INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: landbrukssjef Marit H. Fjelltun Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaring gbnr 139/1 Øvre Opsahl: Oppmøte kl på Øvre Opsahl, Opsahlgata 3, Tranby. Avreise fra Foss gård kl ved behov for skyss.

2 SAKSLISTE: Saksnr 22/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 6/2014 Protokoll fra møte i Miljøutvalget 24/ /1 Lier - Øvre Opsahl - Klage på avslag om fradeling av kårbolig etter jordloven 25/ /1 Lier - Søknad om deling - Lier videregående skole 26/ /1 Lier - Ny søknad om etablering av ridebane 27/ /2 Lier - Søknad om omdisponering til ovalbane 28/ /7 Lier - Søknad om forlengelse av midlertidig omdisponering av areal til juletreproduksjon 29/2014 Rådyrkvoter 2014 (Lier)

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1911 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 22/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte

4

5

6

7

8 23/2014Meldinger

9 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/38 Saksbehandler: Janne Eide 6/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokoll fra møte i Miljøutvalget Se protokoll under Miljøutvalgets sakslister og protokoller.

10 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Miljøutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 20:40 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Hilde Kristine Fossum Leder H Per Guthorm Vemork Nestleder FRP Mona Skaar Thorsrud Medlem H Adnan Afzal Medlem H Juel Asmund Fuglerud Medlem H Ruth-Eline A. Iversen Medlem A Lars Erik Petersen Medlem A Mirza Maria Maldonado Medlem A Wivi Abelsen Medlem SV Inger Lise N. Johansen Varamedlem A Anders Mikael Strøm (AP) Tove Hofstad Medlem V Jan O. Stolp Medlem SP Ingen vara Medlem Hanne-Marie P. Eriksen (KRF) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud kommunalsjef

11 Diverse tatt opp under møtet: Oddevall skole ga en presentasjon over innspill til trafikksikkerhetstiltak presentert i De unges kommunestyre den Orientering om kollektivtrafikk v/runar Stustad, samferdselsrådgiver i Buskerud fylkeskommune. Miljøutvalget vedtok i forbindelse med melding 16/2014 å oppnevne følgende medlemmer til deltakelse i kollektivråd for Buskerud fylke den : Hilde Fossum (H), Tor K. Haugen (V) Lars-Erik Petersen (AP) Janne Eide Utvalgssekretær

12 SAKSLISTE: Saksnr 17/2014 Godkjenning av protokoll fra møte i Miljøutvalget /2014 Meldinger 13/2014 Endring av navn på Saueveien 14/2014 Miljøfag i skolen - KlimAvis i Lierskolen 15/2014 Kjøretøystratgi Lier kommune 16/2014 Etablering og organisering av kollektivråd for Buskerud 17/2014 De unges kommunestyre innspill til trafikksikkerhetstiltak 19/2014 Trafikksikkerhetstiltak ajourføring større tiltak 20/ /4 Lier - Søknad om deling 21/ /8 - Søknad om fradeling av landbruksareal som ledd i makeskifte 22/ /1 Lier - Øvre Opsahl - Klage på avslag om fradeling av kårbolig etter jordloven 23/ /2 Lier - Søknad om konsesjon for utsatt boplikt 24/2014 Nye tildelingskriterier for tilskudd til private idrettsanlegg /2014 Navnsetting av nye veier i nytt boligfelt på Nordal 26/2014 Navnsetting av ny sidevei til Øgårdsveien på Lierskogen samt forslag om endring av navn på Øgårdsveien 27/2014 Navnsetting av sideveier langs Røineveien på Øverskogen 28/2014 Årsrapport og regnskap Lier kommune

13 17/2014 Godkjenning av protokoll fra møte i Miljøutvalget Miljøutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Miljøutvalgets behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. 18/2014 Meldinger 13/2014 Endring av navn på Saueveien Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 13/2014: Endring av navn på Saueveien, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 14/2014 KlimAvis i Lierskolen Miljøutvalgets vedtak: Melding nr.14: Miljøfag i skolen - KlimAvis i Lierskolen, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering, 15/2014 Kjøretøystrategi Lier kommune Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 15: Kjøretøystrategi Lier kommune - Brosjyre, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 16/2014 Etablering og organisering av kollektivråd for Buskerud Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 16: Etablering og organisering av kollektivråd for Buskerud, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 17/2014 De unges kommunestyre innspill til trafikksikkerhetstiltak Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 17: De unges kommunestyre innspill til trafikksikkerhetstiltak, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

14 19/2014 Trafikksikkerhetstiltak ajourføring større tiltak Miljøutvalgets vedtak: A: Større fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier i Lier foreslås anlagt etter følgende prioritering i henhold til tidligere vedtatte objektive kriterier: Tiltaksliste følger på neste side.

15 ÅDT = ÅrsDøgnTrafikk. Gjennomsnittlig trafikkmengde per døgn. GS = Gang-/Sykkelvei (-forbindelse) J = ja N = nei Pri. Nr. Vei Sted/strekning Beskrivelse av forholdene 1 Joseph Kellers vei Tranby Statoil - Tranby torg 2 Joseph Kellers vei Tranby Kryss ved Gjellebekkveien 3 Joseph Kellers vei Tranby Kirkelinna - Ringveien (øst) 4 Joseph Kellers vei Tranby Ringveien 2 Gjellebekkveien (pukkverket) Manglende ledd i GS-forbindelsen langs J. Kellers v. GS-trafikk over Statoil og p- plasser. Uoversiktlig, særlig om vinteren. Behov for bedre skille mellom veitrafikk, GStrafikk og trafikk til/fra virksomhetene i området. Usikre/manglende overganger og bussholdeplasser Ikke g/sforbindelse. Turvei, skolevei. Mye trafikk, mange busser og tunge kjøretøy. Tiltaksbeskrivelse Fortau, L= 200m Flytting og utbedring av krysset. Opphøyde gangfelt med lys og holdeplasser med rampe. Gang- /sykkelvei fra eiendoms grense Ringveien 2 til Gjellebekkvn. L = 200 m. Grunnerverv. Verneområde. Kostnad ( fra FTU. Tot ) Mulig Gjennomføringsår Trafikk Skolevei Gsv/ Hastighet Vei- Hastig- Vei- Prior. ÅDT fortau Skilt Målt lys het ÅDT type nivå 4100 J N 50 J B A A J N J B A A J J 50 J B A C J N 50 J B A A 1

16 Pri. Nr. Vei Sted/strekning Beskrivelse av forholdene 5 Ovenstadveien Lierskogen Bøveien - Vestre Onstadvei Smal vei. Ikke GS. Indre veier kan benyttes. Tiltaksbeskrivelse Mulig Kostnad Gjennomføringsår Trafikk Skolevei Gsv/ Hastighet Vei- Hastig- Vei- Prior. ÅDT fortau Skilt Målt lys het ÅDT type nivå J N 30 N C C A 1 GSforbindelse. L=240 m Ev. 2 humper. Grunnerverv. 6 Eikseterveien Egge Vestsideveien Sognaveien Ikke GSforbindelse. Økende trafikk pga. bygging. Ikke veilys GS-v/fortau. L=600m. Veilys. Grunnerverv. Bruutvidelse. Veilys 2014 Gangløsn J N N C 0 A 1 7 Eikseterveien Egge Sogneveien - Sønderhellene Ikke GSforbindelse. Smalt. Trang bru. Skolevei. Økende trafikk pga. bygging. GS-v/fortau. L=300m. Grunnerverv. Veiomlegging. Ny bru J N N C 0 A 1 8 Tranby torg Tranby J.Kellers vei - Tranby Torg Uoversiktlig. Blandet trafikk. Ikke skiltet hastighet. Ikke Lys. Utbedring av gangvei. Opphøyet gangfelt. 30km/t. Veilys. Koblet til tiltak nr gangvei J J 50 N B B Sjåstadveien Sjåstad Kryss Vestsideveien v/tidl. butikk. Dårlige siktforhold. Omlegging av kryss. Grunnerverv J N 40 J B C B 2

17 Pri. Nr. 10 Nedre og Øvre Lianvei Vei Sted/strekning Beskrivelse av forholdene Stoppenkollen Nedre og Øvre Lianvei Meget høy hastighet og mangelfull skilting. Økt trafikk grunnet utbygging. 11 Linnesstranda Kapell - Nr 61 Ønske om sikring av fortau mot kjøring/rygging med traktor over fortau. Skolevei. Mye tungtrafikk Tiltaksbeskrivelse 4 6 humper. Fotgj.overg. ved kryss Hasselbk. Ny skiltplan for hastighet må vedtas. Sikre fortau med rekkverk. Heve kantstein. 6-8 humper. Skilte mot tungtrafikk. Mulig Kostnad Gjennomføringsår Trafikk Skolevei Gsv/ Hastighet Vei- Hastig- Vei- Prior. ÅDT fortau Skilt Målt lys het ÅDT type nivå J J J C C C J J 30 J C C C 3 12 Hennumveien Tranby Kryss Hennumveien/ Bratromveien Ønske om kryssutbedring. Kanalisere veikrysset J N 40 J B C C 3 Skjeggerudveien Tranby Skjeggerudveien ikke GSforbindelse langs veien. Gangsti inne på feltet. Fortau, Nr 4 - Lønneveien. L = 420 m N N 30 J C 0 B 3 Hennumveien Tranby Kirkesvingen - Bratromveien Ikke GSforbindelse. Klage over farlig "skolevei". Indre veier kan benyttes. Gs-forbindelse mellom Kirkesv. og Bratromvn. L=730m. Grunnerverv N N 40 J B B B 1

18 Pri. Nr. Vei Sted/strekning Beskrivelse av forholdene Svangstrandveien Sylling Modumveien Svangstrandbk. Smal vei. Turvei. Ny GS-vei langs Modumveien snart ferdig. Tiltaksbeskrivelse Utvide veien L=500m Mulig Kostnad Gjennomføringsår Trafikk Skolevei Gsv/ Hastighet Vei- Hastig- Vei- Prior. ÅDT fortau Skilt Målt lys het ÅDT type nivå N N 30 N C 0 B 3 Ringveien Tranby Kraftvn - Rotuvn GS-forbindelse mangler. Turvei. Gangforbindelse, L=250 m. Grunnerverv N N 50 J B 0 A 1 Strandbrua Lierstranda Strandbrua Svært mye tungtrafikk. Ikke GS. Ønske om bedre forhold for gs-trafikanter tilog fra Terminalen. Gs-forbindelse til Terminalen. L=380m. Prioriteres ikke. Avventer helhetlig reg.plan for Lierstranda N N 40 J B B A

19 Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag ble fremmet og enstemmig vedtatt. 20/ /4 Lier - Søknad om deling Miljøutvalgets vedtak: Fradeling av ca 1 dekar fra gbnr 67/4 i Lier godkjennes som omsøkt på følgende vilkår: Arealet skal overføres til gbnr 65/14 m.fl. Vedtaket hjemles i jordloven 1 og 12, og begrunnes med at omsøkte fradeling ikke vil få negative konsekvenser for jordbruket. Fradeling er en driftsmessig god løsning. Miljøutvalgets behandling: Fagutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 21/ /8 - Søknad om fradeling av landbruksareal som ledd i makeskifte Miljøutvalgets vedtak: Fradeling av 30 daa skogsareal fra gnr. 77 bnr. 8 i Lier kommune godkjennes som omsøkt. Godkjennelsen forutsetter at arealet overdras til, og slås sammen med gnr. 81 bnr. 8. Vedtaket hjemles i jordlovens 12, og begrunnes med at omsøkte fradeling fører til gode driftsmessige løsninger for landbruket i området. Miljøutvalgets behandling: Fagutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 22/ /1 Lier - Øvre Opsahl - Klage på avslag om fradeling av kårbolig etter jordloven Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter behandling i Fagutvalget. Miljøutvalgets behandling: Saken utsettes til etter behandling i Fagutvalget.

20 23/ /2 Lier - Søknad om konsesjon for utsatt boplikt Miljøutvalgets vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 11 gis det utsatt boplikt frem til 31. desember 2024 på landbrukseiendommen Øvre Mørk gbnr. 79/4 i Lier kommune med følgende vilkår: Eiendommen skal være bebodd i perioden Utsatt boplikt innvilges av hensyn til at et av barna skal kunne ha mulighet til å overta og tilflytte eiendommen. Det vektlegges også at det bor folk i husene på eiendommen og at jorda leies ut med 10-årig kontrakt. Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 24/2014 Nye tildelingskriterier for tilskudd til private idrettsanlegg 2014 Miljøutvalgets vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen. Miljøutvalgets behandling: Saken sendes tilbake til administrasjonen. 25/2014 Navnsetting av nye veier i nytt boligfelt på Nordal Miljøutvalgets vedtak: Veistrekning A-B: Veistrekning C-D: Veistrekning E-F: Nordalveien Granlia Hanseringen Miljøutvalgets behandling: Veinavnkomiteens innstilling ble fremmet og enstemmig vedtatt.

21 26/2014 Navnsetting av ny sidevei til Øgårdsveien på Lierskogen samt forslag om endring av navn på Øgårdsveien Miljøutvalgets vedtak: Øgårdsveien endres til Solvangveien Sidevei til dagens Øgårdsvei gis navnet: Solvangen Miljøutvalgets behandling: Jan Stolp (SP) fremmet følgende forslag: «Øgårdsveien endrer ikke navn. Sidevei gis navnet Solvangen som rådmannens forslag.» Veinavnkomiteens innstilling ble vedtatt med 7 stemmer (3H, 3AP) mot 6 stemmer (SP, H, AP, SV, V, FRP) avgjort med lederens dobbeltstemme. 27/2014 Navnsetting av sideveier langs Røineveien på Øverskogen Miljøutvalgets vedtak: Vei fra bekken i Øvre Skustadvei gis navnet Røinehaugen. Vei 1 gis navnet Skustadenga Vei 2 gis navnet Skustadhaugen Vei 3 gis navnet Åsegårdveien Vei 4 gis navnet Vestre Røinevei. Miljøutvalgets behandling: Veinavnkomiteens innstilling ble fremmet og enstemmig vedtatt. 28/2014 Årsrapport og regnskap Lier kommune Miljøutvalgets vedtak: Årsrapport og regnskap 2013 tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Årsrapport og regnskap 2013 tas til orientering.

22 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/5064 Arkiv: 139/1 Saksbehandler: Rebecca Ehrlenbruch Martinsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 20/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2014 Miljøutvalget /2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget /1 Lier - Øvre Opsahl - Klage på avslag om fradeling av kårbolig etter jordloven Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter behandling i Fagutvalget. Miljøutvalgets behandling: Saken utsettes til etter behandling i Fagutvalget. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes til neste møte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Et enstemmig utvalg ønsket befaring, og saken ble utsatt til neste møte. Rådmannens forslag til vedtak: Klagen av tas ikke til følge, og følgende vedtak av opprettholdes; ««Fradeling av kårbolig med ca 1,2 daa tomt fra gnr. 139 bnr. 1 i Lier godkjennes ikke. Vedtaket hjemles i jordlovens 12 og begrunnes med at tiltaket vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området.» Saken oversendes til Fylkesmannen i Buskerud for videre behandling. Rådmannens saksutredning:

23 Sammendrag: Thorstein Opsahl har påklaget, i brev av , Miljøutvalgets vedtak av om avslag på fradeling av kårbolig med tomt på landbrukseiendommen med gbnr. 139/1 i Lier kommune. Klager mener det har skjedd en forskjellsbehandling i vurderingen av klagers søknad i forhold til andre tilsvarende delingssøknader i kommunen. Klager er uenig i rådmannens vurdering av saken etter jordloven, og han føler at saken ikke har fått en ny vurdering i forhold til tidligere delingssøknad på samme eiendom som ble behandlet i Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som er tungtveiende nok til at Miljøutvalgets vedtak av bør endres. Av den grunn holder rådmannen fast på sin beslutning og anbefaler at klagen avslåes. Klagen oversendes til Fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. Vedlegg: Vedlegg 1 Klage fra Thorstein Opsahl, brev datert Vedlegg 2 Samlet saksutredning ved behandling av delingssøknad, Miljøutvalgets avgjørelse den Utredning: 1. BAKGRUNN 1.1. Tidligere behandling I desember 2009 søkte daværende hjemmelshaver av gbnr. 139/1 i Lier, Anders Th. Opsahl og Anita Berg Opsahl, om fradeling av kårbolig med tilhørende tomt. Saken ble, etter avslag i kommunen, påklaget og oversendt Fylkesmannen i Buskerud for klagebehandling. Fylkesmannen støttet kommunens vurderinger i saken, og avslo søknaden i brev datert Vedtaket var endelig og kunne ikke påklages. Nåværende hjemmelshaver av 139/1, Thorstein Opsahl, søkte i brev av om fradeling av kårbolig og garasje med tilhørende tomt på ca. 1,1 dekar fra landbrukseiendommen. Denne søknaden var tilsvarende den kommunen mottok i desember Thorstein Opsahl søkte på fradeling på nytt med den begrunnelse at kommunen har tillatt fradelinger andre steder i Lier det siste året, og at søkers tilfelle ikke skiller seg fra disse. Han mente at fradelingen ikke ville føre til ulemper for driften av jordbruksarealene da jordbruksdriften bestod av grovfôrproduksjon og beite til sau. I vurderingen av saken la rådmannen avgjørende vekt på drifts- og miljømessige ulemper fradelingen ville medføre. Bakgrunnen for dette var kårboligens plassering som lå tett opp til våningshuset i tillegg til at det var dyrka mark på de fleste kanter av kårboligen. Rådmannen mente at etablering av en privat boligtomt beliggende kloss inntil jordbruksarealer ville kunne skape fremtidige konflikter knyttet til gårdsdrifta og i tillegg vanskeliggjøre bruken av jordbruksarealet sør for kårboligen. Rådmannen anbefalte at søknaden om fradeling ble avslått. Saken var oppe til politisk behandling i Miljøutvalget den hvor det ble fattet følgende vedtak: «Fradeling av kårbolig med ca 1,2 daa tomt fra gnr. 139 bnr. 1 i Lier godkjennes ikke.

24 Vedtaket hjemles i jordlovens 12 og begrunnes med at tiltaket vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området.» Det er Miljøutvalgets vedtak av som nå påklages Klagen Thorstein Opsahl har påklaget Miljøutvalgets vedtak av i brev av (vedlegg 1). Klager skriver følgende: «Jeg mener fortsatt at vår sak ikke skiller seg ut eller er vesentlig annerledes enn mange av de tilsvarende saker som har vært innvilget før og etter vår tilsvarende søknad om fradeling fra 2009.» Klager oppfatter avslaget på delingssøknaden som urimelig forskjellsbehandling og ber om «en ny behandling av saken sett ut fra de endringer som er i jordbruket generelt og vår situasjon.» Fra saksutredningen ved behandlingen av delingssøknaden i januar 2014 er klager enig med rådmannen i følgende; «adkomstveien går foran inngangsdøra på våningshuset». Klager har følgende kommentar i forhold til adkomsten til kårboligen; «i den optimale veitraseen til kårboligen har det fra gammelt av vært plassert en vannkum med hovedvannledningstilførsel til de øvre gårdene i Opsahlgata og mot Åmotveien. I 2012 ble dette anlegget lagt om og plassert vest for driftsbygningen (se vedlagte skisse). Det muliggjør ny adkomstvei til kårboligen som kan legges øst for hovedbygningen. Den eksisterende veitraseen til kårboligen kan opparbeides og gjøres til dyrket mark.» Klager er ikke enig i rådmannens vurdering ved at fradelingen vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Thorstein Opsahl hevder at arealene rundt kårboligen består av «jord med fjell og steinholdig grunn like i dagen» og at arealet derfor egner seg best til grasproduksjon. Han mener at forstyrrelser og ulemper med bruk av landbruksmaskiner er nærmest ubetydelig med dagens maskiner som har stor kapasitet slik at arbeidet går fort. Av hensyn til naboene i området har det kun vært beitedyr i bakkene og i ravinedalene nord for Opsahlgata. Denne praksisen har klager tenkt til å fortsette med. Han ser det uaktuelt å transportere husdyrgjødsel til eiendommen mye på grunn av trafikkforholdene på RV 285. Klager legger vekt på at Lier er en landbrukskommune og mener at omsøkt fradeling «ikke skiller seg ut fra andre boliger eller boligfelt når det gjelder sjenanse for forstyrrelser eller lukt fra landbruket.» Klager er uenig i rådmannens utsagn om at kårboligen «ligger kloss inntil våningshuset». Han mener at kårboligen ligger tilbaketrukket og ikke er en del av det naturlige tunet da det er en avstand på 20 meter mellom bygningene. Klager skriver at han våger å påstå at avstanden er romslig «sett i lyset av de fortetninger som aksepteres ved etableringer på nye boliger i kommunen i dag». Rådmannen har vurdert kårboligen som en ressurs til eiendommen med mulighet for utleie. Klager mener at dette er riktig i teorien, men at dette i praksis er feil. Med kårfolk boende på gården blir det bare utgifter, i følge Thorstein Opsahl. Avslutningsvis skriver klager at ved å søke på nytt ønsket han en ny vurdering med «hensyn til de endringer som har skjedd i landbruket de siste 11 år og dessuten vurdere dagens rikspolitiske situasjon.». Han skriver at er skuffet over rådmannen som har sakset mye ut i fra saksutredningen i 2010 med henvisning til eldre rundskriv. I tillegg forstår ikke klager at hva henvisninger til naturmangfoldloven har å bety for en søknad om fradeling av kårbolig.

25 1.3. Om landbrukseiendommen Eiendommen gbnr. 139/1 i Lier er, i følge gårdskartverket, på totalt 504 daa. Dette fordeler seg på 144 dekar jordbruksarealer (hvorav 74 dekar fulldyrka og 70 dekar beiter), ca. 340 dekar produktiv skog og 20 dekar annet areal (veier, tun, ikke klassifiserte arealer o.l.). Bygningsmassen på gården består av våningshus, kårbolig, driftsbygning, garasje og stabbur. Landbrukseiendommen ligger i LNFR område i kommuneplanen. 2. REGELVERK 2.1. Jordloven 1. Formål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 12. Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.» 2.2. Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 «legges til grunn

26 som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.». Det refereres til Naturmangfoldlovens bestemmelser i 8 til 12 nedenfor. 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» 3. VURDERING Kommunen har mottatt klagen innen klagefristens utløp, jf i forvaltningsloven, og den inneholder opplysninger som en klage skal inneholde etter forvaltningslovens bestemmelser i 32. Klagen skal derfor tas opp til behandling. Klager har, etter det rådmannen forstår, anført 3 hovedpunkter i klagen. Disse går ut på at klager føler at det har skjedd en forskjellsbehandling i vurderingen av søknaden i forhold til andre tilsvarende delingssøknader i kommunen, uenigheter i rådmannens vurdering av saken etter jordloven, og at klager føler at saken ikke har fått en ny vurdering i forhold til tidligere delingssøknad som ble behandlet i Rådmannen har valgt å kommentere hvert hovedpunkt for seg før en samlet vurdering fattes til slutt Forskjellsbehandling Klager hevder at hans sak ikke skiller seg fra tilsvarende saker som har blitt innvilget de siste årene. I perioden fra avslag på samme delingssøknad på omsøkt eiendom i 2010 og frem til i dag, har kommunen behandlet 6 søknader om fradeling av kårbolig i Lier. Alle disse søknadene er blitt godkjent. Rådmannens kommentar til dette er at ingen søknader er

27 identiske og kan derfor ikke sammenlignes direkte. Kommunen vurderer hver enkelt søknad på selvstendig grunnlag Vurderingen etter jordloven I klagen står det at vannkummen med vanntilførselsledning til gårdene i Opsahlgata og Åmotveien ble flyttet i Klager mener at det nå er mulig å flytte adkomstveien til kårboligen slik at denne går øst for våningshuset og tilbakeføre eksisterende adkomstvei til kårboligen til dyrka mark. Av kartskissen ser det ut til at den nye veitraséen er lagt kant i kant med dyrka mark, slik at jordbruksareal ikke blir berørt. Rådmannen ser ikke klagers argument med å flytte adkomstveien fra vestsida til østsida for våningshuset. Om man må kjøre på den ene eller andre siden av våningshuset for å komme seg til kårboligen har ingen betydning fordi man likevel må kjøre i gjennom tunet om man velger den ene eller den andre veiløsningen. Klager hevder at kårboligen ligger litt tilbaketrukket og ikke er en del av det naturlige tunet da avstanden mellom kårhuset og våningshuset er 20 meter. Rådmannen er av motsatt oppfatning, og mener at kårboligen ligger så nært tunet og dyrka marka at fradeling vil skape drifts- og miljømessige ulemper for gårdsdrifta. Fradeling for etablering av en fritt omsettelig boligeiendom vil vanskeliggjøre driften av jordbruksarealene sør for kårboligen. I følge klager er arealene på gården best egnet til grasproduksjon og beiteareal for husdyr, og at eventuelle forstyrelsene ved denne driftsformen vil være små sammenlignet med tidligere. Rådmannen kan se at denne driftsformen vil utad virke mindre «forstyrrende» sammenlignet med intensiv grønnsaksproduksjon. Jordloven sier at forvaltningen også skal ta hensyn til hvilke miljømessige ulemper delingen har for landbruksdrifta i området, og ikke kun gårdsdrifta på landbrukseiendommen det deles i fra, ved vurdering av en delingssøknad. Dette legger opp til å se det totale bildet for landbruksproduksjonen i området som i dette tilfelle preges av grovfôrproduksjon og beitearealer. Grovfôrproduksjon og husdyr på beite er jordbruksdrift som må hensyn tas like mye som intensiv jordbruksproduksjon. Denne formen for jordbruksdrift krever også en viss arbeidsinnsats for å få gode avlinger med tanke på pløying, såing av grasfrø, eventuelt gjødsling og sprøyting, og maskinell høsting av grovfôret som kan skje mellom 1-3 ganger per vekstsesong. Området der kårboligen ligger preges av mye leieareal. Bruk av leieareal til beitedyr fører ofte til at husdyra må fraktes fra fjøset og til beitet. Dette medfører noe trafikk. Beiteområdet må ofte gjerdes inn og gjerdet må ha jevnlig vedlikehold. I tillegg må dyra selvfølgelig ha jevnlig tilsyn. Rådmannen er ikke ukjent med at det tidligere har oppstått konflikter mellom eiere av boligeiendommer som ligger i et landbruksområde og gårdeieren som driver landbruksdrift. Klager som har kommet inn til kommunen har ofte gått ut på støy, støv, kjøring, jord på veien og arbeid utenom normal arbeidstid osv. Man ser at jo nærmere fradelingsarealet ligger i forhold til tunet og driftssenteret, jo større er sjansen for at disse miljømessige ulempene oppstår. Konfliktene oppstår kanskje ikke hos første boligeier, men kan oppstå når folk utenifra som ikke har forståelse for landbruk kjøper en boligeiendom så tett på jordbruksareal Ny vurdering av saken? Klager er skuffet over at rådmannen har sakset mye ut i fra saksutredningen i 2010 med henvisning til eldre rundskriv ved vurderingen av søknaden, og er undrende til at dette kan kalles en ny vurdering. Siden forrige behandling i 2010 har delingsbestemmelsen i jordloven 12 blitt endret. Nåværende delingsbestemmelsen, som trådte i kraft 1. juni 2013, sier at ved vurdering av fradelingssøknad skal det legges vekt på om tiltaket tar hensyn til arealvern, og om tiltaket kan forsvares utfra hensynet til en tjenlig bruksstruktur. I vurderingen skal det òg vurderes

28 hvorvidt en fradeling vil kunne føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. På den annen side er det nå åpnet for å se bort fra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetning i området. I praksis vil man altså kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige parameterne ikke burde vært delt fra, hvis dette gagner befolkningsutviklingen i et område. Selv med endringen av delingsbestemmelsen siden forrige behandling i 2010, er det ikke gjort store endringer i retningslinjene for fradeling av kårboliger. Rådmannens referanse i sist saksutredning til eldre rundskriv fra 2003 angående praksis rundt oppføring av kårbolig, finner vi med tilsvarende ordlyd i oppdatert rundskriv fra 1. juli 2013 som ble utarbeidet av Landbruks og matdepartementet (LMD) grunnet endringen i jordloven. I brevet fra LMD som rådmannen refererte til i saksutredningen stod det følgende; «Kårbolig som ligger i tunområdet eller med grense til dyrka jord bør normalt uansett ikke fradeles. Kårboligen blir etter fradeling en fritt omsettelig eiendom, og det er erfaring for at enkelttomter med slik beliggenhet medfører ulemper for landbruket. Kommunene må generelt vurdere nøye om det ved fradeling av enkelttomter i landbruksområder oppstår drifts- og miljømessige ulemper som gjør at deling bør nektes. Det er eksempler på at gode landbruksområder gradvis har blitt bebygd med bolighus og at grunnlaget for landbruksdrift har blitt vanskeliggjort. Fradeling av enkelttomter bør derfor i utgangspunktet skje etter en samlet plan og som ledd i prosesser etter plan- og bygningsloven.» LMD kom med et nytt brev den som også omhandlet praktiseringen av delingsbestemmelsen. Om fradeling av kårboliger står det følgende; «Utgangspunktet er at kårbolig ikke kan fradeles dersom denne er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Det er i denne sammenheng viktig å minne om den utvikling som har skjedd i landbruket, og der behovet for kårbolig kan synes betraktelig mindre enn tidligere. Drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og landbruket i området vil også stå sentralt ved vurderingen. Kårbolig som ligger i tunområdet bør normalt ikke fradeles. Dersom kårbolig grenser til dyrka jord må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og disse er av en slik karakter at deling må nektes.» Hvis man ser disse to brevene fra LMD opp mot hverandre ser man ikke store forskjeller i ordlyden. Selv om rådmannen har referert til et eldre rundskriv og brev fra LMD, har ikke dette hatt betydning for vurderingen av saken da gjeldene retningslinjer har de samme føringene som tidligere når det gjelder kårboliger. Saken har blitt vurdert på nytt etter det lovverket som gjaldt når beslutningen ble tatt. Når det gjelder henvisningene til naturmangfoldloven sier loven prinsippene i naturmangfoldlovens 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer når et offentlig forvaltningsorgan forvalter fast eiendom. Dette gjelder også søknad om fradeling av kårbolig og kommunen dermed pålagt å gjøre denne vurderingen ved avgjørelse av søknader som omfatter arealbruk eller som potensielt påvirker naturmangfoldet. 4. KONKLUSJON Etter en total vurdering kan ikke rådmannen se at klagen av inneholder nye opplysninger som er tungtveiende nok til at Miljøutvalgets vedtak av bør endres. Rådmannen holder fast ved sin beslutning og anbefaler at klagen ikke tas til følge. Saken kan derfor sendes til Fylkesmannen i Buskerud for avgjørelse.

29

30

31

32 Lier kommune SAMLET SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/5064 Arkiv: 139/1 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2014 Miljøutvalget /1 Øvre Opsahl - Fradeling av kårbolig Miljøutvalgets vedtak: Fradeling av kårbolig med ca 1,2 daa tomt fra gnr. 139 bnr. 1 i Lier godkjennes ikke. Vedtaket hjemles i jordlovens 12 og begrunnes med at tiltaket vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Miljøutvalgets behandling: Hanne-Marie Pedersen-Eriksen (KRF) fremmet rådmannens forslag til vedtak Forslaget ble vedtatt med 12 stemmer (3H, V, KRF, SP, FRP, 4AP, SV) mot 1 stemme (1H). Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Fradeling av kårbolig med ca 1,2 daa tomt fra gnr. 139 bnr. 1 i Lier godkjennes ikke. Vedtaket hjemles i jordlovens 12 og begrunnes med at tiltaket vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Fradeling av kårbolig med ca 1,2 daa tomt fra gnr. 139 bnr. 1 i Lier godkjennes ikke. Vedtaket hjemles i jordlovens 12 og begrunnes med at tiltaket vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området.

33 Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Eier av gnr/bnr 139/1 søker om fradeling av kårbolig. Kommunen behandlet i 2009 den samme saken. Søknaden ble da avslått i kommunen, og saken ble oversendt fylkesmannen (FM) for klagebehandling. Saken ble endelig avslått av FM i Søker mener det er tillatt tilsvarende fradelinger det siste året, og velger å søke på nytt. Rådmannen fremholder at omsøkte fradeling vil medføre en fritt omsettelig boenhet som en øy i aktivt drevet jordbrukslandskap, med adkomstveien foran inngangsdøra på våningshuset. Rådmannen anbefaler søknaden avslått med begrunnelse at omsøkte fradeling vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for drift av omkringliggende landbruksarealer.. Vedlegg: Oversiktskart Søknad om fradeling, datert Kartvedlegg til søknad Brev fra fylkesmannen i Buskerud, datert Utredning: Hjemmelshaver på gnr./bnr. 139/1 søker i brev datert om tillatelse til å dele fra eksisterende kårbolig med tomt på ca 1,1 daa (kartvedlegget til søknaden skisserer et areal på ca 1,2 daa se figur 1). Lier kommune mottok en tilsvarende søknad om fradeling av den samme kårboligen med tomt i Denne saken ble, etter avslag fra kommunen, påklaget og oversendt Fylkesmannen i Buskerud for klagebehandling. Fylkesmannen støttet kommunens vurderinger i saken, og avslo søknaden i brev datert Vedtaket var endelig og kunne ikke påklages. Når søker nå velger å søke om det samme på nytt, begrunnes dette fra søkers side med at det er tillatt fradelinger andre steder i kommunen det siste året, og at denne saken ikke skiller seg fra disse. Det kommer klart frem at det ønskes en politisk behandling. Det opplyses samtidig at gården benyttes til grasproduksjon og sauebeite, og det fremholdes at fradeling av kårboligen, med naturlig arrondert tomt, ikke vil medføre ulemper for driften av jordbruksarealene. Når en sak er avgjort i klageorganet, er saken i realiteten ute av verden. I dette ligger det at man, etter et avslag, har anledning til å søke om det samme etter kort tid. Rådmannen velger derfor, til tross for at saken ble grundig belyst og behandlet i flere organer før endelig avslag ble fattet av fylkesmannen i 2010, å legge frem saken for realitetsbehandling. Rådmannen påpeker at, selv om jordlovens 12 er endret siden forrige behandling, er det ikke gjort store endringer i retningslinjene for fradeling av kårboliger. Den følgende saksutredningen er derfor i stor grad sakset fra saken da denne var oppe i 2009/2010.

34 Figur 1: Eiendommen gnr./bnr. 139/1 med omsøkt kårbolig og tomt inntegnet. Historikk Følgende avsnitt tas med for å forklare eiendomsgrensene i nærområdet rundt den aktuelle kårboligen: Eiendommen hvor kårboligen nå søkes fradelt (139/1) kjøpte i 2004 tilleggsareal fra naboeiendommen gnr./bnr. 139/12 (se figur 2). Dette skjedde etter at det ble gitt tillatelse til å slakte eiendommen 139/12. De ulike teigene med produksjonsareal, både jord- og skogteiger, ble i daværende Teknisk utvalg godkjent fradelt og solgt til andre bruk i aktiv drift, noe som bl.a. gjelder jordbruksarealene beliggende nord-vest for gnr./bnr. 139/56. Disse jordene inngår nå i gnr./bnr. 139/1. Samtidig som jordbruksarealene ble delt fra 139/12 ble tunet på 139/12 fradelt for seg og gitt gnr./bnr. 139/56. Kårboligen på 139/12 (som fremdeles eies av opprinnelig eier) beholdt den opprinnelige landbrukseiendommens gnr./bnr. 139/12. Disse tillatelsene ble gitt fordi man anså at de driftsmessige fordelene man oppnådde gjennom å la nabogårder få tilleggsareal som arronderingsmessig lå fint til for utnyttelse, oversteg ulempene gjennom å slakte grunneiendommen. Dette forklarer tilstedeværelsen av to fritt omsettelige boenheter i nabolaget til kårboligen som nå søkes fradelt.

35 Figur 2: Kart sakset fra klagebehandlingen i 2009/2010. Avgrensningen på nord-vestre hjørne av omsøkt tomt er noe endret i søknaden som nå foreligger. Om eiendommen Eiendommen gnr./bnr. 139/1 er, i følge gårdskartverket, på totalt 504 daa. Dette fordeler seg på 144 daa jordbruksarealer (hvorav 74 daa fulldyrka og 70 daa beiter), ca 340 daa produktiv skog og 20 daa annet areal (veier, tun, ikke klassifiserte arealer o.l.). Lovverket Jordlov I jordloven poengteres det at deling av eiendom som er brukt, eller kan benyttes, til jordbruk eller skogbruk krever godkjennelse fra departementet. Når det gjelder vilkår for å kunne gi delingssamtykke, er disse endret siden behandlingen i I jordlovens 12 (Deling) står det at «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.» Når man skal vurdere en delingssøknad skal man altså vurdere om tiltaket tar hensyn til arealvern, og om tiltaket kan forsvares utfra hensynet til en tjenlig bruksstruktur. Det skal òg vurderes hvorvidt en fradeling vil kunne føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. På den annen side er det nå åpnet for å se bort fra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetning i området. I praksis vil man altså kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige parameterne ikke burde vært delt fra, hvis dette gagner befolkningsutviklingen i et område. I rundskriv M 4/2003 skriver Landbruks- og matdepartementet at det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Det poengteres at en har lang og fast praksis for å tillate oppføring av kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Det står videre at behovet for kårbolig ikke lenger synes å være like stort nå som før, og at det derfor er grunn til å foreta en mer nyansert vurdering av behovet for kårbolig enn tidligere.

36 I et brev til kommuner og fylkesmenn datert presiserer Landbruks- og matdepartementet at Kårbolig som ligger i tunområdet eller med grense til dyrka jord bør normalt uansett ikke fradeles. Kårboligen blir etter fradeling en fritt omsettelig eiendom, og det er erfaring for at enkelttomter med slik beliggenhet medfører ulemper for landbruket. Departementet sier videre at Kommunene må generelt vurdere nøye om det ved fradeling av enkelttomter i landbruksområder oppstår drifts- og miljømessige ulemper som gjør at deling bør nektes. Det er eksempler på at gode landbruksområder gradvis har blitt bebygd med bolighus og at grunnlaget for landbruksdrift har blitt vanskeliggjort. Fradeling av enkelttomter bør derfor i utgangspunktet skje etter en samlet plan og som ledd i prosesser etter plan- og bygningsloven. Naturmangfoldlov 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering Den aktuelle eiendommen innehar til sammen ca 485 daa jord- og skogbruksareal. Eiendommen er således en landbrukseiendom, og kårboligen er å anse som en driftsbygning.

37 Når søknad om fradeling av kårbolig skal behandles er det derimot flere momenter som må vurderes. Når det gjelder befolkningsutviklingen i området, mener rådmannen det vil være formålstjenlig at dette vurderes i forbindelse med kommuneplanen for å få en overordnet utvikling av området. Hensynet til potensiell bosetning i distriktet vektlegges derfor ikke i denne saken. Jordbruksarealene på eiendommen leies i dag ut. Det drives ikke dyrehold på eiendommen, og det kan ikke sies å være stort behov for en kårbolig på eiendommen. Dette taler for at tillatelse til fradeling av den eksisterende kårboligen kan gis. På den annen side ligger den aktuelle kårboligen kloss inntil våningshuset, og adkomstveien til kårboligen ligger i dag et par meter fra inngangsdøra på det samme våningshuset. Dette er også eneste reelle adkomstvei såfremt man ikke enten benytter jordbruksareal til å etablere en ny adkomstvei, eller legger en ny adkomst over de to eksisterende privateiendommene gnr/bnr 139/12 og 139/56. En kårbolig er en verdi som er etablert med ressurser fra landbrukseiendommen. Det er derfor i lovverket lagt til grunn at kårboligen skal inngå som en del av gårdens ressursgrunnlag. En kårbolig kan leies ut og generere penger til resten av bruket. På den måten er kårboligen en ressurs i seg selv også i perioder når boligen ikke bebos av kårfolk. Ved en eventuell fradeling vil man etablere en fritt omsettelig boenhet beliggende kloss inntil våningshuset på gnr/bnr 139/1. Med den skisserte avgrensningen vil man i realiteten vanskeliggjøre bruken av arealene sør for våningshuset på landbrukseiendommen. Hvis fradelingen blir gjennomført vil boligen ligge som en øy i landbrukseiendommen, med jordbruksarealer på de fleste kanter. Etablering av privat boligtomt beliggende kloss inntil jordbruksarealer vil legge til rette for fremtidige konflikter knyttet til drifta på landbrukseiendommen (bråk, møkk, lukt etc). Alle saker som berører arealbruk eller som potensielt påvirker naturmangfold skal vurderes opp mot naturmangfoldloven. Omsøkt deling vil, om den godkjennes, ikke endre bruken av arealet. Søk i tilgjengelige databaser, herunder bl.a. artsdatabanken og naturbasen (oversikt over utvalgte naturtyper, prioriterte arter med mer), viser ikke registreringer av særskilte artseller naturforekomster. Det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at fradeling av det omsøkte arealet allerede opparbeidet tomt - ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldlovens 9-12 anses følgelig ikke å komme til anvendelse. Av hensynet til landbruksdriften har rådmannen lagt avgjørende vekt på drifts- og miljømessige ulemper fradelingen vil medføre, og anbefaler at søknaden om fradeling av kårboligen på gnr./bnr. 139/1 avslås.

38 Gnr/bnr 139/1 m.fl. Fra gårdskartverket

39 Thorstein Opsahl Opsahlgata Tranby !cnestcn Lier kommune 2 2 OKT.2013 Fradeling av kårbolig gnr 139 bnr 1 i Lier Jeg søker om fradeling av kårboligen på landbrukseiendommen Øvre Opsahl gnr 139 bnr 1 i lier. Det ble søkt om fradeling av kårboligen i 2009, no som ble avslått. Ut fra lignende saker behandlet politisk i Lier kommune det siste året, tillater jeg meg å søke på nytt. Min sak skiller seg ikke ut fra fradelinger som har blitt godkjent siste året. Jeg overtok eiendommen i 2011 etter mine foreldre Anders T. og Anita Opsahl. Det er grasproduksjon og havnene benyttes som sauebeite av naboer. Gården består driftsbygning, våningshus, stabbur, kårbolig og garasje i forbindelse med kårboligen. Ut fra dette mener jeg at fradeling av kårbolig/garasje med naturlig arrondert tomt ikke vil medføre driftsmessige eller milømessige ulemper. Se vedlagte kart der tomten med kårbolig og garasje er inntegnet med ca 1100 m2 tomt. Med hilsen %'[/.& Thorstein Opsahl

40 ; Pf vornmune Arkivtjenesten 2 2OKT ,r7---- \ \ /' / ccif1/0 i -139 / / 0 i i i i r 1.3, i I 0,?./ m Målestokk 1 : 500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART /1 Tilknyttede 139/1-139/15 grunneiendommer: skog+ lancigkap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = FulIdyrka jord 74,1 Overflatedyrka jord 0,0 111 Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet 0,0 14 Skog av høg bonitet 113,6 M Skog av middeis bonitet 181,5 L Skog av lav bonitet 43,2 Uproduktiv skog Myr 0,0 Apen jorddekt fastmark 12,9 Apen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 1,7 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourferingsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

41 Fylkesmannen i Buskerud Landbrukskontoret i Drammen, Lier, Røyken og Hurum Postboks Lier Lier kommune - Gbnr 139/1 Opsahl Øvre - Klage på fradeling av kårbolig etter jordloven - Anders T Opsahl Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Med hjemmel jordlovas 12 jf 1, finner Fylkesmannen i Buskerud ikke å kunne gi samtykke til deling av gbnr 139/1, i Lier kommune. Vedtaket er fattet etter en samlet vurdering der hensyn til driftsmessige ulemper ved fradelingen er tillagt avgjørende vekt. Søknaden er heller ikke i tråd med kommuneplanen for området. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28. Fylkesmannen har mottatt klage på Lier kommunes avslag på søknad om deling, oversendt Bakgrunn for saken. Saken gjelder søknad om fradeling av kårbolig på gbnr 139/1, i Lier kommune. Lier kommune avslo søknaden på møte i Miljøutvalget , vedtak 13/2010. Vedtaket ble påklagd av Anders Th Opsahl og Anita Berg Opsahl i brev av Klagen knytter seg i det alt vesentlige til at det i 2004 ble godkjent og gjennomført en oppdeling av eiendommen til klagers nærmeste nabo med blant annet utskillelse av kårboligen. Klager kan derfor ikke se at saken er vesentlig annerledes med hensyn til beliggenhet, naboforhold og adkornst. Det vises forøvrig til klagen i sin helhet. Lier kommune behandlet klagen i Miljøutvalget , vedtak 41/2010. Klagen ble ikke tatt til følge. Saken er videresendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Telefon sentralbord: fax: E-post: Postmottak@fmbu.no Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.:

42

43 Side 3 av 4 Jordbruksarealene på eiendommen leies i dag ut. Det drives ikke dyrehold på eiendommen, og det kan ikke sies å være stort behov for en kårbolig på eiendommen. En kårbolig er imidlertid en verdi som er etablert med ressurser fra landbrukseiendommen og skal inngå som en del av gårdens ressursgrunnlag. Den kan leies ut og gi inntekter i perioder når boligen ikke bebos av kårfolk. Salg vil på sikt redusere avkastningen eiendommen kan gi. Det opplyses at kårboligen ligger kloss inntil våningshuset, og adkomstveien til kårboligen ligger et par meter fra inngangsdøra på våningshuset. Dette er også eneste reelle adkomstvei såfremt man ikke enten benytter jordbruksareal til å etablere en ny adkornstvei, eller legger en ny adkomst over de to eksisterende privateiendommene gnr/bnr 139/12 og 139/56. Omsøkte fradeling vil derfor kunne få negative konsekvenser for drifta på landbrukseiendommen. Kommunen har framhevet at en eventuell fradeling vil legge til rette for fremtidige konflikter knyttet til drifta på landbrukseiendommen ved at det etableres en fritt omsettelig boenhet kloss inntil jordbruksarealer. Det framhves også at den skisserte avgrensningen vil vanskeliggjøre bruken av arealene sør for våningshuset på landbrukseiendommen. Hvis fradelingen blir gjennomført vil boligen ligge som en øy i landbrukseiendommen, med jordbruksarealer på de fleste kanter. Fylkesmannen har ikke merknader til kommunens vurdering i forhold til de driftsmessige konsekvensene av en fradeling. Urimelig forskjellsbehandling Klager framhever at kommunen i 2004 godkjente en oppdeling av eiendommen til klagers nærmeste nabo, med blant annet utskillelse av kårboligen. Klager kan ikke se at saken er vesentlig annerledes med hensyn til beliggenhet, naboforhold og adkomst. Avslaget oppfattes derfor som urimelig forskjellsbehandling. Kommunen anfører at oppdelingen av naboeiendommen i 2004 ikke kan sammenlignes med klagers sak. Fradeling av landbruksarealene på naboeiendommen (gnr/bnr 139/12) samlet sett ville føre til driftsmessige fordeler. Fradeling av kårboligen på gnr/bnr 139/1 vil etter kommunens mening derimot føre til driftsmessige ulemper. Kommunen har redegjort nærmere for fradelingssaken fra 2004 og blant annet anført at eiendommen hvor kårboligen nå søkes fradelt (139/1) i 2004 kjøpte tilleggsareal fra naboeiendommen gnr/bnr 139/12. Dette skjedde etter at det ble gitt tillatelse til å slakte eiendommen 139/12. De ulike teigene med produksjonsareal, både jord- og skogteiger, ble i daværende Teknisk utvalg godkjent fradelt og solgt til andre bruk i aktiv drift, bl.a. jordbruksarealene nord-vest for gnr/bnr 139/56. Disse jordene inngår nå i gnr/bnr 139/1. Samtidig som jordbruksarealene ble delt fra 139/12, ble tunet på 139/12 fradelt for seg og gitt gnr/bnr 139/56. Kårboligen på 139/12 (som fremdeles eies av opprinnelig eier) beholdt den opprinnelige landbrukseiendommens gnr/bnr 139/12. Disse tillatelsene ble gitt fordi man anså at de driftsmessige fordelene man oppnådde gjennom å la nabogårder få tilleggsareal som arronderingsmessig lå fint til for utnyttelse, oversteg ulempene med å slakte grunneiendommen. Fylkesmannen finner at det på bakgrunn av forestående ikke foreligger forskjellsbehandling i saken. Konklusjon

44

45 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/393 Arkiv: 17/1 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 17/1 Lier - Søknad om deling - Lier videregående skole Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det med dette samtykke til fradeling av den delen av eiendommen som er avsatt til offentlig formål og boliger, samt det areal utover dette som er i aktiv bruk i forbindelse med skoledriften på følgende vilkår: Det fradelte arealet skal etableres som en festetomt i henhold til festekontrakt mellom John Rasmussen Aas og Hustrus legat og Buskerud fylkeskommune datert november 2013 «det areal utover det som er i aktiv bruk» vil ikke innbefatte fulldyrka areal som i dag er i aktiv drift. Vedtaket begrunnes med at det omsøkte fradelingsarealet ikke vil få negative konsekvenser for landbrukseiendommen, da det omsøkte arealet allerede er regulert til offentlig formål, bebygd og i bruk. Vedlegg: 1. Søknad om tillatelse til tiltak 2. Oversendelsesbrev fra Buskerud Fylkeskommune 3. Avtale om fest av areal til offentlig formål undervisning m/vedlegg o Oversikt over eiendommer tilhørende Buskerud fylkeskommune nordsiden av motorvegen o Avtale i forbindelse med fratredelse av forpaktningsavtale o Kart Grenser festetomt o Registerutskrift fra enhetsregisteret 4. Kart Grenser festetomt 5. Kart Status arealplan 6. Uttalelse fra Fylkesmannen 7. Gårdskart

46 Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Landbrukseiendommen gbnr. 17/1 i Lier eies av John Rasmussen Aas og Hustrus legat og er på totalt 236 dekar hvorav 133 dekar fulldyrka jord, 41 dekar jorddekket fastmark og 63 dekar bebygd areal. Eiendommen er delt av E18 hvor Lier videregående skole har hatt hest og hovslagerlinje på den delen sør-øst for E18 mens resten av Lier vgs. holder til på den nordlige delen. Hest og hovslagerlinja ved Lier vgs. er i dag lagt ned og flyttet til Rostahaug vgs. Buskerud fylkeskommune forpakter landbrukseiendommen gbnr. 17/1. Buskerud fylkeskommune ønsker å avvikle forpaktningskontrakten, men vil som et alternativ etablere en egen festekontrakt for selve skoletomten. Omsøkt fradelingsareal er beregnet ut fra søkers tegninger og gårdskart til å være på ca. 77 dekar. Av dette arealet utgjør fulldyka areal ca. 3 dekar. Resten av arealet er jorddekket fastmark eller bebygd areal. Deler av eiendommen gbnr 17/1 i Lier ligger i et område som er avsatt til LNF i kommuneplanen, og tiltaket må derfor behandles etter jordloven. Landbrukseiendommen 17/1 består av tre teiger hvorav teig en er fulldyrka jord mellom E18 og den gamle jernbanelinja, teig 2 er der hvor skolen ligger og teig tre er sør-øst for E18 hvor hest- og hovslagerlinja tidligere var lokalisert. Bakgrunn: Landbrukseiendommen gbnr. 17/1 i Lier eies av John Rasmussen Aas og Hustrus legat og er i følge gårdskartet på totalt 236 dekar hvorav 133 dekar fulldyrka jord, 41 dekar jorddekket fastmark og 63 dekar bebygd areal. Eiendommen er delt av E18 hvor Lier videregående skole har hatt hest- og hovslagerlinje på teigen sør-øst for E18, mens resten av Lier vgs. holder til på den nordlige delen (se figur 1). Hest- og hovslagerlinja ved Lier vgs. er i dag lagt ned og flyttet til Rosthaug vgs. Buskerud fylkeskommune har forpaktet landbrukseiendommen gbnr. 17/1 og fratrådte forpaktningskontrakten datert 1. juli 1997 den 16. juni 2011, med fratredelse 10. oktober Partene har senere blitt enige om fratredelse pr 31/ Som et alternativ til forpaktningsavtale har Buskerud Fylkeskommune og John Rasmussen Aas og Hustrus legat inngått en festekontrakt datert november Omsøkt fradelingsareal er beregnet ut fra søkers tegninger og gårdskart til å være på ca. 77 dekar (se figur 4). Av dette tegnede arealet utgjør fulldyka areal ca. 2 dekar. Resten av arealet er jorddekket fastmark eller bebygd areal. Eiendommen gbnr 17/1 i Lier ligger i et område som er delvis avsatt til LNF i kommuneplanen, og tiltaket må derfor behandles etter jordloven. Landbrukseiendommen gbnr. 17/1 består av tre teiger hvorav: teig 1 er fulldyrka jord mellom E18 og den gamle jernbanelinja. teig 2 er der hvor skolen og skolebygningene ligger. teig 3 er sør-øst for E18 hvor hest- og hovslagerlinja tidligere var lokalisert.

47 Den fulldyrka jorda er fra sommeren 2013 leid ut til Knut Birkeland og utgjør 111 dekar. Figur 1. Det er tre teiger på gbnr 17/1 Jensvoll. Det er skrevet en avtale om feste «Avtale om feste av areal til offentlig formål - undervisning». Her står det under «1. Festetomten»: «Bortfester fester med dette bort en parsell av gbnr 17/1 i Lier kommune som er angitt på vedlagte kartskisse (figur 3). Parsellen utgjør den delen av eiendommen som i kommuneplanen er avsatt til offentlig formål og boliger (utenom tomannsbolig) samt det areal utover dette som er i aktivt bruk i forbindelse med skoledriften, så langt kommunale myndigheter godtar fradeling.» Beskrivelsen av arealet stemmer ikke overens med det arealet vi kan se av på flyfoto på figur 5. Her ser vi at et areal som er tiltenkt festetomten faktisk er fulldyrka jord i drift (figur 5). Dette stemmer ikke overens med teksten i festekontrakten som omtaler festearealet til å være det arealet som er regulert (figur 2) og det arealet som er i aktiv bruk av skolen. Figur 2. Gjeldende kommuneplan. Det rosa er angitt til å være offentlig/privat tjenesteyting. Det gule er boliger. Grønt er LNF-område. Figur 3. Skissen over forteller hvor grensen for den nye parsellen skal gå.

48 Figur 5. Slik vi ser av flyfoto er det avmerkede arealet på 1,5 dekar i full jordbruksdrift og ikke et areal som brukes av skolen. Figur 4. Slik de forelagte tegningene er forstått (se figur 2) vil det foreslåtte arealet ta noe dyrka mark på henholdsvis ca.1,5 dekar, 0,1 dekar og 0,25 dekar. Regelverk: Jordlova 1, formål: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov... Jordlova 12, deling: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9.

49 Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.( )» Rundskrivet M-1/2013 gir blant annet veiledning på rettsanvendelsen av 12 i Jordlova. Vilkårene for å gi delingssamtykke tas opp i punkt 8.3, og beskrives kort under: «legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket» Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. «omsynet til vern av arealressursane» Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Når det skal legges vekt på vern av arealressursane, kan det ved fradeling av areal til tilleggsjord legges vekt på om ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket. «om delinga fører til ei driftsmessig god løysing» Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er tilstrekkelig at løsningen er god. Vurderingen er ikke knyttet til hvilken løsning som vil være den driftsmessig beste. «om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området» Ved vurderingen må en konkret vurdere hvilke ulemper som kan oppstå på eiendommen som deles, men også på andre landbrukseiendommer i området. Når det gjelder driftsmessige ulemper så kan det være at delingen fører til dårlig arrondering av dyrka jord eller at atkomsten til slikt areal blir vanskeligere som følge av delingen. Det kan videre være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite blir forstyrret. Det kan også føre til driftsmessige ulemper dersom en tomt plasseres nær driftsbygningen og dermed gjør bruken av bygningen vanskelig. Formuleringen miljømessige ulemper knytter seg ikke til selve driften av eiendommen som skal deles eller driften av andre eiendommer i området. Formuleringen tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området

50 Samtykke kan gis der det for eksempel er en nedgang i folketallet som kan svekke aktivitet og utvikling i området eller lokalsamfunnet med sikte på en økning av folketallet, eller med sikte på å holde oppe den bosettingen en allerede har i kommunen eller i området. Befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå kan være et utgangspunkt for vurderingen, men statistikken er ikke avgjørende. Naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Rådmannens vurdering: Vurdering etter jordlovens 12 Det aller meste av det omsøkte fradelingsarealet er allerede bebygd og i bruk som videregående skole. Frem til nå har Buskerud Fylkeskommune forpaktet eiendommen, men ønsker nå heller å skille fra som festetomt. Endringen vil i praksis ikke medføre endret bruk av arealet. Den øvrige jorda på eiendommen vil fortsatt leies ut som tidligere. I delingssøknaden er forpaktningsavtalen vedlagt hvor det står at: «Parsellen utgjør den delen av eiendommen som i kommuneplanen er avsatt til offentlig formål og boliger, samt det areal utover dette som er i aktivt bruk i forbindelse med skoledriften.» Ut fra vedlagte tegninger kan vi se at området også omfatter ca. 1,5 dekar fylldurka jord som i henhold til flyfoto av 2012 er i aktiv drift, det samme med to små biter på henholdsvis ca. 0,1

51 dekar og ca. 0,25 dekar. Rådmannen anser dette som en feil på tegningen og forholder seg til teksten i forpaktningsavtalen. Ca. 2 dekar av det omsøkte fradelingsarealet er i henhold til tegninger i dag fulldyrka jord i drift og tolkes derfor til ikke å inngå i delingssøknaden. Fradeling av det omsøkte arealet vil ikke endre bruken av fradelingsarealet eller tilgrensende landbruksarealer. Jorda på eiendommen er i dag leid ut. Den omsøkte fradelingen vil ikke ha en negativ påvirke den driftsmessige løsning. Fradeling av den omsøkte parsellen vil ikke endre bruken av arealene og vil derfor ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Lier Kommune og nedre Lier er ikke truet med fraflytting. Hensynet til bosettingen vil derfor ikke bli vektlagt i denne søknaden. Rådmannen kan ikke se at fradeling som omsøkt vil føre til negative konsekvenser for miljøet eller landbruket i området. Naturmangfoldloven Det er ikke gjort noen registreringer i MIS-basen, artsdatabanken eller naturbasen for det omsøkte området. Fradeling av det omsøkte arealet medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen og har derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldloven. Konklusjon Etter en landbruksfaglig vurdering er det er flere forhold som taler for å fradele den omsøkte parsellen på Jensvoll gbnr 17/1 i Lier. Formålet med fradelinga er at Buskerud Videregående skole skal feste tomten til Lier vgs i stedet for å forpakte bort eiendommen slik som det gjøres i dag. Arealet er regulert for offentlig formål som er skole. Formålet med fradelingen gjør at rådmannen ikke kan se at omsøkt fradeling vil føre til konflikter eller driftsmessige ulemper i forhold til landbruksdrifta, og anbefaler at søknaden innvilges.... Sett inn saksutredningen over denne linja

52 Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 Rammetillatelse Ett-trinns søknadsbehandling Oppfylles vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jf annet ledd? Ja Nei Søknad om ansvarsrett for ansvarlig søker Foreligger sentral godkjenning? Ja Nei Hvis nei, vedlegg byggblankett Opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden, herunder oppretting eller endring av matrikkelenhet, vil bli registrert i matrikkelen. Lier kommune Arkivtjenesten ' JAN.2014 DIREKTORATET FOR BYCCKVALITEF eller fremtidige arbeidsplasser? Hvis ja, skal samtykke innhentes fra Arbeidstilsynet før igangsetting av tiltaket. Byggblankett 5177 med vedlegg. Berører tiltaket byggverk oppført før 1850, jf. Kulturminneloven 25, andre ledd? Hvis ja, skal uttalelse fra tylkeskommunen foreligge før igangsettelse av tiltaket. Ja Nei Ja Nei Søknaden gjeider Eiendom/ byggested Planlagt bruklformål Gnr. Bnr.Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr.Bolignr. Kommune Adresse Bolig Nye bygg og anlegg Fritidsbolig Garasje >< Nytt bygg *) P- Poststed BeskrivBygn.typekode (jf. s. 2) Annet: O f-te.jt-4._ 6- --F(.-Zr k4 1 (c Parkeringsplass *) Anlegg Veg Vesentlig terrenginngre Endring av bygg og anlegg Tilbygg, påbygg, underbygg *) Fasade Konstruksjon Reparasjon Ombygging Anlegg Tiltakets art pbl 20-1 (flere kryss mulig) Endring av bruk Riving Bygn.tekn. installasj.**) Endring av bruksenhet i bolig Innhegning, skilt Opprettinglendring av matrikkelenhet *** Byggblankett 5175 fylles ut og vedlegges. (Vedlegg gruppe A) Bruksendring Hele bygg ") Nyanlegg *) Oppdeling Innhegning mot veg Grunneiendom *) Vesentlig endring av tidligere drift Deler av bygg *) Anlegg Endring Reparasjon Sammenføyning Reklame, skilt, innretning e.l. Anleggseiendom Festegrunn over 10 år Arealoverføring **) Gjelder kun når installasjonen***) Unntatt fra krav om ansvarsrett. ikke er en del av et større tiltak. BReehgasntrdelert seeettreur nmdaetrrsikkkreivielorvien feltet for tiltakshaver. Vedlegg Beskrivelse av vedlegg Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon (Byggblankett 5175) Gruppe Nr. fra - ti Ikke relevant Dispensasjonssøknad (begrunnelse/vedtak) (pbl kap. 19) Nabovarsling (Kvittering for nabovarsevopplysninger gitt i nabovarselinabomerimader/kommentarer til nabomerknader) Situasjonsplan, avkjørselsplan bygning/eiendom Tegninger Redegjørelser/kart Søknad om ansvarsrett/gjennomføringsplan Boligspesifikasjon i Matrikkelen Uttalelse/vedtak fra annen offentlig myndighet Rekvisisjon av oppmålingsforretning Andre vedlegg 0 - Erklæring og underskrift Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og dekker kravene i henhold til plan- og bygningsloven. En er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pb1 kap. 32 og at det kan medføre reaksjoner dersom det gis uriktige opplysninger. Ansvarlig søker for tiltaket Foretak Org.nr. Adresse Postnr Poststed Tiltakshaver - ttrlx, Navn VLI 'et4,1u k_uvi-5 Adresse - n c-- -, v Poststed Ls7(.1 Kontaktperson Telefon Mobiltelefon Eventuelt organisasjonsnummer C;11 E-post Dato Underskrift E-postAkfkkryi (3: tlt Dato Underskrift dciu Gjentas med blokkbokstaver Gjentas med blokkbokstaver Blankett 5174 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 2

53 B1~19StYPekoder BOLIG Dersom bruksarealet til bolig er større enn bruksarealet til annet enn bolig, velges bygningstype kodet innen hovedgruppen "Bolig ( ). Ved valg av bygningstype velges den med størst andel av arealet innen hovedgruppen. Enebolig Storeboligbygg Fritidsbolig 111 Enebolig 141 Stort frittligendeboligbyggpå 2 et. 161 Hytter,sornmerhusol.fritidsbygg 112 Eneboligmed hybel/sokkelleilighet 142 Stort frittliggendeboligbyggpå 3 og 4 et. 162 Helårsboligsombenyttessomfritidsbolig 113 Våningshus 143 Stort frittliggendeboligbyggpå 5 et. eller mer 163 Våningshussom benyttessom fritidsbolig 144 Store sammenbygdeboligbyggpå 2 et. Tomannsbolig 145 Store sammenbygdeboligbyggpå 3 og 4 et. Koie,seterhusoglignende 121 Tomannsbolig,vertikaldelt 146 Store sammenbygdeboligbyggpå 5 et. eller mer 171 Seterhus.sel, rortu og liknende 122 Tomannsbolig,horisontaldelt 172 Skogs-og utmarkskoie,gamme 123 Våningshus,tomannsbolig,vertikaldelt Bygningforbofellesskap 124 Våningshustomannsbolig,horisontaldelt 151 Bo- og servicesenter Garasjeoguthustilbolig 152 Studenthjem/studentboliger 181 Garasje.uthus,annekstil bolig Rekkehus, kjedehus, andresmåhus 159 Annenbygningfor bofellesskap* 182 Garasje.uthus,annekstil fritidsbolig 131 Rekkehus 133 Kjede-/atriumhus Annenboligbygning 135 Terrassehus 193 Boligbrakker 136 Andresmåhusmed 3- boligerellerflere 199 Annenboligbygning(sekundærboligreindrift) ANNET Dersom bruksarealet ikke omfatter bolig eller bruksarealet til bolig er mindre enn til annet, velges bygningstype kodet innen "Anner ( ) ut fra hovedgruppen som samlet utgjør det største arealet. Ved valg av bygningstype velges den med størst andel av arealet innen hovedgruppen. INDUSTRI OGLAGER Industribygning 211 Fabrikkbygning 212 Verkstedsbygning 214 Bygningfor renseanlegg 216 Bygningfor vannforsyning 219 Annenindusetribygning Garasje - oghangarbygning 431 Parkeringshus 439 Annengarasje/-hangarbygning* Veg- ogtrafikktilsynsbygning 441 Trafikktilsynsbygning* 449 Annenveg- og biltilsynsbygning* Idrettsbygning 651 ldrettshall 652 lshall 653 Svømmehall 654 Tribuneog idrettsgarderobe 655 Helsestudio 659 Annenidrettsbygning* Energiforsyningsbygning 221 Kraftstasjon(> kva) 223 Transformatorstasjon(> kva) 229 Annenenergiforsyning* Lagerbygning 231 Lagerhall 232 Kjøle-og fryselager 233 Silobygning 239 Annenlagerbygning* Fiskeri - oglandbruksbygning 241 Husfor dyr/landbruk,lager/silo 243 Veksthus 244 Driftsbygningfiskelfangst/oppdrett 245 Naust/redskapshusforfiske 248 Annenfiskeri-og fangstbygning 249 Annenlandbruksbygning* KONTOROGFORRETNING Kontorbygning 311 Kontor-og administrasjonsbygning,rådhus 312 Bankbygning,posthus 313 Mediabygning 319 Annen kontorbygning* Forretningsbygning 321 Kjøpesenter.varehus 322 Butikk/forretningsbygning 323 Bensinstasjon 329 Annenforretningsbygning 330 Messe-og kongressbygning SAMFERDSELOGKOMMUNIKASJON Ekspedisjonsbygning, terminal 411 Ekspedisjonsbygning,flyterminal.kontrolltarn 412 Jernbane-ogT-banestasjon 415 Godsterminal 416 Postlerminal 419 Annenekspedisjon-og terminalbygning* Telekommunikasjonsbygning 429 Telekommunikasjonsbygning HOTELLOGRESTAURANT Hotellbygning 511 Hotellbygning 512 Motellbygning 519 Annen hotellbygning Bygningforovematting 521 Hospits,pensjonat 522 Vandrer-/feriehjem 523 Appartement 524 Camping/utleiehytte 529 Annenbygningfor overnatting* Restaurantbygning 531 Restaurantbygning.kafPbygning 532 Sentralkjøkken,kantinebygning 533 Gatekjøkken.kioskbygning 539 Annen restaurantbygning KULTUROGUNDERVISNING Skolebygning 611 Lekepark 612 Barnehage 613 Barneskole 614 Ungdomsskole 615 Kombinertbarne- ungdomsskole 616 Videregaendeskole 619 Annenskolebygning Universitets -, høgskoleogforskningsbygning 621 Universitetlhøgskolem/auditorium,lesesalmv. 623 Laboratoriebygning 629 Annen universitets-.høgskoleog forskningsbygning Museums - ogbiblioteksbygning 641 Museum,kunstgalleri 642 Bibliotek/mediatek 643 Zoologisk-/botaniskhage(bygning) 649 Annen museums-/biblioteksbygning* ') eller bygningsom har nær tilknymingtili tlener slike bygrunger Kulturhus 661 Kino-/teater-/opera-/konsertbygning 662 Samfunnshus,grendehus 663 Diskotek 669 Annetkulturhus Bygningforreligiøseaktiviteter 671 Kirke.kapell 672 Bedehus,menighetshus 673 Krematorium/gravkapell/bårehus 674 Synagoge,moske 675 Kloster 679 Annenbygningfor relilgiøseaktiviteter* HELSE Sykehus 719 Sykehus' Sykehjem 721 Sykehjem 722 Bo- og behandlingssenter 723 Rehabiliteringsinstitusjon,kurbad 729 Annetsykehjem Primærhelsebygning 731 Klinikk.legekontor/-senter/-vakt 732 Helse-/sosialsenter.helsestasjon 739 Annenprimærhelsebygning FENGSEL, BEREDSKAPO.A. Fengselsbygning 819 Fengselsbygning* Beredskapsbygning 821 Politistasjon 822 Brannstasjon.ambulansestasjon 823 Fyrstasjon,losstasjon 824 Stasjonfor radarovervåk.av fly-/skipstrafikk 825 Tilfluktsrom/bunker 829 Annenberedskapsbygning* 830 Monument 840 Offentligtoalett Blankett 5174 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 2 av 2

54 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE ØKONOMI- OGADMINISTRASJONSSTABEN ier kommune ArH,itigmesten Lier kommune AN. 2P14 Rådhuset 3400 LIER Vår dato: Vår referanse: 2008/ Deres dato:deres referanse: Vår saksbehandler: Leif Knudsen, tlf Lier videregående skole - søknad om deling Vi viser til konferanse og samtaler angående ovennevnte. Som orientert i vårt møte har kaptein John Rasmussen Aas og hustrus legat blitt enige med Buskerud fylkeskommune om at forpakteravtalen for skoleområdet og jordeiendommen under gnr. 17 bnr. 1 avvikles, men at det etableres en egen festekontrakt for selve skoletomten. Det medfører at den nye festetomten må fradeles og vi vedlegger i denne forbindelse Avtale om feste av areal Kaptein Aas legat/fylkeskommunen bilagt kart som viser det omsøkte areal Skjema Søknad om tillatelse til deling Skjema Kvittering for utsendt nabovarsel Skjema opplysninger gitt i nabovarsel Skjema rekvisisjon av oppmålingsforretning Diverse kartgrunnlag Partene er i forhandlinger blitt enige om å ta hensyn til skolens nåværende og fremtidig bruk og har ipå denne bakgrunn blitt enige om det aktuelle arealet dekker undervisningsbehovet og det areal som således skal festes. Da noe av arealet ligger innenfor LNFområde søkes det herved om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for dette. Parsellen er/blir tilknyttet kommunalt vann og avløpsnett. Vi tør be om en snarlig behandling av ovennevnte delingssøknad, og takker på forhånd for rask ekspedisjon. Med rr9fig hilsen Leif Knudsen Eiendomskonsulent vedlegg bfk.no Side 1 av 2 BUSKERUDFYLKESKOMMUNE Besøksadresse: Telefon Bankkonto Postadresse: Haugesgate 89, Drammen Postboks 3563 E-postadresse Foretaksregisteret NO-3007 Drammen postmottak@bfk.no NO

55 t«-,:z) " Lier kommune Arkivtiepesten 6 JAN,2014 Avtale om feste av areal til offentlig formål - undervisning Følgende avtale er inngått mellom John Rasmussen Aass og hustrus legat Org nr Erik Børresens alle Drammen som grunneier (heretter benevnt "Bortfester") og Buskerud fylkeskommune Org nr Haugesgate Drammen som leier (heretter benevnt "Fester") Grunneier og Leier benevnes i fellesskap som "Partene". Bakgrunn for avtalen: Buskerud fylkeskommune eier og driver Lier videregående skole. Skolen ligger på deler av eiendommen med matrikkel gnr. 17 bnr. 1 i Lier kommune. Grunneier er kaptein John Rasmussen Aas og hustrus legat. Det offentlige har vært forpaktere av hele eiendommen siden midten av forrige århundre, og har frem til dags dato bygget flere skolebygninger på eiendommen. Forpaktningsavtalen er nå avviklet, og partene inngår med dette festekontrakt for deler av de arealene som tidligere var forpaktet. Partene er enig om at Buskerud fylkeskommune eier bygningene på festetomten slik vedlagte liste viser, bilag 1. Partene har for øvrig inngått egen avtale som regulerer oppgjøret og eierskap til bygningene i forbindelse med opphøret av forpaktningsavtalen, jf. festekontraktens bilag 2. 1

56 Festetomten Bortfester fester med dette bort en parsell av gnr. 17 bnr. 1 i Lier kommune som er angitt på vedlagte kartskisse. Parsellen utgjør den delen av eiendommen som i kommuneplanen er avsatt til offentlig formål og boliger (utenom tomannsbolig) samt det areal utover dette som er i aktivt bruk i forbindelse med skoledriften, så langt kommunale myndigheter godtar fradeling. Fester skal for egen regning snarest mulig etter avtaleinngåelsen sørge for at det avholdes kartforretning slik at tomten tildeles et eget matrikkelnummer. Fester skal forsøke å få trukket grensene mest mulig i samsvar med vedlagte kartskisse. Festetomten skal benyttes til offentlig formål, undervisningssektoren, men fester har adgang til å omdisponere arealene til andre offentlige lovpålagte oppgaver. Festetomten skal ved avtaleinngåelsen være fri for pengeheftelser. Partene er enige om at festetomtens verdi, slik tomten stilles til Fester disposisjon, er verdt kr ,-. Dette inkluderer ikke verdien av de innretninger som Fester har oppført på eiendommen før inngåelsen av denne leiekontrakten, jf. ovenfor. Festetid Avtalen gjelder fra ti Fester har dog rett til å kreve forlengelse av kontrakten med ytterligere 40 år. Dersom fester benytter seg av denne rettigheten, skal festeavgiften ved forlengelsen i 2074 være gjenstand for regulering. Festeavgiften skal da fastsettes i samsvar med tomtens markedsverdi på reguleringstidspunktet. Dersom partene ikke blir enige om ny festeavgift, fastsettes den nye avgiften ved avtaleskjønn, jf. kontraktens punkt 8. Festeavgift Festeavgiften er kr ,- pr. år. Avgiften skal betales uoppfordret innen hvert år. Partene er imidlertid enige om at festeavgiften for 2013 betales med forfall Regulering av festeavgiften Festeavgiften skal reguleres hvert 5. år i samsvar med endringen i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks, eller annen tilsvarende offentlig indeks dersom denne oppheves. Regulering iverksettes uten forhåndsvarsel fra Bortfester. 2

57 Første regulering skal skje med virkning fra Reguleringen skal tilsvare endringen i indeksen i den foregående 5 års perioden. Følgende formel skal anvendes for beregning av ny festeavgift: Indekstallet for måneden før Opprinnelig avgift x reguleringsmåneden = Ny festeavgift Indekstallet for måneden før leiestart Dekning av kostnader Fester skal dekke alle kostnader som er forbundet med avholdelse av kartforretning, utskillelse av tomten som eget gårds- og bruksnummer. Fester skal dessuten dekke følgende kostnader: I. Tinglysningsgebyr og eventuell dokumentavgift ved tinglysning av kontrakten samt eventuelt gebyr for behandling av konsesjonssøknad. 2. Alle løpende offentlige avgifter vedrørende eiendommen som påløper etter Råderett 6.1 Fysisk råderett Fester har rett til å bruke tomten i samsvar med formålet, slik tiden og forholdene krever. Tomten skal benyttes til offentlig formål, undervisningssektoren, men fester har adgang til å omdisponere arealene til andre offentlige lovpålagte oppgaver. 6.2 Overføring av leiekontrakten Fester har rett til å fremfeste eller overdra festekontrakten tilet annet offentlig rettssubjekt som følge av eventuelle forvaltningsreformer. Fester har også rett til å fremfeste eller overdra festekontrakten til private, men bortfester har i så fall krav på å reforhandle festeavgiften. Dersom partene ikke blir enige om ny festeavgift, fastsettes den nye avgiften ved avtaleskjønn, jf. kontraktens pkt. 8. 3

58 Bortfester har også krav på å få reforhandlet festeavgiften dersom fester overlater driften, fremfester eller overdrar festekontrakten til private aktører hvis formål er å drifte offentlige oppgaver på det offentliges vegne. Ved avslutningen av festeavtalen Når festeforholdet skal avvikles gjelder tomtefestelovens kap. VII. Skjønn Skjønn etter denne avtalen holdes som rettslig skjønn etter den til enhver tid gjeldende lovgivning om skjønn. Tonitefesteloven Tomtefestelovens og dens bestemmelser kommer til anvendelse i dette avtaleforholdet. Lier, november 2013 j ester: < -,Fe: John Rasmussen Aas og Hustrus legat -- Bliskerud fylke 'ommune Vedlege: I) Liste over Buskerud fylkeskommunes bygninger p festetomten Avtale i forbindelse med avslutnina av forpakiningsavtale Kart av november

59 Vedlegg 1 til Avtale om feste av weal til offentlig formål - undervisning Oversikt over eiendommer tilhørende Buskerud fylkeskommune nordsiden av motorvegen - høsten 2013 Jensvollveien 16 Hovedundervisningsbygget ABCD- bygget E-bygget Undervisningsbygg blomsterdekorator F-bygget Undervisningsbygg (øvingshall, garasje, undervisningsbygg, verksted, garasje) Jensvollveien 18, Jensvollveien 20 (rektor)boligen med garasje bolig med frittstående garasje Jensvollveien22a Undervisningsbygg ressurssenteret Jensvollveien 22b Undervisningsbygg med frittstående garasje ressurssenteret Steinlager/skur Skur Skur Veksthus (til verktøy) (skal rives/flyttes) Høsten 2013 er følgende bygg under oppføring: Musikk/dans/drama bygget MD-bygget 5

60 Vedlegg 2 til Avtale i.f.m. fratredelse av forpaktningsavtale Mellom Kaptein Johan Rasmussen Aas og hustrus legat, org. nr og Buskerud fylkeskommune org. nr er det i dag inngått slik avtale: Kaptein Johan Rasmussen Aas og hustrus legat eier eiendommen gnr. 17 bnr. 1 i Lier kommune. Det offentlige Landbruksdepartementet og senere Buskerud fylkeskommune har forpaktet eiendommen siden midten av forrige århundre og har drevet gartnerskole/landbruksutdannelse på eiendommen. Forpaktningsavtalen av 1/ mellom Buskerud fylkeskommune og legatet er sagt opp av Buskerud fylkeskommune den 16/ med fratredelse pr. 10/ Partene er senere blitt enige om fratredelse pr. 31/3-2013, og overleveringsforretning ble avholdt 16/ forbindelse med opphør av forpaktningskontrakten er partene enige om at Buskerud fylkeskommune på grunn av manglende vedlikehold kompenserer legatet med kr ,-/kronerfemmillioner. Beløpet utbetales legatets kontonr innen en måned etter at avtalen er godkjent politisk, jf. nedenfor. 1tillegg er partene enige om at legatet overtar eiendomsretten til den stallen som forpakteren har oppfort på legatets eiendom samt tomannsboligen med adresse Jensvollveien 26 og 28 i Lier. Buskerud fylkeskommune har påtatt seg ansvaret for reetablering av ridebane til dyrket mark dersom Legatets klage ikke forer frem. Partene er etter dette enige om at ethvert økonomisk mellomværende mellom partene knyttet til forpaktningsperioden er opp og avgjort, og at ingen av partene etter dette har noe å kreve av den annen part. Buskerud fylkeskommune er ikke bundet av denne avtalen for den er politisk godkjent. Lier, den //: Buskerud fylkeskommune (4Nc, nct.';fr,e1 6 Kaptein Johan Rasmussen Aas og hustrus legat

61 Page 1 of _ 3ensvoll 0 = =. ' t videregknoe t 49\ Meter Ø\ \ 4.11hS `-, 1 \ \ > / 1 i 0 vtilt -' ' \ / 1 /

62 EE Brønnøysundregistrene REGISTERUTSRRIFT FRA KNEKTSRWISTKRICT Type opplyaninger: Regietrerte opplysninger: Dato for Kerknad: re istr.: Organisasjonsnr.: Navn/foretaksnavn:JOHN RASMUSSEN AAS OG HUSTRUS LEGAT Forretningsadr.: Erik Børresens allé DRAMMEN Kommune: Land: 0602 DRAMMEN Norge Postadresse: Postboks 113 Bragernes DRAMMEN E-postadresse: runar@eidos.no Hjemmeside: Mobiltelefonnr.: Organisasjonsform:Stiftelse Forretningsfører: Runar Kristiansen Muusøya DRAMMEN Fødselsdato: Virksomhet/art/ bransje: Til jordbruket og dets binæringers opkomst og fremgang i Buskerud Amt. Næringskode: Dyrking av korn (unntatt ris), belgvekster og oljeholdige vekster Institusjonell sektorkode: 7000 Ideelle organisasjoner Særlige opplysninger: Registrert i Stiftelsesregisteret Sist innsendte årsregnskap Styre: Styrets leder: Geir Haukaas østengaveien SYLLING Fødselsdato: Styremedlem: Tonje Kristin Evju Brastadveien LIER Fødselsdato: Utskriftsdato Organisasjonsnr Side 1 av 2

63 Type opplyeninger: Registrerte opplyeninger: Dato for Xerknad: re istr.: Harald Oskar Buttedahl Buttedalveien TRANBY Fødselsdato: Varamedlem: Knut Eilert Sørnes Jensvollveien LIER Fødselsdato: Arne Jørstad Skogliveien SYLLING Fødselsdato: Christine Soot Sandli Vestenga LIER Fødselsdato: Signatur: Forretningsførerog styrets leder i fellesskap. Revisor: Organisasjonsnummer BUSKERUD KOMMUNEREVISJONIKS øvre Eiker vei DRAMMEN Målform: Bokmål Utskriftsdato Organisasjonsnr Side 2 av 2

64 [ Veåegg C - Side I - av r.pluer kommune Ayl<Hvtienesten Kvittering for nabovarsel sendes kommunen sammennictwinargh4 DIREhTORATET FOR BYCCKVALITET Nabovarsel kan enten sendes som rekommandert sendirig eller overleveres personlig mot vittering. Ved personlig overlevering vil signatur gjelde som bekreftetse på-at-varslet er an også signeres på at man gir samtykke til tiltaket. Tiltaket gjelder Gnr.. Bnr. t Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Kommune Eiendom/ byggested Adresse Postry Poststed kcs\c Følgende naboer har mottatt eller fått rek. sending av vedlagte nabovarsel med tilhørende vedlegg: Nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr Festenr. Seksjonsnr. Adresse Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Eier/festers,nav K.S4)45 Adresse Postnr. Poststed PostnçQ Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign mottatt varsel Personlig kvittering for Dato samtykke til tiltaket Sign. Nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr Festenr Seksjonsnr. Eier/fester Eiers/festers av nabo-/gjenboereiendom navn Adresse Adresse. 10"Poststed PostzkPoststed ek,r Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for DatoSign. mottatt varsei Personlig kvittering fordatosign. samtykke tii tiltaket ' Nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Adresse V2r..k Eier/fester Eiers/festers Adresse av nabo-/gjenboereiendom navn---c vq ststed PQn Pos,rzdsi_tr Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel Personlig kvittering for Dato Sign. samtykke til tiltaket Nabo-/gjenboereiendom Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. t Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn (j\k_) Adresse Adresse Postnr. Poststed Postnr Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel Personlig kvittering for Dato Sign samtykke til tiltaket Nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr Eier/fester Eiers/festers av nabo-/gjenboereiendom navn Adresse Adresse _?"--) Postnr.. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Det er per dags dato innlevert rekommandert sending til ovennevnte adressater. Samlet antall sendinger: Sign. Blankett 5156 Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 1

65 Vedlegg Side - av Lier kommune Adkivuenpsten C -, JAN,2014 Kvittering for nabovarsel sendes kommunen sarnmen med søknaden DIREKTORATET FOR BYGCKVALITET Nabovarsel kan enten sendes som rekommandert sending eller overleveres personlig mot kvittering. Ved personlig overlevering vil signatur gjelde som bekreftelse på at varslet er mottatt. Det kan også signeres på at man gir samtykke til tiltaket. Tiltaket gjelder Eiendom/ byggested Gnr Adresse Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Kommune Posky, Poststed Følgende naboer har mottatt eller fått rek. sending av vedlagte nabovarsel med tilhørende vedlegg: Nabo-/gjenboereiendom Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. 1 Bnr.1 Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers,.navn Adresse 1P,;,/ Postnr.PoststedPostnr., ----,- I L1Poststed Personlig kvittering for DatoSign.Personlig kvittering fordatosign. mottatt varselsamtykke til tiltaket Poststedets reg.nr. Nabo-/gjenboereiendomEier/fester Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn av nabo-/gjenboereiendom Adresse Adresse Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Nabo-/gjenboereiendom Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Adresse Adresse Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Nabo-/gjenboereiendom Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Adresse Adresse Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Nabo-/gjenboereiendom Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Adresse Adresse Postnr. Poststed Postnr Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Det er per dags dato innlevert rekommandert sending til ovennevnte adressater. Samlet antall sendinger: Sign. Blankett 5156 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 1

66 Adressatens navn Poststedets navn 1)..1afai k Vekt.av pakker Verdi eller Postoppkrav rekommandert Kroner I øre Kroner I øre Denne del klistres på kvrttering RR NO Dato for innleveringen Forsendelsenes slags Poststedets kontroll nr. Porto Postfunksjonærens 'ttering 160 to.- -y(51-( 3 5 gt,-) 44A. t, 'CA 5ksketekA ic5irztckl~ 1-1)- 6-eY-N\4 kkr «.--3Qcn. 15.Q. kispes>k, 1 'r Zan, cç `Iris C3 t-k-fikslån x"+: okbiruiksc -k-. t. )lo 7. )0(c; 6(6 5 Qç ck\w, Q)r NrcttAittikÅN ec.r Denne del klistres på kvittering RR NO Denne del klistres på kvittering RR NO Denne del klistres på kvittering RR NO 1,5 Denne del klistres på kvrttering 4/o RR NO Denne del klistres på kvittering RR NO Denne del klistres på kvittering RR NO Denne del klistres på kvittering RR NO ta,u.tkq Z ka: Denne del kbstres på kvittering RR NO Denne del klistres på kvittering RR NO Denne del klistres på kvittering RR NO e0,-;-\51u esken

67 er kommune 1 Page 1 of 1 JAN.2014 tr.t. 2, Jensvoll 0 16, videreg8ende sko 0 30 sk) Meter v.bfk.no/ephorteweb/shared/aspx/getdoc.aspx?dl_d OKID_DB

68 Lier kommune Arkivtjenesten 17/5 30/6 le 7/5 1 /

69 Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: Vår referanse: 2014/773 Arkivnr.: Deres referanse: 2014/ / 2014 Saksbehandler: Lise Økland Lier kommune Postboks Lier Innvalgstelefon: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplan for fradeling av Lier Videregående Skole i Jensvollveien i Lier kommune Vi viser til kommunens brev av 30. januar 2014 med søknad om fradeling av Lier Videregående skole i Jensvollveien, gnr. 17 bnr. 1 i Lier kommune. Området søkes fradelt som festetomt. Deler av arealet er i kommuneplanen avsatt til LNF-område, og fradelingen er derfor avhengig av dispensasjon. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven kapitel 19. Fordelene skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. En eventuell dispensasjon må kunne begrunnes ut fra konkrete forhold i saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens for tilsvarende saker. Ut fra et landbruksmessig synspunkt kan vi ikke se at omsøkte fradeling kommer i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional karakter. Vi forutsetter videre at en eventuell fradeling ikke påvirker bruken av de aktuelle arealene da store deler av eiendommen består av dyrka mark av meget god kvalitet, som det er en nasjonal interesse å ta vare på for framtidig matproduksjon. Vi har tillit til at kommunen i tilstrekkelig grad vurderer og ivaretar de ovennevnte forhold. Med hilsen Anders J. Horgen Fagkoordinator Lise Økland Saksbehandler på miljøvernavdelingen: Lise Økland Saksbehandler på landbruks- og næringsavdelingen: Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

70 Kopi til: Buskerud Fylkeskommune Postboks Drammen Side 2 av 2

71 m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 17/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 0.0 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 40.6 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 62.7 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

72 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/3747 Arkiv: 59/1/V22 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 26/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 59/1 Lier - Ny søknad om etablering av ridebane Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 innvilges søknad om midlertidig omdisponering frem til 1. januar 2025 av ca. 0,8 dekar dyrka mark på gbnr. 59/1 i Lier til ridebane på følgende vilkår: Det skal tinglyses en heftelse på gården om at ridebanen skal tilbakeføres til dyrka mark dersom hesteaktiviteten opphører. Jord som fjernes under anlegningen av ridebanen skal holdes innenfor eiendommen. Tillatelsen til etablering av ridebane på jordbruksareal faller bort dersom omsøkt tiltak ikke utføres innen tre år etter at godkjenningen er gitt. Vedtaket begrunnes med at etablering av ridebanen ikke vil få store konsekvenser for kulturlandskapet og landbruket i området eller føre til store terrenginngrep. Sammendrag: Det søkes om oppføring av ridebane på 20 x 55 meter (1,1 dekar) på landbrukseiendommen Ask Søndre gbnr. 59/1. Ask Søndre er på totalt 156 dekar; hvorav 20 dekar fulldyrka jord, 4 dekar overflatedyrka, 10 dekar innmarksbeite, 53 dekar produktiv skog, 50 dekar uproduktiv skog og resten annet areal. Den opprinnelige søknaden ble behandlet av fagutvalget for landbruk, fisk og innlandsfisk 22/10 og miljøutvalget 3/ med følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 9 innvilges søknad om midlertidig omdisponering i 10 år av ca 0,4 dekar dyrka mark på gbnr. 59/1 i Lier til ridebane på følgende vilkår: Avrenning av ridebanen skal forhindres Matjorda skal tas vare på og legges i haug nordvest for ridebanen Ridebanens utforming skal være i hht gjeldende regelverk Ridebanens plassering trekkes litt lenger inn fra bekken

73 Vedtaket begrunnes med at det er behov for ridebane på eiendommen. Plassering av ridebanen i forhold til vassdraget kan aksepteres av arronderingsmessige årsaker, og når avrenning fra ridebanen sikres i forhold til vassdraget. Da etablering av ridebanen fører til større terrenginngrep, og ønsket plassering er nær vassdrag med års sikker vannføring, kreves også behandling etter plan og bygningsloven. Da søknaden skulle behandles etter plan- og bygningsloven viste det seg at dette var problematisk i forhold til bekken. I kommuneplanens arealdel står det i 3-10 Forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag (pbl nr. 5): «Langs vassdrag med årssikker vannføring er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 første ledd bokstavene a, b, d, h, i, j, k og l, eller fradeling til slike tiltak, nærmere vassdraget enn 20 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig vannstand.» Dette medfører at søker måtte søke om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Onsdag 23. april var saksbehandler fra landbrukskontoret og fra planavdelingen på befaring sammen for å se på beliggenheten til ridebanen. Sammen ble det konkludert med at den beste beliggenheten til ridebanen ville være å trekke den såpass langt inn at den ikke kommer nærmere enn 20 meter fra vassdraget (figur 3). Denne anbefalingen ble så oversendt søker, som justerte sine planer i henhold til dette og har nå sendt inn ny justert søknad. Vedlegg: Søknad med ny plassering av ridebane Gårdskart Samlet saksfremstilling av tidligere plassering av ridebanen Rådmannens saksutredning: Bakgrunn Det søkes om oppføring av ridebane på 20 x 55 meter (1,1 dekar) på landbrukseiendommen Ask Søndre gbnr. 59/1. Ask Søndre er på totalt 156 dekar; hvorav 20 dekar fulldyrka jord, 4 dekar overflatedyrka, 10 dekar innmarksbeite, 53 dekar produktiv skog, 50 dekar uproduktiv skog og resten annet areal. Den opprinnelige søknaden ble behandlet av fagutvalget for landbruk, fisk og innlandsfisk 22/10 og miljøutvalget 3/ med følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 9 innvilges søknad om midlertidig omdisponering i 10 år av ca 0,4 dekar dyrka mark på gbnr. 59/1 i Lier til ridebane på følgende vilkår: Avrenning av ridebanen skal forhindres Matjorda skal tas vare på og legges i haug nordvest for ridebanen Ridebanens utforming skal være i hht gjeldende regelverk Ridebanens plassering trekkes litt lenger inn fra bekken

74 Vedtaket begrunnes med at det er behov for ridebane på eiendommen. Plassering av ridebanen i forhold til vassdraget kan aksepteres av arronderingsmessige årsaker, og når avrenning fra ridebanen sikres i forhold til vassdraget. Da etablering av ridebanen fører til større terrenginngrep, og ønsket plassering er nær vassdrag med års sikker vannføring, kreves også behandling etter plan og bygningsloven. Da søknaden skulle behandles etter plan- og bygningsloven viste det seg at dette var problematisk i forhold til bekken. I kommuneplanens arealdel står det i 3-10 Forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag (pbl nr. 5): «Langs vassdrag med årssikker vannføring er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 første ledd bokstavene a, b, d, h, i, j, k og l, eller fradeling til slike tiltak, nærmere vassdraget enn 20 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig vannstand.» Dette medfører at søker måtte søke om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Onsdag 23. april var saksbehandler fra landbrukskontoret og fra planavdelingen på befaring sammen for å se på beliggenheten til ridebanen. Sammen ble det konkludert med at den beste beliggenheten til ridebanen ville være å trekke den såpass langt inn at den ikke kommer nærmere enn 20 meter fra vassdraget (figur 3). Denne anbefalingen ble så oversendt søker, som justerte sine planer i henhold til dette og har nå sendt inn ny justert søknad. Ridebanen var i utgangspunktet tenkt plassert på dyrka mark langs gårdsveien (se fig 1). Av dyrka marka på gården er 21 dekar av jorda av svært god jordkvalitet. Ridebanen var tenkt plassert på den delen av jorda som er av svært god jordkvalitet. Figur 1. Viser inntegning av hvor ridebanen opprinnelig var tenkt plassert før søker hadde samtaler med landbrukskontoret. Denne plasseringen var på fulldyrka jord av svært god kvalitet og på en flat del av jordet. Søker har sett på flere mulige løsninger for plassering av ridebane. Den opprinnelige tanken var å legge ridebane på et flatt jorde ned innkjøringen til eiendommen (figur 1). Her har en god oversikt fra huset og det er mindre kostnadskrevende å etablere ridebane her. Denne plasseringen ble frarådet fra landbrukskontoret da dette er jord av meget god kvalitet og en god arrondering.

75 Videre som søker med en alternativ plassering av ridebanen som ikke ligger på den beste jorda og er i mindre berøring av fulldyrka jord (se fig. 2). Figur 2. Plassering av ridebanen ble i forrige søknad flyttet til å i så liten grad som mulig ligge på dyrka mark. Plasseringen i figur 2 ble dessverre for nærme vassdraget i eiendomsgrensen. Søknaden ble godkjent etter jordloven, men etter plan- og bygningsloven ville denne plasseringen komme i konflikt med kommuneplanens bestemmelse om at det ikke skal bygges nærmere enn 20 meter fra vassdrag. Figur 3. Ny plassering av ridebanen er market med rødt på bildet.plasseringen ble anbefalt av landbrukskontoret og planavdelingen. Den omsøkte ridebanen skal være på 20m x 55m noe som utgjør 1,1 dekar. Ettersom terrenget er skrånende vil en måtte grave seg noe inn. Overskuddsmassene er tenkt lagt nedenfor ridebanen slik at den kan brukes til å ev senere kunne tilbakeføre ridebanen til dyrka mark etter endt bruk.

76 Høydeforskjellen på terrenget som ridebanen vil dekke vil være påca 2 meter fra det høyeste hjørnet i nord-vest til det laveste punktet i sør-vest. Avstand fra bekk vil være over 20 meter (figur 4). Figur 4. Viser området mellom ridebanen og bekken samt avstanden til bekken. Lovanvendelse: 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Jordlova 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort.

77 Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» Naturmangfoldsloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Etter jordloven I utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordloven gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Dette kommer frem av jordloven 9 annet ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Ridebanen vil ha målene 20 x 40 m og vil dermed beslaglegge ca 0,8 daa fulldyrka jord. Plasseringen av ridebanen vil stenge noe av tilgangen til å drive dyrka mark på vestsiden av ridebanen. Dette er et område som i dag brukes til beiter og er i skrånende terreng og med middels god jordkvalitet. Det er planlagt at jord og masser fra etablering av ridebanen skal legges i sørenden av ridebanen slik at beitet kan fortsette rundt ridebanen på den siden. Etablering av ridebane vil ikke ha negative konsekvenser for landbruket ellers i området. Dette taler for å innvilge søknaden. Kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Det ønskede arealet for omdisponering ligger ca 30 meter fra tunet på dyrka mark som i dag benyttes til beite. Da terrenget er skrånende betinger det at en må grave seg noe inn i

78 terrenget. Høydeforskjellen på diagonalen av ridebanen er ca 2 meter. Plasseringen av banen vil ligge mer enn 20 meter fra nærmeste bekk. Tilbakeføring til jordbruksproduksjon Ettersom det vil bli et mindre terrenginngrep vil det være lite omfattende å tilbakeføre arealet til jordbruksproduksjon om en på et senere tidspunkt ikke skal benytte ridebanen til riding. En betinger at en eventuelt tar vare på massene som flyttes på og legger matjord i en egen haug slik at ridebanen eventuelt kan tilbakeføres til dyrka jord. Alternative løsninger Etter befaring på gården ble den opprinnelige omsøkte plasseringen vurdert opp mot andre mulige løsninger. Søker falt da på å endre planen til det som i dag er det omsøkte. Vurdering ut fra veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall Behov for banen Søker oppgir at det er vanskelig og dyrt å leie seg inn i andre ridehaller i Lier. Å få leie seg inn krever at en samtidig kjøper timer med en trener. Det er ikke nødvendigvis det tilbudet som etterspørres eller som passer den enkelte. Det er stor konkurranse om oppstallørene. Staller med ridebane har en konkurransefordel slik at det blir enklere å leie ut stallplass og kan ta en merpris. Turmulighetene i området er begrenset da en nabo og grunneier har stengt veien for riding slik at de ikke kommer seg på tur i utmark. En ridebane vil derfor gi god mulighet for å utføre hesteaktiviteter og trening med hest. Rådmannen vurderer at det er behov for banen. Banen er midlertidig (inntil 10 år) Søker har ikke søkt om midlertidig ridebane, men dette er noe som kan legges i vilkårene. Matjorda blir tatt vare på En eventuell omdisponering vil betinge at all matjord tas vare på slik at banen kan tilbakeføres til dyrka mark når hesteaktiviteten opphører på gården. Ulemper for resterende jordbruksareal Plasseringen av ridebanen er ikke av en slik art at det er til ulempe for eksisterende landbruksareal. Arealet ligger i kanten av jordet, i hellende terreng og grenser mot skog. Terrenginngrep Anlegning av banen krever et mindre terrenginngrep da den omsøkte ridebanen ligger i lett skrånende terreng. Høydeforskjellen på diagonalen vil være på omkring 2 meter. Dette medfører at søknaden også må behandles etter plan og bygningsloven etter at en eventuell omdisponeringstillatelse bli gitt. Vurdering etter Naturmangfoldsloven 8. Kunnskapsgrunnlaget Terrenget ved bekken er av yngre lauvskog. Etablering av ridebanen mer enn 20 meter fra bekken vil med liten sannsynlighet forstyrre økosystemet i og ved bekken. Det er ikke funnet noen rapporter som forteller noe om naturmangfoldet i og ved bekken. En eventuell bygging av ridebanen vil ikke påvirke truede eller nært truede arter på Norsk rødliste, og den vil heller ikke påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter, spesielle sjø eller vannforekomster, utvalgte miljøregistreringer i skog, eller inngrepsfrie naturområder.

79 Den vil heller ikke påvirke områder eller naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold. 9. Føre-var-prinsippet. Et mindre terrenginngrep slik som den omsøkte ridebanen vil med liten sannsynlighet påvirke naturmangfoldet i og ved bekken. Tiltaket vil med liten sannsynlighet føre til alvorlige og irreversible effekter på landskapet og økosystemer, naturtyper eller arter i et skadelig omfang. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er pr i dag ikke kjent at det er andre tiltak som vil berøre det samme området. Den samlede belastningen vil derfor være begrenset. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Skulle den omsøkte ridebanen bli etablert vil det ikke være nødvendig for tiltakshaver å undersøke naturmangfoldet i og ved bekken ytterligere. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Under eventuelle anleggsarbeider og videre bruk av ridebanen er det eventuelt viktig at masser og hestegjødsel ikke havner i og ved bekken slik at det er fare for forurensning. Konklusjon Jordvernet står sterkt og i utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordloven gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Dette kommer frem av jordloven 9 annet ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. Rådmannen vurderer at det er behov for ridebanen samtidig som plasseringen av banen og størrelsen på banen er tilpasset eiendommen og behovet så godt som det lar seg gjøre. Etablering av ridebane vil ikke ha negative konsekvenser for landbruket ellers i området. Å gjøre et mindre terrenginngrep som det ridebanen vil medføre samt å fylle ut et område som tidligere er gravd opp, vil tale for å innvilge søknaden. En betinger at en eventuelt tar vare på massene som flyttes på og plasserer matjorda slik at den kan brukes til å tilbakeføre ridebanen til dyrka jord. Plasseringen av ridebanen er av en slik art at det er til ulempe for eksisterende landbruksareal. Arealet vil delvis dele et jorde i to, men en liten utfylling i kanten av jordet vil skape muligheter for å beite rundt ridebanen. Avstanden til bekken er større enn 20 meter, jorda der ridebanen er tenkt plassert er ikke er av «svært god jordkvalitet» og er i skrånende terreng. Vi anser i dette tilfellet terrenginngrepet så beskjedent at det er enkelt å kunne tilbakeføre ridebanen til dyrka jord. Ridebanen er av en normal størrelse og vil ikke legge midlertidig beslag på større arealer med dyrka jord. Rådmannen er derfor positiv til det omsøkte tiltaket om bygging av ridebane og omdisponering av ca. 0,8 daa dyrket mark på gbnr. 59/1 i Lier.

80 Ridebane Ask Søndre (59/1), Egge Askveien 35, 3404 LIER Søkere Hoset & Stein Erik Grøneng Mai 2014

81 Søknadsprosessen 1. august 2013 ble det sendt inn landbrukskontoret om anlegge ridebane på nedre del av et av våre jorder (20x55 m). Stort behov for ridebane på eiendommen pga. flere stengte veier for hest i nabolaget. Begrensete muligheter for å leie seg inn på andres baner/ridehus. ESer befaring i august 2013 ble vi enige om å finne et område på tomten som hadde mindre god jordkvalitet for ridebanen. Noe som ble gjort umiddelbart. 3.desember kom 8 10 poli@kere på befaring. De godkjente samme dag at ridebanen (20x40m) kunne ligge i dumpa bak låven, men at plankontoret også måse vurdere beliggenheten. Saken ble vurdert av plankontoret i april at banen å ligge for nær bekken. Plan og landbruk var igjen på befaring (april 2014), og anbefalte et nys sted for ridebanen (20x40m). Ny ridebanen er avbildet i dese dokumentet, og må nå godkjennes på nys av informasjon: i søknadsprosessen har 3 hester flyset fra stallen pga. dårlige treningsforhold for hest i området Stallen har 5 hester. Gården har fås konsesjon for hestehold.

82 40m 20m NyS beite gjerde (blå) Dra overskuddsmasse ned i dumpa, drennere beitet, og la dese bli en del av beitet. Pr. i dag for at hester kan gå der.

83

84

85 Ridebanens beliggenhet NB! Store deler av dese jordstykket er dårlig, siden det er svært og gjørmete.

86 Banen å ligge res ved tunet og stallen. DeSe er bra i`t. sikkerhet (sykebil/hestehenger). Mulighet for å harve/måke med traktor og vann og strøm.

87 Banen å gå langs nabogrensa.

88

89 Ned mot bekken. Det er 20 meters avstand.

90 20 bekken Dra overskuddsmassen/matjorda ned hit drenere og la dese bli Inkludert i beitet.

91 Ved å drennere beitet (og legge overskudds jord ned dit?), så kan hestene beite nede i dumpa

92 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/3747 Arkiv: 59/1/V22 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 43/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2013 Miljøutvalget /1 Lier - Saksfremlegg -Søknad om etablering av ridebane Miljøutvalgets vedtak: Med hjemmel i jordlovens 9 innvilges søknad om midlertidig omdisponering i 10 år av ca 0,4 dekar dyrka mark på gbnr. 59/1 i Lier til ridebane på følgende vilkår: Avrenning av ridebanen skal forhindres Matjorda skal tas vare på og legges i haug nordvest for ridebanen Ridebanens utforming skal være i hht gjeldende regelverk Ridebanens plassering trekkes litt lenger inn fra bekken Vedtaket begrunnes med at det er behov for ridebane på eiendommen. Plassering av ridebanen i forhold til vassdraget kan aksepteres av arronderingsmessige årsaker, og når avrenning fra ridebanen sikres i forhold til vassdraget. Da etablering av ridebanen fører til større terrenginngrep, og ønsket plassering er nær vassdrag med års sikker vannføring, kreves også behandling etter plan og bygningsloven. Miljøutvalgets behandling: Tove Hofstad (V) fremmet fagutvalgets vedtak som ble enstemmig vedtatt. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 9 innvilges søknad om midlertidig omdisponering i 10 år av ca 0,4 dekar dyrka mark på gbnr. 59/1 i Lier til ridebane på følgende vilkår: Avrenning av ridebanen skal forhindres Matjorda skal tas vare på og legges i haug nordvest for ridebanen Ridebanens utforming skal være i hht gjeldende regelverk Ridebanens plassering trekkes litt lenger inn fra bekken Vedtaket begrunnes med at det er behov for ridebane på eiendommen. Plassering av ridebanen i forhold til vassdraget kan aksepteres av arronderingsmessige årsaker, og når avrenning fra ridebanen sikres i forhold til vassdraget.

93 Da etablering av ridebanen fører til større terrenginngrep, og ønsket plassering er nær vassdrag med års sikker vannføring, kreves også behandling etter plan og bygningsloven. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Et omforent utvalg vedtok følgende forslag: Med hjemmel i jordlovens 9 innvilges søknad om midlertidig omdisponering i 10 år av ca 0,4 dekar dyrka mark på gbnr. 59/1 i Lier til ridebane på følgende vilkår: Avrenning av ridebanen skal forhindres Matjorda skal tas vare på og legges i haug nordvest for ridebanen Ridebanens utforming skal være i hht gjeldende regelverk Ridebanens plassering trekkes litt lenger inn fra bekken Vedtaket begrunnes med at det er behov for ridebane på eiendommen. Plassering av ridebanen i forhold til vassdraget kan aksepteres av arronderingsmessige årsaker, og når avrenning fra ridebanen sikres i forhold til vassdraget. Da etablering av ridebanen fører til større terrenginngrep, og ønsket plassering er nær vassdrag med års sikker vannføring, kreves også behandling etter plan og bygningsloven. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes til neste møte i Fagutvalget. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Tone E. Svendsen (AP) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: «Saken utsettes og det gjøres en befaring på neste møte i Fagutvalget. Dette for å vurdere ønsket plassering av ridebanen i forhold til bekken og for å vurdere eventuelle andre plasseringer.» Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 9 avslås søknad om omdisponering av ca 0,4 dekar dyrka mark på gbnr. 59/1 i Lier til ridebane. Vedtaket begrunnes med at etablering av ridebanen vil føre til store terrenginngrep at det vil være vanskelig å tilbakeføre banen til jordbruksareal etter endt bruk. En eventuelt tillatelse til etablering av ridebane krever også tillatelse etter plan og bygningsloven.

94 Sammendrag: Det søkes om oppføring av ridebane på 20 x 55 meter (1,1 dekar) på landbrukseiendommen Ask Søndre gbnr. 59/1. Ask Søndre er på totalt 156 dekar; hvorav 20 dekar fulldyrka jord, 4 dekar overflatedyrka, 10 dekar innmarksbeite, 53 dekar produktiv skog, 50 dekar uproduktiv skog og resten annet areal. Nåværende eier overtok gården i 2012, har bygget stall og leier ut plass til fire hester. Plasseringen av ridebanen ønskes ca 30 meter vest for tunet, delvis på dyrket mark og delvis på skogsgrunn i skrånende terreng. Høydeforskjellen på terrenget som ridebanen vil dekke vil være på 8 meter fra det høyeste hjørnet i nord-vest til det laveste punktet i sør-øst. Avstand fra bekk vil være 5-10 meter. Plasseringen av ridebanen vil ikke stenge tilgangen til å drive jorda på omsøkt eiendom eller naboeiendommer. Da terrenget er skrånende betinger det at en må grave seg noe inn i terrenget, samt fylle ut deler av terrenget ned i skogen mot en bekk. Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall er, i tillegg til jordloven og naturmangfoldloven, lagt til grunn for vurderinger. For å anlegge ridebanen må det utføres, og bli et større terrenginngrep. Det vil være mer omfattende å tilbakeføre arealet til jordbruksproduksjon om en på et senere tidspunkt ikke skal benytte ridebanen til riding. Totalt sett er det viktige forhold som taler mot å innvilge søknaden. Store terrenginngrep samt nærheten til bekk veien tyngst. Rådmannen er derfor negativ til omdisponering og bygging av ridebane på gbnr. 59/1 i Lier. Vedlegg: Søknad Ny plassering av ridebane Gårdskart Oversiktskart Flyfoto Skråfoto Rådmannens saksutredning: Bakgrunn Det søkes om oppføring av ridebane på landbrukseiendommen Ask Søndre gbnr. 59/1. Ask Søndre er på totalt 156 dekar; hvorav 20 dekar fulldyrka jord, 4 dekar overflatedyrka, 10 dekar innmarksbeite, 53 dekar produktiv skog, 50 dekar uproduktiv skog og resten annet areal.

95 Nåværende eier overtok gården i 2012, har bygget stall og leier ut plass til fire hester. Søker opplyser at det er vanskelig å leie ut stallplass uten ridebane i dagens marked. Søker forteller også at de har leid seg inn i ridehaller i området, men tilbudet er ikke av en slik art de etterspør. Tilbud om leie av ridehall medfølger en instruktør. Dette medfører en merkostnad og instruktøren tilbyr ikke trening av det slag de har ønske og behov for. Derfor søkes det om å lage en ridebane på egen eiendom. Ridebanen var i utgangspunktet tenkt plassert på dyrka mark langs gårdsveien (se fig 1). Av dyrka marka på gården er 21 dekar av jorda av svært god jordkvalitet. Ridebanen var tenkt plassert på den delen av jorda som er av svært god jordkvalitet. Figur 1. Viser inntegning av hvor ridebanen opprinnelig var tenkt plassert. Søker kom med en alternativ plassering av ridebanen som ikke ligger på den beste jorda og er i mindre berøring av fylldyrka jord (se fig. 2). Figur 2. Plassering av ridebanen er nå flyttet til å i liten grad ligge på dyrka mark.

96 Den omsøkte ridebanen skal være på 20m x 55m noe som utgjør 1,1 dekar. Ettersom terrenget er skrånende vil en måtte grave seg inn i bakken og fylle ut mot skråningen. Høydeforskjellen på terrenget som ridebanen vil dekke vil være på 8 meter fra det høyeste hjørnet i nord-vest til det laveste punktet i sør-øst. Avstand fra bekk vil være 8 meter. I 2012 utarbeidet Lier Kommune «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall». I denne står det følgende om ridebaner på side 4.: «Anlegging av utendørs ridebane Anlegging av utendørs ridebane er i utgangspunktet ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven så lenge det ikke gjennomføres vesentlige terrenginngrep. Ridebane på dyrka og dyrkbar mark krever tillatelse etter jordloven ( 9). Kommunen er lempelig med å gi tillatelse til slike tiltak under forutsetning av: - at det er behov for banen, - at banen er midlertidig (inntil 10 år), - at matjorda blir tatt vare på, - at banen gir minst mulig ulemper for resterende jordbruksareal og - at tiltaket ikke fører til store terrenginngrep. Dersom ridebanen blir anlagt på skogsmark som ikke er dyrkbar mark (areal som kan dyrkes opp til å bli fulldyrka), vil ikke tiltaket være søknadspliktig. Forutsetningen er at tiltaket ikke krever store arealinngrep, at automatiske fredede kulturminner ikke blir berørt og at aktsomheten i forhold til naturmangfoldsloven 6 blir overholdt. I slike tilfeller bør landbrukskontoret kontaktes for å klargjøre at tiltaket ikke er søknadspliktig.» Videre står det på side 7: «Ridebaner bør legges utenfor dyrka mark. Dersom den blir godkjent lagt på dyrka mark skal arronderingen på resterende jordbruksareal bli best mulig. Hvis ridebanen blir lagbt på dyrka mark skal matjorda tas bort og legges på gården for senere å kunne tilbakeføres til området dersom ridebanen ikke blir brukt. Ved tillatelse til å anlegge ridebane på dyrka mark skal de tinglyses en heftelse på gården om at ridebanen skal tilbakeføres til joprdbruksareal dersom hesteaktiviteten opphører. Med hesteaktivitet menes her ukentlig bruk av banen i sommerhalvåret.» Lovanvendelse: Jordlova 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.

97 Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» Naturmangfoldsloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Etter jordloven I utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordloven gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Dette kommer frem av jordloven 9 annet ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Ridebanen vil ha målene 20 x 55 m og vil dermed beslaglegge ca 1,1 daa areal, hvorav ca 400 m 2 dyrka jord. Plasseringen av ridebanen vil ikke stenge tilgangen til å drive dyrka mark på omsøkt eiendom eller naboeiendommer. Dette taler for å innvilge søknaden. Kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Det ønskede arealet for omdisponering ligger ca 30 meter fra tunet delvis på dyrka mark som i dag benyttes til beite og delvis på skogsareal. Den delen som er dyrka mark ligger i skrånende terreng og er av «mindre god jordkvalitet».

98 Da terrenget er skrånende betinger det at en må grave seg noe inn i terrenget og fylle opp deler ned i skogen mot en bekk. Høydeforskjellen på diagonalen er ca 8 meter. Plasseringen av banen vil etter karttegningen ligger 5-10 meter fra nærmeste bekk. Å gjøre et større terrenginngrep som dette vil være samt å fylle ut ned mot en bekk, vil tale mot å innvilge søknaden. Tilbakeføring til jordbruksproduksjon Ettersom det vil bli et større terrenginngrep vil det være mer omfattende å tilbakeføre arealet til jordbruksproduksjon om en på et senere tidspunkt ikke skal benytte ridebanen til riding. En betinger at en eventuelt tar vare på massene som flyttes på og legger matjord i en egen haug slik at ridebanen eventuelt kan tilbakeføres til dyrka jord. Alternative løsninger Etter befaring på gården ble den opprinnelige omsøkte plasseringen vurdert opp mot andre mulige løsninger. Søker falt da på å endre planen til det som i dag er det omsøkte. Vurdering ut fra veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall Behov for banen Søker oppgir at det er vanskelig og dyrt å leie seg inn i andre ridehaller i Lier. Å få leie seg inn krever at en samtidig kjøper timer med en trener. Det er ikke nødvendigvis det tilbudet som etterspørres eller som passer den enkelte. Det er stor konkurranse om oppstallørene. Staller med ridebane har en konkurransefordel slik at det blir enklere å leie ut stallplass og kan ta en merpris. Turmulighetene i området er begrenset da en grunneier har stengt veien for riding slik at de ikke kommer seg på tur i utmark. En ridebane vil derfor gi god mulighet for å utføre hesteaktiviteter og trening med hest. Rådmannen vurderer at det er behov for banen. Banen er midlertidig (inntil 10 år) Søker har ikke søkt om midlertidig ridebane, men dette er noe som kan legges i vilkårene. Matjorda blir tatt vare på En eventuelt omdisponering vil betinge at all matjord tas vare på slik at banen kan tilbakeføres til dyrka mark når hesteaktiviteten opphører på gården. Ulemper for resterende jordbruksareal Plasseringen av ridebanen er ikke av en slik art at det er til ulempe for eksisterende landbruksareal. Arealet ligger i kanten av jordet, i hellende terreng og grenser mot skog. Terrenginngrep Anlegging av banen krever et større terrenginngrep da den omsøkte ridebanen ligger i skrånende terreng. Høydeforskjellen på diagonalen vil være på omkring 8 meter. Dette medfører at søknaden også må behandles etter plan og bygningsloven etter at en eventuell omdisponeringstillatelse bli gitt. Vurdering etter Naturmangfoldsloven 8. Kunnskapsgrunnlaget Terrenget ned mot bekken er av yngre lauvskog. Etablering av ridebanen med sine terrenginngrep vil kunne forstyrre økosystemet i og ved bekken. Det er ikke funnet noen rapporter som forteller noe om naturmangfoldet i og ved bekken.

99 En eventuell bygging av ridebanen vil ikke påvirke truede eller nært truede arter på Norsk rødliste, og den vil heller ikke påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter, spesielle sjø eller vannforekomster, utvalgte miljøregistreringer i skog, eller inngrepsfrie naturområder. Den vil heller ikke påvirke områder eller naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold. 9. Føre-var-prinsippet. Et større terrenginngrep slik som den omsøkte ridebanen vil kunne påvirke naturmangfoldet i og ved bekken. Tiltaket vil kunne føre til alvorlige og irreversible effekter på landskapet og økosystemer, men det er usikkert om det vil kunne påvirke naturtyper eller arter i et skadelig omfang. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er pr i dag ikke kjent at det er andre tiltak som vil berøre det samme området. Den samlede belastningen vil derfor være begrenset. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Skulle den omsøkte ridebanen bli etablert vil det ikke være nødvendig for tiltakshaver å undersøke naturmangfoldet i og ved bekken ytterligere. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Under eventuelle anleggsarbeider og videre bruk av ridebanen er det eventuelt viktig at masser og hestegjødsel ikke havner i og ved bekken slik at det er fare for forurensning. Konklusjon Rådmannen ser behovet for ridebanen, men etter en totalvurdering er det flere forhold som taler mot å innvilge søknaden. Større terrenginngrep og nærheten til bekken faller tungt. I dette tilfellet anser vi terrenginngrepet såpass stort at det ikke vil være realistisk å kunne tilbakeføre ridebanen til den tilstanden den hadde før inngrepet etter endt bruk. Rådmannen er derfor negativ til det omsøkte tiltaket om bygging av ridebane og omdisponering av ca. 0,4 daa dyrket mark på gbnr. 59/1 i Lier.

100 m Målestokk 1 : 3000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 59/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 9.4 M Skog av middels bonitet 29.9 L Skog av lav bonitet 13.9 i Uproduktiv skog Myr 15.8 Åpen jorddekt fastmark 2.2 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.6 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

101 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1870 Arkiv: 59/2 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 27/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 59/2 Lier - Søknad om omdisponering til ovalbane Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel jordlovens 1 og 9 avslås søknad om midlertidig omdisponering av ca. 1,5 dekar fulldyrka jord til ovalbane på landbrukseiendommen Søndre Ask gbnr. 59/2 i Lier. Vedtaket begrunnes med at etablering av en ovalbane på eiendommen vil legge beslag på store arealer fulldyrka jord av svært god kvalitet. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det søkes om oppføring av ovalbane til islandshest på landbrukseiendommen Søndre Ask gbnr. 59/5 m.fl. i Lier. Søndre Ask er på totalt 112 dekar. Eiendommen består av 5 teiger, hvorav tre skogteiger og to teiger med dyrka mark. Ovalbanen har ytre mål på 110,7 m x 46 m. Lenden i sporet er på 250 meter og sporet skal ha en bredde på 6 meter. Hele ovalbanen (inkludert indre områder) vil dekke et areal på ca 5,1 dekar. Plasseringen av ovalbanen er tenkt på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet på et område som er tilnærmet helt flatt og med god arrondering. Jorda har tidligere vært benyttet til jordbærproduksjon og grønnsaksproduksjon. Rådmannen stiller seg negativ til midlertidig omdisponering til ovalbane da den vil legg beslag på 5,1 dekar fulldyrka jord av svært god jordkvalitet samt vil være til ulempe for landbruket i området. Vedlegg: Søknad Presentasjon av Tina Kalmo Pedersen Kart over plassering av ovalbanen Gårdskart Oversiktskart

102 Flyfoto Rådmannens saksutredning: Bakgrunn Det søkes om oppføring av ovalbane til islandshest på landbrukseiendommen Søndre Ask gbnr. 59/5 m.fl.. Søndre Ask er på totalt 112 dekar; hvorav 47 dekar fulldyrka jord, 55 dekar produktiv skog og 20 dekar annet areal (se figur 3). Eiendommen består av 5 teiger, hvorav tre skogteiger og to teiger med dyrka mark. Nåværende eier fikk innvilget konsesjon 21. august 2012 på eiendommen Søndre Ask gbnr 59/5 i Lier. I konsesjonssøknaden står det beskrevet at eierne ønsker å drive hestehold på landbrukseiendommen og ønsker å etablere egen hestevirksomhet basert på trening av hester, instruksjon, kursvirksomhet og avlsarbeid. I saksfremlegget til konsesjonssaken skriver rådmannen bla.: «det ikke er tatt stilling eventuelt anlegning av ridebane eller ridehus for bruk i ønsket hestevirksomhet ved behandling av konsesjonssøknaden.» Tidligere i vinter ble landbrukskontoret forelagt planer for eiendommen gbnr 59/2 i Lier. Planene omhandlet da etablering av stall med plass til 22 hester, ridehall, vanntreningsbasseng, kurslokaler, overnattingsavdeling, parkeringsplass samt ovalbane. Disse planene var såpass omfattende at det krevde en egen reguleringsplan. Søker ble informert om dette og har nå kommet med en alternativ plan. Planen omfatter i dag ovalbane samt at driftsbygningen bygges om til stall for 8 hester. Denne søknaden omfatter kun ovalbanen, stallen er ikke vurdert. Ovalbanen skal ha en lengde i sporet på 250 meter og sporet skal ha en bredde på 6 meter. Hele ovalbanen (inkludert indre områder) vil i yttermål være 110,7 meter lang og 46 meter bred og vil dekke et areal på ca 5,1 dekar. Ovalbanen er tenkt plassert slik det vises på figur 1. Figur 1. Plassering av ovalbanen på eiendommen.

103 Plasseringen av ovalbanen er tenkt lagt på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet (se figur 2), på et område som er tilnærmet helt flatt og med god arrondering. Jorda har tidligere vært benyttet til jordbærproduksjon og grønnsaksproduksjon. Figur 2. Den mørkerøde viser områder med "Svært god jordkvalitet" Søker forteller at de ønsker å satse på undervisning, ta inn hester i trening og salg, tilby kurs med trenere fra inn- og utland. I tillegg ønsker de å drive med rehabilitering og alternativ trening for hest ved bl.a. å investere i Aquatrainer (vanntredemølle, figur 3) og Vitafloor (vibrerende gulv, figur 4). De ønsker også å tilby tjenester innenfor «Inn på tunet» samt ha åpne dager utvalgte helger. Figur 3. Vanntredemølle til hest Aquatriner. Figur 4. Vibrerende gulv - Vitafloor. Søker forteller at den eneste ovalbanen i området er lokalisert på Drammen Travbane. Islandshestklubben Hrimnir leier ovalbanen og har treninger der hver uke. Søker forteller at leieavtalen med Drammen Travbane går ut om ikke lenge og at en da er uten treningsfasiliteter. Etter en samtale med Drammen travbane ble det oppgitt at så lenge Drammen Travbane eksisterer vil ovalbanen også eksistere og leies ut til bruk til trening av Islandshest. Men Drammen Travbane er under press og det er ikke sikket at Drammen Travbane vil eksistere om 10 år. Samtidig forteller forbundssekretær i Buskerud Travlag at det et stort behov for et større flerbruksanlegg som kan erstatte Drammen Travbane. Et slikt anlegg vil samle hestesportsmiljøet og forebygge at det etableres ridebaner på hver eneste

104 hesteeiendom i Lier. Hun forteller også at Lier er den vanskeligste kommunen i Buskerud å ha hest pga manglende turmuligheter og adgang til treningsfasiliteter. Figur 5. På ovalbanen hos Drammen Travbane trener islandshestklubben Hrimnir i dag, i gul sirkel. Om søker står det følgende i søknaden: «Tina Kalmo Pedersen er en meritert profesjonell topprytter innenfor gangartsridning. Hun jobber til daglig med instruksjon, tilridning og kursvirksomhet. Hun ønsker nå med forankring i sin kunnskap og interesse, å etablere et aktivt islandshestmiljø på gården. Konkurranser innenfor gangartsmiljøet foregår på såkalte ovalbaner. Det finnes i dag ingen slike treningsbaner i distriktet. Med hensyn til arealbruken vil i praksis en ovalbane være å anse som et «ovalspor», da all jorden på innsiden av sporet vil bli tilsådd og benyttet som beitemark. Det er en absolutt forutsetning for etableringen og driftingen av tiltaket, at en slik ovalbane kan bli etablert på gården.» Det henvises til vedlegg for utfyllende informasjon om søkers meritter I søknaden skrives det følgende om ovalbanen»: «Banen tenkes opparbeidet på følgende måte: På eksisterende jordsmonn legges en sterk fiberduk med solide overlegg. Oppå duken planeres et ca 150mm tykt lag med grus. På toppen etableres et ca 100mm tykt lag av finere masser som komprimeres og valses. Det indre området innenfor løpebanen tilsås som beitemark. Denne utførelsen gjør det svært enkelt å fjerne tiltaket igjen og bringe jordet tilbake til opprinnelig tilstand.»

105 Figur 6. Landbrukseiendommens teiger med fulldyrka jord. Ovalbanen er tenkt plassert i den røde ringen. Lovanvendelse: Jordlova 1. Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Jordlova 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.»

106 Naturmangfoldsloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall. I 2012 utarbeidet Lier Kommune «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall». I denne står det følgende om ridebaner på side 4.: «Anlegging av utendørs ridebane Anlegging av utendørs ridebane er i utgangspunktet ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven så lenge det ikke gjennomføres vesentlige terrenginngrep. Ridebane på dyrka og dyrkbar mark krever tillatelse etter jordloven ( 9). Kommunen er lempelig med å gi tillatelse til slike tiltak under forutsetning av: - at det er behov for banen, - at banen er midlertidig (inntil 10 år), - at matjorda blir tatt vare på, - at banen gir minst mulig ulemper for resterende jordbruksareal og - at tiltaket ikke fører til store terrenginngrep. Dersom ridebanen blir anlagt på skogsmark som ikke er dyrkbar mark (areal som kan dyrkes opp til å bli fulldyrka), vil ikke tiltaket være søknadspliktig. Forutsetningen er at tiltaket ikke krever store arealinngrep, at automatiske fredede kulturminner ikke blir berørt og at aktsomheten i forhold til naturmangfoldsloven 6 blir overholdt. I slike tilfeller bør landbrukskontoret kontaktes for å klargjøre at tiltaket ikke er søknadspliktig.»

107 Videre står det på side 7: «Ridebaner bør legges utenfor dyrka mark. Dersom den blir godkjent lagt på dyrka mark skal arronderingen på resterende jordbruksareal bli best mulig. Hvis ridebanen blir lagbt på dyrka mark skal matjorda tas bort og legges på gården for senere å kunne tilbakeføres til området dersom ridebanen ikke blir brukt. Ved tillatelse til å anlegge ridebane på dyrka mark skal de tinglyses en heftelse på gården om at ridebanen skal tilbakeføres til joprdbruksareal dersom hesteaktiviteten opphører. Med hesteaktivitet menes her ukentlig bruk av banen i sommerhalvåret.» Vurdering etter jordloven I utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordloven gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Dette kommer frem av jordloven 9 annet ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. I rundskriv M-2013 Om omdisponering og deling står det følgende: «Forbudet mot omdisponering legger opp til et strengt jordvern. Det viser kravet om at særlege høve må foreligge for å gi samtykke. Søknaden kan avslås selv om det foreligger særlege høve. Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene. Det kan tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet omdisponering vil gi.» Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Ovalbanen vil berøre et område på 5,1 dekar, men sporet vil kun legge 1,5 dekar fulldyrka jord under et dekke. Plasseringen av ovalbanen vil ikke stenge tilgangen til å drive dyrka mark på omsøkt eiendom eller naboeiendommer. Den omfattende hesteaktiviteten som beskrives vil føre til økt trafikk i området og det er ikke beskrevet hvor det er tenkt at bilene og hestetransportene skal parkere mens det er aktiviteter hvor ovalbanen er i bruk. Rådmannen mener planene for ovalbanen vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Dette taler mot å innvilge søknaden Kulturlandskapet Det ønskede arealet for omdisponering ligger ca. 180 meter fra tunet på et flatt område dyrka mark hvor eier ikke har oppfylt driveplikten sin siden overtakelse i En såpass stor bane som en ovalbane er vil være veldig synlig i terrenget. Rådmannen mener planene for størrelsen og bruken av ovalbanen er for omfattende i det kulturlandskapet som den er tenkt etablert. Det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Hest og hesteaktivitet har ulik verdi for allmennheten. I området er det fra før konflikter i forbindelse med ferdsel med hest. En ev omdisponering til ovalbane med tilhørende aktiviteter vil ikke ha spesielt positive effekter på lokalmiljøet når det fra før er en utfordring med hest. Tilbakeføring til jordbruksproduksjon En betinger at en eventuelt tar vare på massene som flyttes på og legger matjord i en egen haug slik at ovalbanen eventuelt kan tilbakeføres til dyrka jord.

108 Vurdering ut fra veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall I veilederen er det beskrevet staller samt klassiske ridebaner og ridehaller. Veilederen omfatter ikke ovalbane eller travbane da dette er betydelig større anlegg. Allikevel er en vurdering av ovalbanen i forhold til veilederen tatt med. Behov for banen Søker oppgir at Islandshestklubben Hrimnnir i dag benytter seg av ovalbanen på Drammen Travbane, men at leieavtalen snart opphører. Søker forteller videre at dette er det eneste tilgjengelige ovalsporet i området med internasjonale mål. Etter kontakt med Drammen Travbane viser det seg at det fortsatt vil være mulig å benytte seg av ovalsporet der så lenge Drammen Travbane eksisterer. Banen er midlertidig (inntil 10 år) Søker har søkt om midlertidig omdisponering til ovalbane. Dette er noe som ev vil legges i vilkårene. Matjorda blir tatt vare på En eventuell omdisponering vil betinge at all matjord tas vare på slik at banen kan tilbakeføres til dyrka mark når hesteaktiviteten opphører på gården. Ulemper for resterende jordbruksareal Plasseringen av ovalbanen er ikke av en slik art at det er til ulempe for eksisterende landbruksareal. Arealet dekker halvparten av et jorde og vil ikke være til hinder for driften på den andre halvdelen. Terrenginngrep Anlegning av banen krever ikke et større terrenginngrep, og den er derfor ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Vurdering etter Naturmangfoldsloven 8. Kunnskapsgrunnlaget Det er ikke oppført noen fredede eller truede arter i naturbasen. En eventuell bygging av ovalbanen vil derfor ikke påvirke truede eller nært truede arter på Norsk rødliste, og den vil heller ikke påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter, spesielle sjø eller vannforekomster, utvalgte miljøregistreringer i skog, eller inngrepsfrie naturområder. Den vil heller ikke påvirke områder eller naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold. 9. Føre-var-prinsippet. Tiltaket vil ikke kunne føre til alvorlige og irreversible effekter på landskapet og økosystemer, naturtyper eller arter i et skadelig omfang. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er pr i dag ikke kjent at det er andre tiltak som vil berøre det samme området. Den samlede belastningen vil derfor være begrenset. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Skulle den omsøkte ovalbanen bli etablert vil det ikke være nødvendig for tiltakshaver å undersøke naturmangfoldet ytterligere, med mindre en skulle komme over fredede arter eller kulturminner under arbeidet. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

109 Under eventuelle anleggsarbeider og videre bruk av ovalbanen er det eventuelt viktig at masser og hestegjødsel ikke fører til fare for forurensning. Konklusjon Etter en samlet vurdering har rådmannen kommet til å avslå søknad om midlertidig omdisponering av 1,5 dekar fulldyrka jord til ovalbane. Rådmannen ser behovet for ovalbanen innenfor de omfattende planene som tiltakshaver har skissert. Så langt er det ikke gjort noen fysiske investeringer på gården mht hestehold og det er pr i dag ikke hester på eiendommen. Etablering av en ovalbane på eiendommen vil legge beslag på store arealer fulldyrka jord av svært god kvalitet, ikke bare i ovalsporet, men det totale arealet ovalbanen vil dekke er omfattende. Den omfattende aktiviteten med hest som er skissert er for stor til eiendommens plassering og arrondering. Ovalbanen og vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Ved en slik omfattende beskrivelse av næringsaktiviteten knyttet til hest på eiendommen vil det være naturlig at det senere vil komme søknad om parkeringsplass, klassisk ridebane og ev andre fasiliteter knyttet til anlegget. Rådmannen er derfor negativ til det omsøkte tiltaket om bygging av ovalbane og omdisponering av ca. hhv 5,1 dekar fulldyrka jord (om man ser ovalbanen som et hele) eller 1,5 dekar fulldyrka jord (om man kun ser på sporet) som er av svært god jordkvalitet på gbnr. 59/1 i Lier. Alternativt vedtak Med hjemmel jordlovens 1 og 9 innvilges søknad om midlertidig omdisponering i 10 år til 1. juni 2024, av ca. 1,5 dekar fulldyrka jord til ovalbane på landbrukseiendommen Søndre Ask gbnr. 59/2 i Lier på følgende vilkår: Matjorda skal tas vare på og legges i en haug slik at den kan brukes til tilbakeføring av ovalbanen til dyrka mark. Det skal tinglyses en heftelse på gården om at ovalbanen skal tilbakeføres til dyrka mark dersom hesteaktiviteten opphører. Tillatelsen til etablering av ridebane på jordbruksareal faller bort dersom omsøkt tiltak ikke utføres innen tre år etter at godkjenningen er gitt. Vedtaket begrunnes med at en ser det er behov for ovalbanen da søker skal etablere hestevirksomhet på gården og at tiltaket ikke vil føre til større terrenginngrep.

110 Gamle kirkeplass Drammen Tlf: Lier kommune Søndre Ask Gård. Søknad om midlertidig omdisponering av landbruksjord fra bruk som dyrka mark til utendørs ridebane. På vegne av tiltakshaver og eier av Søndre Ask gård Tina Kalmo Pedersen, ønsker vi med dette å søke om midlertidig omdisponering av del av landbruksjord på gården Søndre Ask gård, til bruk som ridebane. Tina Kalmo Pedersen er en meritert profesjonell topprytter innenfor gangartsridning. Hun jobber til daglig med instruksjon, tilridning og kursvirksomhet. Hun ønsker nå med forankring i sin kunnskap og interesse, å etablere et aktivt islandshestmiljø på gården. Konkurranser innenfor gangartsmiljøet foregår på såkalte ovalbaner. Det finnes i dag ingen slike treningsbaner i distriktet. Med hensyn til arealbruken vil i praksis en ovalbane være å anse som et «ovalspor», da all jorden på innsiden av sporet vil bli tilsådd og benyttet som beitemark. Det er en absolutt forutsetning for etableringen og driftingen av tiltaket, at en slik ovalbane kan bli etablert på gården. I forbindelse med «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall» heter det bl. A. følgende: «Anlegging av utendørs ridebane er i utgangspunktet ikke søknadspliktig etter planog bygningsloven så lenge det ikke gjennomføres vesentlige terrenginngrep. Ridebane på dyrket og dyrkbar jord krever tillatelse etter jordloven ( 9). Kommunen er lempelig med å gi tillatelse til slike tiltak under forutsetnning av: at det er behov for banen at banen er midlertidig at matjorda blir tatt vare på at banen gir minst mulig ulemper for resterende jorbruksareal og at tiltak ikke fører til store terrenginngrep. I jordlovens 9, bruk av dyrka og dyrkbar jord heter det: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert egna til jordbruksproduksjon i framtida.»

111 «Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, driftseller miljømessige ulemper for landbruk i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal og takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon » Slik vi ser det vil den omsøkte midlertidige omdisponering av bruken av jordet, ikke på noen punkt bryte med lovverket eller intensjonene herunder. Tvert imot vil tiltaket slik vi tolker lovverk og veileder være i tråd med forutsetningene. Ridebanens omsøkte plassering, for jordet nedenfor låven, er i mål og utforming vist illustrert på vedlagte plantegning. Banen tenkes opparbeidet på følgende måte: På eksisterende jordsmonn legges en sterk fiberduk med solide overlegg. Oppå duken planeres et ca 150mm tykt lag med grus. På toppen etableres et ca 100mm tykt lag av finere masser som komprimeres og valses. Det indre området innenfor løpebanen tilsås som beitemark. Denne utførelsen gjør det svært enkelt å fjerne tiltaket igjen og bringe jordet tilbake til opprinnelig tilstand. Ytterligere detaljer med hensyn til opparbeidelsen kan om ønskelig avklares nærmere. På bakgrunn av ovenforbeskrevne redegjørelse søker vi med dette om tillatelse til midlertidig (10 år) omdisponering av deler av jorde på Søndre Ask gård til ridebane. Med vennlig hilsen Bjarte Ågedal Siv. Ark MNAL Arkitektkompaniet AS Vedlegg: Plantegning Orientering fra Tina Kalmo Pedersen

112 Mitt navn er Tina Kalmo Pedersen. Jeg er profesjonell trener og topprytter innenfor gangartsridning, og jobber til daglig med instruksjon, tilridning og kursvirksomhet i inn- og utland. Jeg har vært i toppen internasjonalt de siste 10 årene, og er flere ganger både norges- og nordisk mester, samt 6 ganger verdensmester. Jeg er også utdannet A-instruktør/FEIF trainer level II. På nåværende tidspunkt ligger jeg som nr. 2 på den offisielle verdensrankingen til FEIF. Her er en kort oppsummering av mine viktigste meritter de siste årene: 13 NM gull 2 NM sølv 1 NM bronse 2 gull i Dansk Mesterskap 2 bronse i Dansk Mesterskap 5 gull i Nordisk Mesterskap 1 sølv i Nordisk Mesterskap 4 VM gull som Young Rider 2 VM gull 1 VM sølv som senior Jeg og min samboer har nå flyttet til Lier og kjøpt oss gård, med den hensikt å bygge opp et ny moderne treningsanlegg for islandshest, og dermed gjøre en livslang drøm til virkelighet. Satsningen vil, foruten min egen, basere seg på undervisning, ta inn hester i trening og salg, samt å kunne tilby spennende kurs med trenere fra inn- og utland. Foruten trening og instruksjon, vil rehabilitering/alternativ trening for hest bli en del av satsningsområdet, ved å investere i bla Aquatrainer og vitafloor, to kostbare men veldokumenterte apparater benyttet i rehabilitering av hest. Alle jorder vil bli sådd og benyttet som beitemark for avlshopper/unghester, i tillegg til paddocker i tilknytning til hver enkelt boks. Dette vil skape et levende landskap, hvor jorder som tidligere har ligget brakk, blir tatt i bruk og bidrar til en generell oppløfting av nærmiljøet, ikke minst estetisk. Tilbud som inn på tunet eller å ha åpne dager i utvalgte helger er også en mulighet vi vil benytte oss av for å involvere lokalmiljøet. 1

113 Det helsemessige aspektet ved ridning og hest generelt kan ikke skyves under en stol, spesielt ikke nå når det den siste tiden har kommet artikkel på artikkel om bla. hests positive effekt på jenters selvutvikling og lederegenskaper. Hest i generell forstand har alltid hatt en preventiv og forebyggende virkning både på folkehelsen og utviklingen av barn og unge i de mest formative årene. Det at det nå fremlegges rapporter på det er ingen overraskelse, heller en gledelig bekreftelse for alle oss som både selv har opplevd og bivånet den positive virkningen hestelivet har på den fysiske og psykiske folkehelsen. Om man skal ta et skråblikk på noe tørr, dog relevant, statistikk, vil man se at hestenæringen sysselsetter om lag 350 personer i distriktet. I lier alene er det registrert over 1000 hester, og det antas at det reelle antallet er langt høyere. Man regner at 10 hester sysselsetter 1 person. På bakgrunn av disse tallene vil det si at kun i lier kommune, er det over 100 personer som har hesterelatert fulltidsjobb. Dette kan dreie seg om de åpenbare yrkene som ridelærer, trener eller hovslager, men også bønder og grovfôr produsenter faller inn under disse tallene. Disse beregningene er basert på Drammensregionens eget prosjekt Hest som næring, som strakk seg over to år. Konkurranser innenfor islandshest foregår på såkalte ovalbaner, og vi ønsker dermed å anlegge en slik bane, da denne typen treningsbane ikke finnes i Lier overhodet. Gangartsridning med islandshest er Norges 3. største ryttergren, og bare i nabolaget finnes det allerede mange islandshester som er interessert i å benytte seg av en eventuell bane som dette, samt andre hesteraser som er interessert i et treningsspor innenfor trygge rammer, vekk fra biler og andre trafikanter. Det er flere veier i nærområdet det i dag er forbud mot å ri på, og dermed vanskelig å komme seg trygt til utmark og tilfredsstillende mosjons- og treningsforhold for hestene. Det finnes ridehus innenfor gangavstand, men for å komme seg dit må man ri ut på veien, noe ingen parter er verken fornøyd eller tjent med, sett i lys av fjorårets grusomme ulykke på Bjørkelangen. Det er dessuten både kostbart og enormt tidkrevende å leie seg inn hos eksterne aktører i en hverdag hvor man gjerne skal trene 10 hester. Trening på inngjerdet område godt synlig fra både låve og bolig, vil dessuten gi økt sikkerhet både for omgivelser, hester og ryttere Islandshestklubben Hrimnir (klubben for Drammensregionen) sin avtale med Drammen Travbane går ut om ikke lenge, hvilket betyr at det ikke finnes en eneste ovalbane tilgjengelig i området med godkjente internasjonale mål. Ovalbanen vil i praksis være å anse som et ovalspor, da all jorden på innsiden av sporet vil bli sådd og bevart som beitemark, til forskjell fra alminnelige baner benyttet i andre grener hvor hele arealet av banen er i bruk. Ift selve konstruksjonen av banen, vil all jord som fjernes lagres på eiendommen, fiberduk legges i bunn, og topplag til sist. Mao en høyst reversibel geskjeft som ikke engang vil bygge opp fra bakken. 2

114 I følge Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall, står det at ridebane på dyrket mark krever tillatelse etter jordloven paragraf 9, hvor det oppgis at dispensasjon til omdisponering kan gis om jorda kan tilbakeføres til jordbruket, og under forutsetning av: - at det er behov for banen - at banen er midlertidig (inntil 10 år) - at matjorda blir tatt vare på - at banen gir minst mulig ulemper for resterende jordbruksareal - at tiltaket ikke fører til store terrenginngrep I mine øyne innfris alle av de overnevnte punktene med klar margin, noe jeg håper også dere vil se på bakgrunn av denne søknaden. Jeg har forstått at begrepet Hest som næring favner vidt, og at det er et individuelt definisjonsspørsmål hvorvidt det er næring eller ei. Personlig må jeg i det minste si at det er det som er målet, å ha hest som næring og eneste levebrød. For å kunne muliggjøre dette er blant annet gode og sikre treningsfasiliteter en absolutt nødvendighet i det daglige virket for både meg selv og mine ansatte. 3

115 nois.no/lier/Content/mapfile.asp?file={2A F F E9AA7D15}.svgz 29.

116 m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 59/9-59/2-59/5 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 27.7 M Skog av middels bonitet 8.8 L Skog av lav bonitet 8.2 i Uproduktiv skog Myr 0.2 Åpen jorddekt fastmark 4.1 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 1.6 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

117 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 59/2-59/5-59/9 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 27.7 M Skog av middels bonitet 8.8 L Skog av lav bonitet 8.2 i Uproduktiv skog Myr 0.2 Åpen jorddekt fastmark 4.1 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 1.6 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

118

119

120

121 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1445 Arkiv: 59/7 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 28/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 59/7 Lier - Søknad om forlengelse av midlertidig omdisponering av areal til juletreproduksjon Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av ca. 15 daa dyrka jord til juletreproduksjon på gbnr. 59/7 i Lier for 10 år til og med med følgende vilkår: Høyden på juletrær skal ikke overstige 4 meter. Juletrærne skal stelles etter skogbruksloven 9 og 10. De arealene som ikke blir tilplantet med juletrær umiddelbart, skal holdes i hevd. Arealet skal tilbakeføres til jordbruksareal dersom juletreproduksjonen opphører før Arealet skal tilbakeføres til jordbruksarealer når tillatelsen går ut. Dersom vilkårene ikke følges vil kommunen pålegge avvikling av juletreproduksjonen og etablering av ordinær jordbruksproduksjon. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Jan Heiberg søker om forlengelse av midlertidig omdisponering av dyrket mark til juletreproduksjon på gbnr. 59/7 i Lier. Søker ønsker en fortsatt midlertidig omdisponeringstillatelse på 10 år. Rådmannen er positiv til å videreføre midlertidig omdisponering av dyrka mark til juletreproduksjon med gitte vilkår. Vedlegg: Oversiktskart Gårdskart Tidligere omdisponeringstillatelse

122 Utredning: Bakgrunn: Jan Heiberg, søker om forlengelse av midlertidig omdisponering av dyrket mark til juletreproduksjon i 10 år på eiendommen Ask Søndre gbnr. 59/7 i Lier. Søker legger tidligere søknad og arealbeskrivelse til grunn for søknaden. Den 8. januar 1999 søker Jan Heiberg om midlertidig omdisponering i 15 år til juletreproduksjon. Han søker om omdisponering av arealet på følgende vilkår: Tilplanting over 10 år Tilplanting med gran, engelmansgran, furu eller andre edelgrantyper Max 3 meters høyde på trærne Ved ev endring tilbakeføres areal til normal landbruksdrift kostnadsfritt Eier av eiendommen 59/7, Jan Heiberg, fikk tillatelse til midlertidig omdisponering av 13 dekar dyrka mark til juletreproduksjon den Vedtaket var da som følger: Midlertidig omdisponering i 15 år av 13 daa dyrka mark til skogsmark for juletreproduksjon på gbnr. 59 bnr.7. Ask søndre godkjennes under følgende forutsetninger: Det utarbeides tilplantingsplan. Områder som til en hver tid ikke brukes til produksjon av juletre skal holdes i hevd som dyrka mark. Landbrukseiendommen Søndre Ask gbnr 59/7 er på totalt 29,3 daa hvor 15,2 daa er fulldyrka jord, 5 daa er produktiv skog og resten er annet areal. Figur 1. Flyfoto over eiendommen som viser bl.a. de arealene som har juletreproduksjon i dag. Det er i flg flyfotoet ca. 7 dekar.

123 Regelverk: Jordloven 1, formål: «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9, bruka av dyrka og dyrkbar jord: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrka jord må ikkje disponerast slik ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremål lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett i gang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Rundskriv M-1/2013 fra Landbruksdepartementet om Omdisponering og deling jordloven 9 og 12: «Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal.» Et viktig poeng er også om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Her står det i rundskrivet at: «Eksempler på at arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon, er bruk av arealer til golfbane, campingplass, skogproduksjon og produksjon av juletre og pyntegrønt.» Skogbruksloven 9. Forebyggende tiltak «Når det er fare for at større skogområde kan bli skadd av insekt- eller soppangrep skal kommunen setje i verk dei førebyggjande tiltak som er nødvendige. Dette kan mellom anna vere pålegg til skogeigarar.» 10. Tiltak etter skade på skog

124 «Når skogen er skadd som følgje av uheldig skogbehandling, råte, brann, vindfelling, skred, sjukdom, sopp-, smågnagar-, hjortevilt- eller insektangrep, eller andre forhold som reduserer skogproduksjonen vesentleg, kan kommunen påleggje skogeigaren å setje i verk dei tiltak som er nødvendige for å rette opp skadane. Kommunen skal setje ein frist for slike tiltak. Fristen skal ikkje vere lengre enn 2 år. Blir ikkje tiltaka utførte innan fristen, skal kommunen sørgje for at tiltaka blir utførte for skogeigaren si rekning. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen er tvangsgrunnlag for utlegg.» Vurdering: Søker har drevet med juletreproduksjon på eiendommen siden For å kunne fortsette produksjonen søkes det om å forlenge den midlertidige omdisponeringstillatelsen i 10 nye år. Felt med juletreproduksjon har den mulighet at det er relativt enkelt å tilbakeføre arealet til dyrka mark. Dette taler for å forlenge omdisponeringstillatelsen. Ved omdisponering av dyrka mark skal det vurderes om omdisponeringstillatelsen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Produksjon av juletrær kan til tider være en arbeidsintensiv produksjon. Erfaringsmessig har areal tillatt omdisponert til juletreproduksjon blitt tilplantet, for så å bli glemt. Høye trær kan føre til at naboareal vil komme i skygge. Dette må man ta hensyn til, og spesielt dersom det drives jordbruksproduksjon på naboarealet som vil konkurrere om solenergien. På bakgrunn av dette ønsker rådmannen å sette vilkår om høyde ved produksjon av juletrær. Rådmannen vil også sette vilkår om at tillatelsen til omdisponering tidsbegrenses. Begrunnelsen for dette er at kommunen vil stå sterkere i en eventuell sak der arealet skal tilbakeføres fra juletreproduksjon til tradisjonell jordbruksproduksjon. Rådmannen begrenser tillatelsen for omdisponering til 10 år. Søker kan påregnes å få utvidet omdisponering tillatelsen dersom juletreproduksjonen på omsøkt jordbruksareal er i tråd med gjeldende retningslinjer for produksjonen. Rådmannen kan ikke se at midlertidig omdisponeringstillatelse til juletreproduksjon på eiendommen vil påvirke kulturlandskapet i negativ retning. Etter en total vurdering er rådmannen positiv til å forlenge den midlertidige omdisponeringstillatelsen av dyrket mark til juletreproduksjon med gitte vilkår.

125 m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /7 Tilknyttede grunneiendommer: 59/7 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 2.4 M Skog av middels bonitet 2.6 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 3.5 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.7 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

126 m Målestokk 1 : 1500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /7 Tilknyttede grunneiendommer: 59/7 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 2.4 M Skog av middels bonitet 2.6 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 3.5 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.7 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser