Tilsyn og tillit. 12 NSO mener

Transkript

1 12 NSO mener På nesten alle våre tilsyn opplever vi en positiv innstilling til industrivernet, men dette er ikke nødvendigvis det samme som god praksis. Tilsyn og tillit En sentral og viktig del av oppgavene til NSO er å føre tilsyn med de industrivernpliktige virksomhetene. Dette gjør vi gjennom vårt årlige brevtilsyn, industrivernrapporten, revisjoner og verifikasjoner ute i bedriftene. Forberedt De opplysningene vi mottar gjennom industrivernrapporten, hvor virksomhetene melder inn status på eget industrivern, er basert på tillit. Tillit til at virksomhetene gir et mest mulig riktig bilde av egen beredskap. At vi i tillegg gjennomfører ulike typer revisjoner, for å se med egne øyne, er en annen viktig del av tilsynsarbeidet vårt. Det er først gjennom å møte virksomhetene direkte at vi kan avklare om industrivernet er forberedt til å takle de uønskede hendelsene virksomheten selv har sagt at de skal kunne håndtere. Virksomhetens ansvar Vi er alltid avhengig av at det som etterspørres blir besvart utfra den reelle situasjonen virksomheten befinner seg i. Kontrollene vi gjennomfører ute i virksomhetene er i hovedsak stikkprøvekontroller og bygger på den erkjennelsen at NSO ikke kan overta bedriftenes ansvar for eget industrivern. Det er uansett virksomheten som har ansvaret for at beredskapen drives på en forsvarlig måte. På nesten alle våre tilsyn opplever vi en positiv innstilling til industrivernet, men gode hensikter er nødvendigvis ikke synonymt med god praksis. Det er ikke til å komme fra at det tidvis kan oppstå motsetninger. Avstanden fra et identifisert problem til at vi skal ha et felles syn på hvordan problemet skal løses, kan i enkelte sammenhenger være utfordrende. Klarer vi å få en felles erkjennelse og forståelse av problemet er mye gjort. Forberedelser For å få til dette, legger vi stor vekt på forberedelsene før tilsynet, kommunikasjonen underveis, rapporter etter tilsyn og videre oppfølging om det er nødvendig skal være positiv og lett å forstå. NSO skal på en konstruktiv og god måte veilede virksomheten slik at de forpliktelsene som lov og forskrift stiller forstås og blir fulgt opp på en forsvarlig måte og at virksomhetene i størst mulig grad skal sikre at den siste barrieren, industrivernet, skal ha en høy grad av kvalitet. Trygve Olav Finsal, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

2 i NSO-fokus 13 Nyttige dagsseminarer Kursdeltakerne på NSOs to nye seminarer gir gode tilbakemeldinger. Tekst og foto: Harald J. Bergmann, NSO De to nye dagsseminarene Risiko analyse hvordan og hvorfor og Industrivernforskriften hvordan forstå kravene har vært gjennomført fire ganger hver så langt i år. De neste fire seminarene blir i juni og til høsten. På evalueringsskjemaet som ble sendt ut i etterkant av seminarene, stilte NSO spørsmål om det var lett eller vanskelig å følge framdriften. Fire av ti deltakere syntes det var meget lett å følge framdriften i risikoseminaret, mens seks av ti ga uttrykk for at «det gikk». Blide deltakere på dagsseminraet om industrivernforskriften i Ålesund 22. mars. sent det samme. De ti prosentene som ikke hadde særlig utbytte, hadde betydelig kunnskap om risiko vurdering fra før, og da ble det mest repetisjon for dem. Flere seminarer Dette er vi godt fornøyde med, samstemmer rådgiver Steinar Farstad og seniorrådgiver Ole K. Stubben fra NSO. De har utviklet seminarene, og har ledet gjennomføringen av de åtte arrangementene til nå. NSO har lagt opp til en desentral isert gjennomføring av disse dags seminarene. Tilbakemeldingene på dette har vært meget positive, så dette fortsetter vi med ut året, med seminarer i Tromsø, Bergen og på Gardermoen, sier Stubben. Enkelte har fortalt at de kunne delta på NSO-seminarene fordi de foregikk i deres region. Stor nytteverdi Litt greiere var seminaret om forskriften: Seks av ti svarte «meget lett», mens fire av ti svarte «det gikk». Ingen syntes seminarene var vanskelige. Når det gjelder hvor stor nytteverdi deltakerne syntes de hadde av seminarene, svarte nesten alle deltak erne på forskriftsseminaret «stor» eller «svært stor» nytteverdi. På risikoseminaret sa nitti pro- svært stor svært stor stor Risikovurdering hvordan og hvorfor? gir en kort og lett fattelig gjennomgang av risiko vurderingen: Hvordan den gjennomføres og avdekker de uønskede hendelsene. Industrivernforskriften forstå kravene gir oversikt over kravene i forskriften, og drøfter hvilke oppgaver industrivernlederen må løse. De to seminarene danner på plattformen for et vellykket industrivernarbeid. De holdes to dager etter hverandre på forskjellige steder i Norge. Til nå Sandnes, Ålesund og to ganger på Gardermoen. Det er fortsatt ledige plasser på de åtte kommende seminar ene. Du melder deg på via våre nettsider: Sagt om seminaret risikovurdering Hvor stor nytteverdi hadde seminaret for deg? liten Dagsseminarene «Begrepene risiko, sannsynlighet og konsekvens var vesent lige for å henge med og få en helhetsforståelse. Fint at dette ble grundig gjennomgått.» «Den praktiske gruppeoppgaven viste at det lett ballet på seg. En nyttig aha-opplevelse.» liten stor og seminaret Industrivernforskriften Industrivernforskriften Risikoanalyse Resultat av spørreundersøkelser sendt deltakerne på seminarene. «Jeg mener at alle innsatsledere bør ha dette kurset!» «Syns det gikk greit. Mye nytt å lære, men det var veldig greit lagt fram.»

3 14 i NSO-fokus Risikovurdering i praksis-kurset består av mye gruppeoppgaver. Grundigere om risikovurdering Ønsker du å lære mer om risikovurdering i praksis? Både forskrift om industrivern, og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) stiller krav om kartlegging og vurdering av risiko. Risikovurderingen gir grunnlag for å treffe riktige beslutninger om hvor HMS-tiltakene skal settes inn. Dimensjonerende hendelser Spesielt for industrivernet gir risikovurderingen grunnlag for å finne de hendelsene som er dimensjonerende. Det vil si de hendelsene som gir føringer for organisering, utstyr, opplæring og øvelser. Foto: NSO arkiv På kurset Risikovurdering i praksis bruker NSO en modellbedrift for å få mest mulig konkrete diskusjon er og realistiske case for gruppearbeidene. Analysen del av vurderingen Grovanalysen er en enkel metode som går ut på å kartlegge uønskede hendelser, finne årsaker til og konsekvenser av disse, og sammenstille Råd for redningstjeneste Nasjonalt redningsfaglig råd (NRR) har som mål å være et organ for å utvikle og styrke samhandlingen mellom sentrale aktører i den norske redningstjenesten. Råd og informasjon Rådet skal utveksle erfaringer og informasjon med målsetting om å styrke redningstjenesten og samvirke mellom relevante aktører. Det skal også bidra med forslag til en faglig kvalitativ utviklingen av redningstjenesten. Etter anmodning eller på eget initiativ skal NRR gi Justis- og beredskapsdepartementet råd og informasjon. Medlemmene representerer de aktørene som bidrar i den norske redningstjenesten. Dette gjelder sjø-, vann- og landredning. I tillegg er organisasjoner med tilknytning til «brukere» av redningstjenesten representert. Kom med forslag Det er viktig for NSO og rådet at vårt engasjement og arbeid er forankret i egen organisasjon. For NSO gjelder dette også en forankring og knytning til de industrivernpliktige virksomhetene. Dersom du eller din bedrift ønsker mer informasjon eller har synspunkter og forslag til dette arbeidet ta kontakt med NSOs representant i rådet, spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen: e-post:bjorn.jacobsen@nso.no telefon: NSO

4 i NSO-fokus 15 Seminar eller kurs? NSO har i år lansert et nytt tilbud; et endagsseminar i risikovurdering. Seminaret gir en grei orientering om hva en risikovurdering er, og hva den kan brukes til. Mer innsikt og forståelse får du av kurset Risikovurdering i praksis. Dette er et todagersarrangement som gir innføring i hvordan en risiko kan kartlegges, beskrives, analyseres og vurderes. Kurset inneholder betydelig mer egenaktivitet diskusjoner og gruppearbeid enn seminaret. Kurset gir derfor mer kompetanse enn seminaret. risikoene i et risikobilde. Grovanalysen vil oftest være tilstrekkelig for en industrivernpliktig virksomhet. Risikovurderingen består, i tillegg til analysen, av forberedelser og evaluering/etterarbeid av analysen. Det kan for eksempel være handlingsplaner for å redusere risikoen. Neste kurs i Risikovurdering i praksis finner sted på Vettre i Asker, juni. For påmelding, se nso.no. NSO Medlemmer i NRR: 330 Skavdronen, Avinor, Direktoratet for naturforvaltning, Direktoratet for Nødkommunikasjon, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Friluftslivets fellesorganisasjon, Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige For um, Heimevernet, Helsedirektoratet, Hovedredningssentralen Nord-Norge, Hovedredningssentralen Sør-Norge, NHO Reiseliv, Norsk Brannbefals Landsforbund, Norsk Luftambulanse AS, NSO, Politidirektoratet, Sivilforsvaret Må ha samme forståelse som NSO Men du er jo ikke industriverner! Hva gjør du på forskriftsseminaret, Kjell Helseth i NISIK? Hehe, det stemmer det! Jeg deltok på seminaret som leverandør av kurs og utstyr. Det er viktig for NISIK å ha god og riktig forståelse av forskriftene slik at vi kan gi våre kunder det de faktisk har behov for. Det er avgjørende at produktet vi leverer oppfyller forskriftens krav og intensjon. Som leverandør av kurs og utstyr er vi nødt til å ha samme forståelse av forskriftene som NSO. Hva lærte du? Jeg lærte å forstå forskriftene på en måte som gjør det lettere å bruke de i praksis. Vi fikk óg et innblikk i tankegangen bak forskriftene som gjør det lettere å tolke forskriftene. Gruppearbeidet fungerte meget bra i så måte. Er seminaret noe flere «kommersielle» aktører burde melde seg på? Deltakere Risikoanalyse Nopro AS: Per Ivar Bye Lilleborg, Avd. Ello Kristiansund: Endre Frey Yara Porsgrunn: Roger Hansen og Knut Rutling Elkem Technology Kristiansand: Petter Haugen Herøya Industripark: Svein Håtveit Frank Mohn Flatøy AS: Tom Lilleskare Bis Production Partner AS: Terje Slettebakken og Roar Moene Tine Meieriet Fosheim: Hilde Irene Solvin Industrivernforskriften Tine Meieriet Tunga: Jan Henry Andersen og Tommy Prøis Aller Trykk AS: Tore Bergstrøm Mantena as: Knut Bore, Kathrine Gonella Kjell Helseth i NISIK deltok på industrivernforskriftseminaret. Slik jeg ser det burde alle som leverer tjenester til industrivern deltatt på et slikt seminar. Det kan og tenkes at et liknende seminar, kanskje noe forkortet, kunne vært aktuelt for ledere i industrivernpliktige bedrifter. NSO Nopro as: Per Ivar Bye Gate Gourmet Norway AS: Dag Fredriksen Lilleborg, avd Ello Kristiansund: Endre Frey Trelleborg Offshore Norway AS: Linn Gulbrandsen Utleiecompagniet AS: Terje Willy Gulbrandsen Mills DA avd. Drammen: Per Gunnerud Weifa AS: Frank Marius Hansen og Arne Kristian Øvland Elkem Technology Kristiansand: Petter Haugen NISIK: Kjell Helseth Frank Mohn Flatøy A/S: Tom Lille skare BIS Production Partner AS: Terje Slettebakken TINE Meieriet Fosheim: Hilde Irene Solin ABB Kraft: Olav Steinsett

5 16 i NSO-fokus Når må industrivernet forsterkes? Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser plikter å forsterke industrivernet. Tekst: Inger H. Bye og Bjørn Egil Jacobsen sikkerhet@nso.no Dette er regulert i forskrift om industri vern 14 (se faktaboks). Forskriften skiller mellom alvorlige konsekvenser for henholdsvis miljø, materiell og personer. For de to første områdene vil det være forskjeller mellom virksomheter. En hendelse som vil bli klassifisert som alvorlig for én virksomhet behøver ikke være alvorlig for en annen. For personskade vil det imidlertid være likt i alle virksomheter, forutsatt at personskaden har tilknytning til arbeidet. Alvorlige personskader I veiledningen til forskriften er det nevnt en rekke tilfeller som anses som alvorlig personskade. Den oversikten er relevant også i vurderingen av om industrivernet må forsterkes. Men det er en viktig forskjell: Det er de personskadene som inntreffer i forbindelse med aktiviteten i virksomheten som er relevante for om virksomheten må forsterke industrivernet. Hjertestans, epilepsianfall og andre sykdomstilstander er alvorlig for den det rammer, men anses ikke som alvorlig personskade i industrivernsammenheng fordi dette ikke skjer som en følge av aktiviteten i virksomheten. «Et forsterket industrivern kan være forskjellen på en håndterbar hendelse og en tragedie» Tenk dere at dere har en trapp til kantinen. En ansatt snubler, slår hodet stygt og blir ufør. En tra gedie for den det gjelder, men ikke å anse som alvorlig personskade som forutsetter forsterket industrivern. Har virksomheten kulverter, tårn, tanker, transportbånd eller stillaser med vanskelige adkomstveier, bratte leidere og trapper, vil fall og skader som følge av bruk normalt være et resultat av aktiviteten i virksom heten og fanget opp i risikovurderingen. I slike tilfeller kan det medføre et behov for forsterket industrivern. Miljø- og materiellskader Med potensiale for hendelser med alvorlig skade på miljø vil virksomhetens beliggenhet være av betydning. Grunnforhold med drikke vannskilder og andre særlige sårbare naturområder vil ha betydning for vurdering av konsekvensen ved utslipp som kan føre til miljøskader. Med potensiale for hendelser med alvorlig skade på materielle verdier vil konsekvensene avgjøres av virksomhetens evne til å tåle hend elsen og belastningen. Når hendelsen inntreffer kan et forsterket industrivern være forskjellen på en håndterbar hendelse og en tragedie for virksomheten. Vurder risiko Det er viktig at virksomheten vurderer sin risiko og blir bevisst på sine uønskede hendelser med bakgrunn i virksomhetens aktivitet, beskaffenhet, beliggenhet, tåleevne og sårbarhet. Med det har man et godt beslutningsgrunnlag for å fastsette behovet for forsterkning og tilpasse industrivernet. Alvorlig skade Arbeidstilsynet har satt opp ni punkter som karakteriserer begrepet «alvorlig skade»: Hodeskade/hjernerystelse (med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser) Skjelettskade (unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær) Indre skader (skader på indre organer som lunger, nyrer, milt osv.) Tap av kroppsdel (amputasjon av legemsdel eller deler av slike) Forgiftning (med fare for varige helseskader som for eksempel hydrogensulfid-forgiftning) Bevissthetstap (på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel) Forbrenning, frostskade eller etseskade (alle fullhudsskader (tredje grad) og/eller delhudsskader (andre grad) i ansiktet, på hender, føtter eller i anogenitalområdet, samt alle delhudsskader (større enn fem prosent) av kroppsoverflaten) Generell nedkjøling (hypotermi) Skade som krever sykehusbehandling (unntatt enklere poliklinisk behandling)

6 i NSO-fokus INDUSTRIVERN Risikovurdering 17 Formål: å begrense konsekvensene av uønskede hendelser for liv, helse, miljø og materielle verdier. Beredskapsplan Hvilke hendelser kan inntreffe? Hvilken beredskap er nødvendig? FORSTERKET INDUSTRIVERN Industrivernlederen: administrativt ansvar for industrivernet. Innsatsleder: operativt ansvar ved innsats. Nødvendig utstyr skal være lett tilgjengelig. Forsterket industrivern skal ha tilleggsutstyr innen sitt/sine fagområder, eks. brannvern. Forsterket industrivern hvis konsekvensene kan være: alvorlige personskader, evakuering utenfor virksomheten, betydelige og langvarige miljøskader og/eller betydelige materielle skader. Illustrasjon: Ingeborg Altern Vedal Virksomhet med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser må ha forsterket industrivern: mer personell, økt fagkompetanse og tilpasset utstyr Alvorlige konsekvenser 14 Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser Forsterket industrivern skal organiseres dersom uønskede hend elser, i forbindelse med aktiviteten i virksomheten, kan medføre én eller flere av følgende konsekvenser: a) alvorlige personskader; b) evakuering av personer utenfor virksomheten; c) betydelige og langvarige miljøskader; d) betydelige mater ielle skader; e) materielle skader utenfor virksomheten. Slike virksomheter skal i tillegg til kravene i kapittel 2, også etterleve kravene i kapittel 3. Næringslivets sikkerhets organisasjon kan pålegge virksomhet å etablere industrivern i henhold til kapittel 3. I 15 beskrives forsterkningene som fagområder og deles inn: Førstehjelp; Brannvern; Kjemikalievern; Kjemikaliedykking; Røyk dykking Videre heter det at virksomheten skal vurdere behovet for ytterligere forsterkning og iverksette tiltak.

7 18 i NSO-fokus Velkommen til Fagseminar 2012! Fagseminaret 2012 finner sted 4. og 5. desember, og gjennomføres som vanlig på Rica Park Hotel i Sandefjord. Forberedelsene er i gang og programkomiteen er i arbeid. Vi kan også denne gangen love godt faglig innhold og gode foredragsholdere. Spesielt er vi opptatt av læring og erfaringer fra hendelser, og setter stor pris på virksomheter og person er som vil dele sine erfaring er med oss på fagseminaret. Operativt arbeid I år får vi blant annet høre om ulykken ved Malm Orstad AS 7. november i fjor. Seks personer ble skadet, men verken politiet eller Arbeids tilsynet mener at virksomheten kan klandres for ulykken. I tillegg vil vi sette fokus på det faglige, operative beredskapsarbeidet, og våre utstillere vil gi deg I fjor var det besøksrekord med over 200 deltakere på Fagseminaret 2011! Foto: Karoline K. Åbyholm siste nytt innen utstyr, teknikk og metodikk. Hyggelig og sosialt Fagseminaret er en møteplass for industrivernere fra hele landet og fra alle typer virksomheter. NSO vektlegger en hyggelig og sosial ramme rundt arrangementet slik at erfaringsutvekslingen kan flyte både i og utenfor plenumsalen. Mer informasjon kommer i Sikker het nr. 4 og 5, i NSO sitt nyhetsbrev og på NSO Innsatsleder Dagfinn Øglend (t.v.) gir stafettpinnen videre til Jone Sirevåg (midten). Helt til høyre ser vi industrivernleder John Håland. Foto: Aker Solutions Egersund Hedersdiplom til Dagfinn Øglend Nylig gjennomførte industrivernet ved Aker Solutions i Egersund en samling for alle medlemmene. Under samlingen ble Dagfinn Øglend hedret for sin 29 år lange innsats i industrivernet. De siste 21 årene var han også innsatsleder. Diplomet ble overrakt av industri vern leder John Håland, som ga Dagfinn de beste skussmål. Dagfinn har vært en kunnskapsrik, dyktig og engasjert innsatsleder som har tatt et stort ansvar. Han representerer en stor bedrift med mange ansatte og innleide fra ulike nasjonaliteter. Nå trekker Dagfinn seg noe tilbake på grunn av alder, men han vil fortsatt være en viktig ressursperson i bedriftens industrivern. Vi er dypt takknemlige for hans store innsats gjennom mange år, sa John i sin tale. NSO Godtgjøring ved øvelser I alle år har NHO og LO hatt en avtale om at industrivernpersonell skal avlønnes med sin vanlige timelønn ved deltakelse i øvelser i arbeidstiden. Ved øvelser utenom ordinær arbeidstid har det alltid vært forskjellige lokale avtaler: Noen har hatt sin vanlige timelønn, andre har hatt overtidsgodtgjøring mens noen har lagt godtgjøringen i en felles pott for å arrangere et sosialt tiltak. Dersom det ikke er enighet innen bedriften om hva slags godtgjøring industrivernpersonellet skal ha ved øvelser utenom ordinær arbeidstid, har NHO og LO inngått en avtale om en minimumssats. Fra 1. april 2012 er denne satsen kr 169,43 pr time. NSO

8 Spørrespalten 19 Gjennomgang av utstyr Vi skal ha en større gjennomgang av førstehjelpsutstyr og førstehjelpsenheter i bedriften. Hvilke krav gjelder for slikt utstyr? Kravet til førstehjelpsutstyr er regulert i forskrift om industrivern 9. Der fremkommer det at dere skal ha førstehjelpsutstyr for å kunne håndtere de uønskede hendelsene som kan inntreffe på virksomheten. Førstehjelpsutstyr skal være tilpasset virksomhetens behov. Det er ingen konkrete minstekrav, men utstyret skal være lett tilgjengelig og skal jevnlig kontrolleres og vedlikeholdes. Grunnleggende krav til industrivern Virksomheter som må organisere industrivern etter de grunnleggende kravene i forskriftens kapittel 2, vil normalt klare seg med det førstehjelpsutstyret som følger av intensjonen med arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig arbeidsmiljø og at nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Konkret vil dette bety at de fleste vil ha behov for bandasjer, brannbandasjer, kompress, plaster, øyeskylleflasker, sårvaskeservietter, saks og sikkerhetsnåler. Dere bør også anskaffe én eller flere bårer med ulltepper eventuelt nyere produkter som kan erstatte ull tepper. Disse må plasseres på hensiktsmessige steder i bedriften og være tilpasset virksom hetens behov. Det er et stort utvalg i førstehjelpsutstyr og bårer. Mange vil ha behov for hjelp fra fagpersonell for å finne riktige løsninger. Forsterket industrivern Dersom dere har forsterkningen førstehjelp, må førstehjelpsutstyret suppleres med henblikk på å dekke slike behov. Eksempel: Har dere farlige kjemikalier som kan føre til forgiftning eller etseskader, må dere ha kjennskap til kjemikaliene og de skadene disse kan føre til. Førstehjelpsutstyret må tilpasses, for eksempel er det ikke sikkert det holder med øyeskylleflaske. Det kan være behov for vannkran med mulighet for å kunne spyle over lengre tid. Erfaring viser at det ofte er en forventning i Juridisk rådgiver Inger H. Bye svarer på spørsmål om egenbeskyttelse/industrivern. Send dine spørsmål til inger.bye@nso. organisa sjon en til at industrivernet også er i stand til å håndtere andre hend elser, for eksempel hjertestans eller epilepsianfall. Dere bør derfor ta høyde også for andre hendelser enn det som strengt tatt er regulert i forskriften 14. Der er det presisert at industrivernet skal forsterkes når det er potensial for hend elser med alvorlige konsekvenser forutsatt at dette er i forbindelse med aktivitet en i virksomheten. Holder det med bandasje o.l. i en liten sekk, eller må virksomheten ha mer utstyr slik som en båre? Industrivernet ved Aker Solutions Egersund Her er store deler av industrivernet ved Aker Solutions Egersund samlet. Industrivernet består av representanter fra både egne ansatte, innleide og underleverandører for å sikre kunnskap om hele bedriften og alle aktiviteter. Foto: Aker Solutions Egersund