Miljørapport Eidsiva Energi

Transkript

1 Miljørapport 2014 Eidsiva Energi 30. april 2015

2

3 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 1 Konsernets miljø- og klimapolicy... 1 Årets rapport... 2 Vannkraft... 3 Internkontroll... 4 Terskel Pollvatn... 4 Oppgradering av Harpefossen kraftverk... 5 Fisketiltak og -undersøkelser... 6 Undersøkelse i Hunderfossen kraftverk... 7 Prosjektet «Bedre bruk»... 8 Bioenergi... 9 Varmesentraler... 9 Energikilder Vindkraftsatsing Overføring av strøm Anleggsvirksomhet Forebyggende arbeid og sikringstiltak Kjøp og salg av kraft Innovasjon og utvikling Bredbåndtjenester Innkjøp Opprinnelsesgarantier Energiråd Innlandet Elsikkerhet Norge Elbilsatsing Eidsivas motivasjon for engasjement i elektrifisering av vegtrafikken Eidsivas bilpark Ladestasjoner Klimaregnskap Måloppnåelse Referanser... 27

4

5 Innledning Bakgrunn Eidsiva Energi eies av Hedmark og Oppland fylkeskommuner og 27 kommuner i begge fylker. Selskapet skal gi god og langsiktig avkastning, tilby gode produkter og tjenester og utvikle Innlandets energiressurser. Eidsiva er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Det er i dag bred vitenskapelig enighet om at verdens klimagassutslipp må reduseres for å begrense menneskeskapte klimaendringer. En av vår tids store utfordringer er å redusere den utstrakte bruken av fossile energikilder. Norges klimapolitikk er forankret i Stortinget gjennom klimaforlik i 2008 og i 2012, og via EØS-avtalen gjelder også EUs fornybardirektiv for Norge. Norge har som målsetning å nå 67,5 % fornybarandel innen For å øke produksjonen av fornybar kraft ble det 1. januar 2012 opprettet et felles elsertifikatmarked med Sverige. Innlandet er rikt på naturressurser. Produksjon av fornybar energi fra vann, biomasse og vind kan ha betydelig miljøeffekt lokalt, nasjonalt og globalt. Eidsiva ønsker å være en samfunnsbevisst aktør, og bidra til myndighetenes og eiernes mål innen klima, miljø, og kraftproduksjon. Eidsiva har fokus på å minimere miljøbelastningen som følger med sin virksomhet, og ha åpen kommunikasjon og godt samarbeid med kommuner, grunneiere og lokalbefolkning. Konsernets miljø- og klimapolicy Produksjon av fornybar energi er nødvendig for å møte klimautfordringene verden står ovenfor. Eidsiva utarbeidet i 2011 en egen konsernpolicy om miljø og klima. Den bidrar til økt bevissthet internt og sikrer at Eidsiva arbeider for gode miljø- og klimaløsninger for å nå myndighetenes klimamål. Konsernpolicyen setter fokus på at miljø og klima skal vektlegges i alle beslutninger. Eidsiva skal ta en aktiv rolle innenfor produksjon av fornybar energi og konvertering fra fossile til fornybare energikilder. Eidsivas miljø- og klimavisjon er å være «Energibransjens mest miljøbevisste aktør og et fyrtårn for miljø og klima i Innlandet». Policyen evalueres årlig, og oppdateres ved behov. 1

6 Tabell 1 viser konsernets egne miljø- og klimamål slik de ble fastsatt i Disse følges opp i den årlige miljørapporten. Tabell 1: Miljø- og klimamål for Eidsiva Energi. Disse målene er satt i forhold til basisåret Enhet Positivt bidrag til reduksjon av Tonn CO klimagassutslipp ekvivalenter CO 2 -reduksjon i egen virksomhet % Bio-andel av total fjernvarmeproduksjon % Andel hel- og delelektriske kjøretøy % Miljøsertifiserte enheter i konsernet Antall Ansatte som har gjennomført relevante % miljø- og klimakurs Hurtigladere etablert i Innlandet Antall Kommuner i Innlandet med offentlig % ladepunkt for el-biler Reduksjon i papirutskrifter % Målsetting om energieffektivisering i utvalgte egne bygg er fjernet fra tabellen ovenfor fordi det i disse byggene allerede er utført tiltak som å installere varmepumpe og koble til fjernvarmenettet. Årets rapport Eidsiva har syv virksomhetsområder som er organisert i egne aksjeselskap. Nyeste medlem er Eidsiva bredbånd, som høsten 2014 ble et virksomhetsområde i Eidsiva etter å ha vært eid av Eidsiva Vekst i 10 år. Miljørapporten inneholder informasjon fra både Eidsivas syv virksomhetsområder og utvalgte hel- og deleide selskaper. Virksomhetene har selv bidratt med viktige innspill til rapporten. I første halvdel av rapporten omtales virksomhetenes miljøpåvirkning, fokus, rutiner og aktiviteter. I andre del av rapporten vurderes måloppnåelsen. For god sammenlignbarhet er data forsøkt samlet inn på lik måte som tidligere år. Det må likevel tas noe forbehold om at det ikke lar seg gjøre å oppdrive helt nøyaktige tall i noen sammenhenger, men resultatene er virkelighetsnære og illustrerer trenden godt. Naturbildene i rapporten er fra Innlandet og tatt av fotograf Sverre Hjørnevik. 2

7 Vannkraft Eidsiva Vannkraft har ansvaret for drift og vedlikehold av 45 kraftverk i regionen, hvorav 20 er heleide og 25 er deleide. Eidsiva Vannkraft arbeider også med tre store vannkraftprosjekter. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga sommeren 2014 positiv innstilling til Nedre Otta kraftverk (300 GWh), og ventes å gi sin innstilling til Tolga kraftverk (190 GWh) våren Rosten kraftverk (180 GWh) i Sel kommune fikk konsesjon januar 2014, og anleggsarbeidet startet høsten Figur 1 viser bilde fra tunneldrift ved etableringen av kraftverket, og figur 2 illustrerer hvordan anlegget vil se ut når det er ferdigstilt. Figur 1: Siste del av takskive sprenges i kraftstasjonen i Rosten. Foto: Arild Melchiorsen. Figur 2: Rosten kraftverk illustrasjon av ferdig dam. 3

8 Internkontroll Forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen skal sikre at internkontroll etableres og fremme kontinuerlig forbedringsarbeid. Med dette sikres at krav fastsatt i, eller i medhold av, vassdragslovgivningen blir oppfylt. I 2014 har Eidsiva Vannkraft hatt fokus på å fullføre etableringen av et funksjonelt internkontrollsystem. En betydelig del av internkontrollen er å utføre miljøtilsyn i sine reguleringsområder. Alle deler av anleggene skal være i henhold til gjeldende tillatelser. Sjekklista varierer fra anlegg til anlegg, men typiske sjekkpunkter er massetipper fra tunneldrift, erosjonsområder og at terskler som er bygget er i god stand. Etterlevelse av minstevannføringer og reguleringsgrenser gitt i manøvreringsreglement kontrolleres ukentlig, og det gjennomføres månedlige møter for å diskutere situasjoner og problemstillinger fortløpende. I 2014 etablerte Eidsiva Vannkraft et rapporteringssystem for å få bedre oversikt over miljøavvik som for eksempel et eventuelt oljeutslipp. Systemet er integrert i rapporteringssystemet for HMS-avvik som er godt kjent blant de ansatte fra før. Slik sikres oversikt over et viktig område. Eidsiva Vannkraft hadde i 2014 tre avvik innen ytre miljø. De var alle knyttet til minstevannføring i Hunderfossen. Årsakene var manglende alarm ved sambandsbrudd, menneskelig svikt, slipp fra flomluker som ikke har nødvendig manøvreringsmulighet, og mulig endret måleprofil i elva. Alarmsystemet ble utbedret slik at kraftsentralen varsles ved utfall av samband, og ny måleprofil for å utarbeide ny vannføringskurve ble bestilt. Terskel Pollvatn Figur 3 viser bilde av ny terskel som ble bygget ved utløpet av Pollvatn i Øvre Otta i Figur 3: Terskel ved utløpet av Pollvatn. Foto: Morten Brekkum 8. september

9 Dette var et frivillig tiltak for å begrense variasjonene i vannstand som hytteeiere og allmennheten opplevde ved lave vannføringer og ved stans av Framruste kraftverk. Tiltaket har fått positive tilbakemeldinger. Oppgradering av Harpefossen kraftverk Oppgradering av kraftverk er en god mulighet til å gjøre ting bedre og smartere. Vinteren 2014/2015 startet arbeid med oppgradering av Harpefossen kraftverk ved skifte av løpehjul. Marius Lohne Reinsberg og Erik Hovemoen forteller at aggregatene blir modernisert, og det gjøres tiltak for at turbinene skal være forberedt for moderne drift og vedlikehold. Dette innebærer smørefrie foringer i ledeapparat og vannfylt nav i turbinen. Slik reduseres risikoen for lekkasjer av fett eller hydraulikkolje fra ledeskovler eller løpehjul til vannveien til nær null. Det gamle oljetrykkanlegget byttes også ut med nytt. Det betyr at liter hydraulikkolje reduseres til liter. Samtidig oppnås høyere virkningsgrad og økt slukeevne. Dette er et godt eksempel på tiltak som gir både økonomisk og miljømessig gevinst. En turbin er ferdig oppgradert våren 2015, og den andre turbinen oppgraderes neste vinter. Figur 4 viser bilde av det nye løpehjulet fra Andritz Vaplans i Østersund hvor hydraulikkservo i løpehjulet ble testet. Vidar Nylund sitter på toppen av hjulet og følger med at det ikke er lekkasje. Figur 4: Nytt løpehjul til Harpefossen kraftverk i forbindelse med oppgradering. Det monteres smørefrie foringer i ledeapparat og turbin leveres med vannfylt nav. Dette vil redusere faren for forurensning til vassdrag betydelig. Foto: Marius Lohne Reinsberg. 5

10 Fisketiltak og -undersøkelser Eidsiva Vannkraft har fokus på å tilrettelegge for fisk og fiskevandring. Selskapet er involvert i, og bidrar med, flere forskningsprosjekter med mål om å sikre bærekraftige fiskestammer. Arbeidet er primært i regi av Centre for Environmental Design of Renewable Energi (CEDREN). Eidsiva Vannkraft samarbeider med Norsk institutt for naturforskning (NINA) som har et solid fiskefaglig miljø på Lillehammer. Figur 5 er bilde av NINA med elfiskebåt nedstrøms Rånåsfoss kraftverk i Glomma. Figur 5: NINA med el-fiskebåt nedstrøms Rånåsfoss kraftverk i Glomma. Foto: Børre K. Dervo. Hvert år utføres det fiskeutsettinger i vann og vassdrag for å avbøte skader og ulemper for fisk og fisket. Årlig settes det ut ca ørret av forskjellig størrelse i Oppland og ca ørret i Hedmark for å avbøte redusert rekruttering som følge av utbyggingene ved anlegg Eidsiva helt eller delvis eier. Utsettingspåleggene i Glomma ble opphevet i 2014 fordi det ikke ga ønsket effekt. Siden ørret som allerede er satt inn i settefiskanlegget må utnyttes, vil det likevel settes ut fisk i 2015 og Utsettingspålegget i Møkeren ble også opphevet da utsettingene ikke ga noen positiv effekt. Utover dette har det ikke vært noen endringer i utsettingspåleggene i Eidsiva Vannkraft eier og drifter fisketellere med kameraovervåkning. De er installert i noen av Glommas fisketrapper for få bedre kunnskap om funksjonalitet og bruk av trappene og fiskevandring i vassdraget. Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har også installert tellere av samme type i noen av sine trapper. Samlet sett bidrar disse med betydelig kunnskap og informasjon om vandringer og hvilke tiltak som gir positiv effekt. Dette gir muligheter til utbedringer av fisketrappene for å bedre vandringen. Figur 6 viser øyeblikksbilde av en ørret på ca. 70 cm i fisketelleren i Høyegga. Dette er en av de største ørretene som er registrert i Høyegga siden

11 Figur 6: Øyeblikksbilde fra fisketeller i Høyegga. Dette er en av de største ørretene som er registrert i Høyegga siden 1985, ca. 70 cm. I fjor ble det flerårige prosjektet SafePass startet. Det har til hensikt å lage en håndbok for hvordan en best mulig kan sikre fiskens vandring forbi kraftverk og reguleringsanlegg uten at de havner i vannveier og turbiner. Prosjektet inneholder både litteraturstudier og faktiske forsøk, blant annet ved Hunderfossen kraftverk. Eidsiva Vannkraft har også et forsøk i Løpssjøen for å begrense gjeddeproduksjon. Undersøkelse i Hunderfossen kraftverk Høsten 2014 startet en større undersøkelse i Hunderfossen kraftverk som fortsetter i Hensikten er å finne ut hvor stor andel av ørreten som under nedvandring etter gyting passerer varegrinda og går ned i turbin med mulig dødelig utgang. Prosjektet ser på om man ved optimal manøvrering av luker kan unngå dette, eller om andre tiltak må iverksettes. Tidligere merket ørret som overvintrer oppstrøms kraftverket (vinterstøing) overvåkes, og det blir gjort forsøk med smolt/ungfisk fra settefiskanlegget for å finne andelen som passerer gjennom turbin. Prosjektet videreføres med å utrede aktuelle ledeog sperreanordninger for å hindre en større andel av fisken i å passere gjennom varegrind og turbin hvis dette viser seg nødvendig. Figur 7 viser bilde av et flott eksemplar av hunderørret på gytevandring forbi Hunderfossen kraftverk, og fisketeller i Strandfossen kraftverk. 7

12 Figur 7: Til venstre: Ole A. Smidesang med Hunderørret på gytevandring. Til høyre: Fisketeller i Strandfossen. Foto: Runar Myhrer Rueslåtten. Prosjektet «Bedre bruk» Årlig gjennomfører prosjektet «Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland» en rekke undersøkelser i regulerte vassdrag. Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland og regulantene i fylket. Det skal gjennomføres undersøkelser som det normalt ville bli gitt pålegg om å utføre, og prosjektet finansieres av regulantene med prosjektleder ansatt hos Fylkesmannen. I 2014 ble i Raudsjøen i Gausdal prøvefisket. Overvåkning av ørret- og sikbestanden i Dokka/Randsfjorden og ørretbestanden i Gudbrandsdalslågen er faste årlige undersøkelser. I 2015 er det utover dette planlagt: Tiltaksrettet undersøkelse av minstevannstrekningen ved Hunderfossen kraftverk for å se om det finnes aktuelle tiltak som kan bedre forholdene for ørreten. Undersøkelser knyttet til effekten av lokkeflommene som slippes etter manøvreringsreglementet i Gausa ved Holsfossen. En rekke andre undersøkelser ved reguleringsanlegg tilhørende andre regulanter inkludert GLB. I egen regi vurderer Eidsiva Vannkraft i 2015 å gjennomføre prøvefiske i Hundsjøen og Hyllsjøen i Engerdal i forbindelse med tiltaksplanen etter vanndirektivet. I tillegg gjennomføres det et samarbeidsprosjekt med Fylkesmannen i Hedmark om undersøkelser i Brummunda. 8

13 Bioenergi Eidsiva Bioenergi AS fortsetter sitt program for utbygging og distribusjon av energi basert på fornybare brensler. Eidsiva Bioenergi sin oppgave er å realisere Norges største satsning på bioenergi 1 TWh bioenergiproduksjon i Innlandet. Varmesentraler I 2014 har nye produksjonsenheter blitt satt i drift på Gjøvik og på Flisa. Det har også blitt bygd ut mer distribusjonsnett for fjernvarme. Samlet fjernvarmenett utgjør i km. Figur 8 viser bilde av Gjøvik energisentral som startet opp 11. november Figur 8: Gjøvik energisentral. Foto: Eidsiva Bioenergi. I tillegg til fjernvarme leverer Eidsiva Bioenergi damp og hetvann til prosessformål, absorpsjonskjøling og el-kraft fra varmekraftverk i forbindelse med avfallsforbrenning. De ulike anleggene i Eidsiva Bioenergi sin virksomhet utnytter flis fra trevirke, restprodukter fra treforedling og skogsdrift, returtre og sortert brennbart restavfall som energikilder. Virksomheten har fra 2012 vært sertifisert under miljøstandarden ISO og vil gjennomgå resertifisering i I 2014 ble to prosjekter for en systematisk energiledelse i henhold til metodikken som er beskrevet i ISO for Eidsiva Bioenergi AS og for Kongsvinger Bioenergi AS avsluttet. 9

14 For å utnytte en størst mulig andel av energien fra avfallsforbrenning ble det i 2014 besluttet å prosjektere og installere en varmtvannsakkumulator på 6000 m 3 i Hamar. Den bygges i 2015, og vil bidra til å opprettholde en høy andel fornybar energi i nettet og redusere behovet for kjøling av overskuddsvarme. Eidsiva Bioenergi kjører årlige samsvarsvurderinger opp mot relevant ytre lovverk slik som forurensningsloven, avfallsforskriften og utslippstillatelser. Forbedringspunkter følges opp, og det foretas årlige interne revisjoner. Eidsiva Bioenergi hadde ingen miljøavvik i Figur 9 viser bilder av ansatte i Eidsiva Bioenergi i aksjon. Figur 9: God merking og håndtering av kjemikalier er viktig. Bildet til venstre viser Espen Kristiansen fra varmesentral Saga i Trysil. Bildet i midten er av Kurt Eriksen ved pelletskontaineren ved varmesentral Nordre Ål i Lillehammer. Til høyre er Tor Fjærgård med fokus på sluktetting og slukalarm i Børstad varmesentral Hamar. Foto: Eidsiva Bioenergi. Energikilder Oppetid på biokjeler var i ,8 %. Dette betyr at varmesentralene kjørte med primærkjeler i 98,8 % av tiden, og dermed fikk få driftstimer med dyrere reserveløsninger. Som figur 10 viser har bio-andelen av total fjernvarmeproduksjon vært over 96 % de to siste årene. Den marginale nedgangen fra 2013 til 2014 hva gjelder bio-andel skyldes økning i fjernvarmetilkoblinger som ble levert med gassløsninger i Gjøvik i påvente av oppstart av ny kjel. 10

15 Bio-andel [%] 100,0 Bio-andel av total fjernvarmeproduksjon 95,0 90,0 94,5 96,4 96,1 85,0 80,0 75,0 83,0 79, Årstall Figur 10: 96,1 % bio-andel av total fjernvarmeproduksjon i Målet er å holde seg stabilt over 96,0 %. Figur 11 viser sammensetningen av energikildene brukt i fjernvarmeproduksjon i Kun 3 % av fjernvarmen produsert i varmesentralene har fossil gass eller fossil olje som brensel. Prosentvis fordeling av energikilder til fjernvarmeproduksjon 0,7 % 1,4 % 1,6 % 0,9 % Fastbrensel (flis) 21,8 % Avfall Bioolje El 73,6 % Fossil gass Fossil fyringsolje Figur 11: Illustrasjon over fordeling av energikilder til fjernvarmeproduksjon i

16 Vindkraftsatsing Austri Vind DA jobber med utvikling av vindkraft i Innlandet, og eies av Eidsiva Vekst/Eidsiva Vannkraft, Gudbrandsdal Energi og Statskog Vind. Målet er å utvikle fornybar energi basert på lokale ressurser og lokalt eierskap for å skape verdier og nye arbeidsplasser som kommer Innlandet til gode. Austri har vindkraftprosjektene Raskiftet i Trysil og Åmot, Kvitvola i Engerdal og Kjølberget i Våler i Hedmark. Realisering av disse tre prosjektene har et samlet potensial på ca. 880 GWh i året og 260 MW installert effekt. Alle tre vindkraftverkene ble i 2014 tildelt konsesjon av NVE, men disse er påklaget til Oljeog energidepartementet (OED). Rettskraftig konsesjon forventes innen utgangen av Austri underskrev i januar 2015 en samarbeidsavtale med det svenske selskapet OX2, med hensikt å realisere tre vindkraftverk i Hedmark de neste årene. Austri har som målsetting at de første vindturbinene kan produsere ny fornybar energi i Figur 12 viser bilde av en 120 meter høy vindmålemast på Kjølberget oppsatt primo 2015 som skal måle vind i 12 måneder. Innsamlede måledata vil ligge til grunn for omfattende produksjonsberegning. Figur 12: Vindmålemasten på Kjølberget strekker seg 120 meter over bakken. Foto: Kjeller Vindteknikk. 12

17 Overføring av strøm Eidsiva Nett eier og drifter regional- og distribusjonsnett i Hedmark og Oppland, og har områdekonsesjon for distribusjon av strøm i 15 kommuner i Hedmark og fem kommuner i Oppland. Selskapet bygger, driver, vedlikeholder og fornyer strømnett med en utstrekning på ca kilometer. Området har en samlet befolkning på ca personer og ca kunder. Eidsiva Nett ivaretar i hovedsak eier- og byggherrefunksjonene knyttet til Eidsivas nettvirksomhet. Dette omfatter forvaltning av eierskap, plan- og bestillerfunksjon for bygging, drift og vedlikehold av anlegg i både sentral-, regional- og distribusjonsnettet. Søsterselskapet Eidsiva Anlegg er hovedleverandør av operative drifts- og anleggsoppgaver i nettet. Figur 13 viser bilder av kraftlinjer sommer og vinter. Det er lokale miljømessige påvirkninger knyttet til bygging, drift og vedlikehold av nettanlegg. Påvirkningene skjer gjennom fysiske inngrep i naturen, og de største inngrepene er knyttet til bygging av regionalnett. Eidsiva Nett må følge krav fra offentlige myndigheter om at planlegging, utførelse og drift av anlegget skal utføres på en slik måte at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper. Figur 13: Linje over jorder fra Hedmarken til venstre. Til høyre er linje gjennom skog mellom Raufoss og Fall. Foto: Eidsiva Nett. For alle tiltak i forbindelse med nybygging og endring av bestående anlegg i regionalnettet kreves anleggskonsesjon. Gjennom konsesjon blir en pålagt å utarbeide miljø, transportog anleggsplan (MTA-plan). Den skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidene starter opp, og utarbeides i samarbeid med berørte kommuner og eventuelle andre berørte parter. MTA beskriver alle fysiske konsekvenser byggingen av anlegget har for natur og miljø som blant annet: Arealbruk Transport Terrenginngrep Rydding av skog Plante- og dyreliv 13

18 Bildet nedenfor i figur 14 er tatt ved Vangsmjøsa i Valdres, og viser helikopter i arbeid i forbindelse med montering av ny mast på 132 kv-linjen mellom Hyggjande og Ylja. Figur 14: Vangsmjøsa i Valdres, montering av ny mast på 132 kv-linjen mellom Hyggjande og Ylja. Foto: Eidsiva Nett. 14

19 Anleggsvirksomhet Eidsiva Anlegg er hovedleverandør av operative drifts- og anleggsoppgaver i Eidsivas kraftnett. Virksomheten omfatter drift, prosjektering, planlegging, materialadministrasjon, verkstedtjenester, og administrasjon av bygningsmasse. Risikofaktorer som avrenning til grunn, kontroll med gassanlegg og fysisk sikring mot spenningssatte anlegg har stort fokus. Forebyggende arbeid og sikringstiltak Alle anlegg skal være forskriftsmessig sikret mot adgang for utenforstående eller dyr. I områder med større rødlistede fugler, som for eksempel Hubro, gjennomføres sikring av luftanlegg for å redusere risikoen for strømgjennomgang. Svovelhexafluorid (SF 6 ) er et svært godt isolasjons- og brytermedium, men er samtidig en av de mest potente klimagassene. Anlegg med SF 6 kontrolleres jevnlig for lekkasjer ved avlesning av manometer. Eventuell etterfylling av gass blir registrert og rapportert. Avtappings- og vakuumeringsutstyr for SF 6 er under anskaffelse. De fleste transformatorer Eidsiva Anlegg håndterer er oljeisolerte, og de store transformatorene i regionalnettet inneholder store mengder olje. For å sikre at de er tette gjennomføres det jevnlig rehabilitering av trafogruber. Trafogrubene samler oljen fra transformatorer ved brann eller eksplosjon, og legger lokk på slik at det ikke brenner. Trafogruber tømmes jevnlig for regnvann, og oljeholdig vann fjernes av godkjente renovatører. Økt kontroll med utslipp fra trafogruber oppnås ved å prosjektere de med tak der det er mulig, slik at regnvann ikke samles opp. Driftsmiljøet i Eidsiva Anlegg på Heradsbygda er ivrige pådrivere for denne løsningen. Som alternativ for åpne gruber vurderes filterløsning med barkefilter og signalanlegg. For transformatorer som utsettes for lynnedslag eller av annen grunn får akutt lekkasje, finnes oppsamlingsløsninger der skadde transformatorer dreneres på en sikker måte. Tetting av lekkasjer på transformatorer kan skje på stedet eller i en fabrikk. Flere brytere inneholder også olje. De kontrolleres med jevne mellomrom, og utendørs oljeeffektbrytere følger en utskiftingsplan. Alle stoffer håndteres i henhold til veiledning i stoffkartotek. Det er ikke tillatt å bruke stoffer som mangler dokumentasjon i stoffkartotek. Eidsiva Anlegg har lokale avtaler med godkjente renovasjonsselskaper for levering av avfall og spesialavfall. 15

20 Kjøp og salg av kraft Virksomheten i Eidsiva Marked består av kjøp og salg av kraft. Selskapet er inndelt i hovedområdene Salg Privatmarked, Salg Bedriftsmarked, Kundesenter og Back office. Eidsiva Marked ble sertifisert som miljøfyrtårn i Innrapportering for 2014 viste en stor forbedring vedrørende biltransport og kildesortering. Selskapets ansatte har fokus på å benytte videokonferanse så langt det lar seg gjøre. Ca. 30 av i alt 54 ansatte har tatt Miljøbeviset et relativt omfattende nettbasert kurs for å øke miljøkunnskapen. Eidsiva Marked er opptatt av å benytte elbil i eksterne arrangement og i jobbsammenheng. Eidsiva Marked fortsetter å ha fokus på energieffektivisering i husholdninger. Prosjektet «Lev energismart» er etablert i et samarbeid med Energiråd Innlandet, og har egen webside som inneholder informasjon og videoer om energisparing. InnlandsSpot-kunder får tilbud om direkte og vederlagsfri energirådgivning fra Energiråd Innlandet. Selskapet har også kjøpt opprinnelsesgarantier fra lokale vannkraftverk i Oppland og Hedmark. De gis gratis til InnlandsSpot-kunder, og kunder på andre strømprodukter får mulighet til å kjøpe opprinnelsesgarantier. Avtalen om kjøp av opprinnelsesgarantier gjelder for 2015 og Ultimo 1. kvartal 2015 har Eidsiva Marked iverksatt en annonseringskampanje for ren kortreist strøm. Den blir vist som reklamefilm på kino og annonsering i aviser. Figur 15 viser den flotte illustrasjonen. Figur 15: Reklame i forbindelse med annonseringskampanje for ren kortreist strøm. 16

21 Innovasjon og utvikling Eidsiva Vekst satser på innovasjon og forretningsutvikling, blant annet gjennom investeringer knyttet til ny teknologi og eierskap innenfor fornybar energi, bredbånd og elsikkerhet. Utprøving av nye forretningsområder alene, eller sammen med andre, er en del av selskapets innovative plattform. Investeringsvirksomhet som bransje har liten direkte påvirkning på det ytre miljøet, men det er økt fokus på området. Selskaper Eidsiva Vekst har investert i driver virksomhet som kan ha påvirkning på det ytre miljøet. Eidsiva Vekst har tatt en aktiv rolle for å promotere og påvirke myndighetene til full Intercity-utbygging så raskt som mulig, med dobbeltspor til Halden, Skien og Lillehammer. Det vil gi kapasitet for mer miljøvennlig transport av personer og gods og bidra til en betydelig reduksjon av klimagassutslipp. Målsettingen er også at det vil påvirke bokvalitet og attraktiviteten ved å bo og jobbe i Innlandet. Som en del av arbeidet for regional utvikling og styrking av veg, bane og bredbånd i regionen, er også elektrifisering av Solør- /Rørosbanen fremmet. Elektrifisering av jernbane gir kostnadseffektiv frakt av gods og personer, og har en betydelig klima- og miljøgevinst. Solør-/Rørosbanen antas å redusere Norges klimagassutslipp med tonn CO 2 -ekvivalenter årlig. Etterspørselen etter ny fornybar kraft vil øke med i størrelsesorden 30 GWh per år. EFI er Eidsiva Veksts investeringsselskap med satsing innen clean-tech teknologi og fornybar energi. Eidsiva Vekst og Hafslund eier hver 49 % av selskapet. EFIs portefølje inneholder blant annet selskapet GLO som har utviklet lysdioder som har høy effekt og lavt energiforbruk, Norwegian Crystals som produserer høykvalitets mono-krystallinsk silisium til solcellepaneler ved anlegget i Glomfjord, og selskapet WindSim som gjennom en simulator viser hvor i terrenget en vindturbin bør plasseres for å gi maksimal ytelse. Det er løpende fokus på tiltak for å redusere energiforbruket og minimalisere bruken av fossil olje til oppvarming i Energihuset i Gjøvik. Det er boret 13 borehull for jordvarme og installert vann til vann varmepumpe i bygget. Tre av leietakerne i Energihuset er miljøfyrtårnsertifisert. Eidsiva Vekst AS ble etter en periode på tre år reklassifisert som miljøfyrtårnbedrift i februar I forbindelse med denne klassifiseringen leveres årlige miljørapporter, og det er systematisk arbeid med tiltak i hverdagen for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. Det er kjøpt opprinnelsesgarantier for strømforbruket i egne bygg og til bruken av de elektriske bilene. Økt bruk av elektroniske møtekanaler som Lync og storskjermer på desentraliserte møterom bidrar til positiv utvikling og redusert bilkjøring. Det er gjennomført konkurranse for alle på Energihuset om å bruke trapp istedenfor heis. Det var et vellykket tiltak for både lavere energiforbruk og bedring av folks fysiske helse. Eidsiva Vekst har også sørget for en enkel måte å kildesortere avfall på. 17

22 Bredbåndtjenester Eidsiva bredbånd er leverandør av bredbånd og tilleggstjenester som TV, telefoni og nettsentriske løsninger i Hedmark og Oppland. Hovedproduktet er bredbåndstilgang til kunder i Hedmark, Oppland og Akershus og resten av Norden ved hjelp av samarbeidspartnere. Selskapet har en betydelig posisjon i proff- og privatmarkedet, og er det sjette største bredbåndsselskapet i Norge målt etter antall kunder. Eidsiva bredbånd har som mål å verne miljøet knyttet til virksomhetens drift. Styret er ikke kjent med at det har vært hendelser i 2014 som avviker fra det som er forenelig for denne type virksomhet. Eidsiva bredbånd ble registrert som Miljøfyrtårn 16. juni Gjennom å være miljøfyrtårnsertifisert utfører virksomheten et systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen. Eidsiva bredbånd leverer årlige miljørapporter, og skal resertifiseres våren Det kreves at virksomheten og leverandører oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. I 2014 ble det også innført aktivitetsbasert arbeidsplass (Activity Based Workplace, ABW). Dette konseptet innebærer at hver ansatt gjør et bevisst valg om hvor en ønsker å utføre en aktivitet/oppgave, alene eller sammen med andre, og skjermet eller i åpent landskap. Figur 16 viser bilde av de nyoppussede lokalene. Nye rutiner for renhold og kildesortering er etablert. Allerede observeres betydelig redusert bruk av papir, mindre avfall, bedre kildesortering og lavere energibruk ved innføring av energieffektiv belysning og varme/ventilasjon. Det er også gjennomført opplæring i Microsoft Lync og Outlook for å øke bruk av digitale samarbeidsverktøy for å oppnå reduksjon i bilkjøring. Figur 16: Eidsiva bredbånd har innført aktivitetsbasert arbeidsplass i nye lokaler. Foto: Espen Grønli. 18

23 Innkjøp Eidsiva vektlegger etisk forretningsførsel, HMS, kvalitet og ytre miljø ved valg av leverandør(er). I alle anskaffelser stilles det krav om at leverandørene skal oppfylle Krav til leverandør som er minimumskrav til leverandører. I tillegg vurderes ytterligere miljøkrav ved hver enkelt anskaffelse. Leverandører må i sin virksomhet etterstrebe at produkter som benyttes har lavt råvare- og energiforbruk, lav belastning på biologisk mangfold og et minimum av forurensning og avfallsmengder i hele produktets livssyklus. Opprinnelsesgarantier Seksjon Handel og analyse i Eidsiva Vannkraft ivaretar opprinnelsesgarantiene for Eidsivakonsernet. Opprinnelsesgarantier er et unikt og sporbart bevis på hvilke kilder elektrisiteten er produsert fra. Kraftverk som tar ekstra hensyn til omgivelsene kan søke om miljømerker og miljøsertifisering av sine opprinnelsesgarantier. Dette er en ekstra merkevare som verdsettes høyere i markedet av forbrukerne enn vanlige opprinnelsesgarantier, og har stor etterspørsel på det europeiske markedet. En betydelig andel av vannkraftproduksjonen har miljømerkede opprinnelsesgarantier. I 2014 var det en positiv utvikling hvor opprinnelsesgarantier fikk stadig økende fokus i det norske, nordiske og europeiske markedet, både i næringslivet og på politisk nivå. Samtidig har prisnivået vært nedadgående. Flere har fått utstedt opprinnelsesgarantier slik at tilbudet har økt mer enn etterspørselen. Det ble i 2014 fremforhandlet nye forvaltningskontrakter på opprinnelsesgarantier for vannkraft. Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering og fornybar energi. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og Eidsiva Energi. Energiråd Innlandet har til hensikt å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom å øke kunnskapen og bevisstheten om effektiv energibruk og bruk av fornybar energi i Innlandet. I 2014 avholdt Energiråd Innlandet blant annet rådgivningskvelder for energibruk i boliger i Gjøvik, Lillehammer og Hamar. De arrangerte også den årlige klima- og bærekraftkonferansen Ung@Miljø for ungdom. I perioden gjennomføres prosjektet «Grønn Vei», som fokuserer på klimavennlig transport. Figur 17 er bilde fra Ung@miljø hvor deltagerne laget sitt eget «Munch-skrik». 19