NORGES KOMMUNALE FINANSER

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK VIII. 00. NORGES KOMMUNALE FINANSER i regnskapsåret med Tillegg: Sammendrag av kommunenes og statens utgifter og inntekter , og (Finances des communes pendant l'année ) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. 0 S L O. KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO

4 For årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke III, for rekke IV, senest nr. 27. For årene /26 se rekke V 2, 40, 75, 84, 2, 65 og 25, rekke VI 4, 3, 80, 00, 22 og 60, rekke VII 7, 47, 63, 84 07, 37 og 63 samt rekke VIII 4, 44 og 68. NATIONALTRYKKERIET - OSLO

5 Innhold. Skie Innledning Tabeller: Tabell. Sammendrag av herreds-, fylkes- og bykommunenes kontante utgifter og inntekter i regnskapsåret Herredskommunenes kontante utgifter og inntekter efter kommuneregnskapene Fylkeskommunenes kontante utgifter og inntekter efter regnskapene Bykommunenes kontante utgifter og inntekter efter kommuneregnskapene Sammendrag av herreds-, fylkes- og bykommunenes formue og lånegjeld ved utgangen av regnskapsåret Bykommunenes formue og lånegjeld pr. 30 juni Formue og inntekt ifølge skatteligningen, skatter og avgifter, disses innbetaling; skatterestanser m. v. Absolutte og relative tall Spesifikasjon av byenes skatteligning, skatterestanser m. v Spesifikasjon av byenes skatteligning ; relative tall Fylkeskommunenes formue og lånegjeld ved utgangen av regnskapsåret Havnekassenes utgifter og inntekter efter regnskapene Utdrag av de kommunale elektrisitetsverks regnskap for, resp Tillegg: Sammendrag av kommunenes og statens samlede kontante utgifter og inntekter i budgettårene for , og

6 Table des matières. Pages Introduction Tableaux: Tableau n0. Dépenses et recettes des communes rurales, préfectorales et urbaines, résumé. Exercice n 2. Dépenses et recettes des communes rurales. Exercice n 3. Dépenses et recettes des communes préfectorales. Exercice no 4. Dépenses et recettes des communes urbaines. Exercice n O 5. Fortune et emprunts des communes rurales, préfectorales et n O 6. n 7. n 8. urbaines à. l'expiration de l'exercice Résumé.. 54 Fortune et emprunts des communes urbaines au 30 juin Fortune et revenu d'après la répartition de l'impôt, impôts et droits, leur versement; restants des impôts, etc. Chiffres absolus et relatifs 58 Répartition de l'impôt et restants des impôts des villes, etc ; spécification 60 Répartition de l'impôt des villes; spécification. Chiffres relatifs 62 n 9. n 0. Fortune et emprunts des communes préfectorales à l'expiration de l'exercice n. Dépenses et recettes des caisses des ports. Exercice n 2. Extrait des comptes des usines d'électricité communales pour , resp n 3. Appendice. Resumé des dépenses et recettes totales des communes et de l'état dans les exercices , et

7 Innledning. Det statistiske materiale og planen for utarbeidelsen. Statistikken over kommunenes finanser bygger på regnskapsutdrag som hvert år sendes inn til det Statistiske Centralbyrå fra de forskjellige kommuner. De skjemaer som landkommunene stort sett følger i sine budgetter og regnskap er fastsatt ved skrivelse av 5 november 883 fra Departementet for det Indre. I overensstemmelse med disse skjemaer er også regnskapsutdragene til det Statistiske Centralbyrå avfattet. For bykommunenes budgettopstilling og regnskapsavleggelse har Justisdepartementet fastsatt nytt skjema ved rundskrivelse av 8 mars 924. Dette skjema benyttes også ved innsendelse av regnskapsutdrag til Byrået. I kommunalstatistikken for 924/25 (N. Off. Stat. VIII 44) og i statistikken over statskassens finanser for 93/4- (N. Off. Stat. VII 98) er der gjort rede for den plan som nu følges ved utarbeidelsen av vår finansstatistikk. Man skal her bare nevne en del av de viktigste punkter. Utgifter og inntekter er opført bare med sine nettob el ø p. Alle inntektgivende virksomheter (kommunale bedrifter) er således opført på tabellenes inntektsside med sine nettoinnbetalinger til kommunekassen, eller med dennes nettoutbetalinger til vedkommende bedrift (--. ). Utgiftene ved sådanne kommunale virksomheter som ikke kan regnes for bedrifter (f. eks. skoler, sykehus, fattighjem), men hvor der dog forekommer en del inntekter, er også opført netto, idet utgiftene er forminsket med de tilsvarende inntekter. Skattene derimot er opført brutto, d. v. s. de innb et alt e skatter er opført med sine fulle beløp uten fradrag av utgiftene ved utligning, oppebørsel o. s. v. - Nettoopstillingen medfører også at bidrag fra andre kommuner og fra staten utgår mot tilsvarende reduksjon av utgiftene ved det formål hvortil bidragene er ydet. Bidragene opføres altså bare blandt bidragskommunens, resp. statens utgifter. Dette er av stor betydning spesielt for kommunalstatistikken. Som

8 2 bekjent får fylkeskommuner og bykommuner betydelige bidrag fra staten, og herredskommunene mottar bidrag både fra fylket og staten. Alle disse mottatte bidrag er strøket. Den differens som står igjen under de forskjellige utgiftsposter er altså det beløp som kommun en selv har bestridt ved hjelp av egne midler. Det forekommer imidlertid at bidragskommunen eller staten utbetaler bidrag for 2 eller endog 3 år i samme budgettår. I disse tilfelle hender det at bidraget in e r enn dekker mottagerkommunens utgifter til vedkommende formål i budgettåret, og efter den nettoopstilling som her er benyttet fremkommer da en negativ utgiftspost. (Se tabell 3.) I denne forbindelse må også f ylkessk at t en (repartisjonsskatten) nevnes. Den utlignes som bekjent sammen med den kommunale inntektsog formuesskatt, som i sin helhet føres på herredsbudgettets inntektsside. Til gjengjeld føres fylkesskatten som en særskilt utgiftspost. I de opstillede tabeller over herredenes inntekter og utgifter er derimot fylkesskatten strøket. Fylkesskatten er altså bare ført til inntekt for fylkeskommunen. Under de enkelte utgiftsposter er ikke fort, op avskrivninger (avdrag) og renter av ekstraordinære utgifter. Disse føres op samlet i regnskapene. Dette må tas i betraktning ved bedømmelsen av hver enkelt utgiftspost. Der forekommer tilfelle hvor de ordinære inntekter (driftsinntektene) overstiger de ordinære utgifter (driftsutgiftene) for vedkommende institusjon. Vedkommende mlgiftspost» blir da i statistikken opført med negativt tall. Nettoopstillingen av kommunenes inntekter og utgifter har, som man' vil forstå, medført en betydelig reduksjon av tallene. Denne nettoopstilling blev første gang anvendt på kommunalstatistikken for 924/25. Tidligere har som bekjent bruttoopstillingen weft fulgt. Disse forandringer gjør at en stor del av opgavene i nærværende statistikk ikke kan sammenlignes med opgavene i de årganger av kommunalstatistikken som ligger forut for 924/25. I kommunenes budgettregnskap opføres som bekjent kassebeholdninger og forskudd både ved årets begynnelse og utgang. For å lette oversikten og for å få overensstemmelse med statistikken over statens finanser2 er også disse poster opført netto. Beholdning og forskudd som er opført på regnskapenes utgiftsside (d. v. s. kassebeholdning ved årets utgang og forskudd ved årets begynnelse) er redusert med de tilsvarende poster på inntektssiden (kassebeholdning fra foregående år og forskudd ved årets utgang). I regnskapene opføres såvel bankbeholdninger soin de egentlige kassebeholdninger. Ofte omfatter denne post endog avsatte fond. 2 Statskassens beholdninger og forskudd opfores som bekjent ikke i inntekts- og utgiftsregnskapet.

9 Differensen er opført på tabellens utgiftsside under navn av «økning av kassebeholdning og forskudd». Som bekjent er det norske statsbudgett nu delt i et driftsbu d- g og et kapitalbudget t. I kommunenes budgetter skjelnes ennu ikke skarpt mellem drift og kapital, og kommunalstatistikken, som bygger på utdrag av kommunenes regnskap, kan derfor heller ikke gjennemføre dette. Fra de årlig tilbakevendende utgifter har man derfor både for by- og landkommunene skilt ut bygging av skoler, kirker, kommunelokaler, sykehus, fattighjem (fattiggårder), leiegårder, vann- og'kloakkledfinger, veier, gater, broer, anskaffelse av jord- og skogeiendommer, innkjøp av aktier, økning av beholdninger og forskudd, avsetning av fond m. v., foruten avdrag på gjeld. Disse ting er hvad kommunene almindelig fører på det ekstraordinære budgett. De er ført op under skjemaets litra B I med betegnelsen ek str aor din xre utgifte r. I overensstemmelse hermed er inntekten ved salg av faste eiendommer og andre aktiva, avdrag på utestående midler, inndragning av fond, avsetninger og lånemidler betegnet som ekstraordinære inntekter, skjønt betegnelsen kapitalinntekter uten betenkelighet her kunde weft brukt. I denne forbindelse må man gjøre opmerksom på et forhold som bør iakttas ved bruken av denne statistikk. Som tidligere nevnt er mottatte bidrag fra andre kommuner og staten strøket mot tilsvarende reduksjon av utgiftene til vedkommende formål. Bidragene er derimot i sin helhet ført som en or dinær utgift på bidragskommunen (eller staten), selv om disse er ydet til et ekstraordinært formål (skolebygging, veibygging). Til gjengjeld er det samlede beløp som mottagerkommunen har anvendt til ekstraordinære formål ført soin ekstraordinære utgifter uten reduksjon av de mottatte bidrag. Reduksjonen for bidragene (såvel til ordinære som til ekstraordinære formål) har altså utelukkende gått ut over mottagerkommunen,s ordinære utgifter. Disse må derfor alltid ses i sammenheng med bidragskommunens utgifter til samme formål. Vil man f. eks. vite de samlede ordinære kommunale nettoutgifter vedkommende skolevesenet i et fylke, må herredskommunenes og fylkeskommunenes ordinære utgifter til skolevesenet summeres. De ek str a or dinær e utgifter til skolene er derimot i sin helhet ført på herredene. Ved denne opstilling har man altså opnådd den fordel at utgiftene til ekstraordinære formål er fort samlet på den kommune (mottagerkommunen) som blir eier av vedkommende kapitalgjenstand (skolebygninger, sykehus m. v.). Som almindelig regel vil man tilføie at herr eden es og f ylkets utgifter til de formål hvis utgifter bestrides i fellesskap av de to slags kommuner må ses under et t.

10 4 Soin bekjent forutsetter kommunalskjemaet av 883 et kasseregnskap hvor bl. a. de innbetalte skatter inntektsføres. Det nye kommunalskjema for byene viser derimot det opståtte regnskapsforhold uten hensyn til de stedfunne inn- og utbetalinger (debetbokholderi). De utlignede skatter føres i sin helhet som inntekt, men til gjengjeld føres avskrevne og eftergitte skatter på utgiftssiden. Ved hjelp av tilleggsopgaver er regnskapene om arbeidet slik at tallene for skattenes vedkommende viser de innbetalte beløp. For de øvrige posters vedkommende har man imidlertid weft nødt til å opføre beløpene efter de avlagte regnskap, d. v. s. at tallene her viser det opståtte regnskapsforhold. Kommunenes inntekter og utgifter. a. Samtlige inntekter og utgifter. Sammendraget av alle kommuners budgettregnskap for (se tab. ) viser følgende resultat: 000 kr. 000 kr. Herredskommuner Fylkeskommuner Landkommunene i alt 000 kr. Bykommuner 000 kr. Alle kommuner 000 kr. Utgifter: A. Ordinære utgifter B. Ekstraord. --» Tils Inntekter: A. Ordinære inntekter i B. Ekstraord. -» f Tils Kommunenes budgetter balanserer altså med 362,3 mill. kr. mot 374,4 mill. i 925/26 og 40,6 mill. i 924/25. Nedgangen fra foregående år utgjør altså 2, mill. kr. eller 3,2 pct. Til sammenligning kan anføres at statens samlede utgifter i samme termin gikk ned med.45,5 mill. kr. eller 0,2 pct. fra 444,8 mill. i 925/26 til 399,3 i 926/7. I sistnevnte termin reduserte altså staten sine budgetter adskillig sterkere enn kommunene. Kommunenes ordinære inntekter overstiger de ordinære utgifter med i alt kr. Herav faller på landkommunene kr. og på bykommunene kr. Denne overskytende del av ordinære inntekter er sammen med de ekstraordinære inntekter (lånemidler, inndratte kapitaler in. v.) anvendt til dekning av ekstraordinære utgifter. Man gir følgende oversikt over hvordan de ekstraordinære utgifter er dekket i årene 925/26 og,:

11 Alle kommuner I.. Bygging av kirker, skoler, sykehus og fattighjem Offentlige arbeider (veier, gater, broer, vann- og kloakkledn.) Andre faste eiendommer Bidrag til jernbanebygging Utlån og avsetninger Økning av kassebeholdninger og forskudd Landkommunene Bykommunene Landkommunene Bykommunene Alle kommuner 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Av ordinære inntekter Av ekstraord. -» Ekstraord. utgifter i alt Næsten halvdelen av kommunenes ekstraordinære utgifter er altså i dekket ved ordinære inntekter. Dette at en betydelig del også av de ekstraordinære utgifter dekkes ved ordinære (løpende) inntekter er selvsagt et fordelaktig trekk i kommunenes økonomi. Betydningen herav beror imidlertid på innholdet av begrepet ekstraordinære utgifter. Følgende oversikt viser disse utgifters art: Landkommuner Bykommuner Alle kommuner 925/ kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. I. I alt II. Avdrag på eller betaling av gjeld Ekstraordinære utgifter i alt / / kr Som man ser er avdrag på gjeld fort op blandt de ekstraordinære utgifter. Der er imidlertid meget som taler for at gjeldsavdragene rettelig burde betraktes som ordinære utgifter, da der ikke er opført noget til amortisasjon (avskrivning) på eiendommene. Gjør man dette, reduseres de forannevnte overskudd av ordinære inntekter til kr. for landkommunene og til kr. for bykommunene. De tilsvarende tall for 925/26 var henholdsvis H kr. og kr. Landkommunene har altså i disse '2 år ikke dekket avdragene på gjelden ved ordinære inntekter. Bykommunene derimot har foruten å dekke gjeldsavdragene ved ordinære inntekter anvendt endel av disse til ekstraordinære formål. Resten av de ekstraordinære utgifter er både i landkommunene og bykommunene dekket ved ekstraordinære inntekter (lån, inndragning av utestående midler ni. v.). Som det fremgår av ovenstående tabell har landkommunene brukt

12 kr. til ekstraordinære formål, når avdrag på gjeld ikke regnes med blandt disse. Dette beløp utgjør 2,6 pct. av deres samlede utgifter. De -tilsvarende tall for 925/26 var kr. eller 5,2 pet og for kr. eller 9,2 pct. Tallene viser at reduksjonen i landkommunenes budgetter i disse år har gått forholdsvis langt sterkere ut over de ekstraordinære enn over de ordinære utgifter. Særlig kan her nevnes bygging av folkeskolebygninger, soin i 924/25 utgjorde kr., i 925/ kr. og i kr. Til nybygging og ombygging av veier og broer har man for de samme år henholds\ds kr., kr. og kr. For an dk o mmunene kan for stilles op følgende balanse mellem ekstraordinære utgifter og disses dekning. Ekstraordinære utgifter 000 kr. Disses dekning 000 kr. Bygging av kirker, skoler, sykehus Avdrag på og innbetaling av uteståog fattighjem o. I ende midler Offentlige arbeider (veier, broer) Inndragning av fond og avsetninger 6 Andre faste eiendommer 758 Salg av eiendommer 055 Bidrag til jernbanebygging. 773 Andre ekstraord. inntekter. 6 Utlån og avsetning økning av beholdninger og forskudd Tils Avdrag på gjeld Inntektsforte lånemidler Dekket ved ordinære inntekter Tils Tils Inndragning av fond, avsetninger, utestående midler og salg av eiendommer ni. v. utgjør som man ser, tilsammen kr., mens de beslektede utgiftsposter - utlån og avsetninger og økning av beholdninger og forskudd - tilsammen utgjør kr. Trekkes forskjellen mellem disse beløp, nemlig kr., som betegner den egentlige økning vesentlig av beholdningene, fra de inntektsførte lånemidler, kr., får man kr. Av dette beløp, som utgjør de egentlig anvendte ekstraordinære inntekter, er kr. brukt til bygging av veier, kirker, skoler, sykehus og bidrag til jernbanebygging m. v., og kr., er som før nevnt anvendt til avdrag på gjelden. For 925/26 har man på samme måte at de anvendte ekstraordinære inntekter utgjorde og at kr. av dette beløp blev brukt til bygging av skoler og veier m. v. og at resten, kr., bruktes til avdrag på gjeld, mens resten av gjeldsavdragene blev dekket ved ordinære inntekter. I 924/25 blev alle ekstraordinære inntekter anvendt til byggearbeider m. v., da gjeldsavdragene i sin helhet blev dekket ved ordinære inntekter. For b y k o mmunene kan for årene 925/26 og følgende balanse mellem de ekstraordinære utgifter og disses dekning stilles op:

13 7 Ekstraordinære utgifter 925 / /27 Disses dekning 925 / /27 000kr. 000kr. 000kr. 000 kr. Bygging av kirker, skoler, sykehus m. v Avdr. på og innbet. av utest midler Off. arb. (gater, broer, vannv.- Inndragning av fond og avog kloakkledn ) setninger Andre faste eiendommer Salg av eiendommer Bidrag til jernbanebygging Andre ekstraord, inntekter Utlån og avsetninger Økning av kassebeh. og forsk Tils Tils Avdrag på gjeld Inntektsforte lånemidler Dekket ved ord. inntekter I alt I alt Av opstillingen fremgår bl. a. at det beløp som av ordinære inntekter er anvendt til ekstraordinære formål oversteg gjeldsavdragene med og kr. henholdsvis i 925/26 og. b. De ordinære utgifter. I tabellen er de ordinære utgifter fordelt på de forskjellige kommunale administrasjoner. Denne fordeling er som før antydet ikke fullstendig, fordi renter og amortisasjon vedkommende ekstraordinære utgifter ikke er fordelt. Dette gjelder selvsagt bare de kommunale opgaver (administrasjoner), som krever tilstedeværelsen av faste eiendommer for å kunne løses. En beregning av de nevnte utgifter på grunnlag av statusopgavene har man heller ikke kunnet foreta, da verdsettelsen av eiendommene for tiden synes å være meget tilfeldig i kommunene. Man skal i det følgende knytte nogen bemerkninger til de viktigste utgiftsposter pa de kommunale budgetter. Under behandlingen av de poster hvor staten bærer en del av utgiftene i form av bidrag til kommunene og på annen måte, vil også statens utgifter bli opført. Man får derved en s a ni e t op g av e over samfundets utgifter til vedkommende formål. I tabell 3 har man dessuten foretatt et sammendrag av kommunenes og statens budgetter.. Renter av gj el d. For landkommunene utgjorde rentene i kr. og for byene kr. eller henholdsvis 4,4 og,0 pct. av de ordinære utgifter. Disse opgaver gjelder imidlertid bare den egentlige kommunegjeld, hvis utgifter i sin helhet kommer på kommunebudgettet og dermed over i beskatningen. Resten av gjelden vedkommer regnskapsmessig de kommunale bedrifter; men disses underskudd, som skyldes de store gjeldsutgifter, må også dekkes av kommunekassen. På landkommunenes budgettregnskap opførtes i kr. i underskudd på bedriftene og på bykommunenes budgetter kr. Regner man bedriftenes underskudd som renter av gjeld, får man altså på denne utgiftspost for land-

14 8 kommunene kr. og for bykommunene kr. Disse beløp utgjør for landkommunene 2,8 pct. og for bykommunene 3,5 pct. av de ordinære utgifter. Kommunenes samlede lånegjeld pr. 30 juni 927 fordelte sig med 728,9 mill. på landkommunene og 757,9 mill. kr. på bykommunene. Gjelden er altså noget større i byene enn i landkommunene. Allikevel har landkommunene de største gjeldsutgifter. I landkommunene var pr. 30 juni ,3 mill. kr. av lånene anvendt til anlegg av,elektrisitetsverk, vesentlig i årene , nettop i de år da prisene på arbeide og materialer var høiest og lånebetingelsene strammest. Dette er også tilfellet med en del av byene; men en betydelig del av bykommunenes bedrifter - og gjeld - er av eldre dato, da anleggsomkostningene var lavere og lånene billigere. Bykommunenes bedrifter kan derfor, stort sett, svare for den kapital soin er nedlagt i dem, mens landkommunenes bedrifter soin før nevnt går med betydelige underskudd, som må føres over i beskatningen. I avsnittet om kommunenes inntekter er gitt en nærmere oversikt over de kommunale elektrisitetsverks drift i (se side 8). 2. S o cial e f o r in å. De viktigste poster under sociale formål er fattigvesenet, alderdoms-, uførhets- og enkepensjon, bidrag til syke-, ulykkes- og arbeidsledighetsforsikring, arbeidsledighetsbidrag og nødsarbeide (se tab., utgiftspost V). Ser man særskilt på f at tig v es en et s ordinære utgifter, har man for 924/25, 925/26 og følgende opgaver: Samlet utgift Pr. fattigunderstottet Fattigutgifter i pct. av samlet ordinær utgift 924,25 925/26 924/25 925/26 ; 924/25 925/ kr. 000 kr. 000kr. Pet. Pet. Pet. andkommuner ,2 440,70 429,95 6,9 8,32 20,99 Bykommuner ,45 529,82 543,79 2,85 4,o5 6,94 Alle kommuner ,28 482, ; 95 4,22 5,87 8,65 Sammenlignet med 924/25 viser altså fattigutgiftene for 925/26 og en meget sterk stigning. Antallet av fattigunderstøttede var ifølge fattigstatistikken steget fra i 925 til i 926 og til ' i 927. I landkoinmunene går en større del av de samlede utgifter til fattigvesenet enn i byene; men dette må ses i forbindelse med at økonomisk støtte til mindre bemidlede i byene ydes i større utstrekning enn i bygdene på annen måte enn soin fattighjelp. Utgiftene til sociale formål er som helhet betraktet noget større i byene enn i landdistriktene (se tabell ). Foreløbig opgave.

15 9 Kommunal alder s- og uf ørhetstrygd begynte å innføres i enkelte kommuner fra 96 av. Efter Byråets undersøkelse (se Stat. Medd. 922, nr. 3) var denne reform pr. januar 922 innført i 77 herreder og 28 byer. Efter opgaver innsendt til Byrået hadde pr. 3 / herreder og 3 byer kommunal alders- og uførhetstrygd. Til alders-, uførhets- og enkepensjon blev ifølge tabell anvendt i årene 924/25, 925/26 og i landkommunene henholdsvis , og kr., og i bykommunene , og kr. Til no ds arb eide var på de kommunale regnskap opført: -920/2 92/22 922/23 923,24 924/25 925/ kr. 000 kr. 000 kr 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Herreder Byer I alt I de Innsendte opgaver over kommunenes gjeld pr. 30 juni 927 er opgitt at av landkommunenes og bykommunenes lånegjeld var henholdsvis 4,o og 0,2 mill. stiftet på grunn av nødsarbeide. 3. Skole n. Kommunenes ordinære utgifter til de forskjellige slags skoler var i kr. mot kr. i 925/26 og kr. i 924/25. De utgjorde i de nevnte år henholdsvis 8,76 pct., 8,9 pct. og 20,0 pct. av de ordinære utgifter. Det opgitte beløp for fordeler sig på folkeskolen med kr., den højere almenskole med og på <andre skoler» (fortsettelsesskoler, tekniske skoler, landbruks-, industri- og husmorskoler m. v.) med kr. Folkeskole n. De ordinære utgifter til folkeskolen i budgettårene 924/25, 925/26 og ses av nedenstående tabell. Statens bidrag til kommunenes folkeskoler er opført særskilt.i. Det bemerkes at skolekretsenes særskilte utredelser og verks og bruks bidrag til eget skolevesen her er innbefattet i landkommunenes skoleutgifter, skjønt de ikke er opført i herredskommunenes budgettregnskaper. Folkeskolens ordinære utgifter steg altså fra kr. i 925/26 til mill. kr. i. Stigningen kommer av at statens bidrag var ca. 7,8 kr. større enn foregående år. Landsfolkeskolen Byfolkeskolen Folkeskolen i alt Kommu- Kommu-. Kommunene Staten Tils. nene Staten Tus. nene Staten Tils. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 924/ ri / Derimot er ikke tatt med en del andre statsutgifter vedkommende folkeskolen : lærerskolene kr , skoledirektorembedene kr og forskjellige andre utgifter ved folkeskolen kr foruten folkeskoleavdelingens andel i Kirkedepartementets utgifter, da disse ikke kan fordeles på landsfolkeskolen og på byfolkeskolen.

16 0 Som man ser var statens utgifter til folkeskolen kr., kr. og kr. henholdsvis i 924/25, 925/26 og. At statens utgifter efter regnskapene for 925/26 er så meget lavere enn både foregående og efterfølgende år kommer av overgangen til den nye regnskapsordning, som medførte at alle anvisninger efter 30 juni kommer til utgift på det efterfølgende års regnskap. Pr. elev utgjorde de ordinære utgifter i landsfolkeskolen 57,00 kr. og i byfolkeskolen 279,65 kr. eller gjennemsnittlig for hele landet 86,59 kr. Av landsfolkeskolens utgifter bar staten 60,4 pct. og av byfolkeskolens 27, pct. Av landkommunenes ordinære utgifter gikk til folkeskolen 5,05 pct. mot 5,30 pct. i 925/26 og 5, pct. i 924/25. De tilsvarende tall for byene er 2,43 pct., 2,0 pct. og 3,70 pct. I forhold til de beløp soin kommunene forvalter går altså et større beløp til folkeskolen i landkommunene enn i byene. Pr. elev er derimot folkeskoleutgiftene betydelig højere i byene enn på landet. Årsaken hertil er byenes høiere lønninger, lengere skoletid, skolenes bedre utstyr med undervisningsmateriell o. s. v. Fritt skolemateriell, fri tannpleie og fri skolebespisning er mer almindelig i byene enn på landet. Dette bidrar derfor også til at utgiftene pr. elev blir så meget større. De ekstraordinære utgifter til bygging av folkeskoler utgjorde for landkommunene kr. og for byene kr., tilsammen kr. mot kr. i 925/26 og kr. i 924/25. For tidligere år har man ikke opgaver over byggeomkostningene ved folkeskolen. De har vært opført sammen med de ordinære utgifter. I fol- Ar Landkommunenes samlede folkeskoleutgifter I alt Pr. innb. Pr. elev Bykommunenes samlede folkeskoleutgifter I alt Pr. innb. Pr. elev Statens samlede folkeskoleutgifter I alt Pr. innb. Pr. elev I alt Folkeskolens samlede utgifter Pr. innb. Pr. elev 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 93/4. 94/5. 95/6. 96/7. 97/8. 98/9. 99/ /2. 92/ / / / / ,83 24, 8 6,37 82, ,85 8, ,94 57, ,3 25, ,03 82, ,9 8, ,05 58, ,36 27, , 93, ,92 9, ,58 63, ,0 38, ,66 04, ,98 23, ,93 79, ,6 52, ,22 82, ,08 27, ,7 3, ,65 8, , ,57 33, ,94 64, ,7 0, ,78 273, ,37 7, ,44 26, ,57 32, ,28 252, ,9 67, ,5 256, ,2 25, ,8 300, ,26 98, ,95 268, ,37 07, ,52 255, ,63 00, ,73 246, ,6 95, ,77 252, ,76 95, ,38 230, ,8 84, ,89 247, ,4 98, ,9 224, ,99 79, ,34 28, ,65 74, ,06 87, ,68 7, ,78 20, ,30 94, ,32 200,30

17 gende tabell over folkeskolens utgifter i årene 93/4 til er derfor skolebyggingen tatt med overalt. I opgaven over s t at en s utgifter er også utgiftene ved lærerskolene, skoledirektørembedcne m. v. innbefattet. For statens vedkommende er imidlertid opgavene ikke helt fullstendige for de år, da dyrtidstillegg blev gitt til lærerpersonalet. Statens dyrtidstillegg er i statsregnskapene ikke fordelt på de forskjellige administrasjoner og har derfor ikke kunnet tas med her. De samlede folkeskoleutgifter nådde altså sitt maksimum i 92/22 med 04,7 mill. kr. eller næsten 5 ganger så meget som i 94. I var de kommet ned i 79,0 mill. kr. Dette er ca. 3 /2 ganger så meget som i 94. L a ndkommunenes utgifter til folkeskolen, som i 920/2 var på det høieste (næsten 6 ganger så høie som før krigen), er, soin man ser, redusert betydelig i de siste 6 år, nemlig fra 38,4 mill. i 920, 2 til 2,3 mill. kr. i. I dette år var de 3, ganger så store som i 94. Antagelig er det skolebyggingen det har gått sterkest ut over, skjønt man ikke har særskilte opgaver over utgiftene ved denne før i 924/25. Den utgjorde da kr., i 925/ kr. og i kr. Byene s folkeskoleutgifter viser ikke så sterk stigning som landkommunenes. I var de 2,52 ganger så høie som i 94. Også i byene har skolebyggingen i de to siste år man har opgaver for vært langt mindre enn før (se tab., dennes avsnitt B). Den hoiere almenskoles samlede utgifter var: 924/25 925/26 For landkommunene kr kr kr. bykommunene » » »» staten » » » Tilsammen kr kr kr. 4. De off entlige a r b eider omfatter i landdistriktene vesentlig veivesenet. I byene derimot inntar også kloakk-, brand-, vann- og bygningsvesenet en fremskutt plass på de kommunale budgetter. Landkommunenes utgifter til veivesenet er opført i følgende tabell. Opgavene omfatter både fylkenes og herredenes nettoutgifter, d. v. s. at beløpene for opsummeringen er redusert såvel med statens bidrag til fylkenes som disses bidrag til herredenes veivesen. I tabellen opføres statens samlede utgifter til veivesenet, da disse næsten utelukkende anvendes i landdistriktene. Tabellens rubrik 7-9 viser derfor det samlede beløp som staten og kommunene ifølge budgettregnskapene har anvendt til bygging og til vedlikehold m. v. av våre landeveier i årene 93/4-. Både for staten og for kommunene var altså disse utgifter i ca. 4,2 ganger så høie som før krigen. Kommunenes anleggsut gif ter (ekstraordinære utgifter) var i 93/4,9 mill. kr. og steg i de egentlige

18 Landkommunenes utgifter Tilsommen Anlegg og ombygging Vedlikehold m. V. Tilsammen Statens Anlegg og om- byg-. gm g Vedlike hold m. v. utgifter Tils ammen 7f8 Landdistriktenes veivesen i alt. Anlegg og om- byg-. gm g 9 Vedlikehold m. V. i000 kr. 000 kr.000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr krigsår forholdsvis langsomt. I 98/9 var de ikke stort mer enn fordoblet. Den sterkeste stigning kommer først i kriseårene, særlig i 92/22, da anleggsutgiftene var helt oppe i 5,4 mill. kr. Siden den tid er de betydelig redusert - de var i årene 924/25, 925/26 og henholdsvis 5,6, 5,3 og 4,4 mill. kr. -. Kommunenes utgifter til v e dlik ehold av veiene var i 5,5 ganger så hoie som før krigen. Også her er det årene efter 920 som viser de største tall, nemlig 6-20 mill. kr. årlig. Årsaken til den store stigning i vedlikeholdsutgiftene må vesentlig søkes i den sterke økning av motorvogntrafikken. Herfor har kommunene fått nogen erstatning i motorvognavgiften. Denne utgjorde efter opgave fra Veidirektoratet for fylker og herreder tilsammenlagt: 9' i ca ca ca Et annet forhold som også har bidratt til den sterke stigning av kommunenes utgifter til vedlikehold av veiene er den gradvise overgang fra naturalarbeide (eierne av matrikulerte eiendommer utførte veivedlikeholdet som pliktarbeide) til leiet arbeide, hvis kostende kommer på kommunens budgett og føres over i beskatningen. Med hensyn til styrken av denne over- Foreløbige opgaver.

19 3 gang kan følgende anføres: Efter opgave fra Veidirektoratet utførtes i 94/5 53 pct., i 99/20 68 pct., og i 924/25 utførtes 73 pct. av vedlikeholdet på offentlige veier som leiet arbeide. Denne overgang fra naturalhusholdning til pengehusholdning med hensyn til vedlikeholdet av landeveiene er en av de mange årsaker til den sterke stigning i landkommunenes budgetter. Til vedlikehold av veier gikk i 3,5 pct. av landkommunenes ordinære utgifter. Til sammenligning anføres at de tilsvarende tall for folkeskolen var 5,05 pct. og for fattigvesenet 20,99 pct. Statens utgifter til veianlegg var i 924/25, 925/26 og henholdsvis kr., kr. og kr. Bykommunenes ordinære utgifter til veivesenet (vedlikehold, gaterengjøring m. v.) var i 6_ kr. eller 4,2 pct. av de samlede ordinære utgifter. Som ekstraordinære utgifter er opført kr. - Utgifter til vann- og kloakkvesen, brandvesen, bygningsvesen og gatebelysning finnes vesentlig bare i byene. Med hensyn til de ordinære utgifter vedk. byenes vann- og kloakkvesen bemerkes at disse er redusert med den tilsvarende inntektspost, vannavgiften, som i de fleste byer viser sig å være betydelig større. Der opstår derved en negativ utgiftspost (se tab. 4 utgiftspost VII d) på kr., som altså representerer byenes overskudd på denne konto, når anleggsutgiftene ikke tas i betraktning. Disse utgjorde kr. 5. Kommunestyre, regnskaps- og skattevesen. Denne post omfatter utgiftene ved kommunenes centraladministrasjon, men derimot ikke de tilsvarende utgifter ved de enkelte grener av den kommunale virksomhet - skoler, fattigvesen o. s. v. Utgiftene ved kommunenes centraladministrasjon utgjorde: Landkommuner Bykommuner Tilsammen I alt Pr. innb. I alt. Pr ' innb. I alt. Pr. snub. 000 kr. 000 kr. 000 kr , ,n 2 948, , , , , , , , , , , , ,44 Pr. innbygger er altså disse utgifter omtrent 4 ganger så store som før krigen. I pct. av de samlede ordinære utgifter utgjorde administrasjonsutgiftene 5,3 pct. på landet og 3,9 pct. i byene mot henholdsvis 5,4 pct. og 3,8 pct. i 925/ Retts- og politivesenet, herunder også fengselsvesenet. Som bekjent faller de vesentligste av utgiftene ved rettsvesenet 2

20 4 og fengselsvesenet på staten, mens kommunene bærer utgiftene ved politivesenet. For å gi en samlet oversikt over disse utgifter er i nedenstående tabell også statens utgifterl opført. Landk ommunene Bykommunene Kommunene i. alt Staten Riket Beløp iipuirb.. Beløp inpnrb.. Beløp inpnrb.. Beløp inpnrb.. Beløp. innb. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr., , , , , , ,79 9 0, , , , ,7 9 55, , , , , , , , ,0 L , , , , , , , , , , , , , , , , , ,62 Disse utgifter utgjør altså 5-6 ganger så meget pr. innbygger i byene som på landet. I pct. av de samlede ordinære utgifter utgjorde de i i byene 5,08 og i landdistriktene bare,n pct. mot henholdsvis 4,99 og,08 pct. i 925/26. Denne store forskjell kommer selvsagt av at polititilsynet i bygdene kan foregå i langt enklere former enn i byene. Når undtas en del landkommuner i tett bebyggede strøk, særlig i nærheten av større byer, består politiutgiftene bare i kommunenes bidrag til lensmennenes lønn2. Stigningen i utgiftene til retts- og politivesenet er noget mindre enn stigningen på de fleste andre utgiftsposter. I byene var utgiftene regnet pr. innbygger i 2,9 og i landkommunene 2,7 ganger så store som i 93/4. 7. Kirk ens ordinære utgifter ses av følgende tabell: Landkommuner Bykommuner Kommunene i alt Staten 3 Riket 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr Statens utgifter til statspolitiet (ismuglerpolitiet») er ikke medregnet, da dette er tregnet som utgifter ved sociale formal (forbudets gjenriemførelse). I kommunalstatistikken har man i sin helhet opført kommunens bidrag til lensmennenes lønninger under retts- og politivesenet. Statens bidrag til de samme lønninger har man derimot opført i statistikken over statskassens finanser under skattevesenet (se N. O. S. VIII. 5, dennes utgiftspost A XIII b.), da lensmennenes viktigste arbeide som statsfunksjonærer mil anses å were skatteinnkrevningen. 3 Herunder også Oplysningsvesenets Fond.

21 5 Kommunenes ordinære utgifter til kirkelige øjemed var i 2,9 ganger så hoie som for krigen. Statens utgifter v ar 3,4 ganger så store som i 94. Statens og kommunenes samlede ordinære utgifter til kirkelige øiemed beregnet pr. innbygger utgjorde i 93/4 kr.,60 og i kr. 4,28, altså 2,7 ganger så meget som før krigen. Kommunenes ordinære utgifter til dette formal utgjorde i for bygdene 4,22 og for byene 2,4 pct. av de samlede ordinære utgifter mot henholdsvis 4,o4 og 2,3 i 925, 26 De ekstraordinære utgifter, som består i bygging av kirker og prestegårder, utgjorde: 9/4 920'2 92/22 922/23 923/24 924/25 925/26 926'27 I 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Landkommuner Bykommuner Staten Riket Av de øvrige ordinære utgiftsposter skal til slutt bare nevnes h e s e- pleie n, som i utgjorde i landkommunene kr kr. og i bykommunene kr., henholdsvis 6,5 og 5,5 pct. av de samlede ordinære utgifter. Beregnet pr. innbygger utgjør de anførte beløp for bygdene kr. 3,80 og for byene kr.,09 mot henholdsvis kr. 3,8 0 og,37 i 925/26. Byene anvender langt større beløp til kommunale sykehus enn bygdene. Ved hver av de ordinære utgiftsposter, som man foran har knyttet enkelte bemerkninger til, er deres størrelse i pct. av de samlede ordinære ut- Landkommuner Bykommuner Alle kommuner 924/25 925/26 924/ / Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. I Pct. Pct.. Sociale formål.. 2,63 22,45 23,43 26,0s 28,77 28,97 24,0 25,93 26,49 Derav : fattigv.. 5,83 5,88 7,43 2,73 3,46 5,48 3,7 4,55 6,35 2. Skolen ,37 6,70 5,89 9,70 7,83 6,88 8,22 7,32 6,44 Derav : folkeskolen 2,87 3,26 2,50 3,3,8,36 3,n 2,6,87 3. Gjeldsrenter '.. 3,42 2,87,97 3,84,69 0, ,22 0,89 4. Offentlige arbeider 4,60 5,03 3,5 0,90 9,58 9,02 2,55 2,03,03 Derav: veivesenet 3,79 4,2 2,7 3,02 4,04 3,86 7,82 8,60 7,8 5. Helsepleie.... 4,67 5,74 5,36 6,46 5,5 5,04 5,66 5,62 5,8 G. Komm.styre, regnskaps- og skattev. 4,64 3,30 4,37 3,78 2,63 3,54 4,6 2,93 3,92 7. Retts-og politivesen 0,96 0,94 0,92 4,95 4,78 4,64 3,7 3,o5 2,98 s. Kirken 3,70 3,5 3,50 2,22 2,2 2,20 2,88 2,79 2,78 9. Andre formål.. 20,0 9,46 2,05 2,07 7,36 9,68 5,6 8, 20,29 00,00 00,0o 00,0 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 Omfatter ikke de kommunale bedrifters gjeldsrenter. De renter som bedriftene ikke kan betale opføres som regel på kommunens budgett som underskudd på bedriftene, se for øvrig side 7 foran. Regnes underskudd på bedriftene som renter av gjeld, får man i for landkommunene 8,06 pct. og for byene 2,35 pct. og for alle kommuner under at 24,87 pet. av de innbetalte skatter.

22 6 gifter anført. Finansstatistikkens viktigste opgave er å vise skattebelastningen og hvad skattene anvendes til. Man har derfor i tabellen på foregående side også anført de største ordinære utgiftsposter i pct. av vedkommende års samlede innbetalte skatter og avgifter. Tabellen viser altså - stort sett - hvad de kommunale skatter er anvendt ill. c. De ordinære inntekter. Kommunenes ordinære inntekter er i tabellene inndelt i tre grupper: _ Skatter og avgifter, 2. Formues- og erhvervsinntekter og 3. «Andre ordinære inntekter». Den siste gruppe består av gayer, bøter og en rekke andre småposter som man ikke har kunnet henføre til de to første grupper. - Under formues- og erhvervsinntekter er medregnet renter av utestående midler (herunder også kirkenes renteinntekter) og av for sent innbetalt skatt. Videre er her tatt med de kommunale bedrifter og avgifter o.. av andre faste eiendommer. De kommunale bedrifter går for tiden med betydelige underskudd, men av hensyn til en systematisk riktig nettoopstilling av kommunenes inntekter og utgifter har man opfort dem under den nevnte inntektsgruppe - med negative tall. For landkommunene er disse underskudd (negative tall) kr. større enn de øvrige formues- og erhvervsinntekter og «andre inntekter» tilsammen. Dette vil altså si at efterat underskuddet på bedriftene er dekket, har landkommunene - sett som en enhet - ingen andre ordinære inntekter enn skatter og avgifter (med fradrag av kr ) å møte sine øvrige utgifter med. I byene utgjør skatter og avgifter 97,39 pct., formues- og erhvervsinntekter,76 pct. og «andre ordinære inntekter» 0,85 pct. av de samlede ordinære inntekter.. Sk at t er og a v gif te r. I Statistiske Meddelelser har Byrået hvert år gitt en oversikt over den kommunale skatteligning med opgave over formue og inntekt, utlignede skatter og disses størrelse i forhold til formue og inntekt («skatteprocent»). Man henviser til disse opgaver og til Statistisk Årbok, hvor bl. a. er tatt inn en oversikt over de samlede skatter og avgifter til stat og kommune i årene 92 til 928/29. I tabell 8 av nærværende statistikk er en oversikt for over skatteligningen, utlignede skatter og avgifter, skatterestanser m. v. Man skal her bare gi et par opgaver over de kommunale skatters fordeling efter skattefundamentet og over forholdet mellem utlignede og innbetalte skatter.

23 7 År Skattenes fordeling efter skattefundament: Eiendomsskatt Landkommuner Bykommuner Kommunene i alt For- Inn- Eien - For- Inn- Eien- For- Inn -, Av- Avmuesskatskatt skatt skatt skatt skatt skatt tekts- doms- gifter gifter mues- tekts-. doms- mues- tekts - skatt Avgifter Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. 6,9 7,80 63,64,65 9,83 8,62 64,66 6,89 8,60 2,48 64,22 4,70 5,25,50 82,65 0,60 4,80 5,50, 87,89,8 4,94 7,5 86,4,4 4,34 0,3 84,65 0,70 4,33 5,9 89,26,22 4,33 6,98 87,65,04 3,78,05 84,64 0,53 4,6 5,52 88,60,27 4,29 7,63 87,09 0,99 3,98 2,2 83,07 0,83 5,9 6,06 86,50,53 5,0 8,60 85,07,23 3,46, 2,95 82,69 0,90 7,5 7,57 83,4,78 5,72 9,96 82,93,39 3,33 3,32 8,27 2,08 7,8 7,97 82,74,45 5,80 0,39 82,07,74 3,4i 2,9 82,20,75 8,57 8,07 8,73,63 6,06 0,30 8,95,69 3,04 2,2 83,42,33 8,88 7,64 8,84,64 6,0 9,83 82,58,49 I forhold til de samlede kommunale skatter og avgifter har altså formuesskatten og især eiendomsskattene og avgiftene langt mindre betydning enn de hadde før krigen. Inntektsskattens relative betydning er til gjengjeld så meget større. Den utgjorde i 82,58 pct. mot i 93/4 64,22 pct. av de kommunale skatter og avgifter. Årsaken til denne forskyvning mellem skattefundamentene er vesentlig den at skattelovens maksimumsgrense for utligning av kommunal inntektsskatt er langt mere toielig enn for utligning av eiendomsskatt (kr. 4,00 pr. skyldmark for herredet, kr. 5,00 pr. skyldmark for fylket og kr. 7,00 pr. 000 kr. takstverdi for byene) og kommunal formuesskatt (kr. 4,00 pr. 000 kr. lignet formue). De kommunale avgifters betydning for det samlede skattebeløp er innskrenket til omtrent /3 av hvad den var for krigen, skjønt kinematografavgiften og motorvognavgiften stadig har wort stigende.. Landkommune r Bykommuner Eiendoms-, form.- og innt.sk att Eiendoms-, form.- og innt.skatt Innbetalt Innbetalt Innbetalt Innbetalt Utlignet i pct. av Utlignet i pct av beloṉ belop utlignet utlignet, kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr , ,6 [ , , , , , ,00 t , , , , , , , , , ,66 Skatterestansene har i de siste år gjennemgående vært større enn før krigen. Der gjenstod for 24,6 pct., for 925/26 23, pct., for

24 8 924/25 23,9 pct. og for 923/24 26,2 pct. av årets utligning som restanser ved vedkommende termins utløp. Der kommer imidlertid inn betydelige beløp både på siste års og tidligere års restanser. I tabellen på foregående side er den samlede innbetalte eiendoms-, formues- og inntektsskatt (herunder også hvad der er inngått på restanser) stillet i forhold til årets utlignede beløp. Soin man ser kan de samlede innbetalte beløp enkelte år nærme sig sterkt de utlignede, således for byene i 924/25 og i, da det innbetalte beløp utgjorde over 98 pct. av det utlignede. For andre år kan differensen være meget stor, således i 92/22, da de innbetalte beløp utgjorde bare 83,7 pct. i landdistriktene og 88,0 pct. i byene. K o mmun al e b edrif t e r. Som bekjent har i de senere år kommunenes såkalte inntektsgivende bedrifter som helhet betraktet gått med store underskudd. Disse må for eller senere tas op på kommunenes budgetter og føres over i beskatningen. I dekket kommunene netto kr., hvorav landkommunene kr. og bykommunene kr. Det er imidlertid underskudd fra tidligere år, som tas op på de kommunale budgetter. Disse gir derfor ingen oplysning om bedriftenes gang i samme termin. For å kunne danne sig en mening herom må man søke til bedriftenes egne regnskap. Byrået har innhentet utdrag av havnekassenes og elektrisitetsverkenes regnskap for. Sammendrag av disse opgaver finnes henholdsvis i tabell og 2. El ek tri sit e t s verk en e er uten sammenligning kommunenes viktigste bedrifter. I var 307 kommunale elektrisitetsverk i drift, hvorav 227 herredsverk, 6 fylkesverk, 5 byverk og 23 felleskommunale verk. Ifølge tabell 2 var der pr. 30 juni 927 nedlagt i de kommunale elektrisitetsverk en samlet kapital på 88,5 mill. kr. Herav var avskrevet 29,6 mill. kr. Den bokførte verdi var altså 688,9 mill. kr. Lånegjelden på disse verk var 70,8 mill. kr.l. I dette beløp er også medregnet ca. 2,4 mill. kr. gjeld, som kommunene har overtatt til forrentning og amortisasjon og derfor ikke opført på verkenes regnskap. For enkelte av verkene er lånegjelden større enn anleggets bokførte verdi, idet beholdninger og restanser på balansekonto motsvarer en del av gjelden. For mange verks vedkommende er også de første driftsårs underskudd dekket ved lån. Først i de senere år er man kommet vekk fra denne praksis. Underskuddene tas nu som regel op på de kommunale budgetter. Dette i forbindelse med skattydernes synkende Kommunenes samlede elektrisitetsgjeld var pr. "/6 927 i alt 79,6 mill. kr. Differensen mellem dette beløp og de nevnte 70,8 mill. er gjeld vedkommende verk som ikke var kommet i drift i. En del mindre beløp er også anvendt til innkjøp av fosser og vannrettigheter for en eventuell fremtidig utbygging.

25 9 inntekter er de viktigste årsaker til at kommunenes skatteprocent har steget så sterkt i de senere år (se Stat. Medd. 928 nr. 4, 5 og 6). Nedenfor anføres sammendrag av elektrisitetsverkenes driftsregnskap for (se nærmere tabell 2). Man har også ført op de tilsyarende tall for 925:26 og 924/25. Sammenligner man opgavene for disse tre driftsår, ser man at driftsinntektene steg betydelig fra 924/25 til 925/26. I er stigningen tallmessig ubetydelig; men i betraktning av det sterke fall i det almindelige prisnivå i denne termin er der i realiteten en betydelig stigning også for. dette driftsår. Driftsresultatet for stiller sig derfor. adskillig gunstigere enn for de foregående år. Efter regnskapene for har man for alle komm. elektrisitetsverk samlet følgende opgaver (se tabellens rubrikk 5): Herredskomm. elektr. verk Fylkeskomm. elektr. verk Felleskomm. elektr. verk Bykomm. elektr. verk I alt I alt 925/26 I alt 924/ kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Driftsinntekter. Renter Løpende innt. (strømavgift m. v.) Driftsinntekter i alt Kapitalinntekter. i Anvendte lånemidler , Minskning av beholdninger og restanser m v Andre kapitalinntekter Regnskapsmessig underskudd _ 6 Kapitalinntekter i alt ' Samlet inntekt Driftsutgifter. Renter av gjeld Løpende utg. (kraftleie, lønninger, vedlikehold m. v.) Driftsutgifter i alt ' Kapitalutgifter. Avskrivninger & Avdrag Nybygg og andre utvidelser Økning av beholdninger og restanser m. v Regnskapsmessig overskudd Kapitalutgifter i alt ' Samlet utgift

26 Regnskapsmessige underskudd kr.» -»- overskudd » 20 Netto underskudd kr. Hertil kommer renter av lån overtatt av kommunene.. ca » Samlet underskudd kr. For 925/26 var underskuddet kr. Det samlede underskudd efter verkenes regnskap (tillagt renter av lån som er overtatt av kommunene) er altså ca.,3 millioner kroner mindre i enn i 925/26. Alle kommunale elektrisitetsverk er her tatt under ett. Gjennemsnittstallene, slik som tabellen viser, dekker derfor over store ulikheter, da verkenes lønnsomhet er meget forskjellig. Kommunenes formue og gjeld. Kommunenes formue var ved utgangen av regnskapsåret opført med kr. (se tabell 5). Opgaven omfatter verdien av kommunenes faste eiendommer, utestående kapitaler, aktiver m. v. Kassebeholdninger (og bankbeholdninger) og skatterestanser er dog ikke medregnet. Kassebeholdningene var for herredskommunene kr. og for bykommunene kr. Skatterestansene utgjorde ifølge tab. 7 i alt kr., hvorav for landdistriktene kr. og for byene kr. I opgavene over verdien av kommunenes faste eiendommer er, som man ser av tabell 5, skoler, kirker, sykehus o.. spesifisert. Om verdien av disse eiendommer kan som bekjent forskjellige opfatninger gjøres gjeldende, og almindelige regler for verdsettelsen er ennu ikke fastsatt her i landet. I de kommuner hvor eiendommenes verdi ikke er fastsatt ved kommunestyrets foranstaltning er som regel brandtaksten anført. Spesielt under de verdiforandringer som pengene har wart underkastet i de senere år er det derfor naturlig at vurderingen av disse eiendommer er meget uensartet i de forskjellige kommuner. Ut fra formuesopgavene er det derfor vanskelig å trekke slutninger om kommunenes finansielle stilling. Den bokførte verdi f. eks. av elektrisitetsverkene, 689 mill. kr., er altfor hoi. For de fleste av de elektrisitetsverk som er bygget efter 94 er omtrent hele anleggskapitalen opført. Den er altfor stor til at den kan forrentes og amortiseres ved hjelp av driftsinntektene. Til avskrivning av nogen betydning har disse verk på grunn av gjelden ennu ikke hatt anledning. Disse lån utgjorde i alt ca. 2,4 mill. kr.

27 2 Kommunenes lånegjeld var pr. 30 juni ,8 mill. kr., hvorav landkommunene 728,9 mill. kr. og bykommunene 757,9 mill. kr. Foruten til tabell 5 tillater man sig å henvise til Statistiske Meddelelser nr. og 2 for 927, som inneholder opgaver over kommunegjeldens bevegelse fra 94 til 927, dens fordeling på låneformer, opgaver over lånemidlenes anvendelse m. v. Sammendrag av statens og kommunenes utgifter og inntekter. Tabell 3 omfatter både statens og kommunenes regnskap. Den viser hele det offentlige samfunds samlede inntekter og utgifter fordelt efter disses finansielle art. Det har latt sig gjøre å utarbeide denne statistikk for budgettårene 924/25, 925/26 og, da statistikken over statens og kommunenes finanser for disse år såvidt mulig er utarbeidet efter samme plan (se N. Off. Stat. VIII 44 side ). Regnskapene er således opstillet netto. Bidrag fra staten til kommunene og fra fylkeskommunene til herredskommunene er strøket i mottagerkommunenes regnskapsutdrag, således at dobbeltregning er undgått. Kommunene er altså opført bare med de utgifter som de selv har dekket ved egne midler. Statens og kommunenes samlede utgifter og inntekter under hver enkelt budgettpost kan derfor finnes ved direkte opsummering av de tall som er opført i tabellene. Forsåvidt angår sondringen mellem driftsregnskap og kapitalregnskap består der imidlertid en forskjell mellem statistikken over statens og kommunenes regnskap. Staten fører bygging av veier, skoler, sykehus o.. på driftsbudgettet, mens kommunene fører disse utgifter på kapitalbudgettet (kommunene bruker egentlig betegnelsen det ekstraordinære budgett). I sammendraget har man funnet det riktigst ikke å foreta nogen forandring i denne gruppering av utgiftene. På grunn herav er ikke sumtallene for det ordinære budgett ensartet. For å få samfundets samlede utgifter til et bestemt formal i en termin må man også ta det ekstraordinære budgett med i betraktning. Utgiftene til veibygging er f. eks. for staten ført op under ordinære utgifter (driftsutgifter), se tabellens litra A XII, a,, for kommunene derimot under ekstraordinære utgifter, se litra B VI, d. Det Statistiske Centralbyrå, Oslo juli 929. Gunnar Jahn. S. Skappel. En lignende oversikt over kommunenes gjeld pr. 30/6 928 er allerede utkommet som tillegg til Statistiske Meddelelser nr. og 2 for 928.

28 Utgifter. Kommunalstatistikk 22 Tabell. Sammendrag av he rreds - fylkes og bykommunenes MIIIIMINIIIIIIMINIMININIMIMIIIM.0WWW. A. Ordinære utgifter. I. Kommunestyre- regnskaps- og skattevesen: a. Kommunestyre, resp. fylkesting og fylkesutvalg. b. Regnskaps- og skattevesen L I alt. II. Retts- og politivesen III. Kirken IV. Skolen: a. Folkeskolen b, Den højere almenskole c. I øvrig IV. I alt.. V. Sociale formål: a. Fattigvesenet b. Alderdoms- uførhets- og enkepensjon c. Bidrag til sykeforsikring d. ulykkesforsikring e. arbeidsledighetskasser f. Arbeidsledighetsbidrag i øvrig g. Nødsarbeide h. I øvrig V. I alt.. VI. Helsepleie VII. Offentlige arbeider: a. Vedlikehold og øvrige utgifter ved veivesenet b. løvrig VII. I alt.. VIII. Landbruksvesen IX. Renter 3 X. Andre ordinære utgifter A. Ordinære utgifter i alt. B. Ekstraordinære utgifter. I. Faste eiendommer, fond og beholdninger: a. Nybygging eller omb. av kirker m. v b. -D- av sykehus og sinnsykeasyler C.-3- av folkeskolebygninger d. -»- av andre skolebygninger g. vedk. fattigvesenet f. Offentlige arbeider:. Nybygging eller omb. av veier, broer, gater 5 2. Gateregulering 3. Nyanlegg og omb. ved vann- og kloakkvesenet 4. Andre offentlige arbeider f. I alt.. g. Andre faste eiendommer h. Bidrag til jernbaner i. Utlån og avsetning av kommunale midler j. økning av beholdninger og forskudd 6 I. I alt.. II. Avdrag på eller betaling av gjeld B. Ekstraordinære utgifter i alt. Utgifter = inntekter (balance) Herredskommuner Fylkes kr kr kr kr ; ; ; 2 43, , Fylkenes bidrag til bygging av skolehus i de enkelte herreder er her opført under driftsutgifter. 2 Her er opført både bidrag til herredenes veivesen og fylkets egne utgifter vedk. vedlikehold o.. «andre ordinære utgifter», da pensjoner (egentlig bidrag til kommunal pensjonskasse) ikke er spesifort beregnede tall. Se nærmere herom side 5-7 i Norges komm. finanser for I flere ved dette. 6 Se note 2 side Herav dyrtidstillegg , dekning av underskudd på foregående

29 23 Kommunalstatistikk kontante utgifter og inntekter i regnskapsårene, 925/26 og 924/ I kommuner kr Landkommuner i alt Bykommuner kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr * 607 6i ' ! ; Kommuner, i alt kr kr g kr i ' j ' i ; i i i ± ; j VIII IX X ' i , ' B. 592 a. 886 b C. 77 d. 734 e. f g. 794 h ' Den samlede utgift til skolebygging er opfort som ekstraordinær utgift på herredene under B I C. av veier. 3 Pensjoner som i tabell 4 for byene er opfort under dette avsnitt er her opfort under fisert i de innsendte regnskap for herredene. 4 For bykommunene er for regnskapsitret opkommuner er det nodsarbeide som er utfort som veiarbeide opfort i regnskapene som utgifter termin kr. og pensjoner kr. A. I. a. b. IV. a. b. C. v. a. b. C. d. e. f. g. h. VI. VII. a. b.

30 Kommunalstatistikk 24 Tabell (forts.). Sammendrag av herreds-, fylkes- og skapsårene , Inntekter. A. Ordinære inntekter. I. Skatter og avgifter: a. Eiendoms-, formues- og inntektsskatt b. Avgifter:. Av hunder 2. Av forestillinger og kinematografer 3. Andre avgifter b. I alt.. I. I alt.. I 2 3 Herredskommuner kr. 000 kr. 000 kr Fylkes kr j II. Formues- og erhvervsinntekter: a. Renter 2 b. Av aktier og lignende C. Av forskjellige faste eiendommer3 d. Overskudd av kommunale bedrifter 4. Elektrisitetsverk 2. Gassverk 3. Kommunale kinematografer 4. Andre kommunale bedrifter d. I alt.. II. I alt , ± 4737± ± ± 4 77 ± ± III. Andre ordinære inntekter A. Ordinære inntekter i alt , B. Ekstraordinære inntekter. I. Av kommunenes formue: a. Avdrag på og innbetalt av utestående midler b. Inndragning av fond og avsetninger C. Salg aveiendommer d. I øvrig I. I alt II. Inntektsførte lånemidler B. Ekstraordinære inntekter i alt. Inntekter = utgifter (balanse) Omfatter eiendomsskatten til fylket og repartisjonsskatten, som utlignes sammen med herinnbetalt skatt m. v. Herunder inntekten av kommunenes skoger. Opgavene angir de over-

31 25 Kommunalstatistikk bykommunenes kontante utgifter og inntekter i regnog =: "...0.,..0, ! 4 5 kommuner Landkommuner i alt Bykommuner Kommunene i alt kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. i i : ± 4 4 ± ± 264± 78 --: i ± ± d d !, ± ± 3 20.± 600± ± ± ± ± ± : ± ± 3866± 2870± A. I. a. b b. I. a. b. C. d d Î A B. I. a. b. C. d. I B redenes inntekts- og formuesskatt. 2 Herunder renter av kirkens legater og fond, renter av for sent skudd (-I-) eller underskudd (±) som henholdsvis er gått inn i kommunekassen eller dekket av denne.

32 Kommunalstatistikk 26 Tabell 2. Herredskommunenes kontante utgifter Utgifter. 2 3I4 5 6 FIerreds- A. Ordinære utgifter. I. Kommunestyre, regnskaps- og ligningsvesen. a. Kommunestyre b. Regnskaps- og ligningsvesen I.I alt.. II. Retts- og politivesen. a. Forliksvesenet b. Tinghold C. Lønn til lensmenn d. Overformynderiet e. I øvrig' II. I alt.. HI. Kirken. a. Erstatning og bidrag til geistlige tjenestemenn. b. Skyss og nattehold for disse C. Utgifter ved prestegårder og klokkergårder.. d. Vedlikeh. og andre utg. ved kirker og kirkegårder III. I alt.. IV. Skolevesenet m. v. a. Folkeskolen 2 b. Den højere almenskole C. Abnormes undervisning d. Andre skoler eller læreranstalter 3 e. Bidrag til folkebibl. m v IV. I alt. V. Sociale formål. a. Fattigvesenet b. Vedk. forsømte barn (vergeråd) C. I henh. til lov om forsorg for barn d. Riksforsikring og fiskerforsikring e. Bidrag til sykeforsikring f. Alderdoms-, uforhets- og enkepensjon g. Bidrag til arbeidsledighetskasser h. Arbeidsledighetsbidrag i. Nødsarbeide V. I alt.. Opland Ostfold Akershus Hedmark Buskerud Vestfold 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr i i i ' ! ± 4 ±3 7 3± , VI. Helsepleie. a. Læger b. Jordmødre C. I øvrig (herunder sykehusutgifter) VI. I alt Vesentlig politiutgifter i tett befolkede distrikter: Aker, Bærum, Glemmen o. I. 3) Her er medregnet fortsettelsesskoler, ungdomsskoler, arbeidsskoler m. v.

33 og inntekter efter kommuneregnskapene. 27 Kommunalstatistikk AIIMINION ; i.8 9 kommuner Herredss ogn Sør- Nord- kommuner Telemark Agder Agder land land Fjor- land mark Aust- Vest- lloga- Horda- og Nord- Fi nn- More Tron- Tron- Troms i alt delag delag dane I 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr a b i i L 2 24a 'I i i - 9b ,:4 2-94e d e II., a b e d III a b e d e IV f a b. ± 2 - -± e d e f g [29h i ! V a b. 7 -: [ 66 c VI 2 Nybygging av skolehus og innkjøp av lærerjord, se Ekstraordinære utgifter B I, postene b og c.

34 i Kommunalstatistikk 28 Tabell 2 forts. Herredskommunenes kontante utgifter MI/ Utgifter (forts.). A. Ordinære utgifter (forts.). VII. Offentlige arbeider. a. Vedlikeholdsutgifter ved veivesenet b. Kanal- og elvearbeide C. Ferjevesen d. Det alm. skyssvesen e. Telefon, telegrafstasjon og poståpnerier VII. I alt. VIII. Landbruk. a. Dyrlæger b. Rovdyrpremier C. I øvrig VIII. I alt.. IX. Renter av gjeld' X. Andre ordinære utgifter. a. Provianteringen b. Kommunale pensjoner C. I øvrig B. Ekstraordinære utgifter. X. Ialt.. A. Ialt.. I. Eiendommer, fond og beholdninger. a. Nybygging eller ombygging av kirker b.» folkeskolebygn. C. Innkjøp av lærerjord d.» og nybygg. vedk. fattigvesenet e. Andre faste eiendommer f. Anlegg og ombygging av veier g. Bidrag til jernbaner h. Utlån eller avsetning av komm. midler i. økning av beholdninger og forskudd Herreds- Ostfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold ; E, 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr., 000 kr ± ' ±3 ± õ, *- 205 ± , II. Avdrag på eller betaling av gjeldl B. Ialt.. Utgift = inntekt (balanse) De komm. bedrifter (elektrisitetsverk m. v.) betaler som regel renter og avdrag av sin gjeld gjeldsutgifter. Se for øvrig side 7 foran. 2 Denne post er fremkommet som differensen mellem som blir å overføre til følgende års regnskap) og overforselspostene på utgiftssiden (kassebehold-

35 I I j og inntekter efter kommuneregnskapene. 0 W 29 Komminalstatistikk 7 8 I 9 j0 j 2 j 3 I 4 j 5 j 6, kommuner Telemark Aust- Agder Vest- Agder Rogaland More Troms Sogn Horda- og land Fjordane Sør- Trondelag Nord- Trondelag Nordland Finnmark Herredskommuner i alt 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr, 000 kr. 000 kr a , b. 4 2' e. ± ± 34d q 462 e VII, a h c VIII IX ±2 ±2 23 ± a i _, _ -20b c X j A. I a b e d e f g. 36, h i677i I ' II B i ' direkte til kreditorene. De renter og avdrag som her er opført omfatter derfor ikke bedriftenes overforselspostene på inntektssiden (overført kassebeholdning fra foregående år og forskudd ning ved årets utgang og forskudd fra foregående år). Se for øvrig side 2.

36 .. Kommunalstatistikk 30 Inntekter. Tabell 2 (forts.). Herredskommunenes kontante utgifter 5 6 Vestfold Herreds- A. Ordinære inntekter. I. Skatter og avgifter. a. Inntekts- og formuesskatt, eiendomsskatt b. Avgifter:. Av handelsmenn 2. salg og utskjenking av øl og vin 3. st hunder 4.» motorvogner 5. * forestillinger og kinematografer.... 0, Tiende, erstatning for kirketiende, landskyld. 7, Andre avgifter b. Ialt.. I. I alt... Formues-erhvervsinntekter. a. Renter b. Overskudd av komm. bedrifter :. Elektrisitetsverk 2. Andre bedrifter 2 b. I alt.. C. Nettoinntekt av andre faste eiendommer 3 II. I alt. Ostfold Akershus Hedmark Opland Buske-. rud 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr ' i '+ 237± 33± 273± ± ± i- 6 i.-; } ii 4 III. Andre ordinære inntekter. a. Gaver fra private og sparebanker b. I øvrig III. I alt.. A. Ialt B. Ekstraordinære inntekter. I. Av kommunenes formue. a. Avdrag på og innbetaling av utestående midler. b. Salg av eiendommer og aktier C. Andre ekstraordinære inntekter I. I alt II. Lånemidler B. Ialt.. Inntekter utgifter (balanse) » Herunder er medregnet renter av kirkens fond og legater, renter av for sent betalt skatt m. v.

37 og inntekter efter kommuneregnskapene j 2 kommuner Telemark Anst- Agder Vest- 'Agder Rogaland Hordaland _ So gn og Fjordane 3 Kommunalstatistikk 3 4 { More Troms Sør. Trondelag Nord- Trondelag Nordland Finnmark Herredskommuner i alt 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr..000 kr. 000 kr a. b I '; 2 68 b I a. b i : ±8±- 496± 833± 8± ± ;-.2± b ± c j+ 385± H. 625! II a b III A a b C I II B I Herunder nettoinntekten av kommunale vannverk. Herunder nettoinntekten av kommunenes skoger.

38 Kommunalstatistikk 32 Tabell 3. Fylkeskommunenes kontante utgifter Utgifter. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud 6 Vestfold Telemark 8 Aust- Agder A. Ordinære utgifter. I. a. Fylkesting og fylkesutvalg.. b. Regnskaps- og skattevesen. I. I alt , , 8528, t II. Retts-, politi- og fengselsvesen. a. Måneds- og formynderting b. Lorin til lensmenn C. Fengselsvesenet d. I øvrig II. I alt.. III. Skolevesenet. a. Folkeskolen b. Fylkesskoler, folkehøiskoler, aftenskoler C. Landbruks- og skogskoler. d. Husmorskoler e. Abnormes forpi. og undervisning f. I øvrig III. I alt.. IV. Sociale formål , V. Helsepleie. a. Jordmorvesenet b. Vaksinasjon C. Sykehus d. Tuberkuløses forpleining e. I øvrig V. Ialt j VI. Sinnssykevesenet.. VII. Off entlige arbeider. a.. Bidrag til herredenes veivesen 2. Vedlikehold og andre utg. ved veivesenet a.ialt , ? b. Ferjevesenet C. Skyssvesenet d. Elektrisitetsforsyningen.. VII. I alt Fylkessykehuset hadde i et overskudd på kr

39 I I I 33 Kommunastatistikk og inntekter efter regnskapene Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen , a b I I a b c d O II a ± b , , c ! d e f III , IV i a , b c ' d e V VI I a , ! , , a b : c.' d , VII

40 Kommunalstatistikk' 34 Tabell 3 (forts.). Fylkeskommunenes kontante utgifter Utgifter (forts.). 2 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold 7 8 Telemark Aust- Agder A. Ordinære utgifter (forts.). VIII. Landbruk. a. Fylkesagronomer b. Fylkesgartnere C. Fylkesskogrnestre d. I øvrig vedk. skogvesenet.. e. Dyrskuer og innkjøp av avlsdyr f. øvrige tilskudd til landh.selskap g. Rovdyrprernier, jakt og fiske.. h. Veterinærvesen i. I øvrig VIII. I alt.. i ' f i IX. Renter og pensjoner. a. Renter b. Pensjoner IX. I alt g ' X. Andre ord. utgifter.. A. I alt , , j 692 r.s-- B. Ekstraordinære utgifter. I. Eiendommer, fond og beholdninger. a. Nybygg eller ombygging av sykehus og sinnssykeasyler b. Nybygging eller ombygging av landbruks- og husmorskoler.. C. Anlegg og ombygging av veier og broer d. Anlegg vedkommende elektrisitetsforsyningen e. Andre faste eiendommer. f. Jernbanebidrag g. Innkjøp av jernbane- og dampskibsaktier h. Utlån eller avsetning av kommunale midler i. økning av beholdninger og forskudd 2 I. I alt.. II. Avdrag på eller betaling av lån B. I alt , ä Utgifter = inntekter (balanse) Herunder også fylkesgartnere. 2 Se note 2 side 28.

41 )g inntekter efter regnskapene. 35 Kommunalstatistikk, Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen i a b O e d e g h i O [ VIII a b šI IX X j A a b. -: i _ - -i c d. - -, e O f _ - g h i : ± I II O : B

42 Kommunalstatistikk 36 Tabell 3 (forts.). Fylkeskommunenes kontante utgifter Inntekter Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder A. Ordinære inntekter. I. Skatter. a. Eiendomsskatt b. Repartisjonsskatt. C. Automobilskatt IL Formues- og erhvervsinntekter. a. Renter av fylkesskatt. b. Andre renter C. Aktier o.. d. Faste eiendommer e. Overskudd av kommunale bedrifter:. Elektrisitetsverk 2. Andre bedrifter C.I alt. II. I alt. III. Andre ord. inntekter. A.Ialt.. B. Ekstraordinære inntekter I. I alt.. Ì I. Av kommunenes formue. a. Avdrag på og betaling av utestående midler b. Inndragning av fond og avsetsetninger C. Salg av eiendommer (. Andre inntekter I. I alt ' ± ' ± I II. Lånemidler B. Ialt j Inntekter ---- utgifter (balanse) O /26 924/

43 og inntekter efter regnskapene. 37 Kommunalstatistikk Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen, I a b., c I a b c , d. e ïšõõõ ± e !+ 6 75; , ± O89± II O III A a b c. _ d I II H B ,

44 Kommunalstatistikk 38,ftIN,..0 Tabell 4. Bykommunenes kontante utgifter Utgifter. Halden Sarpsborstad Fredrik- Moss Oslo Hamar Lillehammer Gjøvik A. Ordinære utgifter. L Kommunestyre, regnskaps- og skattevesen. a. Bystyre og formannskap I). Borgerm.esterkontoret C. Kemnerkontoret d. Kommunerevisjonen e. Ligningsvesenet f. Folkeregisteret Kap. I. I alt MINI ' , II. Retts- og politivesen. a. Politivesenet b. Rettsutgifter C. Fengselsvesenet d. Underfogedkontoret e. Overformynderiet. f. Byens rettshjelp g. I øvrig Kap. II. I alt ± , , 356 -, j III. Kirken. a. Lønninger b. Utgifter til kirkegårdene C. Andre utgifter Kap. III. I alt '; e IV. Skolevesenet m. v. a. Folkeskolen' b. Fortsettelsesskoler C, Den kommunale højere almenskole d. Offentlige skoler (katedralskoler o..) e. Fagskoler. Tekniske skoler, tegne- og maskinistskoler 2. Sjømanns- og stuertskoler 3. Husmorskoler 4. Andre skoler f. Kulturelle formål. Folkeakademier 2. Byselskap 3. Kunst og videnskap 4. Museer 5. Bibliotek 6. Andre formål Kap. IV. I alt I ] 3 82'; 3 82'; 6 85( 50( 6 35( 25 85f V. Sociale formål. a. Fattigvesen' b. Alders- og uførhetstrygd. C. Gamlehjem ( Mere spesifiserte opgaver over skolevesenets og fattigvesenets utgifter finnes henholdsvis i skole

45 g inntekter efter kommuneregnskapene. 39 Komm.unalstatistikk LT' Drammen Itrggs. Horten T;33enrsg- Staionrt: Larvik Kragero gpr urnsci Skien Notodd en Risør I a O b c d e ± f , I , a :-84b i * i ; c d e f g II- I a : b , J c. : III a b , , c , d e _ , f H IV a b C. tatistikken og fattigstatistikken.

46 Kommunalstatistikk 40 Tabell 4 (forts.). Bykommunenes kontante utgifter Utgifter (forts.). Halden Fredrikstad Moss Oslo Hamar Sarpsborg Lillehammer Gjøvik A. Ordinære utgifter (forts.) ' i K 5 35( V. Sociale formål (forts.). d. Vergeråd e. Bidrag i h. t. lov av 0 april 95 nr. 2 f. Barnepleie g. Kommunale feriekolonier.. h. Arbeidskontor- og arbeidsledighetsutgifter. Arbeidskontor 2. Bidrag til arbeidsledighets- 8 kasser ( Utgifter til nødsarbeide. Andre utgifter i. Bidrag til boligbygging ( 275 j. Fabrikktilsyn k. Riksforsikring, fiskeriforsikr.. Sykeforsikring in. Andre sociale formal Kap. V. I alt ', , ' ' i : 05 23( ' i VI. Helsepleie. a. Det almindelige sundhetsvesen b. Sykehus, herunder epidemilasaretter C. Kjøttkontroll og annen kontroll med næringsmidler d. Bidrag til sanitets- og tuberku- 3 loseforeninger e. Bidrag til idrettens fremme f. Bade- og svømmeanstalter.. Kap. VI. I alt j i O , VII. Offentlige arbeider. a. Stadsingeniøren og fellesadministrasjonen b. Veivesen c. Gatebelysning d. Vann- og kloakkvesen e. Brandvesen f. Feiervesen g. Renovasjon h. Parker og offentlige anlegg. i. Andre utgifter.... Kap. VII. I alt ± : og VIII. Renter pensjoner. a. Pensjoner av bykassen b. Tilskudd til pensjonsfond C. Kommunens pensjonskasse d. Renter Kap. VIII. I alt E

47 ' I I 3g inntekter efter kommuneregnskapene. 4 Kommunalstatistikk Drammen Horten Larvik Kragero Honefoss Kongsberg Tonsberg Sandefjord Porsgrund Skien Notodden Risør d ; : e f H g h I I * ; , i J ± k ni ! \-i' a. I b c d e f VI a b c. : d e : ', i f g h. -: i f VII, f a b e d V

48 Kommunalstatistikk 42. MIONVIIIMIIIW Tabell 4 (forts.). Bykommunenes kontante utgifter Utgifter (forts.). Halden Moss Oslo Hamar Sarpsborg Fredrikstad Lillehammer Gjøvik A. Ordinære utgifter (forts.). IX. Andre ord. utgifter. a. Dyrtidstillegg b. Dekning av underskudd på foreg. termin C. Tilfeldige utgifter Kap. IX. I alt ( 5826 A. Ordinære utgifter. I alt , , , , 79 3j B. E kstraordinære utgifter. I. Kommunale eiendommer, fond og beholdninger. a. Nybygg. eller omb. og innkj. av kirker og utvidelse av kirkeg.. b. do. av sykehus C. do. av folkeskolebygninger. d. do. av andre skolebygninger e. do. vedk. fattigvesenets eiendommer f. Nybygg. eller ombygging ved offentl. arbeider. Vei- og brolegningsvesen. 2. Brandvesen Vann- og kloakkvesen.. 4. Parker og offentl. anlegg 5. Gateregulering 6. Renovasjon g. 7. Andre offentl. arbeider.. Bidrag til jernbaner Nybygging og innkj. av a. eiend h. i. Utlån eller avsetning av komm. midler Økning av beholdn. og forskudd' Kap. I. I alt , I i- 04± ; II. Avdrag på eller betaling av gjeld B. Ekstraordinære utg. I alt Utgifter inntekter (balanse) _ Inntekter. A. Ordinære inntekter. T. Skatter og avgifter. a. Eiendomsskatt, inntekts- og formuesskatt b. Kommunale avgifter. Av kjobmenn 2.» håndverksbrev 3.» hunder 4.» næringer efter politivedt Herav fellesutgifter ved de kommunale kontorer: kr. 2 Herav vedk. elektrisitetsverk kr '

49 i, i og inntekter efter kommuneregnskapene. MINIMIllk 43 Ron/nnunaistatistikk svower,,woori Drammen Horten Honefoss Kongsberg 'Tonsberg Larvik Kragerø S fj an rd deo Porsgrund Skien Notodden Risør a b c ,IX , A a b C d _ - e f _.. _.. _.. _ _ _ - g h i : : j : : I I II iš B a b Se note 2 side 28.

50 Inntekter (forts.). Halden Lillehammer Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo Hamar Gjøvik A. Ordinære inntekter (forts.). I. Skatter og avgifter (forts.). b. 5. Av forestillinger og kinematografer pet. avgift avskjoter og forauksj. løsøre Andre avgifter , Kap. I. I alt II. Formues- og erhvervsinntekter. a. Renter. Av forsent innbetalt skatt 2.» bankinnskudd 3. Andre renter b. Av aktier o C. Inntekter av forskjellige faste eiendommer d. Overskudd av komm. bedrifter. Elektrisitetsverk 2. Gassverk 3. Kinematografer 4. Havnevesen 5. Leiegårder 6. Andre komm. bedrifter. Kap. II. I alt ; , i ; , , , ± , , i- 582± 546± III. Andre ordinære inntekter. a. Gaver fra private og sparebanker b. Baer, utpantning, off. måling og veining C. I øvrig Kap. III. I alt A. Ordinære inntekter i alt ; , B. Ekstraordinære inntekter. I. Av kommunenes formue. a. Avdrag på og innb. av utestående fordringer b. Inndragning av fond og avsetninger C. Salg av eiendommer d. Andre inntekter Kap. I. I alt II. Lånemidler B. Ekstraord. inntekter i alt mat. utg. (balanse) 925/26 924/

51 , kommunalstatistikk og inntekter efter kommuneregnskapene. Drammen Horten Honefoss Kongsberg Tonsberg Sande - fjord Larvik Kragerø P rsgrund Skien Notodden Risør i '56-` o97 I, a ' lb. I : , :- 667 c , ± : ', ', 4 067' ,d : ! i : ; O47 - -: I O II a. ' ± i b c III , O , A a () b C d I , ' - II ----j ' , , i

52 Kommunalstatistikk 46 Tabell 4 (forts.). Bykommunenes kontante utgifte Utgifter. A. Ordinære utgifter. I. Kommunestyre, regnskaps- og skattevesen. a. Bystyre og formannskap b. Borgermesterkontoret C. Kemnerkontoret d. Kommunerevisjonen e. Ligningsvesenet f. Folkeregisteret Kap. I. I alt II. Retts- og politivesen. a. Politivesenet b. Rettsutgifter C. Fengselsvesenet d. Underfogedkontoret e. Overformynderiet f. Byens rettshjelp g. I øvrig Kap. II. I alt III. Kirken. a. Lønninger b. Utgifter til kirkegårdene C. Andre utgifter Kap. III. I alt IV. Skolevesenet m v. a. Folkeskolen b. Fortsettelsesskoler C. Den kommunale høiere almenskole d. Offentlige skoler (katedralskoler o..) e. Fagskoler. Tekniske skoler, tegne- og maskinistskoler 2. Sjømanns- og stuertskoler 3. Husmorskoler 4. Andre skoler f. Kulturelle formål. Folkeakademier 2. Byselskap 3. Kunst og videnskap. 4. Museer 5. Bibliotek 6. Andre formål Kap. IV. I alt V. Sociale formål. a. Fattigvesen b. Alders- og uførhetstrygd. C. Gamlehjem Arendal Mandal Egersund Stavanger Haugesund Bergen Ålesund - I ! _ _ _ , 40 - ± Kristiansand : } : TO ± , _ d , , q ' , _ i - --i Mere spesifiserte opgaver over skolevesenets og fattigvesenets utgifter finnes henholdsvis i skol

53 , I, g inntekter efter kommuneregnskapene. 47 Kommunalstatistikk Kristiansund Trondhjem Namsos Bodo Narvik Harstad Tromso Hammerfest Vardo øvrige byer Tilsammen Ke a O b c d e f I. 682O , 5678O a _ b c { d e f , g O II a b c III c G a b O c ; , _ d e , ' , f I O , IV a b , c. tistikken og fattigstatistikken.

54 , Rommunaistatistikk 48 Tabell 4 (forts.). Bykommunenes kontante utgifte Utgifter (forts.). - Arendal Kristiansand Mandal Egersund Stavanger Haugesund Bergen Ålesund A. Ordinære utgifter (forts.). V. Sociale formål (forts)) d. Vergeråd e. Bidrag i h. t. lov av 0 april 95 nr. 2 f. Barnepleie g. Kommunale feriekolonier.. h. Arbeidskontor- og arbeidsledighetsutgifter. Arbeidskontor 2. Bidrag til arbeidsledighetskasser 3. Utgifter til nødsarbeide. 4. Andre utgifter i. Bidrag til boligbygging. j. Fabrikktilsyn k. Riksforsikring, fiskeriforsikr. I. Sykeforsikring m. Andre sociale formål Kap. V. I alt , ' 5 642, , ' 22 00: ' 22 Oç, C ' ! OC C ' VI. Helsepleie. 4 a. Det almindelige 79 sundhetsvesen b. Sykehus, herunder epidemilasaretter C. Kjottkontroll og annen kontroll med næringsmidler d. Bidrag til sanitets- og tuberkuloseforeninger e. Bidrag til idrettens fremme f. Bade- og svømmeanstalter Kap. VI. I alt i VII. Off entlige arbeider. a. Stadsingeniøren og fellesadministrasjonen b. Veivesen C. Gatebelysning d. Vann- og kloakkvesen e. Brandvesen f. Feiervesen g. Renovasjon h. Parker og offentlige anlegg. i. Andre utgifter Kap. VII. I alt ( ± ± VIII. Renter og pensjoner. a. Pensjoner av bykassen.. b. Tilskudd til pensjonsfond. C. Kommunens pensjonskasse d. Renter Kap. VIII. I alt Herunder renter og avdrag vedk. vann- og kloakkvesenet kr ' 8 000j ' !

55 49 _,g inntekter efter kommuneregnskapene. Kommunalstatistikk Kristiansund Trondhjem Namsos Bodo Narvik Har tad Tromso Hammerfest Vardo øvrige byer Tilsammen d e f g h j k m., V a b C , d e f , a b C d e f g I VI a b C ' d V

56 Kommunalstatistikk 50 Tabell 4 (forts.). Bykommunenes kontante utgiftel Utgifter (forts.). Arendal Kristiansand Mandal Egersund Stavanger Haugesund Bergen Ålesund A. Ordinære utgifter (forts.). IX. Andre ord. utgifter. a. Dyrtidstillegg b. Dekning av underskudd på foreg. termin C. Tilfeldige utgifter Kap. IX I alt A. Ordinære utgifter I alt B. Ekstraordinære utgifter. I. Kommunale eiendommer, fond og beholdninger. a. Nybygg. eller omb. og innkj. av kirker og utvidelse av kirkeg.. b. do. av sykehus C. do. av folkeskolebygninger. d. do. av andre skolebygninger e. do. vedk. fattigvesenets eiendommer f. Nybygg. ell. ombygging ved offentl. arbeider. Vei- og brolegningsvesen. 2. Brandvesen 3. Vann- og kloakkvesen.. 4. Parker og offentl. anlegg 5. Gateregulering 6. Renovasjon Andre offentl. arbeider. g. Bidrag til jernbaner h. Nybygging og innkj. av a. eiend. i. Utlån eller avsetning av kommunale midler j. Økning av beholdn. og forskudd 2 Kap. I. I alt II. Avdrag på eller betaling av gjeld B. Ekstraordinære utg. I alt Utgifter inntekter (balanse) t O ' ' , ! f , ; f IMI f ! ; , , Inntekter. A. Ordinære inntekter. I. Skatter og avgifter. a. Eiendomsskatt, inntekts- og formuesskatt b. Kommunale avgifter.. Av kjobmenn 2. s håndverksbrev. 3.» hunder 4.» næringer efter politivedt Underskudd fra 924/25. 2 Se note 2 side ' ! ( (

57 )g inntekter efter kommuneregnskapene. 5 Kommunalstatistikk Hammerfest Kristiansund Trondhjem Namsos Bodo Narvik Harstad Tromso Vardo øvrige byer Tilsammen a b c IX i {A 6534: & i a b ! c. -; d , e. 507! -S ! 462i 7 260* - _.. _t :. _ i 0.. : , I 957: 2778' ; 3. -i -. _* ! 4. - S f * i , ; I _ : g i ; - -, ! h : j ; I II B a b

58 Kommunalstatistikk 52 Tabell 4 (forts.). Bykommunenes kontante utgiftet Inntekter (forts.). Arendal Kristiansand Mandal Egersund Stavanger Haugesund Bergen Ålesund A. Ordinære inntekter (forts.). L Skatter og avgifter (forts.). b. 5. Av forestillinger og kinematografer 6. /4 pct. avgift av skjøter og forauksj. løsøre Andre avgifter Kap. I. I alt ( : II. Formues- og erhvervsinntekter. a. Renter. Av for sent innbetalt skatt 2. s bankinnskudd.. 3. Andre renter b. Av aktier o C. Inntekter av forskjellige faste eiendommer d. Overskudd av komm. bedrifter. Elektrisitetsverk 2. Gassverk 3. Kinematografer 4. Havnevesen 5. Leiegårder 6. Andre komm. bedrifter Kap. II. I alt III. Andre ordinære inntekter. a. Gaver fra private og sparebanker b. Bøter, utpantning, off. måling og veining C. I øvrig Kap. III. I alt A. Ordinære inntekter i alt ± `± _ _ ± ±60526± ± i f ` e '4' e :.' ; : ± ( ( , ( 800 B. Ekstraordinære inntekter. I. Av kommunenes formue. a. Avdrag på og innbet. av utestående fordringer b. Inndragning av fond og avsetninger C. Salg av eiendommer d. Andre inntekter Kap. I. I alt H. Lånemidler. B. Ekstraord. inntekter i alt Innt. = utg. (balanse) /26 924/

59 )g inntekter efter kommuneregnskapene. 53 Kommunalstatistikk Kristian.- sund Trondhjem Namsos Bodo Narvik Harstad Tromso Hammerfest Vardo øvrige byer Tilsammen I ' a b c..; i f d. i i i : i i : i : i H a. - -: i b c III A a b c d., I II I B Ị

60 Kommunalstatistikk 54,0/ Tabell 5. Sammendrag av herreds-, fylkes- og bykommunenes I I 9 Utestående kapitaler: Verdi av faste Nr tilsammen legatkapitaler herav: 000 kr. 000 kr. 000 kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Herredskomm. i alt Fylkeskommuner Landkomm. i alt Bykommuner Riket i alt / / andre kapitaler kommunelokale kirker med jordegods samt kirkegårder andel i prestegirdsbygninger og klokkergirder skolebygninger i sykehus og eiendommer vedk. forsorgsvesenet pleiehjem' 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr Her er også tatt med verdien av lærerboliger, for landdistriktene også verdien av lærerjord. a Hereiendommer». 4 Herav landbruks- og husmorskoler og fylkesskoler kr. 6 Herav 7 Kassebeholdningene er ikke medregnet (se side 26).

61 55 Kommunalstatistikk formue og lånegjeld ved utgangen av regnskapsåret. 0 I 2 I 3 J 4 I 5 6 I I 20 2 eiendommer: Linegjeld: komm. liegeboliger elektrisitetsverk felleskomm. elektrisitetsverk skog-og jorddendommer 3, Annen formue, aktier o.. Sum av formue7 komm. elektrisitetsverk annen felles - komm. elektrisitetsverk lånegjeld andre faste eiendommer tilsammen linegjeld i alt Nr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. i 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr i0ó , under også sinnssykeasyler. 3 Skog- og jordeiendommer er for byenes vedk. tatt med under «Andre faste Akers kommunes aktier i A/S Akersbanene kr Herav havnekassenes formue kr

62 Kommunalstatistikk 56 Tabell 6. Bykommunenes formue Nr. Byer Legater og fond Samlet verdi av faste eiendommer kirker-, kirkegårder og prestegårder Av de faste eiendommer frem- skolebygninger vannverk kommunale andel i elektrisitetsverkommunalt felles- (bokført elektrisitetsverk verdi) 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr., Halden 2 Sarpsborg. 3 Fredrikstad 4 Moss 5 Oslo Hamar Lillehammer Gjøvik Hønefoss Drammen Kongsberg Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Kragerø Porsgrund. Skien Notodden Risør Arendal Kristiansand Mandal Egersund Stavanger Haugesund Bergen Ålesund Kristiansund Trondhjem Namsos Bodø Narvik Harstad Tromso Hammerfest e Vardø De øvrige byer. Tilsammen /26 924/ i Kassebeholdningene er ikke medregnet. (Se side 26.)2 I er avskrevet på

63 i og lånegjeld pr. 30 juni /7 Eller heves: 8 9 havnekassenes formue eiendommer henh. under den offentlige forsorg 0 Annen formue (aktier, o..) Bykommunenes formue i alt 57 Rommunalstatistikk 2 3! 4 6 Bykommunenes lane gjeld i alt Herav vedkommende kommunale elektrisitetsverk felleskommunale elektrisitetsverk havnekasser 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Nr r, f ( E ç ( I , E i ( E C C ! verkets verdi kr

64 Kommunalstatistikk 58 Tabell 7. Formue og inntekt ifølge skatteligningen, skatter og A. Skatteligning m. v. a. Folkemengde b. Matrikkelskyld C. Antall skattydere d. Antatt formue e. - pr. innbygger. f. Antatt inntekt g. - pr. innbygger. h. Skattbar inntekt - i forh. til ant innt. B. Skatter og avgifter. I. Herredsskatt resp. byskatt. a. Eiendomsskatt b. Formuesskatt C. Inntektsskatt..... d. Formuesskatt pr. 000 kr. formue e. Inntektsskatt pr. 00 kr. skattb. inntekt f. Kommunale avgifter g. Skolekretsenes særskilte utredsler h. Verk og bruk til eget skolevesen fattigvesen I. Herreds.- resp. byskatt i alt. II. Fylkesskatt. a. Eiendomsskatt på matr. eiend. b.» verk, bruk o.. C. Avgifter 2 d. Repartisjonsskatt på herredene 3 II. Fylkesskatt i alt III. Samlet beløp av komm. skatter og avgifter... a. Av utlignede skatter 4 falt:. på matrikkelen eller faste eiend. eller pr. skyldmark på formue og inntekt... b. Samlet beløp av komm. skatter og avg. utgjorde:. pr. innbygger 2.» skattyder 3.» 000 kr. antatt formue * inntekt 5. * 00» skattbar - C. Innbetaling, av og restanser vedk herredenes resp. byenes skatter og avg. a. Av årets skatter og avg. blev innbet. b. Do. blev nedsatt og eftergitt. C. Do. gjenstod som rest. pr. 30/6 27 Tilsammen 5 d. Av tidl. års restanser blev innbet. e. Do. blev avskrevet f. Do. gjenstod pr. 3 / g. Saml. skatterest. pr. 3'3 /6 27 (c+i) A ustgder A Benevnelse Ostfold 3 5 Akers- Hedhus mark Op- Buskeland, rud Vestfold Telemark , Mark Personer ' 000 kr , kr ' kr , Pct kr kr , I , Pct ' Pct ,' kr i j , Hjemmehørende folkemengde ved utgangen av Vesentlig automobilavgift. Repartisjonsskatten under herredenes skatt og er følgelig tatt med i summen for riket. 4 Eiendomsskatt, formues- og inntektsskatt. fra den foreløbige innberetning om skatteligningen, mens de her opførte tall fremgår av de avsluttede

65 59 Kommunalstatistikk avgifter, disses innbetaling; skatterestanser m. v. Absolutte og relative tall Sogn Roga- Horda- og More land land Fjordane Vest- Agder Finnmark 4M Sør- Nord- Norddelag delag Trim- Tron- land Troms Landdistriktene i alt 2 22 Byer Riket i alt i alt o a. b. C. d. e. f. g. h a b c d e f g h i I a b C _ d II III. a _ b o e a b C d e , f ; g. (fylkesskatten) utlignes sammen med inntekts- og formuesskatten til herredet. Den er derfor også medregnet Disse tall stemmer ikke helt med de for de utlignede skatter opførte beløp. Disse siste opgaver er tatt regnskap.

66 Köiiiiminalstatistikk 60 Tabell 8. Spesifikasjon av byenes skatte- Nr. Byer Antall Antatt Antatt Skattbar skattydere formue inntekt inntekt Eiendoms- Skatt på Skatt på skatt formue inntekt 8 9 Utligned( Tilsammen skatt på formue, inntekt og faste eiendommer Kommunal( avgifter 000 kr. 000 kr. 000 kr Halden. Sarpsborg. Fredrikstad Moss.. Oslo :.' 24 87: : Hamar. Lillehammer Gjøvik.. Hønefoss Drammen Kongsberg. Horten. Tønsberg. Sandefjord. Larvik , Kragerø. Porsgrund Skien. Notodden Risør Arendal. Kristiansand Mandal Egersund. Stavanger Haugesund Bergen.. Ålesund.. Kristiansund Trondhjem Namsos 32 Bodø.. 33 Narvik 34 Harstad 35 Tromso Hammerfest Vardø De øvr. byer Tils /26-924/

67 6 Kommtinaistatistikk igning, skatterestanser m. v. elop 0 I ! Kommunale skatter og avgifter i alt av Ards skatter og avgifter Innbetalt av tidligere års restanser i alt Nedsatt og eftergitt av krets utligning Eftergitt og avskrevet av tidligere års restanser Skatterestanser ved årets utgang for 7 I 8 for tidligere år i alt Nr

68 Kommunalstatistikk 62 Tabell 9. Spesifikasjon av byenes skatteligning ; relative tall. Byer Folkemen gde i g 0 Antatt formue pr. innbygger Antatt inntekt pr. innbygger Utlignet byskatt pr. 000 kr. lorlir antatt S k a tt ". formue bar inntekt Samlet beløp av skatter (formues-, Inntekts- og eiendomsskatt) og avgifter pr. I- nn bygger pr. skattyder pr. 000 tkarti lon;- mue pr. 00 kr. tatt mntekt., 0)rir skatt-. bar inntekt H iden e Sa.psborg Fr drikstad o ao Moss o Os , H mar Lillehammer o Gj 3vik Hønefoss o Dr ammen o , o9 K ngsberg H xten Tonsberg o Sa ldefjord Larvik os Kragero Po rsgrund o SkiLen Notodden o Ri ;or o Ar ndal o Kristiansand Mandal Egersund o , St wan ger H ugesund Bergen o Al.sund o Kristiansund o Tr mdhjem Namsos , Bodø Narvik o H rstad o Tr nnso H mmerfest o Vardo o De øvrige byer Tilsammen , »- 925/ »- 924/ Hjemmehørende folkemengde ved utgangen av Gjennemsnittstall.

69 63 tommunalstatistikk cz, eat (*) co (0) ;.4 '04 0 cri tr9) 0 Cr. ir r-i r. r; ig, -to I ''),,9.7 (SI, $.4. 4gigt tr4'') li. a, Pc ct pi rn.. I CD Cg C) O cq. c),.,v O. c)..4 cn,..f oo N 0 CD C.0 N 0 C, )4 r-,,,t,in N,S) et( C) N 0 o Q),t C) 00 CD (CCl.,c,,-, C \I N M, u, c,,,,, c, c C% C% n,,, if, c, c.0 CD CD,V Cg 0% 0 C... r.,-; cq N CD I r, C q C% r, CD.' 00 C% Q D r, 0.. 0% C) r, Cq L,,t Cq 0 in CO Cg r. r.,t cq cc, c% u, 0 r. V, N N,V -4 cn co Cq,4 0/ 0 '4 C) V- In o r-,-.,, cq cq Cr) ci co..o uo CD,t, CD r, in Cg r. C) r. op 00 r. O.., Cg Cg Cg Q) CD,V C% Cq CD C% CD CD CD u Cg V- D g4 Cr) COC C% L, CO CO u. V- 00,V r. N. Cl C% C% In c.,t r. ii C, 00 00,T _0 r) I.-- CI.. C, ce. o CD 0 Cg Cg Cg 00 r- r- -,4 r. ço,-. N N Cq cn2, c, T- Cl c9 '' '8 '-: r. 0 :ri -- -',4 "i'd c; -- r4 r. 0,... G:4 L, al) ko et co scr, E Ẹ,:. ai 4) 2.? id r=i lil i n. ca g ct) ml., CLi lai.4' G) E cd -'4.,.. E- 4, 4,2 - t o og s s,4,4 rn 0 ca,a,,.. r, A.7:3 )..ki Pi ri' U., 4,, 8 t.4 V3 A E3 0,,,q, i,.,.,^ C!) bp, E 'ii,,b4._, w,.,-. a.).4). 4,.. pg ti r, "64 v2.5 a p, tr, 78 to Pi..k...,,,, sreg gl $ 4 '4.5 = +A.4-4 E 4 ii); ''à PiNI.,..4." i) 423 VA...i.... Eq g+ ml g' a 4.4 til cd on a) a co 0 - ( erl N r-4 CD 0 cd N co cq r.. r. cs,t N Cg ;.;. r...,...o.,...,n.r,.0 Cr) g,e, co.-d co (-.7) co c.o Lo o N et4 N CO c, 0 -, N,-4. r. 0 Cr) CO CD r C% CD CD CD CD r. /0 C'] CD CO r. r4 r. U, 00 r. 00 CD C% Cg C% Cg Cq r. CD 00,V. CO Cr)cn al Cr) CD r. Cr) 00 u V, u,i., u u CO r. > C) <.. 00 op Cl) () Cq V- ",t.,v C, V-,V V, QD 0 Cg Cq 0 C, C,. r. CO C, c, CO /- N N Cl r. - N N 0 t t LC) 0 0 I kfp I CD r. t 0.,--+ ep t 4 N r- c) r. NC., 00 u.0 00,b4,. CO r -, N N 00., c,. c\-, cy, o, ,..c,0. 4 s in i I I e AI,t. cm oo cq r..4.,,tk C, Cl o C. r.i C>C3)00C),CDC)C.C)CDOC)0).-00,t.C.) I 4,. V- r. CD r. CD Cg 00 Cg ('0 Cr) CO Cr) CD 0 4 Cq > C% r. u C, C) 00 r. 00 in Cq. u. V Cq 8,--,,--, 0],-,,--. -.: C% CO CD CD CD r. 00 CD u CD CD. C) r. 00 CD Cr) H..co r- CD u CD r,.4 co cl cn CD V CO C% 00 C% CO Cr) pt4 CD.0 CD CD C) CD,V Cn r. 00 CD r. u 0 cd,v r- c Cl co Cl 0 k.c) co N N,-- N CO -4,--4 8 r '. ILO CD. 0/ CD CD CD. I CD CD.. V,.. C'] -4. r-4 k0 uo,t,cq r- C% c,--t r-. 4i c, o r I t4 0'] it44 It r; CO CO.,- 8-4 r4,. i v- u) I i CD C4 i.. I I-.. (:). 4,r. co COCO N O N 4W cp C) N N co oo.(:, ce, (O CO CO et N c, CON N Cl,-, co 0 CD.., 00 r. Cr) co,. '--4 Cg Cq CD CD C% r., 00 u Cg s VP C, 'i L r. ',V ',N C4 Cr) CD r CO CO CD,V,V Cg V- Cr) r. N N tx, 0 o r. -, VD o T- ;-*. r. C\I 00 0 CD C% u CD I In r. r. 0. g,-.et400 N co T, N o Ce) Cr) (=>0 ev N CO N N Lo r. c),. -4..,t4 ọ - ;4..,I4. CD i r. i 00 i Cli i 0. i i ln a ci r. CD 0 -I 0 CO o,r V- r. Cg,t, 8. I, r. 0 c% 00 Cr) C'] 00 C, cq 00 CO,. r-4,. O N CO ev r4 r-..,v , rt. CO c.c) L- r- r. r. Cq C% CD In,,, co V/ rt, co co ci ci c%,t4 r,v 00 u u, 0) N r. N eq cq N Lc) CO N r, r- co... u CD rt4 C4 r. N N Cr) CO Cr),V 0,--, P.0 CO ' co N in CO Cr) cn V.,,O,P. 0 0 N N co co...,, C, V, CO N N Cl cq 0000 C, C) 00 0) "f 0 c) 00 r. r. r et, N (.0 N C) a, ev ev r. r.. Cg CO ev et. CO r. N r.,t CO COCO C) r. 0."-..,4 N -4 N CD lö N00 C) c.0 C) ---r-, e g... N00 cd CID C,0)0) 7Jcs... r. r. r. S. r..., IDA i...y g o. cl LI). 4. cv &., $.,,, --, 7,.,..,. ci.) copc) 4... i.i5 g E ; v,,.w. 'C g Pc) its Pc) 0 0 tsz e0. ',., E I i 0;.4 Pc) gr0;.t)ti)oczto kg as ' 40Tik.-4034,4,cti'-'0 '7' E--. (I th E,4 ` I '8. E g cl),.9 E. i 7' to. ;-, cs rw.. -,-) +, 7E: c) E-4 4 4o pi,5 2, V), tto ; to i.. 44i. F.., o ci),4cpaigcgcugwooo 000$.4. C = 0 tt = C) al. [ I.tt > = ri) c/d 7, Z E.. LI., r7zi z t o o c+. a) tdd td) ;:4 0 a.; G? g4 PL. cf)

70 Kommunalstatistikk 64 Havnekassenes utgifter og Nr. I 2 I I 7 S Ordinære utgifter Ekstraordinære utgifter av lån nære utgifter i alt PI 'An Utlån Utgifter Byer av Ekstra- Tilsammen Vedlike- Ordi- ved nye Renter Avdrag midler, ord!- utgift Lonninger Andre = inntekt utgifter holdsomkostninger avsetning av fond o. I. anlegg, anbr. av nye merker m.v. mere utgifter alt i Halden i G Sarpsborg ' i Fredrikstad Moss Oslo ' Drammen Horten Tønsberg Sandefjord ' Larvik Kragerø Porsgrund Skien Risør Arendal Kristiansand Mandal Egersund Stavanger Haugesund Bergen Ålesund Kristiansund Trondhjem Namsos ! Bodø Narvik Harstad Tromso , Hammerfest Vardø De øvrige byer Tilsammen

71 65 Nornmunalstatistikk nntekter efter regnskapene Ordinære inntekter 9 I 20 2 I Ekstraordinære inntekter Tollprocenter Skibsavgifter samt bryggeog ringepenger Renter av lån Av andre faste eiendommer Bykassens tilskudd Andre inntekter Ordinære inntekter i alt Avdrag Salg av påeienutlånte domkapi- mer taler Lån Andre ekstraordinære inntekter økning Ekstraav kasse- ordinære beholdinntekter ning, og i alt forskudd Nr t ; I W ' ± ! , ! ' 23 04; ± ± ± ,

72 Kommunalstatistikk 66 Tabell 2. Utdrag av de kommunale elektrisitets. 2 4 Utgifter Nr. Renter Løpende utgifter Avdrag Avskrivninger Nybygging Økning av beboldninger, forskudd og restanser Regnskapsmessig overskudd = Utgifter inntekte I Herredskommunenes elektrisitetsverk: Østfold Akershus ' , Hedmark * ! Opland i ' : Buskerud : ( Vestfold `, Telemark ( Aust-Agder ( Vest-Agder ' Rogaland ( Hordaland ' / Sogn og Fjordane , / Møre ( Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag ( Nordland ( Troms i. Herredskommuner i alt Fylkeskommunenes elektrisitetsverk: I Akershus f. Buskerud Aust-Agder Vest-Agder `. Nord-Trøndelag i Troms ", Fylkeskommuner i alt f Felleskommunale elektrisitetsverk: Høland elektrisitetsverk ( Follo Kraftselskap Ringsaker og Nes Kraftselskap i Hamar, Vang og Furnes Kraftselskap f Totens elektrisitetsverk Hadelands komm. elektrisitetsverk Vestopland komm. Kraftselskap '4 Hønefoss komm. Bruk A Vestfold Kraftselskap L an gesun d sfj ordens komm. Kraftselskap Skiensfjordens komm. Kraftselskap Jeederens Elektrisitetsverk Haugesundshalvoens og Karmøy Kraftselskap Herlandsfoss komm. Kraftselskap ' , i For de elektrisitetsverk som følger kalenderåret er regnskapsutdragene for 926 benyttet. Bare di Søndre Høland.

73 erks regnskap for, resp n I [tenter Løpende inntekter Anvendte lånemidler Minskning av beholdnmger,. forskudd og restanser Inntekter Andre ekstraordinære inntekter Regnskapsmessig underskud Dekket av kommune" kassen 67 Kommunalstatistikk I øvrig - Tilsammen. Anvendt kapital i nit Samlet avskrivning Anleggets bokførte verdi pr. "A 927 Lånegjeld - pr. "/ () I , lektrisitetsverk som var i drift i, resp. 926, er tatt med i denne tabell. 2 Omfatter Nordre og

74 Kommunalstatistikk 68,M,., Tabell 2 (forts.). Utdrag av de kommunale elektrisitets - 4 Utgifter Nr. Renter Løpende Avskrivutgifter ninger Avdrag økning av beholdvinger, forskudd og restanser Nybygging Regnskapsmessig overskudd Utgifter Inntekter Felleskommunale elektrisitetsverk: (Forts.) Nord-Hordland komm. Kraftlag. Allot interkomm. Kraftselskap Tafjord Kraftselskap Istad Kraftselskap Orkedal komm. Elektrisitetsverk Fjæremsfoss komm. Kraftselskap Børsa og Borseskogn komm. Elektrisitetsverk Hemnes og Korgen komm. Elektrisitetsverk Vågsfjord Kraftselskap.. Felleskomm. elektrisitetsverk i alt ' , Bykommunenes elektrisitetsverk: Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo Lillehammer Drammen Kongsberg Horten Tønsberg Larvik Porsgrund Skien Arendal Kristiansand Mandal Stavanger Haugesund Bergen Ålesund Kristiansund Trondhjem Narvik Tromso De øvrige byer Bykommuner alt , ' 3 329, ' , ' ! ; 5000 ; , 2 228i ! ; : ' , ; , , H ' ; 097 f ; ' Riket i alt 925/ Hertil kommer verdier av en del felleskommunale elekt.verk som ikke er i drift: kr (sammen-, ning og amortisasjon.

75 perks regnskap for, resp Kommunalstatistikk 9 0 I 2 3 I I 9 20 Renter Løpende Anvendte inntekter lånemidler Dekket av kommunekassen Minskning av beholdninger, forskudd og restanser Inntekter Andre ekstraordinære Inntekter Regnskapsmessig underskudd I øvrig Tilsammen Anvendt kapital bamlet avi alt skrivning Anleggets bokførte Lånegjeld verdi pr. "4927 pr. 30/. 927 Nr i ) : ' ! S I gn tabell 5, rubrikk 2). 2 Hertil kommer ca. 2,4 mill. kr. gjeld som kommunene har overtatt til forrent-

76 Kommunalstatistikk 70 Tabell 3. Tillegg. Sammendrag av kommunenes og statens samlede Bykommuner Herredskommuner Fylkeskommuner Landkommuner i alt Utgifter. A. Ordinære utgifter, respektive driftsutgifter. I. Statens politiske organer2, resp. kommunestyre og fylkesting H. Fylkesmannsembedene og Justisdepartementets kommunalkontor III. Statens skatteligning og skatteoppebørsel IV. Kommunenes regnskaps- og skattevesen V. Utenriksvesenet VI. Forsvarsvesenet VII. Retts-, politi- og fengselsvesenet VIII. Kirken IX. Skole3, videnskap, kunst m. v.: a. Høiskoler b. Høiere almenskoler C. Folkeskolen d. I øvrig Kap. IX. I alt.. X. Sociale formål: a. Fattigvesenet b. Alders-, uførhets- og enketrygd c. Riksforsikringsanstalten, resp. kommunebidrag til syke- og ulykkesforsikring.... d. Nødsarbeide..... e. Tilskudd til arbeidsledighetskasser og foranstaltninger til arbeidsledighetens bekjempelse f. Småbruk- (Arbeiderbruk-) og Boligbanken. g. Statens alkohollovgivning h. I øvrig Kap. X. I alt. XI. Helsepleie (medisinalv., sykeh. sinnssykea. m. v. XII. Offentlige arbeider: a. Veivesenet:. Veiarbeider 2. Vedlikehold m v a. Ialt.. b. Andre utgifter Kap. XII. I alt.. XIII. Landbruk XIV. Handel, sjøfart og industri XV. Renter og pensjoner: a: Renter b. Pensj oner 4 Kap. XV. I alt.. XVI. Andre utgifter A. Ordinære utgifter, resp. driftsutgifter i alt. 000 kr kr 'H...M kr kr , Fra 924/25 av er statistikken over statens og kommunenes finanser utarbeidet efter en staten til kommunene og fra fylkeskommunene til herredskommunene er således strøket i mottagerdekket ved egne midler. Statens og kommunenes samlede utgifter og inntekter under hver enkelt øvrig side 2. 2 Omfatter utgiftene ved det Kongelige Hus, Regjeringen og Statssekretariatet, tatt med undtagen de militære skoler, som i sin helhet er opført under forsvaret. 4 Herreds- «Andre utgifter». 5 Opført under X e.

77 7 Kommunalstatistikk kontante utgifter og inntekter i budgettårene, 925/26 og 924/ /26 924/25 Kommunene i alt Staten Tilsammen Kommunene Staten Tilsammen Kommunene Staten Tilsammen 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr : _06 806: : 9O : O42 i I i ! L ] šã , , , 2 362, , X. L. C š f a b XV XVI A. fellesplan (se IV. N. Off. Stat. VIII 44). Utgifter og inntekter er bl. a. opfort netto. Bidrag fra kommunens regnskapsutdrag. Kommunene er altså opfort bare med de utgifter som de selv har budgettpost kan derfor finnes ved direkte summering av de tall som er opfort i tabellene. Se for Stortinget og Statsrevisjonen. 3 Alle skoler som staten og kommunene yder bidrag til er her kommunenes pensjonsutgifter er ikke spesifisert i de innsendte regnskapsutdrag, men opfort under

78 Kommunalstatistikk 72 Tabell 3. Tillegg (forts.). Sammendrag av kommunenes og statens samlede Fylkeskommuner Herredskommuner Landkommuner By- I alt kommuner Utgifter (forts.) B. Ekstraordinære utgifter, respekt. kapitalutgifter. I. Nybygging og ombygging av kirker sykeh. og sinnssykeasyler folkeskolebygninger og IV. v.»-- VI. Offentlige arbejder: a. Jernbaneanlegg b. Telegraf- og telefonanlegg C. Kraft- og reguleringsanlegg 2 d. Nybygging og ombygging av veier, gater og broer" e. 4-- vann- og kloakkledn. 3 f. Andre offentlige arbeider Kap; VI.. VII. Andre eiendommer 3 VIII. IX. Utlån, avsetninger og fond Avdrag på gjeld innkjøp av lærerjord". andre skolebygninger'. vedk. fattigvesenet... X. økning av beholdninger og forskudd 6 B. Ekstraordinære utgifter, resp. kapitalutgifter i alt Utgifter = inntekter (balanse).. Inntekter. A. Ordinære inntekter, respekt. driftsinntekter. L Skatter og avgifter: a. Inntekts- og formuesskatter (for kommunene også eiendomsskatt) b. Forbruksskatter C. Andre skatter og avgifter Kap. I. I alt. II. Formues- og erhvervsinntekter: a. Renter 4 b. Inntekter av aktier o C. Inntekter av forskjellige faste eiendommer d. Overskudd av bedrifter Kap. II. I alt. III. Andre inntekter A. Ordinære inntekter, resp. driftsinntekter i alt. B. Ekstraordinære inntekter, resp. kapitalinntekter. I. Av kommunenes og statens formue: 3 a. Avdrag på og 247 innbetaling av utestående midler b. Inndragning av fond og avsetninger C. Salg av eiendommer d. I øvrig Kap. I. I alt II. Lånemidler 6. B. Ekstraordinære inntekter, resp. driftsinntekter i alt Inntekter = utgifter (balanse) ! 644 f ; ; i i- -: i : ' 773; : Staten opfører bygging av veier, sykehus, skoler o.. på driftsbudgettet (se side 2). munenes bygging av vann- og kloakkledninger spesifiseres ikke i de innsendte regnskapsutdrag, betalt skatt. 5 Heri inngår budgettunderskudd, som for staten utgjorde i 924/25 som utgjorde kr. i.

79 Th 925/26 924/25 Kommunalstatistikk kontante utgifter og inntekter i budgettårene, 925/26 og 924/25. Kommunene i alt Staten Tilsammen Kommunene Staten Tillsammen Kommunene Staten Tilsammen , i , I , i j I a b C I ± ± ± 3 3 ± ± : , l Ò : a b C d I B Kommunenes anlegg av elektrisitetsverk fores ikke på kommunebudgettene. 3 Landkommen opføres under «Andre eiendommer». 4 Herunder (for kommunenes vedk.) renter av for sent og kr. i 925/26 (se N. O. S. VIII 88 side ). 6 Heri inngår statens budgettoverskudd,

80 Rekke VIII. rykt 928: Nr. 48. Norges civile, gels e, rgo og militære inndeling januar 928. (Les divisions civiles, ecclésiastiques, judiciaires et militaires du royaume de Norvège le ler janvier 928.) 49. Det civile veterinærvesen 925. (Service vétérinaire civil.) 50. Sinnssykeasylenes virksomhet 926. (Hospices d'aliénés.) 5. Lønninger 927. (Gages et salaires.) 2. Den private forsikringsvirksomhet i Norge (Assurances privées en Norvège pendant les années ) 3. Forsikringsselskaper 926. (Sociétés d'assurances.) 4. Den Norske Statskasses Finanser 93/4-928/29. (Finances de l'étal.) 55. Norges jernbaner (Chemins de ler norvégiens.) 56. Forsømte barn 925 og 926. (Traitement des enfants moralement abandonnés.) 57. Norges industri 926. (Statistique industrielle de la Norvège.) 58. Meieribruket i Norge i 926. (L'industrie laitière de la Norvège en 926.) 59. Sundlietstilstanden og medisinaiforholdene 925. (Rapport sur l'état sanitaire el médical.) GO. Sjomannsforsikringen 925. Fiskerforsikringen 925. (Assurences contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pécheurs.) 6. Norges postvesen 927. (Statistique postale.) 62. Industriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen 925. (Assurances contre les accidents du travail.) 63. Arbeidslonnen i jordbruket. Driftsåret (Salaires des cuvriers agricoles ) 64. Det civile veterinærvesen 926. (Service vétérinaire civil.) 65. Norges telegrafvesen (Télégraphes el téléphones de l'état.) 66. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 67. Fattigvesenet 925. (Assistance publique.) 68. Norges kommunale finanser 925/26. (Fin2nces des communes.) 69. Stortingsvalget 927. (Élections en 927 pour le Storting.) Folkemengdens bevegelse 926. (Mouveme.it de la population.) - 7. Alkoholstatistikk (Statistique de l'alcool.) 72. Norges fiskerier 926. (Grandes pêches maritimes.) 73. Tariffavtaler og arbeidskonflikter 927. (Conventions collectives el conflits du travail en 927.) 4. Norges skibsfart 927. (Navigation.) 75. Norges handel 927. (Commerce.) 76, Private aktiebanker 927. (Banques privées par actions.) 77. Landbruksareal og husdyrhold 928. Representativ telling. (Surperlicies agricoles et élevage du bétail de l'année 928. Recensement représen'atil.) 78. Norges bergverksdrift 927. (Mines et usines.) 79. Pantegjelden i Norge ved utgangen av 92 og 926. (Dette hypothécaire en Norvège a la lin des années 92 et 926.) 80. Sykeforsikringen 927. (Assurance-maladie.) 8. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 926. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 82. Norges sparebanker 927. (Caisses d'épargne.) Trykt 929: 3. Meieribruket i Norge i 927. (L'industrie laitière de la Norvège en 927.) 84. Sinnssykeasylenes virksomhet 927. (Hospices d'aliénés.) 85. Det civile veterinærvesen 927. (Service vétérinaire civil.) 86. Forsikringsselskaper 927. (Sociétés d'assurances.) 87. Lønninger 928. (Gages et salaires). 8. Den Norske Statskasses finanser 93/4-929/30. (Finances de l'état.)

81 Rekke VIII. Trykt 929 (forts. suite): Nr. 89. Norges telegrafvesen (Télégraphes et telephones de l'étal.) Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) - 9. Sjømannsforsikringen 926. Fiskerforsikringen 926. (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pécheurs.) Arbeidslonnen i jordbruket. Driftsåret (Salaires des ouvriers agricoles ) Kommunevalgene 928. (Elections en 928 pour les comseils communaux et municipaux.) Norges jernbaner (Chemins de ler norvégiens.) Norges postvesen 928. (Statistique postale et municipale.) Fengselsstyrets årbok 925. (Annuaire de l'administration générale des prisons ) 97. Industriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen 926. (Assurances contre les accidents du travail.) 98. Husdyrbruket - Produksjon. Representativ undersokelse for Ara 20 ' ,', 928. (Élevage du bétail; production. Recherche représentative.) 99. Meglingsinstitusjonens virksomhet 927 og 928. Tariffavtaler og arbeidskonflikter 928. (Entremise publique 9 2;' el 928. Conventions collectives el conflits du travail en 928.) -00. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) Det Statistiske Centralbyrå liar dessuten bl. a. utgitt folgende verker: Statistisk Arbok for kongeriket Norge. Senest utkommet: 47de årgang 928. Oslo 928. (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistiske Ateddelelser. Senest utkommet: 46de bind 928. Oslo 929. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Manedsopgaver over vareomsetningen med utlandet 928. Sekstende bind. Oslo 929. (Bulletin mensuel du commerce extérieur en 928. Seizième année.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v desember 920. Kristiania 889, 93 og 922. (Catalogue de la Statistique off icielle.) Statistiske Oversigter 94. Kristiania 94. Statistiske Oversikter 926. Oslo 926. (Résumé rétrospectil 94 el 926.) Samtlige verker er til salgs hos II. As chehoug & C o., Oslo. Av INorges handele, årgangene 9, 92, 93, 95 og 92, er Byråets beholdning meget knapp, hvorfor man vilde være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. 3 juli 929. Nationaltrykkeriet - Oslo.