlertid bedrifter som har satt ut enklere verkstedsoppgaver til de videregående skolene. På Osterøy har blant annet en av de mekaniske bedriftene satt ut enkle delkomponentoppdrag til elvene på skoleverkstedet. De har fått en virkelig oppgave å holde på med, og betaling i form av penger til elevkassen som går til skoletur. På Knarvik vgs. har også industrien hatt samarbeid om prosjektoppgaver. Byggfag ved Austrheim har utført ulike byggeoppdrag for private og offentlige i nærmiljøet. Omtalt i Strilen ( ), er f.eks. Lavvo-hytten som ble bygd til barnehagen i Mastrevik for kommunen. Tidligere oppdrag har omfattet blant annet vedlikehold av naust, bygging av tribuner og lagerbygg ved idrettsanlegg. Dette bidrar til interesse for faget, og svært gode betingelser for å kombinere teori og praksis. Dermed har elevene allerede fra VG1 noe praksis som de senere tar med seg ut i lære. Fagkonkurranser Et annet tiltak som har som siktemål å skape interesse for et fagfelt er ulike former for konkurranse. Helt opp på nasjonalt nivå er det en rekke konkurranser innen fagområder, blant annet innen byggfag. I Nordhordland arrangeres blant annet årlig en sveisekonkurranse som er et samarbeid mellom en bedrift innen feltet, og gjerne med 6-7 elever fra alle de tre videregående skolene. Deltagerne får praktiske sveiseoppgaver som så vurderes etter standardkravene som gjelder for denne type oppgaver av sensorer. Arrangementet er populært blant elevene innen fagfeltet, og får også medieomtale. Å ha en oppføring som vinner av sveisekonkurransen er et pluss på CVen. Opplæringsutstyr Blant virksomhetene i utvalget er det vel ¼ som har bidratt med maskinelt utstyr, verktøy og materialer til skolene. Dette er gjerne utstyr som virksomhetene ser som nødvendig for at skolen skal få en mer oppdatert opplæring. For elevene bidrar det til innføring i bruk av verktøyer og praktiske ferdigheter. Skolene selv har knappe finansielle ressurser til slike verktøyinnkjøp. På Osterøy vgs. er utstyret blant annet knyttet til utvikling av CNC-verkstedet ved skolen (jf. kapittel 8). I noen tilfeller har også virksomheter vært med på å framforhandle skolerabatter i forbindelse med sambestillinger av utstyr sammen med skolene. Bedriftsbesøk Vel ¼ av de private virksomhetene og mange av de kommunale virksomhetene vi snakket med tar imot besøk av barn og unge helt fra barnehagenivå til videregående skoler og høgskolestudenter. Hensikten kan variere fra å vekke interesse for spesifikke fagområder, for egen virksomhet, eller generelt for å profilere mulighetene i arbeidslivet i området. En av virksomhetene uttalte seg slik: «Vi har en avtale med skolene hvor 9. og 10. klassene hvert år inviteres på besøk til flere av virksomhetene vi har her. De busses rundt, og får på den måten god innsikt i mange ulike jobber som finnes i vårt lokalsamfunn»

116 Det er imidlertid også de som opplever at elevene er litt vel beskjedne og passive når de kommer på klassebesøk til bedriften, og de har derfor erfart at det er bedre at de som bedrift besøker klassene på skolen. «Vi opplever da mer spørsmål når vi besøkere elevene i sine vante omgivelser. I den sammenheng pleier vi å ta med lærlingene og få de til å fortelle om sin jobbhverdag. De er rollemodeller og de unge er mer på bølgelengde med hverandre.» Et par virksomheter var nokså tydelig på at de ikke hadde særlig tid til å ha skoleklasser på besøk, og at de heller ikke så at de hadde spesielt mye igjen for å åpne for slikt. De oppgav av de fikk inn overflod av søknader og hadde dermed nok utfordringer med å sile ut de beste. Andre har satset nettopp på besøksaktiviteter som en del av profileringen av sin virksomhet. Innenfor oppdrettsnæringen er dette organisert som et eget visningssenter. Innen tekstil- og bekledning ser vi dette i form av industrimuseum, mens raffineriet som største industriaktør i regionen har utviklet et profesjonelt omvisningsapparat for ulike grupper av besøkende. Av og er det også enkeltelever som besøker virksomheter for å få informasjon med tanke på sitt yrkesvalg, eller muligheter for å bli tatt opp som lærling. Besøk kan dessuten gjelde studieveiledere eller faglærere som har oppfølgingsoppgaver overfor elever og lærlinger som er på utplassering. Enkelte virksomheter etterlyser en enda mer aktiv holdning fra skolene sin side med tanke på denne type kontakter. En virksomhet organiserer en åpen fagdag i samarbeid med Næringslaget i Nordhordland. Målgruppen er siste årstrinn på ungdomsskolen, hvor elevene får informasjon om virksomheten og de fagretningene som finnes der. Dessuten inngår presentasjoner av produksjonsprosessen, miljøfokus, helse, miljø og sikkerhet. Elevene får utdelt verneutstyr og arbeidstøy og blir så inndelt i grupper og får omvisning i verkstedet. De får demonstrert programmering av en CNC-maskin. TAF-elever viser noen oppgaver innen industrimekanikk og sveis, og så får elevene prøve seg. Denne fagdagen er meget populær, og et viktig innslag for å motivere elever til opplæring i ulike industrifag. Hospitering I alt 8 (10 prosent) av de private og en god del av de kommunale virksomhetene er involvert i en eller annen form for hospitering. I denne kategorien finner vi både lærere ved skolen som er utplassert ute i virksomheten, men aller mest at personer fra virksomhetene er involvert i undervisning ute på skolene. En av virksomhetene sa det slik «Virksomheten har hatt samarbeid med ungdomsskolen hvor utvikling og programmering har vært valgfag, og gjentar suksessen når det meldes interesse for det». Ved et par tilfeller har ansatte i virksomheter tatt etterutdanning i pedagogikk og undervisning med tanke på å delta i hospiteringsordningen. Virksomheter som har vært involvert i hospitering, uttaler at dette har vært meget viktig for å gi oppdatert innsikt til opplæringen hos begge parter. For Knarvik vgs. gjelder det blant annet å kunne gi skolen supplerende kunnskap innen sveiseteknikker. På Osterøy vgs. ser vi blant annet samarbeid omkring CNC-maskinene. Vedkommende der har en mentorrolle knyttet til prosjektoppgaver på skolen. Hospiteringer den andre veien, sikrer at lærerne får faglig påfyll. Det kan også handle om å

117 få bedre kunnskap om arbeidshverdagen slik at de med denne kompetansen kan gjøre elevene mer forberedt på den praksis som møter dem. Det er satt av offentlige midler til ordningen. Som et beslektet tiltak om faglig oppdatering kan også Lektor 2-ordningen nevnes. I dette programmet som er organiserte av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen, er både Knarvik vgs. og Austrheim vgs. med. Sistnevnte har blant annet hatt et samarbeid med raffineriet, hvor elevene gjennom opplegget fikk ta gassprøver, og lærte å beregne CO 2 -utslipp. Flere virksomheter har forslag til slike praktiske oppgaver hvor ulike fag kombineres. F.eks. er det flere som nevner at fagengelsk kan aktiviseres i prosjektoppgaver. Aktivitetsbredde Gjennomgangen har gitt noen, men ikke en uttømmende liste over ulike samarbeid mellom skolene og bedriftene. Tabellene og figurene i dette kapitlet har også sett litt på aktivitetsbredden. Figur 34 tar for seg andelen bedrifter registrert per aktivitetsform. Vi gjør oppmerksom på at lærlingeopplæring ikke inngår i disse tallene, men er i stedet omhandlet i detalj i kapittel 6. I alt ¾ av virksomhetene i vårt utvalg har utplasseringer, jevnlig eller av og til. Førti prosent deltar på utdanningsmessen, og noen av de som nå ikke er med, var deltagere noen år tilbake i tid. Mentorrollen gjelder de som veileder elever om prosjektoppgaver eller elevbedrifter. Under rubrikken markedsføring av studier hadde vi ett eksempel på en virksomhet som hadde deltatt i en profileringsfilm i regi av bransjeorganisasjonen. Antall virksomheter Figur 35: Aktivitetsbredde Figuren viser antall aktiviteter hver bedrift kan delta i på vannrett akse. Antall virksomheter som deltar i tilsvarende mengde aktiviteter er oppført langs den loddrette aksen. Det er 77 virksomheter i utvalget. Kilde: Intervjumateriale I Figur 35 vises spekteret av samarbeid, hvor det framgår at bare 1 av virksomhetene er med på alt. I alt 9 virksomheter er uten aktiviteter. De andre fordeler seg litt ulikt hva angår spekteret av aktiviteter. Vi gikk litt bak disse tallene, og finner da at bare 1 av de 9 uten aktiviteter er virksomheter lokalisert i øvrige kommuner i skolesammenheng. Alle andre er lokalisert i skolenære

118 kommuner (definert som kommunene med videregående, samt Meland), For de andre gruppene av aktivitetsbredde er der derimot små forskjeller mellom skolenære og øvrige kommuner. Når det gjelder forskjellen mellom små (<19 ansatte) og store virksomheter (20< ansatte) er det ikke forskjeller hva angår de uten og lavt aktivitetsnivå. De store derimot dominerer blant de med bredest aktivitetsbredde. Av de i alt 20 virksomhetene som har minst 5 ulike aktiviteter er, alle med unntak av 1 store virksomheter. Tabell 19: Aktivitetsbredde for bygg- og industrinæringene Tabellen viser hvor mange bedrifter som deltar ulike antall aktiviteter, delt i bygge- og industrinæringen og alle andre næringer. Kilde: intervjumateriale, PROFF, Brønnøysundregisteret, Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune ANTALL AKTIVITETER TOTAL HVORAV INDUSTRI, BYGG OG ANLEGG Ingen aktiviteter aktiviteter eller fler Total Tabell 19 tar for seg de 46 bedriftene som tilhører industri/bygg- og anlegg, og blant disse har nærmere ¾ minst 3 aktiviteter. Det er høyere enn gjennomsnittet for alle næringer

119 LÆRLINGELØPET Kapitlet inneholder de erfaringene arbeidslivet gjennom intervjuene har delt med oss. Temaet angår innhold, faser, organisering og erfaringer de har med opplæring av lærlinger. Det meste er kommunisert gjennom tekst, men det finnes også her noen tall. Intervjudataene suppleres dessuten med kvantitative data som gir en oversikt over omfanget av lærekontrakter i regionen basert på beholdningstall per oktober 2018). Drøftingen må imidlertid ikke forståes som en instruksjon for hvordan virksomheten skal legge opp lærlingeløpet, ei heller en systematisk evaluering av alle momenter. I intervjumaterialet har vi ikke, på grunn av personvernhensyn, kunnet gå inn på enkeldetaljer om lærlinger, som for eksempel kjønn, alder og etnisitet

120 5.1. Lærekontrakter og lærefag Tallene i denne delen av analysen er basert på lærekontrakter registrert hos Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Det omfatter antall ordinære lærlinger, TAFkontrakter som gjelder fra Vg3 (år 3-4), og praksiskontraktene for de som er registrert for opplæring og fagbrev mens de er i arbeid (for detaljer om de ulike løpene se kapittel 4). Analysen viser at det per oktober 2018 var 336 lærlinger og praksiskandidater registrert i virksomheter i Nordhordland. Av disse er det 236 ordinære lærlinger og 100 praksiskandidater. Disse er fordelt på 62 lærefag Figur 36 viser antall inngåtte lærekontrakter (beholdningstall per okt. 2018, og dermed ikke årlig tilvekst) registrert til virksomheter i Nordhordland og rangert etter antall. Som det framgår av Figur 36 er henholdsvis helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget de to største fagene målt i antall lærlinger med 38 lærlinger hver, mens tømrerfag, industrimekanikerfag og elektrofag følger på de neste plassene. Alle disse har utdanninger representert ved samtlige av de tre skolene. Kjemiprosess som følger deretter i figuren er bare et tilbud ved Austrheim. Av andre viktige fag målt i antall lærlinger er logistikk og anleggsmaskinførerfaget (som begge har utdanningstilbud utenfor Nordhordland). Det er også mange (lære-)fag som finnes i virksomheter i regionen, men hvor det ikke er lærlinger. En liste over disse fagene finnes i vedlegg E. Helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider utgjør de desidert største fagområdene (jf. Figur 36). Lærlinger og sysselsatte i denne gruppen er knyttet til læreplasser innen offentlig og privat sektor. Andre større fag er tømrer, industrimekaniker og elektrikerfag, alle med 20 eller flere læreplasser. Per i dag er det bare tre ordinære lærlinger innen resepsjonsfag og kontor- og administrasjonsfag i Nordhordland (se appendix 2.3). Det er 337 personer sysselsatt som kontormedarbeidere i regionen, og 45,7 prosent av de ansatte er 50 år eller mer. Kontormedarbeidere er dermed det yrket med den tredje eldste aldersstrukturen i regionen, men er samtidig et av de minste lærefagene (se kapittel 2.3). Noen av arbeidsoppgavene i faget er nå digitalisert eller overtatt av personer med lengre utdanning. Blant annet gjelder det regnskapsføring (jf. kapittel 8) Dette har ført til at utdanningsløpet for kontor og administrasjon har blitt omstrukturert de siste årene, og er mindre fokusert på blant annet regnskap. Informanter peker på at denne omstruktureringen kan være en av årsakene til det lave antallet lærlinger, i det at virksomheter ikke lenger ser klart hva lærlingene kan bidra med på deres arbeidsplass. Faget som framstår som litt usynlig ute i arbeidslivet, trekker ikke så mange ungdommer når de skal ta sitt yrkesvalg sammenlignet med yrker som har en tydeligere profil

121 Helsearbeiderfaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Tømrerfaget Industrimekanikerfaget Elektrikerfaget Kjemiprosessfaget Logistikkfaget Anleggsmaskinførerfaget Industrirørleggerfaget Automatiseringsfaget Rørleggerfaget Bilfaget, lette kjøretøy Matrosfaget Betongfaget Frisørfaget CNC-maskineringsfaget Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Motormannfaget Energimontørfaget Sveisefaget Bilfaget, tunge kjøretøy Kontor- og administrasjonsfaget Reservedelsfaget Industrimontørfaget Byggdrifterfaget Landbruksmaskinmekanikerfaget Bilskadefaget Akvakulturfaget Yrkessjåførfaget (blank) IKT-servicefaget Fjell- og bergverksfaget Blomsterdekoratørfaget Billakkererfaget Institusjonskokkfaget Antall lærekontrakter per lærefag Figur 36: Antall lærekontrakter i lærefag med mer enn én kontrakt (både ordinære lærlinger og praksiskandidater) per okt (N=336) Se vedlegg C for absolutte tall. Kilde: Opplæringskontoret for Nordhordland, Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. For kategorien praksiskandidater, har vi hatt tilgang til data med fordeling på menn og kvinner. Her er det, kanskje ikke uventet, en del skjevfordelinger i materialet, hvor helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeiderfaget, som er store fag, bare omfatter kvinner. Med tilsvarende skjevhet har fagene industrimekaniker, tømrer, betongfag, industrirørlegger og elektriker kun menn under opplæring (se vedlegg C). Vi har ikke detaljer om lærekontrakter fordelt på kjønn for

122 hele basen for Nordhordland, men det grunn til å anta at andelen gutter er høyere enn jenter. Hordalandstallene for 2016 viser at 2/3 av lærlingene er gutter (Hordaland fylkeskommune, 2017). I den rangerte oversikten i Tabell 20 som viser lærlingetetthet relativt sett og målt i absolutte tall, er det noen yrkeskategorier som klart skiller seg ut. Kategoriene elektrikere, elektronikere sammen metall- og maskinarbeider har relativt sett høyest tetthet, mens byggearbeidere og kundeserviceyrkene kommer på de to neste plassene. Metall- og maskinarbeidere er den yrkesgruppen som målt i absolutte tall har flest lærlinger, tett etterfulgt av pleie- og omsorgssektoren. Også byggearbeidere og transportarbeidere er yrker med mange lærlinger. Til sammen har disse fire nevnte yrkeskategoriene ¾ av i alt 336 lærlinger. Tabell 20: Prosentandel lærlinger per yrkesgruppe Tabellen viser prosentandel lærlinger av totalt antall sysselsatte per yrkesgruppe på tosiffer-nivå. Totalt antall lærlinger og praksiskandidater i regionen er 336. Kilde: SSB-registerdata, spesialkjøring for Kompetanseprosjektet Nordhordland-Rusten et al Se vedlegg A (Yrker) for yrkesklassifiseringen STYRK-08. YRKE (to-siffer-nivå) PROSENTANDEL LÆRLINGER I YRKET ANTALL LÆRLINGER OG PRAKSIS- KANDIDATER ANTALL SYSSEL- SATTE 74 Elektrikere, elektronikere mv. 14, Metall- og maskinarbeidere 10, Byggearbeidere 7, Kundeserviceyrker 7, Presisjonsarbeidere, kunsthåndverkere, grafiske arbeidere mv. 83 Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv. 6, , Sikkerhetsarbeidere 3, IKT-teknikere 3, Pleie- og omsorgsarbeidere 3, Andre håndverkspregede yrker 2, Yrker innen personlig tjenesteyting 2, Skogbrukere, fiskere mv. 2, Prosess- og maskinoperatører 1, Jordbrukere 1, Helserelaterte yrker 0, Andre 4 Total

123 Det finnes også en rekke lærefag i regionen hvor det ikke finnes lærekontrakter eller lærebedrifter. I en del av disse fagene finnes det likevel godkjente (sovende) lærebedrifter, samt ikke godkjente virksomheter som oppfyller størrelseskravene på minst 3 ansatte. Tabell 21 viser sovende og ikke godkjente lærebedrifter innen lærefag som ikke har lærling per oktober Det vi ser er at for flere av fagene som har sovende lærebedrifter (for eksempel kokk, skogfag og møbelsnekker) finnes det ikke utdanningsløp i regionen. Tabell 21: Antall sovende og ikke godkjente lærebedrifter innen lærefag uten lærling per okt Kilde: Kilde: Opplæringskontoret for Nordhordland, Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. LÆREFAG LÆREFAGNAVN SOVENDE IKKE GODKJENTE TOTAL Overflateteknikk Renholdsoperatørfaget Overflateteknikk Industrimalerfaget Kokk- og servitørfag Kokkfaget Kokk- og servitørfag Servitørfag Elenergi Energimontørfag Kjøretøy Motormekanikerfag Design og tekstil Bunadtilvirkerfaget Skogbruk Skogfaget Design og trearbeid Møbelsnekkerfaget Anleggsteknikk Asfaltfaget Isolatørfag Isolatørfag Klima-, energi- og miljøteknikk Ventilasjons- og blikkenslagerfag Merknad: lærefagene for de sovende og ikke-godkjente baserer seg i begge tilfeller på de oppføringene som er knyttet til disse virksomhetene i FinnLærebedrift-databasen. Lærlinger i kommunesektoren Som nevnt i innledning og tidligere analyser har kommunen som arbeidsgiver vært tatt ut av kjøringer av næringsstruktur og lærebedrifter i regionen, på grunn av måten de er registrert i datamaterialet (se vedlegg A). Kommunene er likevel betydelige arbeidsgivere i regionen, og også viktig i opplæring av læringer. Tabell 22 viser antall lærlinger som var ansatt hos kommunene i Nordhordland per oktober I likhet med analysene av befolkning og næringsstruktur i kapittel 2, ser vi at det er de største kommunene som har kapasitet til å ansette flest lærlinger

124 Tabell 22: Antall lærlinger ansatt hos kommunene i regionen per okt Kilde: Opplæringskontoret for Nordhordland KOMMUNE LÆRLINGER** Lindås kommune* 28 Radøy kommune 21 Meland kommune 11 Osterøy kommune 9 Masfjorden kommune 8 Austrheim kommune 8 Modalen kommune 2 Fedje kommune 1 Gulen 1 Total 88 * Tallene for Lindås inkluderer lærlinger i permisjon. ** I tillegg er det 3 lærlinger som helsearbeider i både Gulen og Solund. Vi legger til grunn at disse 6 er ansatt i offentlige virksomheter Tabell 23 viser antall nye lærlinger ansatt i kommunene høsten 2018, etter lærefag. Vi ser at de fleste nye lærlingene arbeider som helsefagarbeider eller barne- og ungdomsarbeider. Intervjuundersøkelsen har indikert at disse to lærefagene er de dominerende hos kommunene. I inntaket for 2018 er det interessant å se at det er tre lærlinger i interkommunale stillinger: to innen IKT og én som feier. Tabell 23: Antall nye lærlinger ansatt i kommunale virksomheter høsten 2018 etter kommune og lærefag Kilde: Opplæringskontoret for Nordhordland LÆREFAG Lind. Mel. Rad. Masf. Aust. Ost. Mod. Fed. TOTAL Helsefagarbeider* TAF Helse Barne- og ungdomsarbeider Byggdrifter 0 Kontor og administrasjon IKT** 2 2 Feier** 1 Institusjonskokk Total * IKT-lærlingene og feierlærlingen er interkommunale ** I tillegg til disse tallene er det registrert 6 helsefagarbeidere i Bergen kommune

125 Lærekontrakter innen TAF De vanlige lærekontraktene organisert gjennom Opplæringskontoret i Nordhordland vil stort sett være lokalisert i regionen. Opplæringskontrakter organisert gjennom bransjekontorene, kan for noen elever også være lokalisert andre steder. For TAF-kontraktene knyttet til Knarvik er det geografiske nedslagsfeltet mer vidt. I alt 37 prosent av lærlingekontraktene for perioden er knyttet til virksomheter lokalisert i Nordhordland, 53 prosent er i Bergen, mens de resterende 9 prosentene er virksomheter lokalisert i andre deler av fylket. TAF-kontraktene knyttet til Knarvik er for det meste rekruttert gjennom skolens nettverk. Koordinatorene ved skolen er viktige i den sammenheng, og får årlig i oppgave av ledelsen på skolen å finne fram til nye foretak. I tillegg får TAF-lederen jevnlig tips om mulige kandidater fra andre foretak som allerede deltar. Skolen kontakter bedriftsledere direkte og drar også rundt for å snakke om TAF. Jevnlige oppslag i media om TAFelever og utdanningen er ytterligere viktige verktøy i profileringen av denne utdanningen for elever og foretak. Formidlingen er også viktig med tanke på å få finansiell oppslutning hos bevilgende myndigheter. Knarvik vgs. var de som startet TAF, og ordningen finnes nå på noen andre industristeder rundt om i Norge. Austrheim hadde TAF-tidligere innen mekaniske fag, men utenom Knarvik er det bare TAF ved Fusa vgs. Noen elever derfra jobber ved oppdrettsanlegg i Masfjorden og Gulen. Knarvik vgs. har gjennom TAF-ordningen en god del elever fra steder utenfor Nordhordland, også fra Bergen og omegn. En geografisk spredt lokalisering er viktig, da dette gjør at flere elever får læreplasser i rimelig reiseavstand til hjemstedet. Med en betydelig portefølje av foretak, er opplegget rundt elevene robust på den måten at en kan finne en annen virksomhet om en bedrift opphører. Virksomhetene som er en del av ordningen har samtidig muligheter til å utveksle erfaringer. Med svært få virksomheter ville opplegget blitt langt mer sårbart, og den enkelte virksomhet ville kanskje oppleve at ansvaret for å stille opp ville blitt for stort. Ved at virksomhetene også er flere, blir det dessuten lettere for den enkelte å tilpasse inntaket etter virksomhetens kapasitet. Tabell 25 viser at seksten av virksomhetene med TAF-lærling har 5 lærlinger eller fler. Disse har til sammen 62 prosent av kontraktene. Videre viser Tabell 24 at 17 av de 56 virksomhetene med TAF er lokalisert i Nordhordland. Tabell 24: Antall TAF kontrakter etter fagområde inngått i perioden fordelt på virksomhetens lokalisering. Kilde: Knarvik videregående skole. SUM NORDHORDLAND BERGEN ANDRE Byggfag TIP Elektro Helse Sum

126 Tabell 25: Antall TAF-virksomheter fordelt på fagområde i periode * To av virksomhetene inngår i to fagområder. Det reelle antall virksomheter er dermed 56. Kilde: Knarvik videregående skole. FAGOMRÅDE Antall virksomheter Byggfag 24 TIP 12 El 12 Helse 10 I alt 58 (56*) 5.2. Rekruttering av lærlinger Tallene fra intervjuundersøkelsen viser at 3 av 4 bedrifter og alle kommunene i Nordhordland er vertskap for utplasseringer fra ungdomskoler og videregående skoler i regionen før noen av de eventuelt kommer inn som lærlinger. Svært mange virksomheter ser dette som et viktig tiltak for å få den første kontakt med eleven som i noen tilfeller kan komme tilbake som lærling. At eleven får anledning til å delta noen dager/uker ute på arbeidsplassen er samtidig en fin anledning til å presentere fag og oppgaver. I enkelte virksomheter blir dette en slags test på om denne eleven kan være en person de kan ønske å satse videre på. For eleven blir utplasseringen et viktig innspill til finne ut av sitt framtidige yrkesvalg. Samtidig gir utplasseringer et viktig innblikk i arbeidslivets sosiale normer og praksiser. En sa det slik: «Kommunikasjon og samhandling står sentralt. Det handler om å møte opp om morgenen, og ha evne til å jobbe i team». Flere kommunale virksomheter, f.eks. sykehjem bruker utplasseringsordningen aktivt til å skaffe seg tilkallingsvakter og helgevikarer, uavhengig av om elevene blir lærlinger i framtida. Intervjumaterialet forteller oss at det varierer en hel del hvor mye virksomhetene vektlegger dette første møtet. Her spenner materialet fra de som ser dette som en klar avklaring med tanke på videre løp, mens andre virksomheter har uformelt eller formelt praksis om at en stiller om til null hvis eleven skulle være en av flere søkere til læreplass. Dels har dette sammenheng med at eleven er svært ung og kanskje usikker i utplasseringsfasen, men er blitt litt mer moden og tryggere på seg selv etter hvert. Dessuten er begrunnelsen til nullstillingen av kandidatene i læreplassbunken at alle søkere her skal telle likt, uavhengig av tidligere kontakt. I alt 51 av virksomhetene har lærlinger. En del av virksomhetene, og da gjerne de små, ønsker gjerne å ta inn noen fra lokalsamfunnet som de kjenner til. En slik praksis er motivert ut fra at det blir lettere å finne den mest egnede kandidaten som samtidig kanskje fortsatt velger å bo og jobbe i der i framtiden. Bor lærlingen langt unna er det både lettere at lærlingen går lei på grunn av lang vei, og senere vil det kanskje være en jobb nærmere hjemstedet som framstår som mer attraktiv. Dessuten er det å satse på de lokal ungdom et ledd i at bedriften er med på gi noe tilbake til sitt lokalsamfunn. For mange både blant søkerne og virksomheten blir dermed geografisk og sosial nærhet viktig også med tanke på hva en vurderer som relevant rekrutteringsomland. Flere virksomheter (offentlig og private) på Fedje og Solund og i grisgrendte strøk sier de er avhengig av at det er noen fra lokalsamfunnet som vil bli lærlinger, siden det er få som ønsker å ta ferje eller på andre måter bruke lang tid på

127 reise i læreperioden. Den andre siden av dette er at virksomhetene da strekker seg langt for å ta imot lærlinger når noen lokale melder sin interesse. Noen av de større virksomhetene i utvalget og da gjerne store konsern, som enten ser opplæringsbiten som en integrert del av konsernets virksomhet og/eller regner dette som et samfunnsoppdrag, har gjerne en mer åpen holdning til hvor kandidatene rekrutteres fra. For virksomheter som for eksempel maritim sektor, offshore og lignende er dette naturlig fordi arbeidskraften uansett vil måtte reise hjemmefra og bo på anlegget over en lengre periode. I andre virksomheter kan rekrutteringen også være mer vidstrakt, men tilpasset behovene for arbeidskraft som de måtte ha på de ulike anleggene. Innen noen av de større virksomhetene er det heller ikke en målsetting å ansette alle lærlingene etter endt læretid, og geografisk tilhørighet blir derfor mindre viktig. Virksomheter som er relativt frikoblet fra lokalmiljøet kan ha profesjonalisert inntakspraksis for deler av prosessen. Her ser vi for eksempel anonymiserte søknadsvurderinger. Potensielt aktuelle kandidater blir så i fase to kalt inn til intervju for avklaring og rangering. Nettopp bruk av anonymiserte vurderinger, praktisk organisert ved at administrasjonen har sladdet alle navn og gitt søkerne et nummer i bunken, er, slik en uttrykte det, nødvendig for å sikre gode uavhengige prosesser, men også for å hindre at personalet utsettes for sosialt press fra familie og kjente om å ta elever inn. Elevens søking til virksomheter er imidlertid både påvirket av hva som finnes i lokalsamfunnet, rollemodeller og sosialt press om hva slags yrke de bør velge og hvilken arbeidsplass. Store virksomheter som har anledning til å ta inn mange lærlinger om gangen, kan også lettere ta risikoen med et feilvalg i lærlingerekrutteringen. Enkelte ganger har disse også muligheter til å justere opplegget ved å flytte eleven fra et fagområde til et annet, om det skulle vise seg at første innplassering ikke ble helt ideelt. Med dette blir det også helt opplagt at den mer fleksible og personlige strategien som de mindre virksomhetene velger, blir riktig for dem i og med at de i langt større grad må ha treffsikkerhet i det de gjør. Tabell 26: Får bedriften det antallet lærlinger de ønsker? Etter størrelse (antall ansatte). Kilde: Intervjumateriale FÅR ANTALLET DE VIL HA? JA NEI TOTAL PROSENT JA Liten bedrift Stor bedrift Total I intervjuundersøkelsen var vi også inne på spørsmål om søkertrykk knyttet til lærlingeinntaket, og blant de 53 virksomhetene som svarte på dette, oppgir 74 prosent (39 virksomheter) at de er fornøyd (se Tabell 26). De øvrige 14 virksomhetene, altså de som ikke får det antallet lærlinger de ønsker, har enten betydelige problemer med å få søkere, eller ønsker seg flere å velge mellom for å kunne velge ut de beste kandidatene. Noen av de mindre virksomhetene opplever at de kommer

128 til kort fordi noen av de store opererer med tidligere søknadsfrister. I tillegg var det flere av kommunene som oppga at de ikke har fått så mange lærlinger som de hadde ønsket. For store organisasjoner kan imidlertid tidligere tidsfrist forklares med at inntaksprosessen skjer i flere trinn. Som et eksempel kan en nevne at Equinor har utlysningen for lærlinger allerede i januar, og at informasjon går ut til alle videregående skoler i landet. Fristen for å sende inn elektronisk søknad er satt til begynnelsen av februar. Deretter følger intervjurunder i Stjørdal, Stavanger og Bergen. Så foretas screening, nye runder med sluttrundeintervjuer og innstillinger om tilbud og avslag. På den måten rekker de å få avtalene på plass til oppstart medio august. Virksomhetens lokalisering i kommuner med over en times reisevei til skole (her Fedje, Solund, Gulen, Radøy, Modalen, Masfjorden) ser ikke ut til spille noen rolle for hvorvidt de får det antallet lærlinger de ønsker. Det har sammenheng med at svært mange av virksomhetene kjenner sitt lokalsamfunn godt, og derfor velger ikke å legge opp til å ta inn lærlinger når de ikke ser at det er rimelige utsikter for å hente de inn lokalt (sovende status). Flere er i den sammenheng inne på at de føler det litt urettferdig at enkelte store virksomheter har valgt tidligere tidspunkt for inntak enn de andre. Enkelte store virksomheter har dessuten annonseringskampanjer i forkant av opptakene sine. Noen virksomheter bruker lærlingene sine aktivt i rekrutteringskanaler som Facebook og lokalaviser ved å vise fram prosjekter de gjør, priser de har vunnet i fag-konkurranser, eller gi oppmerksomhet til lærlinger som har avlagt fagprøver. Dette sies å være en god måte både å rekruttere nye lærlinger, og særlig for å rekruttere lærlinger og søkere av kjønn som tradisjonelt sett ikke ville valgt dette yrket eller linjen Organisering Hvordan virksomheten skal organisere opplæringsløpet er regulert gjennom opplæringsloven, tilpasset virksomhetens størrelse og sektor. Detaljering og rådgivning på dette involverer gjerne også opplæringskontor eller et bransjekontor, mens fylkeskommunen har det overordnede ansvaret for godkjenning og oppfølging. I denne delen kommenterer vi forhold som virksomhetene har tatt opp gjennom intervjuene. Virksomhetene har minst en faglig ansvarlig for lærlingene, og i noen tilfeller en fadder som skal ta av seg de sosiale forholdene. I mindre virksomheter blir dette ansvaret lagt til en og samme person. I større virksomheter involverer det flere i staben. Det er hensiktsmessig fordi de store gjerne har flere lærlinger, og at de dessuten har opplæring innen ulike fagområder. Det er gjerne faste kontaktpersoner og team den enkelte lærling forholder seg til ute i virksomheten eller ute på oppdrag. Opplæringsloven pålegger lærebedriftene å ha rutiner for intern kvalitetssikring, slik at lærlingen får en opplæring som er i samsvar med opplæringsloven, med forskrifter. I bransjer hvor arbeidet har mer selvstendig karakter (for eksempel innen transport) er flere bedrifter også opptatt av at lærlingene skal følge flere ansatte gjennom læreperioden, for å lære at det finnes ulike praksiser og måter å gjøre ting på i yrket. I kommunene kan lærlingene tas inn sentralt, og deretter plasseres ute i tjenesteenhetene mer

129 eller mindre uavhengig av om enheten har behov for lærling eller flere ansatte. I slike tilfeller er det åpenbart at det ikke er noen direkte forbindelse mellom rekrutteringsbehov og det å ta inn lærlinger, men samfunnsoppdraget spiller tilsvarende større rolle. Lærlinger i kommunene er ikke nødvendigvis fast ved en institusjon, men kan i løpet av læreperioden være innom flere institusjoner for å få variert praksis. Helsefagarbeiderlærlinger kan for eksempel veksle mellom sykehjem, hjemmetjeneste og omsorgsboliger, og barne- og ungdomsarbeidere kan for eksempel veksle mellom barnehage, sfo og skole Oppfølging Ulike former for oppfølging er dessuten svært viktig pedagogisk og sosialt, og involverer gjerne motiverte ansatte som har erfaring og liker å være involvert i opplæringen. Eleven skal også etter forskriftene knyttet til opplæringsloven vite hvem de skal snakke med når de har spørsmål, og har krav på å få systematiske konstruktive tilbakemeldinger om det arbeidet de har utført. Av andre viktige sider ved organiseringen som bør nevnes, er at det utarbeides en læreplan, og at det føres logg for opplæringen. Av og til finner virksomheten det hensiktsmessig at slike oppgaver går på omgang blant noen utvalgte instruktører i virksomheten. Opplæringskontor/bransjekontor eller mentor fra skolen (f.eks. for TAF-elevene) er andre viktige støttespiller som nevnes. Av og til er det slik at virksomheten ikke selv dekker hele fagfeltet, og i slike tilfeller organiseres kortere utplasseringer hos andre. Opplæringskontoret bistår i koordineringen av slike opplegg. Dessuten er det utarbeidet standarder og gjengs praksis for hvordan virksomhetene fakturerer slike hospiteringer. Representanter fra opplæringskontor eller bransjekontor har faste rutiner for oppfølging av elevene. Innenfor Byggmesterfaget skjer f.eks. oppfølgingen hvert kvartal. Når det gjelder vurdering av ekstern oppfølging er det noe varierende tilbakemeldinger fra virksomhetene, fra de som er meget fornøyd på omfanget av oppfølging utenfra, til andre som sier at de kunne ha trengt mer. Særlig melder behovet for mer ekstern oppfølging seg i tilfeller hvor deltagelsen i opplæringen er nytt for virksomheten. Andre eksempler er når ekstraordinære omstendigheter omkring eleven krever mer innsikt i rutiner for oppfølging. Det er likevel svært få som synes å oppleve at lærlingekontrakten må brytes. TAF-elevene har en god del tid ute i opplæring, og det frigjør ressurser fra undervisningen til skolen som så anvendes til en koordinatorfunksjon. Disse fire personene følger jevnlig opp elever og bedrift hver andre-tredje uke. Disse har god innsikt i læreplaner, pedagogisk opplegg og behovene ute på arbeidsplassen. Elevene får på denne måten veiledning, og koordinatorene bistår mentorene som har et opplærings- og lærlingeansvar i bedriften. En slik tett oppfølging er viktig for å sikre at elevenes opplæring samsvarer med læreplaner utformet av overordnede myndigheter, og avlaster virksomhetene i forhold til slike detaljer. Samtidig utgjør koordinatorene et viktig mellomledd med tanke på å videreformidle virksomhetens erfaringer og eventuelle forslag til forbedringer. Koordinatorene har dessuten vært behjelpelig med informasjon og opplæring til virksomheter som ønsker å kvalifisere seg som lærebedrift. I Nordhordland følger dermed

130 Opplæringskontor eller Bransjekontor de ordinære lærlingene, mens koordinatorene fra skolen tar seg av de som er tilknyttet TAF Faglig innhold i utdanningen før læretiden Flere av virksomhetene vi snakket med hadde kommentarer til det faglige innholdet i videregående skole basert på den kompetanse eleven hadde med seg inn i virksomheten. Flere hadde forståelse for betydningen av den grunnkompetansen elevene hadde gjennom fellesfagene, noe som gjorde dem kvalifisert til ulike utdanning og yrkesløp. Det var likevel en del kritiske bemerkninger både til mangelfull relevans til yrkeslivet, og til felt som de beklaget var udekket. Til den første gruppen er blant annet kommentarene knyttet til norskfagets innhold. Det var gjennomgående forståelse av at elevene gjennom utdanningen måtte tilegne seg tilstrekkelige muntlige og skriftlige ferdigheter. Samtidig var det flere som gjerne skulle ha byttet ut diktanalyse med fagspesifikke tekster. Også engelsk kan på samme måte bli enda mer relevant og viktig hvis dette hadde vært bedre tilpasset et internasjonalt orientert arbeidsliv. Fagengelsk kan aktiviseres i f.eks. matematikk, fysikk og i tverrfaglige prosjektoppgaver. Av mangelfull kunnskap og ferdigheter blir gjerne verktøylære og en del praktiske ferdigheter knyttet til dette nevnt. Innen denne type kompetanse er det til dels også betydelige forskjeller mellom elevene. En sa det slik: «om de er vant til å mekke moped eller traktor på gården stiller de langt sterkere enn andre som gjerne ikke har tatt i en hammer». Men relatert til erfaringen med slikt praktisk arbeid står vi kanskje også overfor et skifte, f.eks. hvor langt mer komplekse deler i biler gjør at de ikke lenger er så lett å reparere hjemme i garasjen. Feilsøking og reparasjoner krever da også avansert og kostbart utstyr, som ikke nødvendigvis finnes «på gården». Mer utstrakt verktstedserfaring kan være vanskelig å få til i skolen, fordi det rett og slett ikke finnes økonomi og personalressurser avsatt til å holde tritt med teknologiutviklingen. Nettopp nye modeller for læringsarenaer (se kapittel 8) kan være løsningen på slike utfordringer som mer og mer preger flere av fagområdene. Flere virksomheter etterlyser oppdaterte fagplaner. I den sammenheng var det en virksomhet som ønsket seg tilgang til innsikt i fagplaner fra andre land, og foreslo at sentrale myndigheter kunne være behjelpelig med å finne slike kilder. I tillegg påpekes behovet for modernisering av fagplanene i takt med utviklingen av fagområde og teknologi. Det siste er dels en bestilling som må gå til de sentrale myndighetene som har ansvaret for dette. I den sammenheng er også det å ha muligheten til å kombinere fagtema relevant. For å nevne to av flere eksempler, ser en innenfor vannbårne varmesystemer og sensorteknologi behovet for å kombinere kompetanse fra rørlegger/elektro og elektronikk, og innenfor bilfaget er kombinasjonen mekanikk og elektronikk ønskelig. Fagplanene utvikles sentralt hos utdanningsdirektoratet. Samtidig påpeker flere betydningen av å ha næringslagets organer og opplæringskontoret som viktige arenaer for å ta opp og få videreformidlet bestillinger fra næringslivet. Fagkompetansen må heller ikke bli for spisset og for tilpasset en enkelt bedrifts helt særegne behov. Dersom det skjer, vil en gjøre det vanskelig for disse lærlingene å få jobb andre steder. En del erkjenner at dette er det beste med tanke på å

131 utvikle et robust arbeidsmarked, og legger da heller opp til å dekke helt spesifikke fagbehov gjennom organiseringen av opplæringen i egen virksomhet, eller ved å sende de på egne kurs i læretiden. Derimot er det flere som påpeker at elevene har på forhånd fått grundig innsikt i HMS, og det verdsettes. Det finnes eksempler på virksomheter som satt ut praktiske arbeidsoppgaver som elevene utfører ved skolen, og det økonomiske vederlaget går til klassekassen (skoletur). Flere uttrykker et behov for at elevene er litt forberedt på hva læretiden innebærer. En av informantene foreslo at en kunne hatt et felles forberedende kurs f.eks. i slutten av VG2, (i juni), slik at elevene var litt kjent med opplegget rundt læretiden før de gikk ut i lære om høsten. Dette er særlig hensiktsmessig i forhold til utplassering i mindre virksomheter. De store foretakene har oftere intern kapasitet til å organisere et slikt introduksjonsprogram for lærlingene selv. Elevene bør også forberedes på holdninger og plikter som gjelder for arbeidslivet. Det gjelder blant annet det å møte til avtalt tid, minimere fravær, og ha god orden og oppførsel. Det blir rapportert at de fleste håndterer dette greit, men det kan likevel være en ide å ta det opp i forkant av opptaket Organisering av fagprøvene Det varierer litt om det organiseres fagprøver ved egen virksomhet, hos andre virksomheter eller ved teststasjoner ute i bransjeorganisasjonene. Gjennomgående synes det å være slik at svært mange av de som blir oppmeldt til fagprøve klarer dette greit, og i en del tilfeller med meget godt resultat. Her legger i en del tilfeller bedriftene selv en god del innsats i det å forberede kandidatene gjennom praktiske øvelser. Noen lærlinger har også forberedende teori og praktiske ferdigheter ute på prøvestasjonene. Virksomhetene kan vurdere denne perioden nokså forskjellig. Noen synes lærlingen i denne perioden blir for mye borte fra produksjonen: «Nettopp i den tiden da de skal begynne å forberede seg til fagprøven, er når vi begynner for alvor å tjene penger på dem». På den andre siden er det andre som ser verdien av å bruke mye tid på opplæringen: «Flere av fagene krever svært mye opplæring, og derfor blir det svært viktig at læretiden ikke kortes ned». Noen virksomheter har ansatte som er engasjert som ekstern sensor, og kan på den måten gi viktige innspill til faget. Flere virksomheter har i avslutningen av læretiden en avsluttende samtale om hvordan begge partene har opplevd eleven og læreløpet. I henhold til opplæringsloven praktiseres gjerne også ordningen med sluttattest. Lærling ved Osterøy videregående arbeider med fagprøve i verksted

132 5.7. TAF-utdanningen TAF er en 4-årig utdanning som kombinerer yrkes- og allmennfaglig opplæring gjennom hele studieløpet. TAF-modellen tilsvarer det som EU omtaler som dual-modellen, en kombinasjon av teoretisk utdanning og praktisk opplæring. Et dualt utdanningsløp innebærer en veksling mellom læringsarenaer i henholdsvis skole og arbeidsplass. Skolen i et dualt opplegg konsentrerer seg mest om den generelle strukturerte kunnskapen, mens eleven ute i bedriften får innsikt og ferdigheter som er direkte anvendt gjennom innretning mot produksjonen (Euler, 2013). Denne vekslingen mellom skole og arbeidssted er ikke minst viktig med tanke på å kunne gi elevene god innsikt i hva arbeidslivet innebærer. Samtidig er det innen en del yrkesområder urealistisk at skolene skal kunne holde teknologisk og utstyrsmessig tritt. Dualiteten i TAF er ikke bare knyttet til vekslingen mellom skole og arbeidsplass. TAF er også et dualt utdanningsløp hvor «dobbelt vitnemål» representerer et fleksibelt utdanningsvalg med muligheter for senere å velge høyere utdanning (Meld.st.20.( )). TAF- utdanningen gir dermed både fagbrev og studiekompetanse. I utdanningsløpet inngår en realfagsutdanning med fordypning innen matematikk og fysikk (helsefagelevene tar kjemi). Gjennom å tilegne seg fagbrev i tillegg til realfagsfordypning, kvalifiserer elevene godt til å gjennomføre blant annet ingeniør- og sivilingeniørstudier. Utdanningen har høye inntakskrav, og er i studieomfang og faglig nivå krevende. Utdanningen kombinerer yrkes- og allmennfag gjennom hele løpet. Undervisningen organiseres på den måten at elevene er 3 dager på skolen og 2 dager i bedrift i de tre første årene, mens i det fjerde året er de 2 dager på skolen og 3 dager ute i bedrift. I de to første årene har de under opplæring status som elev, mens i de to siste har de status som lærling med lærlingekontrakt. Under TAF-ordningen blir elevene ansatt i lønnet stilling i bedrift fra første dag. I de to første årene får de lønn for den perioden de er ute i bedriftene, mens i de to siste årene, har de lønn hele tiden (da har de lærlingekontrakt). Elevene følger bedriftenes arbeidsår, noe som innebærer at de må jobbe i deler av skoleferien. Skolen og lærebedriftene gir til sammen en opplæring som innebærer at elevene får fag- eller svennebrev kombinert med en studieforberedende utdanning. Elevene i bedriftene utgjør en del av produksjonsteamet. På den måten får de ta del i det daglige med virkelige oppgaver i produksjonssystemet. Deltagelsen gir anerkjennelse, ansvar, tilhørighet og lojalitet som disse studentene tar med seg videre i sine karrierer, og ikke sjelden får de jobbtilbud i samme foretak etter endt utdanning. Blanding mellom teori og praksis gjør dessuten skolegangen langt mer spennende enn bare vektlegging på teori. Mange av TAF-elevene i de tekniske fagene har valgt å utdanne seg videre til ingeniører, og har senere endt opp i ledende posisjoner i Nordhordland, men også i andre deler av landet og internasjonalt, og omfatter både privat og offentlig sektor. Nettopp det å ha omfattende praksiserfaring gjør elevene enda mer attraktive enn om de som kommer rett fra skolebenken. Tilgang på svært dyktige medarbeidere med basis i denne type utdanning har i det hele tatt vært helt avgjørende for å gjøre regionens industri konkurransedyktig på et høyt internasjonalt nivå

133 5.8. Borteboende lærlinger «Å flytte [lærlinger] hit for læretid krever mer, det er mer kortsiktig. De vil gjerne hjem igjen etter endt læretid» I videregående opplæring i skole ser man at borteboere har betydelig høyere risiko for frafall. Årsakene til frafallet er til dels mange og uklare, men omfatter sosiale, økonomiske og faglige faktorer. I mange tilfeller kan frafallet ha sammenheng med at elevene er unge når de flytter hjemmefra (15-16 år for å begynne på videregående, og år når de går ut i læretid). De har mindre daglig oppfølging av foreldre og mindre sosiale nettverk på stedet de flytter til (Breidablik og Meland, 2001, Finnut, 2003, Wiborg og Rønning, 2005, Lie et al., 2009). Man kan tenke seg at mange av de samme årsakene kan spille inn på hvorfor tilreisende lærlinger ikke blir i regionen eller på stedet etter endt læretid. Dette er noe enkelte informanter er inne på: «Vi har kun hatt lokale lærlinger, men jeg har hørt av andre at de [tilreisende/borteboende lærlinger] gjerne reiser. Jeg har også hørt fra utleiere som leier ut hybler at de ofte er ensomme». Blant virksomhetene i intervjumaterialet vårt er det kun noen få som har borteboende lærlinger. Dette gjelder i hovedsak virksomheter innen maritim virksomhet som har opplæring på skip, enkelte anlegg innen oppdrettsnæringen og raffineriet på Mongstad. Alle disse peker på bolig og kollektivtransport som en utfordring for borteboende lærlinger. De er også unge og trenger ofte ekstra oppfølging. Dette sitatet fra en av våre informanter illustrerer hvordan virksomheter inkluderer psykososial oppfølging i sin organisering av lærlingeløpet: «Vi spør hvordan de har det. Og det kan være for noen det beste å bytte båt hvis miljøet ikke fungerer. De som blir lærlinger hos oss er ikke bare de som har toppkarakterer. Det er ikke skapt for alle å gå på skolen. De kan likevel være kjempeflink i det praktiske og fortjener å bli sett. Vi må også ta høyde for at de er unge. Blir det problemer på en eller annen måte er det viktig å ta tak i dette med en gang. Lærlingene er jo framtida. Det er blitt lettere med årene, fordi arbeidsmiljøet ute på fartøyene er blitt mindre hierarkisk.» På noen tettsteder er det mangel på hybler, noe som gjør det vanskelig for virksomheter å ta inn borteboende lærlinger. Dette gjelder særlig i områder hvor det ikke er mulig å dagpendle med kollektivtransport, og mange er under 18 år og uten bilsertifikat. Noen virksomheter tilbyr da hjelp med å finne hybel, tilbyr plass på internat, eller har lærlinger som bor i byen (Bergen) og organiserer samkjører til jobb. Utdanning i nærheten av hjemstedet gir dermed et sosialt lettere utdanningsløp for den unge eleven, og samtidig sikrere rekrutteringsgevinst for virksomheten som står for opplæringen

134 5.9. Erfaringer med lærlingeordningen Opplæring av elever krever en god del innsats fra bedriftene, men de fleste uttrykker at de ser nødvendigheten av å delta i dette både fordi de da er med på å gi opplæringen et relevant innhold, men også fordi dette i en del tilfeller er en langsiktig strategi i det å identifisere framtidige arbeidstakere. Flere nevner betydningen av at elevene ofte tilfører bedriftene noe. Blant annet er det flere som verdsetter verdien av den digitale kompetansen som de unge besitter, og som gjerne er kunnskap som de tilfører virksomheten ved å lære opp andre. Sosialt er det også kjekt å ha en arbeidsstokk med flere aldersgrupper. Endelig er det slik at virksomheten også får igjen for at lærlingene etterhvert blir dyktige fagarbeidere, og dermed bidrar positivt til virksomhetens verdiskaping. Her synes det å være viktig å gi lærlingene en sjanse til å ta litt ansvar for å løse oppgaver. De unge blir også gjerne tatt med når virksomheten skal profilere arbeidsplassen på skoler og utdanningsmesser. Disse er med på å senke terskelen for å stille spørsmål, og blir forbilder for ungdom som etterhvert vil velge samme utdanningsvei. Mange peker videre på den positive feedback-effekten av at ansatte som har med seg lærling på oppdrag, aktivt må reflektere over eget arbeid. Dette bidrar til at ansatte som har følge av en lærling får repetert egen fagkunnskap, og også må reflektere over og diskutere sine arbeidspraksiser med en lærling som kanskje også har med seg innspill fra skolebenken og refleksjoner utenfra. Avslutningsvis var vi inne på virksomhetenes erfaringer med opplæringen knyttet til lærlingene. Deriblant i hvilken grad dette førte til ansettelse i etterkant. De fleste har gjennomgående gode erfaringer med det å ha lærlinger, og mange kommenterer at hvor gode erfaringene blir avhenger også av den enkelte lærlings motivasjon. Ikke alle lærlinger som blir tilbudt jobb etterpå takker ja til dette, men velger i stedet å ta mer utdanning, militærtjeneste eller jobb et annet sted. Særlig opplever virksomhetene at TAF-elevene velger et videre utdanningsløp, og i slike tilfeller gjelder det å prøve å holde kontakten ved å tilby dem jobb i feriene. Det gir disse elevene en praktisk erfaring og penger som kommer godt med til studiene. En større sjanse for at en ikke får kandidaten tilbake etter endt utdanning, er av og til årsakene til at virksomheter heller foretrekker ordinære lærlinger framfor TAF. For den kommunale helsesektoren blir det å ta imot TAF-elever først og fremst knyttet til samfunnsoppdraget. Det er fordi de opplever at TAF-lærlingene ikke kommer tilbake til den kommunale helse- og omsorgstjenesten som helsefagarbeider, men går videre til høyere utdanning etter de fire årene på TAF. Mange av de helsefaglige TAF-elevene utdanner seg til sykepleiere og leger, og selv om kommunene ønsker at de kommer tilbake til dem etter ferdig utdanning, har de vi har snakket med ikke erfaring for at dette har skjedd så langt. De vurderer det uansett som positivt at de får være med på å utdanne framtidige sykepleiere og leger, og gjennom læreperioden gi dem innsikt i hvor allsidig og framtidsretta geriatrifaget er

135 En annen utfordring innen helsesektoren er at TAF-lærlingene ikke kan gå inn i turnus på samme måte som ansatte og ordinære lærlinger. På den måten går de glipp av kvelds- og nattskift og helgevakter som jo egentlig er integrerte deler av en helsefagarbeiders hverdag. Modellen med at TAF-lærlingene kun er i bedrift på dagtid noen dager i uken, er dermed ikke særlig godt tilpasset helsesektorens døgnkontinuerlige arbeid. Videre er TAF-elvene veldig unge (16 år) når de først kommer ut i virksomheten, og sykehjemmene må være forsiktig med hva de bruker dem til den første tiden. For eksempel er det vanlig med dødsfall i sykehjem, og det krever en viss modenhet for å takle dette. Sammenliknet med ordinære lærlinger bidrar TAF-lærlingene mindre til verdiskaping, og de ses ikke på som framtidige kollegaer. Til tross for dette snakkes de fram som veldig flinke, og nyttige å ha i virksomheten, siden de bidrar til at den ordinære staben reflekterer mer over sine egne arbeidsmåter. For enkelte bransjer har konkurranse om de ledige jobbene vært meget hard for de som nettopp er uteksaminert. For eksempel opplever en del at utleiemarkedet for arbeidskraft har gjort det svært vanskelig å få jobb innen maritim sektor. Dette har ikke blitt lettere ved at de ferdig uteksaminerte lærlingene heller ikke klarer å konkurrere med folk som har erfaring fra oljeindustrien. For næringslivet utgjør læretiden en viktig arena for talentspeiding. En aktiv dialog, samhandling og erfaring som utvikles fra år til år mellom skole og arbeidsplass, sikrer god læreplanforankring, relevant opplæring og får fram rollemodeller. Opplæring av lærlinger har blant annet vært viktig med tanke på å få flere jenter til å velge byggfag og teknisk orienterte fag, og gutter til å velge pleie og omsorg eller barne- og ungdomsarbeiderfag. Medieoppslag, utdanningsmessen og foredrag om lærlingemuligheter i ulike virksomheter er eksempler på arenaer hvor opplæringsmuligheter presenteres av de som allerede går i lære

136 98 136

137 6. REKRUTTERING AV ARBEIDSKRAFT Kapitlet omfatter rekruttering av arbeidskraft, og innledes med en kortfattet drøfting av virksomheters rekrutteringsstrategi. Det handler først om geografisk hvor de hovedsakelig geografisk rekrutterer fra. Dernest tar vi med utgangspunkt i Figur 38. For oss ulike rekrutteringskanaler og relasjoner. Rekruttering av lærlinger omtales allerede i kapittel 6. Til slutt har vi en gjennomgang av faktorer som likestilling, integrering og rekruttering av arbeidskraft med spesielle behov

138 6.1. Geografi og rekruttering Omtrent halvparten av virksomhetene i utvalget vektlegger det lokale og regionale arbeidsmarkedet når de skal rekruttere arbeidskraft. Det har sammenheng med at det er her søkerne kommer fra. Dessuten har det sammenheng med at virksomheten vil unngå å rekruttere personer som får lang arbeidsreise, og som derfor kan gå lei, og prøve å finne noe annet når det blir mulig. I noen tilfeller handler det også om beredskap, og viktigheten av å ha personer i nærmiljøet som raskt kan komme seg til bedriften hvis det skulle bli behov for ekstra bemanning eller oppstå en nødssituasjon. Rekruttering lokalt og regionalt gjør at en kanskje også kjenner mer til personene man rekrutterer. For mange virksomheter er dermed rekrutteringsstrategien nokså lik det som gjelder for å ta inn lærlinger. Tilfeller av nasjonal/internasjonal rekruttering gjelder for visse grupper av nøkkelpersonell som ikke er tilgjengelig i nærheten. Også ansatte innenfor fiskeri, verft og vedlikeholdstjenester, tekstil og bekledning rekrutteres i en del tilfeller utenfor landets grenser. Noen velger å bosette seg i nærheten av arbeidsplassen, andre blir langpendlere. Analysene våre viser at det er betydelige forskjeller både hva angår virksomhetens størrelse og type lokalitet hva angår hvor de rekrutterer fra (Figur 37). Relatert til denne dimensjonen er det dermed først og fremst individuelle forskjeller litt etter hva slags type kompetanse det er snakk om. Øvrige Skolenære Nasjonalt og internasjo nalt 38 % Regionalt 14 % Lokalt Lokalt 48 % Nasjonalt og internasjo nalt 52 % Lokalt 23 % Regionalt 25 % Lokalt Regionalt Nasjonalt og internasjonalt Figur 37: Hvor rekrutterer virksomhetene fra? Fordelt på lokalisering i skolenære og øvrige kommuner Andeler i skolenære kommuner og øvrige kommuner som rekrutterer lokalt, regionalt og nasjonalt/internasjonalt. Utvalget er 77 bedrifter. Kilde: intervjumateriale

139 6.2. Rekrutteringskanaler: Hvordan når virksomheter fram til potensielle arbeidstakere? De aller fleste virksomheter i Nordhordlandsregionen profilerer seg lite ovenfor potensielle arbeidstakere. Rekrutteringskanaler de oppgir å bruke er i hovedsak ansettelse av lærlinger, tilfeldige henvendelser og headhunting gjennom bekjentskaper. Lærlinger Headhunting Tilfeldige henvendelser VIRKSOMHET Åpne søknader Annonsering NAV mm. Figur 38: Rekrutteringskanaler i intervjumaterialet Kilde: Kompetanseprosjektet for Nordhordland En viktig rekrutteringskanal som fungerer godt for mange er at arbeidssøkere møter opp på arbeidsplassen og ber om jobb på en arbeidsplass som de har kjennskap til. Selv i tilfeller der virksomheten ikke har kjennskap til arbeidssøkeren. En overvekt av virksomheter i intervjumaterialet baserer sine ansettelser på bekjentskaper og «jungeltelegrafen». De fleste sier at de ikke ser behov for å profilere virksomheten som en attraktiv arbeidsplass, fordi kompetente søkere kommer til dem. Mange har sågar ikke lyst ut stillinger de siste tre årene, selv om de har hatt flere nyansettelser. De virksomhetene som lyser ut stillinger annonserer i hovedsak i kanaler som lokalalviser, via NAV og virksomhetens Facebookside. NAV og Facebook pekes på som de viktigste kanalene for å få lokal arbeidskraft. De som ønsker å tiltrekke seg ung arbeidskraft bruker i liten grad lokalavisen, og poengterer at de unge ikke leser denne. Medier som Facebook og Instagram generelt til å profilere virksomhetens arbeid mot potensielle kunder, ikke særlig mot potensielle arbeidstakere og lærlinger. Men mange mener å se positive rekrutteringseffekter av å profilere seg mot kunder, ettersom dette også gjør virksomheten synlig for arbeidssøkere. Tradisjonell markedsføring for lokal arbeidskraft

140 Noen få virksomheter som ønsker lokal arbeidskraft lyser ut stillinger på svært tradisjonelle måter. Disse identifiserer et lokalområde de ønsker søkere fra, og henger opp stillingsutlysninger med virksomhetens mål og ønsker, samt kontaktinformasjon, på kafeer, butikker, oppslagstavler og busstopper i det identifiserte området Sosial rekrutteringsprofil Nedenfor tar vi for oss hvordan hensyn til likestilling mellom kjønn, integrering av innvandrere og tilrettelegging for grupper med spesielle behov tas inn i rekrutteringsprosessen hos offentlig og private virksomheter, og hvordan dette knyttes an til kompetansebehov. Likestilling På spørsmål om likestilling viser gjennomgangen av svarene at det er litt varierende hvor aktiv holdning virksomhetene har til dette. Flere virksomheter har f.eks. i utgangspunkt en nokså åpen holdning til om de tar inn jenter eller gutter som lærlinger, men rapporterer samtidig at de slett ikke alltid har søkere av begge kjønn. Flere uttaler også at det vil være positivt for arbeidsmiljøet med en balansert kjønnsfordeling, men at det uansett er kvalifikasjonene som teller. Offentlige sektor skal ha et likestillingsperspektiv på sin virksomhet, og alle lederne i enhetene vi snakket med var da også opptatt av likestilling i forbindelse med rekruttering. I dette prosjektet har hatt hovedfokus på sykehjem, hjemmetjenester og barnehager. Dette er sterkt kvinnedominerte arbeidsplasser, der kommunen som arbeidsgiver har lov til å særbehandle mannlige søkere dersom de har omtrent likeverdige kvalifikasjoner som den beste kvinnelige søkeren. Problemet er imidlertid, ifølge våre informanter, at det omtrent ikke er mannlige søkere til disse jobbene. Alle synes å være enig i at det er ønskelig med flere menn innenfor helse og omsorg, barnehager, skolefritidsordninger og grunnskole. Motivasjonen er først og fremst knyttet til at det vil heve kvaliteten på tjenestene ikke fordi menn anses som dyktigere enn kvinner, men fordi det gir større mangfold og variasjon i tjenesteproduksjonen. Informantene forteller bl.a. at «de gamle damene blomstrer opp når de blir pleiet av menn» og «mannlige pleiere kan snakke med mannlige beboerne om andre ting». Videre er det fortellinger fra sfo og barnehager om hvor kjekt barna synes det er å leke med menn. Det understrekes også at det er viktig at barn ikke bare møter kvinner på oppvekstarenaen, og at det er viktige med mannlige rollemodeller på disse arenaene. Til tross for stor enighet om hvor viktige det er med god representasjon av begge kjønn både for tjenestekvalitet og arbeidsmiljøet, er det gjort lite for å øke rekrutteringen av menn. I følge informantene skyldes dette for det første at de ikke er sikre på hva slags tiltak som skulle kunne virke, og for det andre at det er begrenset hva de har budsjett og myndighet til å gjennomføre. Noen har forsøkt å rette seg inn mot menn på utdanningsmesser og annet utadrettet aktivitet, men de har ikke erfaring som tilsier at det virker. Faktisk lurer de på om slik aktivitet kan virke mot sin hensikt. Vi kan altså ane en viss oppgitthet når det gjelder tiltak for å rekruttere menn inn i kvinnedominerte yrker. Samtidig med en erkjennelse av at det er vanskelig å jobbe med dette som

141 enslig aktør i arbeidsmarkedet. Skeivfordelingen starter tidlig, allerede ved valg av utdanning ser en at det er få menn til disse yrkene. For å få opp antall menn i disse yrkene, må en altså starte med å få dem inn på et relevant utdanningsspor. Solund kommune kan tjene som eksempel på en kommune som har tatt dette på alvor med «Lekeprosjektet for gutter i ungdomsskolen». Lekeprosjektet for gutter i ungdomsskolen Solund barnehage har iverksatt et tiltak der de forsøkte å få menn til å bli interessert i å jobbe med barn. Der hadde de ordningen «lekeprosjektet for gutter i ungdomsskolen» der gutter i ungdomsskolen kom i barnehagen etter skoletid for å leke ned barna. Barna syntes det var veldig kjekt, og personalet også. Solund kommune gir dessuten ungdommer (13-17 år) sommerjobb i en ordning som er lagt opp slik at ungdommene skal bli kjent med flere av kommunens yrker og altså ikke bare sende jentene til de typiske kvinnejobbene og guttene til de typiske mannejobbene. Med dette håper de både å påvirke yrkesvalg og bosted. Av de 77 bedriftene vi besøkte oppgir 23 at de jobber aktivt med likestilling i rekrutteringssammenheng. 13 bedrifter mener de ikke har noen utfordringer med dette, mens 41 ikke jobber aktivt med likestilling i rekrutteringsprosessen. Mange av virksomhetene vi har snakket med sier at de gjerne skulle hatt større kjønnsbalanse, hvis det bare hadde vært søkere. Mange av virksomhetene innen bygg og industri peker på at det er svært få kvinner som søker. Lærebedrifters bruk av kvinnelige lærlinger i profilering kan således være en måte bedriften bidrar til økt søking fra kvinner. Innen helsesektoren kan det være aktuelt med lignende tiltak for å rekruttere flere menn. Integrering Regionen har de siste 10 årene fått langt flere innbyggere av utenlandsk opprinnelse enn de har hatt tidligere. For mange virksomheter har dette vært en kjærkommen tilgang på arbeidskraft og spesifikke kompetanser. Innvandrerne er naturligvis ikke en ensartet gruppe, og mens de fleste har gått rett inn i verdiskapingsarbeid, har andre trengt språkopplæring og mer eller mindre omfattende kvalifiseringsopplegg før de har kunnet ta del i arbeidslivet. Uansett har tilfanget av innvandrere ført til at mange bedrifter og offentlige virksomheter har iverksatt spesifikke rekrutterings- og/eller opplæringstiltak, dels av egennytte og dels gjennom samfunnsansvar. Av 77 bedrifter var det 32 som oppgir at de har jobbet aktivt med integrering av innvandrere i virksomheten. Det er et forholdsvis høyt antall tatt i betraktning at langt fra alle bedrifter har innvandrere i staben. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har rekruttert mange innvandrere de senere årene. Siden innvandrere gjerne er voksne når de kommer, har de så langt omtrent ikke blitt rekruttert via lærlingevegen. Det er imidlertid en vekst i antall voksne lærlinger som har tatt videregående gjennom voksenopplæringen. Både ved Åsane og Austrheim har det vært særskilte opplæringsordninger for flyktninger og andre innvandrere innen helse- og oppvekstfag. Flere av kommunene i regionen har hatt problemer med å rekruttere tilstrekkelig antall sykepleiere og helsefagarbeidere (så vel som andre helsefaglige spesialister) til sykehjemmene sine, og lyser

142 gjerne ut etter disse internasjonalt gjennom NAV. Noen har også brukt bemannings- og vikarbyrå for å dekke behovet. Fordi mange av de som leies inn på denne måten er utlendinger med dårlige norskkunnskaper, har sykehjem og andre institusjoner tatt på seg ekstraordinære opplæringstiltak for å bedre kunne nyttiggjøre seg kompetansen de har med seg. Det er en god del eksempler på at innleid arbeidskraft har blitt del av den ordinære staben etter hvert. På Fedje er for eksempel så nær som alle sykepleierne på sykehjemmene innvandrere som har fått fast jobb og slått seg ned på øya etter først å ha begynt som vikarer. Det er en del utfordringer knyttet til å ha innvandrere med begrensede norskkunnskaper i staben innenfor helsesektoren hvor kommunikasjon er en viktig del av pleiesituasjonen. For å redusere denne risikoen, rekrutteres innvandrere gjerne først som tilkallingsvikarer, som etter hvert som de behersker språket og pleieoppgavene bedre kan få faste assistentjobber i helger og ferier. Det stilles ikke krav til fagutdanning for assistenter, og derfor er dette en mulighet for innvandrere (og andre) som ikke har fagutdanning å få en fot innenfor en sektor som ellers er lukket i form av formelle krav til utdanning og autorisasjon. Sykehjemmene på sin side er ivrig etter å ha fleksibel arbeidskraft og en pool av vikarer som kan steppe inn på kort varsel. Sykehjemmene blir da nærmest uformelle opplæringsarenaer der språket og fagkompetansen utvikles litt etter litt, og der assistentene kan få lengre vikariater og med det anledning til å ta fagbrev som privatist. Fagbrev er nødvendig for å få fast jobb ved kommunale sykehjem. Sykehjem og hjemmetjenesten har lange tradisjoner for opplæring på jobben; om lag halvparten av alle helsefagarbeidere/ hjelpepleiere har fått fagbrev som privatist altså ved å skaffe seg allsidig praksis i jobbsituasjonen tilsvarende fem års fulltidsarbeid istedenfor å gå videregående skole med ordinært lærlingeløp. Dette er et kvalifiseringstilbud som passer godt for innvandrere som er kommet til landet som voksne, men også for etnisk norske som av ulike årsaker ikke tok utdanning i skolen i ungdomsårene. Med opplærling som institusjonalisert praksis, har sykehjemmene (kommunene) vært en god samarbeidspartner for NAV. Gjennom introduksjonsordningen har Nav og kommunene felles ansvar for fells ansvar for å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Mange innvandrere har vært utplassert på språkpraksis eller arbeidstrening i sykehjemmene, og dette har blitt en ny rekrutteringskanal for assistenter til sykehjemmene som kan videreutdannes til fagarbeidere. Voksenopplæring for flyktninger Austrheim vgs. samarbeider med NAV og flyktninge-/voksenopplæringen. 30 av 220 elever har flyktningebakgrunn med veldig ulike kunnskaper. Mange av dem sliter med både engelsk og norsk, og det kan være vanskelig å få dem plassert i bedrift. Flere av flyktningene er over 25 år, og da mister skolen tilskuddsordninger. Det er derfor i alle parters interesse å hjelpe til med å få disse ut i arbeid. Austrheim har også prosjekter for andre elever som trenger ekstra oppfølging. På grunn av at samfunnet er blitt mer multikulturelt, har særlig barnehager, sfo og grunnskole fått behov for pedagoger med kompetanse innen fremmedspråk og multikulturell ledelse. En mer

143 sammensatt barnegruppe krever en ny type kompetanse, og flere av informantene mener tendensen går i retning av større behov for personer med høyskoleutdanning. Tilrettelegging for arbeidstakere med spesielle behov Inkluderende arbeidsliv er noe alle de kommunale enhetene vi har snakket med er opptatt av. De vil bidra til å skape «et arbeidsliv for alle». Det kan dreie seg om å legge til rette for f.eks. rullestolbrukere eller å ha rause ordninger for delvis uføretrygdede, permisjoner og sykefravær osv. Det vi har vært mest opptatt av i denne sammenheng er likevel hvordan virksomhetene forholder seg til og tilrettelegger for elever og lærlinger som trenger spesiell oppfølging. Omsorgen synes å være spesielt stor overfor lokal ungdom som på en eller annen måte faller utenfor, f.eks. ved at de er lei av skolen. Det er flere eksempler på at virksomhetene har klart å finne en plass for ungdom som f.eks. ikke tilfredsstiller formelle utdanningskrav, men som de ser likevel kan gjøre en utmerket jobb med eller uten særskilt tilrettelegging. I lærlingsituasjonen kan ekstra oppfølging føre til at elever med lærevansker likevel kan klare å få fagbrev, eller alternativt kompetansebevis. Mange virksomheter ser at de har bruk for denne typen arbeidstakere i produksjonen, og er samtidig stolte over at de kan bidra til at ungdom med spesielle utfordringer får jobb og økt selvfølelse. Når det gjelder integrering så rapporterer en god del av virksomhetene at de får jevnlig henvendelser av NAV om å ta inn flyktninger som trenger språk og jobbtrening. Arbeidsplasser med oppgaver som ikke krever altfor mye opplæring har gjerne bidratt innimellom, men som regel dreier det seg om midlertidige engasjement. Språk- og kulturutfordringer, motivasjon, kvalifikasjoner og bosettingsfaktorer kan være avgjørende for om dette blir kontrakter av lengre varighet. Dessuten handler det selvsagt om virksomheten har et ledig engasjement tilpasset kompetanseprofilen til vedkommende. Mange av de vi snakket med i kommunale enheter understreket at til tross for at utviklingen nokså entydig går mot formell utdanning som adgangsbillett til arbeidsmarkedet, så er det fortsatt en del arbeidsoppgaver som ikke blir gjort bedre av de med flere år på skole. Det gjelder å organisere arbeidet på en slik måte at det kan bli en stilling ut av det. Kommunene understreker sitt samfunnsansvar i slike sammenhenger, og peker på at verken lokalsamfunnet eller storsamfunnet er tjent med at arbeidsfør ungdom stenges ute fra arbeidslivet. Samtidig er nettopp kommunene de som er strengest med hensyn til at deres arbeidstakere skal ha formell utdannelse. Mange av bedriftene vi snakket med (35 av 77) sier de tilbyr arbeidsplasser eller praksisplasser for grupper som trenger tilrettelegging eller tettere oppfølging. Tilsvarende når det gjelder tilrettelagte arbeidsplasser for utsatte grupper er det noen av virksomhetene som vil bidra. Noen ganger er det egne ansatte som på grunn av sykdom eller skade trenger et slikt tilbud. Andre ganger handler det om å bidra for lokalsamfunnet. Igjen vil mulighetene for å være involvert i dette, være litt avhengig av hva slags typer arbeidsoppgaver og tilrettelegging som det er mulig å få til

144 Hjerte for lokalsamfunnet Ofte er det slik at det å ha spesielle strategier eller ordninger overfor likestilling, integrering og tilrettelegging avhenger av om virksomheten har vært i en situasjon der dette har kommet på dagsorden. Vårt inntrykk er at virksomhetenes hjerte for lokalsamfunnet gjør at de gjerne tar slike utfordringer når de oppstår, enten vi forstår dette hjertet som altruistisk eller resultat av sosiale normer på stedet. Vi skal heller ikke se bort fra at noen kan gjøre dette av ren nødvendighet. Flere av virksomhetene sier at de dels har hatt problemer med å rekruttere nok folk, slik at en må ta de kandidatene en får og gjøre det beste ut av det. Vi har analysert svarene fra bedriftene kvantitativt for å finne ut om virksomheter som har en eller flere slike ordninger systematisk skiller seg fra de som ikke har det når det gjelder lokalisering, størrelse og næring, om de har lærlinger eller ikke, men slike forskjeller finnes ikke. Det er imidlertid ni virksomheter som skiller seg ut ved at de skårer både på likestilling, integrering og oppfølging av de med spesielle behov, og disse er gjerne store, veletablerte virksomheter innenfor næringene bygg og anlegg eller industri. Kommunene har på mange måter de samme egenskapene; de er store veletablerte virksomheter som tar imot lærlinger og som i stor grad tar ansvar for likestilling, integrering og oppfølging av vanskeligstilte. Arbeider virksomhetene i utvalget med tilrettelegging, integrering og likestilling? I alt 35 bedrifter har tilrettelagt for arbeidstakere med spesielle behov. Av disse har: - 16 også hatt opplegg for integrering av innvandrere - 13 også hatt tiltak for å øke likestillingen - 9 har alle tre typer tiltak (tilrettelegging, integrering og likestilling) I alt 32 bedrifter har hatt tiltak for integrering av innvandrere. Av disse har: - 21 også hatt tilrettelegging for arbeidstakere med spesielle behov - 14 også hatt tiltak for å øke likestillingen - 9 har alle tre typer tiltak (tilrettelegging, integrering og likestilling) I alt 23 bedrifter har iverksatt tiltak for økt likestilling mellom kjønn. Av disse har - 16 også hatt tilrettelegging for arbeidstakere med spesielle behov - 14 også hatt tiltak for å øke likestillingen - 9 har alle tre typer tiltak (tilrettelegging, integrering og likestilling)

145 7. KOMPETANSE OG ARBEIDSKRAFT FOR FRAMTIDA Automatisering og digitalisering har allerede, og vil i årene framover, gi store endringer i arbeidslivet. Dette er sentrale spørsmål i en rekke internasjonale studier. Inspirert av denne forskningen, og det som har kommet fram i intervjuundersøkelsen, belyser vi hvordan denne teknologiutviklingen påvirker arbeidsoppgaver, yrker og virksomheter i Nordhordland. Deretter har vi noen betraktninger om framtidig næringsutvikling i regionen, og hvordan dette kan kobles til utdanning og opplæring. Blant annet belyser vi behovet for nytt faglig innhold, nye kompetansesammensetninger og arenaer for opplæring

146 Teknologiske nyvinninger, innledet med dampmaskinen og elektrisitet, var selve starten på industrialiseringen. Med mekaniserte og kjemiske prosesser kunne man industrialisere vareproduksjon. Siden har dette utviklet seg til stadig mer avanserte produksjonsprosesser, varer og tjenester. På en rekke områder er manuelle prosesser blitt erstattet av maskinelle operasjoner. Informasjonshåndtering er blitt effektivisert av datateknologi innen vare- og tjenestefeltet. Innenfor tjenestefeltet er flere arbeidsoppgaver blitt borte, eller lagt om til selvbetjeningssystemer som virksomheters kunder selv kan betjene (Bye og Næsheim, 2016, Rusten, 2015, NIFU, 2018, NAV, 2019). Internasjonale studier som har analysert yrker og hvordan de påvirkes av digitalisering og automatisering, har fått betydelig oppmerksomhet i den senere tid (eks. Frey and Osborne, 2013, Stiftelsen för Strategisk Forskning, 2015, Pajarinen et al., 2014, Bye og Næsheim, 2016, NAV 2019). Resultatene i de ulike analysene varierer svært mye med tanke på om arbeidsplasser vil forsvinne eller ikke. Ekeland m.fl. (referert i NOU:2015) er inspirert av den amerikanske studien til Frey og Osborne (2013) og anslår for eksempel at hver tredje arbeidsplass i Norge vil bli automatisert vekk. Bye og Næsheim (2016) mener at disse anslagene er altfor høye, blant annet fordi det her i landet er en lavere andel personer som jobber innenfor industrien enn i USA. Vi har dessuten mindre innslag av storskala repeterende arbeidsoppgaver i våre produksjonsbedrifter. Det som er teknisk mulig vil bli gjennomført kun om det gir økonomisk gevinst. Og ikke minst handler det om politiske prioriteringer og endringer i lover og forskrifter. De pågående debattene med automatiserte slakteprosesser på skip innen oppdrettsnæringen eller innføringen førerløse transportsystemer er to illustrerende eksempler på at det nettopp handler om hva vi som samfunn vil ha. Noen arbeidsoppgaver som blir rasjonalisert bort vil dessuten bli erstattet av andre Nye teknologier og omlegging av arbeidsoppgaver Intervjuundersøkelsen omfatter de ulike arbeidsplassene i privat og offentlig sektor, og bekrefter et arbeidsmarked i rivende utvikling. Undersøkelsen har identifisert en rekke eksempler på endringer i arbeidsrutiner, varer og tjenester påvirket av teknologiske endringer. Som en presisering og en slags «bestilling» til utdanningen spurte vi virksomhetene i hvilken grad et utvalg av opplistede teknologier var relevant for virksomheten. Som det framgår av søylediagrammet i Figur 39 er roboter, droner og sensorteknologi oppgitt som de viktigste teknologiene

147 Er følgende teknologier relevant for virksomheten? Roboter, droner VR-teknologi Sensorteknologi og integrert datastyring 3D-printing Sanntidsanalyse av store mengder data Annet Ja Figur 39: Er følgende teknologier relevant for virksomheten? (N=77, multirespons mulig) Kilde: intervjumateriale I Figur 40 har vi inndelt en rekke temaområder i to hovedgrupper. Den første tar for seg «nye» teknologier og fagområder som omfatter produksjonsrelaterte oppgaver. Den andre tar tilsvarende endringer knyttet til mer administrative oppgaver og tjenester. Tjenester omfatter både interne støttefunksjoner og tilfeller hvor tjenestene tilhører virksomhetens forretningsområde. Digitalisering/automatisering/elektrifisering Robotteknologi/CNC/ Fjernstyring Smartteknologi 3D/CAD Testing/ Modulisering Droner/Kalibrering/ VR-teknologi ADMINISTRASJON/KUNDE Lover/forskrifter/Sertifisering ERP/logg/ Distribusjon Revisjon Internasjonalisering Anbud/HR-HMS/Miljø/Økonomi Logistikk/ Material Kontroll Fakturering Produkt/ Tjeneste/ Marked Figur 40: Eksempler på endring i teknologi, rutiner, varer og tjenester som påvirker faglig innhold på en rekke arbeidsområder Kilde: Kompetanseprosjektet for Nordhordland

148 Robotteknologi omfatter et nokså bredt felt i utvalget. Innenfor industrien gjelder dette blant annet CNC-maskiner med arbeidsoperasjoner som sveising, fresing, dreiing, lakkering og løfting. Robotisering og automatiseringsprosesser gjør seg dessuten gjeldende innen renhold og lagerstyring. Det siste vil både omfatte praktiske sorterings- og beholdningssystemer, dokumentasjon og bestillinger. Velferdsteknologi er et annet område som er nevnt i intervjuene. Et eksempel fra utdanningssektoren er en robot som har som oppgave å være stedfortreder og kommunikasjonsledd for en elev som må være hjemme på grunn av sykdom av lengre varighet. Ved hjelp av roboten blir det mulig å følge undervisningen fra sykesengen. Smartteknologi (også Automatisert og robotisert produksjon av fiskegarn. omtalt som tingenes internett eller «the internet of things») omfatter sensorer som kan varsle om operative avvik i utstyr, som tekniske feil i produksjonen), lysbuer, vannlekkasjer i bygg, oljelekkasjer i maskiner og lignende. Det finnes også teknologi som varsler behov for vedlikehold før driftsstans oppstår, og dermed er med på å sikre kontinuerlig drift. Smartteknologi kan inngå i nye låssystemer, dimmingsutstyr, sporingssystemer for verktøy og GPS overvåking av transportmidler, trygghetsalarmer for eldre, brannalarmer og systemer for energistyring. Teknologien dekker dermed hele spekteret av markeder fra profesjonelle aktører innen privat og offentlig sektor samt husholdninger. Flere virksomheter i utvalget er leverandører eller brukere av slike teknologier. DAK (Data assistert konstruksjon) og 3D-printing er teknologier som kan knyttes til arbeidsoppgaver rundt utvikling av modeller og prototyper. Etter hvert vil 3D-teknologi kunne håndtere flere materialtyper og anvendes til framstilling av ferdige delkomponenter og produkter. De mest avanserte maskinene vil utgjør kostbare investeringer, og deling på utstyr kan være en god løsning for mange mindre bedrifter. Utstyrs- og produkttesting, digitale simuleringer («digital tvilling») og moduliseringer av leveranser er også aktuelle områder for teknologiutvikling som nevnes blant virksomhetene vi har intervjuet. VR-teknologi er et annet område en har begynt å anvende i møte med kunder i store byggeprosjekter. Et par av virksomhetene i utvalget har tatt dette utstyret i bruk. Teknologien gjør det mulig å gi en romfølelse og drøfte detaljer før bygget er blitt en realitet. Noen nevner også kalibrering av måleinstrumenter, feilsøkingsapparater og droner. Automatisering gjelder dessuten

149 inspeksjon og fjernstyring av foringsprosesser, bestandsovervåking og fangst, oppgaver man gjerne ser i oppdrettsnæringen. Så langt har mye av fokuset vært knyttet til produksjonsaktiviteter og teknologier knyttet til dette, men også administrative oppgaver og tjenester står overfor en rekke omfattende endringer. Disse vil i sin tur stille tilsvarende nye kompetansekrav. Tjenesteleveranser knyttet til lover, forskrifter og sertifiseringer, anbud, HR, miljø og teknologi er hver for seg store fagområder i rask utvikling. Av og til er disse og andre systemer koblet sammen i ERP-styringssystemer som utgjør integrerte systemer av ulike arbeidsprosesser. Oppgaver som inngår er logger, logistikksystemer, faktureringer av innsatsfaktorer, distribusjon og leveranser til kundene. Systemene kan omfatte standardmarkeder eller skreddersydde tjenesteløsninger, blant annet for revisjon, kontroll og rapportering (internt og eksternt) til skattemyndigheter og tilsynsorganisasjoner. Noen arbeidsoppgaver henvender seg til markeder her hjemme, andre vil måtte tilpasses internasjonale relasjoner. I utvalget har vi både leverandører og brukere av slike administrative tjenester. Dette kompletterer listen over teknologier som nevnes av virksomhetene i utvalget, og som i sum kan knyttes til større fellesnevnere som digitalisering, automatisering og elektrifisering. Alt i alt vil en rekke av framtidas arbeidsoppgaver være knyttet til framstilling, implementering som inkluderer opplæring, anvendelse, oppgraderinger og reparasjoner av denne teknologien. De nevnte anvendelser og endringer i teknologier og arbeidsområder vil framover ha nokså omfattende føringer for hva arbeidslivet vil etterspørre av kompetanse. Generelt vil det være med å drive opp behovet for spesialisert kompetanse hvor flere må kvalifisere seg ved å ta utdanning utover videregående skole. Flere må videre- og etterutdannes i sin yrkeskarriere Hvordan vil økt automatisering og digitalisering påvirke arbeidsmarkedet? Slik vi ser det, står arbeidsmarkedet i Nordhordland overfor flere mulige endringer som følge av automatisering og digitalisering. Investering i automatiserte prosesser er blant annet skalaavhengig, noe som innebærer at slike systemer vil være lettere å implementere ved større virksomheter enn ved små. Vi har blant annet sett innslag av automatiserte lagersystemprosesser hos de store foretakene, men hos de mindre vil de fleste oppgavene forbli manuelle. Skala, men også type produkter, inngår i vurderingsprosessene rundt automatisering. Innen varehandelen er for eksempel typen varer som selges viktig for å avgjøre om kasseoppgaver skal bli helautomatiserte prosesser. Her kan dessuten spørsmålet om hvorvidt verdien av at kundene får betjening av en personvære en faktor som vektlegges betydning i vurderingen av om automatiserte systemer innføres eller velges bort. Tilsvarende vurderinger gjelder for bokføring og regnskap, renhold og storhusholdning. Samtidig ser vi også at yrker reelt sett består av mer sammensatte oppgaver enn det de tidligere nevnte framtidsstudiene gir inntrykk av. For eksempel har enkelte av dem vi har intervjuet innen varehandel nevnt verdien av sosial kommunikasjon som en viktig kvalitetsdimensjon i kontakten med kunden, noe som har gjort at automatiserte systemer ikke har blitt innført. Det samme kan

150 gjelde blant annet for storhusholdningsoppgaver, og deloppgaver innen bokføring og regnskapsoppgaver. Innen maskinoperatøroppgaver vil standardiserte oppgaver i store serier lettere kunne erstattes av maskiner, mens engineeringtunge oppgaver og modularisering vil slå ut den andre veien. En slik omlegging ser vi allerede i enkelte virksomheter. For eksempel vil mer ustrakt bruk av elementer innenfor deler av byggvareindustrien gi helt andre tilnærminger til oppføring av bygninger. Moduler gjør seg også noe gjeldende innen større offshoreinstallasjoner. Automatiserte prosesser gjelder dessuten for arbeidsoppgaver med HMS-utfordringer som støy, innåndingsproblemer mht. skadelige gasser og lignende. På disse områdene har CNC-maskiner allerede tatt over en del oppgaver. I industrien i regionen finner vi flere eksempler på serieproduksjon av standardkomponenter, som beslag og bøyler, håndtert av automatiske systemer. Det samme gjelder for en del arbeidsoperasjoner innen oppdrettsnæringen. Her har automatiserte foringssystemer gitt høyere sikkerhet for de som jobber der, og samtidig mer presise og effektive prosesser for mating av fisken. Fjernstyring av flere anlegg samtidig er også en del av dette. Enkelte virksomheter innen metallbearbeiding og skipsbygging anvender også sveiseroboter. Førerløse kjøretøy innen transportnæringen er også noe som nevnes i framtidsrapportene, men dette er nok i første omgang mest aktuelt på lukkede industri- og lageranlegg. Mange yrker vil, med en utvikling preget av økt automatisering, ikke forsvinne, men få et nytt innhold. Blant annet vil nye oppgaver knyttet til prosjektering programmering, implementering, opplæring, drift, reparasjon og vedlikehold bli etterspurt. Dette vil blant annet kunne gi nye markeder for en rekke virksomheter innen tekniske tjenester, og således representere en ny plattform for de virksomheter i regionen som nå er mest orientert mot petroleumssektoren. Snarere enn standardiserte oppgaver er det gjerne snakk om kombinerte kompetanser. Den svenske rapporten (Stiftelsen för strategisk forskning, 2015) viser til at de mest robuste yrkene er knyttet til kreativitet, sosiale egenskaper, evnen til å forhandle og overtale og yte god service. Disse hører til blant oppgaver som vanskeligere lar seg automatisere bort. Ingeniør- og designoppgaver hvor innovasjoner, prosjektering og koordinering inngår vil også være viktige kompetanser i årene framover. På flere områder vil behovet for spesialisert og høyere utdanning øke Framtidas næringer og kompetansebehov Til slutt bør vi drøfte kompetanseutvikling i sammenheng med mulig framtidig næringsutvikling. Innovasjon Norge tok i 2015 initiativ til å arrangere en rekke dialogmøter hvor en inviterte til innspill fra privat og offentlig sektor om framtidig næringsutvikling. De temaene som kom opp var særlig knyttet til store globale utfordringer som klima, helse og energi og behovet for å utvikle et mer bærekraftig samfunn. Identifiserte mulighetsområder med tanke på at Norge etterhvert skal omstille seg bort fra sin petroleumsavhengighet, er knyttet til næringsutvikling blant annet innen velferd og helse, renere energi, bioøkonomi og reiseliv. Informasjonen fra intervjudataene og det vi ellers vet om næringsstruktur og satsinger for Nordhordland, gir en nokså tilsvarende liste. Med tanke på velferd er det blant annet iverksatt et prosjekt knyttet til det nasjonale Velferdsteknologiprogrammet i , hvor hovedmålet er å implementere bruk av

151 velferdsteknologitjenester. Disse skal øke kvalitet og sikkerhet knyttet til forebygging av skader og bruk som skal lette hverdagen. Velferdsteknologien skal videre bidra til en mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene 14. Når det gjelder miljøteknologi finner vi eksempler på innovasjoner som gjør petroleumssektoren mer miljøvennlig, ROV-teknologi for å hente ut olje fra skipsvrak, sirkulære systemer for materialgjenvinning, mer miljøvennlige merdsystemer m.m. Her ser vi nok bare begynnelsen på en omfattende teknologisk utvikling som skal gi mange eksisterende og nye virksomheter et bredere markedsgrunnlag enn petroleumssektoren. Nært knyttet opp mot dette er energiteknologi. Energiteknologi knyttes særlig til offshore vind, flytende solcelleteknologi med testanlegg regionalt, og omfattende investeringer knyttet til energiforsyningsnett. I Nordhordland inngår dessuten omfattende investeringer i raffineriet, hvor Technology Centre Mongstad (TCM) er verdens største senter for testing og forbedring av teknologier for CO 2 -fangst. Innenfor bioteknologi finner vi satsninger på ny merdteknologi, men også testanlegg for produksjon av mikroalger, som brukes til Omega3-tilskudd i fiskefôr. Fiskeri og oppdrett har dessuten koblinger over mot reiseliv både som matprodusent, men også i form av visningssenter. Gulen og Radøy har begge slike anlegg. Reiselivsnæringen i regionen er ellers knyttet til natur, overnatting og serveringssteder, friluftslivsaktiviteter som kajakkpadling og dykking, veteranskip, mat, og ullvareprodukter for å nevne noen eksempler. I tillegg finnes det innslag av virksomheter som driver virksomhet i gamle industrilokaler eller på gamle maskiner, og som kombinerer ordinær drift med omvisning og foredrag for besøkende. Flere fra intervjuundersøkelsen nevner også behovet for oppgradering og forsterking av fysisk infrastruktur i årene framover. Dels har dette å gjøre med etterslep av anlegg som er forsømt, moderniseringer og opprustninger med tanke på å håndtere villere og våtere vær. Dessuten dreier det seg om investeringer knyttet til nye arealanvendelser, elforsyningslinjer eller ønske om oppgradering av veier for å gjøre transport av varer til og fra virksomheter på små tettsteder tryggere og raskere. Med tanke på fagretningene som tilbys ved de tre videregående skole i Nordhordland vil det være gode muligheter for utdanningsløp knyttet opp mot velferdsteknologi, både via programmering- og IT-fag på studiespesialisering, helsefag og teknologifag som elektro. Tilsvarende koblinger gjelder for energiteknologi og oppgradering av fysisk infrastruktur. Derimot er det svak kopling mellom næringsutvikling og utdanningsmuligheter for bioteknologi ved at det ikke finnes noen linjer for havbruk eller oppdrett. Heller ikke restaurant- og matfag, som ville gitt koblinger til reiseliv og offentlig sektor (institusjonskjøkken), inngår i utdanningstilbudet i regionen. På flere av områdene finnes det likevel virksomheter som har lærlinger innen feltet, noe som framgår av oversikten nedenfor. I kapittel 3 viser vi også at det er en stor andel potensielle lærebedrifter innen disse feltene, noe som uten fagtilbud i regionen forblir en uutnyttet ressurs. 14 Se for mer informasjon

152 Nedenfor har vi laget en oversikt over fagområder knyttet til lærlingeløpet som særlig kan knyttes til disse nevnte næringsområdene. Deretter vil vi ta et dypdykk i framtiden til to av disse, helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider. Tabell 27: Lærefag og antall lærlinger i Nordhordland fordelt på temaområder for framtidens kompetansebehov. Tabellen inkluderer både lærlinger og praksiskandidater. Kilde: Opplæringskontoret for Nordhordland, Kompetanseprosjektet for Nordhordland og Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. LÆREFAG-NAVN LÆRL. BIO ENER. MILJØ INFR. REISE HELSE Barne- og ungdomsarbeider 38 X Helsearbeider 38 X Elektriker 20 X X X X Kjemiprosess 15 X X Anleggsmaskinfører 13 X X Automatisering 7 X X X X Rørlegger 7 X X X Energimontør 5 X X Ventilasjon- og blikkenslager 5 X X Kontor- og administrasjon 4 X Akvakultur 3 X X X Fjell- og bergverk 2 X X IKT-service 2 X X X X Institusjonskokk 2 X Anleggsmaskinmekaniker 1 X X Tavlemontør 1 X X Glassfaget 1 X Produksjons. elektroniker 1 X X X X Heismontør 1 X X Fiske og fangst 1 X Servitør 1 X Laboratoriefaget 1 X X Resepsjonsfaget 1 X Drøfting av ny næringsutvikling har særlig referanser til innovasjoner. En del av dette vil skje i eksisterende virksomheter, men det vil også dreie seg om entreprenørskap. På den måten vil f.eks. aktiviteter rundt Inkubatoren til Industriutvikling Vest (Lindås) utgjøre en viktig komponent for omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser i årene framover. Det bør også nevnes at faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling inngår i VG2-tilbudet knyttet til linjen Språk, samfunnsfag og økonomi ved Knarvik vgs

153 7.4. Forventer sterk vekst i behovet for helsefagarbeidere På grunn av at antall eldre vil vokse kraftig, er det ventet et økt behov for helsefagarbeidere framover. SSB har anslått at etterspørselen vil øke med 75 prosent i forhold til Samtidig er det ventet at tilbudet av helsefagarbeidere går ned - dels som følge av at færre velger denne utdanning og dels fordi aldersstrukturen blant dagens pleiere tilsier stor avgang framover. På landsbasis viser SSB sine prognoser at det i 2035 vil være en underdekning på årsverk (Roksvaag og Texmon 2012). Det tilsvarer hele 80 prosent av utgangstallet i 2010, som var på årsverk. Dersom vi overfører disse prognosene til Nordhordland, og dermed antar at situasjonen her er det samme som på landsbasis, får vi en underdekning på 402 årsverk (80 prosent av 502 avtalte årsverk i ). Fra 2010 til 2017 er antall årsverk steget med 27, slik at estimert underdekning er 375 årsverk. Dersom framtidas helsefagarbeidere, i likhet med dagens, i gjennomsnitt jobber tilsvarende 0,79 årsverk (pr 2017), så vil det mangle 475 helsefagarbeidere i regionen i For å unngå denne underdekningen er det nødvendig med 27 nye helsefagarbeidere pr år. Dersom det forutsettes heltidsstillinger, blir behovet 21 pr år. Om vi ser bort fra tilbudssiden, og bare baserer estimatet på økning i etterspørselen (som er satt til 75 prosent), får vi at Nordhordland har behov for 443 flere helsefagarbeiderårsverk i 2035 enn de hadde i Med utgangspunkt i beholdningen pr. 2018, tilsvarer det en tilvekst på 25 helsefagarbeidere pr år. Om det forutsettes heltidsarbeid for alle, blir tallet 20 per år. Slike estimater skal en naturligvis ta med en klype salt, da det er rene framskrivinger av utviklingstendensene de siste årene før prognosen ble laget, og på nasjonalt nivå. Det må dog nevnes at SSBs prognoser for helsepersonell er blitt testet opp mot faktisk utvikling, og samsvaret var rimelig godt for helsefagarbeidere på nasjonalt nivå (Stølen m.fl. 2016). Det viktigste er likevel å analysere hvilke forhold som kan påvirke tilbud og etterspørsel etter helsefagarbeidere. Tilbudssiden: Positive endringer i tilgangen på helsefagarbeidere På tilbudssiden har det allerede skjedd endringer siden prognosene ble laget. For det første har det vært en økning i antallet som tar helsefagarbeiderutdanning på landsbasis og regionalt. Som eksempel kan nevnes at løpende lærlingekontrakter (helsefagarbeider) for Nordhordland opplæringskontor har økt fra 11 i 2010 til 25 i 2018 (Utdanningsdirektoratet, i.d.), og antallet avlagte fagbrev har også økt. Intervjudataene våre tilsier dessuten at de fleste kommunene i Nordhordland har tatt inn eller planlagt å ta inn flere helsefaglærlinger enn de bemanningsmessig strengt tatt har behov akkurat nå. De ser det som strategisk viktig for å sikre seg nok arbeidskraft i framtida. Dette er i tråd med utviklingen på landsbasis (Utdanningsdirektoratet, 2019). Som for andre utdanningsprogram, vil tilbudet også påvirkes av opp- og nedlegging av utdanningstilbud. For det andre har det vært en økning i andelen innvandrere med helsefagarbeiderutdanning som har vært noe større enn prognosen antok. For eksempel er det en god del fra Filippinene som har sykepleierutdanning fra hjemlandet, men som er blitt godkjent som helsefagarbeider i Norge. Som vi var inne på i kapittel 2 forventes innvandringen å avta framover, men hvor stort utslag det vil ha 15 Kilde: 07940: Sysselsatte i helse- og sosialnæringer, etter utdanningsnivå, region, alder, næring (SN2007), statistikkvariabel og år. For næringene og utdanningsnivå vgs. SSB har ikke brukt samme tabell, men dette er det nærmeste vi kommer med offentlig tilgjengelig statistikk

154 for tilgangen på kvalifiserte helsefagarbeidere er vanskelig å si. Tall for Nordhordlandregionen er ikke tilgjengelig, men i Hordaland utgjorde innvandrere 14 prosent av alle ansatte (eksklusiv leger og fysioterapeuter) i pleie- og omsorgssektoren i 2016, og flesteparten er ufaglærte 16. Det ligger et potensial i å få utdannet innvandrerne så vel som ikke-innvandrere som allerede jobber som ufaglærte i helse- og omsorgssektoren. Voksenopplæring, eventuelt med spesialopplegg for minoritetsspråklige, er et stikkord her. Generelt bedre betingelser for å ta fagbrev som privatist er også viktig. Det er krevende for voksne med familieforpliktelser å måtte reise langt for å ta utdanning. På tilbudssiden ligger det også et potensial i at pleieressursene kan utnyttes bedre. For eksempel håper nye Alver kommune at de kan utnytte kapasiteten i hver tjenesteenhet bedre når de kan se den samlede poolen av pleiepersonell under ett. Bemanningsbehovet i hver enhet kan svinge i takt med belegget, og dersom hver pleier kan jobbe ved flere enheter kan det potensielt gi muligheter for at hver pleier kan få økt stillingsbrøk. En organisatorisk sammenslåing gjør imidlertid ikke reiseavstandene kortere, så her er det grenser for hvor stor effektiviseringsgevinsten kan bli i praksis. Velferdsteknologi kan også bedre effektiviteten, ved mindre belastende fysisk arbeid og dermed mindre sykemeldinger i yrkesgruppen. Faktorer som påvirker etterspørselen etter helsefagarbeidere Når det gjelder etterspørselen, så vil også den kunne endres kraftig. Behovet vil for det første påvirkes av det reelle antallet med tjenestebehov i framtida. Selv om andelen eldre (over 66 år) vil øke mer i Nordhordland enn i landet som helhet (jf. Kap. 2), så gjelder ikke det andelen over 80 år. Her er veksten forventet å bli noen lavere enn for landet som helhet (43 prosent mot 46 prosent). Samtidig er det ingen direkte link mellom andel eldre og behovet for pleietjenester; dette kan for eksempel endres med bedre folkehelse, medisinske framskritt og velferdsteknologi. Det er fortsatt usikkert hva mer utstrakt bruk av velferdsteknologi kan ha å si for hvor lenge en person kan bo hjemme og klare seg uten eller med mindre hjelp enn uten slik teknologi, og hvordan dette vil påvirke sysselsettingsbehovet i sykehjem og hjemmetjeneste. Intervjuer med informanter i kommunene bekrefter at alle kommunene er opptatt av hvilke muligheter denne teknologien gir framover. Den dominerende vurderingen synes å være at dette er teknologi som først og fremst må regnes som et supplement til pleietjenestene, og det er liten tro på at teknologien vil erstatte eller redusere behovet for pleiere. Siden helse- og omsorgssektorene i hovedsak er offentlig finansiert, er politiske prioriteringer som gjøres framover en faktor som kan bety mye for etterspørselen etter helsefagarbeidere. Flere av kommunene nevner utsikter til (ytterligere) økonomiske innstramminger gjør at de ikke kan tilsette så mange som de kanskje skulle ha ønsket ut fra tjenestebehovet. En mulig utviklingsretning er at mer av pleieansvaret overlates til pårørende og frivillige. Det vil kunne redusere behovet for utdannet helsepersonell. I samsvar med generelle utviklingstrekk ellers i økonomien, er det også for dette fagfeltet utviklingstrekk som tyder på økt behov for utdanning på høyskolenivå. Blant annet på grunn av 16 Kilde: SSB helsestatistikk

155 samhandlingsreformen, som i praksis betyr at de som får plass på sykehjem er sykere enn tidligere, forventes det økt behov for sykepleiere og spesialister i geriatri i kommunale sykehjem som kan gå på bekostning av etterspørselen etter helsefagarbeidere. For hjemmehjelpstjenesten er samhandlingsreformens satsning på «forebygging framfor reparering» noe som skal forlenge perioden de eldre bor hjemme, og som samtidig kan vri behovet litt bort fra helsefagarbeidere og over på utdannelser som ergoterapeuter, aktivører og fysioterapeuter. Mot disse utviklingstrekkene, er det de som hevder at det alltid vil være behov for «sengenær» pleie som ikke innebærer medisinsk spesialkompetanse. En konsekvens av at helsefagarbeiderne nesten er blitt fraværende ved sykehusene er at sykepleierne må ta en del av oppgavene som tidligere ble utført av helsefagarbeidere (Ludvigsen og Danielsen, 2014). Dette er gir en ineffektiv bruk av sykepleierkompetansen som det også vil bli stor mangel på framover ifølge de samme prognoser som nevnt ovenfor. Flere av informantene i denne undersøkelsen var bekymret for hva økte krav til høyskoleutdannende pleiere vil bety for rekruttering til kommunale helsetjenester særlig i utkantene hvor det i små enheter kan være vanskelig å tilby nok sykepleieroppgaver til å fylle hele stillinger. Utfordringer Til tross for positive endringer i tilgangen på helsefagarbeidere, kan det bli vanskelig for regionen å fylle nye helsefagarbeiderstillinger i året. Til sammenlikning brukte regionen sju år på å øke med 27 årsverk i perioden 2010 til Vi snakker altså om et behov for en årlig sjudobling av den tilveksten som har vært de siste årene. I tillegg til dette, kan vi nevne at helsefagarbeiderne som i dag er sysselsatt i Nordhordland, er noe eldre enn de er på landsbasis (vel en tredel over 55 år 17 ) slik at det vil kreves relativt flere til å erstatte avgang her enn i landet sett under ett. I intervjuundersøkelsen rapporterte de mest sentrale kommunene i regionen at de ikke har hatt problemer med å rekruttere ferdig utdannede helsefagarbeidere, mens de minst sentrale opplevde allerede nå at de har problemer med dette. Samtidig rapporteres det fra Lindås at de ikke får fylt opp alle lærlingeplassene fordi det ikke er nok kandidater å ta av. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning at i regionen som helhet bare ble tatt opp 22 nye helsefagarbeiderlærlinger i Av disse 22 er sju TAF-lærlinger som en ikke venter vil ende opp i helsefagarbeideryrket regionalt. I stedet kan regionen få noen av de igjen som sykepleiere og leger i helseinstitusjoner i Norhordland. Noen vil sannsynligvis også i framtida søke stillinger på f.eks. Haukeland sykehus. Det utdannes med andre ord ikke nok helsefagarbeidere i regionen til at estimert behov kan fylles på denne måten alene. Det er en utfordring å få flere til å ta denne typen utdanning. Skolene rapporterer at under halvparten av de som tar helse- og oppvekstfag går lærlingeveien. Det vanligste er at de går over på studiespesialisering, og mange av dem har ambisjoner om å bli sykepleiere. Informanter vi har snakket med i denne studien, mener at vanskelighetene helsefagarbeidere har med å få heltidsarbeid, er en av årsakene til at yrket er relativt lite populært. Fagbrev avlagt gjennom lærlingordningen utgjør imidlertid bare halvparten av alle helsefagarbeiderfagbrev. Flere av kommunene har opprettet incentiver for å få sine ufaglærte 17 Utregninger baser på SSB Statistikkbanken, Tabell

156 pleiere til å ta fagbrev som privatist; det kan f.eks. dreie seg om å få dekket utdanningsreiser, få permisjon eller fri til å studere, og økning i stillingsprosent. Vanligvis vil det ta mer enn fem år å ta fagbrev som privatist siden de færreste ufaglærte har fulltidsstillinger, og derfor er det et svært krevende løp for mange. For å gjør det enklere å ta fagbrev, opprettet for eksempel Radøy kommune en ordning som garanterte 100 prosent stilling under utdanningsløpet, slik at det ikke skulle ta mer enn fem år å samle nok praksis. I tillegg fikk kandidatene veiledning og mer oppfølging enn det privatister vanligvis får Barne- og ungdomsarbeider: Regional variasjon i forventninger om vekst Det er ikke laget tilsvarende prognoser for tilbud og etterspørsel etter barne- og ungdomsarbeidere framover. Vi kan imidlertid gjøre noen antakelser om tilbud og etterspørsel basert på intervjuer og analyser av regionen. Intervjuene antyder at kommunene ikke opplever vanskeligheter med å rekruttere verken lærlinger eller ferdig utdannede barne- og ungdomsarbeidere i regionen. Generelt er inntrykket at det er relativt mer populært for elevene i regionen å bli barne- og ungdomsarbeider enn å bli helsefagarbeider. Samtidig gjelder det også for barne- og ungdomsarbeidere at mange av de som begynner på denne utdanningen, velger å gå videre til studiespesialisering heller enn å gå ut i lære. En utfordring også for barne- og ungdomsarbeidere er at sektoren har mye deltidsarbeid. Det gjelder i særlig grad for de som jobber i skolen og i skolefritidsordningen. De viktigste arbeidsplassene for barne- og ungdomsarbeidere er barnehager, skoler og skolefritidsordningen. Etterspørselen vil dermed delvis avhenge av utviklingen i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år. Kapittel 2 viste at det ventes nedgang i antall barn i barnehagealder og i grunnskolealder i alle kommunene unntatt Gulen, Meland, Lindås og Osterøy. Dermed kan vi forvente at etterspørselen vil bli større i de fire sistnevnte kommunene enn i de førstnevnte. Behovet for barne- og ungdomsarbeidere vil imidlertid også kunne påvirkes av hvor mange foreldre som velger å la sine barn gå i barnehage og sfo. I følge informantene våre, er aldersprofilen på de som jobber i barnehage og sfo ganske ung, og særlig gjelder det for barne- og ungdomsarbeiderne. I motsetning til hva tilfelle er for helsefagarbeiderne, så ventes det liten grad av aldersrelatert utskiftning framover. Det er ingen norm knyttet til hvor mange barne- og ungdomsarbeidere institusjoner som jobber med barn skal ha, og derfor er det stort rom for at barne- og ungdomsarbeidere kan erstattes av andre arbeidstakere. Informanter i denne studien antyder at ny norm for pedagogtetthet i barnehagen kan medføre reduserte stillingsressurser for barne- og ungdomsarbeidere. Også i skole og sfo ser en økende behov for personell med spesialistkompetanse fordi de barna som trenger assistanse gjerne har spesielle problemer. I skolen og oppvekstsektoren mer generelt ventes det etterspørsel etter førskolelærere, spesialpedagoger, miljøarbeidere, helsesøstre og personer med fremmedspråkkompetanse. Det tegnes et bilde av at barne- og ungdomsarbeideren kommer i klemme mellom høyskoleutdannede spesialister på den ene siden, og ufaglærte «lekekamerater» på den andre siden. Utfordringen for denne yrkesgruppen framover blir å gjøre seg relevant på oppvekstfeltet der innslaget av flyktninger og andre innvandrere har aksentuert behovet for styrke

157 læringsmiljøet på dels nye måter. Disse forholdsvis dystre utsiktene for barne- og ungdomsarbeidernes framtid, kan endres ved at det også for denne typen fagutdannelse settes en bemanningsnorm Behovet for nye fagkombinasjoner Omlegging av eksisterende og nye arbeidsoppgaver vil gi nye kompetansebestillinger til utdanningssystemet, som angår både de videregående skolene og senere utdanningsløp. Skoleverket skal imidlertid ikke bare betjene arbeidslivets spesifikke behov, men også sørge for en robust og generell grunnutdanning som er overførbar til en rekke felt. For ikke å bli faglig utdatert må imidlertid noe faglig innhold justeres, blant annet ved at en bygger opp nye fagkombinasjoner. For eksempel er det opplagt at bilfag, transportsektoren og maritim virksomhet ved omlegging til elektrisk energi vil kreve mer kompetanse tilpasset drift og reparasjon av denne type systemer. Rørlegger og elektro utgjør også viktige kombinasjoner med tanke på systemer for vannbåren varme, jordvarme og solenergi i bygg. De mest standardiserte oppgavene innen oppdrettsnæringen er blitt helautomatisert, og de har kunnet ta ut en betydelig produktivitetsgevinst. Tall for næringen for Hordaland viser at produksjonsvolumet har økt kraftig, og det samme har nivået på bemanning (Samfunnsøkonomisk analyse, 2018). Imidlertid rapporterer oppdrettsnæringen i våre intervjuer nå mer behov for arbeidskraft med utdanning ut over videregående skole. Det gjelder driftsteknologi, biologisk- og miljømessig kompetanse. Flere oppdrettsvirksomheter med anlegg i Nordhordland finner TAFopplæring spesielt interessant, men rekrutteringen utfordres ved at dette ikke er et utdanningstilbud her. TAF-elever fra Fusa som er utplassert på noen av anleggene har meget lang reisevei, og må bo på hybel når de er på arbeid. Velferdssektoren vil trenge flere varme hender, men også ekspertise på smartteknologi framover. Utstyret kan både omfatte teknologier som gjør pleieoppgavene enklere å utføre, og som gjør hverdagen for eldre og andre pleietrengende enklere og tryggere. Endringer i ulike kompetansebehov vil innebære at enkelte fagutdanninger må bygges opp med nye fagkombinasjoner. Innspill til dette må skje i dialog mellom utdanningen, bransjeorganisasjonene og overordnede utdanningsmyndigheter som har ansvaret for innholdet i fagplanene. Noen ganger kan det dessuten være mulig å løse sammensatte oppgaver ved at arbeidskraft med ulike typer kompetanse jobber sammen i prosjekt. Også det gir faglige innspill i form av opplæring om prosjektarbeid, teamorganisering og LEAN 18. Flere av dem vi har intervjuet nevner dessuten at større entrepriser knyttet til anbudsprosesser krever eksperter på utforming av kontrakter og prosjektledelse. I det hele tatt vil vi i årene framover oppleve at flere av virksomhetene i regionen må utvide kompetanseprofilen i sin stab. Behovet for arbeidskraft med utdanning utover videregående skole vil nok derfor komme til å øke i årene framover. 18 LEAN er en form for ledelses- og samarbeidsmetodikk for effektivisering av produksjonen

158 At arbeidslivet har en aktiv holdning i det å sikre at utdanningene møter tidens krav er svært viktig. Dialog og møteplasser basert på etablerte relasjoner gir gode kommunikasjons-kanaler med tanke på å få dette til. Noen av dem vi har intervjuet deltar i slike fora både regionalt og nasjonalt. Teknologiutvikling og endrede markeder kan dessuten innebære mer dramatiske implikasjoner ved at noen yrker eller arbeidsoppgaver fases helt ut, mens andre endrer helt karakter eller oppstår Behovet for nye opplæringsarenaer Å holde tritt med den teknologiske utviklingen og behovet for omstilling er krevende med tanke på de kompetanseressurser og utstyr som den videregående skolen har til rådighet. Heller ikke alle virksomheter har nok ekspertise og utstyr til å kunne delta i opplæringen på en god måte. Dermed er det kanskje noen som bør fritas fra forventningen om at de skal ta inn lærlinger, hvis de av ulike årsaker ikke er faglig og teknologisk oppdatert til å møte framtida. Slike utfordringer med omfattende og raske endringer gir viktige innspill til faglig innhold og utstyr, og framtvinger også behov for å tenke nytt med tanke på utvikling av supplerende opplæringsarenaer for fagkompetanse. En har i regionen (utdanning og næringsliv sammen) begynt å vurdere muligheten for andre modeller enn de som allerede skjer på skolen eller ute på den enkelte arbeidsplass. Tre ulike modeller og initiativ er allerede i gang i regionen. Den første modellen er igangsatt som et pilotprosjekt med sju ulike bedrifter innen fagområdet metall/maskinering i samarbeid med Knarvik vgs. Disse har utviklet en felles utplasseringsordning for elever gjennom hele skoleåret i VG2, basert på en roteringsplan. På den måten er tanken at eleven får innblikk i litt ulike prosesser og blir kjent med flere arbeidsplasser. Elevene vil følge virksomhetens normale arbeidstid når de er ute i praksis, og teoriundervisningen vil skje på skolen. Ute i virksomheten vil eleven få praktisk opplæring i en rekke sider av produksjon, dokumentasjon, kvalitet og vedlikehold. Ordningen ble første gang prøvd ut høsten 2018, og en vil høste erfaringer fra denne runden før en eventuell videreføring blir igangsatt. Ordningen baseres på en form for felles inntak, noe som kan utfordre enkeltvirksomhetenes egen beslutning om hvem de helst vil ta inn. Tiltaket er forankret i godt etablerte nettverk mellom opplæringsansvarlige i virksomhetene og fagansvarlige ved skolen. En annen modell knyttet til Osterøy videregående skole er basert på et prosjektsamarbeid knyttet til opplæringsinfrastrukturen med CNC-utstyr som de har ved skolen. Her tenker en seg test, utvikling og opplæringsmuligheter etter modell fra Raufoss, Kongsberg og Ulstein. Osterøy inngår som samarbeidende enhet i prosjektet Norsk katapult med NCE Raufoss og SINTEF. Ambisjonen er at programmet skal utvikle nasjonale testsenter for teknologi og nye løsninger, hvor industri, forskning og utdanningsinstitusjoner kan samarbeide om smartere, grønnere og mer produktive produksjoner (NAV, 2019). Det er blant annet tenkt implementert som en felles opplæringsarena for elever i den videregående skole, og studenter fra fagskoler som kan utføre praksisoppgaver. Dessuten vil opplæringssentrene kunne tilby et videreutdanningstilbud og testutviklingsmiljø for tilknyttede produksjonsvirksomheter og forskningsmiljøer. En del av

159 utstyrsparken er allerede kommet på plass ved Osterøy, men en del relatert til deltagelse og støtte til drift gjenstår. Et litt tilsvarende, men først og fremst fokusert på å være et opplæringsinitiativ, er tenkt utviklet som et samarbeid mellom virksomheter og videregående skole, lokalisert ved Mongstad. Den sistnevnte modellen skal Løfterobot i CNC-parken på Osterøy videregående skole være et opplæringssenter med kurs av kortere varighet. Flere virksomheter kan gjennom dette gå sammen om et kurssamarbeid. Her kan elever få vekket sin interesse for å ta lærefag, og virksomheter kan få øynene opp for mulighetene ved å delta i et lærlingeløp. Analysene av deltagelse i opplæring av læringer, har allerede vist at en god del bedrifter vegrer seg for å delta i lærlingeløp. Opplæringssenteret kan også gi kursing i de deler som bedriften ikke har kompetanse eller utstyr til å ivareta, men som må dekkes i henhold til læreplanen. En slik opplæringsarena vil dermed kunne fylle en viktig rolle for de minste virksomhetene som ikke dekker hele den fagbredden som skal til. Det kan også tenkes at opplæringssenteret kan gjøre at VG1 og VG2-elever blir introdusert til yrkene på et tidligere tidspunkt og får litt mer praktisk opplæring enn hva som er tilfellet nå. Opplæringssenteret kan i noen tilfeller også dekke eventuelle utfordringer med å få alle på utplassering. Det kan også tenkes at det kan benyttes helt ned på ungdomsskolenivå for å gjøre elever oppmerksomme på utdanning og framtidig yrkesvalg. Opplæringssenteret kan på den måten bli et viktig supplement til den informasjonen som studieveiledere i skolen gir. Et slikt opplegg vil kunne øke interessen og få flere til å velge rett, og dermed redusere frafallet. Uttellingen kan med dette bli positivt både for eleven og samfunnet. Et opplæringssenter vil kunne avlaste noe av de utplasseringene som ellers skjer i regi av NAV. Ytterligere finansieringstilskudd ved at opplæringssenteret tillegges organisering av fagprøver. Også videre- og etterutdanningskurs til ansatte i ulike virksomheter kan vurderes. For en del kan dette bli et mer kortreist kurstilbud enn hva de kanskje ellers må ty til. Det kan i den sammenheng nevnes at hele 83 prosent av virksomhetene i intervjuundersøkelsen oppgav at det framover ville være nødvendig med kursing av eksisterende stab for å oppdatere og utvikle virksomhetens kompetanse. Tre av fire ville i tillegg dekke behovet for ny kompetanse gjennom nyansettelser. Andelen virksomheter som vil dekke behovet for kompetanse gjennom kursing av eksisterende ansatte og nyansettelser tilsvarer omtrent det som kom fram i nasjonale medlemstall i NHOs

160 kompetansebarometer 2018 (NIFU, 2018). Innleie av bemanning var derimot langt mindre aktuelt blant intervjuede virksomheter, og bare en tredjedel av virksomhetene oppga dette som aktuelt. Opplæringssentrene kan videre tenkes å ta oppgaver knyttet til integrering, hvor også det med språktrening kan utgjøre en del av opplegget. Initiativtakerne understreker samtidig at opplæringssenteret ikke skal utgjøre en ny skole. Tanken bak Katapult Osterøy og Opplæringssenteret på Mongstad er at sentrene skal kunne holde utstyr og kompetanse som enkeltbedrifter ikke kan dekke selv. Dessuten vil slike sentra om de kan realiseres, kunne utgjøre viktige møteplasser mellom kompetanseområder som ellers ikke selv kan dekke ett og samme læreprogram. Sentraene kan også danne utgangspunkt for ulike former for FoU-samarbeid. Organisering og finansiering knyttet til selve driften synes så langt å være den største utfordringen knyttet til begge disse to siste opplæringsinitiativene. Økonomiske muskler gjennom medvirkning fra store foretak eller det offentlige mangler. Dessuten vil spørsmål om eierskap i forhold til innsats utfordre motivasjonen til en felles innsats hos virksomhetene. Det kan dessuten være vanskelig å ha åpenhet omkring deling av kunnskap hos virksomheter hvis disse dels er konkurrenter. For mye åpenhet kan også utfordre hensynet til at konkurransesensitiv informasjon ikke må komme på avveie. Langsiktig finansiering med forpliktende samarbeid med ulike komplementære parter synes i det hele tatt å være et springende punkt

161 8. UTDANNINGSTILBUD, ETTERSPØRSEL OG REGIONAL

162

163 10. ROBUSTHET Samspillet mellom utdanning og arbeidsliv har vært det overordnede temaet i denne rapporten som baseres på en omfattende analyse fra Nordhordland. Det inkluderer en rekke kvantitative og kvalitative analyser som gir et innblikk i utdanningsveier, opplæringsaktiviteter, og hvordan dette er organisert. Vi har i denne sammenheng særlig hatt fokus på virksomheter, bedrifter og offentlige institusjoners motivasjon for å bidra, behov, praktiske bidrag og erfaringer. Investeringene er framtidsrettet hos alle parter. For elevene handler det om de utdanningsvalg som gjøres, og som skal danne grunnlaget for framtidig yrkesvalg og karriere i arbeidslivet

164 For skolen og involverte støttetjenester som opplæringskontor, bransjekontor, næringslag, NAV, regionråd, kommunene og andre, handler det om å profilere, utvikle og organisere utdanninger som møter arbeidslivets behov i det arbeidsmarkedet vi har nå, men også for framtida. Og for kommuner, fylke og stat gjelder det å sikre og utvikle et overordnet rammeverk som sikrer og dimensjonerer en utdanning som bidrar til en god samfunns- og næringsutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt. Det hele bygger på en overordnet intensjonsavtale omtalt som Trepartssamarbeidet mellom sentrale politiske myndigheter og organisasjoner fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Blant annet ble det inngått en avtale mellom myndighetene og partene i 2012, hvor målet var å bidra til å øke antall lærekontrakter. Gjennom den nye Samfunnskontrakten for er ambisjonen å gjøre noe med mangelen på læreplasser ved å styrke nettverkene for regionalt samarbeid (Riksrevisjonen 2013, Rusten og Hermelin, 2016). Det handler imidlertid om noe langt mer enn å følge disse forpliktelsene og avlaste det offentlige for noen av utdanningsutgiftene. For den enkelte virksomhet handler det om å påvirke og bidra til at utdanningen blir relevant og oppdatert og dermed sikre godt kvalifisert arbeidskraft. Kompetanseutvikling og opplæring er dermed sentrale verktøy for utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv, og utviklingen av regioner og lokalsamfunn som gjør det attraktivt og godt å leve sine liv der. Nordhordland har lange tradisjoner med å samarbeide om opplæring. Det var rektor Martin Reigstad som den gang var rektor på Nordhordland Yrkesskule (i dag Knarvik vgs.) og Marvid Dale som var adm.dir på Frank Mohn Flatøy som tok initiative til å starte opp TAF som et utdanningstilbud i Nordhordland i Utdanningen representerte en innovasjon i den yrkesfaglige utdanningen som kombinerte allmennfag og yrkesfag, og som var basert på et aktivt samarbeid med bedrifter og interesseorganisasjoner inkludert næringslaget og NHO. Det hele var en nyskapende løsning som økte statusen og kompetansen innen yrkesfaglig opplæring. Regionalt har nok denne og flere andre vellykkede fellesløft gjort sitt til at oppslutningen om utdanning og opplæring er blitt prioritert. Samtidig viser våre kvantitative og kvalitative analyser at slett ikke alle virksomheter vil eller kan delta i denne dugnaden. Et viktig funn i studien er at den videregående utdanningen er viktig for regional utvikling, men også hvordan denne sektoren påvirker og påvirkes av ulike forhold. De ulike kapitlene i rapporten gir en rekke faktaopplysninger, og dermed innspill til anbefalinger som vi utdyper nærmere her. Prosjektteamet ønsker imidlertid å minne leserne om at vi er forskere og ikke politikere opp i dette. I kapittel 2 som omhandler demografi ser vi klart hvordan regionens befolkningsgrunnlag, og bosettingsmønster danner et bakteppe for utviklingen av kompetanse framover. Det handler både om utviklingen i antall innbyggere og geografisk sammensetning over et lengre tidsløp. Bosettingsmønsteret målt i form av hvor mange som bor i de større stedene, tyder klart på økt sentralisering. Imidlertid har regionen også mange små, vitale bygder. Tyngdepunktene for hvor arbeidslivet er følger bare delvis samme lokaliseringsmønster. Historiske etableringer oppstått som attåtnæringer til gårdsbruk slik vi finner på Osterøy gjør at bedriftene har et nokså spredt

165 lokaliseringsmønster. Andre eksempler er kystbaserte lokaliseringer innen marin- og maritim sektor, men også andre som benyttet sjøen som transportvei. Store industrisatsinger har videre ført til en rekke andre etableringer innen beslektede næringer som danner næringsklynger. De større industriklyngeeksemplene er Mongstad, Sløvåg, Lonevåg og Mjåtveit. Kommunesentrene utgjør ofte de viktigste nodene for bosetting, handel og tjenesteyting. Nøkkelen for hvor folk kan bo, hvor elevene vil velge å gå på videregående skole, og hvor virksomhetene foretrekker å hente sin arbeidskraft fra, er blant annet betinget av reiseavstander og kommunikasjonstilbud. Bedre kommunikasjoner vil kunne øke det funksjonelle omlandet både for skolene og arbeidsplassene. Økt tilflytting vil gi bedre elevgrunnlag, flere potensielle arbeidstakere og flere skattebetalere. Den regionale attraksjonen er kanskje i den sammenheng å kunne tilby noe annet enn hva folk kan få i byen. Dermed kan også bebyggelse utenom de større tettstedene ha en betydelig attraksjonsverdi hvor personer som ønsker noe annet en bylivet kan søke seg. Utviklingen med nedgang i befolkningen i de mindre sentrale delene av Nordhordland må snu om en skal kunne opprettholde et vitalt utdannings- og arbeidsliv. Vi bør også nevne utfordringer med utdanningsstrukturen, hvor Nordhordland har gjennomgående lavere utdanningsnivå enn hva som gjelder for mer sentrale steder i fylket. Dersom dette oppfattes som et problem er etter vår oppfatning en feiltolkning. Regionen har over en årrekke hatt en meget betydelig satsing på fagopplæring som har gitt næringslivet i området praktisk og relevant kompetanse av høy kvalitet. Nettopp tilgang på fagkompetanse vil være en mangelvare i Norge i årene framover (NAV 2019). Den nevnte rapporten med nasjonale tall nevner at særlig tilgangen på fagarbeidere innen helse- og omsorg og håndverksfag er for dårlig. De tre videregående skolenes omfattende satsing både på fagopplæring og studiespesialisering vil være viktig for regionen framover. Det handler om å kunne møte eldrebølgen med et godt tjenestetilbud. Omfattende klima- og miljøutfordringer, globalisering, digitalisering og automatisering vil være andre store felt som klart vil gi betydelige og raske omstillinger i det arbeidslivet vi har nå Yrkesstruktur og behov for framtidig rekruttering Dette bringer oss over på kapitlene om yrkesstruktur, hvor ikke minst generasjonsskifter, som er viktige faktorer for rigging av behovet for utdanning og som styrer rekruttering i årene framover. Dessuten handler analysen om å identifisere yrker som etterspørres på mange områder. Store yrkeskategorier som helse- og omsorg, undervisningsyrker, prosess- og maskinoperatører, sammen med en del andre vil trenge betydelig påfyll og kanskje til og med tilvekst i årene framover. Utenom lederstillinger, er det spesielt økonomisk administrative yrker som har en høy andel eldre arbeidstakere, og som derfor vil trenge flere nye folk i årene som kommer. I tillegg kommer generasjonsskifter som rammer enkelte virksomheter mer enn det som gjør seg gjeldende for næringen generelt. Intervjumaterialet avdekket flere eksempler. Blant annet skyldes betydelig behov for påfyll av arbeidstakere som skyldes at de store kullene som ble ansatt på rundt

166 tallet da petroleumsinvesteringene var på topp, nå nærmer seg pensjonsalder. Intervjudataene viser dessuten at helse- og omsorg vil ha et betydelig behov for påfyll i årene framover for å erstatte et segment av eldre arbeidstakere som snart vil gå ut i pensjon. Økt rekruttering må dessuten til for å dekke høyere turnover enn hva som vanligvis ellers gjelder for arbeidslivet. Og endelig vil andelen eldre og pleietrengende øke i årene framover, og dermed innebære behov for å øke sysselsettingen innen sektoren. I rapporten har vi gjort et dypdykk for analysere byggfag, elektrofag, samt helse- og oppvekstfag, som alle opplever økt etterspørsel. Innen byggfag er det utsikter til betydelig økning i etterspørselen i årene som kommer. Det har generelt sammenheng med at investeringstakten er økende, og at konkurransen om jobbene fra utenlandsk arbeidskraft er blitt mindre (blant annet fordi velstandsnivået og utbyggingsoppdragene er økt betydelig i Øst-Europa). Samtidig vil en i årene framover se mange oppdrag knyttet til oppgradering og forsterking av eksisterende bygg og infrastruktur. Dette kommer blant annet som følge av økt nedbørsintensitet og dermed dreneringsbehov og forsterkninger av grunnstrukturer. Oppgradering og utskifteringer på grunn av etterslep i investeringer bidrar også til sterk vekst i etterspørselen. Fornyelse og tilpasninger av boligmassen i henhold til nåtidens trender og kvalitetskrav, og oppføring av nye næringsbygg og offentlige bygg representerer også store investeringer i regionen. Noe som også klart utfordrer utdanningene, er de teknologiske endringene denne bransjen nå opplever. Det angår både praktiske ferdigheter, organisering, kunnskap og tilpasninger i henhold til nye trender, lover og reguleringer. Alt dette utfordrer både infrastruktur og kravet til kompetanse. Elektrofaget representerer også en svært viktig kompetanse i årene framover, noe som blant annet kommer fram i NHOs kompetansebarometer Det er derfor et paradoks at søkertallene til denne fagretningen til dels har vært beskjedent slik at en til og med har måttet redusere antallet skoleklasser i regionen. Her kan nedgangskonjunkturen et par år tilbake som innebar færre oppdrag for elektrobransjen ha noe av skylden. Det har dessuten vært utfordringer med å skaffe nok læreplasser, og også det har bidratt til lavt søketrykk. Bransjeorganisasjonens profilering av fagfeltet er i denne sammenheng viktig å få formidlet på ulike måter, gjennom media, i form av presentasjoner på skolene og på utdanningsmessen. I den sammenheng er det spesielt viktig å få fram budskapet om at yrkesgruppen etterspørres av en rekke forskjellige typer arbeidsplasser innen industri, handel, tjenesteyting, kraftforsyning, maritim sektor, og skipsfart. Dermed bør kanskje også flere av arbeidsplassene innen disse ulike virksomhetene komme på banen når det gjelder å tilby læreplasser for denne yrkesgruppen. Det er ventet stort behov for flere helsefagarbeidere framover på grunn av sterk vekst i den eldste aldersgruppen, og fordi aldersprofilen blant dagens pleiere tilsier stor avgang framover. Til tross for at helsefagutdanningen har økt noe i popularitet de siste årene, utdannes det fortsatt ikke nok til å dekke estimert behov. Å tilrettelegge bedre for at voksne kan ta fagbrev i jobben, og dessuten satse på heltidskultur, kan øke antall helsefagarbeidere ut over dem som i dag velger dette yrket. Når det gjelder barne- og ungdomsarbeidere er situasjonen noe annerledes. Faget er populært

167 blant elevene, men behovet for kompetansen synes å være avtakende i alle fall i de deler av regionen hvor antall barn og unge er på veg ned. Videre er aldersprofilen på dagens assistenter i barnehage, skole/skolefritidsordning såpass ung at det ikke ser ut til å bli så mye aldersrelatert avgang i nærmeste framtid. I tillegg er det signaler om at behovet for høyskoleutdannede spesialister delvis kan komme på bekostning av behovet for barne- og ungdomsarbeidere. Yrkesgruppen trenger å synliggjøre sin relevans for flere oppgaver framover. I kapittel 3 om lærlingeløpet har vi foretatt en omfattende analyse av hvilke lærekontrakter og lærefag som er aktive. Mange små virksomheter og turbulente markeder (hvor både røde tall og deltagelse i store kontrakter skaper kapasitetsutfordringer), og utfordrer muligheten og viljen til å delta i utdanningsløftet. Samtidig er det en del virksomheter som er opptatt av treffsikker rekruttering. Noen få virksomheter overlater nok også opplæringsjobben til andre. Virksomheter som har tidligere lærlinger i egen stab ser ofte nytteverdien av denne type opplæringsinnsats, og velger å ta tak i dette. Også de som søker om læreplass påvirker klart muligheten for inntak. De velger kanskje tradisjonelt, og dermed blir noen læreplasser mer attraktive enn andre. Hvem virksomhetene er, avgjør også hvor de søker seg. Det er også de som velger bort jobbmuligheter hvor lønnsnivået er lavt, eller unnlater å søke seg til bransjer hvor signalene om framtida kommuniseres som usikre. Det handler for mange dessuten om det å kunne velge noe som ikke er altfor langt hjemmefra. Ikke minst vil utdanningen og det yrkesvalget som gjøres, kunne bli avgjørende for hvor de senere har rimelige utsikter til å få seg jobb. Samme type resonnement knyttet til den geografiske dimensjonen finner vi hos arbeidsgiverne gjennom utsagn som «vi har ikke noen som lærling hos oss nå, men sannsynligvis vil det komme en i lære hos oss til neste år». Dette resonnementet vitner om et tilbud om læreplass som er trigget av lokal etterspørsel, og som dessuten er påvirket ut av at en kjenner hva kandidaten er god for. Dessuten er gjerne denne formen for lokal rekruttering motivert ut fra erkjennelsen om at det er større sjanse for å få rekruttert denne personen inn i virksomheten senere, enn om vedkommende kommer langveis fra. Avstanden er her ikke bare i form av kilometer. Både på Osterøy og sentrale deler av Nordhordland var broene eller kommunegrensene karakterisert som demarkasjonslinjene for hvor de helst ønsket å hente lærlingene fra. I ett tilfelle var det til og med styrevedtak om geografiske restriksjoner i inntaket for å sikre seg mest mulig treffsikkerhet med tanke på at opplæring skulle være ledd i en langsiktig rekrutteringsstrategi. Det er behov for å nyansere spekteret av motiveringer og strategier for å delta i lærlingeløpet fra arbeidslivet sin side. Den kvantitative analysen av aktive, sovende og ikke-godkjente lærebedrifter er relatert til strukturelle kjennetegn i form av næring, størrelse og lokalisering. Dessuten baseres den delen av analysen på informasjonen vi har fra intervjuundersøkelsen som handler om motivasjoner og strategier. Til sammen gir det en del viktige innspill til arbeidet med å få flere læreplasser. I kapittel 4 om utdanning og skoler gis en kortfattet status over ulike utdanningsveier, med vektlegging på ulike varianter av praksismodeller for yrkesfag. Alt i alt representerer de ulike ordningene stor grad av fleksibilitet og muligheter for tilpasning tilpasset elever og virksomheters forutsetninger. Kompleksiteten som alle disse variantene representerer, innebærer at elever og virksomheter vil trenge god veiledning for å finne den ordningen som er mest hensiktsmessig for

168 dem. Avsnittene om de ulike skolene er tilsvarende kortfattet. Her har vi basert oss på det som skolene gjennom intervjuene selv har valgt å nevne. De har spesielt vektlagt prosjekter som har direkte relevans for arbeidslivet. Oppsummert omfatter dette bransjerelaterte initiativ, teknologi og realfagprosjekter, internasjonalisering og mer tiltak som er ment å ta tak i elever med spesielle behov. Alt i alt vitner eksemplene om en svært aktiv holdning til det å møte de store samfunnsutfordringene og behovene for kompetanse som melder seg regionalt, men også i en videre geografisk forstand. Næringslaget bidrar til å initiere, organisere og koordinere en rekke initiativ der arbeidsliv og skole samarbeider om. Vi legger imidlertid merke til at organisasjonen med en person knyttet til opplæringsarbeidet, er litt sårbar med tanke på å sikre langsiktige institusjonelle strukturer og verdifulle relasjonene som er bygd opp over lang tid. Økte bemanning kunne sikre kontinuitet, avlastning og mer arbeidsdeling i et lengre perspektiv, og ville vært en lønnsom innvestering for utdanning og kompetanseutvikling i regionen. Det hele kan sies å være Samfunnsoppdraget med opprinnelse i trepartssamarbeidet, satt ut i praksis på regionalt nivå. Det handler imidlertid ikke bare om plikt med målrettede strategier for å oppnå et konkurransedyktig næringsliv. Dette bringer oss over på de to kapitlene 5 og 6 som omhandler ulike aktiviteter knyttet til virksomhetenes bidrag til utdanning og opplæring. Drøftingen som baseres på informasjon innhentet fra intervjuene indikerer omfang, innhold og erfaringer. Særlig verdt å legge merke til er eksempler hvor arbeidsliv og skole møtes gjennom praktiske oppgaver, for eksempel delproduksjon som settes ut til skolene, eller byggfag som utfører byggeoppdrag for private og offentlige i nærmiljøet. Slike virkelige prosjekter bidrar til å øke interessen for faget. Andre motiveringstiltak som synes å være populære er fagkonkurransene som blant annet organiseres innenfor sveising og tømrerfaget. Dessuten inngår ulike former for hospitering der lærere i skolen kan utplasseres i bedrift, eller omvendt bedrifter låner ut personell til opplæringsoppgaver i skolen. Muligheten til å kombinere fag nevnes også hos flere som tiltak som bidrar til å øke relevansen til utdanningen. Imidlertid er det viktig at elevene også får en generell grunnkompetanse som er robust og relevant på mange samfunnsområder nå og i årene framover. I oversikten over aktivitetsspekter hos hver enkel virksomhet finner vi for øvrig liten forskjell mellom de som er lokalisert nært og de som er lokalisert lengre unna skolene. Når det gjelder størrelse, er det imidlertid ikke overraskende at det er de store virksomhetene som er involvert i flest aktiviteter. I den mer kvalitative delen av drøftingen får vi innblikk i ulike måter å organisere rekruttering og opptak av lærlinger. Her finner vi standardiserte, profesjonelle inntaksprosesser som rekrutterer geografisk nokså vidt, mer geografisk strategiske føringer tilpasset hvilke enheter som trenger bemanning, til mer uformelle søkeprosesser som gjerne er geografisk lokalt forankret. De sistnevnte er vanligvis knyttet til de mindre virksomhetene, som dessuten gjennom rekruttering av lærlinger må velge en strategi som gir den sikreste avkastningen med tanke på at vedkommende senere kan få ordinær jobb hos dem. For de aller største virksomhetene legges det opp til at antallet rekrutter klart overstiger antallet som ender opp med å få et jobbtilbud. Disse elevene vil likevel som oftest ha et godt praktisk grunnlag relevant for videre utdanning og yrkesliv. Hele dette spekteret av tilnærminger må kunne forsvares som gode organisatoriske løsninger relatert til hvem disse virksomhetene er, hva de har behov for, og hvilke ressurser de kan stille til rådighet

169 Av konkrete innspill basert på erfaringene med lærlingebeløpet blant de vi intervjuet, er ønsket om tettere oppfølging hos enkelte virksomheter. Særlig gjelder dette de som er nye på dette opplæringsfeltet. Andre interessante forslag til forbedringer er ønsket om at elevene skal være mer forberedt til hva lærlingeløpet innebærer. En av virksomhetene foreslår at dette burde kunne organiseres som et lite forkurs på slutten av semesteret før de går i lære. Noen nevner kapasitetsutfordringer i virksomheten i den tiden lærlingene skal forberede seg til fagprøven. Det er vel egentlig et bevis for at lærlingene bidrar til verdiskaping. Andre peker virksomheter peker på viktigheten av at lærlingeløpet bør omfatte 2 år, og at nedkorting vil gå utover kvaliteten. Det er ulike erfaringer knyttet til TAF-lærlingenes veksling mellom skole og arbeidssted. Mens mange setter pris på at læretiden blir strukket over fire år, mener enkelte at de ikke får like mye nytte av kandidatene fordi de er for unge når de starter, og fordi de dermed ikke kan gå inn i normale skift. Akkurat det gjelder spesielt helsefag, hvor sjansene for å hente inn igjen investeringene brukt på opplæring ved at kommer igjen som framtidig arbeidskraft, er ytterst liten. Karrierestudie av tidligere elever som har tatt TAF ved Knarvik vgs. innen fag knyttet til industri, bygg og anlegg viser at innen disse faggruppene, er det en god del som kommer tilbake etter at de har gått videre på ingeniørutdanning (Rusten, 2016). Drøftingen omhandler også i hvilken grad og hvordan virksomhetene deltar aktivt i profilering av opplæring og yrker. Å være vertskap for utplasseringer er en aktivitet de fleste i vårt utvalg deltar i, og for mange er det både en profileringskanal og dessuten en måte å identifisere potensielle lærekandidater. Utdanningsmessen er ytterligere et tiltak. Likevel er det noen som ikke får søkere til læreplasser, eller som ønsker seg flere søkere å velge mellom. Da kan oppsøkende virksomhet med presentasjoner på skolene være det som skal til. Et eksempel, riktignok fra en annen del av landet, forteller om en interessant erfaring. «I fjor ble linjen for kulde- og varmemontørfaget ved Tromsø Skolested Rambergan lagt ned på grunn av lave søkertall. Nå har kulde- og kjølebransjen i Tromsø tatt et skikkelig krafttak for å informere ungdommen om mulighetene innen bransjen, og innen ett år har situasjonen snudd. Det er nå 112 søkere til 16 plasser. Ungdommene ble åpne og nysgjerrige på denne yrkesmuligheten. Profileringen var et samarbeid mellom skole, bedrift og opplæringskontor (Kuldeteknisk, 2019). Det handler dermed om profilering og informasjon som setter elevene på nye spor i møte med de yrkesvalgene stilles overfor. Det kan her til slutt nevnes at flere av våre virksomheter etterlyser en mer aktiv strategi fra studieveiledningsapparatet ved skolen, og at disse gjerne kan bli mer kjent med jobbmulighetene i regionen. I kapittel 7 som omhandler rekruttering av arbeidskraft, finner vi igjen de tilnærminger som gjaldt for rekruttering til læreløpet. Her finner en i materialet hele spekteret, både de som kun rekrutterer lokalt, til de som aktivt selv eller basert på henvendelser rekrutterer nasjonalt/internasjonalt. Drøfting av rekrutteringsprofil inkluderer dessuten faktorer som likestilling, integrering og tiltak tilpasset personer med spesielle behov. Også på dette området finner vi at mange virksomheter tar på seg slike oppgaver når de oppstår. Gjennomgående er engasjement i liten grad knyttet til næring eller størrelse. Unntaket er ni virksomheter innen industri eller bygg og anlegg som dekker alle de tre sosiale komponentene. Det samme gjelder aktørene innen kommunal sektor som gjerne tar et slikt samfunnsengasjement

170 I kapittel 8 om kompetanse og arbeidskraft for framtida har vi en nokså detaljert gjennomgang av hvordan endringer i teknologi som dels innebærer økende grad av digitalisering/automatisering og dels nye tilnærminger i administrasjon. Denne teknologien påvirker innholdet og overlevelsesevne for en rekke arbeidsoppgaver. Generelt vil vi nok kunne se at en del standardiserte oppgaver vil bli erstattet av automatiserte prosesser, mens kravet til avansert kompetanse vil kunne øke. Dette igjen vil gi føringer for faglig innhold og utvikling av nye arenaer for opplæring. I forhold til framtida er vi også inne på prosjekter som initierer framtidas næringsliv, og hvordan dette passer i de fagutdanningene som finnes i regionen Utdanningssystemets robusthet De mer langsiktige omstillingsprosessene kommer gjerne i konflikt med raske vekslinger og opprettelse og nedleggelse av skoleklasser. Med denne type raske omlegginger av utdanningstilbudet skapes ustabile betingelser i det å skape gode kompetansebaser i skolen, og det skapes usikkerhet for elever som skal ta sine utdanningsvalg. For noen vil det faktisk være et viktig moment at den fagretningen som de kanskje finner interessant, også finnes på en skole ikke altfor langt unna. Dessuten skaper nedleggelser av utdanninger brudd i det skolene har bygd opp av viktig faglig kompetanse. Hvis lærerne sies opp, overflyttes eller finner seg annet arbeid, mister skolen samtidig nettverk det har tatt lang tid å bygge opp. Alle parter, skolen, elevene og arbeidslivet er tjent med forutsigbarhet, kvalitet og relevans i det utdanningstilbudet som gis. Forutsigbarhet innebærer kontinuitet og langsiktighet, og kvalitet er knyttet til utdanningsinnhold og pedagogiske opplegg. Relevans angår det å dekke arbeidsmarkedets behov, både de arbeidsplasser som finnes i dag, men også med tanke på å dekke framtidas behov. Utdanningstilbudet regionalt har et spesielt ansvar for å dekke regionens kompetansebehov, men samtidig også utgjøre en plattform for utdanning og jobber andre steder. Det nevnte eksemplet med elektro er illustrerende for hvordan konjunktursvingninger utfordrer muligheten til å etablere og opprettholde et fagkurs. De videregående skolene i regionen synes generelt å ha en aktiv rolle i dialog med arbeidslivets behov i sin bestrebelse på å utvikle utdannings- og opplæringstilbud. Blant annet skjer dette gjennom en rekke ulike felles tiltak, prosjekter og møtepunkter. Både skolens medarbeidere, rådgivere hos næringslag og regionråd, politikere og næringsliv aktivt med i ulike fora. Utvikling av nye fagtilbud som krever samarbeid med arbeidslivet på opplæringssiden er forankret gjennom disse medspillerne. Det hele er basert på nettverk og felles resultater utviklet over mange år. Opprettelsen av nye kurs er likevel en krevende øvelse. Selv om samarbeid med arbeidslivet kommer på plass, så gjenstår arbeidet med å lykkes i arbeidet med å rigge egen organisasjon (i utdanning ved skolene og opplæring ute i virksomhetene). Dessuten skal en få de unge elevene til å søke på noe som gjerne er nytt og litt ukjent. I ung alder er mange også usikre på hva slags utdanning og yrke som bør velges. Hva de hører fra venner, foreldre og hos studieveilederne blir ofte avgjørende. Det å bygge opp et helt nytt utdanningstilbud dermed alt i alt en svært ressurskrevende øvelse som fordrer tålmodig og langsiktige forpliktelser hos partene, ikke minst budsjettmessig. Et utdanningstilbud tar flere år å bygge opp, men kan opphøre ved et pennestrøk

171 10.3. Regionens robusthet På den annen side kan en ved å basere seg på et institusjonelt rammeverk som er prisgitt at virksomhetene slutter opp om dette, risikere å møte noen utfordringer ved at virksomheter må trekke seg i økonomiske nedgangstider. Regionalt vil derfor et visst volum på porteføljen hva angår virksomheter og spekter av næringer som deltar i opplæring, avdempe på en slik sårbarhet. Vi ser også klart fra vår forskning at forpliktelsen med å støtte opp om den videregående skolen regionalt er tuftet på langsiktige relasjoner og kollektiv erkjennelse om at det er viktig å stille opp for lokalsamfunnet. I det ligger det blant annet nettverksverdier knyttet til etablerte rutiner og praksiser som innebærer at en stiller opp og tar over læringer for virksomheter som må legge ned. Det at virksomhetene allerede har en god del ansatte som har fått samme utdanning (noe vi blant annet har dokumentert gjennom karrierestudien i en tidligere studie (Rusten, 2016), er sosiale bånd og erkjennelse om faglig dyktighet hos de med denne kompetansen. Disse virksomhetene ser verdien av å gjøre det de kan for fortsatt å stille opp, selv i tider med markedsutfordringer, da dette er en langsiktig investering for framtida. Nordhordland og Hordaland vil med sin avhengighet innen petroleumssektoren møte behovet for i langt større grad å diversifisere sitt næringsliv til nye sektorer og markeder i årene som komme, og prosessen har allerede begynt. Satsing på nye utdanninger vil bidra til å gjøre framtidas næringsliv og arbeidsliv mer robust og gi grunnlag for levedyktige arbeidsplasser innenfor nye felt

172 Noen råd og anbefalinger til slutt: 1. Bosettingsmønster, lokalisering av arbeidsplasser og samferdselsløsninger gir gjensidige synergieffekter som former regionens framtidige utvikling. Disse områdene må derfor utvikles i sammenheng og ikke betraktes som separate sektorer. 2. De sovende og ikke-godkjente virksomhetene aktiviseres med tanke på å motivere og rekruttere flere lærebedrifter. 3. Det er viktig fortsatt å ha et aktivt fokus på å få flere ungdommer til å velge jobber som faktisk har betydelige muligheter i årene framover. Framheving av rollemodeller, introduksjon av ny teknologi og ulike tilnærming til teori og praksis tilpasset individuelle forutsetninger er viktig. 4. Arbeidsbetingelser som f.eks. muligheten til å velge stillingsbrøk, fleksibilitet til forhold til arbeidstid, lønnsvilkår, er med på å øke interessen for yrker, og bør derfor implementeres 5. Digitalisering seiler fram som et at de store temaene som inngår i mange yrker, næringer og samfunnsfelt. Regionen vil klart ha fordeler ved å satse på dette feltet både med tanke på å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv, men også for å gjøre yrkene mer spennende for de nye generasjonene som skal ta over. 6. Det ligger mange muligheter i å utnytte de ulike tilbudene som nå finnes for lærlingeutdanning, men implementering krever et godt rigget rådgivning og oppfølgingsapparat. 7. Nye temaer og markeder tilsier behov for å pakke fagene sammen på nye måter. Faglig innhold bør også gi innspill til kombinerte prosjekter hvor fagengelsk, energi og matematikk kan inngå i praktiske prosjekter hvor skole og næringsliv samarbeider. 8. Nye og sammensatte temaer, tunge investeringer i opplæringsteknologi og behov for praksis tidligere utdanningsløpet. Også et tilbud til de med dårligere forutsetninger for å gå inn i ordinære lærlingeløp, tilsier et behov for supplerende opplæringsarenaer. 9. Institusjoner som utgjør brobyggerne har et meget aktivt engasjement på mange felt. Koordinering og samarbeid har betydelig fokus. Mye er tuftet på ildsjelsstrategier. Bemanningen bør klart styrkes for å sikre at de mange initiativene kan videreutvikles i et langsiktig perspektiv. 10. Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv er en langsiktig relasjon som det har tatt mange år å bygge opp. Nedleggelser av skoletilbud i takt med raskt svingende konjunkturer reduserer mulighetene for videreutvikling av disse relasjonene

173 Foto: Anders Lundberg

174

175 11. LITTERATURLISTE Austrheim vidaregåande skule (i.d a) Drømmeskolen og Nærværsteam [Internett]. Tilgjengelig fra Austrheim vidaregåande skule (i.d. b) Elevtenesta [Internett]. Tilgjengelig fra: Breidablik, H-J. og Meland, E. (2001) Ung på hybel sosial kontroll og helserelatert atferd. Tidsskriftet Den Norske Legeforening [Internett], 121, s Tilgjengelig fra: Bye, T. og Næsheim, H. (2016): Drivkrefter bak endringer i yrkesstrukturen. Økonomiske analyser 4/2016. Statistisk sentralbyrå. Finnut (2003) Frafall blant borteboende elever ved videregående skoler i Finnmark. Rapport. Finnut Consult. Referert i: Wiborg, A. og Rønning, W. (2005) Frafall, bortvalg, avbrudd eller skoleslutt? Frafall innen videregående skole i Nordland skoleåret Arbeidsnotat nr. 1013/05. Bodø: Nordlandsforskning. Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften). FOR nr 533. Oslo: Nærings og fiskeridepartementet: Lovdata. Frey, C.B and Osborne, M.A. (2013): The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation? OMS Working Papers, September Oxford: University of Oxford. Friberg, J.H.(2016): Arbeidsmigrasjon. Hva vet vi om konsekvensene for norsk arbeidsliv, samfunn og økonomi, Oslo: Fafo-rapport 2016:02. Hansen, C.K. (2018) «Drømmeskolen» gir mindre angst og depresjon. Bergens Tidende [Internett], Tilgjengelig fra: Hordaland fylkeskommune (i.d.) Skulebruksplan Tilgjengelig fra: Hordaland fylkeskommune (2017) Kvalitetsmelding. Vidaregåande opplæring 2016/2016. Høst, H. Reegård, K. Reiling,R.B, Skålholt, A. og A.H. Tønder (2015): Yrkesutdanninger med svak forankring i arbeidslivet. En kunnskapsoppsummering. Rapport 16/2015. Oslo: NIFU. Knarvik vidaregåande skule (i.d.) Internasjonal vgs i Wales [Internett]. Tilgjengelig fra: Kuldeteknisk (2019) Søkerrekkord på kuldelinjen i Tromsl. Etterspurt skoletilbud sikret etter ett års nedleggelse [Internett]. Tilgjengelig fra: Lie, I., Bjerklund, M., Ness, C., Nygaard, V. og Rønbeck, A.E. (2009) Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark. Analyser av årsaker og gjennomgang av tiltak. Rapport nr. 5/2009. Alta: Norut Alta

176 Ludvigsen, K. og Danielsen, H. (2014): Ny oppgavefordeling mellom personellgrupper i helse- og omsorgssektoren; veien å gå for å sikre framtidas velferdstjenester? Rapport Uni Research Rokkansenteret. Meland kommune (2018) Lokale og regionale verknader. Områdeplan for Midtmarka og Rotemyra. Tilgjengelig fra: Meld. St. 20. ( ): På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo: Kunnskapdepartementet. NAV (2019): NAVs omverdensanalyse Utvikling, trender og konsekvenser fram mot NAV rapport Oslo: NAV. NELFO (2016): Fremtidsmeldingen. Tilgjengelig fra: NIFU (2014:4): NHOs Kompetansebarometer. Skole-næringslivssamarbeid. Oslo: NIFU. NIFU (2018:23): NHOs Kompetansebarometer Resultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i Oslo: NIFU. NOU (2008:18): Fagopplæring for framtida, Oslo: Kunnskapsdepartementet. NOU (2015:8): Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet NOU (2018:15): Kvalifisert, forberedt og motivert. Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring, Oslo: Kunnskapsdepartementet. Pajarinen, M., Rouvinen, P. (2014): Computerization Threathens One Third of Finnish Employment. Helsinki: ETLA Brief. Riksrevisjonen (2013): Riksrevisjonens undersøkelse av fagopplæring i bedrift. Dokument 3-6 ( ), Oslo: Riksrevisjonen. Riksrevisjonen ( ): Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar. Dokument 3:12, Oslo: Riksrevisjonen. Roksvaag, K. og Texmon, I. (2012): Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2035 Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD 2012 Rapporter 14/2012. Statistisk sentralbyrå. Rusten, G. og Hermelin, B (2016): Regionale strategier og samarbeid om sosiale innovasjoner i fagopplæringen- eksemplet TAF i Nordhordland. I: Akselberg, G., Barndon, R., og K. Grove (red): Region og regionalisering. Perspektiv og praksis. Oslo: Novus forlag. Rusten, G. (2016): Erfaringer med organisering og praktisering av yrkesfaglig opplæring med allmentfag (TAF) i Nordhordland. I: Hermelin, B. och Rusten, G. (2016 red.): Lokal samverkan, tillväxt och omställning- Studier från industriregioner, Centrum för Kommunstrategiska Studier, Rapport 2016:4, Linköpings Universitet. Samfunnsøkonomisk analyse (2018): Nøkkeltall Vestlandet Rapport Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse AS. Stiftelsen för strategisk forskning (2015): Vartannat jobb automatiseras inom 20 år. Utmaningar för Sverige. Stockholm: Stiftelsen för Strategisk Forskning. Strilen ( ): Tømrarelevar reiste bygg for barnehagen

177 Stølen, NM; Bråthen, R; Hjemås,G; Otnes, B; Texmon, I. og Vigran, Å. (2016). Helse- og sosialpersonell Faktisk utvikling mot tidligere framskrivinger. Rapporter 2016/19. Statistisk sentralbyrå. Utdanning.no ( a) 23/5-regelen [Internett]. Tilgjengelig fra: Utdanning.no ( b) Fagbrev på jobb [Internett]. Tilgjengelig fra: Utdanning.no ( c) Praksiskandidat [Internett]. Tilgjengelig fra: Utdanningsdirektoratet ( ): Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Utdanningsdirektoratet ( ): Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Utdanningsdirektoratet (2018): Indikatorrapport for Samfunnskontrakten Oslo: Utdanningsdirektoratet + Vedlegg Utdanningsdirektoratet (2019) Fag- og svennebrev fylke [Internett]. Tilgjengelig fra: Utdanningsdirektoratet (i.d.) Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) [Internett]. Tilgjengelig fra: VilBli.no (n.d.) 4-årig yrkes- og studiekompetanse ("TAF-modellen") [Internett] Tilgjengelig fra: Wiborg, A. og Rønning, W. (2005) Frafall, bortvalg, avbrudd eller skoleslutt? Frafall innen videregående skole i Nordland skoleåret Arbeidsnotat nr. 1013/05. Bodø: Nordlandsforskning

178

179 VEDLEGG Vedleggoversikt Side Vedlegg A Metode og datapresentasjon 2 Vedlegg B Framskrivinger av folketallet etter aldersgrupper for hver av kommunene i regionen 15 Vedlegg C Indekstall for yrker og yrkesgrupperinger 17 Vedlegg D Antall lærekontrakter per lærefag. 18 Vedlegg E Lærebedrifter etter tettsted i Nordhordland (status per okt. 2018) 20 Vedlegg F Lærefag uten godkjente lærebedrifter i Nordhordland. 21 Vedlegg G Intervjuguide

180 Vedlegg A: Metode og datapresentasjon Dettevedlegget vil gi en oversikt over data, metoder og utvalg som er brukt i denne rapporten. Vi vil først gjøre rede for de ulike datagrunnlagene og teknisk informasjon knyttet til dette og klassifiseringer vi har brukt, og deretter utvalgsstrategi og utvalg til intervjuundersøkelse. Geografisk avgrensning Studieområdet i denne rapporten er kommunene Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Solund (Se Figur 32). I tabeller og figurer i rapporten vil kommunene oppgis i rekkefølge etter kommunenummer (jf. Tabell 28). Figur 41: Nordhordlandsregionen i våre analyser Kilde: Kartverket, Kompetanseprosjektet for Nordhordland. Det er tre videregående skoler i regionen: Austrheim, Lindås og Osterøy videregående skoler. En videre beskrivelse av de tre skolene kan finnes i kapittel 4.2. I noen av våre analyser har vi brukt en utradisjonell inndeling av kommunene, ved å bruke begrepene skolenære kommuner og øvrige kommuner relatert til kommunenes avstand til en videregående skole i Nordhordland. Skolenære kommunene er kommuner hvor det finnes en videregående skole, eller hvor det er under en time reisevei med offentlig transport fra kommunesenter til en av de tre videregående skolene i regionen. Dette gjelder Austrheim, Lindås, Meland og Osterøy. Øvrige kommuner er kommuner hvor det er mer enn en time reisevei med offentlig transport fra kommunesenter til en av de tre videregående skolene. Dette gjelder Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund

181 Tabell 28: Kommuner og kommunenumre i Nordhordland Kilde: SSB Kommunenummer Kommune 1252 Modalen 1253 Osterøy 1256 Meland 1260 Radøy 1263 Lindås 1264 Austrheim 1256 Fedje 1266 Masfjorden 1411 Gulen Offentlig transport er valgt som transportmiddel, fordi elever i videregående skole i all hovedsak er under 18 år og ikke disponerer egen bil. Det er noen utfordringer med denne typen klassifisering, blant annet at noen deler av kommunene kan ha kortere reisevei til skole enn en time. Vi har likevel satt avstand til kommunesenter som et teoretisk mål på avstand. Noen kommuner kan også ha kortere reisevei til videregående skoler utenfor Nordhordlandsregionen, men siden dette er utenfor vårt studieområde har vi ikke tatt dette med i analysen. Sekundærdata I arbeidet med rapporten har vi brukt en rekke sekundærdatakilder. Befolkning Data om befolkning, befolkningsprognoser, utdanningsnivå og pendling kommer fra SSB. Dette er offentlig tilgjengelig data. Hver tabell og figur er merket med den aktuelle tabellen dataen er hentet fra. Tabell 2 er hentet fra Hordaland fylkeskommunes Statistikk i Vest-database. All data er hentet direkte fra de aktuelle tabellene, og kun modifisert til å passe med våre klassifiseringer. Næring Data om næringsstrukturen i regionen er basert på bedriftsinformasjon fra Brønnøysundregisteret (BRREG) fra februar Dataen inneholder blant annet virksomhetens lokalisering (på postnummer), antall ansatte og næringsområde. Alle tabeller i denne rapporten som analyserer virksomheter etter lokalisering, antall ansatte eller næringsområde er basert på dette datasettet. Både offentlige og private virksomheter er med i analysene. Dataen fra Brønnøysundregisteret er rådata som inkluderer både virksomheter innen privat næringsliv og offentlig sektor, og både aktive og ikke-aktive virksomheter. For å ekskludere ikkeaktive virksomheter og dermed gjøre analysene mer nøyaktige, er antallet virksomheter kontrollert opp mot Hordaland fylkeskommunes antall over aktive virksomheter i Nordhordland (fra januar

182 2018), PROFF.no-bedriftsregisteret og Utdanning.no sitt FinnLærebedrift-register (fra oktober 2018). Vi har et noe høyere antall virksomheter i FinnLærebedrift-registeret enn Hordaland fylkeskommune oppgir, noe som i hovedsak skyldes at registeret har noen unøyaktigheter 19. Det kan har også skjedd noen endringer i antall virksomheter i regionen mellom oktober 2018 og januar Vi har likevel valgt å bruke dette noe høyere antallet fra FinnLærebedrift i oktober 2018, fordi residualen inneholder virksomheter som er oppført i alle andre tilgjengelige registre, hvorav noen er aktive eller godkjente lærebedrifter. I analyser av næringsstruktur bruker vi grupperingen vist i tabell 1. SSB bruker Standard for næringsgruppering (SN 2007), som opererer med 21 næringshovedområder 20. For å forenkle analysene har vi i denne rapporten valgt å bruke 10 klasser, hvor vi har gruppert relaterte næringer sammen. Tabell 29: Gruppering av næringskoder i rapporten Forkortelsene i denne tabellen vil brukes gjennomgående i alle tabeller som omhandler næringsklasser i denne rapporten. Kilde: Standard for næringsgruppering (SN 2007) fra SSB og Kompetanseprosjektet for Nordhordland. FORKORTELSE NÆRINGSKODE NÆRING Primær Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Bergverk, utvinning og industri Bygg mm Bygg og anlegg, el. og vannforsyning. Transport mm Transport og lagring Forr/tekn.tj Forretningsmessig tj. IKT, finans og tekniske tj. Handel mm , Varehandel, overnatting, servering Off.adm. 84 Offentlig administrasjon mm. Helse.sos Helse- og sosialtjenester Utdanning 85 Undervisning Pers.tj Personlig tjenesteyting Uoppgitt Virksomheter med manglende registrering I noen analyser (særlig opp mot aktivitetsnivå, se kapittel X) ser vi særlig på næringene bygg og anlegg og industri. Disse næringene inkluderer alle virksomheter innen næringskodene 05-09, og Se 20 Se

183 I analyser av virksomheters størrelse etter antall ansatte har vi gjennomgående klassifisert antall ansatte i klassene: 0-2 ansatte 3-9 ansatte ansatte ansatte ansatte 250< ansatte Uoppgitt Registrering av antall ansatte i offentlig eide virksomheter er registrert på en slik måte i Brønnøysundregistrene at disse ikke kan tas med i analyser over antall ansatte. Offentlige virksomheter blir derfor klassifisert under «uoppgitt» i alle analyser av antall ansatte. I noen tilfeller refererer vi til små og store virksomheter (se tabell/figur X). I disse tilfellene er små virksomheter dem som har 0-19 ansatte og store dem som har 20 eller flere. Yrker Data om yrker er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, gjennom en spesialkjøring for Kompetanseprosjektet. Dataen inneholder antall ansatte og aldersstrukturen per yrke i 4.kvartal 2017 for Nordhordland samlet, samt sysselsettingsutvikling per yrke fra 2015 til Statistikken omfatter personer mellom 15 og 74 år, registrert etter arbeidskommune i Nordhordland. Personene er registrert på sitt viktigste arbeidsforhold. Yrker er klassifisert etter Yrkesklassifisering 08 (STYRK-08), som er den gjeldende standarden for yrkesklassifisering i Norge 21. Denne kan leses mer om i vedlegg X. SSB har også sensurert antall ansatte i yrker med under 3 ansatte i regionen («prikket» cellen) og videre «sekundærprikket» andre celler for å unngå at antallet i den sensurerte cellen kan regnes ut. Dette er for å beholde anonymitet i analysene. Yrkestallene analyseres derfor ikke per kommune i denne rapporten, fordi det er så lave antall ansatte i enkelte yrker at anonymitet ikke vil bli tilstrekkelig ivaretatt. Yrkeskode bestemmes av faktiske arbeidsoppgaver Hentet fra SSB Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje. Hovedregelen er at ansatte som utfører samme arbeidsoppgaver, skal ha samme yrkeskode. Dersom en person kun har én kontrakt med en arbeidsgiver, men ulike arbeidsoppgaver, skal personen få en yrkeskode som tilsvarer det han eller hun bruker mest tid på. Dersom en person har to ulike arbeidsforhold med ulike arbeidsoppgaver, skal personen 21 Se

184 rapporteres med to ulike yrkeskoder. Det er altså stillingen som er avgjørende for yrkeskoden, ikke personen. 10 hovedgrupper Når du skriver inn en tittel, eller del av en yrkestittel i søkeboksen over, får du opp flere yrkestitler med tilhørende sjusifret yrkeskode. Hvilket yrkesfelt yrket hører til, ser du av det første sifferet i yrkeskoden: 1. Yrkeskoder som begynner på 1 er administrative ledere og politikere 2. Yrkeskoder som begynner på 2 er akademiske yrker 3. Yrkeskoder som begynner på 3 er høyskoleyrker 4. Yrkeskoder som begynner på 4 er kontor- og kundeserviceyrker 5. Yrkeskoder som begynner på 5 er salgs-, service- og omsorgsyrker 6. Yrkeskoder som begynner på 6 er yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske 7. Yrkeskoder som begynner på 7 er håndverkere o.l. 8. Yrkeskoder som begynner på 8 er prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. 9. Yrkeskoder som begynner på 9 er yrker uten krav til utdanning 10. Yrkeskoder som begynner på 0 er militære yrker (ikke sivile stillinger i forsvaret) Det første tallet i yrkeskoden sier også noe om kompetansenivå: 2: Kompetanse tilsvarende minst 4-års utdanning fra universitet eller høyskole. 3: Kompetanse tilsvarende 1-3 års utdanning fra universitet eller høyskole. 4-8: Kompetanse tilsvarende videregående skole, altså års skolegang. 0, 1 og 9: Har ikke bestemte kompetansenivå. Kompetanse betyr reelle kunnskaper og ferdigheter, ikke nødvendigvis formell utdanning. Spørsmål om yrkeskoding og forslag til nye yrkestitler kan sendes: yrke@ssb.no Statistisk sentralbyrå har tatt i bruk en ny yrkesstandard STYRK-08 som er basert på en internasjonal standard fra ILO, ISCO-08 (International Standard Classification of Occupation 2008). Imidlertid skal arbeidsgivere fortsatt bruke den samme standarden som tidligere ved rapportering av yrkeskoder til a-ordningen (7 siffer). SSB foretar en omkoding av alle 7 siffer kodene til 4 siffer STYRK-08. Denne tabellen viser omkodingen: Korrespondansetabell mellom yrkeskatalogen, basert på STYRK-98, og STYRK-08 Tekniske merknader til tallene i tabell 11 Tallene er hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og omfatter personenes viktigste arbeidsforhold på referansetidspunktet som er tredje uke i november. SSB sier at det kan

185 knyttes en viss usikkerhet til fordeling på arbeidssted. Etter reglene for innmelding i a-ordningen er alle arbeidsgivere pliktige til å opprette virksomheter på alle adressene de har fast virksomhet. Det betyr at bygg og anlegg og andre med midlertidig arbeidssted vil ha ansatte knyttet til hoved- eller regionskontor. Feil innrapportering av ansatte på virksomheter kan forekomme. For ansatte i forsvaret og sjøfolk innen sjøtransport har vi valgt å bruke bostedskommune som arbeidsstedskommune, siden det ikke finnes opplysninger om faktisk arbeidssted. For noen grupper sysselsatte vil det også være problemer med reelt bosted. Dette gjelder bl.a. ukependlere og studenter. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter bosatte personer år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Unntaket er personer bosatt i Norge med arbeidssted i utlandet. Fra 2015 er referanseuken uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i november. Lærebedrifter I 2016 gav Riksrevisjonen ut en rapport som analyserte læreordningen i Norge, hvor en spesielt har vektlagt kvantitative mål som søkertall og tilgang på læreplasser etter utdanningsområder, samt lærebedrifter inndelt etter næringsområder (Riksrevisjonen 2016). Som en supplerende oppfølger til dette finner vi ytterligere analyser for Hordaland utgitt av fylkeskommunen samme år (Hordaland fylkeskommune 2016). I Kompetanseprosjektet forsøker vi nå å detaljere bildet enda nøyere med fokus på Nordhordland. I KN-prosjektet har vi laget oppdaterte og detaljerte analyser basert på status 2018 tilpasset vårt geografiske studieområde. Data om lærebedrifter kommer fra FinnLærebedrift-registeret hos Utdanning.no, hentet ut 24.oktober Dette registeret samler informasjon om virksomheter fra kilder som Brønnøysundregisteret (kontaktinformasjon), Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (antall årsverk, klassifisert), Vigo (godkjenninger av lærebedrifter) og diverse andre kilder. Dette er videre koblet til bedriftsdataen fra Brønnøysundregisteret for analyser av lokalitet på tettstedsnivå, næringsgruppe og antall ansatte. Virksomheter er i materialet registrert på bedriftsnivå etter organisasjonsnummer. I det opprinnelige FinnLærebedrift-registeret er hver enkelt virksomhet oppført flere ganger, en gang per lærefag/yrke som finnes i virksomheten. Vi har derfor redusert materialet til én oppføring per virksomhet, hvor det registreres om de er godkjent lærebedrift eller ikke, og hvorvidt de har lærling. FinnLærebedrift-registeret oppgir antall årsverk og lærlinger per yrke, men kun som klasser med en viss bredde. Registeret oppgir ikke nøyaktig antall lærlinger eller ansatte per virksomhet, eller næringsområdet virksomheten er registert under. Vi har derfor koblet registeret til bedriftsinformasjonen fra Brønnøysundregisteret for mer nøyaktige tall. Registeret oppdateres automatisk, og er derfor utsatt for feilkilder som dobbeltregistreringer på virksomheter som bytter navn, klassifiseringer av antall ansatte som ikke stemmer med virkelig antall ansatte og lignende. Dette har vært en feilkilde vi har måttet korrigere for i arbeidet med denne rapporten

186 Utdanningsdirektoratets Indikatorrapport for Samfunnskontrakten 2018 (2018) analyserer lærebedrifter i Norge. Vi har brukt samme metode og samme kilder men får veldig ulike resultater 22, og har derfor tatt en gjennomgang av dette. Ved nærmere dypdykk i indikatorrapportens statistiske materiale ser vi blant annet at de har registrert lærebedrifter i offentlig sektor på en annen måte enn FinnLærebedrift, og vi er noe usikre på om disse tallene kan stemme. Blant annet opererer indikatorrapporten med at det er 20 godkjente offentlige virksomheter innen helse- og omsorg i de 10 kommunene i dette prosjektet, og at 19 av disse har lærling (Udir.no n.d.). I følge FinnLærebedrift-registeret er det over 100 offentlige virksomheter innen denne næringen. Alle har status som «underlagt godkjent» 23 og ingen har egen godkjenning. Den eneste offentlige oppføringen som er formelt oppført som «godkjent lærebedrift» hos FinnLærebedrift er hver kommunes hovedoppføring. Vi vet også fra intervjumaterialet at det er mange av disse virksomhetene som har lærling og dermed er lærebedrifter. 20 offentlige godkjente lærebedrifter innen helse og sosial stemmer dermed verken overens med at hver kommune er oppført en gang, eller med at hver underlagte enhet er oppført. Indikatorrapporten oppgir ikke hvordan de har definert «godkjente lærebedrifter». Vi antar derfor at deres noe høyere utnyttelsesgrad (sett bort fra regionale faktorer, som beskrevet i kapittel 9), blant annet er at de registrerer offentlige virksomheter og godkjente lærebedrifter på en annen måte enn FinnLærebedrift. Dette er imidlertid ikke godt nok dokumentert til at man kan etterprøve disse analysene fullt ut. I analysen vår klassifiseres lærebedrifter etter status som aktive (de er godkjent lærebedrift og har lærling), sovende (de er godkjent lærebedrift, men har ikke lærling) og ikke godkjente (de er ikke godkjent lærebedrift). Lærebedrifter skal etter de statlige kriteriene om lærebedrift ha blant minst 3 ansatte, og samme kriterium er også anvendt i våre analyser. Det betyr at bedrifter med 0-2 ansatte er tatt ut av nettopp disse analysene. Lærlinger Data om lærlinger er hentet fra flere kilder. Antall lærekontrakter per fagområde/yrke for hele Nordhordland kommer fra Hordaland fylkeskommune. Disse er koblet med antall praksisplasser per fag/yrke fra Opplæringskontoret for Nordhordland. Disse tallene analyseres ikke videre per kommune i denne rapporten, fordi det er så lave antall i enkelte fag at anonymitet ikke vil bli tilstrekkelig ivaretatt. Skoler Data om skolenes fagområder og elevtall er selvrapportert fra den enkelte skole. Prosentandeler av elever per fag er regnet ut av Kompetanseprosjektet. 22 Vi har brukt samme kilder, med det ene unntak at indikatorrapporten henter antall lærlinger og læregodkjenning for virksomheter direkte fra VIGO, mens vi henter dette fra FinnLærebedriftregisteret, som henter tallene fra VIGO. 23 Dette betyr at det er en enhet underlagt en virksomhet som er godkjent

187 Tabell 30: Kilder og detaljer om data knyttet til lærlingeløpet Kilde: Kompetanseprosjektet for Nordhordland DATA KILDE MERKNAD UTVALGSDETALJER Bedriftene lokalisert i Nordhordland etter status og aktivitet som lærebedrift Datakjøring fra: FinnLærebedrift og bedriftsinformasjon basert på opplysninger fra Brønnøysundregistren e Bedrifter med lærlinger (aktive) Godkjente lærebedrifter uten lærlinger(sovende) Ikke godkjente lærebedrifter Status okt Populasjonen omfatter alle virksomheter med minst 3 < ansatte (basert på godkjenningskriterium ) Etter næringskode og antall ansatte region/kommunenivå Lærlingekartet: Bedriftene lokalisert i Nordhordland etter status som lærebedrift per tettsted Datakjøring fra: FinnLærebedrift Bedrifter med lærlinger (aktive) Godkjente lærebedrifter uten lærlinger(sovende) Ikke godkjente lærebedrifter Status okt Populasjonen omfatter alle virksomheter i regionen, i alle størrelseskategorier Antall lærekontrakter per lærefag. Data fra Opplæringskontoret i Nordhordland, Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune Lærekontraktene per lærefag omfatter ordinære lærlinger, TAF (vg3-og vg4) privatister/praksiskandidate r Status okt Relateres også til inndelingen av virksomheter region/kommunenivå Antall elever i lærlingeløp fra de videregående skolene i Nordhordland Tall fra Austrheim vgs., Knarvik vgs og Osterøy vgs. og hvor også tall for øvrige utdanninger inngår. Elevene vil her også komme fra andre regioner, og kan i noen tilfeller ha læreplass utenfor Nordhordland (gjelder blant annet TAF). Status for skoleåret 2018/19 Fordelt på de tre skolene Austrheim, Knarvik og Osterøy vgs. Arbeidsplasser med og uten lærestatus/lærlinge r Intervjudata Kompetanseprosjektet 2018 (status 3 siste år) Inkluderer også en rekke data om, bedriftsstrategier, Erfaring mm. Utvalg offentlig sektor (+ 9 gruppeintervjuer)

188 Primærdata Utvalgsstrategi For å dekke variasjonen i virksomheter som finnes i Nordhordland, har vi hatt en bevisst utvalgsstrategi basert på å dekke: Kommune Antall virksomheter i kommunen Offentlig/privat virksomhet Næringsgrupper Antall ansatte Det har resultert i et utvalg som, så langt som praktisk mulig, gjenspeiler sammensetningen av store, mellomstore og små virksomheter og næringssammensetningen i de ulike kommunene. Det er vår vurdering at utvalget i intervjuundersøkelsen alt i alt har gitt oss god innsikt i mange av spørsmålene. De skjevheter som naturlig nok kan oppstå som følge av svarprosenten, og oppsplitting av utvalget i undergrupper på næring og antall ansatte, kompenseres ved at studien i betydelig grad støtter seg på kvantitative data med komplette tall. I intervjumaterialet er det totalt 51 lærebedrifter blant ikke-offentlige virksomheter, av 77 intervjuede. Av disse har 37 virksomheter kun ordinære lærlinger, 2 har bare TAF-lærlinger, og 12 har begge deler. Andel intervjuer per kommune Antall intervjuer per kommune er avgjort på grunnlag av antall virksomheter den aktuelle kommunen har i det totale materialet. Det har resultert i 77 intervjuer med privat næringsliv og 16 intervjuer med offentlige virksomheter, med følgende fordeling: Tabell 31: Intervjuer gjort per kommune i næringslivet og offentlig sektor Kilde: Intervjumateriale KOMMUNE NÆRINGSLIV OFFENTLIG TOTALT SEKTOR ANTALL Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Gulen Solund Total I tillegg til disse 93 intervjuene kommer 9 fokusgruppe-intervjuer med informanter innen utdanning, offentlig sektor og private prosjekter relatert til utdanning og faglig opplæring

189 Tabell 32: Andel intervjuer gjort per kommune i forhold til antall virksomheter i kommunen Kilde: Intervjumateriale KOMMUNE TOTALT UTVALGS- REGIONAL ANTALL ANDEL ANDEL Modalen 2 2,2 2,1 Osterøy 18 19,4 16,6 Meland 11 11,8 11,3 Radøy 11 11,8 10,2 Lindås 23 24,7 32,0 Austrheim 10 10,8 6,8 Fedje 5 5,4 2,0 Masfjorden 4 4,3 4,0 Gulen 5 5,4 9,7 Solund 4 4,3 5,3 Total Som det framgår av Tabell 32 er kommunene Osterøy, Austrheim og Fedje noe overrepresentert i materialet i forhold til andelen virksomheter de har totalt i regionen. På samme måte er kommunene Lindås, Gulen og Solund noe underrepresentert. De resterende kommunene er mer i samsvar med regional fordeling. For Lindås skyldes en lavere andel hos oss at de har en stor del små virksomheter som ikke har blitt tatt med i utvalget, eller som ikke har ønsket å ta del i studien. For Austrheim og Osterøy har hensynet til bransjerepresentativitet gjort at andelen for utvalget har blitt noe høyere. Av de 77 virksomhetene innen privat næringsliv i intervjumaterialet, er 23 stykker flerlokaliseringsforetak. De fleste av disse har virksomheter i flere av kommunene i regionen, men telles bare en gang i utvalget. Innslaget av flerlokaliseringsforetak er blant annet en av årsakene til at Gulen har færre intervjuer enn andel i regionen. Ved flerlokaliseringsforetakene har vi som regel intervjuer av nøkkelpersoner ved hovedkontorene, og har på den måten fått en helhetlig oversikt over opplæringsaktivitetene for flere enheter. Næringslivet Intervjuutvalget innen privat næringsliv (ekskludert offentlig sektor) består av virksomheter innen 7 næringsgrupper (se Tabell 33) og 5 størrelseskategorier (se Tabell 34). Som vist i Tabell 33 består utvalget av flest virksomheter innen industri (NACE 10-33), deretter Bygge og anleggsvirksomhet, elektrisitet, vann og renovasjon (NACE 35-43), og Varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet (NACE 45-47, 52-56). Dette er også tre av de fire største næringene i regionen (jf. kapittel 2.1). I tillegg har vi intervjuer innen offentlig sektor, innen offentlig administrasjon (84) og helse- og sosialtjenester (86-88). Vi har stort sett dekket alle næringer godt i henhold til regional andel, med unntak av transportnæringen. Transport er utfordrende fordi de fleste virksomhetene i regionen er små (med 0-9 ansatte, og 76 prosent har under 20 ansatte) og har lavere kapasitet enn større virksomheter. Siden transport ofte medfører at de ansatte ikke er på kontoret, og regionen generelt har høyt aktivitetsnivå i år, har dette vært en utfordrende næring å representere godt nok

190 Tabell 33: Antall intervjuer gjort per næringsklasse (ekskl. off. sektor) (N=77) Se Tabell 1 for mer utfyllende informasjon om hva som inngår i disse klassene. * Kun undergruppe 03 (fiske, fangst og akvakultur) er inkludert i utvalget, ikke (Jordbruk og skogbruk). ** Resterende prosenter er virksomheter innen næringer som ikke er med i dette utvalget. Kilde: Intervjumateriale og Brønnøysundregisteret NÆRING NÆRINGSKODE ANTALL UTVALGS- ANDEL REGIONAL ANDEL Primær* ,3 6,1 Industri ,4 8,7 Bygg mm ,4 19,6 Transport mm ,9 5,4 Forr/tekn.tj ,7 8,9 Handel mm , ,4 19,8 Pers.tj ,3 Total ,0 72,8** Primærnæringer relatert til fiskeri og havbruk er bedre representert enn det kommer fram i statistikken, ettersom fire av fem av de intervjuede virksomhetene innen oppdrett er klassifisert under andre næringskoder. Dette grunnet hvor stor andel av virksomheten, målt i omsetning, som knyttes til prosessering. I utvalget har vi ingen virksomheter innen jordbruk/skogbruk (næringskode 01-02), bergverksdrift og utvinning (næringskode 05-09), Undervisning (næringskode 85) eller personlige tjenester (næringskode 90-99). For utvalget som helhet har vi ønsket om å få med et bredt spekter av virksomheter innenfor ulike nærings- og størrelsesklasser, men det har vært styrende å intervjue de som har lærlinger. Dette har gjort at spesielt industri er noe overrepresentert i forhold til andel i regionen (se Tabell 33). Tabell 34 viser antall intervjuer per størrelsesklasse. Nedre grense for antall ansatte for de virksomhetene som inngår i utvalget er i størrelse minst 3 ansatte, det samme som minstekriteriet for å bli lærebedrift. Også her avviker utvalgsandel noe fra regional andel, særlig for de to klassene med færrest antall ansatte. Dette er, i likhet med i transportnæringen, blant annet fordi små virksomheter i mindre grad enn de store har kapasitet til å være med på intervjuer i perioder med høyt aktivitetsnivå. Den sterke underrepresentasjonen av virksomheter med 250< ansatte er fordi flere av disse er flerlokaliseringsforetak, hvor vi har intervjuet hovedkontoret og fått informasjon relatert til situasjonen i flere enheter i konsernet

191 Tabell 34: Antall intervjuer gjort per størrelsesklasse i forhold til antallet virksomheter i hver størrelseskategori totalt i regionen (ekskl. off. sektor)(n=77). Kilde: Intervjumateriale og Brønnøysundregisteret ANTALL ANSATTE ANTALL UTVALGS- REGIONAL BEDRIFTER ANDEL ANDEL ,7 39, ,7 15, ,4 12, ,4 8, ,9 15,3 Total ,7* * Resterende prosenter er andre størrelselseskategorier som ikke er med i dette utvalget. Offentlige virksomheter, organisasjoner og andre aktører Utvalget innen offentlig virksomhet består i hovedsak av kommuneadministrasjon og sykehjem. I tillegg til bedrifts- og kommuneintervjuer har vi gjennomført (fokus-)gruppeintervjuer med 9 aktører innen utdanning, offentlig sektor og private prosjekter relatert til utdanning og faglig opplæring i regionen. Dette inkluderer de tre videregående skolene, ordførere og rådmenn i kommunene, opplæringskontor, næringslagene og prosjekter for personer som faller utenfor ordinært utdanningsløp og arbeidsliv, samt både statlige og private organisasjoner som jobber med tilrettelagte arbeidsplasser, språkpraksis, arbeidspraksis og lignende, som aktørene NAV, Gløde og Kompetansesenteret for Nordhordland

192 Vedlegg B: Framskrivinger av folketallet etter aldersgrupper for hver av kommunene i regionen. Framskrivinger av folketallet etter aldersgrupper for hver av kommunene i regionen. Tallene for 2018 er registrert folketall, tallene for de øvrige årene er prognosetall basert på SSBs MMMM-alternativ. Antall. Kilde: SSB, statistikkbanken tabell Meland Endring år år år år år eller eldre Alle Lindås Endring år år år år år eller eldre Alle Austrheim Endring år år år år år eller eldre Alle Osterøy Endring år år år år år eller eldre Alle Modalen Endring år år år år år eller eldre Alle

193 Radøy Endring år år år år år eller eldre Alle Fedje Endring år år år år år eller eldre Alle Masfjorden Endring år år år år år eller eldre Alle Gulen Endring år år år år år eller eldre Alle Solund Endring år år år år år eller eldre Alle

194 Vedlegg C: Indekstall for yrker og yrkesgrupperinger Tabellene viser indekstall for yrker og yrkesgrupperinger Kilde: SSB-registerdata, spesialkjøring for Kompetanseprosjektet Nordhordland-Rusten et al 2019 og Kompetanseprosjektet for Nordhordland. Antall ansatte og indeks for offentlig dominerte yrker (Relatert til tabell 52 og figur 52) YRKESKODE OG TITTEL 2015_ind 2016_ind 2017_ind 53 Pleie og omsorgsarbeidere Undervisningsyrker Medisinske yrker Kontormedarbeidere Toppledere og politikere i offentlig forvaltning Antall ansatte og indeks for yrker innen industri og tekniske tjenester (relatert til tabell 53 og figur 53) YRKESKODE OG TITTEL 2015_ind 2016_ind 2017_ind 81 Prosess- og maskinoperatører Ingeniører mv Metall- og maskinarbeidere Byggearbeidere Ledere vareproduksjon og tj Sivilingeniører og realister Hjelpearbeidere industri, bygg anlegg og transport Elektrikere, elektronikere Antall ansatte og indeks for yrker innen tjenesteyting (relatert til tabell 54 og figur 54) YRKESKODE OG TITTEL 2015_ind 2016_ind 2017_ind 52 Salgsyrker Transportarbeidere Øk-adm,salgs-medarbeidere Renholdere mv Yrker innen personlig tj Økonomi- og logistikkmedarbeidere Rådgivere innen øk,adm.salg Antall ansatte og indeks for de tre hovedgruppene yrker (offentlig, industri/teknisk tjeneste, tjeneste) (relatert til tabell 55 og figur 55) YRKESKODE OG TITTEL 2015_ind 2016_ind 2017_ind Offentlig dominerte yrker Industri og tekniske tjenester Tjenesteyting

195 Vedlegg D: Antall lærekontrakter per lærefag Tabellen viser antall lærekontrakter per lærefag fordelt på ordinære lærlinger og privatister/praksiskandidater i Nordhordland (status okt. 2018). Kilde: Opplæringskontoret for Nordhordland og Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. LÆREFAG LÆREFAGNAVN ORDINÆRE LÆRLINGER Akvakultur Akvakulturfaget 3 Ambulansefag Ambulansefaget 1 Anleggsgartner- og Anleggsgartnerfaget 1 idrettsanlegg Anleggsteknikk Anleggsmaskinførerfaget 13 Anleggsteknikk Fjell- og bergverksfaget 2 Anleggsteknikk Vei- og anleggsfaget PRAKSIS- KANDIDATER Arbeidsmaskiner Anleggsmaskinmekanikerfa 1 get Arbeidsmaskiner Landbruksmaskinmekaniker 1 2 faget Automatiseringsfag Automatiseringsfaget 7 Automatiseringsfag Tavlemontørfaget 1 Barne- og Barne- og ungd.arbeiderfag ungdomsarbeiderfaget Bilskade, lakk og Billakkererfaget 2 karosseri Bilskade, lakk og Bilskadefaget 1 2 karosseri Blomsterdekoratør Blomsterdekoratørfaget 2 Bygg og anleggsteknikk Byggdrifterfaget 3 Bygg og anleggsteknikk Feierfaget 1 Bygg og anleggsteknikk Glassfaget 1 Byggteknikk Betongfaget 3 4 Byggteknikk Murerfaget 1 Byggteknikk Tømrerfaget 17 8 Data og elektronikk Dataelektronikerfaget 1 Data og elektronikk Produksjonselektronikerfag 1 et Design og tekstil Industritekstilfaget, 1 trikotasje Elenergi Elektrikerfaget 16 4 Elenergi Energimontørfaget 5 Elenergi Heismontørfaget 1 Fiske og fangst Fiske og fangst 1 Frisørfag Frisørfaget 6 Helsearbeiderfag Helsearbeiderfaget Heste og hovslagerfag Hestefaget 1 Ikt-servicefag IKT-servicefaget 2 Industriteknologi CNC-maskineringsfaget 6 Industriteknologi Industrimekanikerfaget 12 9 Industriteknologi Industrimontørfaget 3 Industriteknologi Industrirørleggerfaget

196 Industriteknologi Kran- og 1 løfteoperasjonsfaget Industriteknologi NDT-kontrollørfaget 1 Industriteknologi Platearbeiderfaget 6 Industriteknologi Produksjonsteknikkfaget 5 Industriteknologi Støperifaget 1 Industriteknologi Sveisefaget 2 2 Industriteknologi Verktøymakerfaget 1 Kjemiprosessfag Kjemiprosessfaget 15 Kjøretøy Bilfaget, lette kjøretøy 7 Kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy 4 Kjøretøy Motormekanikerfaget 1 Kjøretøy Reservedelsfaget 3 Klima-, energi- og Rørleggerfaget 4 3 miljøteknikk Klima-, energi- og Ventilasjons- og 2 3 miljøteknikk blikkenslagerfaget Kokk- og servitørfag Institusjonskokkfaget 2 Kokk- og servitørfag Servitørfaget 1 Laboratoriefag Laboratoriefaget 1 Maritime fag Matrosfaget 7 Maritime fag Motormannfaget 5 Overflateteknikk Malerfaget 1 Reiseliv Resepsjonsfaget 1 Salg, service og samferdsel Kontor- og administrasjonsfaget 2 2 Salg, service og sikkerhet Salgsfaget 1 Salg, service og sikkerhet Sikkerhetsfaget 1 Transport og logistikk Logistikkfaget 7 7 Transport og logistikk Yrkessjåførfaget 3 Ukjent fag (med 1 praksiskandidat per fag)

197 Vedlegg E: Lærebedrifter etter tettsted i Nordhordland (status per okt. 2018) POSTSTED AKTIVE SOVENDE IKKE GODKJENTE TOTAL ALVERSUND AUSTRHEIM BREKKE BRUVIK BYRKNESØY BØVÅGEN DALSØYRA EIKANGERVÅG EIVINDVIK FEDJE FONNES FOTLANDSVÅG FREKHAUG HARDBAKKE HAUGSVÆR 3 3 HAUS HJELMÅS HOSTELAND HUNDVIN ISDALSTØ KOLGROV KRAKHELLA 2 2 LINDÅS LONEVÅG MANGER MASFJORDNES MATREDAL MJØMNA MODALEN MONGSTAD MYKING 4 4 OSTEREIDET ROSSLAND 6 6 SEIM SLETTA SÆBØVÅGEN TYSSEBOTNEN VALESTRANDSFOSSEN VIKANES YTRØYGREND ÅNNELAND 4 4 TOTAL

198 Vedlegg F: Lærefag uten godkjente lærebedrifter i Nordhordland Tabellen viser lærefag som finnes i bedrifter i Nordhordland, men hvor det ikke finnes godkjente lærebedrifter i faget (status okt. 2018). Det finnes totalt 52 lærefag i regionen hvor det ikke finnes godkjente lærebedrifter. Kilde: Opplæringskontoret for Nordhordland, FinnLærebedrift og Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. LÆREFAG SOM IKKE HAR LÆREKONTRAKTER ELLER GODKJENTE LÆREBEDRIFTER Aktivitørfaget Mediegrafikerfaget Aluminiumskonstruksjonsfaget Ambulansefag Anleggsgartnerfag Bakerfaget Boreoperatørfaget Chassispåbyggerfag Dataelektronikerfag Elektroreparatørfag Energioperatørfag Møbeltapetsererfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfag Produksjonsteknikkfag Profileringsdesignfag Reiselivsfaget Resepsjonsfag Reservedelsfag Sikkerhetsfag Fjernstyrte undervannsoperasjoner Sjømathandlerfaget Fotograffaget Gjenvinningsfaget Gullsmedfag Herreskredderfag Hovslagerfag Industriell matproduksjon Industriell overflatebehandling Industrimontørfag Industrisnekkerfag Industrisømfaget Industritekstilfaget, fiskeredskap Sjømatproduksjon Smedfaget Steinfag Stillasbyggerfaget Sølvsmedfag Tak- og membrantekkerfaget Tekstilrensfag Telekommunikasjonsmontørfaget Termoplastfag Trelastfaget Industritekstilfaget, garnfremstilling Trykkerfaget Kjole- og draktsyerfag Trevare- og bygginnredningsfaget Vaskerifaget Kulde- og varmepumpemontørfaget Vei- og anleggsfag Limtreproduksjonsfag Maritim elektrikerfag Viklerfaget

199 Vedlegg G: Intervjuguide 1. GENERELL INFORMASJON Notat: delvis forhåndsutfylt basert på PROFF o.l. Skal ligge adskilt 1. Intervjuer: 2. Virksomhetens navn: Kontaktperson: 3. Næring: 4. Beskrivelse: 5. Etableringsår: 6. Eierforhold: 7. Marked: (oppgi andeler i prosent) Lokalt (Nordhordland) Regionalt (Hordaland) Nasjonalt Internasjonalt Merknad Personer/ Husholdninger Næringslivet Offentlig sektor 8. Hvor mange ansatte er det i avdelingen/virksomheten her? 5-10 ans ans ans ans 250 eller mer Fyll inn: 9. Hvordan er kjønnsfordelingen blant de ansatte i virksomheten? 10. Omsetning 2017: 2. SAMARBEID SKOLE-VIRKSOMHET 11. Er dere godkjent lærevirksomhet? a. Når ble dere godkjent lærevirksomhet? 12. Har dere lærlinger? a. Hvor mange? b. Er noen av disse TAF-lærlinger? c. Har det skjedd vesentlige endringer i antallet lærlinger de siste 3 år hos dere? 13. Har din virksomhet i løpet av de siste tre år deltatt i følgende andre samarbeid med videregående skole? JA NEI SKOLE TYPE SAMARBEID Utplasseringsordninger Har hatt besøk av elever knyttet til orientering om yrkesvalg

200 Virksomhetsbesøk Hatt besøk av studieveiledere som får kjennskap til mulige yrker og karriereveier for eleven Mer informasjon om type samarbeid: Har hatt lærere som har hospitert i virksomheten for en kortere periode Virksomheten har deltatt på utdanningsmessen Samarbeid mellom skole og virksomhet om prosjektoppgaver Ansatte i virksomheten som har hatt presentasjon på den videregående skolen Ansatte deltar av og til i undervisningen Virksomhetsrepresentant er fast mentor for elevvirksomhet Gitt utstyr til skolen Deltatt i markedsføring av studieretninger/linjer Andre samarbeidsformer (hvilke?) Hvis nei på en eller flere av de punktene i tabellen: 14. Kan det være aktuelt samarbeide med videregående skoler i framtiden på noen av de ovennevnte måtene? 15. Er det noen andre typer samarbeid som kan være aktuelt? 3. LÆRLINGEORDNINGEN Notat: kun relevant hvis de svarer ja på spørsmål Hvordan ble dere en lærevirksomhet? a. Får dere det antallet lærlinger dere vil ha? b. Organiseres det fagprøver i denne virksomheten, og i så fall i hvilke fag? 17. Hva slags erfaringer har dere med denne type opplæringstiltak? a. Har dere hatt noen utfordringer med frafall eller annet underveis i lærlingeløpet? 18. Hvordan organiseres samarbeidet mellom dere og skolen? a. Hvordan opplever dere samarbeidet med skolen gjennom lærlingeløpet? b. Har dere behov for mer oppfølging fra skolen? (Særlig knyttet til lærlinger med spesielle behov) 19. I hvilken grad erfarer dere at lærlinger som har vært hos dere, etter endt utdannelse rekrutteres til virksomheten? 20. I hvilken grad erfarer dere at læringer som har vært utplassert hos andre virksomheter, etter endt utdannelse får jobb hos dere?

201 21. Hvis dere skulle gi råd til skolene/og eller myndigheter: hva kan gjøres bedre med lærlingeordningen? 4. MER DETALJER OM ANNET SAMARBEID Notat: kun relevant hvis de svarer ja på en/flere punkter i spørsmål Hvem initierte samarbeidet (-ene) og hvordan har dette vært organisert fra virksomheten sin side? 23. I hvilken grad anser dere samarbeid med den videregående skolen som en del av virksomhetens rekrutteringsarbeid? 24. Kommer dere til å fortsette samarbeidet med skolen også framover? (presiser: på de formene for samarbeid de er involvert i?) 25. Kan du gi noen stikkord for hva du mener et de viktigste gevinstene ved opplæringssamarbeidet med vgs? 26. Er aktivitetene dere har gjennomført i samarbeid med videregående skoler godt planlagt gjennom møter, kurs og lignende mellom partene? 27. Kan du gi noen stikkord for hva som eventuelt ikke fungerer så godt med disse aktivitetene? 28. Hva mener du må til for at slike aktiviteter skal fungere bedre? 29. Hvordan vurderer dere, alt i alt, forholdet mellom virksomhetens innsats (tid, penger og tilrettelegging) og de gevinstene som oppnås? JA NEI Elevene får god innføring i virksomhetens virke Elevene får god kjennskap til utdanning og yrkesvalg Elevene får innsikt i krav og forventninger som venter dem i arbeidslivet Elevene får økt interesse for en jobb i denne type virksomhet Elevene får oppleve virksomheten som en attraktiv arbeidsplass Elevene får tilbud om lærlingeplass etter praksis Fordeler for bedriften 30. Er det noen typer kunnskapsinnhold som dere etterlyser i den videregående skole? 5. REKRUTTERINGSERFARING 31. Har virksomheten utlyst stillinger i løpet av 2017/18? Ja Nei

202 32. Hvor mange nye medarbeidere har dere fått i ? 33. Klarer dere å rekruttere den arbeidskraften dere trenger? 34. I hvilken grad markedsfører dere aktivt foretaket som en attraktiv arbeidsplass, og i hvilke kanaler skjer dette? 35. Hvordan har søkingen til stillingene vært etter ønsket fagkompetanse? (kvalifiserte søkere) a. Har det vært noen spesielle utfordringer? 36. Hvordan var søkingen etter stillinger etter følgende utdanningsnivå: (Antall kvalifiserte søkere) Mange Noen Få Ingen Fullført videregående opplæring allmennfag Fullført videregående opplæring yrkesfag Fagskole utdanning Universitets og høgskoleutdanning BA Universitets og høyskoleutdanning minst MA Merknad: 37. Hvorfra (geografisk) skjer rekrutteringsbeslutninger til denne lokale virksomheten? 38. Hva kan du si om det geografiske aspektet når det gjelder rekrutteringer? Fokuserer dere hovedsakelig på å rekruttere lokalt, eller jobber dere på nasjonalt eventuelt internasjonalt nivå? 6. FRAMTIDIG KOMPETANSEBEHOV OG REKRUTTERING 39. Kan det bli aktuelt for virksomheten å dekke behovet for kompetanse i de nærmeste tre år gjennom: Aktuelt Ikke aktuelt Nyansettelser Heve kompetansen til dagens ansatte Leie inn bemanning for en kortere periode Gå over til å kjøpe tjenester hos andre virksomheter Merknad: 40. Tror du at det vil være behov for å rekruttere personale innen følgende utdanningsnivå: Aktuelt Fullført videregående opplæring allmennfag

203 Fullført videregående opplæring yrkesfag Fagskoleutdanning Universitets og høgskoleutdanning BA Universitets og høyskoleutdanning minst MA Merknad: 41. Hvilke typer yrkesfaglig utdanning antar du at virksomheten vil ha behov for å rekruttere de neste tre årene? Bygg og anleggsteknikk Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Helse- og oppvekstfag Restaurant og matfag Service og samferdsel Design og håndverk Naturbruk (Grønn/blå linje) Studiespesialiserende (allmennfag) Ingen Merknad: (Er det noen spesifikke fagretninger innen disse utdanningene dere vet virksomheten vil trenge eller ikke?) 42. Hvilken type fagskoleutdanning antar du at virksomheten vil ha behov for å rekruttere de neste tre årene? Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial og idrettsfag Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og pedagogiske fag Mediefag Økonomiske og administrative fag Primærnæringsfag (landbruk, fiskeri oppdrett) Samferdsels, sikkerhetsfag og andre servicefag Annet (hvilke?) Ingen Spesifiser:

204 43. Hvilke ingeniørutdanninger antar du at virksomheten vil ha behov for å rekruttere for de neste tre årene? Byggingeniør Dataingeniør Elektroingeniør Kjemiingeniør Maskiningeniør Bioingeniør Andre ingeniørfag (hvilke?) Ingen Spesifiser: 44. Jobber virksomheten aktivt med: Ja Nei Likestilling i forhold til opplæring/rekruttering Integrering av innvandrere i forhold til opplæring/rekruttering Tilby arbeidsplasser eller praksisplasser for grupper som trenger tilrettelegging og/eller tettere oppfølging Hvis ja på et/flere spørsmål over: 45. Hvilke erfaringer har dere med: a) Likestilling i forhold til opplæring/rekruttering? Erfaring: b) Integrering av innvandrere i forhold til opplæring/rekruttering? Erfaring: c) Tilby arbeidsplasser eller praksisplasser for grupper som trenger tilrettelegging og/eller tettere oppfølging? Erfaring: 7. OM NYE KOMPETANSEBEHOV 46. Har virksomheten planer om å ta i bruk noen form for digitalisering/automatisering i løpet av de neste tre årene (teknologi for å fornye, forenkle og forbedre prosesser og løsninger)? Virksomheten har allerede implementert digitalisering/automatisering av prosesser og arbeidsoppgaver Virksomheten har slike implementeringsplaner Ikke aktuelt/relevant Merknad: Hvis ja på et/flere spørsmål over:

205 47. Hvilke områder av virksomheten gjelder dette? Roboter, droner VR teknologi Sensorteknologi og integrert datastyring 3-D printing Sanntidsanalyse av stor mengder data Annet (hvilke områder?) Merknad: 48. Vil dere i framtiden ha behov for følgende nye oppgaver? Miljøkompetanse for å håndtere egen bedrift Miljøkompetanse som forretningsområde Språk- og kulturkompetanse Internasjonaliseringskompetanse Backshoring/internalisering Andre endringer i produksjonssystemet Innovasjoner og omstilling Annet Merknad: 49. Er det noen NYE produktområder/tjenester dere ser for dere kan bli aktuelle for deres virksomhet i framtiden? 50. Er det andre poeng/momenter som bør tilføyes som vi ikke allerede har snakket om?

206 PS 48/19 Ymse 206

207 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2019/ Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 23/ Utval for opplæring og helse 49/ Fylkesutvalet Samarbeid mellom fagskulane i komande Vestland og Høgskulen på Vestlandet Samandrag Fagskulen i Sogn og Fjordane, Fagskolen i Hordaland og Høgskulen på Vestlandet arbeider med ein strategisk samarbeidsavtale / intensjonsavtale om mellom anna betre utnytting av opplæringsutstyr, lokale, investeringar, etter- og vidareutdanning med meir. Med bakgrunn i dette arbeidet sette Roald Kvamme (A) fram følgjande oversendingsforslag i fylkesutvalet Gjennom samarbeidsavtalen skal skulane arbeide vidare med å konkretisere kva fagområde samarbeidet skal rette seg mot og korleis det skal gjennomførast. Ein ser føre seg at dette skal vere ein overordna strategisk avtale som dannar grunnlag for eit langvarig samarbeid som skal utvikla seg i åra som kjem. Utvikling av arbeidsstyrken i Vestland fylke er ei hovuddrivkraft både for Høgskulen på Vestlandet, Fagskolen i Hordaland og Fagskulen i Sogn og Fjordane. Det er derfor eit felles ønske frå utdanningsinstitusjonane å utgreie i kva grad ein kan utvikle samfunnsoppdraget gjennom eit strategisk samarbeid. Økonomi: Deling av undervisningsutstyr og lokale kan føre til mindre kostnader til investeringar. Klima: Deling av undervisningsutstyr og lokale kan gje positive klimavinstar grunna færre innkjøp. Folkehelse: Ingen kjent effekt. Regional planstrategi: Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane er i tråd med Regional plan for kompetanse og arbeidskraft sitt overordna mål om å betre balanse mellom tilbod og etterspurnad i høve til kompetanse og arbeidskraft, gjennom eit forpliktande samarbeid mellom næringslivet, offentleg sektor og utdanningsaktørane. Forslag til innstilling Fylkesutvalet tek saka til orientering. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

208 Side 2/7 Ingrid Kristine Holm Svendsen kst. fylkesrådmann Bjørn Lyngedal fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 208

209 Side 3/7 Fylkesrådmannen, Fagskulen i Sogn og Fjordane, Fagskolen i Hordaland og Høgskulen på Vestlandet arbeider med ein strategisk samarbeidsavtale / intensjonsavtale om mellom anna betre utnytting av opplæringsutstyr, lokale, investeringar, etter- og vidareutdanning med meir. Med bakgrunn i dette arbeidet sette Roald Kvamme (A) fram følgjande oversendingsforslag i fylkesutvalet : «Fagskulen i Hordaland er invitert til å utgreia eit utvida samarbeid med Høgskulen på Vestlandet og fagskulen i Sogn og fjordane. Intensjonen med samarbeidet er mellom anna betre utnytting av opplæringsutstyr, lokale, investeringar og lærekrefter. I tillegg skal det leggjast til rette for sømlause overgangar mellom fagskuleutdanning og høgskuleutdanning, styrka etter- og vidareutdanningstilbod samt styrka samarbeid med næringsliv i offentlige verksemder. Fylkesutvalet ber administrasjonen koma med ei sak om dette til vidare politisk handsaming, som synleggjer korleis dette kan gjennomførast.» Kvamme sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt fylkesrådmannen utan realitetsbehandling. Høgskulen og dei to fagskulane arbeider no med å utvikle ein overordna strategisk samarbeidsavtale innan fire områder: 1.Utdanningsstrategiar og rekruttering: Utvikle fleksible utdanningsmodellar og styrkar overgangane i utdanningsløpa. Møte ulike utfordringar med å skaffe kvalifisert arbeidskraft i regionen. Styrke rekrutteringsprofilen til yrkes- og profesjonsutdanningane i Vestland fylke. Utdanna fleire ingeniørar, også med fagbrev. 2.Innovasjon, forsking og utvikling: Imøtekome næringsliv og offentleg sektor sitt behov for auka utviklings- og omstillingstakt. Stimulere til tverrfagleg samarbeid mellom studentar, fagdisiplinar og tettare integrasjon med nærings- og samfunnsliv. Styrka opplæring i innovasjon. Etablere felles møteplassar mellom studentar og nærings- og samfunnsliv. 3.Etter- og vidareutdanning: Meir fleksible etter- og vidareutdanningstilbod, bl.a. gjennom auka «modulisering» av utdanningsprogramma og legge til rette for «kryssløp» mellom ulike utdanningsprogram. Utnytte digitalt potensiale m.o.t. kunnskapsdeling, kunnskapsformidling og felles digital infrastruktur som t.d. digital plattform. Nytte undervisningskompetanse frå arbeidslivet. Betre tilrettelegging for bedriftsintern opplæring. Teste ut ulike former for desentralisert undervisning for å auke bruken av etter- og vidareutdanningstilbod. 4.Undervisningsutstyr og lokale Legge til rette for betre ressursutnytting av opplæringsutstyr og lokale. Vurdere felles investeringar ved samanfallande behov. Legge til rette for at studentar og tilsette har kompetanse og nyttar laboratoria og utstyr som ein møter i arbeidslivet. Gjennom samarbeidsavtalen skal skulane arbeide vidare med å konkretisere kva fagområde samarbeidet skal rette seg mot og korleis det skal gjennomførast. Ein ser føre seg at dette skal vere ein overordna strategisk avtale som dannar grunnlag for eit langvarig samarbeid som skal utvikla seg i åra som kjem. 209

210 Side 4/7 Det er rektorane ved fagskulane og ved høgskulen som vil signere den strategiske avtalen mellom dei tre utdanningsinstitusjonane. Jf. fagskulelova er det fagskulestyret som har kompetanse og mynde innanfor dei økonomiske ramma som skuleeigar har gitt. Dersom skulane eller styra ser behov for samarbeid eller investeringar som ikkje kan gjennomførast innanfor dei ramma fagskulane har, må dette løftast vidare til fylkeskommunen for å avklarast politisk. Fylkestinget er skuleeigar for Fagskolen i Hordaland og har kompetanse til å: - Vedta styrevedtekter - Å velje eit styre - Fastsetje budsjettrammer - Avsetje styret I tillegg kan skuleeigar gje styringssignaler gjennom til dømes prinsipielle saker, ekstra budsjettløyvingar eller regionale planer. Det er viktig at fylkeskommunar nyttar seg av moglegheita til å gje styringssignaler og forventningar til styret for fagskulen i tråd med viktige strategiske val for regionen knytt til kompetanse- og næringsutvikling. Dette har Hordaland fylkeskommune gjort mellom anna gjennom Regional plan for kompetanse og arbeidskraft og Regional næringsplan for Hordaland , og arbeidet med samarbeidsavtalen er langt på veg ei oppfølging av dette. I samband med regionreforma og den komande kompetansereforma vert dette enda viktigare i framtida. Regionane vil få eit betydeleg ansvar i høve til å imøtekome arbeidslivet sitt kompetansebehov. Overordna føringar i nasjonal kompetansepolitisk strategi legg vekt på vidareutvikling av samarbeidet mellom opplærings- og utdanningstilbydarar og arbeidslivet, for å gjere utdanninga meir relevant og for å gi betre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i alle regionar. Regional plan for kompetanse og arbeidskraft i Hordaland har som overordna mål å betre balanse mellom tilbod og etterspurnad i høve til kompetanse og arbeidskraft gjennom eit forpliktande samarbeid mellom næringslivet, offentleg sektor og utdanningsaktørane. Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane har som mål å etablere ein målretta dialog mellom industrien, FoU- og utdanningssystemet og offentlege styresmakter for å avdekke framtidige kompetanse- og arbeidskraftbehov. Delar av det framtidige Vestland fylke og ulike bransjar møter ulike utfordringar med å skaffe kvalifisert arbeidskraft i åra framover, og behov for kompetanseutvikling i eigen arbeidsstyrke. Rekrutteringsproblem innanfor offentleg tenesteyting vil kunne få konsekvensar for kvaliteten på tenestene som innbyggjarane i fylket blir tilbydt, og vedvarande rekrutteringsproblem i næringslivet kan hemme vekstpotensialet som verksemdene har. Utvikling av arbeidsstyrken i Vestland fylke er ei hovuddrivkraft både for Høgskulen på Vestlandet, Fagskolen i Hordaland og Fagskulen i Sogn og Fjordane. Det er derfor eit felles ønske frå utdanningsinstitusjonane å utgreie i kva grad ein kan utvikle samfunnsoppdraget gjennom eit strategisk samarbeid. Døme på samarbeid i dag Fagskolen i Hordaland har eit godt samarbeid med Høgskulen på Vestlandet i dag gjennom mellom anna overgangsordningar og samarbeid mellom fagmiljøa innan nokre av dei tekniske fagretningane. Fagskulen og høgskulen har avtale om overgangsordning innan elkraft, maskinteknikk og automatisering. Dette er ein såkalla 2+2 ordning, der studentane går to år på fagskulen og får ekstra mattematikk og fysikk, og deretter kan få fritak for 60 studiepoeng på fyrste studieår til ein bachelor. På Stord er det også, i samarbeid med industrien, utvikla eit masterprogram for teknikarar som vel å studera vidare etter ein fagskulegrad og ein bachelorgrad. Fagskulen i Sogn og Fjordane har også eit utstrakt samarbeid med Høgskulen på Vestlandet mellom anna om deling av utstyr og lokale på Campus Førde verftet. Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane og høgskulen 210

211 Side 5/7 arbeider saman med andre aktørar om å etablere eit utviklingsprosjekt gjennom selskapet Campus Førde verftet AS. Utviklingsprosjektet skal leggje til rette for felles bruk og utnytting av laboratorium og infrastruktur, arbeide med rekrutterings- og utdanningsstrategiar, kurs- og opplæringsaktivitetar, innovasjon, forsking og utvikling. Vidare vil fylkestinget i Sogn og Fjordane løyve kr 15 mill. til investeringar gjennom selskapet. I tillegg til dei nemnte overgangsordningane over har dei maritime fagskulane, høgskulane og universiteta inngått ein avtale om overgang frå maritim fagskuleutdanning til maritim høgskule og universitetsutdanning. Overgangsordningar I Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden Fagskoleutdanning har regjeringa mellom anna vedteke at det skal leggjast til rette for høvelege overgangar frå fagskule til anna høgare utdanning. Føremålet er at dei som ønskjer og har behov for vidare utdanning etter fagskule skal ha moglegheit til det, og at arbeidslivet skal få dekt naudsynt kompetansebehov. Studiebarometeret for fagskuleutdanning i 2018 syner at om lag 20 % av fagskulestudentane som svarte på undersøkinga ønskjer vidare utdanning ved universitet eller høgskule innan følgjande fagområder: - Helse (18 %) - Teknisk (22 %) - Samferdsel og sikkerhet (16 %) Dette er tal ein kjenner igjen frå Fagskolen i Hordaland i høve til kor mange innan dei tekniske fagretningane som går vidare til ein bachelor etter fagskule. Ein ser også at i regionar der det er lagt til rette for gode overgangar så er det fleire som nytter seg av dette, enn i regionar som det ikkje er etablert slike ordningar. Dette kan tyde på at nærleik til utdanningsinstitusjonar som har gode overgangsordningar er vitkig. Hordaland peikar seg ut positivt med gode overgangsordningar. Vinstar av ein strategisk samarbeidsavtale Eit styrka og nærare samarbeid mellom høgskulen og fagskulane som skissert i innleiinga vil gje store vinstar for vestlandsregionen, og dette vil det verte gjort greie for vidare i høve til dei 4 samarbeidsområda. Utdanningsstrategiar og rekruttering Gode og høvelege overgangsordningar mellom fagskule og høgskule bidrar til at arbeidslivet får høg teoretisk og praktisk kompetanse. Arbeidslivet gjev svært gode tilbakemeldingar på ei slik kombinert praktisk og teoretisk kompetanse som er viktig i ei tid med høg utviklingsstakt. Dette er personar som har starta med eit fagbrev og fått god praktisk erfaring, deretter fullført ei toårig teknisk fagskule med teori som byggjer på fagbakgrunnen, for deretter å ytterligare spesialisera den teoretiske kompetanse gjennom ein bachelorgrad på høgskulen. Som nemnt eksisterer det nokre slik overgangar i dag, men det er ønskjeleg å utvikle fleire, og også sjå på moglegheita for fleire overgangar når ein utviklar nye utdanningar. Gode overgangsordningar vil også kunne bidra til å styrka rekrutteringa til fag- og yrkesopplæringa ved å synleggjere vidare utdannings- og utviklingsmoglegheiter for dei som vel yrkesfag. Auka rekruttering i fagog yrkesopplæringa kan gje auka rekruttering til fagskulen, og vidare auka rekruttering til profesjonsutdanningane. Dette er i tråd med Regional plan for kompetanse og arbeidskraft som mellom anna har eit hovudmål om å betre samordning på tvers av utdanningsnivåa for å sikre meir gjennomgåande og heilskaplege utdanningsløp. Innovasjon, forsking og utvikling For å imøtekome næringslivet og offentleg sektor sit behov for auka utviklings- og omstillingstakt ønskjer skulane å arbeida saman om å vere tettare på arbeidslivet gjennom t.d. tverrfaglege samarbeid mellom studentar, fagdisiplinar og tettare integrasjon med nærings- og samfunnsliv. Fagskulstudentane avsluttar ei teknisk fagskuleutdanning med eit hovudprosjekt som vert gjennomført i samarbeid med ei verksemd eller 211

212 Side 6/7 offentleg arbeidsgjevar. Fleire av hovudprosjekta bidrar til utvikling av nye løysingar som kjem arbeidslivet til gode. Arbeidslivet etterspør tverrfagleg kompetanse og forståing, og gjennom felles studentprosjekt (hovudprosjekt og bacheloroppgåve) på tvers av utdanningsinstitusjonane eller fagdisiplinar kan ein bidra til ny kompetanse og auka innovasjon. Vidare er ønskjer fagskulane og høgskulen saman å arbeide strategisk med å kome enda tettare på arbeidslivet for å avdekkje og imøtekome regionen sitt kompetansebehov. Etter- og vidareutdanning (EVU) Det er eit hovudmål i Regional plan for kompetanse og arbeidskraft at arbeidslivet i Hordaland skal ha naudsynt kompetanse for å kunne møte framtidige omstillingsbehov. Planen seier vidare; «Kompetansen i arbeidslivet må oppdaterast og vidareutviklast for å sikre innovasjon, konkurransekraft og verdiskaping. Difor er det viktig å leggje til rette for at arbeidstakarane, både i privat og offentleg sektor, får den kompetansehevinga som er påkravd. Det er eit stort potensiale for å vidareutvikle etter- og vidareutdanningstilbodet i Hordaland, både sentraliserte og desentraliserte tilbod, men dette må gjerast i tett samarbeid med arbeidslivet.» Jf. Regional plan for kompetanse og arbeidskraft har Hordaland mange små og mellomstore verksemder der det er krevjande å leggje til rette for etter- og vidareutdanning for tilsette. Det er vanskeleg for desse verksemdene å identifisere kva kompetanse dei treng for å ha naudsynt konkurransekraft i eit samfunn med høg endringstrakt, og i tillegg er det krevjande å finansiera EVU for sine tilsette når vinsten av ei slik investering ligg fram i tid. Høgskulen og fagskulane ønskjer å gjere ein felles innsats for å avdekkje behovet for EVU i regionen, og utvikle fleksible tilbod der ein fagleg kan utfylle kvarandre. Skulane sin bruk av digitale læringsverktøy vil vere viktig i dette arbeidet, og gje gode erfaringar i høve til korleis ein kan nå ut til fleire med EVU. Undervisningsutstyr og lokale Det er eit stort behov for å investere i nytt undervisningsutstyr ved dei tekniske fagskulane, og ved t.d. ingeniørutdanningane ved høgskulen. Det er eit krav innan høgare utdanning at ein held seg oppdatert i høve til arbeidslivet sin teknologiske utvikling og kompetansebehov. Det er noko samarbeid mellom Fagskolen i Hordaland og Høgskulen på Vestlandet om bruk av utstyr, men dette kan med fordel utvidast. Fagskolen i Hordaland har takka vere Hordaland fylkeskommune sine prioriteringar og nasjonale utviklingsmidlar til fagskuleutdanning investert i mykje nytt undervisningsutstyr dei siste åra. Skulen er godt utstyrt i nasjonal målestokk, men det er framleis eit stort behov. Utstyret det er behov for er kostnadskrevjande både i høve til innkjøp og vedlikehald. Samtidig ser ein at det gode ustyret som fagskulane og høgskulen har, kunne vert nytta meir (høgare bruksgrad). Ved å etablere eit samarbeid om deling av undervisningsustyr vil ein kunne auka bruksgraden ved alle dei tre utdanningsinstitusjonane, samtidig som ein kan redusera behovet for å kjøpe inn meir nytt utstyr kvar for seg. Ein kan også vurdera felles investeringar slik som er gjort ved Campus Førde verftet. Deling av undervisningsutstyr og lokale på tvers av utdanningsinstitusjonane vil også kunne leggje til rette for fagleg samarbeid mellom fagmiljøa og studentane. Skulane kan også samarbeide om opplæring i bruk av utstyret og sikre god kunnskap og kompetanse i utviklinga av undervisningsopplegg. Det er mange likskaper mellom dei tekniske fagskuleutdanningane og ingeniørutdanningane i høve til det teknologiske kompetansenivået, og dette bør ein nytte seg av. Konklusjon Gjennom Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden Fagskoleutdanning har stortinget vedteke ei rekke tiltak som skal bidra til å styrka fagskuleutdanningane, auka rekruttering og tilgang til fagskuleutdanning, og betre finansieringa. Gjennom ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskulelova) er det også lagt til rette for at studentar skal få styrka rettar på lik line med universitets- og høgskulestudentane. Fagskulen som skuleslag vert gjennom lov og forskrifter meir og meir lik anna høgare utdanning i høve til krav til kvalitet, dokumentasjon og administrasjon. Samtidig vert fagskulane meir og meir ulik vidaregåande skular som 212

213 Side 7/7 følgjer opplæringslova og nasjonalt læreplanverk gitt av Udir. Fagskulane er som høgskular og universitet, ansvarleg for å utvikle, vedlikehalde og oppdatere eigne studieplanar. Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som gjev fagskulane akkreditering for utdanningar eller fagområde. Og det er det nye Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som er ansvarleg for å styrka kvaliteten i norsk utdanning (både høgskule-, universitets- og fagskuleutdanning). Den pågåande transformasjonen av fagskulesektoren som gjer skulane meir lik universitets- og høgskulesektoren i høve til kvalitet og administrasjon er naudsynt for å løfta sektoren vidare, men det er samtidig svært viktig at fagskuleutdanningane skal stå på eigne bein. Sjølv om ein legg til rette for gode overgangsordningar, samstiller krava til kvalitet på tvers av skuleslaga og gjer høgare utdanning meir harmonisert, så skal fagskuleutdanningane fortsatt vere ei ikkje-akademisk utdanning med høg yrkesrelevans. Det som gjev høgare yrkesfagleg utdanning sitt særpreg skal ein framleis reindyrka og utvikle vidare. Om ein ser til andre land i Europa opererer eit fleirtal med differensierte høgare utdanningssystem der tradisjonelle universitet ligg side om side med institusjonar med klar yrkes- og profesjonsretting (Tyskland, Sveits, Belgia, Frankrike, Nederland, Finland etc.). I nokre får land (t.d. Norge og Storbritannia) ser ein at det veks fram «einsarta» høgare utdanning med ein forankring i den tradisjonelle universitetssektoren (kjelde: CEDEFOP). I Noreg ligg fagskuleutdanninga på nivå 5 i European qulifications framework (EQF) og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), medan ein i Tyskland og Østerrike finn mesterbrev på nivå 6 i EQF. I Tyskland kjem også ny BerufsMeister utdanning på nivå 7. Til samanlikning ligg bachelor i Norge på nivå 6, og master på nivå 7 i NKR og EQF. Bakgrunnen for å løfta høgare yrkesfagleg utdanning til eit spenn frå nivå 5 til nivå 7 er at ein ser eit aukande behov for avanserte yrkesfaglege ferdigheiter og kompetanse. Fagarbeidarane spille fortsatt ein sentral rolle i Europeisk arbeidsliv, men ein ser eit behov for å byggje vidare på dette. Uavhengig av korleis dette ver løyst i Norge i framtida, må ein arbeide for å styrka høgare yrkesfagleg utdanning som eit sjølvstendig utdanningsslag som skil seg tydeleg frå både vidaregåande utdanning og anna høgare utdanning. Fagskulen bør ikkje verte betrakta som berre ei påbygging etter vidaregåande utdanning eller ei pre-kvalifisering til anna høgare utdanning, og Hordaland fylkeskommune kan bidra i arbeidet med å styrka og reindyrke fagskuleutdanninga i regionen gjennom mellom anna strategisk informasjonsarbeid. Vidare bør Hordaland fylkeskommune delta i nasjonale diskusjonar om fagskulen sin vidare utvikling nasjonalt, og ivareta sin posisjon som eit av dei største fagskulefylka i landet. Fagskolen i Hordaland har ei viktig rolle som ein regional utviklingsaktør som, i tråd med Regional plan for kompetanse og arbeidskraft og Regional næringsplan for Hordaland ( ), kan vere ei viktig bidragsytar til kompetanseheving og tettstadsutvikling i regionen. Fagskulen er lokalisert med studiestader fleire stader i Hordaland, og ei vidare styrking av desse gjennom utdanningstilbod og EVU i samarbeid med andre utdanningsinstitusjonar kan gje regionen viktige fortrinn i høve til vidare næringsutvikling. I sum bør ein styrka samarbeide mellom dei høgare utdanningsinstitusjonane i Hordaland og Vestland for å betre og auke tilgangen til kompetanse, samtidig som ein sikrar fagskulen sin eigenart. 213

214 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2019/ Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 50/ Høyringsfråsegn om endringar i "forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning" Samandrag Kunnskapsdepartementet har sendt ny «forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning» på høyring med frist 7. juni Forskrifta omhandlar mellom anna føresegner om opptak, skikkavurdering og treårig fagskuleutdanning, og er ei del av oppfølginga av Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden og fagskulelova. I den nye forskrifta vidareførast dagens forskrift om «høyere yrkesfaglig utdanning» med justeringar, i tillegg til at føresegner frå «studiekvalitetsforskrifta» om kvalitetssikring av fagskuleutdanning vert overført til den nye forskrifta med justeringar. Departementet vil samle dei fleste føresegner som er heimla i «lov om høyere yrkesfaglig utdanning» til denne forskrifta. Forskrifta som er på høyring er i all hovudsak enkel å lese og klargjerande i høve til mellom anna sakshandsaming av politiattest og skikkavurdering. Likevel er det nokre tilhøve knytt til føresegner om opptak og nasjonal klagenemnd som er uklare. Økonomi: Ingen kjent effekt. Klima: Ingen kjent effekt. Folkehelse: Ingen kjent effekt. Regional planstrategi: Ingen kjent effekt. Forslag til vedtak Hordaland fylkeskommune gjev høyringsfråsegn til ny «forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning» slik det kjem fram av saka. Ingrid Kristine Holm Svendsen kst. fylkesrådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Bjørn Lyngedal fylkesdirektør opplæring Vedlegg 1 Høyringsnotat Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

215 Side 2/5 Fylkesrådmannen, Kunnskapsdepartementet har sendt ny «forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning» på høyring med frist 7. juni Kunnskapsdepartementet har også invitert til seminar for fagskulesektoren 15. mai 2019 for å informere om og svare på spørsmål om forslaget. Forskrifta omhandlar mellom anna føresegner om opptak, skikkavurdering og treårig fagskuleutdanning og er ei del av oppfølginga av Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden og fagskulelova. I den nye forskrifta vidareførast dagens forskrift om «høyere yrkesfaglig utdanning» med justeringar, i tillegg til at føresegner frå «studiekvalitetsforskrifta» om kvalitetssikring av fagskuleutdanning vert overført til den nye forskrifta med justeringar. Departementet vil samle dei fleste føresegner som er heimla i «lov om høyere yrkesfaglig utdanning» til denne forskrifta. Fagskulelova 44 gir heimel til å vidareføre dagens forskrifter fram til 31. desember 2019, og såleis må også lokale forskrifter som «forskrift for Fagskolen i Hordaland», vere endra og fastsett innan denne fristen. Reglar om fastsetting av mellom anna forskrifter og høyring i forvaltningslova kap. VII gjeld ved endring av forskrifter, og alle endringar som forandrar innhaldet skal sendast på høyring til dei som er omfatta av endringane. For den einskilde fagskule vil dette i fyrste omgang gjelde studentar ved fagskulen, men kan også gjelde andre grupper, og dette må fagskulane vurdera sjølv. Føresegner om opptak skal til dømes sendast på høyring til Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit). Forskrifta som er på høyring er i all hovudsak enkel å lese og klargjerande i høve til mellom anna sakshandsaming av politiattest og skikkavurdering. Dette er noko fagskulesektoren har ønskt seg. Likevel er det nokre tilhøve knytt til føresegner om opptak og nasjonal klagenemnd som er uklare. Vidare vert innhaldet i dei mest sentrale kapitla i den nye forskrifta omtalt kort under. Kapittel 2 Opptakskrav Kapittel 2 om opptakskrav har som føremål å etablere nasjonale føresegner om opptak i samband med overgang til Samordna opptak. Føresegnene om opptak vil gjelde for både private og offentlege fagskular, men det er ikkje krav til private fagskular at dei skal vere ein del av Samordna opptak slik det er for dei offentlege fagskulane. Opptak til einskilde utdanningar ved offentlege fagskular kan handterast lokalt dersom det til dømes er avvikande opptakstidspunkt og start ved utdanninga. I den nye forskrifta er det også føreslått ein paragraf om opptak på vilkår og éin om reservasjon av studieplass. Opptak på vilkår kan til dømes gjelde dei som skal gjennomføre fagprøve om hausten og såleis ikkje fyller opptakskravet innan søknadsfristen 15. april. Desse kan få opptak på vilkår av at fagprøven er bestått i løpet av hausten fyrste semester. Denne regelen vert praktisert i dag, men det er noko ulike fristar for når ein fagprøve må vere bestått. Føresegner om reservasjon av studieplass regulerer rettar knytt til utsetting av oppstart med eitt år på bakgrunn av til dømes sjukdom, svangerskap eller verneplikt og er ein ny regel. Det er også føreslått føresegner som gjer at styret for fagskulen kan vedta spesielle opptakskrav som mellom anna opptak med karakterkrav, krav til autorisasjon eller opptak på bakgrunn av ei anna fagskuleutdanning. I departementet sitt høyringsnotat vert det spesielt bedt om innspel til ny føresegn ( 7) om unntak for kunstfaglege utdanningar i høve til alderskrav når det vert gjort opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering. I fagskulelova er det krav til at dei som søkjar opptak på bakgrunn av realkompetanse må vere 23 år eller eldre i opptaksåret; ved kunstfaglege utdanningar er alderskravet sett til 19 år i opptaksåret. I forskrifta vert det føreslått at dette unntaket berre kan gjelde for inntil 10 % av tilboda om studieplass ved den aktuelle utdanninga. Administrasjonen ved opplæringsavdelinga vil tilrå at styret støttar dette forslaget fordi det støtter oppunder krav til at ei fagskuleutdanning skal liggje på nivået over vidaregåande utdanning. Dersom ei fagskuleutdanning har ein stor del studentar som er under 23 år som er vurdert som kvalifisert på bakgrunn av realkompetanse, kan det tenkast at utdanninga bør vere på eit lågare nivå jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 215

216 Side 3/5 Kapittel 3 Rangering ved opptak Kapittel 3 om rangering ved opptak har også som føremål å etablere nasjonale føresegner. Reglane om rangering som er føreslått i den nye forskrifta er noko annleis enn dei offentlege fagskulane har i dag i høve til poengberekning gjennom Nasjonalt opptakskontor for fagskolen, men forslaga er gode og tydelege. Dei nye føresegnene om rangering skil seg frå dagens poengberekning ved mellom anna å sette ei grense for kor mange år ein kan samle poeng for praksis (inntil 10 poeng), og at det ikkje vert gjort kvotering på kjønn ved lik poengsum. I staden for kjønn vert det nytta alder for å rangere fordi det er meir sannsynleg at det er fleire med lik poengsum av same kjønn enn at det er fleire med lik poengsum som er født same dag. Kapittel 4 om politiattest og Kapittel 5 om skikkavurdering Kapittel 4 om politiattest ved opptak til fagskuleutdanning er klargjerande og gjev fagskulane gode retningsliner for vurdering av om ei utdanning skal ha krav til politiattest og om sakshandsaminga av politiattestar med merknad. Kapittel 5 om skikkavurdering er også klargjerande i høve til tidlegare, men ikkje like tydeleg som reglane om politiattest. Skikkavurdering skal gjerast ved alle utdanningar der studentar kan gjere ein fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettar og tryggleik til barn, unge eller vaksne i sårbare situasjonar. Skikkavurdering skal gjerast fortløpande av alle studentar ved fagskuleutdanningar som er regulert av desse føresegnene. Fagskulane må sjølv vurdere kva utdanningar reglar om skikkavurdering skal gjelde. Ved skipsførarutdanningar er det eiga spesiallovgjeving som regulerer krav til å vere medisinsk skikka, og dekksoffisersutdanninga ved fagskulane er såleis ikkje regulert av forskrifta si 27 om skikkavurdering. Dersom ein student vert vurdert som ikkje skikka og styret eller den lokale klagenemnda vedtek at studenten vert utestengt frå utdanninga, kan ikkje denne studenten søkje opptak på tilsvarande utdanningar ved andre fagskular eller ved andre høgare utdanningsinstitusjonar. Departementet vil vidare vurdera om det skal gjerast ei endring i fagskulelova slik at vedtak om utestenging på bakgrunn av ei skikkavurdering kan registrerast i eit nasjonalt register. Døme på tilhøve som ikkje er heilt tydeleg i forskrifta vedkomande skikkavurdering er at det jf. høyringsnotatet berre skal vere éi nemnd ved ein fagskule, men dette kjem ikkje tydeleg fram av lovteksten. Vidare er det i forskriftas krav til samansetning av skikkanemnd nytta om lag same krav som for universitetog høgskulesektoren i høve til stillingsfunksjonar. Til dømes vert omgrepet studieleiar eller tilsvarande funksjon nytta, og det er noko uklart kva funksjon dette er ved ein fagskule. På bakgrunn av forslaget til forskrift vil det vere krav til at fagskulane skal ha ein tilsett som er ansvarleg for skikkavurderingar, og som førebur innstilling til skikkanemnda. I skikkanemnda er det krav til at eitt medlem skal ha master i rettsvitskap. Ein fagskule kan ha felles skikkanemnd med andre fagskular. Departementet peikar på at dette kan gjere det mindre ressurskrevjande. Fylkesrådmannen vurderer det ikkje som mindre ressurskrevjande for Fagskolen i Hordaland å dele verken skikkanemnd eller lokal klagenemnd med andre fagskular. For små fagskular vil det vere praktisk å ha felles skikkanemnd og lokal klagenemnd fordi det gjerne er få slike saker og mindre administrativt krevjande å dele nemnd enn å administrere ei sjølv. Ved ein stor fagskule med mange studentar vert sakshandsamingsmengda større og meir krevjande. Kapittel 7 Nasjonal klagenemnd for fagskuleutdanning Nasjonal klagenemnd for fagskuleutdanning skal handsama klager på enkeltvedtak fatta av styret ved fagskulen eller den lokale klagenemnda, t.d. vedtak om bortvising og utestenging. Det som er nytt i forslaget til ny forskrift er at nemnda også skal handsame klager på opptaket. I høyringsnotatet skriv departementet at dette ikkje gjeld klage på opptak med realkompetanse eller på opptak med spesielle opptakskrav. Fagskulane må handtere desse klagene sjølv ved lokal klagenemnd. Forslaget er bra, og særleg 43 om nemndas mynde og oppgåver (punkt b) er tydeleg i høve til kva saker den nasjonale klagenemnda skal handsame. I punkt a i denne paragrafen er det gjort ein feil i referansen til annan paragraf, og dette vert føreslått peikt på i høyringsuttalen. På bakgrunn av gjennomgangen av forslaget til «forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning» vert det vidare føreslått ei høyringsfråsegn frå Hordaland fylkeskommune. 216

217 Side 4/5 Høyringsfråsegn Hordaland fylkeskommune vil trekkje fram at forslag til «forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning» i hovudsak er klargjerande med godt språk som gjer forskrifta lett å lese. Vidare vil Hordaland fylkeskommune støtte departementet sitt forslag, men med følgjande kommentarar: 7 om unntak for kunstfaglege utdanningar Departementet ber om særleg innspel i høve til 7 om unntak for kunstfaglege utdanningar. Hordaland fylkeskommune støttar forslag til føresegn om at unntak frå alderskravet på 23 år kan gjelde for inntil 10 prosent av tilboda om studieplass. Dette er i tråd med fagskulelova sin intensjon om at fagskuleutdanning skal vere på nivå over vidaregåande utdanning eller tilsvarande realkompetanse. Nasjonal klagenemnd (b) er klargjerande i høve til kva saker den nasjonale klagenemnda skal handsame, men det kan sjå ut som det er sett inn feil referanse i punkt a som mellom anna viser til spesielle opptakskrav. Hordaland fylkeskommune vil tilrå følgjande endring: Opphaveleg tekst: 43 Virkeområde Klagenemndas oppgave er å behandle klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i: a) fagskoleloven 16 om opptak gjennom samordnet opptak, unntatt fagskolenes opptaksvedtak om realkompetanse jf. 6 første ledd eller spesielle opptakskrav jf. 6 andre ledd Ny tekst: 43 Virkeområde Klagenemndas oppgave er å behandle klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i: a) fagskoleloven 16 om opptak gjennom samordnet opptak, unntatt fagskolenes opptaksvedtak om realkompetanse jf. 6 første ledd eller spesielle opptakskrav jf. 6 femte og sjette ledd i denne forskriften. Skikkavurdering I høyringsnotatet kjem det fram at det berre skal vere éi nemnd ved kvar fagskule. Dette er ikkje like klart i forslaget til fagskuleforskrifta, og Hordaland fylkeskommune vil tilrå at dette vert klargjort i forskrifta. Vidare vil fylkeskommunen støtte forslaget om at det vert gjort endring i fagskulelova slik at fagskulane kan melde inn i eit register dersom ein student vert utestengt frå ei fagskuleutdanning på bakgrunn av ei skikkavurdering. Økonomiske konsekvensar Hordaland fylkeskommune har i tidlegare uttale i samband med høyring om ny fagskulelov meldt om uro for dei økonomiske konsekvensane knytt til nye føresegner om klagehandsaming, politiattest og skikkavurdering. Fylkeskommunen støttar sjølvsagt fullt ut å styrke studentane sine rettar gjennom eit tydeleg lovverk med reglar for klagehandsaming, krav til politiattest og skikkavurdering, samt at studentane sine rettar skal vere meir like andre studentar sine rettar. Det skal vere høge krav til ein fagskule i høve til sakshandsaming og oppfølging av studentars velferd og rettar slik som ved høgskular og universitet. Likevel er fylkeskommunen bekymra for at den statlege finansieringa av fagskuletilbodet ikkje veks i takt med auke i administrative oppgåver ved fagskulane. Fagskulesektoren (dei offentlege) har dei siste 10 åra gjennomgått ei stor utvikling frå å vere utdanningsinstitusjonar i stor grad organisert som og ved ein vidaregåande skule i 217

218 Side 5/5 høve til administrasjon, til å vere utdanningsinstitusjonar med likare krav og føresetnader som ein høgskule. Dette er ei ønskt utvikling, men stiller også høgare krav til administrativ kapasitet og kompetanse ved ein fagskule som finansieringa må dekkje. Når formålet med ny fagskulelov med forskrifter er å styrke studentane sine rettar og heve kvalitet må ein også sørgje for at fagskulane har ressursar til å følgje opp både kvalitetsheving, god sakshandsaming og vidare vekst og utvikling. 218

219 Notat Høringsnotat om endringer i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 1 219

220 Innhold 1. Innledning Generelle bestemmelser Bakgrunn Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Definisjoner Deltakelse i samordnet opptak til fagskoleutdanning Behandling av personopplysninger Bakgrunn Departementets vurdering og forslag Formålet Personopplysninger Automatisk saksbehandling Risiko Departementets forslag Bestemmelser om opptakskrav og rangering Bakgrunn Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Innledning Opptakskrav Rangering ved opptak Politiattest Bakgrunn Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Skikkethet Bakgrunn Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Fagskoleutdanninger som omfattes av skikkethetsvurdering Prosedyre Treårig fagskoleutdanning Bakgrunn Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning

221 3 8.1 Bakgrunn Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Kvalitetssikring Bakgrunn Oppnevning av sakkyndige for vurdering av søknader om akkreditering Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Akkreditering av fagskoleutdanning og fagområde avvisning av søknader Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Akkreditering av fagskoleutdanning og fagområde søkerens frist til å uttale seg Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Krav for akkreditering av fagområde Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Fagskolenes fullmakter etter akkreditering av fagområde Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Kvalitetsarbeid Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Opprettelsesfrist og tap av rettigheter når kvalitetsarbeidet ikke er tilfredsstillende Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Forlenget opprettingsfrist ved tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanninger og akkreditert fagområde Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag NOKUTs myndighet til å fastsette utfyllende kriterier Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning Innledning Bakgrunn Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Et samordnet opptak for fagskoleutdanning

222 11.2 Politiattest Skikkethet Treårig fagskoleutdanning Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning Kvalitetssikring Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning Forslag Kapittel 1 Generelle bestemmelser Kapittel 2 Opptakskrav Kapittel 3 Rangering ved opptak Kapittel 4 Politiattest ved opptak til fagskoleutdanning Kapittel 5 Skikkethet Kapittel 6. Faglige bestemmelser Kapittel 7. Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning Kapittel 8. Kvalitetssikring Kapittel 9. Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning Kapittel 10. Ikrafttredelse og endringer i andre forskrifter INNLEDNING Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til ny forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Forskriften vil erstatte gjeldende forskrift 22. november 2018 nr om høyere yrkesfaglig utdanning. Tidligere tok departementet sikte på en utvidelse av denne forskriften. Siden det nå foreslås mange nye bestemmelser i dette høringsnotatet, vil departementet fastsette en ny forskrift, fremfor å endre gjeldende forskrift. Forskriftsbestemmelsene vil bli fastsatt med hjemmel i lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) 4, 5, 7, 8, 16, 17, 18, 20, 26, 27, 38 og 39. Departementet ønsker at de fleste forskriftsbestemmelsene med hjemmel i fagskoleloven blir samlet i én forskrift, fagskoleforskriften. Departementet foreslår å innføre korttittelen "fagskoleforskriften" for forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med lov om høyere yrkesfaglig utdanning som har korttittel "fagskoleloven". Departementet mener derfor at dette forslaget harmonerer med lovens korttittel. Forskriftsforslaget inneholder blant annet bestemmelser om opptak, skikkethet og treårig fagskoleutdanning. Dette er del av oppfølgingen av Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for 4 222

223 fremtiden (fagskolemeldingen) og fagskoleloven. Forskriftsforslaget viderefører gjeldende forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning med noen små justeringer. Departementet foreslår også å overføre bestemmelser om kvalitetssikring av fagskoleutdanning fra forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften), til fagskoleforskriften, samt å endre noen av disse bestemmelsene. Noen forskriftsbestemmelser som regulerer fagskoleutdanning, forblir stående i en egen forskrift. Dette gjelder bestemmelser som regulerer Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin myndighet i studiekvalitetsforskriften kapittel 1, samt krav til akkreditering av og tilsyn med fagskoleutdanning i NOKUTs forskrift 25. oktober 2018 nr om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanningen (fagskoletilsynsforskrift). Forskrift 13. oktober 2017 nr om overtredelsesgebyr etter universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven videreføres uendret. Departementet viser til at fagskoleloven 44 tredje ledd gir hjemmel til å videreføre dagens forskrifter frem til 31. desember Det innebærer at også lokale forskrifter, gitt på de enkelte fagskolene, må oppdateres senest innen utgangen av desember Fra 1. januar 2020 må alle forskrifter på fagskolefeltet være oppdatert og vise til gjeldende fagskolelov, og til riktig hjemmel. Vi viser til at reglene for fastsetting av forskrifter, høring etc., gitt i forvaltningslovens kap. VII, også gjelder ved endring av forskrifter. Dette medfører at alle endringer som er av innholdsmessig karakter, må sendes på høring til dem som er berørt av endringene. For de enkelte fagskolene vil dette i første omgang gjelde studenter ved fagskolen. Det må også vurderes om andre grupper eller organer er berørt av endringen(e). I så fall må disse også høres. For eksempel må forskriftsbestemmelser om opptak sendes på høring til Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) GENERELLE BESTEMMELSER 2.1 Bakgrunn Etter at den nye fagskoleloven trådte i kraft 1. juli 2018, var det nødvendig å oppdatere forskrifter som omhandler fagskoleutdanning og som var hjemlet i den nye loven. I november 2018 fastsatte departementet derfor en ny forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Forskriftsforslaget, som vil videreføre denne forskriften, samler de fleste forskriftsbestemmelsene med hjemmel i fagskoleloven. Per i dag er det ingen nærmere nasjonale regler om opptak til fagskoleutdanning i forskrift. I dette høringsforslaget legger departementet frem forslag om nye opptaksbestemmelser. Målet er å få et samordnet opptak for fagskoleutdanning. Dette er et ledd i oppfølgingen av tiltakene i fagskolemeldingen om å "innføre et nasjonalt opptakssystem for fagskoleutdanninger" og at "opptak til fagskoleutdanning synliggjøres på samme nettsted som det samordnede opptaket til universiteter og høyskoler". I fagskolemeldingen punkt står det at "en større grad av samordning av opptaket til fagskoleutdanning kan gi flere fordeler for fagskolesektoren. Det vil blant annet gi administrative besparelser for fagskolene, større grad av likebehandling av søkere og større mulighet for samlet innhenting av statistikk og dermed et 223

224 bedre kunnskapsgrunnlag på området. Samordningen forutsetter også at det kan etableres et nettsted der all informasjon om fagskoleutdanningene og opptakskravene samles. Dette vil igjen gjøre det enklere å få oversikt over det totale utdanningstilbudet i fagskolesektoren og over hvilke opptakskrav som gjelder for hver enkel utdanning." 2.2 Gjeldende rett Kapittel 1 i gjeldende forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning inneholder generelle bestemmelser, herunder forskriftens virkeområde i 1-1. Det mangler imidlertid bestemmelser som regulerer opptak til fagskoleutdanning, og definisjoner av begreper i forskriften. Deltakelse i det samordnede opptaket for fagskoleutdanning er per nå ikke regulert i forskrift. Det samme gjelder for innhenting og behandling av personopplysninger hos fagskolene og i det samordnede opptaket, som omtales separat i kapittel Departementets vurdering og forslag Definisjoner Departementet foreslår i fagskoleforskriften 2 å klargjøre begrepene "emne", "fagskoleutdanning", "realkompetanse", "realkompetansevurdering" og "GSU-liste" for å gjøre innholdet i forskriften tydeligere for sektoren. De foreslåtte definisjonene er ment å tilsvare den alminnelige forståelsen av begrepene som gjelder i sektoren. Forslaget om definisjon av realkompetanse er den samme som gjelder etter forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning av 21. desember 2018 nr. 2221, 2 og er i tråd med internasjonale definisjoner. Kompetanse Norge (tidl. Vox) har på oppdrag fra departementet utarbeidet en veileder om realkompetansevurdering ved opptak til fagskoleutdanning i samarbeid med representanter fra sektoren. Denne kan være til hjelp når fagskolene foretar realkompetansevurdering med henblikk på opptak. Kun søkere som ikke tilfredsstiller de formelle opptakskravene til den aktuelle fagskoleutdanningen, kan få vurdert om deres realkompetanse tilsvarer opptakskravet Deltakelse i samordnet opptak til fagskoleutdanning Et samordnet nasjonalt opptak for fagskoleutdanningene er et av tiltakene i fagskolemeldingen, som også ble løftet som ønske i utredningen Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14) forut for fagskolemeldingen. Departementet foreslår å tydeliggjøre i forskrift at opptak til offentlige fagskoler organiseres gjennom et samordnet opptak til fagskoleutdanning ved Unit. Opptakssystemet innebærer en arbeidsdeling mellom Unit og fagskolene. Unit har blant annet ansvar for å utvikle, og senere drifte, vedlikeholde og videreutvikle opptakssystemet. Unit fastsetter frister, rutiner og prosedyrer for opptaket i nært samarbeid med fagskolene. Tjenesten Samordna opptak er i dag under utvikling for å tilpasses fagskoleopptaket. Fagskolene har på sin side ansvar for å 224

225 registrere studie- og lærestedsinformasjon i systemet og saksbehandle søknader. Fagskolene får tildelt saksbehandlerrolle og fatter vedtak om opptak for sine søkere. Tjenesten Samordna opptak ved Unit fordeler søknadene til de ulike fagskolene og videreformidler svar på søknaden fra fagskolene til søkerne. Dette gjelder alle fagskoleutdanninger, inkludert: - videreutdanninger eller spesialiseringer for fullført utdanningsprogram i videregående opplæring, som ofte bygger på fag- og svennebrev eller tilsvarende yrkeskompetanse fra videregående opplæring - selvstendige og kvalifiserende utdanninger som ikke er direkte relatert til et bestemt utdanningsprogram i videregående skole og som karrieremessig starter på fagskolenivået For noen fagskoleutdanninger ved offentlige fagskoler kan det være hensiktsmessig å ikke organisere opptaket gjennom Samordna opptak. Departementet foreslår en hjemmel som åpner for at fagskoleutdanninger, som på grunn av oppstartstidspunkt eller av andre særlige grunner bør kunne unntas fra deltakelse, når det ikke er mulig å finne en god og praktisk løsning i samarbeid med Unit. Offentlige fagskoler må søke departementet dersom de ønsker å unnta enkelte utdanninger fra deltakelse i det Samordna opptaket. Opptaksreglene som foreslås i kapittel 2 og rangeringsreglene som foreslås i kapittel 3, gjelder også for disse utdanningene. Private fagskoler kan velge hvordan de organiserer opptak til sine fagskoleutdanninger. De kan velge å organisere opptaket selv, eller la én eller flere av fagskoleutdanningene delta i fagskoleopptaket gjennom Samordna opptak ved Unit. Bestemmelsene om opptakskrav i kapittel 2 og om rangering i kapittel 3, foreslås å gjelde også for private fagskoler som velger å ta opp studenter lokalt. På denne måten vil alle søkere behandles likt, og det vil være enklere å forholde seg til ett regelverk. I universitets- og høyskolesektoren tilbys opptak til nesten alle statlige og de fleste private studietilbud gjennom Samordna opptak. Dette vil gjøre studietilbudene mer synlig, sikre likebehandling av søkere i større grad og føre til en mer effektiv organisering av opptaket. IKT-systemet som Unit utvikler for opptak til fagskoleutdanning, er mer moderne enn systemet som brukes for høyere utdanning. Det er derfor rimelig å anta at effektivitetsfordelene blir enda større for fagskolene. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften kapittel BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER 3.1. Bakgrunn Det er i dag ingen bestemmelser om behandling av personopplysninger i fagskoleloven eller i forskrift til fagskoleloven, bortsett fra i fagskoleloven 42. Paragraf 42 gir behandlingsgrunnlag for en database for statistikk om fagskoleutdanning. Denne bestemmelsen forutsetter at fagskolene har opplysninger om studenters navn, fødselsnummer, statsborgerskap og studieprogresjon og karakterer, og om ansattes navn, fødselsnummer, statsborgerskap samt opplysninger knyttet til stillingsforhold og finansiering av stillingen. 225

226 Fagskolene har i tillegg ulike studieadministrative systemer. Det er nødvendig for fagskolene å behandle personopplysninger for å kunne ivareta studentenes rettigheter og for å oppfylle fagskolenes oppgaver og plikter etter fagskoleloven. Videre er det nødvendig for fagskolene å behandle personopplysninger om den enkelte søker i disse systemene for å kunne gjennomføre et forsvarlig opptak til fagskolene. Dette er også i den enkelte søkerens interesse. Personopplysninger kan bare behandles når det foreligger et rettslig grunnlag for dette, jf. personvernforordningen artikkel 6. I utdanningssektoren er behandling av personopplysninger til vanlig basert på at det er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet. Dette gjelder også for private fagskoler. Dette behandlingsgrunnlaget krever supplerende rettslig grunnlag i lov eller forskrift. Et slikt supplerende rettslig grunnlag kan foreligge dersom utførelsen av oppgaven klart forutsetter behandling av personopplysninger, men det kan likevel være grunn til å gi klare og presise regler om behandlingen av personopplysninger. Et annet mulig rettslig grunnlag for behandlingen er samtykke fra den registrerte. Departementet har vurdert om fagskolenes behandling av personopplysninger kan baseres på samtykke fra den registrerte (det vil si søker og/eller student). Et samtykke skal være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig. Et samtykke anses ikke som frivillig dersom det foreligger press for å samtykke eller dersom det oppstår negative konsekvenser dersom man ikke samtykker. Den enkelte må være i stand til å foreta et fritt valg. Samtykke er etter vår vurdering ikke egnet til å være behandlingsgrunnlag, da det kan oppleves som at det ikke er et reelt valg å ikke samtykke. Videre vil en forskriftsregulering kunne gi bedre klarhet og forutberegnelighet for de registrerte. Fagskolene har samme behov som universitet og høyskoler, og departementet viser til den utførlige omtalen av dette i Prop. 64 L ( ), og til universitets- og høyskoleloven Departementets vurdering og forslag Formålet Formålet med fagskolenes og Units behandling av personopplysninger er å gjennomføre et forsvarlig og riktig opptak til fagskolen, i samsvar med kravene i fagskoleloven og forskriften. Videre har fagskolene som formål å ivareta studentenes rettigheter og å oppfylle fagskolenes oppgaver og plikter etter samme loven og forskriften. For både fagskolene og Unit er det her oppgaver i allmennhetens interesse og/eller utøvelse av offentlig myndighet Personopplysninger Fagskolene har behov for å behandle opplysninger om kontaktinformasjonen til søkerne. Dette innebærer behandling av opplysninger som navn, adresse, telefonnummer og e- postadresse. Videre vil det være nødvendig for å behandle en søknad om opptak, at man behandler opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om søkeren er kvalifisert for opptak. Hva som utgjør kvalifikasjonsgrunnlaget vil variere etter hvilke opptakskrav som er fastsatt, men vil i all hovedsak være resultater fra videregående opplæring og yrkeserfaring. I tillegg vil det være nødvendig å behandle opplysninger om søkernes fødselsnummer (herunder midlertidige fødselsnummer og D-nummer), for å kunne oppnå sikker 8 226

227 identifikasjon og unngå sammenblanding av søkere. Det er også nødvendig for å hente ut riktige opplysninger om søker fra andre offentlige myndigheter. Det kan i visse tilfeller også være behov for å behandle personopplysninger om helse, sosiale forhold og andre opplysninger av særlig kategori. Etter personvernforordningen art. 9 er behandling av særlige kategorier av personopplysninger bare tillatt på nærmere bestemte vilkår. Behandlingen kan være lovlig dersom den er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser, og grunnlaget i nasjonal rett står i rimelig forhold til det mål som søkes oppnådd, er forenlig med personvernprinsippene, og personvernet er sikret gjennom egnede og særlige tiltak. Det må alltid fremgå eksplisitt av lovens ordlyd at behandlingen er tillatt for at det skal være et gyldig behandlingsgrunnlag. Det stilles noe strengere krav til grunnlaget i nasjonal rett ved behandling av slike personopplysninger. Behandlingen er begrenset ved at søkeren i tilfeller hvor det er nødvendig å dokumentere helseopplysninger eller andre opplysninger av særlig kategori, må søkeren selv legge frem dokumentasjon på dette eller gi samtykke til at opplysningene innhentes fra andre. Disse begrensningene i fagskolens adgang til å behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger gjelder ikke for nødvendig behandling etter fagskoleloven 26 om vurdering av skikkethet. En forsvarlig vurdering av en students skikkethet gjør at det kan være behov for å innhente opplysninger uten at det foreligger nødvendig samtykke. Vi viser ellers til bakgrunnen for 26, omtale i Prop. 47 L ( ). Departementet foreslår at fagskolene skal kunne innhente nødvendige personopplysninger elektronisk fra andre offentlige organer, når dette er nødvendig for å oppfylle det angitte formålet. Slik innhenting av opplysninger fra andre offentlige systemer bidrar til å sikre kvaliteten på opplysningene, og dermed til å ivareta rettssikkerheten til de registrerte. Andre offentlige organer vil først og fremst være Folkeregisteret, Kontakt- og reservasjonsregisteret og Nasjonal vitnemålsdatabase (som inneholder elektroniske vitnemål fra videregående opplæring). Eksemplene er ikke uttømmende. Særlige kategorier av personopplysninger kan ikke innhentes elektronisk fra andre organer uten at den registrerte samtykker til det. Fagskoleloven 27 åpner for at det kan kreves politiattest fra søkere til nærmere bestemte utdanninger. Fagskolene må da behandle og lagre disse. Departementet foreslår en løsning tilsvarende den som brukes i universitets- og høyskolesektoren. Dette innebærer at studenten ber om politiattest fra politiet og selv leverer den til utdanningsinstitusjonen. Dette sikrer også at studenten får muligheten til å kontrollere innholdet i politiattesten, før den legges frem for institusjonen. Politiattester som er utstedt digitalt, må leveres i digital form. Dette er nødvendig for å kunne verifisere attesten. Etter forslaget til ny 3 skal opptak til fagskoleutdanning ved offentlige fagskoler organiseres gjennom det samordnede opptaket til fagskoleutdanning ved Unit. Dette vil innebære at det er nødvendig med behandling av personopplysninger i et saksbehandlersystem hos Unit. Opptakssystemet vil inneholde personopplysninger om søkere til alle fagskoler som deltar i det samordnede opptaket, og Unit har behov for å behandle de samme personopplysningene som fagskolene

228 3.2.3 Automatisk saksbehandling Et effektivt opptakssystem er avhengig av at det legges til rette for automatisk saksbehandling, både hos fagskolene og hos Unit. Automatisert saksbehandling vil si at et datasystem fatter beslutninger som er avgjørende for rettighetene og pliktene til en enkeltperson. Ved automatisert saksbehandling er rettsreglene blitt formalisert og programmert i datasystemet. Rettsanvendelsen skjer altså gjennom datasystemet. Et eksempel på automatisert saksbehandling i opptakssystemet til det samordnede opptaket til universitetsog høyskoleutdanning er automatisk beregning av poengsum av elektroniske vitnemål. Dette vil også være aktuelt for opptak til fagskoleutdanning. Den registrerte har rett til å motsette seg automatisert saksbehandling, med mindre behandlingsgrunnlaget følger av en konkret lovhjemmel som ivaretar rettighetene og interessene til den registrerte (søkeren), se personvernforordningen art. 22. For å sikre en effektiv ressursbruk og kvalitet i saksbehandlingen, er det ikke ønskelig at søkeren uten videre kan motsette seg automatisert saksbehandling. For å ivareta rettighetene og interessen til søkeren, foreslår departementet en løsning tilsvarende i universitets- og høyskoleloven 4-15 fjerde ledd, hvor institusjonene er gitt hjemmel til å fatte vedtak ved helt eller delvis automatisert saksbehandling i sine studieadministrative systemer. Den søkeren kan kreve at vedtaket overprøves manuelt. Automatisert saksbehandling vil bidra til å ivareta den enkeltes rettssikkerhet på en bedre måte, siden automatisert saksbehandling bidrar til effektivitet, kvalitet og likebehandling i saksbehandlingen. Slik kan automatisert saksbehandling på en bedre måte ivareta rettsikkerheten til den person avgjørelsen eller enkeltvedtaket retter seg mot, sammenlignet med manuell saksbehandling Risiko Behandling av personopplysninger vil ofte kunne innebære en risiko for den registrerte. Risikoen vil kunne være at personopplysninger kommer på avveie, eller at de ikke oppfyller kravene til riktighet, jf. personvernforordningen art. 5 bokstav d og f. Dette kan i ytterste konsekvens medføre at det fattes uriktige vedtak, eller identitetstyveri og svekket tillit til forvaltningen. Risikoen for evt. misbruk av personopplysninger må reduseres mest mulig gjennom god informasjonssikkerhet og internkontroll. Forordningen stiller krav til den behandlingsansvarlige om sikkerhetstiltak som ivaretar hensynet til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger, f.eks. tilgangskontroller og kryptering. Behandlingsansvarlig må foreta risikovurderinger for å kartlegge om risikoen er på et akseptabelt nivå, og evt. iverksette tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Bare ansatte med et nødvendig tjenestlig behov bør få tilgang til personopplysningene. Innebygd personvern må implementeres i informasjons-/datasystemer, og de mest personvernvennlige innstillingene må velges som standardløsninger. Dette omfatter også at behandlingsansvarlig har rutiner for sletting av personopplysninger når man har fullført behandlingen, og at disse rutinene etterfølges. Dette er spesielt viktig dersom særlige kategorier av personopplysninger skal behandles i systemene. Ved behandling av slike personopplysninger må sikkerhetsnivået heves til et tilstrekkelig sikkert nivå. F.eks. må en innloggingsløsning som gir en søker eller student

229 mulighet til å laste opp sensitiv dokumentasjon eller politiattester, være egnet til å autentisere personen på et tilstrekkelig høyt nivå. Konfidensialitet vil også bli ivaretatt gjennom bestemmelsene om taushetsplikt som følger av forvaltningsloven. Både offentlige og private fagskoler som er omfattet av virkeområdet til fagskoleloven, er pålagt lovbestemt taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 første ledd nr. 1 om noens personlige forhold, jf. fagskoleloven 39. Samordna opptak har lang erfaring med håndtering av denne type opplysninger for studenter i universitets- og høyskolesektoren. Et samordnet opptak for flest mulig av fagskolene vil etter departementets vurdering styrke personvernet til søkerne Departementets forslag Behandlingen av personopplysninger i fagskolene og i systemet for opptak til fagskoleutdanning vil ligne behandlingen som skjer ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høyskoler hos Unit. Departementet foreslår en hjemmel som tilsvarer universitets- og høyskoleloven 4-15 og Departementet mener at denne forskriftsreguleringen vil gi bedre forutsigbarhet og trolig også bidra til lik praktisering av regelverket. Fagskolene vil være behandlingsansvarlig for alle personopplysninger de behandler. Behandlingsansvaret for det samordnede opptaket i universitets- og høyskolesektoren er etter universitets- og høyskoleloven 4-16 lagt til det forvaltningsorganet som har denne arbeidsoppgaven, Unit. Se også forslaget til ny 3 i fagskoleforskriften. Vi viser til forslag til ny 4 og BESTEMMELSER OM OPPTAKSKRAV OG RANGERING 4.1 Bakgrunn I fagskolemeldingen foreslo regjeringen å innføre et nasjonalt opptakssystem for fagskoleutdanninger tilsvarende det samordnede opptaket for universiteter og høyskoler. Dette ble tildelt midler i statsbudsjettene for 2017 og 2018, og ble videreført i statsbudsjettet for 2019, jf. Prop. 1 S ( ), der regjeringen foreslo å bevilge midler til et felles opptakssystem for fagskoleutdanning med oppstart i Gjeldende rett Fagskoleopptaket er nå regulert i fagskoleloven 16. Første ledd fastsetter at opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Andre ledd presiserer at søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Videre fremgår det av 16 andre ledd at søkere til kunstfaglige fagskoleutdanninger som oppfyller spesielle faglige krav bestemt av fagskolen, kan tas opp på grunnlag av realkompetanse og opptaksprøve hvis søkerne er 19 år eller eldre i opptaksåret. Det er 229

230 departementet som etter søknad fastsetter i forskrift hvilke utdanninger som kan omfattes av dette unntaket. I tidligere lov var det hjemmel for at den enkelte fagskole selv kunne utforme forskriftsbestemmelser om opptak. Disse måtte samsvare med NOKUTs faglige vurdering i forbindelse med godkjenningen av utdanningen. Opptaket har derfor bare vært nærmere regulert i den enkelte fagskoles lokale forskrift. I Prop. 47 L ( ) ble det lagt til grunn at en felles forskrift kunne være hensiktsmessig, fordi de generelle reglene om opptak som alle søkerne og fagskolene må forholde seg til, da vil være samlet på ett sted. Dette gjelder krav til opptaksgrunnlag, hva slags forutgående utdanning som er nødvendig, generelle tilleggskrav for opptak, hvilke krav som kan eller skal stilles til realkompetanse, osv. Fagskoleloven 16 tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om nasjonal samordning av opptaket og nasjonale opptaksregler, blant annet om opptaksgrunnlag, kvalifisering, rangering av søkerne og klagebehandling. Fagskolenes styre skal gi utfyllende bestemmelser i lokale forskrifter om opptak for den enkelte fagskole, med krav til formell utdanning eller tilsvarende realkompetanse etter fagskoleloven 16 fjerde ledd Departementets vurdering og forslag Innledning Departementet foreslår å fastsette bestemmelser om opptak for å regulere nasjonalt fagskoleopptak gjennom Samordna opptak ved Unit. I forslaget er bestemmelser om opptakskrav foreslått plassert i fagskoleforskriften kapittel 2 og rangeringsregler i kapittel 3. Hensikten er å tydeliggjøre at kapittel 2 regulerer kravene til søkernes faglige bakgrunn for en fagskoleutdanning, mens kapittel 3 fastsetter regler for å rangere søkerne som er kvalifiserte for opptak (dvs. "ordne køen" når det er flere søkere enn tilgjengelige studieplasser). De foreslåtte bestemmelsene er delvis basert på hvordan opptaket gjennomføres i dag ved flere fagskoler, i tråd med lokale forskrifter. Fagskolene har tradisjon for å sette sine egne opptakskrav, og departementet ønsker delvis å videreføre dette ved at fagskolene fastsetter utfyllende opptaksbestemmelser. Det er departementets vurdering at bestemmelsene som foreslås i dette utkastet, ivaretar behovet for en felles regulering av opptakskrav og rangering gjennom et samordnet opptak. Departementet har også sett til forskrift om opptak til universiteter og høyskoler av 6. januar 2017 nr. 13 (heretter opptaksforskriften) i utarbeidelsen av bestemmelsene om opptak til fagskoler. Denne regulerer opptaket til grunnutdanningene i høyere utdanning. Bestemmelsene i dette forslaget er, så langt det er mulig og forsvarlig, tilpasset fagskolesektoren og fagskolenes behov for fleksibilitet. I motsetning til universiteter og høyskoler får fagskolene fortsatt myndighet til selv å fastsette spesielle opptakskrav. I tillegg har departementet foreslått et rangeringsregelverk uten kvoter fordi det etter departementets 230

231 vurdering ikke er behov for kvoter, som eksempel førstegangsvitnemålskvote, for opptaket til fagskoleutdanning Opptakskrav Opptakskrav For å være kvalifisert til fagskoleutdanning følger det av fagskoleloven 16 første ledd at søkeren må ha fullført og bestått videregående opplæring. Departementets forslag i 6 første ledd presiserer innholdet i lovens kvalifiseringskrav. Kravene er relevant fag- eller svennebrev eller generell studiekompetanse, eventuelt tilsvarende realkompetanse. Reglene for hva som utgjør generell studiekompetanse, er gitt i opptaksforskriften 2-1, samt 2-3 og 2-4 om opptak på grunnlag av henholdsvis fullført høyere utdanning og fullført fagskoleutdanning. Mange studieprogram på videregående opplæringsnivå ender med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse. Fagskoleutdanningene innenfor disse fagene eller fagområdene skal bygge på fag- eller svennebrevet, yrkeskompetanse eller tilsvarende realkompetanse, slik som tidligere omtalt i departementets rundskriv F om studiekvalitetsforskriften, se merknad til 5-1. Realkompetansevurdering kan ikke foretas for opptak til utdanninger der det stilles opptakskrav om yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering. Dette er nærmere omtalt i fagskolemeldingen punkt Det følger av fagskoleloven 16 fjerde ledd at det er opp til fagskolene selv å gi utfyllende forskrift om opptak til den enkelte fagskoleutdanningen, med krav til formell utdanning eller tilsvarende realkompetanse. Spesielle opptakskrav Fagskolene kan selv oppstille pesielle opptakskrav til bestemte fagskoleutdanninger, slik som foreslått i fagskoleforskriften 6 femte ledd. Fagskolene bestemmer selv om det skal gjelde spesielle opptakskrav til deres utdanninger, og i så fall hvilke. Dette kan være krav om bestemte fag, fagbrev eller svennebrev, karakterkrav, poengkrav, opptaksprøver, arbeidserfaring, autorisasjon, sertifisering eller annen yrkesgodkjenning. Hvis det kreves opptaksprøve til en fagskoleutdanning, foreslår departementet at resultatet til opptaksprøven skal tas med i rangeringen, jf. forslaget til 16. Fagskoleutdanninger der det kreves autorisasjon, sertifisering, eller godkjenning for opptak, må være forbeholdt kandidater som allerede har rett til å utøve yrket som fagskoleutdanningen gir en fordypning i. Innføring av arbeidserfaring eller autorisasjon som spesielle opptakskrav er en oppfølging av tiltak i fagskolemeldingen. Fagskoler kan også stille opptakskrav om fullført og bestått fagskoleutdanning for utdanninger som bygger på annen fagskoleutanning. Dette er nærmere omtalt i fagskolemeldingen, punkt : "Regjeringen vil videre foreslå at det kan stilles krav om annen fagskoleutdanning som opptaksgrunnlag i utdanninger som består av selvstendige enheter som bygger på hverandre. Det betyr for eksempel at det i noen utdanninger kan tas 231

232 opp studenter til et påbyggingsår, forutsatt at studentene har fullført og bestått den fagskoleutdanningen som det skal bygges videre på. Dette har vært et ønske innenfor fagskoleutdanninger som er satt sammen av selvstendige enheter som bygger på hverandre, for eksempel de maritime utdanningene der allerede det første året gir kvalifikasjoner (sertifikater) som kan tas i bruk i yrkeslivet. Tiltaket forutsetter at det totale utdanningsløpet ikke skal overstige to år, eller tre år i særskilte tilfeller." Dette foreslår departementet i 6 sjette ledd. Universitets- og høyskoleutdanning kan ikke inngå i opptakskravene til fagskoleutdanning. Unntak for kunstfaglige fagskoleutdanninger etter søknad Fagskoleloven 16 andre ledd åpner for et unntak fra kravet om at søkeren må være 23 år eller eldre for opptak på grunnlag av realkompetanse for kunstfagskoleutdanninger. I dette høringsnotatet foreslår departementet i 7 at det skal fastsettes i forskriften, etter søknad, hvilke kunstfaglige utdanninger som kan omfattes av unntaket fra krav om 23 år for opptak på grunnlag av realkompetanse. Fagskolene vil få mulighet til å søke departementet eller det organ departementet gir fullmakt, om å ta opp søkere til bestemte kunstfaglige utdanninger i henhold til unntaksbestemmelsen. Etter en eventuell godkjenning av søknad vil departementet føre kunstfagskoleutdanningen inn i forskriften. Fagskoleloven 16 andre ledd gir departementet hjemmel til å fastsette en øvre grense for hvor mange som kan tas opp gjennom bruk av denne unntaksordningen per kunstfagskoleutdanning over en bestemt periode. Departementet foreslår å fastsette den øvre grensen slik at inntil 10 prosent av tilbudene om studieplass ved den enkelte kunstfagskoleutdanningen listet i 7 kan gis til søkere gjennom bruk av unntaksordningen. Vi minner om at det i Prop. 47 L ( ) s. 95 er presisert at søkerne må være spesielt kvalifiserte for å få opptak til disse kunstfaglige fagskoleutdanningene på slikt grunnlag. Departementet ønsker særlig tilbakemeldinger fra høringsinstansene om 10 prosent er en rimelig grense for unntaksordningen. Utfyllende regler for søkere med utenlandsk utdanning Departementet foreslår i 8 utfyllende regler for søkere med utenlandsk utdanning. Bestemmelsens første ledd gjelder for søkere fra andre nordiske land, som med bestått og fullført videregående opplæring er kvalifisert til fagskoleutdanning uavhengig av om den nordiske utdanningen tilsvarer generell studiekompetanse eller fag- eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse. Her er det ikke foreslått å fastsette språklige tilleggskrav, i tråd med Nordisk språkkonvensjon. Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk såfremt fagskoleutdanningen det søkes opptak til, ikke tilbys på et fremmedspråk. Dette foreslås i fagskoleforskriften 8 andre ledd. Kunnskaper i norsk kan dokumenteres på flere måter, slik som presisert i forslagets andre punktum. Disse er basert på språkkravene for høyere utdanning i opptaksforskriften for høyere utdanning 2-2 andre ledd, men tilpasset fagskolesektoren. Departementet foreslår at språkkravene for utenlandske søkere som søker om opptak til fagskoleutdanning skal legges på nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for

233 språk. Språkskalaen starter med nivå A for en språkbruker på grunnleggende nivå, og går opp til nivå C for en kompetent språkbruker. Nivå B gjelder selvstendige brukere, med B1 som mellomnivå og B2 som høyere mellomnivå. Rammeverket beskriver nivået som forventes av språkbrukeren på de ulike nivåene når det gjelder lese-, lytte-, snakke- og skriveferdigheter. For eksempel inneholder forståelse på nivå B1 at personen kan "forstå hovedinnholdet i klar, standard tale om kjente emner knyttet til bl.a. arbeid, skole og fritid". For B2 er tilsvarende ferdigheter for forståelse at personen kan "forstå lengre sammenhengende tale og foredrag og følge komplekse argumentasjonsrekker når emnet er forholdsvis kjent". For utdanninger hvor det er satt krav om generell studiekompetanse for opptak, kreves det norskkunnskaper tilsvarende nivå B2. For utdanninger der opptakskravet er fag- eller svennebrev, fastsetter den enkelte fagskole i forskrift om kravet skal være nivå B1 eller B2. For disse utdanningene må fagskolene selv vurdere hvilket nivå som er nødvendig, herunder om søkere vil ha mulighet til å tilegne seg det norske språket, og ikke minst faglig sjargong, gjennom fagskoleutdanningen. Forslaget i 8 femte ledd gjelder søkere som har utdanning fra International Baccalaureate (IB). For disse presiseres det at en søker som har tatt norsk A eller norsk B på minimum lavere nivå («standard level»), fyller kravene til generell studiekompetanse dersom de i tillegg oppfyller krav om diplom fra IB eller visse IB-Certificates. Forslaget i tredje ledd er tilsvarende reglene som gjelder for søkere med International Baccalaureate som søker opptak til høyere utdanning. Hensikten er å kunne påvise at en søker har oppnådd nivå B2 i Europarådets rammeverk for språk. Til fagskoleforskriften 8 sjette ledd foreslår departementet at kravene til norskkunnskaper ikke gjelder for søkere som skal tas opp til fremmedspråklige fagskoleutdanninger, og studenter som deltar i internasjonale utvekslingsprogram. Til fremmedspråklige fagskoleutdanninger vil søkere ikke ha behov for norskkunnskaper for å delta i undervisningen. Det samme foreslås for studenter som deltar i internasjonale utvekslingsprogram i tråd med vanlig praksis. Departementet foreslår i fagskoleforskriften 8 sjuende ledd at fagskolene fastsetter i forskrift om det stilles språkkrav i engelsk, slik at fagskolene kan tilpasse språkkrav til bestemte utdanningers behov. Hvis fagskolen stiller språkkrav i engelsk, kan disse legges på enten nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. Betinget opptak I fagskoleforskriften 9 foreslår departementet regler for opptak på visse vilkår, såkalt betinget opptak. Dette gjelder for søkere som på grunn av spesielle omstendigheter ikke fikk avlagt eksamen i videregående opplæring, og som derfor ikke kan få dokumentasjon for bestått opplæring, som normalt er krav for opptak etter 6. Slike søkere kan gis betinget opptak på vilkår om at søkeren består eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak. Med spesielle omstendigheter menes sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie som er dokumentert av søkerens videregående skole, men fagskolen kan i tillegg gi betinget opptak på grunn av andre spesielle omstendigheter. Dette kan blant annet gjelde søkere som ikke er ferdige med prøven for å oppnå fag- eller svennebrev og som kan dokumentere at de skal ta prøven i løpet av høstsemesteret. For flere forutsetninger og andre rekkefølger henviser

234 departementet til forslaget i fagskoleforskriften 9. Forslaget er i tråd med det som gjelder for opptak til høyere utdanning etter opptaksforskriften kapittel 5. Overgangsregler Departementet foreslår i 10 å fastsette overgangsregler for søkere med generell studiekompetanse etter tidligere ordninger og en omregningstabell for søkere med vitnemål fra norsk gymnas med bokstavkarakterer. Disse overgangsreglene er regulert i opptaksforskriften til høyere utdanning, og 10 henviser dit. Her er det for eksempel ivaretatt at teknisk fagskole fra 1998 til 2003 gir generell studiekompetanse og poengberegnes på grunnlag av vitnemål uten omregning. Reservasjon av studieplass Departementet foreslår en bestemmelse om reservasjon av studieplass i 11. Den som har fått opptak til en fagskoleutdanning kan etter 11 reservere studieplassen i ett år, etter søknad til fagskolen. Departementet mener det er tilstrekkelig å kunne reservere studieplassen i ett år. I høyere utdanning kan søkere reservere plassen inntil to år. Reservasjon av studieplass gjelder i tilfeller ved sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller spesielle velferdsgrunner. Søknad med dokumentasjon skal sendes til fagskolen innen tre uker fra tilbudet om studieplass ble mottatt. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften kapittel Rangering ved opptak I kapittel 3 foreslår departementet regler for rangering ved opptak. Rangeringsreglene er relevante dersom det finnes flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser for en fagskoleutdanning. Søkere som ikke er kvalifiserte for opptak til en bestemt fagskoleutdanning etter reglene i kapittel 2 og lokale forskrifter, kan ikke tilbys studieplass i fagskolen selv om det er ledige plasser. Rangering av søkere Departementet foreslår i fagskoleforskriften 12 at søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lav poengsum. I de tilfellene der flere søkere har lik poengsum, foreslår departementet samme løsning som gjelder for opptak til universiteter og høyskoler. Her rangeres eldre søkere foran yngre. Forslaget skiller seg fra flere gjeldende lokale forskrifter, der det underrepresenterte kjønnet blir rangert høyere. Utfordringen med en slik regel er at det ikke er mulig å rangere søkerne hvis flere av samme kjønn har samme poengsum. Når alder, med fødselsdato, brukes som rangeringsregel i de tilfeller hvor søkere har lik poengsum, vil to søkere bare kunne rangeres likt hvis de har samme poengsum og samtidig er født på samme dag, noe som nærmest aldri vil forekomme. Grunnlaget for rangering er dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren og yrkespraksis. Hvis en søker har kvalifikasjoner som ikke inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget, gir ikke dette poeng. Det gjelder for eksempel fagbrev og karakterer fra fag som ikke kvalifiserer til opptak. I de tilfellene der det finnes ledige studieplasser etter at det ordinære samordnede opptaket er gjennomført, kan fagskolene selv tilby studieplasser til kvalifiserte søkere så lenge det er 234

235 ledige studieplasser ved utdanningen. Studieplassene fylles da opp etter rekkefølgen på registrerte søknader. Den som søker først, får plassen foran en som søker senere. Hvis det er venteliste etter at det ordinære opptaket er gjennomført, men fagskolen finner ut at den har ledige plasser etter studiestart, skal fagskolen tilby disse plassene til søkere som står på venteliste. Om fagskolen ønsker å ta opp søkere ti dager eller mer etter studiestart, kan fagskolen se bort fra rangeringsbestemmelsene. Det er imidlertid fortsatt bare mulig å ta opp kvalifiserte søkere som oppfyller opptakskravene. Poengberegning ved rangering I 13 foreslår departementet hvordan poengberegningen for rangering skal foretas. Forslaget er basert på flere fagskolers gjeldende lokale forskrifter. Hovedbestanddelen i poengberegningen er karakterene fra den utdanningen som er opptaksgrunnlaget, enten det er relevant fag- eller svennebrev eller generell studiekompetanse. Departementet foreslår i tillegg å gi poeng når søkere har fag- eller svennebrev som inngår i opptaksgrunnlaget. Fag- eller svennebrev som er bestått med meget godt gir flere poeng. Departementet har vektlagt særlig to forhold i utarbeidelsen av forslag til poeng for fag- og svennebrev. For det første skal poengene fra karakterer og poeng fra fag- eller svennebrev stå i et fornuftig forhold til hverandre for den enkelte søker som har fag- eller svennebrev. For det andre skal poenggivningen føre til en fornuftig rangering av søkere i de tilfellene hvor både fag- eller svennebrev og generell studiekompetanse kan inngå som kvalifikasjonsgrunnlag. Relevant yrkespraksis utover læretid kan også gi ekstra poeng. Yrkespraksisen er blant annet relevant hvis den: som regel utøves av personer med et fagbrev som inngår i opptaksgrunnlaget, har likhetstrekk med viktige deler av innholdet i den aktuelle fagskoleutdanningen, eller inngår i opptaksgrunnlaget. Departementet foreslår en maksgrense for antall poeng for fag- og svennebrev og yrkespraksis, for at dette ikke skal bli en for dominerende del av poengberegningen. Departementet ønsker særlig tilbakemeldinger fra høringsinstansene på forholdet mellom de forskjellige delene av poengberegningen og hvor mange poeng de forskjellige faktorene gir. Karakterforbedringer Departementet foreslår i 14 at en søker som forbedrer karakterene sine enten under videregående opplæring eller etter at videregående opplæring er fullført og bestått, har krav på at eventuelle karakterforbedringer legges til grunn ved opptaket. Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes Noen søkere kan ikke poengberegnes og må rangeres på en annen måte, slik departementet foreslår i 15. Dette gjelder blant annet realkompetansesøkere og utenlandske søkere. For

236 slike søkere må fagskolen foreta en individuell skjønnsmessig vurdering. Disse søkerne må vurderes mot søkernesom kan poengberegnes. Rangering på grunnlag av opptaksprøve Departementet foreslår i 16 at rangering skal foretas på grunnlag av både opptaksprøve og alminnelige rangeringsregler. Dette er et relevant rangeringskriterium for bl.a. kunstfagskoleutdanninger, dersom fagskolen velger opptaksprøve som et spesielt opptakskrav jf. forslaget i 6 femte ledd. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften kapittel POLITIATTEST 5.1 Bakgrunn Departementet mener at det skal kreves politiattest etter politiregisterloven 39 i utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. 5.2 Gjeldende rett I forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning er det i kapittel 3 fastsatt nærmere regler om politiattest ved opptak til fagskoleutdanning. Med hjemmel i 3-1 første ledd kan den enkelte fagskole kreve politiattest etter politiregisterloven 39 i utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av undervisning eller praksisopplæring. 5.3 Departementets vurdering og forslag Departementet foreslår at gjeldende forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning 3-1 til 3-9 videreføres i 17 til 25. Videre foreslår departementet at gjeldende fagskoleforskrift 3-1 første ledd, se forslaget i 17 første ledd, endres slik at den enkelte fagskole skal kreve politiattest som nevnt i politiregisterloven 39. Dette gjelder utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Fagskoleutdanningene som retter seg mot arbeid med barn er gjerne organisert som deltidsundervisning for studenter som er i ansettelsesforhold i en barnehage eller liknende, og det kan være en forutsetning for opptak at praksis gjennomføres på egen arbeidsplass. Det er også vanlig med praksis på nettbaserte utdanninger. Barn er en sårbar og utsatt gruppe som har særskilt krav på beskyttelse. Konsekvensene av å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep i barndommen kan være svært alvorlige. Et overgrep vil ikke bare kunne få uheldige følger for barnet, men også for pårørende og samfunnet for øvrig. Det er derfor svært viktig å iverksette tiltak som kan redusere sannsynligheten for at vold og overgrep skjer. Denne bestemmelsen gjelder kun studenter som under studiene skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige

237 Hjemler for krav om politiattest er som en hovedregel obligatoriske, dvs. at det foreligger en plikt til å innhente politiattest før en person ansettes (skal-bestemmelser). Begrunnelsen for dette er at dersom lovgiver først har ment at man er innenfor formålene i politiregisterloven 37 og det er behov for vandelskontroll, skal det ikke være opp til den enkelte institusjon/arbeidsgiver å bestemme at attest likevel ikke skal innhentes. Som hovedregel bør derfor hjemler for krav om politiattest være obligatoriske, med mindre det foreligger særskilte hensyn som tilsier at hjemlene likevel ikke skal være obligatoriske. Slike særlige hensyn kan for eksempel være at enkelte personer som faller inn under ordlyden har liten kontakt med mindreårige, og at risikoen for at et overgrep kan skje, er veldig liten. I dagens forskrift er det opp til den enkelte fagskole å vurdere om det bør kreves politiattest (kan-bestemmelse). Dette innebærer at det er adgang til å innhente politiattest, men ingen plikt. Det er ulike begrunnelser for hvorfor noen hjemler for krav om politiattest er utformet som kan-bestemmelser. Én begrunnelse er at hjemmelen etter sin ordlyd kan favne en rekke ulike personer, og at det ikke er gitt at det foreligger et reelt behov for vandelskontroll av alle disse. Typiske eksempler på dette er områder der det er obligatorisk krav om attest for ansettelse, og det også kan kreves attest for personer som oppholder seg på området. Det sentrale vurderingstemaet for om det skal kreves attest i slike tilfeller, er om personen vil komme i kontakt med mindreårige i en slik grad at det kan være risiko for overgrep eller skadelig påvirkning. En annen begrunnelse for at enkelte hjemler er utformet som kan-bestemmelser, er fordi man i det aktuelle tilfellet mener at staten bør være tilbakeholden med å detaljregulere hvordan virksomheten utøves eller organiseres. Departementet foreslår at det etter bestemmelsen skal være et vilkår at studenten skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige for at det skal kunne kreves politiattest. Momenter i vurderingen av om studenten skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold vil blant annet være omfang av møter mellom studenter og mindreårige, og i hvilken grad studenten vil være alene med den mindreårige. Det er større risiko for at det kan skje et overgrep dersom en person utfører oppgaver eller har et ansvar overfor barn som gjør at han eller hun er alene med barn. Likeledes øker risikoen for at overgrep kan skje dersom oppgavene studenten utfører, kan medføre at det oppstår et tillitsforhold mellom vedkommende og den mindreårige, og/eller studenten møter den mindreårige jevnlig over tid. Det er allerede i dag et krav om at fagskolestudenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning skal legge frem politiattest når det er krav om politiattest for bestemte typer arbeid, jf. gjeldende fagskoleforskrift 3-1 tredje ledd, se 19 i forslaget. Dette er blant annet aktuelt for studenter som gjennom praksisopplæring og klinisk undervisning vil ha pasientkontakt. Det er altså ikke et alminnelig krav at alle fagskolestudenter skal levere politiattest. Fagskolene kan stille krav om å fremlegge politiattest, også til utdanninger hvor mange at studentene vil gå inn i yrker hvor det ikke er et alminnelig krav om å legge fram politiattest etter politiregisterloven 39. Siden studentene har klinisk undervisning eller praksisopplæring over en begrenset tidsperiode, og de i liten grad vil være alene med mindreårige, vil krav om politiattest ha begrenset omfang

238 I tillegg kan krav om politiattest ha en forebyggende effekt. Dette skyldes dels at personer som har begått slike straffbare handlinger ikke vil søke seg til posisjoner der de vil bli avkrevd politiattest. Krav om politiattest er imidlertid kun ett av flere forebyggende tiltak, og ikke tilstrekkelig i seg selv til å forhindre overgrep. Departementet foreslår etter dette at den enkelte fagskole skal kreve politiattest som nevnt i politiregisterloven 39 fra studenter i utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette gjelder kun studenter som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften kapittel SKIKKETHET 6.1 Bakgrunn Muligheten for skikkethetsvurdering i fagskoleutdanningen ble innført i Det følger av fagskoleloven 26 første ledd at departementet kan gi forskrift om at fagskolen skal vurdere om den enkelte student i bestemte utdanninger er skikket for yrket. Skikkethetsvurdering kommer i tillegg til reglene om bortvisning og utestenging etter fagskoleloven 25. Departementet ba i 2017 fagskolene og andre relevante aktører, som Nasjonalt fagskoleråd og Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHO) om innspill på hvilke utdanninger skikkethetsvurderingen skulle gjelde, og hvilke vurderingskriterier som skal benyttes. Ut fra de tilbakemeldingene departementet fikk, kom det frem at det var mange ulike typer utdanninger som kunne omfattes av skikkethetsvurderingen. Innspillene samsvarer i større grad når det gjelder hva slags vurderingskriterier som bør benyttes. 6.2 Gjeldende rett Vurdering av skikkethet er regulert i fagskoleloven 26. Etter bestemmelsen skal skikkethetsvurdering skje gjennom hele utdanningen. Styret, med minst to tredels flertall, kan vedta at en student ikke er skikket for yrket. Blir det fattet et slikt vedtak, kan studenten utestenges fra fagskoleutdanningen i inntil fem år, jf. fagskoleloven 26 tredje ledd. Vedtak om at en student ikke er skikket, og vedtak om utestenging skal treffes i to separate vedtak. En student har rett til å uttale seg før det fattes vedtak i en sak om skikkethet eller utestenging, og studenten kan klage til en nasjonal klagenemnd jf. fagskoleloven 16 jf. 26, jf. 20, og någjeldende fagskoleforskrift 6-1 bokstav c, se 43 bokstav c i forslaget. Et vitnemål for fullført og bestått fagskoleutdanning innebærer at fagskolen har vurdert at kandidaten er skikket for yrket, jf. fagskoleloven 26 andre ledd. Vurdering av skikkethet i fagskoleutdanning har ikke tidligere blitt nærmere regulert i forskrift

239 6.3 Departementets vurdering og forslag Departementet tolker signalene fra sektoren dithen at det er ønskelig med nærmere regler om skikkethet og skikkethetsvurdering i fagskoleutdanningene. Det kan forhindre at studenter som tilfredsstiller de faglige kravene, men som ikke anses å være skikket for yrket, uteksamineres og får et vitnemål for fullført og bestått fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger som omfattes av skikkethetsvurdering For hvilke utdanninger det skal foretas skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i det arbeidslivet de utdannes til. I noen utdanninger er det nødvendig å gjøre denne vurderingen i tillegg til den faglige vurderingen i de enkelte emner/fag. Skikkethetsvurdering skal foretas i de utdanninger der studenten er i kontakt med barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Deres liv og deres fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet må ikke settes i fare av studenten. Se 26 andre ledd. Departementet har vurdert forskriftsfesting av skikkethetsvurdering i lys av fagskoleutdanningenes omfang. Videre er det viktig for departementet å ikke utvikle et regelverk som unødig forsinker opprettelsen av nye fagskoleutdanninger når arbeidslivet har et behov for kompetanse. Hvilke utdanninger som skal ha en løpende skikkethetsvurdering, foreslår departemente at fastsettes i lokale forskrifter, se 27 andre ledd. Departementet vurderer utestenging på grunn av skikkethetsvurdering som et så alvorlig inngrep overfor studenten, at det er ønskelig å legge føringer for hvilke utdanninger som skal og hvilke som kan omfattes av en løpende skikkethetsvurdering, se 27 tredje ledd. Departementet foreslår at fagskolene selv må vurdere hvilke utdanninger som faller inn under kravene om løpende skikkethetsvurdering. Det foreslås at dette skal være en del av prosedyrene når utdanningen akkrediteres. Ved allerede akkrediterte utdanninger må fagskolen gjennomføre en særskilt vurdering før det fastsettes i lokale forskrifter og skikkethetsvurderingen kan innføres, se 27 i forslaget. Departementet eller underordnet organ kan ved tvil eller ulik behandling av lignende fagskoleutdanninger, avgjøre om en fagskoleutdanning skal være underlagt skikkethetsvurdering. Ved enkelte fagskoleutdanninger innen transportsektoren, eksempelvis lokførerutdanning, trafikkflygerutdanning og skipsførerutdanning, stilles det krav til medisinsk skikkethet under utdanning og/eller yrkesutøvelse. Disse utdanningene har hjemmel for skikkethetsvurdering i spesiallovgivning og faller ikke inn under forslagets 27. Departementet foreslår at de utdanningene der studentene er i kontakt med barn, unge og voksne i sårbare situasjoner, og kan utsette deres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet for fare skal skikkethetsvurderes. Sårbare situasjoner vil for eksempel være der studenten har ansvar eller omsorg for et individ, og der det kan oppstå et tillitsforhold. Dette vil typisk være i de tilfeller der studentene skal møte sårbare individer som en del av arbeidsoppgavene i praksis eller klinisk undervisning. Det kan også være situasjoner der studentene er avhengig av hverandre og sårbare i læringssituasjonen eller yrkesutførelsen, bl.a. som kollegaer. Skikkethetsvurdering skal også foretas ved utdanning til yrke som 239

240 innebærer utøvelse av offentlig myndighet og hvor det er særskilt viktig at allmennheten kan ha tillit til vedkommende, der de kan utgjøre en fare. Departementet vil presisere at det ikke er en vid åpning for skikkethetsvurdering av fagskoleutdanning. Vedtak om at en student er uskikket etterfulgt av vedtak om bortvisning er den mest inngripende sanksjonen fagskolen kan foreta overfor en student, og terskelen for at student anses å være uskikket skal derfor være høy. Fagskolene må også gjennom gode læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier sørge for en faglig vurdering av studentenes kunnskap, ferdigheter og kompetanse innenfor det enkelte fagfelt. Å stryke i praksis er eksempelvis ikke nødvendigvis det samme som at studenten er uskikket. Det er også kun utdanninger definert i ny 27 første ledd som kan underlegges en egen skikkethetsvurdering som beskrevet i fagskoleloven 26. Brudd på andre krav slik som bruk av falsk vitnemål, fusk eller grovt forstyrrende opptreden jf. fagskoleloven 24 og 25, har mindre inngripende sanksjoner enn brudd på skikkethetsbestemmelsene jf. fagskoleloven 26 tredje ledd. Departementet ønsker derfor ikke at det åpnes for skikkethetsvurdering på utdanning som ikke oppfyller kriteriene i 26. Merk at det også finnes forslag til kriterier for hvilke utdanninger det skal kreves politiattest for. Skikkethetsvurdering skal kun foretas i utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, dersom studenten skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige. Se 17. I en utdanning der studentene løpende skikkethetsvurderes, går fagskolene god for at studentene er skikket når de utskriver vitnemålet, jf. fagskoleloven ny 26 andre ledd. Departementet ser at dette er en ekstra utfordring om fagskoleutdanningene er korte og/eller nettbaserte og studentene i liten grad er i kontakt med fagmiljøet. I utdanninger uten praksis vil det være spesielt store utfordringer med å oppdage grunn til å foreta en særskilt skikkethetsvurdering, selv om man kan bruke simuleringsøvelser osv. Departementet vurderer det likevel dithen at skikkethetsvurdering på alle utdanninger definert i 27 første ledd, og foreslår derfor ingen unntak for kravet om skikkethetsvurdering på slike utdanninger Informasjon på vitnemålet Departementet ser behov for at det skal framgå av vitnemålet om utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering eller ikke. Slik vil potensielle arbeidsgivere være orientert om det er gjennomført en løpende skikkethetsvurdering av studenten eller ikke. Dette vil i så fall bli et innspill til regulering i NOKUTs forskrifter, da det er de som i tråd med fagskoleloven 19 fastsetter krav til vitnemålet. Kriterier for skikkethetsvurderinger Både likebehandling av og sikkerheten til studentene gjør det nødvendig å ha et felles sett med vurderingskriterier for skikkethetsvurderingene, se 29 i forslaget. Dette er en uttømmende liste, og fagskolene kan ikke selv tilføye ytterligere vurderingskriterier for skikkethetsvurdering. Departementet foreslår likevel at det ved særskilte tilfeller kan søkes om ekstra kriterier for enkeltutdanninger, se 529 andre ledd

241 Departementet foreslår derfor ett kriteriesett som dekker behovet for å vurdere studentenes vilje og evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for barn, unge og voksne i sårbare livssituasjoner. Dette krever gode relasjoner til omgivelsene, enten det er i en barnehage, på et sykehjem eller i stressende situasjoner. Videre må studenten ha vilje og evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med faglig veiledning, noe som krever selvinnsikt og evne til å ta imot veiledning. Uakseptabel adferd vil her være avhengig av hvilken utdanning skikkethetsvurderingen gjelder, men gjennomgående vil rusmisbruk være i denne kategorien. Studentene må videre opptre i tråd med regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystemer. Studentene kan ikke opptre krenkende eller truende overfor barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen av en students skikkethet er sammensatt og kriteriene må anvendes skjønnsmessig. Et minstekrav for å kunne stadfeste at det foreligger manglende skikkethet for yrket er likevel at minst ett av vurderingskriteriene i 29 foreligger. Deretter må det vurderes om dette, alene eller sammen med andre forhold, utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de barn, unge og voksne i sårbare situasjoner som studenten vil komme i kontakt med i utdanningen eller i yrket Prosedyre Prosedyrene som foreslås er basert på reguleringene for skikkethetsvurdering ved universiteter- og høyskoler, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni Løpende skikkethetsvurdering Muligheten til å vurdere en student som uskikket etter en særskilt skikkethetsvurdering bør benyttes når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet i form av veiledning eller lignende ikke har vært tilstrekkelig. Er det en begrunnet tvil om studentens skikkethet, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jf. 28 andre ledd. I utdanningene hvor det innføres skikkethetsvurdering, skal fagskolen vurdere alle studenter løpende, gjennom hele utdanningen, jf. fagskoleloven 26. Den skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å utøve de yrkene utdanningen retter seg mot. Dette innebærer at lærere, veiledere og andre som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen, har et ansvar for å foreta løpende vurderinger. Siden særskilt skikkethetsvurdering kun benyttes i spesielle tilfeller, bør mindre forhold forsøkes rettet opp fortløpende under veiledning og i samtaler. Det vil bli fagskolens ansvar å sørge for at ansatte, veiledere og andre ved de aktuelle utdanningene har den nødvendige kunnskapen og kompetansen til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Tvilsmelding Departementet foreslår ikke begrensninger i hvem som kan levere inn tvilsmelding, og slår fast at den som leverer tvilsmelding, ikke regnes som part i saken, se 33 første ledd. Skikkethetsansvarlige skal ikke behandle innleverte tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet, jf. 33 andre ledd. 241

242 Særskilt skikkethetsvurdering og skikkethetsansvarlig Departementet ønsker å ha en tydelig mottaker av tvilsmeldinger og klare ansvarsforhold rundt saksbehandlingen av skikkethetssaker. I 32 foreslår departementet derfor at det skal være en skikkethetsansvarlig ved fagskolen. En særskilt skikkethetsvurdering kan da begynne med at en innlevert tvilsmelding behandles av skikkethetsansvarlig, jf. 33 første ledd. Departementet foreslår at skikkethetsansvarlige får ansvar for behandling av tvilsmeldinger før behandling i skikkethetsnemnda. I tillegg kan institusjonen bestemme at skikkethetsansvarlige også skal ha ansvar for opplæring i skikkethetsvurdering på fagskolen og informasjon om skikkethetsvurdering til studentene. Skikkethetsansvarlig utreder saken og har ansvar for at det eventuelt utarbeides et utvidet veiledningsopplegg, se 32 første ledd. Formålet med vurderingssamtalen er å utrede saken og la studenten få presentere sin side av saken. Studenten har rett til å ta med seg en talsperson til vurderingssamtalen, jf. forvaltningsloven 12. Departementet foreslår at studenten skal varsles skriftlig når det foreligger begrunnet tvil om vedkommende skikkethet, se 32 første ledd. I motsetning til universiteter og høyskoler har ikke fagskolene plikt til å dekke eventuelle utgifter studenten har til advokatbistand ved en skikkehetssak. Dette temaet ble vurdert i Prop. 95 L ( ) Endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter m.m.) om politiattest. På bakgrunn av høringsinstansenes innspill konkluderte departementet med å ikke gå videre med et forslag om at fagskolen må dekke advokatutgifter for studenter, og dette ble ikke foreslått i Prop. 47 L ( ). Det foreslås følgelig heller ikke i denne forskriften. Departementet fremmer forslag om hvilken dokumentasjon som skal foreligge fra veiledningssamtalen, se 32 andre ledd. Hvis en utvidet veiledning ikke anses å være egnet til å hjelpe studenten, eller gjennomført utvidet veiledning ikke har ført til den nødvendige utvikling, foreslår departementet at saken går til behandling i skikkethetsnemnda, se 32 tredje ledd. Det er skikkethetsansvarlige som får ansvaret for å vurdere resultatet av den utvidede veiledningen og oppfølgningen. I enkelte tilfeller vil det være klart at tilbud om utvidet oppfølging og veiledning ikke ville kunne hjelpe studenten. I slike tilfeller foreslår departementet at skikkethetsansvarlige kan avgjøre at det ikke skal gis slik utvidet oppfølging og veiledning, jf. 32 tredje ledd. Skikkethetsnemnd Hver fagskole skal bare ha én skikkethetsnemnd, men departementet ønsker å åpne for at flere fagskoler kan opprette en felles skikkethetsnemnd, se 31 første ledd. Mange fagskoler er små og vil kunne ha problemer med selv å administrere en slik nemnd. I slike tilfeller må styrene ved fagskolene selv bli enige om hvordan de skal fylle kravene til sammensetning av skikkethetsnemnda som foreslås i 31 andre ledd. Når flere fagskoler går sammen om å opprette en skikkethetsnemd, skal nemnda innstille sakene til styret eller klagenemda ved fagskolen der den aktuelle studenten er registrert. I 31 andre ledd foreslår departementet hvordan sammensetningen av skikkethetsnemda skal være. Ved fagskoler der de aktuelle utdanningene er spredt på flere avdelinger/enheter, bør styret sørge for å få en bredest mulig representasjon både fra aktuelle fagfelt og læresteder

243 Hvis utdanningene ikke er organisert i enheter må styret oppnevne personer som har tilsvarende funksjoner som faglig leder og studieleder. Departementet foreslår også at nemda skal bestå av to representanter fra praksisfeltet. Med praksisfeltet menes bransjen det utdannes til. Departementet foreslår at det ikke skal velges vararepresentanter for medlemmene i nemnda. Medlemmene oppnevnes for tre år og studentrepresentantene for ett år, jf. 31 tredje ledd. Behandling i skikkethetsnemda Departementet foreslår at all dokumentasjon må følge saken til skikkethetsnemnda, se 35 første ledd. Det omfatter blant annet referat fra vurderingssamtaler med studenten, opplysninger om hvordan institusjonen har fulgt opp og veiledet studenten og andre skriftlige opplysninger i saken, jf. 34 første og andre ledd samt 35 første ledd. Departementet foreslår videre reguleringer om studentenes rettigheter i 35 andre ledd. I 35 tredje ledd foreslår departementet at skikkethetsnemnda lager innstilling til styret eller institusjonens klagenemnd, og at det er styret eller klagenemnda som treffer vedtak. For studentens adgang til å gjøre seg kjent med sakens opplysninger, gjelder de begrensninger som følger av forvaltningslovens 18 og 19. Behandling i styret/institusjonens klagenemnd og utestengingsperiode Etter 36 første ledd kan styret delegere behandling av skikkethetssaker til fagskolens lokale klagenemd. Skikkethetsnemnda innstiller da direkte til den lokale klagenemnda. Ellers innstiller de til styret, som på bakgrunn av innstillingen kan fatte vedtak om at en student ikke er skikket for de yrker som utdanningen retter seg mot, og en eventuell utestenging som følge av dette. Departementet foreslår at vedtak om at en student ikke er skikket, og vedtak om utestenging skal treffes i to separate vedtak, se 36 første og andre ledd. Begrunnelsen for dette er at det unntaksvis kan forekomme at de forhold som gjør at en student ikke er skikket for yrket, er av en slik karakter at studenten fortsatt kan fullføre deler av utdanningen. Det normale vil imidlertid være at de forhold som fører til et vedtak om at en student er uskikket, vil være såpass alvorlige og vedvarende at studenten ikke kan fullføre utdanningen. Hvis en student som er vurdert som uskikket fullfører utdanningen, skal det ikke utstedes vitnemål, jf. fagskoleloven 26 andre ledd. Studenten har krav på å få utstedt en karakterutskrift, jf. fagskoleloven 19 første ledd. En student som har blitt vurdert som uskikket, men hvor det likevel ikke ble fattet vedtak om utestenging, har mulighet til å søke opptak på nytt. Tas studenten opp på nytt, vil vedkommende kunne bli omfattet av ny skikkethetsvurdering. Departementet mener det er naturlig at en utestenging av en utdanning fra en fagskole på bakgrunn av skikkethetsvurdering også skal gjelde utdanninger ved universiteter og høyskoler, se 36 tredje ledd. Dette vil ikke gjelde for lignende utdanninger som ikke er omfattet av krav om skikkethetsvurdering. Departementet foreslår ikke begrensninger som hindrer fagskolen i å fullføre behandlingen av en skikkethetssak, selv om studenten velger å slutte. Hensikten er å sikre at studenten ikke

244 skal kunne søke lignende utdanninger ved andre fagskoler eller ved universitet og høyskoler dersom han eller hun er i fare for å bli erklært uskikket. Klage på vedtak om at en student ikke er skikket Etter fagskolelovens 20 femte ledd er Nasjonal klagenemd klageinstans for styrets vedtak på bakgrunn av særskilt skikkethetsvurdering. Denne klagenemnda er regulert nærmere i kapittel 6 i gjeldende fagskoleforskrift, foreslått kapittel 7 her. En avgjørelse om at en student ikke er skikket for yrket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. fagskoleloven 39 andre ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler om habilitet, taushetsplikt, forhåndsvarsling, utredningsplikt, dokumentinnsyn, begrunnelse osv. gjelder. Studentens mulighet til å fullføre studiene En student som ønsker å gjenoppta utdanningen etter utestengingsperioden, må søke om opptak på nytt. Studenten har de samme rettighetene og pliktene som andre studenter og har følgelig krav på å få godskrevet tidligere fullførte emner etter reglene i fagskoleloven 8 og gjeldende fagskoleforskrift 5-1, dersom det er grunnlag for det. Dersom det oppstår tvil om studentens skikkethet, skal det foretas en ny særskilt skikkethetsvurdering, uavhengig av den tidligere skikkethetsvurderingen. Departementet foreslår ingen særlig regulering av dette. Register for informasjonsutveksling om utestengte studenter Departementet vil vurdere å foreta endringer i fagskoleloven slik at det kan legges til rette for at vedtak om utestenging og uskikkethet etter 25 og 26 registreres i et register for utestengte studenter. En nasjonal registrering er nødvendig for å sikre at vedtak om utestenging også får virkning for tilsvarende utdanninger ved andre fagskoler. Informasjon om skikkethetsvurdering Fagskolen skal sørge for at alle studentene som begynner på utdanninger med skikkethetsvurdering, får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer ved studiestart. Studentene bør også få en grundigere gjennomgang av ordningen tidlig i utdanningen, se 30. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften kapittel TREÅRIG FAGSKOLEUTDANNING 7.1 Bakgrunn I fagskoleloven 4 fremgår det at departementet, etter søknad fra styret for fagskolen, kan vedta at det unntaksvis kan gis fagskoleutdanning som tilsvarer tre års utdanning på fulltid. Det følger også av loven at departementet kan gi forskrift om krav til innhold og omfang for slike utdanninger. Forarbeidene til fagskoleloven 4 presiserer at det kun i særlige tilfeller kan åpnes opp for treårig fagskoleutdanning, og at dette er et unntak som skal tolkes snevert. I Prop. 47 L ( ) står det: "Kun i helt spesielle tilfeller vil treårig fagskoleutdanning være tillatt. Tillatelse kan for eksempel gis hvis internasjonale krav til yrkesutøvelse eller

245 særlige krav til sertifisering eller krav om autorisasjon vil medføre at fagskoleutdanningen ikke kan gis innenfor en tidsramme på to år. Fagskoleutdanningstilbudet må følge utviklingen i arbeidsmarkedet og de krav som stilles der." For eksempel er de maritime toårige lederutdanningene som reguleres av STCW-konvensjonen/forskriften i dag kun teoretiske, og det kreves at kandidatene etter endt utdanning fullfører et gitt antall måneder i relevant praksis før de kan løse sertifikat. Man kan se for seg at fagskolene ønsker å tilby integrerte utdanningsløp som tilfredsstiller alle kravene Sjøfartsdirektoratet stiller til sertifikatgivende utdanninger, på samme måte som fagbrevene som disse utdanningene bygger på. 7.2 Gjeldende rett Per i dag har fagskoleutdanninger et omfang tilsvarende minimum et halvt år og maksimum to år på fulltid, dvs. mellom 30 og 120 studiepoeng. I gjeldende forskrift reguleres derfor ikke muligheten til å kunne søke om fagskoleutdanning av et omfang på mellom to og tre år på fulltid. I fagskoleloven 4 andre ledd fastslås det at departementet kan vedta at det kan gis fagskoleutdanning som i innhold og omfang tilsvarer tre års utdanning på fulltid, og at departementet kan gi forskrift om krav til innhold og omfang for treårige fagskoleutdanninger. 7.3 Departementets vurdering og forslag Departementet foreslår at fagskoler skal kunne søke departementet om å etablere fagskoleutdanninger på mellom to og tre år på fulltid, med et omfang på mellom 120 og 180 studiepoeng. Fagskolene kan kun søke dersom særlige forhold, som internasjonale krav til yrkesutøvelse eller særlige krav til sertifisering eller autorisasjon, vil medføre at utdanningen ikke kan gjennomføres innenfor en tidsramme på to år. Utdanningen kan ikke starte opp uten at det i tillegg til en tillatelse fra departementet også foreligger en akkreditering av utdanningen i henhold til gjeldende regelverk for fagskoleutdanning, jf. fagskoleloven 5. En slik avgrensning av vilkåret for å kunne søke om å etablere fagskoleutdanninger på mellom to og tre år, er i tråd med forarbeidene til fagskoleloven, jf. Prop. 47 L ( ) kapittel 8. Departementet viser til at det kun unntaksvis kan gis dispensasjon for fagskoleutdanninger med slikt omfang. Det vil være viktig at det kan dokumenteres at lengre utdanninger er helt nødvendig for å oppfylle kompetansekrav som stilles i arbeidslivet. I tillegg må det være et kriterium at søkeren må kunne dokumentere at utdanningens læringsutbyttekrav, sammen med krav til autorisasjon eller sertifisering, ikke lar seg gjennomføre i løpet av to år. Det må også kunne dokumenteres at det er etterspørsel etter denne type kompetanse på arbeidsmarkedet. Departementet viser til forslaget i 42 om treårig fagskoleutdanning. I kapittel 6 om faglige bestemmelser videreføres også gjeldende forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning 5-1 til 5-5, i 37 til 41. I gjeldende 5-1 om godskriving og fritak, forslaget 37, er det gjort tekniske endringer. Paragraf 5-1 første ledd er fjernet fordi innholdet er ivaretatt av fagskoleloven 8, og tredje ledd er flyttet til 2 om definisjoner, se a) for definisjonen til emne

246 8. NASJONAL KLAGENEMND FOR FAGSKOLEUTDANNING 8.1 Bakgrunn I dette høringsforslaget legger departementet frem forslag om nye opptaksbestemmelser for å etablere et samordnet opptak for fagskoleutdanning. Når vedtak om opptak fattes av Unit i det nasjonale opptakssystemet må det også være en nasjonal klageordning. Departementet foreslår at klager om opptak gjennom Samordna opptak behandles av Nasjonal klagenemnd. 8.2 Gjeldende rett Det er i dag ikke samordnet opptak og ingen nasjonal klagenemnd som behandler klager om fagskoleopptak. Etter fagskoleforskriften kapittel 6 er det opprettet en nasjonal klagenemnd som behandler klager etter fagskoleloven 24 til Departementets vurdering og forslag Departementet mener det er mest hensiktsmessig at den eksisterende nasjonale klagenemnda også får i oppgave å behandle klager om opptak gjennom Samordna opptak. For denne utvidelsen har departementet tatt utgangspunkt i reglene for klagenemnda for opptak for høyere utdanning, og tilpasset reglene til fagskolesektoren. I 43 foreslår departementet å utvide listen over hvilke saker klagenemnda skal behandle, med klager over enkeltvedtak om opptak fattet gjennom Samordna opptak. Det er bare klager over enkeltvedtak jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, i det samordnede opptaket som kan påklages til denne klagenemnda jf. 43 bokstav a. Denne klagebehandlingen omfatter ikke fagskolenes opptaksvedtak om realkompetanse jf. første ledd eller spesielle opptakskrav jf. 6 femte ledd Fagskolene skal fatte egne opptaksvedtak når de vurderer realkompetanse eller vurderer spesielle opptakskrav som omfatter ferdigheter eller opptaksprøver etter nærmere regler fastsatt av fagskolen i forskrift. Når en fagskole selv fatter slike vedtak om opptak, kan disse etter fagskoleloven 39 andre ledd jf. 20 første ledd andre punktum påklages til den lokale klagenemnda ved fagskolen. Fagskoler som ikke deltar i det samordnede opptaket fatter egne vedtak om opptak, og vedtakene kan påklages til fagskolens egne klagenemnder. Departementet foreslår at Nasjonal klagenemnd utvides fra seks til syv medlemmer. I tillegg til de medlemmene i som kreves etter dagens 6-2, foreslår departementet i 44 andre ledd bokstav d ett medlem med personlig varamedlem fra forvaltningsområdet for videregående opplæring. Videre foreslår departementet i tredje ledd at studentrepresentantenes oppnevningsperiode endres fra to til ett år, i og med at mange fagskoleutdanninger ikke er lengre enn dette. Videre foreslår departementet at sekretariatet for klagenemnda skal ligge i Unit, se 44 fjerde ledd. Departementet foreslår i 45 at klagenemnda er vedtaksfør når leder eller nestleder og fire andre medlemmer, herunder en studentrepresentant, er til stede. Klagenemndas vedtak kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften kapittel

247 9. KVALITETSSIKRING 9.1 Bakgrunn Etter fagskoleloven 5 er det NOKUT som fører tilsyn med kvaliteten i utdanningene. I tillegg akkrediterer NOKUT fagskoleutdanninger og fagområde. I lovens 5 femte ledd kan departementet gi forskrift om vilkår for akkreditering av fagskoleutdanning og fagområde. Departementet kan også gi forskrift om saksbehandlingsregler for NOKUTs akkrediteringsarbeid. Departementet har gjennom tekniske endringer høsten 2018 endret terminologien i gjeldende studiekvalitetsforskrift slik at den samsvarer med den nye fagskoleloven som trådte i kraft 1. juli Departementet ønsker å samle regelverk som omhandler fagskolesektoren mest mulig i den nye fagskoleforskriften. Hensikten er å gjøre det enklere å finne frem for fagskoler, studenter og andre som bruker regelverket for fagskoler. Derfor foreslår departementet å overføre bestemmelsene om fagskoleutdanning fra studiekvalitetsforskriftens kapittel 5 i fagskoleforskriften, samt deler av 1-7 om oppnevning av sakkyndige, 1-9 om forholdet til forvaltningsloven (se kapittel 2 ovenfor) og 1-10 om tilrettelegging og informasjon. Det innebærer at bestemmelsene om universitets- og høyskoleutdanning forblir i studiekvalitetsforskriften. Dette gjelder også bestemmelsene i studiekvalitetsforskriften kapittel 1 om NOKUT som organ. Samtidig som departementet foreslår å overføre bestemmelsene om fagskoleutdanning fra studiekvalitetsforskriften til fagskoleforskriften, foreslår vi også å foreta noen mindre endringer i reglene om akkrediteringsprosessen, modernisere begrepsbruk og tydeliggjøre visse bestemmelser. Forslagene om endringer i reglene om akkrediteringsprosessen gjelder administrativ avvisning av søknader om akkreditering i visse tilfeller, søkerens frist til å uttale seg om et utkast til akkrediteringsrapport, flytting av forskriftshjemling av krav for akkreditering av fagområde fra departementets forskrift til NOKUTs fagskoletilsynsforskrift, fagskolens fullmakter ved en slik fagområdeakkreditering, kvalitetsarbeid, tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanninger og forlenget opprettelsesfrist ved tilsyn med kvaliteten i både fagskoleutdanning og fagområde. Formålet med forslagene er blant annet raskere saksbehandlingstid og ressursbesparelser hos NOKUT. Departementet utdyper disse forslagene nedenfor i dette kapitlet. Forslagene om modernisering av begrepsbruk gjelder tekniske og språklige endringer som ikke medfører materielle endringer i regelverket. I forslaget til fagskoleforskriften 50 og 51 har departementet foreslått å modernisere språkbruket ved å bytte ut "revidering" med "tilsyn" i tråd med begrepsbruken i fagskoleloven 5. Begrepet "tilsyn" kan framstå som et mindre inngripende virkemiddel enn "revidering", og er derfor mer beskrivende for NOKUTs kvalitetssikringsarbeid. NOKUT vil, slik som i dag, ha mulighet til å innrette tilsynet mot kvalitetsutvikling før andre virkemidler vurderes. I tillegg vil NOKUT fortsatt ha de samme sanksjonsmulighetene som en revidering kan føre til i dag

248 I tillegg foreslår departementet at gjeldende studiekvalitetsforskrift 1-10 om tilrettelegging og informasjon overføres til fagskoleforskriften 53 uten endringer. Fra gjeldende studietilsynsforskrift 1-9 om forholdet til forvaltningsloven overføres den delen som omhandler fagskoleutdanning, se 55 i forslaget. Her presiseres det at det er Diku som foretar faglige vurderinger i forbindelse med vedtak om tildeling av midler til kvalitetsfremmende tiltak ved institusjonene, jf. 55 bokstav d. Studiekvalitetsforskriften 5-7, som gir adgang til å gi unntak i forbindelse med prøveordninger, foreslår departementet å ikke videreføre, da denne dispensasjonshjemmelen er ivaretatt av fagskoleloven Oppnevning av sakkyndige for vurdering av søknader om akkreditering Gjeldende rett Studiekvalitetsforskrift har i 1-7 krav om at NOKUT skal oppnevne sakkyndige for å gjennomføre evaluering ved akkreditering av utdanning eller fagområde, samt ved revidering av slike utdanninger og fagområder hvis det skal foretas faglige vurderinger. Det følger av studiekvalitetsforskriften 1-7 andre ledd at NOKUT kan gi forskrift om kriterier for de sakkyndiges kompetanse, oppnevning av sakkyndige og mandat og saksbehandlingsregler for de sakkyndiges arbeid Departementets vurdering og forslag De foreslåtte endringene i studiekvalitetsforskriften 1-7 første ledd innebærer i all hovedsak en videreføring av bestemmelsene i studiekvalitetsforskriften, se 46 første ledd i forslaget. Dette handler om oppnevning av sakkyndige for å gjennomføre vurdering ved akkreditering av fagskoleutdanning eller fagområde, samt ved revidering av disse. Vi foreslår noen språklige justeringer slik at terminologien i forskriftsteksten blir i samsvar med terminologien i den nye fagskoleloven. Slik som i gjeldende forskrift er det opp til NOKUT å forskriftsfeste hva slags kompetanse de sakkyndige skal ha for å foreta ulike typer vurderinger. I situasjoner der det ikke er nødvendig å foreta sakkyndige vurderinger, kan NOKUT selv ta stilling til om det aktuelle akkrediteringskravet er oppfylt. Det følger av 46 første ledd hvilke typer vurderinger NOKUT har plikt til å oppnevne sakkyndige for. NOKUT skal oppnevne sakkyndige for å gjennomføre vurderinger ved akkreditering av fagskoleutdanning og av fagområde, med mindre det foreligger grunn til administrativ avslag eller avvisning, se punkt 9.3 nedenfor. Ved tilsyn med kvaliteten i akkreditert fagskoleutdanning eller fagområde skal NOKUT også oppnevne sakkyndige hvis det skal foretas faglige vurderinger eller når vurderingen kan medføre tilbaketrekking av akkreditering jf. 50 tredje ledd og 51 tredje ledd i forslaget. Forslaget innebærer en viss innskjerping av bestemmelsens ordlyd ved at det alltid skal oppnevnes sakkyndige i tilfeller der vurderinger kan medføre tilbaketrekking av akkreditering for en fagskoleutdanning eller et fagområde. I praksis har NOKUT frem til nå i svært få tilfeller satt i gang slike prosesser uten å oppnevne sakkyndige til å foreta vurderinger av 248

249 utdanningens eller fagområdets kvalitet. Forslaget vil derfor ikke innebære store endringer i NOKUTs tilsynsvirksomhet. Det vurderes som viktig for legitimiteten til NOKUTs vedtak at NOKUT i en tilsynsprosess ikke skal kunne sanksjonere uten at sakkyndige har foretatt en vurdering av kvaliteten til den aktuelle fagskoleutdanningen eller det aktuelle fagområdet. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften Akkreditering av fagskoleutdanning og fagområde avvisning av søknader Gjeldende rett I gjeldende forskrift er det ikke hjemmel for avvisning eller avslag av en akkrediteringssøknad uten å involvere sakkyndige. Avvisning innebærer at en søknad resulterer i et negativt vedtak uten at søknaden er realitetsbehandlet, mens avslag innebærer at innholdet i søknaden er vurdert, og at akkrediteringskravene er vurdert til å ikke være oppfylt. NOKUT har utviklet en praksis med vedtak om avslag basert på en administrativ vurdering i henhold til fagskoletilsynsforskriften 3-1 første ledd bokstav a til g som omhandler grunnleggende forutsetninger for akkreditering. I tillegg har NOKUT avslått søknader der faglig ansvarlig for fagskoleutdanningen ikke er ansatt i minst 50 prosent stilling hos fagskolen på søknadstidspunktet, jf. fagskoletilsynsforskriften 3-5. Videre har NOKUT avvist behandling av søknader som ikke er egnet for sakkyndig vurdering på grunn av større mangler ved søknaden Departementets vurdering og forslag Antallet søknader til NOKUT om akkreditering av fagskoleutdanning medfører at denne delen av virksomheten blir omfangsrik og ressurskrevende. Per i dag avviser eller avslår NOKUT søknader dersom disse ikke er egnet for sakkyndige vurdering. Denne praksisen bør forankres på en tydelig måte i forskrift. Departementet foreslår å gi NOKUT hjemmel til å kunne avvise eller avslå søknader dersom administrasjonen finner at disse ikke er egnet for sakkyndig vurdering. Departementet foreslår å gi hjemmel for å avslå eller avvise søknader uten å involvere sakkyndige dersom en omsøkt fagskoleutdanning eller fagområde åpenbart ikke fyller vilkårene for akkreditering eller har større mangler. Ved tvil om søknaden kvalifiserer til avslag eller avvisning, eller ikke, vil NOKUT oppnevne sakkyndige. Avvisning av søknader på grunn av større mangler og avslag på grunnlag av administrativ vurdering er enkeltvedtak som må kunne påklages. Klagenemnda for NOKUTs vedtak om akkreditering og tilsyn av fagskoleutdanning, oppnevnt av departementet, er klageinstans. Departementet påpeker at begrensningen i institusjonenes klageadgang etter 1-9 c i studiekvalitetsforskriften, se 55 kun omfatter «faglige vurdering» foretatt av eksterne sakkyndige, og følgelig ikke omfatter administrative vurderinger og vedtak truffet av NOKUT uten involvering av sakkyndige. Forslaget antas å ha positive virkninger både ved at NOKUT sparer direkte utgifter og saksbehandlerkapasitet, og ved at NOKUTs sakkyndige bruker sin tid på søknader der det foreligger tilstrekkelig grunnlag for vurdering. For søkerne kan det ha positiv virkning at 249

250 begrunnet avvisning eller avslag kommer raskt, slik at ny søknad kan forberedes. Forutsetningen for en vellykket praksis er at NOKUTs vurderinger oppleves som konsistente og at søkerne ikke opplever at de administrative vurderingene går inn på de sakkyndiges domene. En mulig negativ virkning er at tiltaket kan føre til flere klager fra søkere, men en slik effekt kan forebygges gjennom konsistent saksbehandling. Departementet viser til at NOKUT gir veiledning til søkere, jf. deres veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11, for at de skal unngå å få gjentatte avvisninger eller administrative avslag. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften 47 andre ledd og 48 andre ledd. 9.4 Akkreditering av fagskoleutdanning og fagområde søkerens frist til å uttale seg Gjeldende rett I studiekvalitetsforskriften 5-1 tredje ledd gis fagskolen som har søkt akkreditering, en frist på seks uker til å uttale seg før NOKUT fatter vedtak. Gjeldende praksis, slik NOKUT kommuniserer den i oversendelsesbrevet sammen med rapporten, er at søker kan «kommentere feil, mangler eller misforståelser i de sakkyndiges vurdering. NOKUT kan også godta mindre justeringer i forhold til den opprinnelige søknaden". For høyere utdanning er praksis at NOKUT gir institusjonene en tre ukers frist. Etter studiekvalitetsforskriften 5-4 fjerde ledd om revidering av akkreditering av utdanningstilbud og 5-5 fjerde ledd om revidering av akkreditert fagskole (fagområde) gis fagskolene en frist på seks uker til å uttale seg Departementets vurdering og forslag Departementet ser at seks ukers pålagt uttalelsesfrist ved søknadsbehandling for akkreditering av fagskoleutdanning og for tilsyn med både akkrediterte fagskoleutdanninger og fagområdeakkreditering fører til at saksbehandlingstiden blir lengre enn nødvendig, da erfaringene til NOKUT tilsier at de fleste søkere først uttaler seg ved fristens utløp. Departementet viser i tillegg til at NOKUT i noen tilfeller har måttet avvise uttalelser fordi de medfører så store endringer i opprinnelig søknad om akkreditering at det i realiteten er snakk om en ny søknad. Departementet mener det ikke er hensiktsmessig å forskriftsfeste en seks ukers frist for å uttale seg, slik tilfellet er i dagens forskrift. Kravet til at parten skal få uttale seg, ivaretas av forvaltningsloven 17, og det vil derfor ikke være nødvendig å regulere uttalelsesfristen i fagskoleforskriften. Departementet legger til grunn at NOKUT vil ta i bruk tre ukers frist også for søknader om akkreditering av fagskoleutdanning. Departementet antar at forslaget vil ha positive virkninger. En kortere frist kan sende tydeligere signaler om omfanget av endringer NOKUT kan behandle som del av den pågående saken. I tillegg vil en kortere frist kunne forkorte saksbehandlingstiden. En mulig negativ virkning vil være at søkere kan oppleve å få for kort tid til å forankre uttalelser og eventuelle endringer i opprinnelig søknad i fagmiljøet og administrasjonen ved fagskolen. Dette kan forebygges gjennom at NOKUT tydelig kommuniserer praksisendringen i forkant, slik at søkerne kan forberede seg

251 Departementet fremmer samme endringsforslag i 50 og 51 om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning og akkrediterte fagområder, ved å ikke videreføre regulering av uttalelsesfrist på seks uker jf. gjeldende studiekvalitetsforskrift 5-4 fjerde ledd og 5-5 fjerde ledd. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften 47, 50 og 51, der det foreslås å ikke lenger regulere lengden på uttalelsesfristen. 9.5 Krav for akkreditering av fagområde Gjeldende rett Departementet setter vilkår både for å kunne søke om akkreditering for fagområde og for å få akkreditering for fagområde. For å søke skal fagskolen ha uteksaminert kandidater i minst to år og ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Fagskolen må også kunne dokumentere deltakelse i garanti- eller forsikringsordning som sikrer studentene ved nedleggelse av fagskoleutdanninger, jf. studiekvalitetsforskriften 5-2 andre ledd. Kravene for å få akkreditering gjelder forhold som at fagskolens primærvirksomhet skal være utdanning, kompetansen til de fast ansatte i både undervisningsstillinger og administrative stillinger og at fagskolen har et tilfredsstillende samarbeid med arbeidslivet, jf. studiekvalitetsforskriften 5-2 tredje ledd Departementets vurdering og forslag Departementet foreslår å regulere vilkårene for å kunne få behandlet søknad om fagområdeakkreditering i 48. Dette gjelder at kravet om at utdanning må være fagskolens primærvirksomhet bør omreguleres til å være et krav for å kunne søke, fremfor at det først kommer som krav for å få akkreditering. Andre vilkår for å kunne søke om fagområdeakkreditering er at fagskolen må ha uteksaminert kandidater i minst to år i minst én av de akkrediterte fagskoleutdanningene som danner grunnlag for fagområdeakkrediteringen, og at den deltar i garanti- eller forsikringsordning. Departementet foreslår videre at de faglige kravene for å få et fagområde akkreditert, fastsettes i NOKUTs fagskoletilsynsforskrift. Dette vil skape en bedre helhet ved at departementets fagskoleforskrift setter rammer for akkrediteringsprosessen, mens NOKUTs fagskoletilsynsforskrift fastsetter de faglige kravene for akkreditering. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften Fagskolenes fullmakter etter akkreditering av fagområde Gjeldende rett Formuleringen i gjeldende studiekvalitetsforskrift 5-2 første ledd er at en akkreditert fagskole har fullmakt til selv å opprette nye fagskoleutdanninger innenfor fagområdet akkrediteringen gjelder for. Videre står det at NOKUT i sitt vedtak fastsetter fagområdet fullmakten gjelder for, og at NOKUT kan fastsette andre vilkår. I merknadene til studiekvalitetsforskriften 5-2 første ledd gis NOKUT muligheten til å gi graderte

252 akkrediteringer, som begrenser akkrediteringen til å gjelde bare ett studiested eller én undervisningsform (stedbasert/nettbasert). Graderte akkrediteringer gir tilsvarende graderte fullmakter Departementets vurdering og forslag Departementet foreslår to endringer som må ses i sammenheng. Hensikten med akkreditering av fagområde er å styrke fagskolesektorens relevans og fleksibilitet. For å kunne styrke fagskolesektoren slik departementet ønsker, er det avgjørende at fullmaktene er reelle, slik at fagskolene har handlingsrom til å foreta nødvendige endringer innenfor de aktuelle fagområdene. Departementet foreslår at det framgår mer eksplisitt at fagskolen selv kan foreta vesentlige endringer i fagskoleutdanningene som hører inn under et akkreditert fagområde. I gjeldende fagskoletilsynsforskrift er vesentlige endringer fastsatt i 3-8. NOKUT akkrediterer i dag vesentlige endringer for enkeltutdanninger som ikke inngår i et akkreditert fagområde. Departementet ønsker å presisere at akkreditering av fagområde medfører muligheten til å foreta vesentlig endring i enkeltutdanninger som inngår i det akkrediterte fagområdet. Departementet foreslår at NOKUT fastsetter fullmakten om fagområdets avgrensning. I merknadene til gjeldende studiekvalitetsforskrift 5-2 første ledd argumenteres det for at det, med utgangspunkt i variasjonen i fagskolesektoren, kan være hensiktsmessig å ha graderte fullmakter. Vedtak om graderte fullmakter er en spesifisering av om fullmakten også gjelder for oppretting av nye studiesteder og endring fra stedbaserte til nettbaserte utdanninger eller omvendt. Departementets utgangspunkt er at fagskoler som får akkreditering for fagområde, er så solide at muligheten til å gjennomføre vesentlige endringer inngår i fullmakten. Forslaget vil ha klart positive virkninger for fagskolene med hensyn til aktualitet og fleksibilitet. Fagskolene vil få eksplisitt fullmakt til å gjennomføre vesentlige endringer i fagskoleutdanningene innen et akkreditert fagområde. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften 48 tredje ledd. 9.7 Kvalitetsarbeid Gjeldende rett I gjeldende studiekvalitetsforskrift 5-3, som omtaler kvalitetssikring ved fagskolene, brukes gjennomgående uttrykkene «internt system for kvalitetssikring» og «vurdering av om systemet for kvalitetssikring er tilfredsstillende». I første ledd i paragrafen brukes «dokumentasjon av kvalitetssikringsarbeidet» én gang. Uttrykket «kvalitetsarbeid» er ikke brukt. I gjeldende kapittel 2 i studiekvalitetsforskriften, som omtaler internt system for kvalitetssikring for universiteter og høyskoler, brukes uttrykkene «(internt) system for kvalitetssikring» «kvalitetssikringssystem», «kvalitetsarbeid» og «systematisk kvalitetsarbeid»

253 Departementets vurdering og forslag I den gjeldende forskriften brukes ulik terminologi for kvalitetsarbeidet ved fagskoler og ved universiteter og høyskoler. Departementet ønsker i størst mulig grad å samordne terminologien og mener i dette tilfellet at det er hensiktsmessig å legge terminologien for fagskolesektoren nærmere den som brukes ved universiteter og høyskoler. «Kvalitetsarbeid» betyr i denne sammenhengen den aktive bruken av systemet for kvalitetssikring for å sikre og videreutvikle egen utdanningskvalitet. Den språklige endringen vektlegger bruken av systemet fremfor systemet i seg selv. I forslaget bruker departementet derfor gjennomgående «kvalitetsarbeidet» og «tilsyn med kvalitetsarbeidet». I 49 andre ledd fastslår departementet at for søkere uten akkrediterte fagskoleutdanninger skal NOKUT vurdere om systemet for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften Opprettelsesfrist og tap av rettigheter når kvalitetsarbeidet ikke er tilfredsstillende Gjeldende rett Dersom NOKUT fatter vedtak om at system for kvalitetssikring ikke er tilfredsstillende for fagskoler med akkrediterte fagskoleutdanninger, jf. studiekvalitetsforskriften 5-3 fjerde ledd, kan NOKUT frata fagskolen retten til å søke om akkreditering av nye fagskoleutdanninger uten at fagskolen har fått pålegg om å rette opp forholdene og har fått en ny vurdering. Fagskolen kan be om ny vurdering av systemet ett år etter NOKUTs vedtak, og det er nedfelt at NOKUT kan bestemme kortere karantenetid. Dersom NOKUT fatter vedtak om at systemet for kvalitetssikring ikke er tilfredsstillende hos en fagskole med akkreditering for fagområde, jf. studiekvalitetsforskriften 5-3 femte ledd, kan NOKUT trekke tilbake myndigheten til å akkreditere nye fagskoleutdanninger. For øvrig gjelder de samme bestemmelsene som for fagskoler med akkrediterte fagskoleutdanninger. Den gjeldende forskriften gir ikke fagskoler opprettingsfrist i tilfeller der NOKUT fatter vedtak om at systemet for kvalitetssikring ikke er tilfredsstillende. I tilsvarende bestemmelser for høyere utdanningsinstitusjoner skal NOKUT gi en frist for å rette opp forholdene. Først etter utløpet av fristen kan NOKUT trekke tilbake retten fra universiteter eller høyskoler til å søke akkreditering av nye studier eller til å etablere nye studier på egen fullmakt, jf. studiekvalitetsforskriften 2-2 første ledd siste punktum jf Departementets vurdering og forslag Departementet mener at prosessen før eventuelle sanksjoner knyttet til svikt i kvalitetsarbeidet bør gjøres lik slik disse er for høyere utdanning. Departementet foreslår i fagskoleforskriften 49 fjerde og femte ledd at fagskolen ikke mister rettigheter etter en første runde med tilsyn, men først etter en ny vurdering, som foretas etter en opprettelsesfrist på ett år

254 Samtidig som departementet foreslår å innføre en slik opprettelsesfrist, foreslår departementet at NOKUTs sansksjonsvedtak, etter at et nytt tilsyn finner at kvalitetsarbeidet fortsatt ikke er tilfredsstillende, endres fra en mulighet ("kan"-bestemmelse) til å skulle gjelde automatisk ("skal"-bestemmelse). Dette innebærer for en fagskole med akkrediterte fagskoleutdanninger at fagskolen fratas retten til å søke om akkreditering av nye fagskoleutdanninger. For en fagskole med akkreditert fagområde innebærer sanskjonsvedtaket at fagskolen mister denne fagområdeakkrediteringen. Dersom tilsynet avdekker vesentlig svikt i kvalitetsarbeidet, og svikten berører flere akkrediterte fagområder, kan NOKUT også trekke tilbake akkrediteringen for disse. I alle tilfeller gjelder det at fagskolen kan kreve nytt tilsyn med kvalitetsarbeidet når det har gått ett år etter at retten til å søke om akkreditering av nye fagskoleutdanninger, eller akkrediteringen for fagområde, er trukket tilbake. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften 49 fjerde og femte ledd. 9.9 Forlenget opprettingsfrist ved tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanninger og akkreditert fagområde Gjeldende rett Dersom NOKUT ved tilsyn finner at kvaliteten i en fagskoleutdanning ikke er i tråd med de kravene som stilles, får fagskolen en frist til å iverksette tiltak for å forbedre kvaliteten. I gjeldende studiekvalitetsforskrift 5-4 femte ledd om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanninger er opprettingsfristen satt til seks måneder til å iverksette tiltak. Den korte fristen forutsetter kun at forbedringstiltak er iverksatt, ikke at mangelfulle forhold er opprettet. Dersom NOKUT ved tilsyn finner at et akkreditert fagområde ikke lenger oppfyller kravene, trekkes fullmakten for akkreditering for fagområde midlertidig tilbake. NOKUT kan også trekke tilbake akkreditering for enkeltutdanninger innenfor fagområdet. Fagskolen har en frist på inntil ett år, men ikke kortere enn tre måneder, for å rette opp de mangelfulle forholdene. Ved utløp av fastsatt frist gjennomføres en ny vurdering, og på bakgrunn av denne bestemmer NOKUT om fagskolen skal få tilbake akkrediteringen for fagområdet eller om den skal trekkes tilbake permanent. For universitets- og høyskoleutdanning er tilsvarende opprettingsfrist inntil to år, men innen den tiden må mangelfulle forhold være opprettet dersom disse avdekkes ved revidering av studietilbud og akkrediterte institusjoner etter studiekvalitetsforskriften 3-9 og Grunnen til at det er forskjell i opprettingsfrist mellom de to utdanningstypene er at det kan ta ulik tid til ny rekruttering av fagmiljø for å foreta forbedringer. For ansettelse i vitenskapelig stilling i universitets- og høyskolesektoren finnes det krav om sakkyndig vurdering. Det gjør at rekrutteringsprosessene ofte kan ta svært lang tid. Dersom det som må rettes opp, er manglende første- og professorkompetente i fast stilling tilknyttet det aktuelle studieprogrammet, kan NOKUT gi inntil to års frist. For andre feil og mangler gis normalt ikke mer enn ett års frist

255 Departementets vurdering og forslag Departementet foreslår at fagskolen skal gis en frist på inntil ett år for å rette opp mangelfulle forhold som avdekkes ved tilsyn av kvaliteten i en fagskoleutdanning jf. 50. Innen den lengre tidsfristen er det imidlertid ikke tilstrekkelig for fagskolen å ha iverksatt tiltak for forbedringer. Departementet forutsetter at de mangelfulle forholdene skal være rettet opp når fristen løper ut. Samtidig foreslår departementet at perioden for å opprette mangelfulle forhold ved tilsyn med kvaliteten i et akkreditert fagområde forlenges fra ett til to år i likhet med reglene for høyere utdanning, jf. 51. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften 50 og NOKUTs myndighet til å fastsette utfyllende kriterier Gjeldende rett Etter studiekvalitetsforskriften 5-1 andre ledd, 5-2 fjerde ledd og 5-3 andre ledd kan NOKUT fastsette utfyllende kriterier i egen forskrift. Studiekvalitetsforskriften 5-1 andre ledd gjelder fastsettelse av regler om behandling av søknader og krav til dokumentasjon i forbindelse med søknader om akkreditering av fagskoleutdanning. Studiekvalitetsforskriften 5-2 fjerde ledd gjelder kriterier for godkjenning av tilbyder og behandling av søknader om fagområdegodkjenning. Den aktuelle delen av studiekvalitetsforskriften 5-3 andre ledd gjelder forskrift om kriterier som system for kvalitetssikring av utdanningen skal vurderes i forhold til. I dag er delegasjonen til NOKUT gitt i tre forskjellige paragrafer, og disse tre paragrafene har noe forskjellige språkdrakt. Dette forholdet kan utløse spørsmål om NOKUTs forskriftsmyndighet varierer for de forskjellige virkemidlene overfor fagskolene Departementets vurdering og forslag Departementet delegerer forskriftsmyndighet til NOKUT i én paragraf. NOKUT kan gi utfyllende bestemmelser til departementets forskrift om vilkår for akkreditering av fagskoleutdanning og akkreditering for fagområde, herunder krav til fagmiljø, og for krav til fagskolenes kvalitetsarbeid og system for kvalitetssikring av utdanningen og kvalitetsarbeid. Departementet delegerer også forskriftsmyndighet til NOKUT for saksbehandlingsregler for akkrediterings- og tilsynsarbeidet. Departementet mener at én fellesbestemmelse om delegering av forskriftsmyndighet til NOKUT gir et entydig grunnlag for NOKUTs arbeid med egne forskrifter. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften

256 10. GODKJENNING AV UTENLANDSK FAGSKOLEUTDANNING 10.1 Innledning Det følger av fagskoleloven 7 første ledd første punktum at "NOKUT avgjør etter søknad fra enkeltpersoner om utdanning fra en utenlandsk fagskole eller en annen yrkesfaglig utdanning fra utlandet på tilsvarende nivå, skal gis en generell godkjenning slik at den ut fra nivå og omfang godkjennes som sidestilt med akkreditert fagskoleutdanning." Formålet med ordningen for godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning fremgår av forarbeidene til fagskoleloven, Prop. 47 L ( ) s. 30: «mangelen på system for å vurdere utenlandsk fagskoleutdanning gjør integreringen i norsk arbeidsliv vanskelig for mange innvandrere». Stortingskomiteen som behandlet Prop. 95 L ( ) om endringer i fagskoleloven, viste også til at en godkjenningsordning er et tiltak «for at mennesker med kompetanse kan ta denne i bruk for å bygge og utvikle landet videre». Godkjenningsordningen gjelder også for norske statsborgere som har fullført fagskoleutdanning eller tilsvarende i utlandet. Søknadene avgjøres etter en vurdering av søkerens utdanningsdokumenter, slik som ved generell godkjenning av høyere utdanning etter universitets- og høyskoleloven 3-4. Godkjenningsordningene har flere likhetstrekk. Utdanningssystemene i andre land er svært ulike med hensyn til utdanninger på dette nivået, og departementets forslag til kapittel 10 i fagskoleforskriften er av den grunn formulert med en generell nivåhenvisning og på bakgrunn av bestemmelsene som gjelder for generell godkjenning av høyere utdanning, jf. studiekvalitetsforskriften kapittel 6. Departementet kan gi forskrift om saksbehandling i saker om generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning, jf. fagskoleloven 7 tredje punktum. Samtidig gjør departementet oppmerksom at fagskolene selv kan gi fritak for utenlandsk utdanning som del av egne utdanninger, jf. fagskoleloven 8 om godskriving og fritak og gjeldende forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning Bakgrunn NOKUT har en plikt etter forvaltningsloven 17 første ledd til å opplyse saken så godt som mulig før vedtak treffes. Ettersom godkjenningsordningen er dokumentbasert, må søkerne legge ved den dokumentasjonen NOKUT trenger for å kunne vurdere søknaden. For generell godkjenning av høyere utdanning etter universitets- og høyskoleloven 3-4 har NOKUT hjemmel i studiekvalitetsforskriften 6-1 andre ledd til å gi retningslinjer for krav til søknad og dokumentasjon. Det følger av Prop. 47 L ( ) s. 32 at NOKUT skal foreta «en verifisering og vurdering av utdanningen i henhold til akkrediteringsstatus, omfang og nivå». NOKUT mottar søknader hvor det er usikkerhet om dokumentene i saken er ekte, eller om opplysningene som foreligger i saken er riktige. NOKUT foretar en verifisering for å undersøke og fastslå riktigheten av dokumenter eller opplysninger som er oppgitt i en sak

257 NOKUTs vedtak skal etter fagskoleloven 7 inneholde en vurdering av om nivået på og omfanget av utdanningen er sidestilt med norsk akkreditert fagskoleutdanning. Formålet med godkjenningsordningen tilsier at NOKUTs vedtak i tillegg må inneholde informasjon om søkerens godkjente utdanning og tilhørende kompetanse som er av verdi for søkeren og tredjeparter. Tredjeparter kan for eksempel være arbeidsgivere eller andre som kan ha behov for å vite mer om søkerens kompetanse Gjeldende rett Verken fagskoleloven 7 eller tilhørende fagskoleforskrift har nærmere bestemmelser om plikt til å fremlegge dokumentasjon ved søknad om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning. De nærmere kravene til saksbehandling for godkjenningsvedtak og kravene til innholdet i godkjenningsvedtak er per i dag ikke nærmere regulert i forskrift Departementets vurdering og forslag Søkerens plikt til å fremlegge dokumentasjon Departementet mener at en klar beskrivelse av dokumentasjonskravene i forskrift vil gi søkere et tydelig regelverk å forholde seg til både i søknadsprosessen og i en eventuell klageprosess. Dokumentasjonskravene vil øke tilliten til NOKUTs vedtak, ettersom eksterne parter (arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner) som skal basere sine avgjørelser på et godkjenningsvedtak fra NOKUT, vet hvilke dokumenter som har blitt vurdert i forbindelse med vedtaket. Manglende eller mangelfull dokumentasjon fra søkere vil gi grunnlag for å avvise søknader. Departementet bemerker likevel at forskriftsbestemmelsene med dokumentasjonskrav ikke må være for detaljerte og rigide, ettersom de skal omfatte utdanningsdokumenter fra hele verden. I den forbindelse er det store variasjoner mellom vitnemål, sertifikater/autorisasjonsbevis og karakterutskrifter fra ulike land, både når det gjelder innhold og omfang, men også når det gjelder hvilke organer som har kompetanse til å utstede dokumentene. Derfor vil NOKUT i noen tilfeller ha behov for å kreve ulike dokumenter fra ulike søkere, i tillegg til å måtte tilpasse fremgangsmåten for å verifisere dokumentene avhengig av hvor de kommer fra. Dokumentene nevnt i 56 første ledd bokstav a til d, sammen med opplysninger om identitet, vil i de fleste tilfeller gi NOKUT tilstrekkelig informasjon til å kunne avgjøre en søknad. Søkere kan bruke MinID til å gi sikre opplysninger om identitet, alternativt må de laste opp gyldige identitetsdokumenter. I noen tilfeller vil en søker ikke kunne legge ved alle dokumentene som er nevnt i første ledd, for eksempel dersom noen av dem er tapt og utstederen ikke lager duplikater. Søkeren vil da motta et mangelbrev som etterlyser de aktuelle dokumentene. Dersom søkeren viser til at NOKUT kan bekrefte søkerens utdanning på andre måter, kan søknaden i noen tilfeller likevel realitetsbehandles. Dette gjelder eksempelvis i tilfeller hvor NOKUT kan bekrefte

258 utdanningen ved å henvende seg til utdanningsinstitusjonen eller relevante myndigheter, ved hjelp av en sentral vitnemåls- og karakterportal, eller ved hjelp av annen dokumentasjon enn den som er nevnt i første ledd. Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd at søker har mulighet til å gi NOKUT tilleggsdokumentasjon hvis denne informasjonen kan gjøre behandlingen av søknaden lettere. Kravet om tilleggsdokumentasjon i tredje ledd gjelder hvor en søker kan fremskaffe den aktuelle dokumentasjonen, og denne dokumentasjonen vil gjøre NOKUTs saksbehandling lettere. Dette kan for eksempel være tilfellet dersom vitnemålet gir begrenset informasjon om innholdet i kvalifikasjonen søkeren har oppnådd, og dette i stedet er beskrevet i et vitnemålstillegg. Det samme gjelder dersom søkeren har skiftet navn etter å ha fullført utdanningen. Slik tilleggsdokumentasjon er praktisk viktig for å kunne bekrefte at søkeren og innehaveren av kvalifikasjonen i vitnemålet er samme person. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften 56. NOKUTs saksbehandling Departementet mener at NOKUT bør ha mulighet til verifisering for å undersøke og fastslå riktigheten og ektheten av dokumenter eller opplysninger som er oppgitt i en sak. Det er departementets syn at muligheten til å verifisere dokumentene og avslå søknader hvor dette ikke lar seg gjøre, bør fremgå av forskriften. Departementet viste i Prop. 95 L ( ) s. 25 til at det er uheldig om mange søknader blir avslått på bakgrunn av utdanningens dokumenter ikke lar seg verifisere. Likevel vil departementet trekke frem at det er viktig at godkjenningsvedtakene er pålitelige, og at NOKUT ikke godkjenner utdanninger som ikke er ekte eller ikke kan verifiseres. Samtidig må det ikke være unødvendig byrdefullt for søkeren å få dokumentene verifisert. Departementet ønsker derfor å klargjøre i forskriften at NOKUT har ansvaret for verifisering av dokumentene, slik som foreslått i 57 første ledd. Med verifisering menes en prosess hvor man undersøker og forsøker å fastslå riktigheten av oppgitte opplysninger. Å verifisere ektheten av et dokument, og det å verifisere at et dokument er utstedt på grunnlag av korrekte opplysninger, er ikke nødvendigvis det samme. Et ekte dokument betyr at dokumentet er utstedt av riktig myndighet på riktig måte. NOKUT kan bekrefte ektheten ved å kontakte utstederen av dokumentet. Å verifisere dokumentets innhold innebærer å undersøke hvorvidt dokumentet gir uttrykk for korrekte opplysninger. Slik verifisering innebærer at NOKUT undersøker om prosessen rundt utstedelsen av et dokument er etterprøvbar, altså at det finnes systemer og rutiner for utstedelsen som kan fastslå at innholdet er korrekt. Dersom systemet og rutinene som hører til utstedelsen av dokumentet er gode, har dokumentet notoritet. Der hvor det ikke er mulig å verifisere dokumentasjon som følge av for eksempel mangel på fungerende sentralmyndighet, hvor nasjonale registre har blitt ødelagt i konfliktperioder eller som følge av naturkatastrofer, kan søknadene bli avslått. Selv om utsteder går god for dokumentets ekthet, er det tilfeller hvor NOKUT likevel ikke kan verifisere dokumentet da man verken har tillit til utstederen eller til opplysningene som fremkommer av dette dokumentet. Avslag gis hvor det ikke foreligger annen støttedokumentasjon som sannsynliggjør at dokumentene er ekte. For søknader fra land hvor dokumentsituasjonen innebærer at de fremlagte dokumentene ikke har noen notoritet, vurderer NOKUT om søknaden kan godkjennes med bakgrunn i den tilgjengelige informasjonen om utdanningen,

259 institusjonen eller landet. Om det beviselig er lav eller ingen notoritet knyttet til utdanningsdokumentene, vil søknadene ikke kunne innvilges, jf. 57 andre ledd. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften 57. NOKUTs godkjenningsvedtak Formålet med godkjenningsordningen tilsier at NOKUTs vedtak, i tillegg til en vurdering av om nivået på og omfanget av utdanningen er sidestilt med norsk akkreditert fagskoleutdanning, må inneholde informasjon om søkerens godkjente utdanning og tilhørende kompetanse som er av verdi for søkeren og tredjeparter. NOKUT skal påse at søkerens utdanning er reell og oppnådd ved en institusjon som har rett til å tilby denne, og ikke stammer fra en «diploma mill» eller lignende. Ettersom godkjenningen er «generell» og gjelder nivå og omfang, vurderer ikke NOKUT selve faginnholdet i emnene i utdanningen nærmere. Etter departementets syn er det likevel hensiktsmessig at NOKUTs vedtak beskriver hva utdanningen kvalifiserer for der den er avlagt, enten ved å oppgi spesifikk yrkeskvalifikasjon, eller angi hvilken bransje som typisk etterspør den aktuelle kompetansen. Når det gjelder kvalitetssikring, er bestemmelsen utformet med sikte på å omfatte utdanninger fra utdanningssystemer som skiller seg fra det norske. I utlandet varierer det hvorvidt sentrale myndigheter eller andre godkjenner eller akkrediterer utdanningsløp og tilbydere. Tilbydere av fagskoleutdanninger er heller ikke nødvendigvis del av et offentlig fastlagt kvalitetssikringssystem. Ved å stille krav om offentlig godkjenning av utdanningstilbud eller av tilbyder i utlandet for å kunne få en generell godkjenning av utdanningen sin i Norge, vil søkere fra enkelte områder kunne være avskåret fra å oppnå godkjenning her, selv om de har fullført utdanning i utlandet som kan sies å tilsvare fagskoleutdanning. Kvaliteten på den fullførte fagskoleutdanningen som godkjennes, må i alle tilfeller være tilfredsstillende. Vurderingsmomenter i den forbindelsen vil være om utdanningsløpet er styrt av regelverk og tilbys av en organisasjon som har en administrasjon og egnede lokaler, nødvendig utstyr, kompetente undervisere med mer. Videre følger det av lovens ordlyd at NOKUT skal vurdere om en utenlandsk fagskole- eller yrkesfaglig utdanning er sidestilt i nivå og omfang med akkreditert fagskoleutdanning i Norge. Når det gjelder omfanget er utgangspunktet at ett års normert studietid i utlandet godkjennes som ett års normert studietid i Norge. Spørsmålet om nivå krever en nærmere vurdering dersom søkeren har avlagt utdanningen sin innenfor et system som samsvarer dårlig med det norske utdanningssystemet, slik at det kan være aktuelt at ulike deler av en utdanning kan gis godkjenning på ulikt nivå, dvs. i henhold til flere lover (for eksempel opplæringslova og fagskoleloven eller fagskoleloven og universitets- og høyskoleloven). Vedtak etter denne bestemmelsen må angi hvor stor del av den omsøkte utdanningen som er sidestilt med nivået for norsk fagskoleutdanning, jf. fagskoleloven 7. Departementet viser til forslaget i fagskoleforskriften

260 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 11.1 Et samordnet opptak for fagskoleutdanning Departementet har gitt Unit i oppdrag å etablere et samordnet opptak til fagskoleutdanning. Unit har fått tildelt 2 mill. kroner i 2017, 5 mill. kroner i 2018 og 6 mill. kroner i 2019 til dette arbeidet. Unit har estimert at kostnadene knyttet til forvaltning og utvikling av opptakssystemet utgjør 7 mill. kroner i 2020 og deretter 6 mill. kroner årlig Politiattest Politiattestvurderinger er ikke nye, og endringen i 17 innebærer at de nå gjøres obligatorisk. I dag er det frivillig for fagskoler å kreve politiattest etter politiregisterloven 39 fra studenter i fagskoleutdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Forslaget er begrenset til studenter som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige. Departementet vurderer at en slik endring faller inn under fagskolenes ordinære budsjettrammer. Departementet har ikke et tall på hvor mange flere politiattester som vil utstedes etter dette forslaget, og kan dermed heller ikke anslå de totale kostnadene. Økningen vil likevel ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser for politietaten Skikkethet Skikkethetsvurdering jf. forslag til kapittel 5 er et nytt område for fagskolene, og det kan bli behov for egne midler til opplæring. Departementet vil komme tilbake til dette Treårig fagskoleutdanning Departementet mener saksbehandlingen i forbindelse med søknader om treårig fagskoleutdanning jf. 42 faller inn under ordinære budsjettrammer. Det gjelder søknadsprosessen for fagskolene, samt behandling av søknadene hos departementet eller underordnet organ. Akkreditering av treårige fagskoleutdanninger kan medføre noen merutgifter i lånekassen Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning Departementet kommer tilbake til eventuelle økonomiske konsekvenser med å utvide nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning Kvalitetssikring Endringer i regler for kvalitetssikring slik som foreslått i fagskoleforskriften kapittel 8 faller inn under NOKUTs ordinære budsjettrammer for akkreditering av fagskoleutdanning og fagområde. Endringene medfører ingen budsjettkonsekvenser for fagskolesektoren Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning NOKUT har fra og med 2016 blitt tilført midler fra Kunnskapsdepartementet for å utforme og etablere godkjenningsordninger for utenlandsk fagskoleutdanning og utenlandsk fag- og yrkesopplæring. I 2018 og 2019 har departementet tildelt henholdsvis 2 mill. kroner og 5 mill. kroner til arbeidet med oppstart og drift av godkjenningsordninger for utenlandsk 260

261 fagskoleutdanning. Departementet forventer samtidig at NOKUT gjør interne disponeringer for å møte det ressursbehovet som godkjenningsordningen krever. Forslaget i forskriften kapittel 9 knyttet til godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning medfører ingen ytterligere økonomisk belastning for NOKUT utover det som det allerede er lagt opp til. 12. FORSLAG Departementet foreslår endringer i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning av 22. november 2018 nr Forslaget omfatter store deler av forskriften, og departementet foreslår derfor å vedta hele forskriften på nytt, også de delene som ikke endres. Forslaget lyder: Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet XX. MÅNED 2019 med hjemmel i lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) 4, 5, 7, 8, 16, 17, 18, 20, 26, 27, 38 og 39. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Virkeområde Forskriften gjelder høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) under lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). 2 Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Emne Med emne menes de minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av studiepoeng. Med minste resultatbærende enhet menes alle enheter som gir en selvstendig karakter, og som studenten må bestå for å få godkjent et vitnemålsgivende utdanningstilbud. Enhetene kan variere i omfang og skal fremkomme i vitnemålet. Hva som anvendes som begrep for den minste resultatbærende enheten, varierer fra fagskole til fagskole (modul, fag, emne, enhet, sertifikat). b) Realkompetanse: Dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- og/eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring, gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende. c) Realkompetansevurdering:

262 I en realkompetansevurdering måles realkompetansen opp mot kriterier fastsatt i gjeldende læreplan eller studieplan. Realkompetansevurdering kan gi grunnlag for opptak til fagskoleutdanning eller fritak for emner som del av en fagskoleutdanning. d) GSU-liste: GSU-listen er en oversikt over hvilke videregående utdanninger fra land utenfor Norden som gir generell studiekompetanse, med angivelse av tilleggskrav i norsk og engelsk der det er aktuelt. 3 Deltakelse i det samordnede opptaket for fagskoleutdanning (1) Opptak til fagskoleutdanning ved offentlige fagskoler organiseres gjennom det samordnede opptaket til fagskoleutdanning ved Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit). Private fagskoler kan delta i det samordnede opptaket. (2) Departementet kan unnta enkeltutdanninger ved offentlige fagskoler fra deltakelse i det samordnede opptaket. 4 Innhenting og behandling av personopplysninger hos fagskolene (1) Fagskolene kan behandle personopplysninger om søkere og studenter når formålet med behandlingen er å ivareta den registrertes rettigheter, eller å oppfylle skolens plikter etter fagskoleloven. (2) Fagskolene kan behandle opplysninger om navn, fødselsnummer, midlertidig fødselsnummer, D-nummer, arbeidserfaring og karakterer fra videregående opplæring og universiteter og høyskoler hentet fra offentlige myndigheter, offentlige systemer for vitnemål, statlige, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjoner, når dette er nødvendig for å oppfylle formålet som er nevnt i første ledd. Innhenting av opplysningene kan skje elektronisk. (3) Fagskolene kan også behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger som studenten selv har gitt skolen, eller har samtykket til at skolen skal få, når disse opplysningene er nødvendige for formål som nevnt i første ledd. Disse begrensningene i skolens adgang til å behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger gjelder ikke for nødvendig behandling etter fagskoleloven 26. (4) Fagskolene kan fatte vedtak ved helt eller delvis automatisert saksbehandling i sine systemer. Den personen som vedtaket retter seg mot, kan kreve at vedtaket overprøves manuelt av saksbehandleren. (5) Fagskolene kan motta og behandle politiattest fra søkerne elektronisk i sine systemer der det kreves at studenten skal legge frem politiattest, jf. fagskoleloven 27. Politiattest som er utstedt og signert digitalt, kan kun leveres i digital form. Søkerne må selv innhente og formidle politiattesten til fagskolen. 5 Innhenting og behandling av personopplysninger i det samordnede opptaket

263 (1) Det samordna opptaket ved Unit kan behandle personopplysninger om en søker når formålet med behandlingen er å behandle en søknad om opptak til fagskoleutdanning ved fagskoler som deltar i det samordnede opptaket etter 3. (2) Bestemmelsene i 4 andre, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for samordna opptak. Kapittel 2 Opptakskrav 6 Kvalifisering for opptak (1) Opptak til fagskoleutdanning krever enten relevant fag- eller svennebrev eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse. (2) Generell studiekompetanse reguleres av forskrift om opptak til høgre utdanning av 6. januar 2017 nr , samt 2-3 og 2-4 om opptak på grunnlag av henholdsvis fullført høyere utdanning og fullført fagskoleutdanning, med mindre noe annet følger av denne forskriften. (3) Utdanninger i fag eller fagområde som i videregående opplæring fører til fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal på fagskolenivå bygge på fag- eller svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse. (4) Realkompetansevurdering kan ikke foretas for opptak til utdanninger der det stilles opptakskrav om yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering. (5) Styret selv kan stille spesielle opptakskrav som er relevante for fagskoleutdanningen. Med spesielle opptakskrav menes krav om bestemte fag, fagbrev, svennebrev, karakterkrav, poengkrav, opptaksprøver, arbeidserfaringer, autorisasjoner, sertifiseringer eller andre yrkesgodkjenninger. (6) Styret selv kan i tillegg stille opptakskrav om fullført og bestått fagskoleutdanning til fagskoleutdanninger. Annen fagskoleutdanning kan kun settes som opptakskrav i tilfeller der de enkelte fagskoleutdanningene er selvstendige enheter som bygger på hverandre, og det totale løpet for utdanningene som bygger på hverandre ikke overskrider to år. I særlige tilfeller kan det totale utdanningsløpet være opptil tre år, jf Unntak for kunstfaglige utdanninger Kunstfaglige fagskoleutdanninger kan ta opp søkere som er 19 år eller eldre i opptaksåret på grunnlag av realkompetanse og opptaksprøve, jf. fagskoleloven 16 andre ledd. Dette kan gjelde for inntil 10 prosent av tilbudene om studieplass. Unntaket gjelder for følgende kunstfaglige fagskoleutdanninger: a) 8 Utfyllende regler for søkere med utenlandsk utdanning

264 (1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk. (2) Søkere med bestått og fullført treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. For andre fagskoleutdanninger fastsetter fagskolen i forskrift om søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. (3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver: a) Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring b) Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene c) Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter d) Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009 e) Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonslova) 19 andre ledd (4) For fagskoleutdanninger der søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1, kan disse også dokumenteres med avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonslova) 19 andre ledd. (5) Søkere som har utdanning fra International Baccalaureate (IB), og som enten har tatt norsk A eller norsk B på minimum lavere nivå («standard level»), eller som oppfyller kravene i tredje ledd, fyller kravene til generell studiekompetanse dersom de i tillegg oppfyller ett av følgende krav: a) oppnådd diplom fra International Baccalaureate (IB) b) oppnådd IB-Certificate med mer enn 20 poeng og bestått i tre fag på lavere nivå («standard level») og tre fag på høyere nivå («higher level»), eller bestått to fag på lavere nivå («standard level») og fire fag på høyere nivå («higher level»). Slike søkere kan ikke ha lavere karakter enn 3. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må også være bestått. (6) Kravene til norskkunnskaper gjelder ikke for søkere som skal tas opp til fremmedspråklige utdanningsprogram, og studenter som deltar i internasjonale utvekslingsprogram

265 (7) Fagskolen fastsetter i forskrift om det stilles språkkrav i engelsk, og i så fall om søkere må dokumentere kunnskaper i engelsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. 9 Opptak på visse vilkår (betinget opptak) (1) Søkere som på grunn av spesielle omstendigheter ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak til fagskoler som er omfattet av denne forskriften, kan få opptak til fagskoleutdanning på visse vilkår: a) søkeren består eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak b) søkeren har standpunktkarakteren 2 eller bedre i faget, c) ikke allerede har avsluttende vurdering i faget, og d) oppfyller fastsatte karakterkrav når eksamen er avlagt. (2) Med spesielle omstendigheter menes sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie. Fagskolen kan gi betinget opptak på grunn av andre spesielle omstendigheter, blant annet at prøven for å oppnå fag- eller svennebrev avlegges i løpet av høstsemesteret. (3) Søkeren som har fått opptak på visse vilkår, kan ikke få reservert studieplass til senere opptak. (4) Studenter med opptak på visse vilkår som ikke oppfyller opptakskravene innen den fastsatte fristen, mister studieplassen og studieretten. (5) Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt. (6) Den fagskolen som gir et betinget opptak, skal så langt det er mulig og rimelig, legge til rette for at studenten både kan gå opp til utsatt eksamen i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til. Dersom fagskolene ikke finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenget opptaket på visse vilkår til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring. 10 Overgangsregler for opptak (1) Generell studiekompetanse etter tidligere ordninger reguleres i forskrift om opptak til høgre utdanning av 6. januar 2017 nr (2) Omregningstabell for søkere med vitnemål fra norsk gymnas med bokstavkarakterer reguleres i forskrift om opptak til høgre utdanning av 6. januar 2017 nr Reservasjon av studieplass

266 (1) Søkere som er tatt opp som studenter ved en fagskole, kan etter søknad få ett års utsettelse av studiestart ved sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller spesielle velferdsgrunner. (2) Søknad med dokumentasjon skal sendes til fagskolen innen tre uker fra tilbudet om studieplass ble mottatt. Kapittel 3 Rangering ved opptak 12 Rangering av søkere ved opptak (1) Opptak til fagskoleutdanning skjer på grunnlag av kvalifisering og rangering. Rangering skjer ved utregning av poeng. (2) Grunnlaget for rangering er den dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren for en fagskoleutdanning, tilhørende kompetansebevis, vitnemål eller tverrfaglig eksamen og relevant yrkespraksis. (3) Søkere med høy poengsum skal rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum skal rangeres etter alder, eldre søkere går foran yngre søkere. (4) Hvis det er ledige studieplasser etter at det ordinære opptaket er gjennomført, kan fagskolene selv tilby studieplasser til kvalifiserte søkere så lenge det er ledige studieplasser ved utdanningen. Søknader om opptak til slike ledige studieplasser behandles i den rekkefølgen de mottas, uavhengig av rangeringsbestemmelsene. (5) Hvis det er venteliste etter at det ordinære opptaket er gjennomført, men fagskolen har ledige studieplasser etter studiestart, skal fagskolen tilby eventuelle ledige studieplasser til søkerne som står på venteliste. Ti dager etter studiestart kan hver fagskole tilby resterende studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringsbestemmelsene. 13 Poengberegning ved rangering av søkere (1) Alle fag med tallkarakterer som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget skal tas med i beregning av karakterpoeng. Karakterpoeng er gjennomsnitt av alle tallkarakterer, med to desimaler, multiplisert med 10. (2) For fag- eller svennebrev som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget, gis søkere følgende ekstra poeng: a) hvert fag- eller svennebrev gir 4 poeng b) hvert fag- eller svennebrev med resultatet meget godt bestått gir ytterligere 2 poeng Det kan gis inntil 12 poeng for fag- eller svennebrev. (3) Relevant yrkespraksis utover læretid gir 1 poeng per 6. måned i tilsvarende 100 prosent stilling. Det kan gis inntil 10 poeng for relevant praksis. 14 Karakterforbedringer

267 Ved beregning av karakterpoeng skal karakterforbedringer erstatte tidligere karakter(er) i samme fag. 15 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes (1) Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. (2) Opptaksorganet skal ved vurderingen legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper. 16 Rangering på grunnlag av opptaksprøve Søkere til fagskoleutdanninger som har opptaksprøve som spesielt opptakskrav, skal rangeres på grunnlag av både 12 til 15 og opptaksprøve. Kapittel 4 Politiattest ved opptak til fagskoleutdanning 17 Generelt (1) Den enkelte fagskole skal kreve politiattest som nevnt i politiregisterloven 39 fra studenter i utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette gjelder kun studenter som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige. (2) Søkere til utdanninger som har krav om politiattest, skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd i forbindelse med opptak. (3) Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for et yrke, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. (4) Den enkelte fagskole har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om studienes innhold, herunder om det er krav om politiattest. Informasjon om krav om politiattest må også fremkomme i brev om tilbud om studieplass. 18 Utstedelse av politiattest For utstedelse av politiattest gjelder lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven), og forskrift 20. september 2013 nr om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften). 19 Tidspunktet for fremleggelse av politiattest

268 (1) Alle søkere som får tilbud om plass ved utdanninger med krav om politiattest, jf. 17 første ledd, skal sende politiattest til utdanningsstedet innen fire uker fra tilbudet kommer frem. (2) Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten, jf. første ledd. 20 Bekreftelse ved opptak Til utdanninger med krav om politiattest skal søkere, sammen med melding om at de tar imot tilbud om studieplass, bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest, og at de innen fristen vil levere attest som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, jf Fornyet vandelskontroll Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven Følger av at politiattest ikke fremlegges 1) Den som ikke fremlegger politiattest i henhold til reglene i denne forskriften, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. (2) Det kan gjøres unntak fra første ledd dersom årsaken til at søkeren eller studenten ikke fremlegger politiattest ligger utenfor vedkommendes kontroll. 23 Følger av at studenten ikke kan delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning Studenter som ikke kan delta i obligatorisk praksisopplæring eller klinisk undervisning får ikke vitnemål for fullført grad eller utdanning. 24 Behandling av politiattest med merknad (1) Søkeren eller studenten skal bidra til å opplyse saken ved å fremlegge dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for merknader på politiattesten. Søker eller student som ikke fremlegger slik dokumentasjon, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring ved den aktuelle utdanningen. (2) Fagskolen skal snarest mulig og senest innen ti dager etter at all dokumentasjon i saken foreligger, fremlegge politiattesten til styret eller den lokale klagenemnda, jf. fagskoleloven 12 femte ledd. Med politiattesten skal det følge en oversikt over innhold og veiledning i den kliniske undervisningen eller praksisstudiene og en begrunnet uttalelse om hvorvidt studenten bør utelukkes fra å delta i denne. Studenten skal samtidig få kopi av fagskolens uttalelse til styret eller nemnda med vedlegg, og gis fjorten dagers frist til å uttale seg

269 (3) Saken skal behandles snarest mulig, og senest innen fire uker etter at den er mottatt av styret eller den lokale klagenemnda. Studenten har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier før det er fattet vedtak i saken. (4) Styret eller den lokale klagenemnda skal vurdere om hensynet til pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre sårbare grupper skal føre til at studenten utestenges fra klinisk undervisning eller praksisstudier. (5) Styret eller den lokale klagenemnda kan innkalle studenten til møte dersom det er nødvendig for å få saken tilfredsstillende opplyst. (6) Den nasjonale klagenemnda for fagskoleutdanning er klageinstans. (7) Politiattesten skal oppbevares i samsvar med politiregisterforskriften Taushetsplikt (1) Den som får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger gjennom en politiattest har taushetsplikt, jf. forvaltningsloven 13 13e og politiregisterloven 47. (2) Brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffelovens 209 og 210. Kapittel 5 Skikkethet 26 Definisjon og formålet med skikkethetsvurdering En skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. 27 Fagskoleutdanninger med skikkethetsvurdering (1) Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare jf. 26 andre ledd. Det skal fremgå av fagskolens forskrift hvilke fagskoleutdanninger som omfattes av skikkethetsvurdering. (2) Ved akkreditering av fagskoleutdanning skal det vurderes om fagskolen skal foreta skikkethetsvurderinger for den aktuelle fagskoleutdanningen. (3) Fagskolen fastsetter i forskrift om det skal foretas skikkethetsvurdering ved fagskoleutdanninger som allerede er akkrediterte. Departementet kan i særskilte tilfeller avgjøre om det skal foretas skikkethetsvurderinger ved bestemte fagskoleutdanninger. 28 Løpende og særskilt skikkethetsvurdering (1) Det skal foretas løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved fagskoleutdanninger som omfattes av 27 første ledd skal foretas gjennom hele fagskoleutdanningen, jf

270 fagskoleloven 26 første ledd. Den skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. (2) Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det i tillegg foretas en særskilt skikkethetsvurdering. 29 Vurderingskriterier (1) En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner b) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med faglig veiledning c) studentene opptrer ikke i tråd med regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystemer d) studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen, eller overfor barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner (2) Departementet kan fastsette tilleggskriterier for enkeltutdanninger i særskilte tilfeller. 30 Informasjon til studentene Hver fagskole har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om fagskoleutdanningens innhold, herunder om at studentene vil bli skikkethetsvurdert. Ved studiestart skal fagskolen sørge for at alle studentene får informasjon om reglene for skikkethet. 31 Skikkethetsnemnd (1) Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Flere fagskoler kan gå sammen om en felles skikkethetsnemnd. (2) Skikkethetsnemnda skal bestå av: a) en faglig leder for avdeling eller tilsvarende funksjon b) en faglig studieleder eller tilsvarende funksjon c) to faglærere d) to representanter fra praksisfeltet e) to studentrepresentanter f) en ekstern representant med master i rettsvitenskap. (3) Medlemmene oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig leder for avdeling eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder

271 (4) Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen. 32 Skikkethetsansvarlig (1) Styret oppnevner én eller flere ansatte ved institusjonen som skikkethetsansvarlige for skikkethetsvurderingen. Det kan oppnevnes stedfortreder for skikkethetsansvarlige. (2) Skikkethetsansvarlige kan være medlem av skikkethetsnemnda. (3) Skikkethetsansvarlige innstiller til skikkethetsnemnda. 33 Tvilsmelding (1) Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken. (2) Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet, skal ikke behandles av skikkethetsansvarlig. 34 Behandling hos skikkethetsansvarlig (1) Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Skikkethetsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort. (2) Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten. (3) Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal skikkethetsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda. 35 Behandling i skikkethetsnemnda (1) Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig. (2) Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet. (3) Nemnda lager en innstilling til styret eller fagskolens klagenemnd med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen. Uenighet i nemnda skal begrunnes og fremgå i innstillingen

272 36 Behandling i styret eller institusjonens klagenemnd og utestengingsperiode (1) På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv eller institusjonens klagenemnd vedtak om at en student ikke er skikket. Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet uskikket. (2) Hvis en student som er funnet uskikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Ved kortere utestenging enn fem år kan styret eller institusjonens klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas. (3) Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved lignende utdanninger ved institusjoner under fagskoleloven i utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden. Kapittel 6. Faglige bestemmelser 37 Godskriving og fritak (1) Utgangspunktet for vurderinger om godskriving og fritak skal være læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet og studiepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning for de emner eller den kompetanse det søkes om godskriving eller fritak for. (2) Fritak skal bygge på en faglig vurdering fra den enkelte fagskole. Fritak på bakgrunn av realkompetanse må baseres på en faglig vurdering av om søkerens bakgrunn, fra arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller annet, dvs. formell, ikke-formell og uformell kompetanse, samlet kan gi grunnlag for fritak for del av fagskoleutdanning. 38 Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved godskriving mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. 39 Studiepoeng (1) Det gis 60 studiepoeng for læringsutbyttet oppnådd på bakgrunn av ett års bestått fagskoleutdanning på heltid. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder. (2) Er fagskoleutdanningen inndelt i emner, skal hvert emne tildeles studiepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen. Studiepoeng skal brukes ved vurdering av godskriving av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning

273 (3) Antallet oppnådde studiepoeng skal fremgå av vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført fagskoleutdanning. 40 Felles vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykket ved avsluttende vurdering, eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått. I den graderte karakterskalaen fra A til F skal karakteren C gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. 41 Gradsbetegnelse for fagskoleutdanning (1) Gradsbetegnelse for fullført fagskoleutdanning av ett til halvannet års varighet (60 90 studiepoeng) skal være «Fagskolegrad». (2) Gradsbetegnelse for fullført fagskoleutdanning av to års varighet eller mer (minimum 120 studiepoeng) skal være «Høyere fagskolegrad». 42 Vilkår for treårig fagskoleutdanning (1) Departementet avgjør søknad om unntak for å etablere fagskoleutdanning på mellom 120 og 180 studiepoeng på fulltid. Vilkåret for å få behandlet søknaden er at utdanning av et slikt omfang er nødvendig ut fra internasjonale krav til yrkesutøvelse eller særlige krav til sertifisering eller autorisasjon. (2) Søker må dokumentere at utdanningens læringsutbytte, sammen med krav til autorisasjon eller sertifisering, ikke lar seg oppnå i løpet av to år. Søker må dokumentere at det er etterspørsel etter denne typen kompetanse. (3) Etter at departementet har gitt tillatelse til å etablere en fagskoleutdanning på mellom to og tre år fulltid, skal utdanningen akkrediteres i henhold til gjeldende regelverk for akkreditering av fagskoleutdanning, jf. forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanningen kapittel 3. Kapittel 7. Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning 43 Virkeområde Klagenemndas oppgave er å behandle klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i: a) fagskoleloven 16 om opptak gjennom samordnet opptak, unntatt fagskolenes opptaksvedtak om realkompetanse jf. 6 første ledd eller spesielle opptakskrav jf. 6 andre ledd b) fagskoleloven 24 om annullering av eksamen m.m

274 c) fagskoleloven 25 om utestenging og bortvisning d) fagskoleloven 26 om utestenging etter vurdering av skikkethet e) fagskoleloven 27 om politiattest 44 Klagenemndas oppnevning og sammensetning (1) Klagenemnda oppnevnes av departementet. (2) Klagenemnda skal ha syv medlemmer, og slik sammensetning: a) en leder og en nestleder som skal fylle de lovbestemte kravene til lagdommere. b) to medlemmer med numeriske varamedlemmer som er ansatt ved en fagskole. c) to medlemmer med ett varamedlem, valgt av og blant studentene. d) ett medlem med personlig varamedlem fra forvaltningsområdet for videregående opplæring (3) Lederne samt nemndas medlemmer etter andre ledd bokstav b) oppnevnes for fire år. Studentrepresentantene skal normalt oppnevnes for ett år. Ingen medlemmer kan oppnevnes for mer enn to perioder. (4) Sekretariatet for Nasjonal klagenemnd skal ligge i Unit. 45 Klagenemndas vedtak (1) Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller nestlederen og minst fire andre medlemmer, inkludert en studentrepresentant, er til stede. (2) Klagenemndas avgjørelser i saker etter fagskoleloven 25 til 27 treffes med to tredels flertall. Klagenemndas avgjørelser i saker etter fagskoleloven 16 og 24 treffes med alminnelig flertall. (3) Ved stemmelikhet har nemndas leder dobbeltstemme. Dersom nemndas leder ikke er tilstede, har nestleder dobbeltstemme. (4) Klagenemndas vedtak kan ikke påklages. Kapittel 8. Kvalitetssikring 46 Oppnevning av sakkyndige (1) NOKUT skal oppnevne sakkyndige for å gjennomføre vurdering ved: a) akkreditering av fagskoleutdanning etter 47 og fagområde etter 48, med mindre kravene i 47 andre ledd og 48 andre ledd er oppfylt

275 b) tilsyn med kvaliteten i akkreditert fagskoleutdanning etter 50 og fagområde etter 51 hvis det skal foretas faglige vurderinger, eller når vurderingen kan medføre tilbaketrekking av akkreditering, jf. 50 tredje ledd og 51 tredje ledd. (2) De sakkyndige skal avgi rapport med anbefalinger om vedtak til NOKUT. (3) NOKUT gir forskrift om kriterier for de sakkyndiges kompetanse, oppnevning av sakkyndige og mandat og saksbehandlingsregler for de sakkyndiges arbeid. 47 Akkreditering av fagskoleutdanning (1) NOKUTs akkrediteringsmyndighet etter fagskoleloven 5 første ledd gjelder både nye fagskoleutdanninger og vesentlige endringer i allerede akkrediterte tilbud. (2) NOKUT kan avvise behandling av eller avslå søknad uten å oppnevne sakkyndige dersom a) en søknad klart ikke fyller vilkårene for akkreditering b) en søknad har mangler som gjør den uegnet for sakkyndig vurdering (3) NOKUT kan gi akkreditering uten bruk av sakkyndige dersom søknaden gjelder endringer i tidligere akkrediterte utdanningstilbud. (4) NOKUT skal påse at fagskoleutdanningen er i tråd med de internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler som Norge er forpliktet til å følge. (5) Dersom NOKUT avviser eller avslår en søknad om akkreditering, kan NOKUT bestemme at ny søknad om akkreditering av samme eller i det vesentlige samme fagskoleutdanning først kan behandles etter en periode på inntil to år. 48 Akkreditering for fagområde (1) Vilkår for å få behandlet søknad om akkreditering for fagområde: a) Fagskolens primærvirksomhet skal være utdanning og være tydelig avgrenset fra eventuell annen virksomhet. b) Fagskolen må ha uteksaminert kandidater i minst én akkreditert fagskoleutdanning i minst to år. c) Fagskolen må dokumentere deltakelse i garanti- eller forsikringsordning som sikrer studenter refusjon av innbetalte skolepenger dersom fagskolen frivillig eller pålagt stanser en fagskoleutdanning og dette medfører at noen studenter ikke får fullført utdanningen etter oppsatt plan. Garanti- eller forsikringsordningen skal dekke innbetalte skolepenger for fagskoleutdanninger som enten blir avbrutt eller ikke starter. (2) NOKUT kan avvise behandling av eller avslå søknad uten å oppnevne sakkyndige dersom a) en søknad klart ikke fyller vilkårene for akkreditering b) en søknad har mangler som gjør den uegnet for sakkyndig vurdering

276 (3) Fagskoler som har akkreditering for fagområde, kan selv akkreditere nye fagskoleutdanninger og foreta vesentlige endringer i fagskoleutdanningene innen det akkrediterte fagområdet. (4) Dersom NOKUT avviser eller avslår en søknad om fagområdeakkreditering, kan NOKUT bestemme at en ny søknad om akkreditering for tilsvarende fagområde først kan behandles etter en periode på inntil to år. 49 Kvalitetssikring av fagskoleutdanningen (1) Fagskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen som bidrar til kvalitetsutvikling, forbedringer og fagskoleutdanningenes yrkesrelevans, gir tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetsarbeidet ved institusjonen og avdekker eventuell sviktende kvalitet i fagskoleutdanningene. (2) For søkere uten akkreditert fagskoleutdanning skal NOKUT vurdere om systemet for kvalitetssikring av utdanningen er tilfredsstillende. (3) NOKUT kan gi helt eller delvis unntak fra bestemmelsene om kvalitetssikring i denne paragrafen hvis et system for kvalitetssikring allerede inngår i kravene fra norsk offentlig sertifiserende eller autoriserende myndighet. (4) Dersom NOKUT i forbindelse med et tilsyn med kvalitetsarbeidet finner at dette ikke er tilfredsstillende ved en fagskole som gir akkreditert fagskoleutdanning, skal fagskolen gis pålegg om å rette opp forholdene innen en frist på inntil ett år. Dersom NOKUT etter nytt tilsyn finner at kvalitetsarbeidet fortsatt ikke er tilfredsstillende, skal NOKUT treffe vedtak som fratar fagskolen retten til å søke om akkreditering av nye fagskoleutdanninger. Fagskolen kan kreve nytt tilsyn med kvalitetsarbeidet når det har gått ett år etter at retten til å søke om akkreditering av fagskoleutdanning ble trukket tilbake. (5) Dersom NOKUT i forbindelse med et tilsyn med kvalitetsarbeidet finner at dette ikke er tilfredsstillende ved en fagskole med akkreditering for fagområde, skal fagskolen gis pålegg om å rette opp forholdende innen en frist på inntil ett år. Dersom NOKUT etter nytt tilsyn finner at kvalitetsarbeidet fortsatt ikke er tilfredsstillende, skal NOKUT fatte vedtak som fratar fagskolen akkrediteringen for fagområde. Dersom tilsynet avdekker vesentlig svikt i kvalitetsarbeidet, og svikten berører flere akkrediterte fagområder, kan NOKUT trekke tilbake akkrediteringen for disse. NOKUTs vedtak om tilbaketrekking av akkreditering for fagområde oversendes departementet. Fagskolen kan kreve nytt tilsyn med kvalitetsarbeidet når det har gått ett år etter at akkrediteringen for fagområde er trukket tilbake. 50 Tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanninger (1) NOKUT kan på fritt grunnlag igangsette tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanninger. (2) Dersom NOKUT finner at en fagskoleutdanning ikke oppfyller kravene som stilles til akkreditering, skal fagskolen gis en rimelig frist på inntil ett år til å rette opp mangelfulle forhold

277 (3) Dersom NOKUT finner at kravene fremdeles ikke er oppfylt og fatter vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen av en fagskoleutdanning, skal fagskolen legge ned fagskoleutdanningen. (4) En fagskole som har mistet akkreditering for en fagskoleutdanning, skal iverksette tiltak som gjør det mulig for studentene å fullføre den påbegynte utdanningen. Tiltakene skal være godkjent av NOKUT. (5) Dersom NOKUT fatter vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen for én eller flere fagskoleutdanninger, kan NOKUT bestemme at ny søknad om akkreditering først kan fremmes etter inntil to år. 51 Tilsyn med kvaliteten i akkrediterte fagområder (1) NOKUT kan på fritt grunnlag igangsette tilsyn med akkrediterte fagområder. (2) Dersom NOKUT finner at en fagskole ikke lenger oppfyller kravene til akkreditering for fagområde, trekkes akkrediteringen for fagområdet tilbake midlertidig. Fagskolen gis en rimelig frist på inntil to år til å rette opp mangelfulle forhold. (3) Dersom NOKUT finner at vilkårene for akkreditering for fagområdet fremdeles ikke er til stede, skal NOKUT fatte vedtak om å trekke akkrediteringen for fagområdet tilbake permanent. (4) NOKUTs vedtak om å trekke tilbake akkreditering for et fagområde skal oversendes departementet. (5) Dersom NOKUT fatter vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen for et fagområde, kan NOKUT bestemme at ny søknad om akkreditering for tilsvarende fagområde først kan behandles etter en periode på inntil 2 år. 52 Bortfall av akkreditering av fagskoleutdanning Dersom det ikke har blitt tatt opp studenter og ingen studerer ved utdanningen i løpet av tre år etter vedtaket om akkreditering, bortfaller akkrediteringen av fagskoleutdanningen. Dette gjelder ikke dersom fagskolen i løpet av siste tre år har hatt studenter ved samme akkrediterte fagskoleutdanning ved et annet studiested eller gjennom en annen organiseringsform. 53 Tilrettelegging og informasjon (1) Fagskoler som er omfattet av NOKUTs tilsyns- og kontrollvirksomhet, skal legge forholdene til rette for at NOKUT skal kunne utføre oppgaver som følger av lov og forskrift. (2) NOKUT kan kreve nødvendige og relevante opplysninger og redegjørelser og foreta undersøkelser for å gjennomføre tilsynsoppgaver som følger av lov og forskrift. 54 NOKUTs myndighet til å fastsette utfyllende bestemmelser

278 NOKUT kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskrift om a) vilkår for akkreditering av fagskoleutdanning b) vilkår for akkreditering for fagområde c) krav til fagskolenes system for kvalitetssikring av utdanningen og krav til fagskolenes kvalitetsarbeid d) saksbehandlingsregler for NOKUTs akkrediteringsarbeid, tilsyn med fagskolenes kvalitetsarbeid og med kvaliteten i fagskoleutdanninger og i akkrediterte fagområder. 55 Forholdet til forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder ved behandling av saker etter dette kapittelet, med følgende unntak og presiseringer: a) vedtak etter 47, 48, 49, 50 og 51 regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. b) bare den som et vedtak direkte gjelder for, kan klage over vedtak fattet av NOKUT. c) NOKUTs faglige vurdering av de faktiske forhold i forbindelse med vedtak etter 47, 48, 49, 50 og 51, kan ikke påklages. d) Dikus faglige vurderinger i forbindelse med vedtak om tildeling av midler til kvalitetsfremmende tiltak ved fagskolene kan ikke påklages. Kapittel 9. Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning 56 Søkerens plikt til å fremlegge dokumentasjon (1) Søkere må legge følgende dokumenter ved søknaden: a) vitnemål eller tilsvarende bevis på fullført fagskoleutdanning eller annen yrkesfaglig utdanning på tilsvarende nivå, og tilhørende karakterutskrift. b) dokumentasjon på fag- eller svennebrev, fullført utdanning eller realkompetanse som ga opptak til utdanningen nevnt i a. c) bevis på eventuell navneendring. d) oversettelse til norsk eller engelsk av dokumentene nevnt i a, b og c dersom dokumentene er utferdiget på et annet språk enn norsk, engelsk, finsk, dansk, svensk eller islandsk. Oversettelsen må være utført av statsautorisert translatør eller oversettelsesbyrå. (2) Søkere som ikke benytter elektronisk ID, må laste opp gyldige identitetsdokumenter. (3) Ved behov for å opplyse saken ytterligere kan NOKUT kreve dokumentasjon ut over bestemmelsene i første og andre ledd. Dette gjelder tilfeller hvor tilleggsdokumentasjonen

279 ikke er urimelig krevende å oppdrive for søkeren, og denne vil gjøre NOKUTs saksbehandling vesentlig enklere. (4) NOKUT kan kreve originaldokumenter ettersendt for kontroll. 57 NOKUTs saksbehandling (1) NOKUT vurderer dokumentenes ekthet og kan verifisere dokumenter ved henvendelse til utstederen av disse eller til rett myndighet i opprinnelseslandet. (2) NOKUT kan avslå en søknad dersom det ikke er mulig å verifisere ektheten av den tilhørende dokumentasjonen, eller dersom NOKUT ikke kan fastslå at dokumentasjonen gir uttrykk for korrekte opplysninger. 58 NOKUTs godkjenningsvedtak (1) NOKUTs vedtak om generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning eller en annen yrkesfaglig utdanning fra utlandet på tilsvarende nivå, skal angi om utdanningen er sidestilt i nivå og omfang med norsk fagskoleutdanning. Vedtaket skal kort beskrive fagområdet for utdanningen, blant annet ved å oppgi hvilket yrke eller hvilken bransje eller sektor utdanningen kvalifiserer for der den er avlagt. (2) Ved generell godkjenning skal NOKUT påse at den aktuelle utdanningen er underlagt tilfredsstillende kvalitetssikring ved lærestedet den er gjennomført. Med tilfredsstillende kvalitetssikring menes en form for offentlig akkreditering, eller kvalitetssikring utført av uavhengige aktører, internasjonale organisasjoner eller lignende. Kapittel 10. Ikrafttredelse og endringer i andre forskrifter 59 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelse (1) Forskriften trer i kraft straks. (2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. november 2018 nr. 334 om fagskoleutdanning. 22. november 2018 nr om høyere yrkesfaglig utdanning. (3) Retten til å få skrevet ut et nytt vitnemål for dem som har vitnemål som ikke oppgir gradsbetegnelser etter 41, oppheves 31. desember Endringer i andre forskrifter Fra den tiden forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: I 1-7 oppheves første ledd bokstav c. Nåværende første ledd bokstav d blir ny første ledd bokstav c. 1-9 første ledd bokstav a skal lyde:

280 a) Vedtak etter 2-2, 2-3, 3-1, 3-2, 3-4, 3-5, 6-1 og 6-2 regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. 1-9 første ledd bokstav c skal lyde: c) NOKUTs faglige vurdering av de faktiske forhold i forbindelse med vedtak etter 2-2, 2-3, 3-1, 3-2, 3-4, og 3-5, kan ikke påklages. Kapittel 5 oppheves

281 Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Arkivnr: 2019/ Saksbehandlar: Kristine Angelsen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 24/ Utval for opplæring og helse 51/ Fylkesutvalet Oppfølging av verbalpunkt frå fylkestinget - internkontroll i lærebedrifter Samandrag I fylkestinget i desember 2018 var det sett fram følgjande verbalpunkt: Fylkestinget ber om at Hordaland fylkeskommune saman med opplæringskontora syta for at det vert gjennomført bedriftsbesøk tidleg i opplæringsperioden slik at eventuelle manglar knytt til arbeidsmiljø, lønn eller opplæringsplan kan rettast opp tidleg. Dette arbeidet kan koordinerast med partane i arbeidslivet, lærlingombodet, opplæringskontora og andre aktørar som har kontakt med lærebedriftene. På bakgrunn av dette har fagopplæringskontoret mellom anna gått inn i eit samarbeid med foreininga Yrkeslabyrinten for å utarbeide ei felles forståing av eit internkontrollsystem og kva ansvar dei ulike partane har i eit lærlingløp. Yrkeslabyrinten har i samråd med fagopplæringskontoret utarbeidd eit konkretisert skjema for internkontrollsystem samt ei sjekkliste for oppstart av ny lærling. Fagopplæringskontoret vil implementere det som er utarbeidd saman med Yrkeslabyrinten også i andre opplæringskontor og sjølvstendige lærebedrifter. Vidare er det tenkt etablert seks einingar med rettleiingstenester i nye Vestland. Det vil vere naturleg å legge oppgåva med bedriftsbesøk tidleg i opplæringsperioden til desse rettleiingstenestene. Økonomi: Ingen kjent effekt Klima: Ingen kjent effekt Folkehelse: Kan ha positiv effekt på fråfall i vidaregåande opplæring Regional planstrategi: I tråd med Plan for kompetanse og arbeidskraft Forslag til innstilling Fylkesutvalet tek saka til orientering. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 Fagopplæringskontoret - OPPL AVD PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

282 Side 2/4 Ingrid Kristine Holm Svendsen kst. fylkesrådmann Bjørn Lyngedal fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 282

283 Side 3/4 Fylkesrådmannen, Innleiing Sidan tilsynet frå Fylkesmannen i 2017 som gjekk på fylkeskommunens ansvar for godkjenning, oppfølging og rettleiing av lærebedrifter, har fagopplæringskontoret arbeidd mykje med å få på plass interne rutinar og system som mellom anna skal sikre at lærebedriftene har internkontrollsystem i tråd med lovkrava i opplæringslova 4-7. Til dømes sende seksjonsleiar fagopplæring i april 2018 ut eit brev til omlag 2000 lærebedrifter med ei opplisting av minimumsinnhaldet i eit internkontrollsystem. Det har elles kome innspel frå ulike hald på fagopplæringskontorets oppfølging av lærebedrifter, mellom anna i årsrapporten frå elev- og lærlingombodet, som til dømes peika på manglar i arbeidsmiljø og manglande arbeidskontrakt hos lærlingar i fylket. I fylkestinget i desember 2018 var det også sett fram følgjande verbalpunkt: Fylkestinget ber om at Hordaland fylkeskommune saman med opplæringskontora syta for at det vert gjennomført bedriftsbesøk tidleg i opplæringsperioden slik at eventuelle manglar knytt til arbeidsmiljø, lønn eller opplæringsplan kan rettast opp tidleg. Dette arbeidet kan koordinerast med partane i arbeidslivet, lærlingombodet, opplæringskontora og andre aktørar som har kontakt med lærebedriftene. Foreininga Yrkeslabyrinten la fram ein førespurnad til fagopplæringskontoret om å setje ned ei arbeidsgruppe for å utarbeide eit felles internkontrollsystem for opplæringskontor samt meir føreseielege rutinar internt på fagopplæringskontoret. Førespurnaden frå Yrkeslabyrinten hadde grunnlag i ei sak om oppfølging av eit opplæringskontor som enda i at seksjonsleiar fagopplæring gjorde vedtak om tap av godkjenning som opplæringskontor. Yrkeslabyrinten er ei foreining for opplæringskontor i Hordaland. Tal opplæringskontor er høgt i Hordaland. Av totalt 54 opplæringskontor er det 23 av desse som er med i Yrkeslabyrinten. Totalt så omfattar det lærlingar gjennom Yrkeslabyrinten 73% av dei lærlingane som er tilknytt eit opplæringskontor. Elles er det om lag 600 sjølvstendige bedrifter i Hordaland. På bakgrunn av dette har fagopplæringskontoret gått inn i eit samarbeid med foreininga Yrkeslabyrinten for å utarbeide ei felles forståing av eit internkontrollsystem og kva ansvar dei ulike partane har i eit lærlingløp, samt for å svare ut verbalpunktet frå fylkestinget. Det vart sett ned ei arbeidsgruppe beståande av fem representantar frå Yrkeslabyrinten og tre representantar frå fagopplæringskontoret. Arbeidet til no Det har vorte gjennomført tre møte med arbeidsgruppa. Hovudtema på møta har vore internkontrollsystem. I møta har vi hatt ein gjennomgang av kva roller og ansvar dei ulike partane har; altså kva rolle og ansvar fylkeskommunen har, kva opplæringskontora har og kva medlemsbedriftene har. Representantane frå Yrkeslabyrinten har utarbeidd eit skjema som tek utgangspunkt i brevet seksjonsleiar fagopplæring sende ut med opplisting av minimumsinnhaldet i eit internkontrollsystem. Skjemaet er derimot meir utfyllande og konkretisert enn det fagopplæringskontoret sende ut, og det går fram mellom anna kva ansvar opplæringskontoret har og kva ansvar fagopplæringskontoret har i ulike situasjonar. Fagopplæringskontoret gjekk så gjennom skjemaet, ga tilbakemeldingar på ulike avklaringspunkt og gjorde framlegg om rutinar for oppstartsmøte/startsamtale. Yrkeslabyrinten har dermed laga ei sjekkliste som skal nyttast ved oppstart av ny lærling. I sjekklista er det til dømes punkt om lærlingen har inngått ein midlertidig arbeidsavtale med medlemsbedrifta, at lærlingen har fått opplyst kven som er fagleg leiar og kven som er kontaktperson hos opplæringskontoret, og om lærlingen er gjort kjent med medlemsbedrifta sine interne system (HMS, varsling av fråvær, med meir). Sjekklista er tenkt brukt i første samtalen opplæringskontoret har med ny lærling og skal følgast opp dersom det til dømes er manglar på punkta som går på medlemsbedrifta sine interne system. 283

284 Side 4/4 Vegen vidare I det vidare arbeidet skal arbeidsgruppa ferdigstilla skjemaet for internkontrollsystem og sjekklista, samt gå gjennom avklaringspunkt for å eventuelt endre interne rutinar på fagopplæringskontoret. Representantane for Yrkeslabyrinten tek ansvar for å implementere skjemaet og sjekklista i opplæringskontor som høyrer til Yrkeslabyrinten, medan fagopplæringskontoret tek ansvar for å implementere det same i andre opplæringskontor og sjølvstendige lærebedrifter. Fylkeskommunen ved fagopplæringskontoret har det overordna ansvaret for oppfølging av lærebedrifter, og fagopplæringskontoret vil difor ta med innspela frå arbeidsgruppa og Yrkeslabyrinten inn i det vidare arbeidet med internkontrollsystem for lærebedrifter på generelt grunnlag. Vidare vert det vist til verbalpunktet i fylkestinget at fylkeskommunen skal syte for at det vert gjennomført bedriftsbesøk tidleg i opplæringsperioden. Så langt i nye Vestland er det tenkt å etablere seks einingar med rettleiingstenester som mellom anna skal drive systematisk oppfølging av lærlingar og lærebedrifter. Det vil vere naturleg å legge oppgåva med bedriftsbesøk tidleg i opplæringsperioden til desse rettleiingstenestene. Det kan tenkjast at rettleiingstenestene set eit måltal for bedriftsbesøk per år med til dømes eitt besøk i opplæringsperioden til lærlingar som har kontrakt med eit opplæringskontor, og to besøk i opplæringsperioden til lærlingar i sjølvstendige bedrifter. Dette året, før samanslåinga, er eit hektisk år. Noko av det som er gjennomgått i saka er mogleg å få implementert i lærebedrifter i Hordaland, slik at ein sikrar lærlingane betre. For nye Vestland meiner fagopplæringskontoret at saman med arbeidet med internkontrollsystem samt etablering av rettleiingstenestene, vil ein tidleg kunne fange opp eventuelle manglar knytt til arbeidsmiljø, arbeidskontrakt, opplæringsplan m.m. 284

285 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2016/ Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 25/ Utval for opplæring og helse 52/ Fylkesutvalet Oppfølging av skulebruksplanen (SBP) - løypemelding vår 2019 Samandrag Denne løypemeldinga tar føre seg status i arbeidet med gjennomføring av vedtaka i skulebruksplanen knytt til dei vidaregåande skulane i Hordaland. Skulebruksplanen (SBP) for perioden vart handsama i fylkestinget i oktober Einskilde saker knytt til handsaminga i oktober 2016 vart også følgd opp med vedtak i fylkestinga i desember 2016, mars 2017 og mars Gjennomføringa av vedtaka i skulebruksplanen vert koordinert gjennom prosjektet «Varige og gode verknader av skulebruksplanen». Prosjektet skal bidra til at HFK følgjer opp og koordinerer dei ulike tiltaka i skulebruksplanen fram mot Gjennomføring av tiltaka skjer i linja. Rapportering til politisk utval Prosjektet ønskjer å gi ein statusrapport på gjennomføring av tiltaka i juni kvart år. Når det gjeld konsekvensar for tilbodsstrukturen som følgje av gjennomføring av tiltaka i skulebruksplanen, vert dette gjort greie for i tilbodsstruktursaka kvar haust. I denne saka vil fylkesrådmannen gjere greie for status og retning i arbeidet med å gjennomføre skulebruksplanen med dei vedtaka som ligg føre. Her vert det ikkje gjort framlegg om vedtak knytt til einskilde prosjekt. Forhold knytt til skular og struktur som går utover dei struktursakene som vert handsama i saka «Justering av tilbodsstruktur», vert fremja som sjølvstendige saker for politisk handsaming. Økonomi: For gjennomføringa av tiltaka i skulebruksplanen er det lagt til grunn eit årleg investeringsnivå på om lag 500 mill. kr for utdanningssektoren fram mot Investeringsplan viser samla investeringar fram til Klima: Ingen kjende effektar Folkehelse: Ingen kjende effektar Regional planstrategi: Skulebruksplan er relevant for regional planstrategi. Denne løypemeldinga viser oppfølging av tiltaka gjennom SBP. Forslag til innstilling Fylkesutvalet tek saka til orientering. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

286 Side 2/18 Ingrid Kristine Holm Svendsen kst. fylkesrådmann Bjørn Lyngedal fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Investeringsplan (revidert etter vedtak i fylkestinget ) 286

287 Side 3/18 Fylkesrådmannen, Innleiing Skulebruksplanen (SBP) for perioden vart handsama i fylkestinget i oktober Einskilde saker knytt til skulebruksplanen vart også handsama i fylkestinget i desember 2016, mars 2017 og mars Gjennomføringa av vedtaka i skulebruksplanen vert følgd opp gjennom prosjektet «Varige og gode verknader av skulebruksplanen». Prosjektet skal bidra til at HFK følgjer opp og koordinerer dei ulike tiltaka i skulebruksplanen fram mot Gjennomføring av tiltaka vil skje i linja. Prosjektet søkjer å gi ein statusrapport på gjennomføring av tiltaka i juni kvart år. Når det gjeld konsekvensar for tilbodsstrukturen som følgje av gjennomføring av tiltaka i skulebruksplanen, vert dette gjort greie for i saka «Justering av tilbodsstrukturen» kvar haust. I denne saka vert det ikkje gjort framlegg om vedtak knytt til einskilde prosjekt. Forhold knytt til skular og struktur som går utover dei struktursakene som vert handsama i saka «Justering av tilbodsstrukturen» vert fremja som sjølvstendige saker for politisk handsaming. Denne løypemeldinga tar føre seg status og retning i arbeidet med gjennomføring av vedtaka i skulebruksplanen knytt til dei vidaregåande skulane i Hordaland. 287

288 Side 4/18 Skuleåret 2018/19 Tabellen under viser skular, utdanningsprogram og elevtal inneverande skuleår. REGION NORDHORDL. ARNA REGION AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB ME MD ID KDA ST Austrheim vgs Knarvik vgs Arna vgs Osterøy vgs Åsane vgs BERGEN NORD Tertnes vgs BERGEN SENTRUM BERGEN SØR BERGEN VEST 1117 Amalie Skram vgs Bergen Katedralskole Bergen maritime vgs Årstad vgs Austevoll vgs Langhaugen vgs Nordahl Grieg vgs Sandsli vgs Slåtthaug vgs Stend vgs Fyllingsdalen vgs Laksevåg vgs Olsvikåsen vgs ASKØY Askøy vgs SOTRA Sotra vgs OS - FUSA SUNNHORDL. 821 Fusa vgs Os gymnas Os vgs Bømlo vgs Rubbestadnes vgs Fitjar vgs Stord vgs KVINNHERAD Kvinnherad vgs ODDA Odda vgs KVAM Kvam vgs VOSS SKULE Elevtal 2018/ Voss gymnas Voss vgs YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE Sum

289 Side 5/18 Tabellen under viser forklaring på kodane som er brukt på utdanningsprogramma i denne saka. Fagkode Yrkesfaglege utdanningsprogram Kode Kode BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og handverk EL Elektrofag HO Helse- og oppvekstfag MK Medium og kommunikasjon (avvikla som yrkesfag frå skuleåret 18/19) NA Naturbruk RM Restaurant og matfag SS Service og samferdsel TIP Teknikk og industriell produksjon Studieførebuande utdanningsprogram ST Studiespesialisering ST-FO Studiespesialisering med formgjeving (avvikla frå skuleåret 18/19) KDA Kunst, design og arkitektur MK Media og kommunikasjon ID Idrettsfag MDD Musikk, dans, drama PB Påbyggingskurs til generell studiekompetanse Andre vidaregåande opplæringstilbod TO Grupper for særskilt tilrettelagt opplæring AO Innføringsklasser for minoritetsspråklege Elevtalsprognosar Eit viktig kunnskapsgrunnlag i rullering av skulebruksplanen i 2016 var elevtalsutvikling fram mot Sidan den gang har SSB oppdatert folketalsprognosane, seinast i juni For Hordaland vil det vere ein nedgang på 812 personar i alderen 16 t.o.m.18 år samanlikna med prognosane vist i skulebruksplanen. I tala frå SSB er det ikkje mogleg å sortere ut tal på bydelsnivå i Bergen kommune, som betyr at ein ikkje kan gi ei direkte samanliknbar framstilling av nye tal og tal frå skulebruksplanen for heile Hordaland. Prognosane er difor ikkje vidare kommentert i denne saka. SSB sine neste befolkingsprognosar er venta i juni Rullering av skulebruksplanen Skulebruksplan , sak PS 72/2016, blei politisk handsama 4. oktober Vedtakspunkt 5 i saka seier at skulebruksplanen skal rullerast kvart fjerde år. Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar slår seg saman og vert eitt fylke Jf. referatsak RS 6/2018 i fylkestinget , melde fylkesrådmannen at det er føremålstenleg å sjå skulestruktur inn i delprosjekt 1.5 tilbodsstruktur. Fylkesrådmannen legg derfor ikkje fram ei rullering av eksisterande skulebruksplan i Delprosjekt 1.5 Tilbodsstruktur vil i sin sluttrapport tilrå tidspunkt for gjennomgang av skulestruktur i Vestland fylkeskommune. 289

290 Side 6/18 Regionsvis gjennomgang Status Under følger ein gjennomgang av den einskilde region etter den regionsvise inndelinga som var i høyringsforslaget til skulebruksplanen. Dette er ikkje den administrative inndelinga av vidaregåande opplæring i Hordaland, men ei inndeling gjort med utgangspunkt i den regionale senterstrukturen. For kvar region er det først ein tekstboks med vedtak. Tekstboksane referer til gjeldande vedtak fatta i fylkestinget i oktober 2016, desember 2016, mars 2017 eller mars Deretter følger ein tabell som viser framtidig dimensjonering for regionen og ein status på arbeidet med å gjennomføre vedtak knytt til kvar skule. Region Nordhordland Austrheim vidaregåande vert oppretthalden. Endelig vedtak om investering i ny skule vert gjort når det føreligg avklaring om ei framtidig regionreform. Utdanningsprogrammet Restaurant og matfag (RM) vert lagt ned. Service og samferdsel (SS) vert flytta frå Knarvik til Nye Åsane vgs. Studietilbodet ved Knarvik vert tilpassa søkjarar og elevtalsutvikling. Det vert investert i nytt bygg ved Juvikstølen i Det vert våren 2017 starta opp eit samarbeidsprosjekt mellom skulane i Nordhordland og det lokale næringslivet, der målet er å prøva ut nye undervisningsformer der meir av den praktiske undervisninga vert gjort ute i verksemdene. Endeleg vedtak om investering i ny skule på Austrheim vert gjort når det føreligg avklaring om ei framtidig regionreform. Knarvik vgs får tilbygg på Juvikstølen i 2027 som erstatning for avdelinga ved Kvernhusmyra. Ved samling av Knarvik vgs på Juvikstølen skal det vurderast om det er grunnlag for å etablere RM ved skulen. Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: REGION SKULE Elevtal 2018/19 YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elev-plassar 2030 Austrheim vgs NORDHORDL. Knarvik vgs Status gjennomføring av vedtak Austrheim vgs Det er ingen særskilt aktivitet med tanke på gjennomføring av tiltak i Skulebruksplanen Knarvik vgs SS vert flytta til nye Åsane vgs når den er ferdig i Flyttinga er ein del av prosjektet Nye Åsane vgs Det er elles ingen særskilt aktivitet med tanke på gjennomføring av tiltak i Skulebruksplanen Prosjekt næringslivet Arbeidet starta opp i januar 2017, og det er oppretta eit samarbeidsforum i stor grad basert på eksisterande samarbeid i regionen. Aktørane er samde om ein prosjektplan med tilhøyrande aktivitetsplan fram til april Fylkesrådmannen viser til løypemelding for prosjektet, jf. referatsak RS 7/2019 i fylkestinget Erfaringar så langt i prosjektet kan oppsummerast som følgjande: Modellane gir ei fagleg betre opplæring enn kva tilfellet hadde vore om all opplæring hadde gått føre seg i skulen. Elevane veks både fagleg og sosialt gjennom praksisperioden, og ei tett oppfølging av elevane er eit suksesskriterium både for skule og bedrift. Modellane vert brukt aktivt av begge skulane i marknadsføring av eigne tilbod. 290

291 Side 7/18 Bedriftene kan oppleve noko press, då det er fleire skular i regionen som har utplassering i YFF. Dette krev ei evaluering mellom skulane og bedriftene og ein tettare dialog og planlegging av praksisperiodar for komande skuleår. Ei utfordring med å organisere opplæringa gjennom blokkdagar er at ein elev raskt kan overstige 10 % fråvær. Dokumentasjon ved fråvær er derfor særs viktig. Regionalavdelinga ved seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse har tatt oppdraget med å evaluere prosjektet, og tek sikte på å starte evalueringa hausten Hordaland fylkeskommune har løyvt inntil kr til prosjektet Næringsutvikling i Nordhordland frå budsjettet for Handlingsprogram for nærings- og samfunnsutvikling i Hordaland. Målet med prosjektet er å få fram kunnskapsgrunnlag om behov for fagtilbod, dimensjonering og behov for kompetanse og arbeidskraft i Nordhordland, minst fram til Universitetet i Bergen ferdigstilte rapporten Hausten 2018 og våren 2019 blei det gjennomført turar til Barcelona og Foligno som ein del av Erasmus+-prosjektet «Development of sustainable urban centres with active involvement of VET (vocational education and training)». Prosjektet varer til , og det vert skrive sluttrapport for arbeidet. Mål for prosjektet er å: o o o Lage styringsmodellar for aktiv involvering og deltaking av vidaregåande skular og lokale bedrifter i planlegging og utvikling av regionale sentre. Utvikle yrkesfaglege opplæringsløp som direkte knyt opplæringa til utfordringar og moglegheiter i dei regionale sentra. Etablere ein arena for samarbeid mellom yrkesfaglege skular, kommunar og arbeidslivet. Arna region Det skal byggjast ny kombinert skule i Arna etablert nær bussterminal/togstasjon, med planlagt ferdigstilling i Frå skuleåret 2017/2018 skal Arna/Garnes vgs ha undervisning i to lokale. Tunesvegen vert avhenda/seld. Fag- og skuletilbodet i regionen må samla sett vurderast på nytt ved planlegging av ny skule i Arna. Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: REGION SKULE Elevtal 2018/19 YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elev-plassar 2030 Arna vgs ARNA REGION Osterøy vgs Status gjennomføring av vedtak Arna vgs Arna vgs er rehabilitert. Skulen er samlokalisert, og heile opplæringstilbodet er flytta til Vestlivegen. Offisiell opning var i januar Bygg på Garnesstølen og i Tunesvegen er selde. Osterøy vgs Det er ingen tiltak i Skulebruksplanen. 291

292 Side 8/18 Region Bergen Nord (Åsane bydel) Tertnes vgs får tilbygg etablert og deler av skulen rehabilitert til Dette for å kunne ta imot ST frå U.Pihl Nye Åsane vgs blir etter planen tatt i bruk i Skulen erstattar dagens Åsane vgs, Lønborg vgs og delar av tilbodet ved U.Pihl, samt SS frå Knarvik vgs og Tertnes vgs. Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: REGION SKULE Elevtal 2018/19 YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elev-plassar 2030 Åsane vgs BERGEN NORD Tertnes vgs Status gjennomføring av vedtak Tertnes vgs Tertnes vgs har fått ny idrettshall, turnhall og ulike treningsrom tilpassa toppidrettstilbodet ved skulen. I tillegg er det bygd nye realfagslaboratorium og auditorium, og kantine og bibliotek er bygd om. Deler av den eldste bygningsmassen er også rehabilitert. Skulen hadde nyopning i august 2018 Tertnes vgs og U. Pihl vart administrativt slått saman frå All aktivitet vart samla i eitt bygg hausten ID og SS vert overført til Åsane vgs når den nye skulen står ferdig i Åsane vgs Byggearbeidet for «Nye Åsane vgs» starta opp i mai Planlagt opning sommaren Skulane Åsane vgs og Lønborg vgs har vore ei eining under felles administrasjon og leiing sidan hausten Fram til ny skule er ferdig i 2020, vil Åsane vgs ha undervisning på fleire stader. Region Bergen Sentrum Bergen Katedralskole kan ta i bruk nytt mellombygg og auka elevtal frå Samstundes skal rehabiliteringsarbeidet vere ferdig i hovudbygget og klasseromsbygget. RM vert lagt ned på Årstad vgs. Innvendig rehabilitering av C-bygget er planlagt ferdigstilt i Aktiviteten på Bergen Maritime vgs på Nedre Nygård vert avvikla Innanfor ramma på 400 elevplassar skal det vere rom for noverande programområde på EL og TIP både på Laksevåg videregående skole og Bergen maritime videregående skole. Fordelinga av elev-plassar mellom BA, EL og TIP vert avgjort i programmeringsfasen for ny/rehabilitert skule. Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE REGION SKULE Elevtal 2018/19 Elev-plassar 2030 AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Amalie Skram vgs Bergen BERGEN Katedralskole SENTRUM Bergen maritime vgs Årstad vgs Status gjennomføring av vedtak Amalie Skram Ingen tiltak i Skulebruksplanen. 292

293 Side 9/18 Bergen Katedralskole Den eldste delen av skulen har blitt totalrehabilitert, og nybygg for klasserom og bibliotek er ført opp. Skulen har fått ny hovudinngang frå Kong Oscars gate. Det har elles vore gjennomført rehabilitering av andre delar av skulen. Nyopning av skulen september 2018 Det er gjennomført mindre utbetringar på avd. Kyrre for at aktiviteten midlertidig skal halde fram i noverande lokale i Øvregaten. Nye lokale for avd. Kyrre er klare i Aasegården våren Bergen Maritime vgs Fagtilbod innan EL, TIP og BA som skal inngå i ny vgs på Laksevåg skal samlast i skulen sine lokale frå 2020 og vere der til ny skule er klar etter planen i Verkstad for BA vert i mellomperioden i leigde lokale. Omstillingsarbeid og programmering av ny skule på Laksevåg vart starta opp i Programmeringsarbeidet involverer leiing og tilsette ved dei tre einingane Bergen maritime vgs, Laksevåg vgs og Fagskolen i Hordaland. Årstad vgs Det pågår arbeid for utbetring av lokale for elevtenesta. Held fram med analysar av arealdisponering av skulen med tanke på arbeid som skal gjerast med C-bygget. Region Bergen Sør PB samlast på Slåtthaug vgs. DH vert lagt ned i regionen Større delar av Slåtthaug vgs vert rehabilitert i Ei mindre utbygging kan verte aktuelt. Langhaugen vgs får nytt bygg for musikk og kroppsøving i 2022 Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: REGION SKULE Elevtal 2018/19 BERGEN SØR YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elev-plassar 2030 Austevoll vgs Langhaugen vgs Nordahl Grieg vgs 931 Sandsli vgs Slåtthaug vgs Stend vgs Status gjennomføring av vedtak Austevoll vgs Ingen tiltak i Skulebruksplanen. Langhaugen vgs Oppstart programmering vår 2019 Rom- og funksjonsprogram til politisk handsaming i løpet av hausten

294 Side 10/18 Nordahl Grieg vgs Ingen særskilt aktivitet med tanke på gjennomføring av tiltak i Skulebruksplanen Sandsli vgs Fellesareal, kantine og bibliotek er ferdig rehabilitert. I tillegg er alle kjøkken rehabilitert for å tilpasse samlokalisering av RM-tilbodet i HFK. Arbeidet var ferdigstilt februar Slåtthaug Det er for tida ingen særskilt aktivitet med tanke på gjennomføring av tiltak i Skulebruksplanen. Stend vgs Det er for tida ingen særskilt aktivitet med tanke på gjennomføring av tiltak i Skulebruksplanen. Region Bergen Vest Olsvikåsen vgs vert vidareført. DH og PB vert lagt ned i regionen Det studieførebuande tilbodet ved Laksevåg vgs vert avvikla hausten 2018 Fagskolen i Hordaland vert saman med yrkesfagleg vgs lokalisert ved dagens Laksevåg vgs Framtidig tilbod ved Laksevåg videregående skole skal dimensjonerast med ei ramme på 400 elevplassar på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma BA, EL og TIP. Innanfor ramma på 400 elevplassar skal det vere rom for noverande programområde på EL og TIP både på Laksevåg videregående skole og Bergen maritime videregående skole. Fordelinga av elev-plassar mellom BA, EL og TIP vert avgjort i programmeringsfasen for ny/rehabilitert skule. Ombygging og nybygg ved Laksevåg vgs vert prioritert tidleg i investeringsplanen. Det skal setjast i verk tiltak som ivaretek det gode samarbeidet med næringslivet når det gjeld læreplassar slik at ein kan vidareføra desse etter ombygginga. Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE REGION SKULE Elevtal 2018/19 Elev-plassar 2030 AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Fyllingsdalen vgs 572 BERGEN VEST Nye Laksevåg vgs 382 Olsvikåsen vgs Status gjennomføring av vedtak Fyllingsdalen vgs Det pågår eit omfattande rehabiliteringsarbeid av ventilasjonsanlegget på skulen. Vidare er det sett i gang utgreiing av areal og romfunksjonar på skulen med tanke på ei betre tilpassing av areala. I dette ligg det også ei vurdering av auke i dimensjonering av TO på skulen. Gjennomført programmering av ny TO-avdeling, kor både Fyllingsdalen vgs og Laksevåg vgs har vore involverte. Byggearbeid for å ta i mot elevar på TO frå Laksevåg vgs starta sommaren 2019, og vil vere ferdigstilt til skulestart 2020 Lokala for elevtenestene er utbetra. Utbetring av nokre areal i plan 2, samt etablering av areal for TO i plan 1. Laksevåg vgs/laksevåg og Bergen maritime vgs Etter planen startar arbeidet med rehabilitering og nybygg til fagskule og vgs hausten 2020 med ferdigstilling hausten Det vil ikkje vere aktivitet i bygga på Laksevåg i byggeperioden. 294

295 Side 11/18 Fagtilbod innan EL, TIP og BA som skal inngå i Laksevåg og Bergen maritime vgs skal samlast i Bergen maritime vgs sine lokale på Nedre Nygård frå 2020 og vere der til ny skule er klar på Laksevåg etter planen i Verkstad for BA vert i mellomperioden i leigde lokale. Gjennomført synfaring for å kartlegge kva utstyr som kan flyttast til Nedre Nygård i mellomperioden. Omstillingsarbeid og programmering av ny skule på Laksevåg blei starta opp i Programmeringsarbeidet involverer leiing og tilsette ved dei tre einingane Laksevåg vgs, Bergen maritime vgs og Fagskolen i Hordaland. Olsvikåsen vgs Det er for tida ingen særskilt aktivitet med tanke på gjennomføring av tiltak i Skulebruksplanen. Region Askøy Større rehabilitering og utbygging av Askøy vgs. Planlagt sluttført i 2022 Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: REGION SKULE Elevtal 2018/19 YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elev-plassar 2030 ASKØY Askøy vgs Status gjennomføring av vedtak Askøy vgs Gjennomført design- og priskonkurranse. Samspelsfasen er ferdig november Sak om byggestart til fylkestinget mars Region Sotra Ny skule blir etablert i tilknyting til kollektivknutepunkt på Straume/Bildøy i Avd Sund vert avvikla/seld når den nye skulen takast i bruk Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: REGION SKULE Elevtal 2018/19 YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elev-plassar 2030 SOTRA Sotra vgs Status gjennomføring av vedtak Sotra vgs Lokalisering av ny skule er vedtatt. Dialog med Statens vegvesen er starta. Fjell kommune har starta grunnervervet for utfylt tomteareal i Stovevatnet. 295

296 Side 12/18 Region Os/Fusa Tidlegare vedtak om dimensjonering vert i hovudsak vidareført Det ligg ikkje føre bygningsmessige tiltak som følgje av strukturendring i regionen. Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: REGION SKULE Elevtal 2018/19 YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elev-plassar 2030 Fusa vgs OS - FUSA Os gymnas Os vgs Status gjennomføring av vedtak Fusa vgs Det er ingen planlagt aktivitet i Skulebruksplanen. Os gymnas Det er ingen planlagt aktivitet i Skulebruksplanen. Os vgs Det ingen planlagt aktivitet i Skulebruksplanen. Region Sunnhordland Stord Vabakkjen vert rehabilitert og noko utvida i TO og SS-tilbodet i regionen vert samla på Stord vgs. Fitjar vgs vert vidareført. Programfag for påbygg vert vurdert flytta til Stord vgs for å utnytta ledig kapasitet, og leigeavtalen skulen har for tilleggsareal vert avvikla. Bømlo og Rubbestadneset vgs vert slått saman til ein skule og skal heita Bømlo vgs, og den nye skulen vert lokalisert på Bremnes. Det vert utgreidd eit pilotprosjekt ved skulen som skal styrkja samarbeidet mellom næringsliv og skule slik at m.a. opplæring som krev kostbare investeringar i verkstader og bygg innan yrkesfag (TIP), kan gjennomførast ute i bedrift. Kommune og næringsliv vert invitert med i denne prosessen. Arbeidet med pilotprosjektet på Bømlo skal starta opp like over nyttår. Målet er ei vidaregåande opplæring basert på tett samarbeid mellom skule og arbeidsliv. Det skal utarbeidast eit mandat som er tydeleg på eit utviklingsdyktig studietilbod. Rammer for mandatet bør m.a. ta omsyn til at arbeidslivets behov, og moglegheiter for bistand til opplæring vil variere. Det skal etablerast ei prosjektgruppe i tett samarbeid med, og representantar for, skule, kommune og næringsliv. Dette arbeidet skal vera starta opp innan januar 2017, og forslag til innhald i, og gjennomføring av prosjektet skal vera klart innan utgangen av juni. Kostnadene knytt til pilotprosjektet vert dekka over opplæringsavdelinga sitt budsjett. Dimensjonering og studietilbod ved den nye skulen skal sikra eit fullverdig tilbod i høve til det ein har i dag og sjåast i samanheng med det øvrige tilbodet i regionen. Det skal vera tilbod innan yrkesfaga TIP og EL på skulen. På sikt skal ein vurdera nytt utdanningstilbod innan havbruk. Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: 296

297 Side 13/18 REGION SKULE Elevtal 2018/19 YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elev-plassar 2030 Bømlo vgs Rubbestadnes SUNNHORDL. vgs Fitjar vgs Stord vgs Status gjennomføring av vedtak Bømlo vgs Skulen deltek i utviklingsprosjekt med næringslivet. Det er elles ingen aktivitet med tanke på gjennomføring av tiltak i Skulebruksplanen. Sak om tomteval for verkstadsareal til nye Bømlo vgs til politisk handsaming vår Romog funksjonsprogram desember Rubbestadnes vgs Skulen deltek i utviklingsprosjekt med næringslivet. Det er elles ingen aktivitet med tanke på gjennomføring av tiltak i Skulebruksplanen. Fitjar vgs Det er ingen særskilt aktivitet med tanke på gjennomføring av tiltak i Skulebruksplanen Stord vgs Forhandlingar med Stord kommune vedr. mogleg sal av Saghaugen pågår. Planlagt politisk sak i juni 2019, avhengig av utgreiingar hos Stord kommune. Rom- og funksjonsprogram til politisk handsaming i desember Omfang av ombygging/nybygg er avhengig av eventuelt vedtak om sal av Saghaugen. Prosjekt næringslivet Fylkestinget fatta i oktober 2016 (sak 72/16) vedtak om å greie ut eit pilotprosjekt på Bømlo som skal styrkje samarbeidet mellom næringsliv og skule slik at opplæring som krev kostbare investeringar i verkstader og bygg innan yrkesfag kan gjennomførast ute i bedrift. Fylkesrådmannen viser til løypemelding for prosjektet, jf. referatsak RS 6/2019 i fylkestinget Prosjektorganisasjonen blei endeleg sett i januar 2018, og prosjektplan blei handsama i fylkesutvalet i mai 2018 (sak 186/2018). Prosjektgruppa har levert ein rapport som har vore handsama og godkjent i styringsgruppa, som ligg til grunn for vidare arbeid for å styrke samarbeidet mellom skule og arbeidsliv. Denne rapporten gikk som løypemelding til fylkestinget i mars Funn og innhald i rapporten sjåast i samanheng med dei prosessane som framover skjer rundt samanslåing av skulane, programmering og utarbeiding av rom- og funksjonsprogram. Det inkluderer arbeid rundt moglege løysingar knytt til utforming og lokalisering av verkstadsareal. Tiltak for å styrke kvalitet i opplæringa og samhandling mellom alle aktørane i opplæringsløpet implementerast frå skulestart 2019 (implementeringsfasen i prosjektet). Pilotprosjektet har gjennomført ei omfattande informasjonsinnsamling frå skule og arbeidsliv, og har tilrådd å arbeide vidare med ei forbetring av dagens opplæringsmodell i piloteringsperioden der ein arbeider med følgjande: 1. Betre rekruttering til fagarbeidaryrket 2. Heilskapleg oppfølging av elev frå Vg1 fram til fagbrev 3. Betre samarbeid skule og arbeidsliv 4. Utnytte fleire arenaer for praksisopplæring enn i dag 297

298 Side 14/18 5. Auke involvering av bedrift i praksisopplæringa, både i skule og bedrift 6. Betre styring av praksisopplæring 7. Auke grad av hospitering av lærarar Skulen arbeider våren 2019 konkret med betre styring og oppfølging av opplæring i YFF, der målet er at all praksis skal skje i bedrift. I tillegg er det planlagt programfagsprosjekt innan EL og TIP frå hausten Desse prosjekta vil vere ein viktig start for auka samarbeid om opplæringa, at elevane får prøvd seg på ulike opplæringsarenaer i både skule og bedrift. Gjennom prosjektet er det også blitt ei tettare kopling mellom skulen, det private næringslivet og det kommunale nivået når det gjeld rekruttering og samarbeid med opplæringskontor. Desse strukturane må ein bygge vidare på gjennom prosjektperioden. Fylkesrådmannen er i ein prosess med å lage kravspesifkasjon for eit styringsverktøy som skal betre koordineringa av praksisopplæring i bedrift. Målet er at det skal vere føreseieleg for bedriftene, skulen og elevane kor og når eleven skal ha praksis, kva som er målet med opplæringa og kven som skal følgje opp. Eit slikt system vil også samle samarbeidsavtalar, og mogleggjere at praksisopplæringa løftast opp frå å vere enkeltlæraren sin eigedom til at det vert systematisk på skulenivå. Eit viktig funn gjennom prosjektet var behovet for ei opplæring tett på næringslivet. Styringsgruppa har tilrådd ei lokalisering av verkstadsareal i nærleik til industrien. Dette vil mogleggjere at elevane får grunnleggjande og trygg praksisopplæring i skulen sine areal, og med moglegheit for spesialisert opplæring i nærliggande verksemder i industriområdet. Region Kvinnherad Det ligg ikkje føre forslag om endringar i skulestruktur i rullert skulebruksplan. Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: REGION SKULE Elevtal 2018/19 YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elev-plassar 2030 KVINNHERAD Kvinnherad vgs Status gjennomføring av vedtak Kvinnherad vgs Det er ingen tiltak i Skulebruksplanen. All aktivitet knytt til EL er samla i nytt verkstadbygg. Tiltak knytt til universell utforming pågår. Region Odda Tidlegare vedtak om dimensjonering vert i hovudsak vidareført Det er ikkje planlagt større endringar i bygg utover pågåande rehabilitering av yrkesfagbygget Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: REGION SKULE Elevtal 2018/19 YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elev-plassar 2030 ODDA Odda vgs

299 Side 15/18 Status gjennomføring av vedtak Odda vgs Hausten 2018 var siste byggefase ved skulen ferdig. Yrkesfagbygget er totalrehabilitert, og inkluderer personalrom, administrasjon, klasserom og verkstad for yrkesfag. I tillegg er gymsal og garderobar rehabilitert. Nyopning desember Gjennomføring av UU-tiltak i gymnasbygg sommar/haust 2019 Region Kvam Ny skule er planlagt ferdigstilt i Ny skule i Kvam skal lokaliserast i Norheimsund og erstattar Norheimsund vgs og Øystese gymnas som vert avvikla. Det skal innleiast samtalar med Kvam kommune for å sikra ny tomt til den vidaregåande skulen sentralt plassert i Norheimsund BA vert lagt ned i regionen Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: REGION SKULE Elevtal 2018/19 YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elev-plassar 2030 KVAM Kvam vgs Status gjennomføring av vedtak Kvam vgs Pågår dialog med Kvam om lokalisering og regulering av tomt sentralt i Norheimsund. Sak om samlokalisering til FUV juni 2019 Region Voss For skulane på Voss vert tidlegare vedtak i hovudsak vidareført Hjeltnes vgs blir lagt ned. Tilboda anleggsgartnar og idrettsanleggsfag (NA) og blomsterdekoratør (DH) vert flytta til hhv Nye Voss vgs og Nye Voss gymnas. Fylkeskommunen skal medverka til at det kjem på plass ei løysing med ny aktivitet i lokala til Hjeltnes vgs. Framtidig skuletilbod og dimensjonering av fagtilbod i regionen: YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE REGION SKULE Elevtal 2018/19 Elev-plassar 2030 AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Voss gymnas VOSS Voss vgs Status gjennomføring av vedtak Hjeltnes vgs Vedtatt investeringsplan for fagskule og produksjonsskule på Hjeltnes implementerast frå hausten 2018, og vil pågå heile Bygd eit undervisningskjøkken for fagskulen sitt fagtilbod «lokal matkultur». Voss gymnas Ferdigstilt sommaren Nyopning september Voss vgs Det er ingen tiltak i skulebruksplanen. 299

300 Side 16/18 Oppsummering Tabellen under viser den samla dimensjoneringa i Hordaland fram mot 2030 etter vedtak fylkestinget i oktober 2016, desember 2016 og mars Stord vgs er også justert ned totalt 60 plassar på TIP og EL, jf. RS 9/2018 i OPHE og RS 26/2018 i FUV REGION SKULE Elevtal 2018/19 NORDHORDL. AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Austrheim vgs Knarvik vgs Arna vgs ARNA REGION Osterøy vgs Åsane vgs BERGEN NORD Tertnes vgs BERGEN SENTRUM BERGEN SØR Amalie Skram vgs Bergen Katedralskole Bergen maritime vgs Årstad vgs Austevoll vgs Langhaugen vgs Nordahl Grieg vgs Sandsli vgs Slåtthaug vgs Stend vgs Fyllingsdalen vgs BERGEN VEST Nye Laksevåg vgs Olsvikåsen vgs ASKØY Askøy vgs SOTRA Sotra vgs OS - FUSA SUNNHORDL Fusa vgs Os gymnas Os vgs Bømlo vgs Rubbestadnes vgs Fitjar vgs Stord vgs KVINNHERAD Kvinnherad vgs ODDA Odda vgs KVAM Kvam vgs VOSS YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE Elevplassar Voss gymnas Voss vgs Sum Kommentar til tabell: 60 plassar innan TO frå Laksevåg er ikkje dimensjonert i tabellen over, og det vert arbeidd med lokalisering av desse elevplassane. Tabellen viser ei totaldimensjonering på elevplassar. Samanlikna med fylkesrådmannen si tilråding til skulebruksplan er dette 225 fleire elevplassar totalt. Denne overkapasiteten vil fylkesrådmannen måtte ta omsyn til i dei større prosjekta som skal programmerast framover. 300

301 Side 17/18 Investeringsplan gjennomføring Investeringsplan For gjennomføringa av tiltaka i skulebruksplanen er det lagt til grunn eit årleg investeringsnivå på omlag 500 mill. kr for opplæringssektoren fram mot Vedtaka i fylkestinget i mars 2017 knytt til sakene «Fagskolen i Hordaland og yrkesfagleg vidaregåande skule samlokalisert på Laksevåg» og «Budsjett 2017 endringar ny gjennomgang av investeringsbudsjettet» gjorde det naudsynt å korrigere investeringsplanen i Ny fagskule og yrkesfagleg vgs på Laksevåg innebar ei forskyving på om lag eitt år på dei prosjekta som kjem etter dette. Investeringsplanen er ikkje endra sidan sist løypemelding. Gjennomføring Basert på gjeldande vedtak, byggteknisk standard, kapasitetstrong og årleg investeringsnivå arbeider fylkesrådmannen utifrå ei prioritering av tiltak og tid for gjennomføring som vist i tabellen under: Tiltak Skule Tiltak Vert avvikla Vert opna Nye Voss gymnas Gjennomføring av vedtatt forprosjekt Arna vgs, Tunes Avviklast innan 2017 og seljast Tertnes vgs Gjennomføring av vedtatt programmering 2018 Bergen Katedralskole Nye Åsane vgs Nye Åsane vgs Gjennomføring av vedtatt forprosjekt 2018 Vedtak i skulebruksplan Areal i dag inkludert bygg på Lønborg. Nytt arealtal frå investeringsbudsjett 2020 Nye Åsane vgs byggestart 2018, gjennomføring av vedtatt programmering. Vaksenopplæring, fengselsundervisning, kulturhus eigd av Bergen kommune 2020 Odda vgs Gjeld rehabilitering av bygg for yrkesfag. Vert investeringsprosjektet frå Totalkost 115mill. 35 mill. gjennom post for større vedlikehald i Etne vgs Kommune overtar bygg i Bygg på Tesdal seljast Hjeltnes vgs «Austtun» og «Vesttun» vert selt Etablerer produksjonsskule i Norheimsund vgs Bygg i Steinsdalen seljast 2017 Laksevåg vgs Laksevåg vgs Bergen maritime vgs Lønborg avd Åsane vgs Studieførebuande utdanningsprogram vert avvikla (ST og MK) Yrkesfagleg utdanningsprogram, lærlingskule, TO og PB vert flytta Skulen vert tømt /avvikla for å gi plass til Fagskolen i Hordaland og Nye Laksevåg vgs (ny samanslått skule: Laksevåg vgs / Bergen maritime vgs). Start byggearbeid TIP og EL etablert på Nedre Nygård (tidlegare Bergen maritime vgs) Bergen maritime vgs = Nye Laksevåg vgs Seljast 2 år før nedlagt Askøy vgs Delvis rehabilitering av 50%. 50% rivast m2 nytt areal

302 Side 18/18 Langhaugen vgs Nytt bygg for kroppsøving og musikk. 2000m2. Ein eventuell ekstra parallell MDD vil krevje ytterlegare 1250 m2. Konsertsal/auditorium vil krevje nye 500 m Rubbestadneset Seljast 2 år før nedlagt 2022 Bømlo vgs Nybygg for TIP/EL i «Vekslingsmodell» skule næringsliv 2022 Stord vgs, Vabakkjen Eksisterande verkstader rehabiliterast og utvides. Klasseromsbygg får delvis rehabilitering. FEF-areal. Heiane vert seld Stord vgs, Saghaugen Avgrensa tiltak i samband med samanslåing 2022 Slåtthaug vgs Delvis rehabilitering av 70% av arealet Nedre Nygård Bergen maritime vgs/fagskole. Seljast 3 år før avvikling Fagskolen i Hordaland / Nye Laksevåg vgs Fagskolen i Hordaland og Nye Laksevåg vgs (ny samanslått skule: Laksevåg vgs / Bergen maritime vgs). Rehabilitering A og B bygg. Nybygg 2023 Årstad vgs Innomhus rehabilitering av C-bygget. Totalareal på Årstad vgs 32043m Sotra vgs, Bildøy Seljast 2 år før nedlagt 2025 Sotra vgs, Sund Seljast 2 år før nedlagt 2025 Nye Sotra vgs Etablera ny skule i kollektivknutepunkt Straume/Bildøy. FEF-areal 2025 Knarvik vgs, Kvernhusmyrane Seljast 2 år før nedlagt 2027 Knarvik vgs, Juvikstølen Tilbygg for å dekke utdanningsprogram som er på Kvernhusmyrane. FEF-areal 2027 Austrheim vgs Seljast 2 år før leggast ned 2027 Nye Austrheim vgs Nybygg parallelt med Knarvik 2027 Norheimsund vgs Seljast 2 år før nedlagt 2027 Øystese gymnas Seljast 2 år før nedlagt 2027 Nye Kvam vgs Ny skule, FEF-areal 2027 Arna vgs, Vestlivegen Seljast 2 år før nedlagt 2028 Arna vgs, Garneshøgda Seljast 2 år før nedlagt. Vurderast for sal tidlegare Nye Arna vgs Ny skule, FEF-areal 2028 Fitjar vgs Nybygg på sikt som erstatning for hovudbygg

303 Investeringsoversikt SBP (inkludert vedtak i Fylkestinget ) Grunnlag for berekning av investeringskostnadar Alle tal i kr og 2016 kroner Kostnad nybygg/m 2 inkl. mva (tall i 1000 kr) Kostnad totalrehabilitering/m 2 inkl. mva (tall i 1000 kr) Kostnad delvis/forenkla rehabilitering/m 2 inkl. mva (tall i 1000 kr) tal i mill. kr Skule Nordhordland Tiltak Blir avvikla Tiltak Blir opna I dag Tomt Nytt Areal, i m 2 Tot rehab Delvis rehab Investering Sum perioden Planperiode for skulebruksplanen, tal i mill. kr Sal Knarvik vgs, Kvernhusmyrane Seljes 2 år før leggast ned Tilbygg for å dekke utdanningsprogram som er på Kvernhusmyrane. Redusert pga. utbygging av Nye Knarvik vgs, Juvikstølen Austrheim vgs. Delvis rehabilitering på 1/3 av arealet på Juvikstølen Austrheim vgs Seljes 2 år før leggast ned Nye Austrheim vgs Nybygg, parallelt med Knarvik Arna region Arna vgs, Tunes Avvikles 2017 og seljast Arna vgs, Garneshøgda Seljes 2 år før leggast ned Arna vgs, yrkesskolen Seljes 2 år før leggast ned Nye Arna vgs Ny skole, FEF-areal (tomtekost kommer i tillegg) Bergen nord Tertnes vgs Gjennomføring av vedtatt programmering Nye Åsane vgs Romprogram vedtatt juni Åsane vgs, Lønborg Seljes 2 år før leggast ned Bergen sentrum Bergen Katedralskole Gjennomføring av vedtatt forprosjekt Bergen Maritime vgs/fagskule Seljes 3 år før leggast ned Årstad vgs Innvendig rehabilitering av C-bygget. Totalareal på Årstad vgs 32043m Bergen sør Langhaugen skole Nytt bygg for kroppsøving og musikk. 2000m Slåtthaug Delvis rehabilitering på 70% av arealet Bergen vest Laksevåg vgs Avvikles for å gi plass til Fagskole i Hordaland og ny samanslått skule Laksevåg vgs/bergen Maritime vgs Laksevåg vgs/bergen Maritime vgs og Fagskolen i Hordaland Rehabilitering A/B-bygget, nybygg Askøy Askøy vgs Delvis rehabilitering av 50%. Utvides 20% Sotra Sotra vgs, Bildøy Seljes 2 år før leggast ned Sotra vgs, Sund Seljes 2 år før leggast ned Nye Sotra vgs Etablerast ny skole i kollektivknutepunkt Straume/Bildøy. FEF-areal OS - Fusa Sunnhordaland Fitjar vgs Nybygg på sikt som erstatning for hovudbygget Rubbestadneset vgs Seljes 2 år før leggast ned Bømlo vgs Nybygg for TIP/EL i vekslingsmodell Eksisterande verkstader rehabiliterast - utviding ikkje nødvendig. Klasseromsbygg får ei delvis Stord vgs, Vabakkjen rehabilitering Stord vgs, Saghaugen Ingen tiltak Odda - Kvinnherad Odda vgs Rehabilitering av bygg for yrkesfag Kvam Norheimsund vgs Seljes 2 år før leggast ned Øystese gymnas Seljes 2 år før leggast ned Nye Kvam vgs Ny skole, FEF-areal Voss Nye Voss gymnas Gjennomføring av vedtatt byggeprogram Hjeltnes Usikker bruk. Ingen investering eller salsgevinst vert tatt med Etne Etne vgs Årleg investering (måltal = 390mill) Etne kommune overtek HFK sin del i Skakkesenteret i Tidspunkt for sal av bygg på Tesdal er Avvik frå måltal: Akkumulert avvik frå måltal

304 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2019/ Saksbehandlar: Kristine Angelsen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 53/ Høyring - endringar i forskrift til opplæringslova og forskrift til friskulelova Samandrag Kunnskapsdepartementet sendte 10. april 2019 forslag til endringar i forskrift til opplæringslova og forskrift til friskulelova. Departementet føreslår å endre reglane om fråværsgrensa slik at delar av trafikkopplæringa kan gi grunnlag for dokumentert fråvær, det vil seie at slikt fråvær kan unnatakast fråværsgrensa. Departementet føreslår at unntaket skal gjelde for delar av den obligatoriske opplæringa for krava til førarkort klasse B. Høyringsfristen er 7. juni Økonomi: Ingen kjent effekt Klima: Ingen kjent effekt Folkehelse: Endringane kan føre til auka gjennomføring på vidaregåande skule. Regional planstrategi: I tråd med regional plan for folkehelse Forslag til vedtak Hordaland fylkeskommune støttar forslag til endringar i forskrift til opplæringslova og forskrift til friskulelova, men vil peike på at det er viktig å få fram at elevane har ansvar for å delta i vurderingssituasjonar og vere nok til stades i opplæringa til at lærarar får grunnlag for vurdering. Vidare at elevane må så langt råd er forsøke å legge slik køyreopplæring utanom ordinær skuletid. Ingrid Kristine Holm Svendsen kst. fylkesrådmann Bjørn Lyngedal fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

305 Side 2/4 Fylkesrådmannen, Bakgrunn for saka Kunnskapsdepartementet har sendt på høyring forslag om endringar i forskrift til opplæringslova og forskrift til friskulelova. Forslaget går ut på å endre reglane om fråværsgrensa slik at delar av trafikkopplæringa kan gi grunnlag for dokumentert fråvær, det vil seie at slikt fråvær kan unnatakast fråværsgrensa. Departementet føreslår at unntaket skal gjelde for delar av den obligatoriske opplæringa i krava til førarkort klasse B. Bakgrunnen for forslaget er at i Granavold-plattformen følgjer det at «fravær grunnet obligatoriske timer for trafikkopplæring skal unntas fra fraværsgrensen». Vidare har det kome signaler om at det er vanskeleg for elevar i vidaregåande skule å kombinere trafikkopplæring med deltaking i den vidaregåande opplæringa etter at fråværsgrensa vart innført hausten Departementet meiner difor at regelverket bør endrast slik at elevane på ein betre måte kan kombinere trafikkopplæring med vidaregåande opplæring. Gjeldande rett Kunnskapsdepartementet innførte reglar om fråværsgrense hausten Fråværsgrensa gjeld for alle elevar i vidaregåande skule. Den gjeld ikkje for lærlingar, lærekandidatar eller deltakarar i vidaregåande opplæring for vaksne. For offentlege vidaregåande skular er reglane regulert i forskrift til opplæringslova 3-3 fjerde ledd. For friskulane er det tilsvarande reglar i forskrift til friskulelova 3-3 fjerde ledd. Fråværsgrensa inneber at ein elev ikkje kan ha meir enn 10 prosent udokumentert fråvær i eit fag. Viss det udokumenterte fråværet i eit fag er over 10 prosent vil eleven som hovudregel ikkje ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget, og læraren kan heller ikkje setje slike karakterar. Viss eleven har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fråvær og fråværsårsaka gjer det klart urimeleg at eleven ikkje skal kunne få karakter, kan rektor bestemme at eleven likevel får karakter. Fråværsgrensa gjeld timefråvær i enkeltfag, ikkje elevens totalfråvær. Reglane om fråværsgrensa skil mellom dokumentert og udokumentert fråvær. Ein elev kan altså likevel få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter dersom han eller ho kan dokumentere at fråværet over 10 (eventuelt 15) prosent kjem av følgjande grunnar: Helse- og velferdsgrunnar, arbeid som tillitsvald, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, representasjon på arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå, samt ved religiøse høgtider for andre trussamfunn enn Den norske kyrkja. Vidare følgjer det av forskrift til opplæringslova 3-3 tredje ledd at stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at lærar ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Dette gjeld uavhengig av om eleven har gått over fråværsgrensa eller ikkje, eller om fråværet er dokumentert eller udokumentert. At desse reglane gjeld parallelt med reglane om fråværsgrensa er presisert i 3-3 fjerde ledd, siste setning. Forslag til endringar I forskrift til opplæringslova er forslaget om at følgjande endringar vert gjort (endringar i kursiv): 3-3 fjerde ledd skal lyde: «I vidaregåande skole skal eleven ikkje få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved fråvær i meir enn 10 prosent av timane i faget. Eleven kan likevel få vurdering med karakter dersom det er dokumentert at fråvær i meir enn 10 prosent av timane i faget skyldast slike grunnar som er nemnde i 3-47 femte ledd bokstav a til f og åttande ledd. Det same gjeld dersom fråværet skyldast følgjande delar av den obligatoriske trafikkopplæringa til førarkort klasse B: sikkerhetskurs på bane og andre og tredje del av sikkerhetskurs på veg, jf. trafikkopplæringsforskriften kapittel 11. Dersom årsaka til fråværet gjer det klart urimeleg at fråværsgrensa på 10 prosent skal gjelde, kan ein elev som har inntil 15 prosent udokumentert fråvær i eit fag, også få vurdering med karakter. Avgjerda ligg hos rektor. Læraren må i alle høve ha tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, jf. tredje ledd. 305

306 Side 3/4 Tilsvarande endringar er føreslått gjort i forskrift til friskolelova 3-3 fjerde ledd, men vert ikkje attgjeven her. Unntaket om trafikkopplæring til førarkort klasse B er avgrensa til å gjelde fråvær for 4 timar sikkerheitskurs på bane, samt 9 timar av sikkerheitskurs på veg. Unntaket gjeld altså totalt 13 timar av den obligatoriske trafikkopplæringa. I tillegg vil rimeleg reisetid vere omfatta av det dokumenterte fråværet. Med rimeleg reisetid meiner departementet at det bør tilseie at eleven for eksempel vel trafikkskular i eleven sitt eller skulen sitt lokalområde. At nettopp desse 13 timane vert unntatt reglane om fråværsgrensa grunngir departementet med at desse timane kan vere vanskeleg for elevane å få gjennomført utanom skuletida. Departementet legg vekt på at elevar i vidaregåande opplæring som hovudregel skal vere til stades i undervisninga. Med dei unntaksmoglegheitene som er lagt inn i forslaget meiner departementet at det vert lagt opp til ein god balanse mellom omsynet til at elevane skal vere til stades i undervisninga og det behovet elevane har for å kunne gjennomføre den obligatoriske trafikkopplæringa. Andre avgrensingar departementet føreslår er at unntaket ikkje skal gjelde for den teoretiske og praktiske førarprøven, og at unntaket berre gjeld for førarkort klasse B. Vidare inneber forslaget ikkje endringar i reglane om fråværsføring. Departementet uttalar til dette at dei ikkje kan sjå at det er behov for endringar i reglane om fråværsføring, og at det avvik frå dagens system reint forskriftsteknisk, men at departementet ser få utfordringar med det. I forslaget er det heller ikkje fastsett ei absolutt maksgrense definert i form av tal timar sidan reisetid skal inngå i det dokumenterte fråværet. I tråd med dei andre fråværsreglane vil det heller ikkje fastsettast særlege formkrav til dokumentasjonen elevane skal leggje fram, og det vil vere skulen som må vurdere om den framlagde dokumentasjonen er tilstrekkeleg. Fylkesrådmannen si vurdering Hordaland fylkeskommune er i all hovudsak positive til forslaget om endringar i forskrift til opplæringslova og forskrift til friskulelova. Nedanfor vert det gjennomgått dei avgrensingane departementet kjem med i forslaget og dei merknadane Hordaland fylkeskommune har til desse. Vidare har fylkeskommunen bedt dei offentlege vidaregåande skulane kome med innspel, og desse vert attgjevne nedanfor. Vurdering av avgrensingane Departementet viser til konkrete delar av trafikkopplæringa som skal kunne unnatakast fråværsgrensa og set dermed ikkje ei absolutt maksgrense definert i tal timar sidan reisetid også vil kunne inngå i det dokumenterte fråværet. Hordaland fylkeskommune vurderer at gjennomgangen med dei ulike delane av trafikkopplæringa som skal kunne unnatakast samt presiseringa om at rimeleg reisetid bør tilseie at eleven vel trafikkskular i eleven sitt eller skulen sitt lokalområde, er til god hjelp for skulane. Vidare meiner Hordaland fylkeskommune at dei 13 timane som skal kunne unnatakast fråværsgrensa er ei hensiktsmessig avgrensing med omsyn til at elevane må vere til stades og delta aktivt i opplæringa. Vidare er det foreslått at unntaket ikkje skal gjelde for den teoretiske og praktiske førarprøven og at unntaket berre gjeld for førarkort klasse B. Hordaland fylkeskommune vurderer dette som også ei hensiktsmessig avgrensing. Når det gjeld den teoretiske og praktiske førarprøven kan ein risikere at elevar stryk opptil fleire gonger. Dersom tida ein elev brukar på dette skulle vore unntatt fråværsgrensa hadde det vore nødvendig med ei grense for tal stryk, noko som kunne verka urettferdig for nokre samt vanskeleg å praktisere for skulane. Forslaget frå departementet inneber ikkje endringar i reglane om fråværsføring. Departementet uttalar at dei ikkje kan sjå at det er behov for endringar i desse reglane. Dei viser til at elevar som ønsker det kan be om at årsaka til fråværet går fram av eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset. Hordaland fylkeskommune stiller spørsmål til om denne skilnaden mellom reglane om fråværsføring og reglane om fråværsgrensa er gunstig. Desse reglane heng nøye saman allereie og det kan verke kunstig at ikkje dei vert endra saman. Hordaland fylkeskommune ber om ei grundigare grunngjeving på kvifor departementet vel å berre endre reglane om fråværsgrensa. 306

307 Side 4/4 Vidare vil ikkje departementet fastsette særlege formkrav til dokumentasjonen skal leggje fram, i tråd med dei andre fråværsreglane. For at praktiseringa av dei nye reglane, dersom dei vert vedtekne, skal verte mest mogleg føreseielege for skulane, elevane og trafikkskulane, ber Hordaland fylkeskommune om at departementet vurderer å utarbeide ein nasjonal mal. Det er allereie vanskeleg for skulane å vurdere om den framlagde dokumentasjonen er tilstrekkeleg ved dei andre fråværsreglane, og dei nye reglane vil ytterlegare bidra til dette. Innspel frå skulane Tilbakemeldingane frå skulane er delte. Nokre er skeptiske til forslaget. Grunngjevinga her går mellom anna på at det kan bli krevjande å handtere for fag med lågt årstimetal. Det vil potensielt bli færre vurderingssituasjonar, og i små fag (til dømes geografi, kroppsøving og idrett og samfunn) vil dette kunne skape meirarbeid for lærarar som allereie tykkjer det er krevjande å få elevane på plass i klasserommet for vurdering. Eit anna innspel går på at anten bør ein la køyreopplæringa generelt vere unntatt, eller la reglane vere som i dag. Til dette vert det uttalt at det generelt er ei utfordring i skulen med kategoriske lovar, forskrifter og reglar som over tid vert uthola med ei rekke spesifikke og mindre spesifikke unntaksreglar som krev saksbehandling, og som igjen kan skape usemje om tolkingar med påfølgjande klagebehandling. Å skulle unnta spesifikke delar av køyreopplæringa vil ytterlegare bidra til denne situasjonen. Andre skular er positive til endringa og meiner endringa vil betyr mykje for mange elevar, særleg elevar i yrkesfaglege programområde då det er særleg viktig for desse å ha førarkort for å kunne fungere best mogleg i læretida i bedrift. Det er også gitt innspel på at ein hadde sett at unntaket gjaldt teoretisk og praktisk førarprøve også. Felles for skulane er at det er viktig å få fram at elevane har ansvar for å delta i vurderingssituasjonar og vere nok til stades i opplæringa til at lærarar får grunnlag for vurdering. Vidare er det òg uttalt at elevane må så langt råd er forsøke å legge slik køyreopplæring utanom ordinær skuletid. Konklusjon Hordaland fylkeskommune støttar forslag til endringar i forskrift til opplæringslova og forskrift til friskulelova, men vil peike på at det er viktig å få fram at elevane har ansvar for å delta i vurderingssituasjonar og vere nok til stades i opplæringa til at lærarar får grunnlag for vurdering. Vidare at elevane må så langt råd er forsøke å legge slik køyreopplæring utanom ordinær skuletid. Link til høyringa: 307

308 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2019/429-5 Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 54/ Fylkesutvalet Samlokalisering av Kvam vidaregåande skule Samandrag I rullering av skulebruksplanen (sak PS 72/2016) blei det vedteke følgjande for region Kvam: «Ny skule er planlagt ferdigstilt i Ny skule i Kvam skal lokaliserast i Norheimsund og erstattar Norheimsund vgs og Øystese gymnas som vert avvikla. Det skal innleiast samtalar med Kvam herad for å sikre ny tomt til den vidaregåande skulen sentralt plassert i Norheimsund». Kvam vgs blei administrativt slått saman januar 2017, men er fysisk lokalisert på to stader. Yrkesfaga Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon og Helse- og oppvekstfag gjennomfører opplæringa i Norheimsund, medan Studiespesialisering har opplæring i Øystese. Under sak PS 37/18 Ymse i utval for opplæring og helse, , orienterte eigedomsdirektøren om skuleplanane i Kvam herad. Utvalet etterspurte då om moglegheit for å samlokalisere dei to avdelingane i Norheimsund før «nye Kvam vgs» er ferdigstilt. Ei samlokalisering skal ikkje endre planane for at ny skule skal stå klar i På vegner av eigedomsavdelinga fekk Norconsult i oppdrag å gjennomføre arealanalyse av skulen for å vurdere to alternativ: 1) Samle all aktivitet i Norheimsund 2) Samle all aktivitet i Øystese, men med verkstadsareal for TIP og EL liggjande i Norheimsund Norconsult tilrår, etter å ha samanlikna dei to alternativa, alternativ 2, samlokalisering i Øystese med verkstadsareal for EL, TIP og HO i Norheimsund. Fylkesrådmannen har med utgangspunkt i tilrådingane frå Norconsult og tilbakemeldingane frå Kvam vgs fremja eit tredje alternativ: 3) samle all aktivitet i Øystese, og bygge nye verkstadsareal for EL og TIP på tomta der den nye skulen skal lokaliserast. Ei slik løysing vil sikre tomt for framtidig skule og gi skulen nye verkstadsareal for EL og TIP. Løysinga vil medføre auka kostnader i eit kortsiktig perspektiv, men samtidig redusere framtidige investeringar. Leiinga ved skulen, AMU og arbeidstakarorganisasjonane har vore involverte og gitt sine uttalar på dei alternativa som har vore vurdert. Desse ligg som vedlegg til saka. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

309 Side 2/6 Det er utarbeidd ein intensjonsavtale med Kvam herad med mål om å avklare tomt og reguleringsforhold for eit felles bygg for den vidaregåande skulen i Kvam, og kommunale tenester/funksjonar for Kvam herad. Avtalen sikrar at skulen kan bli realisert i to fasar der eit bygg for verkstadene for EL og TIP kan bli bygd før felles hovudbygg. Økonomi: Alternativ 3 vil krevje eit nybygg på om lag 1500 m2 for EL og TIP. Dette er ei forskotering på mill. kr. av framtidig planlagt investering for ny skule i Kvam. Investeringane i bygget på Øystese vil vere avgrensa, og kostnader knytt til investeringar i bygg skal ikkje overstige innsparingane i drifts- og vedlikehaldskostnadane. Klima: Ingen kjende effektar Folkehelse: Ingen kjende effektar Regional planstrategi: Jf. vedtak i skulebruksplanen skal det byggast ny skule i Kvam, lokalisert sentralt i Norheimsund. Forslag til innstilling 1. Fylkesutvalet vedtek samlokalisering av Kvam vidaregåande skule, alternativ 3. All aktivitet blir samla i Øystese, og nye verkstadsareal for EL og TIP blir bygd på framtidig tomt for den nye skulen. Fram til nye verkstadsareal er klare vil eksisterande verkstadsareal i Norheimsund bli nytta. 2. Fylkesrådmannen arbeider vidare med Kvam herad om areal for verkstadsareal for EL og TIP på framtidig tomt for den nye skulen. Ingrid Kristine Holm Svendsen kst. fylkesrådmann Bjørn Lyngedal fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Norconsult - arealanalyse samlokalisering Kvam vgs 2 Uttalar tilsette - samlokalisering av Kvam vidaregåande skule 3 Intensjonsavtale Kvam herad 309

310 Side 3/6 Fylkesrådmannen, Bakgrunn Fylkesrådmannen viser til fylkestinget si handsaming av sak PS 72/2016 Rullering av skulebruksplanen , den For region Kvam blei følgjande vedtatt: «Ny skule er planlagt ferdigstilt i Ny skule i Kvam skal lokaliserast i Norheimsund og erstattar Norheimsund vgs og Øystese gymnas som vert avvikla. Det skal innleiast samtalar med Kvam herad for å sikre ny tomt til den vidaregåande skulen sentralt plassert i Norheimsund». Gjeldande investeringsplan legg til grunn ei ferdigstilling av skulen i Tentativ budsjettramme er på 285 mill. kr. Følgjande tabell viser elevtal inneverande skuleår og framtidig dimensjonering av ny skule i Kvam. REGION SKULE Elevtal 2018/19 YRKESFAG STUDIEFØREBUANDE AO TO BA DH EL HO NA RM SS TIP PB MK MD ID KDA ST Elevplassar 2030 KVAM Kvam vgs Av 261 elevar inneverande skuleår (elevteljing per ), er 181 elevar på avdeling Øystese og 80 elevar på avdeling Norheimsund. Kvam vgs blei administrativt slått saman i januar 2017, men er fysisk lokalisert på to stader. Yrkesfaga Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon og Helse- og oppvekstfag gjennomfører opplæringa i Norheimsund, medan Studiespesialisering har opplæring i Øystese. Avdeling Tilbod Tal elevar Øystese ST (inkl. utvekslingselevar), TO, AO 181 Norheimsund EL, TIP, HO 80 Elevtal 2018/ Samlokalisering Under sak PS 37/18 Ymse i utval for opplæring og helse , orienterte eigedomsdirektøren om skuleplanane i Kvam. Utvalet etterspurte då om moglegheit for å samlokalisere dei to avdelingane i Norheimsund før «nye Kvam vgs» er ferdigstilt. Ei samlokalisering skal ikkje endre planane for at ny skule skal stå klar i På vegner av eigedomsavdelinga fekk Norconsult i oppdrag å gjennomføre arealanalyse av skulen for å vurdere to alternativ: 1) Samle all aktivitet i Norheimsund 2) Samle all aktivitet i Øystese, men med verkstadsareal for TIP og EL liggande i Norheimsund 310

311 Side 4/6 Norconsult si utgreiing viser at begge forslaga potensielt har plass for det opplæringstilbodet som ligg til grunn. I begge forslaga vil det vere behov for ombygging og tilrettelegging av skuleanlegga, og i begge forslaga vil det vere funksjonar som manglar. Til saman har desse avdelingane, etter FEF-modell og dagens opplæringstilbod, dobbelt så mykje areal som det er behov for. Hovudutfordringa er verkstadsareal og tilgang på klasserom til grupper på 30 elevar. Eventuelle tiltak som skal gjerast må vere økonomisk berekraftige, dvs. at kostnader knytt til investeringar i bygg ikkje kan overstige innsparingane i drifts- og vedlikehaldskostnadane. Dette fordrar mindre bygningsmessige tiltak for å realisere ei samlokalisering. Norconsult tilrår, etter å ha samanlikna dei to alternativa, alternativ 2, samlokalisering i Øystese med verkstadsareal for EL, TIP og HO i Norheimsund. Fylkesrådmannen viser til vedlegg 1 rapport frå Norconsult. Dette er grunngitt med at alternativ 2 krev mindre tilrettelegging for ST og TO sidan ein kan vidareføre dagens realfagsrom og eksisterande teorirom. HO vil få betre praksisareal enn i Norheimsund, medan verkstader for EL og TIP blir vidareført som i dag. Funksjonaliteten til anlegget i Øystese blir vurdert til å vera betre enn i Norheimsund med kort avstand mellom teorirom, realfagsrom og personalfunksjonane. Vidare er det også kort veg til idrettsareal som alle klassane kan nytte. Forslaget inneber at klassane på EL og TIP må ha skyss mellom skulestadene. Det kan vere mogleg å redusere skyssbehovet ved at EL og TIP er heile dagar i Norheimsund. Ved val om å samlokalisere i Norheimsund vil ein anten måtte etablere idrettsareal eller skysse fleire klassar kvar dag til anna idrettsareal, noko som er både tid- og ressurskrevjande. Forslaget med å nytte anlegget i Øystese har også færre manglar i Norconsult si vurdering enn om ein samlar alt i Norheimsund. Viktigast her er at ein i Øystese har tilstrekkeleg med lærararbeidsplassar, møterom, fleire grupperom og ei betre realfagsavdeling enn i Norheimsund. Prosess og involvering Eit ønskje om å samlokalisere avdelingane for å styrke fagmiljø og det pedagogiske arbeidet har vore fremja i omstillingsutval (OMU) og gjennom arbeidstakarorganisasjonane ved fleire høve gjennom omstillingsprosessen knytt til administrativ samanslåing av skulane i Kvam. Dette var soleis ikkje ei ukjent problemstilling for HFK då det blei stilt spørsmål om vurdering av samlokalisering i utval for opplæring og helse i april Arbeidsmiljøutvalet (AMU), lokalt informasjons- og drøftingsmøte, hovudverneombod og hovudtillitsvald i Skolenes Landsforbund har gitt innspel på dei vurderingane Norconsult har gjort, jf. vedlegg 2. Fylkesrådmannen si hovudutfordring er at medan det er tydeleg einigheit om ønske om samlokalisering, er det mange meiningar og til dels usemje om korleis det skal gjennomførast og kor ein skal samlokalisere skulen i perioden fram til Dette går både på stad for samlokalisering, Norheimsund eller Øystese, og på delvis samlokalisering som er det tilrådde alternativet i Norconsult sin rapport. Særleg dei tilsette på yrkesfag uttrykkjer bekymring for delvis samlokalisering. Fylkesrådmannen viser i heilskap til uttalar frå AMU, arbeidstakarorganisasjonane og fylkeshovudverneombodet, vedlegg 2. Vegen vidare alternativ 3 Fylkesrådmannen har med utgangspunkt i tilrådingane frå Norconsult og tilbakemeldingane frå Kvam vgs fremja eit tredje alternativ å samle all aktivitet i Øystese, og bygge nye verkstadsareal for EL og TIP på tomta der den nye skulen skal lokaliserast. Dette alternativet blei lagt fram for Kvam vgs, og dei blei bedne om å handsame dette i respektive organ og drøftingsmøte. AMU, Akademikerne, Utdanningsforbundet og SL har gitt uttale til alternativ 3, jf. vedlegg 2. Det ligg ikkje føre ein samla uttale frå organisasjonane på alternativet. 311

312 Side 5/6 Ei løysing i form av alternativ 3 vil sikre tomt for framtidig skule og gi skulen nye verkstadsareal for EL og TIP. Løysinga vil medføre auka kostnader i eit kortsiktig perspektiv, men samtidig redusere framtidige investeringar. Det er utarbeidd ein intensjonsavtale med Kvam herad med mål om å avklare tomt og reguleringsforhold for eit felles bygg for den vidaregåande skulen i Kvam, og kommunale tenester/funksjonar for Kvam herad. Avtalen sikrar at skulen kan bli realisert i to fasar der eit bygg for verkstadene for EL og TIP kan bli bygd før felles hovudbygg. Ei løysing der fylkeskommunen først bygger verkstader for EL og TIP vil krevje eit skulebygg på om lag 1500 m2. Dette er ei forskotering på mill. kr. av framtidig planlagt investering for ny skule i Kvam. Investeringane i bygget på Øystese vil vere avgrensa, og kostnader knytt til investeringar i bygg skal ikkje overstige innsparingane i drifts- og vedlikehaldskostnadane. Ei slik løysing vil også opne mogelegheita for tidlegare sal av avdelinga på Norheimsund, noko som kan dekke deler av den forskoterte investeringa i nytt skulebygg. Framtidsretta organisering av yrkesfagopplæringa Å bygge nye verkstader på tomta for «nye Kvam vgs» vil i større grad opne opp for å sjå nye moglegheiter for samarbeid mellom skule og arbeids- og næringsliv. Det vil legge til rette for ein diskusjon om organisering, arbeidsmåtar, utstyrsbehov og innhald i opplæringa som kan ruste elevane for framtidig deltaking i arbeidslivet. Samtidig vil eit utstrakt samarbeid styrke samhandlinga og skape ei tettare kopling mellom opplæringa og arbeidslivet sitt behov for kompetanse. Ved å bygge nye verkstadslokale vil ein kunne legge til rette for gode løysingar saman med arbeidslivet, som tek i vare skulen, elevane og verksemdene sine behov. Denne samhandlinga mellom aktørane i opplæringsløpet er viktig for å skape ein framtidsretta skule i Kvam som regionalt senter. Nye og fleksible verkstadsareal vil kunne opne opp for kva utdanningsprogram og programområde skulen kan tilby, og korleis opplæringa blir organisert og gjennomført. Eit nybygg kan også legge til rette for ein opplæringsmodell som tek mål av seg at elevane skal ha ei praksisnær opplæring i samarbeid med verksemder lokalt. Slike modellar ser ein i større grad utvikle seg nasjonalt, og ikkje minst i Hordaland, der alternative opplæringsmodellar er under utprøving, t.d. både i Nordhordland og Sunnhordland. Elevgrunnlaget i Kvam er sårbart, og det er viktig å finne utdanningsløp i samarbeid med lokalt arbeidsliv som er attraktive for både elevane og behovet i privat og offentleg sektor i regionen. Samlokalisering alternative løysingar På bakgrunn av Norconsult sine rapportar og tilbakemeldingar frå leiing og tilsette ved Kvam vgs, legg fylkesrådmannen til grunn at det i dag er fire alternativ for perioden fram til ny skule, i høve til vedtatt investeringsplan, skal stå klar i Alternativ 0: Ingen samlokalisering før Opplæringa organiserast ved dei to lokasjonane som i dag Alternativ 1: Samle all aktivitet i Norheimsund Alternativ 2: Samle all aktivitet i Øystese, men EL og TIP nyttar verkstadsareal i Norheimsund Alternativ 3: Samle all aktivitet i Øystese, og bygge nye verkstadsareal for EL og TIP på framtidig tomt for den nye vidaregåande skulen i Kvam Oppsummering Det er gjennomført ein prosess for å vurdere ei samlokalisering av Kvam vgs innanfor ei avgrensa økonomisk ramme. Moglege løysingar har blitt utgreidd der Norconsult sin rapport har lege til grunn for drøftingar om moglege løysingar. Vidare har også eit tredje alternativ blitt vurdert. 312

313 Side 6/6 Leiinga, AMU og arbeidstakarorganisasjonane har vore involverte og gitt sine uttalar på dei alternativa som har vore vurdert. Uttalane ligg samla som vedlegg 2. På bakgrunn av rapport frå Norconsult og tilbakemeldingar frå Kvam vgs, tilrår fylkesrådmannen at Kvam vidaregåande skule blir samlokalisert fram til ny skule står klar gjennom alternativ 3, der all aktivitet blir samla i Øystese, og nye verkstadsareal for EL og TIP blir bygd på framtidig tomt for den nye skulen. Fram til nye verkstadsareal for EL og TIP er klare på ny tomt vil skulen nytte eksisterande verkstadsareal i Norheimsund. 313

314 Hordaland fylkeskommune Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon:

315 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Oppdragsgiver: Hordaland fylkeskommune Oppdragsgivers kontaktperson: Roald Orvedal Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Prosjektansvarlig: Dan Lysne Prosjektleder: Harald Høgh Andre nøkkelpersoner: Sigrid Hestnes Andre utkast Sigrid Hestnes Harald Høgh Første utkast Sigrid Hestnes Harald Høgh Harald Høgh Harald Høgh Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 2 av 38

316 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Innhold Innledning 4 Dagens bruk av arealer 5 Avdeling Steinsdalen 5 Avdeling Øystese 11 Dimensjonering 14 Dimensjonerende elevtall 14 Dimensjonerende personaltall 14 Antall samtidige grupper ved skolen 15 FEF-arealmodell 16 Vurdering av midlertidig arealbehov 17 Rombehov for administrasjon og personal 17 Rombehov foaje, kantine og bibliotek 18 Rombehov felles undervisningsarealer 19 Rombehov studiespesialiserende og annen teoriundervisning 20 Rombehov helse- og oppvekstfag 20 Rombehov elektrofag 21 Rombehov teknikk og industriell produksjon 21 Rombehov tilrettelagt opplæring 22 Forslag til midlertidig arealbruk 23 Forslaget hvor teoriundervisning er i Øystese og verksteder i Steinsdalen 23 Forslaget hvor teoriundervisning og verksteder samles i Steinsdalen 28 Sammenligning av forslagene 35 Norconsults vurdering og anbefaling 36 Vedlegg 37 Sammenligning av romlister mellom forslagene og FEF 37 n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 3 av 38

317 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Innledning På oppdrag fra eiendomsavdelingen i Hordaland fylkeskommune (HFK Eiendom) har Norconsult gjennomført en arealanalyse av Kvam videregående skole sine to avdelinger i Steinsdalen i Norheimsund og i Øystese. Hensikten med analysen er å avklare om det er mulig å redusere dagens arealbruk. Oppgaven som er gitt fra HFK Eiendom er å utrede følgende to forslag til midlertidig løsning: Samling av all verksemd i Øystese, med unntak av store verkstadar. Verkstad til TIP, evt. også EL, vert behalde i Norheimsund. Resten av bygningsmassa i Norheimsund vert fristilt. Samling av heile skulen si verksemd i Norheimsund. Fristilling av heile bygningsmassen i Øystese. Arealanalysen tar utgangspunkt i FEF-arealmodell og de rom- og funksjonsbehov modellen angir. Skolens konkrete behov er så avstemt med opplysninger Norconsult fikk ved befaring av avdelingene i Steinsdalen og Øystese. Som forutsetninger for at forslagene til ny arealdisponering kan gjennomføres legges det til grunn at: Byggene har tilfredsstillende inneklima (ventilasjon, lys osv.). Dersom dette ikke er tilfelle i dag må en påregne kostnader for at dette skal bli gjort. Forslag til løsning er ment å vare fram til nytt skolebygg står ferdig i Kvam. Det er søkt å finne løsninger som krever minst mulig ombygging av dagens bygg. En må akseptere at en god del funksjoner ikke vil være ideell, verken med tanke på utforming eller arealstørrelse. Lengden på skoledagen er syv klokketimer. Årstrinn Utdanningsprogram Antall elever Antall klasser VG1 Studiespesialisering 60 2 VG2 Språk, samfunnsfag og økonomi 30 1 VG2 Realfag 30 1 VG3 Språk, samfunnsfag og økonomi 30 1 VG3 Realfag 30 1 VG1 Elektrofag 15 1 VG2 Elenergi 15 1 VG1 Helse og oppvekstfag 15 1 VG2 Helsearbeiderfag 15 1 VG1 Teknikk og industriell produksjon 30 2 VG2 Industriteknologi 15 1 HTA 4 1 AO - Innføringsklasse 15 1 Sum elever og klasser Tabell 1 Dimensjonerende elev- og klassetall Kvam vgs. I midlertidig dimensjonering har dagens tilbud og klassetall vært utgangpunktet for dimensjoneringen. Tabell 1 viser hvilket elev- og klassetall som er lagt til grunn når behov for rom og funksjoner er analysert. Til sammenligning er det 251 elever ved Kvam vgs. skoleåret 18/19. I tillegg har skolen en klasse som gjennomfører skoleåret i USA. Denne klassen har ikke behov for rom og funksjoner i skoleanlegget og er derfor ikke inkludert i dimensjonerende elevtall. Inkludert USA-klassen med 25 elever, dimensjoneres dermed Kvam videregående skole for 329 elever. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 4 av 38

318 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Dagens bruk av arealer Avdeling Steinsdalen Dagens skoleanlegg i Steinsdalen består av et hovedbygg/administrasjonsbygg, verkstedbygg og gymbygg. I gymbygget er det en gymsal/enhet og garderober som skolen benytter, og dette bygget er ikke nærmere omtalt i denne utredningen. Figur 1. Dagens situasjon underetasje i administrasjonsbygget i Steinsdalen Underetasjen i administrasjonsbygget i Steinsdalen består i dag av praksisareal til helse- og oppvekstfag, teorirom og funksjoner for kantine og drift. Praksisarealene i rom 013 og rom 009 oppleves å ha lav takhøyde. Vinduene i disse rommene er små og plassert høyt opp på veggen, noe som gir lite dagslys. I teorirommene 006 og 004 oppleves luftkvaliteten å være dårlig. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 5 av 38

319 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Figur 2. Dagens situasjon 1.etasje i administrasjonsbygget i Steinsdalen I administrasjonsbyggets første etasje er skolens ledelse, lærerarbeidsplasser, personalrom, bibliotek, møterom, elevtjenesten, kantine og teorirom. I den ene enden av bygget ligger internatet som ikke lenger er i bruk. Det rapporteres om dårlig ventilasjon i administrasjonsdelen av bygget. Ledelse, administrasjon og lærerarbeidsplasser har i rikelig med plass. Flere kontorer er ikke i bruk. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 6 av 38

320 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Figur 3. Dagens situasjon 2.etasje i administrasjonsbygget i Steinsdalen I administrasjonsbyggets 2. etasje har renhold eget pauserom og garderobe. Et av klasserommene leies ut til høgskolen. Ellers er det tre teorirom og et realfagsrom i denne etasjen. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 7 av 38

321 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Figur 4 viser underetasjen i verkstedbygget. Underetasjen i verkstedbygget har et treningsrom med apparater. Det er ikke garderobefasiliteter til dette rommet. IT-tjenesten har et rom og elektrofag har to verksted her. Deler av arealet er ikke i bruk. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 8 av 38

322 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Figur 5 viser 1.etg i verkstedbygget. Første etasje i verkstedbygget har to verksted for elektrofag og det er to teorirom her. TIP har verksteder for dreiing, sveising, mekanikk, motor og modellverksted. AO bruker også disse verkstedene til praktisk opplæring. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 9 av 38

323 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Figur 6 viser 2.etg i verkstedbygget. I 2. etasje i verkstedbygget ligger skolens auditorium, et teorirom og en møteplass med gruppebord utenfor klasserommet. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 10 av 38

324 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Avdeling Øystese Skoleanlegget i Øystese består av ett bygg. I tillegg ligger idrettshallen og ungdomsskolen hvor skolen disponerer arealer til idrett. Arealene for idrett er ikke nærmere omtalt i denne utredningen. Figur 7 viser 1. etasje i skoleanlegget i Øystese I denne etasjen ligger driftskontor, en realfagsavdeling med rom for biologi, fysikk og kjemi, elevtjenesten, treningsrom med garderober, kantine, kantinekjøkken, opplæringskjøkken (HTA) og teorirom. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 11 av 38

325 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Figur 8 viser 2. etasje i skoleanlegget i Øystese I andre etasje av skolebygget er personalarealene, auditoriet og teorirom plassert. I denne etasjen er det også en festsal med scene. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 12 av 38

326 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Figur 9 viser 3. etasje i skoleanlegget i Øystese I byggets tredje etasje er det teorirom, renholdssentral og kontor/verksted for IT-tjenesten. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 13 av 38

327 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Dimensjonering Dimensjonerende elevtall Årstrinn Utdanningsprogram Antall Antall Dagens elever klasser elevtall VG1 Studiespesialisering VG2 Språk, samfunnsfag og økonomi VG2 Realfag VG3 Språk, samfunnsfag og økonomi VG3 Realfag VG3 Påbygg 8 VG1 Elektrofag VG2 Elenergi VG1 Helse og oppvekstfag VG2 Helsearbeiderfag VG1 Teknikk og industriell produksjon VG2 Industriteknologi HTA AO - Innføringsklasse Sum elever og klasser Tabell 2 Dimensjonerende elev- og klassetall ved Kvam vgs. Tabell 2 viser det dimensjonerende elev- og klassetallet som er lagt til grunn for arealkartleggingen av Kvam videregående skole. Dagens elev- og klassetall er også inkludert i tabellen. Det er tallene i kolonnen «Antall elever» som er benyttet i FEFarealmodell for å generere behov for areal og funksjoner. I dag har skolen 8 elevere som tar VG3 Påbygg. Disse elevene er inkludert i klassene på studiespesialiserende. Ut over det elevtallet som er presentert i tabellen har Kvam vgs. også 25 elever på ST som får sin opplæring som utvekslingselever til USA. Denne klassen har ikke behov for arealer i skolen og derfor ikke inkludert i tabellen. Dimensjonerende personaltall Det er i dimensjoneringen lagt til grunn at dagenes personaltall videreføres. Dette gjelder for driftspersonell, ledelse, administrasjon, lærere, fagarbeidere og kantinedrift. I beregningen er antall kontorarbeidsplasser satt til 36 for å ta høyde for lærere som er i delte stillinger, at fagarbeidere har behov for tilgang til kontorarbeidsplass og for at skolen skal kunne tilby eventuelle studenter en arbeidsplass i de perioder de er ved skolen. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 14 av 38

328 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Antall samtidige grupper ved skolen Inneværende skoleår (2018/2019) har skolen én VG1 innføringsklasse for minoritetsspråklige elever, men det har de siste årene vært vanlig at minoritetsspråklige elever inngår i de ordinære klassene. Slik skolen i dag organiserer undervisningen i programfagene på studiespesialiserende vil elevene fordeles i 6 til 10 grupper som har samtidig behov for teorirom. Antall elever i hver gruppe er fra 5 til 30. Det er da lagt til grunn at skolen ikke har egen AO-klasse, og at all opplæring i toppidrett og breddeidrett gjennomføres i idrettsarealene. Antall Gruppe Navn Antall Gruppe Navn 1 IDR3001 Toppidrett 1 1 SAM3019 Sosiologi/sos.ant. 3 IDR3005 Breddeidrett 2 1 REA3005 Fysikk 2 1 Engelsk 1 1 REA3004 Fysikk 1 1 Engelsk 2 1 SAM3016 Sosialkunnskap 1 Tysk 1 1 REA3002 Biologi 2 1 Tysk 2 2 VG1 1 Spansk 1 1 VG2 Andre grupper 1 Spansk 2 1 VG3 Andre grupper 1 Språk nybegynner Antall Gruppe Navn 1 REA3022 Matematikk R1 Antall Gruppe Navn 1 REA3026 Matematikk S1 1 REA3011 Kjemi 1 1 REA3024 Matematikk R2 1 REA3012 Kjemi 2 1 REA3028 Matematikk S2 1 SAM3022 Rettslære 1 1 SAM3038 Psykologi 2 2 VG1 2 VG1 1 VG2 Andre grupper 2 VG2 Andre grupper 2 VG3 Andre grupper 1 VG3 Andre grupper Tabell 3 Oversikt over grupper i programfag på studieforberedende n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 15 av 38

329 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. For yrkesfag er det maksimalt behov for syv teorirom for 15 elever dersom alle yrkesfagklassene har teori samtidig. Det praktiseres derimot ofte at to klasser på yrkesfag slås sammen i teoriundervisning, og dermed blir det behov for flere større teorirom. Yrkesfagklassene er ute i praksis deler av året. Omfanget varierer fra år til år, men skoleåret 2018/2019 er VG1 ute 4 uker i vårsemesteret og VG2 er ute 4 uker på høsten og 3 uker på våren. At elevene er ute i praksis deler av året reduserer ikke behovet for antall verksteder eller teorirom. Dette fordi ordningen med praksis varierer fra år til år og fordi alle klasser får opplæring ved skolen samtidig i lengre perioder av skoleåret. FEF-arealmodell Fylkeskommunalt eiendomsforum (FEF) er et forum for bygge- og eiendomssjefer i fylkeskommunene. Som del i deres kvalitetssikring av byggeprosjekt for nye skoler har forumet utarbeidet en arealmodell som kan benyttes ved planlegging av nye skolebygg. Modellen brukes for å definere en øvre ramme for det totale nettoarealet til skolen. Hordaland fylkeskommune benytter denne modellen som grunnlag for dimensjonering av sine nye skolebygg. Modellen brukes også i prosessen med brukerne. For hvert utdanningsprogram definerer modellen funksjoner og arealstørrelser. Dette brukes som en kontroll i programmeringen i forhold til om brukernes funksjons- og arealønsker avviker fra gjennomsnittet av andre nyere skoler i landet. Ved beregning av areal til teorirom legger modellen til grunn at det er 35 skoletimer til disposisjon pr. uke. Videre tas det hensyn til brukstid i realfagsrom for alle VG1 klasser, realfagsklassene på VG2 og VG3 studieforberedende og tid i verksteder for yrkesfagklassene. Det justeres også for bruk av kroppsøvingsareal. Funksjon Administrasjon, kontor, lærerarbeidsplasser og personalfunksjoner m2 NTA 541 m² Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 521 m² Felles undervisningsarealer 255 m² Utdanningsprogram for studiespesialisering 559 m² Helse og oppvekst, HO 224 m² Elektrofag, EL 150 m² Teknikk- og industriell produksjon, TIP 788 m² Det har vært et uttalt mål fra fylkeskommunen at det totale arealet på nye skoler helst skal ligge litt under det arealet som framkommer i FEF-modellen, noe som er på linje med det andre fylkeskommuner praktiserer. Dette gjøres for å begrense bygging av arealer/funksjoner som er lite i bruk eller som oppleves uforholdsmessig store, og fordi en ønsker å ha penger igjen i prosjekter til f.eks. å få oppgradert gjenværende bygningsmasse. Det er viktig å understreke at dette ikke går på bekostning av det å få til en velfungerende og god skole. Tilrettelagte tilbud Tabell 4 Arealbehov hentet fra FEF 70 m² Det er ikke egne kategorier i FEF for innføringsklasser eller for grupper på HTarbeidslivstrening (HTA), og arealer for disse to gruppene er derfor beregnet skjønnsmessig. For AO-klassen er det antatt at deres behov er tilgang til teorirom og klassen er derfor lagt inn som en påbyggsklasse. Areal- og funksjonsbehovet for HTA er basert på skolens beskrivelse av behovene og tilsvarende tilbud ved andre skoler i fylket. I arealoversikten er det gjort enkelte prioriteringer som har resultert i avvik fra FEF. Blant annet er det lagt opp til kombinerte verksted- og teorirom for elektrofag, TIP-verkstedene er noe mindre enn angitt i FEF og arealer for toalett, garderober og drift og renhold er ikke inkludert. Justeringen er gjort med utgangspunkt i tidligere planlagte skoler som Askøy, Åsane og Stord. I FEF-modellen angis det et samlet areal til teorirom (klasserom og grupperom) for de ulike utdanningsprogrammene. Hvordan dette arealet disponeres må avgjøres i det enkelte byggeprosjekt. I forbindelse med denne utredningen er arealet fordelt mellom klasserom og grupperom ut fra erfaringer fra tidligere programmeringer. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 16 av 38

330 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Vurdering av midlertidig arealbehov Rombehov for administrasjon og personal Administrasjon, kontor, lærerarbeidsplasser og personalfunksjoner 541 m² Ledelsen 35 m² Ekspedisjon og merkantile tjenester 38 m² Lærerarbeidsplasser og kopi/utskrift 240 m² Personalrom/møterom 107 m² Personal- og gjestegarderober 20 m² IT - tjenesten 35 m² Elevtjenesten 66 m² Tabell 5 FEF-areal administrasjon og personal Arealet til administrasjon, personalfunksjoner og støttetjenester utgjør 541 m 2, hvorav 240 m 2 er lærerarbeidsplasser. Det øvrige arealet er for det meste fordelt på kontorarbeidsplasser og møterom. I tabellene som følger presenteres det hvordan FEF-arealene til administrasjon og personale er prioritert fordelt på antall rom/funksjoner. Ledelse og kontortjenester Antall iht. arealprogram Kommentar Kontorarbeidsplasser 3 Kopi og produksjonsrom 1 Ekspedisjon / resepsjon 1 Kontorplasser til kontortjenesten 1 Lager kontorrekvisita / nærarkiv 1 Fjernarkiv 1 Tabell 6 Antall rom/funksjoner til administrasjonen Lærerarbeidsplasser Antall iht. arealprogram Kommentar Kopi/produksjonsrom 4 Antall lærerarbeidsplasser - 6 kvm 36 Utfra 6 kvm pr. plass Tabell 7 Antall lærerarbeidsplasser Personalrom/møterom Antall iht. arealprogram Kommentar Personalrom med kjøkken 1 Lite møterom 1 Mellomstort møterom 1 Tabell 8 Antall møterom og personalrom n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 17 av 38

331 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. IT tjenester Antall iht. arealprogram Ankomstsone med arbeidsplasser og lagerplass 1 Kontor 1 Kommentar Elevtjenesten Antall iht. arealprogram Rådgiverkontorer 3 Kontor til skolehelsetjeneste 1 Hvilerom 1 Ventesone 1 HC-toalett 1 Tabell 9 Antall rom for IT-tjenesten og elevtjenestene Kommentar Rombehov foaje, kantine og bibliotek Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 521 m² Foajé /vrimleområde 120 m² Kantine 280 m² Bibliotek 121 m² Tabell 10 FEF-areal for foajé, kantine og bibliotek I tabellen som følger presenteres det hvordan FEF-arealene til foajé, bibliotek og kantine er prioritert fordelt på antall rom/funksjoner. Foajé /vrimleområde Antall iht. arealprogram Kommentar Vestibyle 1 Åpent vrimleområde m/amfi 1 Kantine Antall iht. arealprogram Kommentar Spiseareal 1 Kjøkken med salgsareal og andre støttefunksjoner 1 Bibliotek Antall iht. arealprogram Kommentar Bibliotek hovedrom 1 Grupperom 6 personer 2 Magasin 1 Bibliotekarkontor 1 Tabell 11 Antall rom for kantine, bibliotek og foajé Det er gjort detaljert fordeling av arealet til alle støttefunksjonene for kantinen, men her vises kun en oversikt over hovedfunksjonene. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 18 av 38

332 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Rombehov felles undervisningsarealer Felles undervisningsarealer 255 m² Auditorier 60 m² Realfagsavdeling 195 m² Tabell 12 FEF-arealer for felles undervisningsarealer Arealbehov for idrett er ikke tatt med i oversikten over fordi dette sjelden samsvarer med det skolene disponerer, men antall salenheter FEF angir som behovet er tatt med i tabellene under. Der presenteres det hvordan FEF-arealene til felles undervisningsarealer er prioritert fordelt på antall rom/funksjoner. Realfagsavdeling Antall iht. arealprogram Naturfag-, biologi- og fysikkrom med plass til 30 elever 1 Kjemi-biologirom med plass til 30 elever 1 Felles forberedelsesrom m/kjemikalieskap 1 Kommentar Antall iht. Auditorier / større formidlingsrom arealprogram Kommentar Stort formidlingsrom med plass til 60 personer 1 Backstagerom/lager Tabell 14 Antall realfagsrom og auditorier Idrett/kroppsøving Salenhet med garderobesett Tabell 13 Antall saler til kroppsøving Antall iht. arealprogram 3 Kommentar FEF økt med 1 av hensyn til idrettsfag For å kunne gi tilbud om toppidrett og breddeidrett er behovet for salenheter økt med 1 i forhold til det som er angitt i FEF. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 19 av 38

333 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Rombehov studiespesialiserende og annen teoriundervisning I tabellen under er FEF-arealet for teorirom til de ulike utdanningsprogrammene presentert. Det er ikke tatt med rom for elektrofag siden det for dem er presentert et alternativ med kombinerte teori- og verkstedrom. Teorirom 730 m² Teorirom - ST og AO 559 m² Teorirom - HO 69 m² Teorirom - TIP 102 m² Tabell 15 FEF-areal for teorirom til ST og YF I tabellen som følger presenteres det hvordan FEF-arealene til teorirom er prioritert fordelt på antall rom/funksjoner. I tillegg er det i tabellen kommentert hvor mange av de ulike romkategoriene som er lagt til det enkelte utdanningsprogram. Samlet antatt behov for teorirom Antall iht. arealprogram Kommentar Teorirom til 30 elever Teorirom til 15 elever Grupperom til 6 elever Grupperom for 8 elever Grupperom for 12 elever Tabell 16 Samlet antall rom for teoriundervisning for ST og YF 5 Rom for ST 5 2 for ST, 1 for HO, 2 for TIP 5 2 i bibliotek, 2 for HO, 1 for TIP 4 Rom for ST 1 Rom for ST Rombehov helse- og oppvekstfag Helse og oppvekst, HO 224 m² Verksteder 214 m² Elevgarderober 10 m² Tabell 18 FEF-areal for HO-verksteder I tabellen som følger presenteres det hvordan FEF-arealene til helse- og oppvekstfag er prioritert fordelt på antall rom/funksjoner. Helse og oppvekstfag, HO Antall iht. arealprogram Kommentar VG1, Kjøkken med støttefunksjoner 1 VG1, Vaskerom, lager annet støtteareal 1 HA - Metoderom helsefagarbeider 1 HA - Sykehjemsrom 1 HA - Lager 1 HA - Skyllerom 1 HA - Treningsleilighet 1 HA - Treningsbad 1 Tabell 17 Antall verkstedsrom for HO n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 20 av 38

334 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Rombehov elektrofag Elektrofag, EL 150 m² Teori- og verkstedsrom 150 m² Tabell 19 FEF-areal for EL I tabellen som følger presenteres det hvordan FEF-arealene til elektrofag er prioritert fordelt på antall rom/funksjoner Elektro, EL Antall iht. arealprogram Kommentar VG1, Elektrofag - Kombinert teori- og verkstedsrom 1 VG1, Elektrofag - Forberedelsesrom og lager 1 VG2, El-energi - Kombinert teori- og verkstedsrom 1 VG2, El-energi - Forberedelserom og lager 1 Tabell 20 Antall rom for EL Rombehov teknikk og industriell produksjon Teknikk- og industriell produksjon, TIP 788 m² Verksteder 735 m² Garderober 53 m² Tabell 21 FEF-areal for TIP-verksteder I tabellen som følger presenteres det hvordan FEF-arealene til teknikk og industriell produksjon er prioritert fordelt på antall rom/funksjoner Teknisk og industriell produksjon, TIP Antall iht. arealprogram Kommentar Maskinverksted 1 Maskinverksted - lager 1 Plate- og sveiseverksted 1 Plate- og sveiseverksted - plastsveis 1 Plate- og sveiseverksted - lager 1 Monteringsverksted / overflatearbeid 1 Monteringsverksted / overflatearbeid - lakkarbeid 1 Monteringsverksted / overflatearbeid - lager 1 Grupperom ved verksteder 2 Elevgarderober ved verkstedene med skap og toaletter 2 Toaletter ved verksteder 2 Dusj-/skifterom ved garderobene 1 Lærergarderober 1 Tabell 22 Antall verkstedsrom for TIP n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 21 av 38

335 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Rombehov tilrettelagt opplæring Tilrettelagte tilbud 70 m² HTA 70 m² Tabell 23 FEF-areal for tilrettelagt opplæring I tabellen som følger presenteres det hvordan arealene til tilrettelagt opplæring er prioritert fordelt på antall rom/funksjoner HTA-tilbud Antall iht. arealprogram Kommentar Felles samlingsrom 1 Kjøkken med spiseplass for 4 elever 1 Hybel med soverom, bad og vaskerom 1 Tabell 24 Antall rom for tilrettelagt opplæring n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 22 av 38

336 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Forslag til midlertidig arealbruk Forslaget hvor teoriundervisning er i Øystese og verksteder i Steinsdalen Utformingen, størrelsen og den interne organiseringen av funksjonene i skolebygget i Øystese er slik at det ikke er mulig å tilrettelegge alle funksjoner etter FEF-modellen. Blant annet er størrelsen på funksjoner som klasserom avvikende fra det som i dag praktiseres som standard i Hordaland fylkeskommune, og auditorier og annet fellesareal er ikke i tråd med FEF. Samtidig er det få grupperom, sosiale møteplasser for elevene og kontorarbeidsplasser for personalet. I skissene under er det vist hvordan en kan finne plass til de funksjoner som er presentert i kapittel 3. Første plan Figur 10 Forslag til arealdisponering første plan - Øystese Av endringer på første plan må dagens fysikkrom (rom nr. 102) etableres som teorirom for 30 elever og undervisningskjøkkenet (rom nr. 124) samt rommene tilpasses de behov helse og oppvekstfag har. Funksjonene i tilfluktsrommene videreføres og kan benyttes som i dag, men er ikke tatt med i beregningen av tilgjengelige funksjoner for skolen. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 23 av 38

337 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Andre plan Figur 11 Forslag til arealdisponering andre plan - Øystese På andre plan reduseres arealet til biblioteket (rom nr. 206a) og ett klasserom (rom nr. 217) omdisponeres for å gi plass til flere lærerarbeidsplasser (LAP). Tilrettelagt opplæring får rom nr. 239 til sine aktiviteter, men det legges opp til at de må ha sambruk om kjøkkenet i HO sine arealer. Elevtjenesten plasseres samlet i enden av administrasjonsfløyen hvor det er mulig å etablere en ventesone og 3 kontor - ett færre enn angitt i FEF. For administrasjonen legges det opp til at rom 229 disponeres til 1 kontorplasser. Rommet kan eventuelt deles i to kontor eller benyttes om tomannskontor. Dette kan frigi annet rom til møterom/grupperom. Til møterom er det antydet at rom nr. 223 og 224 kan benyttes, men det er også en mulighet å beholde rom nr. 224 som kontor og ta rom nr. 231 i bruk som møterom. Ett av klasserommene (rom nr. 203) som er tenkt benytte til teoriundervisning er under 60 m 2 og Norconsult anbefaler at dette ikke benyttes av grupper på over 25 elever. Som en avlastning kan klassen som er tildelt dette rommet disponere auditoriet når dette ellers er ledig. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 24 av 38

338 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Tredje plan Figur 12 Forslag til arealdisponering tredje plan - Øystese I denne etasjen omdisponeres ett klasserom (rom 310b) til lærerarbeidsplasser. Skille mellom dette rommet og naborommet er i dag en foldevegg. Dersom dette oppleves som et lite hensiktsmessig skille mellom undervisningsareal og lærerarbeidsplassene, kan en velge å benytte rom 308 til lærerarbeidsplasser. Rom nr. 320 må benyttes som stort teorirom. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 25 av 38

339 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Verkstedfunksjoner i Steinsdalen Figur 13 forslag til arealdisponering verksteder i Steinsdalen I Steinsdalen er det arealmessig plass til verksteder for både TIP og EL i det som i dag benyttes av TIP. Det må tilrettelegges for verksteder til EL, og i arealet som er merket med annet/disponibelt bør det tilrettelegges for en teoriromsone, pause/oppholdsareal og garderober for elever og personalet. Det bør også gjøres en vurdering av om det er behovet for å utbedre sanitærforholdene dersom resten av anlegget stenges av. I denne gjennomgangen er det ikke gjort en vurdering av hva som er den best egnede plassering av EL-verkstedene, kun om det arealmessig er plass. Samlet vurdering av arealdisponeringen delt løsning Øystese/Steinsdalen Personalfunksjoner og elevtjenester - forslaget vil gi tilstrekkelig med rom og funksjoner for administrasjon, ledelsen og lærerarbeidsplasser. Arealmessig vil det mangle plass til noe kopifunksjon og personalgarderober. For elevtjenesten vil det mangle ett kontor, hvilerom og enkel tilgang til HCtoalett. Personalrommet vil ikke ha kjøkkenfunksjon. Fellesarealer skolen vil ikke ha et åpent vrimleområde, men kantinen kan fungere som samlingsplass ved hovedinngangen. Kantinen vil ha et mindre areal til spiseplass enn det FEF angir. For biblioteket vil det være plass til boksamling og magasin, mens bibliotekararbeidsplassen må fortsatt være i hovedrommet. Det vil ikke være grupperom ved biblioteket. Felles undervisningsareal - Realfag vil få tilstrekkelig antall rom, og arealet samsvarer godt med det FEF angir. Skolens auditorium er større enn det FEF angir. For kroppsøving vil det være rikelig med tilgjengelige arealer og funksjoner. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 26 av 38

340 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Verksteder for HO, EL og TIP - Det vil være tilstrekkelig med verkstedsareal for TIP og EL. For HO må det etableres nye praksisrom og det avsatte arealet er noe større enn det FEF angir. Undervisningsrom Forslaget dekker inn behovet for teorirom til 30 og 15 elever. Det vil mangle grupperom, men dette vil til en viss grad kompenseres av at klassene på EL, TIP og HO benytter verkstedsrom deler av uken. Det vil være en fordel om alle klassene på TIP og EL benytter verksted samtidig, da dette er med på å frigjøre plass i teorirom. Videre bør skolen fordele kroppsøvingstimene slik at det så langt som mulig alltid er klasser i kroppsøving. For skolen vil disse tiltakene være en timeplanteknisk øvelse hvor utnyttelse av rom og funksjoner vil måtte være førende for organiseringen av skoleuken. I denne gjennomgangen er det ikke sett i detalj på om de foreslåtte tiltakene gir behov for ekstra personellressurser, og en må derfor ta høyde for at dette kan bli nødvendig. Tilrettelagt opplæring (HT) - arealene som er satt av til denne klassen vil sammen med funksjonene på HO være tilfredsstillende. De vil ha tilgang til sitt eget samlingsrom, og kjøkken og areal for hverdagslivstrening (hybelfunksjon) i sambruk med HO. Behovet for ombygging og tilrettelegging Forslaget utløser følgene ombyggings- og tilretteleggingstiltak: Ombygging til praksisareal for helse- og oppvekstfag ca. 215 m 2 Etablere teorirom i 320 og 102 (dagens fysikksal) Etablere LAP i rom 206a og 310b Ombygging til LAP i rom 215 til 217 ca. 83 m 2 Etablere HTA i rom 239 Mulig ombygging av rom 229 ca. 21 m 2 Ombygging av verkstedsfløyen i Steinsdalen Funksjoner som ikke er med eller har vesentlig avvik fra FEF Følgende funksjoner er det ikke funnet plass til i dette forslaget: Hvilerom i elevtjenesten HC-toalett ved elevtjenesten Ett kontor til elevtjenesten Bibliotekarkontor 8 grupperom, hvorav to til biblioteket Åpent vrimleområde med amfi Følgende funksjoner har stort avvik i fra FEF: Små teorirom har mye areal Store teorirom har lite areal Mangler areal til garderober for elever og personalet Spiseareal i kantinen er lite Auditoriet har mye areal IT-tjenesten disponerer kun ett rom n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 27 av 38

341 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Forslaget hvor teoriundervisning og verksteder samles i Steinsdalen Utformingen, størrelsen, et skoleanlegg bestående av flere bygg og den interne organiseringen av funksjonene i skoleanlegget i Steinsdalen er slik at det ikke er mulig å tilrettelegge alle funksjoner etter FEF-modellen. Blant annet er størrelsen på funksjoner som klasserom avvikende fra det som i dag praktiseres som standard i Hordaland fylkeskommune, og arealet til auditoriet og annet fellesareal er ikke i tråd med FEF. Samtidig mangler det grupperom, elevgarderober og det er få sosiale møteplasser for elevene. I skissene under er det vist hvilke av funksjonene som er presentert i kapittel 3 det er funnet plass til i skoleanlegget i Steinsdalen Underetasje administrasjonsbygget Figur 14 Forslag til arealdisponering underetasje administrasjonsbygg Steinsdalen Det foreslås ingen endringer i funksjonene i denne etasjen. Verksteder/praksisrom for helse- og oppvekstfag videreføres som i dag. De to teorirommene i denne etasjen må kunne benyttes av andre utdanningsprogram ved behov. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 28 av 38

342 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Første etasje administrasjonsbygget Figur 15 Forslag til arealdisponering første etasje administrasjonsbygg Steinsdalen I denne etasjen av administrasjonsbygget flyttes biblioteket til det som i dag er et teorirom, mens kantinen med støttefunksjoner videreføres som i dag. Strukturen i kontorfløyen forblir uendret og her er det plass til elevtjenestene (rom nr. A165 A168) og kontorer for administrasjon og ledelse. Når biblioteket (rom nr. A127) og et møterom (rom nr. A137) tas i bruk som lærerarbeidsplasser (LAP) er det samlet plass til 36 plasser. Øvrige personalfunksjoner er uendret. Kontoret (rom nr. A124) som i dag benyttes av fagopplæringskontoret antas disponert videre av dem. Internat-delen er vurdert som uegnet for skolens aktiviteter. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 29 av 38

343 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Andre etasje administrasjonsbygget Figur 16 Forslag til arealdisponering andre etasje administrasjonsbygg Steinsdalen I denne etasjen endres dagens realfagsrom (rom nr. A205) til et teorirom for 30 elever. De øvrige rommene videreføres som i dag. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 30 av 38

344 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Underetasje verkstedbygget Figur 17 Forslag til arealdisponering underetasje verkstedbygget Steinsdalen Treningsrommet og verkstedet for IT-tjenesten videreføres som i dag. Rommene (V010 og V014) som benyttes til verksteder for elektrofag gjøres om til teorirom, ett for 30 elever og ett for 15 elever. Rom nr. V019 har vanskelig tilkomst for funksjonshemmede, lite dagslys og rommet opplevdes å ha lav takhøyde. I sum er derfor dette arealet vurdert som lite egnet til undervisning, og det er ikke planlagt for skolefunksjoner her. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 31 av 38

345 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Først etasje verkstedbygget Figur 18 Forslag til arealdisponering første etasje verkstedbygget Steinsdalen Dagens verkstedsareal for teknikk og industriell produksjon (TIP) er langt større en det en ny skole med tilsvarende tilbud vil ha. Den grønne skravuren i illustrasjonen over viser arealomfanget FEF gir TIP verkstedene, mens det mørke grå viser overskytende verkstedsareal. I det grønne arealet i illustrasjonen over er det tatt med 3 verksteder som i sum har et areal på om lag 630 m 2, dvs. 100 m 2 over FEF. For elektro (lyst gult felt) er det satt av et areal på om lag 210 m 2 hvor det må etableres to kombinasjonsverksteder for elektrofag. Dette er om lag 60 m 2 over FEF. I rom nr. V103, V104 og V105 etableres det to realfagsrom med forberedelsesrom. Rom V110 benyttes som teorirom for 30 elever. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 32 av 38

346 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Andre etasje verkstedbygget Figur 19 Forslag til arealdisponering underetasje verkstedbygget Steinsdalen I denne etasjen videreføres dagens funksjoner. Her finner en bl. a. skolens eneste grupperom. Samlet vurdering av arealdisponeringen - Steinsdalen Personalfunksjoner og elevtjenester - forslaget vil gi tilstrekkelig med rom og funksjoner for administrasjon og ledelsen. Arealmessig vil det mangle kopifunksjon og møterom. For elevtjenesten vil det mangle hvilerom og ventesone. Fellesarealer skolen vil ikke ha vestibyle, et åpent vrimleområde eller annen tydelig samlingsplass ved hovedinngangen. Kantinen vil ha et mindre areal til spiseplass enn det FEF angir. For biblioteket vil det være ett rom hvor funksjoner som boksamling, bibliotekararbeidsplass og magasin må etableres. Det vi ikke være grupperom ved biblioteket. Felle undervisningsareal - Realfag vil få tilstrekkelig antall rom, men de er mindre enn det FEF angir og funksjonaliteten blir noe begrenset. Skolens auditorium er større enn det FEF angir. For kroppsøving vil det være behov for to ekstra salenheter med garderober. Verksteder for HO, EL og TIP - Det vil være tilstrekkelig med verkstedsareal for TIP og EL. Men HO vil fortsette i dagens praksisrom som ikke er i tråd med FEF, og som har mangler hva gjelder bl.a. dagslys og utsyn. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 33 av 38

347 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Undervisningsrom - Forslaget dekker inn behovet for teorirom til 30 og 15 elever, men vil mangle grupperom. Dette vil til en viss grad kompenseres av at EL-klassene benytter kombinerte teori- og verkstedsrom hele uken og at alle TIP-klassene kan være i verksted samtidig for å frigjøre tid i teorirom. Videre bør skolen fordele kroppsøvingstimene slik at det så langt som mulig alltid er klasser i kroppsøving. For skolen vil disse tiltakene være en timeplanteknisk øvelse hvor utnyttelse av rom og funksjoner vil måtte være førende for organiseringen av skoleuken. I denne gjennomgangen er det ikke sett i detalj på om de foreslåtte tiltakene gir behov for ekstra personellressurser, og en må derfor ta høyde for at dette kan bli nødvendig. Tilrettelagt opplæring (HT) - det må etableres egnete arealer for HTA. Det er ikke markert hvor dette kan gjøres, men kan trolig gjøres i den overskytende delen av TIP-verkstedene. Om dette er den mest hensiktsmessige og funksjonelle løsningen må avklares i en eventuell planleggingsfase hvor graden av ombygging avgjøres. Behovet for ombygging og tilrettelegging Forslaget utløser følgene ombyggings- og tilretteleggingstiltak: Tilrettelegging for realfag (rom V103 - V105) ca. 142 m 2 Tilrettelegging for LAP (rom A127, A 137) Etablering av teorirom i A205, V010, V014, V110 Etablering av rom for elektrofag (V114 V117) ca. 213 m 2 Etablering av bibliotek i rom A152 - ca. 73 m 2 Funksjoner som ikke er med eller har vesentlig avvik fra FEF Følgende funksjoner er det ikke funnet plass til i dette forslaget: Færre kopi/produksjonsrom for lærerne Mellomstort møterom Hvilerom i elevtjenesten Ventesone ved elevtjenesten Vestibyle Åpent vrimleområde med amfi 11 grupperom, hvorav to til biblioteket Treningsleilighet, treningsbad eller skyllerom for helse- og oppvekstfag Avdeling for tilrettelagt opplæring (HTA) må eventuelt etableres i deler av dagens verksteder for TIP ca. 70 m 2 Følgende funksjoner har relativt stort avvik i fra FEF: Små teorirom har mye areal Store teorirom har lite areal Mangler areal til garderober for elever Spisearealet i kantinen er lite Auditoriet har mye areal IT-tjenesten disponerer kun ett rom Biblioteket har mindre areal enn angitt i FEF Realfagsrommene har mindre areal enn i FEF n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 34 av 38

348 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Sammenligning av forslagene Samlet løsning (Steinsdalen) Delt løsning (Øystese og Steinsdalen) Forslaget utløser følgene ombyggings- og tilretteleggingstiltak: Forslaget utløser følgene ombyggings- og tilretteleggingstiltak: Tilrettelegging for realfag (rom V103 - V105) ca. 142 m 2 Ombygging til praksisareal for helse- og oppvekstfag ca. 215 m 2 Tilrettelegging for LAP (rom A127, A 137) Etablering av teorirom i A205, V010, V014, V110 Etablere teorirom i 320 og 102 (dagens fysikksal) Etablere LAP i rom 206a og 310b Etablering av rom for elektrofag (V114 V117) ca. 213 m 2 Ombygging til LAP i rom ca. 83 m 2 Etablering av bibliotek i rom A152 - ca. 73 m 2 Etablere HTA i rom 239 Mulig ombygging av rom 229 ca. 21 m 2 Ombygging av verkstedsfløyen i Steinsdalen Følgende funksjoner er det ikke funnet plass til i dette alternativet: Færre kopi/produksjonsrom for lærerne Mellomstort møterom Hvilerom i elevtjenesten Ventesone ved elevtjenesten Vestibyle Åpent vrimleområde med amfi 11 grupperom, hvorav to til biblioteket Følgende funksjoner er det ikke funnet plass til i dette alternativet: Hvilerom i elevtjenesten HC-toalett ved elevtjenesten Ett kontor til elevtjenesten Bibliotekarkontor 8 grupperom, hvorav to til biblioteket Åpent vrimleområde med amfi Treningsleilighet, treningsbad eller skyllerom for helse- og oppvekstfag Avdeling for tilrettelagt opplæring etableres i verkstedsbygget Følgende funksjoner har relativt stort avvik i fra FEF: Små teorirom har mye areal Store teorirom har lite areal Mangler areal til garderober for elever Spisearealet i kantinen er lite Auditoriet har mye areal IT-tjenesten disponerer kun ett rom Biblioteket har mindre areal enn angitt i FEF Realfagsrommene har mindre areal enn i FEF Følgende funksjoner har relativt stort avvik i fra FEF: Små teorirom har mye areal Store teorirom har lite areal Mangler areal til garderober for elever og personalet Spiseareal i kantinen er lite Auditoriet har mye areal IT-tjenesten disponerer kun ett rom Tabell 25 Sammenligning av forslagene n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 35 av 38

349 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Norconsults vurdering og anbefaling Norconsults utredning viser at begge de to forslagene potensielt har plass for det opplæringstilbudet som er lagt til grunn. I begge forslagene vil det være behov for ombygging og tilrettelegging av skoleanleggene, og i begge forslagene vil det være funksjoner som mangler. Omfanget av ombygging og tilrettelegging er summen av de tiltak om er nevnt tidligere i denne utredningen, og de tiltak som er nødvendig for å gi byggene tilfredsstillende inneklima. Når Norconsult skal vurdere hvilket av forslagene skolen vil være best tjent med har vi vektlagt følgende moment: Hvordan organiseringen av skoledagen påvirkes Omfanget av skyss til manglende funksjoner Funksjonaliteten i skoleanlegget Graden av manglede funksjoner Omfanget av ombyggingsbehovet Etter en sammenligning av de to forslagene har Norconsult konkludert med at forslaget hvor teoriundervisning gjennomføres i Øystese og verksted for EL og TIP videreføres i Steinsdalen er å anbefale. Begrunnelsen er at dette forslaget krever mindre tilrettelegging for ST og HTA, siden en kan videreføre dagens realfagsrom og eksisterende teorirom. For HO vil en med dette forslaget få etablert bedre praksisareal enn en har i Steinsdalen, mens verksteder for EL og TIP kan videreføres som i dag. Funksjonaliteten til skoleanlegget i Øystese ser ut til å være bedre enn i Steinsdalen med nærhet mellom teorirommene, realfagsrommene og personalfunksjonene. Videre er det også kort vei til idrettsareal som skal benyttes av alle klassene. Forslaget medfører at det er klassene på EL og TIP som må ha skyss mellom skolestedene. Det kan være mulig å redusere skyssbehovet ved at TIP og EL er hele dager i Steinsdalen. Om en velger forslaget hvor all undervisning er samlet i Steinsdalen vil en enten måtte etablere mere idrettsareal, eller en må skysse flere klasser hver dag til annet idrettsareal. Dette krever både tid og ressurser. Forslaget med å benytte skoleanlegget i Øystese har også færre mangler enn om en samler alt i Steinsdalen. Viktigst her er at en i Øystese har tilstrekkelig med lærerarbeidsplasser, møterom, flere grupperom og en bedre realfagsavdeling enn i Norheimsund. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 36 av 38

350 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Vedlegg Sammenligning av romlister mellom forslagene og FEF Administrasjons- og personalfunksjoner, elevtjenester Ledelse og kontortjenester Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Kontorarbeidsplasser Kopi og produksjonsrom Ekspedisjon / resepsjon Kontorplasser til kontortjenesten Lager kontorrekvisita / nærarkiv Fjernarkiv 1 Fjærnarkiv i skolens øvrige lager Fjærnarkiv i skolens øvrige lager Lærerarbeidsplasser Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Kopi/produksjonsrom Antall lærerarbeidsplasser - 6 kvm Personalrom/møterom Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Personalrom med kjøkken Rommet har ikke kjøkken Lite møterom Mellomstort møterom Stort møterom Toaletter ved personalrom Forslag Forslag Antall iht. IT tjenester Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Øystese Steindsalen arealprogram Ankomstsone med arbeidsplasser og lagerplass Alle funksjoner samlet i ett rom Kontor 1 Elevtjenesten Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Rådgiverkontorer Kontor til skolehelsetjeneste Hvilerom Ventesone HC-toalett Felles undervisningsarealer Realfagsavdeling Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Naturfag-, biologi- og fysikkrom med plass til 30 elever Kjemi-biologirom med plass til 30 elever Felles forberedelsesrom m/kjemikalieskap Auditorier / større formidlingsrom Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Stort formidlingsrom med plass til 60 personer Har plass til 90 personer Har plass til over 90 personer Backstagerom/lager Idrett/kroppsøving Forslag Øystese Forslag Steindsalen Antall iht. arealprogram Salenhet med garderobesett Ikke inkl. utendørsfunksjoner Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Salen er liten for 30 elever. Tilleggsareal eller transport til f. eks. Øystese må påregnes Foajé /vrimleområde Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Vestibyle Åpent vrimleområde m/amfi Kantine Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Spiseareal Kjøkken med salgsareal og andre støttefunksjoner Bibliotek Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Bibliotek hovedrom Grupperom til 6 elever Magasin Bibliotekarkontor n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 37 av 38

351 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 Samlokalisering av tilbudet ved Kvam vgs. Samlet antatt behov for teorirom Forslag Øystese Forslag Steindsalen Antall iht. arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Teorirom til 30 elever Ett med plass for 25 elever Teorirom til 15 elever Grupperom for 6 elever Grupperom for 8 elever Grupperom for 12 elever Helse og oppvekstfag, HO Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen VG1, Kjøkken med støttefunksjoner 1 1 VG1, Vaskerom, lager annet støtteareal 1 HA - Metoderom helsefagarbeider 1 1 HA - Sykehjemsrom 1 1 Funksjonene etableres i det HA - Lager 1 1 foreslått arealet. Dagens funksjoner videreføres. HA - Skyllerom 1 HA - Treningsleilighet 1 HA - Treningsbad 1 Teknisk og industriell produksjon, TIP Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Maskinverksted Maskinverksted - lager Plate- og sveiseverksted Plate- og sveiseverksted - plastsveis 1 Plate- og sveiseverksted - lager Dagens arealer og funksjoner Dagens arealer og funksjoner Monteringsverksted / overflatearbeid videreføres. Det vises til forslaget videreføres. Et forslag til hvilke Monteringsverksted / overflatearbeid - lakkarbeid 1 hvor alt samles i Steisdalen for å verksteder som kan benyttes er Monteringsverksted / overflatearbeid - lager se omfanget av verkstedsbehovet. vist i skissen i kapittel 4. Grupperom ved verksteder Elevgarderober ved verkstedene Toaletter ved verksteder Dusj-/skifterom ved garderobene 1 Lærergarderober 1 Elektro, EL Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen VG1, Elektrofag - Kombinert teori- og verkstedsrom 1 1 Dagens arealer og funksjoner VG1, Elektrofag - Forberedelsesrom og lager 1 1 videreføres. Det vises til forslaget Funksjonene etableres i det VG2, El-energi - Kombinert teori- og verkstedsrom 1 1 hvor alt samles i Steisdalen for å se foreslåtte arealet VG2, El-energi - Forberedelserom og lager 1 1 omfanget av verkstedsbehovet. HTA-tilbud Forslag Forslag Antall iht. Øystese Steindsalen arealprogram Kommentar Øystese Kommentar Steinsdalen Felles samlingsrom Må etableres i f. eks. dagens Kjøkken med spiseplass for 4 elever Kan benytte funksjonen hos HO verkstedsareal, men kjøkken kan Hybel med soverom, bad og vaskerom Kan benytte funksjonen hos HO sambrukes med HO. n:\515\64\ \5 arbeidsdokumenter\400 - kvam vgs\notat - rapport\utredning 2 september 2018\samlokalisering av tilbudet ved kvam vgs. ver. 2.docx Side 38 av 38

352 Referat lokalt ID-møte 2 Uttale AMU 12 Uttale HVO 21 Uttale SL 22 Uttale Kvam-Akademikerne og UDF alt 3 23 Uttale AMU alt

353 353

354 354

355 355

356 356

357 357

358 358

359 359

360 360

361 361

362 362

363 KVAM VIDAREGAANDE SKULE HORDALAND FYLKESKOM MUNE Hordaland fylkeskommune vjodd Bjarne Berdal kopi til: Guro Kjeller!1!d og Roald Orvedal Dato: 14.desember 2018 Uttale til «Arealanalyse Kvam vidaregaande sku Ie» fra AMU ved Kvam vidaregaande skule Vedlagt fylgjer uttale til Arealanalyse tra Arbeidsmilj!1!utvalet ved Kvam vidaregaande sku Ie. Om noko er uklart kan eg kontaktast. Med venleg helsing For AMU Verneombod og leiar i AMU groske@hlk.no Tit Avd.!1lystese, Nedre Vik 85, 5610!1lystese, til (0047) , post.oyg@hlk.no Avd. Norheimsund, Dalatunvegen 40, 5600 Norheimsund, til (0047) , post.noy@hlk.no 363

364 Uttale til arealanalyse frii AMU v/kvam vidaregiiande skule 1. Bakgrunn 16.august 2018 fekk persona let ved Kvam vidaregaande sku Ie informasjon om at det var kome ei bestilling om a gjera ein arealanalyse med tanke pa a kartleggja ei eventuell samlokalisering av avdelingane ved Kvam vidaregaande sku Ie. Eigendom innhenta tid leg haust 2018 ei arealanalyse fra Norconsult som vurderte to alternativ: A: Samling avail verksemd i 0ystese, med unntak av store verkstader. Verkstader til TIP, evt. ogsa EL, vert behalde i Norheimsund. Resten av bygningsmassa i Norheimsund vert fristilt. B: Sam ling av heile sku len si verksemd i Norheimsund. Fristilling av heile bygningsmassen i 0ystese. O-alternativet -Iokasjon som i dag: Det er naturleg a ha dette med som eit eige punkt da dette er eit alternativ om fylket ikkje finn det ten leg med alternativ A eller B AMU si rolle og tilbakemelding til HFK AMU har hatt fokus pa a vera ein bidragsytar i arbeidet med a sikra tilsette h0ve til a koma med sp0rsmal og innspel. Vidare har AMU vald a ikkje ta stilling tillokasjon i innspelet til HFK. Innspelet fra AMU omfattar difor: Kortfatta beskriving av prosessen ved sku/en (2) Oversikt over forde/er og u/emper ved dei tre a/ternativa (3) Ved/egg med oversikt over innspe/ fra ti/sette (4). 2. Prosessen lokalt ved Kvam vgs HFK ba sku len om a gjennomf0ra ein prosess pa saka ved a la dei tilsette fa uttala seg. AMU, lokalt ID (info dr0fting) og leiinga sette i gang prosessen i samsvar med bestillinga fra HFK. Leiinga sku lie ikkje uttala seg i denne omgang. Det vart sett opp ein plan fram mot avgjerd pa fylkesniva. Frist for innspel fra skulen vart sett til 14.desember Resultatet av arealanalysen vart f0relagt AMU 6.november Plan for arbeidet internt i sku len sine organ (fram til 14.des.) vart utarbeida og dei tilsette vart informert om denne tid leg i prosessen. Totalt hadde me om lag 6 veker til den interne prosessen. Dei til sette er informert gjennom fleire personalm0te, faget «Arealanalyse» pa It's learning (fag der alt om arealanalysen har vorte gjort tilgjengeleg for aile tilsette) og ved referat fra AMU. Det har totalt vorte halde 4 AMU-m0te som har handsama saka spesielt. I starten av Avd,!1lystese, Nedre Vik 85, 5610!1lystese, tlf (0047) , post.oyg@hfk.no Avd. Norheimsund, Dalatunvegen 40, 5600 Norheimsund, tlf (0047) , post.noy@hfk.no 364

365 prosessen var me usikre pa «bestillinga» fra HFK, men fekk etter kvart avklara dette i samarbeid med oppla!ring og vernelinja. Spl&rsmal og innspel - metode Det har Yore lagt vekt pa at tilsette skulle ha h ve til a sp rja og spela inn moment fritt. Innspel kunne spelast inn i h ve dei tre alternativa, eventuelt andre ting som kunne ha betyding for saka. Innsending av spl2lrsmal og innspel har yore kanalisert gjennom; na!raste leiar, verneombod, arbeidstillitsvald eller anonymt om dei hadde ynskje om det. Det var viktig at aile sku lie verta hl2lyrte. AMU meiner dei tilsette har fatt rikeleg hl2lve til a koma med sp rsmal og innspel gjennom denne perioden. Spl&rsmal til arealanalysen Sp rsmal har vorte sendt til HFK ved oppla!ring og eigedom. Svar fra HFK pa sp rsmal til sj lve rapporten (arealanalysen til Norconsult) har vorte lagt ut pa «Arealanalyse» - ITSL. Innspel fra til sette AMU sette opp ei samla oversikt over innspela til til sette fordelt pa fordeler og ulemper ved dei tre alternativa. Av «personverngrunnar» valde AMU at berre to medlemer i AMU sku lie lese aile innspela og samanfatta dei. Dette er lagt ved som vedlegg. Kommentar til dette vedlegget: Momenta ma sjaast pa som eit «radokument» der dei ulike momenta er henta direkte fra tilsette si tilbakemelding. Desse er ikkje dr fta, men er i enkelte h ve skrive om for a samanfatta og anonymisera dei. Ein ser og at mange av momenta for dei tre alternativa lett kan tilbakevisast grunna ulike grunnar, men dette er ikkje gjort pa noko mate (innspel er tekne med uavhengig av karakter). Det var lagt vekt pa at aile innspel skulle ha like stor betyding. Mange innspel som er spela inn kan ha same betyding for begge alternativ utan at det er sett opp pa begge. Vidare kan ein sja at mange innspel som vert framheva som fordel for det eine alternativet naturleg vert ei ulempe for eit anna alternativ utan at dette er skrive inn i momentlista. Avd.!/lystese, Nedre Vik 85,5610!/lvstese, tlf (0047) , post.oyg@hfk.no Avd. Norheimsund, Dalatunvegen 40, 5600 Norheimsund, tlf (0047) , post. noy@hfk.no 365

366 3. Oversikt over fordeler og ulemper ved aiternativ A, B og 0 AMU har her sett opp ei oversikt over fordelar og ulemper for alternativa basert pa rapporten (arealanalysen), sp0rsmal og innspel fra tilsette (vedleggl). Dil ein del av dei innspela momenta gjeld bade alternativ A og B vart oversikta delt ito; Ein fellesdel og ein del som omtalar dei tre alternativa separat. Moment som er felles for alternativ A og B Konkurransesituasjon/rekruttering Det er viktig at yrkesfaga har gode fasilitetar for a ut0va relevant praksisopplaaring slik at elevane ogsa i framtida skal vera attraktive inn i arbeidsmarknaden som laarlingar og fagarbeidarar. Studief0rebuande er svaart konkurranseutsett mot andre skular. For a rekruttera til sku len i framtida ma ein ikkje ga ned i standard, men bli gitt h0ve til a vidareutvikla tilbodet ved skulen. Pedagogiske moment: Alt. A og alt. B vii begge gje fordelar ved at ein far st0rre fagmilj0 for fellesfaga, lettare a organisera spesia lu nde rvisn i ng/ti Irette leggi ng. Det er mona lege fordelar med a ha samla fellestenester; kantine/bibliotek/ikt/radgjevar/helsetenester og leiing mm. da dette gjev betra tilgang til tenestene for den enkelte elev og laarar. Ved alternativ A vii ein ha ulempe med delvis deling av desse tenestene. Dette gjeld at avdelingsleiar for programfaga (TIP og elektro) ma vera pa denne avdelinga delar av veka og det ma vera eit eige kantinetilbod for elevane pa programfagdagar. Elevane vii uansett 10ysing (A eller B) ha fordel av a vera samla i st0rre elevmilj0 enn ved dagens ordning. Det vert lettare a gjennomf0ra elevaktivitetar som elevradsarbeid, milj0tiltak, og diverse elevarrangement. Merk at for alternativ A vii elevane pa TIP og elektro ikkje vera samla med dei andre pa programfagdagane, noko som kan f0re til mindre tilh0yrsle og svekka rekruttering. (1Ikonomi AMU ser at det er ulikskap i ombyggings- og investeringsbehovet for dei 3 alternativa (A, Bog 0). AMU vel a ikkje kommentera dette. Avd. {/Iystese, Ned re Vik 85,5610 l1lystese, til (0047) , post.oyg@hlk.no Avd. Norheimsund, Dalatunvegen 40, 5600 Norheimsund, til (0047) , post.noy@hfk.no 366

367 Kort beskriving av fordeler og ulemper ved alternativ A, B og 0 AMU har i tabellane under begrensa seg til a appsummera nakre av dei viktigaste fardelane ag ulempene far kvart av alternativa ag ikkje ta stilling tillakasjan. (Mamenta er basert pa rappart, sp rsmal ag innspel fra tilsette) A: Sam ling avail verksemd i 0ystese, med unntak av store verkstader. Fardeler Ulemper Bygningsmassen er star nak ag treng farhaldsvis Aile tilsette ag elevar er ikkje til ei kvar tid samla pa lite ambygging da ein allereie har stare nak ein stad nar det er programfagundervisning dei 3-3,5 klasseram/kantine/bibliatek ag gade spesialrom. dagane/veke dette gjeld. Dette er s<erleg ei utfardring knyta till<erarane med tanke pa a appleva felles Skulebygget er kampakt ag skapar naturleg tilh yrsle. Desse far far fa kallegar a farhalda seg til i n<erleik mellam elevane, l<erarane, fellestenester kvardagen. sam kantine, bibliatek mm ved at ein kan ga innand rs mellam aile avdelingane. Sku len ligg sentralt ag har tilgang til hall ag bane i gangavstand dei 4 dagane dette er i bruk. Vidare har ein gangavstand til samarbeidspartnarar; ungdamsskule, vekstbedrift, praksisplassar i barnehage, sku Ie, aldersheim mm. Transpartbehav av elevar pa TIP ag elektra dersam dei har delte dagar i lz!ystese ag Nhs Elektrofaga er innteikna med lite areal i analysen bade far all. A ag B. Dette er uheldig ag ma finnast I ysing pa. B: Samling av heile skulen si verksemd i Norheimsund Fardeler Ulemper Aile er samla kvar dag pa same lakasjan. Sikrar at Yrkesfaga far mindre areal enn i dag. S<erleg vert aile elevar ag l<erarar er same staden dei dagane elektrafaga ramma. dei er pa sku len. Leiinga er samla kvar dag. Manglande tilgang pa hall ag bane ag andre fasilitetar Lettare a gjennamf0re FYR ved at teari ag praksis i gangavstand. Transpartbehav i samband med er same stad. FYR er eit pedagagisk applegg der krapps0ving ag idrett 4 dagar i veka (aile elevane i ein trekkjer fellesfaga inn pa ein naturleg mate i samband med krapps0ving ag elevar i samband yrkesfaga. T. d ved a bruka ting sam skjer pa med idrett). verkstadane i tearien i narsk, matematikk, engelsk mm Skulen er delt app i fleire bygg. Klasserom vert sma ag spreidde, ag elevane far liten naturleg kantakt mellam Aile elevar far lik tilgang til idrettshall. timane. Lite areal til fellesfunksjanar sam bibliatek, kantine mm. Plasse ring av kantar far elevtenester ag l<erarkantar ligg ikkje der elevane naturleg ferdast. Darlege fasilitetar far realfag. O-alternativet -Iokasjon som i dag: Fardeler Ulemper Ingen ambygging Aile fellestenester ma delast: bibliatekar, IKT, leiing, elevrad, helses0ster, skulepsykalag, lege mm. Slik har Ting er sam f0r - ein kan ha fakus fram mat ny me det i dag ag tilgangen pa tenestene er sku Ie i 2027 utilfredsstillande med de nne arganiseringa. Utfardringar knytt til arganisering av skuledagen. Fa elevar att ved avdeling Narheimsund under YFF periadar. Avd. l2lystese, Nedre Vik 85, 5610 l2lystese, tlf (0047) , post.oyg@hfk.no Avd. Norheimsund, Dalatunvegen 40, 5600 Norheimsund, tlf (0047) , post.noy@hfk.no 367

368 4. Vedlegg: Samla innspel fra dei tilsette Kommentar til dokumentet. Dei ulike momenta er ei samanstilling henta fra innspela til dei tilseue. Soleis kan argument for eit alternativ sjaast pa som eit argument mot eit anna alternativ. Vidare kan argument for/mot ha same tyding i dei ulike alternativa. Alternativ A. Sam ling avail verksemd i 0ystese, med unntak av store verkstadar. Verkstadar til TIP, evt. Ogsa EL, vert behalde i Norheimsund. Resten av bygningsmassa i Norheimsund vert fristilt Fordelar. Ulemper. Positivt for avholding av fellesfag Utfordrande a fa til FYR-satsing med med rikholdig utvalg av tverrfaglege prosjekt pa tvers av lcerarressurser. yrkesfag og fellesfag. 0 Enkelte elevar kan profitera pa eit sa Vanskeleg a fa samarbeidstid lite skulemilj0. mellom fellesfaglcerarar og Lcerarane kan fa ein komprimert timeplan. programfaglcerarar og rped det Aile elevar vert samla enkeite dagar yrkesreuing av fellesfag Oppleving av fellesskap nar mange Prinsippet om at fellesfaga skal er samla pa eit kompakt areal tilpassast det enkeite Administrativt ein fordel for bade utdanningsprogram blir vanskeleg a tilseue og elevar gjennomf0re trass i at det er slau Samla leiing Elevtenestene lokalisert ncer fast i forskrift til Opplceringslova 1-3 elevane ( u(;ll Kort veg fra klasserom til fellesareal oad/t ~ rlra mmeverk -t~ r. [1df) 0 LeU tilgang til bibliotek som blir Elevane pa yrkesfag misser struktur mykje brukt pa STUPS og fast tilh0yring til skulen. som kan c St0rre bibliotek f0ra til mobbing og vantrivnad dei c RekruUering generelt dagane dei "er pa bes0k" i 0ystese Mindre transport 0 Kort veg til idreushali. bane, (8 elevar) sandvolleybane og naturterreng Vanskeleg a integrere rundt som vert nyua i sam band med yrkesfagelevane i skulemilj0et i idretukropps0ving 0ystese nar dei er der berre Samarbeid med ungdomsskulen dagar i veka. c Gangavstand til det meste. idrett Lite fagmilj0 med omlag 30 elever,praksisplassar dvs. barnehagar, og 2 faglcerarar samtidig pa ulike sjukeheim. Hardanger AKS m.m. Dei elevane som ikkje er pi! YFF far dagar yrkesfag. eit meir fullverdig/st0rre skulemilj0 Faglcerar trenger kontor pa begge c Gode moderne spesialrom avdelingane G Egna klasserom i h0ve til storleik og utforming Standaren pa bygget er betre, 368

369 mindre ombygging Lettare med a avvikle m0ter, til d0mes klasselrerarrad og andre samarbeidsm0te om elevar Pedagogisk utviklingsarbeid pa tvers i fejlesfag Tverrfagleg samarbeid i undervisninga pa tvers av studieretningarl klassar, HO, Psykologi, sosialkunnskap Mykje lettare med tilrettelagti spesialundervisning, kan tilby meir Kantina har st0rre plass St0rre tilgang pa IKT enn i dag Avdelingsleiar pa yrkesfag blir mindre tilgjengeleg nar han ma delast pa to stader Fa a samarbeide med i skulekvardagen for yrkesfag, og dermed lite fleksibelt Manglar kantine pa yrkesfag. Opplreringstilbodet til TIP og Elektro vii verte svrert forringa og Kvam vgs vii tapa i konkurranse med nrerliggande skular med fare for at s0kjartalet gar ned. Betydeleg mindre lokalareal for Elektrofaget Endringar kan f0re til at sku len mistar undervisningskompetanse i ein omstilling. Kan f0ra til st0rre transportbehov av yrkesfaglege elevar. Skeiv kj0nnsfordeling Teoritunge undervisningsdagar Auka risiko for meir fravrer i fejlesfag, elevar sluttar, st0rre frillall. Splitting av yrkesfaga nar HO er pi! anna avdeling. Svekking av lrerarteamet rundt klassane noko som er srers negativt ved utdanning av profesjonelle fagarbeidarar som kommune og nreringsliv i Kvam treng. Alternativ B. Samling av heile skulen i Norheimsund. Fristilling av heile bygningsmassen i 0ystese Fordelar. Mogeleg med pedagogisk utviklingsarbeid pi! tvers av yrkesfag og fejlesfag. Ulemper. Ueigna byggningsmasse nrert Usentralt, ungdomen vii vera sentrum Endringar kan f0re til at sku len mista undervisningskompetanse i ein 369

370 FYR-arbeidet pa yrkesfag kan takast opp att Lettare a ha eit godt samarbeid og bygge team rundt klassane Elevane vii h0yre til ein fast plass med god struktur St0rre milj0 for elevane, fleire a bli kjent med Jamn fordeling mellom kj0nn i elevgruppa Aile elevtenestene vert samla Administrativt ein fordel bade for til sette og elevar Eit elevrad Lettare a skape forstaing for kvarandre sine behov og situasjon 0konomisk fordelaktig for verksemda. Betre utnytting av dei pedagogiske ressursane. St0rre fagmilj0 for fellesfag Aile elevar far tilgang til idrettshall Nok verkstadsareal God parkeringsplass Stort uteomrade omstilling. Vii f0ra til st0rre transportbehov av elevar innanfor kropps0ving, idrett og basseng Har ikkje gangavstand ti l hall/bane, naudsynt for a klare konkurranse mot Framnes. Kan bli mindre attraktive. Stort transport behov for elevar i HTH/STUSP som har arbeidstrening kvar veke Utforminga av klasserom er darleg eigna for fellesfag Spreidd i fleire bygg Nrerleiken til elevane vert liten Dei fleste elevane fra avd. 0ystese vii ga til eit darlegare til bod Manglar spesialrom Kantina, bibliotek er for lite Flytting av elevar mellom bygg er uheldig Samarbeidet med ungdomsskulen vert vanskelegare Alternativ. 0 Kvam Vidaregaande Skule opprettheld dagens ordning for yrkesfagleg utdanning og studiespesialiserande utdanning. Fordeler Ro i organisasjon Pedagogisk «boltring» sidan me har sa god plassistore areal Ulemper For mykje areal pa avdeling Norheimsund, store kostnader. At feilesfaglrerar kan matta 370

371 forholda seg til to avdelingar med undervisning av elever. Mindre areal blir frigjort f0r ny skule vert etablert? Utfordring for dei som legg timeplanar for a finne samarbeidstid me 110m fellesfaglcerarar som pendlar mellom dei to avdelingane og programfaglcerarar. Tungvint for lcerarar som ma undervisa ulike stader. lite kontakt mellom personalet i dei to avdelingane og ikkje sa lett a oppfatte seg som ein skule. Leiinga, elevradet, bibliotek, kantine, IKT vert dell lite fagmilj0 pa avd. Norheimsund for fellesfag Darleg utnytting av ressursar, t.d spesialundervisningltilrettelagt undervisning Svcert vanskeleg a finna m0tepunkt om elevar, og me 110m lcerarar 0~ k.k OS- I ;; ~G /8 ~~c,~ ~u l4m7 ~~ft ' 371

372 Anmodning til overordnet arbeidsgiver Fylkesdirektører opplæring og Eiendom Merknad til sak 52/18 i SBP møtet fredag Kvam vgs. Framtidsplan. Norconsults plan, oppdrag nr Ser av rapporten til Norconsult at hensiktene med analysen å avklare mulig reduksjon i dagens arealbruk, Norconsult har laget analysen med tanke på kostnad av drift av et HFK eid skolebygg. Jeg vil gjerne bemerke at i SBP gruppen har dialogen rundt Kvam vgs. tatt flere hensyn, ikke bare drift og økonomi. Fremfor alt har arbeidsmiljøet vært i fokus. Som fylkeshovedverneombud har jeg ofte uttrykt bekymring for arbeidsmiljøet til ansatte og ledere når de er i to lokasjoner. Jeg har spesifikt bedt arbeidsgiver om å se på muligheten for samlokalisering. Begge verneombudene ved skolen har bedt om det samme. De har hatt en «de og oss» holdning som de ikke klarer å se noen løsning på, slik lokalisering er i dag. I referat fra SBP møtet blir det referert til at der er initiativ om samlokalisering fra begge avdelinger. UDF (fagforening) i Øystese foreslår å flytte HO til Øystese, og fellesfag til Øystese. Norheimsund vgs. vil flytte alt dit. Konklusjon; en foranalyse, går til lokal drøfting, event. FUV. I referat fra SBP møtet blir det igjen tatt stilling til samlokalisering. Der er store nok areal i Steinsdalen, men liten kantine. Eiendom ønsker å gå videre å detaljere kostnader. Det bemerkes at det er best for drift og pedagogikk å samlokalisere. I referat fra blir det opplyst at skolen er informert om arealanalysen jfr. Diskusjon om samlokalisering. I alle møter i SBP gruppen har vi snakket om lokalisering på et av de to stedene. Det er derfor uheldig at Norconsult nå anbefaler et alternativ som ikke er forenelig med samlokalisering, dvs. å ha alle ansatte under ett tak. Jeg vil anmode arbeidsgiver å ta hensyn til arbeidstakernes, deres hovedtillitsvalgte, tillitsvalgte, verneombudene og Fylkeshovedverneombudets ønske om en samlokalisert skole. Selv om UDF for avdeling Øystese ønsket å flytte bare deler av skolen, er det et stort antall ansatte representanter som ser at det vil bli vanskelig å få til et tettere samarbeid, og uheldig for arbeidsmiljøet hvis Kvam vgs. Skal fortsette å være på to steder. Det vil være segregerende for den «lille» avdelingen i Norheimsund, og de ansatte er redd for elevene vil bli segregerte også. Jeg har de siste dagene fått flere meldinger om bekymrede, redde, oppgitte og skuffede ansatte på avdeling Norheimsund. De er nå livredd for å «bli sittende igjen alene» tre dager i uka, i verkstedhaller som blir mindre og mindre fylt opp av elever, da disse ikke vil søke linjene som vil fremstå som et B alternativ, til «hovedskolen». Likeens vil de sitte alene igjen i en spøkelses skole uten andre funksjoner enn noen få yrkesfaglærere i praksis. sitat slutt. Jeg ber overordnede direktører tenke nøye igjennom hvilken innstilling de vil gi politikerne som skal avgjøre denne saken. Vi som jobber med arbeidsmiljø på fulltid, ser med stor bekymring på arbeidsmiljøet til de få ansatte som må bli igjen i dalen. Ni år er en lang tid å gå der alene. Mvh. Jorunn B Johannessen Fylkeshovedverneombud 372

373 Fra: Eivind Storli Sendt: :48:41 Til: Odd Bjarne Berdal; Svein Leidulf Heggheim Kopi: Emne: Samlokalisering av Kvam Vidaregåande Skule. Vedlegg: I forbindelse med prosessen om å se på løsninger for samlokalisering av Kvam Vidaregåande Skule, ønsker jeg som HTV for SL å uttale meg i saken. Jeg vet at dere har mottatt et skriv fra ATV ene i SL, NITO og NSF. Der de rangerer de tre alternativene som har kommet frem i prosessen. Jeg støtter det som kommer frem i skrivet. Jeg har en god dialog med HVO Jorun Bakke Johansen her på fylket. Og jeg deler hennes syn i at en må ha som visjon om å kunne plassere den nye skolen på samme geografiske område. Argumentasjonen for hvorfor dette er viktig kommer godt frem i skrivet fra ATV ene. Det er viktig blant annet for tilbudet den eventuelt nye skolen kan gi elevene, for det pedagogiske og faglige samarbeidet blant kollegaer og for arbeidsmiljøet. Jeg ber derfor at dere tar hensyn til dette i den fremtidige prosessen i å etablere den nye skolen i Kvam. Med vennlig hilsen Eivind Storli Leder og hovedtillitsvalgt Skolenes landsforbund forening vgs Hordaland Mobtlf: Epost: Eivind.Storli@hfk.no 373

374 Hordaland fylkeskommune Opplæringsavdelinga v/ Odd Bjarne Berdal PB BERGEN UTTALE FRÅ INFO- OG DRØFTINGSMØTE VEDKOMANDE «ALTERNATIV 4» Kvam vidaregåande skule hadde saka oppe på info- og drøftingsmøte fredag 8. februar Organisasjonane la fram sine syn. Rektor prøvde å få til ein samlande uttale frå organisasjonane, men dette let seg ikkje gjer. Uttale frå organisasjonane ligg her som vedlegg. Mvh Ingebjørg Bakke Rektor Tlf.: Epost: Avd. Øystese, Nedre Vik 85, 5610 Øystese, tlf (0047) , Avd. Norheimsund, Dalatunvegen 40, 5600 Norheimsund, tlf (0047) , 374

375 Uttale frå klubbane i Akademikerne og Utdanningsforbundet (UNIO) Klubbane ser det som positivt at fylket ynskjer å forsera bygginga av ny vidaregåande skule i Kvam. For dei tilsette er det viktig å verta inkluderte prosessen vidare og at dei føler eit eigarforhold til prosjektet. Me ser derfor fram til å få delta i planlegging og utforming av den nye skulen, og til å samarbeida om gode løysingar i overgangsperioden fram til ny skule er på plass. Konklusjon: Klubbane støttar at dette alternativet vert utgreidd og håpar at det samstundes opnar for ei forsering av neste byggetrinn slik at tidsperioden skulen er delt i to avdelingar vert så kort som mogleg Tormod Lunestad - Tillitsvald Akademikerne Oddbørn Berge - Tillitsvald Utdanningsforbundet 375

376 Norheimsund Uttale frå arbeidstakarorganisasjonen Skolenes Landsforbund SL, kring spørsmål til Odd Bjarne Berdal om at det vert starta sonderingar på nytt alternativ tilsvarande Øystese alternativet. Der praksisdelen til EL og TIP skal vera i Steinsdalen som med Øystese løysinga. «Til alle tilsette ved Kvam vgs Med bakgrunn i dei utredningane som Norconsult har gjennomført og dei tilbakemeldingane som er kome frå dei tilsette og vernetenesta ved Kvam vgs, vil eigedomsavdelinga saman med opplæringsavdelinga også vurderer om eit nytt alternativ er mogleg: Alternativet er tilsvarande som Øystese alternativet, men for praksisdelen til EL og TIP som med Øystese løysinga skal vera i Steinsdalen, så startar ein straks arbeidet med å finna ein permanent løysing sentralt i Norheimsund. Å etablera ei permanent løysing i Norheimsund vil truleg krevja ein reguleringsplan, så den midlertidige løysinga med å vera i Steinsdalen kan ta 3 år. Å byggja lokalar for EL/TIP fyrst vil krevja ein investering på minimum 75 mill kr, så saka må då til fylkestinget. Vi vil difor informerer skulen om at det vert starta sonderingar på om dette er ei mogleg løysing. Skulen gjennom AMU og lokalt ID inviterast til å uttale seg om dette alternativet seinast innan: » I og med at dette forslaget kjem på bordet er yrkesfaglærarane ved avd. Steinsdalen ikkje vorte høyrt i tidlegare uttalelse frå arbeidstakarorganisasjonane Skolenes Landsforbund, SL, Norges ingeniør og teknologorganisasjon, NITO, og Norsk Sykepleierforbund, NS. Det er ikkje teke omsyn til dei attendemeldingane som kom frå yrkesfaglærargruppe. I høyringsuttalen gjorde me greie for konsekvensar for det psykososiale arbeidsmiljøet både for elevar og lærarar. Me peika også på negative pedagogiske konsekvensar ved framlegget. Dette kan me ikkje sjå at er teke omsyn til i det nye framlegget. Me ser og med undring på kvifor det ikkje er starta sonderingar på om det opphavelege spørsmålet om samlokalisering i Steinsdalen eller i Øystese er ei mogleg løysing. TIP og EL vert like utanfor som ved dette forslaget som ved tidlegare forslag 4.1 i Norconsult sin rapport. Skilnaden er at ein vert lova nye lokale etter 3 år. Splittinga av yrkesfaga og utanforskapen for elevane vil ved vara heilt fram til samlokalisering i Etter 3 år vil elevane på TIP og EL tillegg få ei belasting med at undervisningsmiljø vert meir eller mindre prega av at dei skular på ein byggeplass. Det er svært positivt at Hordaland Fylkeskommune vil investera minimum 75 mill kr. i nye lokale for TIP og EL, som ein start på den ny samlokaliserte skulen i Kvam. Det er ikkje bygningane som er viktige, men menneska i organisasjonen, elevane og lærarane i relasjonelle samhandling. Fellesskapen vert splitta og det vil opplevast utanforskap for ei gruppe av elevar og ei gruppe av lærarar. Det nye framlegget hjelper ikkje den pedagogiske drifta fram til samlokalisering i Kvam VGS avd. Norheimsund har eit svært godt skulemiljø som me ynskjer å ta vare på i ein samla yrkesfagleg organisasjon saman med fellesfag lærarane og støtte funksjonane til elevane. Me har tolka alternativet som ei splitting av yrkesfaga og planlagt utanforskap for TIP og EL, yrkesfaglærarane i SL stiller seg ikkje bak ei slik løysing. Skolenes Landsforbund, SL stiller seg bak og støttar eit forslag om samlokalisering, alle under eit tak. Får ein ikkje det til må skulen drivast som er i dag med HO, TIP, EL og fellesfag i Steinsdalen. To sjølvstendige einingar i eit administrativt fellesskap. Olgar Neteland, Skolenes Landsforbund SL. 376

377 Hordaland fylkeskommune v/odd Bjarne Berdal kopi til: Guro Kjellerød Og Roald Orvedal Dato: 6. februar 2019 Uttale til Arealanalyse Kvam vidaregåande skule nytt alternativ januar-19» frå AMU ved Kvam vidaregåande skule AMU har på møte 5.februar handsama saka som var lagt ut på ITSL jan-19 i faget Arealanalyse med fylgjande tekst: «Alternativet er tilsvarande som Øystese alternativet, men for praksisdelen til EL og TIP som med Øystese løysinga skal vera i Steinsdalen, så startar ein straks arbeidet med å finna ein permanent løysing sentralt i Norheimsund. Å etablera ei permanent løysing i Norheimsund vil truleg krevja ein reguleringsplan, så den midlertidige løysinga med å vera i Steinsdalen kan ta 3 år. Å byggja lokalar for EL/TIP fyrst vil krevja ein investering på minimum 75 mill kr, så saka må då til fylkestinget.» Eit fulltalig AMU hadde saka til votering med to alternativ: JA, me ynskjer at HFK skal arbeida vidare med forslaget som er skissert eller NEI, me ynskjer ikkje at HFK skal arbeida vidare med forslaget som er skissert AMU vedtok einstemmig: JA, me ynskjer at HFK skal arbeida vidare med forslaget som er skissert Venleg helsing For AMU Gro Skeie Verneombod og leiar i AMU groske@hfk.no Tlf Avd. Øystese, Nedre Vik 85, 5610 Øystese, tlf (0047) , post.oyg@hfk.no Avd. Norheimsund, Dalatunvegen 40, 5600 Norheimsund, tlf (0047) , post.noy@hfk.no 377

378 378

379 379