LM VELFERDSPOLITISK PLATTFORM REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING

Transkript

1 LM VELFERDSPOLITISK PLATTFORM REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Bård Ræstad (HINN) Daniel Hansen Masvik (UiT) Jeanette Dahle (HK) Timo Janne Kanehl (UiB) Anette Arneberg (UiB)

2 VOTERINGSORDEN VELFERDSPOLITISK PLATTFORM Forslag nr. Linjenr. Redaksjonskomiteens innstilling Kommentar til votering Innledning, linje 3-8 OF2 5-6 Innstilt vedtatt Hvis OF2 vedtas, faller forslag 1 og 23. OF1 5-6 Flertallet innstiller på at forslaget vedtas. Hvis OF1 vedtas, faller OF2, 1 og 23. Vedtak Mindretallet innstiller på at forslaget avvises til fordel for OF Innstilt avvist Faller hvis OF-2 eller OF-1 vedtas. Hvis 23 vedtas faller Innstilt avvist Faller hvis OF-2, OF-1 eller 23 vedtas Innstilt avvist OF3 7-7 Innstilt vedtatt Hvis OF3 vedtas, faller forslag Innstilt avvist Innstilt vedtatt Ansvar og styring, linje Innstilt avvist Innstilt vedtatt Hvis forslag 28 vedtas, faller forslag Innstilt avvist Innstilt avvist Hvis forslag 80 vedtas, faller forslag Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt Flertallets innstilling: Vedtatt Mindretallets innstilling: avvist OF Innstilt vedtatt Hvis OF4 vedtas, faller forslag Innstilt avvist Innstilt vedtatt Innstilt avvist Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt Innstilt avvist Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt Hvis 37 vedtas, faller Innstilt vedtatt 2

3 D Innstilt avvist Hvis D1 vedtas faller Innstilt vedtatt Faller hvis D1 vedtas Studentøkonomi, linje Flertallets innstilling: Vedtatt Mindretallets innstilling: Avvist Innstilt avvist Innstilt avvist Innstilt avvist Innstilt avvist Innstilt avvist Hvis 44 vedtas faller Innstilt vedtatt Faller hvis 44 vedtas Innstilt vedtatt Innstilt avvist Hvis forslag 46 vedtas, faller forslag 10, D2 og Innstilt avvist Hvis forslag 10 vedtas, faller forslag D2 og 9. D Innstilt avvist Hvis forslag D2 vedtas faller forslag Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt Innstilt avvist Innstilt vedtatt Innstilt avvist Hvis forslag 50 vedtas, faller forslag 49 og Innstilt vedtatt Faller hvis 50 vedtas. 82 faller dersom 49 vedtas Innstilt avvist Faller hvis 50 eller 49 vedtas Innstilt avvist Innstilt avvist Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt Hvis forslag 53 vedtas, faller forslag Innstilt avvist D Innstilt avvist Hvis forslag D3 vedtas, faller forslag Innstilt avvist Innstilt vedtatt 12 faller hvis 13 vedtas Innstilt avvist Faller dersom 12 vedtas Studentboliger, linje Innstilt avvist Innstilt vedtatt D Innstilt avvist Hvis D4 vedtas, faller forslag Innstilt vedtatt Faller dersom D4 vedtas. 15 faller dersom 57 vedtas Innstilt avvist Faller dersom D4 eller 57 vedtas Innstilt avvist Innstilt vedtatt 3

4 Innstilt vedtatt Innstilt avvist Dersom 61 vedtas faller Innstilt vedtatt Faller dersom 61 vedtas Realitetsbehandles ikke Grunnet komplett likhet til forslag Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt Innstilt avvist Studenthelse, linje Innstilt vedtatt Hvis 64 vedtas faller Innstilt avvist Faller hvis 84 vedtas Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt D Flertallets innstilling: Vedtas Mindretallets innstilling: Avvises Flertallets innstilling: Avvises Mindretallets innstilling: Vedtas OF Innstilt vedtatt Hvis OF5 vedtas, faller forslag 69 og Innstilt avvist Faller hvis OF-5 vedtas. Hvis 69 vedtas faller Innstilt avvist Faller hvis OF-5 eller 69 vedtas Flertallets innstilling: Vedtas Mindretallets innstilling: Avvises Realitetsbehandles ikke OF Innstilt vedtatt Hvis OF6 vedtas, faller forslag Innstilt avvist til fordel for OF Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt Innstilt vedtatt Studentfrivillighet, linje OF Innstilt vedtatt Hvis OF7 vedtas, faller forslag 21, 22, 74 og Innstilt avvist til fordel for OF Innstilt avvist Innstilt avvist Innstilt avvist Innstilt vedtatt Hvis forslag 74 vedtas, faller forslag 21, 22 og 75. 4

5 INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG Forslag 1-76 er forhåndsinnsendt. Forslag 39, 40 og 77 er trukket. Forslag er fremmet i møtet. Innledning, linje 3-8 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller OF2 Rolle Endring / Strykning / Alle skal ha tilbud om gratis høyere utdanning, som skal være universelt utformet. Det må finnes gode økonomiske støtteordninger og velferdstilbud for studenter. Ivaretar forslag 1, 79 og 23. Innstilles vedtatt Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle OF1 5-6 Redaksjonskomiteen RedKom Endring / Strykning / Alle skal ha tilbud om gratis høyere utdanning. Det må finnes gode økonomiske støtteordninger og velferdstilbud for studenter. RedKom mener dette forslaget ivaretar forslag 1 og 79 uten å ekskludere private institusjoner. Flertallet innstiller på at forslaget vedtas. Mindretallet innstiller på at forslaget avvises til fordel for OF2. 5

6 23 Nei 5-5 Anne Marie Lund, Martine Gjerde, Truls Johnsen, Ida Rislaa VLPK Utdanning skal være gratis, og det må 5 finnes gode økonomiske støtteordninger og velferdstilbud for studenter. Legge til universell utforming Utdanning skal være gratis og universelt utformet samt at det må finnes gode økonomiske støtteordninger og velferdstilbud for alle studenter. Vi ser at deler av plattformen kan tolkes i retning av universell utforming. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering 17, sier at offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Dette ser vi likevel er svært variert utført i sektoren og derfor mener vi at dette må spesifiseres i den politiske plattformen. Innstilt avvist 1 Nei 5-6 Gard Løken Frøvoll UiO 6

7 Utdanning skal være gratis, og det må finnes gode økonomiske støtteordninger og velferdstilbud for studenter. Endring Endre deler av setning for å gjøre mer inkluderende. Derfor må det finnes gode økonomiske støtteordninger og velferdstilbud for studenter. Det finnes mange gode private høyskoler i Norge. NSO kan ikke mene at disse skal slutte med skolepenger. Utdanning skal være tilgjengelig uavhengig av hvilken sosioøkonomisk bakgrunn man kommer fra, og man trenger derfor gode støtteordninger. Innstilt avvist 79 Nei 5-5 Tobias Bashevkin UiB Utdanning skal være gratis, og... Endring Legge til "Offentlig" Offentlig utdanning skal være gratis, og... 7

8 Offentlig utdanning er og skal være gratis. Dette er et viktig prinsipp. Forslag 1 er derimot betimelig. Innstilt avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle OF3 X 7-7 RedKom Internasjonale studenter skal ha de samme velferdstilbudene som norske studenter. Endring Internasjonale studenter skal har lik rett på velferdstilbud som eksisterer der de studerer i Norge. Ivaretar meningsinnholdet i forslag 24 uten å slette påfølgende setning. Innstilles vedtatt 24 Nei 7-7 Anne Marie Lund, Martine Gjerde, Truls Johnsen, Ida Rislaa VLPK Internasjonale studenter skal ha de samme velferdstilbudene som norske studenter. Det er et offentlig ansvar å sikre lik rett til utdanning. Endring Spesifisere setning Internasjonale studenter skal har lik rett på velferdstilbud som eksisterer der de studerer i Norge. 8

9 «Norske studenter» er ikke spesifikt nok og for utydelig. Det kan blant annet innebære Norske utvekslingsstudenter og tar ikke med utenlandske studenter i Norge som tar hele utdanningsløpet sitt i Norge. Velferdstilbudet for studenter varierer fra studiested til studiested og det viktigste er å tydeliggjøre at internasjonale studenter ha rett på de tilbudene som eksisterer der de studerer Innstilt avvist 25 Nei 8- Idun Kløvstad, Gard Løken Frøvoll, Kari Anne Andersen UiO og FFPK Presisere at studentvelferdstilbud skal sikre at alle kan benytte seg av retten til høyere utdanning Støtte- og velferdsordninger for studenter skal bidra til å sikre at alle har lik mulighet til å benytte seg av denne retten. Selv om alle har lik rett til å søke opptak til høyere utdanning, finnes det forskjeller i forutseninger til å gjennomføre et utdanningsløp. Formålet med velferdstilbud og støtteordninger for studenter må være å gi alle mulighet til å benytte seg av retten til høyere utdanning om de ønsker det. Innstilt vedtatt 9

10 Ansvar og styring, linje Nei Magnus Bjerke, Thomas Krogstad Eriksen, Cecilie B. Raustein NTNU Studentsamskipnadene skal jobbe med spesialiserte tilbud som finansieres av det offentlige, og ikke studentenes egne penger. Strykning stryk setningen Det er ikke alle spesialiserte tilbud samskipnadene driver med i dag som bør finansieres av det offentlige Innstilt avvist 28 Nei Anne Marie Lund, Martine Gjerde, Truls Johnsen, Ida Rislaa VLPK 10

11 Studentsamskipnadene, fylkeskommunene og kommunene skal ha ansvar for tilbudene, mens staten har det overordnede ansvaret for finansieringen. legge til utdanningsinstitusjonene Studentsamskipnadene, utdanningsinstitusjonene, fylkeskommuner(...) i linje 11 er utdanningsinstitusjonene nevnt, men blir ikke nevnt igjen som de andre organene. Det er også noen utdanningsinstitusjoner som tilbyr egne velferdstjenester og bør derfor nevnes her. Innstilt vedtatt Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 27 Nei 15- Arlene Henneli Velferdstingen e i Norge Studentsamskipnadene, fylkeskommunene og kommunene skal ha ansvar for tilbudene, mens staten har det overordnede ansvaret for finansieringen. Legge til utdanningsinstitusjoner Studentsamskipnadene, utdanningsinstitusjoner, fylkeskommunene og kommunene skal ha ansvar for tilbudene, mens staten har det overordnede ansvaret for 16 finansieringen. 11

12 Studenter sin hverdag blir i stor grad påvirket av de velferdstilbud som eksisterer rundt en. Dette er tilbud som skal støtte opp om studenten både i studie, men også i hverdagen ellers. Det er ulike aktører som innehar et ansvar og som bidrar til å sikre gode velferdstilbud. Store deler av en students hverdag blir brukt ved en utdanningsinstitusjon, og det er derfor viktig at det eksisterer gode velferdstilbud nettopp på campus. ViN mener at utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å bidra til å sikre velferdstilbud i det tidsrommet studentene tilbringer på institusjonen. Og mener derfor det er viktig å presisere at utdanningsinstitusjoner er en av aktørene som har ansvar og skal ta ansvar for studenters velferdstilbud. Innstilt avvist 80 Nei Tord Hauge NMBU Legge til at det gjelder studentdemokratier tilknyttet samme sakskipnad i endringsforslag 2 Der det er ønskelig kan studentdemokrati under samme studentsamskipnad samle seg under et felles organ, f.eks. Velferdsting, som skal fungere som et felles talerør opp mot studentsamskipnaden og offentlige myndigheter. NSO er et eksempel hvor "studentdemokrati under samme studentsamskipnad samle seg under et felles organ, f.eks. Velferdsting, som skal fungere som et felles talerør opp mot studentsamskipnaden og offentlige myndigheter." Ønsker å gjøre det tydeligere hva det handler om. 12

13 Innstilt avvist 2 Nei Andreas Trohjell UiB Ingen Der det er ønskelig kan studentdemokrati samle seg under et felles organ, f.eks. Velferdsting, som skal fungere som et felles talerør opp mot studentsamskipnad og offentlige myndigheter. Velferdsting er ikke nevnt i plattformen. Velferdsting har en sentral rolle i mange av studentdemokratienes rolle i lærestedets velferdssaker. Innstilt vedtatt 29 Nei 30- Anne Marie Lund, Martine Gjerde, Truls Johnsen, Ida Rislaa VLPK 13

14 Legge til unntak for utdanningsinstitusjoner uten studentsamskipnad. Utdanningsinstitusjoner kan søke Kunnskapsdepartementet om fritak med en forutsetning om at institusjonen kan tilby likeverdige velferdstilbud som dekker de lokale behovene. ikke alle institusjoner tilknyttet NSO har tilknytning til en studentsamskipnad. Sånn som det står nå jobber NSO mot at alle institusjoner må være det. NSO skal jobbe etter medlemslags ønsker og behov. I tilfeller der institusjonen ikke innfrir krav fra Kunnskapsdepartementet kan de på ny tilknytte institusjonen til en samskipnad. Innstilt vedtatt 30 Nei Anne Marie Lund, Martine Gjerde, Truls Johnsen, Ida Rislaa VLPK Finansieringen av studentsamskipnadene skal bestå av overføringer fra staten, i tillegg til inntekter fra studentsamskipnadenes egen virksomhet og studentenes semesteravgift. Endring endre fra staten til det offentlige Finansieringen av studentsamskipnadene skal bestå av overføringer fra det offentlige, i tillegg til inntekter fra studentsamskipnadenes egen virksomhet og studentenes semesteravgift. 14

15 Studentsamkipnader får og bør få tilskudd og støtte fra andre offentlige instanser. Innstilt vedtatt 3 Nei Andreas Trohjell UiB En viktig forutsetning for studenters medvirkning i studentsamskipnadens drift er at de får tilstrekkelig saksinnsyn, samskipnadene må derfor etterstrebe å følge innsynspraksisen berammet i Offentleglova. Strykning Stryke "etterstrebe å". En viktig forutsetning for studenters medvirkning i studentsamskipnadens drift er at de får tilstrekkelig saksinnsyn, samskipnadene må derfor følge innsynspraksisen berammet i Offentleglova. Det er viktig for NSO, medlemslag og Velferdstingene å ha innsyn i samskipnadenes saker. Vi ønsker å fjerne "etterstrebe å". Dette fordi vi mener NSO skal være tydelige på at samskipnadene må følge innsynspraksisen berammet i Offentlighetsloven. Eventuelle problemer som "etterstrebe å" kan sørge for å fjerne vil uansett Offentlighetsloven ta seg av. Flertallets innstilling: Vedtatt Mindretallets innstilling: Avvist 15

16 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller OF RedKom «Offentleglova. Den enkelte» Endring / Strykning / Rolle «.Offentleglova. Studenttillitsvalgte i det øverste studentorganet som skal påvirke den respektive studentsamskipnaden skal få innsyn i lukkede saker som omhandler drift. Den enkelte» For å ikke unødvendige overskrive forslag 3 Innstilles vedtatt 31 Nei 42- Idun Kløvstad og Kari Anne Andersen UiO og FFPK "etterstrebe å følge innsynspraksisen berammet i Offentleglova." Legge til at studenttillitsvalgte skal ha innsyn i saker selv om de er unntatt offentligheten der sakene handler om drift. "etterstrebe å følge innsynspraksisen berammet i Offentleglova. Studenttillitsvalgte i det øverste studentorganet som skal påvirke den respektive studentsamskipnaden skal få innsyn i lukkede saker som omhandler drift. " Selv om det kan være grunner til å holde en sak lukket av konkurransehensyn, bør det være mulig å gi tillitsvalgte fra studentene innsyn i saken, slik at studentene kan påvirke avgjørelser som tas i samskipnadene. 16

17 Innstilt avvist 32 Nei Magnus Bjerke, A. Thiren Sriskantharajah NTNU Det skal være opp til hver enkelt studentsamskipnad hvorvidt fusjoner skal gjøres, eller om studentsamskipnadene skal ha delt ansvar for enkelte velferdstjenester Strykning stryk setningen Ansvarsfordelingen skal gjøres på en slik måte at den gavner studentene, uavhengig av studentsamskipnadenes godtbefinnende. Innstilt vedtatt 33 Nei Martine Lysebo, Ragnhild Karlsen Dalslåen, Stine Johannessen, Karoline Abildsnes, Håkon Heintz, Åste Solheim Hagerup NTNU 17

18 Semesteravgiftens størrelse skal fastsettes av studentene ved den enkelte studentsamskipnaden. Endring tillegg i setning Studentene ved den enkelte studentsamskipnaden skal fastsette semesteravgiftens størrelse og kunne sette overordnede prioriteringer for hva den benyttes til. Det er ikke bare størrelsen på vår egen semesteravgift vi studenter bør kunne si noe om, men også hva den skal brukes til. Dette kan for eksempel være å øke tilskudd til lavterskel tjenester som kursing og støtte til studentfrivillighet på sikt og minke ressursbruken til psykosiale helsetjenester. Innstilt avvist 34 Nei Magnus Bjerke NTNU En student som er tilknyttet flere utdanningsinstitusjoner skal kun betale semesteravgift til én studentsamskipnad. Endring endre setningen En student som er tilknyttet flere utdanningsinstitusjoner skal kun betale én semesteravgift. 18

19 Gitt at man studerer ved flere utdanningsinstitusjoner tilknyttet en studentsamskipnad. Et forsøk på å pressisere at man kun skal betale en semesteravgift. Innstilt vedtatt 4 Nei Andreas Trohjell UiB Alle studentsamskipnadene skal i samarbeid med hverandre og tilhørende utdanningsinstitusjoner jevnlig avholde en helse- og trivselsundersøkelse blant alle sine studenter. Endring - Alle studentsamskipnadene skal i samarbeid med hverandre og tilhørende utdanningsinstitusjoner jevnlig avholde Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) blant alle sine studenter. Vi ønsker at denne undersøkelsen skal være SHoT-undersøkelsen. Innstilt vedtatt 19

20 35 Nei Stine Johannessen, Stig-Martin Liavåg, Eirik Søreide Hansen, Siri Arnesen, Lars Føleide, Per Kristian Røkkum Berget, Karoline Abildsnes, Håkon Heintz NTNU, nytt avsnitt Alle studentsamskipnader skal jobbe for et samarbeid slik at alle studenter skal kunne benytte seg av velferdstilbudene hos alle samskipnader på tvers av studieby, uavhengig av tilknytning. En studentsamskipnad skal alltid prioritere sine studenter. Studenter som er tilflyttere i sin studieby har ofte behov for å reise til andre steder av landet. Deres muligheter til å benytte seg av andre samskipnaders tilbud, utover sin egen institusjons samskipnad, burde være reell. Dette fordi en students behov for rimelige og tilgjengelige velferdstilbud er uavhengig av geografisk område. Innstilt vedtatt 5 Nei Gard Løken Frøvoll UiO Det skal være minimum 50 prosent studentrabatt på kollektivtransport, uten aldersgrense. Endring 20

21 Det skal være minimum 40 prosent studentrabatt på kollektivtransport, og rabatten skal gjelde alle billettyper. Studentrabatten skal alltid være minst like god som honnørrabatten, og det skal være en aldersgrense på 30 år for å benytte seg av studentrabatten. Minimum 40 % rabatt er allerede svært ambisiøst. I tillegg skal det gjelde for alle billettyper, som enkeltbillett, ukesbillett og månedsbillett. Mange steder er honnørrabatten mer gunstig enn studentrabatten, så ved å si at vi skal ha minst like god rabatt som pensjonister, vil vi få bedre studentøkonomi. Aldersgrense 30 år fordi alle gode ordninger står i fare for å bli misbrukt. De fleste har avlagt sine grader innen fylte 30, og de studerende over 30 har gjerne bedre økonomi. Om vi skal prioritere alle, prioriterer vi ingen. Innstilt avvist. 36 Nei Martine Lysebo, Åste Solheim Hagerup, Ragnhild Karlsen Dalslåen, Per Kristian Røkkum Berget, Siri Arnesen, Karoline Abildsnes, Håkon Heintz, A. Thiren Sriskantharajah NTNU... kollektivtransport, uten aldersgrense. ny setning Fylkeskommunen har også ansvar for å støtte studentkulturtilbudet, for eksempel studenthus. 21

22 Fylkeskommunen har i tillegg til å ha ansvar for kollektiv transport også et overordnet ansvar for kultur og vi bør derfor pålegge dem å også støtte oppunder studentenes kulturtilbud. Studenthus nevnes ikke en eneste gang i plattformen, og derfor ønsker man her å nevne de eksplisitt for å vise viktigheten. Innstilt vedtatt 37 Nei Magnus Bjerke, Stine Johannessen, Martine Lysebo, Åste Solheim Hagerup, A. Thiren Sriskantharajah, Per Kristian Røkkum Berget, Thomas Krogstad Eriksen, Annbjørg Pasteur Stø, Siri Arnesen, Håkon Heintz, Cecilie B. Raustein NTNU Dette gjelder ikke eiendom som ikke brukes til studentvelferd, og som hovedsakelig fungerer som inntektsgivende eiendom for studentsamskipnadene. Strykning styrk setningen Overskuddet fra inntektsgivende eiendom hos samskipnadene går tilbake til studentene. 22

23 Innstilt vedtatt 38 Nei 73- Martine Lysebo, Ragnhild Karlsen Dalslåen, Siri Arnesen, Håkon Heintz NTNU unntas eiendomsskatt. Dette gjelder... Endring tillegg i setningen unntas eiendomsskatt, og det skal tilstrebes å gi tomtestøtte til deres virksomhet. Dette gjelder... I tillegg til eiendomsskatt er tomtestøtte også et viktig virkemiddel for å kunne bygge blant annet mer sentrale studentboliger godt plassert og sørge for å være med på å holde studentoligprisene nede. Innstilt vedtatt Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller D1 79 Jens Lægreid, Anne Helene Bakke, Vegard F. Smievoll, Gjermund Kvernmo Langset Rolle SST 23

24 For å sikre at studentenes vertskommuner får midler til å gjennomføre studentrettede tiltak, må deler av innbyggertilskuddet til en student som er folkeregistrert i en annen kommune tilfalle vertskommunen. Det har lenge pågått kampanjer for å få studenter til å melde flytting til den byen de studerer i. Det er viktig at kommunen får økonomiske kompensasjon for det som i realiteten er økt innbyggertall. Dersom dagens praksis fortsetter er det vanskelig å få kommuner til å prioritere studenter i særlig grad, da flere av studentene ikke medfølger innbyggertilskudd. Mange studenter ser i dag på hjem som flere steder; studenter bor ofte kun midlertidig på studiestedet, og flere flytter tilbake igjen; noen ønsker også å beholde sine rettigheter i hjemkommunen. Vi mener det er på tide å ta høyde for denne tendensen. Videre er det uheldig om man skal legge opp til en drakamp mellom hjemkommuner og vertskommuner, slik at de større byene økes, mens bygd, tettsteder og distrikt i Norge, tømmes. Mindretallet ser det da som mer fordelaktig om tilskuddet deles mellom verts- og hjemkommune som et kompromiss. Innstilt avvist 6 Nei Andreas Trohjell UiB Ingen. Dette forslaget må sees i sammenheng med Dissens 1. Vi er enige i deler av intensjonen bak Dissens 1, men ønsker å gjøre noen endringer. Kommunen skal ha anledning til å innføre tiltak for å oppfordre flere studenter til å skifte bostedsadresse fra hjemkommunen til kommunen der de studerer. Vi ønsker at kommuner skal ha mulighet til å innføre tiltak for å oppfordre studenter til å skifte bostedsadresse. Vi ønsker ikke å si at staten skal bestemme dette. 24

25 Innstilt vedtatt Studentøkonomi, linje Nei Morten Grønbech NTNU Ved private utdanningsinstitusjoner der det tas studieavgift skal det være mulig for studentene å finansiere dette gjennom lån fra Lånekassen. Strykning Endre at utdanning ved private institusjoner kan finansieres av lån fra Lånekassen, til at man kan få lån til å studere ved private institusjoner. Studenter ved private utdanningsinstitusjoner skal ha lik rett til å få lån fra Lånekassen som studenter ved offentlige utdanningsinstitusjoner. Man bør ikke forby private utdanningsinstitusjoner fra å ta en stor studieavgift studieavgift. Man bør heller jobbe for at det offentlige tilbudet er så godt at folk velger å benytte seg av det. Flertallets innstilling: Vedtatt Mindretallets innstilling: Avvist 7 Nei Gard Løken Frøvoll UiO 25

26 Basisstøtten hos Lånekassen skal være universell og det skal ikke være økonomiske incentivordninger på individnivå. Dette innebærer blant annet at det ikke skal legges inn en økt stipendandel ved gjennomføring på normert tid eller ved deltakelse på utvalgte utdanninger. Endring Basisstøtten hos Lånekassen skal være universell. I tillegg skal det være økonomiske incentivordninger på individnivå. Dette innebærer blant annet at det skal legges inn en økt stipendandel ved gjennomføring på normert tid eller ved deltakelse på utvalgte utdanninger. Rett og rimelig at studenter som legger ned en hardere innsats får en form for økonomisk belønning for dette. Dessuten fungerer økonomiske incentiver godt. Innstilt avvist 8 Nei Andreas Trohjell UiB Basisstøtten hos Lånekassen skal være universell og det skal ikke være økonomiske incentivordninger på individnivå. Dette innebærer blant annet at det ikke skal legges inn en økt stipendandel ved gjennomføring på normert tid eller ved deltakelse på utvalgte utdanninger. Endring Vi ønsker å endre avsnittet, og innføre en annen vinkling på problematikken. 26

27 Basisstøtten hos Lånekassen skal være universell og skal ikke inneholde økonomiske insentiver på individnivå som straffer studenter som ikke fullfører på normert tid. Det er anledning til å innføre økt stipendandel for de som fullfører på normert tid, men ikke belønne deltakelse på utvalgte utdanninger. Vi er uenige i forslaget, og ønsker å vri vinklingen til det motsatte. Samtidig beholder vi den opprinnelige intensjonen i første setning og konkretiserer at fullføring på normert tid ikke skal straffe seg - men heller det motsatte. Innstilt avvist. 41 Nei Magnus Bjerke, Åste Solheim Hagerup, Per Kristian Røkkum Berget, Thomas Krogstad Eriksen, Siri Arnesen, Karoline Abildsnes, Håkon Heintz NTNU Lånekassen skal ha et styre. Strykning stryke setningen 27

28 Overflødig setning. Innstilt avvist 42 Nei Magnus Bjerke, Åste Solheim Hagerup, Martine Lysebo, Per Kristian Røkkum Berget, A. Thiren Sriskantharajah, Thomas Krogstad Eriksen, Siri Arnesen, Karoline Abildsnes, Cecilie B. Raustein NTNU Lånekassen skal bidra til utviklingen av støtteordningene gjennom å delta i samfunnsdebattene som en kunnskapsrik samfunnsaktør. Strykning stryke setningen Lånekassen er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Derfor ser vi ingen grunn til at Lånekassen skal være en del av samfunnsdebatten. Innstilt avvist. 28

29 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 44 Nei 122- Arlene Henneli Velferdsting en i Norge For at studentenes økonomi skal følge kostnadsutviklingen og gjenspeile det reelle 120 kostnadsnivået i samfunnet skal støttebeløpet todeles, hvor en del er fritt disponible midler som knyttes 121 opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G) og den andre behovsprøvd og bundet til bolig gjennom statlig 122 bostøtte. Strykning Stryke siste del angående bostøtte For at studentenes økonomi skal følge kostnadsutviklingen og gjenspeile det reelle kostnadsnivået i samfunnet skal støttebeløpet todeles, hvor en del er fritt disponible midler som knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G). Bostøtte vil kunne påvirke studentboligers prisregulerende effekt i leiemarkedet, som fører til rimeligere leiepris for alle i en by med stor studentpopulasjon (Lav leiepris på studentboliger fører til lav pris på leiemarkedet forøvrig dersom dekningsgraden er tilstrekkelig). Dette er noe både kommuner og byens befolkning forøvrig nyter godt av, som også gjør det lettere å få gjennomslag for ting som fritak for eiendomsskatt og tomtestøtte. Man bør ikke inkludere studenter i bostøtteordningen før det er gjort beregninger på hvor stor denne effekten kan bli. Innstilt avvist 29

30 43 Nei Åste Solheim Hagerup, Lars Føleide, Per Kristian Røkkum Berget, Håkon Heintz, Thomas Krogstad Eriksen, Annbjørg Pasteur Stø, Karoline Abildsnes, Cecilie B. Raustein NTNU For at studentenes økonomi skal følge kostnadsutviklingen og gjenspeile det relle kostnadsnivået i samfunnet skal søttebeløpet todeles, hvor en del er fritt disponible midler som knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G) og den andre behovsprøvd og bundet til bolig gjennom statlig bostøtte. Den årlig fritt disponible studiestøtten skal være på 1,5 G og fordeles over 11 måneder. Endring Endringsforslag For at studentenes økonomi skal følge kostnadsutviklingen i samfunnet skal støttebeløpet knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G). Den årlige studiestøtten skal være på 1,5 G og fordeles over 11 måneder. Forslagsstillere mener at bostøtte er et godt politisk argument for å understreke den dårligestilte økonomiske situasjonen til studenter, men det hører ikke hjemme i en politisk plattform. Fokuset bør ligge på å skape en universell studiestøtte av et slikt kaliber at studenter ikke behøver å være avhengige av andre støtteordninger. Det er heller ikke gjort noen utredning av konsekvensene bostøtte vil ha for studentboligers prisregulerende effekt i leiemarkedet. Komiteens flertall finner mangelen på utredning av bostøtte og andre offentlige støtteordninger tungtveiende, og vil derfor vedta forslaget. Komiteens mindretall mener at bostøtte kan gi studentene bedre økonomiske vilkår og mener derfor at forslaget bør avvises. Flertallets innstilling: Vedtas Mindretallets innstilling: Avvises 30

31 45 Nei Rolf Martin Aspenes OsloMet Den årlige fritt disponible studiestøtten skal være på 1,5 G og fordeles over 11 måneder. Innenfor dette skal Lånekassen ha et fleksibelt utbetalingssystem, hvor standard er at en større del av støtten blir utbetalt den første måneden i semesteret. Det skal være mulig for studenter å velge flat utbetaling, eller å få utbetalt hele studiestøtten på én gang. Endring Åpne for utbetaling over 12 måneder Den årlige fritt disponible studiestøtten skal være på 1,5 G. Standard er at støtten blir utbetalt over 11 måneder, hvor en større del blir utbetalt den første måneden i semesteret. Lånekassen skal ha et fleksibelt utbetalingssystem, og det skal være mulig for studenter å velge flat utbetaling, utbetaling over 12 måneder, eller å få utbetalt hele studiestøtten på én gang. Mange studenter har behov for en stabil inntekt gjennom hele året, for å kunne dekke faste utgifter. NSO bør av den grunn ha ambisjoner om at studenter også kan få støtten sin utbetalt over 12 måneder. Innstilt vedtatt 31

32 46 Nei Daniel Hansen Masvik UiT Det skal være en todelt støtteordning der minst en tredel av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Endring Endrer. Det skal være en todelt støtteordning der 25% omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng og 15% når studenten fullfører en grad. Første studieår kan studenten bytte studieprogram hvor 40% av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Det er viktig å jobbe for fullførte grader og incentivet på 15% kan være hensiktsmessig å beholde. Jeg anerkjenner at mange ut av videregående skole har fått for dårlig rådgiving og forslaget åpner derfor for et "bomskudd" uten økt økonomisk tap. Innstilt avvist 10 Nei Gard Løken Frøvoll UiO Det skal være en todelt støtteordning der minst en tredel av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Endring 32

33 Alternativt forslag som løser dissensen. Det skal være en todelt støtteordning der en del av studielånet omgjøres til stipend etter hver som studenten avlegger studiepoeng. Stipendet skal være høyest mulig, og det skal ikke fastsettes som en prosentandel av total studiestøtte. Stipend og lån bør frakobles hverandre for å unngå at en kostbar stipendandel er til hinder for å nå målet om 1,5 G i studiestøtte. Vi må først la Lånekassen gi oss 1,5 G total støtte, med dagens stipend. Deretter, når vi har 1,5 G støtte, så kan NSO jobbe for å øke stipendet. Dette forslaget finner en effektiv måte å nå 1,5 G raskt, og finner en løsning på dissensen. På helt kort sikt vil prosentandelen stipend ligge nærmere en tredel, mens den på sikt vil ligge nærmere 60 prosent stipendandel. Innstilt avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle D Jens Lægreid, Marion Gustavsen, SST Rune Keisuke Kosaka, Vegard F. Smievoll, Rebecca Marum, Gjermund Kvernmo Langset Det skal være en todelt støtteordning der minst en tredel av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Endring Det skal være en todelt støtteordning der minst 60 prosent av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Mindretallet har to intensjoner med dissensforslaget: 1) reversere konverteringsordningen og 2) øke stipendandelen til 60%. Mindretallet mener det er et viktig prinsipp at staten og studenten står sammen om utdanningen, men at staten tar den største delen av finansieringen til livsopphold mens en student er under studier. Videre anser vi det som bekymringsverdig at studenter må ta opp store lån under studietiden, særlig med tanke på at studenter gjerne skal forsøke å komme seg ut i boligmarkedet etter endt studietid hvilket innebærer svært høy gjeldsgrad. Avslutningsvis anser mindretallet høy grad av belåning som hemmende for den sosiale mobiliteten i Norge, da lånevegring kan medføre at de fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn ikke ønsker å ta utdanning på denne bakgrunn. 33

34 Innstilt avvist. 9 Nei Andreas Trohjell UiB Det skal være en todelt støtteordning der minst en tredel av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Endring Ønsker å fremme et nytt forslag i tråd med dagens modell, til forskjell fra både forslaget og dissensen. Det skal være en todelt støtteordning der minst 40 prosent av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Ønsker å holde på dagens ordning. Innstilt vedtatt 11 Nei Stein Olav Romslo SST 34

35 Legg til vilkår for at stipendandelen kan reduserast. Stipendbeløpet kan aldri reduseres. Det bør presiserast at ikkje stipendbeløpet kan reduserast sjølv om stipendandelen gjer det. Dette tyder at NSO vil at studiestøtta skal aukast, sjølv om auken berre skjer som lån. Innstilt vedtatt. 78 Nei 137- Tobias Jensen Otterstad UiB Legge til en setning som fjerne retten til å motta stipend uten å stå på eksamen Retten til å få utbetalt stipend skal ikke gjelde studenter som innehar fulltidsverv som per nå gir fritak dersom de ikke også fullfører 30 studiepoeng. Det skal ikke være andre rettigheter for studentpolitikere enn for andre studenter. 35

36 Innstilt avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 48 Nei Arlene Henneli Velferdstinge ne i Norge Legeerklæring som dokumenterer kronisk sykdom skal bli godkjent av institusjonen inntil studenten er ferdig eller det er grunn til å tro at sykdommen er helet. Legge til langvarig sykdom Legeerklæring som dokumenterer kronisk sykdom eller langvarig sykdom skal bli godkjent av institusjonen inntil studenten er ferdig eller det er grunn til å tro at sykdommen er helet. Velferdstingene i Norge mener det er viktig at en legeerklæring som dokumenterer langvarig nedsatt helse skal anses som gjeldende i tidsrom definert av helsepersonell, og ikke utdanningsinstitusjonene selv. Langvarig nedsatt helse strekker seg imidlertid utover kronisk sykdom. ViN ønsker derfor å legge til langvarig sykdom. Det skal ikke være behov for å pålegge en enkeltstudent ekstra ansvar eller en ekstra belastning i en allerede sårbar situasjon. Vi anser det som uproblematisk at denne typen ansvar legges til utdanningsinstitusjonen. Innstilt vedtatt 36

37 50 Nei Per Kristian Røkkum Berget, Åste Solheim Hagerup, Stine Johannessen, Eirik Søreide Hansen, Lars Føleide, Ragnhild Karlsen Dalslåen, Martine Lysebo, Thomas Krogstad Eriksen, Siri Arnesen, Annbjørg Pasteur Stø, Karoline Abildsnes, Cecilie B. Raustein, A. Thiren Sriskantharajah NTNU Legeerklæring som dokumenterer kronisk sykdom skal bli godkjent av institusjonen inntil studenten er ferdig eller det er grunn til å tro at sykdommen er helet. Strykning Stryke «eller det er grunn til å tro at sykdommen er helet.» Kronisk sykdom, pr. definisjon, kan ikke helbredes, og delsetningen fremstår derfor unødvendig. Det skal for øvrig være opp til studenten og helsepersonell å bestemme om sykdom er helbredet. "Grunn til å tro" gir et uheldig inntrykk av det kan være rom for tvil rundt dette fra andre instanser. Innstilt avvist 37

38 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 49 Nei Arlene Henneli Velferdstinge ne i Norge Legeerklæring som dokumenterer kronisk sykdom skal bli godkjent av institusjonen inntil studenten er ferdig eller det er grunn til å tro at sykdommen er helet. Endring Stryke grunn til å tro Legeerklæring som dokumenterer kronisk sykdom skal bli godkjent av institusjonen inntil studenten er ferdig eller at sykdommen er helet. I hvilken grad en student med påvist kronisk sykdom er blitt frisk eller ei, skal vurderes av fagfolk med riktig kompetanse. Det skal ikke være rom for institusjoner å tro eller spekulere i at studenters helsetilstand har endret seg. Velferdstingene i Norge mener derfor at det er viktig å stryke grunn til å tro for å skape en tydeligere setning, som hindrer at studenter sin helsetilstand kan bli vurdert på feil grunnlag. Innstilt vedtatt 82 Nei Per Kristian Røkkum Berget NTNU 38

39 Legeerklæring som dokumenterer kronisk sykdom skal bli godkjent av institusjonen inntil studentener ferdig eller det er grunn til å tro at sykdommen er helet. Endring Stryker "det er grunn til å tro at". Legeerklæring som dokumenterer kronisk sykdom skal bli godkjent av institusjonen inntil studenten er ferdig eller sykdommen er helet. Kronisk sykdom er av ofte tilbakevendende og det kan være vanskelig å fastslå med sikkerhet at sykdommen er fullstendig helbredet. Slik sykdom kan derfor innebære nedsatt funksjonsevne gjennom hele studieløpet selv om vedkommende i perioder kan virke friskere. Det skal være opp til studenten selv og helsepersonell å fastslå om sykdommen faktisk er helbredet slik at studenten ikke lenger har funksjonsnedsettelse. "Grunn til å tro" kan gi et uheldig inntrykk av dette kan være åpent for tolkning fra andre, f.eks. utdanningsinstitusjonen. Innstilt avvist 47 Nei Tobias Jensen Otterstad UiB Studenter som påtar seg kompenserte heltidsverv skal få rentefritak på studielånet for den perioden de innehar vervet. Det skal ikke være en tidsbegrensning på fritaksordningen for kompenserte heltidsverv. Strykning 39

40 At man jobber for studentbevegelsen skal ikke være en gyldig grunn for å få utsatt tilbakebetaling. Det er særlig problematisk å gå inn for at denne utsettelsen skal være ubegrenset i tid. Innstilt avvist 51 Nei Bjørn Harald Hegreberg Garborg OsloMet Gi studenter mulighet til å ta sommerfri Studenter skal ha mulighet til å søke om utvidet studiestøtte for juli. 40

41 Økonomi skal ikke være til hinder for god psykisk helse, og da mange studenter er nødt til å jobbe gjennom sommeren for å få økonomien til å gå rundt, vil mange studenter ikke få mulighet til å ta ut sommerferie de årene de studerer. Dersom du ikke får mulighet til å ta deg en ferie og samle krefter, men heller er nødt til å jobbe, vil du møte til nytt studieår like sliten som du forlot det forrige, noe som over tid kan ha innvirkning på den psykiske helsen din. Studenter bør derfor ha mulighet til å søke om utvidet støtte for juli, ikke hvert år, men annenhvert år kunne være en god idé. Denne støtten kan gjerne være rent lån, da dette er et valgfritt tillegg, og hensikten er å gi kjøpekraft her og nå. Innstilt avvist 52 Nei 222- Martine Lysebo, Stine Johannessen, Ragnhild Karlsen Dalslåen, Thomas Krogstad Eriksen, Siri Arnesen, Åste Solheim Hagerup NTNU gyldig dokumentasjon for fravær, på lik linje med personlig legeerklæring. ny setning I tillegg skal studentsamskipnaden i samråd med kommunen sørge for barnepass på eksamensdagen, slik at man kan ta eksamen selv om barnet er sykt. 41

42 Det holder ikke at man kun skal kunne utsette eksamen dersom barnet blir syk. Vi trenger også en eksamensgaranti i alle byer som gjør at noen passer på barnet ditt på eksamensdagen dersom det har blitt sykt, slik at du kan gjennomføre eksamenen du har forberedt deg til på dagen. Innstilt vedtatt 53 Nei Tobias Jensen Otterstad UiB 3.3 Pensjon og beregningsgrunnlag for velferdstjenester 235 Høyere utdanning skal gi uttelling i form av pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse. Studenter 236 som studerer på fulltid skal ha en pensjonsopptjening som utgjør 18,1 prosent av et beløp 237 tilsvarende 2,5 G. Pensjonsordningen skal finansieres av staten. 238 Pensjonsopptjening i privat sektor skal sikre at pensjonsopptjeningen starter fra første krone man får lønn, at det skal gis medlemskap i pensjonsordning også for lavere stillingsandeler enn 20 prosent, at det gis medlemskap i pensjonsordninger også for arbeidstakere under 20 år og at det gis pensjon ved fratreden også for arbeidsforhold som varer kortere enn 12 måneder. Som beregning for øvrige velferdstjenester skal utdanning telle som arbeidsinntekt på 2 G per 60 produserte studiepoeng. Strykning 42

43 Høyere utdanning gir deg som regel høyere lønn enn andre karriereveier. Da er det direkte usolidarisk om vi i tillegg skal kreve pensjonsopptjening for de årene vi har studert og sikret oss lønnsøkingen. Innbyggere med høyere utdannelse er de som er best istand til å sikre seg en god pensjon og jeg mener NSO bør prioritere arbeidet med å forbedre studentenes livssituasjon som student, ikke som pensjonist. Innstilt vedtatt 54 Nei Magnus Bjerke, Cecilie B. Raustein NTNU Pensjonsopptjening i privat sektor skal sikre at pensjonsopptjeningen starter fra første krone man får lønn, at det skal gis medlemskap i pensjonsordning også for lavere stillingsandeler enn 20 prosent, at det gis medlemskap i pensjonsordninger også for arbeidstakere under 20 år og at det gis pensjon ved fratreden også for arbeidsforhold som varer kortere enn 12 måneder. Strykning stryk teksten Vi behøver ikke å mene noe om privat pensjonsopptjening. Innstilt avvist 43

44 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle D3 245 Rune Keisuke Kosaka SST Nytt delkapittel Kostnader til læremidler Studenter som må skaffe utstyr og materiell for å følge obligatorisk undervisning skal motta stipend som dekker disse kostnadene. Pensumbøker og fagmateriell skal være tilgjengelig for alle til en rimelig pris, og en viktig forutsetning for dette er fastpris på faglitteratur. Alle læremidler skal være tilgjengelig for utlån ved utdanningsinstitusjonen. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for at studenter ikke skal betale for kopiutgifter. Studenter ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som har ekstra utgifter på grunn av praksis, skal få økonomisk kompensasjon for dette av utdanningsinstitusjonen. Sentralstyrets mindretall mener at det er viktig at NSO tar et tydelig standpunkt mot at studenter med økt behov for utstyr og materiell for å følge obligatorisk undervisning skal motta økt stipend for at det ikke skal påvirke økonomien ved resten av utdanningen. Det er også viktig å stadfeste at pensum og andre fagbøker fastprises og være tilgjengelig ved utdanningsinstitusjonene for å sikre lik tilgang på informasjonsressurser. Innstilt avvist 55 Nei 245 Benedicte Nordlie UiA 44

45 Legge til nytt punkt 3.4 Kostnader til læremidler 3.4 Kostnader til læremidler Studenter som må skaffe utstyr og materiell for å følge obligatorisk undervisning skal motta stipend som dekker disse kostnadene. Pensumbøker og fagmateriell skal være tilgjengelig for alle til en rimelig pris, og en viktig forutsetning for dette er fastpris på faglitteratur. Alle læremidler skal være tilgjengelig for utlån ved utdanningsinstitusjonen. Studenter ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som har ekstra utgifter på grunn av praksis, skal få økonomisk kompensasjon for dette av utdanningsinstitusjonen. Dette forslaget tar utgangspunkt i dissens 3. Jeg er enig med dissensen at det må tydeliggjøres at studenter ikke skal ha økte kostnader knyttet til læremidler under obligatorisk undervisning og annen praksis. Forskjellen fra dissensen er at setningen om at studenter ikke skal betale kopiutgifter er utelatt, da det ikke bør kunne forventes at studenter skal kunne kopiere gratis. Forslagsstiller er enig med SST at utgifter knyttet til kopiavgifter er ivaretatt i kapittelets innledning, men mener resten av teksten i forslaget må med, for å tydeliggjøre hvordan man stiller seg til studenter som er nødt til å betale for læremidler, som pensum og annet utstyr. Innstilt avvist 13 Nei Andreas Trohjell UiB Studentrabatten på tog skal økes til 50 prosent på alle reiser, uten fastsatt aldersgrense. 45

46 Studentrabatten på statlig finansierte kollektivtransportordninger skal økes til 50 prosent på alle reiser, uten fastsatt aldersgrense. Ikke bare tog av kollektiv finansieres over statsbudsjettet. Innstilt vedtatt 12 Nei Gard Løken Frøvoll UiO Studentrabatten på tog skal økes til 50 prosent på alle reiser, uten fastsatt aldersgrense. Endring Studentrabatten på tog skal økes til minst 40 prosent på alle reiser, med aldersgrense 30 år. I dag er studentrabatten hos NSB på 25 % og aldersgrense 30 år. Om NSO kommer med forslag om 50 % og ingen aldersgrense blir man sett på som en useriøs aktør. Bedre med gradvise gjennomslag og forbedringer, enn store ønsker uten gjennomslagskraft. Innstilt avvist 46

47 Studentboliger, linje Nei Gard Løken Frøvoll UiO Den nasjonale dekningsgraden for studentboliger skal være minst 20 prosent. I tillegg må det tas høyde for lokale forhold. På steder med begrenset tilgang på boliger i det private markedet må dekningsgraden være høyere. Endring I byggingen av studentboliger skal det tas høyde for lokale forhold. Ofte vil steder med begrenset tilgang på boliger i det private markedet trenge en høyere dekningsgrad av studentboliger. Dekningsgraden for studentboliger skal alltid bestemmes av lokale studentdemokratier. Behovet for studentboliger vil variere drastisk fra studiested til studiested. Dessuten er 20 % et veldig høyt mål, som vi er milevis unna å nå. Med flere og flere studenter blir målet ennå vanskeligere å nå, og studentbevegelsen bør ikke aktivt søke tap. Dessuten kommer tilskuddsmidlene fra staten til studentene. Det betyr at vi til enhver tid bør tenke oss om hvorvidt vi vil ha pengene syltet ned i en stadig større boligmasse, eller om vi vil dra nytte av pengene på andre måter. Innstilt avvist 47

48 56 Nei Anne Marie Lund, Martine Gjerde, Truls Johnsen, Ida Rislaa VLPK Tiltak for å lettere bygge studentboliger Utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnad må gis mulighet til å samarbeide om utbygging av studentboliger. Det er da viktig at utdanningsinstitusjoner og andre statlige institusjoner har anledning til å avhende eiendom under markedspris. Utdanningsinstitusjoner er i dag underlagt instruks for avhending av statlig (avhendingsinstruksen) eiendom. Denne pålegger institusjonene å ta markedspris når de avhender (selger) eiendom. Dette legger begrensninger for institusjonene til å avhende eiendom til studentvelferd spesielt studentboliger. Institusjonen bør selv ha frihet til å vurdere om det er hensiktsmessig og avhende til studentboligformål. Avhendingsinstruksen bør derfor ha et unntak når det gjelder studentboliger. Innstilt vedtatt Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle D Rune Keisuke Kosaka, Magnus SST Johannesen, Bjørn Olav Østeby Økonomisk tap knyttet til tomgang i studentboligene forårsaket av innvekslingsstudenter på avtale, må i større grad avhjelpes gjennom et internasjonaliseringstilskudd fra staten. Utdanningsinstitusjonene må også i større grad bidra gjennom bilaterale avtaler. Strykning 48

49 Sentralstyrets mindretall mener at en eventuell tomgang i studentboliger som følge av innvekslingsstudenter ikke burde løses gjennom økte tilskudd fra staten, men heller gjennom forsvarlig forvaltning av samskipnadens boligmasse i samarbeid med institusjonene. Innstilt avvist 57 Nei Tobias Otterstad UiB Ny setning som legger til noen linjer om at samskipnadene burde opprette et pilotprosjekt for å få flere internasjonale studenter til å bosette seg sammen med norske studenter i det private leiemarkedet, framfor i studentboliger sammen med andre internasjonale studenter. det skal opprettes et pilotprosjekt der internasjonale studenter får hjelp til å finne bosted i det private markedet for å gi de flere valg enn kun Samskipnadens studentboliger. I Bergen, men antagelig også andre steder, så opplever mange internasjonale studenter lite kontakt med norske studenter. Vi i delegasjonaen fra UiB mener dette kan skyldes at mange utvekslingsstudenter kun befinner seg i samskipnadens boliger og ikke ute på det private markedet og at det er vanskelig for internasjonale studenter å få bolig privat. Vi ønsker et pilotprosjekt for å undersøke om det er noe som kan gjøres for at flere internasjonale studenter bor utenfor studentboligene og hvorvidt dette fører til mer inkludering. Innstilt vedtatt 49

50 15 Nei Andreas Trohjell UiB Økonomisk tap knyttet til tomgang i studentboligene forårsaket av innvekslingsstudenter på avtale, må i større grad avhjelpes gjennom et internasjonaliseringstilskudd fra staten. Utdanningsinstitusjonene må også i større grad bidra gjennom bilaterale avtaler. Endring Ses i sammenheng med Dissens 4. Økonomisk tap knyttet til tomgang i studentboligene forårsaket av innvekslingsstudenter på avtale, må i større grad dekkes ved at utdanningsinstitusjonene bidrar gjennom bilaterale avtaler. Utdanningsinstitusjonene må ta større del av kostnadene ved å gi deres innvekslingsstudenter boliggaranti. Dette er en regning i dag i stor grad sendes direkte til studenter gjennom høyere leiepriser. Dissens 4 legger nesten alt ansvar over på studentsamskipnadene, mens det opprinnelige forslaget deler ansvaret mellom staten og utdanningsinstitusjoner. Dette endringsforslaget tydeliggjør i større grad utdaningsinstitusjonenes ansvar. Innstilt avvist 16 Nei Gard Løken Frøvoll UiO Det statlige tilskuddet skal utgjøre 49 prosent av de totale bygge- og tomtekostnadene. 50

51 Endring Stryke setningen på linje 270, sette inn ny versjon av setningen etter punktum på 274. Tilskuddet skal balansere behovet for tilstrekkelig antall studentboliger opp mot behovet for studentvennlige leiepriser. I tillegg skal tilskuddet aldri overstige 49 prosent av de totale bygge- og tomtekostnadene. Med fastsatt 49 % tilskuddandel har man maksimert tilskuddet før man utløser regler om offentlig anbud for byggeprosjekter. Gitt at staten gir en fast pott til studentboligbygging, vil en høyere prosentandel føre til færre og billigere boliger. Med en lavere tilskuddsandel vil man få flere, men litt dyrere boliger. 49 prosent tilskuddsandel vil derfor være å gå så langt man kan til den ene siden: veldig billig bolig for noen få studenter. Etter min mening vil det være mer naturlig å støtte langt flere studenter, med litt dyrere boliger. Så lenge boligene er langt under markedspris så vil det lønne seg for flest mulig studenter med en litt mer fleksibel tilskuddsandel. Innstilt avvist 58 Nei Anne Marie Lund, Martine Gjerde, Truls Johnsen, Ida Rislaa VLPK En forutsetning for at andre skal få tilskudd skal være at studentsamskipnaden ikke klarer å innfri de lokale behovene 51