Saksbehandler: Arne Fagerland Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 19/189

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Fagerland Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 19/189 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER 2019 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at Karmøy kommune vil bosette 30 flyktninger i Endres anmodningen fra staten kan antall bosettinger økes i forhold til statens eventuelle tilleggsanmodning i 2019.

2 1.0 Innledning Karmøy kommune er i brev av forespurt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette 30 flyktninger i I brevet gis det et anslag på at det i 2019 vil være behov for å bosette rundt flyktninger i norske kommuner, hvorav 150 enslige mindreårige hvor 40 er under 15 år. Dette er en anmodning som er på samme nivå som det kommunen ble anmodet om i Det var en vesentlig økning i bosettingen i 2016 og 2017 hvor Karmøy kommune bosatte henholdsvis 80 flyktninger i 2016, og 75 flyktninger i I 2018 ble imidlertid anmodningen mer enn en halvert når kommunen ble bedt om å bosette 30 flyktninger. På høsten kom det likevel en tilleggsanmodning hvor kommunen ble bedt om å bosette 10 ekstra flyktninger i 2018, slik at en totalt bosatte 40 flyktninger i Siden anmodningen for 2019 holder seg på samme nivå som fjoråret, er det rimelig å anta at det kan komme en tilsvarende tilleggs anmodning også i Denne antagelsen bygger på en forventning om økt bosetning ut fra nasjonale politiske forhandlinger. I tillegg kan den internasjonale situasjonen endre seg slik at det blir et større behov for bosetning i En vil i denne saksutredning ta for seg de mest sentrale områdene i bosettings- og integreringsarbeidet, og se hvilke konsekvenser en bosetting av flyktninger per år medfører. Disse områdene inkluderer følgende: - Økonomi - Introduksjonsordningen ved Karmøy Voksenopplæringssenter (KVOS) - NAV Karmøy flyktningteam - Helsesykepleier for flyktninger - Velkomstklassene - Barnehage - Tilgang på boliger - Videre organisering av flyktningarbeidet i kommunen 2.0 Økonomi Målsettingen er at de overføringene kommunen mottar fra staten skal dekke utgiftene til bosetting og integrering av flyktninger. Dette fordrer fokus på tiltak som kan minske kostnadene ved bosetting uten at det går utover den oppfølgingen som kommunen er pliktig til å gi. Med en anmodning nå i 2019 på 30 personer, i så er dette i tråd med det som er ble lagt inn i budsjettet tidligere. Reduserte utbetalinger av introduksjonsstønad antas å kompensere for tapte inntekter fra integreringstilskuddet i Utfordringen ligger allikevel foran oss hvis vi i 2020 igjen får en anmodning om å bosette 30 i Det antas at i prognosen for integreringstilskudd at det vil komme en tilleggs anmodning på minimum 10 personer, slik at vi faktisk ender opp med å bosette 40 flyktninger i [DETTE ER IKKE EN FORUTSETNING I BUDSJETTET]

3 eller færre flyktninger. Da må det sees etter innsparingsmuligheter på flere områder enn utbetalt introduksjonsstønad. Eksempler på aktuelle tiltak vil da kunne være: 1. Reduksjon i tolkeutgifter (funksjon 24260). Utgifter til tolk er typisk størst de første årene etter bosetting. Når det blir færre personer som befinner seg i år 1 og år 2 etter bosetting, kan vi anta at bruken av tolk reduseres. 2. Reduksjon i utgifter knyttet til mottak av flyktninger (funksjon 24230). Utgifter som er knyttet til fremleie av bolig i påvente av bosetting bør kunne reduseres ytterligere med en bosetting av 30 personer i Reduksjon i innkjøp av tjenester fra eksterne tilbydere. Karmøy kommune har en avtale med ASKI om kjøp av praksisplasser for flyktninger i introduksjonsprogrammet. Med redusert antall deltakere i introduksjonsprogrammet må det vurderes om det er behov for like mange plasser som en har hatt frem til nå. 4. Tilpasning av utgiftene til norsk- og samfunnskunnskaps. Med utsikter til færre elever, på voksenopplæringen, så vil også inntektene som voksenopplæringen mottar per elev minke. Da er det naturlig at utgiftene også må tilpasses deretter. 5. Innsparinger på utgifter til drift av introduksjonsprogrammet. Med færre deltakere i introduksjonsprogrammet må en se på ressursbruken som er knyttet opp til å drifte introduksjonsprogrammet. Dette må ses i sammenheng med den prosessen som er startet hvor en i sin helhet ser på hvordan flyktningarbeidet i kommunen skal være organisert fremover. 3.0 Introduksjonsordning ved Karmøy voksenopplæringssenter (KVOS) I henhold til introduksjonsloven med tilhørende forskrifter har den enkelte kommune ansvar for å tilrettelegge introduksjonsprogram i samsvar med lovens intensjoner og bestemmelser for nyankomne innvandreres behov for grunnleggende kvalifisering. Dette omfatter kartlegging av kompetanse, utarbeiding av individuelle planer, programoppfølging, utstedelse av deltakerbevis og administrering og utbetaling av introduksjonsstønad. Kommunen har også ansvar for å samordne ulike virkemidler i programmet som også andre sektormyndigheter kan ha ansvar for. Eksempelvis kan dette være videregående opplæring og yrkesprøving (fylkeskommunen) eller ulike arbeidsmarkedstiltak (NAV). Opplysninger om deltakernes gjennomføring av introduksjonsprogram skal registreres i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Karmøy Voksenopplæringssenter (KVOS) har i samarbeid med NAV flyktningteam ansvar for iverksetting, tilrettelegging og gjennomføring av introduksjonsprogram for flyktninger i alderen 18 til 55 år med behov for kvalifisering. Programmet varer normalt i to år, med mulighet for utvidelse i inntil ett år. Introduksjonsordningen er ment å styrke muligheten for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv og sikre økonomisk selvstendighet. Introduksjonsprogrammet er helårlig og på fulltid og skal være individuelt tilrettelagt. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er hovedaktiviteten i introduksjonsprogrammet. Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap betyr at personen har rett til gratis opplæring i kommunen vedkommende er bosatt. Plikt betyr at den lovpålagte opplæringen (550 timer norsk og

4 50 timer samfunnskunnskap) må være gjennomført innen tre år fra oppholdstillatelse ble gitt. Personer med rett og plikt til opplæring, kan i tillegg få tilbud om inntil 2400 timer behovsprøvd norsk. Kommunen har plikt til å tilby opplæring ut over 600 timer hvis deltakeren har behov for det. All norskopplæring skal avsluttes med en obligatorisk norskprøve. Norskkunnskaper og kjennskap til det norske samfunnet er viktige forutsetninger for at flyktninger og innvandrere skal kunne delta i yrkes- og samfunnslivet. Innføringen av obligatoriske prøver er også en understreking av samfunnets forventning om at innvandrere skal lære språket. Karmøy har per dags dato 79 aktive deltakere i introduksjonsprogrammet. Til sammenligning hadde en 131 aktive deltakere i januar Prognosen for 2019 tilsier at det med en bosetting på 30 personer vil være rundt deltakere i programmet ved utgangen av Videre sier prognosen at det i gjennomsnitt vil være rundt 72 deltakere i programmet hver måned i Usikkerhetsmomenter som det må tas høyde for her hvor mange av de som bosettes i 2019 som har rett og plikt til introduksjonsprogram (målgruppen for introduksjonsprogrammet er som nevnt flyktninger i alderen 18 til 55 år), samt hvor mange som vurderes å ha behov for ekstra tid i programmet utover normert tid på 2 år. I prognosen har en brukt erfaringstall fra tidligere år for å gi anslag på hvordan en tror disse to faktorene påvirker deltakerantallet. KVOS har hovedansvaret for heldagstilbudet, og det er 4 programrådgivere som utformer innholdet i programmet i samarbeid med lærere og veiledere fra NAV flyktningteam. De senere årene har kommunen tatt imot et større antall flyktninger med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Dette stiller store krav til lærerkompetanse og tilrettelegging av opplæringstilbud. Mange kan ikke nyttiggjøre seg et teoretisk heldagstilbud på skolen. For denne deltakergruppen har kommunen fått på plass en samarbeidsavtale med ASKI. Dette har gjort det mulig å tilby tilpassede opplæringsløp med en praktisk tilnærming til norskopplæringen. Norsk er inngangsporten til arbeidslivet og videre kvalifisering, og det er derfor viktig at progresjonen i opplæringen blir så god som lovens intensjoner legger opp til. Samarbeidet med ASKI har også bidratt til å redusere skolens utfordringer når det gjelder romkapasitet og lærerressurser. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap finansieres gjennom et pr. capita tilskudd. Kommunen mottar et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring. Tilskuddet utbetales i tre år fra og med det året personen innvilges oppholdstillatelse i Norge. I 2017 utbetales det tilskudd for personer som har fa tt oppholdstillatelse etter 1.januar Tilskuddet utbetales til den kommunen som personen er bosatt i når oppholdstillatelse innvilges. Dersom en person blir boende på et asylmottak etter at oppholdstillatelse er innvilget, er det vertskommunen for asylmottaket som får utbetalt tilskuddet uavhengig av omfang og kvalitet på norskopplæringen som er gitt. Dersom Karmøy bosetter flyktninger med lang botid i asylmottak etter at oppholdstillatelse ble innvilget, betyr det en avkortning i tilskuddet, eller i verste fall at tilskuddet er brukt opp før norskopplæringen starter på KVOS. Kommunen er likevel forpliktet til å gi norskopplæring i inntil fem år fra bosettingstillatelse ble gitt og innenfor rammen av 3000 timer. Ressurstilpasningen mellom KVOS og NAV flyktningteam bør derfor ses i sammenheng med størrelsen på pr. capita tilskuddet som følger med den enkelte flyktning. KVOS har som nevnt et godt samarbeid med ASKI, og de tilbyr også språkpraksis i skolens ordinære ferieuker (høst, vinter og sommer), og på kurs- og planleggingsdager. Slik situasjonen er på arbeidsmarkedet i dag, er det økt trykk på ordinære praksisplasser.

5 Skal en få deltakere raskere over i arbeidsrettede løp, så det et behov for å øke antall språkpraksisplasser både i det private næringslivet og kommunal sektor. Som det ble nevnt i bosettingssak for 2018 så må Karmøy kommune ta et større ansvar for antall språkpraksisplasser enn de har gjort frem til i dag. Det å ha tilstrekkelig med språkpraksisplasser er en viktig forutsetning for å lykkes med bosetting fremover. Arbeidsretting av introduksjonsprogrammet og raskere gjennomstrømming er fremhevet i St.meld.16 ( ). Det blir påpekt at dette bør skje i et samarbeid med offentlige og private arbeidsgivere. 4.0 NAV flyktningteam NAV har ansvar for å koordinere bosettingen, samt å gi nødvendig oppfølging av flyktningene de første 5 årene i kommunen. Flyktningteam har i dag 7,1 faste årsverk som jobber med bosetting av flyktninger. I tillegg har en 4,6 årsverk som er ansatt på tilskuddsmidler som er øremerket til oppfølging av enkelt personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker. NAV flyktningteam har i perioden 2016 til 2018 bosatt 194 flyktninger. Det har vært forholdsvis uproblematisk å fremskaffe og klargjøre tilstrekkelig antall boliger til alle disse bosettingene. Utfordringen har imidlertid vært å få satt av tilstrekkelig tid til oppfølging av alle personene som er blitt bosatt. En erfarer at det spesielt er på områder som økonomistyring og boevne det er behov for ekstra oppfølging. Over halvparten av flyktningene som er bosatt de siste 3 år kommer fra Syria. I tillegg har det vært bosatt en del flyktninger fra Eritrea og Iran, samt et mindre antall personer fra andre nasjoner. Før 2016 var det flyktninger fra Somalia som utgjorde den største gruppen. I løpet av november og desember 2018 har det blitt bosatt 21 kvoteflyktninger fra Kongo. Alle disse flyktningene ankom Karmøy direkte fra en flyktningleir i Uganda. For denne gruppen som kommer fra svært enkle forhold hvor de har bodd i jordhytter i snart 20 år, så må vi forvente at det vil være store oppfølgingsbehov på alle de forannevnte områdene. En viktig ressurs i dette arbeidet vil være tidligere flyktninger som er blitt rekruttert som miljøarbeidere på prosjektoppdrag. Disse miljøarbeiderne har en helt unik kompetanse som er til stor hjelp i den første fasen etter bosetting hvor det er mye informasjon som skal formidles. I tillegg bistår de med opplæring på alt fra det helt elementære som å kunne bruke en stekeovn for å lage mat, til mer komplekse ting som å kunne håndtere egen økonomi. NAV flyktningteam drifter også ulike aktiviteter på UNIK senter som er lokalisert på Kopparen bygget. Her har en ukentlige grupper både for ungdommer i aldersgruppen år, unge voksne fra år, og mor/barn gruppe for mødre som er i foreldrepermisjon fra introduksjonsprogrammet. En ansatt i flyktningteamet bruker store deler av sin stilling til å organisere dette tilbudet. Med tilskudd fra BUFdir til forebygging av barnefattigdom har en også kunnet finansiere en assistentstilling de to siste årene. Dette tilskuddet har også gjort at en har hatt midler til å kunne organisere ekstraordinære aktiviteter som overnattingsturer, bowling, kinobesøk, og deltakelse på kulturnatt for å nevne noe. For 2019 så er det sendt ny søknad om videre tilskudd fra Bufdir. Som nevnt innledningsvis, så kan det være store svingninger fra år til år på hvor mange flyktninger kommunen blir anmodet om å bosette. En har heller ikke noen forkunnskap om hvor flyktningene kommer fra, hvilke opplæringsbehov de måtte ha eller eventuelle helsemessige utfordringer de tar med seg. Signalene fra integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for årene fremover bekrefter at en må være forberedt på at det vil være svingninger i bosettingsbehovet, samt at det vil være

6 variasjoner i hvilke landområder flyktningene kommer fra. Selv om usikkerheten er stor, er det imidlertid sannsynlig at en økende andel av de som skal bosettes fremover vil være kvoteflyktninger som kommer direkte fra flyktningeleir. Vi må derfor være forberedt på å sette av tilstrekkelig med tid og ressurser for å møte det opplæringsbehovet som disse flyktningene vil ha. Lykkes vi med dette grunnarbeidet så har vi laget et solid fundament for at alle flyktninger som bosettes i Karmøy kan bli godt integrert og ta aktivt del i lokalsamfunnet. Utsiktene for at flyktningene kommer seg inn på arbeidsmarkedet eller at de starter et formelt kvalifiseringsløp etter endt introduksjonsprogram blir da også større. 5.0 Helsesykepleier Grunnet den store økningen i bosetting i 2016 og 2017, ble stillingsressursene for helsesykepleier for flyktning økt fra 0,75 % stilling til 1,5 årsverk. Helsesykepleier har ansvar for oppfølging i forhold til helserelaterte problemstillinger for alle flyktningene som blir bosatt i kommunen. Den første tiden vil denne oppfølgingen blant annet bestå av at alle som blir bosatt får en grundig helsesjekk, hvor en er i kontakt med både lege og sykehus. Det blir også vurdert behov for eventuelle vaksiner. Hvilken oppfølging som blir gitt videre vil være basert på individuelle behov. Noen av de som blir bosatt har ikke behov for kontakt, mens andre igjen har faste avtaler med helsesykepleier. I tillegg til individuell oppfølging så deltar helsesykepleier også på temaundervisning for flyktningene, samt på forskjellige gruppeaktiviteter på UNIK senteret når helse er på agendaen. Helsestasjon beholder dagens ressurser da dette er i tråd med statens satsning på helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Det forutsettes at en går ned til tidliger ressursnivå i forhold til oppfølging av bosettning av flyktninger og at ressursene brukes til å styrke helsestasjon- og skolehelstjenesten. 6.0 Velkomstklassene Organisering og innhold Velkomstklassen er et helhetlig undervisningstilbud for nyankomne, minoritetsspråklige elever på trinn, samt trinn. På Karmøy er det to velkomstklasser på trinn. En ved Kopervik skole og en ved Sevland skole. For elever på ungdomstrinnet er velkomstklassen på Stangeland ungdomsskole. Velkomstklassene følger læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Det undervises i tillegg i flere fag, som for eksempel matematikk, geografi og naturfag. Hovedfokus er imidlertid opplæring i norsk. Målet for velkomstklassene er at elevene så raskt som mulig skal lære norsk slik at de kan ha utbytte av ordinær undervisning og bli godt integrert i samfunnet. De fleste elevene følger undervisningen ved velkomstklassen i omtrent et år, men for de med liten eller ingen skolegang fra før, trengs det ofte noe lengre tid før de har tilstrekkelige norskkunnskaper til å ha utbytte av undervisning i ordinære klasser. Kapasitet og belegg Velkomstklassen i Kopervik har kapasitet til å ta imot 19 elever. Det er knyttet 54 pedagogtimer (2,16 årsverk) og 62,4 % miljøarbeider til velkomstklassen ved Kopervik skole.

7 Velkomstklassen på Sevland har kapasitet til å kunne ha 15 elever. Det er knyttet 39 pedagogtimer (1,56 årsverk) og miljøarbeider i 50 % til velkomstklassen på Sevland. Velkomstklassen for ungdomstrinnet ved Stangeland ungdomsskole har kapasitet til å kunne ha totalt 15 elever. Det er knyttet 36 pedagogtimer (1,8 årsverk) til klassen. Fremtidig behov Med utgangspunkt i en bosetting av 30 personer til neste år, så kan det forventes at et sted mellom 8-10 vil være barn i grunnskolealder. Dette tallet bygger på tidligere erfaringer hvor en har sett at barn i grunnskolealder utgjør rundt 15 % av den totalt bosettingen. Med en samlet kapasitet på 49 elever, så antas det å være god kapasitet til å kunne ta imot nye elever. Ressursbruken avstemmes også her mot eventuelt varierende behov for elevplasser. 7.0 Barnehage Karmøy kommunestyre vedtok , sak nr. 0062/04, at deltakere i introduksjonsprogrammet skal få tilbud om fri barnehageplass. Utgifter til skyss dekkes ikke. Foreldrene ønsker primært et tilbud i nærbarnehagen. Dette innebærer at barna går i både kommunale og private barnehager. Når det gjelder kapasitet i barnehagene på Karmøy, så er ikke dette noen statisk størrelse, men et tall som vil variere fra år til år og fra sone til sone. I dag er den samlede kapasiteten fortsatt god, men det er noen soner hvor det er ikke er tilgang på ledige plasser. Med en bosetting av 30 personer i 2019, pluss anslagsvis 10 personer på tilleggs anmodning og/eller familiegjenforening estimeres det å være behov for rundt 7 nye barnehageplasser til flyktningbarn. Dette estimatet baserer seg på at 17 % av de bosatte i 2018 var barn i barnehagealder. Antall bosatte Anslag på behov for nye Økning i kostnader barnehageplasser 30 ii 11 Samme nivå som i 2018 sett bort i fra prisjustering på egenandel til foreldre. 8.0 Tilgang på boliger: Tilgangen på utleie boliger er god. Mange private utleiere ønsker å leie ut til flyktninger som skal bosettes. Skulle det skje en endring i behovet for bosetting i løpet av 2019, så vil Karmøy kommune ha gode forutsetninger for å kunne ta imot ekstra personer på kort varsel. I 2018 har flertallet av de bosatte vært familier med mange barn. For å bosett 39 personer i 2018 ble det benyttet 10 boliger. Altså et snitt på 3,9 personer per bolig. En hadde dermed behov for færre boliger enn det som ble antatt i bosettingssak for Når 30 personer pluss en eventuell tilleggsanmodning skal bosettes i 2019, så antar vi at det minimum kan bosettes 3 personer per bolig. Med utgangspunkt i en ii Det antas at det vil komme en tilleggs anmodning om bosetting fra IMDi. Denne tilleggsanmodningen samt personer som kommer på familiegjenforening antas å utgjøre minimum 10 ekstra personer som skal bosettes i 2019.

8 tilleggsanmodning på 10 personer, slik at totalt antall personer som bosettes blir 40, så vil det være behov for rundt 13 nye boliger til bosetting i Videre organisering av flyktningarbeidet i kommunen Da det nå viser seg at utviklingen med lavere bosettingstall også fortsetter i 2019, så har en startet en prosess med å se på organiseringen av hele apparatet som tar imot og integrerer flyktninger. Målsettingen er å komme frem til en organisering av tjenesten som er mer kostnadseffektiv og bedre tilpasset et lavere volum. Utover dette er det de samme forutsetningene som ble nevnt i fjorårets bosettingssak (ref. sak 17/139) som fortsatt gjør seg gjeldende om en skal lykkes med bosetting og integrering av flyktninger: - Antall språkpraksisplasser må økes vesentlig både i kommunalsektor og i det private næringsliv - Karmøy kommune må forplikte seg til å stille et visst antall språkpraksisplasser til disposisjon fra hver etat. Dette må ses i sammenheng med det som står nevnt i punkt 8 om "Reduksjon i innkjøp av tjenester fra eksterne tilbydere". - Det bør igangsettes et arbeid for å øremerke deler av lærlingeplassene i Karmøy kommune til personer med flyktningbakgrunn. - NAV tiltak må videreutvikle kvalifiseringstilbudet til flyktninger med liten og ingen skolebakgrunn. De kursene som tilbys per i dag gir ikke tilstrekkelig kompetanse til å dekke de kravene som stilles på arbeidsmarkedet. - NAV flyktningteam og KVOS må fortsatt videreutvikle bosettingsarbeidet ved å søke etter prosjektmidler til å kunne igangsette gode ideer for økt integrering og arbeidsmarkedstilknytning for flyktninger. - Dagens tjenestetilbud til denne innbyggergruppen må evalueres og eventuelt omorganisering om det er mer formålstjenlig for å nå målsetningen at overføringene kommunen mottar fra staten skal dekke utgiftene til bosetting og integrering av flyktninger - Gjennom en aktiv frivillighetspolitikk må en arbeide med å få en enda større del av frivilligheten i kommunen involvert i integreringsarbeidet. Rådmannens konklusjon: Når anmodningen for 2019 nå kom på samme nivå som fjoråret, så medfører det behov for ytterligere innsparinger slik det ble vist til i bosettingssak for 2018 (ref. sak 17/139). Reduserte utbetalinger av introduksjons- og sosial stønad vil sannsynligvis gi balanse i regnskapet i Utfordringen er imidlertid hvis bosettingsanmodningen for 2020 fortsatt blir på 30 eller færre flyktninger som skal bosettes. For å være i forkant av dette har en allerede igangsatt en prosess for å se på hvilke organisatoriske endringer som kan gjøres for å få balanse i regnskapet også for kommende år. Samtidig er det fortsatt slik at bosettingsbehovet raskt kan endre seg. En må derfor som det også ble nevnt i fjorårets bosettingssak, sørge for at en ivaretar den kompetansen som

9 kommunen har bygd opp gjennom mange år med bosetting av flyktninger. De organisatoriske løsninger må gjenspeile ønske og behov for sikre en god oppfølging av bosatte flyktninger på en mer kostnadseffektiv måte enn tidligere. Det bør være et mål at Karmøy skal ha som ambisjon å være en ledende kommune når det kommer til bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger også i årene fremover. Rådmannen i Karmøy, Vibeke Vikse Johnsen sign. Oversikt over vedlegg: