MØTEINNKALLING. Etter formannskapsmøtet; Møte i styringsgruppen (formannskapet) i «Dønna som egen kommune». SAKSLISTE

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 11:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Etter formannskapsmøtet; Møte i styringsgruppen (formannskapet) i «Dønna som egen kommune». SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 140/18 18/892 RYDDING AV FOND I BALANSEN 141/18 17/56 REGULERINGSPLAN TORSVIK HYTTEOMRÅDE - MINDRE ENDRINGER OG AJOURFØRINGER 142/18 18/383 ANSKAFFELSE AV KVALITETSSYSTEM 143/18 18/919 BETALINGSSATSER I BARNEHAGE OG SFO /18 18/889 EVT. SALG AV «GAMLE» SOLFJELLSJØEN BARNEHAGE OG TANNKLINIKKEN 145/18 18/12 KUTT STILLINGSRESSURS DØNNA VOKSENOPPLÆRING /18 18/721 REKRUTTERINGSTILTAK FOR SYKEPLEIERE 147/18 18/923 VERTSKOMMUNEAVTALE OM BRANN- OG REDNINGSVESEN. VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE.

2 148/18 18/558 SYKEFRAVÆR 2.TERTIAL /18 18/925 INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTREGULERING 1 150/18 18/179 UTBYGGING DØNNA BRANNSTASJON Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: : 00 : : 00 : 00 Utvalg: FSK Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 18/ DK//TOJO U /18 Nordland fylkeskommune SLUTTUTBETALING - PROSJEKT BACKPACKER KYSTRIKSVEIEN - ÅR 2 18/ DK//TOJO U /18 Nordland fylkeskommune SLUTTUTBETALING - PROSJEKT BACKPACKER KYSTRIKSVEIEN ÅR 3

4 Sak 140/18 RYDDING AV FOND I BALANSEN Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/892 Saksnr.: Utvalg Møtedato 140/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Følgende midler omklassifiseres og tilføres disposisjonsfond : Fond Beløp Kr Kr Kr Kr Sum Kr Bakgrunn: Det er behov for å foreta en opprydning i balanseregnskapet, med bakgrunn i at det står penger på bundne fond som ikke er aktuelle lenger. Dette skjer når det er satt av midler til prosjekter som ikke er aktuelle lenger, eller som er gjennomført og finansiert gjennom driften. Gjennom vedtak kan disse midlene på bundne fond omklassifiseres og tilføres disposisjonsfondet. Vurdering: Balansen er gjennomgått, og det foreslås at følgende midler omklassifiseres til disposisjonsfond: Avsetning tilbakebetaling av eiendomsskatt ,- Overførte midler Sammen om en bedre kommune ,- Overførte skjønnsmidler til LPprosjektet ,- Skjønnsmidler overført pga feilutbetaling i ,- Sum ,- Etter endring i eiendomsskatten ble det satt av midler for tilbakebetaling for mye utskrevet skatt. Tilbakebetaling finansiert gjennom driften hvert år. Prosjektet ble avsluttet for flere år siden. Prosjektet er avsluttet for flere år siden, og det ble stående midler fra Beløpet satt av etter at Fylkesmannen hadde betalt ut skjønnsmidler dobbelt. Trukket påfølgende år, og finansiert gjennom driften. Side 4 av 36

5 Sak 140/18 Det foreslås at midlene overføres til disposisjonsfond Vedlegg: Ingen Side 5 av 36

6 Sak 141/18 REGULERINGSPLAN TORSVIK HYTTEOMRÅDE - MINDRE ENDRINGER OG AJOURFØRINGER Saksbehandler: Kjetil Kibsgaard Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 17/56 Saksnr.: Utvalg Møtedato 141/18 Formannskap Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningslovens vedtas den foreslåtte reguleringsendring. Endringen er i henhold til vedlagte «Arealplankart for Torsvik hyttefelt-oppretting-endringoppdatering» med tilhørende Reguleringsbestemmelser, og også samsvarende med kartskissen vist i saksframleggets avsnitt «Bakgrunn». Bakgrunn: Odd Thorsvik har ved brev, datert , mindre endringer i eldre reguleringsplan for Torsvik hytteområde. Planen er vedtatt og trådte i kraft i sak 59/2000. Årsak til endring er å bringe planen oppdatert i samsvar med allerede vedtatte reguleringsendringer - og også med bakgrunn i tekniske feil i det opprinnelige kartgrunnlaget. Endringene er motivert ut fra at de gir en mye bedre utnytting og bedre terrengtilpassing, slik at naust og bebyggelse blir mindre eksponert. Det har, ved opparbeidelse av veg med nedlagt vann og avløpsledninger, ikke blitt sjekket opp mot reguleringsplan. Ei heller ikke ved fradeling av tomter innenfor dette området av planen kalt Felt 3, sør for Fylkesvegen. Det er derfor oppstått ett avvik mellom gjeldende regulering og eksisterende opparbeidet infrastruktur - inkludert 2 fradelte tomter. Dette er endret veg føring i forhold til gjeldende plan, 2 fradelte tomter med avvik i forhold til gjeldende plan og tilbakeføring av regulert areal på naboeiendom i øst, omtalt i planforslaget som L1 og L2. Planen søkes justert i henhold til nedenfor inntatte kartskisse og vedlagte Arealplanforslag som grunnlag for retting/ajourføring av kommunens planregister. Side 6 av 36

7 Sak 141/18 Saksutredning: Reguleringsplanen for «Torsvik hyttefelt er vedtatt av Dønna kommune i Skak 59/2000, den Ved søknad om bygging av molo i 2002, ble det godkjent utvidelse av planområdet og lengre molo enn molo vist i vedtatt plan. Denne reguleringsendringen ble vedtatt i Plan- og utviklingsstyret i sak 044/02, den Endringen hadde da vært på høring til Dønna fiskarlag, Kystverket. Ingen instanser hadde innsigelser til omsøkte plan/tiltak. Det er bare søker, og grunneier Odd Thorsvik, som direkte berøres av endringssøknaden. I henhold til PBL 12-4 er rettsvirkningen av en reguleringsplan bindende for nye tiltak - eller utvidelse av eksisterende tiltak nevnt i PBL 1-6, når planen er vedtatt av kommunestyret. Side 7 av 36

8 Sak 141/18 I henhold til PBL er det samme regler for utfylling, endring og oppheving av plan, som for utarbeiding av ny, plan. I henhold til samme paragraf kan kommunestyret delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan, eller å vedta utfyllinger, innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Før vedtak treffes skal saken forelegges berørte myndigheter, eiere og festere som berøres direkte av vedtaket. Det vurderes derfor slik at berørte myndigheter, eiere og naboer er blitt varslet og er gitt mulighet til å komme med innvendinger. Kravet til høring i henhold til PBL vurderes å være oppfylt. Vurdering: Den foreslåtte reguleringsendring er å betrakte som en stadfesting av allerede vedtatte reguleringsendringer og godkjente tiltak. Endringen innebærer ingen endring av planformål, og planens innhold og intensjon er intakt. Endringene er mindre justeringer av veg føring og formålsgrenser og gir en mye bedre terrengtilpasning/arrondering og vil bringe plankart i samsvar med gjeldende vedtak og gjennomførte tiltak. Dønna kommune mener søknaden er velbegrunnet, anbefaler søknaden godkjent, og den mindre reguleringsendringen vedtatt i samsvar med vedlagt Arealplankart og reguleringsbestemmelser. Vedlegg: Arealplankart for Torsvik hyttefelt Oppdatering-endring oppdatering. Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan Torsvik hytteområde Side 8 av 36

9 Sak 142/18 ANSKAFFELSE AV KVALITETSSYSTEM Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 056 Arkivsaksnr.: 18/383 Saksnr.: Utvalg Møtedato 142/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommune vedtar å anskaffe systemet Compilo med utgangspunkt i modulene «Rapportering», «Dokumentasjon» og «Årshjul». Det bevilges kr mva i investeringsbudsjettet for Årlige driftsutgifter for påfølgende år innarbeides i budsjettet. Bakgrunn: Dønna kommune har et papirbasert system for oppfølging av HMS og avvik. Det papirbaserte systemet gjør det vanskelig å ha en samlet oversikt over at avvik meldes inn og følges opp i tilstrekkelig grad. Kommunen mangler også et system som gjør informasjon og rutiner tilgjengelig for de ansatte på en enkel måte. Ringpermsystemer har vist seg å være en dårlig løsning når rutiner skal oppdateres og være tilgjengelig for alle. Saken har vært oppe som enkeltsak tidligere i 2018, men ble da henvist til budsjettprosessen. Vurdering: De fleste kommuner har tatt i bruk digitale løsninger for kvalitetssystemer. Et slikt system skal bidra til å sikre gode tjenester gjennom god dokumentasjon og aktiv avviksbehandling. Dette vil i større grad sikre at tjenesteutøvelsen samsvare med myndighetskrav, standarder og prosedyrer. Flere avdelinger/enheter har meldt inn behov for en eller annen variant av slike systemer. Dette med grunnlag i hvordan slike systemer brukes i nabokommunene. Systemet vil også være en støtte til lederne i å ha oversikt over oppgavene, og bidra til dokumentasjon av det som blir utført. Det er også et stadig større fokus på at dette skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene. Det har vært hentet inn informasjon og demonstrasjoner fra flere systemer, men det er ett system som skiller seg ut. Compilo brukes av nabokommunene og har den funksjonaliteten som er nødvendig for oss. Systemet er spesielt tilpasset kommunal sektor. Det foreslås derfor å ta i bruk Compilo med utgangspunkt i modulene «Rapportering», «Dokumentasjon», «Årshjul». Side 9 av 36

10 Sak 142/18 I modulen «Dokumentasjon» håndteres alle dokumenter og kildehenvisninger. Det er mulig å lage leselister over f.eks. nye rutiner/prosedyrer slik at det kan dokumenteres at de blir lest. I modulen «Årshjul» samles og struktureres alle periodiske oppgaver, som skal gjennomføres gjennom året. Det kan lages tematiserte Årshjul, for eksempel HMS-årshjul. Et HMS-årshjul vil vise alle HMS-oppgavene som skal gjennomføres. Til oppgavene kan det knyttes dokumenter og skjema. Når dette er gjort kan Årshjulet deles med de som har oppgaver i årshjulet. I modulen «Rapportering» ivaretas avvik og tiltaksoppfølging. Når man rapporterer, går rapporten inn i en forhåndsdefinert løype. Dette innebærer at leder vil få samtlige rapporter fra sine ansatte til sin behandling. Lederen blir varslet på epost når en ny rapport er på vei. Lederen bestemmer selv om noen av rapportene skal videresendes til andre ledere. I avviksskjemaet skal hendelsen beskrives. Her skal man kategorisere avviket, beskrive hendelsen, foreslå endring og beskrive hva som ble gjort på stedet. Avviket sendes til leder for behandling. Forbedringsforslag rapporteres også til leder. Leder behandler dette forslaget og kan iverksette tiltak for å gjennomføre forbedringsforslaget. Systemet ivaretar også varslinger på en god måte. For hver rapport lederen behandler har man mulighet for å opprette tiltak, som kan delegeres til en ansatt i organisasjonen. Den ansatte vil finne dette tiltaket på «min side» og må kvittere ut for å ha gjennomført tiltaket før leder kan lukke rapporten. Anskaffelse av systemet vil medføre både engangsutgifter og årlige driftsutgifter. Det er satt opp følgende anslag: Engangskostnad for moduler og it-drift Vedlikehold Innføring og opplæring Sum 2019: mva Den årlige driftsutgiften (fra 2020) blir ca. kr mva. Kostnaden er betydelig, men det vurderes som nødvendig å gjøre en innsats for å få opp standarden på dette området. Dette er et system som vil bli brukt på alle enheter. Det er derfor ønskelig å få bevilget midler til dette. Utgiften er for stor til at den kan dekkes innenfor eksisterende budsjetter. Tiltaket er lagt inn i formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. Vedlegg: Ingen Side 10 av 36

11 Sak 143/18 BETALINGSSATSER I BARNEHAGE OG SFO 2019 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 18/919 Saksnr.: Utvalg Møtedato 143/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Det vedtas følgende betalingssatser pr. måned med virkning fra : Foreldrebetaling oppholdstid SATS 2019 Opphold SATS 2019 Mat/drikke SAMLET BETALING dager 2 990,- 315, ,- 4 ½ dag 2 840,- 284, ,- 4 dager 2 720,- 252, ,- 3 ½ dag 2 480,- 220, ,- 3 dager 2 243,- 189, ,- 2 ½ dag 2 003,- 158, ,- 2 dager 1 764,- 126, ,- 1 dag 897,- 63,- 960,- 2. Det vedtas følgende betalingssatser pr. måned med virkning fra : Foreldrebetaling oppholdstid SATS 2019 Opphold SATS 2019 Mat/drikke SAMLET BETALING dager 3 040,- 315, ,- 4 ½ dag 90 % 2 918,- 284, ,- 4 dager 2 766,- 252, ,- 3 ½ dag 70 % 2 523,- 220, ,- 3 dager 2 280,- 189, ,- 2 ½ dag 2 037,- 158, ,- 2 dager 1 794,- 126, ,- 1 dag 912,- 63,- 975,- a) For heldagsbarnehager kreves foreldrebetaling for 11 måneder pr.år (juli er betalingsfri). For barnehager som følger skoleåret (start/slutt), kreves foreldrebetaling for 10 måneder pr.år (hele juli, halve juni og halve august er betalingsfrie). b) For familier med mer enn ett barn i barnehagen, gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetaling for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen Side 11 av 36

12 Sak 143/18 gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst barnehagetilbud - og gjelder kun for barn med faste plasser. c) Enkeltdager betales med kr. 390,- inklusive mat per dag. Timetilbud gis ikke. d) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.) betales fra 16. i måneden. 3. Det vedtas følgende SFO-satser pr. måned med virkning fra : SFO Dønna barne- og ungdomsskole: Foreldrebetaling Oppholdstid SATS 2019 Opphold SATS 2019 Mat/drikke SAMLET BETALING kortdager + 1 heldag heldag kort dag a) Det kreves foreldrebetaling for 11 måneder per. år (juli er frimåned). b) For familier med mer enn ett barn i SFO, gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetaling for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst SFO-tilbud - og gjelder kun for barn med faste plasser. c) Enkeltdager har samme pris som kort dag, pluss pris for mat/drikke. d) Timetilbud gis ikke. e) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.) betales fra 16. i måneden. f) Elever som bruker SFO-tilbudet og samtidig benytter seg av leksehjelp 2 undervisningstimer per uke får et fradrag i foreldrebetalingen på kr. 150 kr per måned. Bakgrunn: For hvert budsjettår skal satsene for foreldrebetaling i barnehage og SFO vurderes og fastsettes. Saksutredning: Barnehage: Fra 2009 ble det ble gjort en endring i betalingssystemet for foreldrebetaling i barnehagene som skulle oppfordre til mer bruk av hele plasser - gjennom å gjøre deltidsplassene dyrere og fulltidsplassene billigere. Dette systemet har blitt videreført. Fra 1. januar 2019 blir maksprisen på en barnehageplass kroner per måned. Regjeringen foreslår at maksimalprisen settes til kroner per måned fra 1. august Økningen i maksimalpris vil gi rom for å utvide ordningen med gratis kjernetid, nye studieplasser for Side 12 av 36

13 Sak 143/18 barnehageutdanning og rekrutteringstiltak for å øke barnehagebruken blant minoritetsspråklige i utsatte byområder. I 2018 er maksimalprisen kroner per måned. Det følger av forskrift om foreldrebetaling i barnehager (forskrift 3) at kommunen skal sørge for at foreldre tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og minimum 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen, og gjelder i de tilfeller søsknene går i barnehage innen samme kommune. Det er i tillegg innført to moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt: 1. Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen: Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6 prosent av sin inntekt i foreldrebetaling. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunen skal refundere inntektstapet til de private barnehagene, der foreldre har fått vedtak om redusert foreldrebetaling. 2. Gratis kjernetid for 2-, 3-, 4- og 5-åringer Fra 1. august 2016 hadde alle 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Regjeringen foreslår å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehage til å inkludere toåringer fra familier med lav inntekt. Med utvidelsen for 2-åringer vil antallet barn med rett til gratis kjernetid øke med til barn i I dag gir ordningen barn som bor i husholdninger med samlet årsinntekt under kroner rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Det må søkes hvert år om redusert foreldrebetaling. Av kommunens regnskap for 2017 framgår det et underskudd på mat og drikke på ca. kr ,-. Det foreslås derfor en prisøkning på mat og drikke med 5 prosent. Samtidig foreslås at betaling for mat og drikke justeres proporsjonalt med oppholdstiden. Det fører til at barn med liten oppholdstid får reduksjon i betalingen for mat og drikke. Tabellen nedenfor viser barnehagesatser per måned for 2018 og forslag til nye satser for 2019 ( og ): Foreldrebetaling oppholdstid SATS 2018 Opphold SATS 2019 Opphold /1.8.1 SATS 2018 Mat/drikke SATS 2019 Mat/drikke SAMLET BETALING 2018 SAMLET BETALING / dager / / ½ dag / / dager / / ½ dag / / dager / / ½ dag / / dager / / dag / /975 Skolefritidsordning (SFO): I følge opplæringsloven plikter kommunene å ha SFO-tilbud for 1.-4.trinn, og får barn med særskilt behov fra 1.-7.trinn. Dønna kommune gir SFO-tilbud ved Dønna barne- og ungdomsskole og Løkta oppvekstsenter. Side 13 av 36

14 Sak 143/18 I motsetning til driften av barnehager skal SFO i langt større grad drives etter selvkostprinsippet. Det vil si at foreldrene ikke skal betale mer for en skolefritidsplass enn en fast andel av kommunens gjennomsnittlige kostnader per barn i SFO, fratrukket statstilskudd. Det er ingen øvre grense for hva som kan kreves av foreldrebetaling for å dekke de utgiftene kommunen har til SFO. Den enkelte kommune fastsetter derfor selv nivået og profilen på foreldrebetalingen. Fra august 2010 er det innført gratis leksehjelp for elevene på 1.-4.trinn. Sentrale føringer forutsetter reduksjon i SFO-prisen for de elever som har SFO-plass og som benytter seg av tilbudet om leksehjelp. Reduksjon i SFO-pris utgjør 150 kr per måned forutsatt at eleven bruker leksehjelptilbudet to undervisningstimer per uke istedenfor SFO. Foreldrebetaling for oppholdstid i SFO er foreslått økt med ca. 2,5 % tilsvarende stigning i konsumprisindeksen. Prisene for mat og drikke er økt med det samme som for barnehagen. Det anvendes samme regler for søskenmoderasjon i SFO-prisen som for barnehagene. Foreldrebetaling Oppholdstid 4 kortdager + SATS 2018 Opphold SATS 2019 Opphold SATS 2018 Kost SATS 2019 Kost SAMLET 2018 SAMLET heldag 1 heldag kort dag Kommunen har tidligere fått en søknad om gratis SFO for barn med nedsatt funksjonsevne, og har svart at dette skulle vurderes i den årlige saken om betalingssatser i SFO. Opplæringsloven 13-7 pålegger kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Det følger av opplæringsloven 13-7 at kommunen kan kreve utgiftene til skolefritidsordningen dekket gjennom egenbetaling fra foreldrene. Det er ikke andre regler for barn med nedsatt funksjonsevne. Betaling av egenandel for bruk av offentlige tjenester er en etablert praksis som følger av lov eller forskrift på mange områder. Det er for eksempel vanlig praksis at mottakere av mange forskjellige kommunale tjenester må betale en egenandel for tjenesten. Kommunen har hjemmel i opplæringsloven 13-7 til å kreve utgiftene til SFO dekket gjennom egenbetaling, og loven stiller som nevnt ikke krav om fritak for egenbetaling for visse grupper. Utgiftene til SFO-plasser blir subsidiert av kommunen, utover det som dekkes av egenandelen. Det finnes i tillegg offentlige ordninger som kompenserer for foreldreutgiftene til SFO. Blant annet gis det skattefradrag for utgifter til pass av barn som er yngre enn 12 år og/eller barn som er 12 år eller eldre som har særskilt behov for omsorg og pleie. Side 14 av 36

15 Sak 143/18 Rådmannen vil derfor ikke anbefale at det gis fritak for egenbetaling i SFO for barn med spesielle behov som får innvilget SFO-plass. Det vises til at kommunen heller ikke har redusert SFO-betaling for lavinntektsfamilier. Side 15 av 36

16 Sak 144/18 EVT. SALG AV «GAMLE» SOLFJELLSJØEN BARNEHAGE OG TANNKLINIKKEN Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/889 Saksnr.: Utvalg Møtedato 144/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre salg av Gnr/bnr 29/42 (barnehagen) og 29/43 (Tannklinikken) til høystbydende. Gnr/bnr 29/31 beholdes som friareal. Bakgrunn: Formannskapet har bedt om at det legges fram en sak om salg av barnehageeiendommen på Solfjellsjøen, og at dette ses i sammenheng med salg av Tannklinikken (hybelbygget) ved siden av. Vurdering: Barnehageeiendommen består i dag av to eiendommer. Det gjelder Gnr/bnr 29/42 der barnehagebygget står, og gnr/bnr 29/31 som er arealet bakover ut mot Krunhaugen (lengst fra hovedveien). Når den nye barnehagen står ferdig i juli foreligger det ingen planer om bruk av det gamle barnehagebygget. Av økonomiske hensyn er det ønskelig at kommunen ikke har mer bygningsmasse enn det som er strengt nødvendig for driften. Arbeidet med smart bygningsdrift har vist at kommunen har større eiendomsmasse enn sammenlignbare kommuner, og at det brukes mye ressurser på dette. Bygg som blir stående tomme gjør et område mindre attraktivt, og må fortsatt vedlikeholdes omtrent på linje med bygninger som er i drift. Det er derfor viktig at det raskt tas stilling til hva som skal skje med eiendommen. Når det gjelder faste driftsutgifter til barnehagebygget (når det blir stående tomt) utgjør dette som minimum: (tall for 2018) Kommunale avgifter (sett bort fra renovasjon, som kan sies opp) Forsikring Strøm Side 16 av 36

17 Sak 144/18 I tillegg kommer tilsyn, vedlikehold, administrasjon og gressklipping m.v. Basert på KOSTRA-tall for drift- og vedlikehold, vil drift og vedlikehold utgjøre ca. 450 kr pr kvadratmeter for kommunale bygg. Dette utgjør ca. kr pr år. For denne bygningen har vedlikehold og oppgraderinger til dagens standard blitt utsatt i påvente av ny barnehage, slik at det bør gjøres vesentlige investeringer i bygget dersom det skal tas i bruk til annen kommunal virksomhet. Med bakgrunn i at kommunen ikke har behov for bygget anbefales det derfor at eiendommen selges (Gnr/Bnr 29/42). Eiendommen ligger sentralt plassert og bør være mulig å selge til annet formål. Et alternativ til salg er å rive bygget, og dermed legge til rette for bygging av f.eks. omsorgsboliger på tomten. I boligpolitisk handlingsplan er det vedtatt en tiltaksliste, der et av tiltakene innebærer bygging av to rusboliger på Solfjellsjøen. Dette vil kunne være en passende tomt. Prosjektet er ikke vedtatt i økonomiplanen. Kostnadene ved å rive bygget er ukjent, og må evt. settes på anbud. Kostnaden antas å være mellom og Eiendommen 29/31 er merket som «Grøntstruktur friområde» i kommunedelplanen for Solfjellsjøen, og det foreslås at denne eiendommen beholdes og blir et friområde i tråd med kommunedelplanen. Når det gjelder Gnr/Bnr 29/43 (Tannklinikken) så har denne ligget for salg i svært lang tid. Utleien er nå betydelig redusert og for øyeblikket er 2 av 6 enheter utleid. I løpet av våren 2019 er bygget trolig tømt for beboere. Bygget har omfattende rehabiliteringsbehov og er ikke attraktivt for utleie. Det er håp om at noen kan se eiendommen i sammenheng med barnehagebygget, og at det kan være salgsfremmende. Det gjøres oppmerksom på at det er en annen eiendom mellom barnehagebygget og tannklinikken, slik at tomtene ikke grenser til hverandre. Det antas at dette området kan selges dersom en kjøper er interessert i både barnehagen og tannklinikken. Dette området er regulert til vei og parkering, og er eneste adkomst/parkering til barnehagen. Side 17 av 36

18 Sak 144/18 De faste utgiftene på Tannklinikken utgjør: Kommunale avgifter (sett bort fra renovasjon, som kan sies opp) Kr Forsikring Kr Strøm (avhenger av utleie) Kr Hvis kommunen bruker anslaget på kr 450 pr m2, vil forventede utgifter til drift og vedlikehold på bygget være ca. kr pr år. Det er brukt betydelige midler på vedlikehold. Bygget har behov for langt større investeringer enn dette dersom det fortsatt skal benyttes til utleie. Eiendommen ligger hos megler med en prisantydning på kr 1,8 millioner. Det er nå 2 år siden det ble tatt takst på eiendommen, uten at det har vært merkbar interesse for bygget. Prisen må derfor justeres betydelig dersom det skal være håp om å få solgt eiendommen. Vedlegg: Ingen Side 18 av 36

19 Sak 145/18 KUTT STILLINGSRESSURS DØNNA VOKSENOPPLÆRING Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Det vedtas følgende kutt ved Dønna Voksenopplæring fra : 1) 61 % lærerstilling 2) Kontaktlærerressurs på kr ,- Bakgrunn: I forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan for ble det i vedtatt økonomiplan forutsatt at man i 2018 skulle spare kr ,-, i 2019 kr ,- og i senere år kr ,- gjennom følgende kutt ved Dønna Voksenopplæring: Bemanningsreduksjon 50 % lærerstilling fra Bemanningsreduksjon 90 % stilling fra Kommunestyre behandlet saken i møte sak 11/18. Følgende vedtak ble fattet: Kommunestyret vedtar at 50 % stillingsreduksjon ved Dønna Voksenopplæring fra utsettes og at dette finansieres ved: 1) Bruk av avsatt flyktning fond i 2017 på kr ,- 2) Bruk av reserverte tilleggsbevilgninger på kr ,- Ny vurdering av stillingsbehovet ved Voksenopplæringen gjennomføres etter Det er oppnevnt en arbeidsgruppe, bestående av rektor ved Dønna Voksenopplæring, TV Utdanningsforbundet og kommunalsjef, 2 som skal utarbeide en vurdering av stillingsbehovet fra Saksutredning: Det har vært avholdt 4 arbeidsmøter: , , og I oppstartsmøtet ble det bestemt at rektor utarbeider en oversikt over antall elever ved Voksenopplæringen fra og fra , og en oversikt over stillingsbehovet ved enheten. Oversikt elever ved Dønna Voksenopplæring: Elever per : Intro/basis: 12 elever. Elevtallet kan reduseres, da det er flere elever som vil søke seg over til grunnskole med oppstart Anslått reduksjon til 10 elever. Side 19 av 36

20 Sak 145/18 Grunnskole: 11 elever. Elevtallet kan økes, da elever som nå har sitt tilbud i intro/basis ønsker å gå over til grunnskoletilbudet. Kan dermed økes til elever. Elever per : Intro/basis: 8 elever. Elevtallet kan reduseres, da det er flere elever som vil søke seg over til grunnskole med oppstart Elevtallet kan økes ved mottak av nye flyktninger, eller andre med rett og plikt. Grunnskole: 10 elever. Elevtallet kan økes, da elever som nå har sitt tilbud i intro/basis ønsker å gå over til grunnskole. Voksenopplæringen gir også SPU tilbud til 4 elever på til sammen 8 timer. Dette er timer med bakgrunn i enkeltvedtak, og vil endres kun ved endrede vedtak. I dette arbeidet ser en derfor bort fra disse timeressursene. Oversikt stillingsbehov ved enheten : Ved enheten er det i dag en stillingsmengde på 4,85 stilling. Ren undervisningsressurs til norsk/samfunnsfag er på 74 timer (inkludert vikarressurs). Introklassen utgjør: Basisklassen utgjør: Grunnskoleklassen utgjør: Vikarressurs: Sum: 30 timer 18 timer 24 timer 2 timer 74 timer I tillegg til rektorressursen har Voksenopplæringen følgende funksjonstillegg: 3 t kontaktlærerressurs 2 t faglederressurs 1 time IKT ansvarlig 2 timer språkpraksis ansvarlig Eksterne oppdrag: Dønna Voksenopplæring skal starte opp et «Kompetanse pluss kurs» ved Marin Harvest Eksterne oppdrag er noe voksenopplæringen har lang erfaring med. Slike eksterne prosjekt bør legges utenfor den ordinære driften da disse vil variere i tilfang. En kan her bruke ansatte i Voksenopplæringen, men må være innstilt på å ta ned arbeidsstokken når en ikke lenger har eksterne oppdrag. Innspill fra Utdanningsforbundet: Utdanningsforbundet vil at grunnskoleklassen skal ha 30 undervisningstimer i uken. Dette vil være en styrking for de elevene som skal på videre utdanning, selv om de mister muligheten til arbeidspraksis og dermed referanse fra en arbeidsgiver. Side 20 av 36

21 Sak 145/18 Forslag til nytt timetall ved Dønna Voksenopplæring: Grunnskole: 30 timer Deling: 12 timer Basis/Intro-klasse: 18 timer Kontaktlærer: 2 timer Vikarressurs: 2 timer Fagansvarlig: 2 timer Språkpraksis: 2 timer IKT: 1 time Sum: 69 timer Samlet reduksjon utgjør da 13 timer (fra 82 timer til 69 timer). Noe som utgjør 61 % stilling. Dette utgjør en besparing på helårseffekt: 13 timer: ,- Kontaktlærerressurs: ,- Sum: ,- Vurdering: Det å slå sammen Intro og basis-klassen er naturlig, i og med at elevtallet går ned - da en ikke har tatt i mot nye flyktninger det siste året. Basis/intro-tilbudet vil bestå av tre dager med undervisning og to dager med språk/arbeidspraksis. Erfaring viser at tidlig oppstart med språk/arbeidspraksis er positivt. Det bør også være to dager slik at en sikrer kontinuitet og språklig utvikling. Det er ikke fastsatt noen timefordeling for opplæring særskilt organisert for voksne. Men opplæringstilbudet må være forsvarlig og ha en slik lengde og omfang at den voksene kan nå realistiske opplæringsmål. Kommunen må derfor konkret vurdere hvor mange timer en skal gi i hvert fag - basert på den voksnes behov. Ved oppstart skoleåret 2016/2017 tok en utgangspunkt i at elevene det første året tok grunnskole som en del av introduksjonsordningen, og at de derfor i tillegg skulle ha tiltak som forbereder til deltakelse i arbeidslivet. Det ble opprettet et grunnskoletilbud som bestod av 18 timer undervisning, kombinert med to dager arbeidspraksis. Timetallet ble økt til 24 timer høsten Dette med bakgrunn i at de nye elevene hadde en helt annen utdanningsbakgrunn, med blant annet manglende engelskferdigheter. Antall elever som ønsker grunnskole har økt. Det er færre jobber tilgjengelig, hvor det ikke kreves formell kompetanse, og det er flere flyktninger som konkurrerer i det samme arbeidsmarkedet. Dette gjør at elever ved voksenopplæringen, som tidligere ville gått for et yrkesrettet løp, nå velger å ta grunnskole. Dette gjør at spriket blant elevene blir større, noe som krever flere timer, mulighet for deling av gruppen og utvidelse fra et 2-årig til et 3-årig løp for enkelte. I det nye forslaget utvides timetallet til å bli et fulltidsløp med 30 timer undervisning i uken. I tillegg legges det inn 12 delingstimer, dette med utgangspunkt i store sprik i kompetanse og Side 21 av 36

22 Sak 145/18 manglende tidligere skolegang blant elevene. Disse delingstimene fordeles mellom intro/basis-klassen og grunnskolen etter konkrete vurderinger ved skolen. Oversikt forslag timeressurs : Oppgave/Klasse Grunnskole Intro/Basis Deling SPU-voksne Undervisning Kontaktlærer 1 1 Faglærer 2 Vikar 2 Språkpraksis 2 Sum timer Stillingsprosent 155 % 108 % 56 % 35 % Sum, stillingsprosenter 354 % Administrasjon 60 % Sum: 414 % Dønna Voksenopplæring har i dag 4,85 faste stillinger. På grunn av utdanningspermisjon og eksternt oppdrag ved Marin Harvest vil reduksjonen på 0,6 stilling ikke vil medføre oppsigelse vårhalvåret Overtalligheten må ses i sammenheng med eventuelt andre nedbemanningsprosesser i kommunen. Det bør gjennomføres ny vurdering høsten Dette for å avklare en eventuell videre nedbemanning, hvis det ikke skjer endringer i forhold til mottak av flyktninger. Dønna kommune var den kommunen i fylket med størst andel flyktninger ut i arbeid eller i utdanning i Disse resultatene kan medføre at kommunen vil bli prioritert ved tildeling av nye flyktninger i Noe som er viktig for å greie å opprettholde en flyktningetjeneste og en voksenopplæring i kommunen. Det vil bli gjennomført drøfting med utdanningsforbundet før behandling i politiske fora. Vedlegg: Drøftingsprotokoll (saksmappevedlegg) Side 22 av 36

23 Sak 146/18 REKRUTTERINGSTILTAK FOR SYKEPLEIERE Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 411 Arkivsaksnr.: 18/721 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommune vedtar følgende tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere og vernepleiere: 1. Lønnsmodell for sykepleiere og vernepleiere 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Hovedtariffavtalen Lokal stige Begynner på lønn tilsvarende 10 års ansiennitet Utdanningsstipend Sykepleierstudenter i siste del av studiet (etter at de har fullført 120 studiepoeng) kan søke om i stipend mot 2 års bindingstid etter fullført studium. 3. Innplassering av personell Det forutsettes at lønnsmodellen er å forstå som en endring av minimumslønn. Ved innplassering i det nye regulativet er det kun kompetansetillegg som «flyter på toppen». Innplassering i det nye regulativet skjer etter drøftinger med fagforeningene. De som omfattes er sykepleiere/vernepleiere ved sykehjem, hjemmetjeneste og legekontor/helsestasjon. Ledere med slik utdanning omfattes også. For dem som ikke er lønnsplassert i stigen skal det gjøres en vurdering av innplasseringen ved gjennomføring av drøftingene. Bakgrunn: For å oppfylle kravene som blir stilt til kommunens tjenester må vi være i stand til å beholde og rekruttere ansatte med riktig kompetanse. Dette gjelder særlig sykepleiere, som har en nøkkelrolle i pleie- og omsorgstjenestene. Kommunen har en utfordring i å rekruttere tilstrekkelig antall sykepleiere. Nedlegging av sykepleierstudiet i Sandnessjøen merkes godt. I perioder brukes det bemanningsbyråer for å fylle ledige stillinger. Dette er dyrere og dårligere enn eget personell. Problemet er forventet å forverre seg i tiden fremover, og dette er et problem som gjelder hele landet. Vi forventer at utfordringene blir enda større i fremtiden. Årsaken er at befolkningen blir eldre, at de eldre får mer sammensatte og kroniske lidelse og at yrkesbefolkningen minker kraftig. Dette betyr at vi relativt sett får flere pasienter og færre Side 23 av 36

24 Sak 146/18 personer som kan gjøre jobben. Denne utviklingen blir sterkere i vår kommune enn mange andre steder. Samtidig blir det gjennom samhandlingsreformen stilt høyere krav til kommunehelsetjenesten, både når det gjelder kompetanse og kapasitet. Vurdering: Det er utarbeidet en felles kompetanse- og rekrutteringsplan i samarbeid med kommunene i RKK-regionen, men lokale tiltak må kommunen ta ansvar for selv. Kommunen må fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for å tiltrekke arbeidssøkere, og må være en attraktiv arbeidsgiver for å beholde dem. For nye sykepleiere gjelder det å treffe med en riktig miks av heltidsstilling, kompetanseutvikling, fagmiljø, sosialt miljø og lønn. Lønn må oppleves som rettferdig, og må økes når noen har tatt relevant videreutdanning. Det er også viktig at den nye kompetansen blir benyttet. Kommunen har få deltidsstillinger for sykepleiere og det er god tilgang på videreutdanning for de som ønsker det. Det jobbes også med fagutvikling i tjenesten. Kommunen har allerede rekrutteringstiltak som går på lønn. Alle sykepleiere tilsettes med lønn tilsvarende 10 års ansiennitet. Dette er et tiltak som har vært i drift veldig lenge, og som vi har hatt effekt av. Måten tiltaket er praktisert på gjør at dette er mest attraktivt for de som har lite ansiennitet fra før, mens det ikke gir ekstra lønn til de med lang erfaring. Vi opplever at dette tiltaket har mistet effekt over tid gjennom at det nå er få kommuner som plasserer sykepleiere i bunnen av lønnsstigen. For en kommune med økonomiutfordringer er det vanskelig å innføre rekrutteringstiltak som øker kommunens lønnsutgifter. Dette er ikke noe som gir uttelling i inntektssystemet og tiltakene må finansieres av driften. På sikt vil en høyere lønnsutvikling enn snittet kunne medføre at tjenestene må utføres av færre ansatte. Slike lønnstiltak fungerer så lenge nabokommunene ikke gjør noe tilsvarende. Når tiltakene kopieres av andre blir rekrutteringsproblemet det samme, men med høyere utgifter for alle. Likevel finnes det en kostnad også dersom man ikke foretar seg noe. Bemanningsbyråene er dyre og vikarbruk fører til økt belastning på de fast ansatte. Bemanningsbyråene sliter også mer enn før med å skaffe vikarer. Tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte medarbeidere er en forutsetning for å gi gode tjenester. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe bestående av kommunalsjef 1, leder for sykehjem og hjemmetjeneste samt tillitsvalgte fra sykepleierforbundet og Fagforbundet som har vurdert ulike tiltak. Tiltakene som har vært drøftet er blant annet bonus, utdanningsstipend, alternative stillingskoder, flere varianter av høyere grunnlønn, samt oppstartsbonus. Arbeidsgruppen mener at en ordning med høyere grunnlønn i form av fast tillegg på lønnsstigen, kombinert med dagens ordning der nyutdannede begynner på 10-årstrinnet vil gi best effekt. Dette kan kombineres med en ordning med bonus/stipend til nye sykepleiere, som f.eks. kan utbetales siste studieår. Arbeidsgruppen har diskutert hvor stort tillegget bør være. Tillegget må være stort nok til at det gir positiv omtale og blir kjent i f.eks. utdanningsmiljøene. Side 24 av 36

25 Sak 146/18 Det har også vært diskutert om vernepleiere skal omfattes av tiltakene. Rådmannen anbefaler at tiltaket som gjelder lønn også gjelder vernepleiere. Det utdannes få vernepleiere og det vil også være behov for rekruttering av vernepleiere fremover. Med lederfunksjoner og helsestasjon/psykisk helse er det ca stillinger det gjelder. Rådmannen har lagt følgende modell fram til drøfting med fagforeningene: 1. Lønnsmodell for sykepleiere og vernepleiere 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Hovedtariffavtalen Lokal stige Begynner på lønn tilsvarende 10 års ansiennitet Utdanningsstipend Sykepleierstudenter i siste del av studiet (etter at de har fullført 120 studiepoeng) kan søke om i stipend mot 2 års bindingstid etter fullført studium. 3. Innplassering av personell Det forutsettes at lønnsmodellen er å forstå som en endring av minimumslønn. Ved innplassering i det nye regulativet er det kun kompetansetillegg som «flyter på toppen». Innplassering i det nye regulativet skjer etter drøftinger med fagforeningene. De som omfattes er sykepleiere/vernepleiere ved sykehjem, hjemmetjeneste og legekontor/helsestasjon. Ledere med slik utdanning omfattes også. For dem som ikke er lønnsplassert i ansiennitetsstige skal det gjøres en vurdering av innplasseringen ved gjennomføring av drøftingene. Tiltaket har betydelige økonomiske konsekvenser og vil føre til ca. en halv million i økte lønnsutgifter. Forhåpentligvis vil effekten være bedre rekruttering og lavere utgifter til bemanningsbyråer. Vedlegg: Referater fra arbeidsmøter (kun elektronisk vedlegg) Side 25 av 36

26 Sak 147/18 VERTSKOMMUNEAVTALE OM BRANN- OG REDNINGSVESEN. VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 18/923 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. I tråd med 9,4 i Brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 inngås det avtale mellom Alstahaug og Dønna kommuner om brannvernsamarbeid jfr. utkast til avtale om brannvernsamarbeid. 2. Ordningen trer i kraft f.o.m De ansatte i Dønna brann- og feiervesen overføres til Alstahaug kommune fra i form av virksomhetsoverdragelse Bakgrunn: Dønna kommune har henvendt seg til Alstahaug kommune med ønske om brannvernsamarbeid. Dønna kommune har åpne avvik fra DSB på dagens organisering og drift av brannvesenet. Tilsyn fra DSB og arbeidstilsynet har avdekket avvik angående organisering og arbeidsmiljø. Lovpålagte oppgaver blir ikke gjennomført Kvalitet på tjenesten, kvalifisert personell mangler Administrasjonens forslag til lukking av avvik er gjennom å inngå en vertskommuneavtale med Alstahaug kommune. Avtalen ble behandlet av formannskapet i Dønna kommune (sak 130/18). Formannskapets innstilling til kommunestyret er at avtalen godkjennes. I avtalen ligger det en overføring av brannmannskap fra Dønna kommune til Alstahaug kommune. Dette vil skje i form av en virksomhetsoverdragelse, som en følge av vertskommunemodellen. Virksomhetsoverdragelsen er beskrevet i saksfremlegget til politisk behandling og i avtalene mellom partene. Saksutredning: Arbeidsmiljølovens kapittel 16 omfatter virksomhetsoverdragelse. Lovens 16-1 definerer virksomhetsoverdragelse: Side 26 av 36

27 Sak 147/18 Dette kapittel kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen. Uten fra lovens bokstav, er det ingen tvil om at det i denne saken er en virksomhetsoverdragelse som vil finne sted. Før politisk behandling av virksomhetsoverdragelsen vil det være gjennomført drøftinger mellom Dønna kommune (arbeidsgiver) og de ansattes fagforeninger. Arbeidsmiljølovens 16-5 setter rammer for innholdet i informasjon og drøfting med tillitsvalgte. Tidligere og ny arbeidsgiver skal så tidlig som mulig gi informasjon om og drøfte overdragelsen med arbeidstakernes tillitsvalgte. Det skal gis særskilt informasjon om: a) grunnen til overdragelsen, b) fastsatt eller foreslått dato for overdragelsen, c) de rettslige, økonomiske og sosiale følger av overdragelsen for arbeidstakerne, d) endringer i tariffavtaleforhold, e) planlagte tiltak overfor arbeidstakerne, f) reservasjons- og fortrinnsrett, og fristen for å utøve slike rettigheter. Fagforbundet ble, av rådmannen, informert om drøftingene, inkludert bakgrunnen for saken, samme dag som første møte mellom partene var gjennomført. Brannmannskapene (de ansatte) ble informert av brannsjefen i forbindelse med en brannøvelse. Dagens brannordning er basert på en mannskapsstyrke på 16 personer inklusiv brannsjef /varabrannsjef. Det er mannskapsstyrken som overføres. Ansvaret som brannsjef/varabrannsjef vil bli overført til Alstahaug kommune (ikke overføring av ansatte). I tillegg til brannmannskapene vil en ansatt i 40 % stilling som feier og 20 ansvarlig for vedlikehold av brannutstyr/-garasje bli overført. Vurdering: Forslag til løsning: Det etableres vertskommunesamarbeid mellom Alstahaug og Dønna kommune, der Alstahaug kommune er vertskommune. Stillingsstørrelsen til mannskapene er basert på øvelsestimer i løpet av året. Stillingsstørrelsen endres fra 1,28 % i Dønna til 2 %, tilsvarende det som er dagens ordning i Alstahaug kommune. 2 % stilling utgjør 39 timer i året som benyttes til øvelser/opplæring av mannskaper. Godtgjøring for bæring av beredskapsradio er forskjellig i kommunene og denne må harmoniseres slik at den blir lik for alle mannskaper i beredskap. Dagens satser for denne godtgjøringen er basert på bæring av en lommevarsler, mens dagens nødnettradioer medfører en vesentlig økt belastning. Side 27 av 36

28 Sak 147/18 Det er fremmet krav om reforhandling av lokal særavtale og det kan være hensiktsmessig å gjennomføre forhandlinger felles for alle kommunene slik at det oppnås likt tillegg. Dønna brannvesen har stasjonsansvarlig i 20 % stilling for service og vedlikehold av biler og utstyr på stasjonen og depoter. Denne videreføres om en del av avtalen. Valg av løsning plan for gjennomføring: Rådmannen tilrår at Alstahaug kommune ivaretar vertskommunerollen for felles brann - og redningsvesen for kommunene Alstahaug og Dønna. Det forutsettes at kommunene fatter likelydende vedtak om inngåelse av vertskommuneavtale med Alstahaug kommune som vertskommune. Det vil bli en overgangsperiode hvor ny brannordning utarbeides og det foretas en virksomhetsoverdragelse av mannskapet til vertskommunen. Oppstart av vertskommunesamarbeidet settes til Det gjennomføres drøftinger med tillitsvalgte. Uttalelse forventes å foreligge før politisk behandling. Forhandlinger gjennomføres mellom partene i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse. Det fremmes egen sak, knyttet til virksomhetsoverdragelsen, for kommunestyret i Dønna. Vedlegg: Vertskommuneavtale vedrørende brannsamarbeid mellom Alstahaug og Dønna kommune: Side 28 av 36

29 Sak 148/18 SYKEFRAVÆR 2.TERTIAL 2018 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 461 &14 Arkivsaksnr.: 18/558 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/18 Arbeidsmiljøutvalg /18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap Rådmannens innstilling: Formannskapet tar de fremlagte sykefraværsrapporter for 2.tertial 2018 til etterretning. Behandling/vedtak i Arbeidsmiljøutvalg den sak 8/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: De fremlagte sykefraværsrapporter for 2.tertial 2018 tas til etterretning. Bakgrunn: Som et ledd i arbeidet med å redusere sykefraværet blant kommunalt ansatte, har man valgt å innføre sykefraværsrapportering hvert tertial til formannskapet. Dette er et av flere tiltak for å nå målet om redusert sykefravær. Saksutredning: Det er i Dønna satt følgende mål for sykefraværet: Dønna kommune skal ikke ha et sykefravær som overstiger 5,6 %. I 2017 var sykefraværet for hele kommunen på 7,6 %. Sum sykefravær 1.tertial 2018 er 9,2 % og sykefraværet for 2.tertial er 6,5 %. Enheter tertial tertial 2018 Landbruk 3,9 % 0 % 0 % Rådmann og stab 12,9 % 1,5 % 1,3 % Dønna barne- og ungdomsskole 7,3 % 10,3 % 5,6 % Løkta oppvekstsenter 1,3 % 3,2 % 0,1 % Dønna barnehage 15,3 % 22 % 14,2 % Lege/helse 3,2 % 1,1 % 0,3 % Hjemmetjenesten 10,7 % 16,2 % 11,3 % Dønna omsorgssenter 5,6 % 8,4 % 7,6 % Side 29 av 36

30 Sak 148/18 Teknisk 8 % 2,8 % 6,2 % Dønna voksenopplæring 1,6 % 15,3 % 10,3 % Vurdering: Sykefraværet i 2017 var høyt (7,6 %), men var allikevel en nedgang på 1,3 % fra Sykefraværet for 1.tertial 2018 er på 9,2 % noe som er en økning på 1,4 % fra 1.tertial Sykefraværet 2.tertial 2017 var på 6,8 %. Det vil si at det er en liten nedgang på 0,2 % for 2.tertial 2018(6,5 %). Sykefraværet skyldes i hovedsak langtidssykemeldinger. Enhetene rapporter om at det gjennomføres oppfølgingssamtale og dialogmøter. Vi har også ansatte som nå vil gå over i uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, da de nå har vært sykemeldt i et år. Det er avklart at det skal kjøres oppfølging på de enhetene som har sykefravær over 8 %. For 2.tertial 2018 gjelder dette enhetene: Dønna barnehage, Hjemmetjenesten og Voksenopplæringen. Denne oppfølgingen gjennomføres i november med IA-kontakten. Dønna Voksenopplæring: Sykefraværet skyldes langtidssykemelding. IA-kontakten er påkoblet og yter bistand i oppfølgingsarbeidet. Hjemmetjenesten: Nedgangen i sykefravær skyldes at langtidssykemeldte er gått over på andre ytelser. Fokus på sykefravær. Ny gjennomgang av rutiner og avdelingens mulighet for å tilrettelegge på personalmøte. Dønna barnehage: Sykefraværet er fortsatt høyt. Sykefraværet følges opp etter gjeldende retningslinjer fra kommunen og NAV. Styrer samarbeider med NAV og arbeidslivssentret på Mo. Tiltak: Bistand og mer involvering fra IA-arbeidslivssenter er igangsatt både på systemnivå og i forhold til den enkelte enhet. Det er gjennomført en kommunal kursdag i samarbeid med IA-kontakten. Temaet for dagen var sykefraværsoppfølging, digital sykemelding/oppfølgingsplan og arbeidslivspakken «Ses i morgen», Tema 1 konsekvenser og gode grep på jobb. Det skal også gjennomføres en kompetanseheving i forhold til konflikthåndtering. Målgruppen er enhetsledere, tillitsvalgte og verneombud. Det er utnevnt en arbeidsgruppe som i etterkant skal utarbeide forslag til kommunale rutiner for håndtering av konflikter. Faglig ansvarlig for dette er «Godt arbeidsmiljø as». Dette finansieres av OU-midler. Utarbeiding av nye rutiner for oppfølging av sykefravær som er utformet i forhold til den nye digitale løsningen gjennomføres i samarbeid med Alstahaug. Vedlegg: Sykefraværsrapportene fra driftsenhetene Side 30 av 36

31 Sak 149/18 INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTREGULERING 1 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/925 Saksnr.: Utvalg Møtedato 149/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å regulere kommunens investeringsbudsjett for 2018 i tråd med det vedlagte budsjettreguleringsskjema. Bakgrunn: Investeringsregnskapet avsluttes hvert år, og det må derfor gjøres en budsjettregulering på slutten av året for at det skal være mest mulig samsvar mellom budsjett og investeringsregnskap Investeringsbudsjettet er gjennomgått med tanke på regulering og ytterligere låneopptak for å finansiere prosjekter som ikke har finansiering. Med bakgrunn i at barnehagelånet ble tatt opp tidlig har det ikke vært ytterligere låneopptak i Dette må justeres til neste år. Vurdering: Investeringsregnskapet er gjennomgått for å avklare behovene for regulering på de enkelte prosjekter. Når det gjelder forbruk på de enkelte prosjekter er dette gjenstand for behandling når det kommer til sluttsakene for hvert enkelt prosjekt. Følgende prosjekter foreslås regulert: Avsetning til disposisjonsfond - Denne posten brukes til å saldere investering investeringsbudsjettet Egenkapitaltilskudd KLP Egenkapitaltilskudd til KLP. Finansieres av avdrag fra Helgeland Kraft. Kan ikke lånefinansieres Finansiering og overføring fra drift Dette er avdrag på lån til Helgeland Kraft. Reguleres for blant annet å dekke egenkapitaltilskuddet til KLP Startlån Reguleres i samsvar med bruk, og påløpte/innkomne avdrag Sykkelsti rundt Dønnamannen Regulert i samsvar med årets bruk av midler Utskifting av gamle PC-er Redusert tilsvarende forbruk DBU/Løkta innkjøp av læremidler Redusert pga at prosjekt ikke har kommet i gang Side 31 av 36