Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø

Transkript

1 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø

2 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 2 Innledning I forbindelse med Forvaltningsplan for Levanger kulturmiljø, ønsker Riksantikvaren også å dokumentere grøntanleggene innenfor fredningsgrensen. Oppdraget er gitt Solem Arkitektur AS (landskapsarkitekt MNLA Nina Wang Bjørsvik) i samarbeid med Jernbaneverket, Landsverneplan for jernbanen (Marit By). Oppgaven er å synliggjøre grøntanleggenes kulturhistoriske verdier, som grunnlag for utformingen av forvaltningsplanen med fredningsbestemmelser; hvilke intensjoner bør gjelde for den grønne delen av forvaltningsplanen? Fredningen skjer pr. dags dato slik anlegget er nå. Men det er ingen statisk fredningssituasjon, for byen er i utvikling. Det som fredes/bevares er den overordna strukturen. I etterkant av forvaltningsplanen vil det være behov for temavise skjøtsels- og designprogram: hvordan skal de enkelte anleggene benyttes og utvikles framover? Kan det være behov for tilbakeføring for å styrke den kulturhistoriske verdien? Begrenset tid og midler til oppgaven gjør at det kun er foretatt en overfladisk registrering av grøntanleggene. Vegetasjonen er ikke kartfestet ved oppmåling. Det er heller ikke foretatt tilstandsvurdering av trær og annen vegetasjon. Registreringen har konsentrert seg om strukturen i anleggene, og ikke en grundigere dokumentasjon av ulike planteslag, møblering, rabatter o.l. Det er heller ikke foretatt registreringer i de private bakgårdene i området. Det vil derfor være nødvendig med oppfølgende prosjekt som kan sørge for en nøyaktig kartfesting med oppmåling av alle trær og øvrig vegetasjon, artsbestemmelse, tilstandsvurdering, og utarbeiding av skjøtselsplan for grøntanleggene. I tillegg vil det være aktuelt å registrere og kartfestet øvrige elementer (benker, bed o.l) i de aktuelle anleggene, slik at disse også kan inngå i en skjøtsels- og vedlikeholdsplan. Det kan også være en oppgave å etterspore Amtsgartnerens og Levanger Treplantingsselskaps arkiver, for om mulig å finne mer historisk dokumentasjon. Registrering av de private bakgårdene for å avdekke plantemateriale som eventuelt kan ha overlevd der, bør også inngå i et oppfølgende prosjekt. Bakgårdene er viktige for å forstå den gamle hagekulturen, som er bakgrunnen for de mange parkene med rik vegetasjon, som vokste fram på slutten av og begynnelsen av 1900-tallet. Kunnskapsformidling om historisk plantebruk til byens befolkning kan f.eks. skje med foredrag i Hagelagets regi. Et oppfølgende prosjekt kan også ha til oppgave å utdype jernbanens betydning både for byplanen og for innføring og spredning av plantemateriale og parkidealer i Levanger. Historisk bakgrunnsmateriale i form av fotos og dokumentsøk er foretatt av forvaltningsplanens referansegruppe ved sekretær Hilde Røstad. Stor takk til henne! Øvrige referanser er Landsverneplan for Jernbanen sin foreløpig evalueringsrapport for Levanger stasjon (2012) Norske hager gjennom tusen år (Bruun 2007)

3 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 3 Våre registreringer ble foretatt etter lauvfall, på befaring 3. desember En senere tilstandsvurdering av vegetasjonen bør derfor skje i sommerhalvåret. Det er avholdt to workshops i Levanger, ved oppstart i november 2013 og 8. januar Foreliggende rapport, med planmateriale, er dermed å anse som en begynnelse for nevnte arbeider. En grundigere registrering og dokumentasjon vil kunne danne grunnlag for vurdering av videre tiltak, f.eks. forslag om tilbakeføring/rehabilitering av anlegg. Trondheim,

4 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 4 Innholdsfortegnelse: Innhold Sammendrag... 6 Kulturhistoriske verdier i grøntanleggene... 7 Bakgrunn... 7 Park og hagekultur før den første byplan... 7 Byen, byplan og landskapet omkring Levanger Treplantingsselskap... 9 Trondheim som forbilde... 9 Beskrivelse av Grøntanleggene de enkelte elementene Viktige bykart for grøntanleggene Gateløpene Kirkegata og øvrige gateløp Allmenningen med Sjøgata Parkene Park aksen Levanger kirke Kirkegården Stasjonsparken Vedlegg 1: Bilder gateløp Vedlegg 2: Bilder Allmenningen Vedlegg 3: Bilder Parkaksen. Vedlegg 4: Bilder Kirkegård ved kirken Vedlegg 5: Bilder Kirkegård. Vedlegg 6: Bilder Stasjonsområdet Vedlegg 7: Kart

5 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø

6 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 6 Sammendrag Vi har forsøkt å vise landskapets betydning for bystrukturen, og grønnstrukturens betydning for utviklingen av stedet. Den grunnleggende bystrukturen i henhold til byplanen av 1846 er selve kvartalsstrukturen, med siktlinjer og gateløp som akser orientert ut i høyder i landskapet som staupshaugen og de gamle maktsentra som Røstad nedre, Gjeite og Brusve gård. Byplanen av 1897 viser en videre differensiering av gateløpene, hvor Kirkegata blir hovedgate gjennom sentrum. Parkaksen er etablert som en bred branngate og Sjøgata er strammet opp langs allmenningen. I allmenningen har det vært virksomhet og dyrking og hagebruk langt tilbake. Ved århundreskiftet av 1800/ 1900-tallet utvikler allmenningen seg med små parker og prydhager, spesielt etter at stasjonsparken er etablert i Levanger Treplantingsselskap opprettes i 1879, og de nye byparkidealene endrer tidligere tiders private nytteanlegg til offentlige prydanlegg spesielt etter Viktige tverrgater til hovedgaten Kirkegata understrekes med bygninger som får tårn og treplanting langs gateløp. Treplantinger etableres både langs parkaksen, Kirkegata, Sjøgata og Elvegata (nedre Jernbanegata). Hvert anlegg er beskrevet i henhold til historisk dokumentasjon og dagens situasjon, som også er vist på vedlagte registreringskart. Det er foretatt en kulturhistorisk verdivurdering og forslag til tiltak for å bevare og eventuelt styrke den kulturhistoriske verdien. Disse tiltakene kan komme inn i Forvaltningsplanens bestemmelser. Oppsummert kan dette være: Parkaksens struktur bevares som den er i dag. Bjørkerekkene som brannskille, både langs parken og Elvegata beholdes og erstattes av ny bjørk når de gamle går ut, eventuelt kan bjørk, som gir mindre pollenbelastning vurderes. Paviljongen på torget bevares som eget viktig element. Parkaksen kan eventuelt tilbakeføres til velmaktstiden mellom 1920 og Sjøgata med allmenningen beholdes åpen, og siktlinjene mot Sundet holdes åpne. Allmenningen kan vurderes tilbakeført som grøntdrag. Gateløpene har stor verdi hovedsakelig som siktakser. Kun rester av den opprinnelige treplantinga med bjørk er bevart i Sjøgata og Elvegata; mens Kirkegata er endret. Restaureringsprinsippet bør være at det er tillatt med tilbakeføring, men ikke tilføring av nye elementer; dvs. at det ikke plantes trær der det tidligere ikke har vært trær

7 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 7 Kulturhistoriske verdier i grøntanleggene Vurderingen av de enkelte anleggene er gjort på bakgrunn av følgende verdikriterier: - Dokumentasjonsverdi, dvs kunnskaps- og kildeverdi. Hvor høy grad av historisk autentisitet har anlegget? Er det sjeldent lokalt, regionalt, nasjonalt? I tillegg til denne objektive vurderingen er det også gjort vurdering av mer subjektiv art: - Opplevelsesverdi; en vurdering av arkitektoniske og miljøskapende kvaliteter som anlegget har. Skalaen deler vi i lav verdi, middels verdi og høy verdi. Bakgrunn Levanger er sentrum i Levanger kommune. Byen ligger på østside, nesten innerst i Trondheimsfjorden. Levangerelva slynger seg omkring den indre bykjernen, som ligger på en flat elveør, sørøst for Sundet, som forbinder Eidsbotn med Trondheimsfjorden. Omkring sentrumsområdet ligger det åpne, gamle kulturlandskapet med flere storgårder på høyder omkring sentrum, tidligere viktige maktsentra i regionen. Levanger er allerede nevnt i beretninger fra tallet og gjennom middelalderen utviklet stedet seg til et rikt handels- og kirkested. Levanger ble etter hvert et viktig knutepunkt for handelen mellom Nordland, Trondheim, Innherred og Sverige, blant annet fordi Levanger hadde en lun og isfri havn. Som årlig markedsplass har Levanger martnan eksistert i alle fall siden slutten av tallet. I 1836 fikk Levanger kjøpstadsprivilegier (Levanger kunne fritt drive handel året rundt og skipsfart med utlandet). Park og hagekultur før den første byplan Sentrum var langs med Sundet, og Sjøgata var fra gammelt av byens hovedgate. Her vokste det fram en lineær og uregelmessig bystruktur, med brygger ut mot Sundet, og bolighus med uthus på den andre siden av gata. Mellom bryggene og bolighusene lå et bredt belte som åpent areal, allmenningen. Allmenningen ble benyttet til lagring, båtplasser, og også til små hager. Dette var både kjøkkenhager for nyttevekster og prydhager og senere også offentlige parker. På gamle foto fra allmenningen langs Sjøgata ser vi parseller av kjøkkenhager og opparbeidete prydhager. Levanger har en lang og rik hage- og parkkulturtradisjon, med et stort utvalg av pryd- og nyttevekster. Gerhard Schønning forteller entusiastisk i sin reisebeskrivelse fra 1774 om det spesielt avanserte hagebruket. Øste for den lange gade (Sjøgata) forteller han om mange små hager og inngjerdete plasser med et rikt utvalg av grønnsaker som Rootkaal (kålrabi ), guule Rødder, Hoved-kaal, poteter, pastinakk. Han skildrer også et hagebruk med aktiv bruk av dyrkingsmetoder som samplanting og vekstskifte, hvor kaalen er plassert i gangene mellom bedene hvor urter og Rødderne står. Han forteller videre at hagevekster eksporteres årlig herfra til Trondheim, Kristiansund og andre steder. Dette forteller om en lang,

8 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 8 kontinuerlig og svært rik hagekultur, trolig tilbake til vikingtids kvanngarder fram til dagens parkanlegg. Dette er særegent for Levanger sammenlignet med andre tettsteder i regionen. Byen, byplan og landskapet omkring. Den første byplanen for Levanger ble utarbeidet i 1846, rett etter den store bybrannen. Den er en rutenettsplan i tråd med den nye Bygningsloven av 1845, etter datidens internasjonalt rådende byplanidealer. Planen gav byen nye muligheter for utvikling, med kvartalsstruktur og med en bred parkakse, som også skulle fungere som branngate. Gatenettet forøvrig var lite differensiert, men med rette gateløp, som akser mot Sundet og viktige landskapselementer i omgivelsene, så som Staupshaugen og Gjeite gård. I 1897, etter nok en bybrann, ble byen bygd opp på nytt, i tråd med byplanen av 1846, med mer differensierte gateløp og med mer vekt på akser og beplantning. Kirkegata ble nå hovedgate, lagt i akse fra kirketomta ned til kirken og våningshuset på Røstad nedre. Aksen forsterkes med gateplanting av bjørk i hver ende av Kirkegata og med bjørkerekke langs kirken, parkaksen og kirkegården. Den store murbygningen på Røstad skole fra 1902, forsterker aksen, og ligger i dag som fond motiv for Kirkegata. Brugata, den tidligere gamle kongeveien, har eksistert som ferdselsåre inn til Levanger by kanskje helt siden 1000-tallet. Den er styrket som akse i den nye byplanen mellom Brusve gård over brua og inn mot sørvestsiden av kirken, mellom de to store, gamle lindetrærne ved kirken (tidligere inngangsparti for middelalderkirken). Brusve (Brosveet) gård var lensmannsgård, og tollstedet lå ved brua, rett nedenfor gården. Sverres gate er en del av aksen mellom Gjeite gård og Staupshaugen. Stasjonsbygningen fra 1902 legges som fond motiv i denne aksen, med symmetrisk anlagte tre rekker og parkanlegg på hver side av adkomsten til jernbanestasjonen, i enden av Sverres gate. Den gjennomgående parkaksen styrkes i den siste byplanen og utvikles videre på 1900-tallet. Den strekker seg nå fra Sundet til jernbanen, og opparbeides etter tidens romantiske stilideal. Senere fornyes og endres den i løpet av tallet. Treplantinger og etablering av flere byparker blir planlagt og gjennomført av Levanger treplantingsselskap, som hadde en avgjørende viktig rolle i dette arbeidet. Byparken som fenomen har sitt opphav i grønne squares i London og Paris, åpne kvartaler i bygningsstrukturen som ble benyttet som grønne arealer, mer eller mindre offentlig tilgjengelig. Etter verdensutstillingen i Paris i 1869, danner dette forbilde for Europas byer. I Norge blir slike byparker anlagt i Bergen, Kristiania, Trondjem, Lillehammer og Levanger - i årene 1865 til Treplantede boulevarder i Paris, fant også sine lokale uttrykk i norske byer: Bygdøy allè i Oslo, Kjøpmannsgata i Trondheim og Kirkegata i Levanger. Norsk Hagetidend skrev i 1902 at ingen anden norsk By har saa mange Allèer som Gadene i Trondhjem (Bruun 2007)

9 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 9 Levanger Treplantingsselskap I Trondhjem ble det stiftet er Selskab for Træbeplantning i 1860 og Levanger Treplantingsselskap ble etablert etter bybrannen i Formålet var i hovedsak å plante trær for å hindre spredning av brann i byen. Treplantingsselskapet var en sammenslutning av velstående borgere i Levanger, som sørget for at det ble plantet trær på byens torg, kirkegård, i Kirkegata og ved viktige innkjørsler så langt det var økonomisk mulig. I 1901 fremmet selskapet et forslag om å opparbeide Dueparken, en tidligere privat hage i allmenningen mellom dampskipbryggen og Samvirkelaget. Dueparken ble etablert året etter. Selskapet utarbeidet de påfølgende år planer for byens treplantinger med torvet, rådhusplassen, Rundøren og plassen ved kirkegårdskapellet. Treplantinger langs byens gateløp er utført noe seinere. Parkprosjektene var svært populære blant byens befolkning. I årsberetningen fra 1903 fortelles detaljert om finansiering og etablering av grusplass og grasplen til forskjønnelse av rådhusplassen (øvre del av park aksen). Året etter ble plassen tilplantet. Samme år ble det plantet rundt kirkegårdskapellet og på Staupshaugen ble det tilført grus og plantet ca. 800 grantrær. Amtskogsmesteren beretning fra 1914 berømmer Treplantingsselskapet for å ha gjort et svært godt arbeid. Jernbanens ankomst til byen i 1902, med etableringen av stasjonsparken, har nok hatt en smitteeffekt på økt interesse i Levanger for parker i landskapsstil med et stort utvalg av busker og trær. Trondheim som forbilde Plassering og orientering av den nye kvartalsstrukturen, hvor elementer i det omkringliggende landskapet trekkes inn i form av akser og fond motiver, er et interessant plangrep, men ikke enestående for Levangers byplan. Det er også et tidstypisk trekk å benytte trerekker for å understreke akser, og legge inn brede parkakser, for å forhindre bybranner. Dette skjer også i mange andre norske byer. I så måte har Levangers byutviklingshistorie mange likhetstrekk med Trondheim. I Trondheim slynger Nidelven seg rundt sentrum og danner en flat elveør, på samme måte som i Levanger. Kontakten mellom Trondheim og Levanger har vært tett. Mange kjøpmenn fra Trondheim eide brygger og hus i Levanger og drev handel der over lang tid. Vi skal derfor ikke se bort fra at Levangers byplan hadde Trondheim som forbilde med sin kvartalsstruktur i den indre bykjernen, med gateløp som akser orientert ut i landskapet i visuell kontakt med Sundet, gårdene og Staupshaugen. I Trondheim ble kvartalsstrukturen med de brede gateløpene og treplantingene etablert i følge Cicignons byplan fra 1681, etter de mange bybrannene. Kjøpmannsgata har, på samme måte som Sjøgata i Levanger, bryggerekke med et grønt belte opp mot bebyggelsen. Gateløpene er akser ut i det åpne landskapet omkring bykjernen; Munkegata er aksen mellom Nidarosdomens spir og Munkholmen i Trondheimsfjorden. På 1700-tallet ble aksene ut fra Nidarosdomen understreket av alleer til de omkringliggende gårdene, Munkvold, Havstein, Leira og Lade

10 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 10 Beskrivelse av Grøntanleggene de enkelte elementene. Grønnstrukturen og historien om park og hagekulturen må ses i sammenheng med flere grøntanlegg, som ikke kommer innenfor grensen for Forvaltningsplanen for Levanger kulturmiljø, men som er viktige for forståelsen av hage- og parkkulturen. Dette gjelder den store engelske landskapsparken på Røstad gård (Høgskolen i Nord-Trøndelag), området omkring tidligere Staup gartnerskole, parken ved Innherred sykehus og parken ved den tidligere lærerskolen og stasjonsparken. I dag mangler derfor ivaretakelse av de ulike motiver i landskapet som danner fond motiver og akser inn i Levanger sentrum. Røstad inngår imidlertid i Statsbyggs Landsverneplan for kulturminner, og stasjonsparken omfattes av Jernbaneverkets Landsverneplan for Jernbanen. Vi har valgt å ta med stasjonsparken i omtalen nedenfor. Anleggene har vi valgt å inndele i gruppene gateløp og parker. Gateløpene omtales og vurderes som følgende enkeltelementer : Kirkegata, og øvrige gateløp. Parkene inndeles i: Park aksen (byparken) som strekker ser over flere kvartaler, Øvre park (Seierstads park), Torget, Nedre park og Nedre torget. Videre er Levanger kirke, Kirkegården, Stasjonsparken og Allmenningen med Sjøgata i eget kapittel, da de omhandler både park og gate

11 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 11 Viktige bykart for grøntanleggene Kart fra 1813 som viser alle av trær fra Mo gård og inn i Levanger sentrum. Kilde: Levanger museum Utsnitt av den første byplan fra 1846 som viser branngaten etablert som parkakse, men hvor hovedveien fra Mo gård og inn til Levanger sentrum er som før. Kirkegata etablert som hovedgata som ligger i akse mellom kirken og Røstad nedre

12 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 12 Utsnitt av plan fra 1881 som viser detaljering av parkområder i park aksen i øvre park og lysthusets plassering på torget. Parkene med detaljer omkring kirken, stadion og Brusve gård. I tillegg detaljering dyrkings areal til høyre i bildet. Kilde levanger museum. Utsnitt av kart fra 1914 som viser opparbeidet parkområder som grønne arealer, hvor både park aksen, allmenningen med Dueparken og egen park i par aksen og parken omkring kirken. I tillegg er stasjonen med stasjonspark etablert som en fond i Sverres gate

13 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 13 Gateløpene Kirkegata og øvrige gateløp Element: Kirkegata Kirkegata går fra brua over Levangerelva, ved innkjøringen til sentrum fra NØ, og videre gjennom sentrum, forbi Levanger kirke og ut av sentrum i sørvest. Gatas fond motiv i NØ er Røstad gård, nåværende Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT). Juridisk status: Kulturhistorisk verdi: Høy Historikk Kirkegata ble inntegnet som gateløp gjennom sentrum i byplanen av Men den ble først opparbeidet som hovedgate etter bybrannen i Gata, med bebyggelse, tangerer tre parkområder: kirka, byparken med sin parkakse på tvers av Kirkegata, og kirkegården i NØ. Tidligere sto en bjørkerekke på hver side av gata, fra sykehuset forbi kirka. Fra byparken og videre NØ-over var det ikke gateplanting. Langs kirkegården sto en rekke bjørk langs kirkegården, på innsiden av gjerdet. Situasjonen i dag: De fleste bjørkene er fjernet i nyere tid, så nær som bjørkene langs kirka. Bjørkerekken lengst vest er erstattet av nyplanting av lind og søtkirsebær (se plan), fram til byparken. 5 stk bjørk er beholdt langs kirka. Langs kirkegården er det plantet en rekke lind på fortauet. Av bjørkerekken langs kirkegården står 4 eksemplarer igjen i dag, på innsiden av gjerdet. De gamle bjørkene langs Kirkegata er knyttet opp mot de tre parkene og omtales derfor også under elementene: kirkegården, parkaksen og kirka. Kulturhistorisk verdivurdering: De nyplanta trærne i Kirkegata av lind og søtkirsebær erstatter de tidligere bjørkerekkene, og er også en forlengelse av gateplantingen i forhold til tidligere. Grønnstrukturen i gatebildet er dermed beholdt, selv om treslagene er nye. Tilvekst over tid og kroneutvikling vil gi Kirkegata sitt grønne preg tilbake, og dermed gi den en viss grad av autentisitet. Det er gateløpet i seg selv, og som akse, som har høy kulturhistorisk verdi. Denne verdien er forringet i og med at opprinnelig bjørk for en stor del er borte. Nyplantingen vil etterhvert øke den arkitektoniske verdien, forutsatt at trærnes utvikling blir god. Tiltak for å opprettholde kulturhistorisk verdi: Sikring og skjøtsel av gjenstående gamle bjørketrær. Det er ikke dokumentert at det har vært gateplanting i Kirkegata på strekningen fra byparken fram til kirkegården. Det tilrås derfor ikke å utvide omfanget av gateplanting. Søtkirsebær har vist sykdomstegn (ett er felt). De gjenværende 5 eksemplarer av kirsebær kan erstattes, og dette bør skje med lind ('Palida'), som forøvrig plantet i Kirkegata. Dersom nyplanta trær skulle dø, bør det vurderes om det skal plantes nye, evt. erstattes av bjørk, som tidligere. Ettersom det er plantet trær på gatestrekning hvor det tidligere ikke har vært plantet trær, vil den kulturhistoriske verdien øke om det ikke foretas erstatningsplanting der

14 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 14 Element: Øvrige gateløp Juridisk status: Kulturhistorisk verdi: Middels Historikk Gamle bilder viser Håkon den godes gate uten treplanting. Men den tidligere forlengelsen av denne gata gjennom dagens kirkegård, har en ensidig rekke av bjørk, som fortsatt står. Gatestrekningen ble nedlagt på midten av 80-tallet, da kirkegården ble utvidet. Tre rekken var en avgrensing av kirkegården mot tidligere trase av Håkon den godes gate, og sto sannsynligvis på innsiden av gjerdet. Se omtale under kirkegården. Jernbanegata har ikke hatt treplanting, med unntak av tangering av stasjonsparken. Se omtale under Stasjonsparken. Langs Elvegata ble det plantet en rekke bjørk mellom jernbanesporet og bebyggelsen. Den er plantet ved forrige århundreskiftet for å hindre gnister fra jernbanen å nå trehusbebyggelsen (foto fra 1936.) Tverrgatene Tordenskiolds gate, Holbergs gate, Sundgata og Brugata har ikke hatt treplanting. I tverrgata Sverres gate sto flere popler, trolig Berlinerpoppel ( Trønderpoppel ), tilsvarende som i Munkegata i Trondheim. Grønns gate: bjørkerekken her er sannsynligvis ca. 100 år gammel.. Tollbugata og Torggata hadde doble trerekker av bjørk og lønn inn mot parkaksen. Situasjonen i dag I Håkon er den godes gate er det nyplanting av lind ( Pallida ) og hybridasal ( Nordfjord ) på strekningen Torggata - Grønns gate. Bjørkerekken langs Elvegata er delvis intakt; strekningen som i dag er tilplantet med en rekke asal, er en videreføring av den gamle bjørkerekken. I Sverres gate står fortsatt en av poplene. Langs Grønns gate, mot stadion, står bjørkerekka av ca. 100 år gammel. Den doble trerekka langs Tollbugata og Torggata ble erstattet av lind da Torget ble rehabilitert i Kulturhistorisk vurdering Det er gateløpene i seg selv, og som akser, som har høy kulturhistorisk verdi (avspeiler byplanen). Denne verdien er forringet i og med at opprinnelig treplanting for en stor del er borte, og nyplanting har skjedd på gatestrekninger som tidligere ikke har hatt trær, samt at det er benyttet nye treslag. Nyplantingen vil kunne øke den arkitektoniske verdien, forutsatt at trærnes utvikling blir god. Bjørkerekka i Elvegata ligger utenfor fredningsområdet, men bør tas vare på som en del av Levangers kulturhistorie. Tiltak for å opprettholde kulturhistorisk verdi Sikring og skjøtsel av gjenstående gamle trær. Dersom nyplanta trær skulle dø, bør det vurderes om det skal plantes nye, evt. erstattes av bjørk, som tidligere. Ettersom det er plantet trær på gatestrekninger hvor det tidligere ikke har vært plantet trær, vil den kulturhistoriske verdien øke om det ikke foretas erstatningsplanting der. Prinsipielt bør gateløp som historisk ikke har hatt treplanting, ikke tilplantes, men beholdes som gateløp uten trær

15 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 15 Bilder fra Kirkegata og andre gateløp (5s) Se vedlegg

16 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 16 Allmenningen med Sjøgata Element: Allmenningen med Sjøgata Juridisk status: NØ ende av allmenningen er Kulturhistorisk verdi: Høy regulert til friområde Historikk Fra gammelt av var Sjøgata Levangers hovedgate. På sjøsida, ut mot Sundet, lå bryggerekka, og høyere oppe, langs bysida av gata, lå bolighus med uthus. I byplanen fra 1846 er Sjøgata gjort både bredere og rettere, og kvartalsstrukturen kommer tydeligere fram i bebyggelsen langs gata. På fotos ser vi trær langs Sjøgata allerede før bybrannen i Mellom bryggene var det åpne arealer som ble brukt til lagring og båtplasser. Skråningen fra bryggene opp mot gata, allmenningen, lå som et åpent areal og ble benyttet til dyrking av vekster, og senere også som parkområder I allmenningen har det vært virksomhet langt tilbake i tid. Det er i disse områdene vi finner eldre kulturlag, og allmenningen representerer en kontinuerlig grønn kulturtradisjon. Fotos tilbake til 1800-tallet viser inngjerda hageflekker, som kan minne om kvanngardene, de første hagene, med røtter tilbake til vikingetiden. Schønnings beskrivelse av Levanger fra 1774, der han forteller om de bugnende kjøkkenhager og produksjon av grønnsaker til eksport, vitner også om en rik hage- og parkkultur langt tilbake i tid. Allmenningen, som byplanen av 1846 regulerte 30 m bredt mellom bryggene og bolighusene, ligger i skrånende terreng ned mot stranda og bryggene, et byplangrep som blant annet hadde som hensikt å forhindre spredning av brann Dette minner svært om Kjøpmannsgata i Trondheim: et skrånende grøntareal fra gata og bebyggelsen ned mot bryggene. Arealet, som ligger i forlengelse av dagens parkakse, er på bilde fra før 1877, inngjerdet og opparbeidet som åkerland eller kjøkkenhage. Mellom de to bybrannene ( ) er det anlagt en park i landskapsstil her. Foto fra 1903 viser grusganger, plenflater og vel etablerte trær. Senere er parken modernisert. Foto fra 1947 viser at noe av parkområdet nå er opparbeidet som en rektangulær plass, innrammet med busk- og stauderabatter. I allmenningen, videre nordøst for parkaksen, ble Dueparken etablert. Parken var opprinnelig privat hage. Levanger Treselskap foreslo i 1901 å omgjøre hagen til offentlig park. Fra parken hadde man fin utsikt til Sundet, og parken ble mye brukt av byens innbyggere. På bilder fra 1903 ser vi et lite lysthus plassert til høyre i parken. Den samme typen lysthus finner vi også i parken i allmenningen sørvest for parkaksen. Her var det også anlagt en park i landskapsstil, hvor lysthuset er plassert i sentrum av parkens midtakse, der stiene møtes, en tilsvarende utforming som Øvre parken fikk. Situasjonen i dag Av den tidligere trerekka mellom Sjøgata og bryggene, fins noen spredte enkelttrær igjen: - nedenfor kirka står fortsatt 7 stk. gammel bjørk - videre NØ-over står 2 stk. lønn, en lind, en delvis nedskåret alm og en bjørk - i møte med parkaksen står en monumental poppel, som et landemerke. Den kan væreplantet omkring 1914, da bildet viset at Sjøparken er etablert på samme tid. Forøvrig står en lønn og 2 stk. alm igjen i dette området

17 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø det er foretatt noe nyplanting av asal Allmenningen fra 1846, er fortsatt åpen, med unntak av Felleskjøpet, men preges av asfalterte arealer og støttemurer. Lengst nordøst (utenfor grensen for kulturmiljø Levanger) ligger en inntakt rest av allmenning: sti ned til sandstrand med fortøyning av småbåter. Fotos fra og 1903 viser at arealene mellom bryggene så slik ut. Dette arealet er regulert til friområde. Tilgrensende areal mot Sundet (i dag p-plass ved Felleskjøpet) er regulert til kontorformål. Allmenningen, i forlengelse av parkaksen, tidligere park opparbeidet fra 1877 og pånytt omarbeidet i 2010, og har i dag navnet Sjøparken. Sundfronten lengst sørvest i fredningsområdet er offentlig friområde, med tursti, nedlagt lekeplass og opparbeidet sitteplass på brukaret til den gamle Sundbrua. Kulturhistorisk verdivurdering Det er gateløpet og det åpne allmenningsbeltet på 30m, som akse, samt tverraksene med utsyn til Sundet og omgivelsene, som har høy kulturhistorisk verdi. Intakte trær øker verdien. Verdien forringes, både som historisk dokumentasjon og arkitektonisk ved inngrepene som er foretatt: p-plasser og støttemurer Tiltak for å opprettholde kulturhistorisk verdi Beholde og skjøtte restene av gamle trerekker. Almenningen sikres og anbefales regulert til spesialområde bevaring, evt tilbakeføres som grøntdrag Tverraksene med utsikt mot Sundet bevares uten fortetting i bygningsmassen langs Sundet, og eventuelt åpnes der de er blitt/ er regulert til bebyggelse. Den intakte delen av allmenningen lengst nordøst, som er regulert til friområde, beholdes uendret, og bør vurderes innlemmet i områdeavgrensningen for Levanger kulturmiljø

18 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 18 Bilder Allmenningen og Sjøgata (7s) Se vedlegg

19 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 19 Parkene Park aksen Element: Parkaksen Juridisk status: Kulturhistorisk verdi: Høy Beskrivelse: ligger som en bred, sammenhengende akse over flere kvartaler, fra Sundet til Levangerelva, og opptar kvartalet mellom Torggata og Tollbugata. Øvre del, inntil Sjøgata kalles Øvre park ( Seiersteds park); så følger kvartalet med Torget; videre Nedre park og nederst mot jernbanen ligger Nedre torget. Historikk: Parkaksen er regulert i byplanen fra 1846, først og fremst som branngate; men den får også funksjon som torg. Byparken (nåværende Øverparken) ble anlagt før bybrannen i Grønne kvartaler, slik som byparken i Levanger, ble etablert i flere norske byer i siste halvdel av 1800-tallet (Bruun 2007). På foto fra før 1877 er byparken etablert som et kvadrat med grus ganger inn mot sentrum av parken, sentrisk på det gamle rådhuset. Trær er plantet langs de gjennomgående grus gangene. Senere, mellom de to bybrannene i 1877 og 1897, viser foto en nyetablert park med tre rekker omkring byparken og i øvre del av torget. I flyfoto fra 1936 ser vi at hele parkaksen er etablert med trær. I byparken og øvre del av torget ses godt voksne trær. Torget og Nedre park er innrammet av trær, med allè av trær langs husfasadene på begge sider. Foto fra 1904 av Øver parken, viser en tidstypisk park i landskapsstil med et sirkulært fontenebasseng sentralt i midtaksen, diagonale og sirkulære grus ganger som deler arealet i mindre felt med grasplener, tilplantet med busker og trær. Det ene feltet et er gruslagt, med flaggstang og tidstypisk paviljong. Paviljongen ble bygd i 1903 og fjernet i Trær rammer inn parken. Torget, nærmest Øvre parken, har en rekke med hestekastanjer og musikkpaviljong fra Grasbakken skråner ned til grusplassen, som har fungert som torg og handelsplass fram til tallet. Under Levangerdagene i en periode fra 1949, ble det montert et midlertidig basseng her, innrammet med utplantingsplanter i ulike farger. I 1997 ble Torget rehabilitert og opparbeidet som parkeringsplass, med dekke grå belegningsstein, tidligere hadde torget grusdekke. Her har det vært tradisjonell torghandel med frukt og grønt fram til de senere år. Nedre parken lå tidligere som grusplass, se foto fra 1912, og ble benyttet som travbane og fotballplass. Grusplassen ble opparbeidet som park ca Flyfoto fra 1936 viser godt utvikla bjørk her, og en fontene midt i parken. Den ble fjernet i forbindelse med rehabilitering av Nedre parken på 1980-tallet. I parkaksen ble det plantet doble trerekker av bjørk i ytterkant av parken, både langs Torggata og Tollbugata. Situasjonen i dag Øvre parken (Seiersteds park) ligger nokså intakt, med grus ganger, basseng, og det meste av den

20 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 20 gamle vegetasjonen. Nytt basseng med fontenefigur av to lekende barn, ble etablert i 1964, på samme sted som det tidligere bassenget med fontene lå. Det er i den senere tid anlagt lekeplass inne i parken. Flere av de gamle trærne, mest lønn og bjørk, rammer fortsatt inn parken. Gamle busker av skjærsmin, søtmispel og syrin markerer adkomsten. Nyplanting av hagtorn og rododendron, og blankmispelhekk langs gatene, er foretatt i nyere tid. I grasbakken ned mot Torget ligger musikkpaviljongen, flankert av 2 hestekastanjer på hver side, buskroser, smijernsport og -gjerde mot Kirkegata. Torget, slik det ligger i dag, ble opparbeidet i 1997 og benyttes som parkeringsplass, kombinert med noe torghandel og juletresalg. Torget er rammet inn av doble rekker av lind på hver side, langs Torggata og Tollbugata. Mot Kirkegata er det også plantet lind. Dette er erstatning for lønn og bjørk, som er felt. Nedre parken domineres av de doble rekkene av store gamle bjørketrær, som rammer inn parken, på samme måte som på flyfoto fra Nedre parken ble omarbeidet på 1980-tallet. Da ble grus dekket erstattet med grå betongbelegningsstein på den sentrale plassen. Da ble det også anlagt en støttemur i sittehøyde langs Torggata. Dette inngrepet har trolig redusert røttene til bjørkene langs Torggata. Nedre torget benyttes som parkeringsplass. Det står fortsatt en rekke bjørk mot Tollbugata, langs Jernbanegata er det plantet en rekke lind. Kulturhistorisk verdi Parkaksen i Levanger er et godt bevart eksempel på norske byparker fra 1800-tallet. Både aksen, med siktlinjer, kvartalsstrukturen og selve utformingen av parkdraget har i så henseende høy kulturhistorisk verdi. De gjenstående rekkene med bjørk dokumenterer også hvordan man etablerte vegetasjon som hinder mot brannspredning. Bjørkerekkene har derfor i seg selv høy kulturhistorisk verdi. Nedre parken dokumenterer dette best. Øvre parken og øvre del av torget er forøvrig den delen av parkaksen som er mest autentisk, og som også har en høy arkitektonisk verdi. Senere tiders rehabilitering har til en viss grad redusert den dokumentariske verdien uten å tilføre arkitektoniske verdier. Tiltak for å opprettholde kulturhistorisk verdi Skjøtsel av gjenværende gammel bjørk. Skjøtsel av nyplanting med andre treslag for å oppnå god utvikling og vekst. Tilbakeføring av Nedre park med grus i stedet for belegningsstein kan vurderes. Øvre parken og øvre del av torget beholdes og skjøttes som den er nå; lekeplass i Øvre park flyttes ut av park aksen

21 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 21 Bilder av Parkaksen (5s) Se vedlegg

22 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 22 Levanger kirke Element: Levanger Kirke Juridisk status: Middelaldertomt automatisk Kulturhistorisk verdi: Høy fredet. Gravsted for familien Mo Historikk Kirketomta har vært den samme siden middelalderen. Selv om kirka ble revet eller brant ned - flere ganger - har ny kirke blitt reist på samme sted. Den gamle steinkirka fra Middelalderen (1150) ble erstattet av en trekirke i Kirka ble rammet av to bybranner, i 1877 og Trekirka fra 1877 snur orienteringen fra NV-SØ til NØ-SV. Først i 1902 ble dagens kirke oppført. Foto fra viser trær som er plantet ved kirka, og den karakteristiske natursteinsmuren ned mot Sjøgata. Foto fra viser muligens de samme trærne. De to tettplanta trærne kan være de vi i dag ser som to store lind. De kan være svært gamle, da trærne er kraftig beskåret tidligere. Lindetrærne synes å være en markering av aksen Brugata mot Brusve gård (tidligere Gamle Kongevei.) Kanskje markerer lindetrærne kongeveiens ankomst til kirkestedet? Foto fra 1890 viser unge trær langs muren ned mot Sjøgata. De kan være de som ennå står der i dag, men kan også være plantet etter 1902, da dagens kirke ble oppført. På foto fra 1912 ser vi nyplantet bjørk langs Kirkegata. På postkortet fra 1950 tallet har disse vokst seg større. Situasjonen i dag Kirkeparken domineres av en rekke med gammel bjørk omkring kirka, hestekastanje ved inngangen, to prydkirsebær og de to store, flotte lindene på sørvestsida. Vintergrønne bed inntil kirka er av nyere dato. Kulturhistorisk verdi Selve kirketomta har høy kulturhistorisk dokumentasjonsverdi i og med at den har en kontinuitet tilbake til middelalderen, men også den opparbeida parken har stor autentisitet, siden den fortsatt har mange bevarte trær fra langt tilbake i tid. Arkitektonisk har kirkeparken med kirka høy verdi. Tiltak for å opprettholde kulturhistorisk verdi De gamle trærne skjøttes. Det innføres ingen nye elementer i området rundt kirka

23 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 23 Bilder av Kirken (2s) Se vedlegg

24 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 24 Kirkegården Element: Kirkegården Juridisk status: Kulturhistorisk verdi: Høy Historikk Kirkegården ble etablert i 1831, og er avmerket på maleri og bykart fra åra. Den er senere flyttet noe for å tilpasse seg reguleringsplan fra På foto fra ca (Schrøder) er kirkegården rammet inn av en bjørkerekke, og Håkon den godes gate fortsetter som veg rett fram og i bue opp til Kirkegata, med bjørkerekke langs. Da kirkegården ble utvidet mot SØ på midten av tallet, ble Håkon den godes gate blindet ved adkomst til kirkegården, og den tidligere trasèen inngår nå i kirkegården. Rammeplanting av bjørk har lang tradisjon som kirkegårdselement på norske kirkegårder. Situasjonen i dag I dag er det rester etter trær som vi finner på bildet fra ca. 1910, både som ramme rundt og som solitærtrær på kirkegården: flotte eksemplarer av lønn og sembrafuru. Bjørkerekke langs dagens gangsti, som opprinnelig var plantet langs forlengelsen av Håkon den godes gate, er så og si intakt. I forbindelse med kirkegårdsutvidelsen på 1980-tallet, ble det plantet en tett rekke av bjørk langs den nye grensen til kirkegården. Kulturhistorisk verdi Som tidstypisk kirkegård med kapell fra 1800-tallet, er Levanger kirkegård et godt eksempel, og har således en høy dokumentarisk verdi. Den senere utvidelsen føyer seg godt til den gamle arkitektonisk sett. Tiltak for å opprettholde kulturhistorisk verdi De gamle trærne skjøttes. Det innføres ingen nye elementer i området rundt kirka. Den tettplanta bjørkerekka, som danner den nye avgrensningen av kirkegården, må etterhvert tynnes

25 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 25 Bilder av kirkegården (1s) Se vedlegg

26 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 26 Stasjonsparken (5s) Se vedell 6 Element: Stasjonsparken (jernbanestasjonen) Juridisk status: Stasjonsbygg og godshus Kulturhistorisk verdi: Høy vedtaksfredet etter Kulturminnelovens paragraf 15; stasjonsparken er områdefredet etter 19 Jernbaneskogen regulert som friområde. Historikk Stasjonsområdet ble anlagt rett øst for Levanger sentrum, på et oppfylt våtmarksområde langs Levangerelva. Stasjonen ble plassert symmetrisk for enden av Sverres gate. Stasjonen ble tatt i bruk 29. oktober 1902, da strekningen Hell - Sunnanbanen (Stjørdal Levanger) åpnet. Stasjonsområdet med stasjonspark ble opparbeidet samtidig med byggingen av jernbanestasjonen. Parken ble anlagt tilnærmet symmetrisk om Sverres gate på jernbanens eiendom. Parken ble formet i landskapsstil, med svungne grusganger og uregelmessige felt med plen, blomsterbed og buskas. Trerekke av spisslønn, platanlønn og bjørk ble plantet som ramme rundt noe av parken, og understreket inngangspartiet og symmetriaksen fra stasjonsbygningen. Parken var omgitt av et hvitmalt stakittgjerde, som avgrenset parken mot perrongen, Jernbanegata og naboeiendommene. Jernbanestasjonen ble anlagt på en fylling, og stasjonsparken følger trolig det opprinnelige terrenget, og ligger derfor noe lavere. Den store nivåforskjellen er størst sørvest i parken, der Jernbanegata stiger på sørvestover. Det gamle stakittgjerdet var ikke plassert helt oppe langs Jernbanegata, men nedenfor den bratte skråningen opp mot gata. To runde, hvitmalte portstolper markerte inngangen til stasjonsparken. Sentrisk på stasjonsbygningen, som fond motiv for enden av Sverres gate, ble det anlagt en sirkelformet blomsterrabatt, en rotunde, som man finner på mange stasjoner. Dette var et såkalt teppebed, kunstferdig tilplantet med en mengde ulike utplantingsplanter, gjerne i kontrastfarger som gult og rødt. Teppebed var gartnerens og jernbanepersonalets stolthet. Fuglebad var en av parkens attraksjoner. SV for stasjonsbygg og privet, viser fotos kjøkken- og bærhager. Dette var vanligere i Sverige enn langs den norske jernbanen. Der ble det rundt forrige århundreskiftet etablert kolonihager langs sporet, for å spre hagekunnskap til folket. Her på Levanger ser vi tydelig spor av dette fenomenet både på foto fra århundreskiftet. Jernbaneskogen, mellom jernbanesporet og Levangerelva, ble tilplantet med lerk. Skogen ga virke til jernbanens formål, og her fikk barna lov til å leke, noe de ikke hadde lov til i stasjonsparken. Situasjonen i dag I dag er parkens utstrekning beholdt, men utformingen er noe endret. Det er også bygd inn mot parkarealet med bibliotek og boliger. Tr rekker av store, gamle trær er noenlunde intakt. I parken mot biblioteket står fortsatt en enslig syrinbusk. I skråningen opp mot Jernbanegata er det nå tilplantet med potentilla

27 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 27 I dag er rotunden midt foran stasjonsbygningen redusert i størrelse, kantsettingen med gatestein er erstattet av store kampesteiner, og utplantingsplanter er byttet ut med vintergrønne barvekster. Jernbaneskogen med lerk fins fortsatt; den er gjengrodd og neppe lenger i bruk som friområde. Kulturhistorisk verdi Stasjonsparken er et godt eksempel på norske stasjonsparker fra forrige århundreskiftet, og har således en høy dokumentarisk verdi. Senere tilføyelser med buskplantinger øker ikke den arkitektoniske verdien. Tiltak for å opprettholde kulturhistorisk verdi Restaurering av parken bør vurderes med istandsetting og tilbakeføring av rotunden til fordums prakt og tilbakeføring av grus ganger og tidligere fuglebad. Trær i stasjonsområdet bør sikres og rehabiliteres av sertifisert arborist. Det innføres ingen nye elementer

28 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 28 Bilder av stasjonsparken (5s) Se vedlegg

29 Vedlegg 1 : Kirkegata og andre gateløp Kirkegata Kirkegata midt del fra parkaksen med utsyn sørvestover uten treplanting langs gateløp. Bildet er tatt før Kilde Levanger museum. Kirkegata midtdel fra parkaksen uten treplanting langs gateløp, fra parkaksen og i retning sørvestover mot Trondheim. Bildet tatt etter bybrann Kilde Levanger museum. Kirkegata midtdel uten treplanting langs gateløp fra parkaksen nordøstover mot Røstad og Verdal. Lengst nordøst kan skimtes rekker av bjørke tre på begge sider av gateløo, trolig nær kirkegård. Bildet tatt Kilde: Levanger museum

30 Kirkegata søndre del i 1910 med spredte trær langs gateløp. Kirkegata i 1955 i søndre del nær skolen, med trerekker av bjørk på begge sider av gateløp. Kilde : Levanger museum. Kirkegata sørvest i 2013 med kirsebærtre plantet langs gateløp, hvor en i bakgrunnen ser bjørketrær plantet opp nær skolen og sykehuset. Foto Marit By

31 Kirkegata nørdøstre del i Bjørkerekke langs kirkegården og gateløp. Kirkegata i 2014 nordøstre del med trerekke av gamle bjørk på innsiden av kirkegården og nyplantet tre rekke av lind langs gateløp.

32 Sverres gate og Grønns gate Sverres gate fra etter krigen med spredte poppel tre langs gateløpet og Jernbanestasjonen som fond. Jernbanestasjonen og stasjonsparken i fond av Sverres gate. I Grønns gate, tverrgående gate sørvest i byen med trerekke av bjørk langs gateløp.

33 Elvegata og Håkon den godes gate Sjøgata med rekke av bjørketrær i Kilde Levanger museum. Elvegata ( Jernbanegata nedre løp)) med trerekke av bjørk i Kjelde Levanger museum Håkon den godes gate sett mot sør i 2013, uten treplanting. Foto Marit By

34 Vedlegg 2: Allmenningen og Sjøgata Levanger sentrum sett fra sjøsiden med allmenningen langs sjøkanten, ca Kilde Levanger museum Intakt rest av allmenningen. Småbåtstrand. Parkaksen. Kirken med kirkegård. Privat hage, kjøkkenhage. Dueparken. Park sørvest for parkaksen. Området nær tidligere bru over sundet med dyrkning senere park med lysthus. Parseller med hagebruk. Allmenningen etter den andre bybrannen med opparbeidet park i parkaksen i midten av bildet. TV. Dueparken og opparbeidet privathage. TilHøyre: Liten park med lysthus. Kilde: Levanger museum.

35 Dueparken til høyre tidlig på 1900-tallet i bildet opparbeidet som park i med slyngende stier, plen overstrødd med busker og trær. Til venstre for Dueparken privat hage tilplantet med busker og trær og med frodig egen kjøkkenhage. Kilde Levanger museum. Dueparken noen år senere med lysthus. Privat hage midt i bildet med gjerden og nyanlagte grus ganger. Kilde: Levanger museum. Parken til høyre for park aksen i lanskapsstil med slyngende grus ganger. Til venstre tidlig 1900 med lysthus og gjerde opp mot Sjøgata. Merk nyplantet trær langs Sjøgata. Til høyre noen år senere hvor lysthuset er fjernet. Kilde: Levanger museum.

36 Parken i parkaksen før Nedre del av sundet opparbeidet som grønnsakhage. Til venstre Dueparken som ennå ikke er opparbeidet. Sandstrand langs vannet som brukes til småbåter. Kilde Levanger museum. Parken fra med opparbeidet liten park i landskapsstil kombinert med grønnsaksdyrking. Kilde Levanger museum. Parken tidlig 1900 nå som park hvor grønnsakhagen er fjernet. Kilde Levanger museum. Sjøgata i parkaksen med enkeltrær av bjørk og poppel langs gateløp og park i allmenningen ned til sjøen til venstre i bildet frå Kilde Levanger Museum

37 Bildet fra 1947 viser parken i park aksen opparbeidet i landskapsstil, med de slyngende grus ganger med plen overstrødd med busker og trær. Til venstre i parken er det nå opparbeidet som rektangulær møteplass med rette ganger forsterket med bugnende rabatter av stauder og busker, typisk for den gang moderne hage stil nyklassisismen. Til venstre i bildet tidligere Dueparken omgjort til grasplen, mens den private hagen rett ved fremdeles er i god stand i landskapsstil. Kilde Levanger museum. Dueparken og privat hage bygget igjen med Felleskjøpet sitt bygg på 1970-tallet. Allmenningen i parkaksen opparbeidet som ny park i 2010 og fått navnet Sjøparken. Den store poppel i park aksen langs Sjøgata i 2013, hvor vi ser gateløpet til Sjøgata fortsette nordøstover.

38 Allmenningen sørvest nær kirken i brukt som lagerplass av materialer, båter eller grønne områder. Bildet viser privat hager, kjøkkenhager og mindre park/hage med lysthus. Kilde Levanger museum. Allmenningen sørvest i med brygger og åkerlapper imellom. Merk hage ved gammel bro er fjernet. Kilde Levanger museum Allmenningen sørvest opparbeidet etter Kilde Levanger museum

39 Flyfoto fra 1953 som viser Sjøgata med allmenningen og med spredte trær langs gateløp. Nordøst i gaten sammenhengende tr rekke plantet i begynnelsen av 1900 tallet av treplantingsselskapet. Foto Schrøder. Kilde Sverresborg folkemuseum Over: Trerekke av bjørk langs Sjøgata ved kirken i Foto Marit By Under: Opparbeidet tursti sørvest i allmenningen i Foto Marit By Over: Rester etter gammel tre langs Sjøgata. Under: Park opparbeidet lengst sørvest i allmenningen.

40 Allmenningen 1914 lengst nordøst med småbåthavn på standen. Merk de trær som er plantet langs Sjøgata, trolig rundt Kilde Levanger museum. Allmenningen i 2014 i nordøst. Foto Marit By. Sjøgata sett mot sørvest i 2013.

41 Vedlegg 3: Parkaksen Parkaksen fra som viser den øvre byparken opparbeidet som et kvadrat med grus ganger inn mot sentrum av parken, sentrisk på det gamle rådhuset. Kilde Levanger Museum. Øver parken etter den andre by brannen. Trær rammer inn parken og det er etablert plener og grus ganger som før brannen. Levanger øvre park etter den siste bybrannen. Parken er en stor grusplass med nyplantet trær som rammer inn plassen og lysthus ut mot allmenningen som samlingspunkt.

42 Levanger flyfoto 1936 som viser at hele park aksen er etablert. Øvre park er vokst godt til, men også den øvre delen av torget rundt paviljongen. Det er plantet sendere i nedre del av Torget og i Nedre park, hvor det også her er plassert en fontene som midtpunkt. Videre er det nyplantet trær på Nedre torg ved Jernbanelinjen og også i Elvegata (nedre Jernbanegaten). Legg også merke til de store trær i stasjonsparken, langs Sverres gate og omkring Kirken. Kilde Levanger museum Øvre park fra 1904 tatt fra Backlund hotell og ut mot sundet. Parken er nå satt i stand ved hjelp av midler fra treplantingsselskapet. Den er tidstypisk park i landskapsstil med fontene basseng i midtaksen, lysthus, grus ganger som deler arealet opp i små grasplener, plantet til med busker og trær. Parken blir satt i stand på samme tid som stasjonsparken er etableres. Kilde Levanger museum.

43 Øvre Park Øvre park tidlig tallet med utsikt mot det gamle bankbygget. Kilde Levanger museum Detaljert lysthus 1907 som var plassert i parkene i allmenningen. Til venstre: Opphøyd basseng med fontene i Foto Harald Renbjørg. Til høyre: Samme basseng i hvor bassenget er grav ned og dybden redusert. Foto Harald Renbjørg. Til venstre: Bilder fra 2013 som viser grus gang og basseng med utsikt ut mot sundet. Foto Marit By Til høyre: Utsikt fra øvre park i retning torget med paviljong i midt i parkaksen. Foto Marit By

44 Torget Bildet fra Kirkegata som viser Torget med plantet hestekastanje og paviljongen i bakgrunnen. Trolig ca Kilde Levanger museum. På samme plass i dag 2013 med store hestekastanjer og paviljong. Til høyre i bildet dobbel trerekke mot bebyggelse som fortsetter ned i nedre park. Foto Marit By Torghandel på 1950-tallet. Foto Harald Renbjørg. Midlertidig basseng på Torget i 1949, etablert om midtaksen. Bassenget ble anlagt i flere år i forbindelse med Levangerdagene. Kilde Levanger museum. Paviljongen i dag, med utsikt ned mot torget som i dag er brukt til parkeringsplass. Foto Marit By. Utsikt fra paviljong til Øvre park og Kirkegata med et identisk gjerde med port med høy kulturhistoriskverdi. Foto Marit By.