325 millioner til investeringer

Transkript

1 kur SiV nummer internavis for arbeidskollegaene ved Sykehuset i Vestfold 1, mars millioner til investeringer Som følge av de gode økonomiske resultatene de siste årene har SiV mer penger å investere for. Derfor vil det i år bli investert mer enn noen gang i medisinskteknisk utstyr. Totalt skal det investeres 325 millioner, av dette er 210 millioner til ulike byggeprosjekter. - De to største byggeprosjektene er nytt parkeringshus med landingsplass for helikopter, samt nybygg og utvidelse ved avdeling for rusbehandling på Skjerve på Nøtterøy som skal samlokalisere aktiviteten med den som i dag foregår i Vivestad, sier økonomidirektør Roger Gjennestad. Det er også bevilget midler til enkelte ombygginger hvor oppussing av 16 bad i B-blokka kanskje er de viktigste. Arbeidet startes opp i 2013 og avsluttes i I budsjettet for 2013 blir det listet opp eksempler på investeringer i medisinskteknisk utstyr med tilhørende bygningsmessige tilpasninger. -Dette er blant annet ultralydapparater til brystsenteret, komplett utrustning til et øyeundersøkelseskontor og ortopedisk operasjonsutstyr ved omlegging av døgndrift i Larvik, fortsetter Gjennestad. Raskere kreftbehandling Andre investeringer er mobilt røntgenapparat til akuttmottaket for bedre pasientflyt, oppgradering av sentralt nødlysanlegg, nytt nødnett og innkjøp av fire nye ambulanser, for å nevne noe. I tillegg fortsetter Som eksempel på investering i nytt medisinskteknisk utstyr ser vi en helt ny automatisk vevsfargemaskin ved patologisk avdeling. Den nye maskinen utfører en prosess som man tidligere måtte utføre i tre ulike arbeidsoperasjoner. Fornøyde brukere fra venstre er fagansvarlig bioingeniør Torunn Wetterstad og bioingeniør Ragnhild Løvlien. Videre fra innkjøp/kontraktseksjonen ser vi systemkonsulent Hanne Kristin Nerli og seniorinnkjøper Alf Løvik. arbeidet som ble startet opp i 2012 med fornyelse og standardisering av blodtrykksmålere, SpO2 målere, EKGutstyr og sprøyte/infusjonspumper i hele sykehuset. Gjennestad understreker at alle investeringer og anskaffelser skal skje via innkjøp og kontraktseksjonen. Oppgaver som er prioritert i 2013 er blant annet raskere vurdering, diagnose og start av behandling for alle kreftpasienter, noe medfører investering i medisinskteknisk utstyr. Tilpasning til nye krav for å beholde status som kvinneklinikk og utdanning av intensivsykepleiere er andre satningsområder. Sykehuset i Vestfold har i 2013 et budsjett på 4,1 milliarder kroner og 4000 årsverk. Sykehuset befestet sin posisjon som et av landets mest veldrevne foretak, som gir mest helsetjenester for pengene. - Det er den gode innsatsen hver enkelt medarbeider bidrar med som gir SiV mulighet blant annet gjennom disse investeringene til å gi enda bedre helsetjenester for Vestfolds befolkning, konkluderer Gjennestad. Endringer i KPR Fra 2014 skal ikke lenger klinikk psykisk helse og rusbehandling ved SiV ha ansvar for pasientene fra Sande og Svelvik Les mer side 3. Nye forskerstillinger For første gang er det lyst ut flerårige forskerstillinger, postdoktor og phd-stipendiat for ansatte ved SiV. Les mer side 6.

2 Alltid beredt Merete Bugsett Lindahl Brann i Frodåstunnelen i Tønsberg. En buss full av skolebarn har kollidert med en trailer. Kaos. Panikk. Store skader. SiV går i rød beredskap. Det var scenarioet sykehusets beredskapsledelse sto ovenfor i en såkalt tabeltop øvelse i begynnelsen av mars. Og selv når denne konstruerte virkeligheten bare finnes på innsiden av et møterom, er utfordringene mange og stressnivå ekte. Har vi oversikt over pasientene? Kapasitet til å ta imot? Må andre pasienter sendes hjem? Samarbeid med andre sykehus? Pårørende ringer ned sentralbordet og pressen står på døra. Et sykehus er en beredskapsorganisasjon som daglig håndterer akutte hendelser. Vi har beredskapsplaner som jevnlig revideres. Men er vi godt nok forberedt på det uventede? Kan vi håndtere et verste-fall scenario? 22. juli kommisjonene slo fast at evnen til å erkjenne risiko og lære av øvelser, gjennomføre det som er bestemt og å bruke planene, har vært for svak i det norske samfunn. SiV har tatt dette på alvor når sykehusets beredskapsledelse nå er omorganisert. Direktørens ledergruppe har ansvaret for sykehusets beredskap, og vil ha den strategiske ledelsen i en krisesituasjon. Et arbeidsutvalg har ansvar for forvaltning av planverket, og vil være krisestab med operative oppgaver i en krise. Utvalget ledes av vår nye beredskapssjef, som du møter i dette nummeret av KurSiv. Det er lederansvar å sørge for systemer, trening og utvikling av kultur. Men i siste instans handler det om at hver enkelt av oss tar ansvar i situasjonen og vet hva vi skal gjøre. Er du beredt? Tips oss gjerne Informasjon@siv.no Gir opplæring til kommunene Fagutviklingssykepleier anestesi, Henny-Mari D. Hagen, i simuleringssenteret synes det er flott når det kommer forespørsel fra primærhelsetjenesten i kommunene i Vestfold om opplæring. Først og fremst dreier opplæringen seg om kunnskap i bruk av ulike tekniske hjelpemidler som kreves i hjemmetjenesten. Nøtterøy kommune har bygd opp et velfungerende team rundt ALSpasienter på hjemmerespirator, noe som krever opplæring og økt kunnskap hos de ansatte i teamet. Teamet består av personer med litt forskjellig fagbakgrunn og kompetanse. Henny-Mari D. Hagen har i samarbeid med leder av teamet, Gro Søland, utarbeidet et kursprogram for deltakerne. Kommunene kjøper også kurs ved simuleringssenteret hvor innholdet omfatter teori om lungefysiologi ved overlege Anne Marie Gabrielsen, bruk av hostemaskin ved fysioterapeut Sissel E. Bergsbakk, stell og suging av tracheostomi ved fagutviklingssykepleier intensiv Rita Hargott og ferdighetstrening og simulering med bruk av case, for å nevne noe av innholdet, sier Henny-Mari D. Hagen. Side 2 Praktisk opplæring i simuleringssenteret ved sykehuset av ansatte i helsesektoren i Nøtterøy kommune. Fra venstre: fagutvikler intensiv Rita Hargott som instruerer Gro Søland, Agathe Zysko, Rodrigo De la Vega og Lea Laban.

3 kursiv nummer 1 - mars 2013 Klinikk psykisk helse og rusbehandling - utfordringer i Noen av utfordringene i 2013 for klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) er å videreutvikle de distriktspsykiatriske sentrene til å være veien inn og ut av voksenpsykiatrien med utvidet akuttfunksjon og ambulante team, sier klinikksjef Finn Hall. - Dette må gjøres for å møte akutt psykisk syke tidligere med mål om å unngå unødige øyeblikkelig hjelp -innleggelser. Videre arbeides det med etablering av spesialteam på sykehusnivå for behandling av pasienter med samtidig alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusmisbruk, fortsetter Finn Hall. Utbygging Ved avdeling for rusbehandling på Skjerve på Nøtterøy skal avrusningskapasiteten økes med fem døgnplasser, fra åtte til tretten. Dette muliggjøres ved påbygning av eksisterende bygg for ca 15 millioner kroner. Det er også viktig å opprettholde en forsvarlig drift ved rusbehandlingsenheten i Vivestad fram til nytt bygg til ca 89 millioner kroner står ferdig på Skjerve til bruk rett før neste årsskifte. Sande og Svelvik Vi har arbeidet siden 2012 med forberedelse av tiltak for nødvendig omstilling og nivåvurdering av vårt tjenestetilbud. Vårt ansvar for spesialisthelsetjenester innen psykisk helse og rusbehandling til kommunene Sande og Svelvik opphører og overføres fra 1. Klinikksjef Finn Hall januar 2014 til Vestre Viken, og vår inntektsramme reduseres fra samme dato med ca 45 millioner kroner, avslutter klinikksjef Finn Hall. Tillitsvalgte lokalisert på Solvang I forbindelse med planleggingen av nytt parkeringshus med landingsplass for helikopter er brakkene bak nåværende parkeringshus i Tønsberg revet. Disse brakkene var lokalene til de tillitsvalgte, som nå har sine kontorer i habiliteringstjenestens lokaler på Solvang. Nytt vårprogram Program for kompetanseutvikling vår 2013 Klinikk psykisk helse og rusbehandling Kurs- og kompetanseenheten Her er noen av de tillitsvalgte i nye lokaler. Foran i midten sitter Nina Clausen, Delta. Første rad fra venstre står Birgitte Seip, Den Norske Legeforening, Christian Robak, Fagforbundet, Torild Hildre, Parat og Ingvild Gregersen, Norsk Psykolog Forening. Bak fra venstre sees Kari Merethe Saltvik, NSF, Torgeir Bøe, NSF, Gunnar Andre Schwebs, Yngre Legers Forening og Mildred H. Søndbø, hovedverneombud. Fra kurs og kompetanseenheten i Klinikk psykisk helse og rusbehandling. For mer informasjon se: Side 3

4 Legemiddelrevisjonene for 2013 er i gang - Årets legemiddelrevisjon skal primært se på om vi har lykkes med tiltakene som særlig fokuserer på legenes ansvar og oppgaver. Det innebærer at vi skal intervjue to leger og en sykepleier ved hver post for å undersøke om de er kjent med de nye prosedyrene og om de etterleves, sier kvalitetssjef Siri Vedeld Hammer. - Innkomstjournaler, epikriser, kurver og sykepleienotater for hver enhet skal også gås igjennom, slik at vi kan danne oss et inntrykk av om dette samstemmer med informasjonen vi får fra intervjuene, fortsetter hun. Det er apoteket, som i tett samarbeid med internrevisjonen og kvalitetsenheten, skal gjennomføre legemiddelrevisjonene. Kvalitetssjefen forteller at sykehuset de to siste årene har hatt sterkt fokus på å bedre kvaliteten på legemiddelhåndteringen og samstemming av legemidler. Det innebærer at sykehuset, fastlegen, hjemmetjenesten, sykehjemmet, pårørende og pasienten selv skal Foran fra venstre ser vi kvalitetssjef Siri Vedeld Hammer, internrevisor Tone Anundsen, farmasøytene Per Sandvand og Ellen Smith-Meyer. Bak fra venstre: Avdelingssjef lunge Marit Dahl Mikkelsen, LIS-lege Martin Paulsson, fagutvikler Hanne Sørmoen og leder for internrevisjon Asbjørn Barkve. ha lik informasjon om pasientens faste samt manglende koordinering og medisiner. Vurdering og kontroll av informasjonsoverføring. Problemet er pasientens legemidler bør ideelt sett særlig aktuelt hos kronikere og eldre skje på alle trinn i omsorgskjeden. som ofte er i kontakt med ulike deler Siri Vedeld Hammer presiserer at av helsetjenesten. Hovedmålet med manglende legemiddelsamstemming er internrevisjonene er å sette ytterligere et betydelig pasientsikkerhetsproblem fokus og bidra til læring og forbedring både nasjonalt og internasjonalt. innen et viktig område for våre Det kan innebære feil ordinasjon, feil pasienter. administrasjon, feil dose, feil pasient, Ny AMK-sjef Trond Carlson var lei av kaldt og ustabilt trøndervær, søkte seg sørover og begynte som ny sjef for AMK-sentralen i Telemark/Vestfold fra nyttår. Han har tidligere vært driftssjef i Namsos trafikkselskap siden 2007, et selskap som også hadde ansvaret for privat ambulansetjeneste. Trond Carlson forteller om allsidig yrkeserfaring med arbeid i ambulansetjeneste, fengselsvesen og utlendingsenheten i politietaten. Sammen med kone og sønn er Tønsberg det nye bostedet. AMK-sjefen, Trond Carlson, var på plass i januar. Her sammen med Janike Thorkildsen, AMK-operatør og anestesisykepleier. Verdensklasse Overlege May-Bente Bengtson ved gastroseksjonen har fått sin poster godtatt og plukket ut som en av de 10 beste ved verdens største kongress innen gastroenterologi; den amerikanske gastrokongressen. Det betyr at posteren vurderes som blant de 10 beste i verden. Studien som presenteres i abstraktet er en del av Bengtsons postdoktor prosjekt, som i samarbeid med forskere ved Ahus og Folkehelseinstituttet (FHI) ser på sammenhengen mellom fødselsutfall og inflammatorisk tarmsykdom (IBD) i Mor-Barn undersøkelsen. Mor- Barn undersøkelsen utgår fra FHI og inkluderte svangerskap fra 1999 til 2007 der mødrene svarte på omfattende spørreskjemaer om ernæring, miljøfaktorer på arbeidsplassen, kroniske sykdommer og medisiner under og etter svangerskapet. Studien viser at mødre med IBD hadde en økt risiko for prematur fødsel, sammenlignet med kontroller. Risikoen var avhengig av vektøkning under svangerskapet. Beskjeden vektøkning under svangerskapet (mindre enn 12 kg) økte risikoen for prematur fødsel hos mødre med IBD. Side 4

5 kursiv nummer 1 - mars 2013 Hovedarbeidsmiljøutvalget for 2013 Hovedarbeidsutvalget (HAMU) har hatt sitt første møte i Administrerende direktør Stein Kinserdal ble valgt til leder etter hovedverneombud Mildred H. Søndbø som hadde denne rollen i Arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden har denne lederrollen annethvert år. På sakslisten ellers ble HMS-mål og handlingsplan for 2013 vedtatt. Bruk ønskeambulansen På vegne av initiativtakerne til prosjektet oppfordrer Nina Cecilie Firing alle kollegaer ved SiV til å formidle muligheten for å benytte tilbudet til sine pasienter. Hun forteller videre at ønskeambulansen er et lbud l alvorlig syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Hensikten med lbudet er å oppfylle et ønske som for eksempel besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn. Ønskeambulansen organiseres av frivillig helsepersonell. Foran fra venstre: Administrerende direktør Stein Kinserdal, divisjonsdirektør Karl-Juel Nordahl, fellestillitsvalgt Delta Nina Christin Clausen og HR- direktør Bente Kraus. Annen rekke fra venstre: klinikksjef Finn Hall, hovedverneombud Mildrid H Søndbø, og de fellestillitsvalgte Tone Woll Buer, NSF og Hilde Hatlo fra Fagforbundet. Ny desinfeksjonsmaskin Det er en meget fornøyd seksjonsleder Anne Rødal ved behandlingshjelpemidler som kan presentere den nye desinfeksjonsmaskinen som nå skal tas i bruk. Anne Rødal gir uttrykk for at dette vil høyne kvaliteten på desinfeksjon av medisinsk teknisk utstyr. Desinfeksjonen vil skje i et spesialbygd rom der apparatene plasseres i åpne hyller. Apparatene er i gang under hele desinfeksjonsprosessen, slik at gassen kan komme til både inni apparatene, og andre steder det er vanskelig å komme til. Behandlingshjelpemidler tilbyr i utgangspunktet alle aktuelle seksjoner i sykehuset å benytte seg av maskinen. Avhengig av etterspørsel vil tilbudet justeres. Ønskeambulansen Ved behov kan man ta kontakt med Tore Solberg eller Anne Rødal. Desinfeksjonen vil foreløpig skje en gang i uka, med en varighet av to timer. Tekniker Tore Solberg ved siden av den nyinnkjøpte maskinen, som desinfiserer medisinsk teknisk utstyr. Se også siv.no/ønskeambulansen Side 5

6 Nye forskningsstillinger ved SiV For å videreføre og sikre den høye forskningsaktiviteten ved SiV i årene framover ble det i 2012 for første gang utlyst flerårige forskerstillinger, postdoktor og phd-stipendiat for ansatte ved sykehuset. De nye forskerstillingene er et av virkemidlene for å sikre forskningsaktivitet innen sykehusets satsningsområder. Utlysningene er en ny satsning som følge av sykehusets Forsknings- og innovasjonsstrategi vedtatt av styret ved Sykehuset i Vestfold i januar Forskerstillingene er innen en rekke ulike fagområder og strategiske satsningsområder, som blant annet kreft, sykelig overvekt og samhandling med kommunen. De som fikk tildelt forskningsstillingene var. Sven Løffeler og Erik Skaaheim Haug, kirurgisk klinikk: postdok. innen prostatakreft. Marte S. Wang Hansen, medisinsk klinikk: phd-stipendiat innen re-innleggelse syke eldre og samhandling med kommune. Dagfinn Skaare, klinikk medisinsk diagnostikk: phdstipendiat innen antibiotika resistens. Milan Spasojevic, kirurgisk klinikk: phd-stipendiat innen tykktarmskreft. Dejan Ignjatovic, kirurgisk klinikk: postdok. innen tykktarmskreft. Ingvild Billehaug Norum, medisinsk klinikk: phd-stipendiat innen hjerte. Overlegene Erik Skaaheim Haug (t.v.) og Sven Løffeler fra kirurgisk klinikk skal forske på prostatakreft. Heidi Borgeraas, medisinsk klinikk: phd-stipendiat innen sykelig overvekt. Energirådgiver skal tjene inn egen lønn Bjørn Terje Holth begynte i januar som sykehusets første energirådgiver. En av forutsetningene for ansettelse av energirådgiver var at vedkommende skulle ha som utfordring gjennom besparelser å finansiere sin egen lønn. Sykehuset har et årlig energibudsjett på om lag 40 millioner kroner, fordelt på 30 millioner til strøm og 10 millioner til gass. - Hovedutfordringen som energirådgiver er regelmessig energioppfølging, ha oversikt over alle bruksendringer og nye installasjoner i sykehuset. I tillegg er en av oppgavene å fremme energibevissthet og iverksette interne kampanjer og aksjoner, forteller Bjørn Terje Holth. Han skal løpende vurdere eventuelle energisparetiltak og velge energiriktige Side 6 Bjørn Terje Holth, sykehusets første energirådgiver. løsninger ved ombygging og vedlikehold. Holth forteller at han tidligere arbeidet som servicetekniker ved Sykehuset i Vestfold, i GK Norge AS med byggautomasjon, der mange av oppdragene han hadde i firmaet var nettopp i sykehuset, han er derfor meget godt kjent med de energisystemene som i dag er i bruk.

7 kursiv nummer 1 - mars 2013 Møt bedriftshelsetjenesten Bedrifthelsetjenesten for Sykehuset Telemark og Sykehuset i Vestfold har kontorer i Skien og Tønsberg. Hovedoppgaven er å bistå arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg i med å skape helsefremmende og trygge arbeidsplasser. Bedriftssykepleier Brita Helgerød forteller at de oppgavene tjenesten i dag brukes mest til er rådgivning ved planlegging av det systematiske HMS-arbeidet og ved utarbeidelse og endring av prosedyrer og retningslinjer. - Bedriftshelsetjenesten brukes også til oppfølging etter arbeidsmiljøundersøkelser og bistand ved særskilte psykososiale utfordringer og ved oppfølging av arbeidstakere med helse- og/eller rusproblematikk, sier hun videre. Andre oppgaver bedriftshelsetjenesten utfører er vaksinering og oppfølging av stikkskader og fysiske kartlegginger som ergonomi, målinger av inneklima, En samling av de fleste ansatte i bedriftshelsetjenesten (BHT) er foran fra venstre radiograf og strålevernskoordinator Kirsty Børnes, konsulent Gro Strand, spesialkonsulent i organisasjonspsykologi Henriette Kaasa, bedriftssykepleier Brita Helgerød, spesialsykepleier Laila Haukedalen og leder for BHT Eva Jupskås, bedriftssykepleierne Anne Sofie Gurholt og Nina Fagernes, spesialkonsulent Thor Aasulfsen og bedriftsfysioterapeut Line Hafstad. Bakerst fra venstre står bedriftsfysioterapeut Guri Svenni, spesialkonsulent Sissel Annweiler og bedriftsoverlege Dag Østmann. gasser og andre kjemiske stoffer på arbeidsplassen. Brita Helgerød sier avslutningsvis at BHTs nøytrale og uavhengige rolle i arbeidsmiljøspørsmål er nyttig for å finne tiltak og løsninger som bidrar til gode og sunne arbeidsforhold. Klinisk simuleringssenter ett år - Simuleringssenteret har hatt et fantastisk år og 24. januar var det et år siden åpningen. I løpet av året har vi hatt 1455 deltakere innom simuleringssenteret. Det er flere enn vi kunne drømme om og langt over den målsetningen vi satte oss for det første året, sier Ellen Schjelderup. - Interessen for å simulere har vært stor blant profesjonene. Det har foregått alt fra enkel ferdighetstrening til fullskalasimulering av akutteamene. De fleste av brukerne har vært ansatte ved SiV, men det har også vært gjennomført kurs og trening for ansatte i primærhelsetjenesten, sier Henny-Mari D. Hagen som jobber ved senteret. Sykepleierne og spesialsykepleierne er de som bruker simuleringssenteret mest, men andre profesjoner er på full fart inn. Det første virkeåret har 595 sykepleiere, 461 spesialsykepleiere, 97 LiS-leger og 74 overleger fått opplæring. Fra øvelsesscenario i simuleringssenteret, Ellen Schjelderup i kontrollrommet. - Med pasientsikkerhet i fokus sekundær gevinst i forhold til bedret er klinisk simuleringssenter ved arbeidsmiljø, høyere mestringsnivå og Sykehuset i Vestfold en viktig arena bedre teamforståelse, sier Hagen. for fremtiden. Og vi satser også på en Side 7

8 Fornøyde ansatte i bemanningspoolen Økologisk suppe hver onsdag Reidar Wang og Gry Nesteng er de to kokkene som daglig lager suppe i varmtkjøkkenet til Den blå resept ved sykehuset. Hver eneste dag produseres det suppe i kantina ved sykehuset, men hver onsdag er det økologisk suppe basert på økologiske grønnsaker. Fra venstre: Sykepleier Christina Ragnvaldsen, hjelpepleier Rita M. Goncalves, seksjonsleder Sølvi Astrup, sykepleier Stine Hylander og anestesisykepleier Gro H. Hotvedt. I 2009 brukte SiV eksterne vikarer Sykepleier Stine Hylander har jobbet for over 22 millioner kroner. på denne måten i halvannet år og I 2012 var denne kostnaden trives veldig godt. - Læringskurven redusert til litt over sju millioner. var i begynnelsen veldig bratt, men hele tiden er det noe nytt å lære og nye utfordringer som dukker opp. Ute i avdelingene kan det komme spørsmål om vi savner å høre til et sted, men i bemanningspoolen har vi et godt samhold og føler oss hjemme der, sier hun. Bemanningsenhet ved SiV ble etablert i På samme tid ble det opprettet en bemanningspool for å rekruttere og levere vikartjenester internt. I 2013 disponerer denne poolen 25 årsverk. Etablering av bemanningsenheten har ført til en stor reduksjon i bruk av eksterne vikarer. Men hvordan er det å jobbe som fast ansatt intern vikar? Lærer stadig noe nytt - Det er utfordrene å prøve forskjellige poster, noe som gir stor variasjon i hverdagen, sier sykepleier Christina Ragnvaldsen om jobben hun har hatt i bemanningspoolen siden august Det er gøy å kunne bruke kunnskap på tvers av avdelinger og man får mye erfaring ved å jobbe på de ulike postene, men det kan være litt slitsomt med få dager på de ulike postene, sier hun. Rita Maria Goncalves som er hjelpepleier har vært med siden starten for tre år siden og forteller at hun hele tiden møter nye utfordringer. Jeg lærer stadig noe nytt og får en variert og allsidig praktisk erfaring. - På en uke kan vi være på fem forskjellige poster og i noen tilfeller vet vi ikke før samme dag hvor vi skal være, sier anestesisykepleier Gro Honerød Hotvedt. - Det er noe man venner seg til. Det er først og fremst i sommermånedene at vi kan være opptil tre uker sammenhengende. Bratt læringskurve Seksjonsleder Sølvi Astrup forteller at de nå gir tilbud til noen av de som jobber ufrivillig deltid i sykehuset, og som vil øke stillingsstørrelsen, opptil hundre prosent stilling i bemanningspoolen. Bemanningsenheten Anita Elmer er avdelingssjef for bemanningsenheten som ble etablert i 2010, og er organisert som en del av HR avdelingen; Vikarsenter som gir service til seksjonene i form av anskaffelse av interne og eksterne vikarer Bemanningspool med 25 årsverk av sykepleiere og hjelpepleiere som erstatter vikarer ved behov i sykepleieseksjonene Timelønnsbase 350 ansatte tilkallingsvikarer som disponeres på sykepleieseksjonene GAT- forvaltning opplæring og support i GAT, og ressurs- og arbeidstidsplanlegging BRASSE prosjekter for bedre ressursstyring, pilot i HSØ, fortsetter bredding ved SiV fra mars-april 2013 med seksjonsvise prosjekter. Gry Nesteng forteller om et bredt utvalg av økologiske supper som lages ved sykehuset; blomkål, purre, pastinakk, tomat, gulrot, selleri og gresskar. De andre fire ukedagene serveres det for eksempel asiatisk kyllingsuppe, kreolsk suppe, skogsopp eller supper basert på vanlig blomkål, purre eller tomat. Reidar Wang er en av de som lager suppe i kantina ved sykehuset. Slukket du lyset? Side 8

9 - Det er frivillig å delta, men nødvendig å inneha kunnskapen om temaene, sier Jorunn Brekke, avdelingssjef for HR -området og ansvarlig for lederopplæringen. kursiv nummer 1 - mars 2013 Lederopplæring er kunnskapsløft Lederopplæringen tar for seg temaer innen ulike prak ske lederoppgaver. Opplæringen skal være en møteplass for ledere som gir informasjon og påfyll, være læringsarena og bidra l utveksling av kompetanse og erfaring, fortse er Brekke. Den systematiske lederopplæringen startet i 2010 og gir tilbud til ledere annen hver uke hele året med en varighet på om lag to timer. Ved sykehuset er det i alt ca. 200 ledere som får tilbudet om å holde seg à jour innenfor en rekke områder. Vanligvis har hvert kurs mellom 50 og 70 påmeldte, mens om lag halvparten møter fram. Årsaken til såpass høyt forfall kan være at påmeldingen skjer tidlig og at det senere kommer andre ting som må prioriteres høyere, sier Den systematiske lederopplæringen startet i 2010 og gir tilbud til ledere annen hver uke hele året Jorunn Brekke. Lederopplæringen inneholder en rekke faste temaer, noen av dem er grunnleggende opplæring, mens andre har fått nytt innhold. - Vi forsøker å presisere dette i den enkelte invitasjon slik at ledere lettere kan prioritere sin deltagelse. Brekke oppfordrer også ledere til å komme med forslag til nye temaer som aktualiseres i hverdagen. Noen temaer for lederopplæringen denne våren er: personalportalen, IKT og ledelse, risikovurdering, informasjonssikkerhet, kvalitetsledelse, rekruttering og ansettelser. Det faglige innholdet står de respektive fagansvarlige for mens rådgiver i HR utvikling, Hanne Astad, administrerer opplæringen. Ny beredskapssjef Else-Marie Ringvold er ny beredskapssjef ved Sykehuset i Vestfold. -Mitt første anliggende er å videreføre det fine og utrettelige arbeidet den forrige beredskapssjefen, Lars Rustad, har gjort gjennom 20 år, sier Ringvold og påpeker at Rustad er hovedårsaken til at SiV hadde et Den nye beredskapssjefen Else-Marie Ringvold beredskapsplanverk før de fleste andre sammenlignbare sykehus hadde dette. Hendelsene i juli 2011 førte til at beredskapsarbeid fikk en helt annen oppmerksomhet enn det har hatt de ti foregående årene. - Historien om 22. juli er historien om ressursene som ikke fant hverandre og om etater som fulgte et planverk som ikke var forankret i lederlinjen, sier hun videre. Endringer i rammeplan - På grunn av dette har vi nå endret rammeplanen til Sykehuset i Vestfold slik at den nå samsvarer med både nasjonale og regionale overordnede planer. Ansvaret for sykehusets beredskap er flyttet til direktørens ledergruppe fra nyttår og den daglige forvaltningen av planverket ligger hos et arbeidsutvalg ledet av beredskapssjefen. Arbeidsutvalget danner sykehusets krisestab ved en hendelse, sier Ringvold videre. Hun forteller at det er vedtatt å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for å finne våre risikoområder slik at vi kan arbeide målrettet for å redusere risiko. Planverket skal gjennomgås og oppdateres, særlig med tanke på interne hendelser. Tar arbeidet på alvor - Som ny beredskapssjef gleder jeg meg til å ta fatt på arbeidet. Det er en stor ære å få dette ansvarsfulle oppdraget, men jeg føler at jeg har full støtte i sykehusets ledelse. Det at SiV for eksempel velger å ansette en beredskapsrådgiver i 100 % stilling er et viktig signal både til meg og til omverdenen om at direktøren og hans ledergruppe tar dette arbeidet på alvor, avslutter Else Marie Ringvold. Side 9

10 370 på kurs i hjerte- lungeredning Simuleringssenteret ved sykehuset er i gang med opplæring av instruktører som igjen skal stå for opplæringen i avansert hjerte lungeredning. Henny Mari D. Hagen er ansvarlig for organiseringen av opplæringen sammen med Tone Linnestå. Instruktørene blir ansvarlig for opplæringen av ca 370 sykepleiere og leger i avansert hjerte- og lungeredning(a-hlr). I tillegg utdannes kursledere i basal hjerteog lungeredning. Det er laget prosedyrer for rolleog ansvarsfordeling i akutteamene ved hjertestans for voksne og barn, samt for teamet ved nyfødtresuscitering. Disse gjelder ved SiV-Tønsberg. Opplæring på alle nivåer er i gang, sier Henny Mari D. Hagen. Overordnet teamleder er medisinsk sekundærvakt, og barnelege når pasienten er et barn. Samtidig innføres en algoritmeleder. Dette er enten en intensivsykepleier eller en sykepleier ved medisinsk overvåking eller akuttmottak. Denne leder den praktiske hjertelungeredningen etter nasjonalt anbefalte retningslinjer. Dermed frigjøres legene i større grad til raskt å tenke diagnostikk og tiltak. - De nye prosedyrene klargjør hvem som skal gjøre hva, og de definerer ansvar. Like viktig er det at de legger grunnlaget for måten vi trener på. Trening ved klinisk simuleringssenter har vist at det har vært uklare forventninger om hvem som skal kunne og gjøre hva. Prosedyrene vil danne basis for opplæringen, ikke minst teamtrening som kommer, sier Hagen. Alle enheter ved SiV er selv ansvarlig for å drive opplæring i hjerte- lungeredning av alle ansatte innenfor egen enhet. Leder for enheten er ansvarlig for at det er oppnevnt en kursleder. Kurslederne vil få årlig opplæring og sertifisering av klinisk simuleringssenter, avslutter Henny Mari D. Hagen. Fra en av opplæringstimene for instruktører ser vi foran fra venstre Aud Sylvi Hansen og Inger Mari Salvesen. Bak fra venstre står Lene Jensen, Camilla Noren, Rita Hargott, Torill Andersen, Antone V. Granerød, Endre Jørgensen og Helene Dueholm. Sykehusrevyen trenger mannskap - Onsdag 6. november kl braker det løs. Da er det premiere på Sykehusrevyen Sykehusrevyen 2013 Kjære kollega! Nå er vi godt i gang med å lage ny sykehusrevy. Premieren er 6. november Tekstene er selve grunnmuren i en revy. Vi ønsker å få alle de gode skråblikkene, observasjonene og undringene som grunnlag for tekstene som skal skrives og da trenger vi innspill fra deg. Vi er sikre på at det er masse otte ideér og observasjoner der ute men så tenker kanskje mange at; Jeg er jo ingen forfatter, jeg har heller ikke tid eller anledning til å forplikte meg. Det er fullt mulig å ha en god idé uten å kunne skrive en ferdig tekst. Du bør heller ikke møte fast for å kunne bidra. Din idè - din tekst, eller din idé - noen andre skriver den. Dette er lagarbeid og alt teller. Du kan bidra litt, eller mye alt etter som det passer deg. Vi vil at tekstene i vår revy skal handle om sykehuset, og sykehusets rolle i samfunnet selvsagt med et skråblikk på det vi holder på med hver dag i vår store, komplekse og dyktige organisasjon. Send ditt bidrag til revy@siv.no eller besøk tekstgruppen som møter annenhver tirsdag (oddetallsuker) på prosjektkontoret kl For mer informasjon om revyen se vår revyside på intranett. Håpefull revyhilsen fra Arild H. Aasen Revysjef Humoristisk klinikk SiV Gra sk AT november Før den tid skal vi rekruttere et ensemble og vi har behov for folk til å hjelpe til foran og bak scenen. Dersom du har noen ideér eller tekstforslag, så send de til revy@siv.no, sier revysjef Arild Aasen. -Noen har lyst til å være langt framme og vise seg fram - enten det er som skuespiller eller som sanger. Andre har lyst til å være på scenen, men kanskje ikke helt i front. Noen vil ikke på scenen i det hele tatt, men har lyst til å delta i andre deler av revyen. Det kan være å lage kostymer, bygge scene, jobbe med PR, eller med sminke, være med å lage sosiale treff og fester, eller jobbe med andre oppgaver som må løses for at vi skal kunne lage revy avslutter revysjefen Påmeldingsskjemaet finner du på intranettet under Sykehusrevy Side 10

11 kursiv nummer 1 - mars 2013 Verneombudene på kurs I januar var det felles samling i auditoriet i sykehuset hvor avdelings- og klinikkverneombud ble valgt. Det var også informasjon og undervisning om ulike tema som verneombud skal kjenne til, forteller hovedverneombud Mildred Søndbø. SiV har i 2013 redusert antall verneombud fra 97 til 65. Dette gir større verneområder for ombudene. - Utfordringen nå i starten blir om dette fører til forvirring og usikkerhet for verneombud og ledere. Men hensikten med større verneområder er et klart ønske om større kompetanse hos hvert enkelt verneombud, sier Søndbø videre. - Det blir flere oppgaver i rollen som igjen vil føre til økt kompetanse. Vi er en stor og sammensatt organisasjon, og tydelige representanter for de ansatte er noe av det vi som demokrati forfekter som gode verdier. De ulike verneombud skal tilse at vår organisasjon har implementert gode HMS-rutiner og at seksjonene kontinuerlig arbeider for et helsefremmende arbeidsmiljø, avslutter hovedverneombudet. Deltakerne på verneombudssamlingen i januar screeninger på 10 år -Etter 10 års drift har Brystdiagnostisk senter gjennomført nær screeninger og har etter omfattende investeringer den siste tiden i dag topp moderne utstyr, sier Evelyn Haugen Fevang og Judy Lynn Albertsen. Det nye utstyret omfatter nytt mammografiapparat, to nye ultralydapparater og en ny tydestasjon. Brystdiagnostisk senter er en spesialavdeling med to ulike funksjoner. Den ene er tilbud om mammografiundersøkelse til alle kvinner i fylket i alderen 50 til 69 år. Denne gruppen får invitasjon hvert annet år og organiseres gjennom Mammografiprogrammet/ Kreftregisteret i samarbeid med senteret. I Vestfold er det nær kvinner i denne aldersgruppen, og om lag eller 75 % takker ja til undersøkelsen årlig. Den andre funksjonen er den kliniske delen. Pasienter kommer etter henvisning fra fastlege eller annen lege, noen kommer også til undersøkelse fra sykehusets egne avdelinger og enheter, ved mistanke om sykdom i bryst, særlig med tanke på ondartet sykdom. Det gjøres kontroller av tidligere brystkreftopererte og det undersøkes kvinner som blir etterinnkalt fra Mammografiprogrammet. Denne virksomheten omfatter om lag 6500 pasienter i året kan Haugen Fevang og Albertsen opplyse om. Radiolog og fagansvarlig overlege Judy Lynn Albertsen (t.v.) og radiograf og seksjonsleder ved senteret Evelyn Haugen Fevang ved det nye mammografiapparatet. Brystdiagnostisk senter holder seg innenfor de anbefalte forløpstider. Senteret er organisert tverrfaglig for å gi et enhetlig utrednings - og behandlingstilbud. Her arbeider kirurger, radiologer, patologer, spesialutdannede sykepleiere og radiografer. I tillegg har enheten eget kontorpersonale og hjelpepleier, avslutter Haugen Fevang og Albertsen. Side 11

12 kursiv nummer 1 - mars 2013 Landets første miljøsertifiserte sykehus Adm. direktør Stein Kinserdal er stolt over at SiV er landets første miljøsertifiserte helseforetak. Sertifikatet ble overlevert på spesialisthelsetjenestens miljøkonferanse i Trondheim 11. mars. Prosjektleder Randi Hagen Fjellberg roser ansatte som har bidratt til at målet er nådd. Sertifiseringsprosessen ble gjennomført i slutten av januar. - To revisorer fra Veritas besøkte alle klinikker og foretok intervju og befaringer for å se om vi tilfredsstilte kravene til å bli sertifisert etter den internasjonale ISO standarden, sier Randi Fjellberg som sammen med rådgiver Lisbeth Johansen ledsaget revisorene til de ulike lokalitetene. egen energirådgiver. Det er tydelige planer for energieffektivisering og styring. Videre pekes det på at sykehuset jobber aktivt med å ha kontroll med håndteringen av kjemikalier og tydelige rutiner for avfallshåndtering og levering til godkjent mottaker, for å nevne noen av punktene i oppsummeringen. - Innenfor åtte områder måtte det gjøres mindre korrigeringer. Disse er nå gjort, avvikene er lukket og sertifikatet vårt, sier en fornøyd prosjektleder. I forbindelse med utdelingen av sertifikatet ble Fjellberg tildelt spesialisthelsetjenestens miljøpris 2012 for sitt engasjement i miljøspørsmål og arbeid med å forankre miljø- og klimaspørsmål i ledelsen, både i eget helseforetak og i regionen. I sin oppsummering skriver revisorene at miljøaspektkartleggingen viser at sykehuset har kompetanse på hvilken påvirkning sykehusaktiviteter har på ytre miljø, og at det er etablert tydelige målbare miljømål for 2013 og en tydelig sammenheng mellom vesentlige miljøaspekter og forbedringsmålene. Arbeidet med reduksjon av energiforbruket er prioritert og blant annet synliggjort ved å ansette en Fra revisjonsmøtet i klinikk medisinsk diagnostikk ser vi foran fra venstre strålevernansvarlig Bente Konst, overlege Svein Rynning, avtroppende klinikkverneombud Marianne Vindal Ness, påtroppende klinikkverneombud Nenad Plavac og prosjektleder Randi H Fjellberg. Bak fra venstre ser vi revisor Det Norske Veritas Bente Pladsen Gussiås, klinikksjef Berit Grønning Nielsen, revisor Det Norske Veritas Morten Taraldsvik, seksjonsleder Wenche Håkegård, rådgiver Lisbeth Johansen og avdelingssjef Per Aas. Mottar nærmere 2000 anrop i døgnet Døgnet rundt er sykehusets sentralbord i funksjon. - Det er elleve operatører som går i tredelt turnus som bemanner sentralbordet, forteller avdelingssjef Kari Asmyhr i servicedivisjonens kontor. Hun forteller videre at de ansatte har en enestående kunnskap om hele sykehuset og alle ansatte. De får nærmere 2000 anrop i døgnet og er opptatt av å yte god service til alle, både eksternt og internt i en travel hverdag. Tre av de som jobber ved sykehusets sentralbord. Fra venstre: Berit Sandberg, Anne Marie Bjølgerud og Liv Klemmetsby. Sykehuset i Vestfold, Halfdan Wilhelmsens alle Tønsberg Tlf Ansvarlig utgiver Stein Kinserdal Redaktør Merete Bugsett Lindahl Tekst og foto Øistein Bjørvik Grafisk design Anders Tormodsrud For tips, e-post til informasjon@siv.no Trykket opplag 2500 stk Vi tenker miljø, last ned kursiv til mobil, og lesebrett Baksiden