Du kan miste retten til å forske

Transkript

1 Du kan miste retten til å forske

2 Kristin Clemet gir seg ikke 2 I dag har ansatte ved universiteter og høgskoler rett og plikt til å forske. Denne retten kan nå falle bort 23. juni i år innkalte Utdannings- og forskningsdepartementet, som ledes av Kristin Clemet, de ansattes organisasjoner til møte. Departementet hadde to budskap: For det første: Etter deres syn er det ikke slik at «Særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene» regulerer de vitenskapelig ansattes rett til å forske. Alle har til nå trodd at «Særavtalen» slår fast at de ansatte har rett og plikt til å forske i en viss del av arbeidstida. Departementets nye syn blir derfor kraftig bestridt, og saka vil sannsynligvis bli avgjort i en nemnd eller i Arbeidsretten. For det andre: Departementet varslet at det uansett ville endre avtalen slik at spørsmålet om forskningstid overlates til det enkelte lærested. NTL er for felles, kollektive avtaler som sikrer forskingsretten FOTO: OLA SÆTHER, UNIFORUM

3 Universitetsledelsen bestemmer Hvis Særavtalen faller bort, vil universitetsledelsen bestemme om den enkelte skal forske. Clemet vil at det enkelte universitet og den enkelte høgskole selv skal avgjøre fordelingen av de ansattes arbeidsoppgaver. Ikke noe tyder på at universitetene og høgskolene vil inngå felles, kollektive avtaler med fagorganisasjonene. I stedet vil arbeidsgiver «avtale» arbeidsinstruks med hver enkelt ansatt. I praksis betyr dette at ledelsen bestemmer om den enkelte skal forske, undervise eller begge deler. Institusjonene tjener i dag lettest penger på undervisning. Derfor vil ledelsene prioritere denne delen av virksomheten. Et typisk eksempel er at i en preiode ble 28 av 32 nyansatte på HF-fakultetet i Oslo ansatt i rene undervisningsstillinger. Nå står de allerede ansatte for tur. NTL er mot at ledelsen ensidig kan avgjøre de ansattes forskningsretter. FOTO: UNIVERSITETET I OSLO 3

4 Forskning og undervisning deles FOTO: SVERRE STOLTENBERG Ledelsene ved universiteter og høgskoler vil når de nå får lov i langt større grad dele personalet i «forskere» og «lærere. De ansatte som regnes som spesielt dyktige forskere (jfr. sentra for fremragende forskning) vil få tilbud om heltids forskerstillinger, dyktige pedagoger vil få tilbud om rene undervisningsjobber. De ansatte som ledelsen anser som lite dyktige eller «vanskelige», kan lettere skvises ut ved å bli gitt lite tilfredsstillende arbeidsoppgaver. Det klassiske særpreget ved universitetene, at undervisning skal være basert på egen forskning, vil smuldre helt opp. NTL er for prinsippet om at undervisning skal være forskningsbasert 4

5 Forskningsfriheten faller Når retten til å forske faller bort, svekkes også forskningsfriheten. Den som ikke vil innordne seg ledelsens forskningsønsker, kan bli satt til annet arbeid. Den ansattes frihet til selv å velge sitt forskningstema er et særtrekk ved universiteter og høgskoler. I næringslivet og forskningsinstitutter kan ledelsen styre også den enkeltes forskers temaer. Den enkeltes forskningsfrihet er avgjørende viktig å beholde fordi grunnforskning i prinsippet er umulig å styre. Man vet jo nettopp ikke hva man leter etter. Viktig kunnskap er dessuten ofte kjempet fram i strid med etablerte teorier og etablerte ledere. Charles Darwin (bildet) arbeidet med evolusjonsteorien i 20 år før han våget å publisere den. Ville det vært plass for slike som ham i et topp-styrt system? NTL vil forsvare den enkelte forskers frihet til valg av tema 5

6 Demokratiet forsvinner FOTO: OLA SÆTHER, UNIFORUM 6 Universiteter og høgskoler har til nå hatt valgte ledelser på alle nivåer. Nå erstattes dette mange steder av ansatte ledere. I dag velger ansatte og studenter rektor, som også er styreleder. Regjeringa har foreslått ekstern, ikke-valgt styreleder. Rektor skal være både faglig og administrativ sjef og kan ansettes av styret. En rekke universiteter og høgskoler har allerede erstattet valgte instituttledere med ansatte. Begrunnelsen er at ansatte ledere lettere kan overkjøre det faglige personalet. Eller som dekan Bjarne Rogan (bildet) ved HF i Oslo sier: Da kan «man bedre sikre seg mot at vedkommende er knyttet til et fagmiljø og vegrer seg mot å ta nødvendige, men upopulære avgjørelser». De ansattes innflytelse svekkes tilsvarende. Universitetet skal ikke lenger ledes på grunnlag av faglig tillit nedenfra, men på grunnlag av makt ovenfra. Som en hvilken som helst børsnotert bedrift NTL vil opprettholde universitetsdemokratiet og retten til å velge våre ledere

7 Grunnforskningens siste skanse Universitetene er grunnforskningens siste skanse. Samlet utfører U&H-sektoren rundt 75 prosent av all forskning som ikke tar sikte på å løse bestemte problemer, men har som mål å lete etter ny kunnskap for «kunnskapens egen skyld». Innenfor U&H sektoren står universitetene igjen for 78 prosent av all grunnforskning. Slik forskning er ingen luksus eller hobbyvirksomhet. Ting som vi til daglig omgir oss med, eksisterer takket være oppdagelser gjort av grunnforskere. Professor Bård Smedsrød har påpekt at forutsetningen for en av vår tids viktigste oppfinnelser, transistoren, var oppdagelsen av halvlederprinsippet. «Og det var ingen politiker, næringslivsaktør eller forskningsrådsprogram som bestilte oppdagelsen av halvlederprinsippet.» NTL vil styrke den frie grunnforskningen ILLUSTRASJON: NIFU 7

8 Forskningens sinke I løpet av de siste 20 årene har Norge utviklet seg til Nordens forskningssinke. I 1981 brukte bare Sverige av de nordiske landene mer ressurser til forskning enn Norge (i forhold til BNP). I dag ligger vi suverent sist, passert av både Finland, Island og Danmark med god margin. Dette har skjedd til tross for at Norge gjennom hele perioden har hatt den beste økonomien i Norden, til tross for at både Sverige og Finland har gjennomlevd alvorlige nedgangs- og omstillingsperioder og til tross for at Danmark har hatt langvarig høy arbeidsløshet. I dag bruker Norge 1,6 prosent av BNP på forskning mens Sverige bruker 4,2 prosent. Det er næringslivets bidrag som utgjør den viktigste forskjellen. NTL mener staten må kompensere næringslivets svake innsats. 8

9 Norge blir «etterlatt i støvet» Svært lite tyder på at næringslivets forskningsinnsats vil øke vesentlig. Det har politiske årsaker: Det statsdominerte Telenor (bildet) trapper ned forskningsinnsatsen til tross for milliardoverskudd. Det statsdominerte Norsk Hydro selger ut sin havbruksdivisjon til Nederland. (Skulle vi ikke leve av havbruk etter oljen?) Statoil børsnoteres og EØS-reglene hindrer selskapet i å bruke norske leverandører og forskningsmiljøer til den forskningsbaserte oljesektoren. Norske myndigheter setter bort bygginga av avansert forsvarsutstyr (kanonbåter) til utenlandske produsenter. Den samlede norske forskningsinnsatsen er så dårlig at den avgående direktør i Norges Forskningsråd mener vi kommer til å bli «etterlatt i støvet» når de andre nasjonene rir inn i framtida. NTL mener at markedet ikke løser norsk forsknings problemer FOTO: TELENOR 9

10 Astrid Nøklebye Heibergs frykt FOTO: Ø. LARSEN, TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LÆGEFORENING Professor Astrid Nøklebye Heiberg holdt tale ved Universitetets årsfest Hun sa blant annet: «Et aspekt ved den hellige frihet, er nettopp friheten til å gå i dybden, til å undre seg, til å forsøke å fange brokker av en helhet, til å oppleve den nesten svimlende gleden det er å plutselig fatte en ny sammenheng». «Frihet er også frihet til å være opposisjonell, til å ha andre meninger, andre verdier enn dem som preger tiden. Frihet til å gå på tvers er en viktig del av Universitetets frihet. Da må ikke alt legges i effektivitetens strømlinjede rør. Derfor må ikke den til enhver tid sittende regjering kunne bestemme hva som skal være Universitetets verdier». «Blir det plass til såkalt ellevill forskning? Blir det plass til det som går på tvers, som ingen kan skjønne at det er noen nytte ved og som kanskje heller ikke er det?» NTL mener dette er kloke ord 10

11 Forskningsinstituttene endres Den norske instituttsektoren er «for stor», hevdes det. Uten annen begrunnelse enn at den er større enn i andre land Instituttsektoren (frittstående forskningsinstitusjoner som NOVA, SINTEF, Matforsk osv. osv) skal behandles i den nye forskningsmeldinga. Sannsynligvis vil meldinga «oppfordre» forskningsinstituttene til å slå seg sammen og samarbeide tett med universitetene. Samtidig overtar universitetene og deres randsoneselskaper mer av oppdragsforskninga. På litt lengre sikt kan dette bety at universitetene og instituttene blir formelt eller uformelt slått sammen. Instituttforskere har ikke forskningsfrihet. En slik utvikling kan derfor undergrave universitetsansattes forskningsfrihet. Forskningsmidlene til instituttene styres stramt av næringslivet, departementene og Forskningsrådet. Universitetets institusjonelle forskningsfrihet kan bli utfordret. NTL vil advare mot at universitetsansatte også blir oppdragsforskere Matforsk, Ås. FOTO: KJELL J. MEROK/MATFORSK 11

12 Dette gjør NTL Det er mulig å bremse eller stanse utviklingen. De universitetsansatte klarte å stanse innføringen av foretaksmodell og eksternt styreflertall ved de høyere læresteder. På samme måte er det mulig å forsvare retten og plikten til å forske og dermed et av de grunnleggende kjennetegn ved universiteter og høgskoler. Det viktigste er å beholde den kollektive avtalen om rett og plikt til forskning som departementet nå vil si opp. NTL vil samarbeide med alle gode krefter for å stanse Clemets forsøk på å fjerne retten til forskning NTL vil skape allianser på nasjonal basis for å forsvare forskningsretten og forskningsfriheten. Kontakt oss! OSLO: NTL FORENING 90 Postboks 1034, 0316 Oslo BERGEN: NTL FORENING 91 Universitetet i Bergen Postboks 7800, 5020 Bergen Thordis.Davidsen@sos.uib.no TROMSØ: NTL UNIVERSITETET I TROMSØ 9037 Tromsø Besøksadresse: Øvre Lysthus ntl@adm.uit.no TRONDHEIM: NTL FORENING 92 Høgskoleringen 6B, 7491 Trondheim ntl@ntl.ntnu.no HØGSKOLENE: NTL LANDSFORENING 116 magne.rinde@his.no