Miljø og klima i Eidsiva Energi Rapport 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljø og klima i Eidsiva Energi Rapport 2013"

Transkript

1 Miljø og klima i Eidsiva Energi Rapport 2013 Eidsiva Energi AS

2 Innhold Sammendrag Innledning Utgangspunktet: Globale, nasjonale og regionale klima- og miljømål Eidsiva sin miljø- og klimapolicy Miljø- og klimastatusrapport 2013: Formål og oppbygning Klima- og miljøregnskap og -resultater Eidsivas klimaregnskap etter GHG-protokollen Miljøregnskap Energiproduksjon Transport Papirbruk Kurs og sertifisering Elektrifisering av veitransporten Totalt positivt bidrag til CO 2 -utslippsreduksjoner Resultat sammenliknet med måltall Klimaregnskap og måltall Miljøregnskap og måltall Gjennomførte miljø- og klimatiltak Produksjon av fornybar energi Ytre miljø Arbeid for å bedre levevilkårene for fisk Økt funksjonalitet i fisketrapp ved Hunderfossen Utsetting og overvåkning av fisk Elektrifiseringen av veitransporten Hurtigladere for elbiler i Innlandet Bærekraftig transport i eierkommunene Miljørally Økokjøring og strategi for fornyelse av kjøretøypark Energieffektivisering Andre miljø- og klimatiltak Fornybar energistudier og professorat i bioenergi på Høgskolen i Gjøvik Miljøsertifisering av enhetene Kildesortering av avfall Samarbeid med kunder, leverandører, eiere Avvik og pålegg Referanser Miljø og klima, Rapport

3 Statusrapport Miljø og klima Sammendrag Innlandet, Norge, Europa og verden trenger ren fornybar energi. Klimaendringer er vår tids største miljøutfordring, og gode klima- og miljøløsninger er en stadig viktigere del av vårt samfunnsansvar. Denne rapporten viser Eidsivas miljø- og klimaresultat og aktivitet per Den viser hva selskapet tilfører av positiv verdi, av negative konsekvenser, og tiltak som gjennomføres for å styrke det positive bidraget og redusere miljøkostnadene. Eidsivas klimaregnskap følger GHG-protokollen. Klimapåvirkning måles i tonn CO 2 -ekvivalenter (ekv.), og basisåret for Eidsiva er Norge slapp i 2012 ut i overkant av 52 millioner tonn CO 2 - ekv. Eidsivas fornybare energiproduksjon i 2013 tilsvarer erstatning av nesten 0,4 mill. tonn CO 2 - ekv., og gir et betydelig positivt klimabidrag. Produksjonen var noe lavere enn i 2012, men det var et toppår for Vannkraft. I 2013 var CO 2 -utslipp for Eidsivas totale virksomhet på om lag 12 tusen tonn. Dette er en reduksjon fra 2010, men en liten økning fra Økningen skyldes i hovedsak økt produksjon av fjernvarme med midlertidige fyrløsninger, hvor gass ble brukt som innsatsfaktor. Fra november 2013 ble gass erstattet av flis som grunnlast på Lillehammer. Eidsiva Bioenergi oppnådde en bioandel av total fjernvarme på over 96 %, dette er et meget solid resultat. Bruk av olje til oppvarming av Eidsivas bygg er også redusert. For femte år på rad går konsernets CO 2 -utslipp ved transport ned, som i hovedsak skyldes effektivisering av bilkjøring og økt bruk av elektriske- og hybride kjøretøy. Konsernet opprettholder pådriverrollen for elektrifisering av transportsektoren. Konsernet har 21 ulike elektriske og hybride kjøretøy, og er et av selskapene i Norge med flest ulike modeller. Eidsiva hadde etablert fem hurtigladere ved årsskiftet og planlegger tre nye vår Eidsiva bidro i interregprosjektet GreenDrive med Energiråd Innlandet og svenske partnere. Prosjektet ga informasjon og test av lading og elbiler for norske og svenske kommuner. Virksomhetene i Eidsiva påvirker det ytre miljø ved aktivitet i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold. Det arbeides derfor kontinuerlig med rutiner som forhindrer og minimaliserer direkte miljøskade. Ved planlegging av nye anlegg blir det i størst mulig grad tatt hensyn til natur og miljø. Eidsiva Vannkraft er eksempelvis involvert i og bidrar med flere forskningsprosjekter med mål å sikre gode og bærekraftige fiskestammer. I 2013 ble et prosjekt med bedret lukestyring for økt funksjonalitet i fisketrappa i Hunderfossen utført og avsluttet med gode resultat. Konsernet hadde per 2013 seks miljøsertifikat, Miljøfyrtårn- eller ISO sertifikat. Det er i 2013 ikke mottatt pålegg om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og konsernet har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljø. Konsernet samarbeider med og støtter miljø- og klimasatsinger gjennom eierskapet i Energiråd Innlandet, som er et viktig bidrag til energieffektivisering, samt andre energi, miljø og klimatiltak i regionen. Huderfossen kraftverk Hurtiglader Rudshøgda Nordre Ål varmesentral, Lillehammer Miljø og klima, Rapport

4 1. Innledning 1.1 Utgangspunktet: Globale, nasjonale og regionale klima- og miljømål Innlandet, Norge, Europa og verden trenger ren fornybar energi. Gode klima- og miljøløsninger er en stadig viktigere del av vårt samfunnsansvar. De forente nasjoner (FN), Den europeiske union (EU) og den norske regjering har alle satt miljø- og klimamål. Klimaendringer er vår tids største miljøutfordring. Høst 2013 og vår 2014 ble FNs klimapanels femte hovedrapport lagt frem. Den slår fast at klimaet er i endring og at menneskelig aktivitet står for mer enn halvparten av endringene. Det er nødvendig med en umiddelbar snuoperasjon om den globale temperaturøkningen skal begrenses til 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå, slik at vi unngår farlige klimaendringer. EU og Norge har sluttet seg til FNs 2-gradersmål. EUs mål er å redusere klimagassutslipp med 20 %, nå en fornybar andel av energiproduksjon på 20 % og bruke 20 % mindre energi i Norges klimapolitikk er forankret i Stortingets to klimaforlik fra 2008 og Norge skal i 2020 ha redusert klimagassutslipp tilsvarende 30 % av landets utslipp i Om lag to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt. Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune har sine mål for å følge opp den nasjonale politikken. Eidsiva ønsker å bidra til at målene nås. Miljøstatus Norge i gir en oversikt over norsk miljøpolitikk, og den er inndelt i elleve resultatområder: levende hav og kyst, livskraftige elver og innsjøer, frodige våtmarker, mangfoldige skoger, storslått fjellandskap, verdifulle kulturminne og kulturlandskap, godt bymiljø, aktivt friluftsliv, giftfritt miljø, ren luft og stabilt klima. For hvert område er det et eller flere nasjonale miljømål og indikatorer. Resultatområder, mål og indikatorer beskrives i Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) fra Klima- og miljødepartementet. 1.2 Eidsiva sin miljø- og klimapolicy Eidsiva har utarbeidet en miljø- og klimapolicy, og den er en del av styrende dokumenter ii på lik linje med eksempelvis etisk adferd, fullmakter og innkjøp. Policyen skal bidra til at Eidsiva som samfunnsbevisst aktør arbeider aktivt for gode miljø- og klimaløsninger. Eidsiva skal bidra til at myndighetenes klimamål om redusert CO 2 -utslipp, økt fornybar energi og energieffektivisering oppnås innen Miljø og klima, Rapport

5 For å oppnå dette, vil følgende prinsipper prioriteres: Miljø og klima skal vektlegges i alle beslutninger i Eidsiva Eidsiva skal ta en aktiv rolle innenfor: Elektrifisering av transportsektoren Fornybar energi Energieffektivisering (konvertering fra olje til fjernvarme, og konvertering fra bensin og dieseldrevne biler til el-biler) Eidsiva skal i samarbeid med kunder, leverandører, eiere, interesseorganisasjoner og andre finne frem til gode miljø- og klimaløsninger Eidsivas miljø- og klimapolicy skal gi retning og føringer for arbeidet med miljø og klima, og vise hva som vektlegges av konsernet. Konsernets målsetning innen miljø og klima bygger opp under Eidsivas overordnede visjon Drivkraft for oss i Innlandet". Policyen evalueres årlig, og oppdateres ved behov. Endringer skal godkjennes av konsernsjef, og avvik på etterlevelse rapporteres fortløpende. 1.3 Miljø- og klimastatusrapport 2013: Formål og oppbygning Formålet med denne rapporten er å gi innsyn i Eidsivas miljø- og klimaresultat, både hva selskapet tilfører av positiv verdi og hva det påfører av negative konsekvenser, og de tiltakene som gjennomføres for å styrke det positive bidraget og redusere miljøkostnadene. I 2013 har Eidsiva gjennomført tiltak innen alle fokusområder i miljø- og klimapolicyen. Eidsiva har produsert fornybar energi, satset innen elektrifisering av transportsektoren, gjort tiltak for å minske negativ miljøpåvirkning herunder negativ innvirkning på fiskebestanden som følge av vannkraft, og hatt fokus på energieffektivisering i bygg og transport. Rapporten beskriver og kommenterer først Eidsivas klima- og miljøregnskap og tilhørende resultater, før gjennomførte miljø- og klimatiltak i 2013 beskrives mer utfyllende. 2. Klima- og miljøregnskap og -resultater Eidsivas klimaregnskap er satt opp etter Greenhouse Gas Protocol (heretter GHG-protokollen), med basisår 2010, som er det første året med sikre tall. Miljøregnskapet inneholder ulike relevante måleparametere for konsernet. 2.1 Eidsivas klimaregnskap etter GHG-protokollen Eidsivas klimaregnskap følger GHG-protokollen, som består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan klimagassutslipp tallfestes og rapporteres. Klimarapporteringen tar utgangspunkt i tre områder ("scope") av utslipp, og skiller mellom direkte og indirekte utslipp av de seks viktigste klimagassene; karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O) og F-gasser (HFK, PFK og SF 6 ). Alle utslipp angis i CO 2 -ekvivalenter. Figuren på neste side viser utslippsområdene i rapporteringen. Miljø og klima, Rapport

6 GHG-protokollen består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp, og var i 2006 grunnlag for ISOnormen I. GHG-protokollen baserer sin klimarapportering på tre scope eller kategorier av utslipp og skiller mellom direkte og indirekte utslipp av de seks viktigste klimagassene; CO2, N20 (lystgass), CH4 (Metan), SF6, HFK og PKF, utslippene er angitt i CO2 ekvivalenter Figur 1: GHG-rapportens utslippsområder. De ulike utslippsområdene omhandler blant annet innkjøpt og produsert energi, transport samt avfall og renovasjon. Transport inngår både i direkte utslipp som følge av transport med egne kjøretøy og indirekte som ansattes reiser og andre innkjøpte transporttjenester. Eidsivas klimagassutslipp etter GHG-protokollen oppsummeres slik: Totalt utslipp i tonn CO 2 - ekvivalenter Endring fra Endring fra ,5 % -27,0 % -11,2 % Endring fra 2012 Tabell 1. Totale utslipp fra 2010 til 2013 i tonn CO 2 -ekvivalenter. 21,6 % Tabellen viser at Eidsiva hadde et totalt utslipp av klimagasser i 2013 på tonn CO 2 - ekvivalenter. Dette innebærer en reduksjon i utslipp fra 2010 til 2013 på 11,2 %. Fra 2012 til 2013 har det imidlertid vært en utslippsøkning på 22 %. Tabellen på neste side viser hvordan utslippene fordelte seg på de ulike områdene i GHG-protokollen. Miljø og klima, Rapport

7 Scope ift 2010 tonn CO2 ekv. tonn CO2 ekv. tonn CO2 ekv. tonn CO2 ekv. % endring Transport ,3 % Bygg olje ,1 % Fjernvarme produsert fra strøm ,9 % Fjernvarme produsert fra avfall fra null Fjernvarme produsert fra flis ,1 % Fjernvarme produsert fra bio olje ,5 % Fjernvarme produsert fra olje ,8 % Fjernvarme produsert fra gass ,6 % Sum scope ,4 % Scope 2 Bygg strøm ** ,4 % Bygg fjernvarme ,9 % Sum scope ,1 % Scope 3 Transport privatbiler ,5 % Helikopter ,0 % Tap av klimagass SF6 * ,6 % Firmareiser ,1 % Sum scope ,8 % Sum total: ,2 % Kilde for faktor; "Klimaregnskap for fjernvarme - Norsk Energi" * Estimert utslipp Eidsiva Energi AS GHG Report Eidsiva Energi AS ** Opprinelsesgaranti kjøpt for forbruk av strøm fra Braskereidfoss, Kongsvinger, Lutufallet, Mesna, Osa og Strandfossen kraftverk. Tabell 2. Områdefordelte utslipp fra 2010 til 2013 i tonn CO2-ekvivalenter og prosentvis endring 2013 ift Tabellen viser en positiv utvikling der utslipp fra olje i bygg, område 1, er redusert fra 2010 til 2013, erstattet av en økning i strøm og fjernvarme som inngår i område 2. Tabellen viser også at bruk av olje til å produsere fjernvarme er redusert og bidratt til utslippsreduksjon på over tonn CO 2 - ekvivalenter. Bruk av avfall til fjernvarmeproduksjon, som også gir mindre utslipp, har erstattet mye av dette ga kraftig utslippsøkning fra fjernvarme produsert fra gass, den økte med cirka tonn CO 2 - ekvivalenter. Økningen var ventet og kom hovedsakelig på Lillehammer. Frem til oktober 2013 kom energileveranser fra midlertidig anlegg på Lillehammer basert på pellets og gass. Årsaken til at gass fremfor olje ble valgt som midlertidig løsning på Lillehammer, er miljøkrav i byområdet der varmesentralen ligger. Miljøkravet innebærer blant annet et forbud mot etablering av oljeinstallasjoner, for å forhindre forurensing av nærliggende drikkevann ved lekkasje. Varmesentralen i Lillehammer ble satt i drift oktober 2013 og innebærer en betydelig økning i bioandelen for Lillehammer spesielt, og et godt bidrag til Eidsiva Bioenergi generelt. Anlegget produserer ca. 70 GWh, og brenner grener, Bilde: Nordre Ål varmesentral, Lillehammer. Miljø og klima, Rapport

8 topper, flis og bark. Økningen i fjernvarme har vært positiv også i Kongsvinger og på Gjøvik. I Kongsvinger er dette til tross for den milde høsten, og på Gjøvik fordi fjernvarmenettet ble driftssatt fra juli På begge steder er midlertidige anlegg brukt for å levere den ønskede mengde energi. I 2013 besto dette av både olje-, gass- og pelletsanlegg. Nedgangen i CO 2 -ekvivalenter fra fjernvarmeproduksjon fra olje skyldes først og fremst en nedgang i bruken av fossilolje på Hamar. Dette henger nøye sammen med god oppetid og optimal drift av biofyringsanleggene og Trehørningen energisentral. Andre viktige reduksjoner har vært i utslipp fra Eidsivas bilpark og bruk av olje til oppvarming av egne bygg. For femte år på rad går konsernets CO 2 -utslipp ved transport i område 1 ned, noe som vurderes til i all hovedsak å skyldes effektivisering av bilkjøring og økt bruk av alternative elektriske- og hybride kjøretøy. Dette er beskrevet mer i detalj i kapittel 3 Gjennomførte miljø- og klimatiltak. 2.2 Miljøregnskap Et regnskap er satt opp over de mest relevante miljøfaktorene for Eidsiva, herunder energiproduksjon, bioandel i fjernvarme, kjøretøybruk, papirbruk, miljøkurs og totalt CO 2 -bidrag Energiproduksjon - Energiproduksjon Elektristiet produsert fra vannkraft GWh 3 288, , , ,61 Fjernvarme+prosessvarme, produsert fra Biomasse, el, GWh 150,36 177,57 247,18 284,01 Totalt energiproduksjon GWh 3 438, , , ,63 Tabell 3: Energiproduksjon i Eidsiva, totalproduksjon og fordeling el fra vannkraft og fjernvarme og prosessvarme fra bio. Tabellen viser at den totale energiproduksjonen i Eidsiva ble i 2013 på nesten 3,7 TWh. Dette er noe lavere enn totalen for Det er en liten reduksjon i årsproduksjonen av elektrisitet fra vannkraft mens det er en økning i produksjonen av fjernvarme og prosessvarme fra bioenergi. For Vannkraft sin del var 2012 et toppår i produksjon, noe som i hovedsak skyltes en svært nedbørsrik sommer, og at magasinfyllingen ved inngangen til 2012 var over normalen. Grunnet lave temperaturer i 2013 ble vintertilsiget lavt 1. kvartal. Dette medførte produksjon under normalen. En sen avsmelting medførte Figur 2: Registrert produksjon Eidsiva Vannkraft AS i produksjonssvikt i april og mai. Juni var svært nedbørrik, og kombinert med avsmelting medførte dette både høy produksjon og tidlig fylling av magasinene. 2. kvartal ga Miljø og klima, Rapport

9 produksjon over normalen. Gjennom sommeren ble magasinene dempet. Samtidig ble august en nedbørrik måned og produksjonen i 3. kvartal var over normalen. 4. kvartal ga produksjon nær normalen. Totalt i Eidsiva Bioenergi med datterselskaper ga 2013 en økning i produksjon på 17 % til 284 GWh. Dette er meget gledelige tall, særlig når klimaforutsetningene legges til grunn. Bioandel i % av total fjernvarmeproduksjon 100% 95% 96,4 % 94,5 % 90% 85% 83% 80% 79% 75% 70% Figur 3: Bioandel i prosent av total fjernvarmeproduksjon, Eidsiva Bioenergi. Eidsiva Bioenergi hadde for 2013 et måltall på minimum 96 % bioandel. Resultatet i 2013 ble 96,4 %, et meget godt resultat. Det arbeides målrettet og kontinuerlig for å optimalisere drift på biokjeler med hensyn til reduksjon av fossile brensler. Høy andel bio henger nøye sammen med oppetid i biofyringskjeler. Høy oppetid betyr mindre bruk av spisslast og reserveløsninger. I 2013 var oppetiden samlet for Eidsiva Bioenergi på hele 97,1 %. En andel spisslast vil det alltid være, og spesielt i kalde vintermåneder er det vanskelig å unngå spisslast med fossile brensler Transport Transport står for en stor del av utslippene i konsernet. Tabellen under viser utviklingen hva gjelder selskapets kjøretøy og antall kjørte kilometer. Kjøretøy Konvensjonelle kjøretøy (antall) (personbiler, lastebiler ) Totalt forbruk drivstoff i liter (bensin + diesel) Kjørte kilometer Liter drivstoff per mil 1,281 1,280 1,263 1,272 Alternative kjøretøy (antall) (EV, PIHV, el moped inkl. innleide - utlånte kjøretøy) Tabell 4: Eidsivas konvensjonelle og alternative kjøretøy og antall kjørte kilometer, % andel av kjøretøy 1,8 % 3,0 % 4,1 % 4,6 % Totalt forbruk drivstoff (kwh) Kjørte kilometer med alternative kjøretøy Totalt antall kjørte kilometer % andel alternative kjøretøy av total km 0,64 % 0,69 % 1,15 % 2,44 % Tallene inkluderer datterselskap eid over 50% Antall kjøretøy. Tabellen viser en økning både i antall konvensjonelle kjøretøy 1 og alternative kjøretøy siden Eidsiva hadde ved utgangen av 2013 hele 21 alternative kjøretøy. Disse sto for hele 4,6 % av kjøretøyparken, og andelen har økt hver år siden Med 21 ulike kjøretøy er Eidsiva et av selskapene i Norge som har flest ulike modeller av elektriske og hybride kjøretøy. 1 Det er mulig at tallet for konvensjonelle kjøretøy i 2013 er noe høyt. Miljø og klima, Rapport

10 Kjørte kilometer. Det har siden 2010 vært en jevn nedgang i antall kjørte kilometer med konvensjonelle kjøretøy. Drivstofforbruket per kjørte mil med konvensjonelle kjøretøy holder seg noenlunde stabilt siden 2010 på 1,28 til 2013 på 1,27. Alternative kjæretøy står for 2,44 % av totalt kjørte kilometer i konsernet. Det er positivt at alternative kjøretøy øker sin andel av totalt kjørte kilometer. Totalt sett siden basisåret 2010 har det vært en jevn nedgang i totalt antall kjørte kilometer i konsernet. Dette kan skyldes økt bruk av web- og telefonmøter og et bevisst forhold til transport, men kan også skyldes redusert aktivitet. IKT gjennomførte i 2013 en rundtur om bruk av Microsoft Lync, hvor direktekommunikasjon fra ulike oppmøtested ble demonstrert. Bakgrunnen for opplæringen var at brukerne med Lync raskt kan dele og gi veiledning i ulike programmer. En person kan f.eks. sitte på Vinstra og gi opplæring for en kollega i Kongsvinger. Videochat og deling av skjerm personliggjør prosessen, man ser og hører hverandre. Det kan gi miljøgevinst og besparelse av utlegg i kjøregodtgjørelse, og ansatte er 100 % tilbake i arbeid minutter etter endt møte Papirbruk Eidsiva har konkrete målsettinger om redusert papirbruk til kopiering/utskrift. Målet var 10 % reduksjon i 2013 sett i forhold til 2010-forbruk. Det har vært vanskelig å finne verifiserbare og sammenlignbare tall for dette. Tallene som er tilgjengelig for 2013 er tall for mengde papir levert fra leverandør. Tallene har vært brukt for har vært basert på stikkprøver fra deler av virksomheten, og et forsøk på å verifisere disse tallene mot mengden papir levert fra leverandør viser store avvik. I tillegg oppgir leverandør at deres tall heller ikke er sikre for årene før Resultater for papirforbruk er derfor tatt ut av rapporten for Eidsiva vil i 2014 avklare hvordan best mulig verifiserbare og sammenlignbare tall for papirforbruk kan frembringes, og etablere en ny baseline slik at forbruk og måltall for utvikling kan rapporteres på i selskapets miljø- og klimarapport for Kurs og sertifisering Miljøkurs og -sertifiseringer er viktig. Tabellen under viser utviklingen i selskapet på området. Kurs og sertifisering Antall gjennomført miljøkurs (totaltall) e-læring Miljøbeviset, el. Antall gjennomført øko kjøringskurs Antall enheter miljøsertifisert (totaltall) Miljøfyrtårn, ISO , EMAS,... Tabell 5: Antall miljøkurs og sertifiseringer i Eidsiva Tabellen viser at totalt 156 Eidsiva-ansatte har ved årsslutt 2013 gjennomført et miljøkurs. Hva gjelder miljøsertifiseringer, så har antallet sertifiserte enheter i selskapet økt med to enheter hvert år fra Økokjøringskurs ble gjennomført i 2013 og det var da 19 ansatte som deltok Elektrifisering av veitransporten Å legge til rette for elektrifisering av veitransporten er et satsingsområde i Eidsiva, og tabellen på neste side viser utviklingen. Miljø og klima, Rapport

11 Elektrifisering av veitransport Antall hurtigladere etablert for el biler Kommuner i Innlandet med et offentlig ladepunkt (%andel) 15 (31 %) 21 (44 %) 28 (58 %) Tabell 6: Antall hurtigladere og antall (andel) kommuner i Innlandet med offentlig ladepunkt, Tabellen viser at Eidsiva har siden 2011 vært med og etablert fem hurtigladere for ladbare kjøretøy. Det er nå også slik at hele 28 av 48 Innlandskommuner har et offentlig ladepunkt, fra kun 15 kommuner i I 2013 startet planleggingen av tre nye hurtigladere for etablering våren Totalt positivt bidrag til CO2-utslippsreduksjoner Tonn CO Totalt positivt bidrag til CO 2 -utslipp Figur 4: Eidsivas totale positive bidrag til CO 2 -utslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) , med stiplet trendlinje. Eidsiva har et totalt positivt bidrag til utslipp av CO 2, dvs. selskapet bidrar til CO 2 - utslippsreduksjoner. Dette fremgår at figur 4. I 2013 bidrar selskapet med reduksjoner på i underkant av 0,4 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette er beregnet ut fra energimiksen i det nordiske markedet 2. Hvis energimiks fra Europa legges til grunn, mangedobles effekten. Selskapet bidro noe mindre til utslippsreduksjoner i 2013 enn i 2012, noe som hovedsakelig skyldes en lavere produksjon av fornybar energi. Den stiplede trendlinjen i figuren viser at utviklingen over tid er at det positive bidraget til CO 2 -utslippsreduksjoner øker. 2 Totalt positivt bidrag til CO2 (kwh x nordisk el-mix) utslipp CO2 i egen virksomhet. Miljø og klima, Rapport

12 2.3 Resultat sammenliknet med måltall Klimaregnskap og måltall Eidsiva Energi er en stor produsent av fornybar energi og har som målsetting å øke denne ytterligere i årene frem mot All aktivitet medfører imidlertid utslipp som belaster miljøet. Det er derfor stor fokus på CO 2 -reduksjon i egen virksomhet. Måltallene fremover er satt med dette i mente. Klimaregnskap Eidsiva Energi Status Totalt positivt bidrag til CO2 Totalt positivt bidrag til CO2 (kwh x nordisk el.mix) - utslipp CO2 i egen virksomhet tonn Bioandel i fjernvarmeproduksjon Bioandel av total fjernvarmeproduksjon CO2-reduksjon i egen virksomhet Tabell 7: Klimagassregnskap Eidsiva - resultat 2013 sammenliknet med mål 2013, 2015 og Mål* Resultat CO % 96,4 % 96 % 96 % 96 % Endring fra 2010 % -11,2 % -12 % -15 % -25 % Eidsiva har nådd sine målsetninger for 2013 på to av tre målområder; totalt positivt bidrag til CO 2 og bioandel av total fjernvarmeproduksjon. I reduksjon av CO 2 -utslipp fra egen virksomhet når ikke konsernet sitt mål om 12 % reduksjon fra 2010 nivå. Det vises til omtalen i 2.2 av selskapets totale positive bidrag til CO2-utslippsreduksjoner og om CO2-reduksjon i egen virksomhet. Hva gjelder bioenergi, så er det ønsket at bioenergi skal fortsette å vokse fremover og holde bioandelen i fjernvarme høy. Vekst i bioenergi og potensielt kalde vintre utgjør en utfordring for å holde bioandelen høy. Det er et solid arbeid av Eidsiva Bioenergi å oppnå en bioandel av total fjernvarme på over 96 %. Eidsiva Bioenergi arbeider hardt med å holde bioandelen høy også fremover Miljøregnskap og måltall Kjøretøy, papirforbruk, miljøsertifisering og elektrifisering av veitransport er andre viktige miljøaspekter som Eidsiva har satt måltall for. Miljø og klima, Rapport

13 Miljøregnskap Eidsiva Energi Kjøretøy Andel alternative kjøretøy av alle kjøretøy Papirforbruk i kg Status Mål* Resultat % 4,6 % 4 % 6 % 15 % Reduksjon fra 2010 % Ikke tilgjengelig? -10 % -20 % -40 % Sum papir utskrifter, kopier antall Kurs og sertifisering Antall ansatte gjennomført miljøkurs (e-læring Miljøbeviset, el.) Antall enheter miljøsertifisert (Miljøfyrtårn, ISO , EMAS,...) Elektrifisering av veitransport Antall hurtigladere etablert for el biler % 15,2 % 20 % 60 % 100 % antall totalt antall totalt Kommuner i Innlandet med et offentlig ladepunkt (%andel) antall totalt 28 (58 %) 85 % 95 % 100 % Tabell 8: Miljøregnskap Eidsiva resultater 2013 sammenliknet med måltall 2013, 2015 og Tabellen viser at for kjøretøy er måltallet om andel alternative kjøretøy av alle kjøretøyer oppnådd, og måltallet for 2015 er innenfor rekkevidde. Hva gjelder målsettingen for papirbruk, så mangler det gode og sammenliknbare tall og det kan følgelig ikke trekkes slutninger om hvordan selskapet ligger an med tanke på mål satt for papirreduksjon. Det vises for øvrig til omtale i avsnitt Papirbruk. Når det gjelder kurs og sertifiseringer, så er det kun 15,2 % av de ansatte som har gjennomført et miljøkurs. Dette er noe under målsetningen for miljøkurs. Det vil kreves en styrket oppmerksomhet for å nå måltall for miljøkurs fremover. Seks enheter er per 2013 miljøsertifisert. Konsernet har dermed overoppfylt måltallet for 2015 på fem sertifiserte enheter, og ligger godt an til å nå måltallet for 2020 på åtte sertifiserte enheter. Tabellen viser at det er etablert fem hurtigladere fra 2010 til Dette er innenfor målet som er satt også for Det vil etableres tre hurtigladere i løpet av 2014 og måltallet for 2020 virker dermed innenfor rekkevidde. Status ved utgangen av 2013 for antall kommuner i Innlandet som har et offentlig ladepunkt avviker noe fra måltallet for 2013, og ambisjonene for 2020 er på ambisiøse 100 %. Det vil kreves arbeid opp mot kommunene for å nå målsetningen om full dekning innen Dette kan oppnås ganske enkelt om for eksempel hver kommune merker et eksisterende motorvarmepunkt som ladepunkt for elbil, og kommuniserer dette til Norsk elbilforening som registrerer et offentlig tilgjengelig ladepunkt. Miljø og klima, Rapport

14 Eidsiva er spesielt fornøyd med resultatene som er oppnådd innenfor innfasingen av elbiler og plug in-hybrider i egen organisasjon og etablering av hurtigladere. Her ligger konsernet foran etablerte målsetninger på kort sikt. Det vurderes også som realistisk å nå de langsiktige målene. 3 Gjennomførte miljø- og klimatiltak Klimasatsingen startet høst 2010 med ansettelse av klimarådgiver i treårig prosjektstilling for å: 1) implementere og utvikle miljø- og klimapolicy for Eidsiva konsernet 2) etablere et klimaregnskap 3) etablere og følge opp målsetninger innenfor miljø- og klima 4) videreutvikle satsingen på el-biler og ladning En fornyet miljø- og klimapolicy ble vedtatt, og en del av Eidsivas styrende dokumenter høsten Arbeidet bidro til å forsterke og forankre miljø- og klimafokuset i konsernet ytterligere. I 2013 ble klimasatsingen videreført i den enkelte virksomhet gjennom oppnevning av personer som er ansvarlig for å innhente data til neste års miljørapport. I tillegg har Eidsiva Vannkraft ansatt en egen miljøkonsulent. Arbeidet som Eidsiva Energi totalt bidrar med innen miljø og klima er gjennomgripende fra grunnlaget i produksjon av fornybar energi, satsing på bærekraftig transport til tiltak for å hindre negativ innvirkning på fisk som følge av vannkraftproduksjon. 3.1 Produksjon av fornybar energi Produksjon av fornybar energi er det viktigste klimabidraget fra Eidsiva. Fornybar energi gir reduksjon i klimagassutslipp når den erstatter bruk av fossile energikilder, olje, kull og gass. Ved å utvikle og produsere mer fornybar energi fremover vil Eidsiva bidra positivt til klimagasskutt. Bilder: 1) utvidelse av Braskereidfoss kraftverk 2) lille nye Holsfossen kraftverk 3) Hunderfossen kraftverk. Eidsiva Vannkraft AS har ansvar for drift og vedlikehold av 44 kraftverk i Innlandet, og ansvar for produksjon av til sammen 7,5 TWh fornybar vannkraft. Vannkraft eier 3,4 TWh kraftproduksjon i 20 hel- og 24 deleide produksjonsanlegg. Eidsiva Vannkraft leder an i å utvikle nye prosjekter, og arbeider med hele fire av de ti største Miljø og klima, Rapport

15 vannkraftprosjektene i Norge i tillegg til flere mindre prosjekter. De største prosjektene som planlegges er; Rosten kraftverk i Lågen (180 GWh), Nedre Otta (305 GWh), Kåja kraftverk i Lågen (140 GWh) og Tolga kraftverk i Glomma (200 GWh). Det planlegges også opprusting og/eller utvidelse av flere kraftverk (Rendalen, Løpet, Holsfossen, Braskereidfoss, Øvre Vinstra og Harpefossen), slik at disse kan øke produksjonen av fornybar energi. Totalt vil videreutvikling og nyetableringer av vannkraftverk kunne gi om lag 1 TWh ny fornybar energi pr. år innen Bilder: Bioflis til fjernvarmeproduksjon. Eidsiva Bioenergi AS har landets mest offensive program for utbygging av bioenergi. Totalt energisalg er på 249 GWh. Eidsiva Bioenergi drifter, prosjekterer og bygger fjernvarmeanlegg i Hedmark og Oppland. Eidsiva Bioenergi leverte i 2013 varme i åtte byer og tettsteder; Lillehammer, Brumunddal, Lena, Hamar, Trysil, Kongsvinger, Moelv og Gjøvik. I 2014 vil ny varmesentral i Gjøvik stå driftsklar senhøsten. Videre er det i 2014 planlagt prosjektoppstart av ny varmesentral i Moelv og på Flisa. Austri Vind DA er et selskap som jobber med utvikling av vindkraft i Innlandet. Målet er å utvikle fornybar energi basert på lokale ressurser og lokalt eierskap. Austri eies av Eidsiva Vekst (50 %), Gudbrandsdal Energi (25 %) og Statskog Vind (25 %). Austri arbeider med potensielle vindkraftprosjekter i Engerdal, Trysil/Åmot og Våler kommuner. Totalt vil realisering av alle disse vindkraftverkene kunne gi fra GWh ny fornybar energi pr. år innen 2020, om konsesjon oppnås og lønnsomheten er tilfredsstillende. Bilde: Illustrasjon av vindmøller i skog. NVE tildelte januar 2014 konsesjon til vindkraftprosjektene Kvitvola/Gråhøgda i Engerdal og Raskiftet i Trysil/Åmot. Disse er skilt ut i egne selskaper, Austri Kvitvola DA og Austri Raskiftet DA. Det forventes en avklaring i Olje- og energidepartementet om rettskraftig konsesjon innen utgangen av Austri håper de første vindturbinene kan produsere ny fornybar energi i løpet av Ytre miljø Virksomheten i Eidsiva påvirker det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold. Dette gjelder spesielt innen virksomhetene vannkraft, nett, bioenergi og vindkraft. Det arbeides kontinuerlig med rutiner som kan forhindre og minimalisere direkte miljøskader. Ved Miljø og klima, Rapport

16 planlegging av nye anlegg blir det i størst mulig utstrekning tatt hensyn til natur og miljø. På området ytre miljø foregår mye kontinuerlig arbeid og lite kan pekes på av spesifikke aktiviteter for Aktivitetene under ytre miljø er godt innarbeidet hos enhetene og er viktige innsatsområder. Eidsiva Bioenergi er sertifisert som Miljøfyrtårn samt sertifisert etter ytre miljøstandarden NS-EN ISO14001 med årlige tilsyn, sørger for årlige samsvarsvurderinger mht. ytre miljø og setter årlige mål med tilhørende handlingsplaner i tillegg til HMS mål. Det kjøres flere interne revisjoner med fokusområde ytre miljø (8 gjennomførte revisjoner i 2013). Det kjøres planlagte vernerunder med utvalgte fokusområder. HMS-avvik er spesifisert på ytre miljø som egen avvikskategori og følges opp tett i internt avvikshåndteringssystem. Eidsiva Bioenergi starter opp et nytt prosjekt i 2014 ved å styre etter standarden NS-EN ISO Energiledelse hvor etablering av standardiserte systemer og prosesser vil bidra til reduksjon i klimagasser og andre relaterte miljøpåvirkninger. I tillegg til egne strenge krav til ytre miljø revideres de jevnlig både av NVE og Fylkesmannen. Eidsiva Vannkraft utfører miljøtilsyn i sine reguleringsområder. Der ses det til at ulike deler av anlegg er i tråd med hva som er forutsatt ved tillatelse til å bygge anleggene, dette er et krav fra NVE. Dette varierer fra anlegg til anlegg, men typiske sjekkpunkter er massetipper fra tunneldrift, erosjonsområder og at terskler som er bygget er i god stand. Eidsiva Vannkraft vil i løpet av 2014 etablere et rapporteringssystem for å få bedre oversikt over forurensning, eksempelvis utslipp av olje og lignende, ute ved anleggene. Systemet vil legges inn i samme rapportsystem som brukes til HMS-avvik da det er godt kjent blant de ansatte fra før. Slik sikres oversikt over et viktig område. Eidsiva Anlegg har skriftlige instrukser som skal sikre at miljøhensyn ivaretas. Dette gjelder behandling av farlig avfall og rutiner og systemer for kildesortering av alt avfall på oppmøtesteder og kontorer. Farlig avfall er eksempelvis som EE, kreosotimpregnerte stolper, SF6-gass og drivstofftanker. 3.3 Arbeid for å bedre levevilkårene for fisk Eidsiva Vannkraft ser stor verdi i å tilrettelegge for fisk og fiskevandring. Vannkraft er involvert i og bidrar med flere forskningsprosjekter med mål om å sikre gode og bærekraftige fiskestammer. Eidsiva Vannkraft har blant annet et forsøk i Løpssjøen for å begrense gjeddeproduksjon, og er med i prosjektet Safepass. Safepass ser på utforming av varegrinder for å begrense mengden fisk som havner i turbiner og optimal utforming av vandringsveier for fisk forbi kraftstasjoner. Det arbeides kontinuerlig med å finne forbedringer i andre fisketrapper for å øke fiskevandringen i vassdragene. I 2013 ble et prosjekt med bedret lukestyring for økt funksjonalitet i fisketrappa i Bilde: Illustrasjon av fisk i bekk. Miljø og klima, Rapport

17 Hunderfossen utført og avsluttet med gode resultat Økt funksjonalitet i fisketrapp ved Hunderfossen Sommeren 2013 gjennomførte Eidsiva Vannkraft et vellykket lukemanøvreringsprosjekt i Hunderfossen, som ledd i et flerårig forskningsprosjekt. Prosjektet gikk ut på å sende pålagt minstevannføring gjennom alternative flomluker. Med dette etableres lokkende vannstrøm mot inngangen av fisketrappa, og funksjonaliteten øker. Prosjektet ble utført i samarbeid med forskere på Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Tidligere studier med merking har vist at 29 % av gytemoden hunderørret som vandrer fra Mjøsa og oppover i Gudbrandsdalslågen klarer å passere fisketrappa i Hunderfossen kraftverk. Resultatet av prosjektet viste at andelen som passerte fisketrappa økte til 43 %. Flere fisk kan dermed benytte seg av viktige gyteområder nord for Hunderfossen. Økt antall gytefisk oppstrøms Hunderfossen vil ifølge NINA-forsker Morten Kraabøl gi et betydelig løft for bestanden av mjøsørret, og bedre sportsfisket på sikt. I 2013 passerte over 604 hunderørret fisketrappa i Hunderfossen, oppgangen er blant de beste siden byggingen av kraftverket for femti år siden. Kraftstasjonen har etablert faste rutiner for lukehåndtering i henhold til prosjektets funn. Prosjektets gode resultat kan være interessante for andre elver med vandrende fisk og fisketrapp Utsetting og overvåkning av fisk Hvert år utføres det fiskeutsettinger i vann og vassdrag for å avbøte på skader og ulemper oppstått for fisk og fisket som følge av reguleringene, og det gjennomføres undersøkelser for overvåkning og problemkartlegging. Det settes ut årlig ca ørret av forskjellig størrelse i Oppland og ca ørret i Hedmark for å avbøte redusert rekruttering som følge av utbyggingene ved anlegg Eidsiva helt eller delvis eier. Eidsiva Vannkraft eier og drifter fisketellere med kameraovervåkning som er installert i noen av Glommas fisketrapper for få bedre kunnskap om bruk og funksjonalitet til trappene og fiskevandring i vassdraget. Dette gir mulighet til å gjøre utbedringer i trappene for å bedre vandringen. Det utføres årlige undersøkelser i ulike vann og vassdrag for å følge med på utvikling i for eksempel fiskebestander for å kunne sette inn relevante tiltak for å styrke bestanden eller kartlegge utfordringer/flaskehalser og om mulig avbøte disse. Dette kan være ulike typer prøvefiske, habitatkartlegginger, ungfiskregistreringer eller mer omfattende biologiske undersøkelser som også ser på næringstilgang, vannkvalitet med mer. 3.4 Elektrifiseringen av veitransporten Elektrifiseringen av veitransporten er del av et større treårig prosjekt innenfor klimasatsningen, og ble etablert som et eget prosjekt høsten Elektrifiseringen kan redusere utslipp av klimagassen CO 2, og også minske utslipp av NO x og partikler slik at lokal luftkvalitet kan bli bedre. Videre så er det lite støy fra elbiler. I 2013 har bruken av alternative kjøretøy i egen organisasjon økt både gjennom rene elbiler og plug in-hybridbiler. Bruken av alternative kjøretøy i konsernet kan ikke erstatte all transport, men kan være nyttig der hvor alternative kjøretøy dekker behovet. Et eksempel er Eidsiva Anlegg hvor det er kjøpt inn noen Miljø og klima, Rapport

18 elbiler til administrativt bruk og befaringer i bynære strøk. Eidsiva bidrar også indirekte til bedret ladeinfrastruktur ved å spre brukertilpasset informasjon om lading og etablering av ladepunkter Hurtigladere for elbiler i Innlandet Eidsiva har som en del av prosjektet elektrifisering av veitransporten etablert flere hurtigladere i Innlandet. Totalt er nå fem hurtigladere etablert med støtte fra Eidsiva i Innlandet. I 2013 ble en hurtiglader etablert på Rudshøgda. Etableringen ble finansiert og støttet av Transnova, Hedmark fylkeskommune, Ringsaker kommune, Coop Innlandet og Eidsiva Vekst. Det skal i løpet av 2014 etableres ytterligere tre hurtigladere på Kongsvinger, Ringebu og Kvam. Bilde: Ny hurtiglader på Rudshøgda Bærekraftig transport i eierkommunene I 2012 iverksatte Eidsiva et tiltak overfor alle sine eierkommuner, hvor de fikk tilbud om å låne en elbil, ble informert om ulike lademuligheter og fikk generell informasjon om tiltak innenfor transportsektoren som kan bidra til å redusere klimautslippene. Tiltaket ble svært godt mottatt, og ble i 2013 videreført i regi av Energiråd Innlandet i Interreg-prosjektet «GreenDrive» sammen med energikontorene til Värmland og Dalarna i Sverige. Eidsiva deltok i prosjektet. Gjennom prosjektet fikk 16 kommuner i Norge og Sverige erfaring med elbiler, innkjøp og lading. Kommunene lånte elbil for testing og erfaringene med bilene var svært positive. Erfaringsbase er etablert, og seminar arrangert i Karlstad 3. september og på Bilde: Åmot kommune lånte elbil i GreenDrive-prosjektet. Hamar 5. september. Det var elbilutstilling tilknyttet seminarene. Prosjektet etablerte for Indre Skandinavia et faglig nettverk på området Miljørally Eidsiva ønsker å eksponere elektriske biler som en del av transportflåten. Deltakelse i miljørally er en anledning til å vise hva elbilene duger til, og åpne øyne for at anvendelsesområdet strekker seg ut over bykjøring. Eidsiva har deltatt i Zero Rally fra 2009 til I 2011 ble rallyet holdt i Hedmark og Oppland. I 2013 Miljø og klima, Rapport

19 ble Zero Rally avlyst. Eidsiva deltok ikke i noe annet miljørally i løpet av året. Eidsiva har tidligere deltatt i miljørally med både en plug in-hybrid og elbil. For å opprettholde en eksponering av elektrisitet i vegtrafikken i egen region har Eidsiva gått i samarbeid med NMK Sør-Gudbrandsdal om egen elbil/plug in-hybridklasse i billøpet Mountain Challenge Lillehammer i Promotering av elektrisitet i vegtrafikken fortsetter således til tross for at Zero Rally ikke arrangeres lenger og Eidsiva tar en aktiv rolle for å få til dette. 3.5 Økokjøring og strategi for fornyelse av kjøretøypark Både i Eidsiva Vannkraft, Eidsiva Anlegg og i Elsikkerhet Norge kjøres det mye som del av arbeidet. Som følge av dette ble det arrangert et dagskurs i økokjøring i månedsskiftet januar-februar De som deltok fra Eidsiva Anlegg kjørte tunge biler med stort potensial for reduksjon av drivstoff og utslipp. Målsetningen var å redusere drivstofforbruket med %. Kurset hadde to timer teori etterfulgt av praktisk kjøring med instruktør og til slutt evaluering og måling av den praktiske kjøringen. Kurset vil følges opp med et spørreskjema til den enkelte. Arrangør av kurset var NAF. Av kontinuerlig arbeid kan nevnes at Eidsiva Anlegg har etablert en strategi om fornyelse av kjøretøyparken hvor eldre kjøretøy med høyt utslipp prioriteres utskiftet først, og erstattes med nye som har betydelig lavere utslipp. 3.6 Energieffektivisering Energiforbruket ved flere av Eidsivas største bygg og enheter er fulgt opp fra For enkelte bygg er det oppnådd en betydelig reduksjon i energiforbruket, men det er fortsatt potensiale for ytterligere forbedringer og reduksjon, selv med enkle tiltak. Per 2013 er omlag 50 bygg lagt inn i Entro sitt energioppfølgingsprogram og vil bli fulgt opp framover. Nøkkelpersoner kan gå inn i systemet og ta ut rapporter for oppfølging. Energihuset på Gjøvik har blant annet inkludert effekten på varmepumpen, olje og vannforbruk i sin energioppfølging, dette har gitt gode resultater. Energihuset hadde i 2013 det laveste energiforbruket siden målingene startet i 2010, med et totalt forbruk på kwh. Det minste totale ukeforbruket ble målt i uke 28 i juli med totalt kwh. Bruk av olje var også rekordlavt med kwh, med ingen bruk av olje fra uke Oppfølging av virkningsgraden på varmepumpen viser også gode resultat. Måling og oppfølging av energiforbruket inspirerer også til å sette nye mål. Energihuset Gjøvik har for 2014 satt mål om å nå et ukeforbruk på under kwh. Bilder: Energihuset på Gjøvik Illustrasjonsbilde fra et energioppfølgingsprogram. Miljø og klima, Rapport

20 Eidsiva Nett og Eidsiva Anlegg har hatt fokus på strømforbruket ved oppmøtestedene, og gjennomført enkle tiltak som ikke krever investeringer, blant annet å skru ned temperaturen på lager/verksted noe. Ved oppmøtestedet i Nybergsund ble disse tiltakene iverksatt på slutten av året i 2012, og effekten viste seg i 2013, ved at totalforbruket ble redusert med ca. 15 % sammenlignet med forbruket i Eidsiva har hatt fokus på energieffektivisering i husholdninger. Prosjektet «Lev energismart» er etablert i et samarbeid med Energiråd Innlandet. Lev energismart har egen webside, og inneholder årstidsog ukesbasert informasjon om energisparing og informasjonsvideoer. InnlandsSpot-kunder gis også tilbud om direkte og vederlagsfri energirådgivning fra Energiråd Innlandet. Bilde: skjermutsnitt av Lev energismart-siden. 3.7 Andre miljø- og klimatiltak Eidsiva har i 2013 arbeidet bredt med miljø og klima. Under følger kort beskrivelse av et utvalg tiltak Fornybar energistudier og professorat i bioenergi på Høgskolen i Gjøvik Eidsiva er en pådriver for og bidrar økonomisk til studier innen fornybar energi på Høgskolen i Gjøvik. Dette er både en viktig del av Eidsivas satsing på kompetanseheving og forskning om bioenergi og fornybar energi i Innlandet. I tillegg er det viktig i arbeidet mot etableringen av et Innlandsuniversitet. Alemayehu Gebremedhin ble ansatt i stillingen som Eidsiva støtter, har oppfylt kravene til professorkompetanse og ble professor i oktober Bachelorstudiet Fornybar energi, som ble igangsatt i 2012, ble videreført i Studiet har 17 studenter og gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark. I tillegg til bachelorstudiet tilbyr Høgskolen i Gjøvik nå en Master innen Sustainable manufacturing. iii Prosjektet videreføres i Miljøsertifisering av enhetene Eidsiva har i løpet av 2013 miljøsertifisert ytterligere to enheter. Både Eidsiva Marked på Hamar og Eidsiva Kundeservice på Kongsvinger ble Miljøfyrtårnsertifisert. Totalt er nå seks enheter miljøsertifisert i Eidsiva. Fem enheter er sertifisert som Miljøfyrtårn, og en enhet er ISO sertifisert. I 2014 er planene blant annet resertifiseringer av Eidsiva Vekst og Eidsiva Bioenergi, etter å ha vært miljøfyrtårnsertifisert i 3 år. Bilde: Arnfinn Seigerud og Nina Solem med diplomet som viser at Eidsiva Kundeservice er Miljøfyrtårnsertifisert. Miljø og klima, Rapport

Miljø- og klima i Eidsiva Energi Rapport 2012

Miljø- og klima i Eidsiva Energi Rapport 2012 Miljø- og klima i Eidsiva Energi Rapport 2012 Eidsiva Vekst AS 24.04.2013 0 Innhold Sammendrag... 2 1. Bakgrunn for miljø- og klimasatsningen... 3 1.1 Globale, nasjonale og regionale mål... 3 1.2 Eidsiva

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Kommunalbanken AS Miljørapport - Kommunalbanken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 640,00 Millioner kr. 2009

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Atlanten videregående skole Miljørapport 21 Generelt År Omsetning

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Haram vidaregåande skule - Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 28 3, Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole - Ålesund videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 8,85 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole - Tingvoll vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. 2 Kommentarer: Staples: 8 produkter, Norengros: 4 produkter

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Avigo Barnehage AS

Miljørapport - Avigo Barnehage AS Miljørapport - Avigo Barnehage AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Avigo Barnehage AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2009 648,00 Millioner kr. 2010 680,00

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Miljørapport - Renholdssoner AS

Miljørapport - Renholdssoner AS Miljørapport - Renholdssoner AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Renholdssoner AS Miljørapport 212 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 6,6 Millioner kr 11,2 Millioner kr

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Miljøarbeid i Posten Norge

Miljøarbeid i Posten Norge Miljøarbeid i Posten Norge Colin Campbell 8 november 2012 v1.0 Posten Norge konsernstruktur Posten Norge 40% Økonomi/Finans/IT HR og HMS Kommunikasjon Post Logistikk Norge Logistikk Norden E-handel Post

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Ladbare biler hvorfor og hvordan? Ladbare biler hvorfor og hvordan? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl Rådgiver, EBL Kompetanse AS Bergen, seminar, 19.10.09 Agenda Norges klimamål mot 2020 2050 Handlingsplan

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS - Nordnes Verksteder AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2009,90 Millioner kr. 20,30 Millioner kr.

Detaljer

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole Miljørapport - Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Sykkylven videregående skole Miljørapport 212 Generelt År

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Volda vidaregåande skule Miljørapport - Volda vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer