Øver også for kommunens sikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øver også for kommunens sikkerhet"

Transkript

1 Foto: Karoline K. Åbyholm Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd Ønsker du mer risikovurdering? 14 Forvirrende «kampanjetilbud» 24 Hold deg oppdatert på førstehjelp 27 Øver også for kommunens sikkerhet Brannvernet ved Raufoss industripark har ansvar for alle utrykningene i Raufoss kommune 10

2 2 leder Det viktige engasjementet Gjennom mitt arbeid i NSO og med Sikkerhet har jeg vært så heldig å få reise ut til mange ulike bedrifter. Det som går igjen, og som stadig slår meg, er det fantastiske engasjementet mange har. Det finnes så mange ilds jeler som virkelig brenner for sikkerhet, industri vern og beredskap. Mange har vært i «bransjen» i flere «Uten industrivern vil man neppe kunne begrense skader like effektivt» tiår og har jobbet med industrivern så lenge de har jobbet ved virksomheten. Det virker som om industrivern og den egentlige jobben henger så tett sammen at for mange er det minst like tungt å skille seg fra sine industrivernkollegaer som sine arbeidskollegaer når de går av med pensjon. For mange kan industrivernet være med på å gi jobbhverdagen den variasjonen man treng er både faglig og sosialt. Mange har også egne sosiale aktiviteter for industrivernet, noe som bidrar positivt til samholdet og den faglige motivasjonen i troppen. Industrivernet er viktig for sikkerheten på en bedrift. Uten industrivern vil man neppe kunne begrense skad er like effektivt. Industrivernet er ofte først på stedet og kan bidra med livsnødvendig hjelp. Hvis bedriften ligger kronglete til, kan ambulansen fort bruke 20 minutter før den er på plass. Da kan det redde liv dersom industriverntroppen kan utføre førstehjelp til ambulansen er på stedet. I tillegg kjenner industrivernet bedriften ut og inn, i motsetning til utrykningspersonell som kommer utenfra. Hvor er den raskeste veien til skadestedet? Hva har dere av utstyr fra før av? Da er det fint for brann- og ambulansefolk å kunne støtte seg til kunnskapene de ansatte ved virksomheten har. På side 6 beskriver Hans Martin Tørrestad i Jotun hvordan en industriverner bør være: «Siden arbeidet er frivillig, er det viktig å være diplomatisk. Man må være kamerat med de andre i industrivernet og på arbeidsplassen, men når uhellet har skjedd må man kunne være sjef og gi tydelige ordre». Det er nok viktig å ha en indre ro dersom man skal være industriverner. Man må være både faglig og psykisk trygg slik at man ikke mister hodet hvis det virkelig smeller. På mange virksomheter er industrivernet så populært at det til og med er ventelister. Det synes vi i NSO er flott! Så til alle dere industrivernere som brenner for saken: Stå på! Fortsatt å rekruttere nye mannskaper slik at dere gjør hverandre og sikkerheten bedre. Sikkerhet for 25 år siden Industrivern-nytt Nr Industrivern i innsats «Eksempler hentet fra brannvesenets utrykningsrapporter Hydro Aluminium, Sunndal Verk, Sunndalsøra. Flytende Aluminium eller glødende kullbiter antente oljetrukket støv på kullskiftvogn. Brannen ble slokket av bedriftsbrannvernet Norsk Hydro a.s. Glomfjord Fabrikker, Glomfjord. Under reperasjonsarbeide ble manometer på autogenapparet antent pga. gasslekkasje. Slokket av industribrannvernet.»

3 innhold 3 Nr Årgang 58 ISSN Utgis av og organ for Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Besøksadresse: Essendrops gt. 3, Major stuen, Oslo Postadresse: Postboks 5468 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf: e-post: Abonnement: Kr. 350/år. Bladet «Sikkerhet» er gratis for virksomheter tilknyttet NSO og medlems virksomheter i NSR. Antall blader virksomheten mottar står i forhold til antall mannskaper i industrivernet. NSR-medlemmer mottar ett eksemplar. Tilknyttede virksomheter kan tegne tilleggsabonnement for 50 prosent av ordinær pris. Redaktør: Karoline K. Åbyholm tlf: e-post: Bladbunad: Altern IKT og lobby Ingeborg Altern Vedal tlf: e-post: Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, Oslo. tlf: , «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. Redaksjonen ble avsluttet 27. april. Utgivelsesplan 2012 Nr. Manus Utgiv april uke aug uke okt uke nov uke 49 Sikkerhet nr. 4 i 2012 kommer i uke 36. Innlegg må være redaksjonen i hende senest 13. august. NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. Innhold 4 Produktnyheter Reportasjer 6 Veteran fortsatt klar til innsats 10 Brannøvelse ved Raufoss industripark i NSO fokus 12 NSO mener: Tilsyn og tillit 13 Nyttige dagsseminarer 14 Grundigere om risikovurdering 16 Når må industrivernet forsterkes? 18 Velkommen til Fagseminar 2012! 19 Spørrespalten: Gjennomgang av utstyr 20 Smånytt NSR-sidene 21 Takk for meg! 22 Fiende ved brannmuren 24 Kampanjetilbud sendt som juksegiro 25 Nedgang i antall ran 26 Smånytt 27 Skadelappen: Viktig med opplæring Tips oss! Er det noen i DIN bedrift som gjør en ekstra ordinær innsats for beredskapet? En gammel ringrev innenfor industrivernet eller en helt fersk tips oss gjerne! Karoline K. Åbyholm, Tlf: /

4 4 produktnyheter Førstehjelpsapp fra Snøgg Snøgg AS har lansert en førstehjelpsapplikasjon for smarttelefoner. Her kan du få tips og instruksjoner dersom du kommer ut for en personskade. Du kan også bruke applika sjonen til å ringe direkte til nødetatene. I tillegg kan du også lese mer om Snøggs produkter. Snøgg AS er en av Norges ledende bedrifter innen førstehjelps-, akuttmedisinsk og medisinsk forbruksmateriell. For å laste ned applikasjonen, må du søke i AppStore dersom du har iphone eller Android Market dersom du har en Android-telefon Nød- og øye dusjer Helnor AS tilbyr i dag et av markedets bredeste sortiment av nød- og øyedusjer samt sikkerhetsblandere. De har løsninger for alt fra enkle øye-/ansiktsdusjer til tempererte kroppsdusjer. For installasjoner i aggressive miljøer finnes de fleste modellene også i rustfritt, syrefast, plast eller lakkert utførelse. Nøddusjene er utstyrt med en automatisk trykkog mengderegulator, hvilket muliggjør at så lenge vanntrykket ligger mellom 2,4 og 7 bar, så er skyllebildet korrekt. For å minimere risikoen for bakterie tilvekst i oppsamlingsskål er dusjene også utstyrt med drenering. For mer informasjon, se helnor.no Hørselvern med trådløs kommunikasjon Det nye Peltor WS Lite-Com hodesettet fra 3M tar trådløs kommunikasjon et steg videre ved at man, i tillegg til kommunikasjonsradioen, har lagt til en Bluetooth-link. Dette betyr at man kan håndtere mobilanrop direkte i hodesettet samtidig som man overvåker radiosambandet. Bluetooth-linken støtter også stereo-streaming slik at man kan lytte til favoritt musikken man har lagret i telefonen, eller man kan lytte til nyheter og musikk direkte fra internett. Man vil hele tiden ha kontroll på kommunikasjons radioen i tillegg. WS Lite-Com leveres med hodebøyle, hjelmfeste eller nakkebøyle. Oppladbart batteri og lader er inkludert. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale 3M-forhandler Ny elektrisk lås TrioVing lanserer nå ny elektronisk lås Yale Doorman. Den nye låsen til utgangsdører lar deg selv velge hvilke elektroniske åpningsløsninger du vil benytte; kode, nøkkelbrikke eller fjernkontroll. Under utviklingen av den nye lås en har vi hatt fokus på enkelthet og har ønsket å legge inn en rekke praktiske og smarte funksjoner som vil forenkle hverdagen, sier Marketing- og kommunikasjonssjef i Trio- Ving Morten Svensen. For mer informasjon, se trioving.no

5 produktnyheter 5 Varmekamera med HD-oppløsning Presisjons Teknikk AS kommer nå med verdens første varmekamera med HD-oppløsning. Dermed kan selv de minste termiske endringer og detaljer sees. Dette er verdens heftigste sivilt tilgjenglige varmekamera, sier produktsjef Geir I. Holme. Nøyaktigheten på +/- 1 grad eller +/-1 prosent gir varmebilder med svært god nøyaktighet. FLIR SC8000/SC6000-serien kan måle temperaturer helt opp til 3000 grader. For mer informasjon, se ptnordic.no Komfortable vernedresser 3M har nå utvidet sin linje med beskyttende vernedresser. Du finner alt fra enkle og rimelige varianter til mer avanserte typer som beskytter mot enkelte farlige kjemikalier. Alle dressene er CE-merkede og typegodkjente etter gjeldene standarder. De fleste verne dressene er tilgjengelig i seks størrelser, fra small til 4XL. De er forbedret og utformet med ekstra materiell i armer og ben som gir bedre fleksibilitet, har to-veis glidelås med glidelåsbeskyttelse. Flere av dress variantene er laget i et pustende mater iale som hindrer varmeoppbygging og de slipper svært lite fiber. Dressene inneholder ikke komponenter av natur lig latex, gummi eller silikon. For mer informasjon om vernedressene, kontakt din lokale 3M-forhandler

6 6 portrett Veteran fortsatt klar til Hans Martin Tørrestad i Jotun har holdt på med industrivern i nesten 40 år og har ikke tenkt til å gi seg med det første! Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO Var det sønnen din jeg så i avisen her om dagen, Gunnar? Med et smil om munnen roper sikkerhetssjef og industrivernleder i Jotun Hans Martin Tørrestad til en kollega utenfor kantina. Nei, det var nevøen min. Alt bra med deg, Hans? Nok å gjøre, hvert fall, nikker Hans blidt og smiler tilbake. Er du på hils med alle på fabrikken? Ja, jeg tror jeg er det, sier industrivernlederen beskjedent. Når det jobber rundt 900 person er på Jotun Sandefjord, er det ikke bare-bare å holde styr på navn og ansikter. Men han har hatt god tid på å øve seg med over 45 års erfaring fra Jotun. Han startet i bedriften allerede som 18-åring. Jeg ville komme meg ut i arbeids livet. Egentlig ville jeg jobbe på verkstedet, men de skulle ikke ansette folk her før året etter. «Men hvis du vil ha jobb på produksjon, kan du komme i morgen», fikk jeg til svar. Så det var slik jeg fikk jobb i Jotun, humrer Hans. Han har vært aktiv i industrivernet siden han begynte i saniteten i 1969, og har vært industrivernleder siden Jeg ble tilbudt jobben som industri vernleder før den var blitt lyst ut. Det tok jeg som en stor tillits erklæring fra ledelsen sin side, sier Hans. Ildprøven 15. september 1976 har for alvor påvirket han som industriverner. Klokka 8 på morgenen den dagen ble jeg spurt om jeg ville bli sanitetsleder. Jeg hadde da vært med i saniteten noen år, og jeg elsker utfordringer, så jeg sa ja til jobben. Bare tolv timer etterpå smalt det. Skandinavias største industribrann brøt løs. En gasslekkasje førte til en stor eksplosjon med en røyksky på rundt 400 meter. Seks personer mistet livet, i tillegg til enorme materielle skader på fabrikken. Etter eksplosjonen lå store områder øde. Det var som et krigsområde, forteller Hans. I dagene etter ulykken gjennomgikk politiet området med søkshunder for å finne de savnede. Vi fant det jeg vil kalle forvridde rester av skjeletter. Det var tøft, men det viktigste var å få dem ut, både for de etterlatte sin del og for Jotuns eiere. Har ulykken påvirket deg i ettertid? Det er klart det var en tøff opplevelse. Innstillingen vi hadde i etter kant og som vi fortsatt har er at dette skal vi aldri oppleve igjen, sier Hans tankefullt. Diplomatisk Jotun-brannen i 1976 er ikke den eneste alvorlige hendelsen som har påvirket Hans som industriverner. Det som gjorde at han i utgangspunktet meldte seg inn i saniteten, var farens plutselige død. Faren min døde i mars 1968, Sikkerhetssjef og industrivernleder i Jotun AS avdeling Sandefjord Født i Sandefjord Startet som industri lærling i Jotun Faren døde. Hans ble for alvor motivert til å jobbe som industriverner Begynte i Saniteten Ble sanitetsleder i Jotun samme dag som en brann krevde seks menneskeliv. Begynte som industrivernleder Fikk Medaljen for lang og tro tjeneste for sin tid i Jotun

7 portrett 7 innsats bokstavelig talt i armene mine. Jeg husker fortvilelsen jeg følte, at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Det var hovedgrunnen til at jeg meldte meg i saniteten, fordi jeg ville vite hva man skal gjøre for å være beredt, sier Hans åpenhjertelig. Hvilke egenskaper er det viktig for en industriverner å ha? Siden arbeidet er frivillig, er det viktig å være diplomatisk. Man må være kam erat med de andre i industrivernet og på arbeidsplassen, men når uhellet har skjedd må man kunne være sjef og gi tydelige ordre. I tillegg til å være aktiv innenfor industrivernet på jobben, er også Hans med i et idrettslag på privaten. Jeg har sittet 20 år som leder, og var med å stifte det i sin tid. Hele laget er basert på frivillighet. Jeg har lært utrolig mye fra jobb ingen med laget som jeg har tatt med meg i jobben som industrivernsjef. Hans Martin Tørrestad er 63 år gammel, men har ingen planer om trappe ned arbeidet. Han er sikkerhetssjef og industrivernleder i Jotun AS i Sandefjord, en bedrift han startet i for 45 år siden. Alltid på vakt Det ringer stadig i mobiltelefonen u

8 8 industrivern Brannen i 1976 var den største industribrannen i Skandinavia til dags dato. Seks mennesker omkom og selve fabrikken ble hardt rammet. Foto: Jan A Martinsen / Aftenposten/Scanpix til Hans. Ja, Jan Erik? Er det noe nytt om alarmen? En alarmsensor har gått av i en av bygningene. Men de finner fort ut at det bare er støv. Systemet fanger opp brann og røyk, men også støv. Da blir det noen falske alarmer i blant, sier Hans mens han slår av alarmen med et par tastetrykk. Det er en sensor i hvert eneste rom på Jotuns anlegg. I 1995 var Jotun med på et pilotprosjekt der vi var de første på landjorda som tok i bruk dette systemet. Tidligere har det bare vært i bruk på luksuscruiseskip, forteller Hans stolt. I tillegg til god varslings teknologi, har et førtitalls av industrivernet på seg personsøker på jobb. Der får de beskjed dersom en alarm skulle gå. I tillegg har disse industrivernerne søkeren påslått hele døgnet, hele året. Det er ikke bare-bare for en gammel mann som meg å våkne til alarm midt på natta. Men det må til. Synes du ikke det er slitsomt å ha personsøkeren på hele tiden? Nei, det blir en livsstil. Kroppen og psyken tilpasser seg etter det. Det er litt av et adrenalinkick når kroppen blir vekket på den måten. Men det roer seg raskt ned, og jeg for bereder meg så på hva jeg skal gjøre. Ikke redd for å være ærlig Da han fikk medalje for 30 års innsats på Jotun sa daværende konsern sjef Odd Gleditsh junior: «Det er nok ingen i Jotun som har fått så mye kjeft som deg, Hans, men vi vil takke for den fantastiske innsatsen du har gjort for bedriften.» Hans smiler av kommentaren, og innrømmer at det summerer opp hans karriere på Jotun. Jeg er ikke redd for å si min mening, og ta opp en kamp. Jeg vil påstå at jeg er populær i Jotun nå, men jeg har ikke alltid vært det, sier han spøkefullt. Kollegaene til Hans har mange fine ting å si om han. Kjell Marum jobber som innsatsleder og er en av dem som jobber nærmest Hans. Han er god sjef, og er flink til å gi klare beskjeder. I tillegg så er han også en hyggelig kar og en god venn, sier Kjell og smiler mot sjefen. Generasjonsskifte Hans klassifiserer helsen sin som god, og har ingen planer om å pensjonere seg med det første. Han må finne en «kronprins» først, en som kan ta over industrivernet på Jotun når han gir seg. Mange av dem som er i industrivernkorpset i dag, er på min alder. Derfor vil utskiftningene være ganske store i løpet av de nærmeste årene. Hos oss gamle gutta ligger det et hav av kurstimer og kompetanse. Det er viktig at dette ikke forsvinner med oss, sier han. Er det virkelig så gøy å holde på med industrivern? Du har jo holdt på med det i over 40 år! Ja, det er utrolig moro! Det er så fantastisk å jobbe med det teamet jeg har i ryggen, de står på noe helt utrolig. Industrivern er en så stor del av meg, at jeg holder på så lenge helsa holder!

9 sikkerhetsåret portrett Manger Fredrikstad arvik Sandefjord Anleggene i Manger og Fredikstad blir lagt ned fordi et nytt anlegg i Sandefjord skal ta over produksjonen. Kart: Statens kartverk Jotun AS Industribedrift som produserer maling og pulverlakk. Konsernet har hovedkontor i Sandefjord og produksjons anlegg der, samt i Larvik, Fredrikstad og Manger. An leggene i Fredrikstad og Manger skal nedlegges da et nytt produksjons anlegg ble innviet i Sandefjord i mars. Dette er den meste moderne malings fabrikken i verden. Konsernet har over 40 produksjonsanlegg over hele verden. Grunnlagt av Odd Gleditsch i Sønnen Odd Gleditsch jr. overtok som konsernsjef etter faren. I dag er Morten Fon administrerende direktør. Konsernet fortsetter imidlertid som et familieforetak, Odd Gleditsch d.y. sitter som styreleder. Pingvinen er et symbol på Jotun, og man finner den blant annet i selskapets logo. Kjerneverdiene til Jotun er også med et utgangspunkt i en pingvinflokk: Care, Respect, Boldness and Loyalty (omsorg, respekt, mot og lojalitet). Av 52 personer i industrivernet hos Jotun i Sandefjord, er 11 røykdykkere. Solid industrivern på Jotun Hos Jotun i Sandefjord er 52 ansatte med i industrivernet. Med malingsproduksjon er store maskiner i sving, er forsterket brann- og kjemikalievern helt nødvendig for virksomheten. 25 av dem som er med i industrivernet er med i brannstyrken. 11 av disse er røykdykkere, så vi er godt forberedt dersom uhellet skulle være ute, forteller Hans Martin Tørrestad. Det å øve er svært viktig for industrivernet på Jotun. Alle øvelsene deres på filmet på DVD, og blir senere brukt internt og til opplæring av industrivernet. Vi øver en gang i måneden, og tidligere hadde vi et eget øvelsesfelt. Varme øvelser har vi fire ganger i året hos Norward. Det er utrolig viktig med øvelser. Mannskapene må lære å kjenne sine egne begrensninger, samt også kjenne utstyrets begrensninger. Hvis industrivernet ikke er trygge på dette, har lederen et stort problem, sier Tørrestad. Fem kjappe Hva er din beste egenskap? Medmenneskelighet. Hva gjør deg trist? Urettferdig behandling av mennesker. Hvem beundrer du? Jeg beundrer Ellen Margrethe, datteren min. Hun vil så mye! Hun har eget firma og er utdannet refleksolog. Men da dette ikke var utfordrende nok, har hun begynt å stud ere til anestesisykepleier. Hvor er du om ti år? Da er jeg pensjonist! Jeg håper helsa holder, og at jeg kan bruke naturen aktivt det ligger i blodet mitt. Hva tenker du når du hører ordet «beredskap»? Da tenker jeg ulykker. Det er jo hovedgrunnen til at man har beredskap.

10 10 brannøvelse Minutter er dyrebare når ambulansen bruker ti minutter på å komme til Raufoss. Brannvesenet øvde også på førstehjelp Brannøvelse ved Raufoss I Raufoss skjer to av tre utrykninger i industrivernet til eksterne hendelser: kommunen kjøper brannverntjenester av industriparken. Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm Det er meldt om en boligbrann i Fjellveien 12! Alarmen går på Raufoss brannstasjon litt over klokken 17 tirsdag 24. april. Med to brannbiler med fullt utstyr rykker ti brannmenn ut for å redde ut fire savnede personer. Selv om det bare er en øvelse, er det viktig å være forberedt. Dette er en såkalt kald øvelse der de får øvd seg på å få ut personer samt livreddende førstehjelp dersom det er nødvendig, forteller brannvernsjef på Raufoss industripark Hilmar Holtet. Førstehjelp Under øvelsen øver brannmennene på førstehjelp. Et spedbarn og en eldre mann må få utført munn-tilmunn-metoden. Ungen puster ikke! Jeg trenger hjelp her, sier en av brannmennene og legger dukken forsiktig ned på presenningen. Ambulansen ville brukt rundt ti minutter før de kommer til Raufoss. Da er det viktig at brannkorpset kan utføre livreddende førstehjelp, forteller Holtet. Forberedt Det går heldigvis bra denne gangen, og brannmennene pakker sammen

11 brannøvelse 11 Øvelse gjør mester! Disse var med på øvelsen 24. april: Ronny Hansen (daglig leder Raufoss Beredskap AS), Hilmar Holtet (brannvernsjef), Per Leonhardsen (Bentler), Vidar Grindstad (Bentler), Tommie Storveen (Hydro Aluminiumsprofiler), Per Slåttum (Bentler), Geir Sørlie (Nammo), Øyvind Hilsen (Bentler), Vegard Pedersen (Hydro Aluminiumsprofiler) og Paal Solum (Nammo). under brannøvelsen. Raufoss kommune kjøper brannvesenets tjenester fra Raufoss industripark. industripark Gjøvik raufoss slanger og utstyr etter endt øvelse. Alle i industrivernet øver minimum 20 timer i året. Vi prioriterer å bruke tid på å øve fordi det er mye «Ungen puster ikke! Jeg trenger hjelp» som kan gå galt i industriparken. Men vi har et godt samarbeid med de forskjellige HMS-ansvarlige i de forskjellige selskapene, og med løpende risikovurderinger er sjansene for at noe skal gå galt innenfor det akseptable, sier Holtet. Brannvesenet Raufoss brannvesen er et privateid brannvesen, men brannsjefen sitter i kommunen og har tilsyns- og feieransvaret i kommunen. Kommunen kjøper brannvesenets tjenester fra Raufoss Beredskap AS. Rundt to tredjedeler av utrykningene er til eksterne hendelser utenfor industriparken. Raufoss industripark Industriparkpark med bedriftene Nammo, Bandak, Raufoss Technology, Kongsberg Aut, Benteler, Raufoss Water & Gas, Ragasco, Plastal og Hydro Aluminiumsprofiler. Alle bedriftene er kapittel 3-bedrifter, og alle har forsterke t førstehjelp, brannvern og røykdykking. I tillegg har fem av bedriftene alle tilleggsforsterkningene.

12 12 NSO mener På nesten alle våre tilsyn opplever vi en positiv innstilling til industrivernet, men dette er ikke nødvendigvis det samme som god praksis. Tilsyn og tillit En sentral og viktig del av oppgavene til NSO er å føre tilsyn med de industrivernpliktige virksomhetene. Dette gjør vi gjennom vårt årlige brevtilsyn, industrivernrapporten, revisjoner og verifikasjoner ute i bedriftene. Forberedt De opplysningene vi mottar gjennom industrivernrapporten, hvor virksomhetene melder inn status på eget industrivern, er basert på tillit. Tillit til at virksomhetene gir et mest mulig riktig bilde av egen beredskap. At vi i tillegg gjennomfører ulike typer revisjoner, for å se med egne øyne, er en annen viktig del av tilsynsarbeidet vårt. Det er først gjennom å møte virksomhetene direkte at vi kan avklare om industrivernet er forberedt til å takle de uønskede hendelsene virksomheten selv har sagt at de skal kunne håndtere. Virksomhetens ansvar Vi er alltid avhengig av at det som etterspørres blir besvart utfra den reelle situasjonen virksomheten befinner seg i. Kontrollene vi gjennomfører ute i virksomhetene er i hovedsak stikkprøvekontroller og bygger på den erkjennelsen at NSO ikke kan overta bedriftenes ansvar for eget industrivern. Det er uansett virksomheten som har ansvaret for at beredskapen drives på en forsvarlig måte. På nesten alle våre tilsyn opplever vi en positiv innstilling til industrivernet, men gode hensikter er nødvendigvis ikke synonymt med god praksis. Det er ikke til å komme fra at det tidvis kan oppstå motsetninger. Avstanden fra et identifisert problem til at vi skal ha et felles syn på hvordan problemet skal løses, kan i enkelte sammenhenger være utfordrende. Klarer vi å få en felles erkjennelse og forståelse av problemet er mye gjort. Forberedelser For å få til dette, legger vi stor vekt på forberedelsene før tilsynet, kommunikasjonen underveis, rapporter etter tilsyn og videre oppfølging om det er nødvendig skal være positiv og lett å forstå. NSO skal på en konstruktiv og god måte veilede virksomheten slik at de forpliktelsene som lov og forskrift stiller forstås og blir fulgt opp på en forsvarlig måte og at virksomhetene i størst mulig grad skal sikre at den siste barrieren, industrivernet, skal ha en høy grad av kvalitet. Trygve Olav Finsal, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

13 i NSO-fokus 13 Nyttige dagsseminarer Kursdeltakerne på NSOs to nye seminarer gir gode tilbakemeldinger. Tekst og foto: Harald J. Bergmann, NSO De to nye dagsseminarene Risiko analyse hvordan og hvorfor og Industrivernforskriften hvordan forstå kravene har vært gjennomført fire ganger hver så langt i år. De neste fire seminarene blir i juni og til høsten. På evalueringsskjemaet som ble sendt ut i etterkant av seminarene, stilte NSO spørsmål om det var lett eller vanskelig å følge framdriften. Fire av ti deltakere syntes det var meget lett å følge framdriften i risikoseminaret, mens seks av ti ga uttrykk for at «det gikk». Blide deltakere på dagsseminraet om industrivernforskriften i Ålesund 22. mars. sent det samme. De ti prosentene som ikke hadde særlig utbytte, hadde betydelig kunnskap om risiko vurdering fra før, og da ble det mest repetisjon for dem. Flere seminarer Dette er vi godt fornøyde med, samstemmer rådgiver Steinar Farstad og seniorrådgiver Ole K. Stubben fra NSO. De har utviklet seminarene, og har ledet gjennomføringen av de åtte arrangementene til nå. NSO har lagt opp til en desentral isert gjennomføring av disse dags seminarene. Tilbakemeldingene på dette har vært meget positive, så dette fortsetter vi med ut året, med seminarer i Tromsø, Bergen og på Gardermoen, sier Stubben. Enkelte har fortalt at de kunne delta på NSO-seminarene fordi de foregikk i deres region. Stor nytteverdi Litt greiere var seminaret om forskriften: Seks av ti svarte «meget lett», mens fire av ti svarte «det gikk». Ingen syntes seminarene var vanskelige. Når det gjelder hvor stor nytteverdi deltakerne syntes de hadde av seminarene, svarte nesten alle deltak erne på forskriftsseminaret «stor» eller «svært stor» nytteverdi. På risikoseminaret sa nitti pro- svært stor svært stor stor Risikovurdering hvordan og hvorfor? gir en kort og lett fattelig gjennomgang av risiko vurderingen: Hvordan den gjennomføres og avdekker de uønskede hendelsene. Industrivernforskriften forstå kravene gir oversikt over kravene i forskriften, og drøfter hvilke oppgaver industrivernlederen må løse. De to seminarene danner på plattformen for et vellykket industrivernarbeid. De holdes to dager etter hverandre på forskjellige steder i Norge. Til nå Sandnes, Ålesund og to ganger på Gardermoen. Det er fortsatt ledige plasser på de åtte kommende seminar ene. Du melder deg på via våre nettsider: Sagt om seminaret risikovurdering Hvor stor nytteverdi hadde seminaret for deg? liten Dagsseminarene «Begrepene risiko, sannsynlighet og konsekvens var vesent lige for å henge med og få en helhetsforståelse. Fint at dette ble grundig gjennomgått.» «Den praktiske gruppeoppgaven viste at det lett ballet på seg. En nyttig aha-opplevelse.» liten stor og seminaret Industrivernforskriften Industrivernforskriften Risikoanalyse Resultat av spørreundersøkelser sendt deltakerne på seminarene. «Jeg mener at alle innsatsledere bør ha dette kurset!» «Syns det gikk greit. Mye nytt å lære, men det var veldig greit lagt fram.»

14 14 i NSO-fokus Risikovurdering i praksis-kurset består av mye gruppeoppgaver. Grundigere om risikovurdering Ønsker du å lære mer om risikovurdering i praksis? Både forskrift om industrivern, og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) stiller krav om kartlegging og vurdering av risiko. Risikovurderingen gir grunnlag for å treffe riktige beslutninger om hvor HMS-tiltakene skal settes inn. Dimensjonerende hendelser Spesielt for industrivernet gir risikovurderingen grunnlag for å finne de hendelsene som er dimensjonerende. Det vil si de hendelsene som gir føringer for organisering, utstyr, opplæring og øvelser. Foto: NSO arkiv På kurset Risikovurdering i praksis bruker NSO en modellbedrift for å få mest mulig konkrete diskusjon er og realistiske case for gruppearbeidene. Analysen del av vurderingen Grovanalysen er en enkel metode som går ut på å kartlegge uønskede hendelser, finne årsaker til og konsekvenser av disse, og sammenstille Råd for redningstjeneste Nasjonalt redningsfaglig råd (NRR) har som mål å være et organ for å utvikle og styrke samhandlingen mellom sentrale aktører i den norske redningstjenesten. Råd og informasjon Rådet skal utveksle erfaringer og informasjon med målsetting om å styrke redningstjenesten og samvirke mellom relevante aktører. Det skal også bidra med forslag til en faglig kvalitativ utviklingen av redningstjenesten. Etter anmodning eller på eget initiativ skal NRR gi Justis- og beredskapsdepartementet råd og informasjon. Medlemmene representerer de aktørene som bidrar i den norske redningstjenesten. Dette gjelder sjø-, vann- og landredning. I tillegg er organisasjoner med tilknytning til «brukere» av redningstjenesten representert. Kom med forslag Det er viktig for NSO og rådet at vårt engasjement og arbeid er forankret i egen organisasjon. For NSO gjelder dette også en forankring og knytning til de industrivernpliktige virksomhetene. Dersom du eller din bedrift ønsker mer informasjon eller har synspunkter og forslag til dette arbeidet ta kontakt med NSOs representant i rådet, spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen: telefon: NSO

15 i NSO-fokus 15 Seminar eller kurs? NSO har i år lansert et nytt tilbud; et endagsseminar i risikovurdering. Seminaret gir en grei orientering om hva en risikovurdering er, og hva den kan brukes til. Mer innsikt og forståelse får du av kurset Risikovurdering i praksis. Dette er et todagersarrangement som gir innføring i hvordan en risiko kan kartlegges, beskrives, analyseres og vurderes. Kurset inneholder betydelig mer egenaktivitet diskusjoner og gruppearbeid enn seminaret. Kurset gir derfor mer kompetanse enn seminaret. risikoene i et risikobilde. Grovanalysen vil oftest være tilstrekkelig for en industrivernpliktig virksomhet. Risikovurderingen består, i tillegg til analysen, av forberedelser og evaluering/etterarbeid av analysen. Det kan for eksempel være handlingsplaner for å redusere risikoen. Neste kurs i Risikovurdering i praksis finner sted på Vettre i Asker, juni. For påmelding, se nso.no. NSO Medlemmer i NRR: 330 Skavdronen, Avinor, Direktoratet for naturforvaltning, Direktoratet for Nødkommunikasjon, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Friluftslivets fellesorganisasjon, Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige For um, Heimevernet, Helsedirektoratet, Hovedredningssentralen Nord-Norge, Hovedredningssentralen Sør-Norge, NHO Reiseliv, Norsk Brannbefals Landsforbund, Norsk Luftambulanse AS, NSO, Politidirektoratet, Sivilforsvaret Må ha samme forståelse som NSO Men du er jo ikke industriverner! Hva gjør du på forskriftsseminaret, Kjell Helseth i NISIK? Hehe, det stemmer det! Jeg deltok på seminaret som leverandør av kurs og utstyr. Det er viktig for NISIK å ha god og riktig forståelse av forskriftene slik at vi kan gi våre kunder det de faktisk har behov for. Det er avgjørende at produktet vi leverer oppfyller forskriftens krav og intensjon. Som leverandør av kurs og utstyr er vi nødt til å ha samme forståelse av forskriftene som NSO. Hva lærte du? Jeg lærte å forstå forskriftene på en måte som gjør det lettere å bruke de i praksis. Vi fikk óg et innblikk i tankegangen bak forskriftene som gjør det lettere å tolke forskriftene. Gruppearbeidet fungerte meget bra i så måte. Er seminaret noe flere «kommersielle» aktører burde melde seg på? Deltakere Risikoanalyse Nopro AS: Per Ivar Bye Lilleborg, Avd. Ello Kristiansund: Endre Frey Yara Porsgrunn: Roger Hansen og Knut Rutling Elkem Technology Kristiansand: Petter Haugen Herøya Industripark: Svein Håtveit Frank Mohn Flatøy AS: Tom Lilleskare Bis Production Partner AS: Terje Slettebakken og Roar Moene Tine Meieriet Fosheim: Hilde Irene Solvin Industrivernforskriften Tine Meieriet Tunga: Jan Henry Andersen og Tommy Prøis Aller Trykk AS: Tore Bergstrøm Mantena as: Knut Bore, Kathrine Gonella Kjell Helseth i NISIK deltok på industrivernforskriftseminaret. Slik jeg ser det burde alle som leverer tjenester til industrivern deltatt på et slikt seminar. Det kan og tenkes at et liknende seminar, kanskje noe forkortet, kunne vært aktuelt for ledere i industrivernpliktige bedrifter. NSO Nopro as: Per Ivar Bye Gate Gourmet Norway AS: Dag Fredriksen Lilleborg, avd Ello Kristiansund: Endre Frey Trelleborg Offshore Norway AS: Linn Gulbrandsen Utleiecompagniet AS: Terje Willy Gulbrandsen Mills DA avd. Drammen: Per Gunnerud Weifa AS: Frank Marius Hansen og Arne Kristian Øvland Elkem Technology Kristiansand: Petter Haugen NISIK: Kjell Helseth Frank Mohn Flatøy A/S: Tom Lille skare BIS Production Partner AS: Terje Slettebakken TINE Meieriet Fosheim: Hilde Irene Solin ABB Kraft: Olav Steinsett

16 16 i NSO-fokus Når må industrivernet forsterkes? Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser plikter å forsterke industrivernet. Tekst: Inger H. Bye og Bjørn Egil Jacobsen Dette er regulert i forskrift om industri vern 14 (se faktaboks). Forskriften skiller mellom alvorlige konsekvenser for henholdsvis miljø, materiell og personer. For de to første områdene vil det være forskjeller mellom virksomheter. En hendelse som vil bli klassifisert som alvorlig for én virksomhet behøver ikke være alvorlig for en annen. For personskade vil det imidlertid være likt i alle virksomheter, forutsatt at personskaden har tilknytning til arbeidet. Alvorlige personskader I veiledningen til forskriften er det nevnt en rekke tilfeller som anses som alvorlig personskade. Den oversikten er relevant også i vurderingen av om industrivernet må forsterkes. Men det er en viktig forskjell: Det er de personskadene som inntreffer i forbindelse med aktiviteten i virksomheten som er relevante for om virksomheten må forsterke industrivernet. Hjertestans, epilepsianfall og andre sykdomstilstander er alvorlig for den det rammer, men anses ikke som alvorlig personskade i industrivernsammenheng fordi dette ikke skjer som en følge av aktiviteten i virksomheten. «Et forsterket industrivern kan være forskjellen på en håndterbar hendelse og en tragedie» Tenk dere at dere har en trapp til kantinen. En ansatt snubler, slår hodet stygt og blir ufør. En tra gedie for den det gjelder, men ikke å anse som alvorlig personskade som forutsetter forsterket industrivern. Har virksomheten kulverter, tårn, tanker, transportbånd eller stillaser med vanskelige adkomstveier, bratte leidere og trapper, vil fall og skader som følge av bruk normalt være et resultat av aktiviteten i virksom heten og fanget opp i risikovurderingen. I slike tilfeller kan det medføre et behov for forsterket industrivern. Miljø- og materiellskader Med potensiale for hendelser med alvorlig skade på miljø vil virksomhetens beliggenhet være av betydning. Grunnforhold med drikke vannskilder og andre særlige sårbare naturområder vil ha betydning for vurdering av konsekvensen ved utslipp som kan føre til miljøskader. Med potensiale for hendelser med alvorlig skade på materielle verdier vil konsekvensene avgjøres av virksomhetens evne til å tåle hend elsen og belastningen. Når hendelsen inntreffer kan et forsterket industrivern være forskjellen på en håndterbar hendelse og en tragedie for virksomheten. Vurder risiko Det er viktig at virksomheten vurderer sin risiko og blir bevisst på sine uønskede hendelser med bakgrunn i virksomhetens aktivitet, beskaffenhet, beliggenhet, tåleevne og sårbarhet. Med det har man et godt beslutningsgrunnlag for å fastsette behovet for forsterkning og tilpasse industrivernet. Alvorlig skade Arbeidstilsynet har satt opp ni punkter som karakteriserer begrepet «alvorlig skade»: Hodeskade/hjernerystelse (med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser) Skjelettskade (unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær) Indre skader (skader på indre organer som lunger, nyrer, milt osv.) Tap av kroppsdel (amputasjon av legemsdel eller deler av slike) Forgiftning (med fare for varige helseskader som for eksempel hydrogensulfid-forgiftning) Bevissthetstap (på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel) Forbrenning, frostskade eller etseskade (alle fullhudsskader (tredje grad) og/eller delhudsskader (andre grad) i ansiktet, på hender, føtter eller i anogenitalområdet, samt alle delhudsskader (større enn fem prosent) av kroppsoverflaten) Generell nedkjøling (hypotermi) Skade som krever sykehusbehandling (unntatt enklere poliklinisk behandling)

17 i NSO-fokus INDUSTRIVERN Risikovurdering 17 Formål: å begrense konsekvensene av uønskede hendelser for liv, helse, miljø og materielle verdier. Beredskapsplan Hvilke hendelser kan inntreffe? Hvilken beredskap er nødvendig? FORSTERKET INDUSTRIVERN Industrivernlederen: administrativt ansvar for industrivernet. Innsatsleder: operativt ansvar ved innsats. Nødvendig utstyr skal være lett tilgjengelig. Forsterket industrivern skal ha tilleggsutstyr innen sitt/sine fagområder, eks. brannvern. Forsterket industrivern hvis konsekvensene kan være: alvorlige personskader, evakuering utenfor virksomheten, betydelige og langvarige miljøskader og/eller betydelige materielle skader. Illustrasjon: Ingeborg Altern Vedal Virksomhet med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser må ha forsterket industrivern: mer personell, økt fagkompetanse og tilpasset utstyr Alvorlige konsekvenser 14 Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser Forsterket industrivern skal organiseres dersom uønskede hend elser, i forbindelse med aktiviteten i virksomheten, kan medføre én eller flere av følgende konsekvenser: a) alvorlige personskader; b) evakuering av personer utenfor virksomheten; c) betydelige og langvarige miljøskader; d) betydelige mater ielle skader; e) materielle skader utenfor virksomheten. Slike virksomheter skal i tillegg til kravene i kapittel 2, også etterleve kravene i kapittel 3. Næringslivets sikkerhets organisasjon kan pålegge virksomhet å etablere industrivern i henhold til kapittel 3. I 15 beskrives forsterkningene som fagområder og deles inn: Førstehjelp; Brannvern; Kjemikalievern; Kjemikaliedykking; Røyk dykking Videre heter det at virksomheten skal vurdere behovet for ytterligere forsterkning og iverksette tiltak.

18 18 i NSO-fokus Velkommen til Fagseminar 2012! Fagseminaret 2012 finner sted 4. og 5. desember, og gjennomføres som vanlig på Rica Park Hotel i Sandefjord. Forberedelsene er i gang og programkomiteen er i arbeid. Vi kan også denne gangen love godt faglig innhold og gode foredragsholdere. Spesielt er vi opptatt av læring og erfaringer fra hendelser, og setter stor pris på virksomheter og person er som vil dele sine erfaring er med oss på fagseminaret. Operativt arbeid I år får vi blant annet høre om ulykken ved Malm Orstad AS 7. november i fjor. Seks personer ble skadet, men verken politiet eller Arbeids tilsynet mener at virksomheten kan klandres for ulykken. I tillegg vil vi sette fokus på det faglige, operative beredskapsarbeidet, og våre utstillere vil gi deg I fjor var det besøksrekord med over 200 deltakere på Fagseminaret 2011! Foto: Karoline K. Åbyholm siste nytt innen utstyr, teknikk og metodikk. Hyggelig og sosialt Fagseminaret er en møteplass for industrivernere fra hele landet og fra alle typer virksomheter. NSO vektlegger en hyggelig og sosial ramme rundt arrangementet slik at erfaringsutvekslingen kan flyte både i og utenfor plenumsalen. Mer informasjon kommer i Sikker het nr. 4 og 5, i NSO sitt nyhetsbrev og på NSO Innsatsleder Dagfinn Øglend (t.v.) gir stafettpinnen videre til Jone Sirevåg (midten). Helt til høyre ser vi industrivernleder John Håland. Foto: Aker Solutions Egersund Hedersdiplom til Dagfinn Øglend Nylig gjennomførte industrivernet ved Aker Solutions i Egersund en samling for alle medlemmene. Under samlingen ble Dagfinn Øglend hedret for sin 29 år lange innsats i industrivernet. De siste 21 årene var han også innsatsleder. Diplomet ble overrakt av industri vern leder John Håland, som ga Dagfinn de beste skussmål. Dagfinn har vært en kunnskapsrik, dyktig og engasjert innsatsleder som har tatt et stort ansvar. Han representerer en stor bedrift med mange ansatte og innleide fra ulike nasjonaliteter. Nå trekker Dagfinn seg noe tilbake på grunn av alder, men han vil fortsatt være en viktig ressursperson i bedriftens industrivern. Vi er dypt takknemlige for hans store innsats gjennom mange år, sa John i sin tale. NSO Godtgjøring ved øvelser I alle år har NHO og LO hatt en avtale om at industrivernpersonell skal avlønnes med sin vanlige timelønn ved deltakelse i øvelser i arbeidstiden. Ved øvelser utenom ordinær arbeidstid har det alltid vært forskjellige lokale avtaler: Noen har hatt sin vanlige timelønn, andre har hatt overtidsgodtgjøring mens noen har lagt godtgjøringen i en felles pott for å arrangere et sosialt tiltak. Dersom det ikke er enighet innen bedriften om hva slags godtgjøring industrivernpersonellet skal ha ved øvelser utenom ordinær arbeidstid, har NHO og LO inngått en avtale om en minimumssats. Fra 1. april 2012 er denne satsen kr 169,43 pr time. NSO

19 Spørrespalten 19 Gjennomgang av utstyr Vi skal ha en større gjennomgang av førstehjelpsutstyr og førstehjelpsenheter i bedriften. Hvilke krav gjelder for slikt utstyr? Kravet til førstehjelpsutstyr er regulert i forskrift om industrivern 9. Der fremkommer det at dere skal ha førstehjelpsutstyr for å kunne håndtere de uønskede hendelsene som kan inntreffe på virksomheten. Førstehjelpsutstyr skal være tilpasset virksomhetens behov. Det er ingen konkrete minstekrav, men utstyret skal være lett tilgjengelig og skal jevnlig kontrolleres og vedlikeholdes. Grunnleggende krav til industrivern Virksomheter som må organisere industrivern etter de grunnleggende kravene i forskriftens kapittel 2, vil normalt klare seg med det førstehjelpsutstyret som følger av intensjonen med arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig arbeidsmiljø og at nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Konkret vil dette bety at de fleste vil ha behov for bandasjer, brannbandasjer, kompress, plaster, øyeskylleflasker, sårvaskeservietter, saks og sikkerhetsnåler. Dere bør også anskaffe én eller flere bårer med ulltepper eventuelt nyere produkter som kan erstatte ull tepper. Disse må plasseres på hensiktsmessige steder i bedriften og være tilpasset virksom hetens behov. Det er et stort utvalg i førstehjelpsutstyr og bårer. Mange vil ha behov for hjelp fra fagpersonell for å finne riktige løsninger. Forsterket industrivern Dersom dere har forsterkningen førstehjelp, må førstehjelpsutstyret suppleres med henblikk på å dekke slike behov. Eksempel: Har dere farlige kjemikalier som kan føre til forgiftning eller etseskader, må dere ha kjennskap til kjemikaliene og de skadene disse kan føre til. Førstehjelpsutstyret må tilpasses, for eksempel er det ikke sikkert det holder med øyeskylleflaske. Det kan være behov for vannkran med mulighet for å kunne spyle over lengre tid. Erfaring viser at det ofte er en forventning i Juridisk rådgiver Inger H. Bye svarer på spørsmål om egenbeskyttelse/industrivern. Send dine spørsmål til organisa sjon en til at industrivernet også er i stand til å håndtere andre hend elser, for eksempel hjertestans eller epilepsianfall. Dere bør derfor ta høyde også for andre hendelser enn det som strengt tatt er regulert i forskriften 14. Der er det presisert at industrivernet skal forsterkes når det er potensial for hend elser med alvorlige konsekvenser forutsatt at dette er i forbindelse med aktivitet en i virksomheten. Holder det med bandasje o.l. i en liten sekk, eller må virksomheten ha mer utstyr slik som en båre? Industrivernet ved Aker Solutions Egersund Her er store deler av industrivernet ved Aker Solutions Egersund samlet. Industrivernet består av representanter fra både egne ansatte, innleide og underleverandører for å sikre kunnskap om hele bedriften og alle aktiviteter. Foto: Aker Solutions Egersund

20 20 smånytt Slukket brannen selv Tirsdag 17. april fikk resepsjonen hos Kleven Maritime verft i Ulsteinvik melding om brann med stor røykutvikling i en tank på en båt. Industrivernet var raskt på plass med røykdykkere og brannvern. I tillegg ble Ulstein brannvesen og AMK-sentralen tilkalt. Ingen personskader Våre egne røykdykkere startet raskt søk etter folk i området, og brannen ble raskt slukket. Ingen personer ble funnet, forteller industrivernleder Jon Arne Hatlø. Brannen ble slukket og søket etter personer ble avsluttet før brannvesenet kom. Brannvesenet hjelp med å få ut røyk fra båten, slik at man kunne finne brannårsaken sammen med politiet. Ingen personskader Hele hendelsen fikk et heldig utfall, takket være rask innsats fra eget industrivern. Det ble ingen personskader, sier Hatlø fornøyd. Røykdykkerleder Olav Arne Garshol (nederst til venstre) med Kleven Verfts dyktige røykdykkere ikledd helt ny bekledning og kommunikasjonsutstyr. Foto: Kleven Maritime verft Ulsteinvik Jeg vil rose innsatsen til røykdykkerne, brannvern, orden og sikring og sanitet på verftet som møtte raskt og fulltallige. Alle visste hva de skulle gjøre, og gjorde jobben sin godt. Industrivernet fikk også ros av politiet, sier innsatsleder brann Jogeir Skinnes i det interne nyhetsbrevet til Kleven Maritime. Årsaken til brannen var brenning på hoveddekk uten brannvakt. Det tok fyk i noen filler og en luftepølse, noe som var grunnen til den sterke røykutviklingen. Brannen ble meldt kl. 14:47, og var slukket kl. 15:09. NSO Klemskade på Herøya 11. januar klemte en truckoperatør foten ved REC Herøya. Kvinnen kjørte ledetruck på utsiden av lageret, men på grunn av snøfall satt trucken seg fast. Operatøren stod på truckrampen og forsøkte å komme seg løs ved å bruke venstre ben til å skyve fra samtidig som hun trykket på gasspedalen. Plutselig rygget trucken og operatør en rakk ikke fjerne foten. Førstehjelp Kvinnen klemte foten mellom bakken og trucken. Resultatet ble et benbrudd i foten. Industrivernet kom raskt på stedet og fikk gjennomført førstehjelpsbehandling. Kvinnen hadde frigjort seg selv, så det de gjorde var å heve den skadede foten og stabilisere den med ankelstøtte og bandasje, forteller industri vernleder Ståle Øisang. Fortsatt sykemeldt Kvinnen ble senere fraktet til sykehuset med ambulanse hvor hun tok røntgen og fikk påvist flere brudd. Bruddet var såpass komplisert at hun fremdeles er sykemeldt. Vi er i ukentlig kontakt med kvinnen for å følge opp, samt se på mulighet for tilrettelegging. Forhåpentligvis er hun snart tilbake, sier Ståle Øisang. Området der ulykken skjedde ble i ettertid omhyggelig strødd. I tillegg ble opplæringsdokumentet for palletruck oppdatert, og omfatter Kvinnen fikk flere brudd i foten. nå hvordan man skal holde seg ved glatt underlag. NSO

21 NSR-sidene 21 Foto: Arne R. Simonsen NSRs nye direktør Kristine Beitland og avtroppende direktør Erland Løkken. Takk for meg! Som direktør i NSR har jeg ønsket å gjøre kriminalitet i og mot nærings livet mer synlig. Det mener jeg vi har lyktes med. Når dette leses har jeg tatt farvel med NSR. 1. mai tiltrådte jeg som administrerende direktør for Bergene Holm AS, et av Norges største trelastselskaper med rundt 400 ansatte og vel 1 milliard i omsetning. Det er en stor overgang, men det var fra Bergene Holm jeg kom til NSR i Det som den gang slo meg var at jeg og få andre i den bransjen hadde hørt om NSRs arbeid, til tross for at vi også ble utsatt for kriminalitet. Bevisstgjøring Noe av det første jeg gjorde da jeg tiltrådte som direktør i NSR var derfor å rette oss mer mot næringslivets ledere. Det er lederne som sitter med ansvaret for virksomhetens sikkerhet, og det er de som tildeler ressurser intern. Mens HMS-arbeid er lovpålagt, er det kriminalitetsforebyggende arbeidet basert på egeninteresse og bevissthet om trusselen. Vi kan ikke pålegge lederen å gjøre noe, men vi vil bevisstgjøre dem slik at det ligger et reelt valg bak de prioriteringer som tas internt. Uvurderlig nettverk De resultatene vi har oppnådd skyldes flere årsaker. Målrettet arbeid er én grunn, men en like viktig årsak finnes i det frivillige arbeidet som våre utvalg og nettverk legger ned for NSR og det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det er en feno menal innsats og et utrolig kunnskapstilfang NSRs administrasjon har å trekke på. I tillegg har kontaktflaten vi har mot etater, departementer og politikere vært uvurderlig. Ny direktør Jeg vil takke alle som støtter opp om NSR og det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Vi er avhengig av deres innsats. Jeg benytter også muligheten til å ønske Kristine Beitland velkommen som ny direktør i NSR. Hun og Arne Røed Simonsen vil uten tvil ta NSR videre. Erland Løkken, tidligere direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er en selvstendig medlems forening som fore bygger kriminalitet i og mot nærings livet. NSR er rådgivende for medlemmene innenfor fysisk-, teknisk-, og personell sikkerhet, og er næringslivets kontaktpunkt mot myndig hetene innenfor de nevnte områder. NSR har regel messige møt er med myndighetene gjennom vårt konsultative råd bestående av Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, Kripos, ØKOKRIM, Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog avgiftsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I det konsultative rådet møter dessuten representanter for et bredt spekter av næringslivets virksomheter, LO og YS. NSR deltar i ulike myndighetsutvalg på vegne av næringslivet. NSRs administrasjon holder til på Majorstua i Oslo. Internett: E-post: AKTUELT Hvordan beskytte egen virk somhet: februar, Oslo oktober, Oslo Hvordan håndtere en gissel- eller kidnappingssituasjon: 6. mars, Oslo NSRs Årsmøte: 7. juni, Oslo Sikkerhetskonferansen september, Oslo Mer informasjon: undersokelsen.no NSRs stiftere:

22 22 NSR-sidene Fiende ved brannmuren Bedrifter er mål for nettbasert spionasje og annen kriminalitet. Dette er en utvikling vi i Norge er dårlig rustet til å møte. Skrevet av Gunnar Lindstøl, Buypass AS 2011 ble et datasikkerhetens «annus horribilis» for både private og offentlige virksomheter verden over blir året da datasikkerhet for alvor blir satt på dagsorden i samfunnet. Da Forsvarets etterretningstjeneste nylig la frem sin trusselvurdering «Fokus 2012» ble tyveri av kommersielle data og intellektuell eiendom fremhevet som den mest omfattende trusselen mot norske interesser i fredstid. Lang vei igjen I World Economic Forums årlige rapport er cyberangrep identifisert som en av de fem fremste globale risikoene. Rapporten konkluderer med at priv ate bedrifter har en lang vei å gå før vi har gjennomgående robuste strategier innenfor datasikkerhet. Vi i Buypass er enige i denne konklusjonen, men bedriftsledere møter nå et helt nytt trusselbilde som gjør det umulig å stå alene i dette arbeidet. Det kreves samhandling mellom myndigheter og bedrift er for å bygge effektive barrierer mot moderne nettkriminalitet, fordi den er mer kompleks og annerledes motivert enn tidligere. Mens data- og nettkriminalitet frem til nå hovedsakelig har dreid seg om økonomisk vinning gjennom relativt usofistikerte metoder, ser vi nå en betydelig endring i hvem som står bak angrepene, hvordan de utføres og hva som motiverer handlingene. Nettspionasje er en trussel Aktivisme og politiske motiver trer frem som alvorlige trusler mot virksomheter. En spes ielt foruroligende utvikling er at fremmede makter går til angrep på private virksomheter og enkelt bedrifter i andre land gjennom nettbasert spionasje og kriminalitet. I internasjonale etterretningsmiljøer ser man nå nettspionasje som en større trussel enn tradisjonell spionasje. Aktører som vil tilegne seg sensitiv informasjon opererer relativt risikofritt i «cyberspace», og målene er stadig oftere private bedrifter. Fremmed statsmakter I fjor så vi urovekkende eksempler på datakriminalitet mot private bedrift er i Europa som kan spores til fremmede statsmakter. I juli 2011 oppdaget DigiNotar, en nederlandsk utsteder av digitale sertifikat er for sikring av nettsider, at noen hadde hacket deres system er for å utstede falske sertifikater. Målet synes å ha vært en statsmakts overvåking av dissidenter i landet gjennom eksempel vis å «avlytte» e-post.

Tilsyn og tillit. 12 NSO mener

Tilsyn og tillit. 12 NSO mener 12 NSO mener På nesten alle våre tilsyn opplever vi en positiv innstilling til industrivernet, men dette er ikke nødvendigvis det samme som god praksis. Tilsyn og tillit En sentral og viktig del av oppgavene

Detaljer

pålegge lederen å gjøre noe, men vi vil bevisstgjøre dem slik at det ligger et reelt valg bak de prioriteringer som tas internt.

pålegge lederen å gjøre noe, men vi vil bevisstgjøre dem slik at det ligger et reelt valg bak de prioriteringer som tas internt. 21 Foto: Arne R. Simonsen NSRs nye direktør Kristine Beitland og avtroppende direktør Erland Løkken. Takk for meg! Som direktør i NSR har jeg ønsket å gjøre kriminalitet i og mot nærings livet mer synlig.

Detaljer

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

Viktige forsterkninger

Viktige forsterkninger 16 NSO mener Hva menes med forsterkninger og trenger min virksomhet det? Viktige forsterkninger Om industrien Alle virksomheter som omfattes av forskrift om industrivern skal gjennomføre og dokumentere

Detaljer

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom Dok.id.: 1.2.2.2.13.3 Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, Utgave: 5.01 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.06.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 7 Retningslinjene

Detaljer

Veiledning til forskrift om industrivern

Veiledning til forskrift om industrivern Veiledning til forskrift om industrivern, versjon 24.02.2012, side 1 Veiledning til forskrift om industrivern Veiledningen gir utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser og beskriver hvordan

Detaljer

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern 2 Hei! Eldar og Vanja heter vi, og vi er veldig opptatt av brannvern. Av og til tenker vi at brann er kjempeskummelt. Men fordi vi allerede

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND TRYGGHET NÅR DET UVENTEDE SKJER I 2013 flyttet Rogaland brann og redning IKS sin seksjon for øvelse og opplæring inn i tidligere

Detaljer

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger!

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Presentasjon NSOs fagseminar 2015 Gaute Lorentzen Plassjef Mantena Grorud Hva er Mantena? Mantena viderefører en lang tradisjon innen jernbanedrift i

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen.

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen. Vaktbransjens egen skole Kurs og utdanning 2007 KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET www.vekterskolen.no Kort om Vekterskolen Vekterskolens oppgave er å sikre en enhetlig

Detaljer

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Internkontroll i borettslag,sameie og vel Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Innleggets innhold Internkontroll Ansvar Hvilke lover og forskrifter gjelder for oss Styret sine oppgaver

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute

Detaljer

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. NKI-seminar 10.september 2009 Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. Læreplanen Jeg er forpliktet til å si

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring Pål Even Hansen 9 år i Tryg 21 år i Siemens Trygs representant i FG Brann Elektroingeniør Even Tumyr 20 år i Tryg 5 år i Hydro Aluminium Ingeniør Arbeidsoppgaver:

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

STYRE OG TILLITSVALGTE I NORSK FOLKEHJELP MOSJØEN 1998

STYRE OG TILLITSVALGTE I NORSK FOLKEHJELP MOSJØEN 1998 STYRE OG TILLITSVALGTE I NORSK FOLKEHJELP MOSJØEN 1998 Leder: Nest Leder: Kasserer: Sekretær Studieleder Arne Hauan Gunn Elin Hansen John R Samuelsen Arild N. Berentzen Rune Eriksen 1 Styremedlem Renate

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

ÅRSBERETNING 2010-2011

ÅRSBERETNING 2010-2011 ÅRSBERETNING 2010-2011 Utrykningspersonellets Fellesutvalg-Norge (UF-Norge)har som formål å fremme samarbeid og forståelse mellom politi - lensmannsetaten, brannvesenet og ambulansetjenesten i Norge Side

Detaljer

Internkontroll i borettslag og sameier

Internkontroll i borettslag og sameier Oslo kommune Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Internkontroll i borettslag og sameier - Enkelt og lønnsomt Å INNFØRE OG UTØVE INTERNKONTROLL ER MYE ENKLERE ENN DU TROR! TRYGGHET OG SIKKERHET

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Oppland Sivilforsvarsdistrikt Rogaland sivilforsvarsdistrikt Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Samvirke på skadestedet (SPS)

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Grunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier

Grunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier ESMI Brannalarm ESMI Brannalarm Tidlig varsling av branntilløp er svært viktig. Et brannalarmsystem kan oppdage brann slik at tiltak kan iverksettes i en meget tidlig fase. I de aller fleste tilfeller,

Detaljer

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer

Varsling av sikringshendelser

Varsling av sikringshendelser NUMMER 2 2014 FRA 11. juni 2014 I dette nummeret PFSO-samlinger i Kystverket Sørøst ROS Trøndelag 2014 Godkjente kursholdere Tett på Anfinn Økland Kystverket la i begynnelsen av juni foreløpig siste hånd

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS Arild Dahlberg, Teknisk sjef, Akershus Energi Varme AS Agenda Lover og forskrifter Risiko Risikoreduserende tiltak Hva er mest «vanlig» Opplevde hendelser Erfaringene

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO:

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: 20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: KOMMENTARER TIL KRISINO 2011 Takk for invitasjonen! NHO er en av stifterne av NSR. Vi bruker NSR som fagkyndig

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Nasjonalt Redningsfaglig Råd

Nasjonalt Redningsfaglig Råd Møtereferat, 8.januar 2014 Kl.09.00-16.00 Hovedredningssentralen Sola. Tilstede var representanter fra: Hovedredningssentralen Sør Norge, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Drammen Syd-Vest Rotary

Drammen Syd-Vest Rotary Drammen Syd-Vest Rotary Månedsbrev november 2013 Kronikk Av Arild Endresplass Etter sammenslåingen av Rotary klubbene Syd og Vest i Drammen, er det utarbeidet nye retningslinjer for organisering og drift

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Datafest. Forretningsplan. Visjon: Tilby ungdom en uforglemmelig spill opplevelse Mentor: Atle Malinen (Varanger Kraft)

Datafest. Forretningsplan. Visjon: Tilby ungdom en uforglemmelig spill opplevelse Mentor: Atle Malinen (Varanger Kraft) Datafest Forretningsplan UB Visjon: Tilby ungdom en uforglemmelig spill opplevelse Mentor: Atle Malinen (Varanger Kraft) Side 4 - Organisering av Datafest UB Side 5 - Styret i Datafest UB Side 6 - Forretningsidé

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Hva slags utdanning finnes Større hendelser. Jan-Einar Andersen. Paramedic - Prosjektleder TAS

Hva slags utdanning finnes Større hendelser. Jan-Einar Andersen. Paramedic - Prosjektleder TAS Hva slags utdanning finnes Større hendelser Jan-Einar Andersen. Paramedic - Prosjektleder TAS Historie i operativ/taktisk ledelse Redningsdirektivet gitt ved kgl. res. 4. juli 1980 er den overordnede

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding.

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding. KURS - HØSTEN 2014 Etablererkurs - Kursstart 27.10 - modulbasert kursserie Innovasjon Norges etablererkurs er et must for alle som vil starte egen bedrift eller som nylig har startet! HMS-kurs for ledere

Detaljer