Delområder utomhus 3a-c

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan, utomhus St. Olavs hospital Delområder utomhus 3a-c Dokumentversjon:

2 Forvaltningsplan for delområde 3a-c Hageanlegg rundt gamle åpne avdelinger bygg 08, 09 og bygg 30 Opplysninger om uteområde Anleggets navn sykehus Delområdets navn Utomhus ved bygg B8, B9 og B30 GAB-nummer Kommune Trondheim Eier Midt-Norge HF Forvalter/bruker St. Olavs Hospital Nåværende bruk Sykehus, psykisk helsevern Byggeår 1930-tallet Vernestatus 3a og 3b verneklasse 1, fredning; 3c ingen verneklasse Verneomfang Grøntanlegg/utomhus Reguleringsstatus R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus,, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem, Utomhus og bygg B9 (3a) og B30 (3b) er regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6, B8 (3c) er forbehold Ny regional sikkerhetsavdeling og kompetansesenter, døgnenhet psykiatri Dokumentversjon:

3 INNHOLD 1. VERN Kulturminnemyndighet Omfang av fredning/evt. vern Reguleringsstatus Grunnlagsdokumenter Metode 4 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING Anleggshistorikk Verneverdi Formål med vernet 6 3. TILTAK Felles for delområde 3a-b 7 4. SAKSBEHANDLINGSRUTINER 8 5. BESKRIVELSE (KATALOG) 8 Plantegning Delområde 3a rundt bygg 09, tidligere åpen avdeling for menn Delområde 3b rundt bygg 30, villa Kringsjå Delområde 3c rundt bygg 08, gamle åpen avdeling for kvinner 15 Dokumentversjon:

4 1. Vern Vernet av kulturmiljøet i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar og etter Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1 og 2, fastsatt (februar 2012) i medhold av kulturminneloven. 1.1 Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete utomhusanlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete utomhusanlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se detaljerte retningslinjer for vedlikehold til hvert delområde. 1.2 Omfang av fredning/evt. vern Vernet omfatter utomhusanlegg som angitt på kartet i den generelle delen. Bygningens vern beskrives i FVP for bygninger. 1.3 Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus,, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem Vernestatus: Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven Grunnlagsdokumenter sykehus. Historisk dokumentasjon av parken/utomhusanlegget. Institutt for landskapsplanlegging, UMB Treregistrering. Løvetanna Landskap AS, Metode Alle delområdene er beskrevet med utgangspunkt i fire kategorier: Struktur/proporsjon, overflate/terrengform, vegetasjon og andre elementer. Med struktur/proporsjon menes anleggets overordnede uttrykk. Overflate/terrengform beskriver topografien i anlegget, viktige høydeforskjeller og/eller rester av utomhusanlegget som skjuler seg under overflaten. Her beskrives også de viktigste dekkene som asfalt, grus, heller. Kategorien vegetasjon har hovedfokus på trær, busker og gress/plen. Under andre elementer samles konstruksjoner eller enkeltelementer som har betydning for anleggets kulturhistoriske verdi. Dokumentversjon:

5 2. Historikk og vernevurdering Illustrasjonen viser utsnitt av fotografi fra Foto: Lade historielag Illustrasjonen viser utsnitt av fotografi fra Foto: Widerøes Flyveselskap og Polarfly AS 2.1 Anleggshistorikk eller Østmarkens Asyl åpnet i 1919 med seks avdelinger, hver lokalisert i en egen paviljong. Denne delen av forvaltningsplanen omhandler paviljongene til de to åpne avdelingene, en for menn og en for kvinner, samt en mindre villa. Den for menn (bygg 09) var lokalisert lengst nord på området, mens paviljongen for kvinner (bygg 08) lå i utkanten i øst. Hver villa hadde en liten innramming med busker og trær. Sammenlignet flybilde fra 1937 og dagens situasjon kan det ser ut som at det var sitteplasser kantet av en bue av busker, på østsiden av hver villa. Foran hovedinngangen fantes smale staudebed langs husets fasade. På fremsiden av bygg 08 ble det i 1930-årene plantet en del busker og trær, antagelig tenkt som en skjerm mot den lukkete og halvlukkete avdeling for kvinner som lå nærmest. Det ble ikke plantet som et tett buskas, men flyfotoet fra 1937 antyder at noen med god innsikt har planlagt det hele. Det er lagt vekt på variasjon i arter, planteavstand, og romforløp for å skape et interessant vegetasjonsbilde. Villa Kringsjå (bygg 30) var ikke del av det opprinnelige anlegget fra 1919, men er med på flybilde fra Bygningen er trolig oppført i 1920-årene ut fra stilpreget å dømme. Villaen har alltid stått i et lite skogholdt. Det finnes en del rester av en opparbeidet hage med murer og noen hageplanter og busker. Historiske bilder viser en snarvei mellom Villa Kringsjå (bygg 30) og bygg 08. Dokumentversjon:

6 2.2 Verneverdi sykehus er en variant av koloniasylene, og omtalt som landbruksasylet i villastil. fremheves som den fremste og eneste representant for denne typen i Norge. De to åpne avdelinger med tilhørende hage representerer en viktig del av s tidligere funksjon som landbruksasyl i villastil. Begge paviljonger med utomhus er en viktig del av helheten og har vært et ledd i behandlingstilbudet ved. Det foreligger bevarte elementer og intakt struktur/proporsjon fra mellomkrigstiden. Opprinnelig terrengforming er i stor grad inntakt og lesbare i alle anleggene. Det eksisterer fremdeles opprinnelig vegetasjon (se beskrivelsesdelen). Villa Kringsjå (bygg 30) med tilgrensende hage har ligget litt utenfor det opprinnelige anlegget, men har vært i bruk av den åpne kvinneavdelingen i sør (se flybilde 1937). Alle tre utomhusanleggene hadde viktige funksjon som oppholdsareal for de åpne avdelingene og har dermed svært stor verneverdi. I landsverneplanen (LVP) har bare området 3a og 3b fått vernestatus, men ikke området 3c, tidligere åpne avdeling for kvinner. 2.3 Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare utomhusområdet som viktig del av som helhet og som del av et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra tidlig 1900-tall. Elementer og beplantningen yngre enn 1949 omfattes ikke av vernet og er ikke vurdert i planen. 3. Tiltak Hovedregel for behandling av fredete utomhusanlegg (gjelder kun 3a og 3b) er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. I tabellen under er utdyping av hva som anses som søknadspliktige tiltak. Det må lages en skjøtselsplan for delområde som utdyper de overordnete tiltak. Alle tiltak i område 3c er ikke søknadspliktig. Tiltak, vernehensyn og sårbarhet har veiledende karakter. Delområde omfatter tre av de opprinnelige utomhusanlegg for de tidligere åpne avdelinger. Hovedstrukturen, terrengform og noe av vegetasjon er intakt. Hovedintensjonen for delområde er å bevare dem som oppholdsarealer for rammen rundt tilknyttet bygning 08, 09 eller bygg 30. Dokumentversjon:

7 3.1 Felles for delområde 3a-b Delområde 3a 3b Elementer Tiltak ikke søknadspliktig Tiltak søknadspliktig Struktur/ proporsjon Vegetasjon Overflate/ Terrengform Andre elementer Hovedstrukturen og opprinnelige enkeltelementer skal bevares. Trær og busker definert som opprinnelig skal bevares. Trepleie utføres av sertifiserte fagfolk. Det må ikke graves/utsjaktes i rotsonen til trærne. Rotsonens utstrekning tilsvarer minimum treets kronediameter. For å unngå komprimeringsskader må bruk av tunge anleggsmaskiner og annen kjøring ikke foretas i rotsonen. Utgåtte trær/busker i anlegget erstattes med ny av tilsvarende art og dette er ikke søknadspliktig. Salting på veiene i alleene er ikke tillatt, ettersom dette kan gi saltskader på vegetasjonen. Plenene skjøttes fagmessig med stor vekt på å forhindre skader på trær/busker. Påkjørsler/skraping i rothals på trær/busker med klippere kan gi betydelige skader på sikt (råteinngang) og må unngås. Det er ikke tillatt å bruke tunge maskiner ved vannmettet grunn noe som kan medføre endringer av endring av jordstruktur, pakking og skader av plen. Overflate/terrengformen i delområde bevares. Natursteinsmur i 3b bevares. Rydding av vegetasjon rund/i muren. Reparasjon av muren. Tørkestativ av stålrør ve bygg 08 istandsettes (oppmaling) for å bevare et hverdagslig element i anlegget. Omlegging av hageanleggene med opprinnelige enkeltelementer og terrengform, herunder også restaurering eller tilbakeføring Større utskiftinger av trebestander/alleer regnes ikke som vanlig vedlikehold og må godkjennes av kulturminneforvaltningen før iverksetting. Omlegging av plen regnes ikke som vanlig vedlikehold og må godkjennes av kulturminneforvaltningen før iverksetting. Tilbakeføring av eldre gruslagte arealer/gangveier i hageanlegget er søknadspliktig. Alle inngrep i grunnen er søknadspliktig, som for eksempel i forbindelse med drenering langs fasadene. Endring av murens plassering eller material. Dokumentversjon:

8 4. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. Forvaltning, drift og vedlikehold av vernede bygg er dessuten underlagt det Regionale Helseforetakets styringsdokument, Reglement for Bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge, pkt 3.6 Kulturminnevern, ble sist revidert Beskrivelse (katalog) Plantegning Dokumentversjon:

9 5.1 Delområde 3a rundt bygg 09, tidligere åpen avdeling for menn Delområde 3a Elementer Struktur/ Proporsjon Overflater/terr engform Vegetasjon Andre elementer Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Beskrivelse Villa med hovedadkomst på sørside av bygget. Markering av trappeoppgang med bed på hver side. Overgang til tilgrensende grønnstruktur i nord. På østsiden av bygget har det vært en sitteplass innrammet av vegetasjon. Flat terreng. Skråning mot nord og øst. Asfalt rundt huset. To syrinbusker på hver side av trappeoppgang fra sør (opprinnelig). På øst, nord- og vestside innrammet med trerekker av hovedsakelig lind, spisslønn og hestekastanje (opprinnelig og med på flybilder siden 1949). Trærne har forbindelse til hovedalleene som er beskrevet i del 2. Trerekke av lind på sørsiden (ikke opprinnelig). Anlegget har bevart struktur, proporsjon og terrengform fra mellomkrigstiden. De to syrinbusker ved inngangen og trerekken nevnt over er opprinnelig. Ved oppgradering av bygg 09 (GAB-nr ) vil terrengformen påvirkes. Vegetasjon er sårbar. Bevaring av eksisterende opprinnelig struktur, terrengform og vegetasjon. Historisk flyfoto delområde 3a Dokumentversjon:

10 Eksteriørfoto delområde 3a Hovedinngang fra sør med syrinbusker. Bartre i bakgrunnen er del av skjermplantingen. Hovedveien med østfasaden av bygg 09. Dokumentversjon:

11 Nordside av bygningen med treplantingen. Trærne på østside lager en liten plass som har vært oppholdsplass for avdelingen. Dokumentversjon:

12 5.2 Delområde 3b rundt bygg 30, villa Kringsjå Delområde 3b Elementer Struktur/ Proporsjon Overflater/terren gform Vegetasjon Andre elementer Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Beskrivelse Villa med hovedatkomst på sørside av bygget. Markering av adkomsten med vegetasjon på hver side. Rester av opparbeidet hage med overgang til tilgrensende grønnstruktur i nord og øst. Flat terreng rundt huset. Høydeforskjell mot nord, øst og vest med natursteinsmur. Grus rundt huset. Hele området er preget av overgangen til naturområdet. Ved inngangen står to vanlig bjørk. En del busker og hagestauder i beddene på natursteinsmuren. Natursteinsmur på vest- og østsiden. Anlegget har bevart struktur, proporsjon og terrengform fra mellomkrigstiden. De to bjørker og buskene nærmest huset er opprinnelige. Ved oppgradering av bygg 30 (GAB-nr ) vil terrengformen påvirkes. Vegetasjon er sårbar. Bevaring av eksisterende opprinnelig struktur, terrengform og vegetasjon. Historisk flyfoto delområde 3b Villa Kringsjå ligger nord for den tidligere åpne avdeling for kvinner, helt oppe på bilde. Dokumentversjon:

13 Eksteriørfoto delområde 3b Hovedadkomst til huset med en stor bjørk og prydbusker. Rester av en natursteinsmur ved inngangen. Beplantningen på muren viser at det foreligger rester av et tidligere bed. Dokumentversjon:

14 Mur på sørside av bygningens fasade. Hele området rundt bygningen viser preg av et tidligere hageanlegg med rester av prydbusker, stauder og trær. Dokumentversjon:

15 5.3 Delområde 3c rundt bygg 08, gamle åpen avdeling for kvinner Omfattes ikke av landsverneplanen, uten verneklasse. Tiltak, vernehensyn og sårbarhet har veiledende karakter. Delområde 3c Elementer Struktur/ Proporsjon Overflater/terren gform Vegetasjon Andre elementer Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Beskrivelse Villa med hovedadkomst på østside av bygget. Trevegetasjon som skjerm mot tidligere lukket og halvåpen avdeling for kvinner (bygg B4 og B7). På vestsiden av bygget har det vært oppholdsareal innrammet med vegetasjon. Flat terreng. Asfalt og grus ved hovedadkomst. Gress rundt resten av bygningen. Rester av bedinnramming av storgatestein. På østsiden langs hovedadkomst store trær av sembrafuru, gran og vanlig bjørk (stort sett opprinnelig). På vestsiden rundt oppholdsareal to store gullregn og hassel (opprinnelig). Anlegget har bevart struktur, proporsjon og terrengform fra mellomkrigstiden. Trærne langs hovedadkomst er del av den opprinnelige skjermingen mot andre avdelinger. Oppholdsareal med to gullregn på østsiden er opprinnelig og av høy verdi. Ved oppgradering av bygg 08 vil terrengformen påvirkes. Vegetasjon er sårbar. Bevaring av eksisterende opprinnelig struktur, terrengform og vegetasjon. Tilbakeføring av buskplanting som omkranset sitteplass. Tørkestativ i av stålrør istandsettes (oppmaling) for å bevare et hverdagslig element i anlegget. Historisk flyfoto delområde 3c Dokumentversjon:

16 Eksteriørfoto delområde 3c Hovedadkomst til huset B8 med rester av skjermplantingen. Sørfasaden av huset med rester av vegetasjon som tidligere omkranset et oppholdsareal. Dokumentversjon:

17 Østside av anlegget med prydbusker som omkranset det tidligere oppholdsrom. Området foran bygget med sikt mot bygg 04. Dokumentversjon: