Ingen kan være eksperter på kjærlighet - om psykisk helsefremmende arbeid i videregående skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ingen kan være eksperter på kjærlighet - om psykisk helsefremmende arbeid i videregående skole"

Transkript

1 Navn: Tore Dag Bøe Fødselsår: 1967 E-post: Utdanning: Sosionom, mastergradsstudent i psykisk helsearbeid. Arbeidssted: Avdeling for barn og unges psykiske helse, Sørlandet sykehus HF Ingen kan være eksperter på kjærlighet - om psykisk helsefremmende arbeid i videregående skole Tore Dag Bøe Sammendrag: Denne artikkelen tar for seg et tiltak som har navnet URO-klassesamtaler. Dette tiltaket er en del av et større lokalt utviklet og forankret psykisk helsefremmende arbeid for elever i videregående skole i Vest-Agder. Tiltaket er karakterisert ved at klinikere fra Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandets Sykehus HF, sammen med fagfolk ved Universitetet i Agder, er ute i skolen og ønsker å skape samtaler omkring ulike livstema i vanlige elevklasser. Det er først og fremst elevenes egne refleksjoner og språk som løftes frem. Artikkelen baserer seg på et feltarbeid fra videregående skole, og bruker dette som bakgrunn for å beskrive hvordan arbeidet utspiller seg i praksis. Artikkelen inngår som del av en mastergradsoppgave ved Universitetet i Agder. Innledning Tittelen på artikkelen er hentet fra en representant for elevene som har deltatt i UROsamtalene: Det skal ikke være så mye ekspertise i dette. Det er hva vi synes som skal frem. Ingen kan jo være eksperter på kjærlighet. Uttalelsen kom som kommentar etter at en av lærerne hadde bedt om at de som ledet samtalene brukte mer av sin ekspertise i samtalene med elevene. Slik jeg ser det fanger denne uttalelsen noe helt sentralt i dette tiltaket: Det er elevenes refleksjoner og språk som skal frem. Dette skiller tiltaket fra andre former for forebyggende arbeid som ofte kan ha et mer opplysende, undervisende preg, der ekspertkunnskap står sentralt. Psykisk helse i skolen I Regjeringens strategiplan for barn og unges psykisk helse (2003) legges grunnlaget for en bred satsning for bedring av barn og unges psykisk helse. Helsefremmende og forebyggende arbeid står her sentralt. Satsningen Psykisk helse i skolen springer ut fra denne strategiplanen og er et resultat av et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Utdanningsdirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og fem ulike organisasjoner: Mental Helse, Rådet for psykisk helse, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Sykehuset Asker og Bærum HF og Voksne for Barn. I dag er 6 ulike forebyggende programmer innlemmet i og arbeidet koordineres sentralt av Sekretariat for Psykisk helse i skolen (2007). Programmene retter seg mot elever og mot lærere og helsepersonell knyttet til skolen. De har nå vært i bruk i skoler over hele landet og blir for tiden evaluert av SINTEF. Første evalueringsrapport kom mars 2009 (Andersson et al., 2009) og sluttrapport skal foreligge mars Også internasjonalt 1

2 fokuseres det på psykisk helsefremmende arbeid i skolen. Mange land har ulike former for satsninger rettet mot elever i skolen under utvikling (Weist & Murray, 2007). URO-programmet i Vest Agder I Vest Agder har en utviklet et eget psykisk helsefremmende program rettet mot elever og ansatte i videregående skole. Dette har fått navnet URO et program om ungdom og psykisk helse ii. Programmet en lokalt utviklet og foranket praksis og er både initiert og drevet i et samarbeid mellom flere lokale aktører: Avdeling for barn og unges psykisk helse ved Sørlandet sykehus (heretter ABUP), Vest Agder fylkeskommunes folkehelsearbeid, Universitetet i Agder (heretter UiA) og de aktuelle skolene. Programmet har røtter tilbake til 1998 da Vest-Agder råd for folkehelse tok initiativ til å utvikle et forebyggende prosjekt rettet mot videregående skole og inviterte inn ulike aktuelle samarbeidspartnere. Prosjektet bestod da i et kompetansehevings- og veiledningsprogram i forhold til ungdom og psykisk helse. Målgruppen var rådgivere, spesialpedagogisk personale, PP-tjeneste, skoleledelse, helsesøstre og skoleleger knyttet til ulike videregående skoler. Denne delen av programmet har vært drevet siden da. URO-konferansen ble arrangert for første gang i Dette er en nasjonal konferanse om ungdom og psykisk helse i spenningsfeltet mellom kultur, pedagogikk og psykisk helse, og har siden blitt en fast del av URO-programmet. iii Innenfor dette programmet utvikles nå URO-klassesamtaler, og det er dette tiltaket som jeg utforsker i denne artikkelen. URO-klassesamtaler URO -klassesamtaler startet først gang opp høsten I en pilotperiode tilbys dette til noen utvalgte klasser ved en videregående skole i Vest Agder. Programmet består av 4 temabaserte samlinger i året. Hver samling går over to skole timer og består i en fellessamling for alle klassene med en kulturell/estetisk introduksjon til dagens tema og deretter samtaler i hver enkelt klasse. Klassesamtalene er i dag integrert inn i norskfaget ved skolen, og gjennomføres i norsktimene. Norsklærerne til de aktuelle klassene er med i samtalene og i de halvårlige evaluerings- og planleggingsmøtene. En ansatt i skolens stab har oppgaven som programkoordinator i skolen og tar seg av nødvendig tilrettelegging innad i skolen. Hun administrerer lokaler og tidspunkt mm., og har nødvendig kommunikasjon med de andre aktørene i prosjektet. I perioden jeg har vært med som observatør, fra høsten 2007 til våren 2009, har 9 samtaleledere vært involvert. 7 av disse er ansatt ved ABUP og to er ansatt ved UiA. Samtalelederne (heretter forkortet SL) har ulik fagbakgrunn, og de som har deltatt er henholdsvis lege, sykepleier, sosionom, barnevernspedagog, teolog og spesialpedagog. I denne perioden har de arbeidet sammen i faste par. Hvert par har fulgt samme klasse. URO-klassesamtaler sett med en observatørs øyne Artikkelen bygger på min pågående studie av URO-klassesamtaler, og gjennomføres som del av min mastergrad i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder. Studien er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Jeg har blitt engasjert av ledelsen i ABUP for å gjøre denne undersøkelsen. Både elever og lærere har i fellessamlingen blitt informert om min undersøkelse og jeg har der også kort presentert meg selv. Elevene er blitt opplyst om at 2

3 enhver bruk at det som ble sagt og gjort i samtalene vil bli anonymisert. Samtalelederne har blitt informert om undersøkelsen i et planleggingsmøte. I ett og et halvt år har jeg vært observatør i klassesamtalene. Jeg har vært tilstede ved gjennomføringen av 6 samtaler, men har ikke hatt noen aktiv rolle. Jeg har kun sittet bakerst i rommet og observert og notert. Det er samtidig klart at min deltagelse påvirker det som skjer i samtalen. For noen kan det tenkes at en observatørs tilstedeværelse kan gjøre en mer usikker og tilbakeholden i samtalen. På den andre side kan noen kanskje bli motivert til å være mer aktiv og engasjert. En slik påvirkning vil jeg som observatør kunne ha til både elever og de som leder samtalene. Dermed kan en si at mine funn er hentet fra en situasjon som ikke er den samme som når klassesamtalene gjennomføres uten observatør tilstede. Men slik jeg vurderer det er det lite som tyder på at samtalene ble så forstyrret eller påvirket av min tilstedeværelse at mine funn ikke skulle ha gyldighet i forhold til dette tiltaket. Observasjonene, det jeg har sett og hørt, blir naturlig nok farget av min oppmerksomhet, min hukommelse, og mine subjektive inntrykk. Det jeg formidler er mine utvalg av alt som skjer i klassesamtalene. Når jeg kommer med eksempler fra klassesamtalene har jeg ikke direkte sitater av det som ble sagt, men ut fra mine notater mener jeg likevel å kunne gjengi hva som ble sagt på en måte som ligger innholdsmessig tett opp til det som ble formidlet. Undersøkelsen er kvalitativ, og siktemålet er å beskrive og analysere tiltaket og det samspill som oppstår. Det er ingen effekt-studie. Dermed ligger det utenfor undersøkelsen og artikkelen å svare på om klassesamtalene faktisk har en helsefremmende eller forebyggende virkning. Undersøkelsen denne artikkelen bygger på har i sin helhet to kilder til data. Den første er min deltagende observasjon. Den andre er tekster som elever i tiltaket har skrevet om hvordan de har opplevd å være med på klassesamtalene. Disse tekstene er ennå ikke analysert og er ikke med i grunnlaget for denne artikkelen. URO-klassesamtaler i praksis en beskrivelse med noen refleksjoner Jeg har valgt å beskrive samtalene ut fra et fokus på det samtalelederne sier og gjør. På denne måten ønsker jeg å få frem hvordan dette tiltaket blir utformet i praksis. Kanskje en slik beskrivelse kan være nyttig for andre som arbeider med utvikling av psykisk helsefremmende arbeid i skolen og ønsker å vite hva URO-klassesamtaler er. Jeg vil i tillegg reflektere over om det er mulig å si noe om hva deres initiativ fører til for samtalen og elevene. Planlegging og forberedelse av klassesamtalene I forkant av alle de samtalene der jeg deltok hadde det vært et forberedende møte. I disse møtene deltok samtalelederne og representanter fra ansatte og elever ved skolen. Det ble ut fra dette laget en idéskisse med tanker og ideer rundt det aktuelle tema, noen ganger med forslag til opplegg/arbeidsformer/oppgaver. Denne idéskissen ble spredt rundt til de ulike samtalelederne. En slik skisse til opplegg er ikke bindende. Det er uttalt at både det forberedende møtet og notatet er ment som en ressurs, ideer som det enkelte samtaleleder-par kan velge å bruke om de ønsker det. 3

4 I tillegg til disse forberedelsesmøtene er det hvert halvår et evaluerings og samarbeidsmøte der de involverte fra ABUP, UIA og skole (lærer og elever) deltar. Her evalueres de siste samlingene, en planlegger videre gjennomføring og tar opp aktuelle problemstillinger. Kulturell/estetisk introduksjon til tema Hver samling begynner med at klassene møtes til en fellessamling. En av samtalelederne ønsker velkommen og sier kanskje noen ord om dagens tema og eventuell praktisk informasjon blir gitt. Så følger en kulturell/kunstneriske presentasjon relatert til dagens tema. De fellessamlingene jeg har vært med på har hatt følgende tema og tilhørende kulturelle/estetiske introduksjoner: - Kjærlighet I - Lysbildeserie m/musikk, så sang akkompagnert av piano. - Image - Lysbildeserie m/musikk, så opplesning av et dikt. - Vennskap - Klipp fra den norske filmen Buddy. - Fortellinger om livet - Klipp fra den norske filmen Mannen som elsket Yngve - Drømmer - Klipp fra film der psykiater og forfatter Finn Skårderud presenterer Ingemar Bergmanns filmer, med klipp fra noen av Bergmanns filmer. - Tro Musikkvideoen Like a prayer med Madonna, vist fra Youtube. - Kjærlighet II iv - Sang akkompagnert av piano. Og en samtale mellom SL og en som forsker på ungdom og musikk. Klassesamtalene - med blikket på samtalelederne Jeg vil forsøke å beskrive hva SL sier og gjør under noen overskrifter. Disse har jeg formulert etter mine gjentatte gjennomlesninger av mine observasjonsnotater og min tumling med dette materialet gjennom en tid. Tanken er overskriftene kan fange og samle ulike former for initiativ fra SL: Å invitere frem elevenes egne ord bruk av idémyldring Å sette elevene i gang med noe bruk av oppgaver Å skape små fellesskap for samtale bruk av grupper Å fortelle om seg selv og sitt liv Å kaste ut noe og håpe på napp Jeg vil knyttet til hver overskrift ha med eksempler og reflektere litt over hvordan initiativene ser ut til å virke inn på elevene og samtalen. Overskriftene er noe overlappende i forhold til hverandre. Invitere inn elevenes egne ord - bruk av idémyldring 4

5 I flere av samtalene ber SL elevene komme med stikkord og assosiasjoner knyttet til tema. Dette har blitt brukt i litt ulike varianter i 5 av de 6 klassesamtalene jeg har deltatt i. Det har blitt spurt om stikkord knyttet til den kulturelle/estetiske introduksjonen eller bare til tema for samtalen generelt. Stikkordene elevene kommer med har i de samtalene jeg har vært tilstede blitt skrevet opp på tavla fortløpende. Eksempel: I samtalen om Kjærlighet begynte SL med å be om stikkord eller assosiasjoner i forhold til kjærlighet. Stikkord ble satt opp på tavla. Mye av samtalen spant videre på det som kom frem av stikkord. Videre ble det spurt mer konkret: Hva slags ulike typer kjærlighet har vi? Nye stikkord blir notert på tavla, med videre samtale, diskusjon, innspill ut fra dette. Og senere: Den vanskelige, kompliserte kjærligheten har dere noen ord for det? Refleksjon: Dette er brukt i flere av klassesamtalene og ser ut til å få elevene i tale. Det er antagelig lite krevende for elevene å komme med slike korte og som regel upersonlige innspill. Terskelen blir lav for å si noe og mange hiver seg utpå. Det er lett for SL å være litt pågående, rette blikket rundt i klassen, få flest mulig med. Ser ut til å fungere som en måte å komme i gang på og som en måte å få involvert mange på. Samtidig som terskelen her blir lav og mange tør si noe kan dette også fungere som en måte å få elevenes språk og tanker på banene på et tidlig tidspunkt i samtalen. Kanskje en også unngår at det er SL s språk og tanker som blir førende. I to av de klassesamtalene der hele samtalen ble holdt i plenum (ingen bruk av grupper) ble dette med stikkord brukt særlig aktivt av SL. Disse samtalene var blant dem der flest elever sa noe i hele klassen. Slik jeg opplevde det fløt samtalen liksom videre i det engasjement, de ord og det språk som var skapt rundt elevenes ord. Å sette elevene i gang med noe bruk av oppgaver I 5 av de 6 klassesamtalene jeg har vært med i har det vært brukt oppgaver/øvelser av en eller annen slag. Det har vært oppgaver i grupper, individuelt eller, som ved ett tilfelle, i plenum. I samtalen om Fortellinger om livet gir SL elevene beskjed om å dele seg i grupper med ca 7 i hver. De får delt ut post-it lapper. Hver elev skal skrive ned én positiv ting om hver av de andre elevene i gruppa og klistre lappen på dem. Så går SL over til plenum med åpne spørsmål til klassen som: Hvilken melding likte du best? Hva ble du mest overrasket over? Refleksjon: Oppgaver og øvelser ser ut til å engasjere mange av elevene. Dette ser i flere av samtalene ut til både å kunne skape aktivitet under selve oppgaven og samtidig gi stoff til videre samtale i plenum. Å skape små felleskap for samtale bruk av grupper. I 4 av de 6 klassesamtalene jeg har vært med i har det vært delt inn i smågrupper. Når det har vært delt inn i grupper har det vært i avgrensede bolker og der det meste likevel har skjedd i plenum. Eksempel: I samtale om Drømmer blir elevene bedt om å tenke seg 15 år frem i tid og at det har gått bra med dem. Hvordan ser livet deres ut da? Hver enkelt elev skriver ned. Elevene går så i grupper, minst to og to, og prater om det de har skrevet og tenkt. Etter dette tas samme tema ut i plenum. 5

6 Refleksjon: Som observatør kunne jeg ikke klare å følge med på samtalene i gruppene, derfor blir det usikkert når jeg skal forsøke å si noe om dette. Men likevel: Det blir pratet i gruppene. Om ikke absolutt alle sier noe så ser det ut til at gruppesamtalene/gruppeoppgavene bidrar til at enda flere blir engasjert. En elevrepresentant sa i et evalueringsmøte at han mente bruk av smågrupper var bra fordi det kanskje gjorde det mulig for elevene å snakke om litt vanskeligere ting. SL har latt det være opp til elevene selv å finne sammen i grupper. Jeg observerte ved et par tilfeller enkelte elever ikke ble inkludert i noen gruppe. En kan spørre seg om dette kan føre til at noen føler seg utenfor. Å fortelle om seg selv og sitt liv. Flere av SL fortalte noe som kan karakteriseres som personlig. De fortalte noe om seg selv eller noe fra sitt eget liv. Eksempler: Én fortalte kort om noen viktig milepæler i sitt liv, blant annet om da han fikk sine barn. En annen fortalte at han var skilt og gift igjen og knyttet dette til spørsmålet om vi kan tro på kjærligheten. Én fortalte om venner som han fikk i videregående skole og at de var viktige venner for ham fortsatt. Refleksjon: Det er mitt inntrykk at når SL forteller noe slikt fanger det interessen til elevene. I noen av samtalene (Drømmer, Kjærlighet I og Kjærlighet II) var både innpill fra SL personlige og etter hvert var også mange av innspillene til elevene personlige. Det er mulig å tenke seg at når SL er personlig så øker dette muligheten for at også elever velger å være personlige. Å kast ut noe og håpe på napp Noen ganger kan en kanskje beskrive det som skjer i samtalen som at samtalen flyter av seg selv. Andre ganger virker det som om samtalen liksom ikke kommer skikkelig i gang, eller den går tregt. SL arbeider på ulike måter for å få fram elevenes stemme; gjennom innspill, spørsmål, kommentarer o.s.v. De kan virke som SL arbeider slik at de kaster ut ting og håper på å få napp. De prøver og feiler gjennom samtalen om ikke det ene skaper respons så prøver de andre initiativ. Ulike former for initiativ kan være i form av åpne spørsmål som: Hva tenker dere på når det er snakk om vennskap? eller: 50 % av alle ekteskap går i oppløsning. Kan vi tro på kjærligheten? Det kan være i form av mer spissede spørsmål eller sterke budskap: Er pedofili kjærlighet? eller: Det skjer at noen begår selvmord når kjæresten har gjort det slutt., eller: De fleste drap har med hat-kjærlighet å gjøre og skjer i nære forhold. Refleksjon: En av SL sa til meg at den idéskisse som på forhånd var laget, med mulige oppgaver, refleksjoner eller lignende var noe de hadde i bakhånda, men som de ikke trengte å bruke om det ikke ble nødvendig. Dette forstår jeg slik at SL har med seg en stor åpenhet for at samtalen skal kunne leve sitt eget liv ut fra det som måtte komme i den aktuelle samtalen. Det er elevenes innspill, initiativ og bidrag som i stor grad skal får være bestemmende for samtalen. Jeg har sett at SL beveger seg på en akse mellom aktive og initiativrike på den ene side og mer tilstedeværende og ordstyrende på den andre side. 6

7 Nå svinger det! Hva skjer? Noen fornemmelser. Jeg vil i dette avsnittet forsøke å bruke det jeg har vært vitne til i klassesamtalene til å reflektere noe over hva som skjer når en opplever at samtalen flyter særlig godt. I arbeidet med dette avsnittet har jeg erfart at det er vanskelig å holde seg til det konkrete i min analyse og mine refleksjoner. Det er på en måte noe som glipper når en skal forsøke å finne ut hva som gjør at en samtale (eller sekvens i en klassesamtale) blir særlig god. Jeg kunne som observatør sitte med en fornemmelse av at nå fungerer samtalen bra her i klassen. Men når jeg skal forsøke å beskrive blir det vanskelig å knytte det til konkrete utsang eller handlinger i samtalen. Jeg glir over i mine fornemmelser, mine subjektive opplevelser. Et eksempel: Samtalen om Drømmer: Der var det en særlig fase der elever var entusiastiske. Elevene var personlige. Det virket som flere knyttet tema til sine egne liv og tanker om fremtiden. Det virket som elever lyttet til hverandre og spilte videre på det andre sa. Innspill fra elevene i denne samtalen kunne være: Filmen vi så var bare noe rot, Filmen Et vakkert sinn er min yndlingsfilm. Den handler om schizofreni., Drømmer er tanker du ikke tenker når du er våken. SL kunne gi ordet til ulike engasjerte elever eller de kunne kommentere og bekrefte innpill etter hvert som de kommer. I denne samtalen var det, slik jeg oppfattet det engasjement, det var flere elever som vil si noe, de tok ordet, de snakket i munnen på hverandre eller de rekker opp hånda. Og jeg fornemmet også at samtalen på en måte også var ladet med noe meningsfullt for elevene. Det er ikke umiddelbart lett å si hva det eventuelt var SL sa eller gjorde som fikk denne samtalen til å bli bra. Kanskje kan det ha sammenheng med en av SL som tidlig i samtalen avslørte egen svakhet når han sa han ikke skjønte Bergmannfilmene. Kanskje dette bidro til mindre redsel for å dumme seg ut og senket terskelen? Det kan henge sammen med at oppgaven SL gav var engasjerende og interessant for elevene. Det kan være de har klart å skape en trygg atmosfære med noe de har sagt eller gjort? Eller de har kanskje truffet med et særlig tema eller spørsmål? Men disse faktorene er neppe alene noen forklaring. Vi må kanskje løsrive oss fra enkel årsak-virkning-tenkning. Kanskje en opplever at det er noe som glipper nettopp fordi en forsøker å søke svar på hva som skjer ut fra en årsak-virkningtankegang som preger oss når vi stiller slike spørsmål? Her kan det dreie seg om et samspill og en interaksjon som er vanskelige å fange og sette ord på. Det er trygt når det svinger eller det svinger når det er trygt? En kunne bruke ord som at denne samtalen svingte. Slike ord refererer til en opplevelse av noe bra, noe som fungerer uten at en helt klarer å sette ord på hva det er. Det er på en måte noe smittsomt som oppstår i samtalen der det ene tar det andre i positiv forstand. Det kan gå på innholdet i det som blir sagt og samtalet om, men det er i tillegg noe relasjonelt og noe følelsesmessig i det. Jeg tenker, uten at jeg kan vite det, at den følelsemessige opplevelsen av at dette ble en god samtale deles av mange i samtalen. Det er videre kanskje en relasjonell opplevelse i den forstand at flere i samtalen får en opplevelse av å være inkludert, av å være med i et fellesskap, av å være med på noe bra sammen. En mulig forståelse av det som skjer i 7

8 samtalene er at når samtalene flyter godt, så er tryggheten høy, ivaretakelsen er tilstede, noe relasjonelt-etisk har falt på plass. Videre har jeg hatt en følelse av at det kan ligge en del i hvem som er der som person. Enkelte av SL kan ha en fremtreden og tilstedeværelse som en kunne si utstråler trygghet. Hvis det er slik at dette er viktig for samtalen blir det ikke alene hva SL sier og gjør som blir viktig, men hvem de er og hvordan de er tilstede som kanskje er av vesentlig betydning. Her er det også mitt inntrykk at hvem som er tilstede av elevene og måten de er tilstede i samtalen på også er medvirkende til trygghet og medvirkende til den gode samtalen. Igjen må jeg si at vi her står overfor nos som er vanskelig å finne konkret igjen i samtalen. Det lar seg kanskje heller ikke konkret spore i det som sies og gjøres. Å skape rom for samtale Det som skjer og som bringer en samtale i flyt kan altså være vanskelig å forklare eller finne årsaken til. Å lete etter svaret utelukkende i SL s initiativ og utsagn er sannsynligvis en for snever tilnærming. Kanskje en kan si det slik at SL skaper ikke samtalen, men SL skaper rom for samtale. Et rom en er avhengig av at elevene fyller. Blikket bør nok i stor grad vendes mot elevene når en skal forsøke å forstå de gode sekvensene i samtalene. Jeg lurer på om det er slik at klassesamtalene kanskje får en særlig kvalitet, som flere kan oppleve som god, når det skapes et rom der elevene i samtalen: - blir ivrige og engasjerte, - knytter et betydningsfullt tema an til seg selv, til sitt liv eller til livet i klassen og - det er noe trygt og inkluderende over samtalen. Er det da det svinger av URO? Samtalen svinger hva så? URO-klassesamtaler er et tiltak der en blant annet ønsker at det en gjør skal virke psykisk helsefremmende på dem som deltar. Spørsmålet om tiltakets effekt ligger utenfor min undersøkelse. Samtidig går det vel an å ha med seg en idé om at hvis det er slik at disse klasses-samtalene kan ha evnen til å gripe elevene og engasjere elevene til dialog, så er det kanskje også her eventuelle helsefremmende kvaliteter ved tiltaket er å finne. Dermed kan et forsøk på å beskrive og analysere gode sekvenser i klassesamtalene være et bidrag til å løfte frem det en bør bygge videre på i et slikt tiltak. De fornemmelser og foreløpige antagelser jeg har med i dette avsnittet kan en ta med i videre eventuelle undersøkelser av dette eller liknende tiltak. Og kanskje mitt møte med elevenes tekster i neste fase av denne undersøkelsen kan kaste lys over disse spørsmål fra et annet perspektiv. Tanker til slutt - om URO som kontekstuell praksis Jeg ser dette tiltaket som et eksempel på det jeg vil betegne som kontekstuelt psykisk helsearbeid. Med det sikter jeg til at tilbudet blir til ut fra den kontekst de det gjelder befinner seg i og der en skaper et tilbud sammen med deltagere fra denne konteksten. URO-klassesamtaler dreier seg slik tiltaket fremstår ikke om undervisning eller opplysning omkring temaet psykisk helse. Samtalelederne fra ABUP og UIA er tilstede i klassen for å være med å bidra til en samtale omkring et valgt tema. Dette er tema som en tenker er viktig for unge, som en tenker er viktige i livet og derfor også viktig for psykisk helse. 8

9 URO-klassesamtaler begynner gjennom fellessamlingene med et tydelig utgangspunkt i noe annet enn et medisinsk språk eller et fagspråk. Temaene er allmenne og presenteres gjennom linker til kunst, kultur, litteratur, film o.s.v. Det formidles til elevene at det vi ønsker å snakke om har med livet generelt å gjøre: Hvordan vi lever det, hvordan vår tanker og følelser og verdier er, ut fra en tanke om at dette er viktig også i forhold til vår psykiske helse. Den kunstneriske, estetiske introduksjonen i fellessamlingen ved hver klassesamtale kan slik jeg ser det fungere som en oppvarming der en settes i en stemning i forhold til dagens tema. Dette kan fungere som måte å løsrive tema fra medisinske eller faglige tankerammer der fagfolkene ville vært ekspertene. En knytter an til kunst, kultur, estetikk, opplevelse, følelser o.s.v. der vi alle kan være likverdige deltagere i en samtale. URO-klassesamtaler kan slik sees som samtaler om psykisk helse utenfor fagspråket. Når det en ønsker er å få elevene i tale, betyr dette i stor grad at samtalelederne på en måte begir seg inn i noe usikkert og uforutsigbart. De kan ikke gå inn i klassen å gjøre sin greie. De har ingen etablert oppskrift som kan følges. De er nødt til å samspille med elevene, lytte til elevene, gi respons alt etter hva elevene bringer på banen. Dermed blir klassesamtalene forskjellig fra gang til gang. Elevenes bidrag former og gir innhold til samtalen. Seikkula og Arnkil (2007) tar til orde for et dialogisk-kontekstuelt paradigme for praksis og forskning innen psykisk helsearbeid. De fremhever at praksis bør forstås som uløselig knyttet til en kontekst. De er kritiske til forestillingen om at praksis i psykisk helsearbeid skal bestå i anvendelse av universelle metoder basert på resultater fra eksperimentell forskning, såkalt evidensbasert praksis. Det er mange som har problematisert tankegangen i evidensbasert praksis ut fra ulike perspektiver (Ekeland, 2004; Kazdin, 2002; Bøe, 2007; Topor & Denhov, 2008). Seikkula og Arnkil avviser slett ikke at det kan være nyttig å lære av gode resultater som er oppnådd i andre og tidligere sammenhenger. Men skal disse anvendes i en ny kontekst må dette ledsages av lokale diskusjoner, lokale nettverk og lokale læringsprosesser. Videre understreker de at en slik praksisutvikling bør ledsages av lokal, kontekstuell forskning. Den tradisjonelle forståelse av evidensbasert praksis bygger i stor grad på en lineær årsak-virkning modell. Men slik de ser det bør praksis kanskje heller forstås som dialogisk, der de involverte tar del i en vekselvirkning og en interaksjon. Jeg tenker at URO klassesamtaler kan forstås i et slik lys. Jeg ser tiltaket som bidrag til praksisutvikling innenfor et dialogisk-kontekstuelt paradigme. Det er en lokalt utviklet og forankret praksis som blir til i en vedvarende dialog mellom de involverte. Aktørene bak URO har valgt ikke å bruke de programmer som er utviklet og anbefales fra sentralt hold gjennom satsningen Psykisk helse i skolen. De har valgt å utvikle en egen praksis i et samarbeid mellom ulike lokale aktører. Psykisk helsefremmende tiltak i skolen er i Norge nå under utvikling og evaluering. UROprogrammet og klassesamtalene er, slik jeg ser det, ikke av en slik karakter at det kan overføres direkte til andre kontekster (f.eks. skoler i andre fylker). Likevel kan andre lære og hente ideer fra dette tiltaket. Om en skal sette noe lignende ut i livet må dette gjøres gjennom nye lokale diskusjoner, lokale nettverk og lokale læringsprosesser, slik Seikkula og Arnkil understreker. URO-klassesamtaler har slik jeg ser det en tilnærming det er verdt å merke seg og som kan utgjøre et mulig bidrag til arbeidet med å utvikle gode psykisk helsefremmende arbeidsformer i skolen. 9

10 Litteratur Andersson, H. W. et al. (2009). Psykisk helse i skolen. Effektevaluering av opplæringsprogrammene Hva er det med Monica?, STEP ungdom møter ungdom og Venn 1.no. Delrapport A. Rapport A10365, SINTEF, Oslo. Bøe, T.D. (2007). Evidensbasert praksis i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 4(2), Ekeland, T.-J. (2004). Autonomi og evidensbasert praksis. Arbeidsnotat nr 6/2004, Høgskolen i Oslo. Senter for profesjonsstudier, Oslo. Gautefall, A. V. (2007). Rapport, URO-pilotprosjektet Upublisert rapport Vest- Agder fylkeskommune, Kristiansand. Regjeringen, & Helsedepartementet (2003). Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Oslo: Helsedepartementet. Kazdin, A. (2002). The state of child and adolescent psychotherapy research. Child and Adolescent Mental Health, (7) 2, Seikkula, J., & Arnkil T. E. (2007). Dialoger i nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. Sekretariat for Psykisk helse i skolen (2003). Psykisk helse i skolen.(presentasjonsbrosjyre), se ellers Spinnangr, S. (2008). Historien om URO. Upublisert rapport Vest Agder fylkeskommune, Kristiansand. Weist, M. D., & Murray, M. (2007). Advancing School Mental Health Promotion Globally, Advances in School Mental Health Promotion, Inaugural issue, Summary: No one can be an expert on love about mental health promotion initiatives in high-school Tore Dag Bøe This article is about an initiative called URO-klassesamtaler. This initiative is part of a larger locally developed mental health promotion program aimed at students in high-school (videregående skole) in the county of Vest Agder. In this initiative therapists from Department of child and adolescent mental health at Sørlandet Sykehus HF, together with academics from University of Agder, visits the students at the school and tries to create conversations in ordinary student classes. It s primarily the students own reflections and own language, linked to various life-subjects, one wishes to bring forward. This article is based on an observational study of URO-klassesamtaler and is an attempt to describe and to do some reflections on this initiative. The article is part of a masterthesis at the University of Agder. i De ulike programmene som er med i satsningen Psykisk helse i skolen er: Zippys venner, Alle har en psykisk helse, VIP, Venn 1.no, STEP Ungdom møter ungdom og Hva er det med Monica? ii Navnet URO er slik jeg har oppfattet det brukt fordi det kan være beskrivende for opplevelser og erfaringer ungdom og elever har i overgangen mellom barn og voksne. iii Programmet het opprinnelig Forebygging av psykiske lidelser hos ungdom, men endret navn til URO- et program om ungdom og psykisk helse i URO-programmets utvikling er beskrevet i rapporten Historien 10

«Ingen kan være eksperter på kjærlighet»

«Ingen kan være eksperter på kjærlighet» TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 6 Nr. 4 2009 320 Universitetsforlaget FAGARTIKKEL «Ingen kan være eksperter på kjærlighet» om psykisk helsefremmende arbeid i videregående skole Tore Dag Bøe Tore.Dag.Boe@sshf.no

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud?

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Opplegg til samling Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

SAMTALER GIR SAMHOLD

SAMTALER GIR SAMHOLD SAMTALER GIR SAMHOLD - DER TANKER OG FØLELSER SETTES I SVING EN KVALITATIV STUDIE AV ET PSYKISK HELSEFREMMENDE TILTAK I VIDEREGÅENDE SKOLE TORE DAG BØE Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Sigrunn Askland (UiA)

Sigrunn Askland (UiA) Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Medvirkning med virkning. Catrine Torbjørnsen Halås

Medvirkning med virkning. Catrine Torbjørnsen Halås Medvirkning med virkning Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Hva har ungdom lært oss? På leting etter magiske øyeblikk! Hva virker? Hva vil det si å lykkes? Hva gjør vi når vi får til dette?

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det

Detaljer

Hei alle sammen. Som barnehage har vi handlingsplaner for ulike formål, også mobbing.

Hei alle sammen. Som barnehage har vi handlingsplaner for ulike formål, også mobbing. Hei alle sammen. Vel overstått sommer og velkommen til et nytt barnehageår. Nå tar vi sammen fatt på et nytt år med nye gleder og nye utfordringer. Det har i løpet av våren blitt vedtatt ny rammeplan som

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Fra baby til barnehagebarn til elev

Fra baby til barnehagebarn til elev Fra baby til barnehagebarn til elev Filmer til foreldre med hørselshemmede barn som skal gå integrert Bakgrunn Vi er stolte og spente foreldre når ungene våre begynner i barnehagen eller på skolen. For

Detaljer

16. samling Mot. Innledning for lærerne

16. samling Mot. Innledning for lærerne 16. samling Mot Innledning for lærerne -Mot handler om å overkomme hindringer og tørre å ta sjanser- I vår sammenheng handler mot om å tørre å stå for det en selv mener, ta egne valg, uten blindt å følge

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

Aktivitet for foreldre på Ingen utenfor-partnerskoler

Aktivitet for foreldre på Ingen utenfor-partnerskoler Aktivitet for foreldre på Ingen utenfor-partnerskoler Foreldres involvering og engasjement er svært viktig i arbeidet for trivsel for elevene og i arbeidet med å forebygge mobbing. Dette arbeidet bør også

Detaljer

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf: ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2017 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

Digitale fortellinger som uttrykk. i arbeid med tekstlesing. Lesedigg 2014

Digitale fortellinger som uttrykk. i arbeid med tekstlesing. Lesedigg 2014 Digitale fortellinger som uttrykk Lesedigg 2014 i arbeid med tekstlesing!! Anita Normann! Program for lærerutdanning, NTNU! &! Charlottenlund ungdomsskole! DST er akkurat som et Kinderegg. Du får tre

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer