Golv Terskel Vegger Inventar og installasjoner Arbeidsbenker Stoler Hyller Avtrekksskap og ventilasjon...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Golv... 19 Terskel... 19 Vegger... 19 Inventar og installasjoner... 19 Arbeidsbenker... 20 Stoler... 20 Hyller... 20 Avtrekksskap og ventilasjon..."

Transkript

1 Innhold Innledning: Laboratoriet en risikofylt arbeidsplass Internkontroll, planlegging og informasjon Internkontroll Planlegging av laboratoriets innredning Planlegging av laboratoriets drift Informasjon og veiledning Arbeid med farlige stoffer og produkter Generelle råd Brann- og eksplosjonsfarlige stoffer og produkter Brannbekjempelse Helsefarlige stoffer og produkter Etsende stoffer Kryogene væsker Ioniserende stråling Ultrafiolett (UV) og infrarødt (IR) lys Laserstråler Sikkerhetsskilting Arbeidsklær Renhold i laboratoriet Kjemikaliesøl og avfall Nødhjelpsutstyr Nøddusjer Øyeskylleutstyr Åndedrettsvern Førstehjelpsutstyr Brannslokker Nødstrøm Ekstrabrytere Tilkalling av hjelp Tekniske hjelpemidler Autoklaver Apparater til knusing, maling og blanding Gassflasker og flaskesentraler Håndtering av gassflasker Ultralydanlegg Mikrobølgeovner Arbeidslokaler og personalrom Ferdselsveier

2 Golv Terskel Vegger Inventar og installasjoner Arbeidsbenker Stoler Hyller Avtrekksskap og ventilasjon Vanninstallasjoner Gassinstallasjoner Elektriske installasjoner Innredning av birom Lagerrom Kjøle- og fryserom Personalrom Arbeid med spesielle stoffer Radioaktive stoffer Biologiske faktorer smittefare og andre farer Kreftfremkallende stoffer Arbeidsmiljøet i laboratorier Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets publikasjoner

3 Innledning Laboratoriet - en risikofylt arbeidsplass At laboratorier er risikofylte arbeidsplasser som krever vel planlagte tiltak for å beskytte arbeidstakerne, burde ikke trenge nærmere begrunnelse. Denne brosjyren tar sikte på å gi råd og veiledning når det gjelder de arbeidsmiljømessige sider ved laboratoriedriften. I det alt vesentlige bygger den på en tilsvarende brosjyre som er utgitt av det danske arbeidstilsynet. Brosjyren tar bare opp forhold som spesielt angår laboratorier. Det forutsettes at de som har ansvaret for oppfølgingen av arbeidsmiljøloven på det enkelte arbeidssted, også setter seg inn i alle de andre forhold som følger av denne lovens bestemmelser. Dette gjelder f.eks. lovens bestemmelser om opprettelse av vernetjeneste, arbeidstid, kontraktsvernbestemmelsene og lovens 12 om tilrettelegging av arbeidet. I tillegg kommer forskrift om internkontroll. I tilknytning til arbeidsmiljøloven er det utarbeidet en rekke forskrifter og veiledninger som også har aktualitet for laboratorier, som forskrift om vern for eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften, best.nr. 566) og forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (best.nr. 550). Se oppstilling bakerst i denne brosjyren. Brosjyren omtaler innredning av laboratorier med tilhørende birom, laboratoriets tekniske hjelpemidler og arbeid som utføres i et laboratorium eller i tilknyttede birom. Med laboratorium forstås et kjemilaboratorium i videste forstand, som har til formål å foreta en undersøkelse (analyse) eller en fremstilling i ikkeindustriell målestokk av stoffer, preparater, biologiske materialer og liknende. 5

4 Internkontroll, planlegging og informasjon Internkontroll Arbeid på laboratoriet omfattes av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften, best.nr. 544). Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet skal tilfredsstille forskriftens formål og være en kontinuerlig prosess i driften av laboratoriet. Planlegging av laboratoriets innredning Før et laboratorium blir prosjektert og innredet, er det viktig å få belyst så detaljert som mulig hvilke aktiviteter og hvilket arbeid som skal foregå i laboratoriet. Bare med nøyaktig kunnskap om de forskjellige arbeidsoppgaver som skal utføres, kan arbeidsstedet innredes på en slik måte at de som skal utføre arbeidet, kan utføre dette på en sikkerhets- og helsemessig forsvarlig måte. Arbeidsstedet skal ha ferdselsveier, trapper og utganger som sikrer de ansatte trygge rømningsveier under brann og liknende risikofylte forhold. Rømningsveier bør f.eks. ikke være nær avtrekksskapene, og arbeidsbord bør plasseres slik at det ikke forekommer «blinde» ferdselsveier. Laboratoriet skal ha minst to dører, som bør ha størst mulig avstand fra hverandre. Mye av arbeidet i laboratorier medfører at det dannes helsefarlige luftforurensninger og brannfarlige gasser. Det må derfor sørges for tiltak slik at disse kan fjernes på en effektiv måte. Det må finnes tilstrekkelig mange avtrekksskap som bør være hensiktsmessig plassert. Planlegging av laboratoriets drift Før et nytt arbeid påbegynnes, er det viktig at arbeidet og de enkelte kjemiske prosesser blir gjennomgått detaljert for å unngå uforutsette reaksjoner. Alle reaksjoner som kan forekomme under arbeidet, må noteres ned. Det er viktig å kjenne så mange data som mulig for alle utgangsstoffer, mellomprodukter, biprodukter og sluttprodukter. Særlig gjelder dette egenskaper som har betydning for sikkerheten under arbeidet, f.eks. giftighet, brennbarhet, reaktivitet. Videre er det viktig å bringe på det rene hva som finnes av regler om stoffene og arbeidet med dem. Vi nevner kjemikalieforskriften (best.nr. 566), forskrift om biologiske faktorer (best.nr. 550), veiledning om biologiske faktorer (best.nr. 549), databladforskriften (best.nr. 548), veiledningen 6

5 om administrative normer for forurensninger i arbeidsatmosfære (best. nr. 361), forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier med tilhørende stoffliste og veiledning. Se oversikt bak i heftet. Selv om et bestemt stoff ikke er angitt som farlig, bør det likevel behandles som et farlig stoff. Hvis det skal arbeides med ukjente stoffer, eller hvis ukjente reaksjoner kan være mulig, bør man begynne med små mengder av stoffene og føre nøye kontroll med reaksjoner, varmeutvikling, mv. Det skal vurderes om et farlig stoff eller materiale kan erstattes med et som er ufarlig, mindre farlig eller mindre sjenerende. Det er også viktig å foreta en vurdering av de anvendte arbeidsprosesser (selve utførelsen av arbeidet) på linje med vurderingen av de stoffer som brukes. Ved denne vurderingen av om arbeidet kan utføres på en sikkerhetsog helsemessig fullt forsvarlig måte, bør også bruk av andre tekniske hjelpemidler eller endring av arbeidsprosessen overveies. Informasjon og veiledning Arbeidsmiljøloven 14 i) bestemmer at arbeidsgiveren skal «sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig». Dette gjøres i laboratorier best ved en utførlig skriftlig veiledning for hver enkelt arbeidsoppgave. Veiledningen må om nødvendig suppleres muntlig. Det må sørges for en oppfølging, slik at det sikres at veiledningen blir lest og forstått. Plikten til slik veiledning omfatter også montører og reparatører og andre som utfører arbeid på laboratoriet. Veiledningen bør blant annet inneholde tilstrekkelige opplysninger om stoffer og materialer som anvendes, tekniske hjelpemidler, forløpet av kjemiske prosesser og risikomomenter. Veiledningen skal altså være slik at den sikrer at arbeidet kan utføres på en sikkerhets- og helsemessig forsvarlig måte. Det bør også gis opplysning om den førstehjelp som skal ytes hvis det skulle skje uhell. 7

6 Arbeid med farlige stoffer og produkter Generelle råd Farlige stoffer og produkter skal oppbevares på en slik måte at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende (f.eks. giftige stoffer i giftskap). Oppbevaring bør skje i den originale emballasjen, som skal være forskriftsmessig merket. Ved omhelling til f.eks. reagensflasker, må også denne emballasjen merkes med stoffets navn og faresymbol. Reagenser og andre kjemiske stoffer og produkter bør bare forefinnes i de nødvendige mengder ved arbeidsplassene. Arbeid med brannfarlige, eksplosive eller helsefarlige stoffer og produkter bør skje på en slik måte at risikoen blir minst mulig. Det må bare oppbevares begrensede mengder av brannfarlige stoffer i laboratoriet, jf. 12 og 14 i kjemikalieforskriften (best.nr. 566). Ventilasjonen skal være effektiv, jf. 10 i kjemikalieforskriften (best.nr. 566). I tvilstilfelle må det kontrolleres ved hjelp av målinger at Arbeidstilsynets administrative normer (best.nr. 361) ikke overskrides. Ved pipettering bør det anvendes pipettballong eller annen forsvarlig sugeanordning. Spising, drikking eller tobakksrøyking bør ikke forekomme i laboratorielokaler. Bruk av tyggegummi bør også unngås. Det skal brukes egnet personlig verneutstyr eller spesielt arbeidstøy der hvor arbeidets art gjør dette nødvendig; f.eks. åndedrettsvern, briller, ansiktsskjerm, hansker, forkle, spesialfottøy. Det gjelder f.eks. ved omhelling, transport, mv. hvis dette arbeidet ikke på annen måte kan utføres på en helse- og sikkerhetsmessig fullt forsvarlig måte. Brann- og eksplosjonsfarlige stoffer og produkter Oppvarming av slike stoffer ved bruk av åpen ild eller glødende emner må som regel betraktes som uforsvarlig. Oppvarming bør i stedet skje f.eks. ved bruk av damp, infrarød lampe eller annen forsvarlig elektrisk varmekilde. Gnistdannende apparatur må ikke anvendes eller finnes i nærheten av brann- eller eksplosjonsfarlige stoffer. Ventilasjonen bør være så effektiv at konsentrasjonen ikke overstiger 1% av den nedre eksplosjonsgrensen. Dette kan kontrolleres ved måling med eksplosimeter. En del stoffer, særlig etere, kan danne eksplosive peroksider. Dette gjelder særlig dietyleter, som før bruk derfor bør undersøkes med henblikk på peroksidinnhold. For fjerning av peroksid kan en la løsemidlet renne 8

7 gjennom en kolonne pakket med aktivert aluminiumsoksid. Så vidt mulig bør eter og andre ekstremt brannfarlige løsemidler bare anvendes i spesielt sikrede eter-rom. Brannbekjempelse Det er 3 nødvendige betingelser for brann: 1. nærvær av et brennbart stoff (reduksjonsmiddel), 2. nærvær av oksidasjonsmiddel, f.eks. luft (oksygen), 3. tilstrekkelig høy temperatur. I en branns startfase er det som regel meget lett å stanse brannen. Det gjelder derfor å handle raskt, før varmeutviklingen blir for stor og mens brannen er av lite omfang. Brannen slukkes ved å fjerne minst en av de tre nødvendige brannbetingelsene: Fjerne brennbart stoff, stenge for lufttilførsel, avkjøle til under antennelsestemperaturen. Riktig valg av brannslokningsmiddel er viktig. Det bør forefinnes håndslokkeapparater med tilstrekkelig effektivitet og slokkemiddelmengde. Alle nye håndslokkeapparater skal være CE-merket. Eldre håndslokkeapparater skal være typegodkjent av tidligere Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. 1. Brann i hår og/eller klær: Ullteppe (fuktet med vann), nøddusj, håndslokkeapparat. Direkte sprøytning mot ansiktet bør unngås pga. stort trykk og kuldeeffekter. Er en alene og ikke har nøddusj i nærheten, kan en rulle rundt på golvet for å slukke brann i klær. 2. Brann i åpent kar: Legg noe tett over åpningen (grytelokk, bok, teppe). 3. Brann i organisk stoff på laboratoriebenk eller gulv: Fortrinnsvis CO 2. Bruk pulverapparat bare dersom brannen ikke lar seg slokke med CO Brann i elektrisk utstyr: Primært CO 2, alternativt pulverapparat. 5. Fosfor-brann: Fuktig sand. 6. Brann i alkali- eller jordalkali-metall: Tørr sand, NaCl (evt. i blanding), pulverapparat med spesialpulver. 7. Brann i trevirke: Vann er best når dette kan brukes risikofritt. Vann nyttes også for å holde gassflasker (stålsylindere) tilstrekkelig nedkjølt, men slike bør fjernes fra brannområdet før ilden får spredt seg. Det er viktig at alle som arbeider på laboratoriet gjør seg godt kjent med riktig bruk av alt brannslokningsutstyr. Se også avsnittet om brannslokker, side 14. Helsefarlige stoffer og produkter De fleste stoffer og produkter som anvendes i laboratorier er i større eller mindre grad helsefarlige. Alle som arbeider i et laboratorium skal gjøre seg kjent med helsefaren ved de stoffer de til enhver tid bruker i sitt arbeid. 9

8 Arbeidsgiver skal sørge for opplæring om kjemikaliene, jf. 9 i kjemikalieforskriften. Arbeidsgiver har plikt til å ha stoffkartotek, og bør sørge for at nødvendig litteratur er tilgjengelig i laboratoriet. Se forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (best.nr. 565). Arbeid som innebærer risiko for at det blir avgitt farlige damper eller støv, skal såvidt mulig foregå i avtrekksskap eller ved arbeidsplasser med spesielt avsug. Gassflasker på mer enn to liter bør transporteres i egnede spann med solide håndtak. For arbeid med spesielle stoffer, f.eks. flytende ammoniakk, bør det utarbeides spesielle instruksjoner. Munnpipettering bør unngås pga. faren for svelging. Etsende stoffer Fortynning av sterke syrer og baser bør skje i varmebestandig glassapparatur eller annet egnet materiale, da det kan forekomme sterk varmeutvikling. Vann må aldri helles i konsentrert syre. Fortynning bør skje ved tilsetting av konsentrert syre til vann. Kryogene væsker Kryogene væsker i form av kondenserte gasser brukes for å oppnå svært lave temperaturer. Som eksempler kan nevnes flytende luft, oksygen, nitrogen, hydrogen og helium. Man må unngå hudkontakt med kryogene væsker, og huden må ikke komme i kontakt med gjenstander som er kjølt ned til disse lave temperaturene. Oppbevaring av kryogene væsker må ikke skje i lukkede beholdere på grunn av eksplosjonsfaren ved trykkstigning. Den fordampede gassen kan forårsake økt brannfare eller risiko for kvelning. God ventilasjon er derfor nødvendig. Hvis en heis brukes til transport av kryogene stoffer, bør det ikke samtidig være noen personer i den. Dewar-kar og termoflasker for kryogene væsker må være uten synlige feil og må behandles forsiktig slik at det ikke oppstår riper i glasset, noe som kan føre til implosjon. Unngå å tømme væske på kanten av karet (implosjonsfare). Hell ikke store mengder kryogen væske i en beholder som ikke er kald. Væsken kan støtkoke og slynges ut av beholderen. Ved arbeid med tørris og andre kalde materialer bør det tas liknende sikkerhetshensyn som ved kryogene væsker. Bruk av tørris/organisk løsemiddel til kjøling bør skje i avtrekk (fare for fortregning av oksygen). 10

9 Ioniserende stråling Forskriften om arbeid med ioniserende stråling (best.nr. 187) slår fast at alle arbeidstakere som skal arbeide under forhold hvor stråledosen kan overstige 6 msv pr. år, skal gjennomgå helseundersøkelse først. Disse arbeidstakerne skal også bære persondosimeter eller på annen måte få kontrollert eksponeringen. Forskriften bestemmer videre at gravide arbeidstakere skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Arbeidsgiver skal påse at all eksponering holdes så lav som mulig, og ingen må utføre arbeid hvor stråledosen kan overstige 20 msv pr. år. Ved bestråling av enkeltorganer gjelder egne dosegrenser. All bruk av ioniserende stråling krever dessuten tillatelse fra Statens Strålevern, som også fører tilsyn med strålebruken. Strålevernbestemmelser for ulike strålelaboratorier fås ved henvendelse til Statens Strålevern. Ultrafiolett (UV) og infrarødt (IR) lys UV-lys kan forårsake erytem (rødflamming av huden) og en betennelsesaktig reaksjon i hornhinne og bindehinne (sveiseblink, snøblindhet). Bølgelengdene mellom 240 og 300 nm er de som i størst grad forårsaker disse skadene. IR-lys (varmestråling) kan forårsake forbrenningsskader på øyne og hud, foruten spesielle linseskader (grå stær, glassblåserkatarakt). Beskyttelsestiltak kan bestå i avskjerming. Hvis slike tiltak ikke er tilstrekkelige, skal det brukes personlig verneutstyr. Huden beskyttes av klær. Der hvor dette er vanskelig eller umulig, bør det brukes spesielle hudbeskyttelseskremer. Øynene bør beskyttes med øyevern som er tilpasset den aktuelle bølgelengden og har passende tetthetsgrad. Vær ellers oppmerksom på at UV- og IR-stråler kan innvirke på kjemiske reaksjoner og eventuelt antenne brennbare kjemiske stoffer og produkter. Laserstråler Laserstråler kan gi brannskader på samme måte som annen oppvarming av huden, og forårsake brannskader og diverse andre skader på øyne. Ikke minst er risikoen betydelig med de tyngre lasere med effekter fra noen mw til et titalls W som benyttes i medisin og forskning. I laboratorier der det arbeides med laser bør man alltid ha full kontroll over strålegangen. Laserstrålen kan gjøre skade langt fra laserapparatet dersom det ikke er truffet tiltak for å stanse strålen. Utilsiktede speil-refleksjoner bør unngås, og strålen bør avskjermes til det egentlige arbeidsfeltet. Øyevern skal anvendes ved bruk av kraftige lasere når det er risiko for å få strålen i øyet. 11

10 Sikkerhetsskilting Sikkerhetsskilting gir anvisning eller påbud om forhold som har betydning for sikkerhet og helse. Det er f.eks. viktig med helt klar skilting av rømningsveier. Slik skilting erstatter aldri nødvendige vernetiltak. Se forskrift om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen (best.nr. 526). Arbeidsmiljøsenteret, Postboks 9326 Grønland, 0135 Oslo, tlf , fører et stort utvalg av skilt. En katalog gir oversikt over utvalget. Arbeidsklær Hvis arbeidet ikke på annen måte kan utføres på en helse- og sikkerhetsmessig fullt forsvarlig måte, må det brukes spesielle arbeidsklær og/eller personlig verneutstyr. Til de fleste typer laboratoriearbeid vil det være tilstrekkelig å bruke kittel av egnet materiale, f.eks. ren bomull eller bomull/polyester-blanding som stort sett har de samme elektrostatiske og brannmessige egenskaper som ren bomull. 100% syntetisk materiale bør ikke brukes på steder hvor det er risiko for dannelse av statisk elektrisitet eller hvor det er brannfare. Vernehansker mot kjemikalier finnes i ulike utgaver, og er laget av en rekke forskjellige materialer. De ulike hanskematerialene har forskjellig evne til motstå ulike kjemikalier. Det er derfor svært viktig å velge hansker av rett materiale, særlig hvis en skal ha dem på over lengre tid. Kjemikaliene trenger nemlig før eller senere gjennom hanskene. Vernehanskene skal være merket med produsentens navn eller varemerke, størrelsesangivelse, utløpsdato (hvis nødvendig), CE-merke og særskilt symbol. Det kan være nødvendig å bruke fottøy som er moderat ledende på arbeidplasser hvor det foreligger brann- eller eksplosjonsfare. Arbeidsklær bør være utformet på en slik måte at man hurtig kan befri seg for dem, f.eks. ved tilsøling med helsefarlige stoffer. Samtidig må utformingen være slik at det gis tilstrekkelig beskyttelse under arbeidet. Det må også tas hensyn til komfortfaktorer som bevegelsesfrihet og varmeforhold. Se forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (best.nr. 523) og forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (best. nr. 524). Renhold i laboratorier Ved arbeidstidens slutt bør laboratoriepersonalet sikre apparatoppstillinger og liknende ved avskjerming eller tydelig avmerking, slik at rengjøringspersonalet ikke utsettes for en unødvendig risiko. Rengjøring av laboratoriebord og avtrekksskap samt rengjøring av 12

11 eventuelt andre spesielt risikofylte områder i laboratoriet, bør ikke foretas av ukyndige. Løsemidler må ikke brukes av rengjøringspersonalet i deres daglige arbeid. Rengjøringspersonale må ikke håndtere forurenset tøy eller avfallsprodukter fra laboratoriet uten at de først er gitt nøyaktig instruksjon om eventuell risiko og vernetiltak. Arbeidsgiveren er ansvarlig for at rengjøringspersonalet blir instruert grundig om rengjøringsarbeidets omfang, de risikomomenter som eventuelt foreligger, og de førstehjelpstiltak som kan bli aktuelle. Av denne instruksen bør det bl.a. fremgå: at laboratoriet straks skal forlates hvis det søles kjemikalier som rengjøringspersonalet ikke vet er ufarlige. hvor og hvorfra hjelp umiddelbart kan tilkalles ved uhell. Rengjøring bør ikke utføres av en person alene dersom andre personer ikke befinner seg i hørbar nærhet. Kjemikaliesøl og avfall Med få unntak, enten det dreier seg om små eller store mengder, må alt søl av kjemikalier samles opp. Hvis det dreier seg om farlige stoffer, kan det før oppsamlingen være nødvendig å omdanne stoffene til mindre farlige forbindelser. I slike tilfelle bør laboratoriets vernetjeneste straks varsles. Som eksempler på slikt søl kan nevnes: konsentrerte syrer, flussyre, sterke alkalier, cyanider, kvikksølv. Under oppsamlingen kan det i visse tilfelle være nødvendig å bruke ansiktsskjerm, briller, åndedrettsvern, hansker, gummiforkle, støvler eller liknende, og å sørge for god luftfornyelse. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig å evakuere laboratoriet. Dette gjelder spesielt ved spill av giftige substanser med høyt damptrykk, f.eks. dimetylsulfat. Ved spill av større mengder lettflytige løsemidler kan det også være tilrådelig å evakuere laboratoriet. Kjemikalieavfall må - med noen unntak - ikke helles i kloakken. Det bør foreligge instruksjoner - f.eks. i form av datablad - om hvordan avfall skal samles opp og destrueres. Dersom avfall blandes i en beholder, bør en være merksom på eventuell varmeutvikling og eksplosjonsfare ved blanding av konsentrerte reagenser. Miljømyndighetene har fastsatt regler for levering av farlig avfall. Spørsmål kan rettes til SFT eller kommunen. 13

12 Nødhjelpsutstyr Nøddusjer Alt etter arbeidets art bør det i ethvert laboratorium finnes nøddusjer i et tilstrekkelig antall og tydelig markert. Nøddusj installeres i umiddelbar nærhet av de arbeidsplasser hvor det kan være risiko for at de ansatte utsettes for forbrenninger eller oversprøyting av helsefarlige eller etsende stoffer. Det bør jevnlig kontrolleres at nøddusjene funksjonerer tilfredsstillende. Dusjene bør kunne avskjermes med et forheng dersom arbeidstakerne ønsker det. Øyeskylleutstyr På lett tilgjengelig sted bør det finnes utstyr for øyeskylling. Best er øyefontener, som er spesielt innrettet for skylling av øynene. Et alternativ er øyeskylleflasker. Dersom øyeskylleflasker brukes, bør det utpekes en ansvarlig som sørger for at vannet i flaskene regelmessig skiftes. Åndedrettsvern Hvis det i laboratoriet foregår prosesser som er forbundet med særlig risiko for utvikling av giftige gasser, bør det utenfor laboratoriet finnes verneutstyr i form av frisklufttilført åndedrettsvern. Dette utstyret bør jevnlig bli kontrollert. I slike laboratorier bør det på hver arbeidsplass finnes hensiktsmessige fluktmasker. Nærmere opplysninger om slike masker fås ved henvendelse til forhandlere av åndedrettsvern eller Arbeidstilsynet. Se orienteringen om åndedrettsvern (best.nr. 539). Førstehjelpsutstyr På ethvert laboratorium skal det forefinnes førstehjelpsutstyr som er tilpasset den virksomhet som drives der. Innholdet må jevnlig bli kontrollert og etterfylt. Brannslokker I ethvert laboratorium bør det finnes passende brannslokningsutstyr. Noen råd om brannslokning er gitt i denne brosjyren. Ved tvil om valg av brannslokningsutstyr bør det lokale brannvesen kontaktes. Laboratoriets ansvarlige leder bør sørge for at alle ansatte kjenner rutiner for brannslokking herunder varsling og at de kjenner til det utstyr som forefinnes. 14

13 Nødstrøm Når strømforsyningen er av betydning for liv og helse (f.eks. ventilasjon av avtrekksskap), bør laboratoriet ha et nødstrømsanlegg. Om dette ikke eksisterer bør det fastlegges rutiner for å forebygge skader. Ekstrabrytere Hvis det på et laboratorium forekommer større mengder av brannfarlige stoffer (f.eks. eter), bør strøm og gass kunne avbrytes utenfor laboratoriet. Spesiell brannalarm bør i slike tilfelle også etableres, eventuelt med direkte forbindelse til nærmeste brannstasjon. Tilkalling av hjelp Ved arbeid i laboratoriet utenfor normal arbeidstid, bør det foreligge rutiner for hvordan man sikkert og hurtig skal kunne tilkalle hjelp. En bør ikke arbeide alene på et laboratorium, dersom ikke andre personer befinner seg i hørbar nærhet og kan tilkalles øyeblikkelig. 15

14 Tekniske hjelpemidler Forskrift om maskiner (best.nr. 522) stiller generelle krav når det gjelder konstruksjon og utførelse, oppstilling, montering, merking, kontroll mv. for maskiner. I tillegg er det for en rekke typer teknisk utstyr utarbeidet egne bestemmelser. (Se oversikt over Arbeidstilsynets publikasjoner, best. nr. 1). Spesielt nevnes forskrift om støy på arbeidsplassen (best. nr. 398) som bl.a. angir når støybelastningen er så høy at arbeidsgiver har plikt til å iverksette støyreduserende tiltak. De fleste laboratorier vil antakelig komme i «gruppe II», der denne grensen er 70 db(a) i snitt, over en periode på 8 timer. Den anbefalte grense er 60 db i snitt, over en periode på 1 time. En del utstyr som er spesielt aktuelt i laboratorier skal i det følgende nevnes: Autoklaver Nye autoklaver skal bygges i henhold til forskrift om trykkpåkjent utstyr (direktiv 97/23/EØF), når trykket er mer enn 0,5 bar (overtrykk). For drift gjelder forskrift om kjelanlegg inntil ny driftsforskrift for trykkpåkjent utstyr blir vedtatt (sommeren 2003). Så vidt mulig, bør autoklaver oppstilles i egne rom med god ventilasjon. I lokaler hvor det pågår annet arbeid, bør autoklaver sikres på en slik måte at fare for personskader ved uhell unngås. I tilfelle hvor det kan oppstå fare på grunn av f.eks. innholdets instabilitet, prosessens eksoterme forløp eller fordi det er mulighet for et prosessforløp som ikke kan kontrolleres, kan det kreves særskilte tiltak i form av sikkerhetsavskjerming og oppstilling av autoklaver i egne sikkerhetsrom. Spesiell forsiktighet må utvises ved autoklavering av lukkede flasker. Dersom autoklaven åpnes før innholdet er avkjølt, kan overtrykket i flaskene føre til eksplosjon. Apparater til knusing, maling og blanding Teknisk utstyr til disse formål er ofte støyende. Det kan derfor være nødvendig å montere det i særskilte, støydempede lokaler. Bruk av hørselsvern kan være nødvendig ved opphold i slike avskjermede lokaler. I slike tilfeller settes opp varselskilt ved inngangen til området; jf. forskrift om støy på arbeidsplassen 12 (best. nr. 398). Hvis det ved slike prosesser utvikles farlig eller sjenerende støv, kan det være nødvendig å montere lokale avsug som fjerner støvet der det oppstår. Hvis det ved prosesser utvikles eksplosjonsfarlige gasser eller støv, bør det sørges for en slik ventilasjon at 1% av nedre eksplosjonsgrense aldri blir 16

15 overskredet. Apparater og hjelpemidler bør forbindes med jord. Statisk elektrisitet kan ellers bekjempes ved riktig valg av materialer og maskiner. Gassflasker - flaskesentraler I laboratorier hvor det regelmessig utføres rutinemessig arbeid hvor gasser i transportable gassflasker blir benyttet, bør det opprettes flaskesentraler utenfor bygningene eller på annen måte adskilt fra resten av bygningen. Rommet der gassflaskene oppbevares må være avlåst eller på annen måte gjøres utilgjengelig for uvedkommende. Flaskesentraler må plasseres sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at rørføringen blir betryggende. Brennbare og oksyderende gasser må ikke inngå i samme sentral. I flaskesentralen må bare finnes de flasker som er tilsluttet systemet, pluss maksimalt en flaske i reserve for hver gassart. Anlegget må videre være forsvarlig vedlikeholdt og skal kontrolleres for tetthet med passende intervaller. Slike sentraler skal være godkjent av brannmyndighetene og av bygningsmyndighetene. Håndtering av gassflasker Transportable gassflasker skal normalt ikke forefinnes på et laboratorium. Ved arbeid som ikke er rutinemessig, kan det imidlertid være behov for å benytte transportable gassflasker i laboratoriet. Flasker som ikke er i bruk, skal oppbevares i det fri eller i særskilte rom som eventuelt er brannsikre, og som bare har utgang til det fri. Når det gjelder flasker med spesielt farlig innhold, så som klor og ammoniakk, må det utvises spesiell aktsomhet. Flasker og flaskevogner må sikres mot velting. Flasker med farlig innhold må ikke hensettes i trapper og ganger. Inngangen til lokaler med gassflasker skal utstyres med skilt om at gassflasker skal fjernes ved brann. Ventiler og armaturer til flasker med oksygen eller dinitrogenoksyd må ikke smøres med fett eller olje. Ultralydanlegg Ultralyd er akustiske svingninger med frekvens over 20 khz. De forplanter seg gjennom gassformede, flytende og faste stoffer. Ultralyd oppfattes ikke av det menneskelige øre, men i tillegg til ultralyden oppstår det ofte ved slike anlegg også hørbar støy som kan være sjenerende. Ved tilstrekkelig lang eksponering i grenseområdet mellom den hørbare lyden og ultralyden, kan det oppstå hørselsskader (f.eks. ved 16 khz), især ved høye lydtrykknivåer. 17

16 Til innkapsling av et støyende ultralyd-rensebad trengs det bare et relativt tynt lag av lyddempende materiale. Direkte fysisk kontakt, f.eks. neddypping av fingrene i et slikt bad, bør unngås, fordi det kan være risiko for skader på blodkar og vev. Mikrobølgeovner Mikrobølgeovner skal medfølges av en erklæring fra produsenten om samsvar med de grunnleggende sikkerhetskrav i gjeldende forskrifter. Det er viktig å hindre lekkasjestråling. Sikkerhetsbryter i dør må være intakt, døren må være tettsluttende og dørgitter uten skader. Eventuelle forespørsler kan rettes til Statens Strålevern. 18

17 Arbeidslokaler og personalrom Bestemmelser om arbeidslokaler og personalrom finnes i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven og i Arbeidstilsynets forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (best. nr. 529). For laboratorier er det særlig viktig å være oppmerksom på følgende forhold: Ferdselsveier Til ethvert laboratorium skal det som hovedregel være minst to ferdselsveier som er uavhengige av hverandre, og som kan tjene som rømningsveier. Minst en dør skal slå utover. Arbeidslokaler og oppholdsrom som er plassert ved laboratoriet, skal som hovedregel ha minst en utgang som fører til det fri eller til en annen branncelle utenfor laboratoriet. For at ferdselsvei skal kunne regnes som rømningsvei, må det i ferdselsveien ikke finnes ledninger for damp, varmt vann, gass, kjølemidler eller liknende. Avtrekksskap bør ikke plasseres nær ved eller i rømningsveiene. Husk at en heis ikke gjelder som rømningsvei og under ingen omstendigheter må benyttes i forbindelse med brann. Golv Golvbelegget bør være sklisikkert, motstandsdyktig overfor stoffer som forekommer i laboratoriet, og lett å rengjøre. Det bør ikke gi anledning til oppbygging av statisk elektrisitet. Terskel Terskler bør unngås i den utstrekning brannforebyggende tiltak og ventilasjonsforhold gjør dette mulig. Vegger Veggflatene bør som hovedregel være glatte og lette å holde rene. Inventar og installasjoner Arbeidsplassene bør dimensjoneres og utformes ut fra hensynet til de tekniske hjelpemidler, stoffer og produkter som skal anvendes, og ut fra de 19

18 enkelte arbeidstakeres behov. Ved valg av materialer bør det tas hensyn til rengjøring og vedlikehold. Arbeidsbenker Ved valg av arbeidsbenker bør det tas hensyn til om det ved benken foregår sittende eller stående arbeid. Eventuell apparatur bør kunne betjenes fra en arbeidsstilling som ikke er belastende. Benkeplatene bør være fugefrie og motstandsdyktige mot kjemikalier. Materialet i benkeplatene bør være ikke-reflekterende. Der hvor det foregår synskrevende arbeid, bør det velges farger som danner god kontrast til de gjenstander det arbeides med. Ved arbeid som krever bedømmelse av farger, f.eks. titreringer, bør man velge lyse, nøytrale farger i de nærmeste omgivelser. Under en del av arbeidsbenken bør det være fri plass til benene. Stoler Stoler bør finnes i et tilstrekkelig antall. De bør være lett regulerbare når det gjelder rygglene og setehøyde. Seter og rygglener bør være av materialer som tilgodeser kravene til renhold og hygiene. De bør være polstret. Fotstøtter bør finnes i tilstrekkelig antall. Ved arbeidsplasser beregnet for stående arbeid, bør det finnes arbeidsstol for stående arbeid, men også mulighet for å ta pauser i vanlig sittestilling. Hyller Hyller skal være slik konstruert at de ikke kan velte. De bør være slik plassert at gjenstander og kjemikalier ikke utilsiktet kan falle ned. Farlige stoffer bør ikke oppbevares i en høyde over 160 cm. Avtrekksskap og ventilasjon Der hvor det utføres arbeidsprosesser som kan utvikle farlige gasser, damp, røyk eller støv, skal arbeidet som hovedregel utføres i passende innredet avtrekksskap med tilstrekkelig ventilasjon. Ventilasjonen skal effektivt hindre at de gasser mv. som utvikles, kan trenge ut i arbeidsrommet. Det bør være avtrekksmulighet både oppe og nede i skapene. Om nødvendig bør ventilasjonsanlegget utstyres med alarm for svikt i avsuget. Avtrekksskapet bør være utformet på en slik måte at det gir fritt utsyn over arbeidet. Ved arbeid med eksplosjonsfarlige prosesser og stoffer, må ventilasjonsanlegget være sikret mot gnistdannelse. Trykkavlastning bør finnes. Elek- 20

19 triske installasjoner i skapet skal være eksplosjonssikret. Materialet i avtrekkskanal og ventilator bør være tett og motstandsdyktig mot den luftforurensning som utvikles ved arbeid i avtrekksskapet. Heiseruten og sideruten bør være splintsikkert, gjennomsiktig glass eller av egnet plastmateriale (f.eks. polykarbonat). For å hindre at det oppstår overtrykk eller vesentlig undertrykk, bør ruten ikke kunne lukkes helt, såfremt det ikke på annen måte er sikret tilførsel av erstatningsluft. En sikringsanordning bør gjøre det mulig å låse fast heiseruten i forskjellige høyder. For å hindre at heiseruten faller ned som følge av wire-brudd, bør motvekter og wire med passende mellomrom etterses og vedlikeholdes. Hvis skapets bunnplate utstyres med avløp og med en 3-4 cm høy kant, kan dette hindre at eventuelt søl sprer seg til golvet. Med jevne mellomrom bør ventilasjonen i avtrekksskapets arbeidsåpning kontrolleres. En lufthastighet på 0,5 m/sek. målt i den frie åpningen er vanligvis tilstrekkelig. Viften og eventuelt filter i avsuget må rengjøres med jevne mellomrom. Det bør tilføres passende mengder erstatningsluft til arbeidslokalet. Dette bør skje på en slik måte at det ikke oppstår trekk. Når det gjelder ventilasjon, se også kjemikalieforskriften 10 (best.nr. 566). Vanninstallasjoner I laboratoriet bør det finnes håndvask, gjerne utstyrt med hånddusj. Der hvor det arbeides med farlige stoffer, kan det være nødvendig å installere vannkraner som kan betjenes med armer eller ben. Gassinstallasjoner Der hvor det utføres arbeidsprosesser som innebærer brann- eller eksplosjonsfare, bør det ikke installeres gass. Der hvor det finnes slike installasjoner, bør disse være tydelig merket og innrettet på en slik måte at feilkobling unngås. Farge bør ikke være den eneste form for merking. Regulering av gasstilførselen bør kunne skje uhindret av en eventuell apparatoppstilling. Ved laboratoriebenker bør reguleringen skje ved bordets forkant. Gasstilførsel bør også kunne avbrytes ved lett tilgjengelige hovedkraner. Elektriske installasjoner Elektriske installasjoner og utstyr skal oppfylle gjeldende krav. De enkelte arbeidsplassene, herunder avtrekksskapene, bør være utstyrt med hensiktsmessig belysning som ikke blender eller gir reflekser. 21

20 Innredning av birom Vaskerom Før laboratorieutstyr bringes til vaskerommet, bør løsemiddelrester og rester av andre giftige og helseskadelige substanser være fjernet. Vaskerommet bør likevel være utstyrt med effektiv ventilasjon. Lagerrom Man bør bare oppbevare mengde kjemikalier tilsvarende dagsbehovet på laboratoriet. Både på laboratoriet og på lageret er det viktig med orden i kjemikaliene. Det bør være rutiner for dette ved virksomheten, og settes av nok tid til opprydding og renhold når arbeidsaktiviteten avsluttes. I lageret bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold. Hyllene i lageret må være av et materiale som tåler kjemikaliene som lagres der, om de skulle lekke ut. Belysningen i lageret må være god, når en skal finne fram. Kjemikalier bør lagres tørt, kjølig, frostfritt og i godt ventilerte rom beskyttet mot direkte sollys, i tette beholdere og fortrinnsvis i originalemballasjen. Det er viktig å skille kjemikalier som kan reagere dersom de kommer i kontakt med hverandre, som f.eks. syrer og baser. Lagerrom bør ha god ventilasjon. De fleste kjemikalier som brukes i et laboratorium, er i større eller mindre grad giftige eller helseskadelige. Lagerrom for kjemikalier må derfor kunne låses. Spesielt giftige stoffer (f.eks. cyanider) og stoffer som kan misbrukes (narkotika) skal oppbevares i solide, avlåste skap. Om oppbevaring av cyanider, se best. nr Brannfarlige væsker og andre brannfarlige stoffer (f.eks. natrium, kalium) skal oppbevares slik brannforskriftene krever. Kjøle- og fryserom Veiledningen om fryserom, kjølerom og tørkerom (best. nr. 374) slår bl.a. fast at dørene til slike rom bør kunne åpnes fra innsiden selv om de er låst fra utsiden. Videre bør slike rom ha nødlys og en ordning for lydsignal som kan høres på hensiktsmessig sted utenfor rommet. Personalrom Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (best.nr. 529) stiller generelle krav når det gjelder spiserom, toalett, garderobe og vaskerom. I tillegg til nøddusjene bør det være et dusjrom nær laboratoriet. 22

Løselig seksverdig krom i sement

Løselig seksverdig krom i sement best. nr. 489 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 25. januar 2005 Løselig seksverdig krom i sement ARBEIDSTILSYNET Utgitt mars 2005 Direktoratet for arbeidstilsynet

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 449. Laboratoriet. Sikkerhet og arbeidsmiljø

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 449. Laboratoriet. Sikkerhet og arbeidsmiljø Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 449 Laboratoriet Sikkerhet og arbeidsmiljø Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juli 1984 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Desember 1990

Detaljer

Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygninger, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. 19

Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygninger, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. 19 best. nr. 324 F O R S K R I F T Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 25. mai 1977, nr. 2. Sist endret 20. desember 2002. Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring

Detaljer

best. nr. 176 ORIENTERING Førstehjelpsutstyr

best. nr. 176 ORIENTERING Førstehjelpsutstyr best. nr. 176 ORIENTERING Førstehjelpsutstyr Utarbeidet april 1978 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo September 1978 Det vises til forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynet

Detaljer

Kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern

Kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern best. nr. 441 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 15. november 1983, nr. 1674. Sist endret 2. november 2004 Kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker

Detaljer

Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer best. nr. 577 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 30. juni 2003, nr. 911 Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Utgitt august 2003 Direktoratet

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD 1. Identifikasjon av kjemikaliet: Produktnavn: PUNKTERINGSHJELP Pnummer: Bruksområde: Reparasjon av dekk. Dato: 13.12.2001 Revidert: 21.01.2003 2. Opplysninger om kjemisk

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

Utgitt mai 2000 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo. Forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 11/2000.

Utgitt mai 2000 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo. Forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 11/2000. Utgitt mai 2000 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo Forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 11/2000. Mars 2003 Forskriften 3 ble endret 10. juli 2002 pga. at Direktoratet

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord Skjema Kartlegging / vernerunde Skjema Versjon: 1.01 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: 30.10.2012 Sidenr: 1 av 5 Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Nye HMS forskrifter 01.01.2013. Åpent møte 2012, Hermod Pettersen

Nye HMS forskrifter 01.01.2013. Åpent møte 2012, Hermod Pettersen Nye HMS forskrifter 01.01.2013 Regelforenklingsprosjektet Utgangspunkt 99s 24s 52s 55s 27s 17s Arbeidstilsynet Midt Norge 2012 Målet Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet har gjennomgått HMSforskriftene

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47. 1. HANDELSNAVN OG ANSVARLIG FIRMA Produsent Importør Kontaktpersoner Telefon Telefax BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.22 08 00 85 2.

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1 SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Revidert: 23.05.2011 Handelsnavn: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: GLAVA GLASSULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/5 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

Stoffkartotek. Sikkerhetsdatablader. Arbeidstilsynet DIHVA 2

Stoffkartotek. Sikkerhetsdatablader. Arbeidstilsynet DIHVA 2 DIHVA 1 Stoffkartotek Sikkerhetsdatablader Arbeidstilsynet DIHVA 2 Plan for den neste halvtimen Skal snakke om: Sikkerhetsdatablader Stoffkartotek Stoffkartotekforskriften Merking, CLP og REACH Veien videre

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586 Få orden på kjemikaliene Utgitt første gang i 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Desember 2006 Publikasjonen har fått ny design.

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, 2005 1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Innhold KJEMISK HELSEFARE... 2 ORGANISKE LØSEMIDLER... 2 BIOLOGISKE FAKTORER... 3 VERN

Detaljer

Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker

Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker best. nr. 462 FORSKRIFTER Forskrifter til arbeidsmiljøloven fastsatt ved kgl.res. 21. mars 1986, nr. 745 Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad

HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad Internkode: 10031 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn Stjerneskudd 15-29 cm Revisjonsdato 13.12.2009 Produkttype Fyrverkeri Produsent,

Detaljer

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid.

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid. Side 1 av 6, versjon 02 2008-06 1. DEFINISJONER OG MÅL 1.1. DEFINISJONER Med INTERNKONTROLL menes å påse at krav til å fremme helse, miljø og sikkerhet fastsatt i, eller i medhold av lov eller forskrift,

Detaljer

Baumit SilikonFarbe Sikkerhetsdatablad I henhold til forordning (EU) nr. 1907/2006 (REACH) artikkel 31, vedlegg II

Baumit SilikonFarbe Sikkerhetsdatablad I henhold til forordning (EU) nr. 1907/2006 (REACH) artikkel 31, vedlegg II Baumit SilikonFarbe Sikkerhetsdatablad I henhold til forordning (EU) nr. 1907/2006 (REACH) artikkel 31, vedlegg II Side: 1/5 Revisjonsdato: 12.12.2011 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma

Detaljer

47-6. Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme

47-6. Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme 47-6 Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme Bakteppet Arbeidstilsynet har holdt på med prosjektet sitt i over 10 år Innspillene/kravene kom særlig fra NHO og små- og mellomstore bedrifter:

Detaljer

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 ======================================================================== HMSDATABLAD (Helse, Miljø og Sikkerhetsdatablad)

Detaljer

Opplæring av verneombud.

Opplæring av verneombud. Opplæring av verneombud. Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. I utgangspunktet skal opplæringen være på minst 40 timer,

Detaljer

2. FAREINDENTIFIKASJON

2. FAREINDENTIFIKASJON SIKKERHETSDATABLAD 01.03.15 VARTDAL STEINULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Produkt: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: Produsent: VARTDAL STEINULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad

HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad små Internkode: 10020 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn dimensjon 10 til 20mm ID Revisjonsdato 13.12.2009 Produkttype Fyrverkeri

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD. Fax BRANNHEMMENDE MIDDEL

SIKKERHETSDATABLAD. Fax BRANNHEMMENDE MIDDEL 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE BRANNHEMMENDE MIDDEL Artikkelnummer 204555 Nasjonal produsent/importør Foretak PROFF Norge AS Adresse Hegdal

Detaljer

Omlegging av forskriftene

Omlegging av forskriftene Omlegging av forskriftene Historikk Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 1977 (opphevet). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. 2005. Diverse forskrifter, utfyllende til rammeloven. Rangsmessig

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD 1 IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavm: Produktkode: Firmaidentifikasjon: FAST FINISH GB07 W R DAY LTD 6 MANOR INDUSTRIAL ESTATE COMEYTROWE TAUNTON TA1 4EF UK +44 1823 276506 www.gulfmultiauto.com

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD 1 IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavm: Produktkode: Firmaidentifikasjon: WAX SPRAY GA06 W R DAY LTD 6 MANOR INDUSTRIAL ESTATE COMEYTROWE TAUNTON TA1 4EF UK +44 1823 276506 www.gulfmultiauto.com

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, 11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;

Detaljer

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01. ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Ultrasil 75

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Ultrasil 75 HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Ultrasil 75 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Ultrasil 75 Membranrengjøringsmiddel Pr-nr: 023383 Produsent/Importør: Ecolab

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Lubodrive AT

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Lubodrive AT HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Lubodrive AT 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Lubodrive AT Båndsmøremiddel Prnr: 058462 Produsent/Importør: Ecolab a.s Stålverksveien

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

HMS - DATABLAD DRAGON EXTREM

HMS - DATABLAD DRAGON EXTREM Revisjonsdato: 25.10.2005 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn Produkt type Fasadevask Revisjonsdato 25.10.2005 Produsent, importør Land Internett Ansvarlig E-post Nødtelefon

Detaljer

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner Hvis en ulykke eller nødsituasjon oppstår eller er nært forstående under transport, skal kjøretøyets mannskap gjennomføre

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid Veloucid Utarbeidet dato.: 08092003 HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Veloucid Jurpleiemiddel Produsent/Importør:

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Primært termisk-, brann- og lydisolering. Grågrønn farge, leveres som plater, matter, rørskåler og granulat.

Primært termisk-, brann- og lydisolering. Grågrønn farge, leveres som plater, matter, rørskåler og granulat. SIKKERHETSDATABLAD Revidert 25.02.2013 ROCKWOOL STEINULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Produkt: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: Produsent: ROCKWOOL steinull. Mineralull. Primært termisk-, brann-

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Stabicip AD Additiv til industrielt bruk Prnr: 059079 Produsent/Importør: Ecolab

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Polix DES Prnr.: 059085 Anvendelse: Desinfeksjonsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør:

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 20.05.2005 Internt nr: Erstatter dato: 30.01.2002 ICESPRAY

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 20.05.2005 Internt nr: Erstatter dato: 30.01.2002 ICESPRAY 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Godkjent av Norosol AS HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE 2. VIKTIGSTE FAREMOMENTER Ekstremt brannfarlig Trykkbeholder.

Detaljer

Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn.

Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn. Sunflame gassovn Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn. VENNLIGST LES DISSE INSTRUKSJONER NØYE FØR DU TAR OVNEN I BRUK. Innhold: Side: A. Ting du bør vite før bruk 2 B. Advarsler 3 C.

Detaljer

Flis- og fugeforsegler

Flis- og fugeforsegler AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet / materialet Flis- og fugeforsegler PR-nummer: - Anvendelse: Renseplejemiddel Leverandør: Alfix A/S H.C. Ørstedsvej 11-13 6000 Kolding Tel.: +45 75 52 90 11 Fax: +45

Detaljer

Verne- og helsepersonale

Verne- og helsepersonale best. nr. 518 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 21. april 1994, nr. 333 Verne- og helsepersonale ARBEIDSTILSYNET Utgitt juni 1994 Direktoratet for arbeidstilsynet

Detaljer

HMS-DATABLAD Sist endret: 12.03.2004 Internt nr: Erstatter dato: 28.08.1997 Natriumklorid

HMS-DATABLAD Sist endret: 12.03.2004 Internt nr: Erstatter dato: 28.08.1997 Natriumklorid 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK HANDELSNAVN KJEMISK NAVN BRUKSOMRÅDE FORMEL Laboratoriekjemikalie NaCl Cas-nr. 7647-14-5 EC-nr. 231-598-3 Artikkelnummer N110 Nasjonal produsent/importør

Detaljer

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk.

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk. Revisjonsdato: 02.11.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 02.11.2007 Produsent, importør Internett Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix XT

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix XT HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Polix XT 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Polix XT Vannbehandlingsmiddel til industriel brug Produsent/Importør: Ecolab a.s

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD. INGREDIENSKOMMENTARER Montanvoksester, polyacrylater, nonionisk tensid, 0,5 % ammoniak og konserveringsmiddel i vannoppløsning.

SIKKERHETSDATABLAD. INGREDIENSKOMMENTARER Montanvoksester, polyacrylater, nonionisk tensid, 0,5 % ammoniak og konserveringsmiddel i vannoppløsning. 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Antigraffiti Artikkelnummer 203990 Nasjonal produsent/importør Foretak PROFF Norge AS Adresse Hegdal Postnr./sted

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften?

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften? 1 BRANN OG EKSPLOSJON - HVOR SIKKER ER DIN ARBEIDSPLASS? Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Denne brosjyre gir praktiske råd til arbeidsgivere (særlig

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Grete B. Åsvang, tlf. 75 51 29 47 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Vedlegg 1 Oversikt over lukkede pålegg

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Citrolith 3000

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Citrolith 3000 HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Citrolith 3000 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Citrolith 3000 PRnr: 100181 Rengjøringsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør:

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/6 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD 1 IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavm: Produktkode: Firmaidentifikasjon: ENGINE START GA18 W R DAY LTD 6 MANOR INDUSTRIAL ESTATE COMEYTROWE TAUNTON TA1 4EF UK +44 1823 276506 www.gulfmultiauto.com

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD CMT-test

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD CMT-test HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD CMTtest 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: CMTtest Jurpleiemiddel Produsent/Importør: Ecolab a.s Stålverksveien 1 Postboks 6440,

Detaljer

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Aquanta EXTRA

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Aquanta EXTRA HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Aquanta EXTRA 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Aquanta EXTRA Rengjøringsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør: Ecolab

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD CERAL MURSPARKEL

SIKKERHETSDATABLAD CERAL MURSPARKEL SIKKERHETSDATABLAD WWW.STEINSTRUKTUR.NO Side 1/6 1. Identifikasjon av stoffet og selskapet 1.1. Identifikasjon av stoffet Handelsnavn: Ceral Mursparkel Klassifisering: PKWiU 26.64.10-00.11 Bestemmelse:

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN...

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD KI

SIKKERHETSDATABLAD KI Revisjonsdato: 03.07.2009 1. IDENTIFASJON AV KJEMALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Produkt type Korrosjonsinhibitor. Revisjonsdato 03.07.2009 Produsent, importør Land Internett Ansvarlig E-post

Detaljer

8683 Pleieolje for møbler HMS - DATABLAD. BIOFA Pleieolje for møbler 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA

8683 Pleieolje for møbler HMS - DATABLAD. BIOFA Pleieolje for møbler 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 8683 Pleieolje for møbler HMS - DATABLAD Revisjonsdato: 25.08.00 Datablad nr: 1 BIOFA Pleieolje for møbler 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn BIOFA Pleieolje for møbler Artikkel

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 25.02.2008 Internt nr: Erstatter dato: Ecomat White

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 25.02.2008 Internt nr: Erstatter dato: Ecomat White 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FÖRETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Endret av Ecolab a.s HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Tekstilvaskemiddel i pulver form. Artikkelnummer 223307 Deklarasjonsnummer

Detaljer

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Sikkerhet Personlig verneutstyr, 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN... 4 LUFTFORSYNT ÅNDEDRETTSVERN... 4 VALG AV FILTER TIL ÅNDEDRETTSVERNET... 4

Detaljer

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma.

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. Produktnavn Produktkode P.R. Nr. 67511 Bruksområde Se teknisk datablad. Påføringsmetode Se teknisk datablad. Firmanavn Fløisbonnvn. 6 P.B. 565 1411

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Internt art.nr. K3090 Betegnelse Lim/Tätn.m övrigt Nasjonal produsent/importør Foretak Scania CV AB Postnr./sted 151 87 Södertälje

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 01.06.2007 Internt nr: Erstatter dato: Xense Rain

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 01.06.2007 Internt nr: Erstatter dato: Xense Rain 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FÖRETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Endret av Ecolab a.s HANDELSNAVN SYNONYMER BRUKSOMRÅDE Lotus Ozonspray Luftfrisker Artikkelnummer 903626 Deklarasjonsnummer

Detaljer

HMS-DATABLAD. Produktblad nr.: MMO-1 Danfoss AS Dato: 03.05.2000 Årenga 2 1340 SKUI. Maneurop Oil 160P og 160ABM

HMS-DATABLAD. Produktblad nr.: MMO-1 Danfoss AS Dato: 03.05.2000 Årenga 2 1340 SKUI. Maneurop Oil 160P og 160ABM HMS-DATABLAD Importør: Produktblad nr.: MMO-1 Danfoss AS Dato: 03.05.2000 Årenga 2 1340 SKUI Produkt: Maneurop Oil 160P og 160ABM Bruk, anvendelse: Smøreolje for hermetiske kuldekompressorer Utseende,

Detaljer

7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER

7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER 7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER 61 62 7.1 Generelle sikkerhetsbestemmelser for kjemikalier og farlige stoffer Alle kjemikalier og farlige stoffer skal oppbevares, merkes, håndteres og avhendes forskriftsmessig

Detaljer

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Arbeidstilsynet Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 1 Innhold 3 Byggherreforskriften 4 Byggherrens ansvar og plikter/oppgaver 7 SHA-koordinatorens

Detaljer

Risikovurdering for en frisørsalong

Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong En leder i en frisørsalong skal kartlegge og risikovurdere arbeidsmiljøet. Salongen har åtte som jobber både heltid og deltid. Salongen

Detaljer