Storsalamanderens funksjonsområde overvintring, yngledam, sommerhabitat og vandringskorridorer. Børre K. Dervo NINA

Transkript

1 Storsalamanderens funksjonsområde overvintring, yngledam, sommerhabitat og vandringskorridorer Børre K. Dervo NINA Ski

2 Dammsystem vs enkeltlokaliteter Hvor viktig er nabolokaliteter for storsalamanderens overlevelse over tid? Myrtjern, Geitaknottane Hvor viktig er kvaliteten på yngledammen, sommerhabitat, vandringskorridorer og overvintringsplassen for bestandsstørrelse og overlevelse? m til nabolokalitet Skogstjern, Lorttjern i Lier m til nabolokalitet 1: 5 000

3 Storsalamanderens år Vinterdvale: sep-mars Vårvandring: mars mai Parring: mai Egglegging: mai juni Sommerhabitat på land: juli august «Diffus høstvandring» August - oktober Klekking: juni juli Larveutvikling: juni-okt Metamorfose: aug-okt

4 Salamanderens funksjonsområde % 55 % 30 %

5 Ynglelokalitet for salamander > m 2 (ned i 50 m 2 hvis nabodam) Små yngledammer forutsetter meget gode landhabitat >50 70 cm dyp Ikke temporær ph >5,5 Sollys Ikke fisk Ikke forurenset Skogstjern, Lorttjern i Lier Elveslettedam, Korsrud i Lier Gårdsdam, Holtsmark i Lier

6 Salamandernes gode naboer Stort artsmangfold små vannlokaliteter under marin grense og uten fisk I skogstjernet er mangfoldet betydelig mindre, spesielt i dammer over marin grense

7 Utviklingen i antall ynglelokaliteter for storsalamander (NT) Forekommer i tre «adskilte» områder; Rundt Oslofjorden (76 %), Vestlandet (13 %) og Midt-Norge (11 %) Gjennomgang av Artskart og rapporter viser et tap av ynglelokaliteter på 0,7 1,0 % pr år Antall obs. siste 10 år: (67 % av kjente obs.) Ca. 550 funn av nye lokaliteter Antall bestander: kjente lokaliteter (nov 2015) potensielle lokaliteter?

8 Antall dammer/bestander Antall gårdsdammer (kilde historiske kart og intervju) og et estimat på antall storsalamanderlokaliteter i Lier i perioden Antall gårdsdammer Antall bestander Fiskeutsettinger Forsuring Skoggrøfting Igjenfylling Gjengroing «Fiskedammer»

9 Salamanderne (blå sirkler) er flekkvis fordelt (illustrasjon) Salamanderruse Rød sirkel: ruse Blå sirkel: storsalamander

10 CPUE Temperatur ºC CPUE (blå søyle, antall indv./ruse og time) for storsalamander i Lahelldammen fra isgang til egglegging 2010 vs temperatur (rød linje) 0,35 0,3 0,25 0, ,15 0,1 0, Dato

11 Gjennomsnittlig fangst pr innsats (CPUE) for storsalamander i perioden , 22 lokaliteter i Lier

12

13 CPUE - gjennomsnitt over alle år lokaliteter i Lier, Dårlig korrelasjon mellom miljøparameter og CPUE Korrelasjon = Vegetasjonsdekke vann

14 Positiv effekt av skjøtsel: rask bedring i reproduksjon, men bestanden øker seint

15 >150 Antall adulte 0+ (70-76 mm) 1+ (80-88mm) 2+ (90-98mm) Adulte Antall individer i hotell «Bestandsmodell Lahelldammen» (2013, n=380, bestand= (95% CI = ), lengdevekst 3+= 7-10mm pr år) /5+ 5/6+ 6/7+ 7/8/9+ > Hanner Hunner

16 Modell som predikerer «relativ bestandsutvikling» - Multilineær regresjonsmodell (i statstikkpakken R) - CPUE (antall dyr/10 ruser og 240 timer) til venstre gjennomsnitts CPUE i 21 lokaliteter i Lier i perioden og til høyre CPUE som funksjon av vanntemperatur (døgnmiddel under fangst)

17 DNA hos storsalamander viktig for økt kunnskap Miljø DNA (edna): god påvisning, men metoden må «kalibreres» før bestandsstørrelsen kan beregnes Effektiv populasjonsstørrelse og innvandringshistorikk

18 Konklusjon - storsalamander Antall ynglelokaliteter er synkende (ca 1 % pr år) Antall individer har økt noe i Oslofjordområdet pga klimaendringer Mangler data/kunnskap for å vise betydningen av dammsystem vs enkeltlokaliteter, men: forekomst av storsalamander i nabolokaliteter som i utgangspunktet er for små til å ha en egen bestand antall individer/areal er flere i områder med mange dammer, enn med enkeltdammer forskning på andre sammenlignbare arter og amfibier i andre land, viser at et nettverk av lokaliteter (Metapopulasjoner) er viktig for overlevelse over tid

19 Takk for oppmerksomheten! Alle foto: Børre K. Dervo Illustrasjoner: 3D Smia Med støtte fra FM i Oslo og Akershus, FM i Buskerud, Miljødirektoratet og NINA