Alpinbakke, Longyearbyen

Transkript

1 995 / NGI 4 N G Vurdering av plassering av skitau ovafor skolen august 995 Oppdragsgiver: Svalbard Samfunnsdrift AJS Kontaktperson: Kontraktreferanse: Bernt Bjørnsen Tlf For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder: Erik Hestnes- Rapport utarbeidet av: Kontrollert av: Steinar Bakkehøi Arbeid også utført av: Norges Geotekniske Institutt Sognsveien 72 Postadresse: Telefon: Telefaks: Telex: Postboks 3930 Ullevål Hageby ngi n

2 Rapport nr: Dato: Rev: Side: 2 4] NG Sammendrag Norges Geotekniske Institutt har på oppdrag fra Svalbard Samfunnsdrift AJS ved telefon av 5 mai då vurdert skredforholdene i tilknytning til plassering av skitau i det planlagte skiområdet ovafor skolen B Bjørnsen SSD og E Hestnes NGI besiktiget forholdene på stedet den 8 mai Taubanetilsynet stilier krav til sikkerhet mot skred ved plassering og drift av skitrekk Retningslinjene anses ikke å være til hinder for bruk av det aktuelle området til alpinbakke Skitauet må imidlertid plasseres så sikkert som mulig og vurdering av faren for skred må inngå i den daglige driftsrutinen En gunstig plassering av skitauet er vest for den sentrale fallinja for snøskred tett forbi den gamle taubanebukken som står på skredvifta f:p954052raprap-doc EH

3 Rapport nr: I Dato: Rev: Side: 3 NGI INNLEDNING Det er planer om å flytte alpinbakken i Longyearbyen til området ovafor skolen (Fig -2 og Foto ) Snøskred vil under spesielle vær og snøforhold kunne nå ned i det planlagte skiområdet Dette er beskrevet i NGI-rapport datert (jfr Vedlegg A) Det er derfor ønske om å plassere det ca 200 meter lange skitauet så sikkert som mulig Norges Geotekniske Institutt er derfor anmodet om en uttalelse om dette forhold PLASSERING AV SKITAU Det finnes forskrifter og regler for bygging og drift av taubaner/skitrekk Disse kan fås ved henvendelse til Det Norske Veritas Taubanetilsynet NGI forstår retningslinjene slik at de ikke er til hinder for å plassere et skitau i det aktuelle området ovafor skolen Dette forutsetter imidlertid at skitauet plasseres så sikkert som mulig i forhold til eventuelle snøskred og at vurdering av faren for skred på bakgrunn av vær og snøforhold inngår i den daglige driftsrutinen Det potensielle utløsningsområdet omkring Profil P4 befilmer seg ovafor det mest aktuelie bruksområdet (Fig 2 Foto ) Ornrådet ligger i le for den framherskende vindretningen som er fra sektoren ØNØ-Sø Skredfrekvensen vil imidlertid være liten på grunn av områdets lokalisering de små nedbørmengdene på nevnte vindretning og fordi terrenghelningen i utløsningsområdet er mindre enn 350 NGI regner likevel med at potensielle skredsituasjoner vil kunne inntreffe hver vinter Det vil derfor være nødvendig med en løpende vurdering av skredfaren Små snøskred vil følge forsenkningen langs profil P4 Skred som når ned på skredvifta som når opp til ca kote 30 vil normalt bre seg en del utover Et sannsynlig utbredelsesmønster for sngskred er angitt på figuren Vi har dessverre ingen observasjoner som kan gi oss holdepunkt for hvor ofte det kan gå snøskred ned i det aktuelle alpinområdet Vi antar at det er sjeldnere enn en gang pr år Terrengmessig virker det naturlig å plassere skitauet vest for fallinja til skredbanen I dette området står det en garrunel taubanebukk som pr idag ikke bærer synlige tegn på skader forårsaket av snøskred Det kan være hensiktsmessig å anlegge skitauet så nær til denne bukken at trekket og bukken kan inkluderes i samme sikkerhetssone Et 200 meter langt trekk vil nå opp til ca kote 20 Forslag til lokalisering er antydet på figur 2 Nøyaktig plassering bør kunne vurderes av SSD på stedet Om ønskelig kan NGI gi nærmere anvisning i forbindelse med tur til Longyearbyen ultimo september då f:p954052raprap-doc EH

4 Vedlegg A Rapport nr: Dato: Side: Al [4] NGI Vedlegg A - Snøskredfare Haugen - Nybyen Utdrag av NGI-rapport f:p954052rapved-doc E-

5 Vedlegg A Rapport nr: Dato: Side: A2 Lor4 NG SKREDFAREN I PLANOMRÅDET Hele fjellsida ovafor det aktuelle byggeområdet er bratt nok til at det kan løsne snøskred og flomskred/løsmasseskred (Foto ) Steinskred kan bare komme fra den bratte platåkanten til Gruvefjellet og enkelte lavereliggende fjellknauser (Foto 4) Snøskred Snøskred kan løsne i terren2 som er brattere enn 30 Der hvor terrenghelningen er lavere enn 35 vil skredfrekvensen være liten Dette gjelder for eksempel den lave og åpne fjellsida nærmest Haugen De skålformede forsenkningene oppunder den bratte platikanten har en helning på Dette er terren2forhold som gjerne gir opphav til hyppige skred (Jfr Fi2 2-4 Foto -4) Den nordvestvendte fjellsida ligger i le for vind fra sektoren ØNØ-S I den sørlige delen vil dessuten vind som stryker langs fjellsida lokalt kunne akkumulere noe snø i forsenkningene (Fi2 2 Foto 3) En gjennomgang av de meteorolo2iske data for Longyearbyen Svalbard Lufthavn viser at framherskende nedbørførende vindretning om vinteren er fra sektoren SSV-NNV Det kommer imidlertid 028å snø med østlig vind Som regel er snøfallene ledsaget av vind som omfordeler snøen Hovedvindretning utenom snøfallene er fra sektoren ØSØ-S (Vedlegg 5) Mellom snøfallene er likevel perioder med klart kaldt vær lite vind og sterk utstråling lan2t mer framtredende enn periodene med snødrift I slike perioder dannes det gjerne rimkrystaller på snøoverflata Nedbørregistreringen fra Lon2yearbyen (Skjærin2a) og Svalbard Lufthavn viser at det kommer mer nedbør på Skjærin2a enn på flyplassen Vanligvis er nedbormengdene beskjedne men statistikken for observert og påregnelig nedbør i vintermånedene viser at det 02:5å kan komme relativt store nedbormenzder på kort tid (Vedlegg 2 Fi2 5) Snøfall i Longyearbyen starter ofte når det er vindstille Det er også relativt vanlig med velutviklede rimkrystaller på gammel snooverflate Under slike forhold kan man få et særlig ustabilt la2 under de nye snøavsetningene Mindre snøskred vil derfor kunne forekomme relativt hyppig fra typiske leområder selv om den totale nedboren er liten f:p954052rap ved-ldoc EH

6 Vedlegg A Rapport nr: Dato: Side: A3 PIGI Tabell Noen værdata fra 6 vintre i perioden S = snø R = regn S = sludd f raPved-ldpc EH

7 Vedlegg A Rapport nr: Dato: Side: A4 Lip4 NGI observasjonsperioden har det bare vært 6 vintre med så store nedbørmengder at man kunne forvente større snøskred i Longyearbyen Fire situasjoner hadde 3-døgn nedbørsum større enn 40 mm Alle fire hadde kalde forvintre et par med betydelige snøfall Disse situasjonenen inntraff vintrene 958/59 959/60 desember 960 og 973/74 To andre vintre hadde høg totalnedbør men lavere nedbørtopper (965/66 og 985/86) (Jfr Tabell ) Framherskende vindretninger og styrker ved de seks nevnte situasjonene er vist på figur 6 En nærmere analyse av de meteoroloeiske data fra de seks vintrene har imidlertid vist at det bare er èn situasjon vinteren 959/60 som har hatt nedbør og vindforhold som skulle tilsi at det kan ha eått større snøskred i fjellsida mellom Haugen og Nybyen Da kom det 392 mm nedbør i løpet av ett døgn i forbindelse med kraftig vind fra Ø og SSØ Like forut hadde det kommet 99 mm i hovedsak på samme vindretning Nedbøren ble etterfulet av vedvarende vind fra samme retnine men uten ytterligere nedbør (Tabell Vedleeg 2 s4) De skålformede forsenknineene oppunder platåkanten på Gruvefjellet er slike typiske leområder som gir opphav til hyppige skred Iblant blir skredene utløst av skavinedfall fra platåkanten Mindre snøskred når årlig helt ned mot veeen langs fjellfoten fra dette området Så lanet hender det også at utfall fra skavlen når Hvorvidt det i den nevnte skredsituasjonen i februar 960 gikk snøskred med større rekkevidde i dette området er imidlertid ikke kjent De meteorologiske data viser at situasjoner med atskillig større nedbørintensiteter enn det som ble registrert i løpet av perioden kan forekomme i Longyearbyen (Vedleee 2) Fieur 5 er utarbeidet på grunnlae av de angitte Gumbel-verdier på side 5-8 i Vedlegg 2 De viser blant annet at gjennomsnittlie gjentakelsesintervall for nedbør i vintermånedene januar-mars er som følger: -døen sum på 40 mm ca 25 år 3-døgn sum på 55 mm ca 50 år 5-døgn sum på 75 mm ca 00 år 0-døen sum på 00 mm ca 00 år En av fire værsituasjoner med høe nedbørintensitet i perioden kom med vind fra sektoren ØNØ-S Dersom man for eksempel antar at hver 5te uværsperiode med stor nedbørintensitet om vinteren kommer fra denne sektoren vil det gjennomsnittlige gjentakelsesintervall for de angitt intensitetene fra sektoren anslagsvis bli 5 ganger lengre enn i foranstående oversikt f: rap ved-ldoc EH

8 Vedlegg A Rapport nr: Dato: Side: A5 [4] NGI Det blir nødvendigvis ikke snøskred med lang rekkevidde ved alle slike værsituasjoner I denne sammenheng kan det nevnes at en undersøkelse som NGI har gjennomført på Strynefjellet har vist at sannsynligheten for at store snøskred skal bli utløst er % når man får 55 mm nedbør som snø i løpet av 3 døgn Videre har våre foreløpige undersøkelser av snødekket i le-områder omkring Longyearbyen vist at snødekket der og i vindutsatte le-områder i høgfjellet i Sør-Norge er svært like På bakgrunn av de omtalte klimatiske og topografiske forhold mener derfor NGI at sannsynligheten for skred med særli2 lan2e utløp er >0-3 pr år fra alle deler av fjellsida ovafor det aktuelle byggeområdet Rekkevidden av snøskred er bereznet lan2s profillinjene Pl-Pll (Fi2 2-4 Vedlegg 3) Skred med gjennomsnittlig gjentakelsesintervall på 000 år vil etter vår vurdering av beregninc:er og klimadata nå ca 200 meter utover elvesletta i den sørli2e delen av det aktuelle byggeområdet mens grensa videre nordover går like øst for skolebygningen og opp mot sørenden av SNSKs kontorbygnin2 Helt nøyakti2 sidevegs begrensning av fareområdet på Haugen er vanskeli2 å avgjøre bare utfra kartet NGI regner imidlertid med at "Rosekjelleren" ligger utafor grensa f: ralaved-idoc EH

9 Vedlegg B Rapport nr: Dato: F3 ZI Side: 8 Vedlegg B - Foto og figurer f:p954052rapved-bfdoc EH

10 Vedlegg B Rapport nr: Dato: miebsil-t-- NGI Side: B2 " ktek;n ot` 4 -"- Foto Planlagt alpinområde med ovaforliggende løsneområde for snøskred sett fra skolen Skitauet vil være relativt trygt for skred dersom det anlegges langs venstre side av taubanebukken f: p rap ved-b fdoc EH

11 II Flevrieset: -Hi "-- I - - Vestpynten Lykt Hotelln m Lykt dvetnpynten K rm ONGYEARB r V2kW P a t å / 424 N hamaren 53):3 -- Ifell i -- Y: ( Sveru berget y U - - Gruy /( fienet rkk - >-as :- 4es ` --cplonolnit k O $ s:: - "? a 4 N - -7 l -/ - - /7 ( % -- 0* ` lye 2 erf e2? ) --; :_ _ I ( S Dvdh_rt -: : S i? Ra fjeilnosa / clas shyn If ( / / / / / A ) / OC a f I *iv s ALPINBAKKE LONGYEARBYEN ree Rapport nr Teg e UNDERSØKELSESOMRÅDETS BELIGGENHET Figur nr Dato Kontrollert Målestokk : /r f-c Godyjen- /fn NGI

12 /:: :f-j / I(//)/ (< i - :i) ) -- --_-_- P t-- - s` /3 S sk:z: : - - P 7 _- `--2- zz : - "-- z --- " r--7- " -z-s s--: - = 7--= C-c N _G I / rn c :" ---: r i) - _ < - s IL" : :- _ I : N _ s :` ( "`2 :: Z ) : -- - :"::) : -s N ` ::: 27 C - ; :-- ` - ) ( -r r N -- : --` " :;` zs -- : s " ---- "-; :: s» - _ - - :c i 7s zz :---_:- :---;:; - - : `: z _ T-- -:_L----_ :z; -- -:- --: - - :t s <;- -_ ;: ss- - j ; -: N - ": z"-: " :-- : -s s :-S -----:- <>?:":- : - : -: " N : :- - : : " I - / ---" : ;?? N3 ::: N ;-- _ s: 4 ---;:--;- " 2 N :::---- :- " "- - -`z ( :Y Ifiili pi Irir itii ihl JirJrrri r :::7!::iiii! irr!i - II I I Er: I --I rt :J - r -rf-l- r-ilrf»ir ; i --- rr ROFIL-P4u-i IEJil:; ::: iiit lli ; I -i4h-j rii tr:irrr: rrr;; rr ;; -; t ;;; i I E F--;4- -;! --{---rhi i 4-i t- - II: ;Ijr::-:::: jiit jirt" :: :: : t: 4- r-; fft :: t - j f i ff r I f i ii: i :: f: i j ;- I!:; ij Jfil i--iy: ji::!jj!j!! itj -!i :!-;;!::: : j ; jt: :: ; ;;; ;-:j-jt;; ::;:;;; ;;: I T rty Il : L I :::I::t L : - : :::::: :-4::::: :: i: (:;:: -:--: ;- t - ;:rt : r ri: /-- f t: ::f -: ii:: :7itj:;:; ::-:::!;:; ; ; i :;; ; : H:: _ : i :ijtj :-Jt i_lr_-- t I-- I r)loi n -: z ii " t copy ; ;; tit; rt! -L II-L: li:-!i w Jiif;f:Jj!jj : ---±- r - : --"i-; ;--:: T- itrt-"-jrr; L4; 4 - li " L f- : ; :`::::: ;-::;); ;"Hi j--j: j;;it-: : t; I ; f j i : ; -t d;:::[3::::tiijjj:v j In i :t : -tr: ; ":- i : "kl L: -gg f-eci -49 PIi! ( j l :: :: i: V T::;: :Qt": ;- -: "- ; ; k r: ;: _ - -: --::-;itril-r: : - i 4 t- -t --:T i" r-lil "IiIll ; "-- Tr;--;-"ITiT""I-: F- :::: :;:: h;": il_;: II; LI4I IHI: 4"!!-I"::---t [ " -4 ""TT TT r I I _;:i I V I -IIII; lli - I: IIIII Ill»I -- -irl " ~{- [I- I! li IIII:: ;II III ilith: l!fl iirilli:i::":ii ; ; Lli I il Jth ty; li -- ;;; :!" IJI ; I il; i " I" j;lij-:;:i:4 idi:::; -! ff:: - L: ::: fil _ :r :: ;; ; ; f " "Fj fjtjtf fftrtr i i j II illirtrfif h ;:ill!:!!: "7 U;ijij:::: :"-: ;:sfi:j Ttl! : ;; ; j :;::::::; ::: ; LIW :":::fri-j tr!-!::rtr!r:-- r-:::ui rt t - ill :;j2:: --::::ll :-$: -:7--;;;: t: Yltii: : :+ ili :-;:_::-:l! :it ;! ilt ::::: :: iriiinii!i: 0! ;:-: : rt :ii- it ;;» i: `6 I Ii i : ti tt I I- illi ;: : _ t i 2 t_ : :: Rapport nr ALPINBAKKE LONGYEARBYEN Te ne UNDERSØKELSESOMRÅDET OG TERRENGPROFIL P4 --- Tilnærmet beliggenhet av alpinområdet - Sannsynlig utbredelsesmønster for små og litt større snøskred Forslag til plassering av skitau Målestokk :5 000 Figur nr 2 Dato Kontrollert V54 [A wl NGI

13 Kontroll og referanseside/ Review and reference document re t4:; I Oppdragsgiver/Client Svalbard Samfunnsdrift AJS Dokument nr/document No Kontraktsreferanse/ Tlf Contract reference Dokumenttittel/Document title Prosjektleder/Project Manager Erik Hesmes Utarbeidet aviprepared by Erik Hestnes Emneord/Keywords Avalanches safety ski lift Dato/Date 4 august 995 Distribusjon/Distribution O Fri/Unlimited BegrensetILimited : Ingen/None Land fylkelcountry County Norge Svalbard KommunelMunicipality Svalbard Sted/Location Longyearbyen Kartblad/Map Blad C9 UTM-koordinater/UTM-coordinates HavområdelOffshore area Feltnavn/Field name StedlLocation Felt blokknr/field Block No Kvalitetssikring i henhold tillquality assurance according to NS-EN IS0900 Kontrollert av/ Reviewed by SBa SBa SBa Kontrolltype/ Type of review Helhetsvurdering/ General Evaluation * Språk/Style TekniskITechnical - SkjønnlInfelligence -TotallExtended - Tverrfaglig/ lnterdisciplinary DokumentIDocument g- Revisjon Revision I Revisjon 2Revision 2 KontrollertlReviewed Kontrollert/Reviewed Kontrollert/Reviewed DatolDate Sign DatolDate Sign Dato/Date Sign SBa EH JGS Utforming/Layout SluttlFinal Kopiering/Copy quality * Gjennomlesning av hele rapporten og skjønnsmessig vurdering av innhold og presentasjonsform/ On the basis of an overall evaluation of the report its technical content and form of presentation Dokumentet godkjent for utsendeise/ Dato/Date Document approved for release Sign