Prosjekt Saltens flora status 2013

Transkript

1 Prosjekt Saltens flora status Trond Skoglund Meløysjøen, 8157 Meløy; e-post: ABSTRACT Skoglund, T. 2014: The flora of Salten project status report Polarflokken 35 (2): The flora of Salten project aims at investigating the vascular plants of ten municipalities in the central to northern part of Nordland. This paper provides a survey of the field work carried out during recent years, and notes on the amount of data (more than individual plant records each year since 2007) and the number of plant species recorded in each municipality. Comments are given on a selection of recent plant records, of which Schedonorus giganteus (at Sandhornøya in Gildeskål) is new to Nordland and north Norway, about 500 km north of its previously known northern limit. INNLEDNING Prosjekt Saltens Flora (PSF) er et lokalfloraprosjekt som drives i regi av Salten Naturlag. Prosjektet har siden 2003 arrangert årlige registreringssamlinger i de ti prosjektkommunene Meløy, Gildeskål, Beiarn, Bodø, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Aktiviteten og en del artsfunn i årene 2003 til 2007 er beskrevet i en tidligere artikkel i Polarflokken (Skoglund & Nettelbladt 2009). I årene etter 2007 er følgende registreringssamlinger gjennomført: 2008 Fauske, 33 deltakere, med base på Erikstad videregående skole 2009 Tysfjord, 25 deltakere, med base på Kjøpsvik skole 2010 Gildeskål, Beiarn og Bodø, 37 deltakere, med base på Nygårdsjøen skole (Skoglund & Nettelbladt 2011) 2011 Sulitjelmafjella i Fauske og Saltdal, 20 deltakere, base på Jakobsbakken (Skoglund 2012a) 2012 Sørfold og Hamarøy, 15 deltakere, med base på Mørsvikbotn skole (Skoglund 2012b) 2013 Hamarøy, Steigen og Tysfjord, 20 deltakere, med base på Innhavet skole.

2 52 Fig. 1. Første dag av samlinga i 2010 var en regntung dag, og Liv-Åse Borch og Jorunn Simones måtte ty til paraply for å kunne føre krysslista på de kalkrike strandbergene på Sandhornøya i Gildeskål kommune. Foto: Trond Skoglund 22. juli / The first day of the 2010 field work was a rainy day. Liv-Åse Borch and Jorun Simones had to use an umbrella to fill in a field check list at the lime-rich coastal cliffs of Sandhornøya in Gildeskål. Med bakgrunn i data hentet ut fra rapportsystemet gis det her en status for prosjektet ved utgangen av 2013, og en oppsummering av aktiviteten i årene , inkludert noen interessante plantefunn. 734 ATLASRUTER Det geografiske området til Prosjekt Saltens flora omfatter de ti kommunene Meløy, Gildeskål, Bodø, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen, Hamarøy og Tysfjord, og et landareal på totalt km 2 fordelt på 734 atlasruter som hver er fem ganger fem kilometer. Området dekker deler av de seks timilsrutene VP, WP, VQ, WQ, VR og WR i MGRS-systemet. Figur 2 gir en skjematisk oversikt over atlasrutene, med antall observerte karplantearter i hver rute per 12. november De røde rutene er såkalte nullruter, det vil si atlasruter hvor det i henhold til artsobservasjoner.no ikke er observerte noen karplanter. Prosjektområdet har 172 nullruter. Det tilsvarer 23,4

3 53 Fig. 2. Skjematisk oversikt over de 734 atlasrutene i Prosjekt Saltens Floras geografiske område, med antall observerte karplanter i hver rute per Kilde: artsobservasjoner.no. / Grid map showing the 734 squares (10 x 10 km) covered by the flora of Salten project. Figures indicate the number of vascular plant taxa recorded within each square. % av det totale antall atlasruter. Nullrutene er særlig konsentrert i uveisomme kyst- og fjordområder og langs grensefjellene i øst. I timilsruta VP er det et større område med nullruter ved Svartisen. I timilsruta WP er det et stort område med nullruter i Saltdal, mellom Europavei 6 og riksgrensa. I timils-ruta VQ er det noen spredte nullruter langs kysten av Meløy, Gildeskål og Bodø. I timilsruta WQ, mellom Junkerdalen i Saltdal og Rago i Sørfold, er det mange nullruter i de utilgjengelige grensefjellene. Det samme er tilfelle i timilsruta WR, hvor det er et stort område med nullruter i de østligste delene av Hamarøy og Tysfjord, og ved det store fjordsystemet Nordfolda i Steigen og Sørfold. I ti-milsruta VR finnes det en del nullruter ute på kysten av Steigen.

4 54 Fig. 3. Skoddefjellet i Saltdal kommune bar sitt navn med rette da vi besøkte fjellet under samlinga på Jakobsbakken i Her er det Åge Mohus og Lars Norum som studerer den rike fjellfloraen i området. Foto: Trond Skoglund 21. juli / Skoddefjellet ( the foggy mountain ) in Saltdal lived up to its name during the 2011 field work based at Jakobsbakken. Åge Mohus and Lars Norum are inspecting the area s rich mountain flora. Det er 163 gule atlasruter i prosjektområdet, altså ruter hvor det er observert mellom 1 og 99 karplantearter, jf. figur 2. PSF har som mål å registrere minst hundre karplantearter i hver atlasrute. Det gjenstår altså 335 atlasruter hvor dette målet ikke er nådd. I 399 av 734 atlasruter (54,4 %) er det registrert mer enn hundre plantearter. Disse er vist med grønn farge og ulike blåfarger i fig. 2 og 4. I fem atlasruter er det observert 400 eller flere karplantearter (rutenummer i henhold til artsobservasjoner.no): Rute , Løpsmarka i Bodø: 490 arter Rute , Moldjord i Beiarn: 443 arter Rute , Marvollvika i Bodø: 413 arter Rute , Djupvik i Sørfold: 407 arter Rute , Tvervik i Beiarn: 400 arter PSF-OBSERVASJONER Pr. desember 2013 var det lagt inn totalt karplanteobservasjoner i rapportsystemet artsobservasjoner.no. Av disse kom nesten observasjoner, eller 26,5 %,

5 55 Fig. 4. Rutestatus i det geografiske området til Prosjekt Saltens flora per Diagrammet viser at området har 172 nullruter, det vil si atlasruter hvor det ikke er gjort noen observasjoner, 163 atlasruter hvor det er observert 1-99 arter osv. Kilde: artsobservasjoner.no. / Number of vascular plant species (x axis) recorded (by November 11, 2013) in the 10 x 10 km squares covered by the Flora of Salten project. fra Nordland (se figur 5). Mer enn observasjoner er registrert av Prosjekt Saltens flora. Dette utgjør 78,8 % av observasjonene fra Nordland. I 2013 hadde artsobservasjoner.no en tilvekst på om lag karplanteobservasjoner. Aktiviteten i de ulike fylkene er, som det framgår av figur 6, mildt sagt variabel. Av en tilvekst på observasjoner i Nordland, var registrert av PSF. Som figur 7 viser, har det vært varierende aktivitet i PSF i årene , vurdert ut fra antall observasjoner som årlig legges inn rapportsystemet artsobservasjoner.no. I årene er det hvert år lagt inn mer enn observasjoner, med en topp i 2010 på mer enn Figur 8 viser totalt antall karplanteobservasjoner i hver av de ti prosjektkommunene. Bodø topper denne statistikken med nesten observasjoner, noe som skyldes at det har vært, og er, flere aktive planteobservatører som bor her. I andre kommuner, som for eksempel Steigen, Hamarøy og Tysfjord, er det liten registreringsaktivitet utover de PSF-samlingene som har vært arrangert der og ellers tilfeldige besøk av botanikere.

6 Fig. 5. Antall karplanteobservasjoner, fylkesvis for perioden , per Kilde: artsobservasjoner.no. / Total number of 1970 to 2013 observations of vascular plants reported at artsobservasjoner.no for each of Norway s 20 counties.

7 Fig. 6. Fylkesvis tilvekst av karplanteobservasjoner i 2013, per Kilde: artsobservasjoner.no. / Observations of vascular plants added to artsobservasjoner.no in the course of 2013 for each of Norway s 20 counties.

8 Fig. 7. Antall observasjoner per år i regi av Prosjekt Saltens flora. Kilde: artsobservasjoner.no. / Annual number of plant records ( ) reported to artsobservasjoner.no by the project Saltens flora.

9 Fig. 8. Antall karplanteobservasjoner i PSF-kommunene per Kilde: artsobservasjoner.no. / Observations of vascular plants reported to artsobservasjoner.no for each of the ten municipalities covered by the Flora of Salten project.

10 Fig. 9. Antall observerte karplantearter i kommunene 2009 og Diagrammet omfatter bare observasjoner som er lagt inn med formålet Prosjekt Saltens flora. Kilde: artsobservasjoner.no. / Number of vascular plant taxa reported for each of the ten municipalities covered by the Flora of Salten project by 2009 and 2013.

11 61 STOR ØKNING I ANTALL OBSERVERTE ARTER Figur 7 viser antall karplantearter observert av PSF i de ulike prosjektkommunene i 2009 og Alle kommuner har hatt en betydelig økning i antall observerte arter, og alle har nå mer enn 500 arter. Bodø har klart flest karplanter, både i 2009 og Her var det observert 812 ulike arter i 2013, en økning på 190 siden Dette er en økning på mer enn 30 %. Størst prosentvis økning fra 2009 til 2013 har imidlertid Hamarøy med 34 %. For prosjektområdet som helhet var det observert 916 arter i 2009 og 1028 i 2013, en økning på om lag 12 %. 87 DELTAKERE PÅ PSF-SAMLINGENE Prosjekt Saltens flora har hvert år siden 2003 arrangert registreringssamlinger i ulike deler av prosjektområdet. Fram til 2010 inviterte vi alle interesserte til å delta, noe som medførte en topp i 2010 med 37 deltakere. De siste tre årene har vi satt et tak på deltakere, for å begrense ressursbruken når det gjelder planlegging og tilrettelegging. Totalt har 87 personer deltatt på de elleve samlingene, se tabell 1. Hele 50 av disse, eller 57 %, er bosatt utenfor Salten. En deltaker har vært med på alle 11 samlingene siden 2003, mens tre deltakere har vært med på 10 samlinger. 20 personer har deltatt fem til ni ganger. 39 har deltatt en enkelt gang. Fig. 10. Kjartan Strand, Geir Arne Evje og May-June Knutssøn undersøker floraen på ei myr på Finneidfjellet i Fauske kommune. Foto: Trond Skoglund 25. juli / Kjartan Strand, Geir Arne Evje and May-June Knutssøn study a rich fen at Finneidfjellet in Fauske.

12 62 Tabell 1. Deltakere på Prosjekt Saltens Floras registreringssamlinger Navn Bosted Amundsen, Cathrine CA Tromsø X X X Andersen, Heidi M. HA Nygårdsjøen X Aslaksen, Iulie N. IA Oslo X Balk, Gerard GB Bodø X X X Berg, Håvard HB Bodø X X Bing, Ted TB Kjøpsvik X X X X X Bjørklund, Ole M. OB Hamarøy X Bjørklund, Per K. PB Bardufoss X Blakstvedt, Erik EB Lillehammer X X X Borch, Liv-Åse LB Bodø X Braathen, Reidun RB Moss X Brattland, Eli S. ESB Halsa X X X X Breivik, Åse B. ÅB Inndyr X X X X X X X X X Brun, Knut KB Rognan X X X X X X X X X X Bruserud, Asle AB Brumunddal X Dalen, Lars LD Ølensvåg X X X X X X X X X Dalen, Randi RD Ølensvåg X X X X X Edvardsen, Finn A. FE Gjøvik X X X X X X X Engan, Gunnar GE Ås X Engelskjøn, Torstein TE Tromsø X X X X X X X Ergon, Målfrid ME Porsgrunn X Ergon, Rolf RE Porsgrunn X Erikstad, Katrine KE Bodø X Evje, Geir A. GAE Langhus X X X Evjenth, Lars LE Straumen X Fadnes, Per PF Stord X Fanuelsen, Brynhild U. BUF Sandvika X X Førland, Berit BF Jørpeland X X Førland, Elin M. EF Jørpeland X Førland, Ove OF Jørpeland X X Gabrielsen, Ingvild IG Bodø X X X Gylseth, Kjersti KG Leines X Gaarder, Geir GG Tingvoll X X Hagen, Norman NH Skien X X X X X X Hansen, Arne E. AEH Nordre Frogn X Hansen, Gunnar GH Mjøndalen X Hanssen, Even W. EWH Oslo X X X X X Harildstad, Eli EH Leinesfjord X X Haug, Anders AH Stord X Henriksen, Espen O. EOH Bodø X Ingebrigtsen, Kolbjørn KI Ankenesstrand X Isachsen, Anne M. AI Bodø X X X X Isachsen, Live LI Saura X Iversen, Bjørn BI Tromsø X Jakhelln, Bjørg H. BJ Bodø X Jakhelln, Gisle GJ Bodø X

13 63 Jakobsen, Kristine L. KJ Tverlandet X X X X X X Knutssøn, May-June MK Bodø X X X X X X Kristensen, Per M. PK Saura X Kristiansen, Gunnar GK Beisfjord X Krumsvik, Leiv S. LK Tau X X Kvålen, Solveig SK Skien X X Larssen, Marit ML Jar X Lybekk, Astrid H. AL Oslo X Løfall, Bjørn P. BL Fredrikstad X Mjelde, Marit MM Oslo X Mohus, Åge ÅM Bodø X X X Mohus, Trude TM Bodø X Navjord, Inger IN Fauske X X X X X X X Nervold, Gunhild G. GN Bodø X Nettelbladt, Mats G. MG Arjeplog X X X X X X X X X X Nicolaysen, Tom A. TN Oslo X Norum, Lars LN Bodø X X X X Nyaas, Birgit L. BN Misvær X X X X X X X X X Nyaas, Inger-Anne IAN Kabelvåg X Nyaas, Olav ON Misvær X X X X X Olsen, Aud B. AO Bodø X X X X X X X X X X X Olsen, Knut-J. KO Bodø X X X X X X X Risdal, Trond TR Porsgrunn X X X X X X X X X Rønning, Gunhild GR Beitstad X X X X X Røyne, Odd OR Jar X Simones, Jorunn JS Notodden X X X X X X X Sivertsen, Sigmund SS Spongdal X Skjerstad, Ragnar RS Fauske X X X X X X X X Skoglund, Anna S. ASk Hamarøy X Skoglund, Toril TSk Kvaløysletta X Skoglund, Trond TS Meløya X X X X X X X X X X Sortland, Andy AS Tromsø X X X Strand, Kjartan KSt Straumen X X X X X Strand, Solgunn SSt Tistedal X Swensen, Kjersti KSw Lillehammer X X Tveiterås, Øyvind ØT Kabelvåg X X X X Utz, Carola CU Norderstedt (D) X X X X X X X Vigander, Kristin KV Jar X X X X X Vik, Helga HV Bodø X X X X Yttervik, Svein SY Fauske X X X Østerkløft, Bernt-G. BØ Løpsmarka X X X X X X Antall deltakere

14 64 UNDERSØKTE OMRÅDER Tabell 2-7 viser (i kronologisk rekkefølge) hvilke områder i Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Bodø, Sørfold, Steigen, Hamarøy og Tysfjord som er undersøkt under registreringssamlingene i årene Nummereringen av atlasruter er i samsvar med Initialer til observatørene er hentet fra tabell 1. De to kolonnene helt til høyre i tabellene viser antall observerte arter i atlasrutene hhv. før og etter feltsesongen, basert på tall fra I løpet av de seks prosjektsamlingene er det gjort registreringsarbeid i 127 områder i 119 atlasruter. Tabell 2. Undersøkte områder i Fauske juli Nr. Område Atlasrute Kommune Observatører Dato FØR ETTER 1 Kistranda Fauske TR, RD, NH Brattåsen Fauske AO, OF, BF Tverå Fauske MN, TR Grønnåsen Fauske BN, ON, LK, EB, OF, BF, RS Harlifjellet nord Fauske KB, EB, BN Alvenes Fauske AO, OF, BF Furnes Fauske AO, OF, BF Tortenlia EWH, CU, RB Fauske 8 Indre-Fauske KSt, JS, CU, GAE Korsådalen- TS, KSt, GAE, LD, 24.7/ Fauske Låkthaugen ÅM, JS Båtsvika Fauske BN, ON, LK, RS Moen-Stengvatnet Fauske TR, RD, NH Solvika Fauske MN, KV, AB Kvantotinden Fauske LD, ÅM, JS Kvænflåget Fauske KB, EB, KO Solvikmarka Fauske TS, KSt, GAE, MK Storvika Fauske BN, ON, RS, LK Sjønstå Fauske AS, FE, KJ, MN, KV, 24.7/ AB Langvatnet vest Fauske AO, OF, BF Storelvvatnan vest Fauske BØ, EF, IN Lille Tverråfjellet Fauske TS, KSt, GAE Frostmolia-Lánjak Fauske AS, KJ Sagmoen-Furuhaugen Fauske KV, MN, AB Ny-Sulitjelma Fauske BØ, IN, EF Tverrfjellet Fauske TR, RD, NH EH, RB, CU, LD, 25.7/ 25 Daja-Tjalmmebielle Fauske ÅM, JS Såki-Beritvatnet Fauske AS, KJ, FE

15 Tabell 3. Undersøkte områder i Tysfjord juli Nr. Område Atlasrute Kommune Observatører Dato FØR ETTER 1 Bekkenesholmen Tysfjord MN, JS, SY Skjellesvika Tysfjord TR, SK, NH Haukøya Tysfjord TR, SK, NH Hundholmen Tysfjord AO, KJ, FE, TR, SK, NH Fuglfjorden Tysfjord KSt, KB 6 Tømmerfjorden- Stefjorden Tysfjord MN, KB, KSt 7 Stetind-Stefjordbotn Tysfjord AO, KO, JS, SY 23.7/ / / Hundholmen- Kobbvikvatnet Tysfjord AO, KJ, FE Kjøpsvik- TR, NH, SK, MN, JS, 24.7/ Tysfjord Storbotnvatnet SY Storfjellet Tysfjord KSt, KB Hulløya nord Tysfjord BØ, AI, LN Kjøpsvik-Storå Tysfjord AO, KJ, FE, PF, MN, JS, SY, ÅB, CU Nestinden Tysfjord ÅB, CU, AO, KJ, FE Sørfjorden Tysfjord LD, RD, GAE, GR, 23.7/ ÅB, CA, CU Straumpollen Tysfjord ÅB, CA, CU Hulløya sør Tysfjord BØ, AI, LN Tjårrnes Tysfjord PF, AH, ØT Spællámåsske Tysfjord PF, AH, ØT Sørfjorden-Riddabårre Tysfjord LD, RD, GAE, GR Brynvatnet NV Tysfjord LD, RD, GAE, GR Mannfjordbotn Tysfjord BØ, AI, LN Spællábahta- BØ, AI, LN, LD, RD, 24.7/ Tysfjord Dáppávárre GAE, GR Dáppánjunnje Tysfjord LD, RD, GAE, GR Bjørntoppen Tysfjord LD, RD, GAE, GR Storvatnet NV Tysfjord BØ, AI, LN Røysvatnet-riksrøys Tysfjord LD, RD, GAE, GR

16 66 Tabell 4. Undersøkte områder i Gildeskål, Bodø og Beiarn juli Nr. Område Atlasrut e Kommune Observatører Dato FØR ETTER 1 Straumøya Bodø KO, EB, ESB Knaplundsøya V Bodø TR, NH, SK Knaplundsøya Ø Bodø MN, LI, HA Sandvika Bodø AO, HV, BN, IAN Skånland Bodø IG, KSw, FE, KJ, BØ; 23.7/ AI, LN Valnes Bodø BØ, AI, LN, AO, HV, 22.7/ BN, IAN Evjen-Åseli Bodø IG, KSw, FE, KJ, LD, IA, TN, MN, EB, KO, 22.7/ 23.7 / ESB Våg Gildeskål RS, IN, RD, KB, MK, ÅM Langsanden S Gildeskål IG, KSw, KJ BØ, AI, LN, AO, BN, Ertenvåg- Bodø/ 24.7/ HV, IAN, TR, JS, RD, Skånlandsfjellet Gildeskål 25.7 HV, LB Horsdal Gildeskål TS, JS, LB Skålsvika-Saura Gildeskål TR, NH, SK, RS, RD, 23.7/ IN Innervika-Saurvatnet Gildeskål/ TS, JS, LB, SY, MN, 23.7/ Beiarn HA, LI Eggesvikdalen Beiarn TS, JS, LB, KB, ÅM, MK Nordlandsdalen Beiarn BØ, AI, LN, ÅB, CU, SY Åsvatnet Gildeskål ÅB, CU, LD Agnes-Øynes Beiarn LD, IA, TN Storrota-Kjerringa Gildeskål ÅB, CU, SY, KO, EB, 22.7/ ESB Skauvolldalen Gildeskål ÅB, CU, SY Sautinden Gildeskål/ Beiarn ÅB, CU, LD Sørfinnset- ÅB, CU, SY, KO, EB, 22.7/ Gildeskål Skauvollknubben ESB Sundsfjorden Gildeskål MN, GB, LI, IA

17 Tabell 5. Undersøkte områder i Sulitjelmafjella juli Nr. Område Atlasrute Kommune Observatører Dato FØR ETTER 9 Skoddefjellet øst Saltdal TS, KB, AI, LN, ÅM, BØ Balvatnet nord Saltdal MN, BN, AO, LD, ESB, SY Fuglvatnet øst Saltdal LD, SY, BN, AO Tabell 6. Undersøkte områder i Sørfold og Hamarøy juli Storelvvatnan sør Fauske TS, KB, AI, LN Tverrfjellet øst ÅB, MK, HV, TR Låmivatnet vest Fauske ÅB, MK, HV, TR, TS, LD 4 Fagerli-Daja Fauske MN, AO, BN, SY Ráhpesvárre- TS, KB, AI, LN, ÅM, Fauske Låmivatnet sør BØ Niennajávrre nord Saltdal ÅB, MK, LD, TR, HV Beritvatnet nord Saltdal ÅB, MK, LD, TR, HV Muorkkejávrre sørvest Fauske ÅB, MK, HV, TR, GB Nr. Område Atlasrute Kommune Observatører Dato FØR ETTER 1 Mørsvikbotn- ÅB, AO, ESB, KSt, Sørfold Kråkmofjellet BN Mørsvikneset Sørfold ÅB, AO, ESB, KSt, BN Livsselila, Gjerdalen Hamarøy BØ, AI, LN, PK Stillelva, Gjerdalen Hamarøy BØ, AI, LN, PK Reinoksskardet- Jierddajávrre Hamarøy TS, KB, TB, CA Gjerdalsvatnet- Sørfold/ BØ, AI, LN, PK, TS, Stillelva Hamarøy KB, TB, CA Gjerdalen Sørfold ÅB, AO, ESB, KSt, BN Tverrelvdalen Ø Sørfold TS, KB, TB, CA Kobbvatnet N- Tverrelvdalen V Sørfold TS, KB, TB, CA Kobbelveidet Sørfold BØ, AI, LN, PK, GB Ørnes-Sørfjorden Sørfold ÅB, AO, ESB, KSt, BN, LE Bonådalen-Engan Sørfold TS, KB, TB, CA Vakkerlia-Naudelva Sørfold BØ, AI, LN, PK Aspfjorddalen Sørfold ÅB, AO, ESB, KSt, BØ

18 68 Tabell 7. Undersøkte områder i Hamarøy, Steigen og Tysfjord juli Nr Område Atlasrute Kommune Observatører Dato FØR ETTER 1 Hopen Steigen TS, KB, GR Hopvatnet, sørsida Steigen MN, PB, RD, LD Hopvasslia Steigen Lomtjønna Steigen MN, RD, FE, EH Femtvasslia Hamarøy TR, KSt, KSw Femtvasstinden Hamarøy TR, KSt, KSw Kråkmo Hamarøy TS, TR, KB, BN, HV, MK Strindnes-Sørbukta Hamarøy LD, MK, HV Sandnes Hamarøy PB, ØT, BUF 10 Kvannliaksla Hamarøy Finnøyvika- Dønshågen Hamarøy AO, EB, BN Tronstad-Fitjestad Hamarøy Håkonhals Hamarøy TR, KSt, KSw Rødtangen-Buktaelva Hamarøy AO, EB, BN Sagpollen Hamarøy TS, KB, GR, GN Myrjåkkelva Tysfjord PB, ØT, BUF Kvannskogen Hamarøy TS, KB, GR, GN Skilvatnet: Langvika Tysfjord øst LD, HV, MK Skilvatnet, nordsida Hamarøy 20 Ulvsvåg Hamarøy TR, KSt, KSw Langbakken-Røsvika Hamarøy MN, RD, FE Haukås Hamarøy MN, RD, FE 23 Kallstadsjøen Hamarøy Glimmasjøen Hamarøy AO, EB, BN Liland Hamarøy Hamsund Hamarøy LD, HV, MK Kulvatnet-Lomtjønna Hamarøy Røsnes Hamarøy TS, KB, GR

19 69 Fig. 11. Per K. Bjørklund og Øyvind Tveiterås diskuterer en bakkestjerne under kveldsarbeidet på Innhavet skole i Hamarøy kommune. Foto: Trond Skoglund 26. juli / Per K. Bjørklund and Øyvind Tveiterås discussing an Erigeron specimen at the Innhavet school in Hamarøy. ARTSFUNN I SALTEN Skoglund & Nettelbladt (2009) omtaler en del interessante plantefunn som ble gjort av Prosjekt Saltens flora i perioden Nedenfor belyses noen utvalgte artsfunn gjort i perioden Som kilde er i hovedsak nettstedene artsobservasjoner.no/vekster og artskart.artsdatabanken.no benyttet, samt en utskrift fra Tromsø museums herbariedatabase datert For arter det kan være problematisk å artsbestemme, er bare funn som er dokumentert gjennom belegg tatt med. Noen av de omtalte plantene er med på den norske rødlista fra 2010, og opplysninger om rødlistekategori er hentet fra denne (Kålås m.fl. 2010). Artene er beskrevet i systematisk rekkefølge etter Lid & Lid (2005). Norske og vitenskapelige navn følger Artsdatabankens artsnavnebase (se artsdatabanken.no). Skogjamne (Diphasiastrum complanatum ssp. complanatum) Det er gjort få nye funn av skogjamne i Salten de siste årene. Siden 2008 er arten bare funnet på to steder: Øvre Soløytuva i Beiarn (Mats G. Nettelbladt & Solrun Vold Karlsen

20 , not.) og Sagvassdalen i Hamarøy (Trond Risdal, Kjartan Strand & Kjersti Swensen , TROM). Nålearve (Minuartia rubella) Vi har gjort fire funn av denne arten siden 2008, to i fjellområdet ved Småsvartvatnan øst for Mannfjorden i Tysfjord kommune (Lars Dalen, Geir Arne Evje, Gunhild Rønning & Randi Dalen , TROM & ) og to funn nordvest for Lomivatnet i Sulitjelma i Fauske kommune (Helga Vik, Lars Dalen, May-June Knutssøn, Trond Risdal, Trond Skoglund & Åse Bøilestad Breivik , TROM & ). Arten er tidligere kjent fra om lag 20 lokaliteter i kommunene Meløy, Beiarn, Bodø, Saltdal, Fauske, Hamarøy og Tysfjord. Normanssmåarve (Sagina normaniana) Normanssmåarve er bare dokumentert fra ett nytt funnsted i Salten i perioden Funnet ble gjort på Storhågen i Solvikmarka i Fauske kommune (Trond Skoglund, Kjartan Strand, May-June Knutssøn & Geir Arne Evje , TROM ), hvor den vokste i et sørvendt berg 480 meter over havet. Normanssmåarve er tidligere kjent fra Horndal, Sommerset og Korken i Sørfold, Kvitblikk, Østerkløft og Østerkløftfjellet i Fauske, og Breivikdalen i Gildeskål. Setersoleie (Ranunculus hyperboreus ssp. hyperboreus) Siden 2008 er det gjort to funn i Salten: ved Klungsetleira på Fauske i tangvoll på havstrand (Even W. Hanssen & Reidun Braathen , TROM ) og på Røsnes i Hamarøy, hvor den ble samlet på våt moldjord i et traktorspor i et område brukt til storfebeite (Trond Skoglund, Knut Brun & Gunhild Rønning , TROM). Tidligere er setersoleie dokumentert på tolv lokaliteter i vårt prosjektområde: to steder i Meløy, to steder i Bodø, et sted i Saltdal, et sted i Sørfold, fem steder i Hamarøy og et sted i Tysfjord. Dvergvassoleie (Ranunculus confervoides) Arten ble dokumentert på tre nye steder i Fauske i 2008: Vatnvika og Moen ved Nervatnet (Trond Risdal, Norman Hagen & Randi Dalen , TROM & ) og på Sjønstå (Mats G. Nettelbladt, Kristin Vigander & Asle Bruserud , TROM 96395). I 2008 ble den påvist fire steder i fjellområdet øst for Glomfjord: ved Svalvatnet, Rundvatnet og tjern nordøst for Rundvatnet i Gildeskål kommune, og ved Lille Sandvatnet i Meløy kommune (Anders Langangen , O). Dvergvassoleie er tidligere funnet på en lokalitet i Meløy, tolv lokaliteter i Bodø, fire lokaliteter i Fauske, to lokaliteter i Sørfold, en lokalitet i Steigen og en lokalitet i Tysfjord. Vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) Det er gjort to nye funn i prosjektområdet i perioden I 2008 ble den funnet i rasmark i Kvænflåget i Fauske (Knut Brun, Erik Blakstvedt & Knut-Jørgen Olsen , TROM ). Dette er første og eneste funn i Fauske kommune, og i indre Salten for øvrig, av denne kystbundne arten. I 2010 ble den samlet inn på et berg like ved fylkesvei 466 i Risvika på Meløya (Trond Skoglund , TROM ). Vårskrinneblom er tidligere funnet på sju steder i Meløy, et sted i Beiarn, tre steder i Steigen og et sted i Hamarøy.

21 71 Vårpengeurt (Noccaea caerulescens) Det første funnet av vårpengeurt i Salten ble gjort av Johannes Reiersen i egen hage i Bodinveien i Bodø i 1993 (TROM 83490). I 2007 oppdaget Birgit Lyngstad Nyaas og Olav Arnljot Nyaas fem individer av arten på Hellforshaugen i Misvær i Bodø ( , not.), i en sørvendt grasbakke i utkant av egen hage. Den ble ettersøkt i samme område i mai 2008, uten hell. I 2009 ble to individer gjenfunnet av Birgit og Olav på samme lokalitet 17. mai og av Mats G. Nettelbladt 20. mai, men den er også sett i senere år. I 2008 ble vårpengeurt samlet inn i kultureng på Meløya i Meløy kommune (Trond Skoglund , TROM ). Småtorskemunn (Chaenorhinum minus) I 1998 ble denne «jernbanearten» påvist for første gang i Nordland, nærmere bestemt i en skinnegang på Rønvikleira i Bodø (Mats G. Nettelbladt , TROM 72247; Nettelbladt & Karlsen 1999). Her er den gjenfunnet flere ganger i årene etterpå, og i 2007 fant Mats den også på Bodø jernbanestasjon. I 2008 ble arten samlet «blant pukk i jernbanesporet» på Fauske jernbanestasjon (Even W. Hanssen & Reidun Braathen , TROM ). Ut over dette er småtorskemunn bare kjent fra to liknende lokaliteter i Nordland: på Mo jernbanestasjon (Andy Sortland , TROM 84676) og Majavatn jernbanestasjon (Eli Fremstad , TRH). Furuvintergrønn (Pyrola chlorantha) Furuvintergrønn er den sjeldneste av de seks vintergrønnartene i Salten. I perioden er det bare gjort ett funn, ved Ramskjell i Beiarn (Mats G. Nettelbladt, Solrun Vold Karlsen & Einar B. Skomsvoll , not.). Ut over dette kjenner vi til om lag tjue tidligere observasjoner og innsamlinger av arten i Salten. Vaniljerot (Monotropa hypopitys) Arten er påvist i fem nye områder de siste årene. Mats G. Nettelbladt og Solrun Vold Karlsen fant den på Seglfjellet, 480 meter over havet ( , not.) og i Rønndalen i 70 meters høyde ( , not.) i Beiarn. I 2010 ble den observert av Trond Risdal, Randi Dalen, Jorunn Simones, Helga Vik og Liv-Åse Borch på Ertenvåg i Gildeskål ( , not.). I 2012 fant Bernt-Gunnar Østerkløft vaniljerot to steder i Bodø; Hanhågen ved Kløkstad ( , not.) etter tips fra Aud Pedersen, og på Seljeåsen ved Ljønes ( , not.). Her fant han den sammen med Knut Brun og flere andre på ei soppsamling. Tidligere er arten kjent fra to lokaliteter i Beiarn, en lokalitet i Valnesfjord i Fauske, et sted ved Heggmovatnet i Bodø og på en lokalitet ved Jamtfjellet i Steigen. Finnmarkspors (Rhododendron tomentosum) Ole Martin Bjørklund fant arten ved Sørbukta i Sandnesvatnet i Hamarøy i 1979 (Bjørklund 1983). Den gang bestod forekomsten av flere individer spredt over et m 2 stort område. Under registreringssamlinga på Innhavet i 2013 oppsøkte Lars Dalen, Helga Vik og May-June Knutssøn lokaliteten til Ole Martin Bjørklund. De fant planten i beste velgående ( , TROM). Den vokste tallrik i et område på 150 m 2 under kraftlinja i lia vest for Sørbukta. Sandnesvatnet er det eneste stedet hvor denne østlige arten er funnet viltvoksende i Nordland (Danielsen & Elven 2013: ).

22 72 Fig. 12. I 2012 ble 7 atlasruter undersøkt i området mellom Kobbvatnet og Reinoksvatnet, i Sørfold og Hamarøy kommuner. Plantelivet ved Jierddajávrre øverst i Gjerdalen bar preg av at sommeren kom seint i fjellet dette året. Fra venstre Ted Bing, Knut Brun og Cathrine Amundsen. Foto: Trond Skoglund 19. juli / In 2012, seven grid squares in the area between Kobbvatnet and Reinoksvatnet in Sørfold and Hamarøy were investigated. At Jierddajávrre in the upprmost part of Gjerdalen, the alpine plant life was heavily influenced by a late summer. Left to right: Ted Bing, Knut Brun and Cathrine Amundsen. Stivdylle (Sonchus asper) Vi har bare gjort ett funn av denne arten siden 2008: Fauske sentrum, i ugrasvegetasjon i veikant i Sjøgata (Even W. Hanssen & Reidun Braathen , TROM ). Arten er tidligere kjent fra noen få lokaliteter i Salten: Inndyr i Gildeskål, Grønnåsen og Mørkved i Bodø og Brennvik i Hamarøy. Fuglereir (Neottia nidus-avis) Orkideen fuglereir er kjent nord til Evenes, og er en svært sjelden plante i Nordland (Strann & Bjerke 2010). I Salten har den vært kjent fra Beiarn i noen år, hvor Mats G. Nettelbladt har funnet nye lokaliteter i Arstaddalen både i 2009 og 2010, og Lars Norum fant den på Tverviknakken i Tidligere funn i Beiarn er gjort i Jørnmolia på Moldjord i 2001 og ved Stifoten på Arstad i 2007, begge av Mats G. Nettelbladt.

23 73 Registreringssamlingene i PSF har resultert i flere nye funn av fuglereir. I 2009 fant Trond Risdal, Norman Hagen og Solveig Kvålen rundt femti individer ved skytebanen i Kjøpsvik i Tysfjord. I 2010 ble den funnet på to steder i Beiarn og et sted i Gildeskål. Observasjonene i Beiarn ble gjort i Nordlandsdalen av Åse Bøilestad Breivik, Carola Utz og Svein Yttervik 23. juli, og i Brønnvika, mellom Agnes og Øynes på nordsida av Beiarfjorden, hvor den ble funnet av Lars Dalen, Iulie Aslaksen og Tom Nicolaysen samme dag. I Gildeskål ble fuglereir funnet 24. juli som ny art for kommunen i Innervika av Trond Skoglund, Jorunn Simones, Liv-Åse Borch og Svein Yttervik. Her stod det fire planter i en tett seljeskog ved en bekk. Myggblom (Hammarbya paludosa) Myggblom er blant de sjeldneste av orkideene i Salten, med noen få kjente funnsteder. Planten er vanskelig å få øye på og kan derfor være underrapportert. Det første funnet ble gjort i 1974, ved Svarttjern i Valnesfjord i Fauske (Harald Anderssen , TROM 20856). Denne forekomsten er imidlertid ikke nevnt i Eli Fremstads artikkel om myggblom i Nord-Norge (Fremstad 1982). I de senere år er forekomsten forgjeves blitt ettersøkt av Bernt-Gunnar Østerkløft. I perioden ble myggblom funnet et par steder ved Trolovesvatnet, samt på Østerkløft, alle i Fauske kommune. I Bodø har myggblom vært kjent fra Tranmyran på Tverlandet, der Anders Kure fant den tidlig på 1980-tallet (Mats G. Nettelbladt, pers. medd.). I 2012 ble arten gjenfunnet på denne lokaliteten av Bernt-Gunnar Østerkløft ( , not./fotobelegg). Myggblom har også vært kjent et par steder ved Futelva i Bodø. Ett av disse funna ble gjort av Erik Ljungstrand i I 2009 oppdaget vi en ny lokalitet helt nord på halvøya mellom Grunnfjorden og Mannfjorden i Tysfjord kommune. Arten ble funnet på Tjårrnes, på «myr, rik med breiull» om lag 50 meter over havet (Per Fadnes, Anders Haug & Øyvind Tveterås , TROM ). Den er ny for Tysfjord kommune. Sjøsivaks (Schoenoplectus lacustris) Sjøsivaks ble i 2008 oppdaget på en helt ny lokalitet i Fauske kommune, ved Erikstadvatnet (eller Erstadvatnet som det ofte omtales lokalt). Det er et skogsvatn som ligger 150 meter over havet, i lia nordvest for Løvgavlen. Arten ble observert i nordøstenden av vatnet (Even W. Hanssen, Reidun Braathen og Carola Utz , not.). Det nye funnstedet ligger 6-7 kilometer sørvest for Kvitblikkvatnet og Vallvatnet, også disse i Fauske kommune, hvor sjøsivaks har vært kjent gjennom flere tiår. Nordgrensen for denne arten er ved Trolldalsvatnet i Sørfold kommune, om lag 16 kilometer nord for det nye funnstedet (Wilhelm Apold, Gunnar Brodal & Ola Skifte , TROM 8483). Grønlandsstarr (Carex scirpoidea) Grønlandsstarr har status som sårbar (VU) på den norske rødlista (Kålås m.fl. 2010). Arten har lenge vært kjent ved Solvågtinden i Saltdal kommune, hvor den ble funnet som ny for Europa av svenskene A. Drake, F. Unander og G. Tiselius i 1854 (se Skifte 1985). Statens naturoppsyn ved Jim Tovås Kristensen foretok i 2010 en detaljert kartlegging av bestandene av grønlandsstarr på den klassiske lokaliteten på Solvågtind, med det resultat at den ble observert på i alt 36 dellokaliteter. Alle ligger innenfor grensene til Junkerdalsura naturreservat og Junkerdal nasjonalpark.

24 74 I 1975 og 1982 ble arten funnet like sør for Frostisen i Ballangen og Narvik kommuner (Skifte 1985, 1988). 25. juli 2005 oppdaget Lars Dalen og Randi Dalen grønlandsstarr i et helt nytt område, nemlig fjellområdet øst for Glomfjord, også kalt Glomfjellet (TROM , Dalen 2005). Den ble funnet rikelig i flere bestander like nord for fjellpartiet Kjerringa i Gildeskål kommune. I 2008 var Lars Dalen tilbake i disse fjelltraktene og fant grønlandsstarr et stykke øst for det tidligere området, og nå i Meløy kommune. Dette funnstedet ligger om lag 1,5 kilometer øst for hovedlokaliteten som ble funnet i Alle funn på Glomfjellet er gjort i lågalpin sone i meters høyde og er innenfor Láhko nasjonalpark, som ble opprettet i Med dette er grønlandsstarr påvist i tre ulike fjellområder i Nordland, som også er de eneste i Europa. Nubbestarr (Carex loliacea) Nubbestarr er en østlig art, kjent fra et tyvetalls lokaliteter i vårt prosjektområde (Berg & Wischmann 2013). Bare ett funn er gjort i Salten i årene : Knappneset på østsida av Fuglfjorden i Tysfjord, hvor den ble samlet inn i «bjørkeskog med bekkesig og høgstauder» (Knut Brun & Kjartan Strand , TROM ). Knegras (Danthonia decumbens) Knegras er en sjelden grasart i Salten, og har bare vært kjent fra Sør-Arnøya i Gildeskål, Bliksvær og Straumøya i Bodø og Lauvøya i Steigen, hvor arten har sin kjente nordgrense (Skoglund & Nettelbladt 2001). I 2010 fant jeg den ganske tallrik på Meløya i Meløy kommune (Trond Skoglund , TROM ). Planten vokste på kalkrike strandberg ved Andholmen, og ble også funnet nokså fåtallig på et storfebeite i Hamndalen, om lag 400 meter sør-sørvest for funnet ved Andholmen. I august og september 2012 gjorde jeg nye søk etter knegras i de samme områdene og fant den flere steder, slik at begge lokalitetene ble betydelig utvidet. I 2013 fant Lars Norum knegras to steder på Meløya, begge på Tvenningan, om lag to kilometer øst for lokalitetene Andholmen og Hamndalen ( , not. & TROM). Herjedalsrapp (Poa herjedalica) De siste årene er fem funn av denne sjeldne fjellplanten dokumentert med belegg, tre i Fauske og to i Tysfjord. I Fauske ble den samlet nordøst for vatnet Vuolep Skuorttajávrre i Sulitjelma (Andy B. Sortland & Kristine Liarbø Jakobsen , TROM 96408), Østerkløftfjellet i Valnesfjord (Bernt-Gunnar Østerkløft , TROM ), på fjellet Rahpesvarre i Sulitjelma (Trond Skoglund Anne Marit Isachsen, Bernt-Gunnar Østerkløft, Knut Brun, Lars Norum & Åge Mohus , TROM ). I Tysfjord ble den samlet nord for Småsvartvatnan, i et fjellområde øst for Mannfjorden (Lars Dalen, Geir Arne Evje, Gunhild Rønning & Randi Dalen , TROM ) og i Kjerringtindlia ved Innerpollen i Sørfjorden (Cathrine Amundsen, Åse Bøilestad Breivik & Carola Utz , TROM ). Kjempesvingel (Schedonorus giganteus) Under registreringssamlinga på Nygårdsjøen i 2010 samlet Knut Brun, May-June Knutssøn, Åge Mohus og Trude Mohus et grasbelegg på Sandhornøya i Gildeskål kommune ( , TROM ). Det ble senere (i 2011) bestemt til kjempesvingel av Torstein Engelskjøn ved Tromsø museum, en bestemmelse som i 2012 er konfirmert av Reidar Elven.

25 75 Fig. 13. Etter dagens feltarbeid i Sulitjelmafjella tar Lars Dalen og Birgit Lyngstad Nyaas ei kveldsøkt på Jakobsbakken Fjellsenter, hvor dagens rute gjennomgås, krysslista renskrives og innsamla plantebelegg granskes og artsbestemmes. Foto: Trond Skoglund 23. juli / After a day s field work in the Suiltjelma mountains, Lars Dalen and Birgt Lyngstad Nyaas inspect the map at Jakosbakken Fjellsenter, finish the field check list, and study the plant specimens collected. Funnstedet er Djupdalen ved Våg på vestsida av Sandhornøya, i skogsterreng om lag 100 meter over havet. Berggrunnen er kalkspatmarmor, og biotopen er beskrevet som «myr/bekk med kalkgrus». Ifølge Lid & Lid (2005:1097) vokser kjempesvingel i «edellauvskog og rasmark, flaummarkskog på leirgrunn, berre på næringsrik i eller baserik grunn», og utbredelsen oppgis til «He Stange og Te Tokke; spreidd til vanleg kyst- og fjordstrøk frå Ak Oslo og Bu Modum og Kongsberg til MR Surnadal og Aure; ST Hemne». Avstanden fra lokalitetene i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag til det nye funnstedet på Sandhornøya er om lag 50 mil i luftlinje.

26 76 TAKK! Først og fremst må jeg få rette en stor takk til alle som har deltatt på registreringssamlingene. Dere har bidratt med kunnskap, positivitet og ståpåvilje og ikke mindre enn 5200 dugnadstimer bare i årene ! En særlig takk rettes til Torstein Engelskjøn som har deltatt på mange av samlingene våre. Han har tatt hånd om våre plantebelegg og enestående velvillig øst av sin kunnskap til vitebegjærlige amatørbotanikere. SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold og Fylkesmannen i Nordland takkes for at de gjennom flere år har støttet prosjektet økonomisk. Kommunene har velvillig og vederlagsfritt lånt oss ulike skoler under registreringssamlingene. Takk til Mats G. Nettelbladt, Knut Brun og Bernt-Gunnar Østerkløft som har lest gjennom artikkelen og kommet med gode og konstruktive kommentarer. LITTERATUR Berg, R.Y. & Wischmann, F. 2013: Carex loliacea L., s i Elven, R., Fremstad E. & Pedersen O. (red.): Distribution maps of Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Akademika forlag, Trondheim. Bjørklund, O.M. 1983: Finnmarkspors (Ledum palustre) funnet i Hamarøy kommune, Nordland. Polarflokken 6 (1): Tromsø. Dalen, L. 2005: Nytt funn av grønlandsstorr Carex scirpoidea i Nordland fylke. Blyttia 63 (3): Oslo. Danielsen, A. & Elven, R. 2013: Rhododendron tomentosum (Stokes) Harmaja, s i Elven, R., Fremstad, E. & Pedersen O. (red.): Distribution maps of Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Akademika forlag, Trondheim. Fremstad, E. 1982: Myggblom i Nord-Norge. Polarflokken 6 (1): Tromsø. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) 2010: Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lid J. & Lid, D.T. 2005: Norsk flora. 7. utgave ved Reidar Elven (red.). Det Norske Samlaget. Nettelbladt, M.G. & Karlsen, S. 1999: Nyfunn i Salten (Nordland) Polarflokken 23 (1): Tromsø. Skifte, O. 1985: Nye funn av grønlandsstarr Carex scirpoidea Michx. i Nordland fylke. Blyttia 43 (1): Oslo. Skifte, O. 1988: Feltarbeid i vårt nordligste utbredelsesområde for grønlandsstarr (Carex scirpoidea). Blyttia 46: Oslo. Skoglund, T. 2012a: Prosjekt Saltens Flora kartlegging av floraen i Sulitjelmafjella s. PDF-artikkel publisert på saltenflora.no/artikler. Skoglund, T. 2012b: Prosjekt Saltens Flora kartlegging av floraen i Sørfold og Hamarøy s. PDF-artikkel publisert på saltenflora.no/artikler. Skoglund, T. & Nettelbladt, M.G. 2001: Knegras Danthonia decumbens ny nordgrense på Lauvøya i Steigen (Nordland). Polarflokken 25 (1): Tromsø. Skoglund, T. & Nettelbladt, M.G. 2009: Prosjekt Saltens Flora florakartlegging i Salten Polarflokken 31 (2): Tromsø. Skoglund, T. & Nettelbladt, M.G. 2011: Kartlegging av floraen i deler av Bodø, Gildeskål og Beiarn Polarflokken 33 (2): Tromsø. Strann, K.-B. & Bjerke, J.W. 2010: Orkideer i Nord- Norge. Arctic Research and Consulting DA. 80 s.