Tilsyn og tillit. 12 NSO mener

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilsyn og tillit. 12 NSO mener"

Transkript

1 12 NSO mener På nesten alle våre tilsyn opplever vi en positiv innstilling til industrivernet, men dette er ikke nødvendigvis det samme som god praksis. Tilsyn og tillit En sentral og viktig del av oppgavene til NSO er å føre tilsyn med de industrivernpliktige virksomhetene. Dette gjør vi gjennom vårt årlige brevtilsyn, industrivernrapporten, revisjoner og verifikasjoner ute i bedriftene. Forberedt De opplysningene vi mottar gjennom industrivernrapporten, hvor virksomhetene melder inn status på eget industrivern, er basert på tillit. Tillit til at virksomhetene gir et mest mulig riktig bilde av egen beredskap. At vi i tillegg gjennomfører ulike typer revisjoner, for å se med egne øyne, er en annen viktig del av tilsynsarbeidet vårt. Det er først gjennom å møte virksomhetene direkte at vi kan avklare om industrivernet er forberedt til å takle de uønskede hendelsene virksomheten selv har sagt at de skal kunne håndtere. Virksomhetens ansvar Vi er alltid avhengig av at det som etterspørres blir besvart utfra den reelle situasjonen virksomheten befinner seg i. Kontrollene vi gjennomfører ute i virksomhetene er i hovedsak stikkprøvekontroller og bygger på den erkjennelsen at NSO ikke kan overta bedriftenes ansvar for eget industrivern. Det er uansett virksomheten som har ansvaret for at beredskapen drives på en forsvarlig måte. På nesten alle våre tilsyn opplever vi en positiv innstilling til industrivernet, men gode hensikter er nødvendigvis ikke synonymt med god praksis. Det er ikke til å komme fra at det tidvis kan oppstå motsetninger. Avstanden fra et identifisert problem til at vi skal ha et felles syn på hvordan problemet skal løses, kan i enkelte sammenhenger være utfordrende. Klarer vi å få en felles erkjennelse og forståelse av problemet er mye gjort. Forberedelser For å få til dette, legger vi stor vekt på forberedelsene før tilsynet, kommunikasjonen underveis, rapporter etter tilsyn og videre oppfølging om det er nødvendig skal være positiv og lett å forstå. NSO skal på en konstruktiv og god måte veilede virksomheten slik at de forpliktelsene som lov og forskrift stiller forstås og blir fulgt opp på en forsvarlig måte og at virksomhetene i størst mulig grad skal sikre at den siste barrieren, industrivernet, skal ha en høy grad av kvalitet. Trygve Olav Finsal, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

2 i NSO-fokus 13 Nyttige dagsseminarer Kursdeltakerne på NSOs to nye seminarer gir gode tilbakemeldinger. Tekst og foto: Harald J. Bergmann, NSO De to nye dagsseminarene Risiko analyse hvordan og hvorfor og Industrivernforskriften hvordan forstå kravene har vært gjennomført fire ganger hver så langt i år. De neste fire seminarene blir i juni og til høsten. På evalueringsskjemaet som ble sendt ut i etterkant av seminarene, stilte NSO spørsmål om det var lett eller vanskelig å følge framdriften. Fire av ti deltakere syntes det var meget lett å følge framdriften i risikoseminaret, mens seks av ti ga uttrykk for at «det gikk». Blide deltakere på dagsseminraet om industrivernforskriften i Ålesund 22. mars. sent det samme. De ti prosentene som ikke hadde særlig utbytte, hadde betydelig kunnskap om risiko vurdering fra før, og da ble det mest repetisjon for dem. Flere seminarer Dette er vi godt fornøyde med, samstemmer rådgiver Steinar Farstad og seniorrådgiver Ole K. Stubben fra NSO. De har utviklet seminarene, og har ledet gjennomføringen av de åtte arrangementene til nå. NSO har lagt opp til en desentral isert gjennomføring av disse dags seminarene. Tilbakemeldingene på dette har vært meget positive, så dette fortsetter vi med ut året, med seminarer i Tromsø, Bergen og på Gardermoen, sier Stubben. Enkelte har fortalt at de kunne delta på NSO-seminarene fordi de foregikk i deres region. Stor nytteverdi Litt greiere var seminaret om forskriften: Seks av ti svarte «meget lett», mens fire av ti svarte «det gikk». Ingen syntes seminarene var vanskelige. Når det gjelder hvor stor nytteverdi deltakerne syntes de hadde av seminarene, svarte nesten alle deltak erne på forskriftsseminaret «stor» eller «svært stor» nytteverdi. På risikoseminaret sa nitti pro- svært stor svært stor stor Risikovurdering hvordan og hvorfor? gir en kort og lett fattelig gjennomgang av risiko vurderingen: Hvordan den gjennomføres og avdekker de uønskede hendelsene. Industrivernforskriften forstå kravene gir oversikt over kravene i forskriften, og drøfter hvilke oppgaver industrivernlederen må løse. De to seminarene danner på plattformen for et vellykket industrivernarbeid. De holdes to dager etter hverandre på forskjellige steder i Norge. Til nå Sandnes, Ålesund og to ganger på Gardermoen. Det er fortsatt ledige plasser på de åtte kommende seminar ene. Du melder deg på via våre nettsider: Sagt om seminaret risikovurdering Hvor stor nytteverdi hadde seminaret for deg? liten Dagsseminarene «Begrepene risiko, sannsynlighet og konsekvens var vesent lige for å henge med og få en helhetsforståelse. Fint at dette ble grundig gjennomgått.» «Den praktiske gruppeoppgaven viste at det lett ballet på seg. En nyttig aha-opplevelse.» liten stor og seminaret Industrivernforskriften Industrivernforskriften Risikoanalyse Resultat av spørreundersøkelser sendt deltakerne på seminarene. «Jeg mener at alle innsatsledere bør ha dette kurset!» «Syns det gikk greit. Mye nytt å lære, men det var veldig greit lagt fram.»

3 14 i NSO-fokus Risikovurdering i praksis-kurset består av mye gruppeoppgaver. Grundigere om risikovurdering Ønsker du å lære mer om risikovurdering i praksis? Både forskrift om industrivern, og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) stiller krav om kartlegging og vurdering av risiko. Risikovurderingen gir grunnlag for å treffe riktige beslutninger om hvor HMS-tiltakene skal settes inn. Dimensjonerende hendelser Spesielt for industrivernet gir risikovurderingen grunnlag for å finne de hendelsene som er dimensjonerende. Det vil si de hendelsene som gir føringer for organisering, utstyr, opplæring og øvelser. Foto: NSO arkiv På kurset Risikovurdering i praksis bruker NSO en modellbedrift for å få mest mulig konkrete diskusjon er og realistiske case for gruppearbeidene. Analysen del av vurderingen Grovanalysen er en enkel metode som går ut på å kartlegge uønskede hendelser, finne årsaker til og konsekvenser av disse, og sammenstille Råd for redningstjeneste Nasjonalt redningsfaglig råd (NRR) har som mål å være et organ for å utvikle og styrke samhandlingen mellom sentrale aktører i den norske redningstjenesten. Råd og informasjon Rådet skal utveksle erfaringer og informasjon med målsetting om å styrke redningstjenesten og samvirke mellom relevante aktører. Det skal også bidra med forslag til en faglig kvalitativ utviklingen av redningstjenesten. Etter anmodning eller på eget initiativ skal NRR gi Justis- og beredskapsdepartementet råd og informasjon. Medlemmene representerer de aktørene som bidrar i den norske redningstjenesten. Dette gjelder sjø-, vann- og landredning. I tillegg er organisasjoner med tilknytning til «brukere» av redningstjenesten representert. Kom med forslag Det er viktig for NSO og rådet at vårt engasjement og arbeid er forankret i egen organisasjon. For NSO gjelder dette også en forankring og knytning til de industrivernpliktige virksomhetene. Dersom du eller din bedrift ønsker mer informasjon eller har synspunkter og forslag til dette arbeidet ta kontakt med NSOs representant i rådet, spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen: telefon: NSO

4 i NSO-fokus 15 Seminar eller kurs? NSO har i år lansert et nytt tilbud; et endagsseminar i risikovurdering. Seminaret gir en grei orientering om hva en risikovurdering er, og hva den kan brukes til. Mer innsikt og forståelse får du av kurset Risikovurdering i praksis. Dette er et todagersarrangement som gir innføring i hvordan en risiko kan kartlegges, beskrives, analyseres og vurderes. Kurset inneholder betydelig mer egenaktivitet diskusjoner og gruppearbeid enn seminaret. Kurset gir derfor mer kompetanse enn seminaret. risikoene i et risikobilde. Grovanalysen vil oftest være tilstrekkelig for en industrivernpliktig virksomhet. Risikovurderingen består, i tillegg til analysen, av forberedelser og evaluering/etterarbeid av analysen. Det kan for eksempel være handlingsplaner for å redusere risikoen. Neste kurs i Risikovurdering i praksis finner sted på Vettre i Asker, juni. For påmelding, se nso.no. NSO Medlemmer i NRR: 330 Skavdronen, Avinor, Direktoratet for naturforvaltning, Direktoratet for Nødkommunikasjon, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Friluftslivets fellesorganisasjon, Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige For um, Heimevernet, Helsedirektoratet, Hovedredningssentralen Nord-Norge, Hovedredningssentralen Sør-Norge, NHO Reiseliv, Norsk Brannbefals Landsforbund, Norsk Luftambulanse AS, NSO, Politidirektoratet, Sivilforsvaret Må ha samme forståelse som NSO Men du er jo ikke industriverner! Hva gjør du på forskriftsseminaret, Kjell Helseth i NISIK? Hehe, det stemmer det! Jeg deltok på seminaret som leverandør av kurs og utstyr. Det er viktig for NISIK å ha god og riktig forståelse av forskriftene slik at vi kan gi våre kunder det de faktisk har behov for. Det er avgjørende at produktet vi leverer oppfyller forskriftens krav og intensjon. Som leverandør av kurs og utstyr er vi nødt til å ha samme forståelse av forskriftene som NSO. Hva lærte du? Jeg lærte å forstå forskriftene på en måte som gjør det lettere å bruke de i praksis. Vi fikk óg et innblikk i tankegangen bak forskriftene som gjør det lettere å tolke forskriftene. Gruppearbeidet fungerte meget bra i så måte. Er seminaret noe flere «kommersielle» aktører burde melde seg på? Deltakere Risikoanalyse Nopro AS: Per Ivar Bye Lilleborg, Avd. Ello Kristiansund: Endre Frey Yara Porsgrunn: Roger Hansen og Knut Rutling Elkem Technology Kristiansand: Petter Haugen Herøya Industripark: Svein Håtveit Frank Mohn Flatøy AS: Tom Lilleskare Bis Production Partner AS: Terje Slettebakken og Roar Moene Tine Meieriet Fosheim: Hilde Irene Solvin Industrivernforskriften Tine Meieriet Tunga: Jan Henry Andersen og Tommy Prøis Aller Trykk AS: Tore Bergstrøm Mantena as: Knut Bore, Kathrine Gonella Kjell Helseth i NISIK deltok på industrivernforskriftseminaret. Slik jeg ser det burde alle som leverer tjenester til industrivern deltatt på et slikt seminar. Det kan og tenkes at et liknende seminar, kanskje noe forkortet, kunne vært aktuelt for ledere i industrivernpliktige bedrifter. NSO Nopro as: Per Ivar Bye Gate Gourmet Norway AS: Dag Fredriksen Lilleborg, avd Ello Kristiansund: Endre Frey Trelleborg Offshore Norway AS: Linn Gulbrandsen Utleiecompagniet AS: Terje Willy Gulbrandsen Mills DA avd. Drammen: Per Gunnerud Weifa AS: Frank Marius Hansen og Arne Kristian Øvland Elkem Technology Kristiansand: Petter Haugen NISIK: Kjell Helseth Frank Mohn Flatøy A/S: Tom Lille skare BIS Production Partner AS: Terje Slettebakken TINE Meieriet Fosheim: Hilde Irene Solin ABB Kraft: Olav Steinsett

5 16 i NSO-fokus Når må industrivernet forsterkes? Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser plikter å forsterke industrivernet. Tekst: Inger H. Bye og Bjørn Egil Jacobsen Dette er regulert i forskrift om industri vern 14 (se faktaboks). Forskriften skiller mellom alvorlige konsekvenser for henholdsvis miljø, materiell og personer. For de to første områdene vil det være forskjeller mellom virksomheter. En hendelse som vil bli klassifisert som alvorlig for én virksomhet behøver ikke være alvorlig for en annen. For personskade vil det imidlertid være likt i alle virksomheter, forutsatt at personskaden har tilknytning til arbeidet. Alvorlige personskader I veiledningen til forskriften er det nevnt en rekke tilfeller som anses som alvorlig personskade. Den oversikten er relevant også i vurderingen av om industrivernet må forsterkes. Men det er en viktig forskjell: Det er de personskadene som inntreffer i forbindelse med aktiviteten i virksomheten som er relevante for om virksomheten må forsterke industrivernet. Hjertestans, epilepsianfall og andre sykdomstilstander er alvorlig for den det rammer, men anses ikke som alvorlig personskade i industrivernsammenheng fordi dette ikke skjer som en følge av aktiviteten i virksomheten. «Et forsterket industrivern kan være forskjellen på en håndterbar hendelse og en tragedie» Tenk dere at dere har en trapp til kantinen. En ansatt snubler, slår hodet stygt og blir ufør. En tra gedie for den det gjelder, men ikke å anse som alvorlig personskade som forutsetter forsterket industrivern. Har virksomheten kulverter, tårn, tanker, transportbånd eller stillaser med vanskelige adkomstveier, bratte leidere og trapper, vil fall og skader som følge av bruk normalt være et resultat av aktiviteten i virksom heten og fanget opp i risikovurderingen. I slike tilfeller kan det medføre et behov for forsterket industrivern. Miljø- og materiellskader Med potensiale for hendelser med alvorlig skade på miljø vil virksomhetens beliggenhet være av betydning. Grunnforhold med drikke vannskilder og andre særlige sårbare naturområder vil ha betydning for vurdering av konsekvensen ved utslipp som kan føre til miljøskader. Med potensiale for hendelser med alvorlig skade på materielle verdier vil konsekvensene avgjøres av virksomhetens evne til å tåle hend elsen og belastningen. Når hendelsen inntreffer kan et forsterket industrivern være forskjellen på en håndterbar hendelse og en tragedie for virksomheten. Vurder risiko Det er viktig at virksomheten vurderer sin risiko og blir bevisst på sine uønskede hendelser med bakgrunn i virksomhetens aktivitet, beskaffenhet, beliggenhet, tåleevne og sårbarhet. Med det har man et godt beslutningsgrunnlag for å fastsette behovet for forsterkning og tilpasse industrivernet. Alvorlig skade Arbeidstilsynet har satt opp ni punkter som karakteriserer begrepet «alvorlig skade»: Hodeskade/hjernerystelse (med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser) Skjelettskade (unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær) Indre skader (skader på indre organer som lunger, nyrer, milt osv.) Tap av kroppsdel (amputasjon av legemsdel eller deler av slike) Forgiftning (med fare for varige helseskader som for eksempel hydrogensulfid-forgiftning) Bevissthetstap (på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel) Forbrenning, frostskade eller etseskade (alle fullhudsskader (tredje grad) og/eller delhudsskader (andre grad) i ansiktet, på hender, føtter eller i anogenitalområdet, samt alle delhudsskader (større enn fem prosent) av kroppsoverflaten) Generell nedkjøling (hypotermi) Skade som krever sykehusbehandling (unntatt enklere poliklinisk behandling)

6 i NSO-fokus INDUSTRIVERN Risikovurdering 17 Formål: å begrense konsekvensene av uønskede hendelser for liv, helse, miljø og materielle verdier. Beredskapsplan Hvilke hendelser kan inntreffe? Hvilken beredskap er nødvendig? FORSTERKET INDUSTRIVERN Industrivernlederen: administrativt ansvar for industrivernet. Innsatsleder: operativt ansvar ved innsats. Nødvendig utstyr skal være lett tilgjengelig. Forsterket industrivern skal ha tilleggsutstyr innen sitt/sine fagområder, eks. brannvern. Forsterket industrivern hvis konsekvensene kan være: alvorlige personskader, evakuering utenfor virksomheten, betydelige og langvarige miljøskader og/eller betydelige materielle skader. Illustrasjon: Ingeborg Altern Vedal Virksomhet med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser må ha forsterket industrivern: mer personell, økt fagkompetanse og tilpasset utstyr Alvorlige konsekvenser 14 Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser Forsterket industrivern skal organiseres dersom uønskede hend elser, i forbindelse med aktiviteten i virksomheten, kan medføre én eller flere av følgende konsekvenser: a) alvorlige personskader; b) evakuering av personer utenfor virksomheten; c) betydelige og langvarige miljøskader; d) betydelige mater ielle skader; e) materielle skader utenfor virksomheten. Slike virksomheter skal i tillegg til kravene i kapittel 2, også etterleve kravene i kapittel 3. Næringslivets sikkerhets organisasjon kan pålegge virksomhet å etablere industrivern i henhold til kapittel 3. I 15 beskrives forsterkningene som fagområder og deles inn: Førstehjelp; Brannvern; Kjemikalievern; Kjemikaliedykking; Røyk dykking Videre heter det at virksomheten skal vurdere behovet for ytterligere forsterkning og iverksette tiltak.

7 18 i NSO-fokus Velkommen til Fagseminar 2012! Fagseminaret 2012 finner sted 4. og 5. desember, og gjennomføres som vanlig på Rica Park Hotel i Sandefjord. Forberedelsene er i gang og programkomiteen er i arbeid. Vi kan også denne gangen love godt faglig innhold og gode foredragsholdere. Spesielt er vi opptatt av læring og erfaringer fra hendelser, og setter stor pris på virksomheter og person er som vil dele sine erfaring er med oss på fagseminaret. Operativt arbeid I år får vi blant annet høre om ulykken ved Malm Orstad AS 7. november i fjor. Seks personer ble skadet, men verken politiet eller Arbeids tilsynet mener at virksomheten kan klandres for ulykken. I tillegg vil vi sette fokus på det faglige, operative beredskapsarbeidet, og våre utstillere vil gi deg I fjor var det besøksrekord med over 200 deltakere på Fagseminaret 2011! Foto: Karoline K. Åbyholm siste nytt innen utstyr, teknikk og metodikk. Hyggelig og sosialt Fagseminaret er en møteplass for industrivernere fra hele landet og fra alle typer virksomheter. NSO vektlegger en hyggelig og sosial ramme rundt arrangementet slik at erfaringsutvekslingen kan flyte både i og utenfor plenumsalen. Mer informasjon kommer i Sikker het nr. 4 og 5, i NSO sitt nyhetsbrev og på NSO Innsatsleder Dagfinn Øglend (t.v.) gir stafettpinnen videre til Jone Sirevåg (midten). Helt til høyre ser vi industrivernleder John Håland. Foto: Aker Solutions Egersund Hedersdiplom til Dagfinn Øglend Nylig gjennomførte industrivernet ved Aker Solutions i Egersund en samling for alle medlemmene. Under samlingen ble Dagfinn Øglend hedret for sin 29 år lange innsats i industrivernet. De siste 21 årene var han også innsatsleder. Diplomet ble overrakt av industri vern leder John Håland, som ga Dagfinn de beste skussmål. Dagfinn har vært en kunnskapsrik, dyktig og engasjert innsatsleder som har tatt et stort ansvar. Han representerer en stor bedrift med mange ansatte og innleide fra ulike nasjonaliteter. Nå trekker Dagfinn seg noe tilbake på grunn av alder, men han vil fortsatt være en viktig ressursperson i bedriftens industrivern. Vi er dypt takknemlige for hans store innsats gjennom mange år, sa John i sin tale. NSO Godtgjøring ved øvelser I alle år har NHO og LO hatt en avtale om at industrivernpersonell skal avlønnes med sin vanlige timelønn ved deltakelse i øvelser i arbeidstiden. Ved øvelser utenom ordinær arbeidstid har det alltid vært forskjellige lokale avtaler: Noen har hatt sin vanlige timelønn, andre har hatt overtidsgodtgjøring mens noen har lagt godtgjøringen i en felles pott for å arrangere et sosialt tiltak. Dersom det ikke er enighet innen bedriften om hva slags godtgjøring industrivernpersonellet skal ha ved øvelser utenom ordinær arbeidstid, har NHO og LO inngått en avtale om en minimumssats. Fra 1. april 2012 er denne satsen kr 169,43 pr time. NSO

8 Spørrespalten 19 Gjennomgang av utstyr Vi skal ha en større gjennomgang av førstehjelpsutstyr og førstehjelpsenheter i bedriften. Hvilke krav gjelder for slikt utstyr? Kravet til førstehjelpsutstyr er regulert i forskrift om industrivern 9. Der fremkommer det at dere skal ha førstehjelpsutstyr for å kunne håndtere de uønskede hendelsene som kan inntreffe på virksomheten. Førstehjelpsutstyr skal være tilpasset virksomhetens behov. Det er ingen konkrete minstekrav, men utstyret skal være lett tilgjengelig og skal jevnlig kontrolleres og vedlikeholdes. Grunnleggende krav til industrivern Virksomheter som må organisere industrivern etter de grunnleggende kravene i forskriftens kapittel 2, vil normalt klare seg med det førstehjelpsutstyret som følger av intensjonen med arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig arbeidsmiljø og at nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Konkret vil dette bety at de fleste vil ha behov for bandasjer, brannbandasjer, kompress, plaster, øyeskylleflasker, sårvaskeservietter, saks og sikkerhetsnåler. Dere bør også anskaffe én eller flere bårer med ulltepper eventuelt nyere produkter som kan erstatte ull tepper. Disse må plasseres på hensiktsmessige steder i bedriften og være tilpasset virksom hetens behov. Det er et stort utvalg i førstehjelpsutstyr og bårer. Mange vil ha behov for hjelp fra fagpersonell for å finne riktige løsninger. Forsterket industrivern Dersom dere har forsterkningen førstehjelp, må førstehjelpsutstyret suppleres med henblikk på å dekke slike behov. Eksempel: Har dere farlige kjemikalier som kan føre til forgiftning eller etseskader, må dere ha kjennskap til kjemikaliene og de skadene disse kan føre til. Førstehjelpsutstyret må tilpasses, for eksempel er det ikke sikkert det holder med øyeskylleflaske. Det kan være behov for vannkran med mulighet for å kunne spyle over lengre tid. Erfaring viser at det ofte er en forventning i Juridisk rådgiver Inger H. Bye svarer på spørsmål om egenbeskyttelse/industrivern. Send dine spørsmål til organisa sjon en til at industrivernet også er i stand til å håndtere andre hend elser, for eksempel hjertestans eller epilepsianfall. Dere bør derfor ta høyde også for andre hendelser enn det som strengt tatt er regulert i forskriften 14. Der er det presisert at industrivernet skal forsterkes når det er potensial for hend elser med alvorlige konsekvenser forutsatt at dette er i forbindelse med aktivitet en i virksomheten. Holder det med bandasje o.l. i en liten sekk, eller må virksomheten ha mer utstyr slik som en båre? Industrivernet ved Aker Solutions Egersund Her er store deler av industrivernet ved Aker Solutions Egersund samlet. Industrivernet består av representanter fra både egne ansatte, innleide og underleverandører for å sikre kunnskap om hele bedriften og alle aktiviteter. Foto: Aker Solutions Egersund

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

Øver også for kommunens sikkerhet

Øver også for kommunens sikkerhet Foto: Karoline K. Åbyholm Nr. 3 2012 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no Ønsker du mer risikovurdering? 14 Forvirrende «kampanjetilbud»

Detaljer

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom Dok.id.: 1.2.2.2.13.3 Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, Utgave: 5.01 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.06.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 7 Retningslinjene

Detaljer

Veiledning til forskrift om industrivern

Veiledning til forskrift om industrivern Veiledning til forskrift om industrivern, versjon 24.02.2012, side 1 Veiledning til forskrift om industrivern Veiledningen gir utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser og beskriver hvordan

Detaljer

Viktige forsterkninger

Viktige forsterkninger 16 NSO mener Hva menes med forsterkninger og trenger min virksomhet det? Viktige forsterkninger Om industrien Alle virksomheter som omfattes av forskrift om industrivern skal gjennomføre og dokumentere

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

VEILEDNING TIL Å LAGE EGEN INTERNKONTROLL. for. mindre virksomheter innen bygg- og anleggsfagene

VEILEDNING TIL Å LAGE EGEN INTERNKONTROLL. for. mindre virksomheter innen bygg- og anleggsfagene VEILEDNING TIL Å LAGE EGEN INTERNKONTROLL for mindre virksomheter innen bygg- og anleggsfagene Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) Innhold Lag mappe med skilleark, se internkontrollforskriftens

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

Nasjonalt Redningsfaglig Råd

Nasjonalt Redningsfaglig Råd Møtereferat, 8.januar 2014 Kl.09.00-16.00 Hovedredningssentralen Sola. Tilstede var representanter fra: Hovedredningssentralen Sør Norge, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

Referat FORF styremøte 4-2014

Referat FORF styremøte 4-2014 Referat FORF styremøte 4-2014 Sted: Norsk Folkehjelp sine lokaler i Storgata, Oslo Tid: 04.06.14 kl. 10.30 15.30 Tilstede: Ole Gladsø, Bente Asphaug, Stian Tveit, Jon Halvorsen, Odd Kulø og Hilde Brandshaug

Detaljer

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 14, 2008 i Oslo

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 14, 2008 i Oslo Felles opplæring Vår dato: 07.01.2008 Til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens forurensingstilsyn (SFT) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Ansvaret for at industrivernet er til passet uønskede hendelser ligger hos den enkelte virksomhet. Tilsyn og organisering

Ansvaret for at industrivernet er til passet uønskede hendelser ligger hos den enkelte virksomhet. Tilsyn og organisering 16 NSO mener Ansvaret for at industrivernet er til passet uønskede hendelser ligger hos den enkelte virksomhet. Tilsyn og organisering Den nye industrivernforskriften er funksjonsrettet og med få minstekrav.

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 22, 2007 i Bergen

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 22, 2007 i Bergen Felles opplæring Vår dato: 02.01.2007 Til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens forurensingstilsyn (SFT) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Nasjonalt Redningsfaglig Råd

Nasjonalt Redningsfaglig Råd Møtereferat, 17.april 2013 Comfort Hotell Runway, Gardermoen Tilstede var representanter fra: Hovedredningssentralen Sør Norge, Helsedirektoratet, Sivilforsvaret, Direktoratet for samfunnssikkerhet og

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Internkontroll i borettslag og sameier

Internkontroll i borettslag og sameier Oslo kommune Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Internkontroll i borettslag og sameier - Enkelt og lønnsomt Å INNFØRE OG UTØVE INTERNKONTROLL ER MYE ENKLERE ENN DU TROR! TRYGGHET OG SIKKERHET

Detaljer

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Oppland Sivilforsvarsdistrikt Rogaland sivilforsvarsdistrikt Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Samvirke på skadestedet (SPS)

Detaljer

Om prosjektet «Systematisk sikkerhetsforvaltning»

Om prosjektet «Systematisk sikkerhetsforvaltning» Om prosjektet «Systematisk sikkerhetsforvaltning» Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Historikk Prosjektet ble etablert i 2006 av: KLP Skadeforsikring Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2008 i Tønsberg

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2008 i Tønsberg Felles opplæring Vår dato: 12.08.2008 Til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens forurensingstilsyn (SFT) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Internkontroll i borettslag,sameie og vel Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Innleggets innhold Internkontroll Ansvar Hvilke lover og forskrifter gjelder for oss Styret sine oppgaver

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger!

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Presentasjon NSOs fagseminar 2015 Gaute Lorentzen Plassjef Mantena Grorud Hva er Mantena? Mantena viderefører en lang tradisjon innen jernbanedrift i

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2007 i Trondheim

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2007 i Trondheim Felles opplæring Vår dato: 07.08.2007 Til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens forurensingstilsyn (SFT) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Vedlagt oversendes

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet Petroleumstilsynets seminar Stavanger - 12.12.2006 s rolle i HMS arbeidet (John W. Pettersen) 2 Organisasjon Direktoratet flyttet fra Oslo til Trondheim Antall ansatte i Direktoratet er redusert med 60

Detaljer

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1 1 November 2011 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Fylkeskommunal eiendomsforvaltning - Roller, ansvar, myndighet

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Vold og trusler - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Finn Berntsen verneingeniør / HMS-rådgiver Bedriftshelsetjenesten Bodø kommune og avviksmeldinger

Detaljer

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser

Detaljer

Hva slags utdanning finnes Større hendelser. Jan-Einar Andersen. Paramedic - Prosjektleder TAS

Hva slags utdanning finnes Større hendelser. Jan-Einar Andersen. Paramedic - Prosjektleder TAS Hva slags utdanning finnes Større hendelser Jan-Einar Andersen. Paramedic - Prosjektleder TAS Historie i operativ/taktisk ledelse Redningsdirektivet gitt ved kgl. res. 4. juli 1980 er den overordnede

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET Lena Katrin Romestrand Rådgiver, Midt-Norge, Ålesund lena.romestrand@atil.no Stortinget Arbeids- og inkluderingsdepartementet Styring og

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Håndbok for byggeiere

Håndbok for byggeiere Håndbok for byggeiere Frokostmøte Multiconsult Auditoriet 7. november 2014 Vi presenterer: Boken foreligger som gratis Pdf på BFO hjemmeside Første lille opplag på 1000 bøker er ute! Boken kan kjøpes i

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Storulykkeforskriften

Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport

Detaljer

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN HMS PLAN BERGEN VANN HMS handlingsplan for Bergen Vann er utarbeidet med utgangspunkt i undersøkelsen Maturity Tool (modenhetsanalysen) som ble gjennomført for ledergruppen i oktober og for en utvidet

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

Innhold. Kvalifikasjoner 10 Øvelser 11 Industrivernplikt eller ikke 11 Tilpasset beredskap 12

Innhold. Kvalifikasjoner 10 Øvelser 11 Industrivernplikt eller ikke 11 Tilpasset beredskap 12 Årsrapport 2013 2 årsrapport 2013 Innhold Styrets rapport Styret i 2013 5 Styrets møter 5 Helse, miljø og sikkerhet i NSO 6 Tilsyn 6 Veiledning informasjon 6 Status for industri vern 7 Security Næringslivets

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Buskerud - Senter for inkluderende arbeidsliv 1-2-3

NAV Arbeidslivssenter Buskerud - Senter for inkluderende arbeidsliv 1-2-3 1-2-3 Kurskatalog for inkluderende arbeidsliv 2. halvår 2014 Velkommen til en ny kurssesong Vi tilbyr opplæring i en rekke emner knyttet til inkluderende arbeidsliv for å støtte opp under IA-målene ut

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av.

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av. Velkommen til instruktørsamling Kurs, opplæring og øvelser er helt avgjørende for Norsk Folkehjelp. Dyktige, oppdaterte og motiverte instruktører er derfor svært viktig for organisasjonen. Som en del av

Detaljer

Totaltilfredshet. Total 19 av 37 = 51.4%

Totaltilfredshet. Total 19 av 37 = 51.4% - 1 - tilfredshet 19 av 37 = 51.4% Utsag n: : i Alt i alt hvor fornøyd var du med møtet i forbindelse med revidering av Utviklingsplanen? x 3,3 - 2 - Hvorfor var du misfornøyd med møtet? (skriv inn) tilfredshet

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

Risikovurdering og HMT-handlingsplan. Øystein Brungot Seniorrådgiver HMT-seksjonen

Risikovurdering og HMT-handlingsplan. Øystein Brungot Seniorrådgiver HMT-seksjonen Risikovurdering og HMT-handlingsplan Øystein Brungot Seniorrådgiver HMT-seksjonen Hvorfor skal vi risikovurdere? -Krav i arbeidsmiljøloven 3-1.c Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Detaljer

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger Praksis/oppfølging

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger Praksis/oppfølging 12. November 2007, Tekniske Foreningers Servicekontor HMS for hele bygge- og anleggsprosessen på byggeplassen Endringer av holdninger Praksis/oppfølging av Tom Ekeli, Byggenæringens Forlag AS Bakgrunn

Detaljer

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004 Fin A Poeng 1 Kjetil Bromark Modum PK Buskerud 8 9 10 10 9 10 11 10 11 12 100 ppx Innertreff > 6 5 6 5 3 5 1 3 4 3 2 Arne Johnny Gill Kristiansand Vest-Agder 8 9 10

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Årsrapport 2015. Års rapport 2015 S ykkelb yn e t t v e rk e t 2015-11-20

Årsrapport 2015. Års rapport 2015 S ykkelb yn e t t v e rk e t 2015-11-20 Årsrapport 2015 Dette har vært andre året med nytt sekretariat for sykkelnettverket. Oppdragsleder i Norconsult er Marit Synnes Lindseth, og Torstein Bremset er kontaktperson i Vegdirektoratet. Vi har

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Bidra til at sykelighet og død som følge av arbeid minimaliseres særlig fokus på 4 arbeidsmiljøfaktorer;

Bidra til at sykelighet og død som følge av arbeid minimaliseres særlig fokus på 4 arbeidsmiljøfaktorer; mål Bidra til at sykelighet og død som følge av arbeid minimaliseres særlig fokus på 4 arbeidsmiljøfaktorer; påvirkning som fører til psykisk helseskade helseskadelige ergonomiske forhold helseskadelig

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN Til stede Jan Olav Vagle Per Henrik Bykvist Roar Gjerde Stein Dølplads Frafall Tom Løvskogen Randi Spørck Hening Johansen Grete Bru Trygve Møllerbakk Sak

Detaljer

VARSEL OM AT ARBEIDSTILSYNET VURDERER Å KREVE BEDRIFTSINTERN GRANSKNING AV ARBEIDSULYKKE

VARSEL OM AT ARBEIDSTILSYNET VURDERER Å KREVE BEDRIFTSINTERN GRANSKNING AV ARBEIDSULYKKE - - VAR DATO 1 29.04.2013 2013/14411 DERES DATO DERES REFERANSE Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER Mariann Nordal tlf 478 37 012 Hemne Kommune, Sodin skole Trondheimsveien 22 7200 KYRKSÆTERØRA VARSEL OM

Detaljer

HMS-håndbok for utleide medarbeidere

HMS-håndbok for utleide medarbeidere HMS-håndbok for utleide medarbeidere Versjon oktober 2014 Innholdsfortegnelse 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. POLICY, MÅLSETNING OG side 4 STRATEGI FOR HMS 1.1 Innledning 1.2 Policy for HMS 1.3 Målsetninger

Detaljer

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann Synspunkter fra på bransjestandard for kjentmann Brannforum 2012, 7.februar Tor Fjelldal, seniorinspektør s tilsyn med røyk/kjemikaliedykking s (AT) tilsyn med røyk/kjemikaliedykking forvaltes av Vestlandet,

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Erfaringsoverføring mellom bransjer/ Jobbstøtteverktøy for arbeidslag Chul Christian Aamodt, Mintra Leif Røv, Aak Randi Sekkeseter, Mintra

Erfaringsoverføring mellom bransjer/ Jobbstøtteverktøy for arbeidslag Chul Christian Aamodt, Mintra Leif Røv, Aak Randi Sekkeseter, Mintra Erfaringsoverføring mellom bransjer/ Jobbstøtteverktøy for arbeidslag Chul Christian Aamodt, Mintra Leif Røv, Aak Randi Sekkeseter, Mintra April 2011 Agenda Kort om Mintra og Aak Erfaringsoverføring mellom

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Nyhetsbrev september 2014

Nyhetsbrev september 2014 Nyhetsbrev september 2014 KOMPETANSEPROSJEKT Vi har tidligere orientert om et kompetanseprosjekt i regi av Pro Barents som KNH deltar i. Hovedmålsetting for prosjektet er å etablere en velfungerende kunnskapsstruktur

Detaljer