Universitetet i Stavanger. Kvalitetssystem FOR UTDANNING VED UNIVERSITETET I STAVANGER

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Kvalitetssystem FOR UTDANNING VED UNIVERSITETET I STAVANGER Sendes på høring i institusjonen desember

2 DEL I KVALITETSSYSTEMET SOM SYSTEM... 3 STUDIEKVALITET VED UNIVERSITETET I STAVANGER... 4 Innledning... 4 Dialogbasert kvalitetssystem... 5 Definisjoner... 5 Syv sentrale faktorer... 6 OVERORDNEDE MÅL FOR KVALITETSARBEIDET... 6 Mål for kvalitetsarbeidet... 6 Lovkrav styrende dokumenter... 6 Utdanningskvalitet i tre ledd... 7 ROLLER OG UTVALG funksjoner i kvalitetssystemet... 8 Roller i kvalitetssystemet... 8 Sentrale og lokale utvalg i studiekvalitetssystemet... 9 DEL II KVALITETSSYSTEMET SOM HANDLING Kvalitetsarbeidet prosesser og dialog Kvalitetsarbeid på emnenivå Praksis Årlig emnerevisjon Kvalitetsarbeid på studieprogramnivå Kvalitetssikring ved etablering av studieprogram søknad, akkreditering, etablering Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved tilsyn av studieprogram periodisk revidering av akkreditering Årlig programrevisjon Kvalitet i studieporteføljen Innledning... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2

3 Del I Kvalitetssystemet som system 3

4 STUDIEKVALITET VED UNIVERSITETET I STAVANGER Innledning Universitetet i Stavanger skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet med studier tilpasset arbeidslivet. Vi skal ha et studietilbud som fremmer dannelse og sikrer studentene solid kompetanse. I universitetets vedtatte stategi heter det at ansatte og studenter i fellesskap skal videreutvikle fagmiljøer som i samarbeid med omverdenen sikrer relevante og fremtidsrettede studier for et samfunn og en region i endring. Undervisningen skal være preget av nytenkning og vekt på forskningsbasert og studentaktiv læring. UiS skal tiltrekke seg ambisiøse studenter. Kvalitetsarbeidet ved UiS er helt sentralt i utdanningsledelsen, og samspillet mellom ansatte og studenter er avgjørende i dette arbeidet. Kvalitetsarbeidet er en kontinuerlig proseess det må arbeides systematisk med for å sikre kvalitet i alle ledd; på emne-, program- og porteføljenivå. Gjennom Meld. St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning ( ) 1 og nasjonale forskrifter påpeker myndighetene at det er det daglige kvalitetsarbeidet som teller og ikke omfattende systembeskrivelser. Et slikt løpende kvalitetsarbeid gjøres innenfor en ramme av formelle systemer og en institusjonell struktur forankret i styret 2. Men samtidig er arbeidet avhengig av opplevd eierskap, og at ansatte og studenter finner mening i aktiv deltakelse. På denne måten vil det kunne skapes grobunn for kultur for kvalitet. (Holaas, 2018) 3. For å oppnå dette har UiS utviklet et dialogbasert kvalitetsssystem, og legger Handalsutvalgets studiekvalitetsmodell (1990) 4 til grunn for hvordan vi tenker studiekvalitet overordnet sett. Handalsutvalgets studiekvalitetsmodell (1990): Holaas, O. I. (2018) Quality Assurance in Concerging Quality Cultures, Journal of the European Higher Education Area Policy, Practice and Institutional Engagement, Vol. 2, s Handal, G. (1990) Studiekvalitet Innstilling fra Studiekvalitetsutvalget, Utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo 4

5 Dialogbasert kvalitetssystem Et dialogbasert kvalitetsarbeid er avhengig av innhenting av data knyttet til studiet en skal vurdere kvaliteten ved. Det som vurderes er bestemte egenskaper eller beskaffenheter ved studiet - kvalitetsbærere. Data for å vurdere om tilstrekkelig inntakskvalitet og resultatkvalitet ved UiS er til stede innhentes gjennom sentrale databaser (Samordna opptak, DBH, Tableau, Studiebarometeret, Kandidatundersøkelsen), og ses i lys av institusjonelle måltall satt i fakultære strategier og i utviklingsavtalen med KD ( ). Hvordan den enkelte fagenhet arbeider med inntaks- og resultatkvaliteten avhenger av de til enhver tid flukturerende søkertall og gjennomføringstall som rapporteres, og arbeidet presenteres for formelle strukturer som institittråd, studieprogramutvalg, fakultetsstyrer, rektormøtet, utdanningsutvalget, læringsmiljøutvalget og UiS-styret. Dataene og analyser av disse er også sentrale for den årlige studieporteføljerevisjonen som vil beskrives i del 3 av dette dokumentet. Den revisjonen av UiS studiekvalitetssystem som foreligger vender seg imidlertid primært mot den vertikale blå søylen av studiekvalitetsmodellen over, og er opptatt av å utvikle studienes programkvalitet, undervisningskvalitet og rammekvalitet. Det er disse kategoriene vi oppfatter som kjernen i vårt løpende kvalitetsarbeid fremover. Systemet retter seg mot a) Kvalitet i emnene, b) Kvalitet i studieprogrammene, og c) Kvalitet i studieporteføljene. Et dialogbasert kvalitetssystem innebærer at det systematisk samtales muntlig om innsamlede data, analyser av disse og forbedringer. Dialogen handler også om å etablere felles forståelser av den kvalitet som etterstrebes og sette felles mål. Dialogen involverer studenter, vitenskapelig ansatte, studieadministrativt tilsatte og eksterne aktører. Definisjoner Studieprogram: En kombinasjon/samling av emner som leder frem til et fastsatt læringsutbytte og som tilbys studenter å søke på og tas opp til, dvs. bachelor-, master- og ph.d.-program, samt års- og halvårsstudier Studietilbud: Fellesbenevnelse for studieprogram og emner som tilbys ved UiS. Emne: Den minste studiepoengberegnede undervisningsenhet som inngår i et studieprogram. Frittstående emne: Emner som ikke inngår i et studieprogram. Studieportefølje: Universitetet i Stavangers samlende studieprogram, års- og halsårsstudier og frittstående emner som tilbys studenter. Læringsutbyttebeskrivelse: En beskrivelse av hva studenteene forventes å ha lært etter endt stueit; både på emne- og programnivå. Praksis: Egne emner i studieprogrammet der studenten får relevant arbeidserfaring fra en virksomhet som driver med det studenter utdanner seg til. Praksisoppholdet gir mulighet til å få et innblikk i hva du kan jobbe med etter endt utdanning. 5

6 Syv sentrale faktorer Faktorer som er valgt ut for studiekvalitetsarbeidet knyttet til emneevalueringer ved UiS er: Engasjement Tilbakemelding Undervisning Læringsutbytte Arbeidslivsrelevans Internasjonalsering Forskningsbasert Studentenes og faglæreres engasjement, ambisjoner og involvering Tilbakemeldinger og vurderinger av faglig og studiemessig art Faglig styrke ved undervisningen og studentaktiv læring Læringsutbyttebeskrivelser som gir meningsfull informasjon om hva som skal være resultatene av studentens læring Studieprogrammer utviklet i samarbeid med, og med relevans for, arbeidslivet Internasjonalisering som naturlig del av utdanningen Forskningsbasert utdanning og undervisning Disse syv faktorene mener vi har størst betydning for kvalitet i utdanningene ved UiS, og de utgjør dermed den røde tråden i kvalitetssystemet ved UiS. Det betyr at det samles inn data rundt disse ved alle emner underveis i studieløpet, og det føres dialog på alle nivå i organisasjonen rundt forståelse av disse, status og kontinuerlig forbedring. OVERORDNEDE MÅL FOR KVALITETSARBEIDET Mål for kvalitetsarbeidet Institusjonens kvalitetsarbeid er et løpende systematisk arbeid der det føres dialog om status og potensielle forbedringer. Arbeidet skal bygge på nasjonale og internasjonale standarder og de forventninger og krav omgivelsene og studentene gir uttrykk for. Det betyr at studiekvalitetssystemet må knyttes til overordnede styrende dokumenter og være i samsvar med studenters og samfunnets forventninger. Det overordnede målet for kvalitetsarbeidet er at studentene skal oppnå best mulig læringsresultater og personlig utvikling (læringsutbytte), møte relevante utdanninger som gir solide forberedelser for aktiv deltagelse i samfunnet og for en fremtidig yrkeskarriere (relevans), samt gjennomføre utdanningene mest mulig effektivt (gjennomføring). (Meld. St. 16, , s. 15) Lovkrav styrende dokumenter Kvalitetssystemet ved UiS skal bidra til at overordnede mål for kvalitetsarbeide nås. Da må det legges til rette for systematisk arbeid med utvikling av studienene våre på emne-, program- og porteføljenivå. Unviersitets- og høyskoleloven pålegger universitetetet å ha et kvalitetssystem som sikrer og videreutvikler kvaliteten i de utdanningene vi tilbyr våre studenter. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring etter lovens krav. I tillegg må unviersitetetet følge en rekke føringer for kvalitetsarbeidet og krav til kvalitetssystemet gjennom nasjonalt og lokalt reglement: 6

7 - Studiekvalitetsforskriften (Kunnskapsdepartementet) - Studietilsysnforskriften (NOKUT) - Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger - Andre lokale forskrifter, regler og rretningslinjer Utdanningskvalitet i tre ledd Universitetet i Stavanger har valgt en tredeling av kvalitetssystemet; kvalitet i emner, kvalitet i studieprogrammer og kvalitet i studieporteføljen. Bakgrunnen for det er at emneevaluering, arbeid med kvalitet i studieprogrammet og arbeidet med kvalitet i studieporteføljen, i dag er organisert i tre ulike prosesser. I dette kvalitetssystemet har vi valgt at de syv faktorene for utdanningskvalitet skal være gjennomgående i de tre prosessene og være redskaper for å oppnå kvalitetsmålene; læringsutbytte, relevans og gjennomføring. Kvalitet i emner Relevans i læringsutbytte på emnenivå er sentralt i UiS kvalitetssystem. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være oppdaterte, og beskrive læringsaktiviteter og undervisning som bidrar til at studentene opplever klar sammenheng mellom vurderingsformer, undervisning, læringsaktiviteter og det beskrevne læringsutbytte. Kvalitet i studieprogram Relevans i læringsutbytte på studieprogramnivå er sentralt i UiS kvalitetssystem. Studieprogogrammene skal være oppdaterte, med en emnesammensetning, struktur og metode for læring som bidrar til at studentene opplever studieprogrammet som relevant for yrkesvalg og samfunnsliv og som lar seg gjennomføre effektivt og i henhold til utdanningsplan. Studieprogrammene skal være basert på oppdaterts forsknings- og utviklingsarbeid og svare på nasjonale og internasjonale forventninger til utdanningen. Studieprogrammene skal legge til rette for et godt helhetlig læringsmiljø som ivaretar fem sentrale aspekt; fysisk, psykososialt, pedagogisk, organisatorisk og digitalt læringsmiljø. Læringsmiljøet på studieprogramnivå skal være mest mulig universelt utformet, og stimulere til studenters engasjement og medvirkning. Kvalitet i studieportefølje En relevant studieportefølje med høy vitenskapelig kvalitet som fremmer sammenheng mellom utdanning, undervisning og forskning er sentralt i UiS kvalitetssystem. Systemet skal bidra til en styrkning av studienes arbeidsrelevans og knytte studentene tettere til kultur-, samfunns- og arbeidsliv både underveis i studiene, men også etter endt studium. Kvalitetssystemet skal bidra til at UiS er en internasjonalt konkurransedyktige utdanningsinstitusjon og medvirke til at studenter velger UiS som utdanningssted ved å tilby studier som gjør fremtidig arbeidskraft beret til å løse de store samfunnsutfordringene. Derfor et digitalisering, internasjonalisering, samfunnsutvikling og innovasjon sentralt i stuiene UiS tilbyr. Kvalitetssystemet skal bidra til å fremme dette fokuset. 7

8 Modellen viser tredelingen av kvalitetssystemet; kvalitet i emner, kvalitet i studieprogrammer og kvalitet i studieporteføljen, og at de syv faktorene for utdanningskvalitet skal være gjennomgående i de tre prosessene og være redskaper for å oppnå kvalitetsmålene; læringsutbytte, relevans og gjennomføring. ROLLER OG UTVALG funksjoner i kvalitetssystemet Rollene endres etter ny styringsmodell Roller i kvalitetssystemet Universitetsdirektøren: Universitetsdirektøren har det overordnede admninistrative ansvaret for at universitetets kvalitetssystem og kvalitetsarbeid er på plass, i funksjon og følges opp. Universitetsdirektøren er, som saksforbereder for styret, den som formelt rapporterer og legger fram saker til styret om det systematiske kvalitetsarbeidet. Utdanningsdirektøren: Utdanningsdirektøren er ansvarlig redaktør for kvalitetssystemet, er sekretær for utdanningsutvalget og læringsmiljøutvalget og forestår den løpende vurdering og oppfølging av kvalitetssystemet. Utdanningsdirektøren utarbeider på vegne av universitetsdirektøren årlige rapporter og andre saker som angår det systematiske kvalitetsarbeidet til UiS-styret. Rektor/Prorektor for utdanning: Rektoratet har det overordnede faglige ansvar for kvalitetsarbeidet på UiS. Rektoratet vil være i dialog med fagenhetene om det løpende kvalitetsarbeidet gjennom sine faste ledelsesfora og i de årlige dialogmøtene med fakultetene. Dekan: Dekanene er ansvarlige for at kvalitetsarbeidet på fakultetet gjøres som beskrevet i universitetets kvalitetssystem. Dekan har det faglige og administrative resultatansvar for fakultetets totale virksomhet, det innebærer ansvar for kvalitet og resultater. Dekan skal legge til rette for og stimulere til høy kvalitet i utdanningene og gode forskningsmiljøer, samt inspirere og motivere studenter og ansatte til faglig utvikling. Prodekan for utdanning: Prodekanene for utdanning skal sammen med dekaner og instituttledere bidra til at undervisning- og læringsaktiviteter er av høy kvalitet. Prodekanene leder fakultetenes studieprogramutvalg. 8

9 Instituttledere: Instituttleder leder instituttets kvalitetsarbeid og er ansvarlig for at kvalitetsarbeidet i studieprogammene gjøres i samsvar med kvalitetssystemet. Studieprogramledere/PhD-programledere: Studieprogramlederne har ansvar for løpende koordinering og at kvalitetsarbeidet for studieprogrammet gjøres i samsvar med kvalitetssystemet. Studieprogramleder inviterer til halvårlig dialogmøte mellom emneansvarlige og studenttillitsvalgte på emnenivå basert på de emneevalueringer som er gjennomført. En kort statusbeskrivelse med forslag til tiltak utarbeides. Studieprogramlederen er ansvarlig for å etablere nødvendige fora for kunnskapsutveksling om kontinuerlig kvalitetsarbeid i studieprogrammets fagmiljø. Studieprogramleder tar med kunnskaper fra slike møter i sine videre dialoger. Emneansvarlig: Vitenskapelig ansatte med emneansvar skal bidra til at emnet utvikles i tråd med kvalitetsdimensjonene i kvalitetssystemet. Emneansvarlig avholder et dialogmøte med egne studenter med bakgrunn i resultatene av emneevalueringen. Studenttillitsvalgt på emnenivå og emneansvarlig utarbeider en kortfattet oppsummering av denne dialogen. Emnetillitsvalgt: Denne ordningen er under revisjon, og arbeidsgruppen vil komme tilbake med resultat av arbeidet våren Sentrale og lokale utvalg i studiekvalitetssystemet Styret: Styret har overordnet ansvar for at studieprogrammene er i samsvar med de krav som stilles i regelverket, og at UiS kvalitetssystem fungerer i henhold til de gjeldende myndighetskrav og forventninger om et kontinuerlig kvalitetsarbeid til gavn for institusjonens studenter. Styret fastsetter universitetets kvalitetssystem og strategi for kvalitetsarbeidet. Styret skal hvert år behandle sak om universitetets systematiske kvalitetsarbeid, basert på de evalueringer, dialoger og revideringer av akkreditering som er gjennomført. Styret skal også årlig ha til behandling saker om utvikling av studieporteføljen, blant annet basert på resultatene fra kvalitetsarbeidet. I disse sakene gir styret sine vurderinger av og føringer for universitetets totale studieportefølje, beslutter nyetablering og nedlegging av programmer og fatter vedtak om dimensjonering og fordeling og omfordeling av studieplasser. Utdanningsutvalget: Styret har delegert ansvaret for å akkreditere bachelor-, master og PhD-studier til utdanningsutvalget. Utvalget fører tilsyn med studieprogrammene på styrets vegne og reviderer akkrediteringen for gradsprogrammene. Utdanningsutvalget fastsetter retningslinjer og prosedyrer for kvalitetsarbeidet i studiene innenfor rammen av kvalitetssystemet, herunder årsplan for tilsyn. I tillegg er utvalget tillagt flere oppgaver knyttet til kvalitets- og utviklingsarbeid i studiene i sitt mandat, hovedsakelig rettet mot innholdet i studiene. Læringsmiljøutvalget: Læringsmiljøutvalget arbeider med det fysiske, det psykososiale, det organisatoriske, det digitale og det pedagogiske læringsmiljø. Utvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om universitetets studiemiljøarbeid. Utvalget deltar i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljøet. Fakultetsstyrene og museumsstyret: Fakultetsstyrene og museumsstyret står sentralt i fakultetenes kvalitetsarbeid. Fakultetsstyret/museumsstyret fastsetter enhetens studieprogrammer til og med 60 studiepoeng og fatter beslutning om fakultetet skal søke om akkreditering og etablering av nye gradsstudier. I fakultetsstyret/museumsstyret fattes strategiske beslutninger om fagenhetens studieportefølje, blant annet på grunnlag av kvalitetsvurderinger. Fakultetsstyret/museumsstyret er således en viktig dialogarena for en helhetlig samlet forståelse av fakultetets løpende kvalitetsarbeid. 9

10 Studieprogramutvalgene: Studieprogramutvalgene erstatter tidligere kvalitetsutvalg på fakultetene. Studieprogramutvalg skal være rådgivende utvalg for enhetsledere med særlig vekt på utvikling av kvaliteten i studiene. Utvalgene skal gi råd til fakultetenes dekan og instituttlederne vedrørende: - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiene - Studienes innhold, helhet og sammenheng; oppbygging av studier og emnetilbud - Samordning og synergier mellom studieprogrammer - Studentrekruttering - Internasjonalisering og studentmobilitet Studieprogramutvalgene gjennomfører halvårlig dialog med studieprogramledere, instituttledere og studenttillitsvalgte på programnivå for å vurdere resultatene av emneevalueringene og forslå tiltak. Status og tiltak samles i en kort rapport som inngår i dokumentasjonen av kvalitetsarbeidet. 10

11 Del II Kvalitetssystemet som handling 11

12 Kvalitetsarbeidet prosesser og dialog Som grunnslag for kvalitetsarbeid på alle nivå skal det innhentes systematisk informasjon fra relevante kilder. Denne informasjonen reproduseres, anvendes og vurderes i et dialogbasert system gjennom tre nivå; emnenivå, programnivå og porteføljenivå basert på syv sentrale faktorer for studiekvalitetsarbeidet. Sentralt i det dialogbaserte kvalitetssystemet ved UiS, er at dialogene som holdes på de ulike organisatoriske nivåene har blikk for både emnenivået og studieprogramnivået samtidig. Status og forbedringer på et emnenivå vil påvirke programkvaliteteten. Derfor må emnerevisjoner som baserer seg på studentevalueringer og deres påfølgende dialoger, også innebære dialoger og potensielle revisjoner på programnivå. Kvalitetsarbeid på emnenivå Formålet med kvalitetsarbeid på emnenivå er å kontinuerlig utvikle og forbedre emnene. Studenter og ansatte skal gis anledning til å vurdere og belyse sider ved emnene som må forbedres eller videreføres. I kvalitetsarbeid på emnenivå inngår studentevaluering av emner. Disse evalueringene er også med å danne grunnlaget for kvalitetsarbeid på studieprogramnivå. PROSESSBESKRIVELSE - STUDENTEVALUERING AV EMNER: ANSVAR: TIDSPUNKT: FREKVENS: Emneansvarlig i samarbeid med studenttillitsvalgt Det gjennomføres digital midtveisevaluering av emner 10. oktober i høstsemester og 15. mars i vårsemesteret. I særlige tilfeller kan andre tidspukter vurderes. Hvert semester emnet tilbys og gjennomføres. 12

13 FORM: Undersøkelsen omfatter alle emner og blir gjennomført i Canvas. Spørsmålsstillingen i emneevalueringen tar utgangspunkt i de syv faktorene som er definert som sentrale kvalitetsbærende egenskaper ved studiene på UiS. Evalueringsresultatene legges til grunn for alternative dialoger mellom: - emneansvarlig og studenttillitsvalgt - studieprogramleder og studenttillitsvalgt - studenttillitsvalgte og studentene Alternativt inviterer emneansvarlig til workshop med en gruppe studenter. DOKUMENTASJON: INNHOLD: Dialog om status fra emneevaluering og kontinuerlig forbedring blir tema i utviklingssamtalene mellom instituttleder og emneansvarlig. Kunnskaper og erfaringer fra emneevalueringene og dialogene i enhetene er tema i institusjonsledelsens styringssamtaler med fakultetene. Referatene fra dialogene eller workshop en inngår i dokumentasjonen for neste dialogledd. Referatene skal inneholde kort oppsummering av resultatene samt forslag til forbedringer. Hovedfokus er de syv faktorene for studiekvalitet som emneevalueringen skal fokusere på; engasjement, tilbakemelding, undervisning, læringsutbytte, arbeidslivsrelevant, internasjonalisering og forskningsbasert utdanning/undervisning. Praksis Det vil utvikles eget evalueringsskjema for praksisemner. Under vises en overordnet prosessbeskrivelse for evaluering av praksisemner. PROSESSBESKRIVELSE AV KVALITETSSIKRING EVALUERING AV PRAKSIS ANSVAR: TIDSPUNKT: FREKVENS: FORM: INNHOLD: DOKUMENTASJON: Studieprogramleder i samarbeid med emneansvarlig Etter gjennomført praksisperiode Fastsettes av studieprogramleder i samarbeid med emneansvarlig Dialog mellom studieprogramleder, emneansvarlig, studenttillitsvalgt og ansvarlig fra praksisstedet. Status fra dialog om praksis og kontinuerlig forbedring er tema i institusjonsledelsens styringssamtaler med fakultetene Hovedfokus er de syv faktorene for studiekvalitet som dialogen skal fokusere på; engasjement, tilbakemelding, undervisning, læringsutbytte, arbeidslivsrelevant, internasjonalisering og forskningsbasert utdanning/undervisning Referat fra dialogen inngår dokumentasjonen for neste dialogledd. Referatene skal inneholde kort oppsummering av dialogen samt forslag til forbedringer. 13

14 Spørsmål i emneevalueringen Emneevalueringen er organisert i fem hovedkategorier av spørsmål som til sammen svarer på de syv kvalitetsfaktorene UiS har valgt. Hvert spørsmål i emneevalueringen besvares på en skala fra 1-7, hvor 7 angir størst tilfredshet/enighet. Studentene skal gis mulighet til å gi kommentarer under hvert spørsmål. SPØRRESKJEMA - EMNEEVALUERING FOR STUDENTER På en skala fra 1-7 der 1 er i liten grad og 7 er i størst grad, svar på spørsmålene under. ENGASJEMENT 1. I hvilken grad forbereder du deg faglig til undervisningen i emnet? 2. I hvilken grad involverer du deg /er engasjert i undervisningen i emnet? 3. I hvilken grad synes du at faglærer er godt forberedt til undervisningen? UNDERVISNING OG TILBAKEMELDING 4. I hvilken grad synes du undervisningsformene i emnet er variert? 5. I hvilken grad opplever du faglærers undervisning som forståelig? 6. I hvilken grad opplever du faglærers undervisning som lærerik? 14

15 7. I hvilken grad opplever du at faglærer gir meg tilstrekkelige tilbakemeldinger på ditt arbeid i emnet? 8. I hvilken grad synes du at vurderingsformene i emnet er varierte? 9. I hvilken grad synes du vurderingsformene bidrar til at du får vist hva du kan i emnet? LÆRINGSUTBYTTE OG ARBEIDSLIVSRELEVANS 10. I hvilken grad vet du hva du skal lære i dette emnet (kjenner innholdet i læringsutbyttebeskrivelsen)? 11. I hvilken grad synes du emnet er relevant for arbeidslivet? INTERNASJONALISERING 12. I hvilken grad oppfordrer faglærer deg til å dra på utveksling? FORSKNINGSBASERT 13. I hvilken grad blir du i undervisningen presentert for nyere forskning på området? 15

16 Årlig emnerevisjon Under vises en overordnet prosessbeskrivelse for årlig revisjon av emner. PROSESSBESKRIVELSE AV KVALITETSSIKRING ÅRLIG EMNEREVISJON ANSVAR: TIDSPUNKT: FREKVENS: FORM: Studieprogramleder i samarbeid med emneansvarlig Høstsemesteret med frist 15. desember Årlig. Utfyllende info finnes her Dekanen selv vedtar revisjoner i emnebeskrivelser som skal tre i kraft påfølgende studieår INNHOLD: DOKUMENTASJON: Endring av emne på grunnlag av emneevalueringer og dialoger Vurderinger av kvaliteten i emnet, læringsutbytte, lærings- og prøveformer og pensum. Krav til emneplaner finnes her. Dekanvedtak Dekan fastsetter retningslinjer for årlige emnerevisjoner Kvalitetsarbeid på studieprogramnivå Universitetets dialogbaserte kvalitetssystem har som vist over prosedyrer for hvordan emneevalueringer og dialoger på emnenivå gjennomføres. En forutsetning for kvalitetssystemet som handling, er at man ser nivåene i sammenheng, og tar erfaringer fra emnenivå videre inn i diskusjoner om utvikling av studieprogrammene. Kvalitetsarbeid på studieprogramnivå er også basert på de syv faktorene som er systemets røde tråd gjennom tre nivå. Retningslinjer, prosedyrer og maler for hvordan man ved UiS akkrediterer og etablerer nye studieprogram, og fører tilsyn med og reakkrediterer eksisterende studieprogram, danner rammeverket for kvalitetssystemet på programnivå. Universitetet i Stavanger har utarbeidet et flytdiagram som visualiserer kvalitetsssystemet på programnivå med henblikk på studieprogrammets livsløp. Utdanningsutvalget har fått delegert myndighet til å akkreditere bachelor-, master- og PhD-studier. Universitetsstyret etablerer og nedlegger studier og oppretter og omfordeler studieplasser. Utvikling av nye studier skal følge retningslinjene som er fastsatt av utdanningsutvalget og styret, og være i samsvar med departementets krav til studier i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning kapittel 3 5 og NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning kapittel 2 6. Forskriftene pålegger institusjonene å ha ordninger for å jevnlig kontrollere at studietilbudene tilfredsstiller de nasjonale akkrediteringskriteriene. Ved Universitetet i Stavanger skal dette gjennomføres ved periodiske tilsyn med studieprogrammene basert på sakkyndig evaluering

17 Kvalitetssystemet som handling på programnivå kan derfor naturlig beskrives i en tredelt prosessbeskrivelse: - Kvalitetssikring ved etablering av studieprogram - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved årlig programrevisjon - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved tilsyn av studieprogram Kvalitetssikring ved etablering av studieprogram søknad, akkreditering, etablering Under beskrives den overordnede prosessen for kvalitetssikring av studieprogram ved nyetableringer. PROSESS FOR KVALITETSSIKRING ETABLERING AV STUDIEPROGRAM: ANSVAR: TIDSPUNKT: FREKVENS: FORM: DOKUMENTASJON: INNHOLD: Fakultetsstyret Utdanningsutvalg Styret Søknad: 7. august Akkreditering i utdanningsutvalget: 1. oktober Etablering i styret: 1. november Utfyllende informasjon finnes her Engangshendelse Styret og utdanningsutvalget har fastsatt prosedyrer for akkreditering og etablering, se her Vedtak i fakultetsstyret, utdanningsutvalget og styret. Søknad Sakkyndig rapport Utdanningsutvalget har fastsatt mal for søknad om akkreditering og etablering av bachelor- og masterstudier, her, og for ph.d.-studier her. Hovedfokus på akkrediteringskriteriene og fakultetets strategi Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved tilsyn av studieprogram periodisk revidering av akkreditering Nasjonale myndigheter krever at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene. Institusjonene er også pålagt å ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i Forskrift om tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning. Dette innebærer at institusjonen har tilfredsstillende rutiner og praksis for akkreditering av studietilbud og revidering av akkrediteringen. Med revidering av akkreditering menes en gjennomgang av om studietilbudet tilfredsstiller gjeldende krav for akkreditering, og om det har tilfredsstillende resultater. Prosessen for revidering av akkreditering består av 17

18 - periodisk evaluering - behandling, kommentar og forslag til tiltaksplan fra instituttleder eller avdelingsleder - dekanens behandling, tilråding og fastsetting av tiltaksplan - utdanningsutvalgets behandling PROSESS FOR KVALITETSSIKRING OG KVALITETSUTVIKLING REVIDERING AV AKKREDITERING (tilsyn): ANSVAR: Utdanningsutvalget for gradsstudiene Dekanen for andre studier TIDSPUNKT: Innen utgangen av året FREKVENS: Syklisk hvert 6. år FORM: Utdanningsutvalget har fastsatt retningslinjer og prosedyrer for tilsyn og revidering av akkreditering, se her DOKUMENTASJON: Vedtak i utdanningsutvalget for gradsstudiene Dekanvedtak for andre studier INNHOLD: Sakkyndig rapport, dekanens og utdanningsutvalgets behandling PROSESS KVALITETSSIKRING OG KVALITETSUTVIKLING PERIODISK EVALUERING: ANSVAR: TIDSPUNKT: FREKVENS: FORM: Dekanen Januar - oktober Syklisk hvert 6. år Utdanningsutvalget har fastsatt retningslinjer og prosedyrer for periodisk evaluering (se dok. i sak 18/08312) Det er utarbeidet maler for evalueringen (se dok. i sak 18/08312) DOKUMENTASJON: INNHOLD: Sakkyndig rapport Sakkyndig evaluering i forhold til akkrediteringskriterier og vurderinger av behov kvalitetsutvikling 18

19 Årlig programrevisjon Studieprogrammene skal revideres årlig på grunnlag av de evalueringer og dialoger som er gjennomført knyttet til programmet. Dekanen selv fatter beslutninger om endring av studieprogram etter råd fra studieprogramutvalg. Under er en overordnet beskrivelse av prosessen knyttet til årlig programrevisjon. PROSESS FOR KVALITETSSIKRING OG KVALITETSUTVIKLING ÅRLIG PROGRAMREVISJON ANSVAR: TIDSPUNKT: FREKVENS: FORM: INNHOLD: DOKUMENTASJON: Instituttleder i samarbeid med studieprogramleder Høstsemesteret med frist 1. november Årlig Dekanen selv vedtar revisjoner i studieprogrambeskrivelser og fag- og studieplaner som skal tre i kraft påfølgende studieår etter behandling i studieprogramutvalget Endring av studium på grunnlag av evalueringer og dialoger Vurderinger av kvaliteten i studiet, gjennomstrømning og andre resultater, emnesammensetningen, studiets totale læringsutbytte, varierte og relevante lærings- og prøveformer og internasjonalisering. Vedtak i studieprogramutvalg og dekanvedtak Dekanen fastsetter retningslinjer for den årlige programrevisjonen 19

20 Kvalitet i studieporteføljen Innledning Målet er at UiS skal ha en studieportefølje med høy faglig kvalitet som møter samfunnets og arbeidslivets behov. For å få til dette legges det opp til kontinuerlig utvikling av porteføljen med kobling til de evalueringer, dialoger og revisjoner som vil forløpe på både emne- og studieprogramnivå. På denne måten vil også de syv sentrale faktorene som kvalitetssystemet bygger på gjenspeiles i kvalitetssystemet på porteføljenivå. Prosessen for kontinuerlig forbedring av studieporteføljen PROSESSBESKRIVELSE AV KVALITETSSIKRING ÅRLIG FORBEDRING AV STUDIEPORTEFØLJEN ANSVAR: TIDSPUNKT: Styret ved rektor Fakultetene v/dekan har frist til 7. august for gjennomgang av porteføljen ved fakultetet. Dialogmøter mellom institusjonens ledelse og fakultetene med fokus på fakultetenes resultater og de syv faktorene som er viktig for utdanningskvalitet. I møtene blir gjort opp status av arbeidet med studiekvalitet og studieprogrammenes samlede strategiske betydning FREKVENS: FORM: Årlig (styresak i mars og i oktober) Styresak der fakultetene blir bedt om å foreta en strategisk vurdering og en vurdering av status i forhold til de syv kvalitetsfaktorene i mars. Styresak om planlegging og gjennomgang av studieporteføljen basert på at fakultetene har hatt en gjennomgang av studieporteføljen med utgangspunkt i de syv kvalitetsdimensjonene som er gjennomgående i evalueringer, dialoger og revisjoner; - Studentenes engasjement, ambisjoner og involvering - Tilbakemeldinger og vurderinger av faglig art - Engasjement og faglig styrke ved undervisningen - Læringsutbyttebeskrivelser som gir meningsfull informasjon om hva studentene skal lære - Studieprogrammer utviklet i samarbeid med arbeidslivet - Internasjonalisering som naturlig del av utdanningen - Forskningsbasert utdanning og undervisning I arbeidet med fakultetenes gjennomgang (frist 7. august) benyttes data fra Studiebarometeret, resultater fra emneevalueringer, oppsummeringer fra dialoger gjennomført, tall og rapporter fra sentale 20

21 databaser og presentasjonsverktøy (DBH, FS, UiS Studiedatavarehus, Tableau m.m.) Styret fastsetter antall studieplasser i studieporteføljen det kommende året. DOKUMENTASJON: INNHOLD: Oversikt over nevnte faktorer og antall studieplasser legges frem for styret. Styret fastsetter antall studieplasser i studieporteføljen det kommende året. Den strategisk gjennomgangen av porteføljen skal i tillegg til de syv gjennomgående kvalitetsfaktorene baseres på: - samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. - målsetninger lagt til grunn i UiS strategi , og i fakultære strategiplaner - KD krav til institusjonen i utviklingsavtale og i styringssamtaler - oppfyllingsgrad, inntakskvalitet og gjennomstrømmingsresultater. - Vurdering av kjønnskvotering for bedre kjønnsbalanse i studieprogrammene jf. endringer i forskrift om opptak. - gjennomgang av engelske navn på studier for å tilpassing til internasjonale standarder jf. US 96/17. - hvilke programmer som bør styrkes med flere studieplasser - hvilke programmer som bør reduseres med færre studieplasser eller utfases Oppstart av studieåret Fakultetet og administrative støttefunksjoner starter forberedelsen av oppstart av nye studieplasser. Årsrapporter og etatstyringsmøter UiS-Styret godkjenner årsrapporter for virksomheten hvor resultater av studiekvalitetsarbeidet er beskrevet og bringer til sine etatstyringsmøter med KD rapporter fra arbeidet. Flere vil si at vi har en kvalitetskultur fordi vi deler den akademiske interessen og stoltheten som alltid fører til høy kvalitet. Et kvalitetssystem er med på å sikre at undervisningen, studieprogrammene våre og studieporteføljen er i samsvar med kravene fra KD, Nokut, lover m.m., men også i samsvar med de krav og forventninger studenter og samarbeidspartnere har til UiS. Dette vil endre seg over tid, og det er derfor viktig at kvalitetssystemet revideres hvert eneste år. Every system is perfectly designed to get the results it consistently achieves. If you want a different result, you have to redesign the system. Bad systems, not bad individuals, will give us unacceptable results consistently until we re-engineer that system. If you re not producing the quality you want, the culprit is your system, not your people. Nance, John J. (2008) Why Hospitals Should Fly. 21