NOTAT - KONVERTERING TIL BYBANE I STRANDGATA NORD OG ELVEGATA

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Bussvei Kvadrat til Ruten Dato: Skrevet av: Martin Mitchell/Anna Mellgren Kvalitetskontroll: Kristoffer Dørheim - KONVERTERING TIL BYBANE I STRANDGATA NORD OG ELVEGATA INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Bakgrunn Forprosjekt Bussveien Kvadrat til Ruten... 2 Hovedutfordringer ved konvertering til Bybane Generelle krav for tilrettelegging for konvertering fra Bussvei til Bybane Strandgata nord IVAR sin pumpeledning for spillvann Kommunale VA-traseer Elvegata Kulvert for Stangelandsåna Kommunale VA-traseer... 9 Mulige løsninger og tiltak for konvertering til Bybane Strandgata nord Kommunalt anlegg Omlegging av IVAR sin pumpeledning for spillvann Elvegata Forsterking eller omlegging av kulvert Anleggsgjennomføring Strandgata Elvegata Kostnadskalkyle Kostnader for konvertering til Bussveien Strandgata nord: Kostnader for konvertering til bybane Strandgata nord Elvegata Oppsummering av kostnader - infrastruktur under bakken, nøyaktighet +/- 25% Delstrekninger Strandgata og Elvegata Billigste kombinasjon for konvertering til Bussveien og Bybane inkl. mva Dyreste kombinasjon for konvertering til Bussveien og Bybane inkl. mva

2 Side 2 av 19 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Fylkestinget vedtok 7. mars 2017 at Bussveien skal bygges ut for bussløsning uten trolleybuss. Selv om trolleybuss går ut som løsning, er Stortingets tidligere vedtak, 18. juni 2013, om at Bussveien skal tilrettelegges for en eventuell framtidig bybane, fremdeles gjeldende. Planleggingen må derfor fremdeles ta hensyn til kravene til bybane. Figur 1-1: Bybanen i Bergen. Kilde: Følgende premisser basert på bybane i Bergen legges til grunn i planleggingen med hensyn til framtidige bybanekonvertering: Linjeføring skal tilrettelegges for framtidig bybanedrift. Det skal ikke legges infrastruktur under Bussveien. Ved behov for å krysse Bussveien, skal infrastruktur koordineres og samles i felles grøfter. Frihøyde under bruer for bybane skal være min. 6,0 meter. Det må tilrettelegges, og sikres, arealer for masteplassering og fundamentering Det må settes av arealer for framtidige nettstasjoner som skal forsyne bybanen med strøm 1.2 Forprosjekt Bussveien Kvadrat til Ruten I utgangspunktet skal det tilrettelegges for en framtidige bybanetrasé iht. vedtaket fra Stortinget, 18. juni Samtidig er det presisert i vedtaket at hvis dette medfører uforholdsmessig store tiltak og kostnader for å tilrettelegge for bybane, bør ikke dette gjennomføres nå. Gjennom arbeid med forprosjekt for Bussveien fra Kvadrat til Ruten er det blitt sett på løsninger for konvertering av Bussveien til Bybane for hele strekningen. Det er særlig to

3 Side 3 av 19 delstrekninger det viser seg svært vanskelig og kostbart å gjennomføre dette kravet. Disse to strekninger er: 1. Strandgata nord fra sør for Sandnes havn til rett nord for Altona park (470 m) 2. Elvegata Fra Ruten til Julie Eges gate (200 m) I tillegg til disse punktene vil ikke linjeføring for Bussveien i krysset Elvegata og Julie Eges gate tilfredsstiller krav til bybane. Konsekvenser av dette er ikke vurdert i dette notatet. Disse strekninger er vist på kartet under: Figur 1-2: Strandgata nord fra Sandnes havn til Altona park (t.v) og Elvegata fra Ruten til Julie Eges gate (t.v) Problemstillingen i Strandgata og Elvegata blir presentert for fylkeskommunen før forprosjektet blir sendt til behandling i Sandnes kommune og fylkeskommune har gitt følgende tilbakemelding for denne strekningen: «En fullstendig omlegging av ledningsnettet utenfor bussveitraséen langs den trange strekningen i Strandgata og i Elvegata ble vurdert som en uforholdsmessig komplisert og kostbar løsning å gjennomføre fullt ut. Det er derfor besluttet at denne strekningen ikke tilrettelegges fullt ut for framtidig bybaneutbygging med hensyn til infrastrukturen under bakken i denne omgang.»

4 Side 4 av 19 anbefalte i samband med forprosjektet at Strandgata/Elvegata ikke blir tilrettelagt for konvertering til bybane. Grunnen til dette er at det er en omfattende jobb å rydde Strandgata (hovedavløpsledning for IVAR, samt annen VA-infrastruktur for Sandnes kommune) og at det i Elvegata ligger en kulvert for Stangelandsåna som må byttes ut (Eier av kulverten: Sandnes kommune). Det er usikkerheter knyttet til kostnadsfordelingen mellom, Sandnes kommune og IVAR men det vil også være tidkrevende å få disse tiltakene til pga. svært begrenset areal i området. Kostnaden med lengre anleggstid må dekkes av delprosjektet. Veglovens paragraf 32 benyttes som utgangspunkt for vurdering av kostnadsfordelingen. Gjennom behandling av forprosjektet i Sandnes kommune blir forprosjektet vedtatt den 19. juni med følgende merknad: Sandnes kommune kan ikke akseptere en løsning som ikke sikrer mulighet for konvertering til bybane på noen deler av strekningen som er en del av Bussveien uten at Fylkestinget godkjenner dette. Når denne saken igjen blir tatt opp med Rogaland fylkeskommune fikk tilbakemelding om at en fravik fra konverteringsvedtaket ikke kan godkjennes av fylkestinget siden selve vedtaket er gjort i Stortinget. Basert på tilbakemeldingen fra Rogaland fylkeskommune er det utarbeidet en mer detaljert vurdering av hvilke tiltak under bakken som må til for å bygge Bussveien og hvilke tilleggstiltak må bygges for at disse to delstrekninger skal være konverterbare til bybane. HOVEDUTFORDRINGER VED KONVERTERING TIL BYBANE 2.1 Generelle krav for tilrettelegging for konvertering fra Bussvei til Bybane I tillegg til premisser listet innledningsvis for konvertering til bybane er følgende føringer lagt til grunn for vurderingene som er gjort i Strandgata nord og Elvegata: Det skal i utgangspunktet ikke ligge VA-ledninger og kabler i denne traséen. Dette med tanke på en framtidige konvertering fra Bussvei til bybane, og samtidig for å redusere driftsavbrudd i Bussveien. VA-ledningene og kablene vil måtte krysse Bussveien noen steder, men disse kryssingene skal samles og være så få som mulig. Kryssingene bør skje vinkelrett på vegen og fortrinnsvis ved vegkryss. Ledninger og kabler som krysser Bussveien skal ligge med min. 1,2 m overdekning. For å redusere omfang av fremtidige gravearbeider, anbefales det å legge ekstra trekkerør i kryssingene. Eventuell omlegging av eksisterende anlegg og nytt overvannssystem skal plasseres i samsvar med følgende føringer: Kommunale vann- og avløpsledninger skal ligge under kjørebane for bil, eventuelt i fortau/enveisregulert sykkelveg. Ved plassering av nye ledninger skal det tas hensyn til at kumlokk/slukrist bør ligge utenfor hjulspor og ikke plasseres i enveisregulert sykkelveg.

5 Side 5 av 19 Kabler til f.eks. Lyse, og Telenor skal ligge under fortauet eventuelt sykkelveg/-felt. Overvannsledninger for nye veger skal plasseres under kjørebane for bil. Det skal i henhold til kommunale normer være minimum 1 m mellom kommunale VAledninger og andre ledninger eller kabler. Trekkekummer for kabler i Strandgata bør legges i avkjørsler for å unngå konflikt med ledninger og vegbanen. 2.2 Strandgata nord Figur 2-1: Snitt som viser fremtidige Bussveien i Strandgata nord med nye og eksisterende VA ledninger IVAR sin pumpeledning for spillvann Fra IVAR sin pumpestasjon i Havneparken går en DN 700 pumpeledning for spillvann i Strandgata. Ledningen er en eldre betongledning lagt på 1970 tallet og er en viktig hovedledning i IVAR sitt transportsystem for avløp. Ledningen pumper avløp fra Sandnes og Gjesdal videre mot Sentralrenseanlegget Nord-Jæren (SNJ) IVAR har ikke behov for at ledningen skal skiftes og ønsker heller ikke ledningen omlagt. Basert på eksisterende VA kart så ligger IVAR ledningen i konflikt med bussfelt i Strandgata. Ledningen er innmålt på en kort strekning i Strandgata sør. Resterende strekning bør måles inn for å avdekke eventuelle konflikter mellom IVAR ledning og ny infrastruktur. Ved en konvertering til bybane, og etablering av betongplate i kjørefeltene til ussveien, så vil det være behov for at ledningen flyttes ut fra arealet under platen. Røret må være tilgjengelig for vedlikehold i framtiden.

6 Side 6 av Kommunale VA-traseer Kommunalt VA anlegg på strekningen er av varierende alder. Det ligger en DN225 vannledning som er lagt på 1940 tallet. Overvannsledning DN , spillvannsledning DN og pumpeledning for spillvann DN250, er lagt på midten av 1980 tallet. Fra helt nord på strekningen (veg pel 2010) og ca 160 meter sørover ligger eksisterende spillvannsledning på ned mot 3 meters dybde. Videre sørover ligger eksisterende VA anlegg forholdsvis grunt på ca 2 meters dybde. Flere boliger på strekningen har kjellere, men avløp fra boliger er ikke kartlagt. Flere av boligene på østsiden har i dag trolig private pumpeanlegg. Sandnes kommune har gitt tilbakemelding om at de har behov for å skifte ut eksisterende vannledning og pumpeledning. Eksisterende kommunale pumpestasjoner på strekningen skal også oppgraderes. Eksisterende VA anlegg ligger i konflikt med bussfelt og må legges om for å kunne tilrettelegge for fremtidig Bybane. 2.3 Elvegata Figur 2-2: Snitt som viser Bussveien i Elvegata eksisterende VA ledninger og kulvert Kulvert for Stangelandsåna Stangelandsåna går i kulvert under Elvegata med utløp til Vågen. Historiske kilder tilsier at arbeidet med å legge elva i kulvert på denne strekningen ble påbegynt i Kulverten består på denne strekningen av tre løp, hver med innvendig bredde på 2,9 m, og høyde på 1,9 m. Total bredde for kulverten er ca. 9,5 m inkludert godstykkelse og ligger under dagens kjørebane i Elvegata.

7 Side 7 av 19 I boka «Fra Spade til hydraulikk» (historiebok for Sandnes ingeniørvesen) står det om byggingen av kulverten at grunnen noen steder var så dårlig at det ble slått ned pæler slik at kulverten kunne bære bygninger og gater i tillegg til sin egen store tyngde. Figur 2-3: Sandnes 1960: Stangelandsånå går åpent gjennom det som i dag er Elvegata Det finnes lite tilgjengelig tegningsgrunnlag for kulverten i Elvegata. Tegningen i figur 3-2 viser oppbygningen av Stangelandskulverten med 2 løp. Det antas at 3 løpskulverten gjennom Elvegata har tilsvarende konstruksjon. Dette grunnlaget er av konstruksjonsfolk tolket til at kulvert er dimensjonert for maks 9 tonn aksellast. Betongkulverten ligger grunt og med liten overdekning. Informasjon vi har mottatt tilsier at det er asfaltert rett oppå kulverten. På befaring ble overdekningen innmålt til ca. 30 cm fra et tilgjengelig kumlokk i Elvegata. I det østre sykkelfeltet ligger det også slukrister over

8 Side 8 av 19 kulverten. På befaring var det vanskelig å si sikkert om det var tatt hull i kulverttak for etablering av slukrister. Figur 2-4: Oppbygging av kulverten med 2 løp. Det antas at 3-løpskulverten har tilsvarende konstruksjon. På vegne av Statens Vegvesen Region Vest, har BruKon As utført en hovedinspeksjon av Stangelandsåna l. Hensikten med oppdraget er å utarbeide en tilstandsrapport på kulvertkonstruksjonen. Kulverten bærer preg av god/svært god tilstand på betongen/bærende elementer. Riss/oppsprekking, 2-3 plasser i kulvert, er den eneste avviket som man kan få utbedret på sikt. Det er noe avvik fra prosjektert kulvert og faktisk kulvert når det gjelder antall tunnelløp og plassering. Innmåling til ANKO viser innmålt tunnelplassering og hvor tunnelløp går. Det er et mindre antall ikke bærende korrosjon/punktskader i kulverten, disse er ikke av bæremessig betydning. Gjelder lokale betongskader, feilmontering av kumlokk og nyere utsparinger uten tiltak for beskyttelse av armeringsjern. Basert på tilstandsinspeksjonen er det notert mindre skader/mangler på selve kulverten. Det anbefales ingen særskilte strakstiltak for kulverten. Hvordan en bybane kan etableres over kulverten er ikke teknisk vurdert i forprosjektet, men det er mulig at en omlegging av kulverten da vil bli nødvendig. Vegvesenet har gjort en foreløpig kontrollberegning av kulvertens tåleevne. Det viser at kulverten ikke er forberedt for bybane. Videre vil vegvesenet få utført en kontrollregning i forhold til om kulverten tåler bruksklasse Bk10 som er bussveikravet. Totallast 100 tonn for spesialtransport vil forøvrig ikke være aktuelt å se på her.

9 Side 9 av 19 Figur 2-5: Snittet viser planlagt busstrasé i Elvegata med kulvert for Stangelandsåna og eksisterende VA ledninger Hvilken løsning som velges for Stangelandskulverten blir avgjørende for det videre arbeidet. I denne fasen er det derfor ikke tatt stilling til behov for omlegginger eller etablering av ny infrastruktur i bakken på denne strekningen Kommunale VA-traseer Langs ved Stangelandskulverten i Elvegata ligger det kommunal vannledning og spillvannsledning. Ledningstrase med vannledning DN300 på vestsiden av Stangelandskulverten, ble lagt ny i Langs vannledningen ligger spillvann DN300 etablert på 1980 tallet. På østsiden av kulverten ligger kommunal overvannsledning DN200. I tillegg til eksisterende VA, har Lyse fjernvarme, gass og kabeltraseer på strekningen. Sandnes kommune er i gang med et forprosjekt for omlegging av Ålgårdskloakken. Ledningen er en DN spillvannsledning. Kommunen vurderer trase gjennom Elvegata som et av flere alternativ. På grunn av uavklarte forhold knyttet til Stangelandskanalen så er ikke behov for omlegginger av kommunale ledninger på denne strekningen vurdert i forprosjektet. MULIGE LØSNINGER OG TILTAK FOR KONVERTERING TIL BYBANE 3.1 Strandgata nord I Strandgata nord mellom Slynggata og Snorres gate, en strekning på ca. 470 m, er det anbefalt å gå videre med et gateprofil med 11 m bredde. Profilet innebærer en kombinert bussvei med adkomsttrafikk og sykkel på 7 m og dobbeltsidig fortau på 2 m. Det er sett på ulike muligheter for hvordan man kan plassere infrastrukturen under bakken slik at man

10 Side 10 av 19 unngår både kabler og ledninger under kjørebanen. Under vises noen profiler som er utarbeidet som en del av denne prosessen og kompleksiteten rundt denne problemstillingen. Figur 3-1: Alternative løsninger for plassering av kabler og ledninger utenfor kjørebane. Dobbeltsidig kulvert og dobbeltsidig avstivet spunting. I forbindelse med forprosjektet var det opprettet en gruppe som skulle vurdere anleggsgjennomføring og mulige løsninger for konvertering til bybane langs strekningen. Gjennom dette arbeidet blir det konstatert at løsningen med dobbeltsidig avstivet spunting var det foretrukket løsning. Bruk av en infrastrukturkulvert som løsning blir forkastet gjennom denne prosessen. Løsning med trykkavløp ble også fremmet som et alternativ. Sandnes kommune ønsker i utgangspunktet trykkavløpssystem, men løsningen er vurdert videre i notatet som en mulig løsning Kommunalt anlegg Parallelt selvfall med dobbeltsidig spunt tillater ikke at private stikkledninger skal krysse under kjørefelt for Bybane. Der dette likevel er nødvendig, må felles kryssinger for infrastruktur samkjøres og ligge minimum 1,2 meter under vegbane. På strekningen er det flere boliger som har private stikk som må tilkobles kommunalt vann og avløp. For å unngå for mange kryssinger under vegbanen så må det etableres parallelle VA traser i fortau på begge sider av kjørefelt. Eksisterende VA ligger ned mot 3 meter på deler av strekningen. På grunn av geotekniske forhold samt graving nær og langs eksisterende vernet bebyggelse, bør det tas høyde for at det må etableres dobbeltsidig spunt i forbindelse med etablering av VA traseene Trykkavløp kombinert med lokal overvannshåndtering Hovedutfordringen i Strandgata nord i forhold til kommunale VA-anlegg er å få plass til ledningstraseer som kan håndtere spillvann og overvann fra bebyggelsen på begge sider av gata. Ved tilrettelegging for konvertering til Bybane må alle ledningene legges i fortau (2 m)

11 Side 11 av 19 på hver side av trase for Bybane. Smalt tverrsnitt og utfordrende grunnforhold gir begrensninger i forhold til bruk av selvfallssystem for spillvann og overvann. En alternativ løsning kan være bruk av trykkavløp i kombinasjon med lokal overvannshåndtering. Trykkavløp er et avløpssystem som benytter seg av mindre pumper hos den enkelte abonnent eller at flere abonnenter går sammen om en felles pumpestasjon. Avløpsvannet pumpes fra denne pumpestasjonen inn på en pumpeledning som er felles for flere pumpestasjoner, og som leder til en felles hovedpumpestasjon eller hovedavløpsledning (selvfall). Siden transporten av avløpsvann i trykkavløpssystem ikke krever selvfall, så kan rørene følge terrenget på frostfri dybde eller i grunne grøfter. Dette gir større fleksibilitet i forhold til valg av ledningstrase. I Norge har trykkavløp til nå vært brukt mest i spredtbygd strøk og hytteområder, men det kan også være et alternativ i urbane strøk. I kombinasjon med lokal overvannshåndtering kan trykkavløp redusere gravebehov, størrelse og antall ledninger som må legges parallelt med Bybane-trase i Strandgata nord. Det vil også redusere behovet for spunting av grøftetraseer. På deler av strekningen kan felles pumpeledning flyttes ut av gata til ny trase på østsida eller vestsida av Strandgata. I denne type urbane områder bør det etableres såkalte «kvartalspumpestasjoner» som kan håndteres spillvann fra flere boliger og bygg, for å redusere antall pumpestasjoner i systemet. Lokal overvannshåndtering innebærer at avrenning fra tak og tette flater håndteres i åpne renner eller i overvannssystem som legges grunt (slisserenner). Eldre bebyggelse og høyt grunnvannsnivå tilsier at det i liten grad vil være behov for å etablere et overvannssystem som ligger så dypt at det kan lede bort drensvann fra bygninger langs Strandgata nord, men dette må kartlegges nøyere. Alternativt må det vurderes egne lokale drenssystem med pumper. Overvannstraseer fra nedbørfelt oppstrøms (vest for) Strandgata må håndteres som ordinære kryssinger. Figur 3-2: Snitt med foreslått trykkavløpssystem i Strandgata. IVAR ledningen er vist med eksisterende plassering og må flyttes.

12 Side 12 av Omlegging av IVAR sin pumpeledning for spillvann En omlegging av IVAR ledningen i fortau vil medføre at det trolig ikke vil være plass til kommunale traseer samt annen infrastruktur. Utstrekningen av betongplaten under Bybanen er også en usikkerhetsfaktor som gjør at tilgjengelig grøfteplass reduseres. En konvertering av Bussvei til Bybane vil medføre at IVAR sin pumpeledning trolig må flyttes ut av Strandgata. Aktuell trase som kan vurderes er ny sjøledningstrase fra pumpestasjon i Havneparken til området for IVAR sin pumpestasjon i Gamleveien. Det vil bli behov for kryssing av jernbane ved denne traseen. Mulig kryssing kan også være i forbindelse med eksisterende kulvert der Lurabekken har utløp. Denne eksisterende kulverten må vurderes oppdimensjonert i forbindelse med kapasitetsvurdering i forhold til 200 års flommengder. En annen mulighet er etablering av ny trase på land på vestsiden av jernbanen. Denne traseen er ikke videre vurdert i notatet med hensyn til kostnader. 3.2 Elvegata Forsterking eller omlegging av kulvert For å synliggjøre hvilke tiltak som må til for å sikre konvertering til Bybane er det sett på 2 ulike alternativer. Den ene er en full utskiftning av kulverten på hele strekning fra Gandsfjord til Julie Eges gate, ca. 200 m, og den andre er en forsterkning av eksisterende kulvert. Her forutsettes en forsterkningsplate med overgangsplater som vist i figuren under. I tillegg ligger eksisterende VA ledninger ved siden av kulverten og disse forutsettes byttet ut og flyttet utenfor overgangsplate. Det forutsettes også spunting langs med kulverten for å sikre eksisterende bygningsmassene i anleggsperioden. Figur 3-3: Eksisterende kulvert vist med avlastningsplate av betong og overgangsplater 3m ut fra kulverten.

13 Side 13 av 19 ANLEGGSGJENNOMFØRING 4.1 Strandgata Flytting av alle VA-ledninger og kabler til traseer i fortau tett inntil eksisterende bebyggelse vil gi vesentlig større utgifter til sikring av bygg og spunting av ledningstraseer. Spuntingen bør av hensyn til rystelser utføres som press-spunting, ikke slag spunting. Selv med omfattende sikring og god spunting er risikoen større for skader på tilliggende bygg, noe som gir større opprettingskostnader i ettertid. Anleggstiden blir også vesentlig lengre. Løsning med trykkspunting med grunnere grøfter gir lavere kostnader og mindre risiko for skader. Her vil løsningen i større grad også kunne bli liggende over grunnvannsspeilet. Legging av IVAR sin pumpeledning for spillvann i sjø vil kunne utføres uavhengig av arbeidene på land og ikke komme i konflikt med disse. 4.2 Elvegata Hovedutfordringen i Elvegata er grunnforholdene med dårlige masser og høyt grunnvannsnivå. Det er skissert to mulige løsninger for kulverten i Elvegata: Et alternativ er hvor en forsterker eksisterende kulvert gjennom påstøp avlastningsplate på topp kulvert med overgangsplater på siden som vist i fig 3-2 ovenfor. Dette er i hovedsak arbeider som utføres over grunnvannsnivå og som kan utføres mens elvevannet går i eksisterende kulvert. Løsningen vil trolig ikke berøre ledningsanlegget i gata. Det andre alternativet er utskifting av kulvert, noe som blir en vesentlig mer komplisert og større anleggsjobb. Anlegget må gjennomføres i en spuntet byggegrop med vannlensing. Ny kulvert må trolig også legges på peler. Vannføringen i Stangelandsåna må ivaretas, enten ved midlertidig ny trasé, eller ved å benytte et eller to av eksisterende løp. Anleggsgjennomføringen bør søkes lagt til tradisjonelt nedbørsfattige perioder. Men med de siste års ustabile værsituasjon er det vanskelig å angi sikre perioder. Hvis en bygger en ny kulvert delvis ved siden av eksisterende, vil dette kreve mer koordinering med ledningsanleggene med hensyn til gjennomføring eller sikring av eksisterende ledninger i anlegget. Løsningen gir vesentlig lengre anleggsperiode. Utskifting av VA-anlegg vil kreve spunting/ grøftekasser og pumping av grøft i anlegget. KOSTNADSKALKYLE I forbindelse med forprosjekt for prosjektet Kvadrat til Ruten blir det gjennomført et anslag basert på løsninger som blir anbefalt/foreslått i dette arbeidet. Dette gjelder både for Strandgata nord uten konverteringstiltak til bybane og Elvegata uten konverteringstiltak til bybane. Alle kostnader her er vurdert eks. mva og med en nøyaktighet på +/- 25%. 5.1 Kostnader for konvertering til Bussveien Kostnadstall fra dette anslaget er lagt til grunn for ekstra tiltak med infrastruktur under bakken i Strandgata nord og Elvegata for konvertering til bybane.

14 Side 14 av Strandgata nord: I kostnadskalkyle for konvertering til Bussvei så legges det til grunn at eksisterende IVAR ledning beholdes og ikke flyttes ut av vegprofilet. Tabell 5-1: Kostnadskalkyle for infrastruktur under bakken konvertering til Bussvei Beskrivelse av tiltak Mengder Enhetspris (kr eks mva) Kostnad (kr eks. mva) Vannledning grøft lengde 600m, ø300mm, 6 stk kummer/ hydranter. 600 m Pumpespillvannsledning grøft lengde, ø250mm/ø300mm. 450 m Overvannsledning grøft ø300mm, 4 stk kummer. 200m Oppgradere pumpestasjon avløp 1stk Spunting/spuntkasser inkludert sandfang 240m Trafikkavvikling i anleggsperioden 1 stk Total Sikring av bygg i anleggsperioden 2% Plunder og heft i anleggsperioden 2,5% Total Rigg og drift 12% Total kostnader Usikkerhet/uforutsatt 15% Total kostnader med usikkerhet Elvegata: Når det gjelder Elvegata har ikke kommunen stilt noen krav om utskiftning av ledning langs denne traseen forutsatt at tilstanden på kulverten er akseptabel for Bussveien og ikke skal skiftes ut eller forsterkes. I tillegg vil selve bussveien/bybanen ligger oppå eksisterende kulvert og grunnet lite overdekning mellom vei og kulvert er det ikke mulig å legge ledninger her. 5.2 Kostnader for konvertering til bybane Under er det vurdert kostnader med de ulike løsninger som er blitt drøftet for konvertering til bybane i både Strandgata nord og Elvegata. Kostnadene som kommer fram i tabellene tar utgangspunkt i kostnadene fra tidlig utført Anslag samt kostnadsvurdering gjort i prosjekteringsteamet Strandgata nord I Strandgata nord er det vurdert 2 alternative løsninger for tilrettelegging av strekningen for konvertering til bybane. De 2 alternative løsninger er: 1. Tilrettelegging med dobbeltsidig avstivede spuntvegger for infrastruktur under bakken 2. Tilrettelegging med et trykkavløpssystem langs hele strekningen I kostnadskalkylen legges det til grunn at IVAR ledningen må flyttes i begge alternativene. Det tas utgangspunkt i en sjøledningstrasé fra Havneparken til landtak i Luravika.

15 Side 15 av 19 Tilleggskostnader for opparbeidelse av disse to løsninger i Strandgata nord er vist under: Tabell 5-2: Kostnadskalkyle for infrastruktur under bakken Dobbeltsidig avstivede spuntvegger Beskrivelse av tiltak Mengder Enhetspris (kr eks mva) Kostnad (kr eks. mva) 2 rader med dobbeltsidig avstivet spuntvegger. 4 x 470m m Vannledning lengde 600m, ø300/ø100mm, 8 stk kummer/ hydranter. 900 m Pumpespillvannsledning lengde, ø250mm/ø300mm 450 m Overvannsledning ø300mm, 4 stk kummer. 200m Oppgradere kommunal pumpestasjon avløp 1stk Sandfang 240m Trafikkavvikling i anleggsperioden 1 stk IVAR pumpeledning sjøledning DN Total Sikring av bygg i anleggsperioden 2,5% Plunder og heft i anleggsperioden 3% Total Rigg og drift 12% Total kostnader Usikkerhet/uforutsatt 15% Total kostnader med usikkerhet Tabell 5-3: Kostnadskalkyle for infrastruktur under bakken Trykkavløp Beskrivelse av tiltak Mengder Enhetspris (kr eks mva) Kostnad (kr eks. mva) Vannledning grøft lengde 600m, ø300/ø100mm, 8 stk kummer/ hydranter. 900 m Nytt trykkavløpssystem på begge sider av gaten (25 pumpestasjoner + 900m pumpeledning og grøft) Oppgradere kommunal pumpestasjon avløp 1stk Spunting/spuntkasser inkludert sandfang 240m Trafikkavvikling i anleggsperioden 1 stk IVAR pumpeledning sjøledning DN Total Sikring av bygg i anleggsperioden 2% Plunder og heft i anleggsperioden 2,5% Total Rigg og drift 12% Total kostnader Usikkerhet/uforutsatt 15% Total kostnader med usikkerhet

16 Side 16 av Elvegata Basert på tilstandskontrollen bærer kulverten preg av god/svært god tilstand på betongen/bærende elementer. Riss/oppsprekking, 2-3 plasser i kulvert, er den eneste avviket som man kan få utbedret på sikt. Det er noe avvik fra prosjektert kulvert og faktisk kulvert når det gjelder antall tunnelløp og plassering. Innmåling til ANKO viser innmålt tunnelplassering og hvor tunnelløp går. Det er et mindre antall ikke bærende korrosjon/punktskader i kulverten, disse er ikke av bæremessig betydning. Gjelder lokale betongskader, feilmontering av kumlokk og nyere utsparinger uten tiltak for beskyttelse av armeringsjern. Basert på tilstandsinspeksjonen er det notert mindre skader/mangler på selve kulverten. Det anbefales ingen særskilte strakstiltak for kulverten. Hvordan en bybane kan etableres over kulverten er ikke teknisk vurdert i forprosjektet, men det er mulig at en omlegging av kulverten da vil bli nødvendig. Vegvesenet har gjort en foreløpig kontrollberegning av kulvertens tåleevne. Det viser at kulverten ikke er forberedt for bybane. Videre vil vegvesenet få utført en kontrollregning i forhold til om kulverten tåler bruksklasse Bk10 som er bussveikravet. Totallast 100 tonn for spesialtransport vil forøvrig ikke være aktuelt å se på her. Det foreligger også et alternativ der Stangelandsåna legges om mot Storåna men denne løsningen er ikke drøftet i dette notatet. Kostnader for en eventuell oppgradering av Storånå kanalen nedstrøms, bør vurderes opp mot kostnader for tiltak i Elvegata. Det er gjort en vurdering av kostnader for både forsterkning av kulverten med en avslutningsplater og en full utskiftning av kulverten med en forsterket konstruksjon (det er ikke hensyntatt evt. peling av kulverten). Det er lagt til en usikkerhet der grunnforhold under, og rundt, kulverten kan påvirke kostnadsbilde her vesentlig. Kostnadene under regnes som tilleggskostnader for konvertering til bybanen i forhold til tilrettelegging for Bussvei i Elvegata. Dersom tilstanden på dagens kulvert tilsier at denne også bør forsterkes for å tåle busser vil kostnadene for dette også gjelder for bussveiutbyggingen her. Det forutsettes at en forsterkning av kulvert med avlastingsplate vil medføre et behov for omlegging av kommunale VA ledninger i traseen. Kostnader for dette er tatt med i overslagene under.

17 Side 17 av 19 Forsterkningsplate over eksisterende kulvert: Tabell 5-4: Kostnadskalkyle for etablering av forsterkningsplate over eksisterende kulvert Beskrivelse av tiltak Mengder Enhetspris (kr eks mva) Kostnad (kr eks. mva) Spunting langs begge sider av kulverten for å sikre nærliggende bygg og 400 m infrastruktur under bakken. 4-5m dyp. Avlastningsplate 9m bredde og 200m i lengde. Dette inkludere 3m avlastningsvinger på begge sider av 1800 m² kulverten og graving. Vannledning lengde 215m, ø300, 3 stk kummer/ hydranter. 215 m Spillvannsledning ø300, 3 stk kummer. 80 m Trafikkavvikling i anleggsperioden 1 stk Total Plunder og heft i anleggsperioden 2% Total Rigg og drift 12% Total kostnader Usikkerhet/uforutsatt 15% Total kostnader med usikkerhet Ny kulvert: Tabell 5-5: Kostnadskalkyle for utskiftning av eksisterende kulvert med ny kulvert Beskrivelse av tiltak Mengder Enhetspris (kr eks mva) Kostnad (kr eks. mva) Spunting langs begge sider av kulverten for å sikre nærliggende bygg og 400 m infrastruktur under bakken. 4-5m dyp. Nytt kulvert 3 løp. Hvert løp 2,9m innvendig bredde x 1,9m innvendig høyde m² Vannledning lengde 215m, ø300, 3 stk kummer/ hydranter. 215 m Spillvannsledning ø300, 3 stk kummer. 80 m Trafikkavvikling i anleggsperioden 1 stk Total Plunder og heft i anleggsperioden 2% Total Rigg og drift 12% Total kostnader Usikkerhet/uforutsatt 15% Total kostnader med usikkerhet

18 Side 18 av Oppsummering av kostnader - infrastruktur under bakken, nøyaktighet +/- 25% En oppsummering av kostnader for tilrettelegging for både Bussveien og Bybanen i henholdsvis Strandgata nord (470 m) og Elvegata (200 m) er presisert under. I tillegg er det satt sammen en kostnadsoversikt på de tiltakene som ansees som billigst og dyrest for å se på spennet i sannsynlig kostnader Delstrekninger Strandgata og Elvegata Kostnadene over er oppsummert i tabellen under: Tiltak Kostnader (Kr eks. mva) Strandgata nord kun infrastruktur under bakken Konvertering til Bussveien Konvertering til Bybane Dobbeltsidig avstivet spunting og ny trase for IVAR pumpeledning Konvertering til Bybane Trykk avløp system og ny trase for IVAR pumpeledning Elvegata kun infrastruktur under bakken Konvertering til Bussveien Elvegata (uten forsterkningsplate) 0 Konvertering til Bybane/Bussveien Forsterkningsplate Konvertering til Bybane Ny kulvert Billigste kombinasjon for konvertering til Bussveien og Bybane inkl. mva. Konvertering til Bussveien: Tiltak Kostnader Strandgata nord Konvertering til Bussveien Elvegata (Kun tilleggskostnader) Konvertering til Bussveien Elvegata (uten forsterkningsplate) 0 Total kostnader eks. mva Total kostnader inkl. mva. (25%) Konvertering til Bybane: Tiltak Kostnader Strandgata nord Konvertering til Bybane Trykk avløp system og ny trase for IVAR pumpeledning Elvegata (Kun tilleggskostnader) Konvertering til Bybane/Bussveien Forsterkningsplate Total kostnader eks. mva Total kostnader inkl. mva. (25%)

19 Side 19 av Dyreste kombinasjon for konvertering til Bussveien og Bybane inkl. mva. Konvertering til Bussveien: Tiltak Kostnader Strandgata nord Konvertering til Bussveien Elvegata (Kun tilleggskostnader) Konvertering til Bybane/Bussveien Forsterkningsplate Total kostnader eks. mva Total kostnader inkl. mva. (25%) Konvertering til Bybane: Tiltak Kostnader Strandgata nord Konvertering til Bybane Dobbeltsidig avstivet spunting og ny trase for IVAR pumpeledning Elvegata (Kun tilleggskostnader) Konvertering til Bybane Ny kulvert Total kostnader eks. mva Total kostnader inkl. mva. (25%)