VURDERING AV BANEOPPBYGGING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VURDERING AV BANEOPPBYGGING"

Transkript

1 Dokumentnr. 01 Versjon 01 Utgivelsesdato Lærdal kommune TEKNISK PLAN - KUNSTISBANE Utarbeidet Kontrollert Godkjent Geir Eggen COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 2 VURDERING AV BANEOPPBYGGING 2.1 Banedekke 2.2 Grunnarbeid 2.3 Rørmaterialer og kuldebærer 2.4 Oppbygging av banerørsystemet 3 DIMENSJONERING OG OPPBYGGING AV KULDEANLEGG 3.1 Kuldebehov 3.2 Oppbygging av kuldeanlegget 4 OVERSLAGSMESSIG VURDERING AV BYGG OG ELEKTRISKE INSTALLASJONER 4.1 Bygningsmessige installasjoner 4.2 Elektrisk krafttilførsel 5 KOSTNADER 5.1 Investeringer 5.2 Driftsutgifter 6 VARMEGJENVINNING FRA KULDEANLEGG 7 KONKLUSJON

2 1 INNLEDNING Lærdal har i alle år vært senter for skøytesport i Sogn og Fjordane. Med sitt relativt tørre klima ligger forholdene godt til rette for å drive utendørs skøytesport. Temperaturøkningene vi har opplevd den siste tiden har imidlertid ført til stadig kortere sesong for skøytesporten på naturis. Lærdal kommune arbeider derfor med planer om et kunstisanlegg på grusbanen som brukes som naturisbane. Hensikten med dette notatet er å vurdere den tekniske utformingen av kunstisanlegget. 2 / 12 2 VURDERING AV BANEOPPBYGGING Kunstisbanen skal inneholde en 400 m hurtigløpsbane bestående av en 4 m bred treningsbane innerst, og videre av en 4 m bred indre bane og en 4,5 m ytre bane. Dette gir en isflate på ca m. Videre skal kunstisablegge bestå av en åpen isflate på m 2 på indre bane. Samlet isflate blir således m m 2 = m 2. Figur 1 viser islagte flater

3 . 3 / 12 Figur 1. Islagte flater på kunstisanlegget En kunstfrossen skøytebane kan bygges på mange måter. Her vurderes baneoppbygging ut fra følgende kriterier: Banen skal kunne brukes til sommeridrett utenom issesongen, og banen skal bygges til å medføre lavest mulig investering og driftsutgifter. Normal driftssesong for kunstisbanen er fra 15. oktober til 1. april. 2.1 Banedekke Banelegemer kan bygges med tre forskjellige materialer i det øverste dekket: Betong, asfalt eller grus/stenmel. For utendørsbaner som skal brukes til friidrett om sommeren, er det et krav at banen er vanngjennomslippelig i perioder utenom issesongen, og dette utelukker betongkonstruksjon. Den rimeligste løsningen er grus/stenmel, og det er bygget en rekke skøytebaner i Norge med en banekonstruksjon som vist på figur mm ø25x2,3 PE Stenmel, t = 50 mm Sporet asfalt, t = 50 mm Grus bærelag, t = 100 mm Isolasjon, t = 60 mm ø25x2,3 PE 500 mm Sandlag Rørsystem undervarme Fiberduk Traubunn Figur 2. Banekonstruksjon Ved bygging av kunstfrosne skøytebaner skal bunnen sikres mot telehiv. Denne frostsikring kan skje ved passiv frostisolering med isolasjonsmaterialer og ikke telefarlige masser, eller ved aktiv frostisolering med hjelp av et rørsystem for sirkulasjon av en varm væske. Denne varme væsken kan være av samme type som i kjølesystemet (CaCl 2 -lake), alternativt vann/glykol eller vann/etanol som varmebærer. Oppvarmingen bør skje ved utnyttelse av kuldeanleggets overskuddsvarme.

4 . 4 / Grunnarbeid Før banerørsystemet kan monteres, må eksisterende bane traues ut og drensgrøfter graves. Deretter legges fiberduk og drensrør og omfylling av disse, undervarmerør, isolasjon, bærelag av grus/sand, og asfalt som spores opp av spesialmaskin. Etter at banerørene er montert i sporene i asfaltdekket, overdekkes banerørene av et lag med subbus eller stenmel. 2.3 Rørmaterialer og kuldebærer Tidligere ble det bygget en rekke skøytebaner med direkte fordampning av kuldemedium i banerørene. For å redusere mengden kuldemedium er disse banene bygget om til indirekte fordampning med saltlake (CaCl 2 -lake) som kuldebærer i banerørene. Alternativt kan det brukes vann/etanol eller vann/etylenglykol som frostvæske, men dette blir betydelig dyrere enn CaCl 2 - lake. Her forutsettes også kunstisbanen bygget for indirekte fordampning, og med CaCl 2 -lake som kuldebærer. Banerørene er plastrør med stor diffusjonstetthet, PEX eller PE 100 PN10. På figur 2 er vist baneoppbygging med 25 mm rør med 10 cm deling. Det brukes imidlertid også både 20 mm og 32 mm rør i banedekket. Endelig valg av rørtype og rørdimensjon skjer under detaljprosjektering. 2.4 Oppbygging av banerørsystemet Figur 3 viser en mulig oppbygging av kulderørene i banen. En slik oppbygging muliggjør også at enten bare hurtigløpbanen eller bare indre bane islegges. Hurtigløpsbanen er delt i to i lengderetningen, med fordelingsstokk og samlestokk på de to langsidene. For å sikre mest mulig ensartet istemperatur fordeles tur- og returtemperatur på annethvert rør i bredden. Samme oppkopling gjennomføres også for indre bane.

5 . 5 / 12 Figur 3. Eksempel på oppbygging av banerørsystemet 3 DIMENSJONERING OG OPPBYGGING AV KULDEANLEGG Kuldeanlegget kan bygges med flere alternative kuldemedier: - HFK (for eksempel R404A, R407C, R507 eller R410A) - Ammoniakk (NH 3 ) - Karbondioksid (CO 2 ) HFK er kunstige kjemikalier som ved lekkasje og utslipp til atmosfæren er sterke drivhusgasser. Norske myndigheter har lagt store fiskale avgifter på disse mediene for å redusere bruken av dem. NH 3 og CO 2 er naturlige medier som ikke gir miljøskader ved eventuelle utslipp. Ammoniakk (NH 3 ) er det mest brukte kuldemediet i kuldeanlegg til kunstisbaner, og Norges Ishockeyforbund har utarbeidet standard løsninger for ishaller med ammoniakk som kuldemedium. NH 3 er giftig, men det tas hånd om ved sikkerhetstiltak i maskinrommet. CO 2 er ikke giftig, og det er de siste årene bygget noen få kunstisanlegg med CO 2 -kuldeanlegg. Dersom det skal bygges et CO 2 -kuldeanlegg til kunstisbanen i Lærdal blir det å betrakte som et prototypanlegg. Det forutsettes her bygget et kuldeanlegg med ammoniakk som kuldemedium, og med CaCl 2 -lake som kuldebærer i banerørene. 3.1 Kuldebehov Kuldeanlegget skal dekke følgende behov: - Innfrysing - Transmisjonstap - Strålingstap - Riming/kondens fra fuktig luft - Nedbør - Ispreparering og friksjonsvarme fra skøyteløpere - Varmetap fra grunnen - Varmetap fra lakepumper Transmisjonstap og strålingstap er de største varmetapskildene. Transmisjonstapet øker med økende vindhastighet. Skøytebanen i Lærdal er imidlertid lokalisert slik at det ikke er direkte solstråling på banen i

6 . 6 / 12 vinterhalvåret, og dette gir reduserte kuldebehov. Det dimensjonerende kuldebehovet oppstår under innfrysingen. Det er her regnet med en dimensjonerende flatebelastning på 180 W/m 2. Dette gir følgende kuldebehov: Dimensjonerende kuldeytelse: P 0 = 180 W/m m kw 3.2 Oppbygging av kuldeanlegget Figur 4 viser et prinsippskjema av kuldeanlegget. Kuldemedium er ammoniakk og en saltlake med 22% CaCl 2 i vann strømmer mellom banerørene og kuldeanleggets lakekjøler. På varmeavgivelsessiden (kondensatorsiden) utstyres kuldeanlegget med en vannkjølt kondensator, fordi det er planer om å gjenvinne varme fra kuldeanlegget til bruk i et varmepumpeanlegg for produksjon av fjernvarme. Dersom det ikke er bruk for all kondensatorvarmen, må overskuddsvarmen dumpes enten til en grunnvannsbrønn eller til uteluft, for eksempel via en tørrkjøler. Ved bygging av kunstfrosne skøytebaner skal grunnen sikres mot telehiv ved hjelp av et rørsystem for sirkulasjon av en varm frostvæske. For å dekke undervarmebehovet blir det installert en væskeunderkjøler på varmepumpen. Væskeunderkjøleren er dimensjonert for en ytelse på 56 kw, og når vi ser bort fra investeringen i væskeunderkjøleren, blir denne varmemengden gratis fordi den ikke medfører økt energiforbruk til varmepumpen. Væskeunderkjøleren vil imidlertid også medføre en økning av kuldeytelsen med 56 kw slik at spesifikk kuldeytelse øker med 6 W/m² Kompressorer Saltlake Kondensator Fordamper lakekjøler Væskeunderkjøler Varmeopptak fra skøytebane Undervarme fra væskeunderkjøler

7 . 7 / 12 Figur 4. Prinsippskjema av kuldeanlegg 4 OVERSLAGSMESSIG VURDERING AV BYGG OG ELEKTRISKE INSTALLASJONER 4.1 Bygningsmessige installasjoner Følgende bygninger/rom må settes opp i tilknytning til en slik kunstfrossen skøytebane: 1 Teknisk rom for kuldemaskineri : 40 m 2 2 Garasje/lager for ismaskin og baneutstyr: 40 m 2 3 Tidtakerbu, varmestue: 70 m 2 Sum areal: 150 m 2 Til å dekke deler av disse behovene er det muligheter for å bruke eksisterende bygning. På figur 1 er servicebygget vist på nordsiden av banen. 4.2 Elektrisk krafttilførsel Kuldeanleggets dimensjonerende kraftbehov er anslått til ca. 700 kw til drift av kompressorer og sirkulasjonspumper. I tillegg må det installeres flomlysanlegg. Lærdal Elverk har en stor trafostasjon på skøytebaneområdet, og det forutsettes etablert en ny trafokiosk for kunstisbanen. Det kommunale elverket forestår levering av trafokiosk, og det er ikke regnet med tilknytningsavgift for skøytebanen. 5 KOSTNADER 5.1 Investeringer Grunnarbeider (eks. undervarmerør): kr ,- VA-arbeider: kr ,- Undervarmerør: kr ,- Banerørsystem: kr ,- Kuldeanlegg: kr ,- Lysanlegg: kr ,- Driftsteknisk utstyr (ismaskin med mer): kr ,- Prosjektering, prosjektadm., uforutsette kostnader: kr ,- Sum: kr ,- Alle beløp er eks. mva.

8 5.2 Driftsutgifter Driftsutgiftene består av elutgifter til drift av kuldeanlegg og lysanlegg, av service/vedlikeholdsutgifter på kuldeanlegget og av driftsutgifter (diesel) til ismaskin. Det er ikke regnet med lønnsutgifter til drift av kunstisbanen, da det regnes med at driften skjer på grunnlag av frivillig innsats, og at Lærdal Idrettslag står for arrangementer, bilettsalg osv Energiutgifter Kompressorforbruk: kwh/år Sirkulasjonspumper: kwh/år Lysanlegg: kwh/år Sum el.forbruk: kwh/år Med en gjennomsnittlig elpris på 70 øre/kwh blir elutgiftene kr/år. 8 / Driftsutgifter isprepareringsmaskin Dieselutgiftene til isprepareringsmaskin antas grovt være ca kr/år Service/vedlikeholdskostnader for kuldeanlegget Kuldeanlegget koster i anskaffelse ca. kr ,-. Forutsatt en utgift til drift/service/vedlikehold på gjennomsnittlig 2% av investering per år, blir årlige service/vedlikeholdskostnader kr/år.

9 . 9 / Samlede driftsutgifter Elutgifter: kr/år Driftsutgift ismaskin: kr/år Service/vedlikerhold av kuldeanlegg: kr/år Sum årlige driftsutgifter: kr/år 6 VARMEGJENVINNING FRA KULDEANLEGG Parallellt med planene om kunstisanlegg arbeider Lærdal kommune også med planene om et varmepumpebasert fjernvarmeanlegg til oppvarming av kommunale bygninger. Det er i første omgang snakk om oppvarming av Lærdalsøyri skule med nærliggende bygninger. Figur 5 viser et kartutsnitt fra Lærdalsøyri med Lærdalsøyri skule med aktuelle bygninger som er tenkt tilknyttet fjernvarmeanlegget m A B C A Varmepumpesentral B Eksisterende kjelsentral C Kuldeanlegg kunstisbane 17 Lærdalsøyri Skule 18 Lærdal Alders og Sjukeh. 19 Barmehage 20 Boligfelt 23 Hauge kyrkje Figur 5. Trasé for mellomtemperaturledning fra kuldeanlegg ved kunstisbane til varmepumpesentral ved Lærdalsøyri Skule

10 . 10 / 12 Det er gjennomført et forprosjekt hvor en varmepumpe som gjenvinner varme fra kunstisanlegget er vurdert mot grunnvannsbasert varmepumpe og biobrenselanlegg, og utredningen konkluderer med at en varmepumpe som er koplet opp mot kuldeanlegget til kunstisbanen er den beste løsningen (1). Som det fremgår av figur 5 ligger skøytebanen ca. 1 km avstand fra Lærdalsøyri skule, og for å kunne utnytte kondensatorvarmen fra kunstisbanens kuldeanlegg til fjernvarme, graves det ned uisolerte plastrør hvor det sirkulerer mellomtemperert vann på C fra kuldeanlegget fram til en varmepumpe ved Lærdalsøyri skule. Mellomtemperaturkretsen passerer også Hauge kyrkje. Kirken har i dag et brannfarlig elektrisk varmeanlegg som må rehabiliteres, og den mest energieffektive måten å gjøre det på er å bygge et nytt vannbårent varmeanlegg og installere en liten varmepumpe i kirken som også utnytter mellomtemperaturkretsen som varmekilde. Lærdal kommune skal også utvide Villakssenteret (ligger ved Lærdalselva til venstre like utenfor kartutsnittet på figur 5), og i den forbindelse skal de også bygge om eksisterende varmeanlegg til vannbåren varme. Her er det også aktuelt med en lokal varmepumpe med mellomtemperert varme fra kunstiskuldeanlegget som varmekilde. Når kuldeanlegget til kunstisbanen skal kombineres med varmepumpe til fjernvarmeproduksjon, må kuldeanlegget koples opp mot en naturlig varmekilde i tillegg til skøytebanen, fordi skøytebanen har begrenset driftstid. Dessuten reduseres ytelsen når det blir kaldt ute, og kuldeanlegget stoppes når utetemperaturen kommer under ca. 5 C. Det er vurdert to naturlige varmekilder grunnvann og uteluft. Dersom det finnes tilstrekkelige grunnvannsmengder av god kvalitet ved skøytebanen, er dette den beste varmekilden. Det vil derfor bli foretatt prøveboringer og tatt grunnvannsprøver i området på forsommeren Dersom testbrønnene gir for lite vann, eller grunnvannskvaliteten er for dårlig, vil uteluft bli brukt som alternativ varmekilde og varmesluk. Figur 6 viser prinsippskjema av kulde/varmepumpeanlegget med uteluft som alternativ varmekilde/varmesluk. Her er brukt en felles tørrkjøler som varmeveksler mot uteluften.

11 Tørrkjøler for varmeopptak og varmedumping. 11 / 12 Kjelsentral for tilsatsvarme Kuldeanlegg Uisolert mellomtemperaturkrets Varmepumpe Fjernvarme Lakekrets for skøytebane Skøytebane Figur 6. Prinsippskjema av kulde/varmepumpeanlegg med tørrkjøler for alternativt varmeopptak og varmedumping. Sammenlignet med et lokalt uteluft- eller grunnvannsbasert varmepumpeanlegg ved Lærdalsøyri skule vil et varmepumpeanlegg som er koplet til kuldeanlegget ved skøytebanen og som utnytter spillvarmen fra dette anlegget få 10 15% større energisparing (1). I tillegg kommer flere andre fordeler med et slikt kulde/varmepumpeanlegg: - Anlegget blir et to-trinns varmepumpeanlegg, der kuldeanlegget utgjør lavtrykkstrinnet og varmepumpen høytrykkstrinnet. Begge de to anleggene arbeider med moderate temperaturløft, og det betyr stor driftssikkerhet med hensyn på kompressortrøbbel. - Mellomtemperatur distribusjonskretsen gjør at fjernvarmesystemet blir svært fleksibelt, ved at flere varmepumper for enkeltbygg eller for grupper av bygg kan koples til ledningsnettet og bruke kjølevannet fra kuldeanlegget som varmekilde.

12 7 KONKLUSJON. 12 / 12 Med sitt tørre vinterklima ligger forholdene godt til rette for en utendørs kunstfrossen skøytebane i Lærdal. Banen kan anlegges på en eksisterende grusbane som i mange år er brukt som naturisbane om vinteren, og her er mye av infrastrukturen som tidtakerbod og varmestue allerede på plass. Investeringene til en komplett kunstfrossen skøytebane med samlet isflate på m 2 er beregnet til 16 mill. kr. Da er det ikke regnet med investeringer i bygninger i tilknytning til skøytebanen. Det er ikke foretatt grunnundersøkelser på det aktuelle skøytearealet. Vi har forutsatt at isflatene må frostsikres ved isolering og undervarme under isolasjonen. Videre er det forutsatt at eksisterende masser traues ut og erstattes av nye masser ca 40 cm under banens overflate, og det legges drensrør under banen. Det er forutsatt et kuldeanlegg med kuldeytelse på kw, med ammoniakk som kuldemedium. Som kuldebærer gjennom banerørsystemet er det regnet med saltlake med 22% CaCl 2. Det er videre forutsatt varmegjenvinning fra kuldeanlegget ved at dette integreres som lavtrykksanlegg i et to-trinns varmepumpesystem som skal dekke grunnlastvarme til fjernvarme i Lærdal sentrum HENVISNINGER 1 Lærdal kommune: Vurdering av fjernvarme i Lærdal COWI notat

Presentasjon av forprosjekt - Kunstisbane på Rognan

Presentasjon av forprosjekt - Kunstisbane på Rognan Presentasjon av forprosjekt - Kunstisbane på Rognan Innhold Lokale forutsetninger Dimensjonering og oppbygging av kuldeanlegg for kunstisbane Varmegjenvinning fra kuldeanlegg Tekniske data Økonomi Konklusjon

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

VRV Variable Refrigerant Volume

VRV Variable Refrigerant Volume VRV Variable Refrigerant Volume Siv.ing. Knut Megård, Friganor AS Innledning I Europa selges over 100 000 VRV-systemer i året. I Norge er systemet foreløpig relativt lite utbredt, men interessen og utbredelsen

Detaljer

System. Vann vann isvannsaggregat

System. Vann vann isvannsaggregat Vann vann isvannsaggregat Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står

Detaljer

A G E N D A. Litt historie Dagens situasjon for kunstisbaner Hvorfor CO2-system for isbaner

A G E N D A. Litt historie Dagens situasjon for kunstisbaner Hvorfor CO2-system for isbaner Isbaneseminar 17. - 18. mars 2014 Tirsdag18. mars kl 11.45-12.30 Erfaring med drift CO2 som kuldemedium og kuldebærer Foredragsholder: sivilingeniør Helge Lunde Thermoconsult AS-Drammen 1 A G E N D A Litt

Detaljer

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Varmepumper energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Emner Varmepumpens virkemåte Varmekilder Fjernvarmeløsninger Dimensjonering Varmepumper - viktige momenter Andre navn på varmepumper Omvendt kjøleskap

Detaljer

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi Rådgivende ingeniører i miljø N 1 PROSJEKTORGANISASJON Utbygger/byggherre: Statsbygg RIV: Hovedentreprenør: HENT Rørlegger: VVS Senteret Automatikk: Siemens

Detaljer

Varmegjenvinning fra kunstisbaner prinsipper og muligheter. Av siv.ing. Vidar Havellen

Varmegjenvinning fra kunstisbaner prinsipper og muligheter. Av siv.ing. Vidar Havellen 1 Varmegjenvinning fra kunstisbaner prinsipper og muligheter Av siv.ing. Vidar Havellen 2 Innhold Bakgrunn og potensialet Prinsipper for varmegjenvinning Tariffer/avgifter for drift av anlegg Muligheter

Detaljer

En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 12

En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 12 Større varmepumpeanlegg i Norge En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 12 Forord Interessen for varmepumpeanlegg brer om seg i Norge. Dette skyldes i første rekke at varmepumper er et miljøvennlig

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon Varmepumper Av Thomas Lund 1 Temaer 1.Hva er en varmepumpe 2.Aktuelle varmekilder, tekniske krav og bruksområder 3.Eksempel på anlegg 2 Hva er en varmepumpe? 2deler 1del 3 deler lavtemp. + el. = varme

Detaljer

Fjernkjøling tekniske aspekter

Fjernkjøling tekniske aspekter Fjernkjøling tekniske aspekter Geir Eggen, COWI AS Innhold Litt historie og status for fjernkjøling Kjølekilder frikjøling/kunstig kjøling Noen eksempler på fjernkjøleanlegg i Norden Utviklingsmuligheter

Detaljer

Området Stavanger Forum RÅDGIVANDE INGENJÖR KYLTEKNIK

Området Stavanger Forum RÅDGIVANDE INGENJÖR KYLTEKNIK Området Stavanger Forum Ny Ishall Siddishalle n Ny Utstillingshall Eks. hotell, IMI, Stavanger Forum Fremtidig hotell Fremtidig Oilers Arena Eks. idrett Eks. idrett Vedtak energibruk Stavanger Forum De

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

ARENDAL & OMEGN KUNSTISBANE

ARENDAL & OMEGN KUNSTISBANE ARENDAL & OMEGN KUNSTISBANE Spesialrådgiver Lars Magnussen Norconsult AS FOTO: ARENDAL KOMMUNE RUNE HALVORSEN 1 HISTORIKK Arbeidet startet allerede for 20 år siden 1998 Rapport fra utredningsgruppe fremlagt

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

MÅLINGER OG FEILSØKING

MÅLINGER OG FEILSØKING Energisentrum MÅLINGER OG FEILSØKING PÅ VARMEPUMPEANLEGG INNHOLD Innledning 2 Målepunkter i varmepumpen 3 Flytdiagram 3 Målinger Kondenseringstemperatur 4 Fordampningstemperatur 4 Suggasstemperatur 4 Temperatur

Detaljer

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord.

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. Kunstgresseminaret 12.10.2011 Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. IL JARDAR: fleridrettslag Slependen; hopp, langrenn, sykkel håndball og fotball, fotball størst. Ca 1300 medlemmer. Jeg: Vært

Detaljer

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK FAGSEMINAR KLIPPFISKTØRKING Rica Parken Hotell, Ålesund Onsdag 13. Oktober 2010 SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK Ola M. Magnussen Avd. Energiprosesser SINTEF Energi AS 1 ANLEGG FOR SLUTTØRKING Mål: BESTEMME :

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Skisseprosjekt Holt, Kongsvinger

Skisseprosjekt Holt, Kongsvinger Skisseprosjekt Holt, Kongsvinger 01.10.2010 Side: 2 av 42 RAPPORT Norconsult AS Divisjon Miljø, vann og sikkerhet Vestfjordgaten 4 1338 Sandvika Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 57 75 76 E-post: firmapost@norconsult.no

Detaljer

Energi- og miljølære Varmepumper

Energi- og miljølære Varmepumper Energi- og miljølære Varmepumper HIO Per Daniel Pedersen 24. November 2003 Rembra as E-mail: post@rembra.no Varmepumpe i energisystemet transmisjonstap ventilasjonstap Tilført energi infiltrasjon - - varmtvann

Detaljer

Valg av varmepumpeløsning for et fjernvarmeanlegg

Valg av varmepumpeløsning for et fjernvarmeanlegg Valg av varmepumpeløsning for et fjernvarmeanlegg En gjennomgang av aktuelle varmepumpeløsninger i et fjernvarmeanlegg avhengig av størrelse og krav til temperaturer i anlegget Gjermund Vittersø www.thermoconsult.no

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer MODELLERING AV BRØNNPARKER EED Earth Energy Designer Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS VVS-dagene Lillestrøm 22. oktober 2014 Grunnvarme (fellesbetegnelse) EED Geotermisk energi Direkte utnyttelse

Detaljer

varmepumper Fagpresentasjon om NTNU Det skapende universitetet Jørn Stene NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk COWI AS, Trondheim

varmepumper Fagpresentasjon om NTNU Det skapende universitetet Jørn Stene NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk COWI AS, Trondheim Fagpresentasjon om varmepumper Jørn Stene, Institutt for energi- og prosessteknikk COWI AS, Trondheim Utarbeidet av Jørn Stene jost@cowi.no 2011 1 Varmepumper i bygninger og industri Hvorfor bruker vi

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

VARMEPUMPER OG ENERGI

VARMEPUMPER OG ENERGI FAGSEMINAR KLIPPFISKTØRKING Rica Parken Hotell, Ålesund Onsdag 13. Oktober 2010 VARMEPUMPER OG ENERGI Ola M. Magnussen Avd. Energiprosesser SINTEF Energi AS 1 Energi og energitransport Varme består i hovedsak

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Teknisk håndbok Arjonmelt

Teknisk håndbok Arjonmelt Teknisk håndbok Arjonmelt Innhold Generelt om snøsmelting side 4 Dimensjonerende temperaturer side 4 Systemkonstruksjon side 4 Leggeanvisning side 5 Tungt belastede arealer side 7 Avrenning side 7 Markisolering

Detaljer

Anlegget må utstyres med ekspansjonssystem og sikkerhetsventiler.

Anlegget må utstyres med ekspansjonssystem og sikkerhetsventiler. Varmedistribusjon Et sentralvarmeanleggs hovedkomponenter er kjelen, akkumulatortank, bereder, rørsystemet / nærvarmenett, radiatorene for varmeavgivelse(evt. golvvarme) og automatikken for styringen av

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Kort om ABK Etablert 1991. Hovedkontor i Oslo Norges ledende grossist, leverandør og kompetansesenter innenfor varmepumper og varmeopptak 72 ansatte hvorav 17 ingeniører

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/2418 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME Saksbeh.: Lars Tømt Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskapet 23.05.2012 50/12 Kommunestyret

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

DEN BESTE INVESTERINGEN DU KAN GJØRE. Gulvvarme til alle rom

DEN BESTE INVESTERINGEN DU KAN GJØRE. Gulvvarme til alle rom DEN BESTE INVESTERINGEN DU KAN GJØRE Gulvvarme til alle rom Den beste investeringen du kan gjøre Uansett om du planlegger å renovere eller bygge nytt bad, kjøkken eller stue, er varmekabler en naturlig

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

Energiøkonomisk isolering av VVS-anlegg

Energiøkonomisk isolering av VVS-anlegg Energiøkonomisk isolering av VVS-anlegg Når det gjelder enøk-råd fra energiselskaper ser man dessverre at de altfor ofte er ensidig opptatt av de omkringliggende faktorer i stedet for å gå rett på kilden.

Detaljer

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene Informasjon om energieffektive varmeløsninger Varmepumpe et smart alternativ til panelovnene Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Mange

Detaljer

EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR. 9. Varmepumper

EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR. 9. Varmepumper EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR. 9 Varmepumper Forord De siste årene har det vært en kraftig økning i salget av varmepumper i Norge. Hovedårsaken er at varmepumpeteknologien kan gi

Detaljer

Røa Bogstad Vinterparadis (BVP)

Røa Bogstad Vinterparadis (BVP) Røa Bogstad Vinterparadis (BVP) Kunstisbaneprosjekt i Røa Bandy regi Røa Bandy og BVP I 2007 fikk Bo Callander (den gang Bandy pappa til 3) en glimrende ide! Bygge en kunstisbane på Oslo Golfklubbs anlegg

Detaljer

Potensialet for fjernkjøling og markedet i fremtiden

Potensialet for fjernkjøling og markedet i fremtiden Norvarme 1 NORDISK FJERNVARMESYMPOSIUM Ålesund, Norge 12-15. Juni 2004 Potensialet for fjernkjøling og markedet i fremtiden av Geir Eggen Interconsult ASA Innhold: Status for fjernkjøling i de nordiske

Detaljer

VARMEPUMPER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF

VARMEPUMPER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF VARMEPUMPER UtarbeidetavNorskGartnerforbund medfinansieringavslf «Varmepumperutnytterfornybarvarmeformaveksterne,fritt tilgjengeligevarmekilder.behovetforenergitiloppvarming reduseresdermedmedtypisk50til80forholdtilkonvensjonelle

Detaljer

Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Daniel Kristensen. ABK AS

Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Daniel Kristensen. ABK AS Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Om varmeopptak 04 november 2010 Om varmeopptak. 04.november 2010 Daniel Kristensen. ABK AS Om ABK Klimaprodukter ETABLERT: 1991. Juridisk navn. ABK AS. JOBBER MED:

Detaljer

Er det interesse for å bli orientert om hvordan man får

Er det interesse for å bli orientert om hvordan man får Er det interesse for å bli orientert om hvordan man får Ny tidsriktig ishockeyhall (matcharena 3500 tilskuere) Rehabilitert Askerhallen med is og RG Ny flerisidrettshall Nytt curlinganlegg Ny utendørs

Detaljer

FJERNKJØLING TIL NÆRING Teknisk beskrivelse KJØLING SEPTEMBER 2008

FJERNKJØLING TIL NÆRING Teknisk beskrivelse KJØLING SEPTEMBER 2008 FJERNKJØLING TIL NÆRING Teknisk beskrivelse KJØLING SEPTEMBER 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 0 Generelt... 3 0.1 Formål... 3 1 Avtale om tilknytning og levering av fjernkjøling Bestilling

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Området Stavanger Forum. Stavanger Forum Alternativ Energibruk. Området Stavanger Forum ONS

Området Stavanger Forum. Stavanger Forum Alternativ Energibruk. Området Stavanger Forum ONS Stavanger Forum Alternativ Energibruk Bjørn Sollie Rådgivende ingeniør kulde- og energiteknikk Sollie AB, Lund Området Stavanger Forum ONS, en av verden største og viktigste møtesteder for internasjonal

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

ENERGISENTRAL FOR BOLIGER

ENERGISENTRAL FOR BOLIGER K-PI Energisentraler Versjon: 0410 Erstatter: 1209 Produktbeskrivelse ENERGISENTRAL FOR BOLIGER Aventa as, Trondheimsveien 436 a, N- 0962 OSLO, NORWAY tel: +47 22 16 14 10, fax: +47 22 16 14 11 e-post:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE TILLEGG 67/09 09/1729 KUNSTGRESSBANE SØNDRE LAND IDRETTSLAG - ORIENTERING

MØTEINNKALLING SAKSLISTE TILLEGG 67/09 09/1729 KUNSTGRESSBANE SØNDRE LAND IDRETTSLAG - ORIENTERING Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, rådhuset, Hov Møtedato: 19.10.2009 Tid: kl 1800 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

08045-28.10.08 HÅNDBOK OG SYSTEMBESKRIVELSE ARJONMELT SNØSMELTESYSTEM

08045-28.10.08 HÅNDBOK OG SYSTEMBESKRIVELSE ARJONMELT SNØSMELTESYSTEM 08045-28.10.08 HÅNDBOK OG SYSTEMBESKRIVELSE ARJONMELT SNØSMELTESYSTEM Innhold: Generelt om snøsmelting...4 Dimensjonerende temperaturer...5 Systemkonstruksjon...5 Leggeanvisning...6 Tungt belastede arealer...7

Detaljer

En helt NY generasjon luft til vann varmepumpe for produksjon av varmtvann

En helt NY generasjon luft til vann varmepumpe for produksjon av varmtvann En helt NY generasjon luft til vann varmepumpe for produksjon av varmtvann For mer informasjon, besøk vårt nettsted: www.klimawebsiden.no Miljøvennlig CO2 som kuldemedium Q-TON LUFT-VANN HISTORIE Q-ton

Detaljer

Antall sider: 5. NEK400: 2002, u1g.2. Audkjell Aksdal: Elektriske anlegg - installasjoner

Antall sider: 5. NEK400: 2002, u1g.2. Audkjell Aksdal: Elektriske anlegg - installasjoner HØGSKOLEN I OSLO Avdelingfor ingeniørutdanning Fag: ELEKTRISKE INSTALLASJONER Fagnr: SO344E Faglig veileder Helge Hansen Gm~(r): Dato Eksamensti d, 190203 fra-til: 0900-1200 Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

energibrønner vs. uteluft

energibrønner vs. uteluft energibrønner vs. uteluft som energikilde til varmepumper Oppdragsgiver Norsk brønnborerforening Bjørn Halvorsen Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker 31.03.09 Futurum

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Semesteroppgave. Varmepumpe

Semesteroppgave. Varmepumpe Semesteroppgave Varmepumpe Sted: Kuldelaboratorium, Kolbjørn Hejes vei 1.d (til høyre for hovedinngangen til Kjelhuset) Målsetting: Etter å ha gjennomført semesteroppgaven skal studenten ha fått kjennskap

Detaljer

Slik lykkes du med varme- pumpe i rehabiliteringsprosjekter i større bygninger

Slik lykkes du med varme- pumpe i rehabiliteringsprosjekter i større bygninger Slik lykkes du med varme- pumpe i rehabiliteringsprosjekter i større bygninger Jørn Stene Spesialist COWI AS, Divisjon bygninger Førsteamanuensis II NTNU, Energi- og prosessteknikk 1 Rehabiliteringsprosjekter

Detaljer

AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER

AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER Dato: Arkivref: 15.03.2011 2011/236-7845/2011 / 210 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

! Produktet skal. Rørinstallasjon. Transport. Avemballering. CTC EcoZenith

! Produktet skal. Rørinstallasjon. Transport. Avemballering. CTC EcoZenith Rørinstallasjon Dette kapitlet er for deg som har ansvaret for en eller flere av de nødvendige installasjonene for at produktet skal fungere slik som huseieren ønsker. Ta deg tid til å gå gjennom funksjoner

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

32 Varme. Selvkostkalkyle Postbeskrivelse

32 Varme. Selvkostkalkyle Postbeskrivelse 333(555) 32 Varme 03.32.1.1 KJØLE/VARMEBÆRERLEDNING - KOMPLETT MEDIUM: Kjølemedium MATERIALE: KOBBER PLASSERING/MONTASJE: USPESIFISERT SKJØT: FLARE, rør fra innedel til utedel Preisolert ledning: -- Isolasjonstykkelse:

Detaljer

Enebakk bruker 140 mill. kr for å redde sårbar resipient

Enebakk bruker 140 mill. kr for å redde sårbar resipient Enebakk bruker 140 mill. kr for å redde sårbar resipient Kjell Terje Nedland, Asplan Viak, byggherrerådgiver Enebakk kommune har tre tettsteder med hvert sitt renseanlegg: Flateby, Mekanisk kjemisk anlegg

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år Adresse Blindernveien 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL18 Kristine Bonnevies hus / Pennalet Merkenr. A2011-104645 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Luft/vann varmepumpe. www.klimawebsiden.no GR4-6-2010

Luft/vann varmepumpe. www.klimawebsiden.no GR4-6-2010 Luft/vann varmepumpe GR462010 Hovedkontor Oslo: Avdeling Bergen: Avdeling Draen: Avdeling Trondheim: Ole Deviksvei 18 Conr. Mohrs vei 9C Søren Leichsgt. 1 Haakon VII gt. 19B Tlf.: 23 37 93 00 Tlf.: 55

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

Vann. Det handler om å bryte grenser

Vann. Det handler om å bryte grenser Luft Vann Det handler om å bryte grenser 12 Som leverandør av Norges bredeste luft/vann sortiment, ser vi at det kan være nødvendig med klargjøring av de faglige begrepene. Anleggene kan hovedsakelig deles

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Informasjon, tips og gode råd for installasjon av varmepumpe. Vi vil dele vår kunnskap med deg Å bytte varmesystem er et stort inngrep i ditt hus, og medfører

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

MULIGHETSANALYSE. Flerbrukshall og samlokalisering i Haugesund Idrettspark. : Haugesund Curlingklubb og Haugesund Pistolklubb. Dokumentinformasjon

MULIGHETSANALYSE. Flerbrukshall og samlokalisering i Haugesund Idrettspark. : Haugesund Curlingklubb og Haugesund Pistolklubb. Dokumentinformasjon MULIGHETSANALYSE Flerbrukshall og samlokalisering i Haugesund Idrettspark Haugesund Curlingklubb og Haugesund Pistolklubb Dokumentinformasjon Oppdragsgiver Oppdrag : Haugesund Curlingklubb og Haugesund

Detaljer

LUFT TIL VANN VARMEPUMPE FOR DIN BOLIG

LUFT TIL VANN VARMEPUMPE FOR DIN BOLIG LUFT TIL VANN VARMEPUMPE FOR DIN BOLIG ALTHERMA Den totale komfortløsningen REVOLUSJON BASERT PÅ SOLID ERFARING Daikin har mer enn 40 års erfaring med produksjon av varmepumper, og produserer mer enn en

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v. 1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Postboks 26-2006 Løvenstad - http://www.kurlandfk.no. Protokoll fra ekstraordinært årsmøte i Kurland Fotballklubb 29.06.2006 kl. 19.

Postboks 26-2006 Løvenstad - http://www.kurlandfk.no. Protokoll fra ekstraordinært årsmøte i Kurland Fotballklubb 29.06.2006 kl. 19. Protokoll fra ekstraordinært årsmøte i Kurland Fotballklubb 29.06.2006 kl. 19.00 1. Åpning Styrets leder Klaus Wike ønsket velkommen til årsmøtet. Det var ingen merknader til innkallingen. Av de 20 tilstedeværende

Detaljer

Garantert radonsikkert bygg!

Garantert radonsikkert bygg! Garantert radonsikkert bygg! Siden oppstarten i 2009 har Radonmannen AS utviklet seg til å bli ledende i Norge innenfor leveranse av forebyggende tiltak mot radon i nye bygg. Kundegruppen består hovedsakelig

Detaljer

Stavanger Curlinghall v/ Leiv Nes Arkitekter

Stavanger Curlinghall v/ Leiv Nes Arkitekter Norges Curlingforbund Konsepthall Curling En teknisk og økonomisk veileder for bygging av curlinghaller REVIDERT VERSJON (1 1) Juli 2015 Stavanger Curlinghall v/ Leiv Nes Arkitekter Det tas forbehold om

Detaljer

Sammen bygger vi framtiden

Sammen bygger vi framtiden Sammen bygger vi framtiden Canada The United States Mexico Japan Korea China Europe Icynene Inc. World-Wide Sales Oversikt over Icynene Inc. Visjon: ICYNENE er en ledende produsent og markedsfører av sprøyteskumisolering

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

OPTIPRO Væske/vann, vann/vann

OPTIPRO Væske/vann, vann/vann Tekniske data OPTIPRO Væske/vann, vann/vann 1/7 Tekniske data Tekniske data - OP 100ed-140ed væske/vann 2 kretser integrert 2 kretser 2 kretser 2 kretser integrert integrert integrert Varmeopptak temperaturbegrensninger

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Scancool. Vannkjølere og varmepumper med stor kapasitet. Oilon ChillHeat. Optimal kjøling og oppvarming

Scancool. Vannkjølere og varmepumper med stor kapasitet. Oilon ChillHeat. Optimal kjøling og oppvarming Scancool Vannkjølere og varmepumper med stor kapasitet Oilon ChillHeat Optimal kjøling og oppvarming Prisgunstig, miljøvennlig energi med varmepumper Lav-temperatur spillvarme inneholder verdifull energi

Detaljer