Triturus vulgaris i Oppdal

Transkript

1 Kartlegging av småsalamander Triturus vulgaris i Oppdal med biologisk status for Elgtjønna Irvin Kilde Mastergradstudent økologi/systematikk NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim irvinkilde@hotmail.com

2

3 FORORD I forbindelse med planlagt tilrettelegging rundt Elgtjønna, har det på oppdrag fra Oppdal kommune blitt foretatt en biologisk statusvurdering med hovedvekt på småsalamander. Samtidig har det blitt undersøkt om det finnes andre salamanderlokaliteter i kommunen. Kontaktperson i kommunen har vært Eli Grete Nisja. Feltarbeid og utarbeidelse av rapport er ved Irvin Kilde. Likeledes gjelder foto. En takk rettes til Dag Dolmen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim for hjelp med artsbestemmelse av invertebrater. Trondheim, september 2009 Irvin Kilde i

4 SAMMENDRAG En statusoppdatering på småsalamander Triturus vulgaris i Oppdal er foretatt, med spesiell vekt på Elgtjønna. Småsalamander er kategorisert som nær truet på Norsk Rødliste 2006 (Kålås et al. 2006), og Oppdal representerer den sørlige yttergrensen i artens utbredelse i Midt-Norge. Slike utposter i artsutbredelser fortjener spesiell bevaringsbiologisk fokus. I tillegg til Elgtjønna ble småsalamander funnet i Stortjønna og Tritjønnin øst for Stakksenget, mellom Oppdal og Fagerhaug. Selv om arten ikke er påvist i nærliggende dammer, er det svært sannsynlig antall lokaliteter er et underestimat av det reelle. En bør derfor ta sikte på videre påvisningsarbeid i kommunen. For at de 3 småsalamanderlokalitetene i Oppdal skal opprettholdes, bør en unngå fysiske inngrep i selve dammene og tilsluttende mark. Det må heller ikke settes ut fisk. Forslag til referanse: Kilde, I Biologisk Kartlegging av småsalamander Triturus vulgaris i Oppdal med biologisk status for Elgtjønna. Notat til Oppdal kommune, s. ii

5 INNHOLD FORORD... i SAMMENDRAG... ii INNHOLD... iii 1 INNLEDNING Områdebeskrivelse Småsalamander Økologi Utbredelse Mål METODE Utvalg av lokaliteter for inventering Feltmetodikk Lokalitetsinformasjon Naturtypekartlegging RESULTAT/DISKUSJON Lokalitetsbeskrivelser Elgtjønnområdet Stakksenget Revmoen Feilkilder Fremtidige undersøkelser REFERANSER iii

6

7 1 INNLEDNING 1.1 Områdebeskrivelse De undersøkte lokalitetene ligger alle i Oppdal kommune, mellom 550 og 557 meter over havet. Topografien er flat med myrdrag og slake åser med furuskog. Flertallet av dammer i dette området er såkalte dødisgroper. Dødisgrop er betegnelsen på en forsenkning i jordoveflaten som følge av at isblokker ble begravd i sand og grus under siste istid og smeltet senere enn hovedisen. Der grunnvannstanden er høy blir disse gropene fylt med vann og danner tjern eller innsjøer. Et kjennetegn på dødisgroper er at de holder dårlig på vann, og vannstanden varierer ofte i takt med grunnvannstanden. Noen steder tørker de helt inn om sommeren. Vannet er krystallklart (næringsfattig) med mye vannvegetasjon, både langs bredden og under vannoverflaten. Substratet er som regel stein. Denne naturtypen avviker derfor mye fra hva som tradisjonelt ansees som egnet salamanderlokalitet i Trøndelag; dype, dystrofe myrtjern. 1.2 Småsalamander Økologi Småsalamander Triturus vulgaris (L.) er en av to salamanderarter i Norge, sammen med storsalamander Triturus cristatus. Begge artene er innlemmet på den nasjonale rødlista 2006 (Kålås et al. 2006), som henholdsvis nær truet (NT) og sårbar (VU). Blant de viktigste truslene er habitatødeleggelse i form av drenering og gjenfylling av dammer og våtmarker samt utsetting av predatorfisk. I tillegg bidrar den pågående, globale amphibian decline 1 til ytterligere populasjonsnedgang (se for eksempel Wake 1991; Wyman 1990). Småsalamander oppnår en totallengde på 7-10 cm. Hannen er mørkegrå til svart på oversiden med svarte flekker, buken er svartflekket oransje til rød (Figur 1). I Figur 1. Småsalamander, hann. Fra Elgtjønna, Oppdal. 1 Amphibian decline: En til dels uforklarlig global nedgang i amfibiepopulasjoner. Foreslåtte årsaker er blant annet: økt UV-stråling, forurensing, patogener og sykdommer (Blaustein & Kiesecker 2002). 1

8 paringstiden utvikler hannen en høy bølgete ryggkam fra nakken og bak til halespissen. Hunnen er ensfarget lys brungrå på oversiden, og buken er gul til oransje med små, mørke prikker. På våren, etter isløsninga kommer salamanderne frem fra overvintringsstedene på land og vandrer mot gytedammen. Paringen foregår over lang tid, gjerne frem til langt utover sommeren. Hunnen legger eggene enkeltvis, innpakket i vannvegetasjon. Etter paringstiden går de fleste voksne på land, der de søker føde samt gjør seg klar for ny vintersøvn. Larvene klekker etter to uker og metamorfoserer 2 i august-september. De juvenile individene blir på land i to-tre år før de returnerer til gytedammen som kjønnsmodne. Salamanderartenes liv i vann er godt dokumentert, mindre vet vi om deres landfase. Nyere forskning tyder på at de er i stand til å tilbakelegge betydelige avstander på land, og derfor stiller høyere krav til det terrestriske habitatet rundt gytedammen enn tidligere antatt. Likevel vil mange individer oppholde seg nær gytedammen under landfasen (Figur 2). Figur 2. Juvenile småsalamander tilbringer tiden før kjønnsmodning på land. Her under gummiavfall ved Elgtjønna, Oppdal. Begge salamanderarter er lavlandsdyr som i Midt-Norge er vanligst i fiskeløse, kalkrike (ph>5,5) myrtjern mellom 100 og 400 meter over havet. Småsalamander er kjent fra ca. 700 meter over havet i indre Telemark, og forekomsten i Elgtjønna med sine 557 meter er en av de høyest beliggende kjente populasjonene i Norge. Oppdals klima og høyde over havet er nok i øvre grense av småsalamanderens habitatnisje. Sommeren er forholdsvis kort, og det er liten tid for de nyforvandlede individene å legge på seg før vinteren. Salamandre er avhengig av frostfrie vinteroppholdssteder på land, og de kalde vintrene gjør slike plasser fåtallige. I slike områder er populasjonsstørrelsen som regel naturlig lav. Dette fører til at eventuelle habitatendringer har en langt større effekt på det totale genmateriale - og til slutt artens eksistens enn i tilfeller der populasjonsstørrelsen er høy. 2 Metamorfose: utviklingssteget fra larve til voksen. 2

9 1.2.2 Utbredelse Begge artene har en tredelt utbredelse i Norge, med adskilte bestander på Østlandet, Vestlandet og Trøndelag (Dolmen & Strand 1997). Småsalamanderen er noe mindre kresen i habitatvalg og er mer tolerant for fisk enn storsalamanderen; derfor er den også noe mer utbredt enn sin større slektning. Det er først i de senere tiår at amfibieforekomster er blitt grundig kartlagt i Norge, noe som har vist at småsalamanderen likevel har en mer eller mindre kontinuerlig utbredelse i Sør- Norge. I Oppdal er småsalamander kjent fra Elgtjønna ved Kåsen og Stortjønna øst for Stakksenget. 1.3 Mål Målet med denne rapporten har vært å undersøke forekomsten av småsalamander i Oppdal kommune, samt å vurdere Elgtjønnas biologiske status med fokus på småsalamander og invertebrater. 3

10 2 METODE 2.1 Utvalg av lokaliteter for inventering Når det gjelder undersøkelse av småsalamanderforekomst ble dammer med følgende kriterier undersøkt: 1. Lokaliteter som ligger forholdsvis nært de to tidligere kjente forekomstene (Elgtjønna og Stortjønna). 2. Lokaliteter som ikke er for store og ikke har større ut- og innløpsbekk. Dette fordi sannsynligheten for tilstedeværelse av fisk er mindre her (større sannsynlighet for salamander). Ved å undersøke topografisk kartverk (M711) samt nettbaserte kartmotorer som gislink (gislink.no) ble lokaliteter valgt ut fra over nevnte kriterier. 2.2 Feltmetodikk Lokalitetene ble besøkt og Registrering av småsalamander ble foretatt visuelt, eller ved håving. Til dette ble det benyttet en langskaftet håv med åpning på 25 x 25 cm og med maskevidde 0,5 mm. Håvingsmetodikken (Z-sveip), som beskrevet av Dolmen (1992), går ut på å føre håven i raske sikksakkbevegelser (ca. 1 m hver vei) over bunnen slik at dyr fra substratet blir virvlet opp og fanget i håvposen. Dette ble gjort med jevne mellomrom langs bredden. 2.3 Lokalitetsinformasjon Ved hver lokalitet ble forekomst av småsalamander undersøkt. I tillegg ble UTM og høyde over havet notert ved hjelp av GPS. Lokalitetsstørrelse (vannspeil) er angitt i dekar (daa), som tilsvarer 1000 m², eller 1 mål, og ble beregnet ved hjelp av karttjenesten GisLink (gislink.no). Alle kart er redigert i Adobe Photoshop 3.0 med bakgrunnskart fra gislink (gislink.no). 2.4 Naturtypekartlegging I forbindelse med økt satsing på kartlegging (og digitalisering) av naturtyper ble dette også implementert i denne undersøkelsen. Naturtypeparametre er definert i DN-Håndbok 13. Siden 2005 har Oppdal kommune drevet med årlig kartlegging av 4

11 naturtyper, se Jordal & Gaarder (2007) og Jordal (2008), og har per 2009 registrert over 300 lokaliteter i DNs Naturbase. 5

12 3 RESULTAT/DISKUSJON Det ble funnet småsalamander på tre lokaliteter, Elgtjønna, Stortjønna og Tritjønnin. I de to førstnevnte er småsalamander kjent fra før, selv om arten ikke ble påvist i Stortjønna av Jordal (2008). Den sistnevnte lokaliteten er ny for Oppdal. Totalt er det blitt undersøkt 12 lokaliteter, fordelt på 3 områder (Figur 3). Avsnitt 3.1 gir en detaljert beskrivelse av hver lokalitet, rettet mot egnethet for småsalamander. Andre interessante observasjoner er også tatt med (zoologiske). For Elgtjønna er også invertebratarter presentert. Alle de undersøkte lokalitetene er grunne, næringsfattige dødisgroper, som ligger i omtrent lik høyde over havet (550 m). Det er derfor sannsynlig at det kan finnes småsalamander også i de lokalitetene hvor dette ikke ble påvist i denne undersøkelsen. Det er også mange andre dammer og tjern i umiddelbar nærhet, som potensielt kan huse småsalamander. Dette blir omtalt i avsnitt Lokalitetsbeskrivelser Tabell 1 viser en oversikt over undersøkte lokaliteter. Lokalitetene er fordelt på tre områder (Figur 3) (under). Tabell 1. Undersøkte lokaliteter med utvalgte parametre. Tv = Triturus vulgaris (småsalamander). Lokalitets- ID Navn UTM32V Størrelse (daa) Hoh Småsalamander Undersøkt dato 001 Elgtjønna , juv. terr. 4 ad. fanget. Flere ad. (kveld) Dam A øf Elgtjønna ,6 550 Sjekket, ikke funn Dam B øf Elgtjønna ,8 550 Sjekket, ikke funn Mynttjønna ,4 533 Sjekket, ikke funn Stortjønna , ad, hann. 2 juv. terr Tritjønnin, nordre , ad. hunn Tritjønnin, søndre ,7 550 Sjekket, ikke funn Sv.f. Revmoen, dam ,6 550 Sjekket, ikke funn Sv.f. Revmoen, dam ,9 550 Sjekket, ikke funn Sv.f. Revmoen, dam ,8 550 Sjekket, ikke funn Sv.f. Revmoen, dam ,4 550 Sjekket, ikke funn Sv.f. Revmoen, dam ,5 550 Sjekket, ikke funn

13 Figur 3. Forekomst av småsalamander (grønne sirkler) og undersøkte områder (grå skravering). Nederst til venstre: Elgtjønnområdet med Elgtjønna, dam A og B. I midten: Revmoen med dam 1-5. Øverst til høyre: Stakksenget med Stortjønna, Mynttjønna og Tritjønnin. Bakgrunnskart: 7

14 3.1.1 Elgtjønnområdet Området ligger øst for industriområdet på Kåsen og innebefatter Elgtjønna og dam A og B i skogområdet østafor (Figur 4). Det finnes også flere smådammer i området som ikke er undersøkt. Figur 4. Elgtjønnområdet med Elgtjønna, dam A og B. Bakgrunnskart 8

15 001 Elgtjønna UTM 32V: Størrelse: 9,5 daa Hoh (m): 557 Naturtype: E10-Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: A-Svært viktig Småsalamander: 20 juv. terr. og 4 ad. fanget. Flere ad. (kveld) Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Elgtjønna er et forholdsvis stort og grunt tjern med rik vannvegetasjon både langs bredden og ute i vannet. Barskogen går helt ned til vannkanten de fleste steder, men solinnstrålingen er likevel stor. Elgtjønna er en typisk dødisgrop, hvor grunnvannspåvirkningen er stor. Dette gjenspeiles i stor vannstandsfluktuasjon igjennom året. Tjønna er svært grunn, (1-2 meter på det dypeste), noe som gjør at vannvegetasjon vokser over mesteparten av vannspeilet. Substratet er hardt, og lyst. Det er en del søppel langs bredden, men ikke mer enn at det ikke kommer i konflikt med dyreliv. Ved befaring ble det observert ca. 20 juvenile småsalamander under gummiavfall og stokker langs bredden i nordvest. Påfølgende kveld ble det observert mange voksne individer i vannet. Ved håving i vegetasjonsbeltet ble det fanget 4 voksne individer, samt flere embryoer (egg, like før larvestadiet). Populasjonen ansees å være svært god. Av andre invertbrater ble det funnet flere individer av vannkalven Dytiscus lapponicus, både voksne og larver. Det ble videre funnet andre vannkalvarter i familien Dytiscidae, virvlere (Gyrinidae: Gyrinus), teger (vannløpere, Gerris), samt ryggsvømmere 9

16 (Notonecta) og buksvømmere (Corixidae). Av øyenstikkere (Odonata) ble det observert både voksne og nymfer av vannymfer (Zygoptera), libeller (Anisoptera: Aeshindae og Libellulidae). Ved håving i vannkanten ble det fanget store mengder marflo, Gammarus lacustris, noe som tyder på god ph i vannet. Vårfluer (Trichoptera) var tallrike på bunnen, likeledes hesteigle Haemopis sanguisuga. I vannmassene var det stor tetthet av hoppekreps (Copepoda). 10

17 002 Dam A, øst for Elgtjønna UTM 32V: Størrelse: 0,6 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E09-Dammer Utforming: E0903-Eldre fisketomme dammer Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Denne lille dammen ligger inne i furuskogen, i et søkk 380 meter øst for Elgtjønna. Tett vegetasjon rundt bredden gjør solinnstrålingen beskjeden. Vannkvaliteten er god, med klart vann og brukbart med undervannsvegetasjon. Det ble ikke funnet salamander, men 380 meter (fra Elgtjønna) er en avstand som burde vært overkommelig for småsalamanderen. Dette er en lokalitet som ser ut til å tilfredsstille småsalamanderens habitatkrav, bortsett fra noe lav solinnstråling. Det kan imidlertid tenkes at den likevel finnes her, uten at undertegnede var i stand til å finne den. 11

18 003 Dam B, øst for Elgtjønna UTM 32V: Størrelse: 0,8 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: E0302-Gamle, mindre flompåvirkede kroksjøer og dammer Verdi: C-Registrert/lokal Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Dette er et navnløst, grunt tjern med grunnvannsoppkom. Tjernet ligger langt ute på ei myr og har således stor soleksponering. Bredden veksler i helningsgrad, og vannet er krystallklart. Dybde varierer mellom 1 og 3 meter. Dette er en ideell salamanderlokalitet, men observasjon av ørret gjør at sannsynligheten for salamander er liten. Tjernet dreneres med en liten bekk til Ålma, og fisken kan være naturlig tilstedeværende. 12

19 3.1.2 Stakksenget Området ligger 4 km nordøst for Oppdal sentrum og innebefatter Mynttjønna, Stortjønna og Tritjønnin nordre og søndre (Figur 5). Figur 5. Stakksenget, med Mynttjønna, Stortjønna og nordre og søndre Tritjønnin. Bakgrunnskart: 13

20 004 Mynttjønna UTM 32V: Størrelse: 6,4 daa Hoh (m): 533 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Mynttjønna er en stor dødisgrop med svært fluktuerende vannstand. Ved undersøkelse 22. juni 2009 var vannstanden lav, og vannspeilets areal var ca. halvparten av slik det fremgår av kartet i Figur 3 (6,4 daa). Bunnen besto av store, runde steiner og undervannsvegetasjonen var sparsom. Skogen går ned til bredden i øst og vest, åpent i sør og nord. Småsalamander ble ikke funnet, men sannsynligheten er stor for at den finnes her grunnet kort vei (<100 m) til Stortjønna, hvor det ble funnet 3 individer av arten. 14

21 005 Stortjønna UTM 32V: Størrelse: 14,4 daa Hoh (m): 533 Naturtype: E10-Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: A-Svært viktig Småsalamander: 1 ad. Hann og 2 juv. terr. Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Stortjønna ligner Mynttjønna i utforming, men er større og noe dypere, og ikke så vannstandspåvirket som denne. Barblandingsskogen går helt ned til vannet på alle kanter, men solinnstrålingen er likevel stor grunnet tjernets størrelse. Vannet er krystallklart og grønnlig i fargen. Også her er vegetasjonen sparsom, både i vannkanten og ute i vannet. I så måte er den ingen ideell salamanderlokalitet, men likevel ble 3 individer funnet ved befaring 22. juni Det virker som de store steinene på bunnen er skjul godt nok. Ettersom kun 3 individer ble funnet, tyder det på at bestanden er liten. Ingen fiskevak ble observert, men tjernet er sannsynligvis dypt nok til å kunne huse fisk. Dersom fisk skulle komme til, vil det være katastrofalt for salamanderen. 15

22 006 Tritjønnin, nordre UTM 32V: Størrelse: 6,5 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: A-Svært viktig Småsalamander: 1 ad. hunn. Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Tritjønnin ligger sørøst for Stortjønna, med tett omkransende furuskog. Dette er en langt mer typisk salamanderlokalitet enn den foregående: rik undervannsvegetasjon, dypere, og mer myrpreget substrat (mudder). Kun ett individ ble funnet ved håving, men den høye strukturelle kompleksiteten (stort antall skjulesteder) gjorde påvisning ved håving vanskelig. Det er vanskelig å si noe om bestandsstatusen, annet enn at den nok er lav. Det er sannsynlig at ytterligere innsats vil avdekke flere individer. Lokaliteten ligger 280 meter i luftlinje fra Stortjønna, og det foregår nok en viss genutveksling mellom disse lokalitetene. 16

23 007 Tritjønnin, søndre UTM 32V: Størrelse: 6,7 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: A-Svært viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Søndre Tritjønnin ligger meter sør for foregående lokalitet, og kan nærmest karakteriseres som en stor lokalitet sammen med denne. Derfor er det sannsynlig at småsalamander også finnes her, på tross av at den ikke ble påvist 22. juli Denne lokaliteten var grunnere, hadde hardere substrat og var mer grunnvannspåvirket enn nordre Tritjønnin. Dette kan forklare mangel på salamanderfunn, men ettersom søndre Tritjønnin ligner Stortjønna (som har salamander), er nok lokaliteten likevel tilfredsstillende i salamanderøyemed. Det ble observer flere individer av vannkalv (Dytiscus sp.), samt hesteigle. Begge disse lokalitetene anses som svært verdifulle. 17

24 3.1.3 Revmoen Revmoen ligger øst for Tågvollan, ca. 2 km nord for Oppdal sentrum. Området innebefatter Dam 1-5 (forfatterens navngiving). Dam 1 vises ikke på vanlig kartverk (gulesider.no/kart eller Norge, 1:50 000). Det finnes også noen andre dammer i området som ikke har blitt undersøkt. Lokalitetene ligger inne i skogen og utgjør et svært rikt våtmarksområde. Figur 6. Revmoen øst for Tågvollan. Området innebefatter dam 1-5. Bakgrunnskart: 18

25 008 Sørvest for Revmoen, dam 1 UTM 32V: Størrelse: 4,6 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Dette er et stort og grunt tjern, hvor godt over halvparten av vannspeilet er dekket av vegetasjon. Tett furuskog på alle kanter, men likevel tilfredsstillende solinnstråling. Ingen salamander ble funnet. Grundigere inventering (over flere dager, samt i gyteperioden om våren) bør imidlertid foretas for å kunne si noe sikkert. 19

26 009 Sørvest for Revmoen, dam 2 UTM 32V: Størrelse: 0,9 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Dam 2 er en mindre, sirkelrund dam. Den er dypere enn foregående og også mer egnet som salamanderlokalitet. Skogen ligger tett inntil, men solinnstrålingen er likevel god. Ca. halvparten av vannspeilet er dekket med vegetasjon. Av andre observasjoner nevnes hesteigle og buttsnutefrosk. 20

27 010 Sørvest for Revmoen, dam 3 UTM 32V: Størrelse: 1,8 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Dam 3 er forbundet med dam 4 og 5 via en bekk og utgjør mer eller mindre en stor lokalitet. Her er også store deler vannspeilet dekket av vegetasjon. Rumpetroll av buttsnutefrosk, og Dytiscus sp. ble funnet 21

28 011 Sørvest for Revmoen, dam 4 UTM 32V: Størrelse: 3,4 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Den 4 dammen har større åpent vannspeil enn de øvrige i området og er også vært grunn. God vanngjennomstrømming og solinnstråling. Salamander ble ikke funnet, men lokaliteten er svært godt egnet. 22

29 012 Sørvest for Revmoen, dam 5 UTM 32V: Størrelse: 4,5 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Den siste undersøkte dammen i området var nesten fulldekket med vegetasjon, men ikke tettere enn at den kan huse salamander. Substratet er hardt, og vannstanden syntes å være svært varierende. Hesteigle og froskerumpetroll ble observert. 23

30 3.2 Feilkilder Lokalitetenes størrelse er angitt ut fra kart (gislink.no/gislink), men ettersom dette er vannstandsfluktuerende dødisgroper vil den reelle størrelsen i sommerhalvåret som regel være betydelig mindre. Som eksempel var vannspeilet i Tritjønnin søndre omtrent halvparten så stort som kartadata tilsier, ved befaring 22. juni Registreringsmetodikken som er benyttet i inneværende undersøkelse vil alltid gi et underestimat av den reelle forekomsten av en art. Hos småsalamander gjør dette seg spesielt gjeldende ettersom populasjonsstørrelsen i marginale populasjoner som regel er naturlig lav. Påvisning er derfor svært vanskelig og ressurskrevende. Dette forsterkes dersom habitatene er strukturelt komplekse, med mye skjul i form av vannvegetasjon og substrat (mudder, stein). Dette forsterker nødvendigheten for langtidsserier på hver lokalitet. 3.3 Fremtidige undersøkelser Som over nevnt kan det være vanskelig å påvise småsalamander, spesielt i områder hvor populasjonsstørrelsen er liten. Ressursbegrensinger gjør det også vanskelig å undersøke alle potensielle lokaliteter. Det er flere mindre dammer og tjern som ligger i umiddelbar nærhet til de tre områdene omhandlet i denne rapporten. I tillegg kan man ikke utelukke at det finnes småsalamander i andre områder i kommunen. Fremtidige undersøkelser bør imidlertid konsentreres rundt tidligere kjente lokaliteter, da sannsynligheten for påvisning er større her. Midtsommers har mange voksne gått på land, og larvene er enda svært små. Derfor bør eventuelle fremtidige undersøkelser foregå i paringstiden i mai-juni, eller seinere på sommeren (juli-august) da larvene er større og lettere å få øye på. Alle dammer inntegnet på kart øst for E6 i området Oppdal-Fagerhaug har spesielt potensial med hensyn på tilstedeværelse av småsalamander (Figur 7). Dette gjelder spesielt området nord for Stakksenget, som ikke ble prioritert i denne undersøkelsen. Det er lite trolig at Elgtjønna, Stortjønna og Tritjønnin er de eneste lokalitetene med småsalamander i Oppdal. 24

31 Figur 7. Foreslått videre inventeringsområde mellom Oppdal sentrum og Fagerhaug. Bakgrunnskart: 25

32 4 REFERANSER Blaustein, A.R., Kiesecker, J.M Complexity in conservation: lessons from the global decline of amphibian populations. Ecology Letters 5, Dolmen, D Dammer i kulturlandskapet - makroinvertebrater, fisk og amfibier i 31 dammer i Østfold. NINA Forskningsrapport 20, Dolmen, D. & Strand, L. Å Preliminært amfibieatlas med fylkesvis statuskommentar. Vitenskapsmuseet Zoologisk Notat 1997, 8, Grendal, R. E. og Sletvold, J. A Viltet i Oppdal kommune. 86 s. Jordal, J. B Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune Rapport J. B. Jordal nr s. Lokalisert på: Lastet ned Jordal, J. B. & Gaarder, G Rødlistearter i Oppdal etter rødlista av J. B. Jordal Rapport nr s. Lokalisert på: Lastet ned Kålås, J.A., Viken, Å., Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Artsdatabanken, Norway. Wake, D.B., Declining Amphibian Populations. Science 253, Wyman, R.L What's happening to the amphibians? Conservation Biology 4,