Sentralstyret Sakspapir

Transkript

1 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Politisk dokument om studenthelse Vedlegg til saken: 1. Forslag til politisk dokument om studenthelse 2. VLPKs utkast til politisk dokument om studenthelse 4 POLITISK DOKUMENT OM STUDENTHELSE 5 6 FORMÅL Vedta et politisk dokument med utfyllende politikk om studenthelse SAKSPRESENTASJON Norsk studentorganisasjon (NSO) har over lengre tid vært opptatt av studentenes helsesituasjon etter funnene i Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse (SHoT). Landsmøtet gjorde i 2016 gjennom vedtak i handlingsplanen, og velferdspolitisk plattform, en bestilling av at studenthelsebegrepet skulle defineres. I arbeidet frem mot politisk dokument om studenthelse har velferds- og likestillingspolitisk komité (VLPK) hatt høringer internt i organisasjonen. Komiteen har undersøkt hvordan kommunene samarbeider med utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene når de skal dimensjonere sine helsetilbud. VLPKs arbeid ble overlevert arbeidsutvalget (AU) i forkant av innstillingsprosessen til sentralstyremøte 6. AU føler at essensen i de politiske prioriteringene er ivaretatt i forslaget vi oversender sentralstyret for behandling. Arbeidsutvalget har vurdert det dit at vi ønsker et kort og konsist dokument, uten for mye beskrivelser slik at dokumentet står seg bedre over tid VURDERING Arbeidsutvalget har ikke ønsket å vedta statsbudsjettprioriteringer i dokumentet om studenthelse, men valgt å forholde oss overordnet til finansiering fra det offentlige, og arbeidsdelingen mellom det offentlige helsetilbudet og studenthelsetjenestene i studentsamskipnadene. Det er videre et viktig prinsipp at det er studentene og samskipnadene som best vet hvilke tiltak som trengs lokalt. VLPKs grunnarbeid er etter AUs vurdering grundig og godt gjennomført, og blir viktig i NSOs videre arbeid med studenthelse INNSTILLING Politisk dokument om studenthelse vedtas. SST /17 Politisk dokument om studenthelse 1 sider

2 SST /17 Politisk dokument om studenthelse vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL POLITISK DOKUMENT OM STUDENTHELSE POLITISK DOKUMENT OM STUDENTHELSE Innledning Dette dokument utdyper Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk innenfor temaene studentvelferd og studenthelse. Studenthelse angår helserelevante aspekter knyttet til studenters livssituasjon, og hvordan denne livssituasjonen kan gjøre studenter spesielt utsatt for uhelse. Studentens livssituasjon er avhengig av gode lokale og regionale helsetilbud tilrettelagt for det lokale studentmiljøet, en velfungerende studentsamskipnad og en høyere utdanningsinstitusjon som sikrer et godt læringsmiljø. Studentenes levekår er en grunnleggende forutsetning for god studenthelse. Det er viktig at det tilrettelegges for gode levekårsforhold som bolig, økonomiske støtteordninger og fysiske og sosiale miljøer BEGREPET STUDENTHELSE God studenthelse er når studentene, gitt den særskilte livssituasjonen de er i, gis rom til å styrke sine evner og sin kapasitet til å mestre hverdagens og studentlivets vanskeligheter, utfordringer og krav. Undersøkelser viser at studentene som gruppe, sammenlignet med den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe, er særlig utsatt for dårlig helse. Studenttilværelsen er en midlertidig tilværelse som blant annet innebærer overgangen fra å bo hjemme til å skulle klare seg alene, høyt arbeidspress og svak økonomi. Det må forskes videre på hvordan studenttilværelsen, med de utfordringer den medfører, forringer studentenes psykiske og fysiske helse TILTAK FOR Å BEDRE STUDENTHELSEN Helhetlig studenthelsetilbud For å bøte på studentenes helseutfordringer, er det nødvendig med et offentlig finansiert helsetilbud som er tilpasset og lett tilgjengelig for studenter. Studentvelferdstjenester skal være tjenester som er nødvendige, eller har sammenheng med et normalt studentliv etter den gjeldende levestandard. Formålet er å sikre studenter slike tjenester når tjenestene som tilbys på markedet enten er for dyre eller ikke finnes, eller når det eksisterende tilbudet ikke passer studentenes behov i henhold til mengde, kvalitet eller geografisk lokalisering. Det er kommunene som har det primære ansvaret for befolkningens generelle velferdstjenester. En del av studentsamskipnadenes tjenester er et supplement til de generelle tjenestene 1. For å sikre dette ma det utarbeides en bedre økonomisk og operativ arbeidsdeling mellom helseregionene, kommunene og studentsamskipnadene. 1 Forskrift til studentsamskipnader, merknad til 8 2 sider

3 NSO mener at det skal sikres offentlig finansiering av helsetjenestene i studentsamskipnadene, gjennom at helsepersonell ansettes i studentsamskipnadene på grunnlag av stillingshjemler finansiert av helseregionene. Kommunene som er vertskap for høyere utdanningsinstitusjoner må ta høyde for studentmassen når de dimensjonerer deres helsetjenester. 3-1 i helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene ansvar for helsetilbudet for alle som oppholder seg i kommunen. Selv om studenter ikke melder flytting, er de avhengige av gode helseordninger både i hjem- og studiekommunen. Studentsamskipnadenes tjenester må få trygderefusjoner på lik linje med statlige tilbud. Forskning på studenters helse SHoT-undersøkelsen, levekårsundersøkelsen blant studenter og andre relevante undersøkelser som Eurostudent, med flere, gir et bilde av livssituasjonen til studentene. Undersøkelsene må, sammen med forskning på hvordan studenttilværelsen påvirker studentenes helse, benyttes aktivt i utarbeidelsen av politikken innenfor studentvelferd og utviklingen av velferdstjenester rettet mot studenter. NSO ønsker en nasjonal strategi som kartlegger nødvendige tiltak pa statlig og kommunalt niva. Strategien ma ogsa ta for seg ansvarsfordelingen pa forskjellige forvaltningsniva, med særlig oppmerksomhet pa hvilken rolle studentsamskipnadene kan ha som et supplement til det offentlige helsetilbudet. Dette gjelder spesielt arbeidet med forebygging, behandling og generell kompetanse på særlige utfordringer knyttet til studenttilværelsen. Forebyggende arbeid NSO krever mer forebyggende arbeid for å hindre at fremtidige studenter skal ha de samme helseutfordringene som dagens studenter, hvor 1/6 studenter er ensomme og 1/5 har alvorlige eller alvorlige og mange symptomplager på alvorlige psykiske lidelser. Tallene fra SHoT 2014 viser at deltakelse i fadderperioden er avgjørende for integreringen i studiemiljøet. Det er derfor spesielt viktig at studentene, i samarbeid med studentsamskipnadene og institusjonene, avholder inkluderende fadderperioder hvor alle har et relevant tilbud. NSO mener at utdanningsinstitusjonene må ta større ansvar for at studentene opplever, og blir inkludert i, et faglig- og sosialt fellesskap i studiene. Studentidrett, studentmedia og studentkultur er svært viktige deler av hverdagen for studenter, og har dermed stor betydning for fysisk og psykisk helse. Gode rammevilkår for organisasjoner innenfor disse tre områdene får ringvirkninger i et bredt spekter av studentmassen. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til politisk dokument om studenthelse side 2

4 SST /17 Politisk dokument om studenthelse vedlegg VEDLEGG 2: VLPKS UTKAST TIL POLITISK DOKUMENT OM STUDENTHELSE STUDENTHELSE POLITISK DOKUMENT Utformet av velferds- og likestillingspolitisk komité, 2016/2017. NSOs definisjon av begrepet studenthelse I arbeidet med å definere begrepet studenthelse har vi tatt utgangspunkt i Samskipnadsrådets rapport om studenthelse, innhenting av informasjon fra NSOs medlemmer og NSOs egen politikk. I denne definisjonen legges det vekt på tre ulike forhold i begrepet studenthelse. I første avsnitt ønsker man å forklare hva studenthelse er. Definisjonen sier videre noe om hvem som har ansvar i å tilrettelegge for en students mulighet til å utvikle seg selv, og forutsetninger for utvikling av de tiltakene som må til for å sikre en student gode levekår. Definisjon: Studenthelse er når studentene, gitt den særskilte livssituasjonen de er i, gis rom til å styrke sine evner og sin kapasitet til å mestre hverdagens og studentlivets vanskeligheter, utfordringer og krav. Studentens livssituasjon er avhengig av gode lokale og regionale helsetilbud tilrettelagt for det lokale studentmiljøet, en velfungerende samskipnad og en høyere utdanningsinstitusjon som sikrer et godt læringsmiljø. Studentenes levekår er en grunnleggende forutsetning for god studenthelse. Det er viktig at det tilrettelegges for gode levekårsforhold som bolig, økonomiske støtteordninger og fysiske og sosiale miljøer. Andre ordninger for skader, ulykker og rusmiddelbruk må sikres. Hvorfor studenthelse [ ][E]t helsetilbud til studenter skal fylle de samme krav som øvrige helsetjenester, både hva forsvarlighet, kvalitet, faglighet og tilgjengelighet angår. [1] Studenter er i en overgangsfase med de utfordringene det fører med seg, og de kan i tillegg ha en spesiell sårbarhet med de ytterligere krav til prestasjon og ytelse som ligger i studenttilværelsen. Overgangsproblematikken som preger studenters livssituasjon har stor betydning for studentenes helse og trivsel. Det må tilrettelegges for gode levekårsforhold for studenter. Bolig, økonomiske støtteordninger, fysiske og psykiske miljø, samt støtteordninger ved skade, ulykker og rusmiddelbruk, er viktige faktorer i dette arbeidet. Studentenes helse forverres av dårlig inneklima, statisk arbeid og et for dårlig helsetilbud. Man er i en økonomisk situasjon som ikke tillater rom for store utgifter til blant annet et sunnere kosthold, støtteapparater, fysioterapi, tannlege, osv. Studenter er en befolkningsgruppe med unike utfordringer innenfor psykisk og fysisk helse. Det er allikevel liten kompetanse på studenttilværelsen innenfor helsetjenestene. Mange studenter opplever at deres situasjon ikke blir møtt med forståelse fra helsepersonell, på grunn av tendensen til å rosemale studietiden, også kjent som nuddelromantikken. Når en ung student blir møtt med lite forståelse for en tung og ny hverdag med økonomisk press, får dette konsekvenser. 3 sider

5 Det offentlige har ansvaret for folkehelsen, og det er deres ansvar å kartlegge hvilke folkehelseutfordringer studentene står overfor, som en del av landets befolkning. Studentsamskipnadene har i oppdrag å ivareta studenters velferd, som et supplement til eksisterende offentlige helsetjenester. I dag fungerer samskipnadene som små velferdsstater i den store velferdsstaten, og de prøver å ivareta studentene med de midler de har studentenes midler. Kommuner og fylkeskommuner som huser høyere utdanningsinstitusjoner må ta ansvaret de har for å møte studenters utfordringer effektivt. Studenter omfattes på lik linje med andre innbyggere, alle som oppholder seg i kommunen, og har krav på nødvendig helsehjelp både når det gjelder primær- og spesialisthelsetjenester. Vertskommunene og fylkeskommunene har et særlig ansvar for å utbedre situasjonen lokalt, og helsedirektoratet har ansvar for å sette agendaen nasjonalt. NSO mener at for at Lov om folkehelsearbeid skal kunne nå sitt mål om å fremme folkehelse og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller, så må det settes et fokus på studenter som en pasient- /brukergruppe. Studenter som gruppe bør, både innenfor folkehelsen og helsetjenestene, møtes av helsepersonell som har kompetanse og kunnskap om deres livssituasjon og utfordringer. Studenter er ikke lengre elever, og man er heller ikke arbeidstakere, med de rettigheter som følger begge kategorier; Studenter har hverken krav på yrkesskadeforsikring eller ulykkesforsikring, og risikerer dermed å ende opp med minstepensjon dersom man blir syk eller skader seg i studiesammenheng og blir ufør. Gode velferdstilbud, deriblant et helhetlig helsetilbud, og et godt læringsmiljø er nødvendige virkemidler for å sikre at det er mulig å studere på heltid og fullføre på normert tid. RÅD OG TILTAK Helhetlig studenthelsetilbud: For å sikre at alle har like muligheter for deltakelse i høyere utdanning er det nødvendig med et offentlig finansiert helsetilbud som er tilpasset og lett tilgjengelig for studenter. Det må utarbeides en bedre økonomisk og operativ arbeidsdeling mellom helseregionene og samskipnadene. NSO mener at det skal sikres offentlig finansiering av helsetjenestene i studentsamskipnadene gjennom at helsepersonell ansettes på grunnlag av stillingshjemler. Studentsamskipnadene sine tjenester må få trygderefusjoner på lik linje med statlige tilbud. Det er også nødvendig å se studenthelsen i sammenheng med det totale utdanningsløpet. Gode helsetjenester for elever tidligere i utdanningsløpet forebygger studenters psykiske helseproblemer i høyere utdanning. Studenter som en pasient-/brukergruppe: NSO mener at de helsemessige forskjellene innen psykisk helse mellom studenter og befolkningen forøvrig skal ses på som sosialt betingede forskjeller. Studenter må samlet defineres som en sosioøkonomisk gruppering, og sosiale helseforskjeller mellom studenter og andre skal utifra dette ses på som en folkehelseutfordring. Denne utfordringen må møtes med den type tiltak som defineres i folkehelseloven. Fordi man i dag ikke har forskning på feltet vet man ikke hvilke konkrete konsekvenser et suboptimalt kosthold, en presset hverdag og statisk arbeid har på en studenthverdag. Studentene må komme gjennom studiene uten forverret helse. Kommuner med en høy andel studenter er nødt til å ha kompetanse på studenters helsesituasjon/hverdagsliv, for å bedre få forståelse for studenter som pasienter. Vedlegg 2 til sak SST /17: VLPKs utkast til politisk dokument om studenthelse side 2

6 Det offentlige er nødt til å ta konsekvensene av det studentlivet de legger til rette for, og studenter er nødt til å bli anerkjent som en pasient- og brukergruppe. Ivaretakelseav studenters psykiske helse: Tallene fra SHoT 2014 har økt betraktelig fra forrige SHoT, 2010, og vi ser i tillegg at studenters psykiske helse har forverret seg mer enn hos befolkningen forøvrig i samme aldersgruppe. NSO mener at dette er bekymringsverdig og at det er en utfordring man må ta på alvor. Utfordringen er todelt; man må ha gode forebyggende lavterskeltilbud for å hindre at et økende tall studenter får psykiske lidelser, og man trenger gode behandlingstilbud for dem som får eller har psykiske lidelser. Tannlege inn i helsetrygdeordningen: Mange studenter velger å ikke gå til tannlegen fordi det er for dyrt. Bare seks av ti studenter besøkte tannlegen det siste året. Rapporter har vist at dette skyldes dårlig økonomi og høye priser på tannhelsetilbud. Tannhelsebehandling for studenter bør være en del av allmennhelsen, og inkluderes i helsetrygdeordningen. Inntil dette er realisert bør det være 75 prosent rabatt på offentlig tannhelsebehandling for alle studenter uavhengig av alder, studiested og bosted. Studentsamskipnadene kan enten subsidiere tannhelsetjenester, eller ha refusjonsordninger for tannhelseutgifter. Økt tilskuddsordning: Det ble i statsbudsjettet for 2016 lagt til en tilskuddspost for å bedre studenters psykiske helse. Vi mener at denne typen tilskuddspost er et riktig og viktig tiltak for å bidra til en forbedret psykisk helse hos landets studenter. Norsk studentorganisasjon mener at denne potten kan økes betraktelig for å styrke innsatsen for å forbedre studentenes psykiske helse i fremtiden, derfor ønsker NSO at denne potten ligger på 30 millioner kroner. Utredning: For å oppnå en bedring av studenthelsen mener NSO at det må leveres en utredning om studenters psykiske og somatiske helsesituasjon. Utredningen må følges av en stortingsmelding som kartlegger nødvendige tiltak på statlig og kommunalt nivå. Meldingen må også ta for seg ansvarsfordelingen på forskjellige forvaltningsnivå, med særlig fokus på hvilken rolle studentsamskipnadene kan ha i arbeidet med forebygging, behandling og generell kompetanse. Norsk studentorganisasjon mener at: Studenthelse må defineres som et eget område innen folkehelsen Det må øremerkes midler til å forske på studenthelse Regjeringen må utrede studenthelse og levere en stortingsmelding Øke tilskuddsordningen for målrettede tiltak fra studentsamskipnader og læringsinstitusjoner i statsbudsjettets kap. 765 (per 2017) til 30 mill. kroner. Studenter må ha tilgang på et godt helsetilbud både på hjemstedet og på studiestedet Kommuner og fylkeskommuner må ta større ansvar for studenthelse Tannhelse må inn i helsetrygdeordningen [1] Samskipnadsrådet, Studentsamskipnadene i Norge, Rapport om studenthelse, s. 4, Oppsummering (2016) Vedlegg 2 til sak SST /17: VLPKs utkast til politisk dokument om studenthelse side 3