Asplan Viak AS TILTAK MOT STØY - EKSEMPLER. Trond Norén

Transkript

1 Asplan Viak AS TILTAK MOT STØY - EKSEMPLER Trond Norén

2 Hva kan vi gjøre med støyen?

3 OBS! Før man vurderer riktig tiltak mot støy: Det er mange normer, lover, retningslinjer å håndtere Viktig å få oversikt før man setter inn angrepet mot støyproblemet T-1442 (støyretningslinjen) Ta-2115 veileder til T-1442 NS 8175 Lyd i bygninger gjelder også T-1459 MUA T-1520 Lokal luftforurensning Kommuneplanens bestemmelser Lokale reguleringsplaners krav Forurensningsforskriften

4 Hva kan vi gjøre med støyen? 1. Redusere kildestøyen 2. Stoppe støy på veien I. Så nær kilden som mulig II. III. Ved gunstig terrenghindring Så nær mottakeren som mulig 3. Isolere bedre ved mottaker I dag er vi pragmatiske og sier lite om kildestøy. Fordi: Støyberegningene som alt vurderes ut fra tar ikke hensyn til hva man oppnår her. (støysvake dekk og asfalt, El-biler o.l.) Vi ser ikke på bygningstekniske materialer og løsninger i dag, innenivåer klarer vi alltids å få ned under kravene 2. Stoppe støyen på veien = Skjerming I. Områdeskjerming = Klassisk skjerming tett på vei og bane. II. I terrenget der dette delvis skjermer allerede Noe oversett mulighet? III. Lokal skjerming = balkonger, rundt uteplasser, eiendomsgrense IV. Kombinasjon av områdeskjerming og lokal skjerming = Når vi må

5 Skjermingstiltak Myter og trender. Vegetasjon som skjerming er en sterkt overdrevet myte Må ha m med tett skog for merkbar virkning Ikke vegetasjon i Nordisk beregningsmetode Likevel: Noe meningsløst å ikke ta med skog for skytebaner midt inne i skogen: Derfor de ligger der inne! (Kan gi 6 8 db lavere beregnet støy) Betydelig mindre virkning for motorsport pga. lang avstand til skogkanten

6 Bygning som støyskjerm? Gått ut på dato? Så, generelt kan vi ikke bruke bolig som skjerm for området bak! Unntak 1: Hvis bygget ligger i en avvikssone: En sone angitt i kommuneplanen hvor høyere støynivåer er tillatt. Nesten ingen kommuner har definert slike avvikssoner! Unntak 2: Hvis det ikke ligger støyfølsome rom på støyutsatt side Unntak 3: Hvis støyfølsomt rom også har vindu mot stille side Kan bruke: Kontorbygg, industribygg, garasjer, boder, butikker: Ikke-støyfølsom bebyggelse

7 Det pragmatiske dilemma: Virkninger av støyskjermer er best nær kilden Ja, best virkning, men man kjører i en «korridor» av skjermer Umulig i bygater, inne i tettsteder o.l. Faktorer av betydning: Reflekser, absorberende eller ikke-absorberende skjermer? Vegetasjon og markdempingens innflytelse som en del av designet? Estetikk og materialer: Eksempelvis, Gabionløsning, glass, aluminium, tre. Reflekterende absorberende

8 Konsekvenser av krav til store, stille utearealer: Skjermingskrav lager fengsler

9 Virkninger av støyskjermer: Extreme measures Ideer og løsninger i Hong Kong.vi er ikke helt der enda

10 Virkninger av støyskjermer: Eksempler på områdeskjermer i glass eller kombinasjoner med glass Kan være vakkert når de er nye men hva med vedlikeholdet? Reflekterende

11 Lokal skjerm for uteområde på en eiendom

12 Lokal skjerm rundt uteplass

13 Lokal skjerm av fasade: Arkitektur og funksjonalitet i samspill

14 Skjermberegning kan underestimere dempingen Nordisk beregningsmetode regner kun med en skjerm i støybanen! Normal beregning av støyskjerm: Kun en skjermingseffekt fra skjermen beregnes. Et beregningsplan før skjerm og et beregningsplan etter skjerm. beregningsplan. beregningsplan. Her blir skjermens støydempende virkning beregnet riktig! Underestimert skjermingseffekt. Beregningsplan legges før skjerm To serielle skjermer! En lokal skjerm settes inn og beregnes med ingen ekstravirkning! Her blir skjermens støydempende virkning beregnet feil! Beregningsplan legges her pga. fjellskrenten. Bare dennes støydemping beregnes. Underestimert! Forskning viser: Med 2 serielle skjermer så er støynivået omtrent summen av skjermvirkningene. (minus noen db )

15 Lokal skjerm av fasade: Komplisert tiltak Vanskelig å beregne, man får ofte feil resultat. På balkonger blir den lokale skjermens støydempende virkning fort beregnet feil dersom det også er en områdeskjerm langs vegen. Reflekser og kompliserte akustiske forhold på balkonger er utenfor hva Nordisk beregningsmetode var laget for Går likevel ofte noenlunde bra Viktig å vurdere ikke bare tegninger av støyberegninger, men også selve den støyfaglige rapporten i saksbehandlingen

16 Målkonflikter i støybekjempelsen Ønske om fortetting I svært direkte konflikt med T-1442 Delvis løsbart dersom kommunene definerer avvikssoner. Delvis løsbart med lokal skjerming Delvis løsbart med trafikkregulering som lavere hastighet ( km/ = minus 2 2,5 db i støynivå) Utnyttelse av ubenyttede, inneklemte tomter i villaområder I svært direkte konflikt med T-1442 Delvis løsbart med lokal skjerming, sjelden beliggende i avvikssoner Vanskelig tilfeller gir abnorme boligdesign for å tekkes støykravene Miljøgater (hva nå det er.?) Fellesnevneren er at man ikke ønsker støyskjermer I store byer er fastsettelse av avvikssoner ofte eneste mulighet: Må gjøres i kommuneplanen Nye Urbane områder Kommune og utbyggere har visjoner om nye klynger, men tilrettelegger sjelden for støymessig håndtering Regulering av trafikk en mulighet: Redusert hastighet, Ikke tunge kjøretøy o.l. Kommuneplanens bestemmelser

17 Kommuneplanens bestemmelser? Krav til utearealer i konflikt med intensjonen i T-1442? Intensjonen: At man skal kunne ha en sitteplass ute, med bord og stoler hvor familie og besøkende skal kunne sitt såpass skjermet for støy at man kan føre en normal samtale og ha en viss rekreasjon uten for stor støyplage. Hva det ikke er: Det er ikke et område hvor store deler av hagen eller eiendommen skal kunne ha lydnivåer under L DEN 55 db. T-1459 har gitt opphav til arealkrav for stille del av MUA som er urealistiske Til dels enormt kostnadsdrivende i støyutredninger for utbygger Eksempler på over 10 ganger så stort arealkrav som intensjonen er Følg Miljødirektoratets anbefalinger for areal av stille uteplasser! (Ta-2115) Foreligger straks i ny utgave

18 Avsluttende bemerkninger: Det finnes verktøy og midler, man må være OBS på begrensninger Pragmatisk: Det er kun hva støyberegningen sier som blir vurdert Kommunene er i dag påpasselige med å få vurdert støy i plansaker Politiske prosesser og støyarbeidet i kommunene kunne med fordel ha vært tilført mer faginformasjon om støy for raskere planarbeide Kommunene kan gjøre mye for å lette støyarbeidet og tiltaksutredninger! Da må støybestemmelsene løftes opp og frem i kommuneplanen, det er et av de viktigste kommunale tiltakene i støyarbeidet ved siden av å omsette intensjonene i T-1442 til gode tiltak Definer hvordan tiltak mot støy bør tilpasses områder, ref. miljøgater. Kommunen kan definere avvikssoner! De bør gjør det! Være spesifikke og tydelig på bestemmelsene i avvikssonene! Ikke gå i fellen og si «i henhold til T-1442»!!! T-1442 er en retningslinje, ikke bindene og åpner for mange tolkninger: Krav bør tallfestes! Følg Miljødirektoratets anbefalinger for areal av stille uteplasser! (Ta-2115) Vurder støysituasjonen helhetlig: Støyberegninger er grove, unngå «pirk» Standardisert beregningsmetode er en forenkling: Gir ca. 2 db høyere nivå enn «real life» 2 3 db er typisk grensen for en hørbar forskjell vi kan merke fra en dag til en annen Beregningsusikkerheten er ca. +/- 2 til 3 db i de forskjellige beregningsmetodene.