Viktige forsterkninger

Transkript

1 16 NSO mener Hva menes med forsterkninger og trenger min virksomhet det? Viktige forsterkninger Om industrien Alle virksomheter som omfattes av forskrift om industrivern skal gjennomføre og dokumentere en risikovurdering. Utfra denne skal det ut arbeides en oversikt over hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Denne oversikten skal benyttes som beslutningsgrunnlag for organisering og dimensjonering av industrivernet. Det er med andre ord de uønskede hendelsene som kan inntreffe som skal danne grunnlaget for hva virksomhetens industrivern skal kunne håndtere. Vurder behov Kan din virksomhet få hendelser med alvorlige konsekvenser og som er forårsaket av aktivitet en i virksomheten skal industrivernet organiseres med forsterkninger. En alvorlig personskade vil ha behov for førstehjelpskompetanse utover å kunne spjelke et enkelt brudd. Anlegg med beholdning av brannfarlige varer vil kreve mer enn husbrannslanger og pulverapparater. Det er slike hendelser forsterkningene skal dekke, og det er virksomhetenes ansvar å vurdere behovet og iverksette de nødvendige tiltakene for å møte hendelsene. Forsterkningene er derfor en erkjennelse av at grunnberedskapen er en for svak barriere og må styrkes innenfor et eller flere fagområder. De fagområdene som er mest aktuelle å forsterke er førstehjelp, brannvern, kjemikalievern, kjemikaliedykking og røykdykking. Ikke mer enn nødvendig Det gir lite mening å iverksette forsterkninger av grunnberedskapen uten å ha foretatt en forutgående risikovurdering av om de ulike aktivi tetene i virksomheten kan forårsake alvorlige personskader, betydelige miljø- og materielle skader osv. Det vil heller ikke vil spesielt nyttig å etablere forsterkninger som ikke er relevant eller som bare er «kjekke å ha». Dette vil kunne føre til at virksomheten påtar seg både vanskelig ere og flere oppgaver enn nødvendig. Erfaringsmessig vil en forsterkning som ikke er forankret i et klart behov fort preges av dårlig motivasjon som igjen kan føre til manglende oppfølging av opplæring, øvelse og utstyr. Noen forsterkninger er mer krevende å følge opp enn andre, men er det avdekket behov gjennom risikovurderingen skal den etableres. Styrke ledelsen Forskriften pålegger også virksomheter som har behov for én eller flere forsterkninger å styrke ledelsen av industrivernet og samtidig vurdere behovet for hjelp til orden og sikring av skadestedet. Styrkingen av ledelsen gjennomføres ved alltid å ha en utpekt innsatsleder og en ledergruppe, redningsstab, som kan bistå innsatsleder og ivare ta andre oppgaver i forbindelse med de uønskede hendelsene. På finner du Forskrift om industrivern og veiledningen til forskriften: 5. Risikovurdering 14. Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser 15. Forsterket industrivern. Trygve Olav Finsal, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

2 i NSO-fokus 17 Gled deg til faglig påfyll og relasjonsbygging i desember på NSOs årlige Fagseminar! Foto: Karoline K. Åbyholm Kommer du i år? Fjorårets Fagseminar hadde deltakerrekord, og vi i NSO håper vi treffer minst like mange av dere i år. Tekst: Ole K. Stubben, NSO ole.stubben@nso.no NSOs Fagseminar 2012 gjennomføres som vanlig første tirsdag og onsdag i desember. Seminaret tilrettelegges for ledende fagpersoner innen beredskap og industrivern fra hele landet. Som tidligere har vi et spennende program og dyktige forelesere. En av foreleserne vi i NSO er stolte av å kunne presentere er Thorvald Stoltenberg. Tittelen på hans foredrag er «Det handler om mennesker». Han vil høste av sin store erfaring og kunnskap om akutte og stressede situasjoner og snakke om blant annet samhandling, veien til løsning og håndtering. Årets tema Tema for årets fagseminar er «Godt forberedt effektiv innsats», og vil blant annet ha foredrag som omhandler: Hvordan vi gjennom gode og relevante forberedelser kan bli bedre til å håndtere uønskede hendelser på arbeidsplassen. Hvordan vi med et robust og godt øvet industrivern på kort tid er i stand til å takle en ulykke som ikke nødvendigvis er lik det vi har trent på. Hvordan vi kan være best mulig mentalt forberedt på å håndtere ulykker hvor gode kollegaer er involvert. Hva vi kan lære av egne/andres erfaringer. Foredragsholderne vil være representert ved myndighetene, næringslivet, nødetatene, forskere og annet fagpersonell. Påmelding Du kan melde deg på allerede nå på våre nettsider nso.no. Her vil vi presentere programmet for Fagseminaret når det er klart. Programmet vil også bli trykket i neste nummer av Sikkerhet. Både forelesere og utstillere vil bli omtalt på nettet og i bladet utover høsten, så følg med! Thorvald Stoltenberg Født Diplomat og politiker (Ap). Han har vært utenriksminister i to perioder og forsvarsminister i én periode, og har etter den politiske karrieren blant annet vært president i Norges Røde Kors. Han har også vært FNs høykommissær for flyktninger, fredsmekler på Balkan og Norges ambassadør til Danmark. NSO Fagseminar 2012 Tirsdag 4., onsdag 5. desember. Rica Park Hotell Sandefjord. For ledere innen beredskap og industrivern. Påmelding på nso.no Spørsmål? Ta kontakt med NSO: Bjørn Egil Jacobsen (fagansvarlig): bjorn.jacobsen@nso.no Ole K. Stubben (ansvar for det adm.): ole.stubben@nso.no Steinar Farstad (utstilleransvarlig): steinar.farstad@nso.no

3 18 i NSO-fokus Ny beredskapsbil hos Hydro Aluminium Sunndal Bilen ble kjøpt for rundt to år siden og ble byttet ut med bedriftens ambulanse. Behovet var en flerbruksbil for bedriftens industrivern og som er til passet mange av momentene/ behovene i bedriftens ROS-analyse. Bilen har en 200-liters vanntank med muligheter for skumtilsetting, betjent fra en pumpe med 90 bars trykk. Foto: Hydro Aluminium Sunndal To fornøyde SIMKAT er Selv om NSOs SIMKATkurs på Vettre i Asker er lagt opp med mange spill, er det ikke bare lek og moro. Deltakerne høster også viktige erfaringer. Tekst: Karoline K. Åbyholm, NSO karoline.abyholm@nso.no Vi kom tre personer fra Yara Porsgrunn, ganske ferske i redningsledelse og spente på hvordan SIMKAT-kurset var. Totalt traff vi 15 andre «kollegaer» fra forskjellige bedrifter. Det var interessant å høre hvordan ting ble løst hos andre og det var mye å lære av disse, forteller Jan Bøyesen. Jobbe godt sammen Kursdeltakerne fikk prøve ulike posisjoner på skadestedet og i redningsledelsen. Det gjorde at vi forsto hva forskjellige funksjoner må gjøre under redningsarbeid og hvor viktig det er at gruppene kan jobbe godt sammen, sier Bøyesen. Han mener kurset var nyttig. Alle øvelsene sammen med teorien gjør at mye kunnskap sitter igjen. Jeg tror at dette vil være helt avgjørende hvis det skjer ulykker eller andre hendelser. Realistiske øvelser Jeg forventet å få en innsikt i hvordan det er å sitte i en redningsstab, der jeg skal ha en funksjon i min bedrift hvis en ulykke inntreffer. Men jeg forventet ikke at det var så omfattende og at jeg ble så involvert som en ble på de praktiske øvelsene, sier Eva Sollihaug i Glava AS. Øvelsene var lagt opp på en meget realistisk måte. Jeg fikk erfart

4 i NSO-fokus 19 hvor omfattende en ulykke kan bli, at det kan bli mange involverte, og at god og riktig kommunikasjon betyr mye, sier hun. Jeg lærte at det må øves på egen bedrift, det hjelper ikke å bare ha laget gode prosedyrer. Jeg fikk også oversikt over hva som trengs av utstyr, og det var veldig nyttig å ha med representanter fra brann, politi og AMK på kurset. De bidro med nyttig informasjon som jeg ikke visste om, forteller Sollihaug. Tre på seminar i Tromsø 13. og 14. juni gikk vårens siste dagsseminarer av stabelen. Hva syntes deltakerne om kursene? Tekst: Harald Bergmann, NSO harald.bergmann@nso.no 1. Hva fikk du ut av seminaret om risikovurdering? 2. Hva fikk du ut av seminaret om industrivernforskriften? 3. Generell kommentar til seminarene? Stig H. Liljedal, HMS-rådgiver, Nexans Norway AS, Rognan 1. Jeg fikk en bedre forståelse for den systematikken som NSO bruker i sitt materiell for risikovurdering. Det ble også klart hvordan en finner de kriteriene som industrivernet i den enkelte virksomhet skal dimen sjoneres etter og hvordan en skal prioritere i øvelsesprogrammet. Sist, men ikke minst, synes jeg det kom tydelig fram hvor omfattende arbeidet bak et dimensjonert industrivern er! 2. En bedret forståelse av forskriften og forskjellene mellom kapittel 2 og kapittel 3-bedrifter. Altså hvilke bedrifter som bør ha et forsterket industrivern. 3. Jeg synes dette var vel anvendte tid og penger. Særdeles nyttig å få diskutert ulike problemstillinger til industrivernet med personer fra andre bedrifter og fra NSO. Kaare Stenseng, HMS-leder, Marine Harvest Norway AS, Region nord 1. En grei og tydelig avklaring om hva vi som bedrift må gjøre for å møte offentlige krav, samtidig som vi selv bestemmer hva vi ønsker å sikre. Verktøyet som ble vist på kurset kunne tilpasses egne behov og man fikk nødvendig og nyttig informasjon. 2. Veldig tydelig og lett forståelig om hva som kreves og forventes av bedriftene. Seminaret avklarte spørsmål rundt hvordan man skal dimensjonere industrivernet. 3. Nyttig og inspirerende. Veldig fint å få møtt andre industrivernledere og hørt deres erfaringer. Stian P. Lillevik, HMS-leder, Rapp Hydema AS, Bodø 1. God innføring i grunnprinsippene til en god risikovurdering. Lærerikt gruppearbeid med konkrete oppgaver for øving av risikoanalyse. 2. Vi fikk god innføring i de forskrifter som gjelder for industrivern. Det ga meg et godt grunnlag for videre jobb med å sette opp et industrivern som er dimensjonert nok og robust nok for å dekke behovene på bedrift en vår. 3. Gode kurs for de som ønsker en innføring i hvordan du dimensjonerer et industrivern tilpasset bedriften din. Anbefales!

5 20 i NSO-fokus Den nye forskriften og Grunnmuren i industrivernarbeidet er oversikten over uønskede hendelser som kan inntreffe på virksomheten. Tekst: Frode Kristoffersen frode.kristoffersen@nso.no Ved årsskiftet fikk vi en ny forskrift om industrivern. Den er mindre spesifikk enn de forrige retningslinjene. Dette ser vi for eksempel i krav et til opplæring hvor det tidligere var krav til antall timer opplæring, mens det i dag står at personellet skal ha kvalifikasjoner til å gjøre det de er satt til. Med andre ord en mer funksjonsrettet forskrift, som igjen betyr at vi inspektører ikke lenger kan spørre om slike minstekrav. Hva gjør vi da? Må ha oversikt Virksomheten må ha god oversikt over hvilke situasjoner industrivernet kan møte. Dette kommer tydelig fram i paragraf 5 i den nye forskriften, hvor vi finner følgende tre krav til virksomheten. Virksomheten skal: 1. gjennomføre en risikovurdering 2. med utgangspunkt i denne utarbeide en oversikt over hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe 3. denne oversikten skal benyttes som beslutningsgrunnlag for organisering og dimensjonering av industrivernet Jeg vil gå så langt som å si at oversikt en som utarbeides i punkt 2 er selve grunnmuren i industrivernarbeidet. Sammenheng Når vi nå kommer på tilsyn ønsker vi å få verifisert om det er sammenheng mellom hva industri vernet kan bli stilt overfor, og hvilken utrustning personellet har. Passer utstyret som industrivernet disponerer til de situasjoner som virksomheten forventer at personellet kan bli stilt overfor? Er temaene på øvelsene med på å utruste personellet til innsats mot de aktuelle uønskede hendelsene? Det er også viktig å huske at virksomheten er premiss leverandør når den bestiller ekstern hjelp til kurs eller øvelser. Det er ikke kursleverandøren som bestemmer hvilke tema som skal være med. Utgangs punktet er oversikten over de u ønskede hendelsene som kan inntreffe. På et av mine tilsyn så jeg at øvelsene var vinklet mot brann, mens oversikten over de uønskede hendelsene inneholdt relativt lite brann men derimot mye personskader. Vi ønsker at virksomheten vet hvilke uønskede hendelser de risikerer å stå overfor, og at øvelsene er rettet mot disse. Jeg har også sett oversikter over uønskede hendelser som blant Risikovurdering Oversikt over mulige uønskede hendelser: UH1 UH2 UH3 UH4 UH5 osv. Nødvendig beredskap 6 organisering av industrivernet 8 personlig verneutstyr 9 annet utstyr 10 tema i opplæring/kvalifikasjoner 12 tema under øvelser 15 forsterket industrivern

6 i NSO-fokus 21 inspektøren Er temaet på øvelsene med på å utruste personellet i industrivernet mot de aktuelle uønskede hendelsene, spør rådgiver i NSO Frode Kristoffersen. Bildet er fra en storøvelse på Rockwoll i Moss i fjor. Foto: Steinar Farstad annet inneholdt punkter om støy i produksjonslokaler og ergonomi/ uheldig arbeidsstilling ved enkelte maskiner. Men hvordan skal industrivernet forholde seg til punkter som støy og ergonomi? Støy og ergonomi er ikke en hendelse, men en tilstand hvor verneombud og bedrifts helsetjeneste er bedre aktører enn industrivernet. Da jeg ba om å få se oversikt en over de uønskede hend elsene, fikk jeg risikovurderingen. Virksomheten har med andre ord ikke gjennomført det andre av de tre punktene jeg innledet med, nemlig på bakgrunn av risikovurderingen utarbeide en oversikt over de u ønskede hendelsene som kan inntreffe. Støy og ergonomi hører selvfølgelig hjemme i risikovurderingen, men ikke nødvendigvis i industrivernarbeidet. Ulike interesser Det er forskjellige etater som går tilsyn i virksomhetene, og de har interesse i ulike deler av risikovurder ingen. Når det gjelder industrivernet, krever forskriften at man fortsetter etter at risikovurderingen er ferdig, og plukker ut det som er viktig for dem. Hvordan denne oversikten til slutt ser ut bestemmer virksomheten bare inspek tøren forstår hva han ser. Hvis organisering, utstyr, opp læring, og øvelser er tilpasset virksomhetens behov er grunnlaget lagt for en god industriverninnsats. Lykke til med industrivernarbeidet og fremtidige tilsyn!

7 22 smånytt Industrivernet slukket brann Brann i et transportbånd hos Yara Glomfjord sørget for stor røykutvikling. Natt til fredag 15. juni gikk alarmen på Yara Glomfjord. Kl. 02:08 fikk industrivernet melding fra 110-sentralen om fullt utviklet brann i en siktestasjon. Bilen med utrykningsleder var på plass etter fire minutter, og han kunne konstatere stor røykutvikling i fabrikkbygningen, forteller beredskapsleder for brann og beredskap, Per Hagbart Frøskeland. IR-kameraer Åtte minutter etter alarmen blir en røykdykkerstyrke sendt inn. De ble møtt med tykkrøyk, men ved hjelp av IR-kameraer kan de se hvor det brenner og lokaliserer dette til et langt transportbånd, sier Frøskeland. God håndtering En drøy halvtime etter brannen har røykdykkerne kontroll på brannen. Taktisk og teknisk ble brannen håndtert på en meget god måte. Også driftspersonell som Yara Brann består av en styrke på 30 mann. Her representert ved (foran f.v.) Roger Hedstrøm, Steve Bergli, Thomas Pedersen, Tony Benjaminsen og Mats Isaksen. Bak står Ivan Dahl, Thomas Maruhn, Tage Nilsen, Morten Kvalnes og Hans Ove Hagen. Foto: Edmund Ulsnæs/Mediehuset Meløy AS var på jobb denne dagen gjorde en meget god jobb med varsling og ved oppmøte på møteplass. Det at vi har godt utstyr er med på å gjøre innsats en trygg og rask, i dette tilfellet IR-kameraer, sier Frøskeland. NSO Yara Glomfjord er lokalisert i Glomfjord Industripark og har beredskapen for denne industri parken. De har også det offentlige slukkeansvaret for deler av Meløy kommune samt vei tuneller, som er regulert gjennom en egen slukke- og redningsavtale. Yara Brann består av en styrke på 30 mann med seksdelt ukevakt og med fire personer på hvert vaktlag samt tre personer på dagtid. Strømulykke ved Norge Skog Skogn En mann fikk brannskader i høyre hånd og i ansiktet. Alarmen gikk kl. 09:45 mandag 28. mai. En mann fikk strøm i seg og vedkommende var ved bevissthet etter ulykken. Ambulanse og politi ble umiddelbart tilkalt, og den skadde ble tatt godt hånd om og gitt førstehjelp av kollegaer inntil ambulansen ankom, forteller Odd Einar Aarmo, informasjons- og opplæringsleder ved bedriften. Mannen var i 60-årene, og fikk brannskader i høyre hånd og i ansiktet. Tilgjengelig industrivernmannskap rykket ut til skadestedet i det alarmen ble aktivert. Deres innsats ble i denne sammen hengen først og fremst gitt som bistand til kollegaer til den skadde for å få ham fraktet i båre ned trappene. Dette ble gjort raskt og trygt, og vedkommende var nede til ambulansen kom og plukket ham opp på deres båre, sier Aarmo. Foto: Norske Skog Skogn Førstehjelpen bestod først og fremst i å få avkjølt de stedene hvor mannen var forbrent. NSO

8 Spørrespalten 23 Kvalifikasjoner og gyldig opplæring Kan NSO gi dispensasjon fra kravet til fysisk test for kjemikalie dykkere i industrivernet? Vi har to personer som etter vår mening er godt kvalifisert som kjemikaliedykkere. De egner seg godt som kjentmenn for det lokale brannvesenet ved en ammoniakk lekkasje. Vi har øvd med brannvesenet og fått gode tilbakemeldinger fra dem. De to personene det gjelder har mange års erfar ing og har gjennomgått grunnkurs for industrivernmannskaper og kjemikaliedykkerkurs. Vi har også dokumentasjon fra lege som godkjenner at de utf ører dette arbeidet. Det er bare ett problem de klarer ikke gjennom føre kravet til armhevinger i den fysiske test en. Kan de likevel være kjemikaliedykkere? Spør Arbeidstilsynet Kravene til fysisk styrke står i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalilier på arbeidsplassen (kjemikalie forskriften) og i veiledningen til denne. Kjemikalieforskriften forvaltes av Arbeidstilsynet og det er dem som må vurdere eventuell dispensasjon fra krav til fysisk styrke. NSO har ikke myndighet til dette. Jeg anbefaler deg derfor å ta kontakt med Arbeids tilsynet på telefon eller epost til: svartjenesten@arbeidstilsynet.no Veiledningen med referanse til forskriften finner du ved å søke etter «kjemikalieforskriften» på Arbeidstilsynets hjemmeside: Juridisk rådgiver Inger H. Bye svarer på spørsmål om Er røykdykkersertifikat egenbeskyttelse/ fra Sjø- forsvaret gyldig i sivilt industrivern? industrivern. Send dine spørsmål til inger.bye@nso.no Opplæringen jeg fikk ble gitt ved Sjøforsvarets sikkerhets senter og besto av 8 timer brann-/røyk dykkerteori og 28 timer brann-/røykdykkerøvelser. Lokal kunnskap Det er ingen bestemmelser i NSOs regelverk som går konkret på dette. I følge forskrift om industrivern 17 fjerde ledd bokstav e skal innsatspersonell som er røykdykkere «tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere uønskede hendelser med brann». I dette tilfellet synes det som om Sjøforsvarets røykdykkerkurs gir tilfredsstillende grunnleggende kvalifikasjoner. For å kunne håndtere de hendelsene som kan inntreffe hos dere må de i tillegg til denne eksterne opplæringen ha kunnskap om egen bedrift og aktuelle uønskede hendelser hos dere. De må også han kunnskap om industrivernet, rollefordelingen ved en innsats og beredskapsplanen. Det er arbeidsgivers ansvar å forsikre seg om at arbeids takerne har nødvendige kvalifikasjoner. Kvalifika sjonene skal dokumenteres. Foto: NSO arkiv Klemskade på Arendals Bryggeri Beredskapen fungerte akkurat som den skulle, sier bryggeridirektør Torstein Paulsen. 12. juni klemte en av de ansatte ved Arendals Bryggeri AS foten mellom en truck og en elektrisk jekketralle. Skaden ble umiddelbart varslet og ambulansen kom raskt til stedet. Den ansatte fikk brudd i ankel en, og er heldigvis i rask bedring. Årsaksanalyser, kartlegg inger og korrigerende tiltak gjennom handlingsplan er utarbeidet med verneombud og etter avtale sendt arbeidstilsynet, forteller bryggeridirektøren. Industrivernet hjalp til med organisering, avsperring, varsling og å passe på og følge opp den skadde. NSO