Ingen kan være eksperter på kjærlighet - om psykisk helsefremmende arbeid i videregående skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ingen kan være eksperter på kjærlighet - om psykisk helsefremmende arbeid i videregående skole"

Transkript

1 Navn: Tore Dag Bøe Fødselsår: 1967 E-post: Utdanning: Sosionom, mastergradsstudent i psykisk helsearbeid. Arbeidssted: Avdeling for barn og unges psykiske helse, Sørlandet sykehus HF Ingen kan være eksperter på kjærlighet - om psykisk helsefremmende arbeid i videregående skole Tore Dag Bøe Sammendrag: Denne artikkelen tar for seg et tiltak som har navnet URO-klassesamtaler. Dette tiltaket er en del av et større lokalt utviklet og forankret psykisk helsefremmende arbeid for elever i videregående skole i Vest-Agder. Tiltaket er karakterisert ved at klinikere fra Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandets Sykehus HF, sammen med fagfolk ved Universitetet i Agder, er ute i skolen og ønsker å skape samtaler omkring ulike livstema i vanlige elevklasser. Det er først og fremst elevenes egne refleksjoner og språk som løftes frem. Artikkelen baserer seg på et feltarbeid fra videregående skole, og bruker dette som bakgrunn for å beskrive hvordan arbeidet utspiller seg i praksis. Artikkelen inngår som del av en mastergradsoppgave ved Universitetet i Agder. Innledning Tittelen på artikkelen er hentet fra en representant for elevene som har deltatt i UROsamtalene: Det skal ikke være så mye ekspertise i dette. Det er hva vi synes som skal frem. Ingen kan jo være eksperter på kjærlighet. Uttalelsen kom som kommentar etter at en av lærerne hadde bedt om at de som ledet samtalene brukte mer av sin ekspertise i samtalene med elevene. Slik jeg ser det fanger denne uttalelsen noe helt sentralt i dette tiltaket: Det er elevenes refleksjoner og språk som skal frem. Dette skiller tiltaket fra andre former for forebyggende arbeid som ofte kan ha et mer opplysende, undervisende preg, der ekspertkunnskap står sentralt. Psykisk helse i skolen I Regjeringens strategiplan for barn og unges psykisk helse (2003) legges grunnlaget for en bred satsning for bedring av barn og unges psykisk helse. Helsefremmende og forebyggende arbeid står her sentralt. Satsningen Psykisk helse i skolen springer ut fra denne strategiplanen og er et resultat av et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Utdanningsdirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og fem ulike organisasjoner: Mental Helse, Rådet for psykisk helse, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Sykehuset Asker og Bærum HF og Voksne for Barn. I dag er 6 ulike forebyggende programmer innlemmet i og arbeidet koordineres sentralt av Sekretariat for Psykisk helse i skolen (2007). Programmene retter seg mot elever og mot lærere og helsepersonell knyttet til skolen. De har nå vært i bruk i skoler over hele landet og blir for tiden evaluert av SINTEF. Første evalueringsrapport kom mars 2009 (Andersson et al., 2009) og sluttrapport skal foreligge mars Også internasjonalt 1

2 fokuseres det på psykisk helsefremmende arbeid i skolen. Mange land har ulike former for satsninger rettet mot elever i skolen under utvikling (Weist & Murray, 2007). URO-programmet i Vest Agder I Vest Agder har en utviklet et eget psykisk helsefremmende program rettet mot elever og ansatte i videregående skole. Dette har fått navnet URO et program om ungdom og psykisk helse ii. Programmet en lokalt utviklet og foranket praksis og er både initiert og drevet i et samarbeid mellom flere lokale aktører: Avdeling for barn og unges psykisk helse ved Sørlandet sykehus (heretter ABUP), Vest Agder fylkeskommunes folkehelsearbeid, Universitetet i Agder (heretter UiA) og de aktuelle skolene. Programmet har røtter tilbake til 1998 da Vest-Agder råd for folkehelse tok initiativ til å utvikle et forebyggende prosjekt rettet mot videregående skole og inviterte inn ulike aktuelle samarbeidspartnere. Prosjektet bestod da i et kompetansehevings- og veiledningsprogram i forhold til ungdom og psykisk helse. Målgruppen var rådgivere, spesialpedagogisk personale, PP-tjeneste, skoleledelse, helsesøstre og skoleleger knyttet til ulike videregående skoler. Denne delen av programmet har vært drevet siden da. URO-konferansen ble arrangert for første gang i Dette er en nasjonal konferanse om ungdom og psykisk helse i spenningsfeltet mellom kultur, pedagogikk og psykisk helse, og har siden blitt en fast del av URO-programmet. iii Innenfor dette programmet utvikles nå URO-klassesamtaler, og det er dette tiltaket som jeg utforsker i denne artikkelen. URO-klassesamtaler URO -klassesamtaler startet først gang opp høsten I en pilotperiode tilbys dette til noen utvalgte klasser ved en videregående skole i Vest Agder. Programmet består av 4 temabaserte samlinger i året. Hver samling går over to skole timer og består i en fellessamling for alle klassene med en kulturell/estetisk introduksjon til dagens tema og deretter samtaler i hver enkelt klasse. Klassesamtalene er i dag integrert inn i norskfaget ved skolen, og gjennomføres i norsktimene. Norsklærerne til de aktuelle klassene er med i samtalene og i de halvårlige evaluerings- og planleggingsmøtene. En ansatt i skolens stab har oppgaven som programkoordinator i skolen og tar seg av nødvendig tilrettelegging innad i skolen. Hun administrerer lokaler og tidspunkt mm., og har nødvendig kommunikasjon med de andre aktørene i prosjektet. I perioden jeg har vært med som observatør, fra høsten 2007 til våren 2009, har 9 samtaleledere vært involvert. 7 av disse er ansatt ved ABUP og to er ansatt ved UiA. Samtalelederne (heretter forkortet SL) har ulik fagbakgrunn, og de som har deltatt er henholdsvis lege, sykepleier, sosionom, barnevernspedagog, teolog og spesialpedagog. I denne perioden har de arbeidet sammen i faste par. Hvert par har fulgt samme klasse. URO-klassesamtaler sett med en observatørs øyne Artikkelen bygger på min pågående studie av URO-klassesamtaler, og gjennomføres som del av min mastergrad i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder. Studien er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Jeg har blitt engasjert av ledelsen i ABUP for å gjøre denne undersøkelsen. Både elever og lærere har i fellessamlingen blitt informert om min undersøkelse og jeg har der også kort presentert meg selv. Elevene er blitt opplyst om at 2

3 enhver bruk at det som ble sagt og gjort i samtalene vil bli anonymisert. Samtalelederne har blitt informert om undersøkelsen i et planleggingsmøte. I ett og et halvt år har jeg vært observatør i klassesamtalene. Jeg har vært tilstede ved gjennomføringen av 6 samtaler, men har ikke hatt noen aktiv rolle. Jeg har kun sittet bakerst i rommet og observert og notert. Det er samtidig klart at min deltagelse påvirker det som skjer i samtalen. For noen kan det tenkes at en observatørs tilstedeværelse kan gjøre en mer usikker og tilbakeholden i samtalen. På den andre side kan noen kanskje bli motivert til å være mer aktiv og engasjert. En slik påvirkning vil jeg som observatør kunne ha til både elever og de som leder samtalene. Dermed kan en si at mine funn er hentet fra en situasjon som ikke er den samme som når klassesamtalene gjennomføres uten observatør tilstede. Men slik jeg vurderer det er det lite som tyder på at samtalene ble så forstyrret eller påvirket av min tilstedeværelse at mine funn ikke skulle ha gyldighet i forhold til dette tiltaket. Observasjonene, det jeg har sett og hørt, blir naturlig nok farget av min oppmerksomhet, min hukommelse, og mine subjektive inntrykk. Det jeg formidler er mine utvalg av alt som skjer i klassesamtalene. Når jeg kommer med eksempler fra klassesamtalene har jeg ikke direkte sitater av det som ble sagt, men ut fra mine notater mener jeg likevel å kunne gjengi hva som ble sagt på en måte som ligger innholdsmessig tett opp til det som ble formidlet. Undersøkelsen er kvalitativ, og siktemålet er å beskrive og analysere tiltaket og det samspill som oppstår. Det er ingen effekt-studie. Dermed ligger det utenfor undersøkelsen og artikkelen å svare på om klassesamtalene faktisk har en helsefremmende eller forebyggende virkning. Undersøkelsen denne artikkelen bygger på har i sin helhet to kilder til data. Den første er min deltagende observasjon. Den andre er tekster som elever i tiltaket har skrevet om hvordan de har opplevd å være med på klassesamtalene. Disse tekstene er ennå ikke analysert og er ikke med i grunnlaget for denne artikkelen. URO-klassesamtaler i praksis en beskrivelse med noen refleksjoner Jeg har valgt å beskrive samtalene ut fra et fokus på det samtalelederne sier og gjør. På denne måten ønsker jeg å få frem hvordan dette tiltaket blir utformet i praksis. Kanskje en slik beskrivelse kan være nyttig for andre som arbeider med utvikling av psykisk helsefremmende arbeid i skolen og ønsker å vite hva URO-klassesamtaler er. Jeg vil i tillegg reflektere over om det er mulig å si noe om hva deres initiativ fører til for samtalen og elevene. Planlegging og forberedelse av klassesamtalene I forkant av alle de samtalene der jeg deltok hadde det vært et forberedende møte. I disse møtene deltok samtalelederne og representanter fra ansatte og elever ved skolen. Det ble ut fra dette laget en idéskisse med tanker og ideer rundt det aktuelle tema, noen ganger med forslag til opplegg/arbeidsformer/oppgaver. Denne idéskissen ble spredt rundt til de ulike samtalelederne. En slik skisse til opplegg er ikke bindende. Det er uttalt at både det forberedende møtet og notatet er ment som en ressurs, ideer som det enkelte samtaleleder-par kan velge å bruke om de ønsker det. 3

4 I tillegg til disse forberedelsesmøtene er det hvert halvår et evaluerings og samarbeidsmøte der de involverte fra ABUP, UIA og skole (lærer og elever) deltar. Her evalueres de siste samlingene, en planlegger videre gjennomføring og tar opp aktuelle problemstillinger. Kulturell/estetisk introduksjon til tema Hver samling begynner med at klassene møtes til en fellessamling. En av samtalelederne ønsker velkommen og sier kanskje noen ord om dagens tema og eventuell praktisk informasjon blir gitt. Så følger en kulturell/kunstneriske presentasjon relatert til dagens tema. De fellessamlingene jeg har vært med på har hatt følgende tema og tilhørende kulturelle/estetiske introduksjoner: - Kjærlighet I - Lysbildeserie m/musikk, så sang akkompagnert av piano. - Image - Lysbildeserie m/musikk, så opplesning av et dikt. - Vennskap - Klipp fra den norske filmen Buddy. - Fortellinger om livet - Klipp fra den norske filmen Mannen som elsket Yngve - Drømmer - Klipp fra film der psykiater og forfatter Finn Skårderud presenterer Ingemar Bergmanns filmer, med klipp fra noen av Bergmanns filmer. - Tro Musikkvideoen Like a prayer med Madonna, vist fra Youtube. - Kjærlighet II iv - Sang akkompagnert av piano. Og en samtale mellom SL og en som forsker på ungdom og musikk. Klassesamtalene - med blikket på samtalelederne Jeg vil forsøke å beskrive hva SL sier og gjør under noen overskrifter. Disse har jeg formulert etter mine gjentatte gjennomlesninger av mine observasjonsnotater og min tumling med dette materialet gjennom en tid. Tanken er overskriftene kan fange og samle ulike former for initiativ fra SL: Å invitere frem elevenes egne ord bruk av idémyldring Å sette elevene i gang med noe bruk av oppgaver Å skape små fellesskap for samtale bruk av grupper Å fortelle om seg selv og sitt liv Å kaste ut noe og håpe på napp Jeg vil knyttet til hver overskrift ha med eksempler og reflektere litt over hvordan initiativene ser ut til å virke inn på elevene og samtalen. Overskriftene er noe overlappende i forhold til hverandre. Invitere inn elevenes egne ord - bruk av idémyldring 4

5 I flere av samtalene ber SL elevene komme med stikkord og assosiasjoner knyttet til tema. Dette har blitt brukt i litt ulike varianter i 5 av de 6 klassesamtalene jeg har deltatt i. Det har blitt spurt om stikkord knyttet til den kulturelle/estetiske introduksjonen eller bare til tema for samtalen generelt. Stikkordene elevene kommer med har i de samtalene jeg har vært tilstede blitt skrevet opp på tavla fortløpende. Eksempel: I samtalen om Kjærlighet begynte SL med å be om stikkord eller assosiasjoner i forhold til kjærlighet. Stikkord ble satt opp på tavla. Mye av samtalen spant videre på det som kom frem av stikkord. Videre ble det spurt mer konkret: Hva slags ulike typer kjærlighet har vi? Nye stikkord blir notert på tavla, med videre samtale, diskusjon, innspill ut fra dette. Og senere: Den vanskelige, kompliserte kjærligheten har dere noen ord for det? Refleksjon: Dette er brukt i flere av klassesamtalene og ser ut til å få elevene i tale. Det er antagelig lite krevende for elevene å komme med slike korte og som regel upersonlige innspill. Terskelen blir lav for å si noe og mange hiver seg utpå. Det er lett for SL å være litt pågående, rette blikket rundt i klassen, få flest mulig med. Ser ut til å fungere som en måte å komme i gang på og som en måte å få involvert mange på. Samtidig som terskelen her blir lav og mange tør si noe kan dette også fungere som en måte å få elevenes språk og tanker på banene på et tidlig tidspunkt i samtalen. Kanskje en også unngår at det er SL s språk og tanker som blir førende. I to av de klassesamtalene der hele samtalen ble holdt i plenum (ingen bruk av grupper) ble dette med stikkord brukt særlig aktivt av SL. Disse samtalene var blant dem der flest elever sa noe i hele klassen. Slik jeg opplevde det fløt samtalen liksom videre i det engasjement, de ord og det språk som var skapt rundt elevenes ord. Å sette elevene i gang med noe bruk av oppgaver I 5 av de 6 klassesamtalene jeg har vært med i har det vært brukt oppgaver/øvelser av en eller annen slag. Det har vært oppgaver i grupper, individuelt eller, som ved ett tilfelle, i plenum. I samtalen om Fortellinger om livet gir SL elevene beskjed om å dele seg i grupper med ca 7 i hver. De får delt ut post-it lapper. Hver elev skal skrive ned én positiv ting om hver av de andre elevene i gruppa og klistre lappen på dem. Så går SL over til plenum med åpne spørsmål til klassen som: Hvilken melding likte du best? Hva ble du mest overrasket over? Refleksjon: Oppgaver og øvelser ser ut til å engasjere mange av elevene. Dette ser i flere av samtalene ut til både å kunne skape aktivitet under selve oppgaven og samtidig gi stoff til videre samtale i plenum. Å skape små felleskap for samtale bruk av grupper. I 4 av de 6 klassesamtalene jeg har vært med i har det vært delt inn i smågrupper. Når det har vært delt inn i grupper har det vært i avgrensede bolker og der det meste likevel har skjedd i plenum. Eksempel: I samtale om Drømmer blir elevene bedt om å tenke seg 15 år frem i tid og at det har gått bra med dem. Hvordan ser livet deres ut da? Hver enkelt elev skriver ned. Elevene går så i grupper, minst to og to, og prater om det de har skrevet og tenkt. Etter dette tas samme tema ut i plenum. 5

6 Refleksjon: Som observatør kunne jeg ikke klare å følge med på samtalene i gruppene, derfor blir det usikkert når jeg skal forsøke å si noe om dette. Men likevel: Det blir pratet i gruppene. Om ikke absolutt alle sier noe så ser det ut til at gruppesamtalene/gruppeoppgavene bidrar til at enda flere blir engasjert. En elevrepresentant sa i et evalueringsmøte at han mente bruk av smågrupper var bra fordi det kanskje gjorde det mulig for elevene å snakke om litt vanskeligere ting. SL har latt det være opp til elevene selv å finne sammen i grupper. Jeg observerte ved et par tilfeller enkelte elever ikke ble inkludert i noen gruppe. En kan spørre seg om dette kan føre til at noen føler seg utenfor. Å fortelle om seg selv og sitt liv. Flere av SL fortalte noe som kan karakteriseres som personlig. De fortalte noe om seg selv eller noe fra sitt eget liv. Eksempler: Én fortalte kort om noen viktig milepæler i sitt liv, blant annet om da han fikk sine barn. En annen fortalte at han var skilt og gift igjen og knyttet dette til spørsmålet om vi kan tro på kjærligheten. Én fortalte om venner som han fikk i videregående skole og at de var viktige venner for ham fortsatt. Refleksjon: Det er mitt inntrykk at når SL forteller noe slikt fanger det interessen til elevene. I noen av samtalene (Drømmer, Kjærlighet I og Kjærlighet II) var både innpill fra SL personlige og etter hvert var også mange av innspillene til elevene personlige. Det er mulig å tenke seg at når SL er personlig så øker dette muligheten for at også elever velger å være personlige. Å kast ut noe og håpe på napp Noen ganger kan en kanskje beskrive det som skjer i samtalen som at samtalen flyter av seg selv. Andre ganger virker det som om samtalen liksom ikke kommer skikkelig i gang, eller den går tregt. SL arbeider på ulike måter for å få fram elevenes stemme; gjennom innspill, spørsmål, kommentarer o.s.v. De kan virke som SL arbeider slik at de kaster ut ting og håper på å få napp. De prøver og feiler gjennom samtalen om ikke det ene skaper respons så prøver de andre initiativ. Ulike former for initiativ kan være i form av åpne spørsmål som: Hva tenker dere på når det er snakk om vennskap? eller: 50 % av alle ekteskap går i oppløsning. Kan vi tro på kjærligheten? Det kan være i form av mer spissede spørsmål eller sterke budskap: Er pedofili kjærlighet? eller: Det skjer at noen begår selvmord når kjæresten har gjort det slutt., eller: De fleste drap har med hat-kjærlighet å gjøre og skjer i nære forhold. Refleksjon: En av SL sa til meg at den idéskisse som på forhånd var laget, med mulige oppgaver, refleksjoner eller lignende var noe de hadde i bakhånda, men som de ikke trengte å bruke om det ikke ble nødvendig. Dette forstår jeg slik at SL har med seg en stor åpenhet for at samtalen skal kunne leve sitt eget liv ut fra det som måtte komme i den aktuelle samtalen. Det er elevenes innspill, initiativ og bidrag som i stor grad skal får være bestemmende for samtalen. Jeg har sett at SL beveger seg på en akse mellom aktive og initiativrike på den ene side og mer tilstedeværende og ordstyrende på den andre side. 6

7 Nå svinger det! Hva skjer? Noen fornemmelser. Jeg vil i dette avsnittet forsøke å bruke det jeg har vært vitne til i klassesamtalene til å reflektere noe over hva som skjer når en opplever at samtalen flyter særlig godt. I arbeidet med dette avsnittet har jeg erfart at det er vanskelig å holde seg til det konkrete i min analyse og mine refleksjoner. Det er på en måte noe som glipper når en skal forsøke å finne ut hva som gjør at en samtale (eller sekvens i en klassesamtale) blir særlig god. Jeg kunne som observatør sitte med en fornemmelse av at nå fungerer samtalen bra her i klassen. Men når jeg skal forsøke å beskrive blir det vanskelig å knytte det til konkrete utsang eller handlinger i samtalen. Jeg glir over i mine fornemmelser, mine subjektive opplevelser. Et eksempel: Samtalen om Drømmer: Der var det en særlig fase der elever var entusiastiske. Elevene var personlige. Det virket som flere knyttet tema til sine egne liv og tanker om fremtiden. Det virket som elever lyttet til hverandre og spilte videre på det andre sa. Innspill fra elevene i denne samtalen kunne være: Filmen vi så var bare noe rot, Filmen Et vakkert sinn er min yndlingsfilm. Den handler om schizofreni., Drømmer er tanker du ikke tenker når du er våken. SL kunne gi ordet til ulike engasjerte elever eller de kunne kommentere og bekrefte innpill etter hvert som de kommer. I denne samtalen var det, slik jeg oppfattet det engasjement, det var flere elever som vil si noe, de tok ordet, de snakket i munnen på hverandre eller de rekker opp hånda. Og jeg fornemmet også at samtalen på en måte også var ladet med noe meningsfullt for elevene. Det er ikke umiddelbart lett å si hva det eventuelt var SL sa eller gjorde som fikk denne samtalen til å bli bra. Kanskje kan det ha sammenheng med en av SL som tidlig i samtalen avslørte egen svakhet når han sa han ikke skjønte Bergmannfilmene. Kanskje dette bidro til mindre redsel for å dumme seg ut og senket terskelen? Det kan henge sammen med at oppgaven SL gav var engasjerende og interessant for elevene. Det kan være de har klart å skape en trygg atmosfære med noe de har sagt eller gjort? Eller de har kanskje truffet med et særlig tema eller spørsmål? Men disse faktorene er neppe alene noen forklaring. Vi må kanskje løsrive oss fra enkel årsak-virkning-tenkning. Kanskje en opplever at det er noe som glipper nettopp fordi en forsøker å søke svar på hva som skjer ut fra en årsak-virkningtankegang som preger oss når vi stiller slike spørsmål? Her kan det dreie seg om et samspill og en interaksjon som er vanskelige å fange og sette ord på. Det er trygt når det svinger eller det svinger når det er trygt? En kunne bruke ord som at denne samtalen svingte. Slike ord refererer til en opplevelse av noe bra, noe som fungerer uten at en helt klarer å sette ord på hva det er. Det er på en måte noe smittsomt som oppstår i samtalen der det ene tar det andre i positiv forstand. Det kan gå på innholdet i det som blir sagt og samtalet om, men det er i tillegg noe relasjonelt og noe følelsesmessig i det. Jeg tenker, uten at jeg kan vite det, at den følelsemessige opplevelsen av at dette ble en god samtale deles av mange i samtalen. Det er videre kanskje en relasjonell opplevelse i den forstand at flere i samtalen får en opplevelse av å være inkludert, av å være med i et fellesskap, av å være med på noe bra sammen. En mulig forståelse av det som skjer i 7

8 samtalene er at når samtalene flyter godt, så er tryggheten høy, ivaretakelsen er tilstede, noe relasjonelt-etisk har falt på plass. Videre har jeg hatt en følelse av at det kan ligge en del i hvem som er der som person. Enkelte av SL kan ha en fremtreden og tilstedeværelse som en kunne si utstråler trygghet. Hvis det er slik at dette er viktig for samtalen blir det ikke alene hva SL sier og gjør som blir viktig, men hvem de er og hvordan de er tilstede som kanskje er av vesentlig betydning. Her er det også mitt inntrykk at hvem som er tilstede av elevene og måten de er tilstede i samtalen på også er medvirkende til trygghet og medvirkende til den gode samtalen. Igjen må jeg si at vi her står overfor nos som er vanskelig å finne konkret igjen i samtalen. Det lar seg kanskje heller ikke konkret spore i det som sies og gjøres. Å skape rom for samtale Det som skjer og som bringer en samtale i flyt kan altså være vanskelig å forklare eller finne årsaken til. Å lete etter svaret utelukkende i SL s initiativ og utsagn er sannsynligvis en for snever tilnærming. Kanskje en kan si det slik at SL skaper ikke samtalen, men SL skaper rom for samtale. Et rom en er avhengig av at elevene fyller. Blikket bør nok i stor grad vendes mot elevene når en skal forsøke å forstå de gode sekvensene i samtalene. Jeg lurer på om det er slik at klassesamtalene kanskje får en særlig kvalitet, som flere kan oppleve som god, når det skapes et rom der elevene i samtalen: - blir ivrige og engasjerte, - knytter et betydningsfullt tema an til seg selv, til sitt liv eller til livet i klassen og - det er noe trygt og inkluderende over samtalen. Er det da det svinger av URO? Samtalen svinger hva så? URO-klassesamtaler er et tiltak der en blant annet ønsker at det en gjør skal virke psykisk helsefremmende på dem som deltar. Spørsmålet om tiltakets effekt ligger utenfor min undersøkelse. Samtidig går det vel an å ha med seg en idé om at hvis det er slik at disse klasses-samtalene kan ha evnen til å gripe elevene og engasjere elevene til dialog, så er det kanskje også her eventuelle helsefremmende kvaliteter ved tiltaket er å finne. Dermed kan et forsøk på å beskrive og analysere gode sekvenser i klassesamtalene være et bidrag til å løfte frem det en bør bygge videre på i et slikt tiltak. De fornemmelser og foreløpige antagelser jeg har med i dette avsnittet kan en ta med i videre eventuelle undersøkelser av dette eller liknende tiltak. Og kanskje mitt møte med elevenes tekster i neste fase av denne undersøkelsen kan kaste lys over disse spørsmål fra et annet perspektiv. Tanker til slutt - om URO som kontekstuell praksis Jeg ser dette tiltaket som et eksempel på det jeg vil betegne som kontekstuelt psykisk helsearbeid. Med det sikter jeg til at tilbudet blir til ut fra den kontekst de det gjelder befinner seg i og der en skaper et tilbud sammen med deltagere fra denne konteksten. URO-klassesamtaler dreier seg slik tiltaket fremstår ikke om undervisning eller opplysning omkring temaet psykisk helse. Samtalelederne fra ABUP og UIA er tilstede i klassen for å være med å bidra til en samtale omkring et valgt tema. Dette er tema som en tenker er viktig for unge, som en tenker er viktige i livet og derfor også viktig for psykisk helse. 8

9 URO-klassesamtaler begynner gjennom fellessamlingene med et tydelig utgangspunkt i noe annet enn et medisinsk språk eller et fagspråk. Temaene er allmenne og presenteres gjennom linker til kunst, kultur, litteratur, film o.s.v. Det formidles til elevene at det vi ønsker å snakke om har med livet generelt å gjøre: Hvordan vi lever det, hvordan vår tanker og følelser og verdier er, ut fra en tanke om at dette er viktig også i forhold til vår psykiske helse. Den kunstneriske, estetiske introduksjonen i fellessamlingen ved hver klassesamtale kan slik jeg ser det fungere som en oppvarming der en settes i en stemning i forhold til dagens tema. Dette kan fungere som måte å løsrive tema fra medisinske eller faglige tankerammer der fagfolkene ville vært ekspertene. En knytter an til kunst, kultur, estetikk, opplevelse, følelser o.s.v. der vi alle kan være likverdige deltagere i en samtale. URO-klassesamtaler kan slik sees som samtaler om psykisk helse utenfor fagspråket. Når det en ønsker er å få elevene i tale, betyr dette i stor grad at samtalelederne på en måte begir seg inn i noe usikkert og uforutsigbart. De kan ikke gå inn i klassen å gjøre sin greie. De har ingen etablert oppskrift som kan følges. De er nødt til å samspille med elevene, lytte til elevene, gi respons alt etter hva elevene bringer på banen. Dermed blir klassesamtalene forskjellig fra gang til gang. Elevenes bidrag former og gir innhold til samtalen. Seikkula og Arnkil (2007) tar til orde for et dialogisk-kontekstuelt paradigme for praksis og forskning innen psykisk helsearbeid. De fremhever at praksis bør forstås som uløselig knyttet til en kontekst. De er kritiske til forestillingen om at praksis i psykisk helsearbeid skal bestå i anvendelse av universelle metoder basert på resultater fra eksperimentell forskning, såkalt evidensbasert praksis. Det er mange som har problematisert tankegangen i evidensbasert praksis ut fra ulike perspektiver (Ekeland, 2004; Kazdin, 2002; Bøe, 2007; Topor & Denhov, 2008). Seikkula og Arnkil avviser slett ikke at det kan være nyttig å lære av gode resultater som er oppnådd i andre og tidligere sammenhenger. Men skal disse anvendes i en ny kontekst må dette ledsages av lokale diskusjoner, lokale nettverk og lokale læringsprosesser. Videre understreker de at en slik praksisutvikling bør ledsages av lokal, kontekstuell forskning. Den tradisjonelle forståelse av evidensbasert praksis bygger i stor grad på en lineær årsak-virkning modell. Men slik de ser det bør praksis kanskje heller forstås som dialogisk, der de involverte tar del i en vekselvirkning og en interaksjon. Jeg tenker at URO klassesamtaler kan forstås i et slik lys. Jeg ser tiltaket som bidrag til praksisutvikling innenfor et dialogisk-kontekstuelt paradigme. Det er en lokalt utviklet og forankret praksis som blir til i en vedvarende dialog mellom de involverte. Aktørene bak URO har valgt ikke å bruke de programmer som er utviklet og anbefales fra sentralt hold gjennom satsningen Psykisk helse i skolen. De har valgt å utvikle en egen praksis i et samarbeid mellom ulike lokale aktører. Psykisk helsefremmende tiltak i skolen er i Norge nå under utvikling og evaluering. UROprogrammet og klassesamtalene er, slik jeg ser det, ikke av en slik karakter at det kan overføres direkte til andre kontekster (f.eks. skoler i andre fylker). Likevel kan andre lære og hente ideer fra dette tiltaket. Om en skal sette noe lignende ut i livet må dette gjøres gjennom nye lokale diskusjoner, lokale nettverk og lokale læringsprosesser, slik Seikkula og Arnkil understreker. URO-klassesamtaler har slik jeg ser det en tilnærming det er verdt å merke seg og som kan utgjøre et mulig bidrag til arbeidet med å utvikle gode psykisk helsefremmende arbeidsformer i skolen. 9

10 Litteratur Andersson, H. W. et al. (2009). Psykisk helse i skolen. Effektevaluering av opplæringsprogrammene Hva er det med Monica?, STEP ungdom møter ungdom og Venn 1.no. Delrapport A. Rapport A10365, SINTEF, Oslo. Bøe, T.D. (2007). Evidensbasert praksis i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 4(2), Ekeland, T.-J. (2004). Autonomi og evidensbasert praksis. Arbeidsnotat nr 6/2004, Høgskolen i Oslo. Senter for profesjonsstudier, Oslo. Gautefall, A. V. (2007). Rapport, URO-pilotprosjektet Upublisert rapport Vest- Agder fylkeskommune, Kristiansand. Regjeringen, & Helsedepartementet (2003). Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Oslo: Helsedepartementet. Kazdin, A. (2002). The state of child and adolescent psychotherapy research. Child and Adolescent Mental Health, (7) 2, Seikkula, J., & Arnkil T. E. (2007). Dialoger i nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. Sekretariat for Psykisk helse i skolen (2003). Psykisk helse i skolen.(presentasjonsbrosjyre), se ellers Spinnangr, S. (2008). Historien om URO. Upublisert rapport Vest Agder fylkeskommune, Kristiansand. Weist, M. D., & Murray, M. (2007). Advancing School Mental Health Promotion Globally, Advances in School Mental Health Promotion, Inaugural issue, Summary: No one can be an expert on love about mental health promotion initiatives in high-school Tore Dag Bøe This article is about an initiative called URO-klassesamtaler. This initiative is part of a larger locally developed mental health promotion program aimed at students in high-school (videregående skole) in the county of Vest Agder. In this initiative therapists from Department of child and adolescent mental health at Sørlandet Sykehus HF, together with academics from University of Agder, visits the students at the school and tries to create conversations in ordinary student classes. It s primarily the students own reflections and own language, linked to various life-subjects, one wishes to bring forward. This article is based on an observational study of URO-klassesamtaler and is an attempt to describe and to do some reflections on this initiative. The article is part of a masterthesis at the University of Agder. i De ulike programmene som er med i satsningen Psykisk helse i skolen er: Zippys venner, Alle har en psykisk helse, VIP, Venn 1.no, STEP Ungdom møter ungdom og Hva er det med Monica? ii Navnet URO er slik jeg har oppfattet det brukt fordi det kan være beskrivende for opplevelser og erfaringer ungdom og elever har i overgangen mellom barn og voksne. iii Programmet het opprinnelig Forebygging av psykiske lidelser hos ungdom, men endret navn til URO- et program om ungdom og psykisk helse i URO-programmets utvikling er beskrevet i rapporten Historien 10

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

SAMTALER GIR SAMHOLD

SAMTALER GIR SAMHOLD SAMTALER GIR SAMHOLD - DER TANKER OG FØLELSER SETTES I SVING EN KVALITATIV STUDIE AV ET PSYKISK HELSEFREMMENDE TILTAK I VIDEREGÅENDE SKOLE TORE DAG BØE Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud?

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Opplegg til samling Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Prosessledelse av ungdomsrådet

Prosessledelse av ungdomsrådet Prosessledelse av ungdomsrådet "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?» spurte Alice. "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. Alice

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011

Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 "Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 Siv Helen Rydheim Født 1955 (Nordreisa) Arbeidstaker 1973-1992 Tvangspasient 1992, 1994, 1996

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Fra baby til barnehagebarn til elev

Fra baby til barnehagebarn til elev Fra baby til barnehagebarn til elev Filmer til foreldre med hørselshemmede barn som skal gå integrert Bakgrunn Vi er stolte og spente foreldre når ungene våre begynner i barnehagen eller på skolen. For

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Denne artikkelen presenterer en kvalitativ studie av et psykisk helsefremmende tiltak i

Denne artikkelen presenterer en kvalitativ studie av et psykisk helsefremmende tiltak i Klassesamtaler som eksistensielt drama der psykisk helse oppstår mellom oss Tore Dag Bøe ( tore.dag.boe@sshf.no) Dagfinn Ulland (dagfinn.ulland@uia.no) Sammendrag: Denne artikkelen presenterer en kvalitativ

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

HÅNDBOK. for videregående skoler

HÅNDBOK. for videregående skoler HÅNDBOK for videregående skoler Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken, vedleggene

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant.

Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Prosjektperioden I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Tenk at det er drift dere skal komme frem til i prosjektperioden.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære?

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære? Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland d Hva kan vi lære? Ved Bert Molewijk (psyk. sykepleier, etiker, forsker) Hamar Konferansen, 29. november 2012 Senter for Medisinsk Etikk

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO Oppgaveordlyd PPU3220/PPU3420: FoU-oppgave http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/ppu3420/v13/fou-oppgave.html

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer