Miljørapport Eidsiva Energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljørapport 2014. Eidsiva Energi"

Transkript

1 Miljørapport 2014 Eidsiva Energi 30. april 2015

2

3 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 1 Konsernets miljø- og klimapolicy... 1 Årets rapport... 2 Vannkraft... 3 Internkontroll... 4 Terskel Pollvatn... 4 Oppgradering av Harpefossen kraftverk... 5 Fisketiltak og -undersøkelser... 6 Undersøkelse i Hunderfossen kraftverk... 7 Prosjektet «Bedre bruk»... 8 Bioenergi... 9 Varmesentraler... 9 Energikilder Vindkraftsatsing Overføring av strøm Anleggsvirksomhet Forebyggende arbeid og sikringstiltak Kjøp og salg av kraft Innovasjon og utvikling Bredbåndtjenester Innkjøp Opprinnelsesgarantier Energiråd Innlandet Elsikkerhet Norge Elbilsatsing Eidsivas motivasjon for engasjement i elektrifisering av vegtrafikken Eidsivas bilpark Ladestasjoner Klimaregnskap Måloppnåelse Referanser... 27

4

5 Innledning Bakgrunn Eidsiva Energi eies av Hedmark og Oppland fylkeskommuner og 27 kommuner i begge fylker. Selskapet skal gi god og langsiktig avkastning, tilby gode produkter og tjenester og utvikle Innlandets energiressurser. Eidsiva er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Det er i dag bred vitenskapelig enighet om at verdens klimagassutslipp må reduseres for å begrense menneskeskapte klimaendringer. En av vår tids store utfordringer er å redusere den utstrakte bruken av fossile energikilder. Norges klimapolitikk er forankret i Stortinget gjennom klimaforlik i 2008 og i 2012, og via EØS-avtalen gjelder også EUs fornybardirektiv for Norge. Norge har som målsetning å nå 67,5 % fornybarandel innen For å øke produksjonen av fornybar kraft ble det 1. januar 2012 opprettet et felles elsertifikatmarked med Sverige. Innlandet er rikt på naturressurser. Produksjon av fornybar energi fra vann, biomasse og vind kan ha betydelig miljøeffekt lokalt, nasjonalt og globalt. Eidsiva ønsker å være en samfunnsbevisst aktør, og bidra til myndighetenes og eiernes mål innen klima, miljø, og kraftproduksjon. Eidsiva har fokus på å minimere miljøbelastningen som følger med sin virksomhet, og ha åpen kommunikasjon og godt samarbeid med kommuner, grunneiere og lokalbefolkning. Konsernets miljø- og klimapolicy Produksjon av fornybar energi er nødvendig for å møte klimautfordringene verden står ovenfor. Eidsiva utarbeidet i 2011 en egen konsernpolicy om miljø og klima. Den bidrar til økt bevissthet internt og sikrer at Eidsiva arbeider for gode miljø- og klimaløsninger for å nå myndighetenes klimamål. Konsernpolicyen setter fokus på at miljø og klima skal vektlegges i alle beslutninger. Eidsiva skal ta en aktiv rolle innenfor produksjon av fornybar energi og konvertering fra fossile til fornybare energikilder. Eidsivas miljø- og klimavisjon er å være «Energibransjens mest miljøbevisste aktør og et fyrtårn for miljø og klima i Innlandet». Policyen evalueres årlig, og oppdateres ved behov. 1

6 Tabell 1 viser konsernets egne miljø- og klimamål slik de ble fastsatt i Disse følges opp i den årlige miljørapporten. Tabell 1: Miljø- og klimamål for Eidsiva Energi. Disse målene er satt i forhold til basisåret Enhet Positivt bidrag til reduksjon av Tonn CO klimagassutslipp ekvivalenter CO 2 -reduksjon i egen virksomhet % Bio-andel av total fjernvarmeproduksjon % Andel hel- og delelektriske kjøretøy % Miljøsertifiserte enheter i konsernet Antall Ansatte som har gjennomført relevante % miljø- og klimakurs Hurtigladere etablert i Innlandet Antall Kommuner i Innlandet med offentlig % ladepunkt for el-biler Reduksjon i papirutskrifter % Målsetting om energieffektivisering i utvalgte egne bygg er fjernet fra tabellen ovenfor fordi det i disse byggene allerede er utført tiltak som å installere varmepumpe og koble til fjernvarmenettet. Årets rapport Eidsiva har syv virksomhetsområder som er organisert i egne aksjeselskap. Nyeste medlem er Eidsiva bredbånd, som høsten 2014 ble et virksomhetsområde i Eidsiva etter å ha vært eid av Eidsiva Vekst i 10 år. Miljørapporten inneholder informasjon fra både Eidsivas syv virksomhetsområder og utvalgte hel- og deleide selskaper. Virksomhetene har selv bidratt med viktige innspill til rapporten. I første halvdel av rapporten omtales virksomhetenes miljøpåvirkning, fokus, rutiner og aktiviteter. I andre del av rapporten vurderes måloppnåelsen. For god sammenlignbarhet er data forsøkt samlet inn på lik måte som tidligere år. Det må likevel tas noe forbehold om at det ikke lar seg gjøre å oppdrive helt nøyaktige tall i noen sammenhenger, men resultatene er virkelighetsnære og illustrerer trenden godt. Naturbildene i rapporten er fra Innlandet og tatt av fotograf Sverre Hjørnevik. 2

7 Vannkraft Eidsiva Vannkraft har ansvaret for drift og vedlikehold av 45 kraftverk i regionen, hvorav 20 er heleide og 25 er deleide. Eidsiva Vannkraft arbeider også med tre store vannkraftprosjekter. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga sommeren 2014 positiv innstilling til Nedre Otta kraftverk (300 GWh), og ventes å gi sin innstilling til Tolga kraftverk (190 GWh) våren Rosten kraftverk (180 GWh) i Sel kommune fikk konsesjon januar 2014, og anleggsarbeidet startet høsten Figur 1 viser bilde fra tunneldrift ved etableringen av kraftverket, og figur 2 illustrerer hvordan anlegget vil se ut når det er ferdigstilt. Figur 1: Siste del av takskive sprenges i kraftstasjonen i Rosten. Foto: Arild Melchiorsen. Figur 2: Rosten kraftverk illustrasjon av ferdig dam. 3

8 Internkontroll Forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen skal sikre at internkontroll etableres og fremme kontinuerlig forbedringsarbeid. Med dette sikres at krav fastsatt i, eller i medhold av, vassdragslovgivningen blir oppfylt. I 2014 har Eidsiva Vannkraft hatt fokus på å fullføre etableringen av et funksjonelt internkontrollsystem. En betydelig del av internkontrollen er å utføre miljøtilsyn i sine reguleringsområder. Alle deler av anleggene skal være i henhold til gjeldende tillatelser. Sjekklista varierer fra anlegg til anlegg, men typiske sjekkpunkter er massetipper fra tunneldrift, erosjonsområder og at terskler som er bygget er i god stand. Etterlevelse av minstevannføringer og reguleringsgrenser gitt i manøvreringsreglement kontrolleres ukentlig, og det gjennomføres månedlige møter for å diskutere situasjoner og problemstillinger fortløpende. I 2014 etablerte Eidsiva Vannkraft et rapporteringssystem for å få bedre oversikt over miljøavvik som for eksempel et eventuelt oljeutslipp. Systemet er integrert i rapporteringssystemet for HMS-avvik som er godt kjent blant de ansatte fra før. Slik sikres oversikt over et viktig område. Eidsiva Vannkraft hadde i 2014 tre avvik innen ytre miljø. De var alle knyttet til minstevannføring i Hunderfossen. Årsakene var manglende alarm ved sambandsbrudd, menneskelig svikt, slipp fra flomluker som ikke har nødvendig manøvreringsmulighet, og mulig endret måleprofil i elva. Alarmsystemet ble utbedret slik at kraftsentralen varsles ved utfall av samband, og ny måleprofil for å utarbeide ny vannføringskurve ble bestilt. Terskel Pollvatn Figur 3 viser bilde av ny terskel som ble bygget ved utløpet av Pollvatn i Øvre Otta i Figur 3: Terskel ved utløpet av Pollvatn. Foto: Morten Brekkum 8. september

9 Dette var et frivillig tiltak for å begrense variasjonene i vannstand som hytteeiere og allmennheten opplevde ved lave vannføringer og ved stans av Framruste kraftverk. Tiltaket har fått positive tilbakemeldinger. Oppgradering av Harpefossen kraftverk Oppgradering av kraftverk er en god mulighet til å gjøre ting bedre og smartere. Vinteren 2014/2015 startet arbeid med oppgradering av Harpefossen kraftverk ved skifte av løpehjul. Marius Lohne Reinsberg og Erik Hovemoen forteller at aggregatene blir modernisert, og det gjøres tiltak for at turbinene skal være forberedt for moderne drift og vedlikehold. Dette innebærer smørefrie foringer i ledeapparat og vannfylt nav i turbinen. Slik reduseres risikoen for lekkasjer av fett eller hydraulikkolje fra ledeskovler eller løpehjul til vannveien til nær null. Det gamle oljetrykkanlegget byttes også ut med nytt. Det betyr at liter hydraulikkolje reduseres til liter. Samtidig oppnås høyere virkningsgrad og økt slukeevne. Dette er et godt eksempel på tiltak som gir både økonomisk og miljømessig gevinst. En turbin er ferdig oppgradert våren 2015, og den andre turbinen oppgraderes neste vinter. Figur 4 viser bilde av det nye løpehjulet fra Andritz Vaplans i Østersund hvor hydraulikkservo i løpehjulet ble testet. Vidar Nylund sitter på toppen av hjulet og følger med at det ikke er lekkasje. Figur 4: Nytt løpehjul til Harpefossen kraftverk i forbindelse med oppgradering. Det monteres smørefrie foringer i ledeapparat og turbin leveres med vannfylt nav. Dette vil redusere faren for forurensning til vassdrag betydelig. Foto: Marius Lohne Reinsberg. 5

10 Fisketiltak og -undersøkelser Eidsiva Vannkraft har fokus på å tilrettelegge for fisk og fiskevandring. Selskapet er involvert i, og bidrar med, flere forskningsprosjekter med mål om å sikre bærekraftige fiskestammer. Arbeidet er primært i regi av Centre for Environmental Design of Renewable Energi (CEDREN). Eidsiva Vannkraft samarbeider med Norsk institutt for naturforskning (NINA) som har et solid fiskefaglig miljø på Lillehammer. Figur 5 er bilde av NINA med elfiskebåt nedstrøms Rånåsfoss kraftverk i Glomma. Figur 5: NINA med el-fiskebåt nedstrøms Rånåsfoss kraftverk i Glomma. Foto: Børre K. Dervo. Hvert år utføres det fiskeutsettinger i vann og vassdrag for å avbøte skader og ulemper for fisk og fisket. Årlig settes det ut ca ørret av forskjellig størrelse i Oppland og ca ørret i Hedmark for å avbøte redusert rekruttering som følge av utbyggingene ved anlegg Eidsiva helt eller delvis eier. Utsettingspåleggene i Glomma ble opphevet i 2014 fordi det ikke ga ønsket effekt. Siden ørret som allerede er satt inn i settefiskanlegget må utnyttes, vil det likevel settes ut fisk i 2015 og Utsettingspålegget i Møkeren ble også opphevet da utsettingene ikke ga noen positiv effekt. Utover dette har det ikke vært noen endringer i utsettingspåleggene i Eidsiva Vannkraft eier og drifter fisketellere med kameraovervåkning. De er installert i noen av Glommas fisketrapper for få bedre kunnskap om funksjonalitet og bruk av trappene og fiskevandring i vassdraget. Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har også installert tellere av samme type i noen av sine trapper. Samlet sett bidrar disse med betydelig kunnskap og informasjon om vandringer og hvilke tiltak som gir positiv effekt. Dette gir muligheter til utbedringer av fisketrappene for å bedre vandringen. Figur 6 viser øyeblikksbilde av en ørret på ca. 70 cm i fisketelleren i Høyegga. Dette er en av de største ørretene som er registrert i Høyegga siden

11 Figur 6: Øyeblikksbilde fra fisketeller i Høyegga. Dette er en av de største ørretene som er registrert i Høyegga siden 1985, ca. 70 cm. I fjor ble det flerårige prosjektet SafePass startet. Det har til hensikt å lage en håndbok for hvordan en best mulig kan sikre fiskens vandring forbi kraftverk og reguleringsanlegg uten at de havner i vannveier og turbiner. Prosjektet inneholder både litteraturstudier og faktiske forsøk, blant annet ved Hunderfossen kraftverk. Eidsiva Vannkraft har også et forsøk i Løpssjøen for å begrense gjeddeproduksjon. Undersøkelse i Hunderfossen kraftverk Høsten 2014 startet en større undersøkelse i Hunderfossen kraftverk som fortsetter i Hensikten er å finne ut hvor stor andel av ørreten som under nedvandring etter gyting passerer varegrinda og går ned i turbin med mulig dødelig utgang. Prosjektet ser på om man ved optimal manøvrering av luker kan unngå dette, eller om andre tiltak må iverksettes. Tidligere merket ørret som overvintrer oppstrøms kraftverket (vinterstøing) overvåkes, og det blir gjort forsøk med smolt/ungfisk fra settefiskanlegget for å finne andelen som passerer gjennom turbin. Prosjektet videreføres med å utrede aktuelle ledeog sperreanordninger for å hindre en større andel av fisken i å passere gjennom varegrind og turbin hvis dette viser seg nødvendig. Figur 7 viser bilde av et flott eksemplar av hunderørret på gytevandring forbi Hunderfossen kraftverk, og fisketeller i Strandfossen kraftverk. 7

12 Figur 7: Til venstre: Ole A. Smidesang med Hunderørret på gytevandring. Til høyre: Fisketeller i Strandfossen. Foto: Runar Myhrer Rueslåtten. Prosjektet «Bedre bruk» Årlig gjennomfører prosjektet «Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland» en rekke undersøkelser i regulerte vassdrag. Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland og regulantene i fylket. Det skal gjennomføres undersøkelser som det normalt ville bli gitt pålegg om å utføre, og prosjektet finansieres av regulantene med prosjektleder ansatt hos Fylkesmannen. I 2014 ble i Raudsjøen i Gausdal prøvefisket. Overvåkning av ørret- og sikbestanden i Dokka/Randsfjorden og ørretbestanden i Gudbrandsdalslågen er faste årlige undersøkelser. I 2015 er det utover dette planlagt: Tiltaksrettet undersøkelse av minstevannstrekningen ved Hunderfossen kraftverk for å se om det finnes aktuelle tiltak som kan bedre forholdene for ørreten. Undersøkelser knyttet til effekten av lokkeflommene som slippes etter manøvreringsreglementet i Gausa ved Holsfossen. En rekke andre undersøkelser ved reguleringsanlegg tilhørende andre regulanter inkludert GLB. I egen regi vurderer Eidsiva Vannkraft i 2015 å gjennomføre prøvefiske i Hundsjøen og Hyllsjøen i Engerdal i forbindelse med tiltaksplanen etter vanndirektivet. I tillegg gjennomføres det et samarbeidsprosjekt med Fylkesmannen i Hedmark om undersøkelser i Brummunda. 8

13 Bioenergi Eidsiva Bioenergi AS fortsetter sitt program for utbygging og distribusjon av energi basert på fornybare brensler. Eidsiva Bioenergi sin oppgave er å realisere Norges største satsning på bioenergi 1 TWh bioenergiproduksjon i Innlandet. Varmesentraler I 2014 har nye produksjonsenheter blitt satt i drift på Gjøvik og på Flisa. Det har også blitt bygd ut mer distribusjonsnett for fjernvarme. Samlet fjernvarmenett utgjør i km. Figur 8 viser bilde av Gjøvik energisentral som startet opp 11. november Figur 8: Gjøvik energisentral. Foto: Eidsiva Bioenergi. I tillegg til fjernvarme leverer Eidsiva Bioenergi damp og hetvann til prosessformål, absorpsjonskjøling og el-kraft fra varmekraftverk i forbindelse med avfallsforbrenning. De ulike anleggene i Eidsiva Bioenergi sin virksomhet utnytter flis fra trevirke, restprodukter fra treforedling og skogsdrift, returtre og sortert brennbart restavfall som energikilder. Virksomheten har fra 2012 vært sertifisert under miljøstandarden ISO og vil gjennomgå resertifisering i I 2014 ble to prosjekter for en systematisk energiledelse i henhold til metodikken som er beskrevet i ISO for Eidsiva Bioenergi AS og for Kongsvinger Bioenergi AS avsluttet. 9

14 For å utnytte en størst mulig andel av energien fra avfallsforbrenning ble det i 2014 besluttet å prosjektere og installere en varmtvannsakkumulator på 6000 m 3 i Hamar. Den bygges i 2015, og vil bidra til å opprettholde en høy andel fornybar energi i nettet og redusere behovet for kjøling av overskuddsvarme. Eidsiva Bioenergi kjører årlige samsvarsvurderinger opp mot relevant ytre lovverk slik som forurensningsloven, avfallsforskriften og utslippstillatelser. Forbedringspunkter følges opp, og det foretas årlige interne revisjoner. Eidsiva Bioenergi hadde ingen miljøavvik i Figur 9 viser bilder av ansatte i Eidsiva Bioenergi i aksjon. Figur 9: God merking og håndtering av kjemikalier er viktig. Bildet til venstre viser Espen Kristiansen fra varmesentral Saga i Trysil. Bildet i midten er av Kurt Eriksen ved pelletskontaineren ved varmesentral Nordre Ål i Lillehammer. Til høyre er Tor Fjærgård med fokus på sluktetting og slukalarm i Børstad varmesentral Hamar. Foto: Eidsiva Bioenergi. Energikilder Oppetid på biokjeler var i ,8 %. Dette betyr at varmesentralene kjørte med primærkjeler i 98,8 % av tiden, og dermed fikk få driftstimer med dyrere reserveløsninger. Som figur 10 viser har bio-andelen av total fjernvarmeproduksjon vært over 96 % de to siste årene. Den marginale nedgangen fra 2013 til 2014 hva gjelder bio-andel skyldes økning i fjernvarmetilkoblinger som ble levert med gassløsninger i Gjøvik i påvente av oppstart av ny kjel. 10

15 Bio-andel [%] 100,0 Bio-andel av total fjernvarmeproduksjon 95,0 90,0 94,5 96,4 96,1 85,0 80,0 75,0 83,0 79, Årstall Figur 10: 96,1 % bio-andel av total fjernvarmeproduksjon i Målet er å holde seg stabilt over 96,0 %. Figur 11 viser sammensetningen av energikildene brukt i fjernvarmeproduksjon i Kun 3 % av fjernvarmen produsert i varmesentralene har fossil gass eller fossil olje som brensel. Prosentvis fordeling av energikilder til fjernvarmeproduksjon 0,7 % 1,4 % 1,6 % 0,9 % Fastbrensel (flis) 21,8 % Avfall Bioolje El 73,6 % Fossil gass Fossil fyringsolje Figur 11: Illustrasjon over fordeling av energikilder til fjernvarmeproduksjon i

16 Vindkraftsatsing Austri Vind DA jobber med utvikling av vindkraft i Innlandet, og eies av Eidsiva Vekst/Eidsiva Vannkraft, Gudbrandsdal Energi og Statskog Vind. Målet er å utvikle fornybar energi basert på lokale ressurser og lokalt eierskap for å skape verdier og nye arbeidsplasser som kommer Innlandet til gode. Austri har vindkraftprosjektene Raskiftet i Trysil og Åmot, Kvitvola i Engerdal og Kjølberget i Våler i Hedmark. Realisering av disse tre prosjektene har et samlet potensial på ca. 880 GWh i året og 260 MW installert effekt. Alle tre vindkraftverkene ble i 2014 tildelt konsesjon av NVE, men disse er påklaget til Oljeog energidepartementet (OED). Rettskraftig konsesjon forventes innen utgangen av Austri underskrev i januar 2015 en samarbeidsavtale med det svenske selskapet OX2, med hensikt å realisere tre vindkraftverk i Hedmark de neste årene. Austri har som målsetting at de første vindturbinene kan produsere ny fornybar energi i Figur 12 viser bilde av en 120 meter høy vindmålemast på Kjølberget oppsatt primo 2015 som skal måle vind i 12 måneder. Innsamlede måledata vil ligge til grunn for omfattende produksjonsberegning. Figur 12: Vindmålemasten på Kjølberget strekker seg 120 meter over bakken. Foto: Kjeller Vindteknikk. 12

17 Overføring av strøm Eidsiva Nett eier og drifter regional- og distribusjonsnett i Hedmark og Oppland, og har områdekonsesjon for distribusjon av strøm i 15 kommuner i Hedmark og fem kommuner i Oppland. Selskapet bygger, driver, vedlikeholder og fornyer strømnett med en utstrekning på ca kilometer. Området har en samlet befolkning på ca personer og ca kunder. Eidsiva Nett ivaretar i hovedsak eier- og byggherrefunksjonene knyttet til Eidsivas nettvirksomhet. Dette omfatter forvaltning av eierskap, plan- og bestillerfunksjon for bygging, drift og vedlikehold av anlegg i både sentral-, regional- og distribusjonsnettet. Søsterselskapet Eidsiva Anlegg er hovedleverandør av operative drifts- og anleggsoppgaver i nettet. Figur 13 viser bilder av kraftlinjer sommer og vinter. Det er lokale miljømessige påvirkninger knyttet til bygging, drift og vedlikehold av nettanlegg. Påvirkningene skjer gjennom fysiske inngrep i naturen, og de største inngrepene er knyttet til bygging av regionalnett. Eidsiva Nett må følge krav fra offentlige myndigheter om at planlegging, utførelse og drift av anlegget skal utføres på en slik måte at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper. Figur 13: Linje over jorder fra Hedmarken til venstre. Til høyre er linje gjennom skog mellom Raufoss og Fall. Foto: Eidsiva Nett. For alle tiltak i forbindelse med nybygging og endring av bestående anlegg i regionalnettet kreves anleggskonsesjon. Gjennom konsesjon blir en pålagt å utarbeide miljø, transportog anleggsplan (MTA-plan). Den skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidene starter opp, og utarbeides i samarbeid med berørte kommuner og eventuelle andre berørte parter. MTA beskriver alle fysiske konsekvenser byggingen av anlegget har for natur og miljø som blant annet: Arealbruk Transport Terrenginngrep Rydding av skog Plante- og dyreliv 13

18 Bildet nedenfor i figur 14 er tatt ved Vangsmjøsa i Valdres, og viser helikopter i arbeid i forbindelse med montering av ny mast på 132 kv-linjen mellom Hyggjande og Ylja. Figur 14: Vangsmjøsa i Valdres, montering av ny mast på 132 kv-linjen mellom Hyggjande og Ylja. Foto: Eidsiva Nett. 14

19 Anleggsvirksomhet Eidsiva Anlegg er hovedleverandør av operative drifts- og anleggsoppgaver i Eidsivas kraftnett. Virksomheten omfatter drift, prosjektering, planlegging, materialadministrasjon, verkstedtjenester, og administrasjon av bygningsmasse. Risikofaktorer som avrenning til grunn, kontroll med gassanlegg og fysisk sikring mot spenningssatte anlegg har stort fokus. Forebyggende arbeid og sikringstiltak Alle anlegg skal være forskriftsmessig sikret mot adgang for utenforstående eller dyr. I områder med større rødlistede fugler, som for eksempel Hubro, gjennomføres sikring av luftanlegg for å redusere risikoen for strømgjennomgang. Svovelhexafluorid (SF 6 ) er et svært godt isolasjons- og brytermedium, men er samtidig en av de mest potente klimagassene. Anlegg med SF 6 kontrolleres jevnlig for lekkasjer ved avlesning av manometer. Eventuell etterfylling av gass blir registrert og rapportert. Avtappings- og vakuumeringsutstyr for SF 6 er under anskaffelse. De fleste transformatorer Eidsiva Anlegg håndterer er oljeisolerte, og de store transformatorene i regionalnettet inneholder store mengder olje. For å sikre at de er tette gjennomføres det jevnlig rehabilitering av trafogruber. Trafogrubene samler oljen fra transformatorer ved brann eller eksplosjon, og legger lokk på slik at det ikke brenner. Trafogruber tømmes jevnlig for regnvann, og oljeholdig vann fjernes av godkjente renovatører. Økt kontroll med utslipp fra trafogruber oppnås ved å prosjektere de med tak der det er mulig, slik at regnvann ikke samles opp. Driftsmiljøet i Eidsiva Anlegg på Heradsbygda er ivrige pådrivere for denne løsningen. Som alternativ for åpne gruber vurderes filterløsning med barkefilter og signalanlegg. For transformatorer som utsettes for lynnedslag eller av annen grunn får akutt lekkasje, finnes oppsamlingsløsninger der skadde transformatorer dreneres på en sikker måte. Tetting av lekkasjer på transformatorer kan skje på stedet eller i en fabrikk. Flere brytere inneholder også olje. De kontrolleres med jevne mellomrom, og utendørs oljeeffektbrytere følger en utskiftingsplan. Alle stoffer håndteres i henhold til veiledning i stoffkartotek. Det er ikke tillatt å bruke stoffer som mangler dokumentasjon i stoffkartotek. Eidsiva Anlegg har lokale avtaler med godkjente renovasjonsselskaper for levering av avfall og spesialavfall. 15

20 Kjøp og salg av kraft Virksomheten i Eidsiva Marked består av kjøp og salg av kraft. Selskapet er inndelt i hovedområdene Salg Privatmarked, Salg Bedriftsmarked, Kundesenter og Back office. Eidsiva Marked ble sertifisert som miljøfyrtårn i Innrapportering for 2014 viste en stor forbedring vedrørende biltransport og kildesortering. Selskapets ansatte har fokus på å benytte videokonferanse så langt det lar seg gjøre. Ca. 30 av i alt 54 ansatte har tatt Miljøbeviset et relativt omfattende nettbasert kurs for å øke miljøkunnskapen. Eidsiva Marked er opptatt av å benytte elbil i eksterne arrangement og i jobbsammenheng. Eidsiva Marked fortsetter å ha fokus på energieffektivisering i husholdninger. Prosjektet «Lev energismart» er etablert i et samarbeid med Energiråd Innlandet, og har egen webside som inneholder informasjon og videoer om energisparing. InnlandsSpot-kunder får tilbud om direkte og vederlagsfri energirådgivning fra Energiråd Innlandet. Selskapet har også kjøpt opprinnelsesgarantier fra lokale vannkraftverk i Oppland og Hedmark. De gis gratis til InnlandsSpot-kunder, og kunder på andre strømprodukter får mulighet til å kjøpe opprinnelsesgarantier. Avtalen om kjøp av opprinnelsesgarantier gjelder for 2015 og Ultimo 1. kvartal 2015 har Eidsiva Marked iverksatt en annonseringskampanje for ren kortreist strøm. Den blir vist som reklamefilm på kino og annonsering i aviser. Figur 15 viser den flotte illustrasjonen. Figur 15: Reklame i forbindelse med annonseringskampanje for ren kortreist strøm. 16

21 Innovasjon og utvikling Eidsiva Vekst satser på innovasjon og forretningsutvikling, blant annet gjennom investeringer knyttet til ny teknologi og eierskap innenfor fornybar energi, bredbånd og elsikkerhet. Utprøving av nye forretningsområder alene, eller sammen med andre, er en del av selskapets innovative plattform. Investeringsvirksomhet som bransje har liten direkte påvirkning på det ytre miljøet, men det er økt fokus på området. Selskaper Eidsiva Vekst har investert i driver virksomhet som kan ha påvirkning på det ytre miljøet. Eidsiva Vekst har tatt en aktiv rolle for å promotere og påvirke myndighetene til full Intercity-utbygging så raskt som mulig, med dobbeltspor til Halden, Skien og Lillehammer. Det vil gi kapasitet for mer miljøvennlig transport av personer og gods og bidra til en betydelig reduksjon av klimagassutslipp. Målsettingen er også at det vil påvirke bokvalitet og attraktiviteten ved å bo og jobbe i Innlandet. Som en del av arbeidet for regional utvikling og styrking av veg, bane og bredbånd i regionen, er også elektrifisering av Solør- /Rørosbanen fremmet. Elektrifisering av jernbane gir kostnadseffektiv frakt av gods og personer, og har en betydelig klima- og miljøgevinst. Solør-/Rørosbanen antas å redusere Norges klimagassutslipp med tonn CO 2 -ekvivalenter årlig. Etterspørselen etter ny fornybar kraft vil øke med i størrelsesorden 30 GWh per år. EFI er Eidsiva Veksts investeringsselskap med satsing innen clean-tech teknologi og fornybar energi. Eidsiva Vekst og Hafslund eier hver 49 % av selskapet. EFIs portefølje inneholder blant annet selskapet GLO som har utviklet lysdioder som har høy effekt og lavt energiforbruk, Norwegian Crystals som produserer høykvalitets mono-krystallinsk silisium til solcellepaneler ved anlegget i Glomfjord, og selskapet WindSim som gjennom en simulator viser hvor i terrenget en vindturbin bør plasseres for å gi maksimal ytelse. Det er løpende fokus på tiltak for å redusere energiforbruket og minimalisere bruken av fossil olje til oppvarming i Energihuset i Gjøvik. Det er boret 13 borehull for jordvarme og installert vann til vann varmepumpe i bygget. Tre av leietakerne i Energihuset er miljøfyrtårnsertifisert. Eidsiva Vekst AS ble etter en periode på tre år reklassifisert som miljøfyrtårnbedrift i februar I forbindelse med denne klassifiseringen leveres årlige miljørapporter, og det er systematisk arbeid med tiltak i hverdagen for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. Det er kjøpt opprinnelsesgarantier for strømforbruket i egne bygg og til bruken av de elektriske bilene. Økt bruk av elektroniske møtekanaler som Lync og storskjermer på desentraliserte møterom bidrar til positiv utvikling og redusert bilkjøring. Det er gjennomført konkurranse for alle på Energihuset om å bruke trapp istedenfor heis. Det var et vellykket tiltak for både lavere energiforbruk og bedring av folks fysiske helse. Eidsiva Vekst har også sørget for en enkel måte å kildesortere avfall på. 17

22 Bredbåndtjenester Eidsiva bredbånd er leverandør av bredbånd og tilleggstjenester som TV, telefoni og nettsentriske løsninger i Hedmark og Oppland. Hovedproduktet er bredbåndstilgang til kunder i Hedmark, Oppland og Akershus og resten av Norden ved hjelp av samarbeidspartnere. Selskapet har en betydelig posisjon i proff- og privatmarkedet, og er det sjette største bredbåndsselskapet i Norge målt etter antall kunder. Eidsiva bredbånd har som mål å verne miljøet knyttet til virksomhetens drift. Styret er ikke kjent med at det har vært hendelser i 2014 som avviker fra det som er forenelig for denne type virksomhet. Eidsiva bredbånd ble registrert som Miljøfyrtårn 16. juni Gjennom å være miljøfyrtårnsertifisert utfører virksomheten et systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen. Eidsiva bredbånd leverer årlige miljørapporter, og skal resertifiseres våren Det kreves at virksomheten og leverandører oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. I 2014 ble det også innført aktivitetsbasert arbeidsplass (Activity Based Workplace, ABW). Dette konseptet innebærer at hver ansatt gjør et bevisst valg om hvor en ønsker å utføre en aktivitet/oppgave, alene eller sammen med andre, og skjermet eller i åpent landskap. Figur 16 viser bilde av de nyoppussede lokalene. Nye rutiner for renhold og kildesortering er etablert. Allerede observeres betydelig redusert bruk av papir, mindre avfall, bedre kildesortering og lavere energibruk ved innføring av energieffektiv belysning og varme/ventilasjon. Det er også gjennomført opplæring i Microsoft Lync og Outlook for å øke bruk av digitale samarbeidsverktøy for å oppnå reduksjon i bilkjøring. Figur 16: Eidsiva bredbånd har innført aktivitetsbasert arbeidsplass i nye lokaler. Foto: Espen Grønli. 18

23 Innkjøp Eidsiva vektlegger etisk forretningsførsel, HMS, kvalitet og ytre miljø ved valg av leverandør(er). I alle anskaffelser stilles det krav om at leverandørene skal oppfylle Krav til leverandør som er minimumskrav til leverandører. I tillegg vurderes ytterligere miljøkrav ved hver enkelt anskaffelse. Leverandører må i sin virksomhet etterstrebe at produkter som benyttes har lavt råvare- og energiforbruk, lav belastning på biologisk mangfold og et minimum av forurensning og avfallsmengder i hele produktets livssyklus. Opprinnelsesgarantier Seksjon Handel og analyse i Eidsiva Vannkraft ivaretar opprinnelsesgarantiene for Eidsivakonsernet. Opprinnelsesgarantier er et unikt og sporbart bevis på hvilke kilder elektrisiteten er produsert fra. Kraftverk som tar ekstra hensyn til omgivelsene kan søke om miljømerker og miljøsertifisering av sine opprinnelsesgarantier. Dette er en ekstra merkevare som verdsettes høyere i markedet av forbrukerne enn vanlige opprinnelsesgarantier, og har stor etterspørsel på det europeiske markedet. En betydelig andel av vannkraftproduksjonen har miljømerkede opprinnelsesgarantier. I 2014 var det en positiv utvikling hvor opprinnelsesgarantier fikk stadig økende fokus i det norske, nordiske og europeiske markedet, både i næringslivet og på politisk nivå. Samtidig har prisnivået vært nedadgående. Flere har fått utstedt opprinnelsesgarantier slik at tilbudet har økt mer enn etterspørselen. Det ble i 2014 fremforhandlet nye forvaltningskontrakter på opprinnelsesgarantier for vannkraft. Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering og fornybar energi. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og Eidsiva Energi. Energiråd Innlandet har til hensikt å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom å øke kunnskapen og bevisstheten om effektiv energibruk og bruk av fornybar energi i Innlandet. I 2014 avholdt Energiråd Innlandet blant annet rådgivningskvelder for energibruk i boliger i Gjøvik, Lillehammer og Hamar. De arrangerte også den årlige klima- og bærekraftkonferansen for ungdom. I perioden gjennomføres prosjektet «Grønn Vei», som fokuserer på klimavennlig transport. Figur 17 er bilde fra hvor deltagerne laget sitt eget «Munch-skrik». 19

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Miljø- og klima i Eidsiva Energi Rapport 2012

Miljø- og klima i Eidsiva Energi Rapport 2012 Miljø- og klima i Eidsiva Energi Rapport 2012 Eidsiva Vekst AS 24.04.2013 0 Innhold Sammendrag... 2 1. Bakgrunn for miljø- og klimasatsningen... 3 1.1 Globale, nasjonale og regionale mål... 3 1.2 Eidsiva

Detaljer

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Innlandet som energiprodusent Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Fakta om energiproduksjon i Innlandet Forsyningssikkerhet Verdiskapning Miljø Energiproduksjon i Innlandet Vannkraft

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Miljø og klima i Eidsiva Energi Rapport 2013

Miljø og klima i Eidsiva Energi Rapport 2013 Miljø og klima i Eidsiva Energi Rapport 2013 Eidsiva Energi AS 29.04.2014 Innhold Sammendrag... 2 1. Innledning... 3 1.1 Utgangspunktet: Globale, nasjonale og regionale klima- og miljømål... 3 1.2 Eidsiva

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Prosjektgjennomføring

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020 Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Forhold som påvirker utbyggingens størrelse

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

REN VERDISKAPING. Ren verdiskaping www.e-co.no

REN VERDISKAPING. Ren verdiskaping www.e-co.no REN VERDISKAPING Ren verdiskaping www.e-co.no ENERGI E-CO ENERGI. Vår visjon er å være Norges ledende leverandør av miljøriktige og lønsomme energiløsninger. Selskapet er i dag et av Norges ledende energikonsern.

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014 Miljøingeniør Kristin Evju Miljøsertifisering etter ISO 14001 standarden Krav fra HOD: alle sykehus skal være sertifisert etter ISO 14001 innen

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2009 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 8 127, Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Dokka-, Lågen-, Glomma- og Trysilvassdraget.

Dokka-, Lågen-, Glomma- og Trysilvassdraget. VANNKRAFT E i d s i va E n e r g i Eidsiva er et regionalt energikonsern i Innlandet, eid av Hedmark og Oppland fylkeskommuner og 26 kommuner i de to fylkene. Konsernet er et resultat av en omfattende

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer