Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr Laboratoriet. Sikkerhet og arbeidsmiljø

Transkript

1 Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 449 Laboratoriet Sikkerhet og arbeidsmiljø

2 Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juli 1984 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Desember 1990 Det er gjort endringer i endringer i avsnittene om Laserstråler og Kreftfremkallende stoffer. Avsnittet om Kjøle- og fryseskap er tatt ut. Listen over Arbeidstilsynets publikasjoner er ajourført. Mai 1994 Et avsnitt om internkontroll er tatt inn. Det er foretatt endringer i kapittelet om tekniske hjelpemidler. Videre er det foretatt endringer i avsnittene om autoklaver, apparater til knusing, maling og blanding; mikrobølgeovner. Listen over Arbeidstilsynets publikasjoner er ajourført. Februar 2003 Brosjyren er gjennomgående oppdatert, og listen over Arbeidstilsynets publikasjoner er ajourført. Mars 2009 Henvisninger til arbeidsmiljøloven er oppdatert. Listen over Arbeidstilsynets publikasjoner er ajourført. 2

3 Innhold Innledning Laboratoriet en risikofylt arbeidsplass Internkontroll, planlegging og informasjon Internkontroll Planlegging av laboratoriets innredning Planlegging av laboratoriets drift Informasjon og veiledning Arbeid med farlige stoffer og produkter Generelle råd Brann- og eksplosjonsfarlige stoffer og produkter Brannbekjempelse Helsefarlige stoffer og produkter Etsende stoffer Kryogene væsker Ioniserende stråling Ultrafiolett (UV) og infrarødt (IR) lys Laserstråler Sikkerhetsskilting Arbeidsklær Renhold i laboratorier Kjemikaliesøl og avfall Nødhjelpsutstyr Nøddusjer Øyeskylleutstyr Åndedrettsvern Førstehjelpsutstyr Brannslokker Nødstrøm Ekstrabrytere Tilkalling av hjelp Tekniske hjelpemidler Autoklaver Apparater til knusing, maling og blanding Gassflasker flaskesentraler Håndtering av gassflasker

4 Ultralydanlegg Mikrobølgeovner Arbeidslokaler og personalrom Ferdselsveier Golv Terskel Vegger Inventar og installasjoner Arbeidsbenker Stoler Hyller Avtrekksskap og ventilasjon Vanninstallasjoner Gassinstallasjoner Elektriske installasjoner Innredning av birom Vaskerom Lagerrom Kjøle- og fryserom Personalrom Arbeid med spesielle stoffer Radioaktive stoffer Biologiske faktorer - smittefare og andre farer Kreftfremkallende stoffer Arbeidsmiljøet i laboratorier Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets publikasjoner Internkontroll og arbeidsgivers ansvar Kjemikalier og biologiske faktorer Verneutstyr og førstehjelpsutstyr Organisatorisk arbeidsmiljø Verne-, helsetjeneste og helsepersonell Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Ergonomiske forhold Diverse

5 Innledning Laboratoriet en risikofylt arbeidsplass At laboratorier er risikofylte arbeidsplasser som krever vel planlagte tiltak for å beskytte arbeidstakerne, burde ikke trenge nærmere begrunnelse. Denne brosjyren tar sikte på å gi råd og veiledning når det gjelder de arbeidsmiljømessige sider ved laboratoriedriften. I det alt vesentlige bygger den på en tilsvarende brosjyre som er utgitt av det danske arbeidstilsynet. Brosjyren tar bare opp forhold som spesielt angår laboratorier. Det forutsettes at de som har ansvaret for oppfølgingen av arbeidsmiljøloven på det enkelte arbeidssted, også setter seg inn i alle de andre forhold som følger av denne lovens bestemmelser. Dette gjelder f.eks. lovens bestemmelser om opprettelse av vernetjeneste, arbeidstid, kontraktsvernbestemmelsene og lovens 4-2 og 4-5 om tilrettelegging av arbeidet. I tillegg kommer forskrift om internkontroll. I tilknytning til arbeidsmiljøloven er det utarbeidet en rekke forskrifter og veiledninger som også har aktualitet for laboratorier, som forskrift om vern for eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften, best.nr. 566) og forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (best.nr. 550). Disse er lenket opp fra denne siden. Brosjyren omtaler innredning av laboratorier med tilhørende birom, laboratoriets tekniske hjelpemidler og arbeid som utføres i et laboratorium eller i tilknyttede birom. Med laboratorium forstås et kjemilaboratorium i videste forstand, som har til formål å foreta en undersøkelse (analyse) eller en fremstilling i ikke-industriell målestokk av stoffer, preparater, biologiske materialer og liknende. Internkontroll, planlegging og informasjon Internkontroll Arbeid på laboratoriet omfattes av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften, best.nr. 544). Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet skal tilfredsstille forskriftens formål og være en kontinuerlig prosess i driften av laboratoriet. Planlegging av laboratoriets innredning Før et laboratorium blir prosjektert og innredet, er det viktig å få belyst så detaljert som mulig hvilke aktiviteter og hvilket arbeid som skal foregå i laboratoriet. Bare 5

6 med nøyaktig kunnskap om de forskjellige arbeidsoppgaver som skal utføres, kan arbeidsstedet innredes på en slik måte at de som skal utføre arbeidet, kan utføre dette på en sikkerhets- og helsemessig forsvarlig måte. Arbeidsstedet skal ha ferdselsveier, trapper og utganger som sikrer de ansatte trygge rømningsveier under brann og liknende risikofylte forhold. Rømningsveier bør f.eks. ikke være nær avtrekksskapene, og arbeidsbord bør plasseres slik at det ikke forekommer «blinde» ferdselsveier. Laboratoriet skal ha minst to dører, som bør ha størst mulig avstand fra hverandre. Mye av arbeidet i laboratorier medfører at det dannes helsefarlige luftforurensninger og brannfarlige gasser. Det må derfor sørges for tiltak slik at disse kan fjernes på en effektiv måte. Det må finnes tilstrekkelig mange avtrekksskap som bør være hensiktsmessig plassert. Planlegging av laboratoriets drift Før et nytt arbeid påbegynnes, er det viktig at arbeidet og de enkelte kjemiske prosesser blir gjennomgått detaljert for å unngå uforutsette reaksjoner. Alle reaksjoner som kan forekomme under arbeidet, må noteres ned. Det er viktig å kjenne så mange data som mulig for alle utgangsstoffer, mellomprodukter, biprodukter og sluttprodukter. Særlig gjelder dette egenskaper som har betydning for sikkerheten under arbeidet, f.eks. giftighet, brennbarhet, reaktivitet. Videre er det viktig å bringe på det rene hva som finnes av regler om stoffene og arbeidet med dem. Vi nevner kjemikalieforskriften (best.nr. 566), forskrift om biologiske faktorer (best.nr. 550), veiledning om biologiske faktorer (best.nr. 549), REACH artikkel 31 og vedlegg II, veiledningen om administrative normer for forurensninger i arbeidsatmosfære (kun tilgjengelig elektronisk*), forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier med tilhørende stoffliste og veiledning. Selv om et bestemt stoff ikke er angitt som farlig, bør det likevel behandles som et farlig stoff. Hvis det skal arbeides med ukjente stoffer, eller hvis ukjente reaksjoner kan være mulig, bør man begynne med små mengder av stoffene og føre nøye kontroll med reaksjoner, varmeutvikling, mv. Det skal vurderes om et farlig stoff eller materiale kan erstattes med et som er ufarlig, mindre farlig eller mindre sjenerende. * se 6

7 Det er også viktig å foreta en vurdering av de anvendte arbeidsprosesser (selve utførelsen av arbeidet) på linje med vurderingen av de stoffer som brukes. Ved denne vurderingen av om arbeidet kan utføres på en sikkerhets- og helsemessig fullt forsvarlig måte, bør også bruk av andre tekniske hjelpemidler eller endring av arbeidsprosessen overveies. Informasjon og veiledning Arbeidsmiljøloven 3-2, 1. ledd bestemmer at arbeidsgiveren skal «sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig». Dette gjøres i laboratorier best ved en utførlig skriftlig veiledning for hver enkelt arbeidsoppgave. Veiledningen må om nødvendig suppleres muntlig. Det må sørges for en oppfølging, slik at det sikres at veiledningen blir lest og forstått. Plikten til slik veiledning omfatter også montører og reparatører og andre som utfører arbeid på laboratoriet. Veiledningen bør blant annet inneholde tilstrekkelige opplysninger om stoffer og materialer som anvendes, tekniske hjelpemidler, forløpet av kjemiske prosesser og risikomomenter. Veiledningen skal altså være slik at den sikrer at arbeidet kan utføres på en sikkerhets- og helsemessig forsvarlig måte. Det bør også gis opplysning om den førstehjelp som skal ytes hvis det skulle skje uhell. Arbeid med farlige stoffer og produkter Generelle råd Farlige stoffer og produkter skal oppbevares på en slik måte at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende (f.eks. giftige stoffer i giftskap). Oppbevaring bør skje i den originale emballasjen, som skal være forskriftsmessig merket. Ved omhelling til f.eks. reagensflasker, må også denne emballasjen merkes med stoffets navn og faresymbol. Reagenser og andre kjemiske stoffer og produkter bør bare forefinnes i de nødvendige mengder ved arbeidsplassene. Arbeid med brannfarlige, eksplosive eller helsefarlige stoffer og produkter bør skje på en slik måte at risikoen blir minst mulig. Det må bare oppbevares begrensede mengder av brannfarlige stoffer i laboratoriet, jf. 12 og 14 i kjemikalieforskriften (best.nr. 566). 7

8 Ventilasjonen skal være effektiv, jf. 10 i kjemikalieforskriften (best.nr. 566). I tvilstilfelle må det kontrolleres ved hjelp av målinger at Arbeidstilsynets Arbeidstilsynets administrative normer (kun tilgjengelig elektronisk*) ikke overskrides. Ved pipettering bør det anvendes pipettballong eller annen forsvarlig sugeanordning. Spising, drikking eller tobakksrøyking bør ikke forekomme i laboratorielokaler. Bruk av tyggegummi bør også unngås. Det skal brukes egnet personlig verneutstyr eller spesielt arbeidstøy der hvor arbeidets art gjør dette nødvendig; f.eks. åndedrettsvern, briller, ansiktsskjerm, hansker, forkle, spesialfottøy. Det gjelder f.eks. ved omhelling, transport, mv. hvis dette arbeidet ikke på annen måte kan utføres på en helse- og sikkerhetsmessig fullt forsvarlig måte. Brann- og eksplosjonsfarlige stoffer og produkter Oppvarming av slike stoffer ved bruk av åpen ild eller glødende emner må som regel betraktes som uforsvarlig. Oppvarming bør i stedet skje f.eks. ved bruk av damp, infrarød lampe eller annen forsvarlig elektrisk varmekilde. Gnistdannende apparatur må ikke anvendes eller finnes i nærheten av branneller eksplosjonsfarlige stoffer. Ventilasjonen bør være så effektiv at konsentrasjonen ikke overstiger 1 % av den nedre eksplosjonsgrensen. Dette kan kontrolleres ved måling med eksplosimeter. En del stoffer, særlig etere, kan danne eksplosive peroksider. Dette gjelder særlig dietyleter, som før bruk derfor bør undersøkes med henblikk på peroksidinnhold. For fjerning av peroksid kan en la løsemidlet renne gjennom en kolonne pakket med aktivert aluminiumsoksid. Så vidt mulig bør eter og andre ekstremt brannfarlige løsemidler bare anvendes i spesielt sikrede eterrom. Brannbekjempelse Det er 3 nødvendige betingelser for brann: 1. nærvær av et brennbart stoff (reduksjonsmiddel), 2. nærvær av oksidasjonsmiddel, f.eks. luft (oksygen), 3. tilstrekkelig høy temperatur. * se 8

9 I en branns startfase er det som regel meget lett å stanse brannen. Det gjelder derfor å handle raskt, før varmeutviklingen blir for stor og mens brannen er av lite omfang. Brannen slukkes ved å fjerne minst en av de tre nødvendige brannbetingelsene: Fjerne brennbart stoff, stenge for lufttilførsel, avkjøle til under antennelsestemperaturen. Riktig valg av brannslokningsmiddel er viktig. Det bør forefinnes håndslokkeapparater med tilstrekkelig effektivitet og slokkemiddelmengde. Alle nye håndslokkeapparater skal være CE-merket. Eldre håndslokkeapparater skal være typegodkjent av tidligere Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. 1. Brann i hår og/eller klær: Ullteppe (fuktet med vann), nøddusj, håndslokkeapparat. Direkte sprøytning mot ansiktet bør unngås pga. stort trykk og kuldeeffekter. Er en alene og ikke har nøddusj i nærheten, kan en rulle rundt på golvet for å slukke brann i klær. 2. Brann i åpent kar: Legg noe tett over åpningen (grytelokk, bok, teppe). 3. Brann i organisk stoff på laboratoriebenk eller gulv: Fortrinnsvis CO2. Bruk pulverapparat bare dersom brannen ikke lar seg slokke med CO2. 4. Brann i elektrisk utstyr: Primært CO2, alternativt pulverapparat. 5. Fosfor-brann: Fuktig sand. 6. Brann i alkali- eller jordalkali-metall: Tørr sand, NaCl (evt. i blanding), pulverapparat med spesialpulver. 7. Brann i trevirke: Vann er best når dette kan brukes risikofritt. Vann nyttes også for å holde gassflasker (stålsylindere) tilstrekkelig nedkjølt, men slike bør fjernes fra brannområdet før ilden får spredt seg. Det er viktig at alle som arbeider på laboratoriet gjør seg godt kjent med riktig bruk av alt brannslokningsutstyr. Se også avsnittet om brannslokker s. 14. Helsefarlige stoffer og produkter De fleste stoffer og produkter som anvendes i laboratorier er i større eller mindre grad helsefarlige. Alle som arbeider i et laboratorium skal gjøre seg kjent med helsefaren ved de stoffer de til enhver tid bruker i sitt arbeid. Arbeidsgiver skal sørge for opplæring om kjemikaliene, jf. 9 i kjemikalieforskriften. Arbeidsgiver har plikt til å ha stoffkartotek, og bør sørge for at nødvendig litteratur er tilgjengelig i laboratoriet. Se forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (best.nr. 565). 9

10 Arbeid som innebærer risiko for at det blir avgitt farlige damper eller støv, skal såvidt mulig foregå i avtrekksskap eller ved arbeidsplasser med spesielt avsug. Gassflasker på mer enn to liter bør transporteres i egnede spann med solide håndtak. For arbeid med spesielle stoffer, f.eks. flytende ammoniakk, bør det utarbeides spesielle instruksjoner. Munnpipettering bør unngås pga. faren for svelging. Etsende stoffer Fortynning av sterke syrer og baser bør skje i varmebestandig glassapparatur eller annet egnet materiale, da det kan forekomme sterk varmeutvikling. Vann må aldri helles i konsentrert syre. Fortynning bør skje ved tilsetting av konsentrert syre til vann. Kryogene væsker Kryogene væsker i form av kondenserte gasser brukes for å oppnå svært lave temperaturer. Som eksempler kan nevnes flytende luft, oksygen, nitrogen, hydrogen og helium. Man må unngå hudkontakt med kryogene væsker, og huden må ikke komme i kontakt med gjenstander som er kjølt ned til disse lave temperaturene. Oppbevaring av kryogene væsker må ikke skje i lukkede beholdere på grunn av eksplosjonsfaren ved trykkstigning. Den fordampede gassen kan forårsake økt brannfare eller risiko for kvelning. God ventilasjon er derfor nødvendig. Hvis en heis brukes til transport av kryogene stoffer, bør det ikke samtidig være noen personer i den. Dewar-kar og termoflasker for kryogene væsker må være uten synlige feil og må behandles forsiktig slik at det ikke oppstår riper i glasset, noe som kan føre til implosjon. Unngå å tømme væske på kanten av karet (implosjonsfare). Hell ikke store mengder kryogen væske i en beholder som ikke er kald. Væsken kan støtkoke og slynges ut av beholderen. Ved arbeid med tørris og andre kalde materialer bør det tas liknende sikkerhetshensyn som ved kryogene væsker. Bruk av tørris/organisk løsemiddel til kjøling bør skje i avtrekk (fare for fortregning av oksygen). Ioniserende stråling Forskriften om arbeid med ioniserende stråling (best.nr. 187) slår fast at alle arbeidstakere som skal arbeide under forhold hvor stråledosen kan overstige 6 msv 10

11 pr. år, skal gjennomgå helseundersøkelse først. Disse arbeidstakerne skal også bære persondosimeter eller på annen måte få kontrollert eksponeringen. Forskriften bestemmer videre at gravide arbeidstakere skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Arbeidsgiver skal påse at all eksponering holdes så lav som mulig, og ingen må utføre arbeid hvor stråledosen kan overstige 20 msv pr. år. Ved bestråling av enkeltorganer gjelder egne dosegrenser. All bruk av ioniserende stråling krever dessuten tillatelse fra Statens Strålevern, som også fører tilsyn med strålebruken. Strålevernbestemmelser for ulike strålelaboratorier fås ved henvendelse til Statens Strålevern. Ultrafiolett (UV) og infrarødt (IR) lys UV-lys kan forårsake erytem (rødflamming av huden) og en betennelsesaktig reaksjon i hornhinne og bindehinne (sveiseblink, snøblindhet). Bølgelengdene mellom 240 og 300 nm er de som i størst grad forårsaker disse skadene. IR-lys (varmestråling) kan forårsake forbrenningsskader på øyne og hud, foruten spesielle linseskader (grå stær, glassblåserkatarakt). Beskyttelsestiltak kan bestå i avskjerming. Hvis slike tiltak ikke er tilstrekkelige, skal det brukes personlig verneutstyr. Huden beskyttes av klær. Der hvor dette er vanskelig eller umulig, bør det brukes spesielle hudbeskyttelseskremer. Øynene bør beskyttes med øyevern som er tilpasset den aktuelle bølgelengden og har passende tetthetsgrad. Vær ellers oppmerksom på at UV- og IR-stråler kan innvirke på kjemiske reaksjoner og eventuelt antenne brennbare kjemiske stoffer og produkter. Laserstråler Laserstråler kan gi brannskader på samme måte som annen oppvarming av huden, og forårsake brannskader og diverse andre skader på øyne. Ikke minst er risikoen betydelig med de tyngre lasere med effekter fra noen mw til et titalls W som benyttes i medisin og forskning. I laboratorier der det arbeides med laser bør man alltid ha full kontroll over strålegangen. Laserstrålen kan gjøre skade langt fra laserapparatet dersom det ikke er truffet tiltak for å stanse strålen. Utilsiktede speilrefleksjoner bør unngås, og strålen bør avskjermes til det egentlige arbeidsfeltet. Øyevern skal anvendes ved bruk av kraftige lasere når det er risiko for å få strålen i øyet. 11

12 Sikkerhetsskilting Sikkerhetsskilting gir anvisning eller påbud om forhold som har betydning for sikkerhet og helse. Det er f.eks. viktig med helt klar skilting av rømningsveier. Slik skilting erstatter aldri nødvendige vernetiltak. Se forskrift om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen (best.nr. 526). Arbeidsmiljøsenteret fører et stort utvalg av skilt. En katalog gir oversikt over utvalget. Arbeidsklær Hvis arbeidet ikke på annen måte kan utføres på en helse- og sikkerhetsmessig fullt forsvarlig måte, må det brukes spesielle arbeidsklær og/eller personlig verneutstyr. Til de fleste typer laboratoriearbeid vil det være tilstrekkelig å bruke kittel av egnet materiale, f.eks. ren bomull eller bomull/polyester-blanding som stort sett har de samme elektrostatiske og brannmessige egenskaper som ren bomull. 100 % syntetisk materiale bør ikke brukes på steder hvor det er risiko for dannelse av statisk elektrisitet eller hvor det er brannfare. Vernehansker mot kjemikalier finnes i ulike utgaver, og er laget av en rekke forskjellige materialer. De ulike hanskematerialene har forskjellig evne til motstå ulike kjemikalier. Det er derfor svært viktig å velge hansker av rett materiale, særlig hvis en skal ha dem på over lengre tid. Kjemikaliene trenger nemlig før eller senere gjennom hanskene. Vernehanskene skal være merket med produsentens navn eller varemerke, størrelsesangivelse, utløpsdato (hvis nødvendig), CE-merke og særskilt symbol. Det kan være nødvendig å bruke fottøy som er moderat ledende på arbeidplasser hvor det foreligger brann- eller eksplosjonsfare. Arbeidsklær bør være utformet på en slik måte at man hurtig kan befri seg for dem, f.eks. ved tilsøling med helsefarlige stoffer. Samtidig må utformingen være slik at det gis tilstrekkelig beskyttelse under arbeidet. Det må også tas hensyn til komfortfaktorer som bevegelsesfrihet og varmeforhold. Se forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (best.nr. 523) og forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (best.nr. 524). Renhold i laboratorier Ved arbeidstidens slutt bør laboratoriepersonalet sikre apparatoppstillinger og liknende ved avskjerming eller tydelig avmerking, slik at rengjøringspersonalet ikke utsettes for en unødvendig risiko. 12

13 Rengjøring av laboratoriebord og avtrekksskap samt rengjøring av eventuelt andre spesielt risikofylte områder i laboratoriet, bør ikke foretas av ukyndige. Løsemidler må ikke brukes av rengjøringspersonalet i deres daglige arbeid. Rengjøringspersonale må ikke håndtere forurenset tøy eller avfallsprodukter fra laboratoriet uten at de først er gitt nøyaktig instruksjon om eventuell risiko og vernetiltak. Arbeidsgiveren er ansvarlig for at rengjøringspersonalet blir instruert grundig om rengjøringsarbeidets omfang, de risikomomenter som eventuelt foreligger, og de førstehjelpstiltak som kan bli aktuelle. Av denne instruksen bør det bl.a. fremgå: at laboratoriet straks skal forlates hvis det søles kjemikalier som rengjøringspersonalet ikke vet er ufarlige. hvor og hvorfra hjelp umiddelbart kan tilkalles ved uhell. Rengjøring bør ikke utføres av en person alene dersom andre personer ikke befinner seg i hørbar nærhet. Kjemikaliesøl og avfall Med få unntak, enten det dreier seg om små eller store mengder, må alt søl av kjemikalier samles opp. Hvis det dreier seg om farlige stoffer, kan det før oppsamlingen være nødvendig å omdanne stoffene til mindre farlige forbindelser. I slike tilfelle bør laboratoriets vernetjeneste straks varsles. Som eksempler på slikt søl kan nevnes: konsentrerte syrer, flussyre, sterke alkalier, cyanider, kvikksølv. Under oppsamlingen kan det i visse tilfelle være nødvendig å bruke ansiktsskjerm, briller, åndedrettsvern, hansker, gummiforkle, støvler eller liknende, og å sørge for god luftfornyelse. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig å evakuere laboratoriet. Dette gjelder spesielt ved spill av giftige substanser med høyt damptrykk, f.eks. dimetylsulfat. Ved spill av større mengder lettflytige løsemidler kan det også være tilrådelig å evakuere laboratoriet. Kjemikalieavfall må med noen unntak ikke helles i kloakken. Det bør foreligge instruksjoner f.eks. i form av sikkerhetsdatablad om hvordan avfall skal samles opp og destrueres. Dersom avfall blandes i en beholder, bør en være oppmerksom på eventuell varmeutvikling og eksplosjonsfare ved blanding av konsentrerte reagenser. Miljømyndighetene har fastsatt regler for levering av farlig avfall. Spørsmål kan rettes til SFT eller kommunen. 13

14 Nødhjelpsutstyr Nøddusjer Alt etter arbeidets art bør det i ethvert laboratorium finnes nøddusjer i et tilstrekkelig antall og tydelig markert. Nøddusj installeres i umiddelbar nærhet av de arbeidsplasser hvor det kan være risiko for at de ansatte utsettes for forbrenninger eller oversprøyting av helsefarlige eller etsende stoffer. Det bør jevnlig kontrolleres at nøddusjene funksjonerer tilfredsstillende. Dusjene bør kunne avskjermes med et forheng dersom arbeidstakerne ønsker det. Øyeskylleutstyr På lett tilgjengelig sted bør det finnes utstyr for øyeskylling. Best er øyefontener, som er spesielt innrettet for skylling av øynene. Et alternativ er øyeskylleflasker. Dersom øyeskylleflasker brukes, bør det utpekes en ansvarlig som sørger for at vannet i flaskene regelmessig skiftes. Åndedrettsvern Hvis det i laboratoriet foregår prosesser som er forbundet med særlig risiko for utvikling av giftige gasser, bør det utenfor laboratoriet finnes verneutstyr i form av frisklufttilført åndedrettsvern. Dette utstyret bør jevnlig bli kontrollert. I slike laboratorier bør det på hver arbeidsplass finnes hensiktsmessige fluktmasker. Nærmere opplysninger om slike masker fås ved henvendelse til forhandlere av åndedrettsvern eller Arbeidstilsynet. Se orienteringen om åndedrettsvern (best.nr. 539). Førstehjelpsutstyr På ethvert laboratorium skal det forefinnes førstehjelpsutstyr som er tilpasset den virksomhet som drives der. Innholdet må jevnlig bli kontrollert og etterfylt. Brannslokker I ethvert laboratorium bør det finnes passende brannslokningsutstyr. Noen råd om brannslokning er gitt i denne brosjyren. Ved tvil om valg av brannslokningsutstyr bør det lokale brannvesen kontaktes. Laboratoriets ansvarlige leder bør sørge for at alle ansatte kjenner rutiner for brannslokking herunder varsling og at de kjenner til det utstyr som forefinnes. 14

15 Nødstrøm Når strømforsyningen er av betydning for liv og helse (f.eks. ventilasjon av avtrekksskap), bør laboratoriet ha et nødstrømsanlegg. Om dette ikke eksisterer bør det fastlegges rutiner for å forebygge skader. Ekstrabrytere Hvis det på et laboratorium forekommer større mengder av brannfarlige stoffer (f.eks. eter), bør strøm og gass kunne avbrytes utenfor laboratoriet. Spesiell brannalarm bør i slike tilfelle også etableres, eventuelt med direkte forbindelse til nærmeste brannstasjon. Tilkalling av hjelp Ved arbeid i laboratoriet utenfor normal arbeidstid, bør det foreligge rutiner for hvordan man sikkert og hurtig skal kunne tilkalle hjelp. En bør ikke arbeide alene på et laboratorium, dersom ikke andre personer befinner seg i hørbar nærhet og kan tilkalles øyeblikkelig. Tekniske hjelpemidler Forskrift om maskiner (best.nr. 522) stiller generelle krav når det gjelder konstruksjon og utførelse, oppstilling, montering, merking, kontroll mv. for maskiner. I tillegg er det for en rekke typer teknisk utstyr utarbeidet egne bestemmelser. (Se oversikt over Arbeidstilsynets publikasjoner, best.nr. 1). Spesielt nevnes forskrift om støy på arbeidsplassen (best.nr. 398), som bl.a. angir når støybelastningen er så høy at arbeidsgiver har plikt til å iverksette støyreduserende tiltak. De fleste laboratorier vil antakelig komme i «gruppe II», der denne grensen er 70 db(a) i snitt, over en periode på 8 timer. Den anbefalte grense er 60 db i snitt, over en periode på 1 time. En del utstyr som er spesielt aktuelt i laboratorier skal i det følgende nevnes: Autoklaver Nye autoklaver skal bygges i henhold til forskrift om trykkpåkjent utstyr (direktiv 97/23/EØF), når trykket er mer enn 0,5 bar (overtrykk). For drift gjelder Temaveiledning om kjeler, beholdere og rørsystemer for damp og hetvannsystemer, utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i

16 Så vidt mulig, bør autoklaver oppstilles i egne rom med god ventilasjon. I lokaler hvor det pågår annet arbeid, bør autoklaver sikres på en slik måte at fare for personskader ved uhell unngås. I tilfelle hvor det kan oppstå fare på grunn av f.eks. innholdets instabilitet, prosessens eksoterme forløp eller fordi det er mulighet for et prosessforløp som ikke kan kontrolleres, kan det kreves særskilte tiltak i form av sikkerhetsavskjerming og oppstilling av autoklaver i egne sikkerhetsrom. Spesiell forsiktighet må utvises ved autoklavering av lukkede flasker. Dersom autoklaven åpnes før innholdet er avkjølt, kan overtrykket i flaskene føre til eksplosjon. Apparater til knusing, maling og blanding Teknisk utstyr til disse formål er ofte støyende. Det kan derfor være nødvendig å montere det i særskilte, støydempede lokaler. Bruk av hørselsvern kan være nødvendig ved opphold i slike avskjermede lokaler. I slike tilfeller settes opp varselskilt ved inngangen til området; jf. forskrift om støy på arbeidsplassen 12 (best.nr. 398). Hvis det ved slike prosesser utvikles farlig eller sjenerende støv, kan det være nødvendig å montere lokale avsug som fjerner støvet der det oppstår. Hvis det ved prosesser utvikles eksplosjonsfarlige gasser eller støv, bør det sørges for en slik ventilasjon at 1 % av nedre eksplosjonsgrense aldri blir overskredet. Apparater og hjelpemidler bør forbindes med jord. Statisk elektrisitet kan ellers bekjempes ved riktig valg av materialer og maskiner. Gassflasker flaskesentraler I laboratorier hvor det regelmessig utføres rutinemessig arbeid hvor gasser i transportable gassflasker blir benyttet, bør det opprettes flaskesentraler utenfor bygningene eller på annen måte adskilt fra resten av bygningen. Rommet der gassflaskene oppbevares må være avlåst eller på annen måte gjøres utilgjengelig for uvedkommende. Flaskesentraler må plasseres sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at rørføringen blir betryggende. Brennbare og oksyderende gasser må ikke inngå i samme sentral. I flaskesentralen må bare finnes de flasker som er tilsluttet systemet, pluss maksimalt en flaske i reserve for hver gassart. Anlegget må videre være forsvarlig vedlikeholdt og skal kontrolleres for tetthet med passende intervaller. Slike sentraler skal være godkjent av brannmyndighetene og av bygningsmyndighetene. 16

17 Håndtering av gassflasker Transportable gassflasker skal normalt ikke forefinnes på et laboratorium. Ved arbeid som ikke er rutinemessig, kan det imidlertid være behov for å benytte transportable gassflasker i laboratoriet. Flasker som ikke er i bruk, skal oppbevares i det fri eller i særskilte rom som eventuelt er brannsikre, og som bare har utgang til det fri. Når det gjelder flasker med spesielt farlig innhold, så som klor og ammoniakk, må det utvises spesiell aktsomhet. Flasker og flaskevogner må sikres mot velting. Flasker med farlig innhold må ikke hensettes i trapper og ganger. Inngangen til lokaler med gassflasker skal utstyres med skilt om at gassflasker skal fjernes ved brann. Ventiler og armaturer til flasker med oksygen eller dinitrogenoksyd må ikke smøres med fett eller olje. Ultralydanlegg Ultralyd er akustiske svingninger med frekvens over 20 khz. De forplanter seg gjennom gassformede, flytende og faste stoffer. Ultralyd oppfattes ikke av det menneskelige øre, men i tillegg til ultralyden oppstår det ofte ved slike anlegg også hørbar støy som kan være sjenerende. Ved tilstrekkelig lang eksponering i grenseområdet mellom den hørbare lyden og ultralyden, kan det oppstå hørselsskader (f.eks. ved 16 khz), især ved høye lydtrykknivåer. Til innkapsling av et støyende ultralydrensebad trengs det bare et relativt tynt lag av lyddempende materiale. Direkte fysisk kontakt, f.eks. neddypping av fingrene i et slikt bad, bør unngås, fordi det kan være risiko for skader på blodkar og vev. Mikrobølgeovner Mikrobølgeovner skal medfølges av en erklæring fra produsenten om samsvar med de grunnleggende sikkerhetskrav i gjeldende forskrifter. Det er viktig å hindre lekkasjestråling. Sikkerhetsbryter i dør må være intakt, døren må være tettsluttende og dørgitter uten skader. Eventuelle forespørsler kan rettes til Statens strålevern. 17

18 Arbeidslokaler og personalrom Bestemmelser om arbeidslokaler og personalrom finnes i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven og i Arbeidstilsynets forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (best. nr. 529). For laboratorier er det særlig viktig å være oppmerksom på følgende forhold: Ferdselsveier Til ethvert laboratorium skal det som hovedregel være minst to ferdselsveier som er uavhengige av hverandre, og som kan tjene som rømningsveier. Minst en dør skal slå utover. Arbeidslokaler og oppholdsrom som er plassert ved laboratoriet, skal som hovedregel ha minst en utgang som fører til det fri eller til en annen branncelle utenfor laboratoriet. For at ferdselsvei skal kunne regnes som rømningsvei, må det i ferdselsveien ikke finnes ledninger for damp, varmt vann, gass, kjølemidler eller liknende. Avtrekksskap bør ikke plasseres nær ved eller i rømningsveiene. Husk at en heis ikke gjelder som rømningsvei og under ingen omstendigheter må benyttes i forbindelse med brann. Golv Golvbelegget bør være sklisikkert, motstandsdyktig overfor stoffer som forekommer i laboratoriet, og lett å rengjøre. Det bør ikke gi anledning til oppbygging av statisk elektrisitet. Terskel Terskler bør unngås i den utstrekning brannforebyggende tiltak og ventilasjonsforhold gjør dette mulig. Vegger Veggflatene bør som hovedregel være glatte og lette å holde rene. Inventar og installasjoner Arbeidsplassene bør dimensjoneres og utformes ut fra hensynet til de tekniske hjelpemidler, stoffer og produkter som skal anvendes, og ut fra de enkelte arbeidstakeres behov. Ved valg av materialer bør det tas hensyn til rengjøring og vedlikehold. 18

19 Arbeidsbenker Ved valg av arbeidsbenker bør det tas hensyn til om det ved benken foregår sittende eller stående arbeid. Eventuell apparatur bør kunne betjenes fra en arbeidsstilling som ikke er belastende. Benkeplatene bør være fugefrie og motstandsdyktige mot kjemikalier. Materialet i benkeplatene bør være ikke-reflekterende. Der hvor det foregår synskrevende arbeid, bør det velges farger som danner god kontrast til de gjenstander det arbeides med. Ved arbeid som krever bedømmelse av farger, f.eks. titreringer, bør man velge lyse, nøytrale farger i de nærmeste omgivelser. Under en del av arbeidsbenken bør det være fri plass til benene. Stoler Stoler bør finnes i et tilstrekkelig antall. De bør være lett regulerbare når det gjelder rygglene og setehøyde. Seter og rygglener bør være av materialer som tilgodeser kravene til renhold og hygiene. De bør være polstret. Fotstøtter bør finnes i tilstrekkelig antall. Ved arbeidsplasser beregnet for stående arbeid, bør det finnes arbeidsstol for stående arbeid, men også mulighet for å ta pauser i vanlig sittestilling. Hyller Hyller skal være slik konstruert at de ikke kan velte. De bør være slik plassert at gjenstander og kjemikalier ikke utilsiktet kan falle ned. Farlige stoffer bør ikke oppbevares i en høyde over 160 cm. Avtrekksskap og ventilasjon Der hvor det utføres arbeidsprosesser som kan utvikle farlige gasser, damp, røyk eller støv, skal arbeidet som hovedregel utføres i passende innredet avtrekksskap med tilstrekkelig ventilasjon. Ventilasjonen skal effektivt hindre at de gasser mv. som utvikles, kan trenge ut i arbeidsrommet. Det bør være avtrekksmulighet både oppe og nede i skapene. Om nødvendig bør ventilasjonsanlegget utstyres med alarm for svikt i avsuget. Avtrekksskapet bør være utformet på en slik måte at det gir fritt utsyn over arbeidet. Ved arbeid med eksplosjonsfarlige prosesser og stoffer, må ventilasjonsanlegget være sikret mot gnistdannelse. Trykkavlastning bør finnes. Elektriske installasjoner i skapet skal være eksplosjonssikret. 19

20 Materialet i avtrekkskanal og ventilator bør være tett og motstandsdyktig mot den luftforurensning som utvikles ved arbeid i avtrekksskapet. Heiseruten og sideruten bør være splintsikkert, gjennomsiktig glass eller av egnet plastmateriale (f.eks. polykarbonat). For å hindre at det oppstår overtrykk eller vesentlig undertrykk, bør ruten ikke kunne lukkes helt, såfremt det ikke på annen måte er sikret tilførsel av erstatningsluft. En sikringsanordning bør gjøre det mulig å låse fast heiseruten i forskjellige høyder. For å hindre at heiseruten faller ned som følge av wire-brudd, bør motvekter og wire med passende mellomrom etterses og vedlikeholdes. Hvis skapets bunnplate utstyres med avløp og med en 3 4 cm høy kant, kan dette hindre at eventuelt søl sprer seg til golvet. Med jevne mellomrom bør ventilasjonen i avtrekksskapets arbeidsåpning kontrolleres. En lufthastighet på 0,5 m/sek. målt i den frie åpningen er vanligvis tilstrekkelig. Viften og eventuelt filter i avsuget må rengjøres med jevne mellomrom. Det bør tilføres passende mengder erstatningsluft til arbeidslokalet. Dette bør skje på en slik måte at det ikke oppstår trekk. Når det gjelder ventilasjon, se også kjemikalieforskriften 10 (best.nr. 566). Vanninstallasjoner I laboratoriet bør det finnes håndvask, gjerne utstyrt med hånddusj. Der hvor det arbeides med farlige stoffer, kan det være nødvendig å installere vannkraner som kan betjenes med armer eller ben. Gassinstallasjoner Der hvor det utføres arbeidsprosesser som innebærer brann- eller eksplosjonsfare, bør det ikke installeres gass. Der hvor det finnes slike installasjoner, bør disse være tydelig merket og innrettet på en slik måte at feilkobling unngås. Farge bør ikke være den eneste form for merking. Regulering av gasstilførselen bør kunne skje uhindret av en eventuell apparatoppstilling. Ved laboratoriebenker bør reguleringen skje ved bordets forkant. Gasstilførsel bør også kunne avbrytes ved lett tilgjengelige hovedkraner. Elektriske installasjoner Elektriske installasjoner og utstyr skal oppfylle gjeldende krav. De enkelte arbeidsplassene, herunder avtrekksskapene, bør være utstyrt med hensiktsmessig belysning som ikke blender eller gir reflekser. 20