Kva l i te ts syste m

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Kva l i te ts syste m FOR UTDANNING VED UNIVERSITETET I STAVANGER 1

2 Del I Kvalitetssystemet som system 2

3 1. STUDIEKVALITET VED UNIVERSITETET I STAVANGER Innledning Kvalitetssystemet ved UiS er forankret i Strategi Målet og strategiske føringer for utdanning, er at UiS skal være et attraktativt universitet av høy internasjonale kvalitet med studier som er tilpasset fremtidens arbeidsliv. UiS skal tiltrekke seg ambisiøse studenter og ha et studietilbud som fremmer dannelse og sikrer studentene solid kompetanse. Derfor er satsningsområdene i UiS sin strategi digitalisering, internasjonalisering, samfunnsutvikling og innovasjon. Kvalitetssystemet skal bidra til å fremme disse satsingsområdene. Kvalitetsarbeidet ved UiS er en kontinuerlig prosess. Dette krever et godt samspill mellom ansatte og studenter, i tillegg til at det blir arbeidet systematisk for å sikre kvalitet i alle ledd; på emne-, program- og porteføljenivå. Kvalitet handler om lover, forskrifter og standarder som skal overholdes, og om å møte forventninger og krav. Det betyr at utdanningene og andre oppgaver ved UiS skal utføres i samsvar med kravene fra overordnede dokumenter, dvs. lov, forskrift, mål mm, men også i samsvar med studenters og samfunnets forventninger og krav. Kvalitet handler også om det fremragende, variasjon, mangfold, utvikling, innovasjon, effektivitet og relevans. Gjennom Meld. St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning ( ) 1 og nasjonale forskrifter påpeker myndighetene at det er det daglige kvalitetsarbeidet som teller og ikke omfattende systembeskrivelser. Et slikt løpende kvalitetsarbeid gjøres innenfor en ramme av formelle systemer og en institusjonell struktur forankret i styret 2. Dette arbeidet er avhengig av opplevd eierskap, og at ansatte og studenter finner mening i aktiv deltakelse. På denne måten vil det kunne skapes et grunnlag for god kultur for kvalitet. (Holaas, 2018) 3. For å oppnå dette har UiS utviklet et dialogbasert kvalitetsssystem, og baserer dette på Handalsutvalgets studiekvalitetsmodell (1990) 4 Handalsutvalgets studiekvalitetsmodell (1990): Holaas, O. I. (2018) Quality Assurance in Concerging Quality Cultures, Journal of the European Higher Education Area Policy, Practice and Institutional Engagement, Vol. 2, s Handal, G. (1990) Studiekvalitet Innstilling fra Studiekvalitetsutvalget, Utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo 3

4 Inntaks- og resultatkvalitet vurderes på grunnlag av data fra sentrale databaser (Samordna opptak, DBH, Tableau, Studiebarometeret, Kandidatundersøkelsen), og ses i lys av institusjonelle måltall satt i fakultære strategier og i utviklingsavtalen med KD ( ). Hvordan ulike fagenheter arbeider med inntaks- og resultatkvaliteten er avhengig av de søkertall og gjennomføringstall som rapporteres. Definisjoner Studieprogram: En kombinasjon av emner som fører fram til et fastsatt læringsutbytte, en kvalifikasjon eller en grad, dvs. bachelor-, master- og ph.d.-program, samt års- og halvårsstudier. Studietilbud: En samlebetegnelse både for studieprogram som fører fram til en grad og kortere studier som årsenheter, videreutdanninger og emner som tilbys for seg selv og som ikke er en del av et studieprogram. Emne: Den minste studiepoengberegnede undervisningsenhet som inngår i et studieprogram. Frittstående emne: Emner som ikke inngår i et studieprogram. Studieportefølje: Universitetet i Stavangers samlende studieprogram, års- og halsårsstudier og frittstående emner som tilbys studenter. Læringsutbyttebeskrivelse: En beskrivelse av hva studentene forventes å ha lært etter endt studie, både på emne- og programnivå. NKR sin definisjon er: [En beskrivelse] av det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Praksis: Egne emner i studieprogrammet der studentene får relevant arbeidserfaring under veiledning. I mange profesjonsstudier er det krav om praksis for at studentene skal tilegne seg nødvendige ferdigheter. Syv sentrale faktorer Kvalitetsmeldingen er en invitasjon til universiteter og høyskoler til å ta en lederrolle for å sikre at studenter som uteksamineres ikke bare har den kompetansen som etterspørres i arbeidsmarkedet. Studentene skal også være innovative, attraktive og produktive arbeidstakere som er med på å forme samfunnet de neste årene. Svaret på dette er at studieprogrammene må baseres på forskning og utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet og studentene selv. For å få til dette har UiS utviklet et kvalitetssystem som stiller krav til og beskriver hvordan kvalitetsarbeidet ved UiS skal utføres. I Kvalitetsmeldingen vises det til at det er noen faktorer som er av særlig stor betydning for utdanningskvaliteten. Det er disse faktorene som UiS har valgt ut for studiekvalitetsarbeidet. Engasjement Den aller viktigste faktoren for at studentene skal lykkes, er studentenes engasjement og hvor mye tid de bruker på studiene. Motiverte studenter som reflekterer over lærestoffet og diskuterer med undervisere og medstudenter, utvikler evnen til å ta i bruk kunnskap og ferdigheter til å 4

5 Tilbakemelding Undervisning Læringsutbytte Arbeidslivsrelevans Internasjonalisering mestre utfordringer, løse oppgaver og til kritisk å vurdere og analysere problemstillinger de står overfor. Gibbs 2010, Trowler 2010, Pascarella og Terenzini Damen, Bakken og Hauge 2016a; Carinin, Kuh og Klein Engasjementet til forelesere har stor betydning for studentenes læring. Brew 2006, Gunn og Fisk 2013, Hattie 2015, Morgan Studentene må få tilbakemeldinger som gir dem tydelig retning i hvordan de kan videreutvikle seg. Evans 2013, Hattie og Timberler Teknologiske hjelpemidler kan bidra til at studentene får best mulig tilpasset undervisning og tilbakemelding. Fremragende undervisere har stor betydning for studentenes læring. Brew 2006, Gunn og Fisk 2013, Hattie 2015, Morgan Fremragende undervisere har positiv interaksjon med studentene, høye forventninger til dem og sørger for godt læringsmiljø. Læringsutbyttebeskrivelser som gir meningsfull informasjon om hva som skal være resultatene av studentens læring. Studenter skal få utvikle og utnytte sitt potensiale for læring, oppnå gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse basert på oppdatert internasjonal forskning. Dette innebærer at studentene skal lære kunnskap og ferdigheter for faget de studerer, men også at de skal utvikle mer generiske ferdigheter, som evne til kritisk tenkning, analytisk vurdering og kontinuerlig læring. Meyer, Land og Ballie 2010; Mezirow Studieprogrammer utviklet i samarbeid med, og med relevans for, arbeidslivet. Utdanningene må være relevante, slik at studentene blir forberedt til den arbeidshverdagen de vil møte og samfunnet de er en del av, og evner å bruke sin faglige kompetanse i arbeidslivet. Viktig erfaring sikres igjennom praksis og samspill med arbeidslivet. St. meld 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for den globale kunnskapsutviklingen og for å sikre kvalitet i høyere utdanning. Internasjonalt samarbeid øker kvaliteten i norsk utdanning og for kompetanse og ferdigheter som er avgjørende for nødvendig omstilling av norsk næringsliv. Alle studieprogram må ha internasjonaliseringstiltak. Viktige hovedformer for internasjonalisering er: - Utveksling av studenter og ansatte - Samarbeid om undervisning (gjesteforelesere, veiledning) - Samarbeid om utvikling av studietilbud (kurs, emner) - Samarbeid om hele gradsstudier St. meld 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Internasjonalisering er ett av tre tverrgående satsingsområder i strategi UiS har inngått utviklingsavtale med KD om internasjonalisering. 5

6 Forskningsbasert utdanning og undervisning. Se beskrivelsen under læringsutbyttebeskrivelser Disse syv faktorene som er forankret i universitets stragegi, kvalitetsmelding, forskning m.m., er den røde tråden i kvalitetssystemet ved UiS. Det betyr at studentenes og lærernes engasjement, tilbakemeldinger og vurderinger, læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsrelevans, internasjonalisering og forskningsbasert utdanning og undervisning, vurderes delvis ved emneevaluering, ved evaluering av studieprogram, ved årlig gjennomgang av studieporteføljen og ved rektors styringsdialoger med fakultetene. Modellen viser tredelingen av kvalitetssystemet; kvalitet i emner, kvalitet i studieprogrammer og kvalitet i studieporteføljen, og at de syv faktorene for utdanningskvalitet skal være gjennomgående i de tre prosessene og være redskaper for å oppnå kvalitetsmålene; læringsutbytte, relevans og gjennomføring. Mål for kvalitetsarbeidet Institusjonens kvalitetsarbeid skal være et løpende systematisk arbeid der det føres dialog om status og potensielle forbedringer. Arbeidet skal bygge på nasjonale og internasjonale standarder og de forventninger og krav omgivelsene og studentene har. Det overordnede målet for kvalitetsarbeidet er at studentene skal oppnå best mulig læringsresultater og personlig utvikling (læringsutbytte), møte relevante utdanninger som gir solide forberedelser for aktiv deltagelse i samfunnet og for en fremtidig yrkeskarriere (relevans), samt gjennomføre utdanningene mest mulig effektivt (gjennomføring). (Meld. St. 16, , s. 15) Lovkrav styrende dokumenter Skal vi nå overordnede mål, må det legges til rette for systematisk arbeid med utvikling av studienene våre på emne-, program- og porteføljenivå. Institusjonens systematiske kvalitetsarbeid skal oppfylle kravene i lov og forskrifter; NOKUTs studietilsynsforskrift 4-1, KD studiekvalitetsforskrift 2-1 og 2-2- og Universitets og høyskoleloven

7 I tillegg må universitetet følge en rekke nasjonale og lokale reglement. Utdanningskvalitet i tre ledd Universitetet i Stavanger har valgt en tredeling av kvalitetssystemet; kvalitet i emner, kvalitet i studieprogrammer og kvalitet i studieporteføljen. Vi har også valgt at de syv faktorene for utdanningskvalitet skal være gjennomgående i de tre prosessene og fungere som redskaper for å oppnå kvalitetsmålene; læringsutbytte, relevans og gjennomføring. Kvalitet i emner Studentenes læringsaktiviteter foregår i emnene. Vi skal tilby emner med oppdaterte og relevante læringsutbyttebeskrivelser. Emnebeskrivelsene skal inneholde læringsaktiviteter og undervisning som bidrar til at studentene opplever en klar sammenheng mellom det beskrevne læringsutbyttet, vurderingsformer, undervisning og andre læringsaktiviteter. Kvalitet i studieprogram Det er et mål for kvalitetsarbeidet å sikre studentenes totale læringsutbytte på programnivå. Studieprogrammene skal være oppdaterte. De skal ha en emnesammensetning og metode for læring, som bidrar til at studentene opplever studieprogrammet som relevant for yrkesvalg og samfunnsliv og som lar seg gjennomføre effektivt og i henhold til utdanningsplan. Studieprogrammene skal være basert på oppdatert forsknings- og utviklingsarbeid, og svare på nasjonale og internasjonale forventninger til utdanningen. Det skal legges til rette for et godt helhetlig læringsmiljø som ivaretar fem sentrale aspekt; fysisk, psykososialt, pedagogisk, organisatorisk og digitalt læringsmiljø. Læringsmiljøet skal være mest mulig universelt utformet, og stimulere til studenters engasjement og medvirkning. Kvalitet i studieportefølje Studieporteføljen skal ha høy vitenskapelig kvalitet som fremmer sammenheng mellom utdanning, undervisning og forskning. Systemet skal bidra til en styrking av studienes arbeidsrelevans og knytte studentene tettere til kultur-, samfunns- og arbeidsliv både underveis i studiene, men også etter endt studium. Utdanningsledelse roller, utvalg og funksjoner i kvalitetssystemet Rektor/Prorektor for utdanning: Rektoratet har det overordnede faglige ansvaret for kvalitetsarbeidet på UiS. Rektoratet vil være i dialog med fagenhetene om det løpende kvalitetsarbeidet gjennom sine faste ledelsesfora og i de årlige dialogmøtene med fakultetene. Utdanningsdirektøren: Utdanningsdirektøren er ansvarlig redaktør for kvalitetssystemet, er sekretær for utdanningsutvalget og læringsmiljøutvalget og forestår den løpende vurdering og oppfølging av kvalitetssystemet. Dekan: Dekanen har det faglige og administrative resultatansvar for fakultetets totale virksomhet, det innebærer ansvar for kvalitet og resultater. Dekanen skal legge til rette for og stimulere til høy kvalitet i utdanningene og gode forskningsmiljøer, samt inspirere og motivere studenter og ansatte til faglig utvikling. Prodekan for utdanning: Prodekanene for utdanning skal sammen med dekaner og instituttledere bidra til at undervisning- og læringsaktiviteter er av høy kvalitet. Prodekanene leder fakultetenes studieprogramutvalg. 7

8 Instituttledere: Instituttleder leder instituttets kvalitetsarbeid og er ansvarlig for kvalitetsarbeidet i studieprogammene. Studieprogramledere/PhD-programledere: Studieprogramlederne har ansvar for løpende koordinering og kvalitetsarbeidet for studieprogrammet. Studieprogramlederen er også ansvarlig for å etablere nødvendige arenaer for kunnskapsutveksling om kontinuerlig kvalitetsarbeid i studieprogrammets fagmiljø. Studieprogramleder tar med kunnskaper fra slike møter i sine videre dialoger. Emneansvarlig: Vitenskapelig ansatte med emneansvar skal bidra til at emnet utvikles i tråd med kvalitetsdimensjonene i kvalitetssystemet. Sentrale og lokale utvalg i studiekvalitetssystemet Styret: Styret har overordnet ansvar for at studieprogrammene er i samsvar med de krav som stilles i regelverket, og at UiS sitt kvalitetssystem fungerer i henhold til de gjeldende myndighetskrav og forventninger om et kontinuerlig kvalitetsarbeid til nytte for institusjonens studenter. Styret fastsetter universitetets kvalitetssystem og strategi for kvalitetsarbeidet. Styret skal behandle saker om utvikling av studieporteføljen, blant annet basert på resultatene fra kvalitetsarbeidet. I disse sakene gir styret sine vurderinger av og føringer for universitetets totale studieportefølje. De beslutter nyetablering og nedlegging av programmer og fatter vedtak om dimensjonering, fordeling og omfordeling av studieplasser. Utdanningsutvalget: Utdanningsutvalget har ansvaret for å akkreditere bachelor-, master- og ph.d.- studier. Utdanningsutvalget fastsetter retningslinjer og prosedyrer for kvalitetsarbeidet i studiene innenfor rammen av kvalitetssystemet. I tillegg har utvalget flere oppgaver knyttet til kvalitets- og utviklingsarbeid i studiene, hovedsakelig rettet mot studieinnholdet. Læringsmiljøutvalget: Læringsmiljøutvalget arbeider med det fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og det pedagogiske læringsmiljøet. Utvalget skal i sin årsrapport orientere om universitetets studiemiljøarbeid og delta i planleggingen av tiltak for utvikling av læringsmiljøet. Fakultetsstyrene: Fakultetsstyret fastsetter enhetens studieprogrammer til og med 60 studiepoeng og bestemmer om fakultetet skal søke om akkreditering og etablering av nye gradsstudier. Fakultetsstyret tar også avgjørelser om fagenhetens studieportefølje, blant annet på grunnlag av kvalitetsvurderinger. Studieprogramutvalgene: Studieprogramutvalgene erstatter tidligere kvalitetsutvalg på fakultetene. Studieprogramutvalg skal være rådgivende utvalg for enhetsledere med særlig vekt på utvikling av kvaliteten i studiene. 8

9 Del II Kvalitetssystemet som handling 9

10 2.1 Kvalitetsarbeidet prosesser og dialog Kvalitetssystemet omfatterfølgende: Nivå Innhenting av informasjon Dokumentasjon Årsstudier og bachelor Emneevaluering, internt tilsyn og evaluering av studieprogram, Studiebarometeret, SHOT m.m. Referat fra dialoger, emnerevisjoner, akkredteringssaker, saker til fakultetsstyrer, Læringsmiljøutvalget, utdanningsutvalget og styret. Master Emneevaluering, internt tilsyn og evaluering av studieprogram, Studiebarometeret, SHOT m.m. Referat fra dialoger, emnerevisjoner, akkredteringssaker, saker til fakultetsstyrer, Læringsmiljøutvalget, utdanningsutvalget og styret. Ph.d. Emneevaluering, post ph.d survey Fremdriftsrapporter, emnerevisjoner og akkrediteringer. Ved avvik behandles rapportene i doktorgradsutvalget. Kvalitetssystem inndelt i fire deler: Kvalitet i emner: I dag foregår det emneevalueringer både sluttevalueringer og midtveisevaluering på alle nivå. I arbeidet med revidert kvalitetssystem er det laget forslag til standardisering av emneevaluering og oppfølging av evalueringsresultatene. Kvalitet i studieprogrammene: Denne delen inneholder prosedyrer og maler for akkreditering og gjennomføring av tilsyn Kvalitets i studieporteføljen: Denne delen inneholder krav til hvilke faktorer som skal vurderes i forbindelse med gjennomgang av studieporteføljen. Årlig revidering av kvalitetssystemet: Dersom mål og innhold i kvalitetssystemet ikke er i samsvar med det faktiske kvalitetsarbeidet i organisasjonen, må systemet endres. Det skal hele tiden være fokus på kontinuerlig fornedring av kvalitetsarbeidet, og det legges derfor opp til en årlig revisjon av systemet. Som grunnlag for kvalitetsarbeid på alle nivå skal det innhentes informasjon fra relevante kilder. Denne informasjonen reproduseres, anvendes og vurderes i et dialogbasert system gjennom tre nivå; emnenivå, programnivå og porteføljenivå basert på syvsentrale faktorer for studiekvalitetsarbeidet. 10

11 Dialogene som holdes på de ulike organisatoriske nivåene skal ha fokus på både emnenivået og studieprogramnivået samtidig. Status og forbedringer på et emnenivå vil påvirke kvaliteteten på studieprogramnivå. Dialogbasert kvalitetssystem Kvalitetssystem er dialogbasert. Det betyr at det skal føres dialoger på alle nivåer om kvalitet i studieprogrammene. Det skal laget korte referater fra dialogene. Kvalitetsarbeidet skal dokumenteres i sak om studieporteføljen som legges frem for fakultetsstyret om våren og styret om høsten hvert år, og skal erstatte tidligere kvalitetsrapporter. Å arbeide i et dialogbasert kvalitetssystem innebærer at det systematisk samtales om innsamlede data, at disse analyseres og brukes til kontinuerlig forbedring. Det er viktig å etablere en felles forståelse av ønsket kvalitet og at det settes felles mål. Dialogen involverer studenter, vitenskapelig ansatte, studieadministrativt ansatte og noen ganger eksterne aktører. Tabellen nedenfor viser oversikt over dialoger og prosesser: Dialog 1 Dialog 2 Dialog 3 Dialog 4 Hvem Hva Dokumentasjon Frekvens Faglærer Tidligdialog Eventuelle Hver gang emnet Studentene endringer og gjennomføres justeringer Emneansvarlig Studentene/ studenttillitsvalgte Emneansvarlig, studieprogramleder, fagfellesskap/faglige fora, studenttillitsvalgte Emneansvarlig, studieprogramleder, instituttleder, dekan Emneansvarlig, studieprogramleder og instituttleder Standardisert emneevaluering (1) Diskusjon om endringer og justeringer på program- og emnenivå på bakgrunn av emneevaluering, Studiebarometeret, SHOT, andre undersøkelser og refleksjoner Emne og programrevisjon på bakgrunn av resultater og dialoger Gjennomføringen av emne er tema i utviklingssamtale mellom emneansvarlig og instituttleder Referat fra samtalen mellom emneansvarlig og studenter/ tillitsvalgte Referat fra dialogen Revidert emne- og program Dekanvedtak Referat fra utviklingssamtale 1/3 av emnene i programmet hvert år i tre-års syklus Hvert år Hvert år Hvert år Dialog 5 Fakultet, rektorat og utdanningsdirektør Status på studieprogrammet er tema i utviklingssamtale mellom studieprogramleder og instituttleder. Strategisk utvikling av studieporteføljen og Sak til styret Hvert år 11

12 Dialog 6 Rektoratet og fakultetsledelsen status på de syv kvalitetsfaktorene Styringsdialoger med status de 7 kvalitetsfaktorene Referat fra dialogen Hvert år (1) Emneevaluering gjennomføres i god tid før semesterslutt for å sikre at det er tid til å gjennomføre dialog med studentene før eksamen. Digitalisering Dokumentene som inngår i kvalitetssystemet skal digitaliseres i langt større grad enn i dag. Dokumentet som ligger vedlagt, er laget med det formål å sammenfatte innholdet i det reviderte kvalitetssystem for høring i organisasjonen, saker til LU, UU og styret. I tillegg er vi kjent med at NOKUT vil ha skriftlig dokumentasjon når de gjennomfører tilsyn av UiS kvalitetsarbeid høsten Emneevaluering i årsstudier, på bachelor og masternivå, skal digitaliseres ved at studentene som skal delta i den standardiserte emneevalueringen vil enten få en «pop-up» når de logger seg på Canvas eller gjennomføre undersøkelsen i StudentWeb. Etter at studentene har fylt ut skjemaene, lages det automatisk oversikt over resultater på emnenivå, studieprogramnivå, instituttnivå og på fakultetsnivå. Vi vurderer videre for at resultatene skal overføres direkte til Tableau og inngå som ett av kunnskapsgrunnlaget i UiS Innsikt. Ved å standardisere tidspunktet for gjennomføring av den standardiserte emneevaluering, kan vi legge opp til mye oppmerksomhet om dette både blant studenter og ansatte, ved å bruke noen av tiltakene som er satt inn for å få opp svarprosentene til Studiebarometeret. Vi har i dag 60% svarprosent i Studiebarometerundersøkelsen og det har vært arbeidet mye for å få så høy svarprosent. Resultatet av det er at det er tiltro til svarene og resultatene brukes aktivt i kvalitetsforbedring på studieprogramnivå. Utfordringen i dag er en meget lav svarprosent på enkelte av emneevalueringene. 12

13 2.2. Kvalitetsarbeid på emnenivå I kvalitetsarbeidet på emnenivå inngår to prosesser, studentevaluering av emner og årlig emnerevisjon. Formålet med kvalitetsarbeid på emnenivå er å kontinuerlig utvikle og forbedre emnene. Studenter og ansatte skal gis anledning til å vurdere og belyse sider ved emnene som må forbedres eller videreføres. PROSESSBESKRIVELSE - STUDENTEVALUERING AV EMNER: ANSVAR: TIDSPUNKT: Emneansvarlig, dekan og utdanningsavdelingen Det gjennomføres digital evaluering av emner ved slutten av semesteret. FREKVENS: FORM: Hvert tredje år evalueres alle emner etter en tidsplan som fastsettes av dekanen. Undersøkelsen omfatter alle emner og blir gjennomført i et eget program. Studentene som skal delta i emneevalueringen vil enten få en pop-up når de logger seg på Canvas elelr at det utarbeides en tilsvarende løsning i StudentWeb. Etter emneevalueringen er gjennomført, produseres det resultater på emnenivå, studieprogramnivå, instituttnivå og fakultetsnivå. Spørsmålsstillingen i emneevalueringen tar utgangspunkt i noen av de syv kvalitets faktorene. Evalueringsresultatene legges til grunn for dialog mellom emneansvarlig og studenter. Dialogen om status fra emneevaluering og tiltak for kontinuerlig forbedring blir tema i utviklingssamtalene mellom instituttleder og emneansvarlig. Kunnskaper og erfaringer fra emneevalueringene og dialogene i enhetene er tema i institusjonsledelsens styringssamtaler med fakultetene. DOKUMENTASJON: INNHOLD: Referater fra dialogene erstatter dagens kvalitetsrapporter. Hovedfokus er enkelte de syv faktorene for studiekvalitet som emneevalueringen skal fokusere på; engasjement, tilbakemelding, undervisning, læringsutbytte, arbeidslivsrelevans, internasjonalisering og forskningsbasert utdanning/undervisning. Skjema for emneevaluering ligger vedlagt. Praksis Det legges ikke opp til endringer i evaluering av praksis. Fakultetene sørger for evaluering av praksis etter retningslinjer fastsatt av dekan. Årlig emnerevisjon Under vises til en overordnet prosessbeskrivelse for årlig revisjon av emner. Dekan fastsetter retningslinjer for årlige emnerevisjoner 13

14 PROSESSBESKRIVELSE AV KVALITETSSIKRING ÅRLIG EMNEREVISJON ANSVAR: TIDSPUNKT: FREKVENS: FORM: INNHOLD: DOKUMENTASJON: Studieprogramleder i samarbeid med emneansvarlig Høstsemesteret med frist 15. desember Årlig. Utfyllende info finnes her Dekanen selv vedtar revisjoner i emnebeskrivelser som skal tre i kraft påfølgende studieår Endring av emne på grunnlag av emneevalueringer og dialoger Vurderinger av kvaliteten i emnet, læringsutbytte, lærings- og prøveformer og pensum. Krav til emneplaner finnes her. Dekanvedtak 14

15 2.3 Kvalitetsarbeid på studieprogramnivå Kvalitetssystemet som handling på programnivå kan beskrives i en tredelt prosessbeskrivelse: - Kvalitetssikring ved etablering av studieprogram - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved årlig programrevisjon - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved tilsyn av studieprogram Kvalitetsarbeid på studieprogramnivå er også basert på de syv faktorene som er systemets røde tråd gjennom de tre nivåene. En forutsetning for at kvalitetssystemet skal fungere, er at man ser sammenhengen mellom de ulike nivåene og tar erfaringer fra emnenivå videre inn i arbeidet med utvikling av studieprogrammene. På denne måten legges grunnlaget for at studentenes totale læringsutbytte fra studieprogrammet sikres. Styret har ansvar for å etablere og legge ned gradsstudier, samt opprette og omfordele studieplasser. Utdanningsutvalget har ansvar for å akkreditere bachelor-, master- og PhD-studier. Retningslinjer, prosedyrer og maler for akkreditering og etablering av nye studieprogram, og tilsyn med og revidering av eksisterende studieprogram, danner rammeverket for kvalitetssystemet på programnivå. Universitetet i Stavanger har utarbeidet et flytdiagram som viser kvalitetsssystemet på programnivå med hensyn til studieprogrammets livsløp Utvikling av nye studier skal følge retningslinjene som er fastsatt av utdanningsutvalget og styret, være i samsvar med departementets krav til studier i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning kapittel 3 5 og NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning kapittel 2 6. Forskriftene pålegger institusjonene å ha ordninger for å jevnlig kontrollere at studietilbudene tilfredsstiller de nasjonale akkrediteringskriteriene. Ved Universitetet i Stavanger skal dette gjennomføres ved periodiske tilsyn med studieprogrammene basert på sakkyndig evaluering. Kvalitetssikring ved etablering av studieprogram søknad, akkreditering, etablering Søknader om etablering av nye gradsprogrammer skal alltid til ekstern fagfellevurdering før behandling i fakultetsstyret, utdanningsutvalget og styret. Under beskrives den overordnede prosessen for kvalitetssikring av studieprogram ved nyetableringer. Detaljerte retningslinjer og maler for arbeidet finnes i vedlegg

16 PROSESS FOR KVALITETSSIKRING ETABLERING AV STUDIEPROGRAM: ANSVAR: TIDSPUNKT: FREKVENS: FORM: DOKUMENTASJON: INNHOLD: Fakultetsstyret Utdanningsutvalg Styret Søknadfrist: 7. august Akkreditering i utdanningsutvalget: Innen 1. oktober Etablering i styret: Innen 1. november Utfyllende informasjon finnes her Engangshendelse Styret og utdanningsutvalget har fastsatt prosedyrer for akkreditering og etablering, se her Vedtak i fakultetsstyret, utdanningsutvalget og styret. Søknad Sakkyndig rapport Utdanningsutvalget har fastsatt mal for søknad om akkreditering og etablering av bachelor- og masterstudier, her, og for ph.d.-studier her Hovedfokus på akkrediteringskriteriene og fakultetets strategi Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved årlig programrevisjon Studieprogrammene gjennomgås årlig med tanke på å gjøre mindre revisjoner på grunnlag av de evalueringer og dialoger som er gjennomført knyttet til programmet. Dekanen fastsetter endringer i studieprogrammet etter tilrådning fra studieprogramutvalg. Under er en overordnet beskrivelse av prosessen knyttet til årlig programrevisjon. PROSESS FOR KVALITETSSIKRING OG KVALITETSUTVIKLING ÅRLIG PROGRAMREVISJON ANSVAR: TIDSPUNKT: FREKVENS: FORM: INNHOLD: Instituttleder i samarbeid med studieprogramleder Studieprogramlederne har ansvaret for at resultatene og dialogene fra emneevaluering og resultater fra Studiebarometeret er et tema i faglige fora i studieprogrammene. Høstsemesteret med frist 1. november Årlig Dekanen vedtar revisjoner i studieprogrambeskrivelser og fag- og studieplaner som skal tre i kraft påfølgende studieår etter behandling i studieprogramutvalget Vurderinger av kvaliteten i studiet, gjennomstrømning og andre resultater, emnesammensetningen, studiets totale læringsutbytte, varierte og relevante lærings- og prøveformer og internasjonalisering. Endring av studium på grunnlag av emneevalueringer, gjennomførte dialoger og resultater fra Studiebarometeret. 16

17 DOKUMENTASJON: Vedtak i studieprogramutvalg og dekanvedtak Dekanen fastsetter retningslinjer for den årlige programrevisjonen. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved internt tilsyn av studieprogram periodisk revidering av akkreditering Nasjonale myndigheter krever at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal gjennomføre periodiske evalueringer av sine studietilbud. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i disse evalueringene. Institusjonene er også pålagt å ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i Forskrift om tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning. Dette innebærer at institusjonen har tilfredsstillende rutiner og praksis for akkreditering av studietilbud og revidering av akkrediteringen. Med revidering av akkreditering menes en gjennomgang av studietilbudet og om det tilfredsstiller gjeldende krav for akkreditering, og om det har tilfredsstillende resultater. Prosessen for revidering av akkreditering består av - periodisk evaluering - behandling, kommentar og forslag til tiltaksplan fra instituttleder eller avdelingsleder - dekanens behandling, tilråding og fastsetting av tiltaksplan - utdanningsutvalgets behandling Utdanningsutvalget fastsetter hvilke gradsstudier som skal evalueres og revideres kommende år. Dekanen har ansvar for at evaluering av fakultetets studieprogrammer gjennomføres i henhold til fastsatte retningslinjer. PROSESS KVALITETSSIKRING OG KVALITETSUTVIKLING INTERMT TILSYN INKLUDERT PERIODISK EVALUERING: ANSVAR: TIDSPUNKT: FREKVENS: FORM: Dekanen Januar oktober Syklisk hvert 6. år Utdanningsutvalget har fastsatt retningslinjer og prosedyrer for periodisk evaluering og revidering av akkreditering (lenke) Det er utarbeidet maler for evalueringen (lenke) DOKUMENTASJON: INNHOLD: Sakkyndig rapport Sakkyndig evaluering i forhold til akkrediteringskriterier og vurderinger av behov kvalitetsutvikling Evalueringskomitéens rapport med dekanens tilråding og tiltaksplan legges til grunn for utdanningsutvalgets sak om revidering av akkreditering. 17

18 2.4 Kvalitet i studieporteføljen Innledning Målet er at UiS skal ha en studieportefølje med høy faglig kvalitet som møter samfunnets og arbeidslivets behov. For å få til dette legges det opp til kontinuerlig utvikling av porteføljen med kobling til de evalueringer, dialoger og revisjoner som vil forløpe på både emne- og studieprogramnivå. På denne måten vil også de syv sentrale faktorene som kvalitetssystemet bygger på gjenspeiles i kvalitetssystemet på porteføljenivå. Prosessen for kontinuerlig forbedring av studieporteføljen PROSESSBESKRIVELSE AV KVALITETSSIKRING ÅRLIG FORBEDRING AV STUDIEPORTEFØLJEN ANSVAR: TIDSPUNKT: Styret ved rektor Fakultetene v/dekan har frist til 7. august for gjennomgang av porteføljen ved fakultetet. Dialogmøter mellom institusjonens ledelse og fakultetene med fokus på fakultetenes resultater og de syv faktorene som er viktig for utdanningskvalitet. I møtene blir gjort opp status av arbeidet med studiekvalitet og studieprogrammenes samlede strategiske betydning FREKVENS: FORM: Årlig (styresak i mars og i oktober) Styresak der fakultetene blir bedt om å foreta en strategisk vurdering og en vurdering av status i forhold til de syv kvalitetsfaktorene i mars. Styresak om planlegging og gjennomgang av studieporteføljen basert på at fakultetene har hatt en gjennomgang av studieporteføljen med utgangspunkt i de syv kvalitetsdimensjonene som er gjennomgående i evalueringer, dialoger og revisjoner i tillegg til en vurdering av inntakskvaliteten og oversikt over gjennomstrømmingeni programmet; - studentenes engasjement, ambisjoner og involvering - tilbakemeldinger og vurderinger av faglig art - engasjement og faglig styrke ved undervisningen - læringsutbyttebeskrivelser som gir meningsfull informasjon om hva studentene skal lære - studieprogrammer som har relevans og er utviklet i samarbeid med arbeidslivet - internasjonalisering som naturlig del av utdanningen - forskningsbasert utdanning og undervisning I arbeidet med fakultetenes gjennomgang (frist 7. august) benyttes data fra Studiebarometeret, resultater fra emneevalueringer, oppsummeringer fra dialoger som er gjennomført, tall og rapporter fra 18

19 sentale databaser og presentasjonsverktøy (DBH, FS, UiS Studiedatavarehus, Tableau m.m.). Styret fastsetter antall studieplasser i studieporteføljen det kommende året. DOKUMENTASJON: INNHOLD: Oversikt over nevnte faktorer og antall studieplasser legges frem for styret og fakultetsstyrene. Styret bestemmer antall studieplasser i studieporteføljen det kommende året basert på de faktorer som inngår i kravene. Se oppdatert US-sak om studieplasser Den strategisk gjennomgangen av porteføljen skal i tillegg til de syv gjennomgående kvalitetsfaktorene baseres på: - samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. - målsetninger lagt til grunn i UiS gjeldende strategi og i fakultære strategiplaner - KD krav til institusjonen i utviklingsavtale og i styringssamtaler - oppfyllingsgrad, inntakskvalitet og gjennomstrømmingsresultater - vurdering av kjønnskvotering for bedre kjønnsbalanse i studieprogrammene jf. endringer i forskrift om opptak. - gjennomgang av engelske navn på studier for å tilpassing til internasjonale standarder jf. US 96/17 Det skal vurderes hvilke programmer som bør styrkes med flere studieplasser og hvilke programmer som bør reduseres med færre studieplasser eller utfases. Oppstart av studieåret Fakultetet og administrative støttefunksjoner starter forberedelsen av oppstart av nye studieplasser. Årsrapporter og etatstyringsmøter UiS-Styret godkjenner årsrapporter for virksomheten hvor resultater av studiekvalitetsarbeidet er beskrevet og bringer til sine etatstyringsmøter med KD rapporter fra arbeidet. 2.5 Kontinuerlig revisjon av kvalitetssystemet Et kvalitetssystem er med på å sikre at undervisningen, studieprogrammene våre og studieporteføljen er i samsvar med kravene fra KD, Nokut, lover m.m., men også i samsvar med de krav og forventninger studenter og samarbeidspartnere har til UiS. Dette vil endre seg over tid, og det er derfor viktig at kvalitetssystemet revideres hvert eneste år. Every system is perfectly designed to get the results it consistently achieves. If you want a different result, you have to redesign the system. Bad systems, not bad individuals, will give us unacceptable results consistently until we re-engineer that system. If you re not producing the quality you want, the culprit is your system, not your people. Nance, John J. (2008) Why Hospitals Should Fly. 19

20 Vedlegg: Emneevaluering UiS har syv faktorer som det legges vekt på når kvaliteten i utdanningen skal vurderes. Det er engasjement, tilbakemelding, undervisning, læringsutbytte, arbeidslivsrelevans, internasjonalisering og forskningsbasert utdanning og undervisning. Faktorene skal være den røde tråden i kvalitetssystemet vårt. På studieprogram-nivå blir da studentenes og lærernes engasjement, deres tilbakemeldinger og vurderinger, læringsutbyttebeskrivelser, samt studiets relevans og internasjonalisering vurdert, mens på emnenivå blir også læringsmiljøet lagt vekt på, i tillegg til enkelte av de andre faktorene. Vennligst fyll ut denne emneevalueringen så ærlig og nøyaktig som mulig. Svarene er anonyme, og du vil ikke kunne bli identifisert i etterkant. Det er frivillig å svare på evalueringen. Engasjement 1. Hvor mange timer jobber du med emnet i uken (inklusiv forberedelser, forelesninger, øvingstimer, lab)? timer timer timer timer timer 6. Mer enn 25 timer 2. I hvilken grad synes du at faglærer(e) er godt forberedt til undervisningen? 1. I liten grad 2. I noen grad 3. I stor grad 4. I meget stor grad 5. vet ikke 6. Ikke aktuelt Tilbakemelding 3. I hvilken grad er du fornøyd med omfanget av tilbakemeldinger og veiledning fra faglærer(e)? 1. I liten grad 2. I noen grad 3. I stor grad 4. I meget stor grad 5. Vet ikke 6. Ikke aktuelt Undervisning 1. I hvilken grad synes du undervisningen i emnet formidler lærestoffet på en forståelig måte? 1. I liten grad 2. I noen grad 20

21 3. I stor grad 4. I meget stor grad 5. Vet ikke 6. Ikke aktuelt 4. I hvilken grad er du fornøyd med faglærer(e) s bruk av digitale verktøy i undervisningen? 1. I liten grad 2. I noen grad 3. I stor grad 4. I meget stor grad 5. Vet ikke 6. Ikke aktuelt Læringsutbytte og forskningsbasert undervisning 5. I hvilken grad mener du at arbeids- og undervisningsformen i emnet bidrar til oppnåelse av læringsutbytte? 1. I liten grad 2. I noen grad 3. I stor grad 4. I meget stor grad 5. Vet ikke 6. Ikke aktuelt Læringsmiljø 6. I hvor stor grad vil du si at emnet har et godt læringsmiljø? 1. I liten grad 2. I noen grad 3. I stor grad 4. I meget stor grad 5. Vet ikke 6. Ikke aktuelt 7. Har du noen ytterligere kommentarer og innspill til forbedringer av læringsmiljøet? 8. Har du andre innspill til forbedringer? 21

22 22