Prosjektrapportering: Norskhjelp for voksne innvandrere

Transkript

1 Prosjektrapportering: Norskhjelp for voksne innvandrere «Jeg kom til Norge i juni Nå går jeg på norskkurs tre ganger i uken, i tillegg til å benytte meg av Norskhjelpen. Jeg fikk informasjon om tilbudet fra en rådgiver på skolen, og er glad for at det eksisterer. Hvis du ikke snakker språket, er du ingenting i samfunnet. Motivasjonen min er å kunne få jobb, kommunisere og bli integrert. Drømmen er å studere sykepleie.» Deltaker

2 Prosjektrapportering Norskhjelp for voksne innvandrere, Oslo Røde Kors Hva ønsket dere å oppnå med prosjektet eller aktivitetene? Hovedmålet med prosjektet Norskhjelp for voksne innvandrere var å bidra til økt integrering. Vi ser arbeidslivet som den viktigste integreringsarenaen i samfunnet, og mener at nøkkelen til arbeid og sosial inkludering ligger i språkkunnskaper. Vi ønsket i utgangspunktet å utvikle metoder som kunne nå flest mulig som hadde behov for hjelp med norsk. Det var også viktig for oss at frivillige fikk kjennskap til målgruppen og deres behov. Har målene endret seg fra beskrivelsen i søknaden, i tilfelle hvordan? Vi har fortsatt integrering som vårt hovedmål for denne aktiviteten. Kø for å komme inn på Norskhjelpen, Chr. Krohgs gate 15 Hvordan ble arbeidet gjennomført? Ansattressurser har blitt brukt til i oppfølging, koordinering og intervjuing av frivillige, praktisk tilrettelegging, samarbeid med eksterne fagpersoner, å gi informasjon til utvalgt bydel og til andre grupper av deltakere og i arbeid med å utvikle metode. Erfaringer som er gjort etter hver lørdag er samlet opp og systematisert og dokumentert og videreformidlet til neste lørdags team. I løpet av året har prosjektleder arrangert fire arbeidsmøter med gruppeledere. Arbeidsgruppemøtene er en arena for utveksling av informasjon på tvers av teamene og mellom ansatte og frivillige. Det er også et forum der praktiske utfordringer blir diskutert.

3 Prosjektleder har i tillegg arrangert to temamøter for alle norskhjelpere. Disse temamøtene ble arrangert for at alle norskhjelpere skulle få en felles forståelse for metoden. Hvilke tiltak og aktiviteter hadde dere? Felles metodebeskrivelse På temamøtet for frivillige norskhjelpere i februar ga Toril Sjo, universitetslektor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, en innføring i den didaktikken hun legger til grunn for sin doktoravhandling om muntlig språkopplæring i grupper. Temamøtet i november 2013 ga en utdypning av denne kunnskapen, med fokus på praktiske oppgaver som norskhjelperne kunne overføre til sitt arbeide. I slutten av mai ble det i tillegg holdt et møte hvor alle frivillige var invitert, der en ny struktur og en endelig metodebeskrivelse for Norskhjelp for voksne innvandrere ble lansert. Dette hadde sammenheng med at aktiviteten sto i fokus for en masteroppgave i tjenestedesign som student Elisabeth Skjelten, student ved Arkitekthøgskolen i Oslo hadde skrevet. Gjennomføring av Norskhjelpen Vi har hatt et lørdagsåpent drop-in tilbud om norskhjelp hver lørdag mellom kl gjennom hele En enkelt lørdag måtte vi holde stengt, på grunn av mangel på frivillige ledere. Tilbudet har hele tiden vært lokalisert i Chr. Krohgs gate 15, i 1. og 2. etasje. Opplegget har basert seg på hjelp i smågrupper (4-5 til 8-10 deltakere), hver gruppe ledet av en frivillig norskhjelper. Hver gang har minst to frivillige ledere vært tilstede og hatt ansvar for gjennomføringen. Norskhjelperne har vært organisert i fire team under ledelse av til sammen ni frivillige gruppeledere. Det har hele tiden vært tilgang på bildebøker/myldrebøker, spill, bildekort, lettleste aviser som Klar tale, Aftenposten Junior og Utrop på Norskhjelp for voksne innvandrere. Penn, papir og whiteboardtavler er også tilgjengelig. Det har gjennom hele året blitt satt frem kaffe, te og kjeks for de besøkende. I forbindelse med at Norskhjelp for voksne innvandrere fylte 2 år i april 2013 feiret vi med nystekte vafler til alle. Ved juletider ble det servert gløgg, pepperkaker, mandariner og sjokolade.

4 Vaffelservering og gratulasjonskort fra deltakere på 2-årsdagen til Norskhjelpen Opplæring av frivillige I januar 2013 startet en gruppe på fem norskhjelpere arbeidet med å utvikle et kurs, som skulle gi nye norskhjelpere innføring i oppgaven og tankegangen bak Norskhjelp for voksne innvandrere. Kurset ble ferdigstilt i juni 2013, og første kurskveld ble gjennomført 16. september. I løpet av høsten ble det holdt ytterligere to kurs, og til sammen 35 personer fikk denne opplæringen i løpet av Tilbakemeldingene på kurset har vært overveiende positive, og flere gir uttrykk for at et «innføringskurs i metoden er helt nødvendig» for å kunne gjøre en god jobb som norskhjelper. Deltakere på det første kurset for norskhjelpere, 16. september 2013

5 Utvikling av læremidler I tillegg har en liten gruppe på tre frivillige jobbet med å produsere læremateriell som kan egne seg på Norskhjelpaktiviteten. Dette har resultert i mapper til bruk på nivå 1 og 2 med plansjer med ideer til samtaletema og øvemateriale. Samarbeid med bydel Vi har hatt kontakt med bydel Gamle Oslo v/leder for kvalifiseringstiltaket Alfa Mikks, Roger Munck flere ganger i løpet av Han har fått tilsendt oppdatert informasjonsmateriell om tilbudet, og har gjennom hele 2013 formidlet informasjon om tilbudet i inntakssamtaler med sine deltakere. Roger Munck har også videreformidlet informasjon til konsulentene han jobber sammen med for å nå ut til flere med informasjonen. Det har også i perioder hengt brosjyrer om Norskhjelp for voksne innvandrere i fellesområdet til Senter for flyktninger og innvandrere. Roger Munck har kjennskap til at to deltakere benytter seg av tilbudet. Mange forteller at hverdagsutfordringer gjør at de ikke finner tid til å nyttiggjøre seg av tilbudet. Har dere overholdt planen eller beskrivelsen i søknaden? Vi har stort sett forholdt oss til den fremdriftsplanen som ble skissert i søknaden. Hva ble tilskuddet brukt til (utstyr, aktiviteter, lønn?) Tilskuddet er brukt til lønn, husleie og vanlige kontorutgifter. Se vedlagt regnskap. Hadde dere inntekter fra andre kilder? Hans A. Hartners fond har støttet Norskhjelp for voksne innvandrere med kr I tillegg har IMDi støttet prosjektet med til sammen kr Var spesielle inntekter fra andre kilder knyttet til spesielle aktiviteter eller hadde andre bindinger? ,- av støtten fra IMDI var knyttet til at Norskhjelp for voksne innvandrere arrangerte en nasjonal temadag for frivillige norskhjelpere i november Hvilke andre ressurser ble brukt (f.eks frivillig arbeid)

6 Frivillig arbeid utgjør størsteparten av ressursbruken. I løpet av 2013 har til sammen 188 frivillige lagt ned 5302 frivillighetstimer på Norskhjelpen, noe som tilsvarer 3,1 årsverk. Har dere oppnådd det dere ønsket, det som var målet? Beskriv resultatene sett i lys av målene. Det har også i løpet av 2013 vært en formidabel økning i antall besøk på Norskhjelp for voksne innvandrere, 3941 besøk i løpet av året, noe som tilsvarer en nærmere 100 % økning siden året før. Hovedårsaken til at vi nå kan ta imot så mange flere er at frivillige lederne fra og med mars startet med et puljesystem som gir deltakerne mulighet til å delta på Norskhjelp for voksne innvandrere enten i tidsrommet fra eller fra Likevel skjer det jevnlig at vi må avvise deltakere, i første rekke fordi vi ikke har tilstrekkelig antall norskhjelpere. Vi tolker den store pågangen som et tegn på at vi har truffet riktig med tilbudet vårt. 120 Gjennomsnittsbesøk på Norskhjelpen (2013) Gjennomsnitt Det kan være vanskelig å dokumentere konkrete, målbare resultater av en aktivitet som Norskhjelp for voksne innvandrere. Likevel er vissheten om at tilbudet har stor nytteverdi en drivkraft for mange frivillige: «Det er inspirerende å møte mennesker som en har møtt tidligere som har blitt mye bedre til å snakke. Et herlig tilbud» Frivillig Samtidig ser vi at det i et konsept som Norskhjelp for voksne innvandrere er et potensiale for mye mer enn selve språkinnlæringen, her foregår det også i stor utstrekning en gjensidig kunnskapsutveksling om ulike kulturer, verdier og levemåter. Som en av de frivillige lederne skriver:

7 «Norskhjelpsstilbudet Røde Kors har opprettet, er integrerende på flere plan. Deltakerne lærer ikke «bare» norsk, men også norske verdier. De frivillige er kreative og bruker den norske kulturen som utgangspunkt for samtaler; når sier man «Ha en god helg?» og hva er forskjellen på «Takk i like måte, og takk skal du ha?». Disse samtalene åpner også opp for eventuelle spørsmål deltakerne har om den norske kulturen.» Hva har dere lært, hva har gått bra, hva har ikke gått så bra? Det ga stor læringseffekt at tjenestedesignstudent Elisabeth Skjelten var tilknyttet prosjektet vårsemesteret Tjenestedesign tar sikte på å skape en enhetlig, gjenkjennbar tjeneste for dem som bruker den. Elisabeth satte seg inn i alle sider ved aktiviteten, både strukturelt og på detaljnivå, og utviklet i nært samarbeid med ansatte og frivillige en helhetlig overordnet tankegang for aktiviteten. Det ble laget en metodebeskrivelse, en skisse over en forbedret brukerreise og det kom opp ulike forslag til andre tiltak som kan øke forutsigbarheten ved tilbudet. Metoden til Norskhjelp for voksne innvandrere ble fastsatt som: Norskhjelp for voksne innvandrere: Skal være en sosial møteplass hvor man skal øve seg i å snakke norsk Er åpen for alle Organiserer samtalegrupper med deltagere på samme norsknivå Har frivillige som setter i gang, og opprettholder samtalen i gruppa på basis av enkle øvelser eller leker Baserer seg på at deltakerne selv er aktive, og det er norskhjelperens oppgave å sørge for at alle får snakke omtrent like mye Er en aktivitet der det i all hovedsak snakkes norsk Det ble i sammenheng med Elisabeths oppgave utført en brukerundersøkelse på Norskhjelp for voksne innvandrere, der deltakerne ble spurt om hva de ønsket å lære og hva de mente de lærte mest av. I begge tilfeller svarte ca. 90 % av de spurte at de ønsket muntlig språk/det å snakke norsk. Som en av deltakerne skriver: «Jeg tror det er nyttig å ha noen som jeg kan sammenligne meg muntlig særlig når kunnskap om norsk språk er nesten bare fra bøker. Det er også viktig å sosialisere med folk i Norge og med andre deltakere når du nettopp kommet i et nytt land og har liten sjanse for sosialisering» Undersøkelsen ga oss en viktig pekepinn om at prosjektet har tatt riktig retning, og danner grunnlag for den måten vi arbeider på nå, både når det gjelder metodikk, praksis og opplæring av frivillige. Det er en utfordring å skape stabilitet blant de frivillige på Norskhjelp for voksne innvandrere. Det er til enhver tid frivillige som ikke møter opp til sin avtalte vakt. Det å skape lojalitet og tilhørighet til

8 aktiviteten er en kontinuerlig oppgave som både frivillige ledere og ansatte jobber med. Etter råd fra Elisabeth Skjelten har vi nå innført regelmessige sosiale treff og gir dermed de frivillige mulighet til å bli bedre kjent innad i teamene, utveksle tips og erfaringer og oppnår med dette forhåpentligvis en større stabilitet i gruppa. Oslo, mars 2014 Fayette Egede-Nissen, prosjektleder Trond Johannesen, styreleder