Tema/orienteringer Brandbu ungdomsskole kort orientering v/ grunnskoleleder Henning Antonsen. Godkjenning av møtebok fra møtet

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl 1700 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00004 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål sendes også til ordføreren i forkant av møtet. Tema/orienteringer Brandbu ungdomsskole kort orientering v/ grunnskoleleder Henning Antonsen SAKSLISTE Godkjenning av møtebok fra møtet /13 13/ Referatsaker til møte i kommunestyret /13 13/ Resultatrapportering tertial. 119/13 13/ Budsjett kontrollutvalget /13 11/ Vedtektsendring IKA Opplandene 121/13 13/ Ufrivillig deltid og vikarpool i helse og omsorgstjenesten 122/13 13/ /13 11/ Oppføring av 24 omsorgsboliger i Markadompa med base vedtak om investering og prosjektramme Kommunale boliger samarbeid med privat utbygger 124/13 11/ Flyktningbarn i grunnskolen utfordringer 125/13 11/ Bosetting av flyktninger /13 11/ Søknad om økonomisk støtte til rusforebyggende og helsefremmende arbeid i Viggadalen "Meningsfull Hverdag" ny behandling 1

2 127/13 13/ Landsbyfestivalen i Brandbu 2013, Søknad om støtte fra Gran kommune 128/13 13/ Høring av statlig planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging 129/13 13/ Lygna Vedtak om vegnavn i hyttefelt Ordfører og rådmannssekretariatet, Jaren, 15. oktober 2013 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 2

3 117/13 Referatsaker til møte i kommunestyret Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referatsakene til orientering. Vedlegg Hadeland Energi AS: Møtebok ekstraordinær generalforsamling Eldrerådet: Innkalling til møte Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte Miljøverndepartementet: Høring forslag til endringer i plan og bygningsloven Miljøverndepartementet: Høring Statlige planbestemmelser for kjøpesentre og handel Kontrollutvalget: Protokoll fra møte Vedlagt Ja Ja Ja Ja Ja Ja Dato:14 October 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Referatsaker KST pdf 3

4 118/13 Resultatrapportering tertial. Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 42/13 Møtebehandling Rådmann Arne Skogsbakken innledet med en orientering om saken. Disse hadde ordet i saken: Rådmann Arne Skogsbakken Ordfører Knut Lehre Rune Meier (H) Bjørg Kværn (Ap) Anne Solstad (Gbl) Anne Margrethe Knarud (Sp) Anne Hagen Grimsrud (H) Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) Pål Eriksen (Ap) Anne Hagen Grimsrud (H) og Rune Meier (H) la fram følgende forslag: Punkt 6: Det ansettes en controller med ansvar for å skaffe oversikt og bidra til budsjettkontroll innen pleie og omsorg. Stillingen opprettes pr og innarbeides i budsjettet. Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Deretter ble tilleggspunkt 6 enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret vedtar følgende: 1. Tertialrapport pr 2. tertial 2013 tas til orientering. 2. Finansforvaltning pr 2. tertial 2013 tas til orientering. 3. Budsjett 2013 justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten. Se detaljert kontering i vedlegg. 4. Gran kommunes låneopptak for 2013 endres til kr 37, 3 mill, inklusive startlån 5. Oversikt over oppfølging av politiske vedtak tas til orientering. 6. Det ansettes en controller med ansvar for å skaffe oversikt og bidra til budsjettkontroll innen pleie og omsorg. Stillingen opprettes pr og innarbeides i budsjettet. 4

5 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende: 1. Tertialrapport pr 2. tertial 2013 tas til orientering. 2. Finansforvaltning pr 2. tertial 2013 tas til orientering. 3. Budsjett 2013 justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten. Se detaljert kontering i vedlegg. 4. Gran kommunes låneopptak for 2013 endres til kr 37, 3 mill, inklusive startlån 5. Oversikt over oppfølging av politiske vedtak tas til orientering Vedlegg Tertialrapport for 2. tertial Vedlagt Ja Oppsummering Rådmannen gjennomfører tertialsamtale med samtlige stabs og virksomhetsledere som danner grunnlag for rapporteringen. Disse møtene ble avviklet 18. og 19. september. Rapporten er Rådmannens tilbakemelding til kommunestyret om måloppnåelse så langt, den økonomiske situasjonen og hva som er utført av investeringsprosjekter. Rådmannen er svært bekymret for den økonomiske situasjonen, med tanke på at helse og omsorg varsler et betydelig merforbruk for Rådmannen vil fortsette arbeidet med å klargjøre årsaker og mulige tiltak som kan begrense merforbruket ut året. Rådmannen foreslår en betydelig reduksjon i årets investeringsramme, i tråd med hva som ble varslet i 1. tertial rapporten. Tertialrapporten beskriver noen få økninger og mange reduksjoner, til sammen en netto reduksjon i investeringsrammen med 106 mill kr. Reduksjonene er i stor grad innarbeidet i forslaget til økonomiplan for Momskompensasjon og bruk av lånemidler er justert tilsvarende. Videre er det innarbeidet et kapittel som er rådmannens rapportering om status i forhold til finansforvaltning og ett kapittel som viser status for oppfølging av kommunestyret vedtak i Saksutredning Bakgrunn for saken I følge økonomireglementet for Gran kommune, vedtatt 14. juni 2012, skal rådmannen rapportere måloppnåelse og endrede budsjettmessige forutsetninger i løpet av året, både inntekts og utgiftssiden. Rapporten legges fram etter 4 og 8 måneders drift. I følge finansreglementet, vedtatt av Kommunestyret , legges finansforvaltningsrapport fram sammen med øvrig tertialrapportering. Konsekvenser Lover og forskrifter Kommuneloven. 5

6 Gjeldende budsjett og regnskapsforskrifter. Eksisterende planer Budsjett og økonomiplan for Gjeldende vedtak Budsjett og økonomiplan for Økonomi Tertialrapporten inneholder rapportering på økonomisk status pr 31. august Driftssiden viser at de fleste virksomhetene driver i henhold til budsjett, selv om noen virksomheter har en prognose som viser små avvik i forhold til mer eller mindreforbruk. De økonomiske utfordringene viser seg i form av et betydelig anslått merforbruk innenfor helse og omsorg sin virksomhet, og noe innenfor NAV sosial. Helse og omsorg anslår merforbruket til å ligge i størrelsesorden 15 mill kr på årsbasis. Rådmannen vil fortsette arbeidet med å klargjøre årsaker og tiltak som kan begrense årets anslåtte merforbruk. Gran kommunes justerte investeringsbudsjett (inklusive rebudsjetteringer) for 2013 er på 194 mill kr. Rådmannen varslet i første tertial rapporten at dette ikke var realistisk å få gjennomført i 2013, og at han ville komme tilbake med en konkret nedjustering av prosjektene til 2. tertial. Nedtaket/utsettelse av enkeltprosjekter framgår detaljert av tertialrapporten kap 2.6. Tabellen viser at anslag for investeringsramme i 2013 blir reduseres med 109 mill kr. Konsekvensen av dette blir redusert momskompensasjon på 17 mill kr og redusert bruk av lån med 92 mill kr i Bemanning Ingen. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Rådmannen jobber med å se på alternative løsninger og tiltak for å begrense årets merforbruk innen for helse og omsorgsvirksomheten. Kommunikasjons og informasjonstiltak Ingen. Dato:27 September 2013 Godkjent av rådmannen 6

7 Vedlegg til sak RESULTATRAPPORT ERING 2.docx 7

8 119/13 Budsjett kontrollutvalget 2014 Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 150 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 44/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Anne Margrethe Knarud (Sp) Bjørg Kværn (Sp) Pål Eriksen (Ap) Rune Meier (H) Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) Anne Solstad (Gbl) Rådmann Arne Skogsbakken Ordfører Knut Lehre Pål Eriksen (Ap) la frem følgende forslag: Kontrollutvalgets budsjett fro 2014 fastsettes til en ramme på kr Votering Ved votering ble innstillingens punkt med endringsforslaget fra Pål Eriksen (Ap) enstemmig vedtatt. Deretter ble innstillingens punkt 2 enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kontrollutvalgets budsjett for 2014 fastsettes til en ramme på kr , inklusive revisjonstjenester. 2. Budsjettet innarbeides i budsjett og økonomiplan for Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Kontrollutvalgets budsjett for 2014 fastsettes til en ramme på kr , inklusive revisjonstjenester. 2. Budsjettet innarbeides i budsjett og økonomiplan for Vedlegg Vedlagt 8

9 Melding om vedtak i kontrollutvalget i Gran kommune. Sak: KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT FOR 2014 Oppsummering Kontrollutvalget har utarbeidet eget budsjettforslag for 2014, som legges fram som egen sak i forkant av kommunestyrets endelige budsjettbehandling. Saksutredning Bakgrunn for saken Kontrollutvalgets budsjettbehandling av eget budsjettforslag for 2014 Konsekvenser Lover og forskrifter Forskrift om kontrollutvalg Eksisterende planer Ingen Gjeldende vedtak Ingen Økonomi Kontrollutvalgets budsjettforslag innebærer en økning i budsjettrammen på kr fra 2013 til Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Kontrollutvalget i Gran kommune behandlet saken i møte den 6. september 2013 som sak 36/2013. Det vises til forskrift om kontrollutvalg som sier følgende om behandlingen av kontrollutvalgets budsjett ( 18): Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forlag til budsjettramme for kontroll og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget. Med bakgrunn i ovenstående bes det om at budsjettforslaget fra kontrollutvalget innarbeides i budsjettforslaget som fremlegges for formannskap og kommunestyret. God praksis tilsier at 9

10 kommunestyret får kontrollutvalgets budsjett til særskilt behandling dersom det er avvik mellom det fremlagte forslaget i kommunestyret og kontrollutvalgets innstilling. Det ble fattet følgende enstemmige vedtak: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Kontrollutvalgets budsjett for 2014 (ansvar 6200, funksjon/tjeneste 1100) fastsettes med en økonomisk ramme på kr , med utgangspunkt i følgende fordeling: Konto Budsjettforslag 1081 Godtgjørelse andre folkevalgte Tapt arbeidsfortjeneste Arbeidsgiveravgift Abonnementer og faglitteratur Bevertning under møter Kurs og veiledning Utgifter til godtgj. for reiser mv Leie av driftsmidler Kjøp av sekretærtjenester Merverdiavgift, kostnad drift Momskompensasjon, inntekt drift Sum funksj/tjeneste 1100 Kontrollutvalget Kjøp av tjenester fra Innlandet Revisjon IKS Sum funksj/tjenste 1101 Revisjon SUM ANSVAR 6200 KONTROLLORGANER Kommunikasjons og informasjonstiltak Ingen Dato:27 September 2013 Godkjent av rådmannen 10

11 120/13 Vedtektsendring IKA Opplandene Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 057 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 49/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Rune Meier (H Ordfører Knut Lehre Rådmann Arne Skogsbakken Kommunalsjef Gaute Øvrebotten Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret gir sin tilslutning til nødvendig endring av 7 i vedtektene for IKA Opplandene. Ordlyden i ny 7: Betaling medlemskommuner «Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal baseres på fastsatt fordelingsnøkkel. Oversikt over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal baseres på en fordelingsnøkkel fastsatt ut fra medlemskommunenes befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret.» Ny prismodell iverksettes fra Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning til nødvendig endring av 7 i vedtektene for IKA Opplandene. Ordlyden i ny 7: Betaling medlemskommuner 11

12 «Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal baseres på fastsatt fordelingsnøkkel. Oversikt over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal baseres på en fordelingsnøkkel fastsatt ut fra medlemskommunenes befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret.» Ny prismodell iverksettes fra Vedlegg Oppfølging av oppdrag gitt av eiermøtet i IKA Opplandene ( , sak 5) Vedtekter for det arkivfaglige samarbeidet IKA Opplandene Vedlagt JA Oppsummering Gran kommune er medlem i IKA opplandene som består av 41 kommuner fra Hedmark og Oppland. Ordningen driftes av fylkesarkivet i Oppland og ivaretar fjernarkivering/deponering av gammelt arkivmateriale for kommunene (både papir og etter hvert digitale arkiver). I tillegg besørger ordningen tilgjengeliggjøring av og innsyn i arkivmaterialet ihht lover og forskrifter. Det interkommunale samarbeidet er organisert etter 27 i kommuneloven. Det kreves da at alle deltakerkommunene gjør likelydende vedtak for at nye vedtekter skal være gyldig. Virkningsdatoen ble besluttet av eiermøtet i mars Bakgrunnen for dette er at den nye prismodellen er vesentlig mindre arbeidskrevende for fylkesarkivet, samtidig som den ikke gir noen vesentlig budsjettmessige endringer for noen av kommunene. Saksutredning Bakgrunn for saken IKA Opplandene vedtok på eiermøtet i 2012 følgende: Styret får i oppgave å synliggjøre fylkeskommunens årlige bidrag som medlem av IKAO. Dette innarbeides i budsjettet for Dagens bestemmelser for prising av tjenester må samtidig gjennomgås. Styret får i oppgave å vurdere gjeldende organisasjonsform opp mot andre samarbeidsmodeller, herunder en gjennomgang av vedtektene. Dette legges fram i eiermøtet Oppfølgingspunktene innarbeides i handlingsplanen. Styret fulgte opp og satte ned ei arbeidsgruppe til å følge opp eiermøtets bestilling. Styret vedtok arbeidsgruppas rapport i møte Rapporten ble behandlet i eiermøtet og vedtatt med følgende ordlyd: «Rapportens hovedkonklusjoner Jfr. eiermøtets bestilling sak , godkjennes. Ny prismodell iverksettes fra

13 Forslag til ny ordlyd i 7 godkjennes. Tittel endres fra «Organisatoriske forhold» til «Betaling medlemskommuner». Nødvendig vedtektsendring av 7 legges fram for det enkelte kommunestyre/fylkesting ved første anledning. Styret oversendes vedtak fra den enkelte kommune.» Konsekvenser Lover og forskrifter Arkivloven Eksisterende planer Gjeldende samarbeid Gjeldende vedtak Administrativt vedtak Økonomi Basert på tall for 2013 utgjør endringen for Gran kommune en reduksjon i medlemskontingent, fra kr til kr Framtidig fordelingsnøkkel baseres på innbyggertall pr 1. juli året før budsjettåret. Bemanning Ingen konsekvenser Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Den opprinnelige modellen for prissetting har vist seg å være både komplisert og uhensiktsmessig for et så omfattende samarbeid, pr. dato 41 er kommuner med i samarbeidet. Omfanget av arkiver som skal deponeres, både papirarkiver og elektroniske, har resultert i utvidelse av magasinkapasitet og økt bemanning. Som det framgår av vedtaket forutsetter en ny modell for prissetting av den årlige kontingenten en endring av vedtektenes 7. Vedtatt forslag til ny ordlyd av 7 : «Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal baseres på fastsatt fordelingsnøkkel. 13

14 Oversikt over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal baseres på en fordelingsnøkkel fastsatt ut fra medlemskommunenes befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret.» Som kjent er det interkommunale samarbeidet IKA Opplandene basert på Kommunelovens 27, og utgjør ikke et eget rettssubjekt. En vedtektsendring krever derfor et likelydende vedtak i alle kommunestyrene. Kommunikasjons og informasjonstiltak Ingen Dato:Velg dato Godkjent av rådmannen 14

15 121/13 Ufrivillig deltid og vikarpool i helse og omsorgstjenesten Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 406 Saksbehandler Gitte Christine Korvann Saksgang Møtedato Saknr Administrasjonsutvalget /13 Kommunestyret /13 Administrasjonsutvalget har behandlet saken i møte sak 3/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Ordfører Knut Lehre Anne Solstad (Gbl) Pål Eriksen (Ap) Jorja Eriksen (Utdanningsforbundet) Bjørg Kværn (Ap) Rune Meier (H) Else Randi Kolby (Fagforbundet) Anita Øverland Anne Margrethe Knarud (Sp) Rådmann Arne Skogsbakken Else Randi Kolby (Fagforbundet) la fram følgende endringsforslag: Punkt 2: Det opprettes vikarpool i den enkelte avdeling/eventuelt for flere avd. der det er hensiktsmessig, for å gi mulighet til høyere stillingsstørrelse. Ansatte som mangler formell kompetanse motiveres til å formalisere sin realkompetanse eller gi spisskompetanse. Rune Meier (H) la fram følgende forslag: Tillegg til pkt 2: Det etterstrebes å lage en felles vikarpool som dekker hele virksomhetsområdet. Votering Ved votering ble innstillingens punkt 1 enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 2 ble satt opp mot endringsforslaget fra Else Randi Kolby (Fagforbundet). Endringsforslaget ble vedtatt med 11 mot 1 stemme. Ved votering over tilleggsforslaget fra Rune Meier (H), falt forslaget med 8 mot 4 stemmer. Innstillingens punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 4 ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Det iverksettes prøveordninger for ulike turnuser i flere avdelinger 15

16 2. Det opprettes vikarpool i den enkelte avdeling/eventuelt for flere avd. der det er hensiktsmessig, for å gi mulighet til høyere stillingsstørrelse. Ansatte som mangler formell kompetanse motiveres til å formalisere sin realkompetanse eller gi spisskompetanse. 3. Arbeidet etableres som delprosjekter hvor prosjektene rapporterer tilbake til en styringsgruppe bestående av ledere og tillitsvalgte for å ivareta gjennomføring og evaluering av prøveordningen. 4. Delprosjektene melder fremdrift til styringsgruppen som ved prosjektslutt i 2015 utarbeider en prosjektrapport som legges frem for kommunestyret til orientering. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Det iverksettes prøveordninger for ulike turnuser i flere avdelinger 2. Det opprettes vikarpool i den enkelte avdeling/ eventuelt for flere avdelinger der det er hensiktsmessig, for å gi fagutdannede mulighet til høyere stillingsstørrelse. 3. Arbeidet etableres som delprosjekter hvor prosjektene rapporterer tilbake til en styringsgruppe bestående av ledere og tillitsvalgte for å ivareta gjennomføring og evaluering av prøveordningen. 4. Delprosjektene melder fremdrift til styringsgruppen som ved prosjektslutt i 2015 utarbeider en prosjektrapport som legges frem for kommunestyret til orientering. Vedlegg «Opptur Handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester» Kompetanseplan i helse og omsorg Likestillingsplanen Vedlagt Oppsummering Helse og omsorg har gjennom handlingsplanen i «Opptur», som mål i økonomiplanen, samt i arbeidet med Nærværsprosjektet «Frisk og glad» arbeidet med å minske den ufrivillige deltiden i virksomheten. Undersøkelser viser at ved høyere faglig kompetanse på avdelingen, gir dette bedre trygghet for de ansatte til å utføre arbeidet sitt og dermed gir det et høyere nærvær. Helse og omsorg har i dag ca. 650 medarbeidere fordelt på 380 årsverk. I likestillingsplanen som ble vedtatt av Kommunestyret i sak 42/12 den 12.april, ble det vedtatt at det skulle igangsettes ulike prøveordninger med 100 % stillinger i to ulike avdelinger. Det er allerede igangsatt ulike prøveordninger for turnus, men virksomheten har ikke igangsatt og kommer ikke til å igangsette prøveordninger med kun 100 % stillinger, da dette er for kostnadskrevende. Prosjektene skal beskrive nåsituasjon før igangsettelse av ny turnus og/eller vikarpool og gi en beskrivelse av virkningen etter prosjektperioden. En prøveperiode for den enkelte prøveturnus settes til et år. 16

17 Saksutredning Bakgrunn for saken Saken var til behandling første gang i kommunestyret i sak 27/13 hvor det ble en utsettelse av saken «Saken utsettes og fagorganisasjonene deltar i utarbeidelsen av tiltakene». Det er gjennomført arbeidsmøte med de tillitsvalgte hvor det ble etablert en styringsgruppe bestående av tillitsvalgte og seksjonsledere som skal følge opp de ulike prosjektene som nå etableres i virksomhetene. De tillitsvalgte bifaller det videre arbeidet. Virksomheten benytter til daglig mange vikarer for å kunne yte de tjenestene som den enkelte bruker har vedtak på. Det å skaffe riktig kompetanse og nok vikarer er meget tids og arbeidskrevende for lederne. Det i sammenheng med at flere av våre ansatte ønsker seg en høyere stilling, gjør at vi nå ser på dette til en felles sak. Det er blitt gjennomført flere spørreundersøkelsen om ufrivillig deltid. Den siste som ble utført høsten 2012 viser ulike ønsker og behov fra de ansatte. Mange ønsker å jobbe deltid, flere ønsker en større deltidsstilling og en del ønsker full stilling. Noen få ønsker å jobbe flere helger. Siden bemanningsbehovet ved de ulike avdelingene fordrer at noen må jobbe deltid og helger har virksomheten store muligheter til å kunne tilrettelegge enda bedre for den enkelte medarbeider. For eksempel kan den enkelte arbeidstaker i en 12 ukers turnus, kunne gå 2. hver, 3. hver eller 4. hver helg som gir stor fleksibilitet og mulighet for tilrettelegging på en annen måte. Dette betyr imidlertid at det kan medføre bytte av arbeidssted, arbeid på flere avdelinger og flere helger. I tillegg vil opprettelse av vikarpool, ved den enkelte avdeling/ eventuelt for flere avdelinger, være med på å dekke en del av behovene. Konsekvenser Lover og forskrifter Arbeidstidsbestemmelser og avlønning reguleres etter Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. I tillegg er det nødvendig med lokale avtaler med fagforeningene. Eksisterende planer Handlingsplan i Opptur Kompetanseplan i helse og omsorg Likestillingsplanen Gjeldende vedtak K sak 64/09, 93/11 og 106/13 K sak 42/12 K sak 26/13 K sak 27/13 Økonomi Ved å overføre ressurser fra vikarbudsjettet til ordinære stillinger er det ikke behov for økte bevilgninger for å øke målet om høyere stillingsandeler. Det igangsettes ikke ordninger med avdelinger hvor alle har 100 % da dette er for kostnadskrevende. Bemanning Saken i sin helhet dreier seg om bemanning og behovet for økt kompetanse i grunnbemanningen. 17

18 Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Det er nødvendig når man ser på ufrivillig deltid at man også ser på hva som er behovet etter bemanningsplanen. Gran kommune har i dag en mye lavere dekning av fagutdannet personell, særlig når det gjelder høyskoleutdannet personell, enn sammenlignbare kommuner (KOSTRA). Gran kommune kan søke kompetansemidler fra «Kompetanseløftet 2015» gjennom Fylkesmannen i Oppland. Det har virksomheten gjort de siste 5 årene uten at fagkompetansen har økt tilfredsstillende. Det er viktig å skille mellom hva som er ønsket deltid og hva som er uønsket deltid. Til orientering vil alle sykepleiere og vernepleiere som ønsker 100 % stilling, vil få ansettelse i dette. Bakgrunnen for dette er at det til enhver tid er vakante stillinger, vikariater eller sykefravær som gir mulighet for inndekningen av de økte lønnskostnadene. Det er imidlertid mange som ønsker reduserte stillinger innen helse og omsorgstjenesten. Det er tøft å skulle jobbe i 100 % stilling i turnus og samtidig ivareta familie. Mange vil derfor søke å få godkjent reduksjon av stillingen i en periode (jfr. Arbeidsmiljøloven). I tillegg blir det gjort individuelle tilpasninger. Det har de siste årene vært gjennomført ulike spørreundersøkelser blant de deltidsansatte i helse og omsorg. Disse har blitt sendt ut til alle deltidsansatte også ufaglærte. Det er helt nødvendig at helseog omsorgstjenesten øker andelen av heltidsansatte, men dette må gjelde de fagutdannede. Helseog omsorgstjenesten gjennomførte derfor en spørreundersøkelse høsten 2012 der kun faglærte med deltidsstillinger ble spurt. Virksomheten har gjennom de siste årene prøvd å lage en egen vikarpool med fagutdannede for å øke fagkunnskapen i tjenesten men også som en mulighet for å øke stillingene. Dette har vi ikke lykkes med da det kun er et fåtall av ansatte som ønsker å arbeide på mer enn én avdeling. Kartlegging av uønsket deltid Kartlegging av uønsket deltid ble foretatt i aug. sept Spørreskjema ble sendt ut til deltidsansatte med en helsefaglig utdanning ved helse og omsorgssentrene og tilrettelagte tjenester. Seksjon Antall innleverte skjema Antall som ønsker større stilling Antall som ønsker 100 % stilling Ønskene utgjør totalt Marka Ca. 6,5 årsverk Skjervum Ca. 4 årsverk Tilrettelagte tjenester Ca. 8,5 årsverk Totalt Ca. 19 årsverk Spørreundersøkelsen viser at ca. halvparten av de som arbeider deltid i dag ønsker større stilling. Av 164 spurte ønsker 29 stk. full stilling. 52 ønsker større stilling, alt mellom %. Den mest ønskede stillingsprosenten er 80 %. Prosentvis er det flere fra tilrettelagte tjenester som ønsker større stilling. Etter at undersøkelsen ble avsluttet har seks ansatte ved Marka fått utvidet stillingsprosenten sin etter eget ønske. Dette utgjør ca. 0,7 årsverk. 18

19 Det ble spurt om de ansatte var villig til å jobbe på flere avdelinger eller arbeide flere helger for å oppnå ønsket stillingsprosent. Er du villig til å jobbe på flere avdelinger/arbeidsplasser for å oppnå ønsket stillingsprosent? Er du villig til å jobbe flere helger for å oppnå ønsket stillingsprosent? Ja ansatte er villig til å arbeide på flere avdelinger/ arbeidsplasser for å oppnå høyere stillingsprosent, men bare ti ønsker flere helger. Forsøksvis er det nå utarbeidet ulike turnusordninger. Ved å ha 12 ukers turnus er det gitt mulighet for å velge om man jobber 2. hver helg, hver 3. helg eller hver 4. helg. Det gir mulighet for å øke stillingsprosenten. I flere avdelinger er det gitt mulighet til å jobbe doble vakter slik at en jobber kun hver 4. eller hver 6. uke. Slike turnuser må imidlertid godkjennes av Arbeidstilsynet etter søknad og det er kun der hvor det er brukernes behov som er utslagsgivende som vil bli godkjent og da kun for en periode av gangen. Gran kommune ønsker at flest mulig skal eie en 100 % stilling, men samsvaret mellom behovet og dette ønsket er utfordrende pga. turnusarbeid. Eksempelet under viser hvordan dette slår ut i antall årsverk dersom alle skal ha en 100 % stilling. Behovet er i utgangspunktet 6 på dag og 4 på kveld i helgen. Dersom vi lager en ordinær turnus tilsvarer dette 14 årsverk. I eksempelet under er det tiltenkt arbeid hver 3. helg. Hvis alle som arbeider helg skal ha 100 % stillinger vil det si at antall mer enn fordobles til 30 årsverk. Det vil si at det vil gå på hver eneste dag og kveldsvakt. (Oddetall illustrerer dagvakt og partall er kveldsvakt 7 dagers uke dag og kveld gir 14 vakter). Man vil da ha mange flere på jobb, både dag og kveld, enn det man i realiteten har behov for, og utgiftene ville dobles Turnus alle ansatte i 100% stilling

20 Økt faglighet i helgene En av utfordringene innen helse og omsorg er å få god nok faglighet i helgene. Sykdom og ferieavvikling skaper mye ekstraarbeid for den enkelte avdeling, mye ressurser blir brukt for å dekke inn ledige vakter. De færreste ansatte ønsker å arbeide flere helger fast, men realiteten er at mange likevel tar på seg ekstra helger i løpet av året. Dersom en arbeider hver 2. helg vil det være mulig å lage en turnus med større stillinger. Men som undersøkelsen blant de som jobber deltid viser, er det kun 10 av 164 som kan tenke seg å arbeide mer enn hver 3. helg. Det er imidlertid mulig for de som ønsker å arbeide annenhver helg å gjøre dette i en ordinær 6. ukers turnus. Ved en 12 ukers turnus kan det tilpasses arbeid hver 6. hver 4. hver 3. og hver 2. helg. En avdelingsleders utfordring er imidlertid at de fleste kun er villig til å arbeide hver 3. helg, så når bemanningsplanen og deretter turnusen legges vil det resultere i flere små stillinger for å dekke opp helgene. Det må være bemanningsplanen og kompetansen som skal være avgjørende for stillingene på en avdeling. Siden andre avdelinger vil ha samme utfordring er det ikke enkelt å jobbe ved flere avdelinger, da dette medfører at man må ta vakter fra andre som allerede arbeider deltid. Én løsning er å jobbe flere helger. Kun 10 av de spurte ønsker dette. Hovedtariffavtalen hjemler imidlertid lovligheten med arbeid hver 2. helg. Arbeid hver annen helg i stedet for hver tredje helg øker en stilling med 2 vakter i en 6 ukers turnus og utgjør 6,5 % i stillingsutvidelse. Dette synliggjør hvor utfordrende turnusarbeid er i forhold til ufrivillig deltid. Videre er god faglighet i helgene en av virksomhetens største utfordringer. Svært få med en helsefaglig utdanning vil godta og kun arbeide i en helgestilling. Ofte blir derfor disse stillingene besatt av ufaglærte. Vikarpool For å løse problemet med ufrivillig deltid, kan vikarpool i helse og omsorg være en løsning. En vikarpool er en ressursbank hvor ansatte som ønsker større stilling tilknyttes. Det vil si at en ansatt i 50 % stilling, som ønsker utvidelse til 80 %, kan tilknyttes ressursbanken i 30 %. Denne brukes der det er behov til en hver tid, noe som vil bety arbeid i flere avdelinger og på tvers av seksjoner. Behovet for vikarer vil variere gjennom året, og det vil også være behov for ulik kompetanse ved de ulike avdelingene. Ressursbanken vil bli en egen «avdeling» som vil ha behov for en organisator/leder. Denne personen må ha oversikt over hvilke avdelinger som har behov for vikarer til en hver tid, om det er hjelpepleier/helsefagarbeider eller sykepleier/vernepleier det er behov for. Nøtterøy kommune: I desember 2011 var representanter fra helse og omsorg på besøk i Nøtterøy kommune for å se på deres erfaringer med vikarpool. Dette er deres erfaringer: Nøtterøy Kommunen iverksatte Ressurssenteret på bakgrunn av følgende tre punkter: Ufrivillig deltid Redusert sykefravær Frigjort ledertid Det ble opprettet 10 nye årsverk + leder. De skulle «serve» to sykehjem med til sammen 150 pasienter. Stillingene ble utlyst både eksternt og intern med tilbud til ansatte om å få økt sin stillingsprosent. For at det skulle bli litt attraktivt å søke kunne de tilby ønsketurnus, samt faste kronetillegg på kveld og helg, som var noe høyere enn det de som var fast ansatt på en avdeling hadde. Det ble gjort store investeringer på IT siden, for å få til eget meldesystem når det skulle «bestilles» vikarer. Det var svært få fagpersoner som søkte, ingen sykepleiere, kun noen få hjelpepleiere/fagarbeidere. På besøkstidspunktet var 14 personer tilknyttet Ressurssenteret, to hadde fagutdanning, resten var 20

21 ufaglærte. Det ble betalt kroner ekstra i året til de som var villige til å arbeide annen hver helg. Det var det kun én fagperson, en hjelpepleier som benyttet seg av avtalen. I starten skulle Ressurssenteret dekke alle typer fravær, dvs. korttidsfravær, permisjoner, ferier, langtidsfravær osv. Dette viste seg vanskelig å administrere, derfor ble kun korttidsfravær inntil 16 dager dekket via vikarpoolen. Planlagt fravær måtte avdelingen selv sørge for å dekke i tillegg til sommervikarer. Ordningen ble finansiert ved at hver enkelt avdeling avsto deler av vikarbudsjettet sitt. Effekten hittil var at avdelingslederne hadde fått frigitt noe tid i forhold til innleie og sykefraværet hadde gått ned ca. 1 %. For øvrig var sykefraværet i vikarpoolen det samme som i de andre avdelingene. Undersøkelser gjort i andre kommuner viser ulike utfordringer i forhold til daglig drift av en vikarpool. Det meldes om ansatte som føler utrygghet ved å måtte arbeide ved flere avdelinger og at vikarpoolene har hatt høyt sykefravær. Avdelingene er i dag avhengige av gode ansatte som er villige til å ta på seg ekstravakter. Ved å bruke egne ansatte som vikarer er man sikret å få riktig kompetanse og vikarer som kjenner pasientene og avdelingen godt. Disse brukes også ved lengre sykefravær og ferieavvikling. Det anbefales derfor at man ser på muligheten for å lage egne «vikarpooler» ved hver avdeling. Den ansatte som ønsker høyere stilling må forplikte seg på å jobbe «løse» vakter i en viss prosent. Eks.: En ansatt øker stillingen sin fra 60 til 80 %. Vedkommende jobber fortsatt i turnus i 60 %, men forplikter seg til å jobbe 20 % vikarvakter. Dette forutsetter selvfølgelig kartlegging av de mange avdelingens behov. Sykefraværet varier mye fra avdeling til avdeling, men tar man utgangspunkt i et sykefravær på 10 % vil det i eksempelet bety et fravær på nesten 17 dager totalt i løpet av en 6 ukers turnus. Dette tilsvarer en stillingsprosent på ca. 55 %. Disse prosentene kan fordeles på de som ønsker høyere stillingsprosent. Fordelen er at den ansatte får et mer forutsigbart arbeidsforhold og at avdelingsleder vet hvem som kan jobbe. De ansatte kan i stor grad styre ekstravaktene selv, ved å sette seg opp når man kan jobbe eller ikke. Rådmannens vurdering Av hensyn til de økonomiske rammebetingelsene ved å gi alle 100 % stillinger på en avdeling, legges det ikke opp til å utprøve dette. Det igangsettes ulike turnusordninger og etableres vikarpooler i enkelte avdelinger, eventuelt med flere avdelinger. Delprosjektene melder fremdrift til styringsgruppen som ved prosjektslutt i 2015 utarbeider en prosjektrapport som legges frem for kommunestyret til orientering. Kommunikasjons og informasjonstiltak Informasjon vil gå ut til samtlige ansatte gjennom avdelingsmøter og gjennom de tillitsvalgte. Dato:19 September 2013 Godkjent av rådmannen 21

22 122/13 Oppføring av 24 omsorgsboliger i Markadompa med base vedtak om investering og prosjektramme Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Gitte Christine Korvann Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 46/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Rune Meier (H) Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) Ordfører Knut Lehre Rådmann Arne Skogsbakken Pål Eriksen (Ap) Anne Solstad (Gbl) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret godkjenner prosjektering og bygging av 24 omsorgsleiligheter i Markadompa, hvor av 8 enheter er spesialtilpasset for brukere med behov for heldøgns tilsyn med personalbase. 2. Kommunestyret godkjenner en prosjektramme på 84 millioner som innarbeides i investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner prosjektering og bygging av 24 omsorgsleiligheter i Markadompa, hvor av 8 enheter er spesialtilpasset for brukere med behov for heldøgns tilsyn med personalbase. 2. Kommunestyret godkjenner en prosjektramme på 84 millioner som innarbeides i investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden

23 Vedlegg Boligsosial handlingsplan Revidert handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester i Gran «Opptur» Prosjektskisser fra SG arkitektur Vedlagt Ja Oppsummering Gjennom «Handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester i Gran Opptur» og i Boligsosial handlingsplan er det skissert ulike tomter og ulike boligtyper for brukere av kommunens tjenester. Det har i flere år vært utredet flere alternativer for bygging av omsorgsboliger i Gran. Tomta i Markadompa eies av Gran kommune og har vært gjenstand for en omregulering til dette formålet. Kommunestyret har hatt befaring på området 10. mai 2012 og blitt presentert for prosjektet. Da var det tiltenkt 32 enheter på tomten med en høy utnyttelsesgrad. Nå er dette redusert til et antall på 24 omsorgsleiligheter. I tillegg er det tenkt knyttet en personalbase til et av boligkompleksene. Det er skissert 3 bygg med 8 enheter i hvert bygg som går over 2 etasjer med heis. Alle vil bli universelt utformet og vil bli bygd som omsorgsboliger. I bygget som ligger ved i tilknytning til personalbasen vil det være brukere som blir flyttet fra Liavegen bolig. De andre beboerne er ikke direkte kartlagt men vil være beboere som har behov for tilsyn eller tjenester, men kan også være personer som kun har behov for en bolig av ulike årsaker. Det blir viktig at beboerne skal ha en god sammensetning og det er lagt inn 4 større enheter med to soverom slik at også barnefamilier kan bosettes her. 24 enheter vil være et passe antall for en god integrering. Det er sendt forhåndssøknad til Husbanken om investeringsmidler. Saksutredning Bakgrunn for saken Saken har sin opprinnelse i «Opptur handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester i Gran ». Prosjektrapporten med «Handlingsplan for fremtidas omsorgstjenester i Gran» vektla i stor grad at, dersom kommunen skal sørge for fremtidig behov, må tjenesten dreies til en mer hjemmebasert tjeneste enn en institusjonsbasert tjeneste. «LEON» prinsippet ble lagt til grunn for fremtidige tjenester, hvor brukerne skulle få tjeneste på lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON). Nå satser i tillegg helse og omsorgstjenesten på «hverdagsrehabilitering» som metode for tjenesteytingen. Den enkelte bruker skal bedre ivaretas i eget hjem. Planene om bygging av omsorgsboliger er etter hvert lagt inn som en del av «Boligsosial handlingsplan ». Dette videreføres i tillegg i ny sak om «Kommunale boliger samarbeid med privat utbygger». Konsekvenser Lover og forskrifter Helse og omsorgstjenesteloven Eksisterende planer Revidert handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester i Gran Boligsosial handlingsplan Budsjett og økonomiplan

24 Reguleringsplan for Markadompa Gjeldende vedtak K sak 64/09, 93/11 og 106/13 K sak 94/11 K sak 107/13 Økonomi Prosjektet ligger i gjeldende økonomiplan for Området prosjekteres nå for 24 omsorgsboliger fordelt på tre bygg hvor av det ene bygget har høyere kostnad grunnet brukergruppen og etablering av tilhørende base. Anslaget for de 24 enheten er på 83 mill. Prosjektet søkes tilskudd fra Husbanken med et totaltilskudd på 20 mill., samt momskompensasjon. Bemanning Bemanningen til basen, dekkes gjennom overføringene av personell fra dagens base i Liavegen bolig. Det vil være en døgnbemannet enhet. Beboere i de andre enhetene vil kunne motta tjenester fra basen eller fra hjemmetjenesten ut i fra behovet til den enkelte. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Ja Ja Vurdering/alternative løsninger Brukers behov Det vil i Gran kommune til enhver tid være behov for boliger til ulike brukergrupper. I denne prosessen for å vurdere hvilke brukere som er tiltenkt eventuelt bolig i Markadompa er det gjort ulike vurderinger og tilpasninger undervegs i forprosjektet. Det er i dag et behov for tilpassede boliger til eldre og funksjonshemmede. Denne brukergruppen er høyt aktuelle på grunn av plasseringen i nærheten av Marka helse og omsorgssenter med de fasilitetene som er der. Så er det et stort behov for boliger med flere soverom. Det kan for eksempel være til flyktninger med barn eller brukere av barneverntjenesten. I tillegg er det et stort behov for tilpassede boliger for funksjonshemmede og for utviklingshemmede. En av kommunens tilpassede boliger er dessverre bygd på en tomt hvor grunnen siger ut. Dette gjelder Liavegen bolig (i Salemvegen) hvor det i dag er 7 beboere. Det viser seg at det er altfor kostnadskrevende å sette Liavegen bolig i stand. Strategisk bolignettverk har derfor gjort en vurdering sammen med tjenestested og prioritert at disse brukerne vil flytte til Markadompa. Beboerne har i dag heldøgns bemanning og basen flytter dermed med. Det ene bygget med 8 enheter vil bygges med direkte tilknytning til personalbase. Husbanken har klare retningslinjer for utforming og fortetting. Det er ikke ønskelig at antall enheter blir for stort. Samtidig skal det være en god utnyttelsesgrad på tomten som er kravet fra Fylkesmannen. Prosjektgruppen har derfor landet på at et antall på 24 enheter i dette området er stort nok. Det vil gi den enkelte beboer mulighet til å bli kjent med de andre beboerne og knytte kontakter og vennskap. Boligene er i tillegg av litt forskjellig karakter slik at det gis rom også for at barnefamilier kan flytte inn. Det vil gi god mulighet for integrering også til nærmiljøet rundt. 24

25 Tjenesteyting Da beboerne i det ene bygget allerede har bemanning, gir det synergieffekt til de andre enhetene i Markadompa. Dersom beboere i de andre 16 enhetene har behov for tjenester, kan de få dette fra henholdsvis hjemmetjenesten eller fra basen som vil ha heldøgns bemanning. Tomt og reguleringsplan Gran kommune eier tomten på Markadompa hvor det er tiltenkt å bygge omsorgsboliger. Det har i forkant av videre prosjektering vært nødvendig med en revidering av gjeldende reguleringsplan. Plan og bygg hadde noen innsigelser til det første utkastet med 32 enheter. Innsigelsene omhandlet tomteutnyttelse og fortetting av området. Området rundt Markadompa preges ellers av eneboliger og rekkehus. Reguleringsplanen er revidert og godkjent i K sak 107/13. Byggets utforming De nye byggene vil bli plassert sentralt på tomten, på rekke fra vest til øst. Når massene tas bort og det planeres ut mot øst vil byggene ligge med en høydeforskjell på ca. en halv meter. Denne plasseringen gjør byggene minst dominerende i terrenget. Det legges innkjøringer til hvert bygg som gjør det mulig for transport helt inn til inngangsdørene. Byggenes utforming forsøkes tilpasset områdets øvrige bebyggelse, ved å gi det saltak og noe trepanel. Det er åpenbart at byggets funksjon krever en større grunnflate enn øvrig boligbebyggelse i området. Gjennom form og materialbruk forsøker vi imidlertid å stedstilpasse bygget så godt som mulig. Byggene er like i utforming, de er rektangulære og går over to etasjer og har et loft hvor det tekniske rommet er plassert. Byggene er orientert nordøst sørvest i lengderetningen. Dette gjør at boenhetene er vestvendte og får ettermiddags og kveldssol og de har i tillegg utsikt i retning av Brandbu. Bygg 3 avviker i formen fra bygg 1 og 2. På grunn av de funksjonene som skal inn i bygget har det fått en større grunnflate. Det arealet som kommer i tillegg er personalarealet, som bare er lokalisert på 1. etasjeplan. For at bygg 3 ikke skal skille seg for mye fra de øvrige byggene har dette arealet fått flatt tak, og ligger mykt inntil resten av bygningen. Siden byggets inngangsparti og hovedbygningskroppen er det samme som de andre to byggene beholder man formspråket og det blir et samspill mellom de 3 byggene. Boenhetene er lagt over 2 etasjer i alle de 3 byggene. Hvert bygg har en felles inngang hvor boder, trapp og heis er plassert. Boenhetene har inngang fra en felles korridor i hver etasje. Bygg 1 og 2 er identiske. Det er like boenheter i begge etasjer, og totalt er det 12 stk. 2 roms leiligheter og 4 stk. 3 roms leiligheter i de to byggene. Bygg 3 er noe annerledes på grunn av brukergruppen og behovet for pleie. Her er det også 8 boenheter. I 2. etasje er identisk med de andre byggene, mens i 1. etasjen har boenhetene en mer åpenhet, og er tiltenkt de som har et større pleiebehov. Der er det spesialtilpassede rom med store bad, soverom og oppholdsrom. Personalareal, som er lagt i tilknytning til bygg 3, ligger tett opp til boenhetene i 1 etasje. Der er i tillegg nattevaktens rom lagt midt i enheten for å kunne følge opp alle beboerne til i 1. etasje til enhver tid. Bygg 3 er dermed helt klart den mest kostnadskrevende bygget. Både utformingen av det enkelte rom men også fellesarealene er tilpasset multifunksjonshemmede med mange hjelpemidler. Det er også lagt inn takheiser. Inngangspartiet er også tilpasset brukergruppen med vaskeanlegg for rullestoler. Alle byggene skal bygges som omsorgsboliger og er universelt utformet, med godkjente krav så vel fra Husbanken som fra Arbeidstilsynet. Det er etablert heis i alle tre enhetene. 25

26 Tilskudd Gran kommune har sendt forhåndssøknad til Husbanken om tilskuddsmidler til prosjektet og har hatt flere dialogmøter også sammen med arkitekt. I tillegg har kommunen fått en henvendelse fra KS og Innovasjon Norge om Markadompa kan være et prosjekt som oppføres med bruk av tre i gir bærende konstruksjoner. Da er det mulighet for å søke ytterligere tilskudd til dette. Dette vil bli kartlagt i den videre prosjekteringen før prosjektet legges ut på anbud. Fremdrift av prosjektet Prosjektet blir prioritert og vil kunne stå ferdig i økonomiplanperioden. Kommunikasjons og informasjonstiltak Det er viktig å ha en god dialog med de impliserte interesseorganisasjonene NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) og FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon). Det vil derfor bli gjennomført et dialogmøte om prosjektet. I tillegg vil det være nødvendig å informere den enkelte bruker/ beboer og eventuelle pårørende/ verger. For de ansatte vil dette i liten grad påvirke deres ansettelsesforhold. De følger i så fall brukerne over i ny bolig. De ansatte har vært delaktig i forprosjektfasen. Dato:19 September 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak A0.1 Situasjonsplan A3.pdf A5-01 Fugleperspektiver 100 A5-1 Perspektiver bygg A3.pd A5-0 Perspektiver A3.pdf A5-3 Perspektiver bygg A3.pd 26

27 123/13 Kommunale boliger samarbeid med privat utbygger Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Anne Grethe Hole Stenerud Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 47/13 Møtebehandling Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret vedtar endring av punkt 2 i mulighetsnotat, vedtatt i k sak 137/12. Punktet endres til: Kommunen setter i gang en anskaffelsesprosess med formål å skaffe til veie inntil 8 boliger fra privat utbygger til bruk som kommunale boliger. Kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. Anskaffelsesprosessen fram mot avtale skal legge kriteriene for lokalisering og utforming i mulighetsnotat (k sak 137/12) til grunn. Anskaffelsesprosessen må ta sikte på at disse boligene skal ferdigstilles senest Det settes som krav at utbygger i tillegg etablerer inntil 8 enheter for det ordinære boligmarkedet. 3. Boligene lokaliseres på deler av Skogskoleområdet. Det forutsettes at salg av tomt til utbygger omfattes av anskaffelsen. 4. Det innarbeides kr i budsjett og økonomiplan for til bistand i forbindelse med anskaffelsesprosessen. 5. Rådmannen gjennomgår eksisterende boligmasse med sikte på å legge ut minimum 2 kommunale boliger for salg. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endring av punkt 2 i mulighetsnotat, vedtatt i k sak 137/12. Punktet endres til: Kommunen setter i gang en anskaffelsesprosess med formål å skaffe til veie inntil 8 boliger fra privat utbygger til bruk som kommunale boliger. Kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. Anskaffelsesprosessen fram mot avtale skal legge kriteriene for lokalisering og utforming i mulighetsnotat (k sak 137/12) til grunn. Anskaffelsesprosessen må ta sikte på at disse boligene skal ferdigstilles senest

28 2. Det settes som krav at utbygger i tillegg etablerer inntil 8 enheter for det ordinære boligmarkedet. 3. Boligene lokaliseres på deler av Skogskoleområdet. Det forutsettes at salg av tomt til utbygger omfattes av anskaffelsen. 4. Det innarbeides kr i budsjett og økonomiplan for til bistand i forbindelse med anskaffelsesprosessen. 5. Rådmannen gjennomgår eksisterende boligmasse med sikte på å legge ut minimum 2 kommunale boliger for salg. Vedlegg K sak Boligsosial handlingsplan K sak 137/12 Kommunale boliger Kart over Skogskoleområdet Vedlagt Ja Oppsummering Kommunestyret behandlet 12. desember 2012 sak 137/12 om Kommunale boliger , hvor en av hovedkonklusjonene som ble vedtatt var å sette i gang «..en prosess med utlysning av en åpen anbudskonkurranse for kjøp av boliger fra private utbygger for utleie i kommunal regi..». Lokalisering av boligene ble ikke definert og legges nå fram for politisk behandling I arbeidet med saken er det sett på et alternativ til kjøp av boliger. Flere kommuner har benyttet seg av muligheten for at kommunen inngår avtale med privat aktør om bruk av boliger i minst 20 år, framfor at kommunen eier boligene. Kommunen vil da forplikte seg til en avtale om bruk av boligene med kommunal tildelingsrett på 20 år. En slik modell vil innebære Husbank tilskudd til utbygger. Det er behov for politisk avklaring av hvorvidt en skal arbeide videre med denne modellen. Saksutredning Bakgrunn for saken Kommunestyret fattet 12. desember 2012 vedtak i sak 137/12 om Kommunale boliger I vedtakets punkt 1 heter det: «Kommunestyret vedtar prioriteringer i tråd med hovedkonklusjoner pkt 2 og 3 i vedlagte mulighetsnotat om kommunale boliger.» Punkt 2 i Mulighetsnotatet som vedtaket viser til, sier følgende: «Det settes i gang en prosess med utlysing av en åpen anbudskonkurranse for kjøp av boliger fra privat utbygger for utleie i kommunal regi. Anbudskonkurransen må ta sikte på at disse boligene skal ferdigstilles senest 2016.» Lokalisering og løsning Det er i mulighetsnotatet i sak 137/12 lagt føringer for lokalisering av kommunale boliger: Boligene skal være lokalisert i nærheten av, fortrinnsvis i gangavstand til service (forretninger, dagligvare etc) og lokale kulturtilbud, og/eller i nærheten av basene til hjemmetjenesten Nye boliger bør fordeles mellom tettstedene Brandbu Jaren og Gran med et forhold på om lag 60/40 Føringene kan imøtekommes ved lokalisering på kommunal tomt, alternativt kan det stilles som et krav at utbygger kommer opp med tomt i tråd med føringer som mulighetsnotat i sak 137/12 legger til grunn. 28