MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Habilitet og interessekonflikter: Et medlem skal i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med organets leder, leder kaller eventuelt inn varamedlem. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: GLØR v/inge Morten Haave kl Øyer Helsehus v/ole Hageløkken NAV SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 16/13 HØST- OG VINTERFERIE SFO 2/16 16/62 KULTURPLAN OPPNEVNELSE AV SAKSUTVALG 3/16 16/9 KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER - DELEGERT FULLMAKT TIL RÅDMANNEN 4/16 16/51 HØRINGSSVAR - HØRING ENDRING I VALGLOVEN 5/16 14/46 REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER HØRINGSSVAR FRA ØYER KOMMUNE

2 6/16 16/5 EIERSAMEIET GRANRUDTORGET, HJORTESTIEN BORETTSLAG, GRANRUDMOEN BORETTSLAG OG SAMEIET HAFJELLTORGET - VALG AV POLITISKE REPRESENTANTER TIL DE STYRENDE ORGANENE 7/16 16/56 OPPRETTELSE AV FLERKULTURELT RÅD 8/16 16/81 REFERATER Brit K. Lundgård Ordfører

3 Sak 1/16 HØST OG VINTERFERIE SFO Saksbehandler: Bjarne Nyrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: SFO tilbudet i høst- og vinterferie har vært gjenstand for en del usikkerhet for brukere og ansatte. Økonomi og etterspørsel har vært årsaken til manglende forutsigbarhet. En løsning der man i større grad samarbeider om dette tilbudet vil kunne gi noen positive effekter. Det vektlegges nå at saken får en løsning som står seg over tid og som bidrar til forutsigbarhet for alle involverte. Høst- og vinterferie SFO skal også ha et variert og godt innhold. Saksutredning: Følgende vedtak er gjort den sak 75/15 1. Kommunestyret tar til etterretning at økonomiske hensyn gjør det nødvendig å stenge SFO tilbud i høst og vinterferie skoleåret 2015/ Kommunestyret vil få til behandling en sak angående andre mulige løsninger for å gi eleven et tilbud i vinterferien fra 2016 og fra høstferien i 2016 Forslag til organisering: Høst og vinterferie SFO på Tretten: For elever på Aurvoll skole vil det bli gitt et tilbud i samarbeid med Mosjordet barnehage. Disse to enhetene er lokalisert så nær hverandre at samkjøring og samarbeid enkelt kan gjennomføres for ansatte og brukere. En plan for aktiviteter og innhold på tvers av enhetene lages i rimelig tid i forkant. Trettenhallen og skolelokaler står til disposisjon ved behov. Høst og vinterferie SFO i Øyer: For elever på Solvang skole vil det bli gitt et tilbud lokalisert i Vidarheim barnehage. Avstanden mellom skole og barnehage er større enn på Tretten. Rådmannen mener at et tilbud innenfor et og samme sogn er tilfredsstillende den økonomiske situasjonen tatt i betraktning. Barnehagen har godt egnet ute- og inne området forutsatt at antallet ikke overstiger barn i tillegg til barnehagebarna. Da endrer forutsetningene seg og skolen må brukes som sted for ordningen. Side 3 av 28

4 Sak 1/16 Arbeidet med planleggingen av aktiviteter for vinterferien er i gang i begge sogn. Fordeler med samordning skole/barnehage: - Reduserer behovet for bemanning noe. - Mindre sårbart ved få påmeldte. Ved at de eldste i barnehagen har noe felles med skolebarna blir det flere å spille på for alle. - De eldste barna i barnehagen vil stifte bekjentskap med elever de senere vil møte på skolen. Det blir et bedre tilbud med flere barn. - En samkjøring mellom skole og barnehage gjør at man nyttiggjør seg fordelen med at eksisterende bemanning i barnehagen brukes sammen med kjente personer fra SFO/skole. Til skolestart 2016/2017 skal følgende på plass: - Arbeidsavtaler for ansatte på SFO/skole i tråd med vedtak om ferie SFO - Plan for aktiviteter og innhold ferdigstilles og presenteres i god tid før høstferien Frivilligheten vil bli utfordret på et samarbeid omkring opplegg. - Gjennomgang av vedtekter og gjennomføring av justeringer Vurdering: Skolene har en anstrengt økonomi og hadde merforbruk i Behovet for å drive så effektivt som mulig er noe av grunnlaget for rådmannens innstilling til alternativ I I samme forslag til innstilling gis det også et tilbud med kjente voksne i begge sogn. Tilbakemeldinger viser at det er viktig momenter for brukerne. En revidering av arbeidsavtaler, aktuelle samarbeidspartnere på innhold osv. vil foregå frem mot neste skoleår. Sammensetning og antall elever er faktorer som har betydning for hva tilbudet vi koste. Elever med vedtak og behov for oppfølging også i SFO, kan f.eks. utløse ekstra ressursbehov. Det anses som viktig at ansatte og brukere får en forutsigbar ordning. Skole og barnehage skal holde fokus på etablering av godt innhold. Rådmannen tilrår alternativ I. Rådmannens forslag til innstilling: Alternativ I 1. Kommunestyret vedtar å etablere en samarbeidsordning mellom skole og barnehage om organisering og gjennomføring av høst- og vinterferie SFO. 2. Mosjordet og Aurvoll samarbeider om tilbudet som gis til elever på Aurvoll. Vidarheim og Solvang samarbeider om tilbudet som gis til elever på Solvang. Tilbudet er lokalisert på henholdsvis Aurvoll/Mosjordet og Vidarheim. Side 4 av 28

5 Sak 1/16 Kommunestyret vil få en sak om en eventuell tilpasning av vedtekter tilpasset ny ordning sommer/høst 2016 Alternativ II 1. Kommunestyret vedtar at av økonomiske grunner ikke gis tilbud om høst- og vinterferie SFO. Sveinar Kildal Rådmann Bjarne Nyrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 4/16 Behandling: Ved alternativ avstemming mellom alternativ I og alternativ II ble rådmannens innstilling i alternativ I enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å etablere en samarbeidsordning mellom skole og barnehage om organisering og gjennomføring av høst- og vinterferie SFO. 2. Mosjordet og Aurvoll samarbeider om tilbudet som gis til elever på Aurvoll. Vidarheim og Solvang samarbeider om tilbudet som gis til elever på Solvang. Tilbudet er lokalisert på henholdsvis Aurvoll/Mosjordet og Vidarheim. Kommunestyret vil få en sak om en eventuell tilpasning av vedtekter tilpasset ny ordning sommer/høst Side 5 av 28

6 Sak 2/16 KULTURPLAN OPPNEVNELSE AV SAKSUTVALG Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/62 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: Rådmannen ber i denne saken om at det opprettes saksutvalg for revidering av Kulturplan Formannskapet skal utarbeide mandat, sammensetning/representasjon og framdriftsplan som legges fram for kommunestyret i januar Saksutredning: I henhold til politisk reglement kan planutvalg, formannskap og kommunestyre utnevne saksutvalg for særskilte saker som krever politisk forankring og grundig utredning. Gjeldende Kulturplan daterer seg tilbake til 2001, med handlingsprogram for perioden Kommunedelplan for Idrett og friluftsliv daterer seg tilbake til 2008, og handlingsprogram rulleres årlig i forbindelse med søknadsbehandling til spillemidler. Det er rådmannens ønske at disse to planene nå sees under ett, i tråd med kommunens sektororganisering av kultur-, idrett- og friluftslivstilbud. I hht kst-sak 86/14 skal også kommunens samarbeid med 3. sektor (frivilligheten) utredes i forbindelse med revidering av Kulturplan. Kulturplan omfatter mange detaljer, og bør høres bredt i befolkningen. Kultur og fritidsaktiviteter som verktøy i samfunnsutviklingen er forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Vurdering: Øyer kommunestyre oppnevner saksutvalg for Kulturplan på 5 personer. Det utarbeides mandat for saksutvalget. Rådmannens forslag til mandat er som følger: Kulturplan revideres med utgangspunkt i gjeldende kulturplan Plan for idrett og friluftsliv inkluderes i kulturplanen Samarbeid med frivilligheten utredes Side 6 av 28

7 Sak 2/16 Arbeidet med Kulturplan legges fram for kommunestyret innen desember Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret oppnevner saksutvalg med følgende mandat: -Kulturplan revideres med utgangspunkt i gjeldende kulturplan -Plan for idrett og friluftsliv inkluderes i kulturplanen -Samarbeid med frivilligheten utredes 2. Kulturplan legges fram for kommunestyret innen desember Følgende representanter velges til saksutvalg: Saksordfører: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Vara: Vara: Sveinar Kildal Rådmann Frode Fossbakken Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 7/16 Behandling: Ordfører hadde følgende forslag til representanter til saksutvalg under rådmannens forslag punkt 3: Saksordfører: AP Medlem: H Medlem: AP Medlem: SP/KRF/SV Medlem: SP/KRF/SV Vara: AP/H Vara: SP/KRF/SV Marthe Lang-Ree(SP) hadde følgende forslag til representanter til saksutvalg under rådmannens forslag punkt 3: Saksordfører: Håvard Granskogen(SP) Medlem: H Medlem: AP Medlem: Birgit Wasrud(SP) Medlem: AP Vara: H Vara: Arnfinn Gillebo(KRF) Ordfører ba om gruppemøte før videre behandling. Møtet ble hevet. Møtet ble satt. Side 7 av 28

8 Sak 2/16 Omforent forslag til punkt 3: Saksordfører: Håvard Granskogen(SP) Medlem: Mari Botterud(H) Medlem: AP Medlem: Birgit Wasrud(SP) Medlem: AP Vara: Anne Aronsveen(H) Vara: Arnfinn Gillebo(KRF) AP vil velge sine representanter før kommunestyremøtet den Det ble stemt over rådmannens forslag punkt for punkt. Punkt 1: Enstemmig som rådmannens forslag. Punkt 2: Enstemmig som rådmannens forslag. Det ble så stemt over omforent forslag til punkt 3 som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret oppnevner saksutvalg med følgende mandat: -Kulturplan revideres med utgangspunkt i gjeldende kulturplan -Plan for idrett og friluftsliv inkluderes i kulturplanen -Samarbeid med frivilligheten utredes 2. Kulturplan legges fram for kommunestyret innen desember Følgende representanter velges til saksutvalg: Saksordfører: Håvard Granskogen(SP) Medlem: Mari Botterud(H) Medlem: AP Medlem: Birgit Wasrud(SP) Medlem: AP Vara: Anne Aronsveen(H) Vara: Arnfinn Gillebo(KRF) Side 8 av 28

9 Sak 3/16 KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER - DELEGERT FULLMAKT TIL RÅDMANNEN Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/9 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Sammendrag: Kommunen yter tilskudd til private barnehager. Det foreslås å delegere til rådmannen å fatte vedtak om tilskudd etter barnehageloven 14 og Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Saksutredning: Kommunen skal i henhold til Barnehageloven 14 yte tilskudd til ordinær drift av alle private barnehager i kommunen, forutsatt at disse har søkt om godkjenning før barnehagesektoren ble rammefinansiert ( ). Godkjente private barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Det gis forskrifter med nærmere bestemmelser av hva som menes med likeverdig behandling, og hvordan tilskuddet til private barnehager skal utmåles. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager ( ) regulerer utmålingen av tilskudd til private barnehager. For å fastsette driftstilskudd skal kommunalt barnehageregnskap fra to år tilbake legges til grunn. For kapitalutgifter skal det gis tilskudd ut fra den private barnehagens byggeår, etter satser fastsatt av departementet. Vurdering: Rådmannens vurdering er at det ikke ligger politisk skjønn i utmåling av tilskudd til private barnehager, da forskriften regulerer hvordan tilskuddet skal utmåles. Det politiske styringsrommet ligger således i det økonomiske driftsnivået til kommunale barnehager, med direkte effekt for private barnehager to år i etterkant. Det foreslås derfor å delegere til rådmannen å treffe vedtak om kommunalt tilskudd til private barnehager i Øyer kommune, etter barnehageloven 14. Det presiseres at delegeringen gjelder utmåling av tilskudd til godkjente private barnehager. Framtidige spørsmål om finansiering av nye plasser legges fram til politisk behandling. Etter kommunestyrets behandling av delegeringsreglement i mars 2015, sak 22/15, har det kommet endringer i enkelte lover og forskrifter som krever avklaring av delegert myndighet. Det vil derfor bli lagt fram en samlesak om delegering i løpet av våren Kommunen må Side 9 av 28

10 Sak 3/16 imidlertid fatte vedtak om tilskudd til private barnehager 2016 så snart som mulig, denne saken legges derfor fram separat. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret delegerer til rådmannen å tildele kommunalt tilskudd til private barnehager etter Barnehageloven 14 og tilhørende forskrifter. Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 3/16 Behandling: Marthe Lang-Ree fremmet følgende tillegg til rådmannens forslag: «Alle vedtak som delegeres rådmann er det ønskelig at det rapporteres tilbake på. I denne saken gis en orientering om hvor store tilskuddene er, og hvilke barnehager som mottar hvilke tilskudd». Formannskapets innstilling: Kommunestyret delegerer til rådmannen å tildele kommunalt tilskudd til private barnehager etter Barnehageloven 14 og tilhørende forskrifter. Alle vedtak som delegeres rådmann er det ønskelig at det rapporteres tilbake på. I denne saken gis en orientering om hvor store tilskuddene er, og hvilke barnehager som mottar hvilke tilskudd. Side 10 av 28

11 Sak 4/16 HØRINGSSVAR - HØRING ENDRING I VALGLOVEN Saksbehandler: Laila Odden Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/51 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Sammendrag: Rådmannen redegjør for forslag til endringer i valgloven som får innvirkning på kommunens rolle i forbindelse med valggjennomføringen. Han anbefaler at det tilrettelegges for elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, og at lovendringene angående fritak presiseres og forenkles. Når det gjelder problemstillingen knyttet til sent innkomne forhåndsstemmer støtter rådmannen alternativ 1 Endring av lovfestet frist for avleggelse av forhåndstemmer. Saksutredning: Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotat forslag til enkelte endringer i valgloven. Det foreslås at elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer innføres som en frivillig ordning for kommunene. Kommuner som ønsker å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må tilrettelegge for dette i alle valglokaler i kommunen. Det foreslås en presisering og forenkling av lovteksten i valgloven 3-4, slik at det fremkommer at den som unnlater å kreve seg fritatt innen den fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg. Problemstillinger knyttet til sent innkomne forhåndsstemmer drøftes i høringsnotatet, men departementet fremmer ingen konkrete lovendringer på nåværende tidspunkt. Da Posten i løpet av 2016 slutter med postlevering på lørdager, legger departementet frem tre mulige alternativer for å sikre at antallet forhåndsstemmer som avgis fredag før valgdagen kommer fram i tide til å telle med i valgoppgjøret. Departementet ber om tilbakemeldinger i høringsrunden på alle disse alternativene. Elektronisk avkryssing: Alle velgere som har stemmerett ved valget er innført i manntallet i en kommune. Når velgerne avgir stemme krysses det av i manntallet etter hvert som velgerne møter fram i valglokalet. Hensikten med slik avkryssing er å ha kontroll på hvilke velgere som har avgitt stemme, slik at ingen får avgi mer enn én stemme. Denne avkryssingen har på valgdagen blitt gjort i papirmanntall, med unntak av forsøk med elektronisk avkryssing i enkelte kommuner ved de tre siste valgene. Hver valgkrets har kun manntallet som tilhører kretsen, og det enkelte stemmestyre har kun anledning til å sette kryss i manntallet for velgere tilhørende egen krets. Stemmer fra velgere som tilhører andre valgkretser har blitt Side 11 av 28

12 Sak 4/16 overlevert valgstyret for en samlet behandling etter valglokalene er stengt. På landsbasis er det ca velgere som stemmer i en annen valgkrets enn der vedkommende er innført i manntallet. Velgere som ikke er innført i vedkommende del av manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i urnen, jf. lovens 9-5 (4) og valgforskriftens 31. Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen innebærer at velgere krysses av i et felles elektronisk manntall. En slik løsning åpner muligheten for at velgere som tilhører andre valgkretser i kommunen kan bli krysset av i manntallet i det valglokalet de avgir sin stemme, og ikke lenger skal legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt som deretter legges i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. Alle velgere krysses direkte av i manntallet, og kan selv legge den stemplede stemmeseddelen i urnen. Hensikten med å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen er at dette effektiviserer valgavviklingen på valgdagen for velgere og valgfunksjonærer, både i valglokalet, under opptellingen og ved valgoppgjøret. Et annet hensyn er at elektronisk avkryssing i manntallet mest sannsynlig reduserer antall feilavkryssinger i manntallet, da man i stor utstrekning benytter strekkoden på valgkortet til å søke frem velgeren. Å endre fremgangsmåten til at konvolutten fjernes for velgere tilhørende andre valgkretser i kommunen, vil føre til at valghandlingen oppleves som mer ensartet for velgerne. Gjennomføringen blir da lik uansett hvilket valglokale man avgir stemme i. Dette imøtekommer også enkelte reaksjoner fra velgere på om stemmegivningen er hemmelig når stemmeseddelen legges i en stemmeseddelkonvolutt som legges i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. At velgerne opplever at prinsippet om et hemmelig valg er ivaretatt er av stor betydning for tilliten til valggjennomføringen. Valgadministrasjonssystemet EVA har ferdig utviklet en slik funksjonalitet for elektronisk avkryssing i manntallet i valglokalet på valgdagen. For å få tilgang til denne løsningen må valglokalene ha internettilgang. Departementet har evaluert forsøket med elektronisk avkryssing på valgdagen som enkelte kommuner deltok i ved valget i I evalueringen oppgir kommunene at den tilgjengelige informasjonen fra departementet var god, og at de følte seg godt forberedt i forkant av valgdagen. Kommunene sier videre at det er ønskelig med mer detaljerte krav til nødvendig teknisk utstyr. Alle kommunene som har svart på undersøkelsen oppgir at de er fornøyd med ordningen med elektronisk avkryssing i manntallet og at de ønsker at ordningen blir permanent. Kommunene konkluderer med at ekstra kostnader og økt ressursbruk i forberedelsesarbeidet er verdt det når resultatet er en mer effektiv avvikling i valglokalet, færre feil og raskere opptelling. Kommunene ønsker ikke å gå tilbake til avkryssing i et papirmanntall. Kommuner som benytter denne ordningen må regne med at valgforberedelsene blir mer ressurskrevende, og at det særlig vil være behov for IKT-kompetanse. Forslaget innebærer at det fastsettes en beredskapsrutine som iverksettes ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet. Bestemmelsen medfører at velgeren ikke kan legge stemmeseddelen rett i urnen, og at det benyttes et eget beredskapsomslag. Videre foreslås det at kontroll og godkjenning av slike beredskapsstemmer gjøres av valgstyret. I kommuner med todagersvalg må eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag. Side 12 av 28

13 Sak 4/16 Fritak fra valg ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg: Presisering og forenkling av valgloven 3-4. Valglovens regler om retten til å kreve seg fritatt fra å stå på valgliste ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg ble endret i lovvedtak 48 ( ) med virkning fra 1. januar Denne endringen fikk først innvirkning ved lokalvalget i Departementet har i forbindelse med valget i 2015 mottatt henvendelser som tyder på at ordlyden i valgloven 3-4 (2) og (3) er egnet til å misforstås. Det anføres at teksten synes å åpne for at man i visse tilfeller kan påberope seg fritaksgrunner etter at man er blitt valgt. Valgloven 3-4 (2) og (3) lyder: (2) Kandidater som er satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Den som har fritaksgrunn, men som unnlater å påberope seg retten til fritak fra å stå på liste, kan ikke påberope seg dette forhold som fritaksgrunn etter å ha blitt valgt. (3) En valgt representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding om valget. Ellers anses valget mottatt. Det er nr 3 som hos enkelte har blitt oppfattet slik at det fortsatt vil være mulig å nekte å motta valg - ved å henvise til en fritaksgrunn - selv om man ikke har krevd seg strøket av listeforslaget. Et slikt inntrykk vil ikke være i samsvar med forutsetningen som ligger til grunn for endringen av 3-4 (1). Departementet mener det bør skje en presisering og forenkling av lovteksten i 3-4, for å klargjøre den rettslige realiteten. Det bør gå klart frem at den som unnlater å kreve seg fritatt innen den fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg. Forslag til endring i Valgloven 3-4: (1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten. (2) Erklæring som nevnt må settes frem innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. (3) Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg. Det foreslås også å gjøre en endring i valgloven slik at denne harmoniserer med 3-4 (3). For sent innkomne forhåndsstemmer: Ved valget i 2013 ble det registrert for sent innkomne forhåndsstemmer (stemmer som da heller ikke talte med i valgoppgjøret). Dette antallet ble redusert til 433 (0,074 % av avgitte forhånds-stemmer) ved valget i På landsbasis er dette tallet nå lavt, og utgjør sånn sett ikke lenger et stort problem. I Øyer kommune ble det ved valget i 2015 registrert en for sent innkommet forhåndsstemme.det som er nytt er at Posten i 2016 ikke lenger har leveringsplikt på lørdager, hvilket vil bety at forhåndsstemmer (utenbys) som tas imot på fredag, ikke vil bli videresendt før på mandag. Dette betyr at kommunen ikke mottar disse før på tirsdag. Departementet legger i høringsnotatet ikke fram et konkret forslag til hvordan utfordringen med opphør av lørdagsomdeling av post skal imøtekommes. Departementet ønsker i denne Side 13 av 28

14 Sak 4/16 høringsrunden en vurdering av hvordan endringene i postloven i minst mulig grad skal påvirke velgerens mulighet til å avlegge forhåndsstemme, samtidig som man fortsatt sikrer at forhåndsstemmer som er avgitt innen fristen skal telle med i valgoppgjøret. Slik departementet ser det - er det tre alternativer som kan vurderes: 1. Endring av lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer 2. Endring av lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer 3. Ingen endring i lovverket Alt 1 - endring av lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer Å flytte fristen for når velgeren kan avgi forhåndsstemme fra fredag før valgdagen til for eksempel torsdag før valgdagen bidrar til at antallet forhåndsstemmer som kommer for sent frem ikke øker. Rådmannen mener det kan være hensiktsmessig å flytte fristen for avleggelse frem en dag. På denne måten sikrer man at bortimot alle som avgir en forhåndsstemme utenbys får denne tatt med i oppgjøret. Ved å endre en etablert frist/rutine, mener rådmannen at det vil kunne skape litt uro, men mener samtidig vil være mulig å gi god informasjon på forhånd slik at velgerne får dette med seg og tilpasser seg endringen. I Norge har vi en lang forhåndsstemmeperiode (fra 1. juli), så bortfall av en dag fremstår ikke isolert som en voldsom endring. Flyttes fristen frem en dag, slik at det ikke tas i mot forhåndsstemmer på fredag, vil dette medføre at vi får bedre tid til det øvrige valgarbeidet som skal på plass før valgtinget åpner. Det vil heller ikke lenger være behov for å jobbe på lørdag, da det ikke mottas forhåndsstemmer som skal registreres. Øvrig klargjøring av forhåndsstemmer kan også gjøres på fredag. Rådmannen har ikke grunnlag for å tro at valgdeltagelsen vil gå ned dersom det ikke tilrettelegges for å kunne forhåndsstemme den siste fredagen. Kommuniseres endringen godt, vil disse velgerne enten komme tidligere i uken eller velge å stemme på valgdagen. Vurdering: Elektronisk avkryssing: Rådmannen støtter departementets forslag om å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet framgangsmåte for mottak av fremmede stemmer, som en frivillig ordning for kommunene. Elektronisk avkryssing sikrer en raskere og mer effektiv valggjennomføring, noe som frigjør ressurser. Presisering og forenkling av lovteksten i valgloven 3-4: Rådmannen støtter departementets forslag om å presisere og forenkle lovteksten i valgloven 3-4, slik at det tydeliggjøres at den som unnlater å kreve seg fritatt innen den fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg. Sent innkomne forhåndsstemmer: Når det gjelder departementets drøfting av problemstillinger knyttet til for sent innkomne forhåndsstemmer i forbindelse med bortfall av postombæring på lørdager, anbefaler rådmannen som i alternativ 1 at fristen for å avgi forhåndsstemmer flyttes til torsdag før Side 14 av 28

15 Sak 4/16 valgdagen. Dette medfører ingen stor endring for velgerne da perioden for forhåndsstemming er lang, og det hindrer at valgoppgjøret blir forsinket. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret støtter innføring av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer som en frivillig ordning for kommunene. 2. Kommunestyret støtter forslaget om presisering og forenkling av lovteksten i valgloven Kommunestyret støtter Alt 1 - endring av lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer flyttes til torsdag før valgdagen. Sveinar Kildal Rådmann Laila Odden Formannskapssekretær Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 5/16 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret støtter innføring av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer som en frivillig ordning for kommunene. 2. Kommunestyret støtter forslaget om presisering og forenkling av lovteksten i valgloven Kommunestyret støtter Alt 1 - endring av lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer flyttes til torsdag før valgdagen. Side 15 av 28

16 Sak 5/16 REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER HØRINGSSVAR FRA ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Vedlegg: 1. Regional plan for Attraktive byer og tettsteder Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Vedlegg Konsekvensutredning 2. Vedlegg Sentrumssoner 3. Boligutredning for Oppland 4. Handelsanalyse og Næringsutvikling, bosetting og attraktivitet i Oppland. Sammendrag: Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland er lagt ut til høring. Øyer kommune skal gi innspill til planforslaget. Rådmannen foreslår at Kommunestyret i Øyer vedtar saksframlegget som høringsuttale til Oppland fylkeskommune sitt planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland». Saksutredning: Fylkesutvalget behandlet planforslaget til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland den , og vedtok å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn til (utsatt frist til ). Planen består av tre dokumenter; planforslaget, samt to vedlegg (konsekvensutredning og sentrumssoner). I tillegg er det utarbeidet to større utredninger som fylkeskommunen har bestilt i forbindelse med planarbeidet: Boligutredning for Oppland, samt Handelsanalyse og næringsutvikling, bosetting og attraktivitet. I 2004 ble Fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel i Oppland vedtatt. På bakgrunnen av store endringer i samfunnet siden 2004, er det behov for en revisjon av planen. Oppgaven med å revidere planen ble fastsatt i Regional planstrategi for Oppland , der nærings- og stedsutvikling er et av tre satsningsområder. Planprogrammet Forslaget til Regional plan er hjemlet i Plan- og bygningslovens kap. 8, og det er fylkeskommunen som regional myndighet som skal vedta planen. for planarbeidet ble vedtatt i juni Hensikten med planforslaget var i utgangspunktet å revidere og oppdatere retningslinjene for lokalisering av varehandel, men Fylkesutvalget utvidet omfanget gjennom Side 16 av 28

17 Sak 5/16 planprogrammet til også å omfatte mer ang. attraktivitet, bo og bokvalitet samt bærekraftig transport. Hovedmålet med planen er: Målet for byer og tettsteder i Oppland er å framstå som både attraktive og bærekraftige i et langsiktig perspektiv. Planens virkninger. Den regionale planen skal først og fremst være en veiledende plan for kommunene og andre myndigheter som har ansvar innenfor plan- og utbyggingssaker, men som det står i de Nasjonale forventningene til regional planlegging: Staten, fylkeskommunene og kommunene skal legge vedtatte planer til grunn for egne vedtak. I planen er det foreslått en regional planbestemmelse som er juridisk bindende for arealplanleggingen. Disse bestemmelsene er en videreføring av retningslinjene fra fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel fra I det nye planforslaget forslås det at fylkeskommunen gis myndighet til å samtykke til fravikelser fra bestemmelsene. Nedenfor kommer en kort oppsummering av de ulike plantemaene i planforslaget, men de ulike retningslinjer er ikke gjengitt her. 1. Attraktivitet og bærekraft. Visjonen «Mulighetens Oppland» handler om evnen til å skape et samfunn som er attraktivt; der folk har lyst og muligheter til å bo, arbeide, delta og etablere arbeids- og næringsliv. Det handler om å utvikle et samfunn som fungerer i tiden, og som kan tilby mennesker det de søker, for å leve et godt liv. Attraktivitet er ikke statisk, men i stadig i utvikling i tråd med trender og folks preferanser for «det gode liv». Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling er et sentralt mål i De nasjonale forventningene til regional planlegging, dette er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. 2. Senterstruktur. Hovedmålet er at Oppland skal ha en senterstruktur som bidrar til å gjøre fylket mer attraktive i vid forstand, og som er funksjonelt og bærekraftig i forhold til fylkets kommune- og regionstruktur. På bakgrunn at det kan skje endringer i kommunestrukturen er det hensiktsmessig å endre begrepene som lå i den tidligere fylkesdelplanen, slik at begrepene som benyttes i planforslaget er: 1. Regionalt senter og 2. Områdesenter (tidligere kommunesenter). Når det gjelder lokalsentre, bydelssenter og nærsentre fastsettes disse av kommunen i egne kommuneplaner. I dette planforslaget er Øyer sentrum definert som et områdesenter. Områdesentre er sentre som primært dette handels-, tjenester og arbeidsplassbehov for én kommune, men som også kan ha betydning i et større område som går utover kommunegrensene. Noen er områdesentre på bakgrunn av at de er reiselivssentre. 3. Kompakte og levende sentra. Temaet inneholder et sett av målsetninger for utviklingene av gode sentraene innenfor fylket, detter er bant annet: Sentrum skal ha et mangfold av og god balanse mellom handel, private og offentlige tjenester, kontorarbeidsplasser, fritids- og kulturtilbud og boliger, tilpasset senterets størrelse, kommunal funksjon/status, rollen som kommunikasjonsknutepunkt og nivå i senterstrukturen. Sentrum skal være tett utbygd innenfor en kjerne hvor det er gangavstand fra en ende til annen. Sentrum skal ha høy arkitektonisk kvalitet og tilstrekkelig med offentlige møteplasser Side 17 av 28

18 Sak 5/16 og parker som er universelt utformet og tilpasset ulike brukergrupper. Fra sentrum skal det være god forbindelse til fots eller med sykkel til større naturområder / nærturområder. 4. Varehandel, inkl. regionale planbestemmelse. Mål for den regionale planen ang. varehandel er at sentrum i byer og tettsteder skal være attraktive for varehandel med handelsvirksomhet dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. Lokalisering av varehandel skal bidra til ønsket sentrumsutvikling, slik den er definert i denne planen, samt at sentrums andel av kommunens varehandel skal økes. Innenfor hver region bør det bygges opp et handelstilbud som minimaliserer befolkningens reisebehov for å handle, i tillegg skal planen gi forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter når det gjelder lokalisering og dimensjonering av handel og tjenestetilbud. Utdrag fra Regional planbestemmelse: 1. Formålet med bestemmelsen er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til samfunnsøkonomisk effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremmende transportvalg. Bestemmelsen skal derfor sikre at nye handelsvirksomheter lokaliseres innenfor eller i tilknytning til eksisterende by- og tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange. Det langsiktige målet er å oppnå mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Etablering på dyrket mark bør unngås. 2. Regler for lokalisering av kjøpesentre og handel a) Nye handelsvirksomheter som ikke ligger i et senter definert i denne planen eller i kommuneplanen (lokalsenter, bydelssenter, nærsenter) kan ikke være større enn 1500 m2 BRA. Denne grensen gjelder også utenfor den indre sentrumssonen i de definerte sentra. b) Følgende arealgrenser gjelder for etablering av nye handelsvirksomheter eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor indre sentrumssone for de ulike senterkategorier. Grensene gjelder for samlet bruksareal etter utvidelse av eksisterende handelsvirksomheter. Regionalt senter: ingen begrensning Områdesenter: 6000 m2 BRA Lokalsenter: 3000 m2 BRA Bydelssenter: 3000 m2 BRA Nærsenter: 1500 m2 BRA 3. Behandling av søknad om samtykke a) Fylkeskommunen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen i punkt 2. Det kreves at det utarbeides en handelsanalyse for å vurdere samtykke. Dersom handelsanalysen viser at tiltaket er forenlig med de formål som framgår av punkt 1. og målene i Regional plan for attraktive byer og tettsteder, kan samtykke gis. 5. Bo og bokvalitet. Kommunene må tilrettelegge for et attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser, blant annet gjennom å få bygd flere boliger innenfor den indre sentrumssonen og innenfor gangavstand til sentrum. Dette er viktig for å styrke tilbudene og bidra til et mer levende sentrum, Dette er med på å redusere transportbehovet og bidra til en mindre bilbasert hverdag. Det må også realiseres flest mulige tilgjengelige leiligheter og Side 18 av 28

19 Sak 5/16 annen konsentrert boligbebyggelse i sentrum og sentrumsnære områder som svarer den demografiske utviklingen, og som skaper nødvendig dynamikk i boligmarkedet. 6. Bærekraftig transport. Målsetningene med planen er at byer og tettsteder i Oppland skal utvikles med sikte på å redusere transportbehovet og legge til rette for miljøvennlig transport. By- og tettstedsentre skal være godt tilrettelagt for gående og syklende. Kollektivtransport med knutepunkter skal utvikles som et attraktivt tilbud i prioriterte byområder og mellom by- og tettsted sentre. Det skal være enkelt å reise til sentrum samtidig som sentrum er skjermet for unødig biltrafikk. Korttidsparkering for kunder til sentrum skal prioriteres i sentrum, mens langtidsparkering/arbeidsplassparkering bør legges noe unna sentrum. Alle dokumentene kan lastes ned fra Oppland fylkeskommunes hjemmesider på lenken: Vurdering: Planforslaget består av retningslinjer for temaene attraktivitet, senterstruktur, arealplaner i byer og tettsteder, bolig og bokvalitet og bærekraftig transport. For temaet varehandel er det forslag til regionale planbestemmelser, disse skal være juridisk bindende. I tillegg inneholder planforslaget eget handlingsprogram som skal rulleres årlig. Planforslaget er langt mer omfattende enn tidligere regional plan for lokalisering av varehandel, med de utvidede plantemaene og tilhørende retningslinjene. Dette gjør planforslaget til et godt plandokument, som inneholder mange gode retningslinjer for kommunal og regional planlegging. Rådmannen mener at planen legger til rette for å styrke sentrum, men den har liten verdi dersom den ikke blir fulgt opp i praksis. Her har kommunene en viktig rolle, det er vi som kommune som har virkemidler for å styre by- og tettstedsutviklingen innenfor vår egen kommune. Det er derfor viktig at kommunen bruker disse gode intensjonene og retningslinjene ved overordnet planlegging der kommunen skal tenkte langsiktig. Øyer kommune er i prosess med å revidere både kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for Øyer sør. I disse planprosessene er det viktig å følge opp de gode intensjonene som ligger i dette planforslaget, mange av dem finner vi allerede igjen i den vedtatte områdeplanen for Øyer sentrum. Fremtidig senterstruktur Øyer kommune har ingen merknad til den fremtidige sentrumsstrukturen, men avgrensingen av Øyer sentrum er basert på områdene avsatt til sentrumsformål i områdeplanen for Øyer sentrum (vedtatt 2013), som er en oppfølging av Kommunedelplanen for Øyer sør (vedtatt i 2007). Dersom det i forbindelse med revideringen av kommunedelplanen for Øyer sør endrer områder avsatt til sentrumsformål, vil dette påvirke vedlegget til denne planen. En utvidelse av Øyer sentrum kan være problematisk på bakgrunn av de foreslåtte retningslinjene, på grunn av at Øyer sentrum er langt og smalt, avgrenset av E6 og utbygde boligområder. En utvidelsen av Øyer sentrum kan for eksempel skje i lengderetning i aksen Side 19 av 28

20 Sak 5/16 mot Hafjell, men en slik forlengelse av sentrum vil overskride maks utstrekningen fra ytterkant til ytterkant. Det er derfor viktig at retningslinjene ikke oppfattes som absolutte, men vurderes i de enkelte plansakene. I henhold til planforslaget er ikke Tretten definert i planforslaget, slik at en utvikling av Tretten vil basere seg på de føringene kommunen legger i kommuneplanens arealdel, men det er naturlig at dette er et lokalsenter. Lokalsentre er et lokalt senter for handel, tjenester m.v. dimensjonert for et større lokalområde i en kommune og som primært er rettet mot stedets befolkning. Kompakte og levende sentra I forbindelse med temaet levende sentra er det viktig med et tverrsektorielt samarbeid for å fylle stedene med innhold, opplevelser, aktivitet og attraktivitet ref. «Unge voksne» om et attraktivt Oppland. Dette gjelder både samarbeid internt i kommunen og eksternt med næringsliv, gårdeiere etc., som vil gir flere et eierskap til tiltakene som foreslås. Her må kommunene må ta en aktiv rolle som igangsetter av ideene og prosjektene, samt arbeide internt sammen med ulike sektor som kultur, næring, oppvekst og plan. Et annet viktig tema er at det er innvandrere og flykninger som bidrar til befolkningsveksten i regionen og dette er en ressurser vi må ta vare på. De representerer kunnskap, kultur og er verdifulle som mennesker og ressurser. I forbindelse med Stedsutvikling Øyer har vi begynt å diskutere integrering, muligheter for gjensidig verdi og nytte i stedsutviklingsarbeidet. Regionale planbestemmelser Under pkt. 2 b) er det angitt arealgrense for samlet bruksareal etter utvidelse av eksisterende handelsvirksomheter. Det kan være noe uklart om dette gjelder samlet for et bygg, eller om det er den totale utbyggingen innenfor det definerte sentrumet denne grensen gjelder. I planforslaget, under regionale planbestemmelser, er også indre sentrumssone nevnt, men det kommer ikke tydelig frem at indre sentrumssoner er definert i kartvedlegg, samt hvilken betydning disse vedleggene skal ha. Det bør også fremgå om regional planbestemmelse skal gå foran eksisterende reguleringsplaner. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret i Øyer vedtar saksframlegget som høringsuttalelse til Oppland fylkeskommune sitt planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland». Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 5/16 Behandling: Jon Halvor Midtmageli(SP) hadde følgende tilleggsforslag: «Øyer sentrum er et handelssenter både for kommunes innbyggere og for turister. Øyer kommune mener den regionale planen bør skille mellom «områdesenter» og områdesenter som samtidig er reiselivssenter da reiselivsaktiviteten fører til større handel enn det Side 20 av 28

21 Sak 5/16 innbyggerantallet skulle tilsi. Øyer kommune mener at grensene for utbygging av kjøpesenter og handel i områdesenter som også er turistsenter bør økes til m2 BRA.» Det ble først stemt over rådmannens forslag som ble enstemmig vedtatt. Det ble så stemt over Jon Halvor Midtmagelis tilleggsforslag som ble enstemmig vedtatt. Planutvalgets innstilling: Kommunestyret i Øyer vedtar saksframlegget som høringsuttalelse til Oppland fylkeskommune sitt planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland». Øyer sentrum er et handelssenter både for kommunes innbyggere og for turister. Øyer kommune mener den regionale planen bør skille mellom «områdesenter» og områdesenter som samtidig er reiselivssenter da reiselivsaktiviteten fører til større handel enn det innbyggerantallet skulle tilsi. Øyer kommune mener at grensene for utbygging av kjøpesenter og handel i områdesenter som også er turistsenter bør økes til m2 BRA. Side 21 av 28

22 Sak 6/16 EIERSAMEIET GRANRUDTORGET, HJORTESTIEN BORETTSLAG, GRANRUDMOEN BORETTSLAG OG SAMEIET HAFJELLTORGET - VALG AV POLITISKE REPRESENTANTER TIL DE STYRENDE ORGANENE Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/5 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Valgnemnda /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 119/15 (møte ) Eiersameiet Granrudtorget, Hjortestien borettslag, Granrudmoen borettslag og sameiet Hafjelltorget: Politiske representanter i de styrende organene. Sammendrag: Kommunestyret inviteres til å velge politiske representanter til de styrende organene i eierseksjonssameiet Granrudtorget, Hjortestien borettslag, Granrudmoen borettslag og sameiet Hafjelltorget. Saksutredning: Kommunestyret fattet i K-sak 119/15 følgende vedtak: «Det velges politiske representanter til de styrende organene i eierseksjonssameiet Granrudtorget, Hjortestien borettslag, Granrudmoen borettslag og sameiet Hafjelltorget. Saken legges frem for valgnemnda i januar 2016.» Det øverste styringsorganet for de fire enhetene er årsmøte/generalforsamling. I tillegg har alle enhetene et styre. Når det gjelder Hjortestien borettslag er det vedtektsbestemt at Øyer kommune skal være representert med et styremedlem m/personlig varamedlem. Ut over dette har Øyer kommune pr i dag et styremedlem i sameiet Hafjelltorget og i eierseksjonssameiet Granrudtorget. Rådmannen gjør oppmerksom på at folkevalgte som er medlem av styret i et samvirkeforetak eller selskap er inhabile ved behandling av saker der samvirkeforetaket eller selskapet er part i saken. Rådmannens forslag til innstilling: 1) Som representanter og vararepresentanter til årsmøte/generalforsamling i følgende selskap for perioden velges: Selskap Representant Vararepresentant Side 22 av 28

23 Sak 6/16 Eierseksjonssameiet Granrudtorget Hjortestien borettslag Granrudmoen borettslag Sameiet Hafjelltorget 2) Kommunestyret legger til grunn at de valgte representantene/vararepresentantene representerer Øyer kommune i de respektive enhetenes styrer der dette er aktuelt. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Valgnemnda den sak 1/16 Behandling: Ordføreren viste til eierskapspolitikk for Øyer kommune. Ordfører og varaordfører er representanter i årsmøte og generalforsamling. Ordfører foreslår å stryke punkt 2. Partiene må komme med forslag til styremedlemmer. Nytt fellesforslag til punkt 2: Kommunestyret gir valgnemnda fullmakt til å foreslå styrerepresentanter. Punkt 1 enstemmig vedtatt som ordførerens forslag. Punkt 2 enstemmig vedtatt som fellesforslaget. Valgnemndas innstilling: 1) Som representanter og vararepresentanter til årsmøte/generalforsamling i følgende selskap for perioden velges: Selskap Representant Vararepresentant Eierseksjonssameiet Brit K. Lundgård Mari Botterud Granrudtorget Hjortestien borettslag Brit K. Lundgård Mari Botterud Granrudmoen borettslag Brit K. Lundgård Mari Botterud Sameiet Hafjelltorget Brit K. Lundgård Mari Botterud 2) Kommunestyret gir valgnemnda fullmakt til å foreslå styrerepresentanter. Side 23 av 28

24 Sak 7/16 OPPRETTELSE AV FLERKULTURELT RÅD Saksbehandler: Gerd Hvoslef Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/56 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Reglement for flerkulturelt råd Andre opplysninger (ikke vedlagt) Plan for integrering og inkludering, k-sak 38/15 Sammendrag: Rådmannen foreslår at det opprettes et flerkulturelt råd med slik reglement og sammensetning som det framgår av saksutredningen med vedlegg. Saksutredning: Kommunestyret behandlet i møte , K-sak 38/15, plan for integrering og inkludering med handlingsprogram for perioden Et tiltak i handlingsprogrammet lyder som følger: «Etablere dialogforum for mangfold og inkludering: Internasjonalt råd. Dialogarena/møteplass mellom flyktninger/innvandrere/politikere evt. andre samfunnsaktører.» Rådets innhold og funksjon forutsettes nærmere utformet.» Øyer kommune har relativt mange innbyggere som er innvandrere. Noen har kommet som arbeidsinnvandrere, andre er bosatte flyktninger. På landsbasis er det slik at innvandrerbefolkningen er underrepresentert i politiske beslutningsprosesser og har lavere valgdeltakelse enn den øvrige befolkningen. Bred deltakelse fra alle deler av befolkningen er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati. Et flerkulturelt råd skal være en arena hvor innvandrere og politikere kan møtes for å bidra til tettere dialog. For innvandrere skal deltakelse gi innsikt i kommunale beslutningsprosesser og muligheter til innflytelse. Det mangfold og de ressurser som finnes hos innvandrerbefolkningen skal bli mer synlig og tydelig og bidra til bredere perspektiv i beslutningsprosesser. Kommuneplanen har som mål at innbyggerne skal oppleve sitt lokalsamfunn som inkluderende og mangfoldig og en felles arena er et tiltak som skal bidra til økt gjensidig kunnskap og forståelse. Vurdering: Et dialogforum for mangfold og inkludering skal være et tiltak som bidrar til mer kontakt mellom politikere og innvandrerbefolkningen. Rådet kan benevnes for eksempel Side 24 av 28

25 Sak 7/16 internasjonalt råd eller flerkulturelt råd. Rådmannen anbefaler Flerkulturelt råd. Rådet bør etter rådmannens vurdering ha tilnærmet samme funksjon som de øvrige rådene som kommunen har (eldreråd, ungdomsråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m). En viktig målsetting med et flerkulturelt råd er også å bidra til interesse for deltakelse i politiske beslutningsprosesser. Når interessene til innvandrere i kommunen antas å være tilstrekkelig styrket gjennom økt representasjon fra innvandrere i de ordinære politiske organer kan kommunestyret eventuelt vedta å legge ned rådet. Rekruttering av representanter til rådet kan være en utfordring. Det bør tilstrebes bred representasjon. Der det ikke er egne innvandrerorganisasjoner, er det et alternativ å rekruttere fra læringssenter eller andre arenaer/møteplasser. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å foreslå kandidater til rådet. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret oppretter Flerkulturelt råd som trer i kraft fra Kommunestyret vedtar reglement for Flerkulturelt råd. 3. Kommunestyret oppnevner flg. politiske representanter med vararepresentanter til rådet Representanter: Vararepresentanter: Rådmannen rekrutterer 3 kandidater med vararepresentanter fra innvandrerorganisasjoner eller andre aktuelle representanter. Kommunestyret foretar valget. Sveinar Kildal Rådmann Gerd H. Hvoslef Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 6/16 Behandling: Ordfører hadde følgende forslag til representanter og vararepresentanter til rådet under punkt 3: Representanter: 1.Mari Botterud(H) 2. Vararepresentanter: 1.AP 2. Leder: Mari Botterud(H) Side 25 av 28

26 Sak 7/16 Marthe Lang-Ree(SP) hadde følgende forslag til representanter og vararepresentanter til rådet under punkt 3: Representanter: 1. 2.Laila J Skåden(SP) Vararepresentanter: 1. 2.Trond Erik Dalbu(SP) Etter en vurdering av kjønnsrepresentasjon i utvalg trakk Marthe Lang-Ree sitt forslag og fremmet nytt forslag: Representanter: 1. 2.Trond Erik Dalbu(SP) Vararepresentanter: 1. 2.Laila J Skåden(SP) Omforent forslag til punkt 3: Representanter: 1.Mari Botterud(H) 2.Trond Erik Dalbu(SP) Vararepresentanter: 1.AP/H(mann) 2.Laila J Skåden(SP) Leder: Mari Botterud(H) Punkt 1,2 og 4 enstemmig som rådmannens forslag. Omforent forslag punkt 3 enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret oppretter Flerkulturelt råd som trer i kraft fra Kommunestyret vedtar reglement for Flerkulturelt råd. 3. Kommunestyret oppnevner flg. politiske representanter med vararepresentanter til rådet Representanter: 1.Mari Botterud(H) 2.Trond Erik Dalbu(SP) Vararepresentanter: 1.AP/H(mann) 2.Laila J Skåden(SP) Leder: Mari Botterud(H) Side 26 av 28